DOCSLIB.ORG

Rygjavegen 1988 (3)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Rygjavegen 1988 (3) -ave Nr. 3 � november 1988 Bedriftsblad for Statens vegvesen Rogaland Av innhaldet: - Fylkesvegene dit høna sparker? - Høgsfjordprosjektet - Rennesøys fastlandssamband - Vaktskifte på Skudeneshavnsambandet -2 • INNHALD � 3 Fylkesvegane dit høna sparker 4 Ryfylke sin sjanse til fast vegsamband 6 Rennesøys fastlandssamband RYGJAVEGENBEDRIFTSBLAD FOR STATENS VEGVESEN ROGALAND 7 Gratis fottur til Steinkjerringa Nr. 3 - november 1988 8 Det framtidige Finnøysambandet Redaktør Kvote for overtid Harald Sel 9 Vegvesenets 125 år i 1989 Nytt toplankryss på Karmøy Redaksjonsråd 10 Første vegåpning i Egersund på 10 år Georg Eie 11 Sysselsettingsstrategien Tormod Nag Få ryggskader i Rogaland Mette Skjerve Ole Tamburstuen 12 Maskinførarfagbrev til 12 vegvesen-tilsette Solveig Yndesdal 13 Kryssord 14 Personalnytt Layout Bedriftens jantelov Harald Sel 15 Møteulykker Sats og trykk 16 Styringssystem for anleggsdriften Allservice A/ S mål og rapportering 17 Prøveprosjekt på Nærbø Opplag Storlygaren 1500 eksemplarer 18 Tryggere arbeidsplasser i vegvesenet Forsidefol0: Oversiktsbilctc for området Lauvik - Oanes - 19 Bedriftsbesøk på Nærbø vegstasjon Forsand, der det bfir planlagt ferjefrie kryssingar og fastlandssainband fo,· Ryfylke og Forsand. Ny omkjøringsveg ved Høle Baksidefoto: 20 Vaktskifte på Skudeneshavn-sambandet S1accns vegvesen Rogaland gjekk i .\r pil ny 1il topps i Vegcupen i fotball. laget fekk dermed det trc.·d· 21 Døden - en gåte? je nappec i den oppse11e vandrepokalen, og vann denne 1il odel og eige. Biltilsynets rolle i føreropplæringen Q I finalen slo Rogaland Akershus 3-0. Cuer å ha sh\u både Troms og Østrold 2-0 i dei i1111ledaode kampanc. 22 Politikarkommentaren P:'t bile1e1 ser me vegcupmcstranc for 1988. Bak frå \'.: Tor Oskar \Valskaar. Ernst Walskaar. 23 Tillitsvalgtes spalte Øyvind Kommedal, Erns1 0. Suøm, Per Eikemo. Tor Steinar Nor<llm, Bjørn Egil Goa, Geir Gudmc:· s1ad. Fram,ne frå v.: Oddvar Olles1ad, Odd Ragnar fugles1ad, Ivar llehnes, !:,vein Ky1e, Jan Matnings, dal, Tor Frøland og 13ård Nordbo. EG VJLLE BERRE r'ILL UTDE!TE 5k'.JEl1r!ETI GJERNE F,4 NTDI( SØKE OM NY fJiTl(0t1STVE6... - 3- Fylkesvegene dit høna sparker? Av anleggsjef Olav Øyvind Hamre Alle prognoser forteller oss at trafikkveksten vil fortsette fram mot år 2000. Et moderne samfunn krever en rask, sikker og miljøvennlig trafikkavvikling. Det vil følge­ lig fortsatt bli stilt krav om nybygging og for­ bedringer av vegnettet. Sammenholder vi det­ te med de senere års utvikling i de offentlige budsjettene på vegsektoren, kan noen hver fundere på hvordan vi skal greie å tilfredstille de krav og forventninger vi står ovenfor. Noen av de største problemene på invester­ ingssiden ser vi blir løst ved bompengefinan­ siering og at kommuner og delvis det private næringsliv bidrar med forskotteringer og sær­ bidrag. Det er så gode investeringsobjekter at finansieringen tvinger seg fram utenom budsjettene til staten og fylket. Men hva med vedlikeholdet av det eksister­ ende vegnettet? På riksvegsektoren synes det å være forståelse for nødvendigheter av til­ strekkelige midler til opprettholdelse av en ak­ septabel standard selv om en også der sliter for å holde tritt med trafikkutviklingen. På fylkesvegnettet må vi imidlertid innse at det går nedenom og hjem. Når vi opplever å bli stilt ovenfor en bud­ vate verdier. Å snakke om forebyggende vedli­ sjettreduksjon på over 60 prosent i løpet av en kehold på fylkesvegene synes imidlertid å gå 3-års periode er det bare helt meningsløst. hus forbi hos de fleste. På grunn av utviklingen i den tunge kjøre­ Det sies, og sikkert med rette, at vi må bli tøyparken utsettes en gjennomsnittlig veg flinkere til å anskuligjøre problemer ovenfor med fast dekke, i dag får en belastning i løpet publikum og fortelle dem de konsekvenser et av 4-6 år - uttrykt i ekvivalente standardaks­ dårlig vedlikeholdt vegnett vil