NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII 176. STORTINGSVALGET 1924. (Élections en 1924 pour le «Storting».) UTGITT EFTER OFFENTLIG FORANSTALTNING. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1925. OSLO - O. FREDR. ARNESENS BOK- OG AKCIDENSTRYKKERI - 1925. Forord. Nærværende statistikk for det i 1924 efter forholdstallssystemet avholdte valg faller likesom de tidligere utgitte i en statistisk og en politisk del. Første del, inneholdende de almindelige statistiske oplysninger (tab. 1—4, s. 1—29), er likesom i 1921 utarbeidet av fullmektig i Stortinget Wessel-Berg, vesentlig efter samme system som før, på grunnlag av de fra valgstyrenes formenn innsendte skje- matiske opgaver. — Disse har som før i stor utstrekning måttet sammenholdes med og suppleres ved hjelp av de til Stortingets kontor innsendte valgdokumenter. Annen del inneholder den politiske fordeling av stemmene. Fordelingen er skjedd på grunnlag av de på hvert enkelt parti falne listestemmer under sammenhold med de øvrige valgdokumenter. Utregningen, som omfatter s. 30—113, er foretatt av sekre- tær ved Stortingets kontor K. Bjørnstad. — De siste sider (tab. 5—6, s. 114—130) er utarbeidet av arkivar i Stortinget V. H a f f n e r. Oslo i august 1925. Vilhelm Haffner. P. A. Wessel-Berg. Valgdistrikter, valgsogn m, v. Siden Iste oktober 1921 til og med 7de oktober 1924 er foretatt følgende endringer av herreds- og bynavn m. v., herredsdelinger og oprettelse av ladesteder. 1. Ved kg], res. av 18de november 1921 blev det bestemt å endre sogne-, herreds- og prestegjeldsnavnet «Solli» til «Sollia». 2. Ved kgl. res. av 10de mars 1922 blev det bestemt å utskille fra Hetland herred Randeberg sogn som eget herred. Delingen er satt ikraft fra Iste juli 1922. 3. Ved kgl. res. av 7de april 1922 blev det bestemt å dele Vikedal herred i 3 herreder: Vikedal, Imsland og Sandeid, svarende til sognene av samme navn. Delingen er satt ikraft fra Iste januar 1923. 4. Ved kgl. res. av 28de april 1922 blev det bestemt å endre sogne- og herredsnavnet «Sylte» til «Tresfjord». 5. Ved kgl. res. av 26de mai 1922 blev fremsatt proposisjon om utferdigelse av lov om oprettelse av ladestedet Mo. Ladestedet er oprettet fra Iste januar 1923. 6. Ved kgl. res. av 9de juni 1922 blev fremsatt proposisjon om oprettelse av ladestedet Brønnøysund. Ladestedet er oprettet fra Iste januar 1923. 7. Ved kgl. res. av 22de juni 1922 er det bestemt å dele Mosterøy herred i to herreder: Mosterøy og Kvitingsøy. Delingen er satt ikraft fra Iste januar 1923. 8. Ved kgl. res. av 7de juli 1922 blev det bestemt å endre sogne- og herredsnavnet Mo til Nord-Rana i forbindelse med sanksjon på Stortingets beslutning til lov om op- rettelse av ladestedet Mo. 9. Ved kgl. res. av 27de juli 1922 blev det bestemt å dele Kinn herred i 3 nye herreder: Kinn, Bru og Eikefjord samt endring av sognenavnet «Svanøy» til «Bru». Delingen er satt ikraft fra Iste januar 1923. 10. Ved kgl. res. av 5te januar 1923 blev det bestemt å dele Grrong herred i 4 herreder: Grong, Harran, Namsskogan og Røyrvik. Delingen er satt ikraft fra Iste juli 1923. 