Kulturminneplan for Svalbard 2013 – 2023

Rapportserie Nr. 1/2013

1 Adresse Telefon 79 02 43 00 Internett Forord Sysselmannen på Svalbard, Telefaks 79 02 11 66 www.sysselmannen.no Pb. 633, 9171 Longyearbyen E-post [email protected]

Kulturminnene på Svalbard forteller spennende historier om fangst, ekspedisjoner og bergverk fra Tilgjengelighet ISBN: 978-82-91850-37-5 (trykt utgave) Internett: www.sysselmannen.no ISBN: 978-82-91850-38-2 (pdf) 1600-tallet og fram til i dag. De gir oss kunnskap om hvordan samfunnet i den ugjestmilde og vakre arktiske villmarka har utviklet seg. Naturens ressurser og den uberørte villmarkas tiltrekningskraft har Opplag: 300 vært en forutsetning for virksomhet på Svalbard i all tid. De tre hovedpillarene som Svalbardsamfunnet i dag hviler på; forskning, reiseliv og kulldrift, har alle røtter tilbake i Svalbardhistorien. Utgiver Årstall: 2013 Sysselmannen på Svalbard, miljøvernavdelinga Sider: 112 Kulturminner på Svalbard fra før 1946 er automatisk fredet, og antallet er stort. Mer enn 1800 kjente Forfattere lokaliteter som spenner fra en enkelt tuft til hele gruvebyer som Grumant. Flere fredete kulturminner Irene Skauen Sandodden (hovedforfatter og redaktør), Hilde Tokle Yri og Helge Solli. Deler av teksten er er fortsatt i bruk, som fangststasjoner, bygningene fra den gamle gruvebyen i Ny-Ålesund og vegen til hentet fra plan fra 2000 forfattet av Kolbein Dahle, Hein Bjartmann Bjerck og Kristin Prestvold. Sverdrupbyen. Riktig bruk er også godt vern.

Deltakende institusjoner Sysselmannen på Svalbard. Sysselmannen skal som ansvarlig myndighet sikre et representativt utvalg av kulturminnene som kunnskapsbase og opplevelse for fremtidige generasjoner. Det harde klimaet på Svalbard er en konstant Tittel Title trussel mot bygninger og utstyr som ikke er i bruk. Endringer i klimaet kan forsterke denne trusselen. Kulturminneplan for Svalbard 2013 – 2023. Plan for the management of cultural heritage in Svalbard from 2013 to 2023. En bevisst prioritering er nødvendig for å sikre bredde og representativitet for framtida.

Referanse Nytt i kulturminneplanen er at vi løfter fram noen viktige nyere kulturminner som ikke er automatisk Kulturminneplan for Svalbard 2013 – 2023. Rapportserie Nr. 1/2013. 112 sider. Tilgjengelig på Internett: fredet. En femårig handlingsplan med strategier og konkrete tiltak for å nå de ambisiøse miljømålene er www.sysselmannen.no. også utarbeidet.

Referanse Sysselmannens plan for forvaltning av kulturminner på Svalbard i perioden 2013 – 2023. Dette er en Kulturminneplanen er et viktig verktøy for å prioritere innsatsen riktig, formidle kunnskap om kultur- revisjon av Kulturminneplan for Svalbard 2000 - 2010. Planen gir en oversikt over status, forvaltnings- minneverdier, og sikre kontinuitet i en åremålsorganisasjon med stadig nye folk. strategi for hele perioden og en handlingsplan for 2013 – 2017. Til planen er det utarbeidet en egen katalog over de prioriterte kulturminnene og –miljøene som er lagt ut på www.sysselmannen.no. Takk for alle gode innspill og bidrag til planen!

Emneord norsk Keywords English • Kulturminner og kulturmiljø • Cultural heritage (monuments and cultural sites) • Kulturminnevern • Cultural heritage management • Verneverdi • Conservation value Guri Tveito • Status • Status miljøvernsjef • Forvaltning • Management • Spitsbergen • Spitsbergen • Svalbard • Svalbard • Arktis • The Arctic

Forsidefoto Forside: Amundsenvillaen i Ny-Ålesund. Bygningen er satt i stand med midler fra Conoco Philips, Telenor, Utenriksdepartementet, Svalbards miljøvernfond, Barlindhaug, Kongsberggruppen og Stiftelsen UNI. Foto: Lars Erik Alfheim, Sysselmannen på Svalbard 2012. Bakside: Tempelfjorden med Fredheim under vakker stjernehimmel. Foto: Jan-Sivert Hauglid 2013.

2 3 Innholdsfortegnelse

Innhold ...... 4 DEL 2 FORVALTNINGSSTRATEGI...... 54 Sammendrag ...... 6 6 Forvaltningsstrategi for 2013 - 2023...... 54 English summary ...... 6 6.1 Mål for kulturminnearbeidet...... 54 DEL 1 BAKGRUNN OG STATUS ...... 7 6.2 Forvaltningsprinsipper...... 54 1 Bakgrunn for planen ...... 7 6.3 Representative kulturminner og vernet av dem...... 55 1.1 Planens mål...... 8 6.4 Prioriterte kulturminner og kulturmiljøer...... 62 1.2 Planprosess...... 8 6.5 Informasjon og tilrettelegging...... 64 2 Rammebetingelser...... 8 6.6 Arkiv, dokumentasjon og databaser...... 66 2.1 Lovverk, meldinger og konvensjoner...... 8 6.7 Registrering og dokumentasjon...... 67 2.2 Natur, klima og samfunnsutvikling...... 11 6.8 Arkeologiske undersøkelser...... 68 3 Organiseringen av kulturminnevernet på Svalbard...... 15 6.9 Sikring faste kulturminner...... 68 3.1 Framveksten av kulturminnevernet på Svalbard...... 15 6.10 Sikring løse kulturminner...... 72 3.2 Dagens organisering...... 16 6.11 Vern...... 74 3.3 Samarbeidspartnere...... 16 6.12 Kulturminner under vann...... 76 4 Vern – hva, hvorfor og hvordan?...... 20 6.13 Miljøovervåking...... 77 4.1 Kulturminner – hva er det?...... 20 6.14 Miljøkriminalitet...... 79 4.2 Hvorfor verne?...... 20 6.15 Verdensarv...... 79 4.3 Svalbards særpreg...... 21 6.16 Kompetanse og nettverk...... 79 4.4 Verneverdier...... 21 6.17 Kunnskapsleverandør...... 79 4.5 Prioritering...... 24 6.18 Ansvar og finansiering...... 79 4.6 Virkemidler...... 25 DEL 3 HANDLINGSPLAN...... 80 5 Status...... 27 7 Handlingsplan for 2013 - 2017...... 80 5.1 Ressurser...... 27 7.1 Gjennomføring...... 80 5.2 Svalbards miljøvernfond...... 28 7.2 Økonomi...... 80 5.3 Informasjon og tilrettelegging...... 28 7.3 Strategier, tiltak og frister...... 81 5.4 Arkiv og databaser...... 31 7.4 Plan for tilsyn og vedlikehold av prioriterte kulturminner...... 87 5.5 Registrering og dokumentasjon...... 32 Kilder og litteratur...... 92 5.6 Arkeologiske undersøkelser...... 34 Ordforklaringer...... 96 5.7 Sikring faste kulturminner...... 38 Vedlegg I Internasjonale konvensjoner...... 98 5.8 Sikring løse kulturminner...... 45 Vedlegg II Kulturminneregistreringer på Svalbard 1958 - 2012...... 100 5.9 Vern...... 45 5.10 Miljøovervåking...... 46 5.11 Miljøkriminalitet...... 52 5.12 Kompetanse...... 52

4 5 Sammendrag Del 1 Bakgrunn og status

Sammendrag English summary 1 Bakgrunn for planen

Denne planen er en revisjon av gjeldende kultur- This plan is a revision of the current cultural he- Før inngåelsen av Svalbardtraktaten av 9. februar Kulturminner er en ikke-fornybar ressurs, men minneplan for Svalbard fra 2000. Planen er utar- ritage plan for Svalbard from 2000. The plan is a 1920 ble Svalbard av mange stater betraktet samtidig finnes det og skapes det hele tida nye beidet som et styringsverktøy for kulturminnefor- management tool, primarily for the cultural heri- som et såkalt ”terra nullius”, et landområde hvor kulturminner. Det som skapes i dag kan bli verdi- valtningen, men er også aktuell for eierne av de tage advisers, but is also meant for the owners ingen stat hadde suverenitet. Personer og selska- fulle elementer i kulturmiljøet i framtida, kanskje fredete kulturminnene og ulike samarbeidspart- of protected cultural heritage sites and our part- per fra flere nasjoner drev økonomisk virksomhet også verneverdige kulturminner. Det er et mål å nere. Planens del 1 inneholder rammer og status, ners. The plan includes status (a short summary her. Svalbardtraktaten anerkjenner Norges fulle ivareta et representativt utvalg av kulturminner, del 2 forvaltningsstrategi for de neste 10 år og del of the previous planning period), a management og uinnskrenkede suverenitet over øygruppa, både fra før fredningsgrensen 1.1.1946 og etter. 3 en femårig handlingsplan med konkrete tiltak. strategy for the next 10 years and a five-year samtidig som borgere av traktatspartene tilstås Til kulturminneplanen er det utarbeidet en egen action plan with proposals for concrete action. visse rettigheter, spesielt i næringssammenheng. Kulturminnene som ligger utenfor bosetningene katalog som beskriver de omlag 100 prioriterte Svalbardtraktaten trådte i kraft 17. juli 1925 og på Svalbard er først og fremst truet av naturlig kulturminnene og -miljøene. In Svalbard, all fixed and movable cultural heri- fra samme dag ble Svalbard en del av Kongeriket nedbrytning. Det er et politisk mål å ikke tape tage older than 1946 are automatically protected. Norge. villmark, og utbygging er derfor i liten grad noen På Svalbard er alle kulturminner eldre enn 1946 The number of sites is high and the majority are trussel. Den økende ferdselen, også til mer fjernt- automatisk fredet. Antall lokaliteter er høyt og situated in wilderness areas, often protected by Gjennom tidene har mennesker fra mange land liggende områder, kan føre til økt slitasje. Over mange ligger i villmarkspregete områder. 65 % various regulations. It is neither possible nor etterlatt spor etter sin virksomhet på øygruppa. tid bryter naturlige prosesser som vindslitasje, av landarealene på Svalbard er vernet som nasjo- desirable to take care of all the sites. The plan Dette kan betraktes som en internasjonal kultur- elve- og stranderosjon, råte, erosjon og isbjørn- nalpark eller naturreservat. Det er verken mulig, has a list of the 100 most important historical arv. besøk ned kulturminner, og kan til og med fjerne eller ønskelig, å ta vare på alle kulturminnene sites in Svalbard, where 50 of them have an extra dem helt på relativt kort tid. Dette er en naturlig gjennom vedlikehold. Det er utarbeidet en samlet high priority. The degree of care and maintenance Menneskenes bruk av Svalbard strekker seg over utvikling, som det for et stort antall kulturminner liste over de ca. 100 viktigste kulturminnene og of the priority items ranges from just monitoring en 400-års periode. Det finnes ingen spor etter en verken er praktisk mulig eller ønskelig å sette inn kulturmiljøene, hvorav 50 har særlig høy prioritet. (applies to most of the archaeological heritage urbefolkning. Mye av virksomheten handler om tiltak mot. For enkelte kulturminner med særlig Oppfølgingen av de prioriterte objektene varierer sites and several of the buildings that are in poor anskaffelse av råvarer, gjerne for et europeisk stor kulturhistorisk og/eller opplevelsesmessig fra kun tilsyn, forslag til fredning, sikring i areal- condition), to a proposal to protect post-1945 marked. Svalbard var for de fleste et midlertidig verdi, vil det likevel være aktuelt å sette i verk plan og til omfattende restaurering og vedlike- sites that are not protected, to protection by area oppholdssted. Faste bosetninger ble først etablert forebyggende tiltak, for eksempel for å motvirke hold. planning and to comprehensive restoration and i forbindelse med norsk og russisk gruvedrift på råteskade eller erosjon. De raske endringene i maintenance. 1900-tallet. klimaet, trolig som følge av menneskelig påvirk- Aktuelle begreper i kulturminnevernet er nær- ning, er med på å drastisk endre bevaringsforhol- mere forklart på side 85. In additions to this plan, the Governor of Svalbard Kulturminner er kunnskapskilder og viktige ele- dene for mange av kulturminnene på Svalbard. I has made a catalogue that describes the 100 most menter i opplevelsen av landskapet og til formid- denne planen er det lagt stor vekt på å utvikle important cultural heritage sites that have been lingen av historien. Antallet fredete lokaliteter er en strategi for hvilke tiltak vi kan iverksette for å accorded priority in this plan. relativt høyt, men mange av disse er lokalisert til ta vare på verdier. Det er foretatt en prioritering bosetningene og langs kysten. De fleste steder av kulturminner og kulturmiljøer som skal vies ligger sporene spredt. Mange av kulturminnene spesiell oppmerksomhet (se del 2 forvaltnings- er sårbare. strategi og del 3 handlingsplan).

Kulturminnene er en ressurs på flere plan. Kultur- Bevaring av kulturminner knyttet til industriell minner kan være svake spor på utsatte steder i virksomhet fra 1900-tallet, representerer en ei arktisk villmark, rester etter aktiviteter som nå annen type utfordring. Det er viktig å ta vare er beskyttet av jordlag og vegetasjon, bygninger på sporene etter den virksomheten som skapte som stadig er i bruk, solide konstruksjoner i land- de faste bosetningene, som dokumentasjon på skapet eller forurensing, miljøgifter og etterlaten- denne epoken i Svalbards historie. De er ofte skaper etter industri. dominerende objekter som preger kulturmiljøet og landskapet. Der disse kulturminnene ligger i Noen kulturminner kan lett ødelegges av ferdsel tilknytning til bosetningene, kan de gi premisser og andre aktiviteter, andre er mer robuste. Det for tettstedets identitet og utvikling. På den an- er miljøvernforvaltningens og eiernes oppgave å nen side representerer disse sporene betydelige sammen ivareta kulturminneverdiene til beste for naturinngrep, og omfatter store mengder etter- mennesker både i samtid og framtid. Dette gjøres latenskaper som en skjemmende forsøpling av ved å forvalte objektene på en faglig forsvarlig terrenget. Et enda mer alvorlig problem er at måte og formidle kunnskapen om dem. gamle gruvefyllinger kan inneholde miljøgifter,

6 7 som tungmetaller, tjærestoffer, PCB og etterlaten- Kulturminneplanen beskriver først og fremst fas- I St.meld.nr. 22 fra 1995 ble verdien av Svalbards • Omfanget av villmarkspregede områder skaper som kan skade dyrelivet. Opprydning etter te kulturminner som er bevart på stedet, og det særegne villmarksnatur og unike kulturminner skal opprettholdes. industriell virksomhet må derfor ivareta hensynet konkrete arbeidet med dem. Sysselmannen på grundig dokumentert. Påvirkningen av natur- og både til naturen, kulturhistorien og sikkerhet for Svalbard har også ansvar for de løse fredete kul- kulturmiljøet, som følge av menneskelig virksom- • Flora, fauna og verneverdige kulturminner mennesker og dyr. turminnene (gjenstandene) fra Svalbard. het på og omkring øygruppa og ytre påvirkninger, skal bevares tilnærmet uberørt, og de ble også utførlig beskrevet. Det ble videre rede- naturlige økologiske prosessene og det Noen kulturminner er fortsatt i bruk. Miljøet i Ny- Det er lagt vekt på at planen også skal gi innsikt gjort for miljøvernbestemmelsene og miljøvern- biologiske mangfoldet skal få utvikle seg Ålesund har den største samlingen med fredete i kulturminnevernet for dem som ikke kjenner ar- forvaltningens grunnlag og organisering, samt tilnærmet upåvirket av aktivitet på bygninger på Svalbard, bygninger som vil være i beidet så godt fra før. internasjonale samarbeidsprosesser og forplik- Svalbard. bruk som en del av stedets bygningsmasse langt telser som berører Svalbard. inn i framtida. Det krever tilpasning og systema- 1.2 Planprosess St.meld. nr. 16 (2004-2005) tisk vedlikehold. Planen er utarbeidet av kulturminnerådgiverne Dette er fulgt opp med NOU 1999: 21 Lov om Leve med kulturminner hos Sysselmannen, men etter faglige innspill fra miljøvern på Svalbard og i St.meld.nr. 22 (2008 – Denne stortingsmeldingen ga også noen føringer: 1.1 Planens mål og drøftinger med Riksantikvaren og andre insti- 2009) Svalbard. Stortingsmeldingen holder fast Kulturminneplanen er utarbeidet av Sysselman- tusjoner og personer med kunnskap om kultur- ved miljømålene fra St.meld.nr. 22 fra 1995 og • På Svalbard har Norge forvaltningsansvaret nen for å være et arbeidsredskap som sikrer minnevern på Svalbard, både i oppstartsfasen i klarlegger noen av de ansvarsproblemene det for en viktig nasjonal og internasjonal forutsigbarhet og langsiktighet i forvaltningen januar 2011 og undervegs i prosessen. har vært uenighet om. Stortingsmeldingen holder kulturarv, som representerer mange av Svalbards kulturminner. Planen skal også gi fast på de tre grunnleggende virksomhetene nasjoners virksomhet. Regjeringen vil resten av samfunnet innsyn i kulturminnevernets I forbindelse med oppstart av planen inviterte bosetningen på Svalbard bygger på; kulldrift, videreføre en restriktiv praksis i forhold til mål og virksomhet og mulighet til å påvirke dette Sysselmannen en mindre referansegruppe bestå- reiseliv og forskning. aktiviteter og inngrep som kan skade eller arbeidet gjennom høring og innspill. ende av Thor Bjørn Arlov fra Universitetssenteret redusere verdien av kulturminnene på på Svalbard Norges Teknisk-naturvitenskapelige Regjeringen ønsket å legge forholdene til rette for øygruppen. Kulturminneplanen er et styringsdokument for Universitet, Tora Hultgreen fra Svalbard mu- utvikling av reiseliv på Svalbard allerede i 19851. • Utenfor bosettingene skal kulturminnene få kulturminnevernet på Svalbard. Planen er tredelt: seum, Marit Hauan fra Tromsø museum og Per Svalbards arktiske miljø med særlig vekt på dyre- ligge mest mulig uforstyrret, som spredte Kyrre Reymert, tidligere kulturminnerådgiver liv og kulturminner er hovedattraksjonen for de spor etter menneskenes bruk av det • Del 1 hos Sysselmannen og før dette Tromsø museum. tilreisende. En hovedutfordring i forvaltningen arktiske landskapet helt fra øygruppen ble Innledning med beskrivelse av ramme- Denne referansegruppen har levert faglige inn- på Svalbard og denne planen er å håndtere den oppdaget for noe over 400 år siden. betingelser og status for kulturminnene spill til planen. De har pekt ut representative kul- økende ferdselen slik at kulturminnene beskyttes • Det er verken praktisk mulig eller ønskelig og kulturminnevernet på Svalbard turminner fra ulike faser i Svalbards historie. De- uten at dette forringer opplevelsen av dem. Dette å sette inn tiltak mot den naturlige res innspill er innarbeidet i et eget dokument, en betyr større satsing på informasjon og opplæring, nedbrytingen for alle kulturminner. Men for • Del 2 katalog over de prioriterte kulturminnene, som men også på kontroll og overvåking. enkelte kulturminner som har stor Forvaltningsstrategi for perioden bakgrunnsstoff til planen. Deres forslag til repre- kulturhistorisk verdi eller stor 2013 – 2023 sentative kulturminner fra ulike faser i Svalbards Det vil fortsatt være viktig for miljøvernet på Sval- opplevelsesverdi, er det aktuelt å sette i historie er innarbeidet i planen (se 6.3). bard å ha en restriktiv praksis med hensyn til verk forebyggende tiltak. • Del 3 aktiviteter og inngrep som kan skade eller redu- Handlingsplan med prioritering av tiltak og Utkast til plan ble lagt fram for Det interdepar- sere verdien av kulturminnene. Dette gjelder så St.meld. nr. 21 (2004-2005) ressurser for de nærmeste fem år tementale Polarutvalget i november 2012. Planen vel i forsknings- som i næringssammenheng. Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets ble lagt ut til høring fra 6. desember 2012 til 25. miljøtilstand De prioriteringene og tiltakene som er foreslått, januar 2013 og det kom inn 14 uttalelser. Kom- St.meld. nr. 22 (2008-2009) Svalbard I følge denne meldingen skal et representativt ut- har sitt utgangspunkt i svalbardmiljøloven, men mentarene fra høringen er innarbeidet i planen Bevaring av områdets særegne villmarksnatur valg av kulturminner på Svalbard og Jan Mayen planen er ikke juridisk bindende. Det er pekt ut og sammenstilt i et eget notat. Planen er faglig er ett av hovedmålene i svalbardpolitikken. Re- søkes bevart som et vitenskapelig kildemateriale om lag 100 prioriterte kulturminner og kultur- godkjent av Riksantikvaren den # 2013. gjeringen legger følgende hovedmålsettinger til og som et grunnlag for opplevelser for framtidige miljøer som er beskrevet i en separat katalog. grunn for miljøvernet på Svalbard: generasjoner. Tapet av kulturminner som følge Den gjør også rede for historiske trekk og ulike av menneskelig virksomhet skal gjennomsnittlig geografiske områder. • Svalbard skal på bakgrunn av sin ikke overstige 0,1 prosent årlig. 2 Rammebetingelser internasjonalt viktige natur- og kulturarv Planen er bygd opp slik at det etter hvert kan være et av verdens best forvaltede De store, sammenhengende villmarksområdene rapporteres om gjennomførte tiltak og ompriorite- 2.1 Lovverk, meldinger og konvensjoner villmarksområder. på Svalbard og i Antarktis skal sammen med ringer (del 3). Omtrent hvert femte år vil det være kulturminnene sikres mot vesentlige inngrep og behov for å summere opp og legge nye føringer. Offentlige utredninger • Innenfor de rammer traktats- og påvirkninger. Svalbard skal framstå som ett av Dersom rammene endres vesentlig, kan dette Regjeringens politikk for forvaltningen av mil- suverenitetsmessige hensyn setter, skal de best forvaltede villmarksområder i verden, og skje tidligere. jøet på Svalbard ble gitt en utførlig behandling miljøhensyn veie tyngst ved konflikt bosetningene skal drives på en miljøforsvarlig i St.meld.nr. 22 (1994–95) Om miljøvern på Sval- mellom miljøvern og andre interesser. måte for å sikre miljø og trivsel. bard. Hovedpunktene i meldingen fikk bred til- slutning i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 11 (1995–96).

8 1 St. meld. nr. 50 (1990-91) Næringstiltak for Svalbard 9 Svalbardbudsjettet Svalbardmiljøloven har som formål å oppretthol- Revisjon av loven ble vedtatt i desember 2011 og Internasjonale konvensjoner Den årlige budsjettproposisjonen til Stortinget de et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard. Innen- trådte i kraft 1. juli 2012. De viktigste endringene Ut over å oppfylle regjeringens miljømål for Sval- for Svalbard styrer Sysselmannens virksomhet for denne rammen gir loven rom for miljøforsvar- for kulturminner er; bard på kulturminneområdet, skal forvaltningen på alle områder og har et eget kapittel for ved- lig bosetting, forskning og næringsdrift. følge opp forpliktelsene etter konvensjonen om likehold og forvaltning av fredete kulturminner • Det er nå tillatt å telte på frossen og vern av den arkeologiske kulturarven (Maltakon- (kapittel 9)2. Loven fastsetter viktige overordnede miljøretts- snødekt mark i sikringssonen rundt vensjonen) og konvensjonen om vern av Euro- lige prinsipper som aktsomhets- og informasjons- automatisk fredete kulturminner pas faste kulturminner (Granadakonvensjonen). Svalbardmiljøloven plikt, føre-var-prinsippet, vurdering av samlet Se Vedlegg I Internasjonale konvensjoner for en Lov av 15. juni 2001 om miljøvern på Svalbard belastning, at miljøpåvirkeren skal betale og om • Hjemmelen til å gi dispensasjon for fredete beskrivelse av disse og av andre aktuelle konven- (Svalbardmiljøloven) samlet miljøregelverket for miljømessige teknikker og innsatsfaktorer. kulturminner har blitt tydeligere gjennom sjoner. øygruppa. Den inneholder regler om blant annet endringer i § 44 (siste ledd) vern av områder, artsforvaltning (flora og fauna), Svalbardmiljølovens § 38 fastsetter det overord- 2.2 Natur, klima og samfunnsutvikling kulturminner, arealplanlegging, forurensing og nede prinsippet for forvaltning av kulturminner: • Lovendringen presiserer at det kun er faste Det samlete landarealet på Svalbard er på ca. 63 avfall, ferdsel og hytter. Loven med tilhørende ”Svalbards kulturminner skal vernes og ivaretas kulturminner (og gjenstander som er del av 000 kvadratkilometer. Rundt to tredjedeler av forskrift trådte i kraft 1. juli 2002. som en del av Svalbards kulturarv og identitet og en kontekst) som har sikringssone dette er dekket av isbreer. Ca. 65 % av landarea- som ledd i en helhetlig miljøforvaltning.” lene er vernet som nasjonalpark eller naturreser- Svalbardmiljøloven erstattet både ”Forskrift om • Miljøvernfondet kan nå også gi tilskudd til vat, se kartet under. Verneområdene er opprettet kulturminner på Svalbard” og ”Forskrift om areal- Loven fastsetter at kulturminner eldre enn 1946 kulturminner som ikke er fredet for å ivareta Svalbards unike natur, landskap og planlegging i bosettingene på Svalbard”. Innfø- er automatisk fredet. Rundt et fast automatisk kulturminner. ring av loven førte til en bedre helhetstenkning fredet kulturminne hører en sikringssone på 100 rundt kulturminner og forvaltning av disse. Kul- meter. Alle spor etter menneskegraver, uavhen- Det er om lag 2600 perso- turminner og kulturmiljøer ble satt inn i en større gig av alder, er fredet. ner bosatt på Svalbard3. miljømessig sammenheng. De fikk et større fokus Fra 1990 til 2012 har be- enn tidligere. Loven gjør det mulig å regulere Det samme gjelder skjelettrester på slakteplasser folkningen i de norske bo- ferdsel i sikringssonen til et fredet kulturminne for hval, hvalross og i forbindelse med selvskudd setningene økt fra 1125 til uten å foreta særskilt områdefredning. Arealfor- for isbjørn. Loven gir mulighet til å frede kultur- 2195, mens befolkningen i valtningen fikk styrket hjemmel når det gjelder å minner og områder som har særskilt kulturhisto- de russiske bosetningene kreve konsekvensutredninger for miljøet generelt risk verdi. I planområder kan kulturminner regu- (omfattet fram til 1998 også som følge av virksomhet i planområdene. leres til kulturminneområder. Pyramiden, men gjelder i dag hovedsakelig Barents- burg) har minket fra 2407 til 439. Åtte personer var registrert på den polske forskningsstasjonen i Hornsund. Totalt 42 nasjonaliteter er representert.4

Kart over verneområder ”Hvitfiskgravplassen” ved Bamsebu i Hornsund er automatisk fredet. Dette er spor etter Ingvald Svendsens kvitfisksta- på Svalbard (nasjonalparker sjon fra 1930. og naturreservater). Foto: Elin M. Lien, Sysselmannen på Svalbard 2012.

2 I teksten til kapittel 9 i Prop. 1 S (2011-2012) og Prop. 1 S (2012- 2013) Svalbard, proposjon til Stortinget (forslag til stortings- 3 I følge Statistisk sentralbyrå var det pr. 1.7.2012 2642 personer vedtak) står det feilaktig at kulturminneplan for 2010 – 2020 er bosatt på Svalbard. vedtatt. 4 Tall i følge Statistisk sentralbyrå 1.7.2012. 10 11 Natur og klima Naturforholdene skaper spesielle forhold for be- • Mange kulturminner ligger også utsatt til • Med økt nedbør og temperatur øker Svalbard har tundraklima med et sterkt maritimt varingen av kulturminnene: for skred og steinsprang erosjonen og derfor trusselbildet for kultur- preg. En liten gren av Golfstrømmen holder vest- minnene som ligger nær sjø og kanter. kysten av Spitsbergen åpen for skipsfart i som- • Det tar lang tid før vegetasjon og jord • I noen områder kan det være kraftige sand- Strekninger som tidligere lå beskyttet av is mersesongen, og gjør dette til det nordligste isfrie dekker etterlatenskaper og stier/kjørespor stormer, noe som medfører sterk slitasje på langs kysten, såkalt landkall eller isfot, området i verden. Om sommeren ligger tempera- gror igjen treverk mister nå denne beskyttelsen, slik at turen stort sett på plussiden, med en gjennom- bølgene får bedre tak snittstemperatur på 6° C. Det er lite nedbør, men • Stranderosjonen er meget sterk og en • I mange tilfeller løfter permafrosten opp fuktig luft fra havet kan gi tåke og lett duskregn. rekke kulturminner ligger på erosjons- arkeologisk materiale i bakken, mens den Svalbards natur, og dermed kulturminnenes nære De indre fjordområdene har et svært tørt klima; kanter og står i fare for å forsvinne gir gode bevaringsforhold for tekstiler og omgivelser, er spesielt sårbar for spor etter ferdsel. Vinteren på Svalbard er mild, beliggenheten tatt i annet organisk materiale under bakken Slitt vegetasjonsdekke etter en sommers trafikk betraktning. Temperaturen har økt de siste årene • Klimaet har til nå vært tørt (spesielt vinters- store deler av året. Til tross for at perma- når aldri å leges før neste turistsesong er i gang. slik at Svalbard nå er den delen av Norge hvor tid) og det har generelt vært lite råte og frosten kan virke konserverende på De sterkest trafikkerte områdene har allerede ty- temperaturen stiger raskest. rust, men vær og vind sliter på stående kulturminner som ligger nede i bakken, delige slitasjespor. bygninger vil frost og bevegelser i det aktive laget Karakteristisk for Svalbard er: over tid virke ødeleggende Turisme • Mye overskyet vær • Fundamenteringen av bygninger er Turisme skal være en av tre bærebjelker i Sval- generelt et problem. De fleste eldre bygnin- • Hvert år gjør isbjørnen hærverk på en del bardsamfunnet. Antallet gjestedøgn i Longyear- • Tåkehyppigheten er større enn på noen ger er ikke fundamentert i permafrosten hytter ved å bryte seg inn, trolig på jakt byen har vært relativt stabilt fra 2001 til 2012, med lavlandsstasjon i fastlands-Norge eller på fjell. Når det øverste laget tiner om etter mat. Dersom disse skadene ikke en jevn økning fra rundt 70 000 gjestedøgn til i sommeren får en jordsig eller dårlig repareres straks, går den videre underkant av 80 000, med 90 000 på det meste. • Mange og kraftige vinder, spesielt om bæreevne nedbrytingen raskt vinteren Antall passasjerer om bord på oversjøiske cruise- • Mange hus og hytter står på fuktig arktisk • Barmarkssesongen er meget kort. Det er skip har de siste ti årene økt fra ca. 20 000 passa- • Lite nedbør, men fordelingen påvirkes av grunn, og gamle fangsthytter har ofte en begrenset tid til gjennomføring av tiltak i sjerer til i overkant av 40 000. Etter en nedgang i terrenget. Årssummene anslås til mellom jordvoll bygd opp langs veggene. Disse marken 2008-2011, har denne trafikken økt kraftig i 2012. 200 og 500 mm, med maksimum bygningene kan ha alvorlige råteskader Kystcruisetrafikken, som utgjør en stor del av den ettersommer og høst. Enkelte skjermede selv om kjemisk og biologisk nedbryting i De siste års klimaendringer fører til økt tempera- sjøbaserte turismen på Svalbard, økte i begynnel- områder nord på Spitsbergen regnes å ha Arktis generelt foregår langsomt tur, mer nedbør og trolig mer urolig vær i Arktis, sen av den siste tiårsperioden, men det ser nå ut nedbør under 100 mm, mens det i et noe som medfører; som om trafikken er stabilisert med litt i overkant maksimalområde i sørøst antagelig er av 10 000 passasjerer årlig. Etter en periode med 10 ganger så mye • Kraftigere stormer som vil kunne ødelegge jevn økning ble det i 2009 en markert reduksjon stående bygninger og konstruksjoner (11,7 %) i antall personer på cruise. Antall land- stigningssteder økte fra 139 steder i 2001 til 238 i • Økt tining av de øverste lagene i perma- 2012. På mange av ilandstigningslokalitetene er frosten kan føre til at nedbrytingshastig- det kulturminner. heten for organisk materiale nede i bakken øker

• Endringer i dybden på permafrosten vil også kunne få store konsekvenser for strukturer som står på eller er fundamentert i bakken

• Et våtere klima kan skape økt råte- og rust- problemer på bygninger og etterlatenskaper. Dessuten står mange hus og hytter på fuktig grunn - ofte med jordvoller opp langs veggene. Dette kan gi alvorlige råteskader

Skader på ei hytte på Krosspynten etter et innbrudd av en isbjørn. Det ble tatt DNA-prøver etter isbjørnbesøk i Villa • Jordsig mot ruiner og bygninger vil kunne Foto: Sysselmannen på Svalbard. 2010. Møen. Undersøkelser har vist at det er isbjørner føre til skader og at bygninger, taubane- som har vært hytteraidere i tre generasjoner – trolig har binna lært opp ungene sine til å bryte seg inn i bukker, daganlegg til gruver og så videre hytter for å finne mat. raser sammen Foto: Solbjørg Lima Skadeberg, Sysselmannen på Svalbard 2010.

12 13 Turister i land på Svalbard 1996 – 2012

Diagrammet viser antallet turister og hvor mange steder de besøkte for perioden 1996 – 2012.

Turister vandrer rundt i restene etter hvalkokeriet i Hvalrossbukta på Bjørnøya. Når det er mange som tråkker i slike om- råder kan det på sikt skape problemer med slitasje, skader på kulturminnene og økt erosjon langs raskanter. F o t o : I r e n e S k a u e n S a n d o d d e n , Sysselmannen p å S v a l b a r d 2 0 1 1 . Cruiseturister på Svalbard 2001 – 2012

Infrastruktur 3 Organisering av Det meste av Svalbard er uten moderne infra- kulturminnervernet på Svalbard struktur. Det skaper spesielle rammebetingelser for kulturminnevernet. Arbeidet i felt er helt av- 3.1 Fremveksten av kulturminnevernet på hengig av Sysselmannens transportsystem. Dette Svalbard er godt forsynt med beltekjøretøy, et større fartøy, Norsk suverenitet over øygruppa er grunnlaget noen småbåter og to helikoptre. Transportmidlene for den norske forvaltningen på Svalbard. Sval- skal dekke mange behov og er kostbare i bruk. bardtraktaten gir imidlertid borgerne i traktats- Logistikken setter derfor begrensninger for hvor statene lik rett til fiske og jakt på øygruppa og i mye som kan utføres i løpet av en sesong. Uforut- territorialfarvannet6. Videre gir den borgerne lik sette hendelser kan endre planlagte transporter adgang til å drive og utnytte alle maritime, indus- og oppgaver på kort varsel. Av hensyn til Sval- tri-, bergverks- og handelsforetagende både til bards villmark er det ønskelig å holde transport- lands og i de territoriale farvann5. Ulike former for cruiseturisme i perioden 2001 – 2012. aktiviteten, spesielt med helikopter, så lav som

mulig. Det er derfor et mål å samordne transport- Svalbardloven av 1925 åpnet tidligere for at det behov. kunne lages ”alminnelige forskrifter” for blant annet fredning av ”fortidslevninger”. Den første Feltarbeid, enten det er registrering, arkeologiske forskriften kom i 1974 og gjaldt for Svalbard og utgravninger eller istandsetting av bygninger Jan Mayen. Med denne forskriften ble alle kultur- og industrianlegg, krever mye spesialutstyr og minner fra før 1900 automatisk fredet. -kunnskap. Sysselmannen har en god utstyrsbase i Longyearbyen. Teknologien endrer seg raskt og nye databaser stiller stadig krav til nytt teknolo- gisk utstyr, slik at også Sysselmannens utstyr må

fornyes med jevne mellomrom. For kulturminne- 5 Svalbardtraktaten, artikkel 2 og 3 vernet gjelder dette særlig innmålings-/doku- 6 Alle dyr på Svalbard er fredet, men det er åpnet opp for mentasjonsutstyret. fangst på enkelte arter, jf. forskrift om forvaltning av vilt og ferskvannsfisk på Svalbard og Jan Mayen. Reglene er ulike for fastboende og tilreisende.

