On the Form and Mode of Emplacement of the Herefoss Granite
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Oppfølging Av Politiske Vedtak 2016-2020
OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK 2016-2020 GRIMSTAD KOMMUNE Rådmannen Oppfølging av kommunestyrevedtak 2020 Nedenfor gis en oversikt over utredningsoppdrag m.v. fra kommunestyret ut 2020, hvem som har ansvar for sakene, når de er forventet behandlet (måned/år) og status for sakene. Oversikten følger som vedlegg til tertialrapporter (fra 2014) og årsmeldingen. Sak nr Sak Ansvar Vedtatt Frist Status Merknad dato 20/12 Revisjonsrapport Lysmaster J. J. Ugland stadion Levermyr - Grimstad kontrollutvalg HSH/TM 04.02 Rådmannen tar KS sitt vedtak til et- VEDTAK: NS terretning og jobber med en styrket Kommunestyret tar rapporten til orientering og ber rådmannen merke seg: eprosjektstyring. kommunen selv tar eierskap og vurderer kostnadsoverslag fra eksterne rådgivere det må unngås parallelle løp og at man må ha nødvendige tillatelser på plass før an- bud utlyses sikre at sektorene har tilgang på nødvendig kompetanse ved uenigheter mellom kom- munen og leverandør om krav og forpliktelser i avtaler Innkjøpsreglementet skal følges i slike prosjekter også Kontrollutvalget vil gjøre kommunestyret i Grimstad oppmerksom på følgende utdrag fra revisjonsrapporten: Revisjonen har gjennomgått møtereferater og korrespondanse mellom Grimstad kommune, Rambøll og Nettpartner i perioden mai-juni 2019. Denne dokumentasjonen viser at det fore- ligger flere andre økonomiske avtaler og forutsetninger enn det som fremgår av kostnads- overslaget som ble forelagt kommunestyret i sak 19/89 17.06.2019. Revisjonen stiller derfor spørsmålstegn ved om kommunestyret har blitt forelagt en tilstrekkelig opplyst sak. Kommunestyret ber rådmannen iverksette systematisk oppfølging i organisasjonen på de læ- ringspunktene rapporten konkluderer med. 20/17 Etablering av eksternt av varslingsorgan jf. kommunestyrevedtak 19/39 Behandling av TMNS 04.02 31.07.20 årsmelding 2018 VEDTAK: 31.12.20 1. -
Laks I Øvre Del Av Tovdalselva
Rapport nr. 304 Tovdalselva Undersøkelser i Tovdalselva og sidebekker i 2017 Delrapport 2 – laks i øvre del av Tovdalselva Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø LFI Nygårdsgaten 112 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: ISSN-1892-8889 LFI-rapport nr: 304 Tittel: Tovdalselva - Undersøkelser i Tovdalselva og sidebekker i 2017. Delrapport 2 – laks i øvre del av Tovdalselva Dato: 28.02.2018 Forfattere: Gunnar Bekke Lehmann, Sven Erik Gabrielsen, Christoph Postler Geografisk område: Tovdalselva, Aust- og Vest.Agder Oppdragsgiver: Nedre Tovdal fiskelag Antall sider: 32 Emneord: Tovdalselva, vandringshinder, vannføring, bonitering, tiltak, laks, sjøaure Forsidefoto og alle foto i rapporten unntatt der andre er oppgitt: Uni Research Miljø LFI Innhold Sammendrag ................................................................................................................................... 4 1.0 Bakgrunn ................................................................................................................................... 5 1.1 Geografisk lokalisering .......................................................................................................... 5 1.2 Laksen i vassdraget ................................................................................................................ 5 1.3 Henvendelse fra nedre Tovdal fiskelag................................................................................... 6 1.4 Vannføring og -