11. Ved kgl. res. av 23de februar 1923 blev det bestemt å endre sogne- og herredsnavnet «Randeberg* til «Randaberg». 12. Ved kgl. res. av Iste mai 1923 blev det bestemt å dele Alversund herred i to herreder: Alversund og Meland. Delingen er satt ikraft fra 15de oktober 1923. 13. Ved kgl. res. av 5te oktober 1923 blev det bestemt å endre sognenavnene Aukra og Otterøy i Møre til henholdsvis Nord-Aukra og Sør-Aukra og deling av Aukra herred i to herreder: Nord-Aukra og Sør-Aukra, svarende til sognene. Delingen er satt ikraft fra Iste januar 1924. 14. Ved kgl. res. av 12te oktober 1923 blev det bestemt å dele Dverberg herred i 3 her- reder: Dverberg, Bjernskinn og Andenes. Delingen er satt ikraft fra Iste januar 1924. 15. Ved kgl. res. av 26de oktober 1923 er det bestemt å endre sognenavnet «Nordberget» til «Nordberg». 16. Ved kgl. res. av 16de november 1923 er det bestemt å endre det geistlige og civile inndelingsnavn «Sulen» til «Solund». 17. Ved kgl. res. av 30te november 1923 blev det bestemt å endre sognenavnet «Lista» til «Vanse». 18. Yed kgl. res. av 21de desember 1923 blev det bestemt å dele Hemne herred i to her- reder: Vinje og Snilfjord. Det første svarende til sognet Vinje, og det annet svarende til et samtidig nyoprettet sogn, Snilfjord. Delingen er satt ikraft fra Iste juli 1924. 19. Ved kgl. res. av 25de januar 1924 blev det bestemt å dele Høland herred i to her- reder: Nordre og Søndre Høland, svarende til henholdsvis Løken og Hemnes sogn. Delingen er satt ikraft fra 1ste juli 1924. 20. Ved kgl. res. av 8de februar 1924 blev det bestemt å dele Torvastad herred i to herreder: Torvastad og Utsire, svarende til sognene av samme navn. Delingen er satt ikraft fra 1ste juli 1924. 21. Ved kgl. res. av 15de februar 1924 blev det bestemt å dele Manger herred i tre her- reder: Manger, Sæbø og Bø, svarende til sognene av samme navn. Delingen er satt ikraft fra 1ste juli 1924. 22. Ved kgl. res. av 29de februar 1924 blev det bestemt å endre sognenavnet Tomter (Romedal herred) til Vallset. 23. Ved kgl. res. av 14de mars 1924 blev det bestemt å dele Volda herred i to herreder: Volda og Dalsfjord, svarende til sognene av samme navn. Delingen er satt ikraft fra 1ste juli 1924. 24. Ved kgl. res. av 28de mars 1924 blev det bestemt å dele Målselv herred i to herreder: Målselv og Øverbygd, svarende til sognene av samme navn. Det er ennu ikke be- stemt når delingen skal tre ikraft. 25. Ved kgl. res. av 13de juni 1924 blev det bestemt å dele Evenes herred i Nordland fylke i to herreder: Evenes og Ballangen, svarende til sognene av samme navn. Det er ennu ikke bestemt når delingen skal tre ikraft. 26. Ved kgl. res. av Ilte juli 1924 er meddelt sanksjon på Stortingets beslutning av 4de juli s. å. til lov um namnebytte for Kristiania til Oslo fra 1ste januar 1925. Antallet av stemmeberettigede i hele riket utgjorde i 1924 1 413 882, mens antallet i 1921 var 1 352 676. Tilveksten i treåret utgjorde således 61 206. Av de stemmeberettigede var 749 955 eller 53,04 pct. kvinner mot 715 901 eller 52,94 pct. i 1921, altså en økning fra 1921 av 34 054, mens antallet av stemmeberettigede menn er øket med 27 152 (fra 636 775 til 663 927). Av de stemmeberettigede var 482 543 menn og 510 136 kvinner eller tilsammen 992 679 hjemmehørende i landdistriktene og 181 384 menn og 239 819 kvinner, tilsammen 421 203 i kjøpstædene. I 1921 var antallet av stemmeberettigede menn og kvinner på landet henholdsvis 461854 og 487 091 og i kjøpstædene henholdsvis 174 921 og 228 210. Antallet av stemmeberettigede menn er således øket på landet med 20 689 og i byene med 16 463, antallet av kvinner med 23 045 og 11009 henholdsvis for land og by. 51,39 pct. av velgerbefolkningen på landet og 56,94 pct. i byene var kvinner mot ved forrige stortingsvalg henholdsvis 51,32 og 56,67 pct. Av den samlede stemmeberettigede befolkning utgjorde kvinnerne 53,04 pct. Antallet av kvinnelige stemmeberettigede utgjorde procentvis i : Landdistrikterne. Østfold 50,68, Akershus 52,26, Hedmark 50,21, Opland 50,67, Buskerud 49,70, Vestfold 51,46, Telemark 49,89, Aust-Agder 52,05, Vest-Agder 53,42, Rogaland 52,38, Hordaland 53,54, Sogn og Fjordane 53,40, Møre 52,54, Sør-Trøndelag 51,38, Nord-Trøndelag 51,81, Nordland 50,54, Troms 49,41, Finnmark 45,07. VI Kjøpstædene. Akershus og Østfold 55,31, Oslo 57,78, Hedmark og Opland 57,21, Buskerud 55,31, Vestfold 55,26, Telemark og Aust-Agder 56,46, Vest-Agder og Rogaland 57,61, Bergen 57,54, Møre 54,64, Sør- og Nord-Trøndelag 57,65, Nordland, Troms og Finnmark 54,2i. Suspensjon av stemmerett. Antallet av stemmeberettigede, som i henhold til grunnlovens § 52 var hindret fra å utøve sin stemmerett på grunn av dens suspensjon, utgjorde på landet 1208, hvorav 522 kvinner, og i byene 233, hvorav 88 kvinner, tilsammen 1441 mot 1 493 i 1921. Denne sterke forminskelse i antallet suspenderte har sin grunn i ophevelsen av grunnlovens § 52 d (grunnlovsbestemmelse av 17de juli 1919), hvorefter fattigunderstøttelse medførte stemmerettens suspensjon. Efter den gjeldende grunnlov suspenderes nu stemmeretten alene ved «offentlige tiltale for strafbare handlinger, overensstemmende med hvad derom i lov bestemmes» og «ved umyndiggjørelse». Deltagelse i valget. Av de 1 413 882 stemmeberettigede deltok 987 185 i valget, det vil si 69,82 pct. Tar man ikke de suspenderte med i betraktning, blir procenttallet 69,89 (av de effektive stemmeberettigede). Av disse 987 185 var 507 199 eller'51,38 pct. menn og 479 986 eller 48,62 pct. kvinner. I 1921 var de tilsvarende tall 486 720 (53,oa pct.) og 431 016 (46,97 pct.). På landet avgav 649 612 eller 65,52 pct. av de effektive stemmeberettigede stemme. Av effektive kvinnelige stemmeberettigede avgav 292 165 stemme, det vil si 57,33 pct. I kjøpstædene deltok 337 573 eller 80,19 pct. av de effektive stemmeberettigede i valget. For kvinnernes vedkommende deltok 187 821 i valget, det vil si 78,35 pct. av de kvinne- lige effektive stemmeberettigede. Av de 481 857 effektive stemmeberettigede m e n n i landdistriktene stemte 357 447 (74,18 pct.) og av de 509 614 stemmeberettigede kvinner i landdistriktene stemte 292165 (57,33 pct.). I kjøpstædene, hvor der var 181 239 mannlige effektive stemmeberettigede, stemte 149 752 (82,63 pct.) og av 239 731 effektive stemmeberettigede kvinner stemte 187 821 (78,35 pct.).