14 15 Etter at forskriften av 1974 ble vedtatt begynte Svalbard. Vedtak om fredning eller dispensasjon Sysselmann oppbyggingen av et apparat for forvaltningen av fra loven for alle typer inngrep, inkludert arkeolo- Ass. sysselmann Stab kulturminnene. I 1976 ble den første kulturmin- giske utgravninger, blir fattet av Riksantikvaren. Juridisk rådgiver, nefaglige stillingen opprettet som halvårlig stil- kommunikasjonsrådgiver, tolk i russisk og ling med registrering som hovedoppgave. I 1979 Sysselmannen på Svalbard har ansvaret for den reiselivsrådgiver ble det opprettet en helårsstilling. Etter hvert stedlige løpende miljøvernforvaltningen med besto det som ble kalt for Kulturminnevernet for myndighet etter svalbardmiljøloven med tilhø- Miljøvernavdeling Politiavdeling Administrasjonsavdeling Svalbard og Jan Mayen av tre personer; kultur- rende forskrifter, herunder behandling av enkelt- Miljøvernsjef Sysselmannsoverbetj. Administrasjonssjef vernleder, arkeolog (fra våren 1986) og teknisk saker og saksforberedelse av saker som går vide- konservator (fra høsten 1986). Alle var ansatt ved re til direktoratene eller Miljøverndepartementet. 4 naturvernrådgivere 6 sysselmannsførstebetjenter Rådgiver økonomi Tromsø museum og hadde feltsesong hver sommer på Svalbard. Tromsø museum hadde det fag- Sysselmannsbestillingen ble omorganisert 1. janu- 2 kulturminnerådgivere 1 førstekonsulent Rådgiver IKT lige ansvaret for Svalbards kulturminner fra 1976- ar 1997, og har nå en miljøvernavdeling ledet av en 1991. miljøvernsjef. Kulturminnevernet er en integrert 2 polititjenestemenn del av miljøvernavdelingen med en arkeolog- Rådgiver forurensning Arkivleder i sommerhalvåret Forskriften fra 1974 satte grensen for fredete stilling og en bygningsvernstilling. Alle stillinger kulturminner til 1900. Dette medførte at mange hos Sysselmannen er på åremål. Dette fører til 6 feltinspektører Juridisk rådgiver 3 førstekonsulenter av Svalbards kulturminner falt utenfor lovfestet hyppige utskiftninger i staben og skaper utfordrin- i turistsesongen vern. Blant annet var det meste av norsk overvin- ger når det gjelder kontinuitet og kunnskapsover- tringsfangst og bergverksdriften uten slik beskyt- føring. Det er en styrke for miljøvernet på Svalbard Sommersnekkere Renholder telse. Mot slutten av 1980-årene startet arbeidet at kultur- og naturvern er samordnet i en avdeling med en ny forskrift, som ble gitt ved kongelig regionalt (til forskjell fra på fastlandet). Mekaniker resolusjon i 1992. Etter denne forskriften er alle Organisasjonskart for Sysselmannen på kulturminner fra før 1. januar 1946, både løse og 3.3 Samarbeidspartnere Svalbard, pr. juli 2013. Det har i tillegg vært engasjert en håndverksleder for å Sekretær faste, automatisk fredet. Forskriften ble erstattet Kulturminnevern er et flerfaglig arbeidsfelt der det Svalbards miljøvernfond lede arbeidet med vedlikehold av fredete med svalbardmiljøloven som trådte i kraft i 2002 er nødvendig med et godt samarbeid og partner- bygninger fra våren 2011 og ut 2012. og ble revidert i 2012. skap mellom eiere, de ulike forvaltningsnivåene og fagfolk av ulike slag. Alle bidrar til å ta vare på 3 naturvernrådgivere Under arbeidet med den nye forskriften ble det kulturminner, enten det er gjennom et ansvar som også foretatt en omorganisering av kulturminne- eier, offentlig forvalter, rådgiver, formidler, teknisk forvaltningen. Riksantikvaren, som ble direktorat konservator eller håndverker. i 1988, fikk det faglige ansvaret for kulturminnevernet. Kulturvernlederstillingen ved Tromsø Justisdepartementet museum ble omgjort til kulturminnekonsulent og Sysselmannen er regjeringens øverste represen- flyttet til Sysselmannen på Svalbard i 1991, mens tant på øygruppa og administrativt underlagt arkeologstillingen ble flyttet nordover i 1996. I Justisdepartementet. Svalbard er i dag i fokus 2006 ble Statens kulturhistoriske magasin åpnet i blant annet på grunn av rike ressurser og miljø- Forskningsparken med en ansatt teknisk konser- politiske utfordringer. Svalbard er viktig for norsk vator. I september 2011 ble ansvaret for driften av tilstedeværelse i nord. det kulturhistoriske magasinet og konservator- stillingen overført fra Sysselmannen på Svalbard Polaravdelingen i Justisdepartementet håndterer til Svalbard museum. Staten er eier av gjenstan- de norske polarområdene, herunder administra- dene og Sysselmannen på Svalbard har ansvaret sjon av Sysselmannen på Svalbard, utarbeidelse for forvaltningen av disse etter svalbardmiljø- av det årlige svalbardbudsjettet og koordinerin- loven. Sysselmannen har inngått avtale med gen av sentraladministrasjonens polarsaker, blant Svalbard museum om katalogisering, konserve- annet gjennom å være sekretariat for Det interde- ring og magasinering av gjenstander. partementale polarutvalg.

3.2 Dagens organisering Kulturminnevernet er en del av Miljøverndeparte- mentets forvaltningsområde. Riksantikvaren har ansvaret for myndighetsutøvelsen på dette om- Dokumentasjon er en sentral del av Sysselmannens kulturminnearbeid. Her fra oppmåling av skader på hytta Copper rådet og er rådgiver for andre statlige ytre etater Camp i St. Jonsfjorden i 2011. I bildet Hilde Tokle Yri assistert av Elin Lien (til venstre). i saker som angår kulturminneinteressene på Foto: Irene Skauen Sandodden, Sysselmannen på Svalbard.

16 17 Det interdepartementale polarutvalg Norsk polarinstitutt Frivillige organisasjoner Bruddstykker fra Svalbards 400-års historie synlig- Det interdepartementale svalbardutvalg ble opp- Norsk polarinstitutt er underlagt Miljøverndepar- Det er flere landsomfattende og lokale organisa- gjør den tette forbindelsen mellom natur og kultur. rettet i 1965 og endret i 1971 navn til det inter- tementet. Norsk polarinstitutt er faglig rådgiver sjoner som engasjerer seg i vernet av kulturmin- Museet har høy kompetanse innen historie og kon- departementale polarutvalg (polarutvalget). Ut- for miljøvernforvaltningen på Svalbard, og sikrer ner. Spesielt for Svalbard er Norsk Polarklubb og servering. Ettersom Sysselmannen på Svalbard valget er et samordnende og rådgivende organ for oppdatert kunnskapsgrunnlag for forvaltningen Det norske Svalbardselskap. har et lite fagmiljø innen kulturvern, blir det ek- polarsaker, herunder Svalbard og Sysselmannen gjennom forsknings- og overvåkingsaktiviteter. stra viktig å kunne samarbeide med andre kompe- på Svalbard, med polaravdelingen i Justisdeparte- Norsk polarinstitutt har også ansvaret for topogra- Flere frivillige organisasjoner på Svalbard har låne- tansemiljøer. Museet er i den forbindelse en viktig mentet som sekretariat. fisk kartlegging på Svalbard. Norsk polarinstitutt avtaler på og vedlikeholder en rekke fredete hytter ressurs og benyttes både som kilde til informa- driver naturvitenskapelig forskning, kartlegging eid av staten, representert ved Sysselmannen på sjon/kunnskap og som samarbeidspart. Miljøverndepartementet og miljøovervåkning i Arktis (herunder Svalbard) Svalbard. Dette gjelder Røde kors, Longyearbyen Avdeling for internasjonalt samarbeid har ansva- og Antarktis. Norsk polarinstitutt skal samle inn jeger- og fiskeforening, Totakteren og Velferden i ret for miljøvernlovgiving på Svalbard. Avdelingen og bearbeide data om hva som påvirker miljøet Ny-Ålesund. har ansvar for miljøfaglig etatsstyring av Syssel- og om tilstanden til naturen og kulturminnene mannen på Svalbard og for Norsk polarinstitutt. på Svalbard gjennom prosjektet Miljøovervåking De har også ansvaret for internasjonalt miljøvern- Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). Med unntak av samarbeid i nordområdene, herunder i Arktisk råd MOSJ, er ikke Norsk polarinstitutt tillagt ansvar og Barentsregionen. som kunnskapsleverandør på kulturminner, men instituttet har en betydelig bildesamling, arkiv- Avdeling for kulturminneforvaltning har det over- materiale og kompetanse knyttet til fangst- og ordnete ansvaret for kulturminnevernet i Norge. forskningshistorie i Arktis og drifter blant annet Avdelingen ble først opprettet i 2001 og har an- nettstedet polarhistorie.no. svar for strategi- og politikkutvikling innenfor hele kulturminnefeltet. Sentrale arbeidsområder er Longyearbyen lokalstyre arkeologi, bygningsvern, fartøyvern, kulturmiljø Longyearbyen lokalstyre ble opprettet 1. januar og kulturlandskap. Avdelingen er tillagt etats- 2002 og tilsvarer på mange måter kommunene på styringsansvar for Riksantikvaren og skal ivareta fastlandet i myndighet og ansvar, men med noen departementets kontakt mot den regionale kultur- unntak. Lokalstyret er i dag ikke delegert myndig- minneforvaltningen. het etter svalbardmiljøloven når det gjelder kulturminner, med unntak av rollen som arealplanmyn- Riksantikvaren dighet. Saker som kan berøre automatisk fredete Riksantikvaren er et direktorat under Miljøvernde- kulturminner eller verneverdige kulturminner skal partementet og har et veiledningsansvar overfor derfor alltid forelegges Sysselmannen. eiere og den øvrige forvaltningen i kulturminne- og kulturmiljøspørsmål. Riksantikvaren er også Eiere klagesaksbehandler og dispensasjonsmyndighet På Svalbard er staten en betydelig grunneier (95 %), for automatisk fredete kulturminner. I saker der der Nærings- og handelsdepartementet er eier av de nasjonale interessene ikke vinner fram i den de fleste kulturminnene utenfor de seks planom- regionale behandlingen, skal Riksantikvaren vars- rådene på Svalbard. Statsaksjeselskapene Kings les slik at de har mulighet til å vurdere innsigelse/ Bay AS og Store Norske Spitsbergen Kulkompani klage. Det er også Riksantikvaren som vedtar fred- har ansvar for kulturmiljøene i Ny-Ålesund, Long- Camp Millar er en av de fredete hyttene som lånes ut til og vedlikeholdes av Longyearbyen jeger- og fiskerforening. Foto: ninger fra nyere tid. Unntaket er kulturmiljøfred- yearbyen og Sveagruva. Det russiske statssel- Karl Fredheim, Sysselmannen på Svalbard 2005. ninger som vedtas av Kongen i statsråd. skapet Trust Arktikugol eier flere områder med kulturmiljøer som Barentsburg, Pyramiden, Coles- Bergmesteren for Svalbard bukta og Grumant, samt flere hytter som Russa- Svalbard museum og andre Høsten 2011 overtok Svalbard museum driften av Direktoratet for mineralutvinning med Bergmeste- novodden og Bohemanneset. Bjørnøen AS forval- kulturhistoriske samlinger Statens kulturhistoriske magasin, som er lokalisert ren for Svalbard ligger under Nærings- og handels- ter områdene på Bjørnøya. I tillegg har private Svalbard museum er en av de viktigste historie- i tilknytning til museets lokaler i Forskningspar- departementet. Bergmesteren bistår interesserte eiere ansvar for flere kulturminner. Den største formidlere på Svalbard. Museet åpnet i 1981 og er ken. Forholdet er regulert gjennom en egen avtale med råd, veiledning og oversikter angående funn andelen fredete bygninger i privat eie finner vi i en privat stiftelse. I 2006 flyttet museet inn i nye mellom Sysselmannen på Svalbard og Svalbard og forekomster av geologisk art på Svalbard. Berg- Hiorthhamn7. lokaler i Forskningsparken. Med det ble museet museum. De har en egen (teknisk) konservator. mesteren sitter med oversikt over og kunnskap om en del av et større forsknings- og formidlingsmiljø. Sysselmannen på Svalbard har en avtale om å mineralleting, gruvevirksomhet og petroleums- Museet har som ambisjon å være Norges utstil- benytte denne stillingsressursen innenfor en be- virksomhet på Svalbard, samt et stort historisk lingsvindu på Svalbard. Det skal være en arena for grenset tidsramme i aktuelle saker. arkivmateriale med både bilder og rapporter. læring om norsk virksomhet og forskning i Arktis og formidle Svalbards egenart og kunnskapsverdi. 7 Familien Horn, med base i Bergen, eier Hiorthhamn og Advent city.

18 19 Svalbard museum arbeider med å samordne alle Kulturminner på Svalbard favner et stort antall 4.3 Svalbards særpreg Stortingsmeldingene på 1990 og 2000-tallet leg- samlinger som finnes på øygruppa i et felles ulike typer menneskeskapte spor etter mer enn Mange av kulturminnene på Svalbard har stor ger føringer både for næringsliv og vern, og det er registreringssystem. Dette vil føre til at kilde- og 400-års tilstedeværelse og påvirkning av natur historisk verdi. De ekstreme naturforholdene et klart mål om ikke å tape villmark. Dette betyr gjenstandsmaterialet i framtida vil bli enklere til- og landskap. Dette gir utfordringer for arbeidet gjør dem til minner om menneskelig virksomhet ikke at sporene etter aktivitet etter 1945 ikke er gjengelig for forskning og formidling. med kulturminnevern. Alt kan ikke, og skal ikke helt mot det muliges yttergrense. Svalbard har en viktig del av vår historie, men lista for å skulle vernes eller tas vare på. Det er et mål å ta vare på som ”terra nullius” fram til 1920 en helt forskjel- verne/ta vare på disse (utenfor arealplanområ- I tillegg til Svalbard museum finnes i dag fire andre et representativt utvalg av kulturminner. Det blir lig historie fra fastlands-Norge og dermed også dene) ligger svært høyt. For eksempel er det en samlinger/utstillinger: derfor en sentral oppgave å videreføre tidligere kulturminner som er annerledes. Den internasjo- forutsetning for åpning av ny kullgruve i Luncke- arbeid med å prioritere og velge ut hvilke kul- nale aktiviteten som har funnet sted fra 1600-tal- fjell at alle spor etter drifta fjernes og at villmarka • Spitsbergen Airship Museum i turminner og miljøer som det er viktig å bevare let og fram til i dag har etterlatt seg spor som er gjenopprettes når gruva er utdrevet. Dokumenta- Longyearbyen framfor andre. unike i norsk sammenheng. Svalbardtraktaten sjon gjennom film/bilder/arkiv kan i disse tilfelle- har medført at aktiviteten også etter 1925 har et ne være en erstatning for at man ikke kan bevare • Pomormuseet i Barentsburg Kulturminnevern er ikke objektivt, men bygger internasjonalt preg, blant annet representert ved de materielle levningene. på faglige vurderinger og kunnskap om historien. de russiske bosetningene og den internasjonale • By- og gruvemuseum i Ny-Ålesund Synet på hvilke kulturminner som er mest verdi- forskningen. Kulturminnene på Svalbard er ofte 4.4 Verneverdier fulle og krever vern, har vært og er i stadig end- verdens nordligste av sitt slag. For at kvaliteten og verneverdien av et kultur- • Samlingene på Bjørnøya ring. Dette verdisynet formes og påvirkes av his- miljø eller kulturminne skal kunne etterprøves, toriske begivenheter, politiske ideer og generelle For mange kan det virke uforståelig at alle spor må vurderingen skje ut fra definerte kriterier. På Tromsø museum holdninger i samfunnet. Hva som oppfattes som etter menneskelig aktivitet, slik som etterla- Svalbard er en større andel av kulturminnene fre- Tromsø museum ivaretok frem til 1991 vernet av verdifulle kulturminner henger naturlig nok også tenskaper etter gruvevirksomhet, forskere og det enn det som er vanlig andre steder. Kriteriene kulturminner på Svalbard og har derfor et betyde- sammen med svalbardmiljølovens definisjoner. turisme, er fredet dersom de er eldre enn 1946, skal dermed i mindre grad brukes til å prioritere lig arkiv- og bildemateriale. Museet har en bred De siste to tiår har det skjedd en dreining i kultur- mens dagens aktører ikke skal etterlate seg noen fredningsobjekter, men mer til prioritering av til- kompetanse om Arktis og Svalbard. minnevernet fra et fokus på vern av enkeltobjek- fysiske spor i landskapet (utenfor planområdene). tak. ter til å verne større, sammenhengende områder Svalbardporten der kulturminner inngår i en kulturhistorisk hel- Svalbardporten ble etablert i 2006 i Forsknings- het og sammenheng – gjerne kalt kulturmiljøer parken i samarbeid med Svalbard Reiselivsråd (se definisjoner side 85). Det enkelte objekt i AS, stiftelsen Svalbard museum og Sysselmannen. et kulturmiljø trenger ikke ha så høy verneverdi Dette er et turistinformasjonssenter for Svalbard. i seg selv, men får som del av en helhet større Her formidles blant annet informasjon fra Syssel- verdi, gir mer kunnskap og kanskje en større for- mannens miljøvernavdeling8. ståelse og opplevelse.

Norsk institutt for kulturminneforskning 4.2 Hvorfor verne? Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Kulturminner og kulturmiljøer er uerstattelige kil- er et uavhengig forsknings- og kompetansemiljø der til kunnskap om fortida og til ny kunnskap for norske og internasjonale kulturminner. Insti- om framtida. Svalbards kulturminner skal vernes tuttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for og ivaretas som en del av Svalbards kulturarv og offentlig forvaltning og private aktører på felter identitet og som ledd i en helhetlig miljøforvalt- som arkeologi, konservering og bygningsvern. De ning. De kulturminner og kulturmiljøer som be- har gjort en rekke undersøkelser på Svalbard de vares, må gjenspeile verdier som de fleste i vårt siste årene, noen på bestilling fra Sysselmannen. samfunn mener det er viktig å ta vare på. Ver- neverdien blir dermed et uttrykk for hvilken betydning kulturminnet har, eller hvilken rolle det spiller, i forhold til samfunnet. Synet på hva som 4 Vern – hva, hvorfor og hvordan er verneverdig skifter naturligvis med tida.

4.1 Kulturminner – hva er det? Svalbardmiljøloven fastsetter at alle kulturminner Svalbardmiljøloven definerer kulturminner som eldre enn 1946 er automatisk fredet. Til sammen- ”alle spor etter menneskelig virksomhet i det fy- ligning er grensen for stående automatisk fredete siske miljø, herunder lokaliteter som det knytter byggverk på fastlandet etter kulturminneloven seg historiske hendelser til”9. Ikke alle kulturmin- 1650 (og for andre kulturminner 1537). ner er nødvendigvis fredete eller verneverdige (se definisjoner side 85). En rev titter fram under ett av kulturminnene i Coles Bay. Bygningene og resten av gruvestedet er ikke automatisk fredet, men har høy verneverdi. Foto: Trond Espen Haug, Sysselmannen på Svalbard 2012. 8 Planene for etableringen av Svalbardporten sto sentralt i kulturminneplanen fra 2000. 9 Svalbardmiljøloven § 3f

20 21 Det er i planen lagt vekt på de samme verdier og tidligere virksomhet i vårt daglige landskap, som mulighetene. Kildeverdien kan endres med ny nerasjonene før oss. Dette er gode steder for et- kriterier for prioritering som er vanlig i kulturmin- minner oss om at vi er del av en større sammen- kunnskap, nye undersøkelsesmetoder og forsk- tertanke, der vi kanskje kan se vårt eget samfunn nevernet på fastlandet. De viktigste kulturminne- heng, at vi deler våre omgivelser med mennesker ningsfokus. Den kan være knyttet til sjeldenhet, utenfra en liten stund, og kanskje få nyttige glimt verdiene på Svalbard er egenverdi, kildeverdi og i fortid og framtid. De har derfor stor betydning representativitet, som del av helhet eller kontinu- av selvinnsikt. opplevelsesverdi. I noen grad har kulturminnene for utviklingen av et samfunn. Verneverdier er itet, eller gjennom tilknytning til tradisjoner, be- også bruksverdi, som for eksempel bruk av hyt- ikke ensidig knyttet til det vakre, uproblematiske tydningsfulle historiske hendelser eller personer. Kulturminner har ofte estetiske kvaliteter knyttet ter. Dette verdikriteriesettet føres videre fra tidli- og stolte. Det kan tvert i mot være kulturminner til både utforming og plassering. Men opplevel- gere kulturminnevernplaner. som oppfattes som lite aktverdige og stygge som Mens et to hundre år gammelt kulturminne kan sesverdien er ikke ensidig knyttet til det vakre. har størst behov for aktivt vern. Ett av få fredete være den eneste kilden til kunnskap om aktivi- Noen ganger kan det motsatte gjøre enda større Egenverdien av økosystemer og urørte landskap kulturminner på Svalbard som er forsettelig øde- teten i et område, vil det gjerne være flere yngre inntrykk og gi andre opplevelser. Den markante er uomtvistelig. I hvor stor grad kulturminner lagt er et hakekors i rullestein fra 1939 (er sene- kulturminner som forteller om den nære fortiden. kontrasten mellom etterlatenskaper og anleggs- har egenverdi er et filosofisk spørsmål som ikke re restaurert). I det følgende vil kulturminnenes rester og det storslagne naturmiljøet kan i første skal berøres her. En fremtredende oppfatning primære verneverdi som kilde for kunnskap og I det siste tilfellet finnes det ofte andre typer rekke forarge, men gir også ettertanke om en dra- er at kulturminner i første rekke har verdi ved å opplevelse, bli utdypet. kilder i tillegg, slik som fotografier, kart og tek- matisk historie og tidenes skiftende holdninger representere noe viktig for menneskene i nåtid ster. Til sammen kan de ulike kildene supplere til miljøet. I noen tilfeller er det også viktig å be- og framtid. De er våre spor fra fortida enten som Kildeverdi - kunnskapsverdi hverandre godt, og gi oss utfyllende informasjon. vare dette. objekter folk i tidligere tider har brukt, eller lev- Alle kulturminner har verdi som historiske kilder, Spesielt i forskningsøyemed er kvaliteten på kil- ninger etter tidligere mennesker. noen mer enn andre. De forteller om næring og dene viktig. Kvaliteten på kildene varierer; et foto Opplevelsesverdien er sterkt knyttet til kunn- samfunn, virksomhet, teknologi, materialbruk, av gjenstanden er ikke like godt som gjenstan- skap om den historiske konteksten – om hva som I videste forstand er kulturminnevernets oppgave sosial struktur, handelsforbindelser, holdninger den selv. Gjenstanden eller bygningen er alltid har foregått, hvordan de ulike bygg og anlegg å ivareta sammenhengen mellom samfunn og til omgivelsene med mere. Det er viktig å merke den primære kilden som andre kan gå tilbake til. har fungert, om driftsformer og dagligliv, om ar- materiell kultur, og synliggjøre tradisjon og end- seg at selv for epoker og virksomhet som er godt Slik fungerer kulturminnene som en erfarings- og beidsmiljø, kameratskap og menneskeskjebner. ring fra historiens dyp og fram til vår tid. Denne belagt gjennom skriftlige eller muntlige kilder, er kunnskapsbank for nye generasjoner. Svalbard er rik på kulturminner som er knyttet til sammenhengen gjenspeiler menneskesamfun- kulturminner viktige supplement og selvstendige kjente hendelser og personer. Disse er gitt høy nets skiftende virksomheter, driftsformer, teknolo- korrektiv som er av stor betydning som historisk Opplevelsesverdi prioritet. En del personer og hendelser som knyt- gi, kontakter og forbindelser, verdier, holdninger, dokument. En viktig grunn til å ta vare på kulturmiljøer og ter seg til norsk fangst er mindre kjent utenfor tro og verdensforståelse. Sammenhengen mellom kulturminner er å gi mennesker muligheten til å Svalbard. Ved utvelgelsen er det lagt vekt på materiell kultur og mennesker er ofte vår eneste Kildeverdien varierer mye, alt etter kulturmin- oppleve spor fra fortida. Kulturminner og -miljøer stasjoner som er knyttet til fangstfolk som etter kilde til innsikt i, og forståelse og opplevelse av nets omfang og kompleksitet, bevaringsforhold, er en sentral ressurs i arbeidet med å skape iden- hvert ble legendariske på grunn av mange over- fortidige samfunn. Kulturminnene er spor etter om det finnes andre kilder som øker tolknings titet. vintringer og ukuelig overlevelsesvilje. Også kulturminner som er knyttet til dramatiske overvint- Kulturminner er mer enn historiske kilder med ringer kan være høyt prioritert. røtter som når bak de skriftlige kildene. Minst like viktig er kulturminnenes umiddelbare opple- Under de nevnte primærverdiene er det lagt vekt velsesverdi, vår egen opplevelse av kulturminner på en rekke parametre som angir graden av opp- som håndfaste, originale og synlige spor etter tid- levelses- og kildeverdi, slik som: ligere menneskers liv og virke. For noen er kulturminnene en kontakt med egne røtter eller egne Natur- og kulturmiljø opplevelser tidligere i livet, vi kan kalle dette Det legges i denne planen vekt på å se kulturmin- kulturminnenes nostalgiske kvalitet. I andre til- nene som en del av større kulturmiljøer. De for- feller forteller kulturminnene om noe fremmed, skjellige kulturminnene blir satt inn i historiske, de er en kilde til nye opplevelser og ny erkjennel- geografiske eller funksjonelle sammenhenger og se, vi kan kalle dette kulturminnenes eksotiske sett i sammenheng med naturmiljøet. Kulturmin- kvalitet. For de aller fleste som kommer til Sval- ner fra forskjellig tid eller aktivitet ligger ofte på bard har opplevelsen et sterkt eksotisk element. samme sted eller nær hverandre, i andre tilfelle Det er viktig å erkjenne dette i all tilrettelegging kan kulturminner som funksjonelt eller historisk og informasjon om kulturminnene på Svalbard. hører sammen, ligge langt fra hverandre som stasjonene (hyttene) i et fangstfelt. Ved vurdering av Kulturminnene er også møteplasser mellom fortid noen kulturmiljøer er det lagt vekt på kvaliteter og nåtid. Kulturminnene er en del av en samtids- ved det levende miljøet og forvaltningen av land- opplevelse, og de oppleves i den tilstand de er i skapet, som i de faste bosetningene. nå. De gir likevel en opplevelse av nærhet til for- tidas mennesker, en følelse av at historien angår For mange kan det være vanskelig å forstå hvorfor gruveområdet i Ny-Ålesund ikke ryddes enda mere opp. Store deler av oss, og at vi deler vårt daglige landskap med ge- området ble planert ut etter gruveulykken i 1962 og flere bygninger ble sprengt. Foto: Ingvild Sjøbakk, Sysselmannen på Svalbard 2012.

22 23 Alder Det er lagt vekt på å få med sjeldne eller unike Høy alder er brukt som et viktig kriterium. Alle kulturminner, som for eksempel de stående kulturminner med tilknytning til 1600-tallets russehusene nord på Spitsbergen, Svenskhuset og hvalfangst og den russiske overvintringsfang- Virgohamna. sten på 17-1800-tallet er derfor viktige. Dessuten er de eldste bevarte kulturminnene innenfor en 4.5 Prioritering type stort sett gitt høy prioritet, for eksempel Det er viktig å merke seg at kulturminneverdier de eldste bevarte norske fangsthyttene (som ikke er konstante størrelser, som lar seg tallfeste Hageruphuset på Akseløya) eller industrielle en gang for alle. Kulturminneverdien av de ulike kulturminner (som Michelsenhuset på Camp lokalitetene vil variere med en rekke samfunns- Morton og i Calypsobyen). Mange kulturminner variabler, faktorer som ligger utenfor kulturmin- fra forskjellige perioder på samme sted forsterker nene selv. Det kan for eksempel være plassering lokalitetens kilde- og opplevelsesverdi. i forhold til ferdselsmønster, behov for identi- tetskapere, behov for attraksjoner, forskningsfo- Autentisitet kus, nyvunnet kunnskap og undersøkelsesmeto- Med autentisitet kan vi både mene opprinnelighet der, og skiftende verdier og interesse i samfunnet og endring i samsvar med kulturminnets egenart. generelt. Dette innebærer at det er skiftende syn Kulturminner med høy grad av opprinnelighet er på verdien av de ulike kulturminner og kultur- ofte så forfalne at det kan være vanskelig å vedli- miljøer. En objektiv rangering av kulturminner er keholde. Hvis en bygning er så dårlig at de fleste dermed vanskelig. Synliggjøring av de subjektive materialene må fornyes, er istandsetting oftest elementene i vurderingene, og klarhet i begrun- meningsløst ut fra et kulturminnefaglig stand- nelsen for prioriteringene synes derfor å være en punkt. Fangsthyttenes autentisitet er knyttet bedre strategi – som er fulgt i prioriteringene i Giæverhuset i Recherchefjorden er ett av de høyt prioriterte kulturminnene på Svalbard. Hytta er bygget på svært fuktig til kontekst og funksjon. Så lenge fangsthyttene planen. grunn, og den vil derfor ha begrenset varighet. Sysselmannens håndverkere har stroppet bygningen sammen og støttet ble lappet og flikket på etter behov av fangst- den opp for å motvirke forfallet. Foto: Irene Skauen Sandodden, Sysselmannen på Svalbard 2012. folkene selv, bevarte de denne formen for auten- Kulturminnevern handler om å ta vare på et ut- tisitet. Fangsthytter som ikke er endret etter at valg av kulturminner og eventuelt dokumentere overvintringsfangsten tok slutt på 1970-tallet, de andre før de går tapt. Vernet er likevel ikke for er vurdert som autentiske fangsthytter. Fangst- evig, men handler om å forsinke prosesser som virksomhet i landskapet. Mens i andre tilfeller går Virkemidlene velges etter en vurdering av verne- stasjoner som er bevart utvendig og innvendig, det ikke er mulig å stoppe – et forfallsforsinkende det raskt, for eksempel fordi hytta eller gravene verdien til de ulike kulturminnene og vurdering av har innredning og fangstredskaper i behold, har vedlikehold. raser ut på grunn av erosjon. Prosessen kan når behov for tiltak. Ofte kombineres flere typer tiltak stor grad av autentisitet og er gitt høy prioritet som helst forsinkes gjennom forskjellige tiltak, i forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer. (for eksempel Bjørneborg på Halvmåneøya og I de to foregående kulturminneplanene for Sval- dersom man ved en senere vurdering omprio- Hvis bevaring fører til konflikt med andre hensyn, Bjørnhamna i Svenskgattet). Andre fredete bygg bard er det pekt ut en rekke kulturminner og -mil- riterer. Stedet kulturminnene ligger vil alltid ha vil også dette være en viktig del av avveiningene. er modernisert på en måte som gjør dem mindre jøer som er representative enten for en næring, verdi, selv når kulturminnene forsvinner. Å sikre interessante som autentiske kulturminner. en tidsperiode og/eller på grunn av sin historie/ kunnskapen om dem gjennom dokumentasjon er Informasjon, kommunikasjon og kunnskap tradisjon. Ut fra dette er det gjort et utvalg av lo- viktig. Se 6.4 for en mer detaljert begrunnelse for De juridiske virkemidlene skaper forutsigbarhet Representativitet - sjeldenhet kaliteter som skal ha et regelmessig tilsyn. Det prioriteringen. og trygghet i det videre arbeidet, men dersom be- Representativitet og sjeldenhet kan være ytter- dreier seg om kulturminner i ulike stadier av for- varing skal oppfattes som meningsfullt blant folk punkter på en skala. Kulturminner som er gode fall, som fra en enkelt ruin til store og komplekse 4.6 Virkemidler flest må de få kjennskap til og kunnskap om kul- eksempler på noe som er eller har vært vanlig, kulturmiljø med stående bygninger og tekniske I kulturminneforvaltningen er de viktigste virke- turminnene. Økt kunnskap blant både fastboende er oftest mer verdt som kulturminner enn de som installasjoner. Forslag til oppfølging av disse kul- midlene: og turister anses som det viktigste virkemiddelet er sjeldne i utgangspunktet. Representativitet turminnene og miljøene kan variere fra kun tilsyn for bevaring av Svalbards natur og kulturhistoris- forholder seg også til geografisk område, virk- og dokumentasjon, kontrollert forfall og til et mer • Informasjon, kommunikasjon og kunnskap ke verdier. somhet, epoke og bevaringsgrad. Ved priorite- aktivt, rutinemessig vedlikehold og istandset- ringen er det lagt vekt på å finne representative ting. Tiltakene er kort beskrevet i handlingspla- • Juridiske virkemidler Formidlingsopplegg kan ha mange former, som: eksempler på de forskjellige kulturminnetypene nen (se kap. 7.4). som finnes på Svalbard. Spekkovner, russetufter • Økonomiske virkemidler • Besøk til kulturminnene og norske fangsthytter finnes det så mange av at Det er lite press på arealene på Svalbard. De kul- bare et lite antall i forhold til det totale er høy- turminnene som ikke blir prioritert for istandset- • Vern gjennom bruk • Muntlig informasjon fra guide prioritert. ting, vil fortsatt bli liggende på stedet. De går inn i en naturlig forfallsprosess og vil gradvis vende • Verne-, forvaltnings- og vedlikeholdsplaner • Utstillinger, bilder og film Noe som er sjeldent blir gjerne betraktet som tilbake til naturen. Denne prosessen tar i mange verdifullt, enten som noe vanlig som er blitt tilfeller lang tid på Svalbard og kulturminnene vil • Skriftlig informasjon sjeldent, eller noe som alltid har vært spesielt. lenge være interessante spor etter menneskelig • Digitale media

24 25 Kunnskapen om kulturminnene er ofte mer for- verndepartementet. Sysselmannen kan i tillegg gjengelig enn kulturminnene selv. For å sikre og søke om prosjektmidler over Miljøverndeparte- øke kunnskapen om kulturminnene bør de regis- mentets nordområdemidler. treres og dokumenteres. Slik kan de bli gjenstand for forskning og utredning. For kulturminner i privat eie er det eier som har ansvaret for vedlikehold av kulturminnet. Dette Juridiske virkemidler omfatter mange anlegg, spesielt i bosetningene, Svalbardmiljøloven fastsetter at kulturminner eta- og de fleste kulturminnene har gått ut av ordinær blert før 1946 er automatisk fredet. Med til det au- drift slik at vedlikeholdet av kulturminnene kom- tomatisk fredete kulturminnet hører en sikrings- mer i tillegg til virksomhetenes daglige drift. Det sone på 100 meter10 (se også 2.1). De konkrete er derfor behov for ekstra midler til vedlikehold og juridiske virkemidlene ut over dette er følgende: forfallshemmende tiltak. Det finnes flere økono- miske bidragsytere, deriblant: Rengjøring av hyttene som er i • Kulturmiljøfredning - svalbardmiljølovens bruk er også en del av Syssel- mannens oppgaver. Her er miljø- § 19 • Svalbards miljøvernfond vernsjef Guri Tveito og Sander Solnes i aksjon før Åpent Fred- • Vedtaksfredning – svalbardmiljølovens • Sysselmannen på Svalbard heim i 2010. § 39 fjerde ledd og § 40 Foto: Hilde Tokle Yri, Sysselmannen på Svalbard. • Stiftelsen UNI • Regulering i arealplan og delplan – svalbardmiljølovens § 49 punkt 3 • Norsk kulturråd

Økonomiske virkemidler Vern gjennom bruk Verne-, forvaltnings- og vedlikeholdsplaner I tillegg til de faste ressursene tilsettes det hver Økonomiske virkemidler er nødvendig for å nå Det beste vernet, spesielt av stående bygninger, En verneplan er en kartlegging av kulturminnene, sesong håndverkere, feltinspektører og doku- målene innen kulturminnevernet. Justisdeparte- er i mange tilfeller vern gjennom bruk. Det foruten vurdering av verneverdien og anbefaling av til- mentasjonsteam til vedlikehold av bygninger, til- mentet bevilger årlig midler til kulturminnetiltak settes at bruken ikke går på bekostning av et godt tak. En verneplan kan bygges ut med en forvalt- syn, dokumentasjon og registreringer. over svalbardbudsjettet etter innspill fra Miljø- vern, men er en bærekraftig bruk på kulturminne- ningsdel som har til hensikt å avklare roller, an- nes premisser og i tråd med vernet av dem. svar og økonomi. De pålagte forvaltningsoppgavene økte i andre del av foregående planperiode. Antallet plan- En skjøtsels- og vedlikeholdsplan er den mest de- saker og enkeltsaker knyttet til bygge- og grave- taljerte plantypen. Den kan dreie seg om et anlegg tillatelser økte. Det har vært ressurskrevende eller enkeltminne. Slike planer beskriver tilstan- prosesser knyttet til arbeidet med forvaltnings- den og avklarer hvordan vedlikehold og istandset- planer for Hopen, Bjørnøya og Øst-Svalbard. Det tingsarbeidet bør foregå i årene framover. samme gjelder arbeidet med planen for tekniske kulturminner i Longyearbyen planområde og ikke minst denne kulturminneplanen. Arbeidet med å innføre Askeladden og å innlaste data har tatt 5 Status svært mye tid og er en fast oppgave. Andelen tekniske kulturminner er stor på Svalbard og de Her følger en oppsummering av Sysselmannen krever ofte svært store ressurser ved vedlikehold på Svalbards kulturminnearbeid for foregående og istandsetting. I Longyearbyen og Sveagruva planperiode, fra 2000 og ut 2012. er det Store Norske Spitsbergen Kullkompani som er eier og derfor også en viktig samarbeidspart 5.1 Ressurser og bidragsyter i arbeidet med vernet av kultur- Sysselmannens kulturminnevern har i forrige minnene. I Barentsburg og Pyramiden er Trust planperiode bestått av én fast bygningsvernstil- Arktikugol eier. ling og én arkeologstilling. Det ble i september 2005 etablert en ny stilling som teknisk konser- Sysselmannens midler til kulturminnevern har vator for løse kulturminner. Denne stillingen ble siden 2006 vært på om lag samme nivå, rundt to i september 2011 overført til Svalbard museum. millioner kroner11. Reparasjon av skader er en ganske vanlig oppgave for Sysselmannens ansatte i felt. Her fra tetting av veggpapp på Våren 2011 ble det engasjert en arbeidsleder på Texas Bar etter at isbjørnen hadde skadet den. Hytta har vært lånt ut til forskere og er en av hyttene som årlig lånes ut til lokalbefolkningen i påska etter trekning. helårlig basis, ikke bare for sommersesongen, Foto: Trond Espen Haug, Sysselmannen på Svalbard 2012. som har hatt ansvaret for sesongens hånd- verkslag. Det er ønskelig å etablere sistnevnte 11 Budsjettet for 2006 var på kr 2 061 079 mens budsjettet for 2012 er på kr 2 162 000. Det er derfor en reell nedgang dersom som en fast stilling. man tar høyde for indeksregulering. Det kan forklares med at 10 Sysselmannen og Riksantikvaren har myndighet til driften av det kulturhistoriske magasinet er flyttet over til å endre sikringssonen rundt fredete kulturminner. Svalbard museum.

