Andøya Industripark As

DETALJREGULERING FOR ANDØYA, 9/384

PLAN NR. 1341

PLANBESKRIVELSE

UTARBEIDET FOR: ANDØYA INDUSTRIPARK AS

AV: EGG ARKITEKTUR AS SIV.ING. A. REINERTSEN

FEBRUAR 2013

BAKGRUNN Dette planforslag fremmes av Siv.ark. John A. Øyna, Egg Arkitektur AS, og Siv.ing. A. Reinertsen på vegne av Andøya Industripark AS

Formålet med planen er å legge til rette for fortsatt utvikling av eksisterende næringsområde, med tilrettelegging for sjøbasert næring, både i form av lager/industri og mer kontorpregede arealer for en stadig økende andel av ingeniørbaserte tjenester som del av industrielle leveranser.

Det er samme eiere på Andøya Industriparks AS sin store verftseiendom (GBNr 11/607) på ca 106 mål og eiendommen Kyresundet (GBNr 9/384) på ca 18 mål. For å kunne imøtekomme de endrede krav til industrielle brukere av den store verftseiendommen, er det et sterkt behov for flere moderne kontorarbeidsplasser knyttet til denne virksomheten. Dagens offshoreindustri har en økende andel av høyt kvalifiserte ingeniører og kravet til arbeidsmiljø og effektivitet er økende.

Det er ikke konkurransemessig mulig å drive omfattende industriproduksjon i Norge lenger. Det store anlegget på Andøya benyttes derfor i stor grad til montasje og test av tungt offshoreutstyr. Anlegget på Andøya er unikt på Sørlandet da det er svært få anlegg igjen som har slike tunge fasiliteter. Kaianlegg, kraner, uteområder og hallarealer har i dag for lav utnyttelse og eier trenger å styrke det teknologiske ingeniørnærværet i området for å tiltrekke seg økt utnyttelse av de tunge fasilitetene.

Moderne kontorfasiliteter er en nøkkelfaktor for den videre utvikling totalt sett. Kontorbygget ønskes plassert i den randsonen som skiller det industrielle arealet fra kontor/bolig området mot øst. Denne plasseringen vil gi minst begrensninger på utnyttelsen av øvrige arealer og være til minst ulempe totalt sett for hele området.

På østsiden av tomten GBNr 9/384 er det etablert og under utbygging ytterligere kontorarealer for Kristiansand Teknologipark AS, (Utleid til en rekke teknologibedrifter innen Olje og Gass) samt hovedkontoret for en annen offshorebedrift Future Production AS samt kontorbygg for Andøen AS DAGENS SITUASJON I PLANOMRÅDET

Planområdets beliggenhet Planområdet ligger i Vågsbygd, ca 1200 meter fra kryss mellom Vågsbygdveien (Fv457) og Andøyveien. Avstand langs vei fra Kr.sand sentrum er ca 8 km. Naturkvaliteter; topografi, vegetasjon, biologisk mangfold mv. Planområdet er et bestående næringsområde med bygninger og stort sett planerte uteområder. Naturbasen til Kristiansand kommune har avmerket sjøområdene rundt planområdet som regionalt viktige.

2 Kapasitet av eksisterende infrastruktur

Sosial infrastruktur Området har en godt utbygget sosial infrastruktur. Det er Sjøstrand barneskole og Møvig ungdomsskole i grei gangavstand fra planområdet, ca 2 km syd for planområdet, med gang/sykkelvei langs Vågsbygdveien.

Barnehage i nærheten av planområdet finnes f. eks. på Ternevig, Andøya og Voie. Det planlegges ny barnehage på Andøya, slik at tilbudet blir bedre enn i dag.

Helseinstitusjoner og legekontor, kulturtilbud og et bredt tilbud av fritidsaktiviteter finnes i Vågsbygd- området, mye lokalisert rundt Vågsbygd senter, i noe mindre grad også i nærområdet.

Teknisk infrastruktur Området er godt tilrettelagt for utbygging med allerede etablerte nett for vannforsyning, avløp og strømforsyning.

Vågsbygdveien har god standard, men begrenset kapasitet i retning mot sentrum grunnet store trafikkmengder inn mot Hannevika. Vågsbygdveien bygges ut med god kapasitet fram til Trekanten, det gjøres også utbedringstiltak lengre sydover, med bygging av rundkjøringer i vanskelige kryss samt kollektivprioritering i kryss/på strekninger før kryss.