TRANSLATION 1 of 3
114,, Fisheries Pêches TRANSLATION 31 and Oceans et Océans SERIES NO(S) 4888 1 of 3 CANADIAN TRANSLATION OF FISHERIES AND AQUATIC SCIENCES No. 4888 Acid lakes and inland fishing in Norway Results from an interview survey (1974 - 1979) by I.H. Sevaldrud, and I.P. Muniz Original Title: Sure vatn og innlandsfisket i Norge. • Resultater fra intervjuunderseelsene 1974-1979. From: Sur NedbOrs Virkning Pa Skog of Fisk (SNSF-Prosjektet) IR 77/80: 1-203, 1980. Translated by the Translation Bureau (sowF) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of Fisheries and Oceans Northwest Atlantic Fisheries Centre St. John's, NFLD 1982 205 pages typescript Secretary Secrétariat of State d'État MULTILINGUAL SERVICES DIVISION — DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCT IONS Iffe LIBRARY IDENTIFICATION — FICHE SIGNALÉTIQUE Translated from - Traduction de Into - En Norwegian English Author - Auteur Iver H. Sevaldrud and Ivar Pors Muniz Title in English or French - Titre anglais ou français Acid Lakes and Inland Fishing in Norway. Results from an Interview Survey (1974 - 1979). Title in foreign language (Transliterate foreign characters) Titre en langue étrangère (Transcrire en caractères romains) Sure vatn og innlandsfisket i Norge. Resultater fra intervjuunders$1(e1sene 1974 - 1979 Reference in foreign language (Name of book or publication) in full, transliterate foreign characters. Référence en langue étrangère (Nom du livre ou publication), au complet, transcrire en caractères romains. Sur nedbç4rs virkning pa skog of fisk (SNSF-prosjektet) Reference in English or French - Référence en anglais ou français • 4eicid Precipitation - Effects on Forest and Fish (the SNSF-project) Publisher - Editeur Page Numbers in original DATE OF PUBLICATION Numéros des pages dans SNSF Project, Box 61, DATE DE PUBLICATION l'original Norway 1432 Aas-NHL, 203 Year Issue No. -
Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ........................................................................................... -
Chemical Signature of Quartz and Feldspar in Polygeneration Pegmatites in Froland, Norway 1 1 AXEL MÜLLER & PETER M
Granitic Pegmatites: The State of the Art – International Symposium. 06th – 12th May 2007, Porto, Portugal. Chemical signature of quartz and feldspar in polygeneration pegmatites in Froland, Norway 1 1 AXEL MÜLLER & PETER M. IHLEN 1Geological Survey of Norway, [email protected] ABSTRACT Element concentrations in quartz and feldspar of Sveconorwegian (1.13-0.9 Ga) pegmatites in Froland, Norway, were analysed by LA-ICP-MS and XRF, respectively, to reveal chemical variations of different pegmatite types and within pegmatite bodies. Quartz of undeformed syn-orogenic pegmatites has a consistent trace element signature. Al, Li, Fe, and Ti in quartz of late- and post-orogenic and deformed syn-orogenic pegmatites vary with pegmatite type but are consistent within the pegmatites. Feldspar chemistry depends largely on the differentiation degree of the pegmatites and varies within them. Keywords: pegmatite, quartz, feldspar, Froland, LA-ICP-MS. INTRODUCTION Vaselona and Fossheia West have higher Ti, K and Ge and lower Li. Al and Li in quartz decrease, whereas Ti The Sveconorwegian pegmatite field of Froland in increases with increasing degree of recrystallisation and southern Norway comprises different types of granitic contact metamorphism (Table 1; Fossheia West). Quartz pegmatites of the abyssal class, some transitional to AB- of the late-orogenic pegmatites related to the HREE pegmatites (!ern" & Ercit 2005). The field extends emplacement of the Herefoss pluton is high in Ti ca. 20 km in NE-SW direction, is 5 km wide and (average 20.4 #gg-1) caused by higher crystallisation includes about 105 known major pegmatite occurrences temperatures (Wark & Watson 2006). Quartz of the (Ihlen et al. -
Høring Av Søknad Om Driftskonsesjon for Lunden Sandtak I Grimstad Kommune
Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Dato: 07.11.2018 Se mottakerliste nedenfor. Vår ref: 18/02201-9 Deres ref: Høring av søknad om driftskonsesjon for Lunden sandtak i Grimstad kommune. Tiltakshaver: Reddal Sand AS. Leiv Erikssons vei 39 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har mottatt Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim søknad om driftskonsesjon etter mineralloven § 43, datert 20. april 2018. TELEFON + 47 73 90 46 00 Søknaden om driftskonsesjon sendes med dette på høring til aktuelle høringsinstanser E-POST [email protected] for at saken skal bli tilstrekkelig belyst, i henhold til forvaltningsloven § 17. Vi ber WEB www.dirmin.no kommunen om å informere oss så snart som mulig hvis det er særlig berørte parter GIRO 7694.05.05883 som ikke står på adresselista for denne høringen. SWIFT DNBANOKK IBAN NO5376940505883 ORG.NR. NO 974 760 282 Høringsfrist: 6. desember 2018. SVALBARDKONTOR Søknaden med vedlegg er tilgjengelig på dirmin.no under ”Saker til høring”. TELEFON +47 79 02 12 92 Sammendrag av søknaden Reddal Sand AS søker om driftskonsesjon for Lunden sandtak i Grimstad kommune. Tiltakshaver har oppgitt at omsøkt areal for uttaket er 171 daa. DMF har digitalisert konsesjonsområdet slik at det samsvarer med formålsgrense for masseuttak i foreslått reguleringsplan, og finner at omsøkt område er 178 daa. Ifølge tiltakshaver er anslått totalvolum innenfor uttaksområde 2 300 000 m3. Uttaksmengden varierer med marked og etterspørsel, men tiltakshaver forventer et årlig uttak på 80 000 – 100 000 m3. Forekomsten tilhører mineralkategorien grunneiers mineraler. Tiltakshaver beskriver forekomsten å være en sand- og grusforekomst av variabel kvalitet. Massene skal brukes til produksjon av støpesand, pussesand kabelsand, strøsand og som tilslag i betongproduksjon. -
Birkenes, Herefoss Og Vegusdal 2016
Nr. 4 2016 BLADET 50. årgang MENIGHETSBirkenes, Herefoss og Vegusdal På den andre sida Tre ting!!! (Min leder er så sprikende at jeg måtte dele den i tre.) 1. Jeg vågde ikke sette «God jul!» med store typer over bil- disipler. Og vi ønsker å takke et entusiastisk bedehusstyre det på forsida. Likevel er dette årets julenummer av me- med Ivar Aanesland i spissen for det arbeidet som nedleg- nighetsbladet. Midt i vår velfødte velstand blir vi minnet ges slik at huset fungere så godt. Og tenk at banken ser om at en god jul er forbeholdt oss priviligerte. Mennesker verdien av egne penger og andres bedehus.. lider og vi makter ikke å ta inn over oss at dette skjer i vår verden. Men unge mennesker i Norge velger å støtte 3. «Det nytter ikke å spørre, – alle er så opptatt, – ingen humanitært arbeid eller misjonsarbeid gjennom å kjøpe vil binde seg.» Slik har vi lett for å tenke når det gjelder å alternative julegaver – det er da noe og det gir håp. få flere med i arbeidslaget for Guds rike. Jeg har nå valgt å tenke annerledes, jeg tror en del mennesker går rundt 2. Dernest har jeg lyst til å fokusere litt på Birkeland be- og ønsker å være med i et slikt arbeidsfellesskap. Dersom dehus, eller «Kulturhuset Birkeland bedehus», som bank- du sysler med slike tanker, bruk litt tid på de «utlyste job- sjef Harald Flaa kaller det. I dette bladet er det bilder som bene» inne i bladet. Det kan gjelde «Yngstes», pianist til dokumenterer litt av den allsidige bruken, det er søknad «Yngsteskoret», sykehjemsbesøk eller å strikke sokker. -
The Bamble Sector, South Norway: a Review
Accepted Manuscript The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland , Daniel E. Harlov , Tom Andersen PII: S1674-9871(14)00067-X DOI: 10.1016/j.gsf.2014.04.008 Reference: GSF 300 To appear in: Geoscience Frontiers Received Date: 31 August 2013 Revised Date: 14 April 2014 Accepted Date: 19 April 2014 Please cite this article as: Nijland, T.G., Harlov, D.E., Andersen, T., The Bamble Sector, south Norway: A review, Geoscience Frontiers (2014), doi: 10.1016/j.gsf.2014.04.008. This is a PDF file of an unedited manuscript that has been accepted for publication. As a service to our customers we are providing this early version of the manuscript. The manuscript will undergo copyediting, typesetting, and review of the resulting proof before it is published in its final form. Please note that during the production process errors may be discovered which could affect the content, and all legal disclaimers that apply to the journal pertain. ACCEPTED MANUSCRIPT MANUSCRIPT ACCEPTED ACCEPTED MANUSCRIPT The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland a,* , Daniel E. Harlov b,c , Tom Andersen d a TNO, PO Box 49, 2600 AA Delft, The Netherlands b GeoForschungsZentrum, Telegrafenberg, 14473 Potsdam, Germany c Department of Geology, University of Johannesburg P.O. Box 524, Auckland Park, 2006 South Africa dDepartment of Geosciences, University of Oslo, PO Box 1047, Blindern, 0316 Oslo, Norway *Corresponding author. E-mail: [email protected]; [email protected] Abstract The Proterozoic Bamble Sector, South Norway, is one of the world's classic amphibolite- to granulite- facies transition zones. -
Asyler, Barnehjem, Barnevernsinstitusjoner, Fødehjem Og Spesialskoler I Aust-Agder
Asyler, barnehjem, barnevernsinstitusjoner, fødehjem og spesialskoler i Aust-Agder 1900 – 2007 Sist endret: 12.02.2010 Innhold FORORD .................................................................................................................................. 3 ASYLER ................................................................................................................................... 4 ARENDAL BØRNEASYL ............................................................................................................ 4 DR. MØLLERS ASYL ................................................................................................................ 4 DYBVAAG BØRNEASYL ............................................................................................................ 5 BARNEHJEM ........................................................................................................................... 6 ARENDAL GUTTEHJEM/NYLI GÅRD (ENDRET NAVN I 1951)/NYLI BARNEVERNSENTER/NYLI GÅRD BARNE- OG FAMILIESENTER ..................................................................................................... 6 BARBU BARNEHJEM (OGSÅ KALT: TROMØ SOGNS BØRNEHJEM) ................................................ 6 BARNEHJEMMET CARL AUGUST SMITHS MINDE/BARNEHJEMMET BRAHDES LEGAT ................... 7 BELLEVUE BARNEHJEM ........................................................................................................... 7 FJÆRE BARNEHJEM/SOLTUN BARNEHJEM .............................................................................. -
Tegnforklaring
Synken Mårs- Furebergsdalen Kallungsjå- Rosjå hovda Mosdalen Krokavasshallet Blyvarden hovdun Mårsnos Dargesjå- brotet Såta Litlosvatnet Ysteinsbu Krokavatni nutane Skardbu Reksjå Stegaros Hansbu Roflott Gjerdmunds- Svoldal Ænesdalen Fonnabu Breiabu Darge- Kringlesjåen Slettedalsbu Hauge Storekoll Kalhovd hamn Lyng- Svartavass- Odda sjåen Sletteåi Kalhovdfjorden Juklavassrusti Kvenno Gjuvsjåen Reksjåeggen turisthytte Sauhovd Langa- Vassdalsvatni Stordals- stranda horga Ruklenuten Juklavotni Kvennsjøen Skardvatnet Bondhus- Nusstjønn Gygrastolen vatnet Breia- Nordre nutan Hatlestranda Årsnes Mannsåker Kvanntjørnsbu Vetlekoll Storfjell Stordalsbu brea Eide vatnet Belebotnen L å v e n Kringlesjå- Nordlifjellet Mjågevatn Gryslehovda Viervatnet Geitebu- Bjørnsbu Jordal Holmavassnuten Søre Grinde- Steinbu- Rossnos nuten fjorden Ruklenuten Hovlandsstølen Sandvatn Vråsjålega Kils- Buerdalen Sandve- Stridfalls- tangen fjellet Nesflott Ask Myrdalsvatnet Kvennedalen Grytefjorden hovde Folgefonna nasjonalpark vatnet Ullensvang Honserud- Nedsta Kilsfjorden Kortmark Nordvollen Strond nuten Juklavass- Solfonn Vråsjåen Teigen nibba Graveide Løfalls- Sjausetedalen Holmavatnet Øvsta Bjørnabu Sandbekk RegionalKvinnherad plan for Setesdal Vesthei nutane Gunleiksbu- Vollehytta Haraldsjå stranda Bjørnavatnet Mogen Belganuten vatnet Argehovd store Skarvatun Melderskin Hildalsdalen Brasfetnuten Briskevatnet vesle S k a r d - Bjørnadalen Simle- Kvenna Lii Saure Saure Haraldsjå Møra Bjørndals- Sandvin Svervenuten Vollevatnet Gøystavatnet store Hildalselvi Eltar- -
Grimstad Kommune
Gangvasstjenn GRIMSTAD KOMMUNE Gangvann KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011 - 2023 Arealbruken slik den fremgår av kartet er juridisk bindende. Til arealdelen i kommuneplanen er det knyttet Hemmingtveitv bestemmelser og retningslinjer Arealformål iflg plan- og bygningslovens §11-7 Torskardal Snøløs- Nåværende Fremtidig vannet Dobbedalshei BEBYGGELSE OG ANLEGG Bærli Storevannet BEBYGGELSE OG ANLEGG Klamreheia Hunsdalsvann Hunsdal Bærlivann SENTRUMSFORMÅL BOLIG Kollands- Smedvann Dørfjell vannet FRITIDSBEBYGGELSE Hørte Vigelands- FORRETNINGER Helleland Bjortjenn KJØPESENTER Birkedal Stormyr- Ribåsheia Selbuheia NÆRINGSVIRKSOMHET Sauetjenn heia BIRKENES Elgåsen Sjå- vannet TJENESTEYTING Sandvannet Haugen RÅSTOFFUTVINNING heia Bjørnetjenn Kvernevannet Kvernvannet GRAV- OG URNELUND Gråskollheia Igland FRITIDS- OG TURISTFORMÅL Båtreis IDRETTSANLEGG Stemtjenn Lonebu Tønnesøl GRØNNSTRUKTUR Urdalen Fosstjenn Knaben GRØNNSTRUKTUR, FRIOMRÅDE Håland Flekevannet Haugebo LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL Verdalsheia Rosevannet Midt- Grunne- LNF-OMRÅDE vannet Tønnesøl- Bjorhuslia Kjerringtjenn vannet LANDBRUKSOMRÅDE Klunke- Lomstjenn Sletteheia Hardeberg- heia vannet SPREDT BOLIGBEBYGGELSE dalen Sundsåsen Tingletjenn Kiland ARENDAL Krosshøl Igletjenn Hardeberg- Ustadvann BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG Vollen Knabevanna Helleren Løeheia knuten GENERELT, BRUK OG VERN Sandtjenn Vore- Midtvann Joknåsen Røyne- DRIKKEVANN Moltetjenn Kilandsvannet heia Tørvolt AKVAKULTUR Varde- Andtjenn Metveit Stemvannet Grunnvannet vannet SMÅBÅTHAVN Hardeberg heia Risdalsheia -
Folketeljing 1910 for 0924 Landvik, Hommedal Prestegjeld Digitalarkivet
Folketeljing 1910 for 0924 Landvik, Hommedal prestegjeld Digitalarkivet 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ........................ 85 Etternamnsregister ...................... 103 Fødestadregister .......................... 123 Bustadregister ............................. 129 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osv) på teljingstidspunktet førast inn på lista.