-ave Nr. 3 � november 1988 Bedriftsblad for Statens vegvesen

Av innhaldet: - Fylkesvegene dit høna sparker? - Høgsfjordprosjektet - Rennesøys fastlandssamband - Vaktskifte på Skudeneshavnsambandet -2

• INNHALD � 3 Fylkesvegane dit høna sparker 4 Ryfylke sin sjanse til fast vegsamband 6 Rennesøys fastlandssamband RYGJAVEGENBEDRIFTSBLAD FOR STATENS VEGVESEN ROGALAND 7 Gratis fottur til Steinkjerringa Nr. 3 - november 1988 8 Det framtidige Finnøysambandet Redaktør Kvote for overtid Harald Sel 9 Vegvesenets 125 år i 1989 Nytt toplankryss på Karmøy Redaksjonsråd 10 Første vegåpning i Egersund på 10 år Georg Eie 11 Sysselsettingsstrategien Tormod Nag Få ryggskader i Rogaland Mette Skjerve Ole Tamburstuen 12 Maskinførarfagbrev til 12 vegvesen-tilsette Solveig Yndesdal 13 Kryssord 14 Personalnytt Layout Bedriftens jantelov Harald Sel 15 Møteulykker Sats og trykk 16 Styringssystem for anleggsdriften Allservice A/ S mål og rapportering 17 Prøveprosjekt på Nærbø Opplag Storlygaren 1500 eksemplarer 18 Tryggere arbeidsplasser i vegvesenet Forsidefol0: Oversiktsbilctc for området Lauvik - Oanes - 19 Bedriftsbesøk på Nærbø vegstasjon Forsand, der det bfir planlagt ferjefrie kryssingar og fastlandssainband fo,· Ryfylke og Forsand. Ny omkjøringsveg ved Høle

Baksidefoto: 20 Vaktskifte på Skudeneshavn-sambandet S1accns vegvesen Rogaland gjekk i .\r pil ny 1il topps i Vegcupen i fotball. laget fekk dermed det trc.·d· 21 Døden - en gåte? je nappec i den oppse11e vandrepokalen, og vann denne 1il odel og eige. Biltilsynets rolle i føreropplæringen Q I finalen slo Rogaland Akershus 3-0. Cuer å ha sh\u både Troms og Østrold 2-0 i dei i1111ledaode kampanc. 22 Politikarkommentaren P:'t bile1e1 ser me vegcupmcstranc for 1988. Bak frå \'.: Tor Oskar \Valskaar. Ernst Walskaar. 23 Tillitsvalgtes spalte Øyvind Kommedal, Erns1 0. Suøm, Per Eikemo. Tor Steinar Nor

EG VJLLE BERRE r'ILL UTDE!TE 5k'.JEl1r!ETI GJERNE F,4 NTDI( SØKE OM NY fJiTl(0t1STVE6...

- 3-

Fylkesvegene dit høna sparker?

Av anleggsjef Olav Øyvind Hamre

Alle prognoser forteller oss at trafikkveksten vil fortsette fram mot år 2000. Et moderne samfunn krever en rask, sikker og miljøvennlig trafikkavvikling. Det vil følge­ lig fortsatt bli stilt krav om nybygging og for­ bedringer av vegnettet. Sammenholder vi det­ te med de senere års utvikling i de offentlige budsjettene på vegsektoren, kan noen hver fundere på hvordan vi skal greie å tilfredstille de krav og forventninger vi står ovenfor. Noen av de største problemene på invester­ ingssiden ser vi blir løst ved bompengefinan­ siering og at kommuner og delvis det private næringsliv bidrar med forskotteringer og sær­ bidrag. Det er så gode investeringsobjekter at finansieringen tvinger seg fram utenom budsjettene til staten og fylket. Men hva med vedlikeholdet av det eksister­ ende vegnettet? På riksvegsektoren synes det å være forståelse for nødvendigheter av til­ strekkelige midler til opprettholdelse av en ak­ septabel standard selv om en også der sliter for å holde tritt med trafikkutviklingen. På fylkesvegnettet må vi imidlertid innse at det går nedenom og hjem. Når vi opplever å bli stilt ovenfor en bud­ vate verdier. Å snakke om forebyggende vedli­ sjettreduksjon på over 60 prosent i løpet av en kehold på fylkesvegene synes imidlertid å gå 3-års periode er det bare helt meningsløst. hus forbi hos de fleste. På grunn av utviklingen i den tunge kjøre­ Det sies, og sikkert med rette, at vi må bli tøyparken utsettes en gjennomsnittlig veg flinkere til å anskuligjøre problemer ovenfor med fast dekke, i dag får en belastning i løpet publikum og fortelle dem de konsekvenser et av 4-6 år - uttrykt i ekvivalente standardaks­ dårlig vedlikeholdt vegnett vil medføre. For ler - som tilsvarer det en gjennomsnittlig veg oss i vegvesenet er det trist at denne anskue­ ble utsatt for under hele tyveårsperioden fra liggjøring må skje i form at et menglende vin­ 1950 til 1970. Den fortsatte utvikling i trafikken tervedlikehold eller at næringslivet ikke får ut­ og kjøretøyparken tilsier at vedlikeholdsbehov­ nytte sin vognpark på grunn av reduserte ak­ et ytterligere vil øke. seltrykk. Vi vet også at vedlikeholdskostnadene bare Når vi blir nødt til å operere med en fornyel­ utgjør 3-5 prosent av hva vegbrukernes kost­ sestakt på vegdekkene på 30-40 år er det me­ nader er i form av ulykkes- tids- og driftskost­ ningsløst. Om 30 år vil det hverken være noe nader. dekke eller bærelag å vedlikeholde, da må det Det er klart at vi må innordne oss etter de eventuelt bygges en ny veg. midler vi får stillt til disposisjon av fylket så Selv om spaden kan synes å være det mest langt dette er mulig. Men vi har både rett og hensiktsmessige verktøy i fylkesvedlikeholdet plikt til å fortelle om de konsekvenser en slik på kort sikt, må vi alikevel være oppmerksom forsømmelse av vedlikeholdet vil innebære. på de muligheter forbedrede materialer og ar­ Vi velter langt større byrder over på trafik­ beidsmetoder gir. Vi må dessuten være villig til kantene i form av dårligere framkommelighet å organisere oss etter de oppgaver vi står og sikkerhet. En kan med rette spørre om ovenfor. Vi får i det lengste håpe på at det fort­ hvorfor en vegkropp skal være billigere å la satt skal bli mulig å drive en vedlikeholdsstra­ forfalle enn andre konstruksjoner. Det har hit­ tegi på fylkesvegene som er samfunnsmessig til vært god latin å drive et optimalt vedlike­ riktig slik at vi ikke påfører trafikkantene kao­ hold hva enten det gjelder offentlige eller pri- tiske tilstander. • - 4 RJlla\$1 Høgsfjordprosjektet Ryfylke sin sjanse til fast vegsamband