medføre. For ler - som tilsvarer det en gjennomsnittlig veg oss i vegvesenet er det trist at denne anskue­ ble utsatt for under hele tyveårsperioden fra liggjøring må skje i form at et menglende vin­ 1950 til 1970. Den fortsatte utvikling i trafikken tervedlikehold eller at næringslivet ikke får ut­ og kjøretøyparken tilsier at vedlikeholdsbehov­ nytte sin vognpark på grunn av reduserte ak­ et ytterligere vil øke. seltrykk. Vi vet også at vedlikeholdskostnadene bare Når vi blir nødt til å operere med en fornyel­ utgjør 3-5 prosent av hva vegbrukernes kost­ sestakt på vegdekkene på 30-40 år er det me­ nader er i form av ulykkes- tids- og driftskost­ ningsløst. Om 30 år vil det hverken være noe nader. dekke eller bærelag å vedlikeholde, da må det Det er klart at vi må innordne oss etter de eventuelt bygges en ny veg. midler vi får stillt til disposisjon av fylket så Selv om spaden kan synes å være det mest langt dette er mulig. Men vi har både rett og hensiktsmessige verktøy i fylkesvedlikeholdet plikt til å fortelle om de konsekvenser en slik på kort sikt, må vi alikevel være oppmerksom forsømmelse av vedlikeholdet vil innebære. på de muligheter forbedrede materialer og ar­ Vi velter langt større byrder over på trafik­ beidsmetoder gir. Vi må dessuten være villig til kantene i form av dårligere framkommelighet å organisere oss etter de oppgaver vi står og sikkerhet. En kan med rette spørre om ovenfor. Vi får i det lengste håpe på at det fort­ hvorfor en vegkropp skal være billigere å la satt skal bli mulig å drive en vedlikeholdsstra­ forfalle enn andre konstruksjoner. Det har hit­ tegi på fylkesvegene som er samfunnsmessig til vært god latin å drive et optimalt vedlike­ riktig slik at vi ikke påfører trafikkantene kao­ hold hva enten det gjelder offentlige eller pri- tiske tilstander. • - 4 RJlla\$1 Høgsfjordprosjektet Ryfylke sin sjanse til fast vegsamband Av Lidvard Skorpa Høgsfjordprosjektet omfattar langt meir enn eit fast vegsamband over Høgs­ blitt ein del motstand mot prosjekt­ fjorden. Heile rv 13 frå Vatnekrossen i sør til Jørpeland i nord vil bli utbygd til et. For mange avislesarar har det nok ein rask og sikker forbindelse. I prosjektet inngår også bru over Lysefjorden vore forvirrande å sjå stadig ulike tal mellom Oanes og Forsand. over investeringskostnader og tran­ Realisering av Høgsfjordprosjektet vil vera inngangen til ein ny tidsalder for sportøkonomiske berekningar for dei Ryfylke. Dei omlag 13.000 innbyggjarane i Forsand, Strand og Hjelmeland vil to alternativa Høgsfjord og Tau/ få fast samband med storbyområdet Jæren. Dette gir betre vilkår for utvikling Åmøy. av næringsliv og busetting. Forsand kommune vil i tillegg får ei lenge sakna sa­ manbinding av områda på kvar side av Lysefjorden. Og for byfolk på nord­ Lønsamt prosjekt Jæ ren vil nye område for friluftsliv og rekreasjon åpne seg. Etter det Vegdirektoratet har uttalt vil det vera aktuelt å byggja både ein Trass i at alle berørte kommunar og for at Ryfylke sitt fastlandssamband eventuell Tau - Hidle tunnel og By­ eit einstemmig fylkesting har gått inn skal gå over Høgsfjorden, har det fjordtunnelen (i Rennfastprosjektet) bOOIL DN1 bll�fAO· 5 -­ som tofelts-tunnelar (som f.eks. på vangshammaren er berre neddykka under havoverflata på det djup­ motorvegen ved Auglendshøgden i røyrbru og pontongbru vurderte som aste og bli 10 til Il km lang. Ut frå Stavanger). Ut frå dette vil dei tota­ aktuelle løysingar her. Vegdirektoratet sine krav, måtte det le investeringskostnadene for Tau­ Alternativ B gjev den kortaste veg­ byggjast 3 felts sikringstunnel elJer to Åmøy alternativet bli ca 890 mill. kr. lengda mellom Vatnekrossen og Bot­ separate 2 felts tunnelar. Kostnad­ Dette er ca 150 mill. kr meir enn for ne. ane ville ligge på 750 - 800 mill. kr. Høgsfjordalternativet. I tillegg er dette alternativet det Ei flytebru-løysing (same type som Rekna ut frå det reisemønsteret ein som gjev minst stigningar, då vegen over Salhusfjorden) er vurdert men har i dag, vil Tau-Åmøy alternativet ikkje kjem over 60 meter over havet. forkasta. Dette på grunn av at ei fly­ medføra 12 mill. kr. mindre i årlege På grunn av den kortare veglengda tebru ikkje oppfyller krava til seg­ transportkostnader enn Høgsfjord­ kjem alt. B best ut når det gjeld lingslei og at det blir ei dyr løysing. alternativet, slik at nytte/kostnads­ kjøretøy- tids- og ulykkeskostnader. Den mest omtala kryssingsløysinga talet blir det same for begge alternati­ Investeringskostnadane er derimot 60 er neddykka røyrbru. Vegdirektorat­ va. miJJ. kr høgare enn for alt.Al. et har utpeika Høgsfjordprosjektet Høgsfjordprosjektet har eit Tabellen nedanfor viser ein saman­ til «pilotprosjekt» for utvikling av nytte/kostnadstal på 1,8, som betyr stilling av ein del konsekvensar for neddykka røyrbruer (utan at det er at det samfunnsøkonomisk sett er eit strekninga Vatnekrossen - Botne. teke standpunkt til eventuell svært lønsamt prosjekt, ja faktisk det mest lønsame store prosjektet i fyl­ ket. Konsekvens Alt.AI Alt.A2 Alt.A 3 Alt. B Trafikken over Høgsfjorden er ved fast samband berekna til 3.600 i gjen­ Anleggskostnader (1988 pr.) 655 mill. 650 mill. nomsnittleg døgntrafikk (ÅDT) i åp­ 670 mill. 715 mill. Årlege vedlikehaldskostn. 48 mill. 49 mill. 47 mill. 46 mill. ningsåret (antatt 1994). Kjøretøy- tids- og I 1986 var den samla trafikken på ulykkeskostnader (25 år) 1,71 mrd. 1,73 mrd. 1,57 mrd. 1,47 mrd. dei to ferjesambanda 1.300 kjøretøy i Hytter/uthus som må rivast 2 stk. gjennomsnitt pr. døgn. 0 0 4 stk. Totalt arealforbruk 106 da. 106 da. 103 da. 86 da. Veglengde Vatnekr. - Botne 33,6 km. 33,9 km. 32,4 km. 29,2 km. Hovudplan Vatnekrossen - Botne Veglengde Vatnekr. - Forsand 24,2 km. 24,5 km. I denne hovudplanen er det vurdert 23,0 km. 25,7 km. Nye gang- og sykkelvegar 3,5 km. 2,5 km. 2,5 km. 3,5 km. ulike alternative trasear på land, og Utbetring av svært dårlege ulike stader og løysingar for kryssing vegstrekningar 8,5 km. 2,0 km. 2,0 km. 11,0 km.
Load more

Recommended publications
  • Konsernregnskap 2019 Norled AS
    Konsernregnskap 2019 Norled AS Styrets årsberetning Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter til regnskapet Revisjonsberetning ÅRSBERETNING 2019 Virksomheten Norled- konsernet, hvor Norled AS er morselskap, er et av landets største privateide sjøselskap for transport av passasjerer og har hovedkontor i Stavanger. Norled AS har flere datterselskaper som inngår i konsernet. Norled ble i 2019 solgt fra Det Stavangerske Dampskibsselskab AS, og kontrolleres nå av det kanadiske investeringsfondet CBRE Caledon Capital Management og det nordiske investeringsfondet Capman Infra. Konsernets aktivitet er lokalisert i Troms, Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestland, Rogaland, Agder, Oslo og Viken. Aktiviteten i konsernet er drift av ferjer og hurtigbåter med tilhørende restaurasjoner og terminaler. I tillegg har selskapet aktivitet innenfor reiseliv ved utleie av fartøy og tilrettelegging av pakketurer. Aktiviteten i Agder driftes gjennom det heleide datterselskapet Flekkefjord Dampskipsselskap AS. Lysefjord AS eier en hurtiggående kombinasjonsbåt som går på kontrakt for morselskapet. Den landbaserte administrasjonen er ansatt i Norled Drift AS, der formålet er organisering og ledelse av de sjøansatte og driften i Norled AS. Konsernet transporterte i 2019 om lag 15 millioner passasjerer og 7 millioner personbilenheter. Norleds visjon er å gi et betydelig bidrag til utviklingen av ferje- og hurtigbåt næringen, gjennom å fokusere på innovasjon og miljøvennlige løsninger. Vår evne og vilje til å stimulere til denne utviklingen vil fortsatt posisjonere Norled som en ledende og lønnsom aktør i den norske ferje- og hurtigbåt industrien. Fortsatt drift I samsvar med regnskapsloven § 3-3 bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet. Resultat, kontantstrøm, balanse og likviditet Omsetningen i Norled-konsernet var i 2019 på 2.329 MNOK mot 2.373 MNOK i 2018.
    [Show full text]
  • Rapport På Hurtigbåter Og Universell Utforming
    Rapport på hurtigbåter og universell utforming FJORDKATT, FJORDFART og FJORDDROTT Bygget 2006/2007 av Brødrene Aa A/S, levert Stavangerske 1. halvår 2007. Fartøyenes hoveddata Lengde over alt LOA 27,0 m Bredde over alt BOA 8,8 m Dybde i riss 2,7 m Tonnasje 226 BRT Byggemateriale Carbonsandwich/vinylester Passasjerantall 180 pax Klasse DNS Fartsområde 4, Klasse C - HSC 2000 DNV-klasse 1A1 HSLC R4 Passenger Motorer 2 stk. MTU10V 2000 à 749 kw v/2150 o/min Gir Servogear HD 220 utv. 2,952 : 1 Propeller Servogear vribare propeller 4-bladet Baugthruster Sleipner SP 550 Operasjonshastighet 30 knop Flåtesystem 2 x 150 manns + 1 x 50 manns ZODIAC Elektro/Elektronikkinstall. Industritjenester, NBN Elektro Elektronikk leveranser Landor Larsen Elektronikk Stolleveranser West Mekan Innredning/interiør Brødrene Aa, Fjorddesign Design overbygg Hareide Design Mill Design skrog Marintek Dette er verdens største båter for sivil passasjerfart bygget i carbonfiber. Dette materialet er sterkere enn stål og lettere enn aluminium. Lettere båter betyr at drivstofforbruket (og utslippene) er redusert med ca. 40 % i forhold til konvensjonelt bygde hurtigbåter i aluminium av samme størrelse. Båtene er helt identiske og er bygget av Brødrene Aa i Hyen på oppdrag for Stavangerske AS, som drifter båten på en 8-års kontrakt med Rogaland Kollektivtrafikk FKF – Kolumbus. Båtene går i Ryfylkebassenget i Rogaland der den lengste ruten går mellom Stavanger og Sauda. Båtene er de første i Europa som er bygget med tanke på 100 % universell utforming, dvs. tilpasset slik at de fleste, uavhengig av egen funksjonsgrad, skal kunne reise selvstendig, uten å treffe på unødvendige hindringer.
    [Show full text]
  • Dsd Annual Report and Accounts
    DSD ANNUAL REPORT AND ACCOUNTS 2018 DSD ANNUAL REPORT AND ACCOUNTS INDEX INTRODUCTION Annual report and accounts Areas of operation Ferry and express boat operation - Norled Group Bus transport - Tide Group International shipping - DSD Shipping AS Conveyance of goods - DSD Cargo Group REPORT ON THE ANNUAL ACCOUNTS Annual report and accounts 2018 Financial risk ANNUAL REPORT AND ACCOUNTS - 2018 Income statement Balance Cash flow statement NOTES INTRODUCTION ANNUAL REPORT AND ACCOUNTS 2018 Amounts in NOK 1 000 NATURE AND LOCATION OF THE ACTIVITIES TRENDS AND DIRECTION IN 2018 Det Stavangerske Dampskibsselskab AS (DSD) is parent company of the DSD 2018 was characterized by growth in the DSD Group, with significant investments Group, a Norwegian group with main office in Stavanger. Since its foundation in 1855 made within several business areas. the company has primarily been engaged in transportation activities. Norled in 2018 succeeded in winning a number of contracts, and now holds a Currently activities are concentrated around five business areas where DSD owns contract backlog including options at 17.5 billion (11.6 billion in 2017). The company all shares: Ferry and express boat service (Norled Group), Bus transportation (Tide was in 2018 awarded the ferry services Volda-Folkestad (E39), Festøya-Solavågen Group), International shipping (DSD Shipping), logistics (DSD Cargo Group) and (E39), Manheller-Fodnes (RV5), and Vangsnes-Helle-Dragsvik (RV13). Currently tourism (recently formed Go Fjords). Norled has 13 ferries and speedboats under construction. Tide during 2018 consolidated its position as the second largest bus company in Norway, through winning four major contracts, and now holds a contract backlog including options at 27 billion (16.1 billion in 2017).
    [Show full text]
  • Torghatten ASA - Konkurranseloven § 16, Jf
    Mottaker Offentlighet Deres ref.: Vår ref.: 2015/0444-103 Saksbehandler: Marita Skjæveland Dato: 14.07.2016 Saksansvarlig: Gjermund Nese Vedtak V2016-5 - offentlig versjon - Sogn og Fjordane fylkeskommune - Torghatten ASA - konkurranseloven § 16, jf. § 20 - inngrep mot foretakssammenslutning (1) Konkurransetilsynet viser til varsel om inngrep mot foretakssammenslutning 20. mai 2016 ("varselet"), samt partenes merknader til varselet datert 10. juni 2016 ("tilsvaret"). Videre vises det til øvrig skriftlig korrespondanse og annen kontakt i saken. (2) Partene har fremsatt forslag til avhjelpende tiltak.1 Konkurransetilsynet har funnet at de foreslåtte avhjelpende tiltakene ikke vil avbøte de konkurransemessige virkningene som foretakssammenslutningen vil føre til. (3) Konkurransetilsynet har kommet til at foretakssammenslutningen mellom Sogn og Fjordane fylkeskommune ("SFJ") og Torghatten ASA ("Torghatten") vil føre til en vesentlig begrensning av konkurransen i markedet for drift av ferjesamband. (4) Konkurransetilsynet har på denne bakgrunn besluttet å gripe inn mot foretakssammenslutningen med hjemmel i konkurranseloven2 § 16 jf. § 20 fjerde ledd. 1 Innledning 1.1 Sakens bakgrunn (5) Saken gjelder foretakssammenslutning mellom SFJ og Torghatten, også omtalt som "partene". (6) I henhold til aksjekjøpsavtale datert 28. november 2015 skal Torghatten erverve 50 prosent av aksjene i F1 Holding AS ("F1 Holding"), som før transaksjonen er 100 prosent eiet av SFJ. F1 Holding eier 59 prosent av aksjene i foretaket Fjord1 AS ("Fjord1"). Havilafjord AS ("Havilafjord") eier de resterende 41 prosent av aksjene i Fjord1. (7) Partene har inngått en aksjonæravtale ("Aksjonæravtalen"),3 som nærmere regulerer rettigheter og plikter i tilknytning til partenes eierskap i F1 Holding. Det fremgår av Aksjonæravtalen at Torghatten har en kjøpsopsjon og SFJ en salgsopsjon knyttet til SFJs eierandel i F1 Holding.
    [Show full text]
  • M/S ”Sandnes” I Rute. Båten Blei Ofte Kalla ”Kystens Perle” Noko Biletet Fortel Betre Enn Mange Ord. Foto: Nattrutens Venner
    HAUGALeNDINGeN 2009–2010 M/S ”Sandnes” i rute. Båten blei ofte kalla ”Kystens perle” noko biletet fortel betre enn mange ord. Foto: Nattrutens venner 14 SjøvertS KoMMuNiKaSjoN på HaugalaNdet Willy Edvin Mjånes ”ByeN Lå så BeLeILIG tIL…”1 av det 19. hundreåret var Haugesund anløpsstad for Det er Reidar Østensjø som skriv dette i Haugesund Hamburg­ruta og etter kvart ruta til Newcastle, begge byhistorie. Det han peikar på, er at Haugesund får fleire med start i Bergen. Det same galdt Stettin­ruta med skipsanløp enn varemengd og passasjertal skulle tilseia, start i Trondheim. Med andre ord, det fanst opning ut i men sidan byen ligg slik til som han gjer, tar skip i verda frå byen ved Smedasundet alt på 1800­talet. rutefart seg tid til anløp her. Ruter mellom Bergen og Kystrutetrafikken vil eg og nemna utan å gå for Stavanger vil dess meir ha ”ankomst mykje i detalj. Gjennom eit nettverk Haugesund” både på veg nordover og av kystruteskip, også kalla ”hurtig­ sørover. Haugesund får to anløp, ruta”, var det så godt som daglege medan dei to store berre får eitt kvar. I anløp i Haugesund og ofte og så måte har Østensjø rett. Det var like­ Kopervik og/eller Skudenes havn. vel ikkje slik at byen ved ”sonne” låg Skipa tilhøyrde ulike damp skips­ like høveleg til i alle samanhengar. selskap med heimstavn i dei sentrale Kor ”beleilig” byen låg, vil eg koma kystbyane mellom Oslo og Tromsø.2 attende til seinare i framstillinga. Ein heilt spesiell plass i kystrute­ Artikkelen vil ha som mål å gi eit floraen hadde nattruta Stavanger­ rimeleg detaljert oversyn over sjø­ Bergen med mellomstader.
    [Show full text]
  • Stavangeren 1-2018 (Web).Pdf
    nr 1 2018 28. årgang STAVANGEREN medlemsblad for byhistorisk forening stavanger temanummer: SJØFART I STAVANGER NR. 1 2018 INNHOLD Harald Hamre Skipsfarten i Stavanger 6 Elisabeth Lønnå To kapteinskoner i seilskute- og dampskipstiden 14 Tønnes Thorsen Stavangerske – Kystflåtens første 100 år 28 Anne Tove Austbø Kailangs fra Sandvigå til Drollehålå 63 Ole Kallelid Husrom og hjerterom for sjømenn 73 Erik Thoring Melkebøndene stiftet rederi – 91 år på fjorden med Riskafjord II 85 Robeijne Verstegen De flytende kulturminnene Fra antikvarisk vern til motor for byliv 97 Forsidebilde: Kaptein Ueland og styrmannen, antageligvis i styrhuset ombord på nattruten MS «Sandnes». Foto: Johannes Østvold/Stavanger maritime museum/MUST. 1 NR. 1 2018 BIDRAGSYTERE I STAVANGEREN nr 1 2018 LEDERENS SPALTE ANNE TOVE AUSTBØ, (f. 1967), historiker, konservator For oss gutter som vokste opp etter krigen, sto skipsfarten ved Stavanger martime museum, forskningskoordinator i i et helt spesielt – litt glorifisert – lys. Å reise til sjøs betød Museum Stavanger, redaktør for Stavanger museums årbok spenning og eventyr, å komme til de fjerneste verdens- og redaksjonssekretær for Stavangeren - medlemsblad for hjørner, å få god hyre – i hvert fall etter vår målestokk Byhistorisk forening. – og kanskje ikke minst – å komme inn i et system der HARALD HAMRE, (f. 1952), historiker, tidligere direktør man med hardt arbeid kunne gå gradene fra dekksgutt til ved Stavanger museum, leder av Stavanger maritime muse- kaptein. Ingen andre arbeidsplasser tilbød noe liknende. um og seniorforsker ved Museum Stavanger. Arbeider med Nesten ikke en familie i byen var uten sjøfolk, i hvert fall maritim historie og byhistorie. Har blant annet skrevet ett ikke en eneste gate.
    [Show full text]
  • Good Practice Guide
    Mediate – Methodology for Describing the Accessibility of Transport in Europe Good practice guide Project Number: 218684 Project co-funded by the European Commission within the Seventh Framework Program for Research and Technological Development (FP7) Deliverable Number: D3.3 Deliverable Name: Good Practice Guide Deliverable Lead Partner: Transport for London Authors: Ann Frye, Stephen Golden Contents Executive summary 06 Section 1: Background and context 08 1 Background to Mediate project 08 2 Purpose of the good practice guide 09 3 Defining good practice 09 4 Methodology used to produce the guide 10 5 The scope 12 Section 2: Good practice examples 14 1 Leadership and vision 14 1.1 Creating Berlin without barriers (Berlin) 14 1.2 Financial commitment to provide cutting edge access facilities (Merseyside) 16 1.3 Industrial design process to deliver access to new metro lines (Copenhagen) 18 1.4 Comprehensive vision of accessibility (The KOLLA Project, Göteborg) 21 2. Organisational and policy initiatives 23 2.1 Helsinki for all project (Helsinki) 24 2.2 Comprehensive commitment to accessibility (Vienna) 26 2.3 Project on use of public transport by older people (Salzburg) 30 2.4 Long-term commitment to accessibility (Nürnberg) 32 2.5 Procurement process for accessible rail rolling stock (Stuttgart) 35 3 Staff training 37 3.1 Disability awareness training for drivers and managers (Transdev) 38 3.2 Training for railway staff (Luxembourg) 39 4 Travel training for passengers 41 4.1 Travel mentoring service (London) 42 4.2 Supported travel service
    [Show full text]
  • FOLK 1989 I Ryfylke Årbok for Ryfylkemuseet
    FOLK 1989 i Ryfylke Årbok for Ryfylkemuseet Redaktør: Roy Høibo ryfylkemuseet Utgitt av Ryfylkemuseet FOLK i Ryfylke Årbok for Ryfylkemuseet Redaktør: Roy Høibo Utgivar: Ryfylkemuseet 4230 Sand Telefon (04) 79 73 77 ABONNEMENT: FOLK i Ryfylke kjem ut ein gong i året. Abonnementprisen for 1989 er kr. 85,- og inkluderer medlemsskap i Ryfylkemuseet. Postgirokonto 5 66 29 11 Bankgirokonto 3202.07.01527 Sats, repro, trykk og innbinding: Allservice A.s, Stavanger ISSN 0800-4692 FOLK l RYFYLKE Omslagsbi/de: Bokring er levande tradisjon i Ryfylke. Foto: Siri Albertsen. Innhald 5 Redaksjonelt 7 Da austmennene for til Hylen på Handel A v Ellen J ensen Roalkvam 21 Ruteferdsla på Hylsfjorden A v Njål Tjeltveit 41 Øvre Suldal smørlag Av Sissel Mossing 53 Høring i Suldal Av Terje Bråtveit 77 Bøkring på Ropeidhalvøya A v Siri Albertsen 93 Ny hage med gamle fruktslag A v Åse J ensen 99 Årsmelding 1988 115 Rekneskap 1988 Frå folkemusikk mønstringa i lagshuset til BUL, Stavanger, våren 1988. Ungdom på museumstur med «Su/daisdampen». v 4 Redaksjon elt Vinteren 1987 /88 var museet med på å skipe til eit kurs Roalkvam skriv om, men Tjeltveit legg elles vekt på i samfunnsfag for lærarar saman med Stavanger Lærar• andre ting og utfyller på ein god måte det bildet vi kan høgskole. Dei som var med på kurset måtte levere ei danne oss av livet og verksemda i Hylsfjorden. skriftleg oppgåve, og mest alle oppgåvene har vi fått På Viga er museet i gang med eit svært interessant kopiar av på museet. I denne utgåva av FOLK i Ryfylke tiltak.
