DOCSLIB.ORG

Fjoråret I Viken Skog

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Vårsamling for Buskerudskogbruket 2017 Tid: Torsdag 20. april, kl 08.30 - 15.30 Sted: Planteskolen på Langebru (Semsveien 44) Arrangør: Kontaktutvalget for landbruket i Buskerud 08:30 Fremmøte, kaffe og en matbit 09:00 Velkommen og innledning Helge Nordby Fylkesmannen i Buskerud 09:15 Tettere planting Harald Kvaalen Staten tilbyr skogeierne 80% tilskudd for å Seniorforsker, Divisjon for skog og utmark, NIBIO plante tettere og binde mer CO2. Ordningen har ikke slått helt an i Buskerud ennå. Harald Even Reier Bergseng Kvaalen oppsummerer hva Avdelingsleder, Divisjon for produksjonsforskningen har funnet ut om skog og utmark; NINIO plantetetthet og skogproduksjon. Even Reier Bergseng har regnet på økonomien i å etablerere tettere skog. 10:15 Pause 10:40 Frivillig vern av skog i Buskerud Olav Thøger Haaverstad Olav Thøger Haaverstad og Atle Veddegjerde Rådgiver, Landbruks og skal fortelle om hvordan de jobber for å oppfylle miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Buskerud Regjeringens målsetting om 10% vern av skog i Norge gjennom frivillig vern. Atle Veddegjerde Konsulent frivillig vern/anbud Viken Skog SA 11:10 Myrrestaurering – en praktisk tilnærming Pål Martin Eid Pål Martin Eid er prosjektleder for gjenskape myrnatur av Statens naturoppsyn mislykkede grøfteprosjekter i skog. Han vil fortelle mer prosjektet og om klima-, flomdempings- og økologiske gevinster. 11.30 Lunsj 12.30 Hva bør egentlig en skogbruksplan inneholde? Malin Kristina Sørensen Malin Kristina Sørensen skriver masteroppgave om Masterstudent skogeiertilpassede skogbruksplaner. Hun har spurt skogeierne Norges miljø- og i Viken Skog om hva de mener er viktigst i fremtidens biovitenskapelige universitet skogbruksplaner. På vårsamlingen får dere svaret. 12.45 Nyheter og aktuelt fra planteskolen, Norgesplanter og Lars Kihle Daglig leder, Norgesplanter Skogselskapet i Buskerud Karl Henrik Berke Skogselskapet i Buskerud 13:10 Pause 13.25 Kommunale veier Sigurd Ole Ruud Konsulent – effektiv tømmertransport Sigurd Ole Ruud orienterer om prosjektet med Tomm Kristiansen oppskriving av kommunale veger. Tomm Avdelingsleder Kristiansen skal fortelle om hvordan det er å Kommunalteknikk være kommunal veieier når skogbruket ønsker å Modum kommune oppskrive veier. 14:55 Aktuelt fra Fylkesmannen i Buskerud Helge Nordby - Infrastruktur og skogsbilveier Rune Groven - Skogbrannberedskap Fylkesmannen i Buskerud - Hovedplan for skogbruksplanlegging med miljøregistreringer 2017-2027 14:15 Pause 14.30 Lars Tore Woie Innkjøper, Glommen Skog Per Kveseth Daglig leder, Nortømmer AS Torkel Vindegg Skogsjef, SB Skog AS Hvordan står det til hos tømmerkjøperne i fylket? Lars Tore Woie, Per Kveseth, Torkel Vindegg og Jon Gultvedt orienterer om Jon Gultvedt situasjonen i sine selskaper. Salgssjef, Viken Skog SA 15.30 Avslutning Plantal, produksjon og tømmerverdi Harald H Kvaalen NIBIO Forbandsforsøk 0928 i Hurdal 0928 600 1.25 500 1.8 2.4 400 3.0 G20, prog 8. 300 200 100 Ståande volum (m3 ha-1) (m3 Ståande volum 0 0 102030405060 Total alder frå frø (år) Forbandsforsøk 0928 i Hurdal 25 1.2x1.2 1.8x1.8 20 2.4x2.4 3x3 15 Braastad G20 10 5 Løpande tilvekst (m3 ha-1 år-1) (m3 tilvekst Løpande 0 28 35 41 46 51 58 Total alder (år) Startår 1949, bonitet ca G20, siste revisjon i 2007 Forbandsforsøk 936 Rør og Langvatn i Namdalseid 500 1.5 meter Felt 0936 ) -1 2 meter 400 3 meter ha 3 4 meter 300 Braastad G17 prog 8 200 100 Ståande volum (m volum Ståande 0 020406080 Total alder (år) Startår 1965, bonitet ca G17, siste revisjon i 2015 Høge volum og jamt over høg nettotilvekst i våre utynna, tette forsøksruter på austlandet 50 ) -1 40 år -1 30 ha 3 20 10 0 Netto tilvekst (m -10 0 200 400 600 800 1000 Ståande volum (m3 ha-1) Men der finst felt med stagnasjon og nedgang i volum, mykje råte er ei årsak Mange stader er det mogeleg å drive med volum på 800‐1000 m3 per ha i slutthogsten (utynna ruter) 1000 ) -1 ha 3 800 600 400 Odalen 200 Valdres 800 moh Ståande volum (m volum Ståande Sørlandet 0 0 20 40 60 80 100 120 140 160 Total alder (år) Passe tett skog gjev rake tre 2.6 2.4 2.2 2.0 1.8 1.6 Stammerakhetklasse (1 er best) Stammerakhetklasse 1.4 0.0 0.5 1.0 1.5 2.0 2.5 3.0 3.5 4.0 Planteforband (meter) Tettare skog gjev høgare andel sterk plank 0.75 0927 0928 0.70 V0538 0.65 0.60 0.55 0.50 Andel C30 etter Øvrums modell Øvrums C30 etter Andel 0.45 1.0 1.5 2.0 2.5 3.0 3.5 Planteforband (meter) Kva slag skog gjev høg tømmer verdi? Her er teoretisk maksimal sagtømmerandel gjeve avsmalning etter Eide og Langsæter 1928 116 30 meter 112 26 meter 22 meter 