Av Lidvard Skorpa

Høgsfjordprosjektet omfattar langt meir enn eit fast vegsamband over Høgs­ blitt ein del motstand mot prosjekt­ fjorden. Heile rv 13 frå Vatnekrossen i sør til Jørpeland i nord vil bli utbygd til et. For mange avislesarar har det nok ein rask og sikker forbindelse. I prosjektet inngår også bru over Lysefjorden vore forvirrande å sjå stadig ulike tal mellom Oanes og Forsand. over investeringskostnader og tran­ Realisering av Høgsfjordprosjektet vil vera inngangen til ein ny tidsalder for sportøkonomiske berekningar for dei Ryfylke. Dei omlag 13.000 innbyggjarane i Forsand, Strand og Hjelmeland vil to alternativa Høgsfjord og Tau/ få fast samband med storbyområdet Jæren. Dette gir betre vilkår for utvikling Åmøy. av næringsliv og busetting. Forsand kommune vil i tillegg får ei lenge sakna sa­ manbinding av områda på kvar side av Lysefjorden. Og for byfolk på nord­ Lønsamt prosjekt Jæ ren vil nye område for friluftsliv og rekreasjon åpne seg. Etter det Vegdirektoratet har uttalt vil det vera aktuelt å byggja både ein Trass i at alle berørte kommunar og for at Ryfylke sitt fastlandssamband eventuell Tau - Hidle tunnel og By­ eit einstemmig fylkesting har gått inn skal gå over Høgsfjorden, har det fjordtunnelen (i Rennfastprosjektet)

