Vårsamling for Buskerudskogbruket 2017
Tid: Torsdag 20. april, kl 08.30 - 15.30 Sted: Planteskolen på Langebru (Semsveien 44) Arrangør: Kontaktutvalget for landbruket i Buskerud
08:30 Fremmøte, kaffe og en matbit
09:00 Velkommen og innledning Helge Nordby Fylkesmannen i Buskerud
09:15 Tettere planting Harald Kvaalen Staten tilbyr skogeierne 80% tilskudd for å Seniorforsker, Divisjon for skog og utmark, NIBIO plante tettere og binde mer CO2. Ordningen har ikke slått helt an i Buskerud ennå. Harald Even Reier Bergseng Kvaalen oppsummerer hva Avdelingsleder, Divisjon for produksjonsforskningen har funnet ut om skog og utmark; NINIO plantetetthet og skogproduksjon. Even Reier Bergseng har regnet på økonomien i å etablerere tettere skog. 10:15 Pause 10:40 Frivillig vern av skog i Buskerud Olav Thøger Haaverstad Olav Thøger Haaverstad og Atle Veddegjerde Rådgiver, Landbruks og skal fortelle om hvordan de jobber for å oppfylle miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Buskerud Regjeringens målsetting om 10% vern av skog i Norge gjennom frivillig vern. Atle Veddegjerde Konsulent frivillig vern/anbud Viken Skog SA 11:10 Myrrestaurering – en praktisk tilnærming Pål Martin Eid Pål Martin Eid er prosjektleder for gjenskape myrnatur av Statens naturoppsyn mislykkede grøfteprosjekter i skog. Han vil fortelle mer prosjektet og om klima-, flomdempings- og økologiske gevinster. 11.30 Lunsj 12.30 Hva bør egentlig en skogbruksplan inneholde? Malin Kristina Sørensen Malin Kristina Sørensen skriver masteroppgave om Masterstudent skogeiertilpassede skogbruksplaner. Hun har spurt skogeierne Norges miljø- og i Viken Skog om hva de mener er viktigst i fremtidens biovitenskapelige universitet skogbruksplaner. På vårsamlingen får dere svaret. 12.45 Nyheter og aktuelt fra planteskolen, Norgesplanter og Lars Kihle Daglig leder, Norgesplanter Skogselskapet i Buskerud Karl Henrik Berke Skogselskapet i Buskerud
13:10 Pause 13.25 Kommunale veier Sigurd Ole Ruud Konsulent – effektiv tømmertransport Sigurd Ole Ruud orienterer om prosjektet med Tomm Kristiansen oppskriving av kommunale veger. Tomm Avdelingsleder Kristiansen skal fortelle om hvordan det er å Kommunalteknikk være kommunal veieier når skogbruket ønsker å Modum kommune oppskrive veier. 14:55 Aktuelt fra Fylkesmannen i Buskerud Helge Nordby - Infrastruktur og skogsbilveier Rune Groven - Skogbrannberedskap Fylkesmannen i Buskerud - Hovedplan for skogbruksplanlegging med miljøregistreringer 2017-2027
14:15 Pause 14.30 Lars Tore Woie Innkjøper, Glommen Skog
Per Kveseth Daglig leder, Nortømmer AS
Torkel Vindegg Skogsjef, SB Skog AS Hvordan står det til hos tømmerkjøperne i fylket? Lars Tore Woie, Per Kveseth, Torkel Vindegg og Jon Gultvedt orienterer om Jon Gultvedt situasjonen i sine selskaper. Salgssjef, Viken Skog SA 15.30 Avslutning
Plantal, produksjon og tømmerverdi
Harald H Kvaalen NIBIO Forbandsforsøk 0928 i Hurdal
0928
600 1.25 500 1.8 2.4 400 3.0 G20, prog 8. 300
200
100 Ståande volum (m3 ha-1) (m3 Ståande volum 0 0 102030405060 Total alder frå frø (år) Forbandsforsøk 0928 i Hurdal
25 1.2x1.2 1.8x1.8 20 2.4x2.4 3x3 15 Braastad G20
10
5
Løpande tilvekst (m3 ha-1 år-1) (m3 tilvekst Løpande 0 28 35 41 46 51 58 Total alder (år)
Startår 1949, bonitet ca G20, siste revisjon i 2007 Forbandsforsøk 936 Rør og Langvatn i Namdalseid
500 1.5 meter Felt 0936 )
-1 2 meter 400 3 meter ha 3 4 meter 300 Braastad G17 prog 8
200
100 Ståande volum (m volum Ståande 0 020406080 Total alder (år)
Startår 1965, bonitet ca G17, siste revisjon i 2015 Høge volum og jamt over høg nettotilvekst i våre utynna, tette forsøksruter på austlandet
50 ) -1 40 år -1 30 ha 3 20
10
0 Netto tilvekst (m -10 0 200 400 600 800 1000
Ståande volum (m3 ha-1) Men der finst felt med stagnasjon og nedgang i volum, mykje råte er ei årsak Mange stader er det mogeleg å drive med volum på 800‐1000 m3 per ha i slutthogsten (utynna ruter)
1000 ) -1 ha
3 800
600
400
Odalen 200 Valdres 800 moh
Ståande volum (m volum Ståande Sørlandet 0 0 20 40 60 80 100 120 140 160 Total alder (år) Passe tett skog gjev rake tre
2.6
2.4
2.2
2.0
1.8
1.6
Stammerakhetklasse (1 er best) Stammerakhetklasse 1.4 0.0 0.5 1.0 1.5 2.0 2.5 3.0 3.5 4.0 Planteforband (meter) Tettare skog gjev høgare andel sterk plank
0.75
0927 0928 0.70 V0538 0.65
0.60
0.55
0.50
Andel C30 etter Øvrums modell Øvrums C30 etter Andel 0.45 1.0 1.5 2.0 2.5 3.0 3.5 Planteforband (meter) Kva slag skog gjev høg tømmer verdi? Her er teoretisk maksimal sagtømmerandel gjeve avsmalning etter Eide og Langsæter 1928
116 30 meter 112 26 meter 22 meter 108
104
100
96
92
Maksimal sagtømmerandel (x100) Maksimal sagtømmerandel 88 10 15 20 25 30 35 40 45 Brysthøgdediameter med bark (cm) Sagtømmerandel = volum toppmål / volum utan bark Tre med grove «Dramstokkar» har ikkje lenger høgast bruttoverdi
420 u.b)
-3 400
380
360
340 Bruttopris (NOK m
320 10 15 20 25 30 35 40 45 Brysthøgdediameter med bark (cm) Ved ei gjeven grunnflate og høgde vil slank skog ha større volum enn grov skog
Brysthøgdediameter med bark (cm) 15 20 25 30 35 40 950 Volum m.b. 900 Sagtømmer u.b. 850 ) -1 ha
3 800
750
Volum (m 700
650
600 6 8 10 12 14 16 18 Hart-Becking indeks (%)
N= 60 / 3.14*1/4 *D^2 Med norske pristabeller og kostnader er der nesten ingen auke i nettopris per kubikk for tre større enn 0,5 kubikkmeter
500 Nor. price 400 Swe. price ) -3 300
200
100 Net value (NOK m Net value (NOK
0
0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 1.2 1.4
Volume of the stem u.b. (m3) Avstandsreguleringsforsøk 0923 Vardal • Braastad og Tveite 2000 : «Ungskogpleie…» • Godt forsøk 5 gjentak • Svært jamn bonitet til Noreg å vera • Enkel forsøksplan; regulere ved 5 meter, deretter urørt • Ved siste revisjon var feltet 64 år • Bør stå 10‐15 år til Volumutvikling 0923 Vardal
800
) 2070 -1 600 1600 ha 1100 3 820 400
200 Standing volume (m Standing volume
0
27 34 41 45 50 55 64 69 79 89 99
Age from germination (years) Tilveksten har halde seg høgast i tetaste ledd
) 20 -1 y -1 ha 3 15
10
5
Periodic volume increment (m increment volume Periodic 0
27 34 41 45 50 55 64 69 79 89 99
Age from germination (years)
Tilvekstmodellane er i mange høve for pessimistiske for eldre kulturskog Nettoverdien fylgjer volumet
250 ) -1 200
150
100
50 Net revenue (1000 x NOK ha
0
27 34 41 45 50 55 64 69 79 89 99
Age from germination (years) Nedreguleringa ved 5 meter har ikkje auka noverdien )
-1 20
15
10
5
0 Net present value (NOK ha -5
27 34 41 45 50 55 64 69 79 89 99
Age from germination (years) Rekna med 2,5% rente utan skogfond, førest planting til 2500 per ha Tettaste ledd kunne ha 10‐30% meir massevirke og gjeva same nettoverdi
0.35
0.30
0.25
0.20
0.15
0.10
0.05
Addition pulpwood to even net value (%) 0.00 2070-820 2070-1100 2070-1600 Contrasting treatements Må rekne med avgang sjølv om konkurransen vert redusert med tynning
Alle felt Utynna Tynna Tal tilvekstperiodar 3472 144 3328 Prosent av tretal 0.98 1.90 0.90 Prosent av grunnflate 0.78 0.97 0.74
Data frå Øyen, Rapport fra skogforskningen 3/2000 Stabilitet: Forest Gales reknar ut kritisk vindhastighet for vindfelling
Biologisk tilpassing Aerodynamikk
Treavstand
Minkar med aukande treavstand (D)
Aukar med aukande diameter (dbh) Styrt av fysikk (aerodynamikk) og biologi Stabilitet: Forest Gales reknar ut kritisk vindhastighet for stammebrekk Aerodynamikk Biologisk tilpassing
Treavstand
Minkar med aukande treavstand (D)
Aukar med aukande Dbh i 3 poetens
Styrt av fysikk (aerodynamikk) og biologi FG tilseier at risikoen for snøskader er større i tett skog, data frå forbandsforsøk 0928 i Vardal )
-1 45 1,2 1,8 40 2,4 3,0 35
30
25
20 Vindhastighet stammebrekk (ms stammebrekk Vindhastighet 25 30 35 40 45 50 55 60 Total alder (år) FG tilseier at risikoen for rotvelt er mindre i tett skog, data frå forbandsforsøk V0538, Molde
38 ) -1 36
34
32 1,25 30 1,5 2,0 28 2,5
Vindhastighet rotvelt (ms rotvelt Vindhastighet 3,0 26 37 40 43 55 65 Total alder (år) Forbandsforsøk V0538 i Molde; mest rotvelter i glissnaste forband, 3 meter
14 12 Rotvelte etter Nyttårsorkanen 10 8 6
Prosent av tretal 4 2 0 1.25 1.50 2.00 2.50 3.00 Forband Oppsummering
• Plantetal frå 1500 til 2500 per hektar gjev bestand med høg produksjon og god kvalitet • «Dramstokken» er no ikkje 1 kubikk, men har 21‐25 cm toppmål, 52 dm lengde og lita avsmaling • >Utgangstettleik gran helst over 2000 per ha • G17> berre regulere ned der naturleg forynga planter stend tettare enn 1,5 meter • Småtrea betrar forma til dei større Oppsummering
• Der faren for snøbrekk er stor bør ein ha minst 2 meter avstand, dvs ikkje tettare enn 2500 per ha • Men tap av volum og kvalitet talar mot sterk nedregulering av tretalet Takk til
• Stig Støtvig for tilrettelegging av data Treantall og økonomi
Even Bergseng, NIBIO Målet er høyest mulig arealverdi!
Planting og ungskogpleie = antall og plassering av fremtidstrær!
Friluftsliv, biodiversitet, karbonbinding…
28.04.2017 2 Relevante variable
– Volum‐ og dimensjonsutvikling – Kvalitet (skurtømmerandel, avsmalning) – Driftskostnader (ved avvirkning: dimensjon, spredning) – Risiko (råte, vind, snø) ** = Verdi
* *
28.04.2017 3 Eks. G14, utgangstetthet 250 tr/daa
28.04.2017 4 Eks. G14, utgangstetthet 250 tr/daa
28.04.2017 5 Eks. G14, nåverdi som funksjon av alder
28.04.2017 6 Eks. G14, nåverdi, rente og prisstruktur
28.04.2017 7 G11, effekt av treantall
Nåverdi av hogst (kr/ha) 3 500
3 000
2 500 G11, N = 150, Bare gran
G11, N = 200, Bare gran
G11, N = 250, Bare gran 2 000 G11, N = 350, Bare gran
1 500
1 000
500
‐ 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 28.04.2017Bestandsalder (år) 8 G14, effekt av treantall
Nåverdi av hogst (kr/ha) 9 000
8 000
7 000
G14, N = 100, Bare gran
6 000 G14, N = 150, Bare gran
G14, N = 200, Bare gran
5 000 G14, N = 250, Bare gran
G14, N = 350, Bare gran 4 000
3 000
2 000
1 000
‐ 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 Bestandsalder (år) G20, effekt av treantall
Nåverdi av hogst (kr/ha) 30 000
25 000
20 000
G20, N = 100, Bare gran 15 000 G20, N = 150, Bare gran
G20, N = 200, Bare gran 10 000 G20, N = 250, Bare gran
G20, N = 350, Bare gran
5 000
‐ 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 28.04.2017Bestandsalder (år) 10 F11, effekt av treantall
Nåverdi av hogst (kr/ha) 4 000
F11, Bare furu, N=150, Urørt
3 500 F11, Bare furu, N=200, Urørt
F11, Bare furu, N=250, Urørt 3 000 F11, Bare furu, N=300, Urørt
F11, Bare furu, N=400, Urørt 2 500 F11, Bare furu, N=500, Urørt
2 000
1 500
1 000
500
‐ 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 Bestandsalder (år)
28.04.2017 11 F20, effekt av treantall
Nåverdi av hogst (kr/ha) 25 000
F20, Bare furu, N=150, Urørt
F20, Bare furu, N=200, Urørt
20 000 F20, Bare furu, N=250, Urørt
F20, Bare furu, N=300, Urørt
F20, Bare furu, N=400, Urørt
15 000 F20, Bare furu, N=500, Urørt
10 000
5 000
‐ 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 Bestandsalder (år)
28.04.2017 12 G11, effekt av lauvinnslag
Nåverdi av hogst (kr/ha) 3 500
3 000
2 500
G11, N = 150, Bare gran 2 000 G11, N = 150, Lauvinnblanding
1 500 G11, N = 200, Bare gran
G11, N = 200, Lauvinnblanding 1 000 G11, N = 250, Bare gran
G11, N = 250, Lauvinnblanding 500 G11, N = 350, Bare gran
‐ G11, N = 350, Lauvinnblanding 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120
‐500
‐1 000
28.04.2017Bestandsalder (år) 13 Riktig treantall gran?
28.04.2017 14 Riktig treantall furu?
28.04.2017 15 Konklusjon?
– Utgangstetthet > 200 – Regulering i furu > 400 – Lauvrydding!
28.04.2017 16 Maskinell ungskogpleie…
28.04.2017 17 Frivillig vern av skog i Buskerud
Olav Thøger Haaverstad, 20. april 2017 Vårsamling for skogbruket i Buskerud Nasjonalt mål om skogvern
«Stortinget ber regjeringen sette et mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 pst. av skogarealet»
Frivillig vern
Status i Buskerud pr. 2017
. 29 områder vernet gjennom frivillig vern . Ca 186 000 dekar . Mange områder i prosess 2007 Juveruddalen, Nore og Uvdal 1 253 daa 2008 Skrim og Sauheradfjella, Kongsberg, ca 45 000 daa i Buskerud 2011 Haverstingen, Krødsherad 1 765 daa 2011 Hestebrennajuvet, Ringerike 2 222 daa 2011 Fladalsåsen, Nes 7 571 daa 2013 Selsjøen, Ringerike og Oppland. I Buskerud ca 16 000 daa 2014 Sandungåsen, Hurum 1 726 daa 2014 Veikulåsen, Gol 1 034 daa 2014 Halvfaråsen, Sigdal 2 023 daa 2014 Knipetjennåsen, Krødsherad 4 867 daa 2014 Grønknuten, Modum 1 262 daa 2014 Askerudbekken, Modum 154 daa 2014 Sønstebybekken, Modum 146 daa 2014 Høgtidsåsen og Svartfjellet, Modum 1 173 daa 2014 Mastedalen, Modum 135 daa 2014 Svarverudelva, Modum 325 daa 2014 Bjørhusnatten, Nes 445 daa 2015 Djupdalen og Kjaglidalen, Hole og Akershus, i Buskerud ca 2 300 daa 2015 Blåfjell, Røyken og Akershus, i Buskerud ca 1 000 daa 2015 Juvsåsen, Sigdal, 2 655 daa 2015 Knipetjennåsen utv, Krødsherad, 2 086 daa 2015 Fosseteråsen, Øvre Eiker, 2 188 daa 2016 Rankedal, Ringerike, 373 daa 2016 Viulkastet, Ringerike, 192 daa 2016 Nøreimsbekken, Gol, 1077 daa 2016 Gulsvikelvi, Flå, 754 daa 2016 Vikerfjell, Ringerike, 80 186 daa 2016 Presttjennmarka, Sigdal, 692 daa 2016 Krokskogen, Hole og Ringerike, 5 879 daa Hva slags skog ønsker vi?
. Gammelskog . Høyproduktive, lavereliggende skogområder . Skog med rødlistede naturtyper . Naturskog med konsentrasjon av nøkkelbiotoper (MIS) . Skog med konsentrasjon av rødlistearter . Store områder
Naturtyper: Bekkekløfter, edelløvskog og kalkskog er kartlagt særskilt. Verneområder opprettet med hjemmel i NML
. Opprettes ved kgl. res. . Varig vernet . Geografisk avgrenset . Egen forskrift . Definert verneformål . Vernes mot virksomhet som truer verneformålet, hovedsakelig: -hogst - tekniske inngrep - motorferdsel Verneprosess
. Forhandling om grense, forskrift og erstatning . Avtale mellom skogeier og staten . Kunngjøring og oppstartsmelding . FM utarbeider høringsforslag . Faglig gjennomgang og godkjenning i Mdir . Høring av verneforslag . FM vurderer uttalelsene, sender tilrådning til Mdir . Behandling i Miljødirektoratet og departement . Behandling i KLD/andre departement . Vedtak ved Kongelig resolusjon . Erstatningsutbetaling, evt makeskifte Kontaktpersoner hos FMBU:
. Eldfrid Engen . [email protected] . 32 26 68 09
. Olav Thøger Haaverstad . [email protected] . 32 26 68 28 Frivillig vern Presentasjon • Svein Ekanger. • Atle Veddegjerde. Frivillig vern • Har pågått siden 2003. • Frivillig. • Skogeier tilbyr staten skog som vernes etter naturmangfoldloven • Skogeier beholder eiendomsretten. • Skogeier beholder jakt og fiskeretten. • Eksisterende veier til hytter/setre kan benyttes etter avtalte retningslinjer. Forhandlinger • Avgrensing • Verneforskrift • Erstatning
4 Skogeiersamvirkets engasjement • Vil ha styring på prosessen. • Sikre kvalitet. • Jobber for best mulig løsninger med avgrensing, erstatning og forskrift. • Skal være frivillig. • Kortere saksbehandlingstid. • Økte utbetalinger. Økonomi • Erstatningen baserer seg på ny skogtakst. • Skogeier skal ha erstattet teoretisk tap av bortfall av inntekt, påstående volum er utslagsgivende for erstatningen. • Erstatningen er en engangsutbetaling. • Erstatningen er skattefri. • Oppstår ikke enighet, blir det ikke vern. • Det er helt kostnad og risikofritt for skogeier. • Staten tar alle kostnader forbundet med utredningen. Hvordan starter det • Skogeier tar kontakt. • Mis utvelgelser i kommuner • Fylkesmann/Naturvernorganisasjoner tar kontakt. • Kombinasjon. 8 Frivillig vern • Forretningside. • Må se seg tjent med et vern. 10 Saksgang • Grunneier tar kontakt eller blir kontaktet. • Arealet vurderes og vernemyndighetene kontaktes for utredning. • Arealet tilbys av grunneier under forutsetting om enighet om forskrift, avgrensing og pris. • Formell kartlegging av miljøkvaliteter og skogressurser. • Forhandlinger om pris og verneforskrift. • Høring. • Avtale inngås. • Utbetaling. Myrrestaurering –en praktisk tilnærming Photo: Per Vagle, Dronefoto Drammen. Teppemyr og høymyr i Finnemarka naturreservat, omtrent 500 moh. 10 000 m med grøfter. Drenert 1955-1960. Ingen tilvekst av økonomisk verdi. Hvorfor myrrestaurering, tredelt mål:
. Endring av myras økologiske status – mot en tilstand nærmere opprinnelig myrnatur. Konsekvenser for vilt, biologisk mangfold og internasjonale forpliktelser. . Lagring og fangst av karbon i form av delvis nedbrutt plantemateriale – torv. . Klimatilpassning ved å holde tilbake nedbør for fordampning og få nedbør og flomvann til å renne saktere ut i tilstøtende vassdrag enn tilfellet var før restaureringen. Foto: Pål Martin Eid, graving etter torv til oppdemming av gamle grøfter Aurstadmåsan naturreservat, Nes i Akaershus. Status på våtmark i Norge
. Om lag 10% av Norges areal er våtmark – herunder myr. . Man regner med at 1/3 av dette arealet er grøftet, utbygd eller på annen måte ikke fungerende våtmark. . Særlig myr og våtmark i lavlandet har blitt tatt i bruk til andre formål og det er disse områdene som foreløpig er satsningsområdene for myrrestaureringsporsjektet. Planer og økonomi
. Bevilgede midler: . Restaurert så langt: . 2015: 3 mill NOK . 2015: 3 myrer . 2016: 13 mill NOK . 2017: 26 mill NOK . 2016: 8 myrer . 2017: 1 (så langt i år), en . Restaurering så lang kun i rekke myrer er på verneområder. planleggingsstadiet. . Utenfor verneområder vil restaurering baseres på frivillighet. Hva gjøres i våre naboland?
. Storbritannia: Kun fragmenter av opprinnelig myrnatur igjen. Restaurerer nå gamle torvtak, bakkemyrer med mer. Høy ekspertise. Video . Finland: 50 000 km2 drenert, tilbakeført. Et av de ledende landene på fagområdet. . Sverige: Er i gang med å restaurer myr og har gjennomført flere store prosjekter.
I stor grad er dette prosjekter finansiert gjennom EU-Life, men også midler fra vannverk og beredskapsmidler (flomforebyggende tiltak). Metodikk i felt
. Reetablere hydrologien med torvdemninger – 20-25 cm over gammelt bakkenivå – Brede nok til å lede vannet til upåvirket myr . Hogge trær og busker for å senke evapotranspirasjonen og skape åpen myr . Fylle grøftene med trær, busker og overskuddsmasser mellom demningene Bratt læringskurve Flyfoto Lidar-bilde Eksempler på arbeider så langt:
Photos: Pål Martin Eid. Aspåsmyra nature reserve, in the west of Norway – “steep” terrain. artin Eid, bygging av forsterket dam ved Grunnvatnet naturreservat in Nordland, Mars 2017 Martin Eid, dam constructing in november 2016 at Finnemarka nature reserve, 600 m. asl. ygging av forsterket dam
Foto: Pål Martin Eid. Slattumsrøa naturreservat, ved Oslo. ør og etter restaurrering
Foto: Pål Martin Eid. Slattumsrøa naturreservat, Nittedal Foto: Pål Martin Eid, 20 meter bred torvdam i Aurstadmåsan naturreservat, Nes i Akershus. Foto: Pål Martin Eid. Bruk av plastspunt til å tette grøfter. En alternativ metode som vi prøver å unngå å bruke. Fra en kalkrikmyr i Asker Overvåkning
Intensiv overvåkning av noen få myrer – Vann-nivå målinger i transekter før og etter (F/E) – Intensiv vegetasjonsovervåkning på artsnivå - transekter – Dronefotografering
Ekstensiv overvåkning av alle restaurerte myrer – (Under arbeid!) • Luftfoto med drone, (F/E), flere års intervaller mellom hvert opptak. • Vegetasjonsanalyse til gruppe-nivå (F/E) • Kontroll med damkonstruksjoner (år) • Målinger av torvtilvekst (Sphagnum sp.) Takk for meg!
Foto: Michael Eklo
Skogeiertilpassede skogbruksplaner Vårsamling for Buskerudskogbruket 2017 20 april
1 Malin Sørensen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MASTEROPPGAVE 2017
• Oppgaven blir utført i samarbeid med Viken Skog • Hva ønsker skogeiere at skogbruksplanen skal inneholde?
• Rapporter har pekt på behov for tilpassede skogbruksplaner (Statens Landbruksforvaltning, 2013) • Skogbruksplanen er nesten 100 % digital – Enklere å ta med mer informasjon, og å tilpasse den enkelte skogeier • Økt konkurranse mellom planselskaper – Viktig å gi relevante tilbud for å vinne anbud – Nyttig å vite hva skogeiere ønsker
2 Malin Sørensen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Spørreundersøkelse
• En spørreundersøkelse ble sendt på e-post til alle Vikens andelseiere • Spørsmål om – Bestandsvariabler – Skoganalyser – Prognoser (utelot variablene som kreves for å få tilskudd)
3 Malin Sørensen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Skogeiernes interesse for variabler
Skogbruksplanvariabler Gj.snitt Mulige nye variabler Gj.snitt 1. Behandlingsforslag ungskog 4,06 1. Mulighet for egen ajourføring 3,98 2. Forslag til bestand for sluttavvirkning 3,96 2. Forslag til gjødsling 2,77 3. Treantall 3,81 3. Forslag til markberedning 2,63 4. Behandlingsforslag tynningsskog 3,73 4. Kulturminneanalyse 2,60 5. Hogstkvantumprognose 3,66 5. Kjøpe ajourføring 2,42 6. Sunnhetsanalyse 3,58 6. Forslag til grøfting 2,40 7. Middelhøyde 3,55 8. Middeldiameter 3,54 9. Diameterfordeling 3,43 10. Grunnflate 3,39 11. Overhøyde 3,32 12. Stående volum overstandere/frøtrær 3,09 13. Hogstkvantumprognose med økonomisk beregning 3,06 14. Terrenganalyse 2,98 15. Markfuktighetanalyse 2,91 16. Driftsveganalyse 2,68
Malin Sørensen 5 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Interesse og behov beror på:
Skogeieres egenskaper
Skogeiendommens egenskaper
6 Malin Sørensen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Clusteranalyse viste at interessene kan deles inn i 4 typiske grupper
• Gruppe 1 Variabler Skogeiergruppe 1234 – Høy interesse for alle variabler Treantall 69,66 65,00 61,33 48,68 Middelhøyde 46,07 34,00 32,00 21,05 • Gruppe 2 Middeldiameter 55,06 45,00 29,33 22,37 Grunnflate 39,33 21,00 22,67 7,89 – Høy interesse for behandlingsforslag, lav Overhøyde 30,34 22,00 20,00 13,16 interesse for driftsanalyser Diameterfordeling 55,06 31,00 34,67 11,84 Stående volum av overstandere frøtrær 43,82 31,00 14,67 18,42 • Gruppe 3 Behandlingsforslag for ungskog 79,78 73,00 61,33 59,21 Behandlingsforslag for tynningsskog 73,03 69,00 57,33 43,42 – Middels interesse for alt Forslag til bestand for sluttavvirkning 73,03 74,00 45,33 32,89 Terrenganalyse 44,94 9,00 29,33 0,00 • Gruppe 4 Markfuktighetanalyse 50,56 9,00 37,33 2,63 Driftsveganalyse 47,19 16,00 16,00 1,32 – Generelt lav interesse, men høy interesse Sunnhetsanalyse 58,43 51,00 37,33 21,05 for behandlingsforslag Hogstkvantumprognose 82,02 69,00 50,67 38,16 Hogstkvantumprognose med økonomisk beregning 46,07 39,00 12,00 11,84
7 Malin Sørensen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Hvem er skogeierne i gruppene?
• Gruppe 1 Variabler Skogeiergruppe – De yngste 1234 – Størst skogareal Treantall 69,66 65,00 61,33 48,68 – Flest fra Oppland og Buskerud Middelhøyde 46,07 34,00 32,00 21,05 Middeldiameter 55,06 45,00 29,33 22,37 • Gruppe 2 Grunnflate 39,33 21,00 22,67 7,89 – Mange fra Vestfold, Østfold og Akershus Overhøyde 30,34 22,00 20,00 13,16 – Bor på eiendommen Diameterfordeling 55,06 31,00 34,67 11,84 – Flere skogeiere med skogutdanning Stående volum av overstandere frøtrær 43,82 31,00 14,67 18,42 Behandlingsforslag for ungskog 79,78 73,00 61,33 59,21 • Gruppe 3 Behandlingsforslag for tynningsskog 73,03 69,00 57,33 43,42 – Få med større skogareal Forslag til bestand for sluttavvirkning 73,03 74,00 45,33 32,89 – Flere som ikke bor eiendommen Terrenganalyse 44,94 9,00 29,33 0,00 Markfuktighetanalyse 50,56 9,00 37,33 2,63 • Gruppe 4 Driftsveganalyse 47,19 16,00 16,00 1,32 – Flere fra Akershus Sunnhetsanalyse 58,43 51,00 37,33 21,05 – Lite skogareal Hogstkvantumprognose 82,02 69,00 50,67 38,16 Hogstkvantumprognose med økonomisk beregning 46,07 39,00 12,00 11,84
8 Malin Sørensen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Takk for meg! «Hvem er det!»
Vårsamling skogbruket i Buskerud – 20 april 2017 1.Norgesplanter AS
• Stiftet 12.12.16 • Telemark Skogplanteskole i Gvarv, endret navn til Norgesplanter AS • Skogselskapet i Buskerud sin planteskole inn i dette selskapet, med tingsinnskudd og kapital • Telemark Skogselskap og Skogselskapet i Buskerud er eierne med 50% av aksjene hver seg • Hovedkontor i Hokksund • 2 produksjonssteder; Hokksund –og Gvarv Antall planter Produserer 7,5 mill Skal produsere 10 mill Målsetting på 15 mill
Nåværende nedslagsfelt: Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder, Østfold, Akershus, Oslo, Oppland Skogeierorg. Kunder: Viken, AT Skog, Nortømmer og SB Skog Andre: Løvenskiold Fossum, Fritzøe Skoger mfl. Kapasiteter
Hokksund: areal 17 millioner kjølelager: 5,5 millioner produksjonskapasitet: 6 millioner Gvarv: areal: 10 millioner kjølelager 6 –8 millioner produksjonskapasitet: 4 millioner
Samlet produksjonskapasitet: 10 millioner
Kan produsere: 27 millioner Fornøyde og dyktige medarbeidere
Norgesplanter AS Moderne og kvalitessikkert driftsutstyr Investeringer Automatisk kortdagsbehandling Voks mot snutebille Automatisk voksbehandling Stor investering for planteskolen Klart 1 september 2017 Skogeier organisasjonene krever dette Sverige har 2015 et offentlig krav om kjemikaliefritt snutebille middel Det er påvist mindre gnag og bedre overlevelse Påslag på planteprisen pga voks https://www.youtube.com/watch?v=rofOJvP ‐XUE Kjølelager, Distriktslagre og distribusjon Med god kjølelager kapasitet og kvalitet, effektiv og sikker distribusjon Takk for meg og lykke til med årets sesong alle sammen!
Historie Skogselskapet i Buskerud
• Stiftet 1899
• Pådriver for skogreising
• Ideell tanke/strategi Ideell medlemsorganisasjon
• 450 medlemmer (private) • 20 organisasjonsmedlemmer • Ca. 2 årsverk Formål: Arbeidet vårt fokuseres på å fremme forståelsen, nysgjerrigheten, og skogens allsidige betydning, og ikke minst å fremme et aktivt skogbruk.
= Få alle til å bli glad i skogen Hvordan fremmer vi formålet?
• Skoleskogdager –ca. 2.000 barn
• Kursvirksomhet for skogeiere
• Næringsnøytral fakta‐leverandør
• Skogplantevirksomhet Velg Naturbruk
• Rekruttering til naturbruksfag på videregående og høyere utdanningsnivå
• Skogbruk‐, anleggsgartner‐, hest‐ og hovslager‐ og landbruk og gartnerifaget Planteskolevirksomhet
• Skogselskapet i Buskerud er 50% aksjeeier av Norgesplanter AS (50% Telemark Skogselskap)
• Norgesplanter AS ble stiftet 12.12.2016
• 12 årsverk
• Skogselskapet i Buskerud ønsker å være en god «planteskoleeier» Har du lyst til å støtte vårt ideelle arbeide for og med skogen?
Bli medlem i dag! Oppskriving av kommunale veier Buskerud
Sigurd Ole Ruud 20. april 2017 «Økt Fremkommelighet for tømmertransport på kommunale veier i Buskerud» - BU –sak 21/2016
• Prosjekteier: Viken Skog ved Olav Bjella • Prosjektleder: Sigurd Ole Ruud for Viken Skog • Prosjektet er finansiert av Utrednings- og tilretteleggingsmidler i Buskerud og Viken Skog Innhold • Litt vegfag • Tilstand i veglista pr 01.10.2016 og effekter av denne på transportkostnadene. • Endringer i veglista pr 01.04.2017 • Veien videre
3 4 Nyttelast bil med langhenger Tømmerbil med lang tilhenger (tillatt vogntoglengde 22 eller 24 m) Bruksklasse Aktuell tonnasje Kjøretøyets vekt Nyttelast Bk 6/28 28 t 20 t 8 t Bk 8/32 32 t 20 t 12 t Bk T8/40 40 t 20 t 20 t Bk T8/50 50 t 20 t 30 t Bk 10/50 50 t 20 t 30 t Bk 10/56 56 t 20 t 36 t Bk 10/60 60 t 20 t 40 t
5 Betydelige kostnadsøkninger når BK klassene synker
190 %
170 %
150 %
130 % Relativ økning i økningRelativ transportkostnader transportkostnader 110 %
90 % Bk 10/60 Bk 10/56 Bk 10/50 Bk T8/50 Bk T8/40 Bk 8/32 Bruksklasse Forutsetninger: 150000 m3 sagtømmer, 70 km transportavstand - 5 km med varierende BK klasser.
6 Kommunale veier i Buskerud - Relative merkostnader knyttet til tømmertransport kommunevis i 2016 100 45 90 40 80 35 70 30 60 25 50 20
40 15 Kr/m3 Prosent 30 10 20 5 10 0 0 -5
60 tonn 24 meter BK avhengig transportpris Pris hvis BK10/60 Gjennmsnittlig merkostnad i Buskerud
7 Merkostnader på samlet tømmerkvantum ved 50% økning i tariff for BK2 ( 40 tonn) ( kun Viken Skog)
80 Merkostnaden er 2,5 mill kr totalt sett for 70 Viken Skog Fordelt pr totale m3 Viken Skog kjøpte i 60
BK6 tariff tariff BK6 Buskerud utgjør dette en merkostnad på 3 til 50 kr/m3.
/m3) 40 kr forhold Fordelt på det tømmeret som ble transportert ( I 30 etter BK 2 tariff ( 40 tonn) utgjør
20 merkostnaden 62 kr/ m3
Merkostnad 10
0 Buskerud Kongsberg Hole Flå Ringerike Modum Sigdal Flesberg Øvre Eiker 2016 2016 korrigert for 50% økning i tariff for BK2
8 Røde områder betyr at dimensjonerende BK klasse er 8/40 eller lavere.
9 Røde områder betyr at dimensjonerende BK klasse er 8/40 eller lavere. Grønne områder betyr at det tillates 50 tonn
10 Utvikling i andel fylkesveger som tillater 24 meter og 60 tonn for tømmervogntog - Buskerud er best i landet Prosent 90
80
70
60
50
40
30
20 Buskerud 10 okt.15 apr.16 okt.16 apr.17
11 Utvikling for 60 tonn og 24 meters tømmervogntog i kommunene i Buskerud (1) 120
100
80
60
40
20
0 Nore og Rollag Flesberg Kongsberg Hol Hemsedal Ål Gol Nes Flå Uvdal 60 t 01.10.16 60 t 01.04.17 24 m 01.10.16 24 m 01.04.17
12 Utvikling for 60 tonn og 24 meters tømmervogntog i kommunene i Buskerud (2)
100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Sigdal Krødsherad Modum Ringerike Hole 60 t 01.10.16 60 t 01.04.17 24 m 01.10.16 24 m 01.04.17 13 Utvikling for 60 tonn og 24 meters tømmervogntog i kommunene i Buskerud (3) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Ø. Eiker N. Eiker Drammen Lier Røyken Hurum 60 t 01.10.16 60 t 01.04.17 24 m 01.10.16 24 m 01.04.17
14 Utvikling for 60 tonn og 24 meters tømmervogntog i kommunene i Buskerud (4) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Nore og Uvdal Rollag Flesberg Kongsberg 60 t 01.10.16 60 t 01.04.17 24 m 01.10.16 24 m 01.04.17
15 Veien videre • Viken søker om fortsatt finansiering på vegne av hele bransjen - og tar hovedansvaret for arbeidet frem mot 1. oktober. • Hovedfokus på noen kommuner - i særdeleshet Ringerike • Nasjonal transport plan gir penger til opprusting av bruer på fylkesvegnettet med vekt på skognæringens behov. Dette må prioriteres.
16 Kommunale veier i Modum Kommunalteknisk avdeling
Avdelingsleder Tomm Kristiansen
Fagansvarlig avløpsrensing Fagansvarlig vannforsyning og avløpsnett Fagansvarlig vei - og felles maskinpark Fagansvarlig prosjektering Torger Ask Tor Ivar Paulsen Tomm Kristiansen Erik Bjerke
Driftsleder Formann Formann Byggeleder kommunalteknikk Ledningskartverk Trygve Knutson Tor Ivar Holmen Tor Ivar Holmen Erik Bjerke Tore Nyhus
Driftsoperatører Rørleggere Driftsavdeling Kommunale veier
• RESSURSER – 6 MANN MED LANG ERFARING. • 2 TRAKTORGRAVERE • 2 LASTEBILER • 1 TRAKTOR • 1 VEIHØVEL • UTSTYR – LITT MINDRE PENGER HVERT ÅR… Kommunale veier
• Oppgaver – Drift og vedlikehold av veier. • Brøyting • Strøing • Kosting • Kantklipping • Skraping • Fylle hull og asfaltlapping • Skilting • Veimerking • Søppeltømming • Frisikt • Stikkrenner og bekkeinntak Kommunale veier
• 102 KM VEI – 84 KM ASFALT VEI – 38 KM GRUSVEI
• 22 KM FORTAU OG GANGVEI • 100000 M2 MED PLASSER Kommunale veier Kommunale veier
• Vegmyndighet – Skiltplaner – Arbeidstillatelse – Arbeidsvarsling – Bruksklasser – Veilister Kommunale veier
• Kontakt mot skogbruket • Målrettet forsterkning av veier som er viktige for tømmertransport. • Normalt lite kontakt. • Veldig seint ute • «Plutselig» oppdager vi at det nesten ikke er lovlig å bruke veiene til tømmerkjøring pga bruksklasser. • Liten interesse fra andre deler av samfunnet. • Timber trading • Forest services I 1998 skiller NORSKOG ut tømmeromsetningen i eget selskap.
• Skape konkurranse i et monopolisert marked • Service apparat for medlemmer og leverandører/skogeier • Finansiere en aktiv næringspolitikk
Best mulig resultat for skogeier!
28.04.2017 2 NORTØMMER 2017 AVD Skur Massevirke Annet Totalt Hedmark 350 000 250 000 600 000 BOV 220 000 200 000 420 000 A/Ø 70 000 70 000 140 000 Telemark 70 000 50 000 120 000 Sør/vest 220 000 80 000 300 000 Midt Norge 80 000 70 000 ( i 16‐72000) 150 000
Totalt 1.020.000 700.000 1.720.000
28.04.2017 3 LOGISTIKK !!!! EKSPORT
28.04.2017 5 STRATEGI ????
28.04.2017 6 28.04.2017 7 På skogeierens side for økt konkurranse i markedet!
-verdiskapning i ord og handling SB Skog, ‐ et landsdekkende selskap i Viken konsernet Presentasjon av SB Skog Forretningsidé
SB SKOG skal organisere, lede og utvikle verdikjeden for tømmer fra skog til industri. Nesten hver tiende tømmerstokk blir hogd og Et godt samspill mellom våre kunder, levert av SB Skog leverandører og ansatte skal øke verdiskapingen og lønnsomheten for partene.
SB SKOGs kjernevirksomhet er skogforvaltning, tømmeromsetning, skogsdrift, skogkultur og skogrydding Eierskap og historie
Selskapet skal Selvstendig, landsdekkende aktør. Del av Viken Skog SA videreutvikles som en selvstendig nasjonal aktør Historikk: innen kjøp/salg av tømmer 1997 Etablert som 50/50 driftselskap av Borregaard Skoger og Statskog SF 2000 «landsdekkende», økt fokus på drift for andre skogeiere og skogtjenester 2008 taper anbud om oppdrag for Statskog 2010 Statskog kjøper Orklas skogeiendommer og blir heleier av SB Skog. SB drifter innkjøpte eiendommer 2014 SB Skog vinner 2 av 4 driftsavtaler for Statskog 2015: Kjøpt av Viken Skog SA, intensjon om deleierskap med AT Skog (34%) 2016: Viken Skog og AT Skog 66%/34% Kultur, identitet
Stor grad av samarbeid SB SKOG en del av Viken‐konsernet, ‐ men med sin egen identitet Viss grad av segmentering • Slank organisering Geografi • Kreativ og positiv bedriftskultur Beste relasjon • Uformell arbeidsform og kommunikasjon Størrelse og ideologi • Korte beslutningsveier Spesialtilpassede • Tydelige krav og synliggjøring av medarbeidere løsninger Viken Skog + SB Skog : Dekker flere nisjer og kundegrupper Hovedmål for Viken Skog SA: Best mulig resultat på konsernnivå! Tømmervolum SB SKOG 28.04.2017 Våre oppgaver ‐ kjernevirksomhetSB SKOG 28.04.2017
SB Skog
SKOG HOGST, TRANSPORT TREFOREDLING TERRENG- SAGBRUK TRANSPORT Skogeiere Entreprenør Transportør Kunder
Skogkultur Linjerydding / Skogrydding: SB Skog i Oslofjorden
• SB Skog er organisert med tre kontorer i regionen, ‐ Kongsberg, Ås og Dokka SB Skogs markedsandeler øker mer i Norge enn i • Vi samarbeider med lokale skogsentreprenører. Oslofjorden og • Vi har avsetning på alle sortimenter til lokale sagbruk, lokale treforedlingsbedrifter samt Buskerud mindre lokale kunder. • Vi har tilgang på dyktige skogsarbeidere for å utføre skogkulturarbeider.
Daglig leder Kenneth Langsethagen
MKS Logistikk T. S.Haftstad Bjarne SB Skog 50% Bergersen Merkantile funksjoner organisasjon A.K.Woldmo
Trøndelag «Anlegg» Østerdalen Glåmdalen Oslofjorden. T. S-Hafstad K. G. Nyløkken Arne Foss Torkel Vindegg 50% Langsethagen
Driftssjef Driftssjef Driftssjef Driftssjef Anleggsleder Martin Morten Olav Fjone Jonas Ottesen Harald Berger Hanestad Ødemark
Driftssjef Driftssjef Trainee Driftssjef T. Grongstad Tore Bråthen Anders Foss Esben Hansen Skogsarbeidere 60% 23 ans., 19,2 åv Viken Skog SA: Driftssjef Driftssjef Driftssjef L. O. Gunnar Even Dahlen • Økonomi, regnskap, lønn, faktura Svennebye Thorstad
• IT‐GIS Driftssjef Driftssjef Driftssjef Bernt J. H. Mælum Geir Sandberg • Informasjon, markedsføring Stensås 80%
Trainee Driftssjef Jon Arne B. Hans Jørgen Engø Aas
Driftssjef Ole Reino Tala Forvaltning Virkesforsyning
Skogeier Industri Vårsamling for Buskerudskogbruket Jon Gultvedt, salgssjef Viken Skog SA For skogeier betyr dette:
Norges største skogeiersamvirke Konkurransedyktige priser
Eid av 10 000 andelseiere Effektiv drift på Østlandet
Omsetter mer enn 1/3 av alt Lavere transportkostnader tømmer i Norge
Omsetning NOK 1,9 mrd. Økt verdiskapning
Industribygger Avtaler med kjøpere i alle regioner Investerer i hele verdikjeden
Forhandlingskraft og de beste avtalene med industrien Fjoråret i Viken Skog
• Vekst og et rekordhøyt aktivitetsnivå på hogst og skogkultur • Rekordhøy innmelding av nye andelseiere • Bedring i driftsresultatet med 40 MNOK • Omsatte 3,1 mill. m3 • Markedsandel på 28,3% • Omsetning 1,9 mrd. NOK
3 Viken Skogs satsing på utvikling av verdikjeden
Begna Bruk AS Treklyngen Holding AS Moelven Industrier ASA Arba Follum AS Hallingdal Trepellets AS Viken AT Market AS Viken Logistikk AS Helhetlig verdikjede fra stubbe til industri Treforedlingsindustrien halvert siden 2006 Trelastindustrien har økt 25% siden 2010
8 000 000 1 300 000
7 000 000 1 200 000
6 000 000 1 100 000 5 000 000
1 000 000 4 000 000
3 000 000 900 000
2 000 000 800 000
1 000 000 700 000
0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 600 000 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Norske Skog Follum Norske Skog Union Norske Skog Saugbrugs Norske Skog Skogn Peterson Paper Borregaard Södra Tofte Vafos og Hellefos MM Folla Cell Høvellast Skurlast
6 Grunneierrettigheter under press Stortingets behandling av Skogmeldingen med klar melding om vekst og utvikling
Paradoks at sterke motkrefter fører til økte restriksjoner og reduserer skogbrukets muligheter i det grønne skiftet. Eksempler:
Naturtypekartlegging Ambisjon om 10% vern Kartlegging av friluftsområder i kommunene Rovdyrforvaltning – «rewilding» Bruksklassifisering på kommune- og fylkesveier
7 Hvilken fremtid for skogbruket velger vi?
8 Vi rigger oss for fortsatt vekst ! - Potensialet for bærekraftig uttak av tømmer i Norge, 15 mill./m3 pr. år
Kilde: NIBIO og SSB Status i Viken Skog
• Aldri kjøpt mer tømmer • Større grøntlager enn noensinne • Virkemidler for utjevning av hogsten gjennom året • Full avsetning av alle sortimenter i alle regioner
På god vei til nok et rekordår !
10 Takk for oppmerksomheten!
11