Rapport 8/2000 Miljøreguleringer Av Norsk Treforedlingsindustri
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Rapport 8/2000 Miljøreguleringer av norsk treforedlingsindustri Rolf Golombek Arent Greve Ken Harris Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Rapport 8/2000 Miljøreguleringer av norsk treforedlingsindustri Rolf Golombek Arent Greve Ken Harris Sammendrag: Rapporten drøfter hvordan norsk treforedlingsindustri har tilpasset seg utslippskrav fra Statens forurensningstilsyn (SFT) de siste 30 årene. Vi har identifisert prosessendringer og interne tiltak i bedriftene som kan knyttes til skjerpede utslippskrav, samt identifisert eksterne rensetiltak. Rapporten dokumenterer også interaksjonen mellom bedriftene og SFT, samt kartlegger faktiske og tillatte utslipp til vann og luft i norsk treforedlingsindustri. Nøkkelord: Miljøregulering, utslipp, treforedling Kontakt: [email protected], www.frisch.uio.no, tlf 22 95 88 12 Rapport fra prosjektet “Beslutningsgrunnlaget i miljøpolitikken“ (internt prosjektnummer 9335), finansiert av Norges Forskningsråd (NFR-prosjekt nr. 117018/730) ISBN 82-7988-021-6 ISSN 1501-9721 Forord Dette er hovedrapporten fra prosjektet “Bedrifters respons på miljøreguleringer”, NFR prosjekt 117018/730 under SAMRAM. Prosjektet har hatt tverrfaglig deltakelse med Rolf Golombek (sosialøkonom og prosjektleder), Arent Greve (organisasjonsteoretiker) og Ken Harris (kjemiker/sivilingeniør). Prosjektets pilotstudie er dokumentert i Berg, Golombek, Greve og Harris: “Bedrifters respons på miljøreguleringer: En pilotstudie av treforedlingsbedrifters tilpasning til krav fra SFT”, Arbeidsnotatat 1/97 fra SNF. Morten Berg måtte trekke seg fra prosjektet høsten 1996 grunnet skifte av jobb. Prosjektet har gjennomført en rekke intervjuer med aktører i norsk treforedlingsindustri. Som en del av pilotstudien intervjuet vi Borregaard, Hurum papirfabrikk, Sande paper mill og Tofte forsommeren 1996. Disse intervjuene ble fulgt opp med intervjuer av Union, Peterson, Hunsfos, Saugbrugsforeningen, Nordenfjelske treforedling og Follum vårsemesteret 1997. Takk til alle bedriftene for velvillig deltakelse i prosjektet. Prosjektet har også hatt stor nytte av å få tilgang til SFTs korrespondanse med bedriftene de siste 25-30 årene. Arkivmaterialet er benyttet til å skrive bedriftshistorier som gir en gjennomgang av en rekke aspekter ved SFTs regulering av norske treforedlingsbedrifter, bl.a. det institusjonelle rammeverket rundt miljøregulering av treforedlingsbedrifter, utslippskrav, bedriftenes tilpasning til reguleringene og faktiske utslipp fra bedriftene. Vi skylder en rekke medarbeider ved SFT en stor takk for velvillig innsats og tilrettelegging av arkivmaterialet. Takk også til Kværner pulping (Karlstad), Norske skog teknikk (NST) og Papirindustriens forskningsinstitutt (PFI) , som alle ble intervjuet forsommeren 1998. Bedriftene som ble intervjuet i 1997 har fått tilsendt utkast til referat fra bedriftsintervjuet og utkast til bedriftshistorie. Alle bedriftene ble invitert til å gi kommentarer til utkastene. Bedriftenes kommentarer er innarbeidet i de endelige utkastene. Prosjektet har også gjennomført en nettverksanalyse av norsk treforedlingsindustri der de besøkte bedriftene ble kontaktet på nytt. Med unntak av Borregaard deltok alle de besøkte bedriftene også i denne undersøkelsen. Innhold Sammendrag 4 1 Innledning - problemstillinger - konklusjoner 8 2 Teknologi, produkter, utslipp og rensing 10 2.1 Teknologi og produkter 10 2.2 Utslipp 12 2.3 Rensing 13 3 Det institusjonelle rammeverket 15 4 Teknologibedriftene 18 5 Utslipp fra treforedlingsindustrien 21 5.1 Faktiske utslipp 21 5.2 Prinsipper for valg av utslippsnivå 38 5.3 Forhandlinger om utslippskrav 41 6 Endringer i prosesser og produkter - økonomiske insentiver og miljøtiltak 48 6.1 Bedriftsøkonomisk lønnsomme tiltak 48 6.2 Tiltak - luft 49 6.3 Tiltak - vann 49 6.3.1 Bedrifter som fremstilte sulfittcellulose i 1970 50 6.3.2 Bedrifter som fremstilte sulfatcellulose i 1970 54 6.3.3 Bedrifter som fremstilte mekanisk masse i 1970 54 6.3.4 Oppsummering 55 7 Miljøreguleringer - pålegg og holdninger 57 7.1 Pålagte miljøtiltak 57 7.2 Bedrifters holdning til miljøtiltak 58 8 Bedriftshistorier- fire eksempler 60 8.1 Follum 60 8.2 Hunsfos 67 8.3 Nordenfjelske 71 8.4 Union bruk 80 Appendiks A Ordliste for treforedlingsindustrien 88 2 Appendiks B Bedriftsintervjuer 100 Follum 100 Hunsfos 103 Nordenfjelske 106 Peterson 109 Saugbrugsforeningen 111 Union 115 Appendiks C Bedriftshistorier 119 Follum 119 Hunsfos 136 Nordenfjelske 143 Peterson 162 Saugbrugsforeningen 169 Union 175 Appendiks D Metoder for måling av oppløst organisk materiale 184 Appendiks E Utslipp fra bedrifter 187 Appendiks F Bedriftstiltak for å redusere utslipp til vann 207 Appendiks G Bedriftstiltak for å redusere utslipp til luft 219 Appendiks H Pålegg om detaljregulering av bedrifter 226 3 Sammendrag Prosjektet har studert hvordan norsk treforedlingsindustri har tilpasset seg utslippskrav fra Statens forurensningstilsyn (SFT) de siste 30 årene. Vi har identifisert prosessendringer og interne tiltak i bedriftene som kan knyttes til skjerpede utslippskrav, samt identifisert eksterne rensetiltak. Videre har vi studert samspillet mellom utslippskrav, bedrifters kompetanse og tilgang og posisjon i nettverk. Prosjektet har også studert interaksjonen mellom bedriftene og SFT, samt kartlagt faktiske og tillatte utslipp til vann og luft i norsk treforedlingsindustri. Studien henter sine data dels fra intervjuer med de åtte største masseprodusentene i Norge; Borregaard, Follum, Hunsfos, Nordenfjelske treforedling, Peterson, Saugbrug, Tofte og Union. Videre har vi intervjuet to mindre treforedlingsbedrifter (Hurum og Sande), samt tre teknologiaktører; Norske Skog Teknikk, Papirindustriens forskningsinstitutt og Kværner Pulping. Hovedkilden for våre data er imidlertid utstrakt bruk av SFTs arkiv. Med utgangspunkt i våre datakilder har vi konstruert tidsserier som for hver bedrift viser tillatt og faktisk utslipp til vann (partikler, oppløst organisk materiale, klororganiske forbindelser og fosfor) og tillatt og faktisk utslipp til luft (svoveldioksid og støv). Videre har vi utarbeidet oversikter som viser alle tiltak bedriftene har gjennomført som påvirker bedriftenes utslipp. Endelig har vi skrevet reguleringshistorien til seks av bedriftene. Her følger vi bedriftene i ca. 30 år, og beskriver bl.a. interaksjonen med SFT, pålagte og gjennomførte tiltak (vann, luft, støy, avfall), klager fra bedriftene og Miljøverndepartementets rolle. Studiens viktigste funn er som følger: 1. Utslipp over tid Utslippene har falt meget kraftig over tid. Mens flere bedrifter for 30 år siden slapp ut store deler av sine spillprodukter til vann, blir i dag spillprodukter enten tilbakeført i prosessen eller renset før de slippes ut til vann. Til tross for at produksjonen har økt, til dels betydelig, i de aller fleste bedriftene, er i dag utslippene til vann typisk 90 prosent lavere enn for 30 år siden. Utslippene av klororganiske forbindelser har falt enda mer, og de fleste bedriftene har nå faset ut blekemidler som inneholder klorforbindelser. Også utslippene til luft har falt meget kraftig. Den kraftige reduksjonen i faktiske utslipp følger langt på vei tilstramningen i kravene fra SFT. Reduserte totalutslipp, kombinert med økt produksjon, innebærer at også enhetsutslippene (totale utslipp i forhold til masseproduksjonen) har falt meget betydelig over tid. Det er en klar tendens til at enhetsutslippene har blitt mer like på tvers av bedrifter. For utslipp til vann avspeiler gjenstående forskjeller langt på vei forskjeller i bedriftenes resipienter. 2. Prosessendringer Av våre 8 bedrifter benyttet fire sulfittprosessen for 30 år siden, to benyttet sulfatprosessen og to benyttet termomekanisk pulping (TMP). Tre av de fire produsentene som benyttet sulifttprosessen gikk i løpet av 70-tallet over fra kalsium til magnesium som base i celluloseproduksjonens koketrinn. Dermed kunne de gjenvinne kokekjemikaliene (i stedet for å slippe ut kokevæsken). I løpet av 90-talllet har 4 imidlertid alle disse tre bedriftene faset ut (den varmeintensive) sulfittcelluloseprosessen, og to av dem har gått over til (den kraftintensive prosessen) termomekanisk pulping (den siste bedriften har valgt å kjøpe sulfatmasse på markedet). Overgangen avspeiler dels rene økonomiske insentiv: teknologisk utvikling av termomekanisk pulping samt overgang fra varme- til kraftintensiv produksjon pga. endring i prisforholdet mellom olje og kraft). Men skiftet avspeiler også miljøkrav (billigere å redusere utslippet med termomekanisk pulping enn med sulfittprosessen). Produsenten som fremdeles benytter sulfittprosessen har gått en annen vei. Denne bedriften har faset ut diverse produkter, bl.a. papir, og satset på produksjon av meget ren cellulose som videreselges. “Spillproduktene” fra prosessen videreforedles til vanillin, industrikjemikalier og fortykningsmidler. Diffuse utslipp renses i et biologisk anlegg. De to bedriftene som benyttet sulfatprosessen i 1970 har holdt fast på denne prosessen. Mens den ene bedriften alltid har produsert ubleket masse, har den andre produsenten gått over til en mindre farlig type av, og mindre mengde av, klorblekemidler. Endelig har også de to bedriftene som benyttet termomekanisk pulping i 1970 holdt fast på sin opprinnelige prosess. Produksjonen har økt, og underveis har en annen form for mekanisk masse (slipmasse) blitt faset ut. Skiftet var motivert ut fra rene økonomiske forhold (lavere totale energikostnader). 3. Miljøtiltak Tradisjonelt skiller en mellom interne tiltak