bOOIL DN1 bll�fAO· 5 -­ som tofelts-tunnelar (som f.eks. på vangshammaren er berre neddykka under havoverflata på det djup­ motorvegen ved Auglendshøgden i røyrbru og pontongbru vurderte som aste og bli 10 til Il km lang. Ut frå ). Ut frå dette vil dei tota­ aktuelle løysingar her. Vegdirektoratet sine krav, måtte det le investeringskostnadene for Tau­ Alternativ B gjev den kortaste veg­ byggjast 3 felts sikringstunnel elJer to Åmøy alternativet bli ca 890 mill. kr. lengda mellom Vatnekrossen og Bot­ separate 2 felts tunnelar. Kostnad­ Dette er ca 150 mill. kr meir enn for ne. ane ville ligge på 750 - 800 mill. kr. Høgsfjordalternativet. I tillegg er dette alternativet det Ei flytebru-løysing (same type som Rekna ut frå det reisemønsteret ein som gjev minst stigningar, då vegen over Salhusfjorden) er vurdert men har i dag, vil Tau-Åmøy alternativet ikkje kjem over 60 meter over havet. forkasta. Dette på grunn av at ei fly­ medføra 12 mill. kr. mindre i årlege På grunn av den kortare veglengda tebru ikkje oppfyller krava til seg­ transportkostnader enn Høgsfjord­ kjem alt. B best ut når det gjeld lingslei og at det blir ei dyr løysing. alternativet, slik at nytte/kostnads­ kjøretøy- tids- og ulykkeskostnader. Den mest omtala kryssingsløysinga talet blir det same for begge alternati­ Investeringskostnadane er derimot 60 er neddykka røyrbru. Vegdirektorat­ va. miJJ. kr høgare enn for alt.Al. et har utpeika Høgsfjordprosjektet Høgsfjordprosjektet har eit Tabellen nedanfor viser ein saman­ til «pilotprosjekt» for utvikling av nytte/kostnadstal på 1,8, som betyr stilling av ein del konsekvensar for neddykka røyrbruer (utan at det er at det samfunnsøkonomisk sett er eit strekninga Vatnekrossen - Botne. teke standpunkt til eventuell svært lønsamt prosjekt, ja faktisk det mest lønsame store prosjektet i fyl­ ket. Konsekvens Alt.AI Alt.A2 Alt.A 3 Alt. B Trafikken over Høgsfjorden er ved fast samband berekna til 3.600 i gjen­ Anleggskostnader (1988 pr.) 655 mill. 650 mill. nomsnittleg døgntrafikk (ÅDT) i åp­ 670 mill. 715 mill. Årlege vedlikehaldskostn. 48 mill. 49 mill. 47 mill. 46 mill. ningsåret (antatt 1994). Kjøretøy- tids- og I 1986 var den samla trafikken på ulykkeskostnader (25 år) 1,71 mrd. 1,73 mrd. 1,57 mrd. 1,47 mrd. dei to ferjesambanda 1.300 kjøretøy i Hytter/uthus som må rivast 2 stk. gjennomsnitt pr. døgn. 0 0 4 stk. Totalt arealforbruk 106 da. 106 da. 103 da. 86 da. Veglengde Vatnekr. - Botne 33,6 km. 33,9 km. 32,4 km. 29,2 km. Hovudplan Vatnekrossen - Botne Veglengde Vatnekr. - Forsand 24,2 km. 24,5 km. I denne hovudplanen er det vurdert 23,0 km. 25,7 km. Nye gang- og sykkelvegar 3,5 km. 2,5 km. 2,5 km. 3,5 km. ulike alternative trasear på land, og Utbetring av svært dårlege ulike stader og løysingar for kryssing vegstrekningar 8,5 km. 2,0 km. 2,0 km. 11,0 km. av Høgsfjorden. Berørte sardsbruk Dei ulike alternativa er: (Me viser 50 stk. 59 stk. 58 stk. 48 stk. elles til kartskisse.) Alt. Al: Frå Vatnekrossen langs rv B-alternativet medfører ulemper bygging). I konseptkonkurransen 13 til Lauvik, med omleg­ for hytteområdet på Bersagel, og det som vart hald en tidlegare i år, kom ging ved Hogstadkrysset, gjev dårlegare tilknytning til det inn 5 røyrbruløysingar. Løysinga­ på Horve og mellom Ims og Oanes/Forsand enn A-alternativet. ne var alle ulike, både med omsyn til Høle. Totalt sett er alternativ Al vurdert - byggemateriale (stål/betong) Frå Oanes, utviding av som det beste. - forankring (til overflate/ til fylkesvegen til Høllesli og Det kan nemnast at ein også har botnen) ny veg frå Høllesli til Botne. vurdert kryssing av Høgsfjorden med - ilandføring Alt. A2: Frå Vatnekrossen langs fv ein ca 9 km lang tunnel melJm Idse og - produksjon/montering. 316 forbi Tengesdalsvatnet, Vier, men dette alternativet er for­ Kostnadane varierer frå 535 til med ein del mindre omleg­ kasta. over 660 millionar kr, men alle løy­ gingar fram til Høle, og så singane vil truleg gå vidare til an­ langs rv 13 til Lauvvik. Hovudplan Jøssang - Tungland budsfasen. Frå Oanes til Botne som På denne strekninga er det vurdert 3 Vegkontoret har også fått vurdert etter alt. Al. alternativ: alternative løysingar for ein brukon­ Alt. A3: Som alt. A2 bortsett frå ny Alt. l: Ovanfor bebyggelsen i struksjon med eit eller to fundament veg direkte frå Hommeland Notvika. ute i fjorden. Det er då snakk om fun­ til Lauvik. Alt. 2: Ovanfor bebyggelsen i Not­ damenteringsdjupner på 125 til 150 Alt. B: Som alt. Al frå Vatnekros­ vika og Jøssang. meter. Ei slik løysing vil også vera sen til Ims. Derifrå ny trase Alt. 3: Langs stranda (som i tidleg­ teknologisk nyvinning. Hovudspen­ over Bersagel til Ådnøy. Frå are godkjent hovudplan). net vil bli 600-700 meter. Den mest Levangshammaren ny veg Alternativ 3 er dyrast, med eit aktuelle brukonstruksjonsmetoden langs Gåsavatnet og tunnel kostnadsoverslag på 19 mill. kr, men ved ei slik løysing synest å vera ein (2, 7 km) fram til Botne. det er også det klart beste sett ut frå kombinasjon av fritt-fram bygg og eksisterande bebyggelse. Hovudplan­ skråstag bru. Alle A-alternativa er samanfallande en tilrår difor alternativ 3. Den siste kryssingsløysinga som er frå Lauvvik til Botne. vurdert, er pontongbru. Den består Når det gjeld fjordkryssing mellom Kryssing av Høgsfjorden av ein tradisjonell brubjelke som står Lauvvik og Oanes er det 3 alternative Dei spesielle forholda i Høgsfjorden fundamentert på 10 flytande pontong­ løysingar: Neddykka røyrbru, pon­ gjer at fleire ulike kryssings-løysingar ar. Fri seglingshøgde midtfjords vil tongbru og djupvassfundamentert måtte vurderast. bli 41 meter, slik at brua ikkje vil hin- henge- eller skråstagbru. På grunn av Undersjøisk fjelltunnel er vurdert. større djupne mellom Ådnøy og Le- Den måtte ned til omlag 400 meter Framhald side 23.

I I -6 Rennesøys fastlandssamband Redning for vegvesenets sysselsetting 1990-93?

