DOCSLIB.ORG

Summits on the Air Norway

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Summits on the Air Norway Summits on the Air Norway (LA) Association Reference Manual Document Reference S22.1 Issue number 2.0 Date of issue 01-March-2017 Participation start date 01-May-2008 Authorised Date: 04-Apr-2008 obo SOTA Management Team Association Manager Bjørn Henning Bergheim – LB1GB(04.Apr-2008 – 31.May-2010) Aage Grøseth -LA1ENA (01.Jun-2010- ) Summits-on-the-Air an original concept by G3WGV and developed with G3CWI Notice “Summits on the Air” SOTA and the SOTA logo are trademarks of the Programme. This document is copyright of the Programme. All other trademarks and copyrights referenced herein are acknowledged. Summits on the Air – ARM for Norway (LA) Table of contents 1 CHANGE CONTROL ......................................................................................................... 4 2 ASSOCIATION REFERENCE DATA................................................................................. 5 2.1 PROGRAMME DERIVATION ................................................................................................................ 5 2.2 GENERAL INFORMATION ................................................................................................................... 6 2.3 PUBLIC RIGHT OF ACCESS (ALLEMANNSRETTEN) ............................................................................... 6 2.4 MAPS AND NAVIGATION .................................................................................................................... 7 2.5 DISCLAIMER .................................................................................................................................... 7 3 SUMMIT REFERENCE DATA ........................................................................................... 8 3.1 REGION REFERENCE – OSLO(OS) .................................................................................................... 8 3.1.1 Regional notes ....................................................................................................................... 8 3.1.2 Table of summits .................................................................................................................... 8 3.2 REGION REFERENCE – ØSTFOLD(OF) .............................................................................................. 9 3.2.1 Regional notes ....................................................................................................................... 9 3.2.2 Table of summits .................................................................................................................... 9 3.3 REGION REFERENCE – AKERSHUS(AH) .......................................................................................... 10 3.3.1 Regional notes ..................................................................................................................... 10 3.3.2 Table of summits .................................................................................................................. 10 3.4 REGION REFERENCE – HEDMARK(HM) ........................................................................................... 11 3.4.1 Regional notes ..................................................................................................................... 11 3.4.2 Table of summits .................................................................................................................. 11 3.5 REGION REFERENCE – OPPLAND(OL) ............................................................................................ 12 3.5.1 Regional notes ..................................................................................................................... 12 3.5.2 Table of summits .................................................................................................................. 12 3.6 REGION REFERENCE – BUSKERUD(BU) .......................................................................................... 13 3.6.1 Regional notes ..................................................................................................................... 13 3.6.2 Table of summits .................................................................................................................. 13 REGION REFERENCE – VESTFOLD(VF) ................................................................................................ 14 3.6.3 Regional notes ..................................................................................................................... 14 3.6.4 Table of summits .................................................................................................................. 14 3.7 REGION REFERENCE – TELEMARK(TM) .......................................................................................... 15 3.7.1 Regional notes ..................................................................................................................... 15 3.7.2 Table of summits .................................................................................................................. 15 REGION REFERENCE – AUST-AGDER(AA) ........................................................................................... 16 3.7.3 Regional notes ..................................................................................................................... 16 3.7.4 Table of summits .................................................................................................................. 16 3.8 REGION REFERENCE – VEST-AGDER(VA)....................................................................................... 