108 104 100 96 92 Maksimal sagtømmerandel (x100) Maksimal sagtømmerandel 88 10 15 20 25 30 35 40 45 Brysthøgdediameter med bark (cm) Sagtømmerandel = volum toppmål / volum utan bark Tre med grove «Dramstokkar» har ikkje lenger høgast bruttoverdi 420 u.b) -3 400 380 360 340 Bruttopris (NOK m 320 10 15 20 25 30 35 40 45 Brysthøgdediameter med bark (cm) Ved ei gjeven grunnflate og høgde vil slank skog ha større volum enn grov skog Brysthøgdediameter med bark (cm) 15 20 25 30 35 40 950 Volum m.b. 900 Sagtømmer u.b. 850 ) -1 ha 3 800 750 Volum (m 700 650 600 6 8 10 12 14 16 18 Hart-Becking indeks (%) N= 60 / 3.14*1/4 *D^2 Med norske pristabeller og kostnader er der nesten ingen auke i nettopris per kubikk for tre større enn 0,5 kubikkmeter 500 Nor. price 400 Swe. price ) -3 300 200 100 Net value (NOK m Net value (NOK 0 0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 1.2 1.4 Volume of the stem u.b. (m3) Avstandsreguleringsforsøk 0923 Vardal • Braastad og Tveite 2000 : «Ungskogpleie…» • Godt forsøk 5 gjentak • Svært jamn bonitet til Noreg å vera • Enkel forsøksplan; regulere ved 5 meter, deretter urørt • Ved siste revisjon var feltet 64 år • Bør stå 10‐15 år til Volumutvikling 0923 Vardal 800 ) 2070 -1 600 1600 ha 1100 3 820 400 200 Standing volume (m Standing volume 0 27 34 41 45 50 55 64 69 79 89 99 Age from germination (years) Tilveksten har halde seg høgast i tetaste ledd ) 20 -1 y -1 ha 3 15 10 5 Periodic volume increment (m increment volume Periodic 0 27 34 41 45 50 55 64 69 79 89 99 Age from germination (years) Tilvekstmodellane er i mange høve for pessimistiske for eldre kulturskog Nettoverdien 250 -1 ) 200 fylgjer volumet 150 100 Net revenue50 (1000 x NOK ha 0 27 34 41 45 50 Age from germination55 (years) 64 69 79 89 99 Nedreguleringa ved 5 meter har ikkje auka noverdien ) -1 20 15 10 5 0 Net present value (NOK ha -5 27 34 41 45 50 55 64 69 79 89 99 Age from germination (years) Rekna med 2,5% rente utan skogfond, førest planting til 2500 per ha Tettaste ledd kunne ha 10‐30% meir massevirke og gjeva same nettoverdi 0.35 0.30 0.25 0.20 0.15 0.10 0.05 Addition pulpwood to even net value (%) 0.00 2070-820 2070-1100 2070-1600 Contrasting treatements Må rekne med avgang sjølv om konkurransen vert redusert med tynning Alle felt Utynna Tynna Tal tilvekstperiodar 3472 144 3328 Prosent av tretal 0.98 1.90 0.90 Prosent av grunnflate 0.78 0.97 0.74 Data frå Øyen, Rapport fra skogforskningen 3/2000 Stabilitet: Forest Gales reknar ut kritisk vindhastighet for vindfelling Biologisk tilpassing Aerodynamikk Treavstand Minkar med aukande treavstand (D) Aukar med aukande diameter (dbh) Styrt av fysikk (aerodynamikk) og biologi Stabilitet: Forest Gales reknar ut kritisk vindhastighet for stammebrekk Aerodynamikk Biologisk tilpassing Treavstand Minkar med aukande treavstand (D) Aukar med aukande Dbh i 3 poetens Styrt av fysikk (aerodynamikk) og biologi FG tilseier at risikoen for snøskader er større i tett skog, data frå forbandsforsøk 0928 i Vardal ) -1 45 1,2 40 1,8 2,4 3,0 35 30 25 20 Vindhastighet stammebrekk (ms stammebrekk Vindhastighet 25 30 35 40 45 50 55 60 Total alder (år) FG tilseier at risikoen for rotvelt er mindre i tett skog, data frå forbandsforsøk V0538, Molde 38 ) -1 36 34 32 1,25 30 1,5 2,0 28 2,5 Vindhastighet rotvelt (ms rotvelt Vindhastighet 3,0 26 37 40 43 55 65 Total alder (år) Forbandsforsøk V0538 i Molde; mest rotvelter i glissnaste forband, 3 meter 14 12 Rotvelte etter Nyttårsorkanen 10 8 6 Prosent av tretal 4 2 0 1.25 1.50 2.00 2.50 3.00 Forband Oppsummering • Plantetal frå 1500 til 2500 per hektar gjev bestand med høg produksjon og god kvalitet • «Dramstokken» er no ikkje 1 kubikk, men har 21‐25 cm toppmål, 52 dm lengde og lita avsmaling • >Utgangstettleik gran helst over 2000 per ha • G17> berre regulere ned der naturleg forynga planter stend tettare enn 1,5 meter • Småtrea betrar forma til dei større Oppsummering • Der faren for snøbrekk er stor bør ein ha minst 2 meter avstand, dvs ikkje tettare enn 2500 per ha • Men tap av volum og kvalitet talar mot sterk nedregulering av tretalet Takk til • Stig Støtvig for tilrettelegging av data Treantall og økonomi Even Bergseng, NIBIO Målet er høyest mulig arealverdi! Planting og ungskogpleie = antall og plassering av fremtidstrær! Friluftsliv, biodiversitet, karbonbinding… 28.04.2017 2 Relevante variable – Volum‐ og dimensjonsutvikling – Kvalitet (skurtømmerandel, avsmalning) – Driftskostnader (ved avvirkning: dimensjon, spredning) – Risiko (råte, vind, snø) ** = Verdi * * 28.04.2017 3 Eks. G14, utgangstetthet 250 tr/daa 28.04.2017 4 Eks.
Recommended publications
  • Q2 2021 Presentation 16 July 2021

    Q2 2021 Presentation 16 July 2021

    Q2 2021 presentation 16 July 2021 Follow us on LinkedIn www.norskeskog.com Sustainable and innovative industry ENTERING Biochemicals 1,000 tonnes of 500 tonnes of 300 tonnes of ▪ Leading publication paper producer with five & materials biochemicals capacity1 CEBINA capacity CEBICO capacity (pilot) industrial sites globally Q1 2023 Q4 2021 ▪ Ongoing transition into higher growth and ENTERING higher value markets Renewable Interliner 760k tonnes of ~200k tonnes of ▪ Becoming a leading independent European packaging containerboard capacity Interliner capacity recycled containerboard company in 2023 Q4 2022 ▪ Packaging market growth and margin EXPANDING outlook strengthened since announcement Waste-to- Green bio- Sustainable energy plant mass energy ▪ High return waste-to-energy project +400 GWh of waste- ~425 GWh of wood ~28 GWh of biogas ~1,000 GWh of biomass energy based energy capacity pellets capacity energy capacity energy capacity2 improving green energy mix in Q2 2022 Q2 2022 ▪ Promising biochemicals and materials projects spearheaded by Circa PRESENT ▪ Industrial sites portfolio provide foundation for Publication 1,400k tonnes of 400k tonnes of 360k tonnes of further industrial development paper Newsprint capacity LWC capacity SC capacity Under construction Date Estimated start-up date 2 1) Norske Skog is the largest shareholder with ~26% ownership position in Circa; 2) Installed capacity for biofuel and waste from recycled paper of 230 MW Second quarter in brief Final investment decision made for Golbey conversion to containerboard
  • 4.3 Optical Properties

    4.3 Optical Properties

    Summary Mechanical pulping is a process for production of wood pulp in papermaking. Thermomechanical Pulp (TMP) and Groundwood (GW) are historically the two production methods used for mechanical pulping. Because of high electrical prices and increasing requirements in pulp quality it is of interest to improve the mechanical pulping process. The Advanced Thermomechanical Pulp (ATMP) process is a development of the TMP process developed to reduce the electrical energy consumption in production of mechanical pulp. ATMP also has better strength properties and optical properties compared to TMP. Andritz, Paper and Fibre Research Institute (PFI) and Norske Skog together have developed this production method throughout several pilot plant trials with excellent results. Mechanical pre-treatment of wood chips with a screw press and chemical addition in a high intensity primary refining stage are the features of the ATMP process. This process has recently been described (Hill et al. 2009, Hill et al. 2010, Gorski et al. 2011 and Johansson et al. 2011). Improvements in the electrical energy efficiency in refining of up to 0,65 MWh/odt or 34 % as well as higher brightness and lower shive contents compared to reference TMP pulp were shown for spruce raw material (Gorski et al. 2011) To further understand what happens with the pulp in ATMP process compared to the TMP process different investigations were carried out. Methylene blue sorption were evaluated and used to measure the total amount of anionic groups on both ATMP and TMP produced pulps. ATMP produced pulps achieved a higher number of acidic groups compared to pulps without addition of chemicals for not only the whole pulp but also for three different fractions of each pulp.
  • ANNUAL REPORT 1997 1 Main Figures Per Area

    ANNUAL REPORT 1997 1 Main Figures Per Area

    NORSKE SKOG ANNUAL REPORT 1997 1 Main figures per Area 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 Area Paper Operating revenue NOK million 9,284 9,493 8,066 5,831 4,731 4,773 5,855 6,733 5,768 Operating profit NOK million 1,134 2,078 1,708 454 469 95 656 721 398 Operating margin % 12.2 21.9 21.2 7.8 9.9 2.0 11.2 10.7 6.9 Area Fibre Operating revenue NOK million 1,376 1,222 2,171 1,498 1,052 1,202 1,247 1,709 2,025 Operating profit NOK million 49 -127 682 178 -187 -176 -164 327 615 Operating margin % 3.6 -10.4 31.4 11.9 -17.8 -14.6 -13.2 19.1 30.4 Area Building Materials Operating revenue NOK million 2,667 2,579 2,333 2,048 1,704 1,688 1,725 1,960 1,911 Operating profit NOK million -16 27 96 146 85 64 9 107 93 Operating margin % -0.6 1.0 4.1 7.1 5.0 3.8 0.5 5.5 4.9 Operating revenue per market Operating revenue per product Rest of Other world 8% 2% Pulp 8% Norway 23% Newsprint Special grades 1% USA 10% 40% SC magazine paper 20% Other Europe 25% Germany 15% LWC magazine paper 9% UK 11% France 8% Building materials 20% 2 NORSKE SKOG ANNUAL REPORT 1997 1997 Highlights Price decline caused weaker result Growth in sawn timber Expansion in Eastern Europe Prices of paper and pulp fell during the In September, Norske Skog took over In November, Norske Skog took over first quarter of 1997.
  • From Waste to Value

    From Waste to Value

    4 New path development for forest- based value creation in Norway Antje Klitkou, Marco Capasso, Teis Hansen and Julia Szulecka 4.1 Introduction This chapter focuses on path development in the forest-based industries of Norway, based on the valorisation of side- streams and residues. Forest- based value creation is one of the main avenues for the emerging bioeconomy in Norway and the neighbouring Nordic countries Sweden and Finland. Historically, the forestry sector has been an important part of the Norwegian economy, both in terms of GDP and employment. The sector contributed 10.4% of Norwegian GDP in 1845 (Grytten, 2004, p. 254). After the discovery of oil and natural gas on the Norwegian shelf, the importance of the forestry sector has diminished. And over the last decade this negative trend has multiplied. For decades, the forestry- based industry in Norway has specialised in pulp and paper production, especially newsprint paper. Therefore, huge volumes of forest resources, including residues and side- streams, have been poured into this industry. However, due to changing global market conditions – the massive deployment of the Internet reducing demand for newspapers – and the rise of competitors in other parts of the world, European pulp and paper production has declined significantly in the last decade (Karltorp & Sandén, 2012). This development has had a tremendous impact on the market possib- ilities of forestry residues, since they can now be processed for pulp and paper to a much lesser degree. Nevertheless, other valorisation pathways exist besides pulp and paper production, such as the wooden construction industry, wooden furniture manufacturing, bioenergy – including solid bioenergy and liquid biofuels – and the production of lignocellulosic chemicals and mater- ials.
  • Sustainability Report 2019 Contents

    Sustainability Report 2019 Contents

    SUSTAINABILITY REPORT 2019 CONTENTS INTRODUCTION Norske Skog - The big picture 3 Strategic vision and concerns 4 Value chain 5 CEO’s comments 6 THE UN SUSTAINABLE DEVELOPMENT GOALS 8 SDG 3 – God health and well-being 9 SDG 4 – Quality education 10 SDG 5 – Gender equality 12 SDG 6 – Clean water and sanitation 14 SDG 7 – Affordable and clean energy 15 SDG 8 – Decent work and economic growth 16 SDG 9 – Industry, innovation and infrastructure 18 SDG 10 – Reduced inequalities 19 SDG 11 – Sustainable cities and communities 20 SDG 12 – Responsible consumption and production 21 SDG 13 – Climate action 24 SDG 15 – Life on land 26 SDG 16 – Peace, justice and strong institutions 28 Consistent quality 29 Renewed trust 30 Editor-in-chief: Martine Bortolotti, Norske Skog Golbey Drafting of content: Stepping Stones, Strasbourg / Norske Skog Golbey Graphic design and creation: bk.no Photo credits: Alain Bonis, Grégory Brandel GRDF, Communication Communauté d’agglomération d’Épinal, Léo-Pol Jacquot, Adrien Kurtz, JL CD88, Michel Laurent, Groupe Maury, Benoit Rajaux, Christophe Voegelé, Norske Skog Golbey photo library Paper: Lenza top recycling white Printing: Deklic Graphique Norske Skog Golbey BP 109, Route Jean-Charles Pellerin, 88194 Golbey cedex, France http://norskeskog-golbey.com/ You can help improve this report by sending your comments to this address: [email protected] Follow us: Linkedin / Facebook / Twitter Date of publication: April 2020 NORSKE SKOG ASA PAPER MILLS 6 IN 5 COUNTRIES Skogn, Norway Saugbrugs, Norway Golbey, France Bruck,
  • SUSTAINABILITY REPORT 2020 We Create Green Value Contents

    SUSTAINABILITY REPORT 2020 We Create Green Value Contents

    SUSTAINABILITY REPORT 2020 We create green value Contents SUMMARY Key figures 6 Norske Skog - The big picture 7 CEO’s comments 8 Short stories 10 SUSTAINABILITY REPORT About Norske Skog’s operations 14 Stakeholder and materiality analysis 15 The sustainable development goals are an integral part of our strategy 16 Compliance 17 About the sustainability report 17 Sustainability Development Goals overview 20 Prioritised SDGs 22 Our response to the TCFD recommendations 34 How Norske Skog relates to the other SDGs 37 Key figures 50 GRI standards index 52 Independent Auditor’s assurance report 54 Design: BK.no / Print: BK.no Paper: Artic Volum white Editor: Carsten Dybevig Cover photo: Carsten Dybevig. All images are Norske Skog’s property and should not be used for other purposes without the consent of the communication department of Norske Skog Photo: Carsten Dybevig SUMMARY BACK TO CONTENTS > BACK TO CONTENTS > SUMMARY Key figures NOK MILLION (UNLESS OTHERWISE STATED) 2015 2016 2017 2018 2019 2020 mills in 5 countries INCOME STATEMENT 7 Total operating income 11 132 11 852 11 527 12 642 12 954 9 612 Skogn, Norway / Saugbrugs, Norway / Golbey, France / EBITDA* 818 1 081 701 1 032 1 938 736 Bruck, Austria / Boyer, Australia / Tasman, New Zealand / Operating earnings 19 -947 -1 702 926 2 398 -1 339 Nature’s Flame, New Zealand Profit/loss for the period -1 318 -972 -3 551 1 525 2 044 -1 884 Earnings per share (NOK)** -15.98 -11.78 -43.04 18.48 24.77 -22.84 CASH FLOW Net cash flow from operating activities 146 514 404 881 602 549 Net cash flow
  • Pappershistorisk Bibliografi 1999-2013. Norge

    Pappershistorisk Bibliografi 1999-2013. Norge

    Pappershistorisk bibliografi 1999-2013. Norge Sammanställt av Øyvind Berg 0. Allmänt Jogert, Anne-Marie K., Ingunn I. Santini, Papirnostalgi. [Oslo]: Cappelen, 2006. 133 s., ill. (Cappelen hobby) Lund, Margrethe, Bruket - resirkulert papirfabrikk. [Trondheim]: M. Lund, 2002. 1 mappe. Hovedoppgave - Inst. for byggekunst, NTNU, 2002. I mappen: Forarbeid; beskrivelse (CD-ROM). Rykkelid, Gro Torvaldsen, Papirglede. Lær å lage, dekorere og bruke eget papir. [Oslo] : Damm, 2002. 62 s., ill. (Damms hobbybøker) 1. Bibliografi 2. Periodica 3. Allmän pappershistoria Greve, Kari, Fabriano – levende papirhistorie. – NPHT 2/1999, s. 4-8. Haugen Øyvind, CURTIS – kjent i 200 år for sine spesialpapir. – NPHT 1/2002, s. 10-13. Helle, Torbjørn, Papir. Det menneskevennlige materialet. Trondheim: Vitensenteret, 2010. 78 s., ill. Hesselberg-Wang, Nina & Karin Wretstrand, På besøk hos japanske papirmakere – NPHT 4/2009, s. 12-15. Kjølholdt-Guttormsen, Egil, To "glemte" britiske papirforskere og deres trykte arbeider [Samuel Leigh Sotheby og Harold Bayley] – NPHT 1/2004, s. 5-6. Kjølholdt-Guttormsen, Egil, En profil i papirforskningens historie. Dard Hunter (1883-1966). – NPHT 1/2005, s. 6-9. Landro, Gry, Papir – et historisk tilbakeblikk – Arkivmagasinet 15 (2001):3, 38-43 4.0 Nordisk pappershistoria Wasberg, Gunnar Christie, Papirhistorisk pionerverk – NPHT 1/1999, s. 12-13. Rec.: Nils J. Lindberg, Paper comes to the North. Vantaa 1998. 4.1 Danmarks pappershistoria 4.1.1 Danmark. Enskilda företag 4.2 Finlands pappershistoria 4.2.1 Finland. Enskilda företag 4.3 Norges pappershistoria Borgen, Per Otto, Heieren, Reidar, Papirbyen - Made in Drammen. Industrihistorie fra en Østlandsby med hovedvekt på perioden 1870-1970. Drammen : Drammen Rotary, 2011, 173-276 Bøhmer, Einar,"Et stort og øde land med meget skog".
  • „Rsrapp 2002 Norsk Ny Til

    „Rsrapp 2002 Norsk Ny Til

    NORSKE SKOG Årsrapport 2002 JAN REINÅS: Utnytter dårlige tider til å styrke Norske Skog RESULTATET: Svake markeder for trykkpapir, solid finansiell posisjon VIRKSOMHETEN: Asia et lyspunkt. Lavere etterspørsel og redusert produksjon UTSIKTENE FREMOVER: Svake markeder også i første halvår 2003 HELSE OG SIKKERHET: Sterk fremgang i 2002 MILJØ: Høy prioritet også i omstillingsfasen Hovedtall konsern Millioner kroner 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 Dette er Norske Skog Norske Skog ble etablert i 1962 og den 1. Resultat konsern første avispapirfabrikken ble satt i Driftsinntekter 23 471 30 354 26 635 18 054 14 908 13 312 13 265 12 548 9 170 7 338 Norske Skog er verdens nest største drift i 1966. Kjøp, nyanlegg og fusjon- Driftsresultat 1 306 5 096 4 211 2 129 1 780 1 083 1 916 2 500 732 299 produsent av trykkpapir med 24 hel- og er gjorde selskapet til det klart Årsresultat 1 162 2 494 1 958 1 300 1 020 590 1 317 1 699 206 -47 deleide fabrikker i 15 land i fem ver- ledende i norsk treforedlingsindustri i densdeler. Norske Skog har en andel på løpet av 1970- og 80-årene. I 1990- 2. Finansielle hovedtall 13% av det globale markedet for avis- årene bygde Norske Skog en sterk Kontantstrøm fra drift 3 687 7 052 4 922 2 162 2 859 1 615 2 616 2 555 866 492 og magasinpapir. europeisk plattform gjennom kjøp og Avskrivninger 3 292 3 323 2 388 1 689 1 323 1 140 1 132 832 616 552 nyanlegg i Norge, Frankrike, Østerrike Investeringer 1 146 1 422 1 351 1 154 3 983 1 814 1 053 926 565 1 127 Netto rentebærende gjeld / egenkapital 1,02 1,18 0,92 0,65 0,71 0,45 0,63 0,61 0,67 1,13 VISJON: Norske Skog skal være et og Den tsjekkiske republikk.
  • Annual Report Contents

    Annual Report Contents

    2014 ANNUAL REPORT CONTENTS SUMMARY AND PRESENTATION 3 3 Key figures 3 Norske Skog 2014 4-5 CEO’s comments 6 Short stories 8-11 Board of Directors 12 Corporate Management 13 CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITY 15 15 Norske Skog and local communities 19 Key figures - employees 2014 20 Paper production 22 Production capacity 22 Evaluation of our environmental performance 23 Sustainable raw materials 24 Energy consumption 26 Norske Skog’s greenhouse gas emissions 27 Our carbon footprint 28 Continuously improving our production processes 29 Water 31 Emissions to air and discharge to water 32 Mill figures 34 Independent auditor’s report 36 Environment and corporate social responsibility reporting 36 REPORT OF THE BOARD OF DIRECTORS 38 38 Organisation 40 CONSOLIDATED FINANCIAL STATEMENTS 42 42 Notes to the consolidated financial statements 50 FINANCIAL STATEMENTS NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA 96 96 Notes to the financial statements 102 Independent auditor’s report 116 Declaration from the board of directors and CEO 118 CORPORATE GOVERNANCE 120 120 Shares and share capital 124 SUMMARY AND PRESENTATION 126 126 Key figures related to shares 126 Articles of Association for Norske Skogindustrier ASA 128 Design and layout: pan2nedesign.no // Tone Strømberg Print: 07 Aurskog Paper: Norcote Trend 90 g/m2 - Norske Skog Photo and editor: Carsten Dybevig All images are Norske Skog’s property and should not be used for other purposes without the consent of the communication dept. of Norske Skog KEY FIGURES DEFINITIONS 2014 2013 2012 2011 2010 2009 INCOME STATEMENT
  • Skap Innen Treforedlingsindustrien. Mål: Norske Skog Skal Skape

    Skap Innen Treforedlingsindustrien. Mål: Norske Skog Skal Skape

    Dette er Norske Skog Mountain High Maps ® Copyright © 1993 Digital Wisdom, Inc. Papir-/massefabrikker Salgsselskaper Salgsrepresentanter Visjon: Norske Skog skal være et ledende internasjonalt sel- skap innen treforedlingsindustrien. Mål: Norske Skog skal skape økonomiske verdier for eierne på høyde med de beste treforedlingsselskapene. Strategi: Konsentrasjon om kjerneområdet treholdig trykk- papir (avis- og magasinpapir), lønnsom vekst gjennom fort- satt internasjonalisering. Virksomhet: Norske Skogs industrielle virksomhet omfatter trykkpapir med ca. 90% av driftsinntektene, og produksjon av markedsmasse. • Norske Skog er verdens fjerde største leverandør av avis- papir og den nest største i Europa. Virksomheten innen trykkpapir er organisert i to forretningsområder: Område Papir Europa omfatter sju heleide fabrikker i Norge, Frankrike, Østerrike og Tsjekkia. Fire deleide bedrifter i etter magasinpapir øker sterkest for glansede, såkalte Kina, Korea og Thailand inngår i Område Internasjonal. bestrøkne kvaliteter. Samlet kapasitet er 2,5 millioner tonn avispapir og 800.000 tonn magasinpapir. Område Fiber omfatter to fabrikker med en samlet kapasitet på 480.000 tonn markedsmasse i et totalmarked på ca. 35 • Verdens samlede etterspørsel etter papir ventes å øke fra millioner tonn og en mindre fabrikk for spesialpapir. 300 millioner tonn i dag til over 420 millioner tonn i 2010. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig vekstrate på 2,8%/år. For Norske Skog har en solid finansiell basis med samlede eien- avispapir ventes en vekst på nærmere 2%/år, for magasin- deler på 24.914 millioner kroner og en egenkapitalandel på papir på 2-3,5%/år. 47,1%. • Behovet for trykkpapir påvirkes av den økonomiske aktivi- I løpet av 1999 økte konsernet sin kapasitet for trykkpapir teten i markedet og annonseinntektene til trykte media.
  • „Rsrapp 2002 Engelsk Ny Til

    „Rsrapp 2002 Engelsk Ny Til

    NORSKE SKOG Annual Report 2002 JAN REINÅS: Uses downturn to strengthen Norske Skog THE RESULT: Weak markets for publication paper, sound financial position OPERATIONS: Weak demand and reduced production. Asia is a bright spot. FUTURE PROSPECTS: Weak markets also first half of 2003 HEALTH AND SECURITY: Strong results in 2002 ENVIRONMENT: High priority also during improvements Main financial figures Norske Skog was established in 1962, and the first newsprint machine came THIS IS NORSKE SKOG on line in 1966. Acquisitions, con- NOK million 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1. Profit and loss account struction of new capacity and mergers Operating revenue 23 471 30 354 26 635 18 054 14 908 13 312 13 265 12 548 9 170 7 338 Norske Skog is the world’s second made the Company the undisputed Operating earnings 1 306 5 096 4 211 2 129 1 780 1 083 1 916 2 500 732 299 largest producer of publication paper, leader of Norway’s paper and pulp Earnings for the year 1 162 2 494 1 958 1 300 1 020 590 1 317 1 699 206 -47 with 24 wholly and partly owned mills industry during the 1970’s and 1980’s. in 15 countries on five continents. In the 1990’s Norske Skog built a 2. Main financial figures Norske Skog has a 13% share of the strong European platform through Cash flow from operating activities 3 687 7 052 4 922 2 162 2 859 1 615 2 616 2 555 866 492 global market for newsprint and maga- acquisitions and new plant construc- Depreciation 3 292 3 323 2 388 1 689 1 323 1 140 1 132 832 616 552 zine paper.
  • Sustainability Report 2018 LES FORMES

    Sustainability Report 2018 LES FORMES

    NORWAY Sustainability report 2018 LES FORMES Le système formel s’applique selon certaines Format vertical règles pour les formats verticaux. Highlights 2018 1/3 LE PLACEMENT DES FORMES NORWAY La forme dans l’angle en haut à gauche (utiliséeEramet Norway: Analysis of our environmental NewERA – footprint In the process of uniquement en contour filaire) est toujours fixe first investment et ne doit jamais être déplacée. Sa proportiondrawing up a Benchmark Targets and roadmap for social concluded with other initiatives ne doit pas êtrecompanies modifiée. from 2023 subsidiaries responsibility NewERA made a breakthrough in 2018. 1/3 La forme du bas peut êtreTARGETS placée dans le dernier tiers Eramet Norway is investing a total of 5 million Eramet Norway will, in 2019 and 2020, also Euros in a pilot project on energy recovery work to implement goals related to our social in Sauda. du format ou dans le tiers du milieu. Son cadrageresponsibility in a broader perspective in line Every new with the company’s guidelines. Page 34 dans la largeur du Stakeholdersformat restegood idea identiquefrom quel que expectations brainstorming Page 26 soit son placement dans la hauteur. Sa proportion ne doit pas être modifiée, sauf exception et Completescontrainte a shift to Environmental footprint 1/3 Eramet Group: de certains formats. environment-friendly Process efficiency electrode masses CSR at the heart of NewERA Increased research ERAMET’s strategic vision The first quarter of 2018, Eramet Kvinesdal effort on Biocarbon L’INTÉGRATION DES CONTENUS converted an entire smelter furnace unit Eramet aims to be a company recognized for its to PAH-free electrode masses.