Av Tor Geir Espedal Store utfordringer godkjent. Det er Stortinget som har For Statens Vegvesen Rogaland vil det avgjørende ord fordi Rennfast er deltakelse i Rennfast-prosjektet gi et prosjekt som er basert 100 % av Det er mye som tyder på at staten store utfordringer. Når prosjektet er bompenger. Det er bare Stortinget kommer til å skjære kraftig ned på igangsatt vil det bli satt store krav til som kan vedta innkreving av bom­ vegbevilgningene til Rogaland i veg­ effektiv framdrift. Tidsplanen for penger for å finansiere vegbygging. planperioden 1990-93. Samtidig vet byggingen er meget stram fordi an­ Saken ligger imidlertid i skrivende vi at fylket omtrent ikke bevilger peng­ legget så tidlig som mulig skal settes øyeblikk (sept. 88) til behandling i er til hverken nyanlegg eller vedlike­ under trafikk slik at byggelånsrent­ Stortingets samferdselskomite. Vi hold av fylkesvegene. Som om ikke ene blir holdt så lavt som mulig. håper at Stortinget dermed vil be­ dette var nok er det slik at mye av Framdriftsplanen det nå jobbes et­ handle saken i høstsesjonen 1988. vegbevilgningene som kommer over ter sier oppstart på anlegget ved statsbudsjettet til Rogaland i veg­ årsskiftet 1989/90. For at dette skal planperioden 1990-93 vil gå til refu­ skje må alt klaffe med hensyn til Hovedplanen sjoner til kommuner som har for­ planlegging, plangodkjenning og Hovedplanen for ny rv. 14 Randa­ skottert midler til anlegg som blir grunnerverv. (Når har det skjedd tid­ berg - Rennesøy ble utarbeidet vår­ bygget nå. ligere?) en 1988 og lå ute til offentlig ettersyn I vegplanperioden 1986-89 vil det Anlegget er forutsatt gjennomført i perioden 13. juni til 10. juli. Samti­ bli bygget nye riksveger for noe over på ca. 2,5 år. Dette er en uhyre stram dig lå også hovedplanen for Åmøy­ 800 mill. kr i Rogaland. Av dette er framdrift som vil gi oss utfordringer brua (fv. 441) ute til offentlig etter­ noe over halvparten bevilgninger vi neppe har hatt tidligere. syn. over statsbudsjettet mens resten er Prosjektet er i prinsippet ennå ikke forskotteringer og bompenger. I ne­ ste vegplanperiode vil vi ha maksi­ mum 260 mill. kr. å bygge riksveger for i Rogaland dersom ikke nye avtal­ er om forskotteringer og hornpenger inngås. Denne summen kan imidler­ tid fort bli halvert dersom det stram­ mes inn mer på vegbudsjettet, noe som tydelig er signalisert fra sentralt hold.

Redningsplanken Rennfast kan bli redningsplanken for vegvesenet i denne vanskelige peri­ oden. Hovedplanoverslaget lyder på 690 mill. kr. og vil alene kunne bidra til at investeringene på riksvegnettet i neste vegplanperiode kan overstige inneværende periode. Fordelt på veger, bruer og tunneler vil kostnadene bli: veger 160 mill. kr. tunneler 470 mill. kr. større bruer og ferjekaier 60 mill. kr. Det er her forutsatt at det blir tunnel og ikke bru over Mastrafjorden. Hoveddelen av kostnadene er som man ser knyttet til tunnelene. Man må regne med at ihvertfall tre av tun­ nelstuffene vil gå på entreprise. Det har vært diskutert å la en tunnelstuff gå i egenregi, kanskje i samarbeid med vegvesenet i Hordaland. Syssel­ settingssituasjonen i vegvesenet tilsier at all vegbygging går i egenregi med bruk av underentrepriser. Denne kartskissen viser den mest aktuelle traseen for veger og fjordkryssinger i forbinde/se med Rennesøys fastlandssamband. 7 -- Av merkandene til hovedplanene har vi merket oss at det skal bli van­ skelig å presse seilingshøyden på Askjesundet bru under 12 m slik vi hadde foreslått. Videre ser det ut til at Forsvaret står sterkt på 16 m seil­ ingshøyde på Åmøybrua. Forsvaret går også sterkt imot den anbefalte trase øst for Hegraberget på Åmøy pga. konflikt med forsvarsinteresser. Ut over dette virker det som om den åpne planprosessen vi har lagt vekt på å gjennomføre har gitt resul­ tater i form av relativt få konflikter. Hovedplanen for ny rv. 14 ble be­ handlet i Rennesøy kommunestyre den 4. okt. d.å. Kommunestyret gikk inn for bru over Mastrafjorden mel­ lom Rennesøy og Mosterøy. Som kjent har vi gått inn for tunnel av økono­ miske hensyn (investeringskostnad­ er).