26 27 5.2 Svalbards miljøvernfond 5.3 Informasjon og tilrettelegging Internett Formidling og opplæring Svalbards miljøvernfond ble etablert i 2007. Fon- Sysselmannen benytter egne internettsider til Svalbard er et populært reisemål og de offisielle det er hjemlet i svalbardmiljøloven. Fondsmidle- Kulturhistoriske hefter å informere om aktuelle saker, nyheter og mer besøkene er mange. Sysselmannen har nesten ne skal brukes til prosjekter og tiltak som har som Sysselmannen utgir en egen hefteserie om natur- generell informasjon om kulturminnevernet på ukentlig besøk av statlige og regionale for- formål å beskytte miljøet på Svalbard. Fondet er og kulturhistorie. Det er et mål å gi ut hefter om Svalbard12. Som nevnt, ligger også en del publika- valtningsorgan. Det er også enkelte besøk av avgiftsfinansiert og får inntektene fra gebyr for kulturmiljøer som kan representere hovedepoke- sjoner tilgjengelig her. statsoverhoder. Det er utarbeidet en standard- tilreisende og jakt- og fiskegebyr. Fondets styre ne i Svalbards historie. Utvalget er kulturminne- presentasjon om Sysselmannsembetet hvor fatter vedtak og tildeler midler to ganger årlig. faglig fundert, men også basert på hvor turister Riksantikvaren har i 2012 gjort informasjon om miljøvernarbeidet er ett av temaene. Fondet gir også tilskudd til kulturvernprosjekter og fastboende faktisk ferdes. Hefteseriens profil alle fredete kulturminner på Svalbard tilgjengelig og har gitt bidrag til blant annet istandsetting av er utviklet i nært samarbeid med Sysselmannens for alle på nettsiden til Kulturminnesøk13. En del Ved besøk av etater med særlig interesse for Amundsenvillaen i Ny-Ålesund (forsidebildet), kommunikasjonsrådgiver, Svalbard museum og av gjenstandene i Svalbard museum er tilgjenge- kulturminnevern, lager Sysselmannen, så langt istandsetting av Gruve 2b og til et forprosjekt reiselivsnæringen. Det er utgitt hefter om Hi- lig på Digitalt museum med både bilde og beskri- det er mulig, egne tilpassede opplegg med fore- for kullgruvemuseum i Gruve 3 i Longyearbyen, orthhamn (Johannesen 1997), Fredheim (Johan- velse.14 drag og byguiding. samt til digitalisering av gamle bilder på Svalbard nesen 2001), Virgohamna (Bjerck og Johannesen museum. Ettersom Sysselmannen er administra- 1999), Smeerenburg/Gravneset (Prestvold 2001), På Miljøstatus på Svalbard legges det årlig ut I forrige planperiode er det gjennomført en rekke tivt ansvarlig for fondets sekretariat, kan ikke Isfjorden (Prestvold 2003) og et hefte om miljø- oppdatert informasjon om status og utfordringer arrangementer der historie og kulturminnevern etaten søke om midler. Fondet har siden starten verdier og miljøvernbestemmelser på Svalbard innenfor miljø, blant annet kulturminner.15 har stått sentralt, blant annet; Longyearbyens utdelt til sammen 48,5 millioner kroner og har i (Sysselmannen på Svalbard 2006). Det er også feiring av 100 år som gruveby i 2006 (Aanderaa jubileumsåret 2012 hatt 13 millioner til utdeling. utarbeidet mindre flyveblad om Virgohamna og m.fl. 2006), kulturminneåret 2009 og Telenors Ny-London på Blomstrandhalvøya. Heftene er til 100-års jubileum i 2011. Sysselmannens medar- salgs ved Svalbardporten og hos Sysselmannen beidere har deltatt aktivt i disse arrangementene og kan lastes ned gratis på sysselmannen.no. både med foredrag og artikler.

Sysselmannen har siden 2007 åpnet Fredheim for publikum et par helger hver vår, i skutersesongen. ”Åpent Fredheim” har vært en suksess med totalt om lag 2500 besøkende i løpet av seks år. Medarbeidere fra Sysselmannen guider da i hyttene Villa Fredheim og Danielbu med fokus på norsk overvintringsfangst, historien til Hilmar Nøis og hans familie og bygningene på Fredheim.

Sysselmannens medarbeidere holder årlig flere foredrag om historie og kulturminneforvaltning for både tilreisende og lokale. Videre er kulturminneforvaltning tema ved opplæring for guid- er16, studenter og forskere som skal ut i felt.

Sysselmannen tar imot besøk fra og informerer skoleklasser og barnehager om vårt arbeid.

Toget er ett av kjennetegnene for Ny-Ålesund. Det er i dårlig forfatning og vil kreve kompetanse innen metallkonserve- Arkeolog Per Kyrre Reymert som hvalfanger fra 1600-/ 12 http://www.sysselmannen.no 13 ring for å settes i stand. Svalbards miljøvernfond har finansiert en tilstandsrapport med forslag til tiltak (Brennsund 2012). 1700-tallet. Foredrag om hvalfangst og hvalfangernes http://www.kulturminnesok.no 14 http://www.digitaltmuseum.no Foto: Irene Skauen Sandodden, Sysselmannen på Svalbard 2012. utrustning for studenter ved UNIS. 15 http://svalbard.miljostatus.no Foto: Irene Skauen Sandodden, 16 Arctic Nature Guide og Sysselmannen på Svalbard 2012. Svalbard Guide Opplæring på UNIS.

28 29 Godt oppmøte på Sysselmannens ”Åpen dag” på Fredheim i 2012. Sysselmannens ansatte guidet inne i hyttene. Presten Hvalfangststasjonen Smeerenburg på Amsterdamøya er mye besøkt av turister og er tilrettelagt med skilt. holder utegudstjeneste. Foto: Irene Skauen Sandodden, Sysselmannen på Svalbard 2011. Foto: Trond Espen Haug, Sysselmannen på Svalbard.

Turistformidling Skilting og tilrettelegging 5.4 Arkiv og databaser Det er innlagt 1870 Svalbardlokaliteter i Aske- Som nevnt, har Sysselmannen siden starten deltatt I dag er det fire lokaliteter som er skiltet og ladden, med til sammen 2684 enkeltminner21. Se i opplæringen av lokale guider. tilrettelagt for publikum, tre av dem på Nordvest- Askeladden - kart side 33. Innenfor hver lokalitet kan det være Spitsbergen; Smeerenburg, Gravneset og Virgo- nasjonal database for fredete kulturminner mange enkeltminner, men de fleste lokaliteter Flere av Svalbards turoperatører har guidete hamna19, og den siste er den norske kanonstil- I 2004 startet arbeidet med å registrere Svalbards mangler beskrivelse av og geometri for enkelt- turer hvor kulturminnelokaliteter er en viktig del lingen fra 2. verdenskrig på Kapp Heer, like nord faste kulturminner i den nasjonale databasen for minnene. Mange kulturminner er ikke nøyaktig av reiselivsproduktet. Det er faste turer til både for Barentsburg. Til lokalitetene på Nordvest- fredete kulturminner, Askeladden20. Den erstattet kartfestet og i Askeladden mangler ca. 125 lokali- Pyramiden og Barentsburg. Spitsbergen er det utarbeidet informasjonshefter Sysselmannens egen database over kulturminner teter geometri (kartfesting). Kulturminnene i Aske- (se ovenfor). Skiltet og tilretteleggingen i Virgo- på Svalbard. Det krevde både tilpasninger, nytt ladden består i hovedsak av fredete kulturminner, Videre er det en rekke cruiseskip og lokale bå- hamna har behov for fornying, mens skiltet i kartmateriale, områdeinndeling av Svalbard og men det er også et mindretall ikke-fredete objekter som har guidete ilandstigninger, spesielt på Smeerenburg fungerer bra. På Gravneset er de ikke minst begrepslister som passet til de lokale ter. Det er registrert 376 bygninger (som bygnin- vestsiden av Spitsbergen og opp til Nordvest- fleste kulturminnene gjerdet inn og skiltet er i god kulturminnene. Det er avsatt mye ressurser til å ger registreres både stående bygninger og ruiner, Spitsbergen. Det er utarbeidet en nettbasert stand. kvalitetssikre data i felt og kartfeste kultur- mens tufter etter bygninger faller inn under cruisehåndbok for Svalbard17, hvor Norsk polar- minner digitalt. Fortsatt mangler mange lokali- arkeologiske kulturminner). Først de senere år har institutt har ansvaret for drift og ajourføring. Her teter, enkeltminner og avgrensing av lokaliteter. Sysselmannen på Svalbard prioritert å benytte er historien til Svalbard og hensynet til kulturmin- Mange kulturminner har svært feil kartfesting, Askeladden som base for stående bygninger. nene ett av temaene. basert på gamle avmerkinger på kart i grov måle- stokk. Flere kjente lokaliteter er ikke lagt inn. I 2011 lanserte Association of Arctic Expedition Askeladden er kun tilgjengelig for forvaltningen, Cruise Operators (AECO) en nettside18 med sted- men kulturminnene er fra 2012 tilgjengelig for spesifikke retningslinjer for besøk på utvalgte kul- publikum på nettsiden kulturminnesok.no. Det er turminnelokaliteter. Disse inneholder beskrivelser Riksantikvaren som drifter både Askeladden og av blant annet historie, kulturminnene og hvordan 17 http://www.cruise-handbook.npolar.no/. Kulturminnesøk. Denne er både på norsk og engelsk. man bør ferdes i området for å unngå skade på na- 18 http://www.aeco.no/guidelines/, utviklet med tur og kulturminner. støtte av Svalbards Miljøvernfond. 19 Virgohamna har ferdselsregulering hvor turister og turoperatører må levere eget registreringsskort som 20 http://askeladden.ra.no godkjennes av Sysselmannen. 21 Pr. 31. desember 2012. I Askeladden legges også inn noen kulturminner som ikke er fredete, men som har verneverdi.

30 31 • Tegninger Enkeltminner i Askeladden • Plantegninger

• Registreringsskjemaer

• Flyfoto er lagret på Arkeologisk avdeling på Tromsø museum – Universitetsmuseet.

• Både Riksantikvaren, Tromsø museum, Universitetsmuseet og Norsk maritimt museum har arkiv over kulturminner fra Enkeltminner i Askeladden fordelt på ulike kate- Svalbard. Det er uklart hva Sysselmannen gorier som arkeologiske minner, bygninger, kultur- har/eventuelt ikke har av gjenpart fra disse minner under vann, tekniske/industrielle minner og utomhuselementer22 (pr. 15. mars 2013). arkivene

Digitale fotoarkiv Sysselmannen etablerte i 2011 en fotoweb som Sysselmannens kulturminnebase skal fungere som et digitalt bildearkiv. Arkivet er Sysselmannen hadde tidligere en egen kultur- foreløpig kun tilgjengelig for interne brukere. Nye minnedatabase. Etter at Askeladden ble tatt i bruk bilder skal lagres og publiseres her fortløpende. i 2004, oppdateres ikke denne lengre. Askeladden Det ble i 2011 satt i gang et arbeid med å laste inn skal erstatte denne basen. Basen inneholder his- eldre digitale bilder tatt før fotoweben ble etablert torisk dokumentasjon og må derfor sikres/lagres. samt å digitalisere Sysselmannens gamle arkivbilder knyttet til kulturminner23. Database for havner og ankringsplasser Norsk maritimt museum har utarbeidet en data- I tillegg til Sysselmannens fotobase er det en rek- base over havner og ankringsplasser, med date- ke andre institusjoner som har etablert digitale ringer, farvannsbeskrivelser og stedsnavn. Den bildearkiver med historiske bilder fra Svalbard. gir innblikk i ankringsposisjoner og hvordan Mange av disse er tilgjengelig for publikum og/ havnene på Svalbard ble benyttet. eller forvaltningen. Vi kan nevne Svalbard museum, Tromsø museum (Universitetsmuseenes foto- Arkiv portal), Riksantikvaren, Norsk polarinstitutt, Store Sysselmannen har siden 1990 journalført saker Norske Spitsbergen Kulkompani og Svalbardposten. elektronisk og i 2004 ble det innført et digitalt sakssystem (Doculive). Arkivet er i dag papirløst, slik at dokumenter kun lagres elektronisk. En del 5.5 Registrering og dokumentasjon nye befaringsrapporter lagres i dag i Doculive. Det meste av kulturminnevernets rapporter og annen Registreringsstatus dokumentasjon finnes imidlertid kun i papirform. Fram til kulturminneforskriften i 1992 var det mest Ettersom de ikke er digitalisert eller lagret i en kulturminner eldre enn 1900 som ble registrert form som gjør det mulig å søke dem frem, er infor- (i 1992 ble fredningsgrensen endret fra 1900 til masjonen lite tilgjengelig og det er tidkrevende å 1946). Hovedfokus har vært de områdene som har finne fram i disse. hatt mest aktivitet. Store områder er lite tilgjengelige og har derfor også hatt lite menneskelig akti- Dokumentasjonen er systematisert og satt i vitet. Registreringer har i all hovedsak konsentrert arkivskap og inneholder blant annet følgende: seg om kystnære områder, hvor man forventer å finne de fleste kulturminnene. Ingen av dalene er • Skriftlige registrerings- og utgravnings- systematisk registrert. Se vedlegg II for liste over rapporter både Sysselmannens egne og andre registrerings- rapporter fra 1958 og til og med 2012. • Foto (negativer, dias og papirkopier)

22 Kategorien utomhuselementer omfatter blant annet Kartet viser kulturminner som er innarbeidet i det nasjonale kulturminneregisteret pr. 31.12.2012. monumenter, flaggstenger og en fotballbane. Kartgrunnlag: Norsk polarinstitutt. Kartfremstilling: Sysselmannen på Svalbard. 23 Pr. 1. april 2013 er det over 20000 bilder i Fotoweben.

32 33 I forbindelse med arealplan for Longyearbyen, Ny- Se kart på side 34 og bilde/illustrasjoner på side Ålesund, Svea og Barentsburg er det gjennomført 36. Objektene er fordelt på områdene Nordvest- flere registreringer og lagd oversikter over fredete Spitsbergen, Forlandet, vestkysten mellom Bell- kulturminner. Ikke alle kulturminnene er lagt inn i sund og Hornsund og sørlige deler av Søraust- Askeladden ennå. Svalbard, samt de to fangststasjonene Fredheim og Austfjordnes. I 2001 igangsatte Sysselmannen et mindre prosjekt med mål om å avklare hvorvidt enkelte 5.6 Arkeologiske undersøkelser kulturminner kunne være spor etter en eventuell eldre norrøn bosetning/aktivitet fra jernalder/ Arkeologisk utgravning krever dispensasjon etter middelalder. Det ble undersøkt en haug som svalbardmiljøloven. Det er Riksantikvaren som er hadde form som en gravhaug, men den viste seg dispensasjonsmyndighet. å være et seilingsmerke lagd av pomorene.24 Pro- sjektet ga ingen resultater som tyder på at det har Den første fagarkeologiske utgravningen ble vært aktivitet her før 1596. Også Sysselmannens foretatt i 1955 av en skandinavisk ekspedisjon. prosjekt i 1999 for å lete etter steinalderspor, ga Arbeidet ble fulgt opp med utgravninger også negativt resultat (Bjerck 1999). i 1958 og 1960. Mot slutten av 1970-tallet og på 1980-tallet økte aktiviteten kraftig. Norske, dan- Dokumentasjon ske, sovjetiske, polske og nederlandske arkeo- Mange kulturminner går årlig tapt og forfaller loger deltok. De forskjellige deltakerne kom fra sakte, men sikkert. For å sikre kunnskap om disse forskjellige faglige tradisjoner. Det utviklet seg hyttene før de forsvinner har Sysselmannen i etter hvert en bekymring for omfanget og kvalite- perioden 2008 – 2012 gjennomført en detaljert ten på de utgravningene som ble foretatt. Det ble dokumentasjon av 46 fredete fangsthytter og reist spørsmål om arkeologene fikk tilstrekkelig bygninger knyttet til disse anleggene, samt ut- informasjon ut av utgravningene og om de brukte styr knyttet til disse og fotodokumentert ett fly. nok tid på den vitenskapelige bearbeidingen av materialet før neste utgravning.

Kart over kulturminner dokumentert med detaljerte tegninger og oppmåling av Sysselmannen i perioden 2008-2012.

I 2001 undersøkte Sysselmannen en røys på Russholmane, Tusenøyane fordi man antok at den kunne være en grav fra norrøn tid. Den viste seg å ikke være en grav, men trolig et seilingsmerke lagd av pomorene. Foto: Kristin Prestvold, Sysselmannen på Svalbard.

24 Arbeidet ble ledet av Kristin Prestvold, Sysselmannen på Svalbard.

34 35 Arkeologiske undersøkelser 2000 - 2012 År Hvor og hva Om undersøkelsene

2001 Danielbu, Fredheim, Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med flytting av norsk fangsthytte Gammelhytta eller Danielbu ved Fredheim av Sysselmannen (Wooley og Prestvold 2001)

2001 Recherchefjorden, Arkeologisk utgravning av to tufter på en russisk fangststasjon. russisk fangststasjon Arbeidet ble ledet av V. Starkov og Det russiske vitenskapsakademi. Utgravningen av hus 1 viste at bygningen hadde vært delt i to rom og ga mange funn (Starkov 2001)

2001 - Kapp Wijk, russisk Arkeologisk undersøkelse av den russiske fangststasjonen på 2002 fangststasjon Kapp Wijk av Sysselmannen. Gravningen var en nødgravning (Wooley og Prestvold 2002)

2001 Russholmane, I forbindelse med Sysselmannens prosjekt for å kartlegge Kong Ludvigøyane, eventuelle spor fra jernalderen ble det i 2001 foretatt en Tusenøyane arekologisk utgravning av det som kunne være en gravrøys fra yngre jernalder/tidlig middelalder på Russeholmane. Røysa ble tilbakeført/restaurert til opprinnelig tilstand etter undersøkelsen. Det ble ikke gjort funn. Arbeidet ble ledet av Kristin Prestvold, Sysselmannen på Svalbard. Arbeidet med dokumentasjon av hytta på Russeholmane, Tusenøyane. Morten Hesthammer tegner og måler. Foto: Jörn Bohlmann, Sysselmannen på Svalbard 2011. 2002 Indre Norskøya, grav Sikringsundersøkelse av en grav som var i ferd med å gå tapt på gravfeltet på Indre Norskøya. Hele kista med skjelett ble tatt inn. Undersøkelsen ble gjennomført av Kristin Prestvold fra Både kulturminneplanen fra 1994 og St.meld. Det er i dag en svært restriktiv dispensasjons- Sysselmannen. nr. 22 Om miljøvern på Svalbard la opp til en praksis når det gjelder arkeologiske undersøkel- restriktiv linje for å frigi kulturminner i forsk- ser. Fram til 2000 var det gjennomført arkeologis- 2002 - Renardodden, Bellsund, Arkeologiske undersøkelser av tuft 2 og minnesmerke. Arbeidet ningsøyemed. Denne linja har vært fulgt siden ke undersøkelser av 45 lokaliteter på Svalbard. 2003 russisk fangststasjon ble ledet av V. Starkov ved Det russiske vitenskapsakademi i slutten av 1980-tallet. Grunnen til dette var et Om lag halvparten av de kjente russiske fangst- Moskva. betydelig press på kulturminnebestanden fra stasjonene er undersøkte. I siste planperiode, fra arkeologisk virksomhet. Lovverk og forskrifter 2001 til 2012 er om lag ti lokaliteter undersøkt, se 2004 Gåshamna, Hornsund L. Hacquebord (2004) fra Universitetet i Groningen i Nederland gir institusjoner fra flere nasjoner like rettigheter tabellen neste side. hvalfangststasjon undersøkte en avfallshaug på hvalfangststasjonen i Gåshamna. til å foreta arkeologiske utgravninger, og Målet var å undersøke fuglebein for å kartlegge utviklingen av interessen har vært stor. Det kan synes som fuglefaunaen. Det meste av gjenstandsmaterialet (med unntak av beina og noen sentrale gjenstander) ble lagt tilbake. mange nasjoner også av politiske grunner ønsker å markere sitt forhold til Svalbard gjennom nærmere dokumentasjon av historisk 2005 - Kokerineset, Grønnfjorden, Ved L. Hacquebord fra Universitetet i Groningen i Nederland og 2008 russisk fangststasjon og V. Starkov ved Det russiske vitenskapsakademi (LASHIPA 2005, tilhørighet, og at det av den grunn har vært engelsk hvalfangststasjon 2006, 2007, 2008) lett å finansiere arkeologiske ekspedisjoner.

2007 Longyearbyen, lager Sysselmannen undersøkte gulvet i en brakke revet på 1990-tallet ved siden av den restaurerte Transporten i Longyearbyen. Denne har vært et lager som har tilhørt The Arctic Coal Company.

2008 Svenskhuset, Kapp Sommeren 2008 undersøkte Tora Hultgreen ved Svalbard Thordsen, fellesgrav museum fellesgraven ved Svenskhuset på Kapp Thordsen. Målet med undersøkelsene var å ta ut beinprøver for å kunne analysere eventuelt blyinnhold ettersom man har en teori om at de omkomne døde av blyforgiftning etter å ha spist hermetikkmat. Man antok at de kunne være gravlagt over permafrosten, noe som viste seg å være feil. Det var derfor ikke mulig å ta ut prøver fra levningene. Analyser av de gamle hermetikkboksene ved hytta og beinmateriale fra dobbeltgraven tyder imidlertid på at mennene døde av blyforgiftning Tegninger av hytta på Russeholmane, Tusenøyane av dokumentasjonlaget i 2011 (Bohlmann og Hesthammer 2011). (Hultgreen 2008; Kjær og Aasebø 2012).

36 37 5.7 Sikring faste kulturminner I 2011 og 2012 var det et vellykket samarbeid med Inngjerding Gravneset Deler av området ble avstengt allerede i 1996, Trust Arktikugol i Pyramiden; norske (ansatt hos Få steder har vært like mye besøkt av turister opp mens et større område ble avstengt i 2002 (i før- Ettersyn og vedlikehold av bygninger Sysselmannen) og russiske/ukrainske håndver- gjennom Svalbards historie som Gravneset i Trini- ste omgang for en tiårs periode). All ferdsel innen- Bygningsvern kan innebære alt fra å sikre at byg- kere arbeidet med sikring av utvalgte bygninger tyhamna i Magdalenefjorden. Stedet er nevnt så for gjerdet er forbudt. Det er fremdeles et tydelig ningen får forfalle uten inngrep, og dermed be- i Pyramiden (mye fokus på sikring/tetting av vin- tidlig som på begynnelsen av 1800-tallet i reise- skille i vegetasjon mellom de områdene som ble vare sin autentisitet og historiske fortellerevne, duer). skildringer fra Spitsbergen. Gravfeltet og de fire avstengt i 1996 og området som først ble avstengt til ordinært vedlikehold for å sikre bygningen som spekkovnene er i dag gjerdet inn. Dette skyldes i 2002. Vegetasjonen i området som ble gjerdet inn bruksgjenstand med mest mulig av de historiske Ferdselsreguleringer kraftig stidannelse og slitasje på vegetasjon som i 1996 er begynt å ta seg opp igjen. Se bilde tatt kvalitetene intakt. Det er en helhetlig vurdering av Det har vært en uheldig utvikling i bakkeslitasje igjen medførte store erosjonsproblemer og sand- i 2002 nedenfor. Det er satt opp informasjonsskilt kulturminnet som avgjør hvilke tiltak som kan eller rundt en del kulturminner på Svalbard, slik som flukt, og ikke minst skader på kulturminnene. De utenfor gjerdet og utarbeidet et hefte om lokalite- bør settes i gang. på Smeerenburg, Gravneset og Virgohamna. Hval- fleste besøkende ser i dag ut til å respektere gjer- ten. Heftet fokuserer blant annet på sårbarheten fangstrester og gamle fangststasjoner etterlot seg det. Antallet ilandstigninger (fra cruisebåter) er til lokaliteten. Gravneset inngikk i Sysselmannens Mange av hyttene på Svalbard har årlig tilsyn ofte organisk materiale som gir vegetasjonen bed- redusert kraftig siden ett av toppårene; fra 19245 miljøovervåkingsprosjekt som ble iverksatt i 1997 enten gjennom tokt, feltinspektørtjenesten eller re vekstvilkår enn det er utenfor kulturmiljøene. besøkende i 1996, til 3578 i 2011. og ble fotografert fra helikopter i 1997 og 2000. enkeltbefaringer i henhold til prioriteringene i Det skal veldig lite tråkking til før høyarktisk vege- kulturminneplanen fra 2000. Hver påske låner tasjon blir skadet, med stidannelse og erosjon som Sysselmannen ut et utvalg hytter. Disse sjekkes resultat. Miljøverndepartementet la for noen år normalt i forkant. Det er utarbeidet egne skjema siden frem en samlet tolkning for klimautviklingen for rapportering av tilstand til hytter og ny til- og miljøtilstanden på Svalbard med havområdene stand skal lastes inn i Askeladden. I en del tilfeller rundt, der det pekes på behov for tiltak ved de resulterer tilsynet i nødreparasjoner og utskifting mest utsatte kulturminnelokalitetene på Svalbard. Ilandstigninger Gravneset 1996 – 2012 av ovner. 20000 Mange av statens hytter lånes i dag ut til ulike lag og foreninger og vedlikeholdes av disse. 19245 18713 18716 17432 17627

15000 16965 14744 14554 14539 13335

10000 12039 11298 10986 10905 8178 5000 6529 3578 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Hammerfesthytta på Bjørnøya er den eldste, ståen- I 2011 og 2012 samarbeidet russiske/ukrainske og norske hånd- Antall cruiseturister på Gravneset i perioden 1996 – 2012. de norske fangsthytta på Svalbard. Sysselmannen verkere om istandsetting av flere av bygningene i Pyramiden. På det meste var det over 19000 turister i land her årlig (1996). har brukt store ressurser på vedlikehold og istand- Her skjæres glass til vinduer inne i kulturhuset. Sysselmannen på Svalbard 2012 setting. Her fra arbeidet i 2010. Foto: Hilde Tokle Yri, Sysselmannen på Svalbard 2011. Foto: Karl Fredheim, Sysselmannen på Svalbard.

38 39 Ferdselsforbud tilliggende holmer og skjær, Haudegen og på Halv- Områdefredning og ferdselsregulering ble innført måneøya i 201027. Forbudet er generelt og gjelder i 2000 i Virgohamna25. Alle som besøker stedet all ferdsel, med unntak for tilsyn. Riksantikvarens må ha tillatelse fra Sysselmannen på Svalbard. begrunnelse i 2006 for å innføre ferdselsreguleringer Sammen med denne følger et kart som viser hvor ved kulturminnelokaliteter var å hindre framtidig det er lov og ikke lov å gå. Lokale guider respek- skade på disse lokalitetene. Se kart under. terer stort sett regelverket, men ved sysselmannens befaring høsten 2011 ble det imidlertid klart I forbindelse med utarbeidelse av forvaltningsplan at den tilrettelagte stien går over noen graver for Øst-Svalbard er et nytt virkemiddel for å hindre og at det er ny stidannelse innenfor ferdsels- skade på natur og kulturminneverdier tatt i bruk. forbudsområdene. Det er behov for å forbedre Det er satt krav om at stedsspesifikke retnings- kartet bakpå tillatelsene og gjøre tiltak som linjer for sårbare lokaliteter. Slike stedsspesifikke hindrer uheldig tråkking (se forvaltningsstrategi retningslinjer kan være et alternativ til ferdselsfor- og handlingsplan). bud.

I 2009 ble det innført ferdselsforbud i en mindre 25 26 FOR 2000-05-03 nr 526: Forskrift om områdefredning og sone rundt lokaliteten Midterhuken i Bellsund . ferdselsregulering i Virgohamna på Svalbard. Tilsvarende forbud ble innført for Ytre Norskøya, 26 FOR-2009-09-23-1220: Forskrift om ferdselsforbud ved automatisk freda kulturminner ved Midterhuken, Bellsund. Likneset, Ebeltofthamna, Lægerneset, Habenicht- 27 FOR 1973-06-01 nr 3780: Forskrift om opprettelse av fugle- bukta, Zieglerøya/Delitschøya/Spekkholmen med reservater og større naturvernområder på Svalbard.

Store cruiseskip har i mange år holdt store strandpartys i vika ved Gravneset, kloss oppi kulturminnene. Dette er en bruk som er uheldig og som forstyrrer opplevelsen av området for andre. Foto: Svenn Erik Pedersen, Sysselmannen på Svalbard 2010.

Gravneset sett fra lufta, mot nord. Midt i bildet ligger området hvor det var fri ferdsel frem til 2002. Her er vegetasjonen nesten helt borte på grunn av slitasje. Området som har vært inngjerdet siden 1996 ligger i bakgrunnen. Som man ser, er vegetasjonen bedre bevart her og i ferd med å gro igjen på nytt. Foto: Kirsti Høgvard, Sysselmannen på Svalbard 2002.

Kart som viser kulturminnelokaliteter med ferdselsforbud. 40 41 Hytta i Brucebyen før brannen i 2010 (brakke 1, ofte kalt Russehytta). Foto: Morten Wedege, Direktoratet for naturforvaltning 2010.

Gjenstandene ligger så tett rundt husene på den tyske værstasjonen Haudegen fra 2. verdenskrig at det er lett å skjønne hvorfor man ikke skal gå her. Det er nærmest umulig å trå uten fare for å skade kulturminnene. Foto: Trond Espen Haug, Sysselmannen på Svalbard 2012.

Skjøtsel og rekonstruksjon Sysselmannen på Svalbard har i liten grad drevet skjøtsel av arkeologiske kulturminner. Ett eksempel er restaurering av en gravstein i Ny-Ålesund (se bilde).

Sysselmannen har heller ikke som praksis å gjenoppbygge kulturminner som naturlig forsvinner. Da en av de fire fredete hyttene i Brucebyen brant ned i 2010 ble det likevel valgt å lage en rekonstruksjon av hytta på branntomta. Begrun- nelsen var å tilbakeføre kulturmiljøet og bygge en hytte som kunne avlaste bruken av de intakte bygningene, gjennom utlån til lokale lag og foreninger. Hytta var en lemhytte. Denne ble rekonstru- Navneplaten på gravsteinen på en av barnegravene i Ny-Ålesund sprakk for noen år siden. Den ble tatt ert og bygd opp igjen i Sysselmannens verksted, inn til Longyearbyen, restaurert av konservator Sander før den ble fraktet og satt opp i Brucebyen høsten Solnes (til høyre) og satt tilbake. For å sikre den, lagde 2012. Se bilder på side 43. han en metallramme rundt gravplata. Til venstre arkeolog Per Kyrre Reymert. Foto: Irene Skauen Sandodden, Gjenoppbygging av hytta i Sysselmannen på Svalbard, 2011. Brucebyen. Under gjenreising og den nye, rekonstruerte hytta (nesten ferdigstilt). Foto: Anders Lindseth og Helge Solli, Sysselmannen på Svalbard 2012.

42 43 Flytting Opprydning 5.8 Sikring løse kulturminner I noen få tilfeller har Sysselmannen valgt å flytte Det gamle gruveområdet i Ny-Ålesund ble rasert i hytter for å sikre dem på grunn av erosjon. Et ek- forbindelse med den tragiske gruveulykken i 1962. Vern og konservering av løse gjenstander sempel er fra Fredheim hvor Gammelhytta, kalt I 1999 utarbeidet Sysselmannen, i samarbeid med Sysselmannen er delegert myndighet til å ta vare Danielbu, lå 3 meter fra erosjonskanten og sto i Bergmesteren for Svalbard og Kings Bay AS en på automatisk fredete gjenstander fra Svalbard fare for å rase ut. Den ble i samsvar med kultur- plan for opprydning (Bjerck 1999). Det planlagte (løse kulturminner) etter svalbardmiljøloven, det minneplanen fra 2000 flyttet seks meter fra kanten opprydningsarbeidet ble avsluttet i 201228. vil si gjenstander eldre enn 1946. i 2001. I dag står både denne og Villa Fredheim igjen i fare for å tas av erosjon (se 6.9). Se bilder Kulturhistorisk magasin under. I 2006 ble det i Svalbard forskningspark etablert et kulturhistorisk magasin og verksted for konservering og oppbevaring av løse kulturminner.