Det bor i dag ca 20.000,- mennesker i bydelen Vågsbygd og svært mange pendler til arbeidsplasser på østsiden av byen. Således vil en videreutvikling av flere arbeidsplasser i Vågsbygd kunne gi en mindre trafikk ut av bygda.

Gang/sykkelveisystem mellom planområdet og sentrum er godt utbygd. Det er sammenhengende g/s-vei av god kvalitet langs Vågsbygdveien på hele strekningen fra Andøyveien til Kvadraturen. Det er også g/s-vei langs Vågsbygdveien videre utover til Kroodden. Andøyveien har langsgående g/s-vei mellom Vågsbygdveien og planområdet.

Grønn infrastruktur Området har lett adkomst til sjø/skjærgårdsaktiviteter. Naturområder på land finnes f.eks. fra Kjos i retning grøntområdene mot Storevann/Grimsvann/Fiskåvann og områder videre mot Songdalen. Barns bruk av arealene Barn benytter ikke planområdet i dag.

Sol og skyggeforhold Området har mye sol, lite skygge fra omgivelser i form av terreng eller byggverk. Eksisterende bebyggelse Planområdet er et planert ubebygd industriareal. På søndre del av området er det godkjent oppføring av et industribygg med rammetillatelse for et bygg på ca 9500m2 BRA og gesimshøyde på maks kote 19.

3 Trafikkforhold Planområdet er knyttet til kommunal vei Andøyfaret, med forbindelse til Andøyveien, som igjen leder mot Vågsbygdveien. Avstand langs vei fra kryss Vågsbygdveien x Andøyveien er ca. 1100 meter. Det er anlagt gang/sykkelvei langs Andøyveien. Det er god kvalitet på tilbud for gående om syklende på strekningen Andøyfaret – Vågsbygdveien, og derfra videre mot sentrum eller utover mot Kroodden.

Det er bussforbindelse til Andøya, men frekvensen er lav, kun 10/11 busser på dagtid i en retning og kun på virkedager. Busstilbudet langs Vågsbygdveien er akseptabelt, med intervall på 30 min. på dagtid virkedager for buss Kvadraturen - Flekkerøy og omvendt, og i tillegg 30 min. intervall på dagtid i retning mot sentrum for buss til/fra Voie. Bussruten som betjener Voie har 20 min. intervall i rushtidene.

Trafikkavvikling langs Vågsbygdveien er anstrengt, med til dels store køer i rushtidene. Dette forventes kraftig bedret etter 2014, med ferdig utbygging av ny Vågsbygdvei fra Hannevika til Lumberkrysset. I tillegg arbeides det med ombygging av viktige kryss langs Vågsbygdveien, med Kirsten Flagstads vei, Vågsbygd Ringvei og Holskogveien. Kryssene vil også bli utformet med egne kollektivfelt for prioritering av kollektivtrafikk.

Grunneiere Utbygger eier stort sett hele planområdet. Eksisterende planavgrensninger som følges opp her fører til at mindre deler av næringsområder som er nabo til planområdet er med i planen.

PLANSTATUS

Gjeldende kommuneplan I kommuneplanen er hele industriområdet ved Kyresundet gitt betegnelsen NS6. Planområdet er en del av NS6, og er et område for næringsbebyggelse ved sjøen. Kommuneplanens bestemmelse lyder «Arealene skal brukes til virksomhet som ut fra sin funksjon må ligge ved sjøen. Kontorandelen på den enkelte tomt skal være underordnet del av byggets bruksareal. Eksisterende kaier skal opprettholdes»

Forhold til kommuneplanens satsingsområder Planforslaget er i overensstemmelse med foreslått arealdisponering i forslag til ny kommuneplan. Planforslaget vil gi mulighet til fortetting/utbygging av et allerede eksisterende næringsområde. Planforslagets eventuelle innvirkning på kommuneplanens satsingsområde byen som drivkraft må være som bidrag til sterkere utnytting av eksisterende næringsområde. Planen er i god overensstemmelse med kommuneplanens satsingsområder byen det er godt å leve i og klimabyen. Næringsbyggene føres opp i et område av byen som har stor befolkningsmengde og godt utbygde servicetilbud, flere arbeidsplasser kan gi forholdsvis korte arbeidsreiser og andre typer reiser. Dette bør resultere i mindre transportarbeid, ressursbruk og miljøulemper.

4 Reguleringsmessig status i planområdet I gjeldende reguleringsplan er området regulert til industri knyttet til mekanisk verksted og beslektet industri med tilhørende anlegg. Innenfor arealet kan oppføres produksjons- og lagerhaller, kaianlegg med kraner.