Nødutganger? Et annet interesant spørsmål er hvil­ ken standard som til syvende og sist blir krevd når det gjelder Byfjordtun­ nelen. I hovedplanen har vi gått inn Tilsatte ved Nærbø vegstasjon sammen med familiemedlemmer framfor Mor for en tre-felts tunnel. I Stortings­ Norge eller Steink)erringa. (Ellers registrerer vi at Viking-fansen gjør seg gjeld­ proposisjonen om prosjektet har ende, til og med på høg-Jæren.) Vegdirektoratet lagt inn kostnadene til en parallell rømningstunnel, mens det siste nye er at direktoratet kan­ skje vil kreve to løp i tunneler av den­ ne lengden.- Vår mening er klinkende klar. Nyt­ Annerledes velferdstur i Vv 5 ten av egen sikkerhetstunnel eller to­ løpa tunnel ut fra ønske om nødut­ gang i tilfelle bilbrann er meget tvil­ Gratis fottur til Steinkjerringa som. Fra brannteknisk hold (brann­ sjefen i Ålesund) blir det framholdt at røykutviklingen fra en bilbrann i en tunnel vil bli så sterk at noen nep­ Tekst og foto: Njål Hanasand pe vil finne fram til en evt. nødut­ gang før det er forsent. Sannsynlig I arbeidet med å arrangere velferds­ ke ved rastet vi. Her ble det rigget til adferd vil derfor være at biler som tur for de ansatte i vedlikeholdsom­ en stor grill av stein og medbragt rist kjører inn i røyken først vil forsøke å råde nr. 5, Nærbø, fikk Velferdsut­ ble lagt på. Vi grillet pølser, spiste og snu og kjøre ut igjen. Blir røyken så valget flere gode forslag til tur. koste oss. tett at de ikke ser noe vil de skalke al­ Et av forslagene, som kanskje var Etterpå fikk barna sitte i fanget på le luker og håpe at røyken letner slik litt spøkefullt sagt, tente likevel en Mor Norge, ikke bare barna for­ at de kan se og deretter kjøre ut. I et gnist hos utvalget. resten.... normalt branntilfelle vil røyken letne Det var forslaget om «Gratis fottur Mor Norge eller Steinkjerringa i løpet av 10 - 15 minutter og i denne til Steinkjerringa». I tillegg til den or­ som den blir kalt, ble reist i 1925 av perioden vil de fleste kunne oppholde dinære velferdsturen inviterte Vel­ noen ungdommer fra Nærbø og Var­ seg i bilen uten problemer. Det er ferdsutvalget til ny velferdstur, nem­ haug. (Nærbø og Varhaug var kan­ derfor svært tvilsomt om noen nød­ lig til Steinkjerringa eller Mor Norge, skje mer enige i den tiden). utganger enten det er i form av egen som den heter, i Aniksdalsmarka Den ble slept fram på snøen i 4 del­ sikkerhetstunnel eller et parallelt tun­ ovenfor Vigrestad. er og det var visst meningen at den nelløp noengang vil bli brukt. Søndag 25. september kl. 11.00 skulle plasseres på Synesvarden. Den Det er å håpe at denne erkjennelse møttes 30 personer, store og små, på ble imidlertid for tung og ble derfor også når fram til Vegdirektoratet slik toppen av fv. 133 ved Karten. plassert på en passende stein der den at vi kan unngå svært fordyrende Turen gikk først til Synesvarden står i dag. krav til nødutganger i lange tun­ (360 m.o.h.). Der fikk vi en utsikt Etter at Mor Norge var beundret neler. over Jæren som virkelig rettferdig­ og fotografert gikk hjemturen sam­ gjør navnet. Etter en liten hvil fort­ me veg som vi kom. Vi var tilbake ca. satte vi i åpent og lett terreng fram kl. 15.30. til Steinkjerringa. Ved et skogholt li- - 8 Hvor skal det gå? Kvote for overtid Det framtidige Finnøy-sambandet Av Torstein Rein Larsen

Av Leif Lindefjell På grunn av nye lønnsjusteringer fra 1. april 1988 har den gruppen som før hadde kvote på 150 timer pr. år Det framtidige Finnøy-sambandet, hvor skal det gå? i overtid, nå har fått endret kvote til Dette spørsmålet har vegkontoret etter ferien stilt til mange personer rundt l 00 timer i året. om på de mange øyene i Ryfylke-bassenget. To dager i september fikk også de reisende på hurtigbåtene til Finnøy kommune og på Midtsambandet dette Vi gjengir her reglene: spørsmålet. Da ble det delt ut noen hundre spørresskjema, for å finne ut mer 1. De som har I.tr. 16 eller lavere el­ om hvilken start og reisemål trafikkantene på denne strekningen har. Spesielt er ler er plassert i lønnstige med topp­ det nyttig for den videre planlegging å vite om Stavanger sentrum, definert som lønn l.tr. 16, har 150 timer pr. år. gangavstand fra kaien, fortsatt er det mål de fleste har for sin reise. Vi som selv 2. De som har I.tr. 17 - 22 eller topp­ bor i Stavanger by, ser hvor bilavhengig alle blir for å utføre litt større innkjøp. lønn i stigen 17 - 22, har 150 timer Den samme utvikling tror vi de fleste fra Ryfylke også merker, og derfor mer pr. år. enn før bruker bilen til sine byturer. 3. De som har 1.tr. over 23 eller topp­ lønn i stigen over 23, har 75 tim­ er pr. år. NYTT FINNØYSAMBAND eller slik ikke så mange år er bygd ferdig over vi også har valgt å kalle dette pro­ Rennesøy. sjektet: HOVEDPLAN FOR RIKS­ I den omfattende utredningsplan­ VEG 519 VIKEVÅG-JUDABERG, en TRANSPORTPLANEN FOR skal omfatte den framtidige for­ RYFYLKE fra 1986, er det snakk om * bindelsen til Finnøy kommune. I det­ flere utbyggingsfaser for å løse­ te Jigger den muligheten at det nåvær­ Ryfylkets kommunikasjonsproblem­ ende Midtsambandet kan få sitt start er. Rennesøy er det framtidige og endepunkt på Rennesøy. Den nye Finnøysambandet er i denne plan­ start/endepunkt for Finnøy kommu­ riksveg 519 Vikevåg - Judaberg vil en vist med forskjellig løsning på nes fastlands-forbindelse i sør. 1 de dermed inngå som en viktig arm til kort og lang sikt. Ett er imidlertid fel­ senere fasene kan det også etableres rv. 14 KYSTSTAMVEGEN som om les, og det er at Kyststamvegen over forbindelse østover til riksveg 13 i Hjelmeland. Mange av disse løsningene som er vist i Transportplanen for Ryfylke, ligger av økonomiske grunner langt fram i tid. Hva skal så Finnøy kom­ mune satse på i de kommende år for å løse sine kommunikasjoner? Dette spørsmålet har vi satt fram i denne første idefase av hovedplanen. Vi har fått mange overbevisende svar. Disse spriker naturligvis en god del, avhengig av hvilken øy vedkom­ mende er fra. Svar på dette vanskeli­ ge spørsmålet har vi ikke før flere forhold er bedre dukumentert, og ho­ vedplanen får sin vanlige behandling i alle råd og organer. Slik vi tror og håper, vil også den vanlige innbygger i kommunen fortsatt engasjere seg sterkt i dette spørsmål. Vi har da tro på at den løsning for veg og rerje­ mønster som da blir valgt, vil være best for hele kommunen. Utarbeidelsen av denne meget inte­ ressante og viktige hovedplan, håper vi kan være klar til offentlig behand­ ling ved årskifte. Innen den tid vil vi fortsatt være interessert i alle de gode ideene som kan løse hele Finnøy kommunes tilkobling til fastlandet både på kort og lang sikt. Har du synspunkter på dette, ta deg gjerne en tur innom på RENNFAST­ kontoret (planavdelingen på vegkon­ toret). 9- Vegvesenet 125 år i 1989 Kommunene bør spandere middag i forbindelse med møtene for på den måten å markere jubileet.