Sysselmannen har i perioden 2005 – 2011 hatt en stilling som teknisk konservator. Denne stillingen og driften av magasinet ble, som tidligere nevnt, overført til Svalbard museum på fast basis i 2011. Museet forvalter de automatisk fredete gjenstandene på vegne av staten, men er ikke delegert Det er en stor jobb som ligger foran konservator Sander Solnes på myndighet etter svalbardmiljøloven. Det er fort- Svalbard museum. satt Sysselmannen/Riksantikvaren som er forvalt- Foto: Sysselmannen på Svalbard 2011. ningsmyndighet

Det har vært arbeidet systematisk med å tilbake- Magasinet har litt i overkant av 42 000 gjenstan- føre arkeologisk materiale til Svalbard. Dette der (2012). Av magasinets gjenstander er kun 10 % arbeidet har vært svært vellykket; blant annet katalogisert, se diagrammet nedenfor. Det er der- ”På kanten av stupet”. Gammelhytta før flyttingen. ”På hjul”. Gammelhytta ble løftet opp og satt på en slags slede. Den står i dag klar for eventuell ny flytting. er materialet fra hvalfangertiden, Smeerenburg- for en enorm restanse, på ca. 38 000 gjenstander. Foto: Kolbein Dahle, Sysselmannen på Svalbard 2001. Foto: Richard Wolley, Sysselmannen på Svalbard 2001. samlingen, tilbakeført. Dette materialet ble tidli- Det en fast konservatorstilling ved museet. I til- gere oppbevart i Nederland. Også en stor mengde legg har det de siste årene vært ansatt en person i arkeologisk materiale fra Tromsø museum, muse- engasjement for å øke kapasiteten på katalogi- er i Sverige, gjenstander fra Forsvarsmuseet og sering og konservering. Med dagens kapasitet vil Sjøfartsmuseet har kommet tilbake til Svalbard. det ta om lag 50 år å katalogisere disse gjenstan- Store Norske Spitsbergen utarbeidet i 2007, i Høsten 2007 ble også det arkeologiske materialet dene og konservere de som har behov for det. samarbeid med Longyearbyen Lokalstyre og fra Barentsburg plassert her. Sysselmannen på Svalbard, en femårig plan for opprydning av gruvemiljøet i Longyearbyen, som ble avsluttet i 2011. Opprydningsarbeidet skjedde i 5.9 Vern nært samarbeid med Sysselmannens kulturminne- Gjenstander i kulturhistorisk magasin En stor andel av kulturminnene på Svalbard er au- rådgivere29. i 2012 tomatisk fredete etter svalbardmiljølovens § 39.30 Kulturminner yngre enn 1946 må, som nevnt i kap I 2011 arrangerte Sysselmannen i samarbeid med 4.6 under Juridiske virkemidler, vernes ved sær- Longyearbyen en ryddeaksjon i Hiorthhamn, se skilt vedtak etter svalbardmiljøloven eller gjen- bilde til venstre. nom arealplan. Ikke- katalogiserte Fortsatt gjenstår en del områder som bør ryddes gjenstander Vedtaksfredninger 89,9% for ikke-fredete, ikke verneverdige, etterlaten- I medhold av svalbardmiljøloven § 39c kan Riks- skaper fra gruvevirksomheten og søppel både i antikvaren frede kulturminner som er yngre enn Longyearbyen og Ny-Ålesund. Dette er et viktig 1945 når de har spesiell kulturhistorisk verdi. arbeid både med tanke på forurensning, forsøp- Katalogiserte Fram til 2013 er to kulturminner vedtaksfredet på gjenstander ling og skader på dyrelivet. 10,1% Svalbard;

Opprydningsarbeidet i Hiorthhamn i 2011 var en Kilde: Sysselmannen på Svalbard, 2012 suksess. Arbeidet ble organisert som dugnad. De 37 plassene på dugnaden ble raskt fulltegnet. I tillegg Diagram som viser antallet gjenstander i Statens stilte hytteeierne, Lokalstyret skysset folk over med båt magasin ved Svalbard museum - andel katalogiserte 28 Kings Bay as har utarbeidet en rapport for dette arbeidet. 30 Pr. 5.3.2013 var det 1628 automatisk fredete lokaliteter i og flere av Sysselmannens ansatte organiserte arbeidet. og ikke-katalogiserte gjenstander pr. 31.12.2012. 29 Det foreligger ingen rapport fra dette arbeidet. Askeladden. Foto: Irene Skauen Sandodden, Sysselmannen på Svalbard 2011.

44 45 • De nyeste delene av taubaneanlegget31 i Arealplaner Longyearbyen ble fredet i 2003. Longyearbyen og Ny-Ålesund har oppdaterte are- Anlegget var i drift fra 1957 til 1987. alplaner vedtatt/godkjent i 2009, mens Barents- Det fredete anlegget omfatter de gjenstå- burg har en plan fra 2005. Revidert plan for Svea- ende delene av taubanenalegget fra og med gruva ble vedtatt i 2012. Det foreligger også en del gruve 6 i Adventdalen og gruve 5 i Endalen vedtatte detaljplaner (delplaner). Byggepresset til og med Taubanesentalen på Skjæringa. er størst i Longyearbyen, men det er også en del Det omfatter også daganlegget nede i dalen aktivitet i Barentsburg, med både riving og nybyg- ved gruve 6 og silo og tappesentral ved ging. Hensynet til kulturminner er innarbeidet i gruve 5, vinkelstasjonen i Endalen, taubane- de vedtatte planene35. sentralen og taubanelageret. I tillegg til de fredete kulturminnene ble det definert ulike 5.10 Miljøovervåking sikringssoner. Miljøovervåking for Svalbard og • Forskningsstasjonen Kinnvika32 på Nord- Jan Mayen (MOSJ) austlandet ble vedtaksfredet i 2009. I tildelingsbrevet fra Miljøverndepartementet for Stasjonen er en svensk-finsk-sveitsisk 1997 fikk Sysselmannen på Svalbard i oppdrag å forskningsstasjon fra Det internasjonale ”Utarbeide grunnlagsoversikt og et håndterbart geofysiske år 1957-58. oppdateringssystem over erosjonstruede kulturminnelokaliteter.” Verneplaner og forvaltningsplaner Det er utarbeidet forvaltningsplaner for Bjørnøya i I en presisering fremgikk det at oppdraget var 200533 og Hopen i 200634. Forvaltningsplan for Øst- knyttet til forskjellige nedbrytende krefter; naturlig Svalbard ble sendt til Direktoratet for naturforvalt- erosjon (bølger, elver, jordsig) og ferdselsslitasje ning for godkjenning i desember 2012. Hensynet som slitasje på vegetasjon og kulturminner, til kulturminner er innarbeidet i disse planene fjerning og flytting av løse kulturminner eller med egne prioriteringer av tiltak. Det er et mål å naturlige objekter i nærområdet (stein, drivtøm- utarbeide forvaltningsplaner for alle naturreserva- mer), tilførsel av avfall og nyere strukturer (bål, tene og nasjonalparkene på Svalbard. teltringer). Overvåkingen gjaldt arkeologiske kulturminner, ikke stående bygninger og strukturer. For Ny-Ålesund ble det i 2008, i nært samarbeid Overvåkingen var tenkt som en del av Miljøover- med Kings Bay AS og Riksantikvaren, utarbeidet våking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). Målsetting, en egen forvaltningsplan for de fredete bygning- metode, lokaliteter, overvåking og etableringen ene (Hoem og Paulsen 2008). Det holdes halv- av overvåkingssystemet er presentert i Syssel- årlige samarbeidsmøter med Kings Bay AS. mannens rapportserie Nr. 3/1999, Overvåking av kulturmiljø på Svalbard. I konklusjonen heter det: I 2010 ble det, i nært samarbeid med Store Norske ”I dette notatet er det skissert et forslag til prak- Spitsbergen Kullkompani utarbeidet en plan for tisk gjennomføring av etablering av overvåkings- vern av teknisk- industrielle kulturminner i Long- system for kulturmiljø på Svalbard, samt prosedy- yearbyen med omegn (Knudsen og Tokle Yri rer for selve overvåkingen. Det må i fortsettelsen 2010). Arbeidet med planlagte tiltak er godt i være en prioritert oppgave å utvikle analyseverk- gang. Det er etablert et godt samarbeid mellom tøy som kan generere utviklingstendenser i de Store Norske Spitsbergen Kulkompani, Bydrift/ data som systemet gir”. lokalstyret og Sysselmannen, med halvårlige statusmøter. Det ble plukket ut 20 lokaliteter, hvorav fire ble del av MOSJ: Smeerenburg, Virgohamna, Hiorthhamn og Gravneset (se under). I tillegg skulle MOSJ ha Kartet viser de 23 kulturminnene som har vært overvåket i løpet av 1998 - 2009. Tabellen på side 48 beskriver disse. erosjonsovervåking på Fredheim og Sallyhamna. 31 Id 136821 i Askeladden 32 Id 128192 i Askeladden Listen er senere utvidet til totalt 27 overvåkingslo- 33 Forvaltningsplan for Bjørnøya 2005 - 2010 34 Forvaltningsplan for Hopen naturreservat 2006 - 2011 kaliteter. 13 er merket med trussel ”ferdselsslita- 35 Gjennom senere registreringer er det påvist noen fredete sje”, 10 med ”kysterosjon” og tre med ”jordsig”. kulturminner, som ikke er innarbeidet i de vedtatte 36 arealplanene, som må innarbeides ved fremtidig revisjon. Noen lokaliteter har flere trusler (se kart neste 36 Dokumentasjonsmetoden besto i vertikal fotografering fra 100 side og tabell på side 48). til 200 fot av områder på 500-1000m² med håndholdt kamera fra åpen dør i helikopter. Kulturmiljøene var merket med 5 meter ruter. Ved starten av overvåkingen ble det utarbeidet plantegninger av kulturmiljøene i målestokk 1:50 og 1:200. Fotograferingen skulle skje med ett til fem års intervall.

46 47 Miljøovervåking av lokaliteter i perioden 1999 – 2003

Lokalitet Type kulturminne Etabl. Trussel Fotografering

Ytre Norskøya Hvalfangst, spekkovner 1997 kysterosjon 1997,2001

Ytre Norskøya Hvalfangst, gravfelt 1998 ferdselsslitasje 1998, 1999, 2001

Svenskegattet Fangststasjon, russisk 1999 kysterosjon 1999, 2003

Sallyhamna Hvalfangst, spekkovn 1998 kysterosjon 1998, 2003

Likneset Hvalfangst, gravfelt 1998 kysterosjon 1998, 1999, 2001, 2003

Virgohamna Hvalfangst spekkovner / Wellmans base Wellmans luftskip- ekspedisjon 1998 ferdselsslitasje 1998, 1999, 2000, 2001, 2003

Virgohamna Andrées hydrogen Andrées base / anlegg Pikes hus Pikes hus 1998 ferdselsslitasje 1998, 1999, 2000, 2001, 2003

Smeerenburg Hvalfangst, spekkovn 1999 ferdselsslitasje 1999, 2000, 2003

Jensenvatnet Hvalfangst, gravfelt 1998 kysterosjon 1999, 2001

Gravneset Hvalfangst, gravfelt 1999 ferdselsslitasje 1999, 2000

Polhem Svensk ekspedisjon 2003 jordsig ? 2003 Ved Sysselmannens miljøovervåkingsprosjekt fra 1999 ble det satt ut punkter i terrenget som skulle benyttes ved fotografering fra lufta37. Fra Sallyhamna. Mosselbukta Russisk, fangststasjon 2003 jordsig ? 2003 Foto: Stefan Norris, Sysselmannen på Svalbard 1999

Mushamna Russisk, fangststasjon ferdselsslitasje?

Eolusneset, Hvalfangst Sorgfjorden gravfelt 2000 ferdselsslitasje? 2000, 2001

Ebeltofthamna I Russisk, fangststasjon 2003 ferdselsslitasje, 2003 kysterosjon

Ebeltofthamna II Russisk fangststasjon 2003 ferdselsslitasje? 2003

Trygghamna Fangststasjon jordsig russisk 1999 ferdselsslitasje 1999

Fredheim Fangststasjon, norsk 1997 kysterosjon 1997, 1998

Hiorthamn Gruvedrift kulltipp kulltipp 1997 ferdselsslitasje 1997, 1998, 1999

Hiorthamn II Gruvedrift, smie 1999 ferdselsslitasje 1997, 1998, 1999

Tomtodden Russisk ekspedisjon 1998 jordsig 1998

Lægerneset Hvalfangst Spekkovn/hus 1998 kysterosjon 1998

Lægerneset II Hvalfangst hustufter 1998 kysterosjon 1998

Bjørneborg Fangststasjon, norsk 1998 ferdselsslitasje 1998, 2000

Habenichtbukta Hvalfangst, spekkovn 1998 kysterosjon 1998

St. Sebastian Fangststasjon Tegning av én av spekkovnene i Sallyhamna (Bjerck 1999). Bjørnøya russisk 1997 kysterosjon 1997, 2002

Gravodden Bjørnøya Graver 2003 kysterosjon 2003 37 Se fotnote 35 for nærmere beskrivelse av metoden.

48 49 Andre prosjekter knyttet til tilstand på kulturminner, effekten av ferdsel, kartlegging av geofarer 42 og miljøovervåking

År Hvem Hva

2000 - Nordisk ministerråd Et nordisk arktisk miljøovervåkningsprosjekt. Hadde fokus på 2003 Sysselmannen på miljøovervåking av ferdselslitasje på natur- og kulturminner på Svalbard Grønland, Island og Svalbard. Prosjektet foreslo miljø- overvåkningstiltak for Fredheim, Gravneset og Ny-London. De la til grunn at arbeidet skal kunne skje som en del av miljøvernforvaltningens regulære tilsynsoppgaver. Sysselmannen på Svalbard ledet prosjektet (Nordisk ministerråd 2003).

2008 Norsk institutt for Miljøeffekter av ferdsel og turisme i Arktis. En litteratur- og naturforskning forstudie med vekt på Svalbard (Vistad m.fl. 2008).

2008 - Norsk institutt for Oppdrag fra Sysselmannen om å lage et forprosjekt for å utrede 2009 kulturminneforskning en metode for vurdering av kulturminnenes utsatthet med hensyn på stranderosjonen på Svalbard (Flyen 2010).

2009 Norsk institutt for Prosjekt om råteskader på kulturminner på Svalbard (Flyen og kulturminneforskning Mattsson 2010). Prosjektet ble gjennomført med støtte fra Svalbards miljøvernfond. Russetufter og graver ligger langs med stranda og er i ferd med å rase ut. Ebeltofthamna. Foto: Irene Skauen Sandodden, Sysselmannen på Svalbard 2011. 2010 Norsk institutt for Kartla råte på taubanebukker og taubanestasjon i Hiorthhamn kulturminneforskning (Flyen og Mattsson 2010).

2010 Studenter ved Universitets- Gjennomførte undersøkelser av geofarer i området rundt senteret på Svalbard (UNIS) Fredheim (Brandvold 2010; Dyrvik 2010). Det foreligger ikke noen database eller sammen- slå om målet på mindre enn 0,1 % årlig tap av kul- stilling av resultatene av målingene fra dette turminner er nådd. De tilrår derfor at arbeidet med 2011 SINTEF Prosjekt om kysterosjon på sentrale deler av Spitsbergen, finansiert av SINTEF (Tangen og Justad 2011). overvåkingsarbeidet, men det er utarbeidet en kulturminnebasen må forseres og at arbeidet med statusrapport for perioden 1997 – 2004 (Prestvold nye data om kulturminner bør analyseres. 2011 - Studenter fra Universitets- Kartlegger geofarer ved kulturminnene i henholdsvis Fredheim og Høgvard 2004). I rapporten presiseres det at i 2013 senteret på Svalbard og Skansbukta (Evangelie Sessford, rapport er ikke klar). årene 1997-2000 var arbeidet for det meste knyttet MOSJ utarbeidet i 2010 en rapport om ferdsel på til å etablere selve systemet og ikke til prosedyrer Svalbard (Overrein 2010). Rapporten konklude- 2011 Norsk Institutt for I forbindelse med forvaltningsplan for Øst-Svalbard ble de mest for overvåking. Statusrapporten konkluderer med rer med at det er behov for parametre som gir en naturforskning (NINA) besøkte ilandstigningslokalitetene vurdert i 2011 med hensyn til ferdsel med metodikk og skjema utarbeidet av NINA. at det er vanskelig å sammenstille bilder og plan- mer presis vurdering av belastningen på miljøet Metodikken som ble tatt i bruk er enkel og kan ha overførings- skisser fra tidligere overvåking. og virkningen av ferdselen. Ved en gjennomgang verdi for andre lokaliteter/områder.43 av MOSJ i januar 2009 ble de fire kulturminnene39 Innstillingen til Stortinget fra Kontroll- og konsti- som hadde stått inne som overvåkingsobjekter si- 2012 Kystverket og Etablerte et nytt beredskapssystem i forbindelse med akutt tusjonskomiteen fra 2007 om Riksrevisjonens un- den 1998 tatt ut. Sysselmannen har i 2012, i samar- Norsk polarinstitutt forurensing, Prioriterte miljøområder på Svalbard (PRIMOS). Systemet er utviklet sammen med Sysselmannen og Direktoratet dersøkelse av forvaltningen av Svalbard38 konklu- beid med Riksantikvaren og Norsk polarinstitutt, for naturforvaltning. PRIMOS inneholder informasjon om blant derer med at ”Undersøkelsen viser at systemene drøftet hvordan man kan komme videre med over- annet sjøfugl, marine pattedyr, marine bunnsamfunn og for miljøovervåking er mangelfulle”. våkingsarbeidet. Det skal utarbeides en plan for kulturminner, og rangerer disse i forhold til hverandre på dette arbeidet. bakgrunn av sårbarhet overfor akutt forurensning. Det er Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ) utarbeidet en oversikt over lokaliteter som er særlig sårbare ledes av Norsk polarinstitutt. Arbeidet startet Miljødata for Svalbard oppdateres årlig og finnes Databasen skal oppdateres jevnlig og dermed vil Kystverket og lokale aksjonsmyndigheter ha tilgang til umiddelbar i 1999 og ble evaluert i 2005 (Sander m.fl. 2005). blant annet under Miljøstatus for Svalbard40, på beslutningsstøtte når skadebegrensede tiltak skal settes inn ved Rapporten konkluderer blant annet med at det Norsk polarinstitutts MOSJ-sider og på Statistisk en akutt forurensningssituasjon44. ikke er mulig ut fra foreliggende kunnskap å fast- sentralbyrås41 sider. 2012 SINTEF Visualisering av eventuell erosjonssikring på Fredheim. Støttet av Svalbards miljøvernfond (Finseth m.fl. 2012).

2012 Norsk institutt for Undersøkelse av råte på taubanebukkene i Longyearbyen og kulturminneforskning råtekontroll. Støttet av Svalbards miljøvernfond (Flyen 2012). 38 Det har ikke vært levert overvåkingsdata på disse til 42 Geofarer betyr trussel på grunn av naturlige prosesser som MOSJ i løpet av denne perioden. erosjon, rasfare, skred og flom. 39 Innst. S. nr. 46 2007-2008. 1.2.4. 43 Forvaltningsplan for naturreservatene på Øst-Svalbard. Oppsummeringens 2. avsnitt Vurdering av sårbarhet ved de 31 mest besøkte stedene på Oversikt over noen aktuelle prosjekter med formål å kartlegge tilstanden til kulturminner og trusselbildet (lista er trolig 40 http://svalbard.miljostatus.no/ Øst-Svalbard. Rapport utarbeidet av Sysselmannen i 2011. ikke uttømmende). 41 http://www.ssb.no/svalbard/ Upublisert rapport i Sysselmannens arkiv og nettsider. 44 Kystverket.no – gå til karttjenesten Kystinfo.

50 51 Et trist syn og et stort tap for kulturmiljøet: ”Russehytta” i Brucebyen, Billefjorden står i brann etter uforsvarlig opp- Å heve kunnskapen til lokale håndverkere når det gjelder antikvarisk istandsetting er viktig. Her fra Sysselmannens kurs bevaring av aske. Sysselmannen har i 2012 bygd en rekonstruksjon av hytta på branntomta. på Storholmen i Kongsfjorden i 2011. Foto: Ukjent 2010. Foto: Hilde Arna Tokle Yri, Sysselmannen på Svalbard..

5.11 Miljøkriminalitet Det har vært svært få tilfeller av anmeldte brudd på svalbardmiljøloven når det gjelder kulturminner. Siden 2000 har det vært om lag 10 politi- saker. Det som har fått størst konsekvens er at en av de fire fredete hyttene i Brucebyen, kalt ”Russehytta” eller brakke 1, brant ned i 2010 etter uforsvarlig tømming av aske fra ovnen da en britisk skolegruppe benyttet hytta. De fleste tilfellene gjelder telting og brenning av bål innenfor sikringssonen rundt fredete kulturminner. Det har også vært tilfeller av hærverk på vinkelstasjonen i Endalen og en taubanebukk, og byggearbeid på en fredet bygning i Longyearbyen. De fleste tilfellene har endt med forelegg.

5.12 Kompetanse

Håndverkere For å heve kompetansen knyttet til istandsetting av bygninger og anlegg har Sysselmannen på Sval- bard holdt en rekke kurs for lokale håndverkere. Det ligger mange båter og vrak rundt om på Svalbard. Flere er registrertre, men vi vet lite om båthistorien. Her et vrak i Skansbukta, tidligere nyttet i forbindelse med gipsbruddet. Sysselmannens sterke menn på tømmerbæring. Fire hovedstokker og midtstilt boks bæres til rett posisjon på bukkens Foto: Morten Wedege, andre hoveddel. Rekonstruksjon av nedrast taubanebukk (nr. 23), taubanelinje 1b, Longyearbyen. Direktoratet for naturfovaltning, 2010. Foto: Siri Hoem, Sysselmannen på Svalbard 2006.

52 53 Kulturminner bør synliggjøres og fokuseres på Ut fra disse mer generelle betraktningene, vil Del 2 Forvaltningsstrategi som verdier i våre omgivelser, både i det fysiske kulturminneforvaltningen i denne planperioden og mentale landskap. Et fokus på kulturminnets prioritere: verdi kan forhåpentlig skape holdninger som gir 6 Forvaltningsstrategi for 5. Sørge for at forvaltningen får bedre kunn- kulturminnene økt levetid. Det er derfor viktig å • Informasjon 2013 – 2023 skap om tilstanden til og sårbarhet til prioritere informasjonsarbeid, kunnskap om kul- kulturminner på Svalbard og sette i gang turminnene og til en viss grad skjøtsel. Det er ak- • Dokumentasjon Hovedholdningen i kulturminnepolitikken på Sval- eventuelle tiltak der det anses som tuelt å prioritere bredere forfallshemmende tiltak bard er et passivt vern. ”Men for enkelte kultur- nødvendig i henhold til handlingsplanen. foran større enkelttiltak, men noen ganger er det • Bedre oversikt over tilstanden til minner som har stor kulturhistorisk verdi eller nødvendig med de store tiltakene, for eksempel kulturminnebestanden stor opplevelsesverdi, er det aktuelt å sette i verk 6.2 Forvaltningsprinsipper Haudegen. forebyggende tiltak mot naturlig nedbryting”.45 Kulturminner er en begrenset, ikke-fornybar res- • Videreutvikling av arbeidet med En god forvaltning av kulturminnene krever god surs med stor informasjons- og opplevelsesverdi. For bygninger som både er bruksgjenstander og miljøovervåking oversikt og kunnskap om dem. Prioritering av til- Samtidig er bestanden av kulturminner og det kulturminner, kan hensynet til bruksverdien inne- tak bør alltid skje med utgangspunkt i innhentet enkelte kulturminnet i kontinuerlig utvikling. bære at en kan gå lengre i å restaurere eller fornye Kunnskapsutvikling må skje i samarbeid med kunnskap. Kulturminner forfaller eller forsvinner på grunn deler av bygningen enn de rene kulturminneinte- andre instanser lokalt, nasjonalt og internasjonalt. av menneskelig aktivitet eller naturlige prosesser. ressene skulle tilsi. Samtidig vil en bygning som 6.1 Mål for kulturminnearbeidet Det finnes stadig kulturminner som hittil ikke har er i bruk heller ikke være en avsluttet historie og 6.3 Representative kulturminner og vært kjent, det erkjennes nye typer kulturminner et ”rent” kulturminne. Ofte er det beste vernet vernet av dem Mål og dagens virksomhet skaper også kulturminner. (spesielt for bygninger og anlegg) en aktiv bruk så Ett av de nasjonale målene er å ta vare på et re- • Et representativt utvalg av kulturminner på Forvaltningen av et kulturminne starter når det er lenge denne ikke innebærer at kulturminnet for- presentativt utvalg av kulturminner. Vurderingen Svalbard skal bevares som vitenskapelig kjent og erkjent. brukes, men er på kulturminnets premisser. av hvilke kulturminner og kulturmiljøer som er kildemateriale og som et grunnlag for representative må nødvendigvis være dynamisk dagens og fremtidige generasjoner. Kulturminneforvaltningens hovedoppgave, slik Konklusjonen må bli at en viss grad av nedbryt- ut fra hvilken kunnskap vi til enhver tid har om den framstår i svalbardmiljøloven, er å sikre et ning som følge av menneskelig aktivitet vil finne forekomst og tilstand. Vi må også stille spørsmålet • Det årlige tapet av automatisk fredete representativt utvalg av kulturminner og kultur- sted, men at kulturminneforvaltningen har en vik- om representativitet i forhold til hva? Én form for kulturminner og verneverdige kulturminner miljøer som vitenskapelig kildemateriale og tig oppgave å se til at denne reduseres til et mi- representativitet er kulturminner som på en eller som følge av menneskelig påvirkning skal som varig grunnlag for nålevende og framtidige nimum. annen måte kan kalles typiske for virksomheten. ikke overstige 0,1 prosent. generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel Det vil være krevende når det gjelder for eksem- og virksomhet. Det innebærer å maksimere verdi- Å vurdere ønsker om arkeologiske undersøkelser pel kulturminner etter forskning og ekspedisjo- Strategi ene som kulturminnene representerer for samtid ut fra forholdet mellom muligheten til viktig kunn- ner som utgjør et stort mangfold. En annen måte Sysselmannens egne strategier for å nå målene er: og framtid, og gjennomføre tiltak som minimerer skapsproduksjon og inngrepsomfang er derfor et å tenke representativitet på, er forholdet til de naturlig og menneskeskapt nedbrytning. viktig forvaltningsprinsipp. Når det gjelder opple- mange ulike nasjoner og aktører som har deltatt. 1. Sikre de prioriterte kulturminnene og velsesverdier må det likeledes finnes måter som En tredje tilnærming er å finne kulturminner som -miljøene slik at de framstår i samsvar med Kulturminnevern er i realiteten et forsøk på ”styrt minimerer skadevirkningene: holdningsskapende representerer ulike perioder i Svalbards historie. kulturminneplanens mål og prioriteringer. forfall”. I dette ligger at kulturminner er en ”ikke- informasjon, ferdselsregulering, oppsyn, straffe- Ingen av disse aspektene utelukker hverandre. fornybar ressurs”, og at alle kulturminner er på forfølging av lovbrudd, fysiske tiltak og så videre. 2. Etablere gode og langsiktige rutiner for vei mot nedbryting. Denne prosessen er det ikke I forbindelse med planprosessen har vi innhentet forvaltningen av kulturminnene på mulig å stanse, uansett ressurser og innsats. Kunnskap om både menneskeskapt og naturlig innspill fra referansegruppa46 for å kartlegge om Svalbard. Kulturminnevern dreier seg om å påvirke tempoet nedbrytning av kulturminner er en viktig forutset- dagens liste (i kulturminneplanen fra 2000) over i nedbrytningen. Dette innebærer at vernestrate- ning for prioritering av tiltak. Dette er grunnen til de prioriterte kulturminnene er uttømmende. Ned- 3. Registrere, dokumentere og nøyaktig gier har en tidsdimensjon. den store satsingen på miljøovervåkning i forrige enfor følger deres vurdering av gjeldende liste, kartfeste kjente, fredete kulturminner. planperiode. Dette er et redskap som kan gi opp- vernet av utvalgte kulturminner og innspill til nye En lengre tidshorisont i vernearbeidet vil inne- lysninger om forfallets karakter og tempo, og vil objekter. 4. Sørge for at Svalbards befolkning og bære å synliggjøre at de nedbrytende prosessene være et viktig holdepunkt for å vurdere effekten av tilreisende har tilgang på informasjon og ikke lar seg stanse, og at bevaring og vern i beste forvaltningstiltak. Metodene viste seg å ha svak- Hvalfangstperioden47 kunnskap om Svalbards historie og fall betyr at en velger ut noen av fortidens materi- heter og må derfor videreutvikles og forenkles. Det Kulturminnene fra hvalfangsten har det mest kulturminner og at de kan oppleve et elle uttrykk og forsinker denne nedbrytningen. En må utarbeides databaser for lagring av innsamle- restriktive vernet av alle Svalbards kulturminner. representativt utvalg av kulturminne- klargjøring av dette vil tvinge fram en erkjennelse de data og analyseverktøy. Foruten den automatiske fredningen, har lokali- lokaliteter på en måte som er i tråd med av at kulturminner er noe vi har til låns en tid, ikke tetene Ytre Norskøya, Likneset, Ebeltofthamna, et godt vern. til eie. Mye handler om forfallsforsinkende vedli- Ettersom mange av de fredete kulturminnene Midterhuken, Lægerneset, Zieglerøyane og Habe- kehold eller å la kulturminnene naturlig forfalle. overlates til naturlig nedbryting, blir det riktig å nichtbukta ferdselsforbud. Virgohamna har ferd- Dette betyr at mange kulturminner overlates til en dokumentere disse best mulig for ettertida. selsforbud, med dispensasjonsmulighet. Både her, naturlig nedbrytning – kulturminnevernets opp- ved Smeerenburg og på Gravneset er hvalfangst- gave er å sørge for ”passivt vern” ved å se til at nedbrytningen ikke skyter fart som følge av men- 45 St. meld. nr. 9 (1999-2000) (Svalbardmeldingen), s 57 46 Referansegruppa besto av Per Kyrre Reymert, Tora Hultgreen, neskelig påvirkning. Marit Hauan og Thor Bjørn Arlov. 47 Innspill fra arkeolog Per Kyrre Reymert. 54 55 lokalitetene skiltet. På Gravneset er gravplassen Russiske hoved- og bistasjoner fra Hornsund bør 1850–1900: og tre spekkovner i tillegg inngjerdet. Herved har gis et bedre vern. De er ikke nevnt i den forrige Denne fasen dekker den første “gullalderen” i man både vernet kulturminner av høy verdi og planen. den vitenskapelige utforskningen av Svalbard, man har gjort tilgjengelig kulturminner hvor hval- samt Andrées ekspedisjon 1896-97. De viktig- fangsten formidles på en god måte. Norsk overvintringsfangst 49 ste faste kulturminnene er den svenske stasjo- Sporene etter norsk overvintringsfangst er godt nen på Kapp Thordsen, som først og fremst er Viktige og representative lokaliteter er: Læger- representert blant de prioriterte kulturminnene og knyttet til Det internasjonale polaråret 1882–83, neset, Midterhuken og Zieglerøyane. Disse ligger disse er igjen meget godt ivaretatt. Hytter fra ulike Nordenskiölds stasjon Polhem i Mosselbukta på steder som har de karakteristiske topografis- perioder er restaurert og holdes i god stand. og de russiske og svenske overvintringsstasjo- ke elementene og de har hvalfangststasjonenes nene i henholdsvis Gåshamna og på Crozier- kulturminnetyper: spekkovner, tufter og gravplas- Sallyhamna, Bjørnhamna/Sydgattet, Fredheim og pynten i Sorgfjorden, som ble reist i forbindelse ser. Hvalfangstperioden er derfor godt dekt gjen- Hyttevika er alle steder og miljøer som er godt med Gradmålingsekspedisjonen 1899–1900. nom dagens prioriteringsliste. vedlikeholdt og har stor fortellerkraft. Det finnes også et stort antall trigonometriske varder som ble reist i denne perioden, også på Russiske fangststasjoner 48 Dagens fangstvirksomhet bør inngå i kulturmin- Øst-Svalbard. Virgohamna og Andréeneset på Over halvparten av de om lag 70 kjente russiske nevernet da den etterlater seg nye kulturminner Kvitøya er de sentrale kulturmiljøene knyttet til fangststasjonene er undersøkt av arkeologer. Det og er et uttrykk for sin tid. Kapp Wijk står i ei Andrée-ekspedisjonen. gjør det ekstra viktig å verne de urørte lokalite- særstilling som kulturminne da den har hatt lang, Også nyere fangsthistorie har verdi. På bildet står tene. I dag er det kun to bevarte, stående russe- kontinuerlig bruk i nåtid, og bærer ei lang fortids- fangstmann Harald A. Soleim foran bistasjonen han opp- 1900–1920: kors. Begge står i Murchinsonfjorden på Nordaust- historie med kjente skikkelser som Arthur Oxaas førte ca. 1983/84 innenfor Flintholmen. Perioden dekker en intens, internasjonal virk- Foto: Sveinung Bertnes Råheim, landet og følges opp med årlig tilsyn. Også de tre knyttet til seg. Fredheim har ei lignende lang his- Sysselmannen på Svalbard, 2011. somhet med hensyn til kartlegging og mine- eneste (delvis) bevarte laftede russehyttene ved torie fra 1900-tallet til i dag, men har endret bruk ralleting. Immaterielle kulturminner i form Elvetangen, Dirksodden og Rekvika i Wijdefjorden fra overvintring til tjenestehytte. av stedsnavn, for eksempel, er det mange av har svært høy verneverdi. Vitenskap og ekspedisjoner 50 fra denne fasen. Foruten trigonometriske var- Ebeltofthamna er et kulturminneområde som bæ- Samlet sett er antallet faste kulturminner og der er de mest tallrike faste kulturminnene Ellers er Trygghamna, Ebeltofthamna, Habenicht- rer i seg spor etter mange virksomheter inkludert -miljøer som representerer forsknings- og ekspe- hus og hytter som gjerne tjente flere formål – bukta, Ekrollhamna og Russekeila viktig å prio- tidlig norsk overvintring fra 1822 i form av tufter. disjonshistorien relativt få. I og med at de spen- forskning, fangst og bergverksvirksomhet. ritere fordi de er så tydelige og unike, samtidig Til havna er det knyttet rike fortellinger. ner over lang tid og omfatter mange nasjoners Gode eksempler er her hyttene som ble reist av knytter det seg skriftlig materiale til flere av disse. virksomhet, har praktisk talt alle stor verneverdi The Scottish Spitsbergen Syndicate på Forlan- Russetuftene på Akseløya inngår i kulturmiljøet i utgangspunktet. Utfordringen er naturligvis kul- det og Spitsbergen og som ble brukt av blant på Russeltvedtodden. turminnene som er yngre enn 1945 og som ikke er andre polarforskeren William S. Bruce. De geo- automatisk fredet. fysiske stasjonene på Kvadehuken (1920–24) og i Ebeltofthamna (1912–14) fremstår som 1596–1750: tufter, men er viktige lokaliteter. Den første Det er få, eller ingen kjente, faste kulturmin- meteorologiske stasjonen på Bjørnøya ble eta- ner fra ekspedisjoner i denne fasen. Det finnes blert i 1918. På Russeltvedtodden på Aksel- gjenstander i noen europeiske museer, blant øya er det fortsatt noen fysiske rester igjen annet objekter fra Barentsz’ ekspedisjon 1596- fra observatoriene som ble brukt under nord- 97 på Svalbard museum. lysekspedisjonen (1902–03), og naturligvis Hageruphytta som fungerte som stasjon. Okku- 1750–1850: pasjonsmerker av ulike slag, prøveskjerp og Det mest kjente faste kulturminnet er Tsjits- bergteknisk utstyr er typiske kulturminner i jagov-ekspedisjonens overvintringsstasjon i grenseflaten mellom forskningsekspedisjoner 1764-66 på Tomtodden i Recherchefjorden. Det og bergverksdrift. er unikt og ikke representativt for denne fasens ekspedisjoner, som ellers fant sted om somme- Restene etter Wellmans luftskipsekspedisjoner ren. Recherchefjorden og Magdalenefjorden er (1906–09) i Virgohamna er spektakulære kul- interessante kulturhistoriske lokaliteter knyt- turminner fra perioden. tet til Recherche-ekspedisjonen 1838-39, men fysiske kulturminner er ikke sikkert påvist. 1920–1945: Hytta på Dirksodden er en av tre russiske fangst- Hyttevika har vært benyttet av mange kjente fangstfolk, Det samme gjelder Norskøyane med hensyn I mellomkrigstida ble det gjennomført en rekke hytter som fortsatt står helt eller delvis. blant andre Wanny Woldstad. Den er en av de høyt til Sabines ekspedisjon i 1823 (Sabineodden), vitenskapelige ekspedisjoner over store deler prioriterte hyttene på Svalbard. Foto: Irene Skauen Sandodden, og området mellom Sorgfjorden og Sjuøyane i av Svalbard, og mange nasjoner deltok. De faste Sysselmannen på Svalbard 2011. Foto: Trond Espen Haug, Sysselmannen på Svalbard 2012. forbindelse med Parrys nordpolfremstøt i 1827. kulturminnene fra virksomheten er relativt få,

48 Innspill fra Tora Hultgreen, Svalbard museum 49 Innspill fra Marit Hauan, Tromsø Museum 50 Innspill fra Thor Bjørn Arlov, NTNU/UNIS

56 57 men det er for eksempel hytter og lokaliteter Ny-Ålesund som forskningsstasjon er bygd prosjekt måtte følges av kunnskapsinnhenting mant, Colesbay og Sveagruva. De fire første eies som ble brukt av de britiske Oxford-ekspe- opp fra midten av 1960-tallet og har en lang gjennom litteratur- og arkivstudier for å kunne si av Trust Arktikugol, mens sistnevnte eies av Store disjonene på Nordaustlandet på 1930-tallet. rekke faste og løse kulturminner som represen- noe om proveniens. Norske Spitsbergen Kulkompani. Et vern krever Bygningen fra SveaNor-ekspedisjonen i 1931, terer ulike vitenskapelige disipliner og tekno- derfor et nært samarbeid med eier for å sikre even- den såkalte Ahlmannkåken, står i Longyear- logier, fra mange forskjellige land. Utskiftnin- Bygninger og lokaliteter som har vært benyttet til tuelle verneverdier. byen, men er betydelig endret. Stasjonen på ger, endringer og nyetablering har foregått forskningsvirksomhet og ekspedisjoner, men ikke Nordenskiöldtoppen fra Polaråret 1937–38 er kontinuerlig, uten tanke på kulturhistorisk nødvendigvis bare en slik funksjon, bør vurderes Kulturminner knyttet til petroleumsekspedisjo- imidlertid intakt. verdi og dokumentasjonsbehov. Radomfunda- med tanke på den vitenskapshistoriske verdien. nene på 1960- og 1970-tallet er lite kartlagt. En mentene på Rabben er et aktuelt verneobjekt Dette gjelder for eksempel hytter på Forlandet, registrering og dokumentasjon av lokalitetene bør De tyske bemannede og ubemannede værvars- fra denne moderne perioden, og likedan er det Edgeøya og Nordaustlandet. Selv om slike hytter foretas. Her har Bergmesteren for Svalbard god lingsstasjonene fra andre verdenskrig er også viktig å ta vare på eksempler på vitenskapelig vesentlig har vært brukt i forbindelse med fangst oversikt (se avsnittet om forskning foran). knyttet til vitenskapshistorien på Svalbard, og utstyr. Franskeleiren øst for Ny-Ålesund er en og i den sammenhengen ikke har spesielt høy ver- da spesielt stasjonene i Signehamna og Rijp- “satellitt” til forskningsstasjonen. I Hornsund neverdi, er nettopp den kombinerte bruken histo- 2. verdenskrig fjorden. har det vært permanent aktivitet fra slutten risk interessant og kan gjøre bevarings- og doku- På Svalbard er det få bevarte kulturminner fra 2. av 1970-årene, og det samme gjelder Barents- mentasjonstiltak aktuelt. verdenskrig. Det finnes flere kjente tyske værsta- Ny-Ålesund som kulturmiljø er sterkt forbun- burg. sjoner, to delvis bevarte kanonstillinger i Long- det med de berømte polarekspedisjonene på Mineralleting og gruvevirksomhet yearbyen og Barentsburg, en kommandostilling i 1920-tallet med fly og luftskip. Luftskipsmas- Den vitenskapelige infrastrukturen i Longyear- Gruvemiljøet i Longyearbyen er godt dokumen- Longyearbyen, samt flere tyske flyvrak som fort- ten og tuftene etter hangaren, samt den re- byen er vesentlig bygd opp fra 1990-tallet av, tert og et utvalg kulturminner er foreslått sikret satt ligger der de styrtet. staurerte “Amundsenvillaen” og ulike minnes- men den gamle nordlysstasjonen i Advent- gjennom ulike tiltak i planen ”Teknisk-industrielle merker, er de tydeligste faste kulturminnene. dalen og den såkalte Man and the Biosphere kulturminner i Longyearbyen med omegn – Ver- Ettersom Haudegen er den eneste tyske værsta- En del løse kulturminner fra ekspedisjonene er (MAB) leiren er eksempler på tidlige etablerin- neverdi og forvaltning” fra 2010 og arealplan for sjonen med bevarte stående bygninger er det vik- tatt vare på av museet. ger som har kulturhistorisk interesse. Longyearbyen. Planen bør følges opp gjennom til- tig å sikre denne. I 2010 ble det innført et ferdsels- standsregistreringer og mer konkrete planer. forbud i et mindre område rundt huset. Lokaliteten 1945–2010: De mange sportspregede ekspedisjonene som kan fortsatt oppleves, selv om det ikke er mulig å Den vitenskapelige aktiviteten og ekspedisjo- har brukt Svalbard som arena eller utgangs- Også gruvemiljøet i Ny-Ålesund har et godt vern gå rundt eller inn i selve huset. Det er behov for nene tok seg relativt langsomt opp igjen etter punkt har neppe etterlatt seg faste kulturmin- gjennom arealplan og forvaltningsplanen for forfallsforsinkende vedlikehold/istandsetting av andre verdenskrig, men fikk et løft gjennom ner i særlig grad, men noe gjenstandsmateriale bygningsmiljøet. Det er dessuten utarbeidet en bygningen, men forfallet er kommet svært langt Det internasjonale geofysiske år 1957–58. Da finnes i Svalbard museum. Helhetlig plan for miljøtiltak i Gruveområdet i og en istandsetting vil gå utover autentisiteten til ble både Kinnvika og Isbjørnhamna etablert Ny-Ålesund (Kings Bay), en plan for opprydding, anlegget. som forskningsstasjoner, og Isfjord Radio ble De viktigste lokalitetene med fysiske kulturminner bevaring og restaurering av gruveområdet i Ny- rustet opp. Dette er sentrale kulturminner, og fra før 1946 er dekket i den eksisterende kulturmin- Ålesund (Bjerck, 1999). Sysselmannen på Svalbard har i 2011 og 2012 hatt Kinnvika er da også vedtaksfredet. neplanen, men er i varierende grad gjenstand for særlig fokus på bedre kartfesting og dokumenta- aktiv forvaltning i form av streng ferdselsregule- Det er flere andre gruveområder som peker seg ut sjon av de tyske værstasjonene. De fleste stasjo- Fra 1960 var det en hektisk petroleumsleting ring, restaurering, vitenskapelig undersøkelse og som verneverdige kulturmiljøer med mange ver- nene hadde flere leirer og depoter. Det gjenstår over store deler av Svalbard. Virksomheten har lignende. Svenskhuset på Kapp Thordsen, Hage- neverdige bygninger og anlegg fra etter 1946 og fortsatt noe kartleggingsarbeid. Politiet har deltatt imidlertid etterlatt seg få fysiske kulturminner ruphytta på Russeltvedtodden, stasjonen i Kinn- hvor det er få bevarte automatisk fredete kultur- i arbeidet og har hatt fokus på å avklare hvorvidt – det har vært foretatt omfattende rydding og vika og Virgohamna er eksempler på lokaliteter minner, slik som i Pyramiden, Barentsburg, Gru- det fortsatt ligger eksplosiver som kan utgjøre en gjenoppretting av landskapet. Fra et kulturhis- der spesielle tiltak er satt inn. Restene etter sta- fare for folk og dyr. torisk synspunkt har kanskje ryddingen vært sjonene i Gåshamna, Sorgfjorden og Mosselbukta for omfattende, men her har hensynet til na- er imidlertid ikke ivaretatt ut over det vernet lov- turmiljøet veid tyngst. Den enkle oljeborings- verket gir. Det er få kulturminner av denne typen. riggen fra Berzeliusdalen (Norsk Polar Naviga- sjon, NPN) er riktig nok flyttet til Longyearbyen, De mange trigonometriske signalene og vardene men er et unikt kulturminne fra pionerfasen og på Svalbard er ikke registrert og noen tilstandso- opplagt verneverdig. For øvrig finnes det utvil- versikt finnes derfor ikke. Den kulturhistoriske somt funnpunktmerker i terrenget og fortsatt verdien er betydelig som bokstavelig talt synlige synlige spor etter virksomheten. Kjøresporene uttrykk for den gradvise geografiske kunnskaps- og planeringen på Kvadehuken i forbindelse oppbyggingen. Det er i praksis uoverkommelig å med Norsk Polar Navigasjons flyplassplaner på foreta en totalregistrering og tilstandsvurdering, slutten av 1950-tallet er kulturminner som gri- men en mulig strategi er å velge ut visse områder. per rett inn i Svalbards politiske og økonomiske For eksempel kunne vardene i Krossfjorden og de- historie. Geopolhytta er også en del av dette ler av Hinlopenstretet/Øst-Svalbard dokumenteres Den tyske værstasjonen kulturmiljøet. og vurderes med tanke på restaurering. Et slikt Haudegen på Nordaustlandet fra 2. verdenskrig. Foto: Morten Wedege, Direktoratet for naturforvaltning 2011.

58 59 Den norske kommandoplassen på Skjæringa ble Huset skulle gi husrom og arbeidsrom for de stat- satt i stand av Sysselmannen i 2007 og bør ha et lige virksomhetene på Svalbard: Sysselmannen, jevnlig tilsyn. Den er godt egnet for formidling. Bergmesteren, telegrafbestyreren og presten. Hu- set var ferdig i Göteborg i juli 1945 og var under Kanonen fra Kapp Heer har siden 1989 stått på tak i Longyearbyen i løpet av høsten (Bergmester- Hotellneset i Longyearbyen. Kanonen ble høsten boligen på Skjæringa). 2011 fraktet tilbake til Kapp Heer hvor den skal settes i stand av Trust Arktikugol og settes tilbake Russerne kom raskt i gang i Barentsburg etter på sin opprinnelige plass. Her vil den bli en vik- krigen, mens aktiviteten i Pyramiden var liten før tig del av formidlingen til historien rundt Barents- 1946-47. I Grumant startet aktiviteten allerede i burg. Trusten har tatt ansvaret for vedlikeholdet, 1920 og var i drift fram til krigen, men kom ikke som skal skje i samsvar med vedtak fra Riksanti- i gang igjen etter krigen før 1948/49, da med ny kvaren og i samarbeid med Sysselmannen. havn i Colesbukta, som ble utskipningssted. Alle de russiske anleggene har betydelige kulturminner fra tida etter 2. verdenskrig, men nøyere registrering vil antagelig kunne avdekke flere fredete kulturminner enn de vi kjenner.

Kings Bay Kul Comp. A/S kom i gang igjen i Ny- Solfestrevyen på Huset. Huset har en sentral plass i hjertene til folk i Longyearbyen og er et ”levende” kulturminne. Ålesund fra 1946. Der var krigsskadene relativt Huset er ikke fredet, men er utvendig regulert til kulturminneområde i arealplan for Longyearbyen fra 2009. Eiere har gjort en flott innsats med å sette bygget i stand. små og det er mange bevarte, fredete bygninger Foto: Tone Sund, 2013. fra tida før krigen. Etter krigen ble dette samfunnet rammet av flere alvorlige ulykker. Den siste gruveulykka i 1962 satte en stopp for gruvedrifta. Samferdsel Eksempler på steder hvor barn møttes og lekte Ulykka førte til regjeringskrise og ”opprydding” Det er mange bevarte båter og båtvrak på Sval- er lekeplasser, idrettsanlegg i de større gruve- etter virksomheten. Gjennom de siste 30 år har bard og informasjon om disse er innarbeidet i byene og senere barnehagene og skolene. I stedet utviklet seg til et arktisk forskningssen- Askeladden. Det har vært lite fokus på båthistorie Pyramiden er disse godt bevart og har stor trum. og vern av objektene. verneverdi. Også huset kalt ”galehuset” i Pyra- miden, der barnefamiliene holdt til, representerer Mange av anleggene, bygningene og miljøene Vegen mellom Gamle Longyearbyen og Sverdrup- gruppene kvinner og barn. I gruvebyene hadde som ble bygd senere i etterkrigstida er viktige byen ble bygd i 1938 og er automatisk fredet. man gjerne tidligere egne hybelhus for enslige Kanon fra 2. verdenskrig (fra jageren Sleipner). Den ble kulturminner i dag selv om de ikke er automatisk Vegen er vist som fredet kulturminne i gjeldende kvinner og enslige menn, slik som bygningene høsten 2011 flyttet tilbake til Kapp Heer og skal restaur- fredet, noe det er dels er tatt hensyn til blant annet arealplan for byen. Vegen er i aktiv bruk. Den er ”Paris” og ”London” i Pyramiden og ’Jomfruburet’ eres og formidles til turister. i arealplanene. gruset og kan ikke asfalteres uten dispensasjon i Longyearbyen. Foto: Trust Arktikugol, november 2011. fra Riksantikvaren. Det er flere veger i de gamle Det er behov for en strategi for vern av kulturmin- bosetningene som er automatisk fredet. I Ny-Ålesund er både boliger og den gamle skolen Bosetning og samfunnsoppbygning ner som er yngre enn 1945 og dermed ikke fre- automatisk fredet. Ettersom bosetningene Longyearbyen, Sveagruva dete. I arealplan for Longyearbyen og Ny-Ålesund Den gamle rullebanen for fly i Adventdalen ble og Barentsburg ble betydelig ødelagt under kri- er en rekke kulturminner og kulturmiljøer yngre etablert under 2. verdenskrig og er således auto- gen, er det få bevarte bygninger fra tiden før 1942 enn 1945 regulert til bevaring, slik som Skjæringa, matisk fredet. (Sverdrupbyen var bevart, men ble satt i brann i Huset, Haugen og Nybyen. Sysselmannsgården er forbindelse med en brannøvelse på 1980-tallet). et viktig nasjonalt kulturminne. Også anlegg som Sosialhistorie Gjenreisningen i disse tre bosetningene skjedde Isfjord radio, forskningsanleggene i Ny-Ålesund, Historisk har den eldste aktiviteten på Svalbard imidlertid svært raskt. Etter svalbardmiljøloven den polske forskningsstasjonen i Isbjørnhamna, vært svært mannsdominert. Det er få fredete kul- er bygninger og anlegg som er reist før 1946 Hornsund og bygningsmiljøer som spisshusene i turminner knyttet til sosialhistorie og ikke minst automatisk fredet. Det betyr at de bygninger og Longyearbyen har verneverdi. kvinner og barn. Flere av fangsthyttene huset anlegg som ble gjenreist umiddelbart etter kri- imidlertid både fangstmenn, deres koner og barn, gen, i det siste krigsåret 1945, kommer i denne I Telenors verneplan for bygninger og installasjo- i enkelte tilfeller fangstkvinner. De har naturligvis kategorien. Store Norske Spitsbergen Kulkompa- ner er parabolantenna på Isfjord radio bygd i 1979, til en viss grad satt sitt preg på disse hyttene og ni startet gjenoppbygging og opprydding i 1945 utpekt som verneverdig (Wikstøl 1998:84). etterlatt seg historier og bilder. både i Longyearbyen og Svea. Londonregjeringa hadde bestilt et hus og flere brakker i Sverige som skulle fraktes til Svalbard så snart krigen var slutt.

Flott dekorerte rom i skolen/barnehagen i Pyramiden. Foto: Hilde Tokle Yri, Sysselmannen på Svalbard 2011.

60 61 Familiehistorien er dårlig representert blant de somhet fra forvaltningen. Hensynet til andre ver- fredete bygningene i Longyearbyen. På Vestpyn- neverdier i områdene kan påvirke vernestrategien ten ligger en automatisk fredet hytte, Pettersen- for kulturminner der. Aktuelle tilfeller kan være hytta, som kan sies å representere et aspekt ved saker der spørsmålet om opprydding kontra vern denne historien. blir aktuelt.

De gamle forsamlingslokalene, som Huset i Long- Det er i gjeldende plan lagt større vekt på store, yearbyen, idrettshallen i Barentsburg og de gamle sammenhengende kulturmiljøer, ved å se kultur- matmessene er viktige eksempler på verneverdige minnene som en del av et funksjonelt eller fysisk bygninger som også forteller om sosialhistorie, miljø. Vurderingen av kulturminnenes verdi er tradisjoner og klasseskiller. Det samme gjelder gjennomført med utgangspunkt i de delverdier og bydelene Nybyen, som var forbeholdt gruvearbei- kriterier som er beskrevet i kap. 4.4. derne og Haugen, som var for funksjonærer, inge- niører og deres familier. I kulturminneplanen fra 2000 var det tre lister over prioriterte kulturminner og kulturmiljøer; ei med Immaterielle kulturminner 50 høyprioriterte kulturminner, ei med 43 andre Et eksempel på immaterielle kulturminner (se prioriterte kulturminner og ei med de seks boset- definisjon side 85) er stedsnavn knyttet til ulike ningene52. Disse tre listene er av praktiske grunner hendelser eller personer i historien. Norsk polar- slått sammen til ei liste over prioriterte kulturmin- institutt har gjennom databasen og boka The Pla- ner hvor de 50 høyest prioriterte er markert. Dette ce Names of Svalbard tatt et ansvar for å ivareta gjør det mer oversiktlig og enklere å følge opp. denne tradisjonen. Det er likevel en del stedsnavn Det er handlingsplanen som konkretiserer hvilken som naturligvis ikke er med her, for eksempel mer form for oppfølging (tilsyn og/eller tiltak) det en- lokale navn på bydeler og bygninger i bosetnin- kelte kulturminne eller -miljø skal ha. Listen over gene51 og nyere navn. de prioriterte kulturminnene har fått en tilføyelse siden forrige plan (se kapittel 6.3 for begrunnelse), Andre eksempler på immaterielle kulturminner er nemlig; Kvadehuken, et kulturmiljø med stor tids- de muntlige historiene og tradisjonene knyttet til dybde, med aktivitet fra 1800-tallet og helt opp til fangst, fangsthyttene og fangstmenn, kullgruve- 1970-tallet knyttet til både oljeleting, forskning, arbeidernes teknikker/praksis og historier og så værobservasjoner og planer om en transantlantisk videre. Dette er materiale som har stor verdi, men flyplass med en historie knyttet til den kalde kri- som dagens kulturminnebaser vanskelig fanger gen – den omfatter en del av Svalbard historie som opp, men som institusjoner som Svalbard museum ikke er sikret gjennom svalbardmiljøloven. Miljøet og Norsk polarinstitutt kan ivareta historien til og foreslås vedtaksfredet eller sikret på annet vis (se forske på. også 6.3, forskning).

6.4 Prioriterte kulturminner og kulturmiljøer Videre er hele Recherchefjorden slått sammen til Hensikten med å velge ut prioriterte kulturminner ett kulturmiljø på lista over de høyt prioriterte kul- og kulturmiljøer er å sikre en målrettet bruk av for- turminnene. Og Pyramiden er løftet fram som et valtningens ressurser. høyt prioritert kulturmiljø. Totalt er det derfor tre nye kulturmiljø med på lista over de høyt priori- Alle faste kulturminner på Svalbard som skriver terte kulturminnene. seg fra før 1946 er automatisk fredet. Det samme gjelder løse kulturminner som kommer for dagen De prioriterte kulturminnene bør inspiseres regel- tilfeldig, ved utgraving eller på annen måte. Dette messig. Utviklingen på disse utvalgte lokalitetene gir de fleste kulturminnene på Svalbard et sterkt blir på den måten fulgt nøye og nødvendige tiltak vern. Prioriteringene i denne planen er derfor ikke kan settes inn etter hvert som behovet viser seg. en prioritering av vern, men et hjelpemiddel i for- Se handlingsplanen i del 3 for en liste over kultur- valtningen av et stort antall fredete kulturminner. minnene og en plan for oppfølging av disse. Med i lista er også forslag til vern av noen ikke- fredete kulturmiljøer. For en mer detaljert beskrivelse av de prioriterte Kart som viser de prioriterte kulturminnene og –miljøene på Svalbard. Det er skilt mellom de ca. 50 høyest prioriterte og kulturminnene eller -miljøene er det utarbeidet en 50 andre prioriterte. Se kap. 7.4. Fredete kulturminner i nasjonalparkene og na- egen katalog som beskriver disse, se Sysselman- Kart: Norsk polarinstitutt, kartfremstilling Sysselmannen på Svalbard 2013. turreservatene er en del av verneformålet i disse nen på Svalbards nettsider (Sandodden 2013). områdene og får også derigjennom en større akt- 51 I en bok av Kari Holm (2006): Longyearbyen – Svalbard. Historisk Veiviser er en del lokale stedsnavn i Longyearbyen samlet og forklart. 52 Kulturminneplan for Svalbard 2000 – 2010. Side 112 – 115. 62 63 6.5 Informasjon og tilrettelegging sammenheng med den fysiske tilrette- Informasjon og tilrettelegging er spesielt viktig leggingen i gruveområdet som Kings Bay AS i Svalbards kulturmiljøer. Kulturminnene er ofte planlegger i 201354 små og unnselige, eller ”stygge” og uforståelige i forhold til for eksempel mer sentrale deler av Eu- 3 Forvaltningsplan Øst-Svalbard. Felles hefte ropas store og flotte monumenter. Gode guider er om miljøverdier og miljøvern derfor essensielt og påvirker hvordan de besøken- de oppfører seg og forståelsen de får for historien 4 Pyramiden: Heftet bør utarbeides i samarbeid og kulturminnene. Det er derfor viktig med god med Trust Arktikugol opplæring av, og tett samarbeid med, guidene. 5 Nordvest-Spitsbergen Nasjonalpark: Felles Et viktig verktøy i vernet av kulturminner er ulike hefte om miljøverdier og miljøvern. Avventer former for informasjon. Gjennom å formidle hvor- arbeidet med forvaltningsplan for nasjonal- for vi verner og gi folk kunnskap om kulturmin- parken nene, kan det gi motivasjon til mer aktsom adferd hos de besøkende. Det kan skape gode holdnin- 6 Nordre Hornsund fangstfelt og Bjørnhamna ger, kunnskap, respekt og ikke minst interesse for Svalbards unike, men meget sårbare miljø. 7 Grønfjorden med Barentsburg: Informasjon om Grønfjorden. Heftet bør utarbeides i Direkte formidling av kulturhistorie til besøkende samarbeid med Trust Arktikugol. Bør avvente turister og lokalbefolkningen gjennom guiding er resultater/rapporter fra undersøkelsene på ikke en av Sysselmannens egne oppgaver, men Kokerineset55 overlates i stor grad til Svalbard museum, Svalbard reiseliv AS og ulike turoperatører. Sysselmannens Tilrettelegging rolle er å lære opp guider i gjeldende regelverk, Svalbard med sitt åpne, nakne og sårbare land- tilrettelegge aktuell informasjon slik at den er til- skap gjør det særlig utfordrende å tilrettelegge gjengelig for publikum og fysisk tilrettelegging av lokaliteter i felt. Svært små inngrep kan gi store utvalgte lokaliteter. Ulike kanaler er blant annet uønskede sår i terrenget og bli svært synlige. Sys- hefter/brosjyrer, fysisk tilrettelegging, Sysselman- selmannen vil ikke fysisk tilrettelegge nye lokali- nens nettsider, kulturminnesok.no og foredrag/ teter utenfor arealplanområdene, men vil heller ta kurs og opplæring av guider. i bruk ikke-fysiske virkemidler som informasjonshefter og nettsider. Informasjonshefter Sysselmannen ønsker å videreføre arbeidet med Det er ønskelig å vedlikeholde tilretteleggingen å utgi hefter om utvalgte kulturmiljøer, områder i Virgohamna, Gravneset og Kapp Heer. Det er og temaer. Heftene legges ut for salg på Svalbard- behov for å evaluere tiltakene som er gjort, drive porten, på Sysselmannskontoret og kan lastes ned skjøtsel/vedlikeholde og eventuelt justere tilta- gratis (som pdf-filer) på Sysselmannens nettsider. kene slik at all ferdsel skjer i tråd med et godt vern av kulturminnene. På Gravneset oppfattes Følgende informasjonshefter er planlagt utgitt av inngjerdingen av hele gravfeltet for mange besø- Sysselmannen (i prioritert rekkefølge): kende som uheldig og forringer deres opplevelse av kulturminnet (Strupstad Hagen 2010). 1 Longyearbyen: Longyearbyens historie. Informasjon om det omfangsrike teknisk- Det kan i forbindelse med eventuell flytting av industrielle kulturmiljøet i dette området og fangststasjonen Fredheim bli aktuelt å innrede byens historie fra 1900 og fram til i dag53 hytta Danielbu med et enkelt, tradisjonelt interiør og utrustning for å kunne benytte denne i formid- 2 Ny-Ålesund: Informasjon som setter fokus på ling. I Virgohamna er ferdselen regulert og området skiltet. Det er behov for vedlikehold av skjøtselstiltakene og fornying av stedets dramatiske historie, og som gir skilt og hefte. Fra befaring sammen med Svalbard museum høsten 2011 for å vurdere nåværende tilrettelegging. mening til det raserte gruveområdet. Heftet Foto: Irene Skauen Sandodden, Sysselmannen på Svalbard. bør også fortelle om Ny-Ålesund som forsk- 53 Heftet er planlagt ferdigstilt våren 2013. 54 ningssenter. Informasjonsopplegget er en Arbeid med hefte startet i 1998 og var planlagt ferdigstilt i 2001 (Bjerck 1999). Heftet ble aldri ferdig. viktig del av planen for opprydding og 55 I perioden 2005 – 2008 ble det i regi av Large-Scale Historical bevaring av gruve området og må sees i Exploitation of Polar Areas (LASHIPA) gjennomført arkeologiske utgravninger av en hvalfangststasjon og en russisk fangststasjon på Kokerineset. Endelig rapport er ikke klar (se litteraturliste).

64 65 Holdningsskapende arbeid og formidling • Opprette en digital database/arkiv for eldre • Laste inn aktuell dokumentasjon om det 2 Videreføre arbeidet med å dokumentere hytter Sysselmannen har gode erfaringer fra samarbeid rapporter og dokumentasjon knyttet til enkelte kulturminnet (slik som tegninger og som kan gå tapt. Prioriteringen følger forvalt- med lokale institusjoner og turoperatører. Kontak- kulturminner, gjerne koblet opp mot digitale bilder) ningsplanarbeidet knyttet til nasjonalparker ten skaper en felles forståelse av problemer og kart. Kanskje kan også disse gjøres og -reservater verdier, og ikke minst respekt for hverandre. Dette tilgjengelig for publikum og kobles opp mot • Kartfeste de ca. 150 lokalitetene i Askeladden arbeidet bør videreføres og utvikles videre. Askeladden der det er aktuelt som mangler digital kartfesting (kan medføre 3 Dokumentasjon av utvalgte båter og båtvrak noe feltarbeid) Sysselmannen vil ta del i den lokale guideopplæ- • Arbeide for å komplettere Sysselmannen på 4 I forbindelse med utarbeidelse av forvalt- ringen og holde foredrag for Sysselmannens gjes- Svalbards arkiv. Blant annet sammenholde Kulturhistorisk kildemateriale ningsplaner for nasjonalparker gjennomføre ter. våre arkiv med arkivene ved Tromsø museum Kildematerialet etter både fangst, kulldrift, fors- kontrollregistreringer og tilstandsregistrerin- og støtte arbeidet med museets mål om å knings- og ekspedisjonsvirksomheten er stort og ger i felt. Aktuelle områder er Nordvest- Formidlingsopplegget ”Åpent Fredheim” der Sys- skanne sitt Svalbardarkiv. Sysselmannen på viktig. De danner både en kontekst for tolkningen Spitsbergen og Forlandet selmannen åpner Villa Fredheim og Danielbu og Svalbard bør motivere til at museet legger inn av de materielle levningene (kulturminnene) og et forteller om historien noen helger hver vår, har en kobling til Askeladden dersom dette utgangspunkt for formidling. Kunnskapsinnhen- 5 Arkeologiske registreringer i Pyramiden vært en suksess og vil bli videreført. arkivet digitaliseres ting og formidling er også en naturlig del av en planområde. Arbeidet må skje i dialog med forvaltningsstrategi for kulturminner. De berømte, eier Sysselmannen ønsker å samarbeide med andre lo- • Sikre den gamle kulturminnebasen til Syssel- spektakulære polarekspedisjonene er allerede godt kale aktører for å sette fokus på kulturminner og mannen som nå ikke lengre er i bruk, men ivaretatt, men den mer ordinære vitenskape- 6 Kontrollregistrering i Grumant, Colesbukta og kulturhistorie. I forrige periode ble det brukt res- som inneholder historisk dokumentasjon og lige utforskningen av Svalbard gjennom to hun- Barentsburg. Arbeidet må skje i dialog med surser på en rekke markeringer og publikasjoner. sørge for at relevante historiske opplysninger dre år vil kreve en større innsats med hensyn eier Aktuelle arenaer framover er blant annet den år- om for eksempel tilstand og vedlikehold lastes til kunnskapsinnhenting og formidling. Det er lige Europeiske kulturminnedagen i september56 inn i Askeladden ikke Sysselmannens oppgave å sikre slikt kilde- 7 Kartlegge spor etter oljeletingen på 1960- og og 100-årsjubileumet for Svalbardtraktaten i 2020. materiale. Det faller inn under ansvarsområdet til 1970-tallet. Her er det trolig mye å hente fra Slike arrangementer krever planlegging god tid i Databaser institusjoner som Svalbard museum, Statsarki- arkivene til petroleumsselskapene/geologene forveien. Det ligger mye informasjon og rapporter i Syssel- vet og Norsk polarinstitutt. I Planen fra 2010 for og Bergmesteren for Svalbard. Det kan være mannen på Svalbards arkiver som bør innarbeides teknisk-industrielle kulturminner i Longyearbyen aktuelt å begynne med Kvadehuken vest for Sysselmannen ønsker å videreføre arbeidet med å i Askeladden. Dette er en stor jobb, men viktig for er det to tiltak som berører immaterielle kultur- Ny-Ålesund, et område som også er pekt ut informere om vårt arbeid for skoleklasser og bar- å kunne få oversikt over kjent kunnskap. minner; dokumentasjon av driften i Gruve 7 og som et prioritert kulturmiljø nehager i byen. intervju av ansatte på taubanen. Store Norske Informasjon om fredete kulturminner på Svalbard Spitsbergen Kulkompani har ansvaret for gjen- 8 Registrere spor etter den topografiske kartleg- 6.6 Arkiv, dokumentasjon og databaser er i 2012 gjort tilgjengelig for alle på internett nomføringen. gingen av Svalbard (varder). Her er det umulig For å kunne drive langsiktig og forutsigbar forvalt- gjennom kulturminnesok.no. Dataene hentes fra å favne over alle, men kanskje ta utgangs- ning er det nødvendig med gode arkiver, databa- Askeladden. Det blir derfor ekstra viktig å kvali- 6.7 Registrering og dokumentasjon punkt i noen godt dokumenterte gamle ser og dokumentasjon. tetssikre dataene i Askeladden og laste inn bilder, Det er ikke gjennomført systematiske registrerin- topografiske registreringer. Aktuelle streknin- for å gjøre kulturminnesok.no så bra som mulig. ger av kulturminner for hele Svalbard og flere av ger er vardene i Krossfjorden og deler av Arkiv registreringene er fra 1970- og 1980-tallet og er Hinlopenstretet/Øst-Svalbard. Et slikt prosjekt Følgende tiltak er planlagt gjennomført i plan- Det er mange institusjoner og forskningsmiljøer modne for revisjon. Det meste av registreringene krever kunnskapsinnhenting gjennom perioden: som har drevet med kartlegging av kulturminner har konsentrert seg om kystnære strøk og i liten litteratur- og arkivstudier for å kunne si noe på Svalbard, se vedlegg II for liste over noen av grad innover daler eller oppå fjellet (se vedlegg om proveniens. Her kan det være aktuelt å • Dokumentasjonsbilder fra Sysselmannens disse. Det bør inngås avtaler med disse om kopi av II). Spor etter vitenskapelige ekspedisjoner og samarbeide med forskningsmiljøer som Norsk tilsyn av kulturminner lagres fortløpende deres data og arbeides for å laste inn aktuelle data geografisk kartlegging er også underrepresentert. polarinstitutt58 eller Universitetssenteret på på Sysselmannens fotoweb og gode i Askeladden. Sistnevnte har etterlatt seg mange varder som i Svalbard eksempler lastes inn i Askeladden knyttet til liten grad er registrerte den enkelte lokalitet Følgende tiltak er planlagt gjennomført i plan- 9 Registreringer ved Recherchefjorden og perioden: Aktuelle registrerings- og dokumentasjonspro- Magdalenefjorden og kulturhistoriske lokali- • Fortsette arbeidet med å digitalisere foto- sjekter er (i prioritert rekkefølge): teter knyttet til Recherche-ekspedisjonen arkivet for kulturminner (dias og negativer) • Kontinuerlig oppdatering og kvalitetssikring 1838-39. Her er ingen fysiske kulturminner og laste dem inn i Fotoweben av Askeladden gjennom tilsyn og kontroll- 1 Videreføre arbeidet med registreringer og sikkert påvist til nå registreringer i felt kontrollregistreringer i felt knyttet til Aske- • Etablere avtale med Svalbard museum om ladden (dette er en kontinuerlig oppgave, en brann- og klimasikker lagring av Syssel- • Fokusere på å oppdatere tidligere og ettersom også kulturminner endrer tilstand). mannens film og negativer57 nåværende tilstand til det enkelte kultur- Kartfeste alle lokaliteter som mangler minnet i Askeladden. Tiltak på bygninger geometri bør registreres fortløpende 56 www.kulturminnedagen.no. 58 Det var forløperen til Norsk polarinstitutt som foretok mye av 57 Kan først skje når alle bildene er digitalisert og lastet inn i kartleggingen og vardebyggingen Sysselmannens fotoweb.

66 67 10 Registreringer ved Norskøyane av spor etter Strategi for utbedring og vedlikehold av fredete Sabines ekspedisjon i 1823 (Sabineodden), og bygninger på Svalbard området mellom Sorgfjorden og Sjuøyane i For fredete bygninger som er særlig prioritert i forbindelse med Parrys nordpolfremstøt i 1827 kulturminneplanen må vedlikehold utføres etter oppskrift A, B eller C nedenfor. Det samme vil nor- Forslag til registreringer av kulturminner under malt være tilfellet med vedtaksfredete bygninger. vann er omtalt i et eget avsnitt, se kapittel 6.12. Nivå D og E krever spesielt samtykke fra kultur- minnemyndighetene enten i det enkelte tilfellet 6.8 Arkeologiske undersøkelser eller som en generell anvisning i kulturminnepla- En arkeologisk utgravning innebærer at hele eller nen eller en arealplan. Dispensasjon fra svalbard- deler av et kulturminne fjernes, med den hensikt å miljølovens § 44 kan være relevant for alle nivåene. sikre informasjonen om kulturminnet - arkeologene dokumenterer det de graver ut, tolker hva de A: Naturlig forfall finner og tar vare på gjenstandene for ettertiden. Kulturminnet kan overlates til naturkreftenes på- virkning. Kulturminnevernets oppgave blir å sikre Den restriktive praksisen når det gjelder nye arke- at naturlig forfall ikke forstyrres. Utviklingen bør ologiske utgravninger videreføres. Det må settes dokumenteres ved befaringer. Det bør gjennom store krav til målet med undersøkelsene, metoder egnet informasjon opplyses om at kulturminnet er og dokumentasjon. Det må også settes krav om at et fredet kulturminne og at ingen verken må sette søker kan finansiere katalogisering og eventuell det i stand eller skade det. Det kan være behov for å konservering av det innsamlede gjenstandsmate- rydde vekk ting som ”ikke hører kulturminnet til” rialet før det avleveres Svalbard museum. og/eller som fører til forsøpling, miljøskade eller skade på dyr og mennesker. Slik rydding skal 6.9 Sikring faste kulturminner bare skje i forståelse med kulturminnemyndig- hetene og skal dokumenteres. Sikring, vedlikehold og istandsetting av bygninger og anlegg B: Forfallshemmende vedlikehold Forfallshemmende vedlikehold utføres, men uten En bygnings tilstand er ofte avgjørende for om den noen form for tilbakeføring eller restaurering. skal settes i stand eller ikke. Er en bygning i bruk- Arbeidet er krevende fordi det bør utføres som bar stand i dag, kan dette være en god grunn til en ren erstatning av ødelagt materiale og med at den fortsatt skal vedlikeholdes. Dersom enkle materialer som ikke skal være fredet kulturminne tiltak som tetting og papping kan bidra til å for- i seg sjøl. I noen tilfeller kan det dreie seg om noe sinke forfallet, bør dette kunne gjennomføres på større tiltak som ikke griper vesentlig inn i det fredede bygninger, selv om det ikke legges til rette opprinnelige kulturminnet slik som oppretting, for aktiv bruk. For bygninger som er i dårlig stand, festing av løse deler, fundamentering og papping. vil istandsetting kunne gå ut over autentisiteten Dette er en viktig strategi i kulturminneplanen, og og opplevelsesverdien og bygningenes verdi som det er mange eksempler. kulturminne kan bli redusert. Det bør utarbeides langsiktige planer for vedlikeholdsarbeidet. C: Vedlikehold/Istandsetting Vedlikehold/istandsetting og restaurering til en på Bruksbehov og tilgjengelighet forhånd definert og dokumentert tilstand. Strenge Fredete bygninger er i bruk både til næringsfor- krav til autentisitet i materialbruk og teknikk. mål, boligformål og fritidshus. Når det er bruk for bygninger til formål som ikke er i konflikt med byg- Dette er prosjekter som stiller helt spesielle krav til ningens kvaliteter eller andre verneinteresser, kan kompetanse og planlegging. Objektet må dessuten det gi grunnlag for istandsetting og vedlikehold, egne seg for denne typen løsninger. men bruk må ikke være en forutsetning for istandsetting av fredede bygninger. Tilgjengelighet kan D: Rehabilitering Taubanebukkene i Longyearbyen er en viktig del av byens gruvehistorie og bybildet med høy verneverdi. Mange av disse er i ferd med å råtne. Her fra en nedrast taubanebukk (nr. 23), taubanelinje 1b. Som bildet viser, var den svært råtten være et forsterkende kriterium for aktiv bevaring. Som C når det gjelder eksteriører, men med mulig- innvendig. Hovedinnsatsen når det gjelder istandsetting bør het for tilpasning til nye bruksbehov innvendig. Foto: Siri Hoem, Sysselmannen på Svalbard 2005. legges til områder med ferdsel, men kulturminnevernet har ikke til hensikt å skape mer trafikk.

68 69 E: Ordinært vedlikehold Sikring av lokaliteter utsatt for geofarer Sikring av gruver og andre anlegg er igjen truet av erosjon. Flytting av stasjonen er For istandsatte bruksbygninger i bosettingene som Mange kulturminner er utsatt for ulike former for En del gruver, bygninger og større anlegg som er drøftet med Riksantikvaren, og det ble gjennom- er automatisk fredet, men som ikke har stor grad geofarer som erosjon, jordsig, tining av permafrost, satt opp i forbindelse med gruvevirksomhet kan ført befaring i 2011. Det er i dag kun 8,5 meter av autentisitet, kan det utføres ordinært vedlike- jordras, snøras, elveerosjon og så videre (se 5.10). være til fare for mennesker og dyr. For de fredete igjen fra erosjonskanten til hytta Villa Fredheim. hold. Det er en forutsetning at eksteriøret bevares anleggene bør det, i samarbeid med eier og Berg- En plan for flytting av de tre bygningene er under uendret, men det kan aksepteres at arbeidet ut- Mange av disse ulike formene for geofarer forår- mesteren på Svalbard, vurderes om disse skal sik- utarbeidelse, SINTEF har i 2012 visualisert alter- føres etter dagens arbeidsmetoder og med mate- saker betydelige skader på kulturminner på Sval- res og hvordan dette kan gjøres. nativet til flytting med erosjonssikring. Dette rialer så lik originalen som mulig. Det er på denne bard. Dette er prosesser som det i liten grad er inngrepet er ikke forenlig med å bevare uberørt måten flertallet av fredete bygninger vedlikehol- mulig og kanskje ikke ønskelig å motvirke. Etter- Sikring av Fredheim villmark på Svalbard. SINTEF og studenter ved des, også på fastlandet. som Svalbard skal være et villmarksområde er det Fredheim ved Sassenfjorden er ett av de priori- Universitetssenteret på Svalbard har påvist at lite aktuelt å sette i gang tiltak med erosjonsfore- terte kulturmiljøene på Svalbard som trues av ero- erosjonshastigheten er redusert de siste to årene Svært mange kulturminner på Svalbard har råte- bygging gjennom fysiske inngrep utenfor areal- sjon og kan gå tapt dersom ikke tiltak iverksettes. – kanskje er det fast fjell under hytta (Finseth m.fl. skader, mange av dem alvorlige. Tidligere har det planområdene for å sikre disse lokalitetene.60 I Det er de siste 15 år utarbeidet en rekke rapporter 2012). vært antatt at det polare klimaet medfører at råte- noen tilfeller har man tidligere valgt å løse dette om sikring av Fredheim (blant annet Bjerck 1999; sopper ikke klarer seg; dette er feil. Selv om proses- ved arkeologiske utgravning for å sikre kildemate- Dyrvik 2010; Brandvold 2010; Flyen 2010; Finseth sene går langsommere, er det til tider optimale rialet, for deretter å la naturkreftene gå sin gang. m.fl. 2012). Rapportene konkluderer med at kultur- forhold for råtesopper på Svalbard. Dette har minnet er truet av erosjon og at man enten må betydning for hvilken reparasjonsmetode og ved- forebygge erosjonskanten eller flytte bygningene likeholdstiltak en velger i hvert enkelt tilfelle. I lys dersom Fredheim skal kunne sikres61. Gammelhyt- av mulige klimaendringer må etablerte metoder ta ble flyttet seks meter fra kanten i 2001. Hytta for reparasjon og vedlikehold vurderes endret med tanke på inngrep som forhindrer råteutvikling, trolig på bekostning av kulturminnets autentisitet.

Fredheim høsten 2012 – viser avstanden til erosjonskanten. Foto: Irene Skauen Sandodden, Sysselmannen på Svalbard.

Gamle gruveåpninger og –sjakter kan være farlige å ta seg inn i. Sikring av gruvene er eiers ansvar. En av åpningene inn til gruve 2a under toppen av Sukkertoppen, Longyearbyen. 61 Sysselmannen har foretatt egne erosjonsmålinger for brinken Foto: Peter Brugmans, Bergmesteren for Svalbard, 2008. ved Fredheim fra 1987 og fram til 2012. Hovedhuset lå henholdsvis 17,7 m fra erosjonskanten i 1987 og 8,74 m i 2011. To erosjonsrater; 25 og 57 cm/år er tidligere rapportert (Johannessen 1997; Flyen 2009). Nyere studier utført av SINTEF og UNIS, 2010-2012 har målt et gjennomsnitt på ca 17,5 cm erosjon pr år. Nye data fra Universitetet på 60 I Kulturminneplan for Svalbard 2000 – 2010 side 109 foreslås Svalbard viser at erosjonen ved hovedhuset Fredheim var en rekke metoder for å sikre sedimenter som er ustabile. 0,57 m fra 2010 til 2011, målt med DGPS, mens den kun var 0,28 m fra 2011 til 2012 (Finseth 2012). 70 71 Arkeologiske nødgravninger Ferdselsregulering Dersom det ikke er mulig å sikre kulturminnet på 1.1.2010 ble det innført ferdselsforbud på ni kultur- stedet, står man foran valget om å gjennomføre en minnelokaliteter, se side 35. Effekten av ferdsels- arkeologisk undersøkelse før det går tapt. Noen forbudet bør evalueres med jevnlig overvåking i kulturminnetyper er godt representert i arkeolo- felt. I arbeidet med forvaltningsplaner bør tiltak giske undersøkelser og godt kjent, mens andre er for å hindre at ferdsel skader kulturminner være lite undersøkt og har et stort potensial for ny kunn- et tema. Det bør vurderes hvorvidt stedspesifikke skap. retningslinjer kan tas i bruk på utvalgte lokaliteter for å sikre disse mot skader på grunn av ferdsel. I hvert enkelt tilfelle må man avveie valget mellom Tiltaket med inngjerding av gravfeltet på Gravne- å la kulturminnet gå tapt uten arkeologisk under- set i Magdalenafjorden skal evalueres. Det er fare søkelser eller å gjennomføre utgravning før kul- for at reinen går seg fast63. turminnet forsvinner. I denne avveiningen er det mange forhold som må vurderes; Ferdselsreguleringen i Virgohamna fungerer relativt bra. Lokaliteten er mye besøkt. Stien fører • Hvor stor er sannsynligheten for at over noen graver og det er stidannelse innenfor et kulturminnet går tapt innen kort tid? av områdene med forbud – stien bør derfor legges om. Det bør utarbeides et bedre kart som viser • Er dette en type kulturminne som man ferdselsreguleringen. kjenner godt og som det er gjort mange undersøkelser av tidligere? Opprydning Det er behov for opprydning av ikke-fredete gru- • Er det potensial for kunnskap som ikke er veetterlatenskaper, som heller ikke har noen ver- I noen få tilfeller har Sysselmannen valgt å ta inn gjenstander. Her tas negativer inn av Sysselmannen i samarbeid med kjent fra før? neverdi, i alle de nyere gruvebosetningene. Det Svalbard museum fra en lokalitet fra 2. verdenskrig i Krossfjorden. Det er viktig at film som bringes ut i dagen ikke bør lages en plan for dette arbeidet. blir eksponert for mer lys (trolig er det lite eller ingenting bevart på filmene, ettersom de har vær eksponert for lys i mer enn 70 år). • Er denne typen kulturminne godt represen- Foto: Elin M.Lien, Sysselmannen på Svalbard 2012. tert i gjenstandssamlingen ved Svalbard 6.10 Sikring løse kulturminner museum? Det er store restanser, på bortimot 50 årsverk når det gjelder katalogisering og konservering av løse • Hva vil en undersøkelse kunne frembringe gjenstander i Svalbard museums magasin, jf. side av ny kunnskap? 45. Sysselmannen har derfor i avtalen med museet forpliktet seg til å overføre kr 200 000 årlig til dette Samtidig skal Sysselmannen redde gjenstander • Gjenstander som står i fare for å gå tapt • Kostnader (både med undersøkelse, konser- arbeidet for å finansiere en ekstra stilling fram til med stor historisk verdi hvis det vurderes at de vil fordi de har stor samleverdi. Dette gjelder vering av materiale og magasinering) må museet får faste overføringer til dette. Det arbei- bli borte innen overskuelig tid. I henhold til sval- gjenstander som er typiske samleobjekter avveies mot hva en undersøkelse vil gi av des med å finne økte ressurser til: bardmiljølovens § 45 kan Sysselmannen ”ta opp eller troféobjekter som ligger lett ny kunnskap løse kulturminner og treffe nødvendige tiltak for tilgjengelig • katalogisering av gjenstander i Primus å ta vare på dem”. Annen begrunnelsen enn vern, Når det gjelder graver er det flere etiske dilem- (museenes gjenstandsbase) krever Riksantikvarens godkjennelse. • Løse gjenstander med en stor verneverdi maer. Ett er knyttet til valget mellom å respektere uten kontekst kan tas inn etter en nøye gravfreden kontra å sikre et vitenskapelig kilde- • konservering Fredete gjenstander som kan samles inn av Sys- vurdering materiale.62 I hvert enkelt tilfelle må det vurderes selmannen etter en vurdering er: hva som er riktigst, å kun dokumentere graven • å etablere magasin for store gjenstander Det er Sysselmannen på Svalbard eller Riksanti- før den naturlig forsvinner (uten å gjøre inngrep i • Gjenstander med miljøgifter eller som kan kvaren som kan ta stilling til om gjenstanden skal graven) eller å undersøke den ved en arkeologisk Innsamlingspolitikk løse kulturminner skade dyr tas inn. Ved innsamling av gjenstander skal det utgravning. Vi finner kulturhistoriske gjenstander i mange sjekkes hva som er samlet inn tidligere av lignen- sammenhenger på Svalbard. Er de fra før 1946 • Gjenstander som trenger konservering og de gjenstander. Det er i 2011 utarbeidet en intern En arkeologisk undersøkelse krever dispensasjon er de automatisk fredet. Det betyr at vi ikke kan som har en stor kunnskapsverdi rutinebeskrivelse i Sysselmannens felthåndbok for etter svalbardmiljøloven og det er Riksantikvaren plukke opp eller flytte disse uten at det omfat- innsamling av gjenstander. som er myndighet til å fatte vedtak. tes av loven. Det er et primært mål på Svalbard å • Gjenstander som står i stor, umiddelbar la gjenstander ligge i fred der de hører hjemme. fare for å gå tapt på grunn av erosjon eller Inntil det er funnet en løsning på å håndtere den andre umiddelbare farer og som har en stor betydelige restansen på Svalbard museum ser kulturhistorisk/museumsfaglig verdi ikke Sysselmannen det som hensiktsmessig å ta inn nye gjenstander uten sterke grunner.

62 I mange tilfeller vet man hvem som ligger gravlagt i den enkelte grav på Svalbard og mange har fortsatt gjenlevende slektninger. 63 Kjettinggjerdet legges i dag ned hver høst og settes opp igjen til sommeren for å minske risikoen for at rein skal gå seg fast. 72 73 Svalbardmiljøloven § 39 fjerde ledd gir kulturmin- Eksempler på kulturminner/-miljøer som bør gis et neforvaltningen anledning til å vedtaksfrede kul- sterkere vern er: turminner som er yngre enn 1945. Vedtaket fattes av Riksantikvaren. En fredning kan omfatte både eksteriør og interiør. Gjennom fredningsprosessen Kulturminne Forslag verneform gis både grunneier, myndigheter og andre anled- Kvadehuken med Vedtaksfredes? ning til å uttale seg til fredningsforslaget. Fred- Geopolhytta. Se 6.4 ningsvedtaket skal avklare hva fredningen inne- for mere omtale bærer. De øvre deler av Vedtaksfredes?64 Kulturminner kan også vernes gjennom arealplan. daganlegget ved (store deler av Gruve 6 anlegget er allerede Et slikt vern for kulturminner yngre enn 1945 fredet i 2003) gjelder kun eksteriør. Her er det bestemmelsene i planen som regulerer vern og bruk. Også her gis Deler av Gruve 5 Regulere til kultur- berørte parter anledning til å uttale seg gjennom minneområde i arealplan65 (store planprosessen. For Longyearbyen er det Long- deler av daganlegget yearbyen lokalstyre som er planmyndighet og ble fredet i 2003) håndterer saker som berører slike kulturminner. For resten av Svalbard er det Sysselmannen som Hele fangstområder Vedtaksfredes? er planmyndighet. fra etter 1946 med hoved- og bistasjoner (både fram til isbjørn- Eier vil fortsatt være økonomisk ansvarlig ved fredningen i 1973 og fredning eller vern i arealplan, men selve proses- etter denne) sen med fredning eller arealplan er tid- og ressurskrevende og krever et godt samarbeid med Kulturmiljøet i Regulere til kultur- Pyramiden minneområde berørte parter. Gruve 6 i Longyearbyen har høy nasjonal verneverdi. Det er i plan fra 2010 foreslått å frede de øvre delene av daganlegget arealplan (den nedre delen er vedtaksfredet som en del av taubaneanlegget). Foto: Peter Brugmans, Bergmesteren for Svalbard 2008.

6.11 Vern Vern av kulturminner yngre enn 1945 Forvaltningsplaner Svalbardmiljøloven har som mål å sikre et repre- Det skal utarbeides forvaltningsplaner for alle ver- sentativt utvalg av kulturminnene. Fram til 1946 neområdene på Svalbard. I dag gjenstår Nordvest- har kulturminnene et godt juridisk vern gjennom Spitsbergen, Forlandet, Sør-Vestspitsbergen, Nor- automatisk fredning. Utfordringen er å sikre vik- dre Isfjorden, Wijdefjorden, Sassen-Bünsow Land tige kulturminner fra etter krigen og fram til vår og Nordenskiöldland nasjonalpark. Det samme tid. Ettersom fredningsgrensen på Svalbard er satt gjelder de mindre naturreservatene på Vestspits- så nær vår tid og omfatter mange kulturminner i bergen. Forvaltningsplanene for Bjørnøya og Ho- bruk, kan det i noen tilfeller være ekstra vanskelig pen skal revideres. I arbeidet med disse planene å argumentere for vern av enda yngre kulturmin- blir kulturminner ett tema. Det er viktig få oppda- ner. Jo nærmere man kommer opp mot vår egen tert status for stående hytter og effekten av ferd- samtid, desto vanskeligere kan det være å se hvil- sel for kulturminner. ke kulturminner som vil være viktige å bevare for ettertida.

Geopolhytta og Kvadehuken har en spennende historie, med et tidsspenn fra 1800-tallet og helt fram til 1970-tallet. Her har vært forskning, fangst, planer om transantlantisk flyplass og oljeleting. Bildet til venstre viser området som ble planert med tanke på fremtidig flyplass. Bak i bildet ligger Geopolhytta, som også er vist på bildet til høyre. Foto: Hilde Tokle Yri, Sysselmannen på Svalbard 2011.

64 Jf. plan for tekniske kulturminner fra 2010. 65 Se note 64.

74 75 6.12 Kulturminner under vann Spesielle marine kulturmiljøer Vrakene av båtene Isbjørn (stål) og Selis (tre) i 6.13 Miljøovervåking Sysselmannen har i 2012 ikke arkeolog med kom- Det er ønskelig med undersøkelser som kan be- Grønfjorden bør befares med fjernstyrt under- Dersom endringene i klima blir som forskningen petanse knyttet til marine kulturminner og er krefte bevaringsforhold. Terskelfjorder og farvann vannsfarkost (ROV) for å kunne si noe bestemt om tilsier, vil det kunne få store konsekvenser for derfor avhengig av samarbeid med institusjoner øst på Svalbard kan inneholde vrak som er eksep- bevaringsgrad. Disse vrakene er kartfestet. kulturminnene på Svalbard. Kulturminnene er som Norsk maritimt museum eller andre fagmil- sjonelt godt bevart. utsatt for ulike typer påvirkning. Mest utbredt jøer med slik erfaring og kompetanse for både å Vraket av Ragnvald Jarl ved Sjuøyane vil kunne er erosjon, slitasje som følge av økende ferdsel, kartlegge og å vurdere bevaring av kulturminner Vestsiden av Svalbard har et atlantisk marint mil- fortelle mye om bevaringsgrad på nordsiden. Det- skader som følge av vær og vind på bygninger under vann. Her følger derfor innspill fra Norsk jø. Saliniteten og temperaturen gjør det mulig for te er ikke lokalisert, men det fins multibeam sur- og råte som følge av økt temperatur og nedbør. maritimt museum. pelemark å operere, noe som fører til et dårligere vey fra Sjøkartverket som muligens vil kunne vise Eksempler på påvirkningsfaktorer som skyldes bevaringsforhold for vrak og andre gjenstander av vraket. Det hadde dampmaskin, og dampkjelen vil klima/natur er beskrevet i kap. 2.2. Lovverket gir i dag beskyttelse også for vrak som tre som ligger over sedimentene. kunne sees om rådataene prosesseres med høy er eldre enn 1946. Sysselmannen kjenner ikke til nok oppløsning. Miljøovervåking er i denne sammenhengen et om forbudet mot inngrep i sikringssonen på 100 m På østsiden og nordsiden av Svalbard er det et ark- viktig hjelpemiddel for å måle og analysere natur- rundt automatisk fredete kulturminner overholdes tisk marint miljø. Det kan bety at det her er mye Sjøkartverket har antagelig funnet ”Figaro” i lige og menneskeskapte endringer ved kulturmin- i forbindelse med tråling i fjordene. Det er derfor høyere potensial for godt bevarte vrak og trema- Trygghavna. Eventuell befaring bør vurderes for å ner over tid. Det er videre et viktig grunnlag for å viktig å informere berørte myndigheter og aktører teriale. se på blant annet bevaringsgrad. iverksette forvaltningstiltak og evaluere hvorvidt om dette forbudet. I så fall må vrakene være kart- tiltakene har den ønskede effekten. lagt. Terskelfjorder (for eksempel Van Mijenfjorden) har Mangelfulle registre/kartleggingsbehov lavere salinitet og meget lav temperatur på bun- Registrene over marine kulturminner er mangel- I dag er det få kulturminner hvor tilstand er regis- Erosjon er også et problem under vann, med mas- nen, pluss store mengder finkornet sediment, noe fulle når det gjelder båtvrak/vrakdeler og flyvrak. trert og detaljert beskrevet i Askeladden. Ved å seforflytninger, som for eksempel ved Smeeren- som gir meget gode bevaringsforhold. Paragrafen om meldeplikt er fjernet. Det bør vur- oppdatere Askeladden vil en kunne få bedre over- burg, som tildekker kulturlag/vrak. deres om denne skal innarbeides på nytt for det sikt over tilstand ved registreringstidspunktet og er kjent at private dykkere har dykket i blant an- senere endringer gjennom å ta ut statistikk fra net Sorgfjorden og ved ”Chumleigh” ved Sørkapp, basen. uten å melde fra om hva de fant. Det bør gjøres obligatorisk for trålere og skjellskrapere å rappor- Det er fast rutine på tokt, hos feltinspektørene tere vrak og heft på sjøbunnen til Sysselmannen og andre som er i felt, å melde om kulturminner på Svalbard. Ofte registrerer trålerne slike for som står i fare for å gå tapt. Ved opplysninger om egen bruk fordi de har eller kan skade redskapen. kulturminner som er i fare skal det tas stilling til hvordan disse skal følges opp. Det er et pågående arbeid med databasebygging vedrørende forlis i Arktis. Noe er gjort i forbin- Det er behov for å videreutvikle metodene for delse med den første meldingen vedrørende kul- miljøovervåking av kulturminnene på Svalbard. turminner under vann på Svalbard. Denne bør ut- Vanskelig logistikk og store avstander forutset- bygges. ter en enkel og kostnadseffektiv miljøovervåking. I mange tidligere prosjekter har metodikken vist Alle tiltak med inngrep i sjøområdene, som rørled- seg ikke å fungere i praksis. Ved valg av miljø- ninger/kabelnedgravninger, bør ha deltagelse av overvåkingsmetodikk er følgende sjekkliste nyttig arkeolog på surveyfartøyene under trasekartleg- (Nordisk ministerråd 2003:39) se modell på side gingene, både for å hindre skader på kulturmin- 78. ner, og få adekvat kartfesting av disse. Det er flere arkeologiske museer som har kompetanse til å • Evaluere behovet for miljøovervåking, foreta slike undersøkelser. Det er tiltakshaver som bestemme formål og målsetting må bekoste dette. • Velge overvåkingsmetodikk og parametere Det er gjort en utredning/database over havner fra avhengig av målsetting, nøyaktighet, 16-1700 tallet. Det bør gjennomføres begrensede detaljeringsgrad og tilgjengelige ressurser undersøkelser i et utvalg av disse, for å få et begrep om kulturmaterialet på sjøbunnen66. • Kartlegge historiske datasett Sommeren 2012 fant Norsk maritimt museum igjen vraket av skipet Telanbo på bunnen av Adventfjorden, like utenfor Hiorthhamn. Båten het opprinnelig Sfinx og ble bygd i England i 1942 for transport av jagerfly ut til hangar- • Utvikle metoder som er minst mulig miljø- skip. Den ble solgt til Norge i 1947. Den gikk i fiske- og kysttrafikk til 1983, da den ble solgt til Tele Anlegg a/s og benyttet som losjiskip i Longyearbyen (fikk navnet Telanbo). Selskapet gikk konkurs og Store Norske overtok. De belastende og som helst ikke krever senket skipet i 1990 eller 1991. 66 En begrenset undersøkelse ble gjort i Virgohamna i 1980 transport Sidescan sonar bilde: Norsk maritimt museum 2012.

76 77 • Etablere systemer for overvåking over tid For å kunne foreta gjentatte målinger av de samme 6.14 Miljøkriminalitet 6.17 Kunnskapsleverandør parametrene over tid, er det viktig at datainnsam- Arbeidet med både å forebygge og følge opp Norsk polarinstitutt er i dag kunnskapsleveran- • System for analyse av trender og lingen baseres på systematiske, standardiserte brudd på svalbardmiljøloven er høyt prioritert hos dør for Sysselmannen på Svalbard når det gjelder tilstandsendringer prosedyrer, strukturert lagring av dataene og enkle Sysselmannen. naturdata. Det er ikke etablert et tilsvarende sys- prosedyrer for å analysere informasjonen i etter- tem for kulturminner. Sysselmannen må derfor i • Bruke overvåkingsdataene aktivt som kant. Overvåking bør skje ved faste intervaller, I dette ligger: dag kjøpe tjenester ved kunnskapsbehov knyttet beslutningsgrunnlag for å foreta for eksempel hvert femte år. til kulturminner. Sysselmannen anser at det bør prioriteringer og vurdere forvaltningstiltak • Holdningsskapende arbeid og informasjon etableres en tilsvarende kunnskapsleverandør på Det må være et mål å finne fram til overvåkings- kulturminnesiden. • Iverksette forvaltningstiltak hvis metoder som er enkle i bruk, kostnadseffektive • Videreføre samarbeidet med politiet i saker situasjonen er uakseptabel og kulturminnet og gir minst mulig grad av påvirkning på natur og som gjelder brudd på svalbardmiljøloven 6.18 Ansvar og finansiering har en høy verdi miljø. Eksempler på slike kan være å ta i bruk fly- De fleste kulturminneprosjekter og vedlikehold av bilder67, fremtidige ortofoto og satelittovervåking. • Årlig opplæring av feltinspektører som fredete bygninger i statens eie finansieres i dag Det kan også være aktuelt å ta i bruk fotografering skal drive tilsyn på utvalgte deler av over Sysselmannens driftsbudsjett, over et eget fra mikrofly på utvalgte lokaliteter. Svalbard kapittel for kulturminner68. Det er stort behov for vedlikehold av bygninger. I punkt 7.2 framgår det Overvåkingen bør inngå som en del av Norsk po- • Samarbeid med Tollvesenet i Tromsø og hvilke tiltak som ikke vil kunne løses innenfor da- Tilstand kulturminner larinstitutts arbeid med miljøovervåking på Sval- Økokrim gens budsjett. bard. Sysselmannen på Svalbard kan ta del i den praktiske innsamlingen av data i felt. Blant annet har Norsk institutt for naturforskning (NINA) kom- 6.15 Verdensarv Tiltak petanse til å overvåke vegetasjon/stier og Norsk Arktisk villmark er sterkt underrepresentert på •Ingen tiltak Institutt for kulturminneforskning (NIKU) innen UNESCOs verdensarvliste. Regjeringen har planer • Tiltak Påvirkning / trussel erosjon og kulturminner. om å starte opp arbeidet med å utrede hvorvidt deler av Svalbard skal nomineres til UNESCOs Det bør, i samarbeid med Riksantikvaren og Norsk verdensarvliste og i samarbeid med Riksantikva- polarinstitutt, utarbeides en ny plan for Miljøover- ren. Arbeidet ledes av Direktoratet for naturfor- våking av kulturminnelokaliteter på Svalbard som valtning, men Sysselmannen må påregne noe Forvaltningsbeslutning klargjør roller/ansvar og som bidrar til en effektiv arbeid med å følge opp utredningsarbeidet de utnyttelse av ressursene. Dataene må innsamles kommende år. på en slik måte at det er mulig å analysere trender og utvikling og vurdere eventuelle tiltak for de 6.16 Kompetanse og nettverk Overvåking lokalitetene der det er aktuelt. Målet er en årlig Sysselmannen har et lite fagmiljø innen kulturvern rapportering av tilstanden til kulturminnene på (to stillinger). Åremålet medfører også hyppig ut- Uakseptale eller Svalbard. skifting av folk. Det er derfor særlig viktig å bru- akseptale forhold ke ulike nettverk som gjelder Svalbard og Arktis Originaldata fra Hein Bjercks arbeid i 1998-99 spesielt, men også vern av kulturminner generelt. Tilstandsendring (Bjerck 1999) og senere innsamlede overvåkings- Spesialkompetanse trekkes inn der det er aktuelt. • Ingen endring data bør inngå i dette systemet. Riksantikvaren har et stablit engasjement i kultur- • Endring minnevernet på Svalbard.

Fagkompetanse bygningsvern Analyse av data/ Det praktiske arbeidet er i hovedsak gjennomført trendutvikling ved at det er engasjert fagfolk fra kulturminne- og museumsmiljøet på fastlandet. For å øke satsingen på, og ikke minst langsiktigheten i, vedlike- Forvaltningsrettet miljøovervåking av kulturminner, basert på figur 30 i TemaNord 2003 (Nordisk Ministerråd holdet av bygninger har Sysselmannen, som prø- 2003:39). veordning i 2012, hatt en helårlig snekker. Denne stillingen bør bli en permanent åremålsstilling.

67 Norsk polarinstitutt har tatt flybilder av store deler av Svalbard Arbeidet med håndverksopplæring lokalt knyttet de siste år (dekker godt kysten). Dette materialet kan være et nyttig verktøy for å kvalitetssikre data i Askeladden og vurdere til istandsetting av verneverdige kulturminner vi- spor etter ferdsel. Norsk polarinstitutt har som mål å utarbeide dereføres. ortofoto for Svalbard, men det er uklart når dette ferdigstilles. Flybildene, i en oppløsning som er interessant, er derfor i dag lite tilgjengelig og må bestilles fra instituttet i hvert enkelt tilfelle.

68 Svalbardbudsjettet kapittel 9.

78 79 Del 3 Handlingsplan 7.3 Strategier, tiltak og frister Her følger et forslag til tiltak i samsvar med de fem strategiene listet opp på side 44 (Strategi).

1. Sikre de prioriterte kulturminnene og -miljøene slik at de framstår i samsvar med • I forbindelse med overføring av kultur- 7 Handlingsplan for 2013 – 2017 kulturminneplanens mål og prioriteringer minneregisteret til Askeladden er ikke Gjeldende handlingsplan dekker de første fem tilstand til det enkelte kulturminnet lagt årene av kulturminneplanen, fra og med 2013 til inn. Tilstanden, slik den var ved registre- Strategi Tiltak Frist og med 2017. Det er et mål å starte arbeidet med ringstidspunktet bør legges inn, slik at revisjon av handlingsplanen i 2017 for en ny fem- man kan se utviklingen over tid. Det er 1.1 Bedre oversikt over prioriterte Oppdatere katalogen over de prioriterte Løpende kulturminner og kulturmiljøer kulturminnene og -miljøene ved behov årsperiode. En kunnskapsbasert forvaltning av i dag over 1800 lokaliteter i Askeladden og de fleste mangler tilstandsbeskrivelse. kulturminner skal være hovedprinsippet. 1.2 Sikre høy kompetanse på håndverk og Arbeide for å etablere en fast Inntil den er Arbeidet kan enten skje i regi av Riks- langsiktighet i vedlikeholdsarbeidet håndverkslederstilling på plass 7.1 Gjennomføring antikvaren eller ved at Sysselmannen på Mange av tiltakene i denne handlingsplanen vil Svalbard overføres midler til å engasjere Holde kurs for lokale håndverkere i istand- Ved behov setting av verneverdige bygninger og anlegg kunne gjennomføres innenfor Sysselmannens noen til å oppdatere basen (jf. 5.1) egne ressurser og som et ledd i det ordinære for- 1.3 Etablere gode rutiner for vedlikehold Utarbeide en femårsplan for tilsyn med hytter 2014 • Innlasting av eventuelle data fra prosjek- valtningsarbeidet. Noen av oppgavene er imid- av bygninger lertid så store at det krever ekstra ressurser (se tet Large-Scale Historical Exploitation of 7.2 om økonomi). Polar Areas (LASHIPA) sine registreringer 1.4 Sikre et representativt utvalg av I samråd med Store Norske Spitsbergen 2017 på Svalbard (det må først inngås avtale) ikke-fredete kulturminner Kulkompani vurdere vedtaksfredning av daganlegget i Gruve 6 i Longyearbyen (se plan For bygninger er antallet tiltak og årlige planer (jf. 3.2) for tekninske kulturminner). Arbeidet må skje i handlingsplanen basert på at det engasjeres i samarbeid med Riksantikvaren en helårlig håndverksleder, ikke bare snekkere i sommersesongen. Det kan også være aktuelt å søke om ekstern I samråd med Kings Bay AS vurdere ved- 2015 finansiering til noen av de arkeologiske registre- taksfredning av miljøet på Kvadehuken med Geopolhytta. Arbeidet må skje i samarbeid 7.2 Økonomi ringsprosjektene som er nevnt under punkt 3.2 i med Riksantikvaren Sysselmannen har årlige overføringer av midler lista over tiltak nedenfor, avhengig av det enkelte års budsjettsituasjon og Sysselmannens planlag- til kulturminnevern. De fleste av de foreslåtte til- Utarbeide plan for flytting av bygningene på 2013 takene, vil kunne finansieres innenfor gjeldende te aktivitet på kulturminneområdet. Fredheim og avklare tiltaket med overordnede budsjett. myndigheter

Flytte fangststasjonen Fredheim 2013 – 2014 Tiltak/prosjekter utenfor rammen, som trolig vil kreve ekstra bevilgninger/prosjektmidler er: 1.5 Opprydning Det bør i samarbeid med gruveselskapene og 2016 Bergmesteren for Svalbard lages en plan for • Helårlig håndverksleder opprydning av gruveetterlatenskaper som ikke er fredete eller verneverdige • Ressurser til Svalbard museum for å hånd- 1.6 Bidra til å gjøre Informasjon til aktuelle søkere om muligheten Løpende tere restansen av innsamlede gjenstander Svalbards miljøvernfond kjent til å finansiere istandsetting av verneverdige bygninger og anlegg og ulike kulturminne- • Etablere en database for kulturhistorisk prosjekter dokumentasjon og rapporter knyttet til kulturminner og arkeologiske registreringer og digitalisere disse (jf. 2.1)

• Antikvarisk dokumentasjon av fredete bygninger i forbindelse med utarbeidelse av forvaltningsplaner for nasjonalparker og naturreservater (jf. 3.3)

• Kontrollregistreringer av fredete kulturminner i forbindelse med utarbeidelse av forvaltningsplaner for nasjonalparker og naturreservater (jf. 3.2)

80 81 2. Etablere gode og langsiktige rutiner for forvaltningen av kulturminnene på Svalbard 3. Registrere, dokumentere og nøyaktig kartfeste kjente, fredete kulturminner

Strategier Tiltak Frist Strategier Tiltak Frist

2.1 Utvikle digitale arkiver Ajourføre Askeladden Løpende 3.1 Utarbeide gode, enkle rutiner for Videreutvikle GIS-systemer til den daglige Løpende registrering og dokumentasjon i felt saksbehandling Digitalisere Sysselmannen på Svabards 2014 arkivbilder knyttet til kulturminner Ta i bruk digitale registreringsverktøy i felt Løpende som kan effektivisere arbeidet Videreutvikle GIS-systemer Løpende 3.2 Ajourføre registreringene i Nyregistreringer og kontrollregistreringer Løpende Utvikle et digitalt arkiv for historisk dokumen- 2015 Askeladden tasjon, plantegninger, skisser og registrerings- rapporter og digitalisere disse Kontrollregistrering av kulturminner på 2013 Amsterdamøya, hvor mange kulturminner Innspill til Miljøverndepartementet/ 2014 mangler geometri eller beskrivelse Kulturdepartementet om behovet for at Tromsø museum enten overfører eller Kontrollere og legge inn data fra de arkeolo- 2013 digitaliserer sitt Svalbardarkiv slik at det blir giske registreringene i Barentsburg fra 2005 tilgjengelig for Sysselmannen på Svalbard I forbindelse med utarbeidelse av forvaltnings- 2013 2.2 Etablere gode interne rutiner Utarbeide arbeidsrutiner/-beskrivelser Løpende planer for nasjonalparker gjennomføre kontrollregistreringer og tilstandsregistreringer i Utarbeide gode rutiner for registrering Løpende felt. Aktuelle områder er Nordvest-Spitsbergen og Sør-Vestspitsbergen Utarbeide gode rutiner for dokumentasjon Løpende Kontrollregistrering og innlasting av data fra 2015 Ajourføre Sysselmannens tokthåndbøker Løpende Grumant og Colesbukta

Digitalisere informasjon fra områder som er 2013 Kulturminneregistrering i Pyramiden areal- 2013 systematisk registrert og vedlikeholde denne Løpende planområde oversikten Sluttføre arbeidet med registreringer av faste 2013 2.3 Lage maler Utarbeide standardiserte maler og rutine- 2013 kulturminner i Sveagruva arealplanområde og beskrivelser som kan effektivisere og sikre Løpende laste disse inn i Askeladden kvaliteten på saksbehandlingen Inngå avtale med Large-Scale Historical 2013 2.4 Lagring av analoge bilder Etablere avtale med en egnet institusjon for 2013 Exploitation of Polar Areas (LASHIPA) om å få sikker lagring av negativer og dias så snart kopi av deres registreringsdata og eventuelt bildene er digitaliserte (se punkt 2.1) laste disse inn i Askeladden

2.5 Forvaltning av gjenstandsmaterialet Videreføre samarbeidet med Svalbard museum Løpende Registreringsprosjekt vitenskapens kultur- 2017 knyttet til løse gjenstander i Kulturhistorisk minner og spor i landskapet magasin Kartlegge spor etter oljeletingen på 1960- og 2015 Delta i revisjon av Svalbard museums han- 2013 1970-tallet. Her er det trolig mye å hente fra dlingsplan, spesielt når det gjelder magasin og arkivene til petroleumsselskapene/geologene. konservering Det kan være aktuelt å begynne med Kvade- huken vest for Ny-Ålesund, et område som 2.6 Revidere handlingsplanen Utarbeide handlingsplan for kulturminnene på 2017 også er pekt ut som et viktig kulturmiljø Svalbard for 2018 – 2023 3.3 Dokumentasjon bygninger Dokumentasjon med antikvarisk oppmåling Løpende av bygninger. Rekkefølgen følger arbeidet med forvaltningsplan for nasjonalparker og verneområder

Dokumentasjon bygninger Hornsund – 2013 Bellsund

3.4 Dokumentasjon av båter/båtvrak Dokumentasjon av utvalgte båter/båtvrak 2013

82 83 4. Sørge for at Svalbards befolkning og tilreisende har god informasjon og kunnskap om 5. Sørge for at forvaltningen får bedre kunnskap om tilstanden og sårbarhet til Svalbards historie og kulturminner og at de kan oppleve et representativt utvalg av kulturminner på Svalbard og sette i gang eventuelle tiltak der det anses som kulturminnelokaliteter på en måte som er i tråd med et godt vern nødvendig i henhold til handlingsplanen

Strategi Tiltak Frist Strategi Tiltak Frist

4.1 Tilgjengeliggjøre informasjon Gjennom kvalitetssikring og oppdatering av Løpende 5.1 Videreutvikle miljøovervåkings- Samarbeide med Norsk polarinstitutt (MOSJ), 2014 Askeladden gjøre publikumsbasen arbeidet og klargjøre roller og ansvar Riksantikvaren, og andre for å finne fram til Kulturminnesøk bedre egnede metoder for miljøovervåking av utvalgte lokaliteter på Svalbard 4.2 Guiding Holde Fredheim åpen for publikum noen Årlig helger i skutersesongen og formidle stedets Utarbeide ny plan for miljøovervåking 2014 historie Innarbeide rutiner for tilstandsvurdering/ 2014 4.3 Utarbeide hefter Longyearbyens historie 2013 -registrering av automatisk fredete kulturminner gjennom toktplaner og feltinspektør- Forvaltningsplan for Øst-Svalbard. Natur og Når plan håndbøker kulturminner er klar Videreføre arbeidet med tilstandsregistrering 2014 Ny-Ålesunds historie 2014 av alle fredete kulturminner i Askeladden. Laste inn kjent tilstand ved førstegangs- Pyramidens historie 2015 registrering og senere tilstand ved tilsyn

Nordvest-Spitsbergen Nasjonalpark: Når plan 5.2 Innhente kunnskap om klima- Innhente kunnskap om hvilke konsekvenser 2016 Felles hefte om miljøverdier og miljøvern, er klar endringenes konsekvenser for endringer i permafrost vil ha som følge av avventes til forvaltningsplan for nasjonalpark- nedbryting av organisk materiale på eventuell temperaturøkning for bevaring av en foreligger Svalbard kulturminner i bakken, slik som tekstiler, treverk og så videre 4.4 Tilrettelegging Utarbeide skjøtselsplan for tilrettelagte 2013 lokaliteter på Svalbard (Virgohamna, Innhente kunnskap om konsekvenser av økt 2016 Smeerenburg, Gravneset og Kapp Heer) temperatur (og eventuelt nedbør) for bygninger/treverk når det gjelder råte og sopp Utarbeide ny brosjyre knyttet til ferdsels- 2014 forbudet i Virgohamna 5.3 Ferdselsregulering Vurdere effekten av ferdselsreguleringer på Løpende ulike kulturminnelokaliteter Gjennomføre skjøtselstiltak i Virgohamna 2014 Vurdere om stedsspesifikke retningslinjer kan 2014 Lage en plan for enkel innredning av Danielbu 2014 erstatte ferdselsforbud ved sårbare ved Fredheim for formidling kulturminner

Delta i Kings Bays arbeid med å tilrettelegge 2013 5.4 Kunnskapsleverandør Arbeide for at det etableres en fast 2015 gruveområdet i Ny-Ålesund kunnskapsleverandør innen kulturminnefeltet

4.5 Kulturarrangementer Sammen med andre aktører på Svalbard Årlig markere den årlige Europeiske kulturminnedagen

4.6 Verdensarv Bistå Direktoratet for naturforvaltning og Når aktuelt Riksantikvaren i arbeidet med å nominere deler av Svalbard til UNESCOs verdensarvliste

4.7 Guideopplæring Undervise i forbindelse med ulike guidekurs på Svalbard

84 85 7.4 Plan foar tilsyn og vedlikehold av prioriterte kulturminner

De 50 høyest prioriterte kulturminnene og -miljøene er markert med grått i listen. Noen enkeltminner inngår i et større miljø, slik som Calypsobyen, Lægerneset og Giæverhuset, som inngår i kulturmiljø nr. 16 Recherchefjorden69. Se kart på side 63 og 86.

Nr BYGNING / ANLEGG OPPGAVE ANSVAR / TID

Område 1 Nordvestspitsbergen

1 Sallyhamna og Svenskegattet Vedlikehold/istandsetting Sallyhamna. SMS/Feltinsp70 Inspeksjon russetufter Svenskegattet. Overvåke raskant

2 Gravneset Delvis inngjerdet. Tilsyn. Kjettingen på gjerdet SMS/Feltinsp settes opp hver vår og legges ned om høsten.

3 Ytre Norskøya Ferdselsforbud. Ordinært oppsyn SMS/Feltinsp

4 Smeerenburg Tilsyn SMS/Feltinsp

5 Likneset Ferdselsforbud. Ordinært oppsyn. Overvåke SMS/Feltinsp raskant

6 Virgohamna Ferdselsregulering. Ordinært oppsyn SMS/Feltinsp

7 Bjørnhamna med bistasjoner Vedlikehold/istandsetting, forfallsforsinkende SMS/Feltinsp vedlikehold og naturlig forfall

8 Ebeltofthamna Ferdselsforbud på sørsida. Ordinært oppsyn SMS/Feltinsp

9 Hamburgbukta Erosjonssituasjonen holdes under oppsikt SMS/Feltinsp

10 Camp Zoe Vedlikehold/istandsetting. Overvåke raskant Velf. NÅ mot elva og elveløpet

11 Haugenhytta Forfallsforsinkende vedlikehold Velf. NÅ

12 Laksebu Vedlikehold/istandsetting Velf. NÅ

13 Lloyds hotell Forfallsforsinkende vedlikehold SMS/tokt

14 Texas Bar Forfallsforsinkende vedlikehold SMS/tokt

15 Worsleybukta Forfallsforsinkende vedlikehold SMS/tokt

Område 2 Forlandet

Ingen prioriterte

Område 3 Sør-Spitsbergen

16 Recherchefjorden Tilsyn SMS årlig (at hele fjorden sees som et samlet miljø er nytt)

16 Calypsobyen Vedlikehold/istandsetting og forfallsforsinkende SMS årlig/ vedlikehold polakkene Kart over kulturminneområder nevnt i tabellen i kapittel 7.4.

16 Giæverhuset Naturlig forfall, oppsyn SMS årlig

69 I planen fra 2000 omfattet Recherchefjorden kun vestsiden fra Snatcherpynten til Tomtodden, mens i gjeldende plan sees hele fjorden som ett samlet kulturmiljø med høy prioritet. 70 Rundtur = Sysselmannen på Svalbard har årlig et tokt med båt for å inspisere rundt hele Spitsbergen og Aust-Svalbard, SMS=Sysselmannen på Svalbard, feltinsp. = Sysselmannens feltinspektørtjeneste i sommersesongen, KB= Kings Bay AS, polakkene = låneavtaler med forskerne i Hornsund, velf. NÅ= Velferden i Ny-Ålesund, Trusten= Trust Arktikugol, LL= Longyearbyen lokalstyre/Bydrift, 86 SNSK= Store Norske Spitsbergen Kulkompani, LJJF= Longyearbyen jeger- og fisker forening, To-Takteren= en skuter- og båtforening i Longyear 87 byen, Velf. Hopen= Velferden på Hopen meteorologiske stasjon, Velf. Bjørnø= Velferden på Bjørnøya meteorologiske stasjon Nr BYGNING / ANLEGG OPPGAVE ANSVAR / TID Nr BYGNING / ANLEGG OPPGAVE ANSVAR / TID

16 Lægerneset Ferdselsforbud. Ordinært tilsyn SMS årlig 37 Bjørneborg. Halvmåneøya Vedlikehold/istandsetting og forfallsforsinkende SMS når mulig vedlikehold 16 Iron Mountain Camp (NY) Tilsyn SMS 38 Langåra, Tusenøyane (strøket Inspeksjon SMS når mulig 16 Camp Asbestos (NY) Tilsyn SMS forslaget om stedsspesifikke retningslinjer) 17 Kjeftausa og Bamsebu Tilsyn med slakteplass for hvitfisk, båter og- Privat/SMS hytta (vedlikeholdes privat) 39 Heimland Vedlikehold/istandsetting SMS/tokt

18 Kapp Borthen, flyvrak Ordinært tilsyn SMS årlig 40 Kapp Lee Vedlikehold/istandsetting SMS/tokt

19 Hyttevika Vedlikehold/istandsetting SMS/polakkene 41 Diskobukta Forfallsforsinkende vedlikehold (gjelder fredet SMS/tokt fangsthytte) 20 Gnålodden Forfallsforsinkende vedlikehold SMS/polakkene 42 Andréetangen Forfallsforsinkende vedlikehold SMS/tokt 21 Høferpynten Tilsyn SMS Område 6 Kong Oscar II land 22 Konstantinovka Naturlig forfall, oppsyn SMS/polakkene og Kongsfjorden

Område 4 Nordaust Svalbard 43 Ny-Ålesund Ordinært vedlikehold og forfallsforsinkende KB vedlikehold – Forvaltningsplan for fredete 23 Murchinsonfjorden med Nordre Inspeksjon av russekorsene og tuftene SMS/tokt bygninger Russøya og Krossøya 44 Ny-London Forfallsforsinkende vedlikehold. Overvåke SMS/Velf. NÅ 24 Station Haudegen Ferdselsforbud rundt hytta. Inspeksjon. SMS/tokt raskanter Forfallsforsinkende vedlikehold (istandsetting vurderes) 45 Storholmen Vedlikehold/istandsetting (fuglereservat) SMS

25 Sorgfjorden med Eolusneset og Inspeksjon av ruinene etter stasjonen og tilsyn SMS/tokt 46 Kvadehuken – Geopol (NY) Vurdere fredning SMS/KB/RA gradmålingsstasjonen på Eolusneset Crozierpynten Område 7 Isfjorden

26 Kinnvika Vedlikehold/istandsetting og forfallsforsinkende SMS/tokt 47 Trygghamna med Alkepynten Informasjon. Inspeksjon SMS vedlikehold 48 Bohemanneset Forfallsforsinkende vedlikehold Trusten/SMS 27 Beverlysundet/Chermsideøya Inspeksjon navnestranda og bistasjon Sivertsen SMS/tokt 49 Kapp Wijk med bistasjoner Aktiv fangststasjon; vedlikehold/istandset- Fangstmann 28 Andréeneset, Kvitøya Tilsyn og vurdere sikring SMS/tokt ting, forfallsforsinkende vedlikehold og naturlig Utarbeide stedsspesifikke retningslinjer forfall

29 Oxfordhuset, Depotodden Forfallsforsinkende vedlikehold SMS/tokt 50 Svenskhuset Forfallsforsinkende vedlikehold SMS

30 Hytta på Phippsøya Forfallsforsinkende vedlikehold SMS/tokt 51 Fredheim Miljøovervåking: Kontroll med erosjon. Flytting. SMS Vedlikehold/istandsetting og forfallsforsinkende 31 Kapp Koburg Vedlikehold/istandsetting SMS/tokt vedlikehold

32 Kapp Pettersen Forfallsforsinkende vedlikehold SMS/tokt 52 Hiorthhamn med ruinene av Reparasjonsprogram, jf Longyearbyen Fam. Horn/LL/ Advent City SMS 33 Zakariassenhytta, Lågøya Forfallsforsinkende vedlikehold SMS/tokt 53 Gruvemiljø i Longyearbyen Verneplan for det teknisk-industrielle kultur- SNSK/LL/SMS Område 5 Søraust Svalbard miljøet. Vurdere regulering til kulturminne av SMS flere kulturminner og - miljøer (fra etter 1946) 34 Ekrollhamna Oppmåling og dokumentasjon. Inspeksjon SMS/tokt ved rullering av arealplan.

35 Habenichtbukta Ferdselsforbud. Oppmåling og dokumentasjon. SMS/tokt 54 Flyvrak i Adventfjorden Vraket i fjorden lokaliseres. Vraket ved Gamle SMS/Røde kors Inspeksjon flyplass overvåkes

36 Øygruppe bestående av Ferdselsforbud. Oppmåling og dokumentasjon. SMS/tokt 55 Brucebyen Tilsyn arkeologiske minner. Brakke 1 gjenopp- LJFF/SMS Zieglerøya, Delitschøya og Inspeksjon bygges i 2012, tjenestehytta vedlikehold/istand- Spekkholmen setting, brakke 3 forfallsforsinkende vedlikehold

88 89 Nr BYGNING / ANLEGG OPPGAVE ANSVAR / TID Nr BYGNING / ANLEGG OPPGAVE ANSVAR / TID

56 Skottehytta Vedlikehold / istandsetting LJFF/SMS 79 Polhem, Mosselbukta Tilsyn (ruinene etter Nordenskiölds base SMS/tokt

57 Kapp Schoultz Tilsyn med gruveminner, taubane og jernbane LJFF/SMS 80 Gråhuken Forfallsforsinkende vedlikehold SMS/tokt

58 Bjonahamna Vedlikehold/istandsetting To-Takteren 81 Elvetangen (nord) Forfallsforsinkende vedlikehold SMS/tokt

59 Gipshukodden Vedlikehold/istandsetting LJFF 82 Krosspynten Forfallsforsinkende vedlikehold SMS/tokt

60 Nordenskiöldhytta Vedlikehold/istandsetting Røde kors 83 Laksevåg Forfallsforsinkende vedlikehold SMS/tokt

61 Russekeila Vedlikehold/istandsetting LJFF/SMS 84 Villa Møen Forfallsforsinkende vedlikehold SMS/tokt

62 Skansbukta Forfallsforsinkende vedlikehold, oppsyn SMS 85 Austfjordnes Aktiv fangststasjon (ikke i bruk i 2013), SMS/fangstmann vedlikehold/istandsetting 63 Kokerihamna Tilsyn SMS 86 Austbottenhytta Forfallsforsinkende vedlikehold SMS/tokt 64 Pyramiden I samarbeid med Trust Arktikugol lage en SMS/Trusten verneplan/sikre gjennom arealplan 87 Overgangshytta Vedlikehold/istandsetting To-Takteren

65 Barentsburg I samarbeid med Trust Arktikugol lage en SMS/Trusten Område 10 Bjørnøya og Hopen verneplan/sikre gjennom arealplan 88 Tunheim, Bjørnøya Tilsyn, dokumentasjon SMS/Velf Bjørnø 66 Grumant I samarbeid med Trust Arktikugol lage en SMS/Trusten verneplan 89 Hammerfesthuset, Bjørnøya Vedlikehold/istandsetting SMS/Velf Bjørnø

67 Colesbukta I samarbeid med Trust Arktikugol lage en SMS/Trusten 90 St. Sebastian, Bjørnøya Overvåking SMS verneplan 91 Nordhamna /Kvalrossfjæra, Inspeksjon/informasjon SMS Område 8 Nordenskiöldland Bjørnøya og Sabineland og deler av Van Mijenfjorden 92 Kvalrossbukta, Bjørnøya Inspeksjon SMS

68 Russeltvedtodden, Akseløya Aktiv fangststasjon. Forfallsforsinkende Fangstmann 93 Thor Iversens varder, Hopen Inspeksjon SMS vedlikehold av Hageruphytta. Inspeksjon 94 Sørhytta på Koefoedodden, Inspeksjon og eventuelt vedlikehold Velf. Hopen 69 Midterhuken Ferdselsforbud. Ordinært tilsyn SMS Hopen

70 Slettneset, Van Muydenbukta Tilsyn SMS 95 Nilsebu, Hopen Inspeksjon og eventuelt vedlikehold Velf. Hopen

71 Vårsolbukt Vedlikehold/istandsetting, Camp Millar og SMS 96 Russehytta, Hopen Inspeksjon Velf. Hopen Camp Bell

71 Vårsolbukt, Camp Millar Vedlikehold/istandsetting Camp Millar LJFF

72 Camp Morton Vedlikehold/istandsetting To-Takteren/SMS

73 Sveagruva Arealplan SNSK

74 Duner Vedlikehold/istandsetting To-Takteren

75 Mohnbukta Vedlikehold/istandsetting LJFF

Område 9 Wijdefjorden

76 Rekvika Mindre vedlikehold, oppsyn SMS/tokt

77 Dirksodden Mindre vedlikehold, oppsyn SMS/tokt

78 Elvetangen (sør) Vedlikehold/istandsetting og mindre SMS/tokt vedlikehold, oppsyn

90 91 Kilder og litteratur Miljøverndepartementet NOU 1999: 21 Lov om Hefter utgitt av Sysselmannen på Svalbard (om Bjerck, Hein B. (1999). Overvåking av kultur- miljøvern på Svalbard kulturminner og historie) miljø på Svalbard. Sysselmannens rapportserie Aktuelle lover og forskrifter (kronologisk)71 nr. 3/1999. Miljøverndepartementet St.meld. nr. 21 (2004- Sysselmannen på Svalbard. ”Ny-London”. Myten Svalbardtraktaten Traktat av 9. februar 1920 mel- 2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets mil- om Mansfield og marmorforekomsten på Blom- Bjerck, Hein B. (1999). “Steinalder på Svalbard?” lem Norge, Amerikas Forente Stater, Danmark, jøtilstand strandhalvøya. Hefte utgitt av Sysselmannen på Revurdering av tidligere funn og feltundersøk- Frankrike, Italia, Japan, Nederlandene, Storbritan- Svalbard. elser. Sysselmannens rapportserie nr. 1/1999. nia og Irland og de britiske oversjøiske besiddel- Kontroll- og konstitusjonskomiteen Innst. S. nr. ser og Sverige angående Spitsbergen 46 2007-2008 Innstilling fra kontroll- og konstitu- Johannesen, Leif Johnny (1997). Hiorthhamn – Bohlmann, Jörn og Jakob Surlykke Fink (2009): sjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse Kulldrift under vanskelige forhold. 24 s. Utgitt i Dokumentasjon av fangsthytter på Svalbard i Svalbardloven Lov av 17. juli 1925 om Svalbard av forvaltningen av Svalbard norsk og engelsk utgave. Longyearbyen. fangstfelt 23 (Magdalenefjord) og fangstfelt 24 (Flathuken). Upublisert rapport. Sysselmannen på Forskrift av 1. juni 1973 om opprettelse av fuglere- Justis- og politidepartementet St.meld.nr. 22 (2008 Johannesen, Leif Johnny (1997). Villa Fredheim. Svalbard. servater og større naturvernområder på Svalbard – 2009) Svalbard Hilmar Nøis’ fangststasjon og hjem. 24 s. Utgitt i norsk og engelsk utgave. Longyearbyen. Bohlmann, Jörn og Jakob Surlykke Fink (2010): Miljøverndepartementet Forskrift om kulturmin- Justis- og politidepartementet Prop. 1 S (2011– Dokumentasjon av fangsthytter på Svalbard i ner på Svalbard, kgl. res. 24. januar 1992 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stor- Bjerck, Hein B. og Leif Johnny Johannesen (1999). fangstfelt 4 – Calypsofeltet / Bellsund. Sysselman- tingsvedtak) for budsjettåret 2012 Svalbardbud- Virgohamna – I lufta mot Nordpolen. 36 s. Utgitt i nen på Svalbard. Sysselmannen på Svalbard Miljøvernforskrifter for sjettet norsk og engelsk utgave. Longyearbyen. Svalbard og Jan Mayen 1994 Bohlmann, Jörn og Morten Hesthammer (2011): Justis- og politidepartementet Prop. 1S (2012 – Prestvold, Prestvold (2001). Smeerenburg. Gravne- Dokumentasjon av fangsthytter på Svalbard i Miljøverndepartementet Forskrift om arealplan- 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stor- set. Europas første ”oljeeventyr”. 24 s. Av. Utgitt i fangstfelt 36 (Negerpynten). Sysselmannen på legging i bosettingene på Svalbard, kgl. res 24. tingsvedtak) for budsjettåret 2013 Svalbardbud- norsk og engelsk utgave. Longyearbyen. Svalbard. januar 1997 sjettet Prestvold, Prestvold (2003). Isfjorden. En reise Bohlmann, Jörn og Morten Hesthammer (2012): Forskrift av 3. mai 2000 nr 526 om områdefredning gjennom Svalbards natur- og kulturhistorie. 36 Dokumentasjon av fangsthytter på Svalbard i og ferdselsregulering i Virgohamna på Svalbard. Konvensjoner s. Av Kristin Prestvold. Utgitt i norsk, engelsk og fangstfelt 12 og 28; Fredheim og Austfjordneset. fransk utgave. Longyearbyen. Sysselmannen på Svalbard. Svalbardmiljøloven Lov av 15. juni 2001 om miljø- Europarådet (1992). Konvensjonen om vern av den vern på Svalbard arkeologiske kulturarven (Valetta-konvensjonen) Sysselmannen på Svalbard (2006). Opplev Sval- Brandvold, Håkon (2010). Geomorphological phen- bard på naturens premisser. 28 s. Først utgitt av omena in the area around Fredheim, Svalbard, Lov om endringar i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kultur- Europarådet (1985). Konvensjonen om vern av Eu- Miljøverndepartementet 1998, senere revidert og with respect to slope failures and other geoha- minner og lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på ropas faste kulturminner (Granada-konvensjonen) utgitt av Sysselmannen. Utgitt i norsk, russisk og zard phenomena, which may have an influence on Svalbard engelsk utgave. Longyearbyen. Fredheim as a cultural heritage site. Prosjektopp- Europarådet (2000). Den europeiske landskaps- gave i kurset Ag210 i 2010. UNIS. Forskrift av 23. september 2009 nr 1220 om ferd- konvensjonen selsforbud ved automatisk freda kulturminner ved Publikasjoner og rapporter Brennsund, Jan Petter (2012). Tilstandsrapport Midterhuken, Bellsund UNESCO (2003). Konvensjonen om vern av den damplokomotivet i Ny-Ålesund 2012. Rapport ut- immaterielle kulturarven Avango, Dag med flere (2004). Industrial Heritage arbeidet for Kings Bay AS og Svalbards miljøvern- in the Arctic: Research and Training in Svalbard, fond. UNESCO (1972). Konvensjonen for vern av ver- August 2004. Stortingsmeldinger og andre offentlige styrings- dens kultur- og naturarv Dahle, Kolbein, Hein Bjartmann Bjerck og Kristin dokumenter (kronologisk) Barr, Susan og Paul Chaplin (red) (2011): Polar Prestvold (2000). Kulturminneplan for Svalbard UNESCO (2001). Konvensjonen om beskyttelse av settlements – location, techniques and conserva- 2000 – 2010. Sysselmannen på Svalbard. Nærings- og handelsdepartementet St.meld. nr.50 den undersjøiske kulturarv tion. ICOMOS International polar heritage commi- (1990-91) Næringstiltak for Svalbard tee. Dyrvik, Alado 2010. A study of geohazards in UNESCO (1972). Konvensjonen om tiltak for å for- Fredheim, Sassendalen, Central Spitsbergen. Miljøverndepartementet St. meld. nr. 22 (1994-95) by og forhindre ulovlig import og eksport av kul- Bjerck, Hein B. (1999). Erosjonsforebygning - Fred- Prosjektoppgave i kurset AG-210 The Quaternary Om miljøvern på Svalbard turgjenstander og ulovlig overføring av eiendoms- heim. Riksantikvaren. Longyearbyen, Sysselman- History of Svalbard 2010. UNIS. rett til kulturgjenstander nen på Svalbard. Justis- og politidepartementet St. meld. nr. 9 Evju, Mariann, Stefan Blumenrath og Dagmar (1999-2000) Svalbard Unidroit (1995). Konvensjonen om stjålne eller Bjerck, Hein B. (1999). Helhetlig plan for miljøtil- Hagen (2011). Tilleggsopprdrag på ”Kunnskaps- ulovlig utførte kulturgjenstander tak i gruveområdet i Ny-Ålesund. Sysselmannens status for vegetasjon og flora i Nordaust-Svalbard rapportserie nr. 2/1999. og Søraust-Svalbard naturreservater”. NINA Mini- rapport 315.

71 For alle lover og forskrifter som gjelder Svalbard, se lovdata.no.

92 93 Finseth, J. and Lothe A. (2011). Bygging i strand- Hultgreen, Tora (2008). Rapport arkeologisk ut- Nordisk ministerråd (2005). Vernekriterier for geo- Tangen, Håkon og Joar Aspenes Justad (2011). A sonen på Svalbard – Hva forteller fortidens kaier gravning av fellesgrav (grav A), Svenskehuset, logiske elementer og kulturminner i Arktis. Tema Survey on Coastal Erosion in Central Spitsbergen, oss om fremtidens anlegg. Rapport SINTEF Bygg- Kapp Thordsen, Svalbard 7. – 9. august 2009. Upu- Nord 2005:541. Svalbard. forsk og Svalbard Miljøvernfond. blisert rapport i Sysselmannens arkiv. Overrein, Øystein (red) (2010). MOSJ-rapport – Vistad, O.I, Eide, N.E., Hagen, D., Erikstad, L. & Finseth, Jomar, Evangeline Sessford og Anne Kjær, Kjell og Ulf Aasebø (2012). Tragedien i ferdsel. Norsk Polarinstitutt kortrapport no. 015. Landa, A. (2008). Miljøeffekter av ferdsel og turis- Hormes (2012). Erosjonssikring av Fredheim, Svenskhuset. Orkana Akademisk. me i Arktis – En litteratur- og forstudie med vekt Visualiseringsprosjekt. SINTEF rapport. Planke, Terje og Magnus Wammen (2008): Doku- på Svalbard. NINA Rapport 316. Knudsen, Ester og Hilde Tokle Yri (2010). Teknisk- mentasjon av fangsthytter på Prins Karls Forland. Flyen, A. C. (2009). “Coastal erosion - a threat to industrielle kulturminner i Longyearbyen og om- Rapport basert på feltarbeid fra 20. juni til 15. juli Wikstøl, Rune (red.) (1998). Historiske linjer. Verne- the cultural heritage of Svalbard?” i J. Holmén egn. Verneverdi og forvaltning. Sysselmannen på 2008. Rapport i Sysselmannens arkiv. plan for Telenors bygninger og installasjoner. Polar Research in Tromsø. Oslo, Norwegian Insti- Svalbard. Rapportserie nr. 1/2010. Norsk Telemuseum, Telenor AS. tute for Cultural Heritage Research: 13-14. Prestvold, Kristin og Kirsti Høgvard (2004). Status- Large-Scale Historical Exploitation of Polar Areas rapport for overvåking av kulturminner på Sval- Wooley, Richard og Kristin Prestvold, Sysselman- Flyen, Anne-Cathrine (2010). Svalbard – kultur- (LASHIPA) (2005). LASHIPA 2. Archaeological bard som forvaltningsstrategi 1997 – 2004. Syssel- nen (2001). Flytting og restaurering av Danielbua, minner og stranderosjon. Foreløpig rapport expedition on Spitsbergen August 8 – 20, 2005. mannens arkiv. Fredheim, Sassenfjorden, Svalbard, Kulturminne 12.02.2010. NIKU oppdragsrapport 86/2009. Arctic Centre – University of Groningen. nr C9-077. Rapport fra den arkeologiske undersø- Roll, Lisen (1994). Kulturminneplan for Svalbard kelsen av Richard Woolley, bearbeidet og renskre- 1994-1998. vet av Kristin Prestvold. Upublisert rapport i Sys- Flyen, Anne-Cathrine (2010). Svalbard – kultur- Large-Scale Historical Exploitation of Polar Areas selmannens arkiv. minner og stranderosjon. NIKU oppdragsrapport (LASHIPA) (2006). LASHIPA 3. Archaeological Wooley, Richard og Kristin Prestvold, Sysselman- 32/2010. expedition on Spitsbergen August 7 – 24, 2006. Sandodden, Irene (2013). Katalog prioriterte nen (2002). Den russiske fangststasjonen på Kapp Arctic Centre – University of Groningen. kulturminner og kulturmiljø på Svalbard. Versjon Wijk. Kulturminnenr C8-005. Sluttrapport fra den Flyen, Anne-Cathrine (2012). Taubanebukker i 1.1 (2013). Sysselmannens arkiv og nettside. arkeologiske undersøkelsen i 2001 og 2002 av Longyearbyen - feltundersøkelse sommer 2012. Large-Scale Historical Exploitation of Polar Areas Richard Woolley. Renskrevet og bearbeidet av NIKU. (LASHIPA) (2007). LASHIPA 4. Archaeological Sandodden, Irene og Hilde Tokle Yri (2011). Kul- Kristin Prestvold. Upublisert rapport i Sysselman- expedition on Spitsbergen August 2 – 25, 2007. turminnene i naturreservatene på Øst-Svalbard. nens arkiv. Flyen, Anne-Cathrine og Johan Mattsson (2010). Arctic Centre – University of Groningen. Sysselmannens arkiv. Håndtering av råteskader i kulturminner på Sval- Aanderaa, Mikkel, Synnøve Haga og Hanne Osdal bard. Skadeårsaker og løsningsmetoder. Rapport Large-Scale Historical Exploitation of Polar Areas Sander, Gunnar, Inger Hanssen-Bauer, Arne Bjør- (red.) (2006). Gruvebyen gjennom hundre år. Jubi- NIKU - bygningsavdelingen/Mycoteam nr 177/ (LASHIPA) (2008). LASHIPA 5. Archaeological ge og Pål Prestrud (2005). Miljøovervåking av leumsmagasin utgitt av Longyearbyen lokalstyre. 2010. expedition on Spitsbergen 27 July – 18 August Svalbard og Jan Mayen – MOSJ. En dokumenta- 2008. Arctic Centre – University of Groningen. sjon av systemet og den første vurderingen av Aarvik, Sissel og Knut Fossum (2006). Forvalt- Flyen, Anne-Cathrine og Johan Mattsson (2010). miljøstatus. Rapportserie nr. 123, Norsk Polarinsti- ningsplan for Hopen naturreservat 2006 – 2011. Råtekontroll av taubanebukker og taubanestasjon Large-Scale Historical Exploitation of Polar Areas tutt, mai 2005. Tromsø. Sysselmannen på Svalbard. på Hiorthamn. NIKU Oppdragsrapport 244/2010. (LASHIPA) (2008). LASHIPA 9. Archaeological expedition on Spitsbergen 31 July – 15 August 2010. Scheie, Ove og Sissel Aarvik (2005). Forvaltnings- Hacquebord, L. (2004). Report of the Archaeolo- Arctic Centre – University of Groningen. plan for Bjørnøya 2005 – 2010. Sysselmannen på gical Survey and Mapping of two 17th Centu- Svalbard. ry Whaling Stations on Gåshamna, Hornsund, Nordisk ministerråd (1999). Nordic Action Plan to Svalbard. August 16 - 29, 2004. Arctisch Centrum protect the Natural Environment and Cultural He- Starkov, V. (2001). Det russiske vitenskapsakade- Rijksuniversiteit Groningen. ritage of the Arctic – Greenland, Iceland and Sval- miet arkeologisk institutt, Rapport fra arkeologis- bard. Nord 1999:29. ke undersøkelser i 2001. Oversatt til norsk. Syssel- Helberg, B. Hebba (1998). Svalbards arkeologiske mannens arkiv. historie. Tromura, Kulturhistorie Nr. 30. Tromsø. Nordisk ministerråd (2003). Miljøovervåking av ferdselsslitasje – Grønland, Island og Svalbard. Strupstad Hagen,Therese (2010). Tilgjengelighet Hoem, Siri og Bodil Paulsen (2008). Ny-Ålesund. Tema Nord 203:530. og opplevelse. En kvalitativ analyse av hvordan Forvaltningsplan for de fredete bygningene i vernepolitikken på Svalbard regulerer turistenes tettstedet. Sysselmannen på Svalbard. Rapport- Nordisk ministerråd (2005). Kulturmiljøer i Arktis. opplevelse i møtet med kulturminnene på øygrup- serie nr 2/2008. Prinsipper for bærekraftig forvaltning. Tema Nord pen. Masteroppgave ved NTNU i Trondheim. 2005:552. Holm, Kari (2006). Longyearbyen – Svalbard. Sysselmannen på Svalbard (2011). Forvaltnings- Historisk Veiviser. plan for naturreservatene på Øst-Svalbard. Vurde- ring av sårbarhet ved de 31 mest besøkte stedene på Øst-Svalbard. Sysselmannens arkiv og nettside.

94 95 Nettsteder Andre kilder Faste kulturminner er spor etter menneskers Kulturmiljøer er områder hvor kulturminner inn- Askeladden – https://askeladden.ra.no virksomhet som er fysisk knyttet til grunnen el- går som del av en større helhet eller sammen- Arlov, Thor Bjørn (2011). Svalbards kulturarv: ler til den bestemte lokaliteten. Noen er lett syn- heng. Kulturmiljø gir sammenhengen eller helhe- Cruisehåndbok for Svalbard – Forsknings- og ekspedisjonshistorie. Sysselman- lige, som for eksempel hytter, jernbanelinjer og ten som enkeltobjektene inngår i, mens landskap http://www.cruise-handbook.npolar.no nens arkiv. gruveminner, mens andre kan være vanskeligere gir sammenhengen mellom natur- og kulturmiljø. å erkjenne som graver og tufter etter hus. Løse Kulturmiljøer kan avgrenses på ulike geogra- Digitalt fortalt –- www.digitaltfortalt.no Hauan, Marit (2012). Overvintringsfangsten på kulturminner regnes som faste når de er knyttet fiske størrelsesnivåer. De enkelte kulturminnene Svalbard. Sysselmannens arkiv. til en bestemt lokalitet. inngår i ulike sammenhenger, og kulturmiljøene Digitalt museum – www.digitaltmuseum.no er ikke entydige størrelser. De avgrenses ut fra Hultgreen, Tora (2012). Svalbards kulturarv: Forfallsforsinkende vedlikehold betyr at man situasjon og formål. Eksempler er helhetlige Kulturminnedagen - www.kulturminnedagen.no Russisk overvintringsfangst (1703/1704 – 1852). kun foretar små inngrep som ikke omfatter end- bygningsmiljøer med en klar romlig avgrensning, Sysselmannens arkiv. ringer av anlegget i form av istandsetting eller områder med stor tidsdybde (kulturminner fra Kulturminnesøk – www.kulturminnesok.no restaurering. Dette kan bestå i å grave unna løs- ulike tidsperioder) og funksjonelle systemer som Reymert, Per Kyrre (2011). Kulturminneplan 2010- masser rundt fundamenter eller å feste løs kled- viser bruk av ressurser i ulike områder slik som Large-scale historical exploitation of Polar Areas 2020. Per Kyrre Reymert, Tromsø 30.08.2011. ning, tekke med papp eller skifte knuste ruter. fangstmennenes system av hovedstasjoner, bi- (LASHIPA) – Innspill om hvalfangsten og dens kulturminner i stasjoner, nødbuer og revefeller. www.let.rug.nl/arctic/lashipa_web Sysselmannens arkiv. Immateriell kulturarv betyr praksis, fremstillin- ger, uttrykk, kunnskap, ferdigheter – samt tilhø- Tidligere var det mest enkeltstående monumen- Lovdata – www.lovdata.no Longyearbyen lokalstyre, Arealplan for Longyear- rende instrumenter, gjenstander, kulturgjenstan- ter og praktbygninger som ble vernet innenfor byen 2009 der og kulturelle rom – som samfunn, grupper det samlete kulturminnevernet. I dag legges det Miljøovervåking for Svalbard og Jan Mayen og, i noen tilfeller, enkeltpersoner anerkjenner større vekt på å bevare sammenhengende kul- (MOSJ) – Høringsuttalelser i forbindelse med planen som en del av sin kulturarv. Denne immaterielle turmiljøer knyttet til vanlige menneskers liv og http://mosj.npolar.no/no/ kulturarven, som er overført fra generasjon til virke. generasjon, blir stadig gjenskapt av samfunn og Miljøstatus for Svalbard – Ordforklaringer grupper i forhold til deres miljø, i samspill med Kulturminner er alle spor etter menneskelig virk- http://svalbard.miljostatus.no naturen og med historien og gir dem en følelse somhet i det fysiske miljø, herunder lokaliteter Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og av identitet og kontinuitet, noe som fremmer som det knytter seg historiske hendelser til. Norsk polarhistorie – www.polarhistorie.no levninger etter tidligere tiders liv og virksomhet, respekt for kulturelt mangfold og menneskelig der utgravning og dokumentasjon utgjør hoved- kreativitet72. For kulturminneforvaltningen er den PRIMOS – www.kystverket.no kildene til vår kunnskap om og opplevelse av for- immaterielle kulturarven knyttet til det vi ikke Løse kulturminner er gjenstander som er be- – gå til karttjenesten Kystinfo tidens samfunn. Kulturminner som ikke lengre fysisk kan ta på ved et kulturminne. Dette gjelder arbeidet, produsert og brukt av mennesker, for står men er delvis bevart, regnes ofte som arkeo- for eksempel tro, tradisjoner, sagn og hendelser. eksempel redskaper, klær og båter. Ifølge sval- Spitsbergen Airship Museum – logiske kulturminner. bardmiljøloven er slike løse kulturminner som er www.spitsbergenairshipmuseum.com Istandsetting er et reparasjonsarbeid for å bringe eldre enn 1946 (hvor det ikke finnes en kjent eier) Autentisitet brukes om et objekts grad av ekthet en bygning, del av en bygning eller et annet statens eiendom og automatisk fredete. Statistisk sentralbyrå – www.ssb.no og/eller opprinnelighet. Autentisitet må alltid objekt opp på et ordinært vedlikeholdsnivå, slik sees i forhold til noe, for eksempel tidsperiode, at bare løpende vedlikehold vil være nødvendig Marine kulturminner er kulturminner som i dag Svalbards miljøvernfond – stilart, materialbruk eller byggemåte. senere. står under vann. www.miljovernfondet.no Automatisk fredet betyr at kulturminnene er En antikvarisk istandsetting innebærer at repara- Regulert til kulturminneområde (i arealplan) Svalbard museum – www.svalbardmuseum.no fredet på grunnlag av bestemte kriterier, uten sjonen baseres på bruk av materialer og teknik- Kulturminner kan også vernes gjennom å regu- en vurdering i det enkelte tilfellet. På Svalbard ker tilpasset bygningens eller anleggets egenart. lere dem til kulturminneområde i arealplan. For Svalbard site guidelines – er alle faste og løse kulturminner eldre enn 1946 Longyearbyen er det lokalstyret som fatter ved- http://www.aeco.no/guidelines automatisk fredet. Konservering er en måte å bevare kunstverk, tak av arealplan og som er forvaltningsmyndig- bygninger og arkeologiske og kulturhistoriske het (Sysselmannen skal uttale seg til tiltak som Sysselmannen på Svalbard – Spor etter menneskegraver av alle slag, slik som gjenstander og steder. Som faguttrykk innen kul- berører kulturminner som er regulert til kultur- www.sysselmannen.no kors, bein og beinrester i og på markoverflaten turminnevernet betyr det at man ved behandling minneområde), mens det for resten av Svalbard er automatisk fredet uavhengig av alder. Det av objektene tar sikte på å bevare den historiske er Sysselmannen som er vedtaksmyndighet. The Place Names of Svalbard – samme gjelder skjelettrester etter dyr på slakte- kildeverdi ved gjøre et minimum av endringer http://stadnamn.npolar.no plasser for hvalross og hval, og i forbindelse med og å hindre, stanse eller forsinke nedbrytnings- Sikring innebærer alle tiltak for å beskytte kultur- selvskudd for isbjørn. prosesser. minner og kulturmiljøer mot skade og tap. Sikring kan blant annet dekke istandsetting, vedlikehold og skjøtsel, dokumentasjon og juridiske tiltak. Sikring kan også skje ved arkeologisk utgravning for å ta vare på kulturminnets kunnskapsverdi.

96 72 UNESCO- konvensjonen om vern av «immateriell kulturarv». 97 Sikringssone er et område som er avsatt rundt lokalstyre som vurderer vern av slike kulturmin- Partene i konvensjonen har etter artikkel 2 plikt UNESCOs konvensjon om beskyttelse av den et kulturminne for å verne det etter loven. Med ner. Med hjemmel i svalbardmiljøloven kan byg- til å utarbeide en oversikt over aktuelle objek- undersjøiske kulturarv til et fast automatisk fredet kulturminne hører en ninger eller miljøer reguleres som kulturminne- ter som skal beskyttes, og dersom de er i fare, Den ble vedtatt i november 2001. Konvensjonen sikringssone rundt den synlige eller kjente ytter- område i arealplan. å utarbeide passende beskrivelser av dem. Etter er ikke ratifisert av Norge, men staten har imid- kant, i utstrekning 100 meter i alle retninger om artikkel 3 har imidlertid partene en plikt til å fast- lertid sagt at de vil følge prinsippene for behand- ikke Sysselmannen fastsetter en annen avgrens- sette lovgivning til å beskytte arkitekturarven, og ling av kulturminner under vann (Kvalø, Gunder- ning, jf. svalbardmiljøloven § 39. Løse kultur- denne plikten er etter ordlyden ikke begrenset sen og Nævestad 2008). minner regnes som faste når de er knyttet til en Vedlegg I til objekter som er identifisert etter artikkel 2. bestemt lokalitet, jf. § samme lovs 3 bokstav og Internasjonale konvensjoner Artikkel 4 og 5 spesifiserer beskyttelsesplikten, Den europeiske landskapskonvensjonen får dermed sikringssone.. men synes bare å rette seg mot objekter som Landskapskonvensjonen ble vedtatt av Europa- Maltakonvensjonen er gjort til gjenstand for beskyttelse. Artikkel 7 rådets ministerkomité i juli 2000 og Norge god- Skjøtsel menes her regelmessige vedlikeholdstil- Konvensjonen om vern av den arkeologiske kul- fastsetter at partene skal fremme beskyttelse av kjente konvensjonen den 23. oktober 2001. For- tak, for eksempel vegetasjonspleie, for å ivareta turarven (Maltakonvensjonen) ble undertegnet miljøet rundt objekter som er en del av arkitek- målet med den europeiske landskapskonvensjo- et kulturminne og/eller et kulturmiljø. Vedlike- 16. januar 1992 og ratifisert av Norge 20. septem- turarven. Artikkel 9 krever fastsettelse av sank- nen er å verne og forvalte landskap, og organisere hold av eventuelle skilt, stier og ramper inngår ber 1995. Formålet med den er, etter artikkel 1, sjoner mot overtredelse av arkitekturvernlovgiv- europeisk samarbeid på disse områdene. 33 land også i skjøtselsbegrepet. å beskytte den arkeologiske kulturarven som en ningen. Artikkel 10 pålegger partene å praktisere har ratifisert konvensjonen til nå. kilde for den europeiske kollektive hukommelse en integrert bevaring av arkitekturarven, blant Vedtaksfredet og som grunnlagsmateriale for historiske og kul- annet ved å ta hensyn til denne arven i sin plan- Konvensjonen omfatter alle typer landskap; by- Svalbardmiljøloven gir anledning til å frede kul- turvitenskapelige studier. Den arkeologiske kul- leggingslovgivning. Etter artikkel 12 skal partene og bygdelandskap, kyst- og fjellandskap. Konven- turminner og kulturmiljøer ved vedtak. Dette turarven er et omfattende begrep som dekker alle hindre at beskyttede objekter blir skadet av all- sjonen tar ikke sikte på å hindre endringer, men å virkemiddelet kan derfor tas i bruk for å sikre etterlatenskaper, gjenstander og andre spor etter mennhetens adgang til de aktuelle områdene. påvirke endringene i en retning som folk ønsker. kulturminner som er yngre enn 1945 eller større mennesker fra tidligere tider. Konvensjonen legger særlig vekt på landskapet kulturmiljøer. Fredningsvedtaket omfatter fast UNESCO-konvensjonen der folk bor og arbeider og der barn vokser opp. inventar (skap, ovner, mv.). Når særlige grunner Partene har etter artikkel 2 plikt til å etablere et UNESCOs konvensjon for vern av verdens kultur- Landskapet favner både kultur og natur. tilsier det, kan også løst inventar og gjenstander rettslig system for å sikre den arkeologiske arven. og naturarv ble vedtatt i 1972, etter at kulturmin- medtas. I slike tilfeller må gjenstandene spesifi- Systemet skal også sikre en oversikt over denne ner og naturområder i økende grad hadde blitt Et viktig mål med konvensjonen er å styrke en- seres. arven, utpeking av beskyttede monumenter og utsatt for press i form av krig, naturkatastrofer, keltmenneskets og lokalsamfunnets medvirkning Det er Riksantikvaren som fatter vedtak om fred- områder, etablering av arkeologiske reservater, forurensing, turisme eller ganske enkelt forfall. i arbeidet med planlegging, vern og forvaltning ning. Direktoratet kan også frede området rundt og et system for rapportering av funn til myndig- Konvensjonen oppfordrer alle land til å fremme av landskap. et vedtaksfredet kulturminne så langt det er nød- hetene. Om forpliktelsen om å opprette arkeolo- vern av kultur- og naturarv av lokal eller nasjo- vendig for å bevare virkningen av kulturminnet i giske reservater heter det i St.meld.nr. 22 (1994- nal betydning. Konvensjonens fremste mål er å Andre konvensjoner miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interes- 95): identifisere kultur- og naturarv av universell be- Av andre relevante konvensjoner kan nevnes; ser som knytter seg til det. tydning. Konvensjonen om tiltak for å forby og forhindre «Maltakonvensjonen pålegger de landene som ulovlig import og eksport av kulturgjenstander Vedlikehold betyr rutinemessig arbeid for å hin- ratifiserer avtalen, å opprette «arkeologiske re- Norge ratifiserte konvensjonen 12. mai 1977. Nor- og ulovlig overføring av eiendomsrett til kultur- dre forfall på grunn av jevn og normal slitasje. servater». Dette er et nytt begrep som innebærer ge har seks steder på UNESCOs liste over ver- gjenstander. Den skal sørge for at gjenstander at de aktuelle lokalitetene skal vernes også mot denskulturarven (World Heritage List): Bryggen i som er stjålet blir tilbakeført, og få landene til å Verneverdig er synonymt med bevaringsverdig. vitenskapelige arkeologiske utgravinger. Hen- Bergen, Røros bergstad med sirkumferens, helle- samarbeide for å returnere ulovlig eksporterte Et verneverdig kulturminne har så stor verne- sikten er at reservatene skal overleveres senere ristningsfeltene i Alta, Urnes stavkirke, Vegaøy- objekter. Konvensjonen er fra 1970 og ble ratifi- verdi at det bør vernes og bevares. De fleste generasjoner fullstendig urørt som kilde til kunn- ene og Vestnorsk fjordlandskap. I tillegg kommer sert av Norge 16. februar 2007 og trådte i kraft verneverdige eller bevaringsverdige kulturmin- skap om fortiden. På Svalbard er de arkeologiske fire punkter i Norge på Struvemeridianen. 16. mai 2007. ner på fastlandet er ikke formelt vernet, men tas lokalitetene svært begrenset i antall. Konvensjo- allikevel vare på fordi de oppfattes som verdifulle. nen vil derfor støtte opp under en restriktiv hold- Svalbard ble i juni 2007 ført opp på Norges ten- Også Unidroit-konvensjonen om stjålne eller På Svalbard er en større andel av kulturminnene ning i forvaltningen av denne kulturminneressur- tative liste over områder staten vil vurdere å no- ulovlig utførte kulturgjenstander har relevans automatisk fredet enn i resten av landet. sen og ansvarliggjøre de statene som tiltrer den.» minere til UNESCOS liste over verdensarv. Di- på Svalbard. Konvensjonen gjelder for Svalbard, rektoratet for naturforvaltning skal i samråd med Jan Mayen og norske biland. Den er viktig for De mest verneverdige kulturminnene er oppført Granadakonvensjonen Riksantikvaren arbeide med et forslag til nomi- Svalbard på grunn av alle kulturminnene som på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Det er Formålet med konvensjonen om vern av Europas nasjon av Svalbard som naturarvsområde. Regje- ligger løst i terrenget. Konvensjonen er fra 1995 ingen slike med på listen fra Svalbard. Kulturmin- faste kulturminner (Granadakonvensjonen) er å ringen har ennå ikke tatt stilling til om deler av og ble ratifisert av Norge i 2001. ner av nasjonal verdi er enten automatisk fredet ta vare på arkitekturarven. Avtalen ble underteg- Svalbard bør nomineres. eller vedtaksfredet etter svalbardmiljøloven. Kul- net 3. oktober 1985. Norge ratifiserte konvensjo- turminner kan også ha en mer regional eller lokal nen den 6. september 1996. verdi. For Longyearbyen er det Longyearbyen

98 99 73 Vedlegg II Kulturminneregistreringer på Svalbard 1958 - 2012 Hornsundområdet. Arkeologiske kulturminner Jan Chochorowski 1982 - 1990

Vestsiden Billefjorden, Texas Bar og området sør-Reinsdyrflya - Bockfjorden, Svenskhuset. Hvilket sted som er undersøkt Utført av Årstall Dette året ble Svenskhuset restaurert. Tromsø Museum 1982

Fra St. Jonsfjorden i nord til Trygghamna i sør. Midterhuken Knut Odner 1958 Kun registreringer av russiske kulturminner Vadim F. Starkov 1982 Recherchefjorden og Van Keulenfjorden Knut Odner 1958 Ny-Ålesund. Verne- og bruksplan. Bygningsregistrering, Murchinsonfjorden Tromsø Museum 74 1958 oppmåling og tilstandsrapporter C. Berg og E. Wahl 1982 Recherchefjorden og Van Keulenfjorden Christian Keller 1967 Svenskhuset, Kapp Thordsen. Petter Bakke, Edgeøya, vestsiden mellom Russebukta og Krausbukta Å. Eknes 1972 Oppmåling og restaureringsforslag Arkitektkontoret Dalsbøe Van Mijenfjorden, nordsiden Tromsø Museum 1976 & Østgaard A/S 1982

Hornsund, sørsiden. Registreringer av hovedsakelig Lomfjorden, punktregistreringer Tromsø Museum 1984 arkeologiske kulturminner Tromsø Museum 1976 Bjørnhamna med 7 bistasjoner (oppmåling) Tromsø Museum 1984 Fra Kapp Guissez i nord til Engelskbukta i sør. Virgohamna, Hvalfangststasjon (oppmåling) Tromsø Museum 1984 Bare arkeologiske kulturminner registrert Tromsø Museum 1976, 1977 Jensenvannet, gravplasser (oppmåling) Tromsø Museum 1984 Områdene rundt Isfjorden. De eldste registreringene har Prins Karls Forland, hele vestsiden og sørøstsiden. bare arkeologiske kulturminner med Tromsø Museum 1976 - 1987 Registreringer Tromsø Museum 1985 Krossfjorden Tromsø Museum 1977 Sallyhamna, hvalfangststasjon (oppmåling) Tromsø Museum 1985 Bjørnøya, Hammerfesthuset, Herwighamna Tromsø Museum 1977 Hamburgbukta (oppmåling) Tromsø Museum 1985 Murchinsonfjorden Tromsø Museum 1978 Likneset, gravfelt (oppmåling) Tromsø Museum 1985 Selvågen, Forlandet. Punktregistrering Tromsø Museum 1979 Gravodden, Magdalenefjorden. Gravfelt og ovner (oppmåling) Tromsø Museum 1985 Ebeltofthamna østsiden, Selvågen, nordvesthjørnet av Ingeborgfjellet og Berzeliusdalen Tromsø Museum 1985 Spitsbergen med øyene Hamburgbukta - Fuglefjorden Tromsø Museum 1979 Bjørnøya, sørøst. Grøa, Lognvika og Norskehamna. Tromsø Museum 1985 Tunheim på Bjørnøya, Andréetangen, Tjuvfjorden, Van Mijenfjorden, nordsiden Tromsø Museum 1986 Zieglerøya, Delitschøya, Halvmåneøya + Sallyhamna og Kobbefjorden, hvalfangststasjon (oppmåling) Tromsø Museum 1986 området Fuglefjorden - Breibogen Tromsø Museum 1980 Woodfjorden, østsiden Tromsø Museum 1986 Det nederlandske Smeerenburgprosjektet registerte alle Wijdefjordens ytre deler, dvs fra Elvetangen til Gråhuken hvalfangstrester og graver ved Jensenvatnet, Virgohamna, Smeerenburg- og fra Mosselbukta til Verlegenhuken Tromsø Museum 1986 på Amsterdamøya, Ytre Norskøya og Sallyhamna. prosjektet 1979 - 1981 Eolusneset, Sorgfjorden. Gravfelt Tromsø Museum 1987 Hornsund, sør og nord. Arkeologiske kulturminner Vadim F. Starkov 1979 - 1984 Kapp Wijk, oppmåling av den eldste bygningen på fangststasjonen Tromsø Museum 1987 Tjuvfjorden, Zieglerøya og Delitschøya, Halvmåneøya Tromsø Museum 1980 Fredheim, Sassen. Oppmåling av den eldste bygningen Tromsø Museum 1987 Hyttene på Hopen, Hammerfesthytta, Isbjørnhamna, Treovnsholmen, Tjuvfjorden. Ovn og telttuft (oppmåling) Tromsø Museum 1987 Coles Bay - Barentsburg Tromsø Museum 1981 Zieglerøya. hvalfangststasjon (oppmåling) Tromsø Museum 1987 Isbjørnhamna, punktregistreringer Tromsø Museum 1981 Delitschøya, Tjuvfjorden, tre hvalfangststasjoner (oppmåling) Tromsø Museum 1987 Russholmane (midtre), Ryke Yse (Heimøya) Tromsø Museum 1987 Edgeøyas østside, området mellom Stonebreen og

73 Oversikt over rapporter fra kulturminneregistreringer på Svalbard. Kapp Pechuel Løsche. Ingen funn av russiske arkeologiske Lista er ikke fullstendig når det gjelder alle registreringer og under- søkelser som er gjennomført, men bygger på oversikten i Tromura, kulturminner Vadim F. Starkov 1988 kulturhistorie nr. 30 (Helberg 1998) og rapporter samlet i Sysselman- nens rapportskap.

74 Med Tromsø museum menes i denne tabellen det som kaltes kulturminnevernet for Svalbard. Det var var en selvstendig enhet lokalisert til Tromsø museum, med egen finansiering over Svalbardbud- 100 sjettet og stillingshjemmel fra Miljøverndepartementet. 101 Edgeøyas vestside, mellom Kapp Lee og Kvalpynten. Marek Jasinski Fra Kapp Linné til Sundodden ved Akselsundet. Registreringer av russisk overvintringsfangst og Jan Chochorowski 1988 Registreringer av kulturminnetyper Tromsø Museum 1994

Hornsundområdet. Arkeologiske kulturminner Marek Jasinski 1988 Barentsøya, unntatt østsida Tromsø Museum 1995

Longyearbyen Gisle Løkken 1988 Bjørnøya SØ del, områdene på Nordkysten Sysselmannen Camp Millar. Oppmåling av gruveanlegg Tromsø Museum 1988 på Svalbard 1997 Wijdefjorden, deler av fjordens østside er punktregistrert Tromsø Museum 1988 Store Dunøya, NØ-side. N. Dunøya inn mot Dunøyhamna. Sysselmannens rundtokt 1998 Dirksodden. Oppmåling av russehytte Tromsø Museum 1988 Forlandet, Salpynten til Wilsonlaguna Det russiske Rekvika. Oppmåling av russehytte Tromsø Museum 1988 Søk etter rester etter båter vitenskapsakademi, Barentsøyas nordpynt, områdene rundt Glomelva på arkeologisk institutt, v/ Starkov 1998 Frankenhalvøya samt kysten ved Barkhamodden Vadim F. Starkov 1989

Van Keulenfjorden, fra Torellbreen i nord og østover til Adam Krawcyk, Isfjorden. Fra Alkepynten til Skansbukta, ytre del av Ålesundneset Jagiellonian Universitet, Isfjordens nordside, Nordfjorden med Ekman- og Krakow 1989 Dicksonfjorden, samt områdene rundt Kapp Thordsen til Kalvøya, Langåra, Rugla og Håøya. Tromsø Museum 1989 Skansebukta på nordsiden av Billefjorden. (Usikkert hvor Sysselmannen langt inn fra strandkanten på Svalbard 1998 Overgangshytta, Austfjorden. Oppmåling Tromsø Museum 1990 “London”, Kongsfjorden. Oppmålings- og Lægerneset, Recherchefjorden, Bellsund. Arctic Centre, registreringsrapport. Oppmåling av de to stående Punktregistrering University of Groningen, bygningene og en del teknisk utstyr Tromsø Museum 1990 Nederland 1998

Hyttevika, fangsthytte (oppmåling) Tromsø Museum 1990 Tusenøyane; punkt sørvest på Kalvøya, Langåra, Lurøya, Annabreen, vest. Amsterdamøya. Gravfelt (oppmåling) Tromsø Museum 1990 Hornøya, Sletteøya, Kvalbeinøya, Havmerra, Russeholmane Annabreen, øst. Amsterdamøya. Gravfelt (oppmåling) Tromsø Museum 1990 (midtre, vestre og østre), Ækongen og Havella. Sysselmannen på Svalbard 1999

Hakluytodden, Amsterdamøya. Gravfelt (oppmåling) Tromsø Museum 1990 Reinsdyrflya, nordkysten (usikkert hvor langt inn fra sjøen Ytre Norskøya. Hvalstasjon med tilhørende gravfelt (oppmåling) Tromsø Museum 1990 og om strekningen går helt til Biscayerhuken i vest/ Om arkeologiske undersøkelser på øygruppen Det russiske 1991 Velkomstpynten i øst) og strekningen mellom Spitsbergen i 1991. Utgraving av kulturminnet vitenskapsakademi, Reinstrandodden og Worsleyhamna på østsiden av Reinsdyrflya (usikkert om Worsleyneset er med) Sysselmannen på Svalbard 1999 Festningsodden arkeologisk institutt, v/ Starkov Mosøya Sysselmannen på Svalbard 1999 Scheibukta, hvalstasjon (oppmåling) Tromsø Museum 1992

Midterhuken, Bellsund. Punktregistrering Arctic Centre, University Prins Karls Forland, fra Fuglehuken til Poolpynten Registreringer Tromsø Museum 1992 of Groningen, Nederland 1999

Fra Engelskbukta til St. Jonsfjordens munning, pluss Renardodden - 1, Recherchefjorden. Fortsettelse av Det russiske Farmhamna. Omfattende registrering av kulturminnetyper Tromsø Museum 1992 registrering påbegynt i 1995 og 1996. Punktregistering vitenskapsakademi, arkeologisk institutt 2000 Svenskhuset. Tilstandsbeskrivelse. Ole Jørgen Schreiner 1992 Hermansenøya, begge sider av St. Jonsfjorden og sørover Andréeneset. S.A. Andrée ekspedisjonens feltleir på Kvitøya Universitetet i Umeå 1998, til Farmhamna. Fra Farmhamna til Daudmannsodden. 2000 Omfattende registreringer av kulturminnetyper Tromsø Museum 1993

Heerodden - Grumant, Isfjorden Sysselmannen på Svalbard 2000 Fra Daudmannsodden og øst til og med Trygghamna, samt området fra Festningen til Kapp Linné. Omfattende registreringer av ulike kulturminnetyper Tromsø Museum 1993

102 103 Danielbua, Fredheim, Sassenfjorden. Punktregistrering Sysselmannen på Svalbard 2001 Murchisonfjorden, Nordaustlandet. Alle øyene bortsett fra Gråøya samt deler av fastlandet øst og vest for Kinnvika Renardodden, Recherchefjorden. Punktregistrering Det russiske (hvilke strekninger er ikke oppgitt) Ukjent om det også her vitenskapsakademi, er kun et 400 m belte langs stranden som ble undersøkt, arkeologisk institutt, eller hele øya Sysselmannen på Svalbard 2004 v/ Starkov 2001

Kapp Ringertz - Verdalspynten, Woodfjorden (østsiden) + Det russiske Woodfjorden, nord. Fra bunnen av Jackobsenbukta til Det russiske strekningen lengst sør på vestsiden fra foten av fjellmassivet vitenskapsakademi, Mattilasodden. Ukjent hvor langt inn fra land vitenskapsakademi, Risefjella i nord (usikker start og stopp); søndre bredd arkeologisk institutt, arkeologisk institutt, v/ Starkov 2001 v/ Starkov 2005

Habenichtbukta, nord for Kvalpynten, Edgeøya SV. Recherchefjorden, vest. Mellom Recherchebreen og Det russiske Kjente lokaliteter beskrevet ytterligere. Rekognosering til Renardbreen (ukjent om hele landområdet er dekket) vitenskapsakademi, fots så langt nord og sør for Habenicht som det lot seg gjøre arkeologisk institutt, å gå til fots (ukjent hvor langt forbi Årdalstangen og v/ Starkov 2005 Svartangen de har gått) Sysselmannen på Svalbard 2001 Bohemannflya, øst. Søk etter gruvevirksomhet og Arctic Centre, Murefløta (NØ for Negerpynten, Edgeøya S) anneksjonssymboler University of Groningen, Ufullstendig registrering Sysselmannen på Svalbard 2001 Nederland 2005

Kapp Wijk, punktregistrering russisk fangststasjon Sysselmannen på Svalbard 2001, Bohemanneset, 2,5 km vest. Rester etter Arctic Centre, 2002 gruvevirksomhet. Punktregistrering University of Groningen, Sveagruva, rester etter svensk driftsperiode Den kongelige tekniske Nederland 2005 høyskolen i Stockholm, 1999, Ekmanfjorden, vestlig kyststrekning. Søk etter svensk Arctic Centre, v/ Dag Avango 2000 gruvevirksomhet University of Groningen, Salpynten til Rottenbergpyntern, Prins Karls Forland Nederland 2005 Ø. 3-400 m belte fra strandsonen Sysselmannen på Svalbard 2003 Grønfjorden, vest. Fra Kokerihamna til Festningen. Arctic Centre, Flatøyrdalen og Wijdefjorden øst. Søk etter russiske Det russiske Rester etter multinasjonal gruvevirksomhet og mulig University of Groningen, historiske kulturminner. Ukjent om hele østkysten ble søkt vitenskapsakademi, hvalfangstaktivitet. Inkl punktregistreringer Nederland 2005 og hvor langt fra stranden arkeologisk institutt, v/ Starkov 2004 Grønfjorden, øst. Fra Barentsburg til Heerodden. Arctic Centre, Rester etter multinasjonal gruveaktivitet. University of Groningen, Gåshamna, Hornsund. Punktregistrering Arctic Centre, Usikkert om Barentsburg er inkludert Nederland 2005 University of Groningen, Nederland 2004 Dokken, Duvefjorden, Nordaustlandet. Lokalisering av Prof. Dr. 2004, landingsstedet for Schroeder Stranz expedisjon i 1912. Hans Fricke 2005 Kullgruve syd for Frestningen, Grønfjorden Bergmesteren for Svalbard 2004 Ikke fullstendige undersøkelser av funnene (?)

Velkomstpynten til Worsleyhamna, Reinsdyrflya. Fra sjøkanten Kapp Rubin, NV på Nordaustlandet. Lokalisering av Prof. Dr. 2004, til ca 400 m inn på land. Sysselmannen på Svalbard 2004 landingssted og funn av Theodor Lerners redningsaksjon Hans Fricke 2005 med båten Løvenskiøld. Ikke fullstendige undersøkelser (?) Polhem, Mosselbukta. Punktregistrering + fra Polheim av funnene innover i bukten og lagunen. Ukjent hvor langt inn Sysselmannen på Svalbard 2004

104 105 Van Mijenfjorden: Camp Morton Arctic Centre, Svalbard. Marinarkeologisk registrering (Mosselbuka, University of Groningen, Sorgfjorden, Nordre Russøya, Lågøya, Parryøya, Foynøya, Nederland Andréeneset, Isispynten, Barentsøya, Kapp Lee, Per Lejoneke og Ekrollhamna, Habenichtbukta, Halvmåneøya, Gåshamna, Johan Rönnby. 1998- Rechechefjorden: Lægerneset, Calypsobyen, Renardodden, Arctic Centre, Malbukta, Calypsobyen, Vårsolbukta, Valkokerineset) Södertörns högskola. 2000 Asbestodden, Camp Smith og Martinfjella University of Groningen, Nederland Norske Fina sitt gamle petroleumsborehull Hopen 1

på Kofoedodden Bergmesteren for Svalbard 2005 Van Keulenfjorden: Kvitfiskstranda/Fleur de Lyshamna Arctic Centre, Gruveområdet i Ny-Ålesund Bergmesteren for Svalbard 2005 University of Groningen, Nederland

Schroeder-StranzKrossfjorden. Viktige lokaliseringer fra PD Dr Schroeder-Stanz Ekspedisjonen 1912 (punktregisteringer). Cornelia Lüclecke m.fl 2006 Sikre synk Bohemanneset, Isfjorden Bergmesteren for Svalbard 2006

Polheim, Mosselbukta. Viktige lokaliseringer fra PD Dr Caltexgruppens tidligere petroleumsboring i Schroeder-Stranz Ekspedisjonen 1912 (punktregisteringer). Cornelia Lüclecke m.fl 2006 Raddedalen 1 på Edgeøya Bergmesteren for Svalbard 2006

Sorgfjorden, Eolusneset. Viktige lokaliseringer fra PD Dr Carolinedalen Bergmesteren for Svalbard 2006 Schroeder-Stranz Ekspedisjonen 1912 (punktregisteringer). Cornelia Lüclecke m.fl 2006 Gammel kullgruve syd for Davislaguna, Sørkapp Land Bergmesteren for Svalbard 2006 Dokken, Duvefjorden, Nordaustlandet. Siste landingssted for Schroeder Stranz expedisjon i 1912 (punktregisteringer). PD Dr Cornelia Lüclecke m.fl 2006 Norsk polarnavigasjon AS sine petroleumsborehull Kvadehuken 1 og 2 og på Brøggerhalvøya Bergmesteren for Svalbard 2006 Kokerineset, Grønfjorden. Punktregisteringer Det russiske vitenskapsakademi, Norsk polarnavigasjon AS sitt petroleumsborehull på arkeologisk institutt, Sarstangen Bergmesteren for Svalbard 2006 v/ Starkov 2006 Gruveåpninger nye gruve 2 ved Larsbreen, Longyearbyen Bergmesteren for Svalbard 2006 Bettybukta, SØ Sørkappland. Punktregistrering av boplassen Det russiske Daganlegg, nye gruve 2 (gruve 2b), Longyearbyen Bergmesteren for Svalbard 2006 vitenskapsakademi,

arkeologisk institutt, Petroleumsborelokalitet Tromsøbreen 1 og 2 på Haketangen Bergmesteren for Svalbard 2006 v/ Starkov 2006 Adventdalen og Longyeardalen (kartlegging av Arctic Centre, Barentsburg arealplanområde Sysselmannen på Svalbard 2005, gruveaktivitet), Grønfjorden øst (kartlegging av gruve- og University of Groningen, 2006 hvalaktivitet) og Kokerineset (utgravning av fangst- og Nederland 2007 hvalanlegg). I tillegg undersøkelser av Sandefjordneset i Isfjorden: Rijpsburg (Bohemanflya) og Gipsdalen Arctic Centre, Grønfjorden, Russekeila i Isfjorden og Kapp Laila i Colesbukta (Bünsow Land) University of Groningen,

Nederland 2006 Richardlagunen på Prins Karls Forland og utgravninger Det russiske Kokerineset (Renardodden) vitenskapsakademi, Grønfjorden: Kokerineset, Finneset og Heerfjellet Arctic Centre, arkeologisk institutt, University of Groningen, v/ Starkov 2007 Nederland

Gamle gruveåpninger, Pyramiden Bergmesteren for Svalbard 2007 Bellsund: Van Muydenbukta, Akseløya, Midterhuken, Arctic Centre, Camp Bell, Camp Millar og Zinkholmen University of Groningen, Gruveåpninger gruve 2 i Endalen og på Sukkertoppen Bergmesteren for Svalbard 2007 Nederland Gamle gruveåpninger Gruvedalen i Sveagruva Bergmesteren for Svalbard 2007

Gruveåpninger ved og rundt gruve 3, Longyearbyen Bergmesteren for Svalbard 2007

Kullborelokaliteter øst for Petuniabukta Bergmesteren for Svalbard 2007

106 107 Gruvevirksomhet Isfjorden, Forlandet, Kings Bay og Cross Bay Arctic Centre, Hornsund med Sabineodden (Camp Sabine), Arctic Centre, University of Groningen, Höferpynten, Schønningholmane og Isbjørnhamna University of Groningen, Nederland 2008 Nederland 2010

Kokerineset i Grønfjorden (utgraving) Arctic Centre, Vestkysten med camp “Marie Killengren”, “Borthen”, Arctic Centre, University of Groningen, “Scoresby” og “Duck Island” University of Groningen, Nederland 2008 Nederland 2010

Hvalstasjoner og gruveområder Bjørnøya Arctic Centre, Recherchefjorden med camp “Asbestos” Iron Range”, Arctic Centre, University of Groningen, “HNMM Iron range” University of Groningen, Nederland 2008 Nederland 2010

Amerikansk gruvevirksomhet Longyeardalen og Arctic Centre, Van Keulenfjorden med camp “Violet”, “Hesselman” og Arctic Centre, Adventdalen, samt Sassenfjorden og Coles Bay University of Groningen, “Eider “Island” University of Groningen, Nederland 2008 Nederland 2010

Arkeologisk undersøkelse av grav ved Svenskhuset, Isfjorden med camp “Mineral mining Area” og Arctic Centre, Kapp Thordsen Svalbard museum 2008 “Grumant City” University of Groningen, Nederland 2010 Isfjordens sørside, nærmere bestemt Trygghamna og Det russiske Ymerbuka og vestkysten av Grønfjorden vitenskapsakademi, Hiorthhamn Bergmesteren for Svalbard 2010 arkeologisk institutt, Nedlagt gruve i Pyramiden Bergmesteren for Svalbard 2010 v/ Starkov 2009 Gruve 2b, anlegg i Endalen, Longyearbyen Bergmesteren for Svalbard 2010 Hopen Sysselmannen på Svalbard 2009 Grønfjorden, overflateregistrering og dykking Det russiske Dagåpninger gruve 1a, 1b, 2a, 3, 4, Longyearbyen Bergmesteren for Svalbard 2009 vitenskapsakademi, arkeologisk institutt, Gammel bergverksdrift i Longyearbyen Peter J. Brugmans (privat) 2009 v/ Starkov 2011 Dagåpninger gruver i Ny-Ålesund Bergmesteren for Svalbard 2009 Registrering av gamle kaier på Svalbard SINTEF 2011 Nordkysten av Van Mijenfjorden, den sørlige delen av Det russiske Akseløya, den sørlige delen av Grønfjordens østkyst. vitenskapsakademi, Grønfjorden, Van Keulenfjorden og Rechechefjorden Det russiske Arkeologiske undersøkelser under vann ved Finneset og i arkeologisk institutt, vitenskapsakademi, området ved Kapp Starostin på sørkysten av Isfjorden v/ Starkov 2010 arkeologisk institutt, v/ Starkov 2012

“Davis Harbour” på Østkysten Arctic Centre, University of Groningen, Longyearbyen havn, arkeologiske registreringer under Nederland 2010 vann i forbindelse med kaiutvidelser Norsk Maritim Museum 2012 Sveagruva - gruveåpninger (1917 - 1998) Bergmesteren på Svalbard 2012 Sørkapp med lokalitetene “camp Claus Andersen”, Arctic Centre, Ny-Ålesund planområde - arkeologiske registreringer Sysselmannen på Svalbard 2012 “South Cape Island” (russisk leir og “Camp Parry”), University of Groningen, “camp Petter Trondsen” Nederland 2010 Longyearbyen planområde - arkeologiske registreringer Sysselmannen på Svalbard 2012 Gruve 6, Longyearbyen Bergmesteren for Svalbard 2012

108 109 Gjenstander er også en viktig del av kulturminnet og forteller sine ulike historier. Hvem brukte disse skoene som i dag ligger i gruveområdet i Ny-Ålesund? Hvem var han, hva tenkte han? Foto: Trond Espen Haug, Sysselmannen på Svalbard 2012.

110 111 Postboks 633 N-9171 Longyearbyen Telefon 79 02 43 00 Telefaks 79 02 11 66 [email protected] 112 776 00 380 AS - TLF. NORBYE & KONSEPTA