17 3.8.1 Regional notes ..................................................................................................................... 17 3.8.2 Table of summits .................................................................................................................. 17 3.9 REGION REFERENCE – ROGALAND(RL) .......................................................................................... 18 3.9.1 Regional notes ..................................................................................................................... 18 3.9.2 Table of summits .................................................................................................................. 18 3.10 REGION REFERENCE – HORDALAND(HL) ...................................................................................... 19 3.10.1 Regional notes ................................................................................................................... 19 3.10.2 Table of summits ................................................................................................................ 19 REGION REFERENCE – SOGN OG FJORDANE(SF) ................................................................................. 20 3.10.3 Regional notes ................................................................................................................... 20 3.10.4 Table of summits ................................................................................................................ 20 3.11 REGION REFERENCE – MØRE OG ROMSDAL(MR) ......................................................................... 21 3.11.1 Regional notes ................................................................................................................... 21 3.11.2 Table of summits ................................................................................................................ 21 3.12 REGION REFERENCE – SØR-TRØNDELAG(ST) .............................................................................. 22 3.12.1 Regional notes ................................................................................................................... 22 3.12.2 Table of summits ................................................................................................................ 22 3.13 REGION REFERENCE – NORD-TRØNDELAG(NT) ............................................................................ 23 3.13.1 Regional notes ................................................................................................................... 23 3.13.2 Table of summits ................................................................................................................ 23 2 Document S32.1 v 2.0 Summits on the Air – ARM for Norway (LA) 3.14 REGION REFERENCE – NORDLAND(NL) ........................................................................................ 24 3.14.1 Regional notes ................................................................................................................... 24 3.14.2 Table of summits ................................................................................................................ 24 3.15 REGION REFERENCE – TROMS(TR) .............................................................................................. 25 3.15.1 Regional notes ................................................................................................................... 25 3.15.2 Table of summits ................................................................................................................ 25 3.16 REGION REFERENCE – FINNMARK(FM) ......................................................................................... 26 3.16.1 Regional notes ................................................................................................................... 26 3.16.2 Table of summits ...............................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Dkulturminne I HØYANGER
    HISTORISK BAKGRUNN TIL LOKAL KULTURMINNEPLAN dKULTURMINNE I HØYANGER Høyanger kommune eld kraft vatn 2 Historiedel til lokal Kulturminneplan for Høyanger kommune FØREORD Kulturminna våre er viktige kunnskapsberarar som er med på å fortelje oss (pbl), samt utforme områdeplanlegging eller legge tematiske omsynssoner vår historie. Dei kan og vere identitetsberarar som fortel oss kven vi er og der ein ønskjer ei sikra utvikling m.o.t eigenart som arkitektur, bygningsmi - kvar vi kjem frå, og er med på å gi oss identitet og rotfeste. Dei viser utvik - ljø eller sentrumsstruktur. lingstrekk i vår historie, og kan fungere som eit kikhol inn i fortida. Fortidas kulturminne er med oss i notida og gir oss grunnlaget til å skape framtidas Den lokale kulturminneplan gir ikkje noko juridisk vern for kommunal og samfunn. eller privat eigedom. Men ved at Høyanger kommune vedtek den lokale kulturminneplanen vil dette kunne medføre auka midlar gjennom stønads - Kulturminneplanen skal vere eit verktøy i kulturminneforvaltninga. Den skal ordningar og tilgang på rettleiing i bruk og vedlikehald. 3 vere eit hjelpemiddel i ein strategi for å prioritere kulturminne. Ei anna vik - tig side er å kartlegge og formidle kunnskap om våre kulturminne. Dette er Høyanger kommune ønskjer ei god forvaltning av kulturminna i kommu - starten på ein prosess som på sikt vil gje god oversyn og kunnskap om nen. Difor må kulturminna settast inn i ein historisk samanheng. Utarbeida kulturminna i kommunen, både i forvaltninga og formidlinga av kultur - historisk bakgrunn er vedlegg til denne lokale kulturminneplan. minne. God lesing! Kulturminneplanen er i plansystemet til Høyanger kommune, underlagt kommuneplanen sin samfunnsdel, samt arealplanen der ein har bandlagt Arve Varden Anita Nordheim område etter kulturminnelova.
    [Show full text]
  • Mal Rapporter
    TØI report 1420/2015 Erik Figenbaum Marika Kolbenstvedt Pathways to electromobility - perspectives based on Norwegian experiences TØI Report 1420/2015 Pathways to electromobility - perspectives based on Norwegian experiences Erik Figenbaum Marika Kolbenstvedt This report is covered by the terms and conditions specified by the Norwegian Copyright Act. Contents of the report may be used for referencing or as a source of information. Quotations or references must be attributed to the Institute of Transport Economics (TØI) as the source with specific mention made to the author and report number. For other use, advance permission must be provided by TØI. ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-1645-8 Paper version ISBN 978-82-480-1643-4 Electronic version Oslo, May 2015 Title: Pathways to electromobility - perspectives based on Tittel: Veier til elektromobilitet - perspektiver basert på norske Norwegian experiences erfaringer Author(s): Erik Figenbaum Forfattere: Erik Figenbaum Marika Kolbenstvedt Marika Kolbenstvedt Date: 05.2015 Dato: 05.2015 TØI report: 1420/2015 TØI rapport: 1420/2015 Pages 65 Sider 65 ISBN Paper: 978-82-480-1645-8 ISBN Papir: 978-82-480-1645-8 ISBN Electronic: 978-82-480-1643-4 ISBN Elektronisk: 978-82-480-1643-4 ISSN 0808-1190 ISSN 0808-1190 Financed by: EU 7th FP (Electromobility+) Finansieringskilde: EU 7th FP (Electromobility+) Institute of Transport Economics Norges forskningsråd The Research Council of Norway Transnova Transnova Transportøkonomisk institutt Project: 3826 - Compett Prosjekt: 3826 - Compett Project manager: Erik Figenbaum Prosjektleder: Erik Figenbaum Quality manager: Terje Assum Kvalitetsansvarlig: Terje Assum Key words: Diffusion Emneord: Brukergrupper Electric Vehicles Diffusjon Multi-Level Perspective Elbil Policy Fler-nivå analyse Regional transition Politikk User groups Regional endring Summary: Sammendrag: The report presents two analyses of the Norwegian Electric Rapporten presenterer to analyser av den norske elbilhistorien.
    [Show full text]
  • Huhtamaki Report 2018 V1 93.Docx
    FJELD OG VANN AS PFAS in fish and zoobenthos from River Randselva and N Lake Tyrifjorden H Report R1-2019 Project Proposal PFAS in fish and invertebrates from Randselva river and Lake Tyrifjorden Prepared for: Tom Tellefsen (Nature manager – leading consultant), Rambøll Norge AS Prepared by: Eirik Fjeld (Manager – environmental scientist), Fjeld og vann AS 2 May 2018 Proposal number: R1-2018 Prepared for Rambøll Norge AS and Huhtamäki Oyj April 2019 Org. nr. 820 371 542 Terrasseveien 31A Phone: +47 944 08 100 www.fjeldogvann.no 1363 Høvik [email protected] Org. nr. 820 371 542 MVA Terrrasseveien 31 A Phone: +47 944 08 100 www.fjeldogvann.no 1363 Høvik Norway [email protected] FJELD OG VANN AS N H Title PFAS in fish and zoobenthos from River Randselva and Lake Tyrifjorden Author Fjeld, Eirik Series Fjeld og Vann Report Volume R1-2019 Number of Pages 36 Date April 2019 ISBN 978-82-691555-0-1 Publisher Fjeld og Vann AS Format PDF Clients Rambøll Norge AS, Huhtamäki Oyj Project ProposalAbstract We here report results on per- and polyfluorinated alkyl substances (PFAS) in fish and benthic invertebrates from Lake Tyrifjorden and River Randselva. Fish (perch – Perca fluviatilis) and zoobenthos (crustaceans, pond snails) were sampled during the late summer of 2018 in the hydroelectric reservoir Svarthølen in Randselva close to Huhtamäki Oyj’s former industrial area at PFAS in fish and invertebrates from Randselva river and Lake Tyrifjorden Viul; upstream of this at Bergertjern hydroelectric reservoir; and downstream in Tyrifjorden. Perch Prepared for: Tom Tellefsen (Naturefrom manager Svarthølen – hadleading significantly consultant), elevated Rambøll concentrations Norge of PFASAS compared to the two other Prepared by: Eirik Fjeld (Manager locations.– environmental The levels werescientist), also clearly Fjeld elevated og vann in Tyrifjorden, AS whereas they were rather low in Bergertjern.
    [Show full text]
  • The History of Hydrogeology in Norway – Part II
    INNSENDTE ARTIKLER The History of Hydrogeology in Norway – Part II Av Kim Rudolph-Lund, Editor with contributions from: Bioforsk, Holymoor Consultancy, NGU, NGI, NIVA, NVE, SWECO, UMB Kim Rudolph-Lund er fagleder Grunnvann og hydrogeologi ved NGI og IAH- Board Member. Introduksjon og sammendrag Dette er andre del av en artikkel opprin- kontrast til 13 % som faktisk benyttet nelig ment for en bok, ”History of hydro- grunnvann på den tiden. geology”, som skulle inneholde tilsva- Sentre for forskning og konsulent- rende artikler fra flere land. Bokprosjektet virksomhet innenfor hydrogeology ble er foreløpig lagt på is. Del I av artikkelen, etablert i denne perioden samtidig som som omhandler utviklingen frem til ca flere utdanningsinstitusjoner utviklet ut- 1950, ble presentert i forrige nummer av danningstilbud innenfor faget på alle VANN. nivåer, også doktorgradsnivå. De omfat- Tidlige aktiviteter rundt boring av tende aktivitetene i fagmiljøer som brønner for vannforsyning til gårdsbruk Noteby og NGI var et klart uttrykk for en og lokalsamfunn ga med tiden en forstå- økende anerkjennelse av hydrogeologi else av hydrogeologi som vitenskap. som et viktig fagområde. Denne aktiviteten ble etter hvert utvidet og institusjonalisert av myndighetene. Abstract Siden 50-tallet var NGU den domine- The early development of hydrogeology rende drivende kraft bak utviklingen av was one of necessity. The art of drilling hydrogeologi som fagfelt i Norge, ofte i wells to supply groundwater to farms samarbeid med NVE og NLH. På 70- og and communities gradually included an 80-tallet ble det gjennomført omfattende understanding of the science of hydro- grunnvannskartlegging med tanke på geology. This activity was expanded and vannforsyning til kommuner flere steder institutionalized by national authorities.
    [Show full text]
  • NORE OG UVDAL KOMMUNE Næring, Miljø Og Kommunalteknikk
    NORE OG UVDAL KOMMUNE Næring, miljø og kommunalteknikk LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2017/1059 SLB - 31024613 V31 18.10.2017 Høringsuttalelse - Endringer i reglene om nydyrking - Forbud mot nydyrking av myr Vi viser til deres høringsbrev datert 11.7.2017. Hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk behandlet høringen i møte 12.10.2017 sak 74/17. Vedtak Hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk – 12.10.2017: «Generelt: Nore og Uvdal kommune stiller spørsmålstegn ved den strukturdrivende landbrukspolitikken som har blitt ført de siste årene, spesielt i forhold til at driftsbygninger bør ha tilstrekkelig arealgrunnlag. Det foreslåtte forbudet mot nydyrking av myr passer ikke inn i denne sammenhengen. Det påpekes også at den samfunnsøkonomiske besparelsen ved et slikt forbud bare er på kr 1 million for hele landet, og at dette er lite i forhold til den ulempen enkelte gårdbrukere får. Det meste av det dyrkbare arealet, inkludert dyrkbar myr, ligger i klimasoner som uansett ikke egner seg for kornproduksjon. Et forbud mot nydyrking av myr vil derfor i stor grad få negativ betydning for husdyrholdet og matproduksjonen i Norge. Dette momentet bør fremstilles bedre når Stortingsproposisjonen skal utarbeides. Jordlova: § 11 Drift av jordbruksareal, nydyrking og driftsvegar Ingen merknad. Nydyrkingsforskrifta: § 1 Formål Det vil være uheldig at § 3 fjerde ledd annet punktum om adkomst til bakenforliggende areal, ikke videreføres etter denne flyttingen. Dette er et viktig moment i vurderingen av søknader om godkjenning av plan for nydyrking, for å hindre at eksisterende ferdselsveier og større stier blir avskåret av innmark.
    [Show full text]
  • Revenues and Adjusted EBITDA Margin (IFRS)
    Q4 2017 Oslo 13 February 2018 Baard Schumann, CEO Sverre Molvik, CFO Agenda . Highlights . Operational update . Financial update . Market . Summary 2 HIGHLIGHTS Highlights Q4 2017 Earnings per share 4.35 . NOK Best annual IFRS result in SBO’s history Dividend per share . Strong sales in a volatile market 3.00 . All time high dividend . NOK 1.80 per share for H2’17 . NOK 3.00 per share for FY’17 . External land bank valuation of NOK 3.7bn vs. book value of NOK 1.9bn 2013 2014 2015 2016 2017 3 HIGHLIGHTS Key financials Q4 and FY 2017 Q4 2017 Full year 2017 Operating revenues Adjusted EBITDA margin Operating revenues Adjusted EBITDA margin 1 259 19.3 3 229 19.4 NOK million per cent NOK million per cent Operating revenues (NGAAP) EBITDA margin (NGAAP) Operating revenues (NGAAP) EBITDA margin (NGAAP) 689 15.1 2 971 22.9 per cent per cent per cent per cent 4 Agenda . Highlights . Operational update . Financial update . Market . Summary 5 OPERATIONAL UPDATE Sales value and units sold Total and average sales value Sales value and units sold NOK million NOK million Units 4,317 999 209 3,215 3,049 764 2,954 690 633 632 2,490 935 1,044 487 886 5.3 443 4.8 740 394 701 3.8 3.9 3.8 Q4 16 Q1 17 Q2 17 Q3 17 Q4 17 2013 2014 2015 2016 2017 Sales value of units sold Units sold Note: All numbers are adjusted for Selvaag Bolig’s share in joint ventures 6 OPERATIONAL UPDATE Rolling sales value and units sold Sales value: 12 months rolling Units sold: 12 months rolling NOK million Units 4,317 4,260 1,179 1,123 3,526 905 3,086 2,954 814 814 4.5 4.4 4.4 4.1 4.2 1,044 954 793 694 701 Q4 16 Q1 17 Q2 17 Q3 17 Q4 17 Q4 16 Q1 17 Q2 17 Q3 17 Q4 17 Total sales value Average sales value *Total columns show Selvaag Bolig’s gross sales Note: Sales value is adjusted for Selvaag Bolig’s share in joint ventures **Columns excluding dotted areas show Selvaag Bolig’s net sales 7 OPERATIONAL UPDATE Construction starts Construction starts per quarter Units 318 217 196 186 Hovinenga, Oslo 77 .
    [Show full text]
  • Bioforsk-Rapport-2009-04-71.Pdf (1.987Mb)
    ”Mat fra Toten” Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 71 2009 Jordsmonn, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Foto: Unni Abrahamsen Hovedkontor/Head office Bioforsk Øst Apelsvoll Frederik A. Dahls vei 20 Bioforsk Arable Crops Division N-1432 Ås 2849 Kapp Tel.: (+47) 40 60 41 00 Tel.: (+47) 40 60 41 00 [email protected] [email protected] Tittel/Title: Jordsmonn, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten Forfatter(e)/Author(s): Hans Stabbetorp Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./Project No.: Saksnr./Archive No.: 08.06.2009 Åpen 1210155 621.5 Rapport nr./Report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/Number of Antall vedlegg/Number pages: of appendices: 4(71) 2009 978–82–17–00508-7 31 2 Oppdragsgiver/Employer: Kontaktperson/Contact person: ”Mat fra Toten” Per Odd Gjestvang og Ole Anton Hoel Stikkord/Keywords: Fagområde/Field of work: Toten, jordsmonn, klima, kvalitetsproduksjon av mat Korn, potet og grønnsaker Sammendrag: Publikasjonen omhandler geologi og jordsmonnsutvikling, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten. Se for øvrig omfattende sammendrag side 29-30. Land/Country: Norge Fylke/County: Oppland Kommune/Municipality: Østre Toten Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Ingvar Hage Hans Stabbetorp Innhold Toten………………………………………………………………………………………………………………………… 3 Østre Toten……………………………………………………………………………………………………… 3 Vestre Toten…………………………………………………………………………………………………… 3 Jordsmonnet
    [Show full text]
  • 03321 I 2003 Var Det Totalt 14 035
    Tallene nedenfor er hentet fra SSB sin statistikkbank 10.01.2017 Tabell: 06913 og Tabell: 03321 I 2003 var det totalt 14 035 arbeidstakere på Hadeland, pr 1.1.2016 var det 14360 Antall innbyggere: Bosted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 5995 6268 6599 6629 8264 8600 9003 9044 12877 13363 13685 13695 27136 28231 29287 29368 vekst på 0,2% i 2016 Antall sysselsatte: Bosted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 3025 3062 3244 3203 4443 4565 4624 4548 6522 6782 6814 6609 13990 14409 14682 14360 nedgang på 2% fra 2015-2016 Antall arbeidsplasser: Arbeidssted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2013 2015 2016 2000 2009 2013 2015 2016 2000 2009 2013 2015 2016 2000 2009 2013 2015 2015 Bosted Hele Norge 2254 2109 2174 2042 1947 1962 2076 2137 2111 2128 5451 5939 6343 6208 5940 9667 10124 10654 10361 10015 nedgang på 3% fra 2015-16 -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 2a) Pendling fra Hadeland til Oslo Bosted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 Arbeidssted Oslo 232 217 255 244 1789 1359 1325 1251 1048 879 771 760 3069 2455 2351 2255 2b) Pendling fra Oslo til Hadeland Arbeidssted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2016 2000 2009 2016 2000 2009 2015 2000
    [Show full text]
  • Annu Al Repor T and Sus Tainabilit Y
    SUSTAINABILITY REPORT ANNUAL REPORT AND 2014 “Overall, KONGSBERG had a good year in 2014, with good earnings and cash flows, growth in revenues, and record-high orders” 1 Introduction 8 Directors’ Report and Financial Statements 86 Corporate Governance 100 Shareholder’s information 104 Sustainability Report 149 Financial calendar and contact information CONTENT – ANNUAL REPORT AND SUSTAINABILITY REPORT 2014 Cover Key figures 2014 8 Directors’ Report and 86 Corporate Governance 104 Sustainability Report Financial Statements 87 The Board’s Report on 104 Content 1 Introduction 9 Short summary Business Corporate Governance 106 Introduction 2 Extreme Areas 88 Policy – Kongsberg Gruppen 118 Sustainable innovation performance for 10 Directors’ Report 2014 89 Articles of Association 123 What have we achieved? extreme conditions 25 Financial statements, – Kongsberg Gruppen 131 Systems of governance 4 President and CEO contents 90 The Board’s Report on The and key figures Walter Qvam 26 Consolidated financial Norwegian Code of Practice 6 This is KONGSBERG statements 149 Financial calendar and 73 Financial statements 100 Shareholder’s information contact information – Kongsberg Gruppen ASA 101 Shares and shareholders 83 Statement from the Board of Directors 84 Auditor’s Report KONGSBERG • Annual Report and Sustainability Report 2014 1 Introduction 8 Directors’ Report and Financial Statements 86 Corporate Governance 100 Shareholder’s information 104 Sustainability Report 149 Financial calendar and contact information KEY FIGURES 2014 2013 2012 2011
    [Show full text]
  • Nore Og Uvdal 1
    Årsrapport 2020 Kontrollutvalget i Nore og Uvdal kommune Vedtatt i kontrollutvalget 16.02.2021, sak 06/21. Kontrollutvalget rapporterer om sin virksomhet til kommunestyret. Noen saker som f.eks. forvaltningsrevisjonsrapporter og eierskapskontroll er oversendes kommunestyret gjennom året. Årsrapporten girViken en samletkontrollutvalgssekretariat oversikt over kontrollutvalgets IKS · Org.nr. 898 virksomhet704 262 · [email protected] i · www.vikus.no 2020. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 3 Kontrollutvalgets virksomhet 3 Møteaktivitet 3 Innkalling, sakslister og protokoller 4 Kontrollutvalgets oppgaver og saker 4 Orienteringer 5 Statlige tilsyn 7 Virksomhetsbesøk 7 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 8 Forenklet etterlevelseskontroll med økonomiforvaltningen 8 Risiko- og vesentlighetsvurderinger (ROV) og plan for forvaltningsrevisjon 8 Forvaltningsrevisjon 9 Risiko- og vesentlighetsvurderinger (ROV) og plan for eierskapskontroll 10 Eierskapskontroll 10 Henvendelser 10 Revisjonsordningen 11 Budsjettbehandling 11 Kontrollutvalgets rapportering 11 Kurs og konferanser 12 Sekretariatsfunksjonen 12 Vedlegg: Behandlede saker i Nore og Uvdal kontrollutvalg 2020 og status pr.29.01.2021 13 Viken kontrollutvalgssekretariat IKS · Org.nr. 898 704 262 · [email protected] · www.vikus.no 2 Innledning Kommunestyret har det øverste ansvaret for å kontrollere kommunens virksomhet. Kontrollutvalget skal føre løpende kontroll på vegne av kommunestyret, og skal utøve sitt arbeid i henhold til kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg og revisjon. Kontrollutvalget
    [Show full text]
  • How Uniform Was the Old Norse Religion?
    II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005).
    [Show full text]
  • Vestre Slidre Kommune Kommunedirektør
    Vestre Slidre kommune Kommunedirektør Helse Sør-Øst Rhf Postboks 404 2303 HAMAR Vedtaksbrev Saksnr. Journalpost Arkiv: Saksbehandlar Vår dato: 2021000304 21/2271 K2-H11 SEBMAR 10.03.2021 Høyring - vidareutvikling av Sykehuset Innlandet HF Kommunestyret- 017/21, har i møte 08.03.2021 fatta følgjande vedtak: Vestre Slidre kommune har slik tilbakemelding på Helse sør-aust RHF sine spørsmål knytt til høyring av prosjektrapport og samfunnsanalyse: 1) Vestre Slidre kommune meiner at SI ikkje har tilstrekkeleg spisskompetanse samla på dei ulike akuttsjukehusa i dagen struktur. Det er ei utfordring at pasientar blir sendt rundt til ulike sjukehus for å få rett behandling. Dette gjeld spesielt på områda lungemedisin, onkologi, gynekologi, radiologi og psykiatri. Dei prehospitale tenestene er ikkje tilstrekkelege i Valdres, og det er behov for styrking av desse. For Valdres er lokalmedisinsk senter ein viktig del av det heilskaplege helsetilbodet, og det er behov for å utvikla innhaldet og tenestene i desse. 2) Den primære strukturen meiner vi bør vera eit nytt storsjukehus med akuttfunksjon plassert ved Mjøsbrua. Dette kombinert med ei styrking av dei prehospitale tenestene ved storsjukehuset og lokalmedisinske senter. Dette vil gjera det lettare å rekruttera fagpersonell, og dessutan samla og utvikla spisskompetanse som vil komma pasientane til gode. Ei sekundær løysing inneber ei alternativ plassering av storsjukehuset. Vi vurderer vidareføring av dagens struktur som ei dårleg løysing. 3) Til pkt.1 i prosjektrapporten: Vestre Slidre kommune meiner storsjukehuset skal ligga ved Mjøsbrua Til pkt. 9 i prosjektrapporten: Vestre Slidre kommune støttar utvida satsning på spesialisthelsetenester ved lokalmedisinske senter. Det lokalmedisinske senteret bør vidareutviklast som ein arena for samhandling med kommunane i området.
    [Show full text]