Omfattende feiring i Rogaland Jubileumsskrift - en bildekavalkade Utgivelsesdato 16.04.89. Skriftet skal inneholde bilder og tekst fra vegves­ Jubileumskomiteen har gjennom sitt styret, fylkesordfører, en fra hver ar­ enets historie. arbeid kommet fram til følgende pro­ beidstakerorg., samferdselsminister, Boken skal være en gave til de an­ gram for feiringen av vegvesenets 125 vegdirektør, fylkesmann og presse. satte. Vi trykker 800 eks. Trykkeriet års jubileum i Rogaland. Foreløpige invitasjoner er sendt til avgjør hvor mange eks. som skal samferdselsminister, fylkesordfører, trykkes for eventuelt salg. Vandreutstilling fylkesmann og vegdirektør. Null-belastning på vegbudsjettet Utstillingen har som tittel: Bruer forutsettes. Boken finansieres ved gjennom 1.100 år. Utstillingen skal Vegvesenets dag Il: hjelp av sponsormidler gjennom an­ være et tilbud til kommunene. Ak­ Fest ro/dans i Stavanger Forum for nonser i boken. Det har til nå vært tuelle utstillingssteder er bib­ de ansatte. Stående bufet m/under­ bra respons fra aktuelle sponsorer. liotek/kommunehus. holdning. Det forutsettes at Stavan­ ger kommune låner oss Forum gratis. Program Miniutstilling fra VD/m lokalt tilsnitt Det trykkes et program for jubileums­ Vegdirektoratet har fremdeles ikke Regionale møter året. I programmet skal publikum rammene/temaet for utstillingen Det holdes regionale møter finne informasjon om hva de kan få klart, med de regner med at utstilling­ ro/aktuelle emner for grupper av se/være med på av markeringer i for­ en blir kombinert med lokal informa­ kommuner. bindelse med jubileet. sjon. Vdt sender en utstilling til hvert fylke. Utstillingen vil bli vist på lokale­ arrangementer i fylket, som Jærdag­ Nytt toplankryss på Karmøy ene, Siddisdagene o.s. v.

Jubileumsutstilling Kongepark- en/Trafikktorget Utstillingen skal vise vegvesenet i for­ tid og framtid. Det foreslås at kost­ nadene går på Kongeparkens bud­ sjett. Utstillingen åpnes i forbindelse med den offisielle åpningen av jubile­ umsåret 25.04.89 på Trafikktorget på vegkontoret. Når det gjelder Kongeparken, tas det forbehold om framtidig drift og vegvesenets deltakelse der.