Det foreligger rammetillatelse for oppføring av næringsbygg i den søndre del av planområdet. Pågående planarbeid i nærområdet/influensområdet Det er pågående planarbeid for et område like øst for denne plan, på østsiden av adkomstveien til dette planområdet. Der planlegges det utvidelse av eksisterende areal og bygningsmasse for kontor.

Det arbeides også med reguleringsplan for utbedring av Vågsbygdveien med ombygging av kryss og kollektivprioritering både syd og nord for dagens kryss Vågsbygdvein x Andøyveien. Andre styrende planer og dokumenter Planområdet er ikke omtalt / avmerket i grønnstrukturutredningen.

Planområdet eller tilgrensende områder er ikke omtalt i kulturminnevernplanen fra 1990 eller «Kulturminner i Kristiansand 2011».

PLANFORSLAGET Hovedgrep Det foreslås oppføring av næringsbygg i dagens regulerte næringsområde, som angitt i melding om planoppstart. Planområdet er i hovedsak regulert til næringsbebyggelse, med 3 bygninger, samt noe mindre areal til offentlig trafikkområde og friluftsområde i sjø og vassdrag.

Det planlegges et næringsbygg for nødvendige kontorarbeidsplasser i nordre del av området, inn mot snuplass i enden av Andøyfaret. Bygget er orientert slik at det oppnås gode lys og delvis utsiktsforhold fra arbeidsplasser og kantine. Fra planlagt bygg er det en minste avstand på ca 9 meter fra hjørne av bygg til mulig kaifront i reguleringsforslag (og stadfestet regulering). Det er en minimumsavstand for mulig aktivitet langs en kaifront, om det skulle vise seg ønskelig senere. Nødvendig areal til nabobygg i øst for lager og parkering (7 meter lavere enn kontorbygget) samt internvei og HC-parkeringsplasser ved inngang til kontorbygget er medvirkende til at foreslått plassering av kontorbygget er på vestre del av arealet, ut mot sjøen.

Mot øst og Andøyfaret planlegges et bygg som kan huse parkering for området, samt å fungere som lagerplass. Det legges opp til at første etasje kan fungere som lager, mens det kan bli to etasjer med parkering over lageretasjen. Det kan også være mulig å anlegge parkering på dekke over etasje nr. 3.

Disponering av bygninger med tilhørende gesimshøyder gjør at eksisterende boliger ca. 100 meter øst for planområdet vil bli lite/ikke noe sjenert av nye bygninger. Terrenget vil skjerme mer enn nye bygg. Det planlegges oppført kontorbygg

5 (detaljregulering for Andøyfaret) i området mellom eksisterende boliger og dette planområdet.

I søndre del av området er det regulert inn et næringsbygg som det foreligger rammetillatelse for. Det blir ført opp gjerde/sperring mellom næringsbyggområdet i syd og den nordre delen av området.

Over friluftsområde for sjø og vassdrag vil det bli anlagt en kjøreforbindelse. Forbindelsen utføres som bru/dekke over sjøoverflaten, med fri høyde opp til kote +2 og maksimal bredde på 7 meter.

Når det gjelder ferdsel her, så er det ikke er noe forbud mot ferdsel i Kyresundet, men fri høyde og dybde gjør dette kun mulig for kano/kajakk og meget små båter.

Arealbruk Planområdet dekker et område på 23,6 daa. Arealet benyttes til;

Næringsbebyggelse 20330m2 Offentlig trafikkareal 1626m2 Havneområde i sjø 1492m2 Energinett, trafo 30m2

I 1. etasje i bygg for parkering og lager er det regulert inn plass til transformator, med mål 5x6 meter.

Bebyggelse, struktur og tiltak

Arkitektur og materialitet Kontorbygget planlegges i 4 etasjer som søylefritt for maksimal funksjonalitet og med spennbredde på ca. 15 meter. Da bygget har en hovedfasade mot sjøsiden mot vest og en hovedfasade mot landsiden mot øst, vil det være naturlig å behandle utformingen av disse fasadene forskjellig. Det tas sikte på å utforme fasaden mot øst som mer kompakt for å forankre bygget til bakken. Fasaden mot vest prosjekteres med en lettere utforming for å bringe områdets kvaliteter så langt inn i bygget som mulig. Det vil bli integrert solavskjerming i fasaden mot syd og vest for å motvirke oppheting og unngå store kjølebehov. Fasadene skal være kledd med naturmaterialer. Dette kan være tre, tegl, keramiske fliser, glass, samt innslag av sementfiberplater og beslag i metall. Det tas sikte på å benytte materialer i fasadene som ikke er lysreflekterende.

Lager- og parkeringsbygget utføres i betong, der fasadene som ikke tilbakefylles med masser blir kledd i naturmaterialer. Dette kan være tre, tegl eller sementfiberplater. Det vurderes som aktuelt at vintergrønn vegetasjon kan bekle fasadene.

Uteoppholdsareal. Det blir landskapsutformede uterom syd, vest og nord for kontorbygget i form av sittegrupper og beplantede, grønne arealer. Dette blir mer utførlig vist og detaljert i utomhusplan.

6 Den nordre del av området blir åpen og tilgjengelig for allmennheten, mens den søndre delen, med nytt næringsbygg og kontakt til øvrig del av industriområdet med kjøreforbindelse over kanal ved Kyresundet, vil bli gjerdet inne på grunn av bestemmelser for havne/industrivirksomheten.

Byggehøyder, synlighet Inngang til hovedetasje ligger ingen sted lavere enn kote +3 med tanke på flomsituasjoner, i tråd med kommuneplanens bestemmelser. Kommuneplanen sier i forhold til byggehøyder at «oppholds-, arbeids- og publikumsrom ii nye bygg i eksisterende utbyggingsområder skal ikke ha gulv lavere enn tre meter over havnivå». Laveste nivå i lager/parkeringsareal er lagt til kote + 2,7. Maks gesimshøyder er påført plankartet. Disse er på ingen områder lagt høyere enn hva gjeldende reguleringsplan hjemler.

Kontorbygget har en lokalisering som gir fjernvirkning. Det er derfor viktig å velge fasadematerialer som ikke er lysreflekterende. Omkringliggende bebyggelsen og høy vegetasjon i omgivelsene gjør imidlertid at bygningsvolumene glir inn i den bebygde helheten. Det skapes ingen nye silhuettvirkninger.

Parkering Parkeringsbestemmelsene i ny kommuneplan tilsier parkering for 1 sykkel og maks 1 bil pr. 100m2 bruksareal for kontor. Det legges her opp til å tilby maks 2,5 parkeringsplasser for bil og minimum 2 sykkelplasser pr 100m2 bruksareal kontor på grunn av dårlig kollektivtilbud i området. Det legges også opp til en forholdsvis høy utnyttelse av kontorarealene med opp mot 4-5 arbeidsplasser pr. 100m2 gulvareal.

Kommuneplanen legger opp til at kontorarbeidsplasser skal plasseres langs metroakse for å oppnå en høy andel kollektivtrafikkbrukere til slike arbeidsplasser. I dette tilfellet er det ansett nødvendig å styrke den sjørettede næringen på Andøya med ingeniør/kontorarbeidsplasser, uten at kollektivtrafikktilbudet er godt. Det vil være nødvendig å etablere flere parkeringsplasser enn normen i kommuneplanen tilsier. Det legges også opp til å oppmuntre til bruk av sykkel med gode sykkelparkeringsplasser og garderober/dusjmuligheter.

For Industri og lager legges det opp til 1 bil pr. 100m2 bruksareal + lasteareal for vare- og lastebiler som angitt i kommuneplanen.

Minimum 5% av parkeringsplassene skal ha tilgjengelig 4,5m bredde og 6m lengde og være reservert bevegelseshemmede. Trafikk På bakgrunn av standard genereringsfaktorer angitt i vegnormaler (Statens vegvesen) antas området å skape ny biltrafikk på ca 1000 kjt/døgn på YDT-basis. YDT står for yrkesdøgntrafikk, gjennomsnittlig trafikkmengde på virkedager, mandag – fredag.

Virksomhet maks BRA genereringsfaktor, 100m2 Trafikk, YDT Kontor – 8500 8 680 Lager, maks 2050 3,5 70 Industri/lager 9500 3,5 330 SUM 1080

Trafikkmengden forventes ikke å skape problemer i forhold til avvikling eller sikkerhet for eksisterende veinett. Vågsbygdveien antas snarlig utbedret.

Gang/sykkeltrafikk til planområdet kan benytte gang/sykkelvei inn til Andøyfaret. I dag må g/s-trafikk ut Andøyfaret benytte kjøreveien, med forholdsvis lite trafikk. I forbindelse med utbygging i planområdet og nabofelt øst for planområdet vil det bli etablert bredt fortau langs Andøyfarets vestre veiarm, mot planområdet.

Kjøre- og gangforbindelse over Kyresundet avvikler trafikk som ellers ville ha benyttet Andøyveien og Andøyfaret, i intern kommunikasjon mellom deler av næringsområdet.

Vann, avløp og overvannssystem, elforsyning Planområdet vil bli knyttet til eksisterende VA-system i området. Detaljerte planer blir utarbeidet i tekniske planer som skal være godkjent før oppstart av utbyggingen.

Planområdet ligger innen område som skal installere fjernvarme. Bygningene skal tilrettelegges for dette.

Verken Agder Energi Nett eller Agder Energi Varme her meldt tilbake etter mottatt varsel om oppstart. Etter kontakt med Agder Energi Nett, er det regulert inn et areal for plassering av ny nettstasjon på grunnplanet i et hjørne av bygg for lager og parkering. Veinavn Eksisterende veinavn dekker planområdet, det er ikke behov for nye navn.

Universell utforming Adkomst fra offentlig vei til nye bygg vil bli universelt utformet.

Arbeidsplasser i nye bygg blir tilrettelagt for funksjonsnedsatte grupper i følge bestemmelser i nye byggeregler (TEK10).

Barn og unges interesser Planområdet benyttes ikke av barn og unge i dag, det er og blir et næringsområde. Det er ingen boliger som benytter adkomstveien til planområdet (vestre veiarm av Andøyfaret). Anlegg av fortau langs adkomstvei til planområdet gir en tryggere vei for g/s-trafikk. ROS-analyse Det er utført analyse av risiko og sårbarhet (ROS). Konklusjonen er at det på dette stadium i planarbeidet ikke er forhold hvor det er behov for ytterligere utredninger.

Miljøkonsekvenser

Støy Området er ikke utsatt for trafikkstøy.

Det kan forekomme noe støy i fra industrivirksomheten på andre siden av sundet (Andøya Industripark AS) men virksomheten inne i det planlagte bygget vil ikke bli negativt påvirket av dette. Bygget vil virke som en skjerm mot kontor/boliger plassert lenger øst/sør på Andøya.

Forurensing, energiforbruk og lukt Det antas et tradisjonelt søppelhentingssystem med dunker plassert i skjul.

Aktiviteten i området forventes ikke å medføre forurensing eller luktplager.

Nytt kontorbygg er planlagt klassifisert i energiklasse B og er således et meget energieffektivt bygg.

Biologisk mangfold Regulert virksomhet i området vil ikke innvirke på biologisk mangfold. GJENNOMFØRING AV PLAN, ØKONOMISKE KONSEKVENSER Utbyggingen vil ikke medføre økonomiske konsekvenser for kommunen. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING

Oppstartsmøte Oppstartsmøte med samarbeidsgruppa i teknisk sektor ble avholdt 12.19.2011. Det ble gitt anbefaling om føringer for planarbeidet, og anbefalt oppstart av planarbeid.

Føringene er fulgt opp i planarbeidet.

Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid Oppstart av planarbeid ble varslet 26.10.2011 med melding til grunneiere og naboer samt offentlige etater og interessegrupper, samt annonse i Fævennen 29.10.2011.

Her følger utbyggers kortversjon av innkomne merknader med utbyggers kommentarer;

Rådet for funksjonshemmede (RFF) minner om at arbeidsplasser også skal tilrettelegges for funksjonsnedsatte grupper.

Utbyggers kommentar: Utbygger er helt enig i dette, og vil tilrettelegge arbeidsplasser for mange brukergrupper.

Kystverket, sørvest, har ut fra havne- og farvannsmessig synspunkt ingen vesentlige merknader.

Fylkesmannen i Vest-Agder uttaler at omtale av miljøvirkninger må beskrives grundig, fremtidsrettet og i en helhetlig sammenheng.

Miljøvernavdelingen understreker at arealer er avsatt til sjørettet næring, og at dette ikke endres. Det vises til kommuneplanens bestemmelse §12 der det sies at kontorandelen i NS6 skal være underordnet og eksisterende kaier skal opprettholdes.

Fylkesmannen minner også om at et skal tas hensyn til barn i planleggingen samt tilgjengelighet for alle.

Graving, dumping av masse og evt. håndtering av forurenset masse skal skje i henhold til gjeldende forskrift og kommunens krav.

Det minnes også om utføring av risiko- og sårbarhetsanalyse, samt om kommuneplanens bestemmelser om byggehøyde over havet.

Utbyggers kommentar: Fylkesmannens merknader og kommentarer vil bli fulgt opp.

All ny aktivitet i området er etter utbyggers oppfatning sjørettet næring.

Fiskeridirektoratet har ingen vesentlige merknader til planarbeidet, men ber om å få planen på høring.

Utbyggers kommentar: Kommunen vil følge opp ønske om å få sendt planen på høring.

Norsk Maritimt Museum har ingen anmerkninger til endringer av detaljreguleringsplanen.

Medvirkning Det har vært flere møter og kontakt pr. e-post med plan- og bygningsetaten i løpet av planfasen, samt møte med representant for plan- og bygningsetaten, Fylkesmannen i Vest-Agder og Vest-Agder fylkeskommune. Sistnevnte møte ble avholdt for å avklare forholdet mellom planlagt kontorbygg og formål i kommuneplan og reguleringsplan (sjørettet næring) tidlig i planprosessen. I møtet ble det vist forståelse for at innholdet i ny virksomhet i planområdet er knyttet til sjørettet næring. Utbygger ble også anbefalt å vurdere en høyere utnyttelse.

Det er tatt direkte kontakt med Agder Energi for å avklare nødvendig areal for strømforsyning til området.

FORSLAGSSTILLERS VURDERING Etter utbyggers oppfatning er planforslaget utarbeidet i tråd med intensjoner i overordnede planer, og i samsvar med signaler som er gitt fra teknisk sektor i kommunen.

Kommuneplanen legger opp til at kontorarealer fortrinnsvis utvikles i Kvadraturen og langs metroaksene. I denne planen foreslås det kontorareal som en del av en

10 samlet, sjørettet virksomhet på Andøya. Etterfølgende passus er en beskrivelse av ny virksomhet fra en av utbyggerne, Svein Erik Halvorsen.

Denne utbyggingen må ses i forbindelse med øvrig areal på denne parsellen samt det 108 måls store verftsområdet som har samme eier. Her er det dypvannskaier som er dimensjonert for lasting/lossing av store kolli. Kaiene her har også stor krankapasitet (opp til 600 ton) og er ikke godt nok nyttet i dag. (650 løpemeter med kai/strandlinje bare på denne eiendommen)

Den lille del av kaia som ligger foran dette nye kontor-bygget er fullt tilgjengelig fra sør og kan således benyttes for ut/innlasting til industriområdet selv om det er begrenset dybde utenfor denne kaia. (1-4 meter) Dersom slik laste/lossevirksomhet er på tale vil området måtte avstenges for allmennheten for å tilfredsstille ISPS reglene. Dette vil være negativt for allmennhetens tilkomst til området.

Det viktigste momentet er at dersom vi skal klare å opprettholde næringsvirksomhet på det store industriområdet, og også på den øvrige delen av den parsellen hvor kontorbygget planlegges (Her er godkjent et lagerbygg på 3000 kvadrat mot sør), er vi ytterst avhengig av å ha et solid knippe med høyt utdannede teknologer i området. Vi har nå mulighet til å tiltrekke oss flere hundre personer med slik bakgrunn som ønsker sterkt å etablere seg i vårt nye bygg og også ha tilgang til de tunge industrielle fasilitetene på verftsområdet. Uten å bygge opp denne type kompetanse og høyteknologi, vil industriparken om noen år være et tomt område som da vil søkes omregulert til helt andre formål. Vi satser på industri og tar inn over oss behovet for å styrke teknologisiden gjennom dette tiltaket som vi anser som svært viktig. Vi som grunneiere har også flere teknologiselskaper som vi vurderer å kjøpe som etter planen vil etablere seg i det nye bygget. Næringspolitisk må man ikke undervurdere virkningene av denne satsingen.

Dersom kontorbygget blir plassert utenfor det industrielle området, kan man like gjerne ha disse et helt annet sted. For oss er det ikke aktuelt å bygge et nytt kontorbygg dersom dette må plasseres lengre inne på denne tomten da dette vil ødelegge utnyttelsen av tomte-arealet totalt sett og ta fra oss muligheten å bygge lager/parkeringshus mot vegen på innsiden. Da vil vi heller vurdere tung industriell utnyttelse, i tråd med reguleringsplanen, noe som vil oppfattes svært negativt fra naboene i området på grunn av støy og visuell forurensing.

Vi ber innstendig kommunen se argumentene våre i den totale industrielle sammenhengen og avklare plassering av bygget snarest da vi har et presserende behov for avklaring mht brukerne av nybygget.

VEDLEGG Illustrasjoner til reguleringsplan ROS-analyse