    [Show full text]
  • Risikoberegninger for Innenriks Ferjetrafikk 2008
    Risikorapport 2008 Risikoberegninger for innenriks ferjetrafikk 2008 Sjøfartsdirektoratet Rederiens Landsforening Risikorapport 2008 2 Forord Resultatene er en teoretisk beregning av risikonivået. De gir ikke et ”sant” bilde av den faktiske situasjonen i 2008. De tar heller ikke Rapporten er utarbeidet for Ferjefaktautvalget. hensyn til alle forhold som vi vet eller tror Den inneholder hoved-resultater fra påvirker det faktiske risikonivået. Vi regner beregninger av risikoen for ulykker med likevel med at modellen rangerer risikoen for personskade ved norsk innenriks ferjetrafikk. ulike ferjesamband og ulike ferje/streknings- kombinasjoner relativt korrekt. De summerte Beregningsmodellen som er benyttet, er tallene for hele landet bør også gi et relativt utviklet av SINTEF og Rambøll (tidl. SCC korrekt uttrykk for utviklingen i risikonivå fra Trafikon) i perioden 1996-1998. Dette ble gjort ett år til det neste. som et oppdrag bestilt i samarbeid mellom Sjøfartsdirektoratet, Vegdirektoratet og Vi må ta forbehold om at rederiene har Rederienes Landsforening. Dette samarbeidet rapportert data korrekt og konsistent. videreføres nå som Ferjefaktautvalget. Rapporten er utarbeidet av siviling. Terje Datagrunnlaget i foreliggende rapport er fra Norddal i Rambøll Norge AS. 2008. Data som gjelder tidsrom, er for hele året 2008 eller et gjennomsnitt for dette året. Data som gjelder tidspunkt, er situasjonen per 31. desember 2008. Ferjefaktautvalget 21. januar 2010 Håvard Gåseidnes Odd Barstad ---------------------------------------------------- Klaus
    [Show full text]
  • Annual Report 2016
    ANNUAL REPORT 2016 CONTENT 6 BOARD REPORT 20 CONSOLIDATED FINANCIAL STATEMENTS 2016 26 CASH FLOW STATEMENT 28 NOTES 50 AUDITOR´S REPORT THE BOARD’S ANNUAL REPORT ANNUAL REPORT AND ACCOUNTS 2016 NATURE AND LOCATION OF THE ACTIVITIES directed process toward a number of players and is expecting to conclude a new agreement. Owing to Nor The DSD Group, of which Stavangerske Lines’ magnitude an agreement has to be reported to Dampskibsselskab AS (DSD) is the parent company, is a the Norwegian Competition Authority. Norwegian company with main office in Stavanger. Since its foundation in 1855 the company has primarily been DSD Group posted earnings of NOK 3,477 million in engaged in transportation activities. 2016 (versus NOK 3,542 million in 2015). Earnings are distributed between the group’s areas of operation, DSD’s vision is to be owner of the leading and most where ferry and express boat operation (Norled Group) innovative transportation companies in the Nordic carries 61 %, logistics and conveyance of goods (Nor region, also holding considerable, active positions in Lines Group) 30 %, and international shipping 9 %. other strategic growth industries. Bus transportation (Tide Group) posted earnings for Activities are concentrated around four areas of the year at NOK 2,405 million. Tide is consolidated operation: Ferry and express boat service (Norled into the balance sheet per 31.12.16, but since DSD did Group), Bus transportation (Tide Group), International not assume the control until December 2016, Tide is shipping (DSD Shipping AS), and Logistics and recognized as an affiliated company in the income conveyance of goods (Nor Lines Group) statement for all of 2016.
    [Show full text]
  • Dsd Årsrapport
    DSD ÅRSRAPPORT 2019 DSD ÅRSRAPPORT INNHOLD INTRODUKSJON Styrets årsberetning Forretningsområdene Go Fjords AS - Turisme Busstransport - Tide Konsern Internasjonal shipping - DSD Shipping AS Godstransport - DSD Cargo Konsern REDEGJØRELSE Regnskapsåret 2019 Finansiell risiko ÅRS OG REGNSKAPSTALL - 2019 Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling NOTER INTRODUKSJON DSD eier også DSD Cargo Holding AS infrastrukturfondene CapMan Infra og STYRETS ÅRSBERETNING 2019 som omfatter den gjenværende aktivitet CBRE Caledon i juli 2019. Salget gav en innen logistikk etter salget av Nor Lines god gevinst for DSD som preger årets Beløp i NOK 1 000 i 2017. Dette er eierskap i to skip som resultat. går på langsiktig befraktningsavtale til For Tide ble året preget av oppstart av Nor Lines AS. Videre eier konsernet fem nye anbud høsten 2019. I Norge selskapet Baltic Lines AS som driver en alene startet vi opp ny aktivitet med kommersiell linje fra Finland til Norge 600 nye busser som gir en årlig basert på innleie av to skip. omsetning på MNOK 1 400 og VIRKSOMHETENS ART OG Danmarks fjerde største busselskap. DSD konsernet har i mange år hatt sysselsetter 1 100 nye medarbeidere. TILHOLDSSTED Tides største forretningsområde er betydelig aktivitet innen reiseliv og Resultatene er påvirket både av DSD endret navn fra Det Stavangerske bussdrift i offentlige anbudskontrakter, turisme gjennom datterselskapene Tide oppstartskostnader samt tap og Dampskibsselskab AS til DSD AS samt at det i Norge driver en betydelig og Norled. Satsingen ble i 2019 skilt ut nedskrivinger på materiell som har vært («DSD») den 15. januar 2020. Selskapet aktivitet innen kommersiell bussdrift. og samordnet i et nytt selskap, Go brukt i anbud som avvikles i 2019 og er morselskapet i et norsk konsern med Videre investerte DSD mot slutten av Fjords AS.
    [Show full text]
  • 'Welcome to Norway' Guide
    United Kingdom National Support Element NATO Joint Warfare Centre British Forces Post Office 50 ‘Welcome to Norway’ Guide Telephone +47 5134 2067 Fax +47 5157 6635 E-Mail [email protected] Website www.mod.uk/DefenceInternet/DefenceFor/ServiceCommunity/OverseasPosting/ CONTENTS 1. Welcome to Norway 1.1 Norway Facts 1.2 Stavanger Facts 2. Information 2.1 The Joint Warfare Centre (JWC) 2.2 JWC’s Role Today 2.3 The United Kingdom National Support Element (UKNSE) 3. Finance 3.1 Norway’s Fuel and Light 3.2 Norwegian Money and Banking Facilities 3.3 Allowances in Norway 4. Housing 4.1 General Information – Telephone, Satellite dishes, Electricity 4.2 Accommodation Policy – Order 10 4.3 Regulations for the Occupancy of Public Accommodation – Order 11 4.4 Pets 5. Schooling 5.1 International School of Stavanger 5.2 British International School of Stavanger 5.3 Nursery 5.2 Registration and Fees 6. Health 6.1 Medical 6.2 Dental 7. Life in Norway 7.1 Your Sponsor 7.2 D Numbers 7.3 Bank Account Application 7.4 Importing Vehicles 7.5 European Specifications 7.6 Driving in Norway 7.7 Transportation 7.8 Customs Regulations 7.9 Importation of Personal Property 7.10 Shopping Facilities 7.11 Postroom 7.12 Emergency Numbers 8. Useful Websites 8.1 Activities/Guides in Norway 8.2 Holidays in Norway Annex A - Sponsor / New Arrivals Action Checklist Annex B - Personal Profile, print & return to HR Admin Annex C - Application for the Allocation of Accommodation, print & return to the Estates Manager Annex D - Medical & Dental Proforma, print & return to Med NCO Annex E - Useful Numbers - Misc Annex F - Maps (Jåttå, Doctors, Dentist) United Kingdom National Support Element NATO Joint Warfare Centre British Forces Post Office 50 Telephone +47 5134 2066 Fax +47 5157 6635 E-Mail [email protected] Welcome to Stavanger, Norway The aim of this welcome pack is to make your forthcoming move as simple and as pain free as possible, whether you are moving from London or Lisbon.
    [Show full text]