Plakatkonkurranse

Tekst og foto: Unni Evang nøyd med samarbeidet med kommun­ en. - Det har vist resultater. Både planarbeid og grunnerhverv har gått Det var stor festivitas med hornmusikk og flagg da den nye vegtraseen fra Hest­ knirkefritt, sa vegsjef Danielsen. vad bru til Egersund sentrum ble åpnet 10. august. Selv været viste seg fra sin Ordfører Olaf Aurdal takket veg­ ----IIJe"steslde. vesenet fur arbeidet og overrakte i Ordfører Olav Aurdal skar selv over snoren med en velbrukt fiskekniv, i tråd den forbindelse kommuneflagget til med byens tradisjoner. To av de myke trafikantene, Kristi Ramsland og Anne vegsjefen. Aurdal kom i talen sin inn Helene Ege, var med og holdt i snoren i gult og grønt som er Egersunds farger. på at kommunen ønsker full syssel­ Formennene Asbjørn Oddane og Bernt Mong, som begge har jobbet på anleg­ setting på vegsektoren i distriktet. get, var flaggbærere. han ønsket derimot ikke å komme inn på omkjørselsvegen som kommu­ nen vil ha, men som vegvesenet ikke Da snoren vel var skåret over, invi­ enn de har fått til nå. - Men den nye er innstilt på. Aurdal rettet også en terte kommunen på befaring på den parsellen på 900 meter betyr mye bå­ spesiell takk til de som arbeidet på nye parsellen og videre over Eigerøy de for framkommeligheten og tra­ anlegget både når det gjaldt tempoet bru med en orientering om planene fikksikkerheten, sa vegsjefen mens og anleggets utseende. framover, ikke minst for gang- og gjestene nøt lunsjen som kommunen Det var bare lederen i fylkessam­ sykkelvegene. Desverre er det her sto for. f erdselsstyre, Arne Sandnes, som hel­ som andre steder manglende bevilg­ Han la til at hovedvegnettet i Eger­ te litt malurt i begeret da han satte ninger som forsinker arbeidet. Og sund nå er meget bra - byen har ett spørsmålstegn om vegvesenet ikke vegsjefen kunne ikke love Dalane no­ tjenlig vegnett i forhold til trafikk­ kunne spare litt penger ved å gjøre en større del av framtidige budsjetter mengde. Han sa seg også godt for- anleggene mindre pene.

Vegsjefen med hjelpere og brukerne Ordfører Olaf Aurdal skjærer over snora, med assistanse fra vegsjef Chester Ann Helen Ege (t.v.) og Kjersti Danielsen. Ramsland. 11- Sysselsettingsstrategien Ingen oppsigelser eller permiteringer Men en sterk begrensning i nyrekruttering

Den sterke reduksjonen i tilgjengelige økonomiske ressurser til vegvesenet er i talingen får mindre innvirkning på ferd med å skape et misforhold mellom antall ansatte og arbeidsoppgaver. sysselsettingen i overgangsperio­ Ledelsen og representanter for de ansattes organisasjoner har drøftet denne den. situasjonen, og blitt enige om følgende sysselsettingsstrategi: - Ved å trekke kommunene mer økonomisk inn i bygging av gang­ og sykkelstier. Vi er bekymret over at vegvesenet Vegvesenet har idag stor kompe­ - Ved aktiv utleiepolitikk av ledige kan stå overfor et økende misforhold tanse både innen planlegging og utfør­ driftsbygninger. mellom antall ansatte i etaten og de else, men vi er innforstått med at - Ved å skjære ned utenforliggende tilgjengelige økonomiske ressursene Vegvesenet på enkelte områder kostnader, og redusere adminis­ til vegsektoren. Det bør arbeides ak­ mangler kompetanse som idag gjør at trative kostnader og ikke-lønns­ tivt for å avverge en slik situasjon. oppdrag settes bort til konsulenter og relaterte utgifter. Med dette som bakgrunn vil Vegvesen­ entreprenører. Vi vil arbeide aktivt et i Rogaland basere seg på følgende for å bygge opp denne manglende Det kan bli nødvendig med interne strategi: kompetanse bl.a. ved å oppfordre omfordelinger av arbeidsoppgaver i Vi tar på det nåværende tidspunk ansatte i driften til å ta videreutdan­ forhold til dagens organisering. utgangspunkt i at ingen med fast an­ nelse. Videre kan det bli aktuelt å overta settelse blir oppsagt eller permitert Det blir nødvendig å skaffe tilgang oppdrag som idag utføres av konsu­ fra sin stilling i Vegvesenet. Vi må på flere økonomiske ressurser. lenter. imidlertid foreta sterke begrensning­ Dette skal gjøres Ledelsen og personalorganisasjon­ er i nyrekrutteringen og det vil bli ar­ - Ved å arbeide aktivt for at Veg­ ene vil gjennom videre kontakt og sam­ beidet videre med tilbud om førtids­ vesenet skal tilføres flere midler arbeid, gjensidig informasjon, oppret­ pensjonering for ansatte over 60 år. gjennom ekstraordinære finansier­ telse av arbeidsgrupper og utvalg og Vi ønsker å opprettholde et forsvarlig ingsmåter. på andre måter arbeide aktivt for å kompetansenivå og det er en forut­ gjennomføre den strategi som er skis­ - Ved å overbevise Vegdirektoratet setning at arbeidsstyrken blir holdt og fylket om at budsjettrammene sert forr.an. på et visst minimumsnivå. for ordinære anleggs- og vedlike­ Vi har tro på at dette vil kunne hjel­ Vi er innforstått med at situasjon - holdsmidler må økes. pe til å bevare Vegvesenet som en ef­ en vil kunne kreve at det foretas end­ - Ved å arbeide for at refusjonsbe­ fektiv og konkurransedyktig etat med ringer av de ansattes arbeidsvilkår. Vi vilgningene blir brukt til finansi­ kompetanse til å planlegge, byg­ vil gå inn for at fylket anses som en ering av nye anlegg. ge og vedlikeholde veger i årene fram­ arbeidsplass og det kan bli nødvendig å - Ved å arbeide for å endre forskot­ over. tilby andre nærliggende fylker å lå­ teringsavtalene slik at tilbakebe- ne folk og maskiner for innsats på veg­ arbeid. Det vil også bli nødvendig med en mer fleksibel arbeidstid for å få til en bedre utnyttelse av maskin­ parken og for å legge forholdene bed­ Erstatning for arbeidsskader re tilrette m.h.t. arbeidstid/fritid for ansatte som må bo hjemmefra. Veg­ vesenet skal fortsatt betraktes som en Få ryggeskader i Rogaland arbeidsplass slik at vi uten problem kan overføre folk mellom de enkelte fortsatt sterkt representert på skade­ avdelinger (anlegg, vedlikehold, ma­ Av Johan Lund statistikken. På landsbasis er det ialt skin osv.). 105 ryggeskader med totalt erstat­ Vi vil søke å skaffe flere oppdrag For vegvesenet på landsbasis er an­ ningsbeløp på 920.000,- kr. Her peker som skal utføres av egne ansatte. Rogaland seg ut i gunstig retning. Vi Dette vil vi greie ved å begrense entre­ svar for skader erkjent i 562 saker siste år, herav 44 i vårt fylke. Samlet har bare 4 ryggeskader og med et er­ priseandelen til de områder hvor veg­ erstatningsbeløp er ca. 5,7 mill. kr., statningsansvar som ligger nest lav­ vesenet ennå ikke har kompetanse, herav for Rogaland ca. 176.000,- kr. est fylkene imellom. De 4 tilfellene ved større egenandel i vedlikeholdet, Skader forårsaket av motorkjøre­ kostet oss i snitt ca. 3.800,-, mot ved å gå aktivt ut og få oppdrag hos tøyer dominerer bildet både når det gjennomsnittlig ca. 8.700,- kr. for alle andre etater/vegkontorer, ved egen­ gjelder antall skader og erstatnings­ fylkene. produksjon av produkter som f.eks. beløp, nemlig med henholdsvis 54 % Det er ofte vanskelige arbeidssitua­ støyskjermer og kantstener til egen og 62 % av totalen. sjoner for våre sjåfører. Uhell er det virksomhet og ved å ta tilbake mer av vedlikeholdet av fylkes- og riksveg­ For Rogaland er det avvik når det ikke lett å få bort fullt ut. La det like­ ene fra kommunene. Vi vil bedre kun­ gjelder antall skader ved bruk av mo­ vel gå sport i det, slik at mest mulig ne utnytte egen arbeidskraft ved å torvogn, idet disse utgjorde bare av midlene går inn i produksjonen! La prioritere arbeidskraftsintensive pro­ 27 % av totalen. oss gå inn for å toppe skadestatistik­ sjekter når dette er mulig. RYGGESKADER har vært og er ken neste år i positiv betydning! -12 RJllla'*1 Maskinførar-fagbrev til 12 vegvesen-tilsette

Tekst og foto: Harald Sel

Tolv vegvesen-tilsette i Rogaland har avlagt den praktiske eksamen til maskin-fagprøven. Den teoretiske delen av fagprøven gjorde dei seg fer­ dige m Krava til fagprøven ligg høgt, og det er i omfattande opplæring dei 12 har gjennomgått. I heile fjor haust sat dei på skulebenken 2 kveldar i veka a 4 timar. Den praktiske eksamen, som blei avlagt i sommar, gjekk over 2 dagar. På den tida skulle kandidatane utfø­ ra eit definert maskinelt arbeid. Undervisningsopplegget og gjen­ nomføringa av eksamen var det Time vidaregåande skole på Bryne som hadde ansvaret for. Lærar ved skulen Magnor Rege, seier at opplegget har vore svært vellukka. - Men så har då også vegvesenet stilt med flinke elevar, legg han til. Maskinførarane som har avlagt sin .. fagprøve-eksamen, er: Odd Egil Nar­ Lærar ved Time vidaregåande skole, Magnor Rege (t.h.) og hovedtillitsmann ten, Hans Gjederø, Håkon Evjent, Ole Tamburstuen var sensorar for den praktiske eksamen. I 2 heile arbeidsdag­ Olaf Dukstad og Kristoffer Skjøre­ ar studerte dei kvar enkelt kandidat og den måten arbeidet blei utført på. stad ved Bærheim vegsentral. Frå Nærbø vegstasjon: Harald Gilja, Er­ ik Fjermestad, Noralf Undheim, Pål Undheim og Jan Vidar Mathnings­ dal. Frå laboratoriet Magnus Fiske­ tjønn og frå vegkontoret Jostein Aadnøy.

har du forslag større

s, ...� .. ·"'"

Pål Undheim tar ein aldri så liten pause under den praktiske eksamen. 13- Kryssord nr. 3/88 Løsning nr. 2/88 1 'p 'E R '.s ·o t'N 'Æ L ·s 'L "'E I 'I ., 8 ·u l.t � IJ" +li" ., .. E "p ,.,,. 'k R. Æ IJ "p J 0 K K ,, / )./ - "R. 0 E R. .tJ "L Æ D E 5 '" 12, ,� , ,, 11 K ""R.. 0 G Æ L "" N D p .. , E 'J.s T 0 R "Æ N ..s E R 0 IJ I

Jo � � Birger Raugstad Egersund vegstasjon J# 1-J'{ p.s- � 31' Erik Havrevoll 4220 Sandeid J

"/ 'W, 1/.) V

Løsningen sendes Rygjavegen, P. b. 197, 4001 Stavanger innen 1. des. 1988.

LODDRETT: Innsendt av: ...... l. Hån 2. Lov 3. Pene Adresse: ...... · · · ·. 4. