Handel Og Kjøpesenter I Hordaland

Handel og kjøpesenter i Hordaland

ap -r po D r U t A Nr. 7 - 13

Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud

Tittel: ”Handel og kjøpesenter i Hordaland”

Publikasjonsserie/nr: AUD-rapport nr: 7-13 http://www.hordaland.no/aud-rapportar

Dato: 6. september 2013

Forfattarar: Lasse Kolbjørn Anke Hansen / Stian Skår Ludvigsen, PhD Tlf: 55 23 93 02 / 55 23 92 79 E-post: [email protected] / [email protected]

Innhald Innleiing ...... 4 1: Omsetting og dekningsgrad i detaljhandelen ...... 5 2: Varehandel, fordeling mellom daglegvarebutikkar og kjøpesenter...... 10 3: E-handel (inklusive postordrehandel) ...... 13 4: Kjøpesenter i Hordaland ...... 16 Vedlegg ...... 21 Kjelder ...... 23

Tabelliste Tabell 1: Omsetting av varetypar i BA-regionar i 2012 ...... 6 Tabell 2: Dekningsgrad i kommunane og BA-regionane ...... 7 Tabell 3: Handelsgevinst/-lekkasje i kommunane og BA-regionane (millionar kr.) ...... 8 Tabell 4: Dekningsgrad i bydelane i Bergen ...... 9 Tabell 5: Handelsgevinst/-lekkasje i bydelane i Bergen (millionar kr.) ...... 9 Tabell 6: Detaljhandelomsetting totalt og gjennom kjøpesenter ...... 10 Tabell 7: Detaljhandelsomsetting totalt og gjennom kjøpesenter i kommunane (2012) ...... 11 Tabell 8: Nøkkeltal for kjøpesentera i Hordaland i 2012 ...... 17 Tabell 9: Eigarstruktur i kjøpesentera i Hordaland...... 19 Tabell 10: Noregs 30 største kjøpesenter første halvår i 2013 ...... 20 Tabell 11: Gruppering av varegrupper i tabell 1 ...... 21 Tabell 12: Samanlikning av varegrupper ved postordre-/internetthandel og detaljhandel i butikk/kiosk/torg ...... 22

Figurliste Figur 1: Utvikling i handel etter vareslag, nasjonale tal, 2008T1-2013T1 ...... 14 Figur 2: Utvikling i postordre-/internetthandel sin del av detaljhandelen, nasjonale tal, 2008-13 .. 14 Figur 3: Samla framskriving av postordre- og internetthandel, nasjonale tal, 2013-2016 ...... 15 Figur 4: Framskriving etter varetype, nasjonale tal, 2013-2016 ...... 15

Innleiing

Analyse, utgreiing og dokumentasjon i Regionalavdelinga i Hordaland fylkeskommune (AUD) har sa- manfatta denne rapporten på førespurnad frå Planseksjonen i same avdeling. Den er meint som ei samanstilling av data, og inneheld få kommentarar eller analyse.

Rapporten inneheld fire kapittel, der første kapittel inneheld data om omsetting, dekningsgrad og handelsgevinst/-lekkasje i kommunane og bu- og arbeidsmarknadsregionane i fylket, andre kapittel inneheld data om fordeling mellom daglegvarebutikkar og kjøpesenter i Hordaland, tredje kapittel inneheld nasjonale data om elektronisk handel, mens siste kapittel inneheld ein del detaljert statistikk om kjøpesentera i fylket.

I AUD opererer vi vanlegvis med dei politiske eller kulturelle samarbeidsregionane i fylket, men i va- rehandelsamanheng ser vi desse grensene som unaturlege, og har i staden halde oss til NIBR si inn- deling i bu- og arbeidsmarknadsregionar (BA-regionar). Vi ser bu- og arbeidsmarknaden som meir relevant for handelsdataa enn politiske samarbeidsregionar.

Fordi vi har nokre kommunar i fylket som deler BA-regionar med kommunar i nabofylka, har vi inkludert data frå Gulen og Haugalandet i rapporten. Vi opererer soleis med eit utvida «fylke».

1: Omsetting og dekningsgrad i detaljhandelen

Dette kapitlet gir data på omsetting, dekningsgrad og handelsgevinst/-lekkasje i kommunane og bu- og arbeidsmarknadregionane i Hordaland, og i bydelane i Bergen. Omsettingsdata er levert i direkte- leveranse frå SSB, dekningsgrad for kommunane og BA-regionane er rekna ut på bakgrunn av SSB Statistikkbanken, tabell 04776: Omsetting per innbygger i detaljhandel, mens dekningsgrad for bydelane i Bergen er rekna ut på bakgrunn av «Varehandelsrapporten 2013» frå SpareBank1 SR-Bank (som har fått sine data utlevert frå SSB).

1.1 Definisjonar

Bu- og arbeidsmarknadsregionar (BA-regionar) er definert av Gundersen og Juvkam (2013).1 I denne inndelinga inngår Etne og Sveio i BA-region 45 Haugesund, og Gulen i BA-region 59 Masfjorden /Gulen. Vi har derfor inkludert dei kommunane utanfor Hordaland som inngår i desse regionane i vår utrekning av dekningsgrad. Når vi nedanfor skriv «fylket», inkluderer vi derfor Haugesund, Bokn, Tysvær, Karmøy, Vindafjord og Gulen, saman med Hordaland.

Bydelane i Bergen: Kjelda for handelsdata i bydelane i Bergen har berre oppgitt data for handelssen- tera i bydelane. For å rekne ut dekningsgrad må vi definere eit tilhøyrande handelsomland: bydelane i Bergen følgjer den inndelinga av grunnkrinsar i bydelar i Bergen som er publisert på http://statistikk.ivest.no, med følgjande unntak:

Laksevåg er definert som strekninga frå Gyldenpris til Lyngbø, inkludert Melkeplassen og Nipedalen (grunnkrinsane 12010201 og 12012001 til -2014). Loddefjord er definert som alt vest for Lyderhorn, samt Bjørndalsskogen (grunnkrinsane 12011901 til -1925) Nesttun er definert som området frå Storetveit, Nedre Nattland og Sædalen i nord, Brattland og Totland i aust, Kaland og Samdal i sør-aust, Øvstun i sør, Skjold i sør-vest, og Hop i vest (grunnkrinsane 12010419 til -0421, 12011301 til -1314, 12011318 og -1319, og 12011401 til -1404). Fana/Rådal er definert som resten av Fana samt Ytrebygda.

Dekningsgrad er definert som omsetting per innbyggjar i kommune eller BA-region delt på omsetting per innbyggjar i heile fylket [Bergen ved dekningsgrad i bydelane], multiplisert med 100. Fylket får dermed alltid ein dekningsgrad på 100 [Bergen får ein dekningsgrad på 100 når vi ser på deknings- graden i bydelane].

Innbyggjartalet som er brukt er middelfolkemengde, som er (folketalet ved inngangen av året pluss folketalet ved utgangen av året) dividert på 2.

Handelsgevinst/-lekkasje er definert som (total handel i kommune eller BA-region) minus (innbyggjartal i kommune eller region multiplisert med omsetting per innbyggjar i heile fylket [Bergen ved dekningsgrad i bydelane]). Fylket [Bergen] får dermed alltid null handelsgevinst/-lekkasje. Vi får da tal for kommunane og BA-regionane [bydelane] som blir sett i relasjon til totalomsettinga i fylket [Ber- gen], og i sum går opp i null. Sjølvsagt skjer det handel på tvers av fylkesgrensene [bygrensene], men dette er utanfor vårt område, og derfor ikkje rekna inn.

Varegrupper er samanstilt i vedlegg 1, og basert på SSB sin Standard for næringsinndeling 2007. På grunn av at det er mange små kommunar i Hordaland med få utsal av fleire av varegruppene, har vi fått levert dataa for BA-regionane. Mange av desse er heller ikkje store nok til at det er fleire utsal, så

1 «Inndelinger i senterstruktur, senteralitet og BA-regioner», NIBR-rapport 2013:1, http://www.regjeringen.no/upload/KRD/Rapporter/Rapporter2013/NIBRrapport_2013_1.pdf

SSB har undertrykt omsettingstalet for varegrupper der det berre er eitt eller to føretak. Breitt vareutval dominerer handelen i alle BA-regionane. Det er også stor omsetting i føretak med anna spesialisert vareutval. Elles er det berre regionane Bergen, Voss og Haugesund som har omsetting innanfor alle varetypar. I dei minste regionane, Austevoll, Modalen, Fedje og Masfjorden/Gulen, er det manglande tilbod innanfor dei fleste varetypar. Samstundes kan det hende at desse har tilgang til dei manglande varetypane gjennom butikkar med breitt vareutval.

1.2 Tabellar

Kapitlet har fem tabellar: først oversikt over omsetting av varetypar i BA-regionar, deretter dekningsgrad i kommunane og BA-regionane, så utrekna handelsgevinst/-lekkasje i kommunane og BA- regionane, og til sist to tabellar med dekningsgrad og handelsgevinst/-lekkasje for bydelane i Bergen.

Tabell 1: Omsetting av varetypar i BA-regionar i 2012 ( ’ = millionar kroner; ’’ = milliardar kroner)

Noreg Haugesund Bergen Stord Jondal/Kvam Kvinnherad Odda Voss Austevoll Modalen Fedje Masfjo den/Gulen Breitt vareutval 162’’ 3,4’’ 13’’ 1,2’’ 339’ 473’ 451’ 670’ 188’ : : 138’ Klede, utstyrsvarar, m.m. 40’’ 921‘ 3,6’’ 215’ 46’ 73’ 62’ 115’ : Belysningsutstyr, kjøkken, m.m. 24’’ 508’ 2,3’’ 106’ 8’ : 28’ 64’ : El. hushaldsapparat, TV, m.m. 17’’ 368’ 1,4’’ 114’ : 44’ 25’ 37’ : Bøker, papir, aviser, m.m. 4’’ 78’ 399’ 57’ : : : 10’ IKT-utstyr 4’’ 66’ 260’ : Apotek, medisin, helsekost, m.m. 22’’ 414’ 1,6’’ 132’ : : : 73’ Byggjevarer 31’’ 918’ 2,0’’ 337’ 121’ 59’ 55’ 145’ : Anna spesialisert vareutval 54’’ 1,0’’ 4,8’’ 265’ 80’ 78’ 60’ 171’ 28’ 3,5’

Tabellen viser samla omsetting for ulike grupper av varetypar i BA-regionane i Hordaland. Varetypane er gruppert etter føretakas næring- skode. Sjå vedlegg 1 for oversyn over innhaldet i kategoriane. Dersom det er berre to eller eit føretak innanfor ein varetype i ein region blir omsettingstalet understrykt av SSB av anonymiseringsomsyn (uttrykt med kolon ( : ) i tabell). Tal med ein apostrof bak er i millionar kroner, tal med to apostrofar er i milliardar kroner. Kjelde: SSB.

Tabell 2: Dekningsgrad i kommunane og BA-regionane 2008 2009 2010 2011 2012 Hordaland, Haugesund og Gulen 100 100 100 100 100 45 Haugesund 100.3 99.5 101.2 101.5 100.5 1106 Haugesund 174.5 171.7 172.4 171.0 168.1 1145 Bokn 40.0 39.0 40.1 28.9 27.2 1146 Tysvær 38.0 38.7 43.3 41.2 43.3 1149 Karmøy 73.4 72.9 74.5 76.6 76.9 1160 Vindafjord 60.2 61.9 67.3 70.1 65.9 1211 Etne 78.9 80.9 80.8 79.0 78.9 1216 Sveio 25.6 25.3 25.6 25.7 26.7 50 Bergen 104.0 104.0 103.6 103.2 103.1 1201 Bergen 116.9 117.4 116.4 115.6 115.8 1241 Fusa 40.0 41.9 45.5 44.3 46.0 1242 Samnanger 38.4 40.8 43.2 44.1 48.0 1243 Os (Hord.) 90.2 88.1 86.1 86.5 85.3 1245 Sund 25.9 27.1 30.2 30.3 32.0 1246 Fjell 118.6 119.8 119.9 117.6 116.2 1247 Askøy 65.4 63.2 66.7 66.0 65.4 1251 Vaksdal 41.0 38.8 38.5 39.1 39.4 1253 Osterøy 47.5 46.2 46.8 47.9 46.7 1256 Meland 51.8 52.3 52.9 62.6 63.1 1259 Øygarden 34.8 36.4 40.0 41.0 39.1 1260 Radøy 42.9 44.0 44.5 44.6 44.7 1263 Lindås 112.8 107.6 107.4 112.7 110.8 1264 Austrheim 82.4 84.8 73.2 65.7 69.1 51 Stord 84.5 87.1 85.6 88.2 88.7 1219 Bømlo 66.9 66.9 66.3 70.0 68.9 1221 Stord 104.0 109.1 105.7 106.9 108.5 1222 Fitjar 55.0 55.2 56.5 61.8 62.3 1223 Tysnes 65.2 64.8 67.0 70.5 70.7 52 Jondal/Kvam 85.4 84.2 86.8 87.0 87.5 1227 Jondal 98.2 103.6 103.0 98.3 98.9 1238 Kvam 83.8 81.8 84.8 85.6 86.1 53 Kvinnherad 81.0 77.9 77.9 78.0 78.3 1224 Kvinnherad 81.0 77.9 77.9 78.0 78.3 54 Odda 82.1 80.5 80.7 81.4 83.1 1228 Odda 103.3 100.3 100.7 100.7 103.6 1231 Ullensvang 39.6 40.2 41.4 42.5 42.2 1232 Eidfjord 75.1 76.4 74.2 79.3 79.8 55 Voss 100.7 101.1 101.5 102.0 106.2 1233 Ulvik 42.2 44.6 41.7 42.0 41.9 1234 Granvin 35.7 36.1 35.7 35.6 36.1 1235 Voss 109.9 110.1 110.8 111.3 115.9 56 Austevoll 74.8 75.6 75.0 73.6 77.9 1244 Austevoll 74.8 75.6 75.0 73.6 77.9 57 Modalen 56.5 55.2 52.8 48.9 47.2 1252 Modalen 56.5 55.2 52.8 48.9 47.2 58 Fedje 36.2 37.0 36.4 36.9 36.7 1265 Fedje 36.2 37.0 36.4 36.9 36.7 59 Masfjorden/Gulen 43.2 45.8 46.6 47.3 48.7 1266 Masfjorden 35.8 37.3 38.9 39.6 41.0 1411 Gulen 48.5 52.0 52.1 53.0 54.3

Tabellen viser dekningsgrad (omsetting per innbyggjar delt på omsetting per innbyggjar i heile Hordaland inklusive Gulen og Haugalandet, multiplisert med 100), for kommunane og bu- og arbeidsmarknadsregionane der fylkets kommunar inngår. Kjelde: eigne berekningar av SSB Statistikkbanken, tabell 04776.

Tabell 3: Handelsgevinst/-lekkasje i kommunane og BA-regionane (millionar kr.) 2008 2009 2010 2011 2012 Hordaland, Haugesund og Gulen 0 0 0 0 0 45 Haugesund 20 -38 94 114 41 1106 Haugesund 1 786 1 779 1 836 1 858 1 851 1145 Bokn -35 -37 -37 -45 -48 1146 Tysvær -431 -441 -421 -452 -452 1149 Karmøy -748 -785 -751 -707 -723 1160 Vindafjord -233 -229 -199 -188 -223 1211 Etne -58 -54 -55 -62 -65 1216 Sveio -260 -271 -279 -289 -299 50 Bergen 1 054 1 107 1 008 935 930 1201 Bergen 3 033 3 240 3 131 3 074 3 214 1241 Fusa -163 -162 -154 -160 -158 1242 Samnanger -106 -103 -100 -101 -97 1243 Os (Hord.) -115 -145 -173 -176 -203 1245 Sund -312 -320 -318 -331 -337 1246 Fjell 285 315 324 297 286 1247 Askøy -599 -667 -623 -661 -703 1251 Vaksdal -174 -184 -187 -189 -192 1253 Osterøy -277 -291 -292 -293 -311 1256 Meland -220 -229 -234 -194 -203 1259 Øygarden -197 -198 -190 -193 -210 1260 Radøy -198 -198 -199 -205 -211 1263 Lindås 128 79 78 139 122 1264 Austrheim -33 -30 -55 -72 -67 51 Stord -378 -324 -370 -311 -306 1219 Bømlo -263 -272 -282 -258 -276 1221 Stord 49 116 74 93 118 1222 Fitjar -94 -96 -94 -84 -86 1223 Tysnes -70 -72 -67 -61 -62 52 Jondal/Kvam -98 -108 -92 -93 -92 1227 Jondal -1 3 2 -1 -1 1238 Kvam -96 -111 -94 -92 -91 53 Kvinnherad -179 -213 -216 -219 -222 1224 Kvinnherad -179 -213 -216 -219 -222 54 Odda -147 -162 -162 -158 -147 1228 Odda 17 1 3 4 19 1231 Ullensvang -147 -147 -147 -147 -151 1232 Eidfjord -17 -16 -18 -15 -15 55 Voss 8 13 18 24 76 1233 Ulvik -46 -45 -48 -48 -50 1234 Granvin -44 -44 -45 -45 -45 1235 Voss 98 103 112 118 171 56 Austevoll -80 -80 -85 -94 -81 1244 Austevoll -80 -80 -85 -94 -81 57 Modalen -11 -11 -12 -14 -15 1252 Modalen -11 -11 -12 -14 -15 58 Fedje -27 -27 -28 -28 -28 1265 Fedje -27 -27 -28 -28 -28 59 Masfjorden/Gulen -162 -156 -156 -157 -157 1266 Masfjorden -76 -76 -75 -76 -76 1411 Gulen -86 -81 -81 -81 -81

Tabellen viser handelsgevinst/-lekkasje ((total handel i kommune eller BA-region) minus (innbyggjartal i kommune eller region multiplisert med omsetting per innbyggjar i heile Hordaland inklusive Gulen og Haugalandet)). Dette er tal for kommunane og BA-regionane som blir sett i relasjon til totalomsettinga i fylket, og i sum går opp i null. Kjelde: eigne berekningar av SSB Statistikkbanken, tabell 04776.

Tabell 4: Dekningsgrad i bydelane i Bergen 2011 2012 Bergen 100 100 Bergen sentrum (Bergenhus) 215.1 213.8 Bergen syd (Årstad) 65.6 67.3 Åsane 156.2 160.2 Arna 63.1 64.5 Fyllingsdalen 51.6 54.4 Loddefjord 53.3 51.9 Laksevåg 49.5 46.9 Nesttun 42.6 41.3 Fana/Rådal (Fana og Ytrebygda u/Nesttun) 101.4 97.8 Uoppgjeve 0 0

Tabellen viser dekningsgrad (omsetting per innbyggjar delt på omsetting per innbyggjar i heile Bergen, multiplisert med 100), for bydelane i Bergen. Kjelde: eigne berekningar av «Varehandelsrapporten 2013» frå SpareBank1 SR-Bank.

Tabell 5: Handelsgevinst/-lekkasje i bydelane i Bergen (millionar kr.) 2011 2012 Bergen 0 0 Bergen sentrum (Bergenhus) 2 889 2 939 Bergen syd (Årstad) -840 -825 Åsane 1 442 1 571 Arna -305 -303 Fyllingsdalen -905 -867 Loddefjord -767 -806 Laksevåg -438 -474 Nesttun -1 059 -1 124 Fana/Rådal (Fana og Ytrebygda u/Nesttun) 32 -52 Uoppgjeve -49 -59

Tabellen viser handelsgevinst/-lekkasje ((total handel i bydel) minus (innbyggjartal i bydel multiplisert med omsetting per innbyggjar i heile Bergen)). Kjelde: eigne berekningar av «Varehandelsrapporten 2013» frå SpareBank1 SR-Bank.

2: Varehandel, fordeling mellom daglegvarebutikkar og kjøpesenter

2.1.1 Detaljhandelsomsetting gjennom kjøpesenter i Hordaland, % av total

Det er estimert at kjøpesentera i Hordaland hadde ei detaljhandelsomsetting på 14,9 milliardar kroner eksklusiv meirverdiavgift i 2012.2 Den samla detaljhandelsomsettinga i Hordaland var same år på 37,3 milliardar eks. mva.3 Dermed sto detaljhandelsforretningane kjøpesentera i Hordaland for tett på 40 prosent av den samla detaljhandelomsettinga i Hordaland i 2012.

Om vi ser på Hordaland pluss dei tilstøytande kommunane som inngår i BA-regionar som inkluderer kommunar i Hordland, var den samla detaljhandelomsettinga gjennom kjøpesenter på 17,39 milliardar kroner eksklusiv meirverdiavgift i 2012. Den totale detaljhandelsomsettinga i same område var på 45,5 milliardar kroner eksklusiv meirverdiavgift. For heile området var altså kjøpesentera sin del av detaljhandelsomsettinga på 38,2 prosent.

2.1.2 Detaljhandelsomsetting gjennom kjøpesenter i bu- og arbeidsmarknadsregionane og kommunane i Hordaland, % av total

Fem av BA-regionane i Hordaland har kjøpesenter: Bergen, Haugesund, Stord, Kvinnherad og Voss. Tabellen under viser detaljhandelsomsettinga i kjøpesentera i desse regionane, den totale detaljhandelsomsettinga i regionane, samt kjøpesentera sin del av den totale detaljhandelsomsettinga. Alle tal er eksklusiv meirverdiavgift.

Tabell 6: Detaljhandelomsetting totalt og gjennom kjøpesenter BA-region Total detaljhandelsomset- Kjøpesenteromsetting Del gjennom kjøpesente- ting (mill. kr.) (mill. kr.) ra (prosent) Bergen 30 999,9 13 272,0 42,8 Haugesund 8 124,5 2 565,0 31,6 Stord 2 405,7 947,0 39,4 Voss 1 307,3 178,0 13,6 Kvinnherad 799,4 424,0 53,0 Odda 722,6 0 0,0 Jondal/Kvam 644,5 0 0,0 Austevoll 287,9 0 0,0 Masfjorden/Gulen 149,3 0 0,0 Fedje 16,1 0 0,0 Modalen 13,6 0 0,0 Hordaland og tilstøytande 45 470,9 17 386,0 38,2 BA-regionar

Kjelder: SSB og Kvarud Analyse.

2 Detaljhandel eksklusiv sal av motorvogner, drivstoffsal, samt eksklusiv detaljhandel utanom fast stad for utsal (postordre- og internetthandel, homeparties, etc.). For meir om berekninga av detaljhandelsomsettinga på kjøpesenter, sjå punkt 4.1.4. 3 I desse tala er også detaljhandel utanom fast stad for utsal inkludert. Slik handel skjer i liten eller ingen grad gjennom kjøpesenter, så denne skilnaden mellom definisjonane av omsetting har lite å seie for utrekninga av kjøpesenters del av detaljhandelsomsettinga.

Tabell 7: Detaljhandelsomsetting totalt og gjennom kjøpesenter i kommunane (2012) Kommune Total detaljhandelsomset- Kjøpesenter- Del gjennom kjøpesentera ting (mill. kr.) omsetting (mill. kr.) (prosent) Askøy 1 331,6 1 063,0 79,8 Fjell 2 049,9 1 445,0 70,5 Tysvær 345,7 188,0 54,4 Kvinnherad 799,4 424,0 53,0 Etne 242,1 113,0 46,7 Stord 1 503,0 684,0 45,5 Lindås 1 252,8 555,0 44,3 Bømlo 611,9 263,0 43,0 Fusa 134,6 55,0 40,9 Bergen 23 609,9 9 566,0 40,5 Sund 158,5 63,0 39,7 Øygarden 134,8 52,0 38,6 Os 1 173,2 384,0 32,7 Osterøy 272,3 89,0 32,7 Haugesund 4 569,1 1 467,0 32,1 Karmøy 2 409,2 690,0 28,6 Vindafjord 431,5 107,0 24,8 Voss 1 246,2 178,0 14,3 Bokn 17,9 0,0 0,0 Sveio 109,0 0,0 0,0 Fitjar 141,7 0,0 0,0 Tysnes 149,2 0,0 0,0 Jondal 79,5 0,0 0,0 Odda 553,7 0,0 0,0 Ullensvang 110,5 0,0 0,0 Eidfjord 58,4 0,0 0,0 Ulvik 35,7 0,0 0,0 Granvin 25,3 0,0 0,0 Kvam 565,0 0,0 0,0 Samnanger 89,4 0,0 0,0 Austevoll 287,9 0,0 0,0 Vaksdal 125,1 0,0 0,0 Modalen 13,6 0,0 0,0 Meland 348,4 0,0 0,0 Radøy 170,7 0,0 0,0 Austrheim 148,6 0,0 0,0 Fedje 16,1 0,0 0,0 Masfjorden 53,2 0,0 0,0 Gulen 96,1 0,0 0,0 Hordaland og tilstøytande 45 470,9 17 386,0 38,2 BA-regioner

Kjelde: SSB og Kvarud Analyse.

Kvinnherad hadde den største delen av detaljhandelsomsettinga gjennom kjøpesenter. Kommunens eine kjøpesenter sto for over halvparten av den totale detaljhandelsomsettinga i 2012. I BA-region Bergen sto dei 18 kjøpesentera for nær 43 prosent av den totale detaljhandelsomsettinga i regionen, mens i BA-region Haugesund sto kjøpesentera for nesten ein tredjedel av detaljhandelsomsettinga. Berre 4,4 prosent av kjøpesenteromsettinga i BA-region Haugesund fann sted i Hordland (Etne senter). Senteret sto for 1,4 prosent av den totale detaljhandelsomsettinga i BA-region Haugesund.

Ser vi på delen omsetting gjennom kjøpesenter for alle kommunane i Hordaland og tilstøytande BA- regionar er det Askøy som ligg klart øvst med 79,8 prosent av detaljhandelsomsettinga gjennom kjø- pesentera i kommunen. Nest etter dei kjem Fjell med 70,5 prosent, medan det er eit sprang ned til Tysvær på tredjeplass med 54,4 prosent.

3: E-handel (inklusive postordrehandel)

3.1 Definisjon av e-handel

SSB definerer internett- og postordrehandel som følgjer:

Ved detaljhandel i denne næringsgruppen gjør kjøperen valget sitt på grunnlag av annonser, kataloger, informasjon på Internett, modeller eller andre former for rek- lame. Kunden bestiller via brev, telefon eller Internett (normalt via Websider). Va- rene hentes enten direkte på Internett eller leveres fysisk til kunden. Omfatter detaljhandel med alle varetyper via postordre eller via Internett. Omfatter også direkte salg via TV, radio og telefon og auksjonshandel på Inter- nett. Ekskluderer detaljhandel med motorvogner, reservedeler og utstyr til motorvogner via Internett grupperes under hhv.: 45.1 Handel med motorvogner, unntatt motorsykler og: 45.3 Handel med deler og utstyr til motorvogner, unntatt motorsykler. Detaljhandel med motorsykler, reservedeler og utstyr til motorsykler via Internett grupperes under: 45.402 Detaljhandel med motorsykler, deler og utstyr.4

E-handelstala frå SSB finns berre på nasjonalt nivå, og berre om norsk e-handel. Tala er likevel rele- vante: Hordaland er på mange vis eit gjennomsnittsfylke i Noreg, og viss vi venter oss at Hordaland ikkje skil seg nemneverdig frå resten av landet, vil den nasjonale utviklinga i e-handel òg vere relevant for Hordaland. Vi viser fire figurar: først for utvikling i all handel etter varegrupper, deretter utviklinga i internett- og postordrehandel sin del av all handel (etter varegrupper), så utvikling og prognose i samla internett- og postordrehandel, og til sist utvikling og prognose i internett- og postordrehandel etter varegrupper.

Den første figuren er meint for å gje eit overordna bilete: kva varer aukar i omsetting, og kva varer går ned? Dette er viktige tal for ein del av internetthandelsvarene: omsetting av bøker og helsekost går ned, men har store deler av sitt volum i internetthandel.

Den neste figuren viser dette. Helsekost, der omsettinga over internett eller postordre året fram til og med første termin 2013 utgjorde 40 % av all omsetting, har søkkande omsetting og relativt låg verdi (1,9 mrd. siste år), mens breitt vareutval har hatt kraftig auke, og vart omsett for 164 mrd. siste år, men hadde berre 0,7 av omsettinga sin over internett eller postordre. I sum er likevel omsetting av breitt vareutval større enn helsekost over internett eller postordre: 0,7 % av 164 mrd. er 1,2 milliardar, mens 40 % av 1,9 milliardar er 770 millionar. Figurane må derfor tolkast i samanheng.

Prognosane må lesast med varsemd. Dei er ikkje meint som ei reell forventning til kva som vil skje i framtida, men er mest med for å ved å strekkje dei historiske trendane framover få tydelegare fram trendane i dataa. Til dømes er den negative trenden for bøker, aviser, papir og blader så sterk, at den framskrivne trendlinja går i null for termin 4 og 5 i 2016. Dette er sjølvsagt ikkje realistisk, men ein peikepinn på kva retning utviklinga går i.

Det er laga separate prognosar for kvar termintype for kvar varegruppe. Dette er gjort på grunn av den sterke sesongvariasjonen.

For å kunne gruppere internett- og postordrehandel saman med vanleg handel, treng vi ei sortering av varegruppene. Vi har gruppert handelen med utgangspunkt i SSB sin Standard for næringsinn- deling 2007. Dette er vist i vedlegg 2.

4 http://www4.ssb.no/stabas/ItemsFrames.asp?ID=8118001&Language=nb

3.2 Handel fordelt på vareslag

120 Belysningsutstyr, kjøkkenutstyr, møblar og innredningsartiklar (24,8 mrd.)

115 Breitt vareutval (163,8 mrd.)

110 Anna spesialisert vareutval (103,6 mrd.) 105 IKT-utstyr (4,2 mrd.)

100 Tekstilar, utstyrsvarer, klede, skotøy, reiseeffektar og lêrvarer (41,7 mrd.) 95 Elektriske hushaldningsapparat, radio, fjernsyn, musikkinstrument, innspelt 90 film/musikk (20,2 mrd.) Helsekost (1,9 mrd.) 85 Bøker, papir, aviser og blader (5,3

mrd.)

2010T2 2009T2 2009T4 2009T6 2010T4 2010T6 2011T2 2011T4 2011T6 2012T2 2012T4 2012T6 2008T6 Figur 1: Utvikling i handel etter vareslag, nasjonale tal, 2008T1-2013T1 Figuren viser indeks av seksterminars glidande gjennomsnitt i nasjonal omsetting av vareslag, med gjennomsnittet av 2008T1-2008T6 som basis (100). Tala i parentes etter vareslaga viser total omsetting i milliardar kroner siste seks terminar (2012T2-2013T1). Både butikk- og internetthandel er inkludert. Kjelde: eiga samanstilling av data frå SSB Statistikkbanken, tabell 07312.

45 Helsekost (40,1 %)

40 Bøker, papir, aviser og blader (17,5 %) 35

IKT-utstyr (12,5 %) 30

25 Elektriske hushaldningsapparat, radio, fjernsyn, musikkinstrument, 20 innspelt film/musikk (13,3 %) Tekstilar, utstyrsvarer, klede, skotøy, 15 reiseeffektar og lêrvarer (5,1 %)

Anna spesialisert vareutval (2,3 %) 10

5 Belysningsutstyr, kjøkkenutstyr, møblar og innredningsartiklar (0,9 %) 0

Breitt vareutval (0,7 %)

2008T3 2008T5 2009T1 2009T3 2009T5 2010T1 2010T3 2010T5 2011T1 2011T3 2011T5 2012T1 2012T3 2012T5 2013T1 2008T1 Figur 2: Utvikling i postordre-/internetthandel sin del av detaljhandelen, nasjonale tal, 2008T1-2013T1 Figuren viser kor stor del av omsettinga innan ulike varegrupper i detaljhandelen som har skjedd over postordre og internett. Tala i parentes etter vareslaga viser postordre-/internetthandelen sin del av handelen innan varegruppene siste seks terminar. Kjelde: eiga samanstilling av data frå SSB Statistikkbanken, tabell 07312.

3.3 Prognose for framtidig utvikling

4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500

2008T1 2008T3 2008T5 2009T1 2009T3 2009T5 2010T1 2010T3 2010T5 2011T1 2011T3 2011T5 2012T1 2012T3 2012T5 2013T1

P2013T5 P2014T1 P2014T3 P2014T5 P2015T1 P2015T3 P2015T5 P2016T1 P2016T3 P2016T5 Ikkje-lineær framskriving HistoriskP2013T3 utvikling

Figur 3: Samla framskriving av postordre- og internetthandel, nasjonale tal, 2013T2-2016T6 Figuren viser kor stor omsettinga over postordre og internett er venta å vere, per termin. Framskrivinga er gjort med føresetnad om at den historiske utviklinga følgjer ei gradvis aukande kurve framover. Framskrivingane er reint matematiske, og er ikkje grunna i anna kjennskap til dataa. Kjelde: eiga framskriving av data frå SSB Statistikkbanken, tabell 07312.

1 400

1 200

1 000

800

600

400

200

2012T3 2012T5 2008T1 2008T3 2008T5 2009T1 2009T3 2009T5 2010T1 2010T3 2010T5 2011T1 2011T3 2011T5 2012T1 2013T1

P2013T3 P2013T5 P2014T1 P2014T3 P2014T5 P2015T1 P2015T3 P2015T5 P2016T1 P2016T3 P2016T5 Elektriske hushaldningsapparat, radio, fjernsyn, musikkinstrument, innspelt film/musikk Anna spesialisert vareutval Tekstilar, utstyrsvarer, klede, skotøy, reiseeffektar og lêrvarer Breitt vareutval Bøker, papir, aviser og blader Helsekost IKT-utstyr

Figur 4: Ikkje-lineær framskriving etter varetype, nasjonale tal, 2013T2-2016T6 Figuren viser kor stor omsettinga er venta å vere over postordre og internett per varegruppe, per termin, om utviklinga følgjer eit gradvis aukande mønster (utrekna som terminnr x terminnr). Kjelde: eiga framskriving av SSB Statistikkbanken, tabell 07312.

4: Kjøpesenter i Hordaland Dette kapitlet er skrive av Kvarud Analyse, og redigert og omsett av AUD.

4.1 Definisjon av kjøpesenter Eit kjøpesenter består av eit bygg eller ei samling bygg som er planlagt, utvikla, eigd og drive som ei eining. Dei einskilde funksjonane/føretaka er samla i ein bygning eller gruppert omkring eit torg, gå- gate eller open plass. Salsarealet skal vere større enn 2 499 kvadratmeter og senteret skal innehalde minst fem ulike detaljhandelseiningar. Senteret har gjerne ein eigen funksjon for sal og mark- nadsføring av tenestene til senteret.

4.2 Kjøpesentera i Hordaland Tabell 8 viser alle kjøpesentra i Hordaland gitt definisjonen i punkt 4.1. Det finst i dag 37 kjøpesenter i Hordaland. 30 av desse er lokalisert i region Bergen, og av desse ligg 18 i Bergen kommune. I Sunn- hordaland er det 6 kjøpesenter og i region Voss eit kjøpesenter. I region Odda er det ingen kjøpesen- ter.

4.3 Omsetting i kjøpesentera Tabell 8 viser mellom anna detaljhandelsomsetjinga i kjøpesentra i Hordland. Detaljhandelsføretaka i kjøpesentera i Hordaland omsette brutto for om lag 18,2 milliardar kroner i 2012. Dette utgjer om lag 92 prosent av den totale omsettinga til kjøpesentera og kallast butikkomsetting. I denne omsettinga inngår ikkje omsettinga til serveringsstadane eller omsettinga til service- og tenesteytande verksemder (flikkbarar, låsesmedar, reisebyrå, vaskeri/renserier, frisørar, solstudio, treningssenter, og så vidare). I dei kjøpesentera vi ikkje kjenner bransjefordelinga har vi anteke at butikkomsettinga (altså detaljhandelsomsettinga) utgjer 92 prosent av den totale om-setnaden til kjøpesentret. For ein del av dei mindre sentera er omsettinga basert på opplysningar for 2011 frå Institutt for Bransjeanalyser.

Butikkomsettinga i kjøpesentera i Hordaland er anteke å vere snaue 15 milliardar kroner eksklusiv meirverdiavgift. Den samla butikkomsettinga i Hordaland var ifølgje Statistisk senteralbyrå i fjor på vel 36,7 milliardar kroner.5

4.4 Salsareal i kjøpesentera Tabell 8 viser mellom anna salsarealet i kjøpesentra i Hordaland. Dei har eit samla salsareal på ca. 492 000 kvadratmeter. Salsarealet består av sjølve salsarealet, altså det arealet som kundane har tilgjenge til (inkludert prøverom og areal kor varer er utstilt) og tilhøyrande bakrom (lage, kontor, spiserom og andre rom som leigetakar har eksklusiv tilgjenge til). Dette inkluderer areal til butikkar, servering og tenester.

4.5 Omsetting per kvadratmeter (arealeffektivitet)

Tabell 8 viser mellom anna bruttoomsettinga per kvadratmeter salsareal i kjøpesentera i Hordaland. I omsettinga her inngår den totale omsettinga til senteret unntatt omsetting knytte til ”anna verksemd”, det vil seie at bank og post, meklarverksemd, kino, bowling, bingo, tannlege, lege, fysiotera- peutar og liknande, og dessutan kommunale verksemder. Omsettingstala omfattar med andre ord omsetting til detaljhandelsføretak, serveringsstader og service og tenesteytande verksemder.6 Sals- arealet er definert i pkt. 4.4 og omfattar arealet til alle verksemder som inngår i senteret si totalom- setting (ekskl. anna verksemd), altså detaljhandelsføretak, serveringsstader og service- og tenesteytande verksemder.

5 Butikkhandel definerast i denne samanhengen som detaljhandel eksklusiv sal av motorvogner og sal på bensinstasjonar, og dessutan eksklusiv detaljhandel utanom fast utsalssted (postordre- og internetthandel, homeparties, og så vidare). 6 Omsettingstala under punkt 4.1.3 inkluderer ikkje serveringsstader og service og tenesteytande verksemder, så tala som brukast for å berekne omsetting per kvadratmeter er difor annleis. Kvarud Analyse forklarar det slik: «Når det gjeld omsetting per kvadratmeter inngår også omsettinga til serveringsstader og service- og tenesteyting i omsettingstala. Dette er nytta fordi dei salstal som finst gjeld totalt areal for dei verksemdene som inngår i totalomsettinga til kjøpesentera, ekskl. anna verksemd. Skulle eg regna ut arealeffektiviteten ved å nytte butikkomsetting og delt dette på totalt salsareal ville omsettinga per kvm blitt for lav, då arealtala også omfattar anna enn butikkareal (blant anna areal til serveringsstader og service og tenesteyting).»

Tabell 8: Nøkkeltal for kjøpesentera i Hordaland i 2012

Senternamn Detaljhandels- Salsareal Omsetting inkl. Tal detaljhan- Tal parke- Tal ar- omsetting (mill. (m2) mva per m2 dels-føretak rings-plasser beids- kr. inkl. mva) plasser GALLERIET BERGEN 814 16 400 54 300 52 0 600 SUNDT MOTEHUS 166 4 000 44 500 14 0 80 SLETTEN SENTER 469 6 500 68 000 24 250 200 OASEN KJØPESENTER 741 20 000 42 700 46 850 850 LAGUNEN STORSENTER OG 2 845 50 000 60 900 117 2 225 1 800 LAGUNEPARKEN VESTKANTEN STORSENTER 1 055 43 700 28 200 77 1 500 1 000 BERGEN STORSENTER 1 001 15 500 68 500 64 2 265 700 KLØVERHUSET 239 4 600 56 500 28 0 200 GULLGRUVEN SENTER 245 12 000 22 300 18 400 150 ØYRANE TORG 525 9 500 56 800 32 400 450 KILDEN SENTER 213 7 000 33 000 12 350 100 FANATORGET 236 7 100 36 200 7 185 100 NESTTUN SENTER 287 6 000 51 800 19 400 115 LAKSEVÅG SENTER 389 11 000 38 500 23 350 250 XHIBITION 481 13 000 40 200 31 0 200 ÅSANE STORSENTER 1 648 41 000 43 700 109 1 800 1 100 BLOMSTERDALEN SENTER 140 3 400 44 100 7 120 70 DROTNINGSVIK SENTER 200 8 100 26 900 14 200 90 ETNE SENTER 145 8 800 16 900 14 160 100 BØMLO STORSENTER 1) 320 11 100 35 000 19 380 235 AMFI STORD 360 15 700 24 900 36 188 249 BYTUNET 91 3 300 30 300 15 97 70 HEIANE STORSENTER 361 16 700 22 500 20 450 225 HUSNES STORSENTER 515 18 000 31 100 55 450 300 AMFI VOSS 210 6 600 34 700 22 340 200 FJORD'N SENTER 67 2 500 29 200 8 100 100 AMFI OS 453 14 500 33 900 38 560 340 SUND SENTER 77 3 000 26 700 5 100 40 SARTOR STORSENTER 1 756 42 000 45 500 84 1 700 1 200 KLEPPESTØ SENTER 499 13 700 39 400 33 460 450 STRUSSHAMN SENTER 377 10 500 39 000 8 600 130 ASKØY SENTER 308 6 500 51 500 27 400 150 RAVNANGER SENTER 109 4 900 24 300 6 200 48 OSTERØY SENTER 108 3 300 35 800 7 50 40 RONG SENTER 63 2 500 27 200 7 100 40 KNARVIK SENTER 552 23 000 26 000 48 1 250 650 LINDÅS SENTER 123 7 200 18 600 13 300 115 KJØPESENTERA I HORDALAND 18 188 492 600 40 100 1 159 19 180 12 737

1) Består av Sams Senter, Østensen bygget og Sekstanten Senter. Kjelde: Kvarud Analyse

Kjøpesentera i Hordaland omsette i fjor for 40 100 kroner inkl. mva per kvadratmeter salsareal. Area- leffektiviteten varierer betydeleg frå senter til senter, avhengig av storleik, om dei er i ein om- byggingsfase og ikkje minst butikkmiks. Vi gjer oppmerksam på at det knyter seg ein del usikkerheit rundt arealtala og at arealeffektivitetstala difor bør brukast med varsemd.

4.6 Tal på butikkar

Tabell 8 viser mellom anna tal på detaljhandelsføretak i kjøpesentra i Hordaland. I 2012 var det totalt 1 159 detaljhandelsføretak i de 37 kjøpesentera i Hordaland. I tillegg er det om lag 300 serveringsstader og service- og tenesteytande verksemder. På toppen av det kjem eit ukjent tal kontor og offent- lege og private tenestefunksjoner. Anslagsvis er kvar tredje detaljhandelsføretak (butikk) i fylket lokalisert i eit kjøpesenter.

4.7 Parkeringsplassar i kjøpesentera

I tabell 8 kan ein sjå kor mange parkeringsplassar som er knytt til kjøpesentra i Hordaland. Samla har dei om lag 19 200 parkeringsplassar. Dette talet inkluderer 2 265 kommunale parkeringsplassar i Bergen Storsenter. Det finst ikkje oversyn over kor mange av desse som er gratis parkeringsplassar og kor mange som er betalande. I fleire senter er parkeringsplassen gratis dei to første timane, deretter må ein betale avgift.

4.8 Arbeidsplassar

Tabell 8 viser mellom anna talet på arbeidsplassar ved kjøpesentra i Hordaland. Totalt vert det anteke at kjøpesentera i Hordaland gjev arbeid til 12 500 personar (inkl. deltid). Kjøpesentera er difor ein svært viktig arbeidsplass i Hordaland. Truleg arbeider nær halvparten av dei som arbeider i ein butikk i Hordaland i ein butikk lokalisert i eit kjøpesenter. Kjøpesentera gjev arbeid til om lag 5 prosent av alle som arbeider i Hordaland.

4.9 Eigarstruktur

I tabell 9 blir det vist kven som eig kjøpesentera i Hordaland (for ein del senter manglar det opplysningar). Når det gjeld drift eller forvalting av kjøpesentera, blei seks senter forvalta av AMFI Drift, fire av Olav Thon Gruppa og to av Sektor EiendomsUtvikling

4.10 Nokre av Noregs største kjøpesenter

Tabell 10 viser dei 30 største kjøpesentera i Norge første halvår i 2013, målt i bruttoomsetting eksklusiv anna verksemd (sjå punkt 4.5 for definisjon). I tillegg har vi inkludert dei tre kjøpesentera i Hordaland som låg mellom nummer 30 og 60. Alle kjøpesentera i Hordaland på lista ligg i Bergen, og fire av dei 30 største i landet låg her. Lagunen Storsenter hadde nest høgast bruttoomsetting eksklusiv anna verksemd første halvår i 2013 etter å ha lege på topp same periode året før.

Tabell 9: Eigarstruktur i kjøpesentera i Hordaland

Senternamn Eigar

GALLERIET BERGEN DNB Næringseiendom SUNDT MOTEHUS DNB Næringseiendom SLETTEN SENTER Slettebaksveien 104 AS OASEN SENTER Sektor EiendomsUtvikling Olav Thon Gruppen (42%), Nordås Industrier (42%) og Kronås Eiendom LAGUNEN STORSENTER OG LAGUNEPARKEN (16%) VESTKANTEN STORSENTER Olav Thon Gruppen BERGEN STORSENTER Olav Thon Gruppen KLØVERHUSET Kløver Eiendom GULLGRUVEN SENTER Scala Retail Property ØYRANE TORG Nistadgruppen AS KILDEN SENTER Aberdeen Property Investors FANATORGET Rema Eiendom NESTTUN SENTER Zuhaar & Rubb AS LAKSEVÅG SENTER Scala Retail Property XHIBITION Kløver Eiendom ÅSANE STORSENTER Nordea Liv/Steen & Strøm BLOMSTERDALEN SENTER Blomsterdalen Senter AS DROTNINGSVIK SENTER West Coast Invest AS ETNE SENTER BØMLO STORSENTER 1) Bømlo Storsenter AS AMFI STORD Amfi Eiendom BYTUNET HEIANE STORSENTER Sektor EiendomsUtvikling HUSNES STORSENTER Storebrand Eiendom (75%) og Mosvold Gruppen (25 %) AMFI VOSS Amfi Eiendom FJORD'N SENTER Sambygg AS AMFI OS Amfi Eiendom/ Forretningsbygg AS SUND SENTER SARTOR STORSENTER Sartor Holding AS/ Olav Thon Gruppen Kleppestø Torg Eiendomsselskap AS, Askøy Møbler Eiendomsavdeling KLEPPESTØ SENTER AS og Askøy Kommune STRUSSHAMN SENTER Storetræet AS ASKØY SENTER Zuhaar & Rubb AS RAVNANGER SENTER Maxi Eiendom AS OSTERØY SENTER RONG SENTER KNARVIK SENTER Fleire eigarar Rema Eiendom, TH Eiendom, Lindås Tomteselskap, Skruen Lindås og LINDÅS SENTER Lindås Blomster

1) Består av Sams Senter, Østensen bygget og Sekstanten Senter. Kjelde: Kvarud Analyse

Tabell 10: Noregs 30 største kjøpesenter første halvår i 2013

Rangering 1. halvår Senter Stad Bruttoomsetting ekskl. anna verksemd (mill. kr.) 2013 2012 1. halvår 2013 1. halvår 2012 Endring i % 1 2 Sandvika Storsenter Sandvika 1 388 1 383 0,4 2 1 Lagunen Storsenter Bergen 1 346 1 406 -4,3 3 3 AMFI Moa 1) Ålesund 1 197 1 117 7,2 4 12 Strømmen Storsenter 2) Strømmen 1 146 793 44,5 5 4 Kvadrat Sandnes 1 035 1 027 0,8 6 7 CC Vest Oslo 961 945 1,7 7 8 Storo Storsenter Oslo 944 905 4,3 8 6 Ski Storsenter Ski 924 954 -3,1 9 5 City Syd Trondheim 915 961 -4,8 10 10 ALNA Senter Oslo 855 847 0,9 11 11 Åsane Storsenter Bergen 805 830 -3 12 13 Oslo City Oslo 798 789 1,1 13 9 Sartor Storsenter 3) Bergen 779 901 -13,5 14 16 Sørlandssenteret 4) Kristiandsand 773 684 13 15 14 Jessheim Storsenter Jessheim 761 749 1,6 16 27 Vestkanten 5) Bergen 681 547 24,5 17 39 Jekta Storsenter 6) Tromsø 667 428 55,8 18 15 City Lade 7) Trondheim 648 687 -5,7 19 18 CC Gjøvik Gjøvik 623 610 2,1 20 22 Gulskogen Senter Drammen 622 575 8,2 21 17 Amanda Storsenter Haugesund 616 613 0,5 22 26 AMFI Steinkjer Steinkjer 603 556 8,5 23 23 City Nord Bodø 598 564 6 24 19 Herkules Kjøpesenter Skien 592 603 -1,8 25 24 Farmandstredet Tønsberg 571 555 2,9 26 28 AMFI Madla Hafrsfjord 564 546 3,3 27 21 Strandtorget Handelspark 8) Lillehammer 554 555 -0,2 28 25 Vinterbro Senter 9) Vinterbro 543 559 -2,9 29 29 Buskerud Handelspark 10) Drammen 531 541 -1,8 30 20 Aker Brygge 11) Oslo 504 580 -13,1

32 31 Bergen Storsenter Bergen 493 497 -0,8 41 45 Galleriet Bergen 406 405 0,2 43 44 Oasen Kjøpesenter 12) Bergen 401 406 -1,2

Kjelde: Kvarud Analyse

1) Utvidelse ble ferdigstilt i 4. kvartal 2012., 2) Senteret har vært under utbygging siden midten av 2010. Nyåpner 25. oktober 2012. 3) Pga utbygging er handelsarealet redusert med 10 000 kvm. Senteret har 15 færre butikker per 30.6.2012 enn per 30.6.2012. 4) Senteret delåp- net i oktober 2012. Endelig ferdigstillelse er 17. november 2013. 5) Senteret bygget ut i 2012. Nyåpner 22. november. Har 16 flere virksomheter per 30.6.2013 enn per 30.6.2012. 6) Senteret er under utbygging. Senteret delåpnet 15.november 2012. Har 127 virksomheter per 30.6.2013 mot 53 per 30.6.2012. Senteret ferdigstilles september 2013. 7) Senteret er under om- og utbygging. 8. august åpnes byggetrinn 1 og 1. oktober 2014 vil senteret være ferdigstilt med i alt 100 butikker. 8) Omsettinga til eksterne butikker utgjør ca. 20 prosent av totalomsettinga. 9) Senteret har vært under omfattende ombygging siden 1.1.2012. Nyåpnet i midten av juni 2013. 10) Meny avviklet 31.8.2012. 11) Senteret er under ombygging. 21 færre virksomheter per 30.6.2013 enn per 30.6.2012. 12) Senteret er under ombygging.

Vedlegg

Tabell 11: Gruppering av varegrupper i tabell 1

Varetype Kodar som inngår

1. Breitt vareutval 47.1 breitt vareutval 47.51 tekstilar og utstyrsvarer 2. Tekstilar, utstyrsvarer, kleder, skotøy, reiseeffektar 47.71 klede og lêrvarer 47.72 skotøy og lêrvarer 47.792 brukte klede* 47.82 torghandel med tekstilar, kleder, skotøy og utstyrsvarer* 47.53 tapet, gulvteppe og gardinar 3. Belysningsutstyr, kjøkkenutstyr, møblar og innrei- 47.591 møblar ingsartiklar 47.592 belysningsutstyr 47.593 kjøkkenutstyr, glass og steintøy 47.599 innreiingsartiklar ikkje nemd anna stad 47.791 antikvitetar* 47.43 audio- og videoutstyr 4. Elektriske hushaldsapparat, radio, fjernsyn, plater, 47.54 elektriske hushaldsapparat kassettar og musikkinstrument 47.594 musikkinstrument og notar 47.63 innspelingar av musikk og video 47.61 bøker 5. Bøker, papir, aviser og blader 47.62 aviser og papirvarer 47.41 datamaskinar og utstyr til datamaskinar 6. IKT-utstyr 47.42 telekommunikasjonsutstyr 47.291 helsekost 7. Apotek, medisin, helsekost og kosmetikk 47.73 apotekvarer 47.74 medisinske og ortopediske artiklar 47.75 kosmetikk og toalettartiklar 8. Byggjevarer 47.52 Butikkh. jernv., fargev. og glass 47.2 nærings- og nytingsmiddel i spesialforretningar 9. Anna spesialisert vareutval (OBS: ikkje inkludert 47.291 helsekost) 47.641 sportsutstyr 47.65 spel og leiker 47.76 blomar og planter, kjæledyr og fôr 47.77 ur, gull- og sølvvarer 47.781 fotoutstyr 47.782 optiske artiklar 47.789 butikkhandel ikke nemd anna stad 47.81 torghandel med næringsmidlar, drikkevarer og tobakksvarer* 47.3 detaljhandel med drivstoff til motorvagnar Fell bort 47.624 fritidsbåtar og utstyr 47.799 brukte varer elles 47.89 torghandel med andre varer 47.99 detaljhandel utanom utsalsstad elles Tabellen viser korleis vi i taqbell 1 grupperer handel. * Markerer næringskodar som er utan data frå SSB. Kjelde: eiga gruppering av SSB sin Standard for næringsinndeling 2007 (http://www4.ssb.no/stabas/ItemsFrames.asp?ID=8118001&Language=nb

Tabell 12: Samanlikning av varegrupper ved postordre-/internetthandel og detaljhandel i butikk/kiosk/torg

Postordre-/internetthandel Samanliknbar detaljhandel i butikk/kiosk/torg

47.911 Breitt vareutval 47.1 breitt vareutval 47.51 tekstilar og utstyrsvarer 47.912 Tekstilar, utstyrsvarer, klede, skotøy, reiseef- 47.71 klede fektar og lêrvarer 47.72 skotøy og lêrvarer 47.53 tapet, gulvteppe og gardinar 47.913 Belysningsutstyr, kjøkkenutstyr, møblar og 47.591 møblar innreiingsartiklar 47.592 belysningsutstyr 47.593 kjøkkenutstyr, glass og steintøy 47.599 innreiingsartiklar ikkje nemd anna stad 47.43 audio- og videoutstyr 47.914 Elektriske hushaldsapparat, radio, fjernsyn, 47.54 elektriske hushaldsapparat plater, kassettar og musikkinstrument 47.594 musikkinstrument og notar 47.63 innspelingar av musikk og video 47.61 bøker 47.915 Bøker, papir, aviser og blader 47.62 aviser og papirvarer 47.41 datamaskinar og utstyr til datamaskinar 47.916 IKT-utstyr 47.42 telekommunikasjonsutstyr 47.917 Helsekost 47.291 helsekost 47.2 nærings- og nytelsesmiddel i spesialforretningar 47.919 Anna spesialisert vareutval (OBS: ikkje inkludert 47.291 helsekost) 47.521 breitt utval av jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 47.522 jernvarer 47.523 fargevarer 47.641 sportsutstyr 47.65 spel og leiker 47.73 apotekvarer 47.74 medisinske og ortopediske artiklar 47.75 kosmetikk og toalettartiklar 47.76 blomar og planter, kjæledyr og fôr 47.77 ur, gull- og sølvvarer 47.781 fotoutstyr 47.782 optiske artiklar 47.783 butikkhandel ikkje nemd anna stad 47.791 antikviteter (passer til 47.913) Koda, men utan data 47.792 brukte klær (passer til 47.912) 47.81 torghandel med næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer (passer til 47.919) 47.82 torghandel med tekstiler, klær, skotøy og utstyrsvarer (passer til 47.912) 47.3 detaljhandel med drivstoff til motorvagnar Ikkje medrekna 47.524 trelast 47.529 byggevarer ikkje nemd anna stad 47.624 fritidsbåtar og utstyr 47.799 brukte varer elles 47.89 torghandel med andre varer 47.99 detaljhandel utanom utsalsstad elles Tabellen viser korleis vi i figur 1 og 2 samanliknar internett- og postordrehandel med anna handel. Kjelde: eiga gruppering av SSB sin Standard for næringsinndeling 2007 (http://www4.ssb.no/stabas/ItemsFrames.asp?ID=8118001&Language=nb

Kjelder

Hordaland fylkeskommune: http://statistikk.ivest.no (Bydelane i Bergen, direktelink: bit.ly/bydelar, sist lasta 06.09.2013).

Kvarud Analyse: eiga leveranse

SpareBank1 SR-Bank: Varehandelsrapporten 2013 – Analyse Hordaland

SSB: a) Omsetting av varetypar: eiga leveranse b) Gruppering av varetypar: Standard for næringsgruppering 2007 (http://www4.ssb.no/stabas/ItemsFrames.asp?ID=8118001&Language=nb, sist lasta 06.09.2013) c) Statistikkbanken: tabell 04776 og 07312 (http://statbank.ssb.no, sist lasta 06.09.2013)

Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalandssamfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelsetenester og kollektivtransport til innbyggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdiskaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur.

Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen.

Regionalavdelinga Analyse, utgreiing og dokumentasjon Agnes Mowinckels gate 5 Postboks 7900 5020 Bergen

Telefon: 55 23 92 82 e-post: [email protected] www.hordaland.no September 2013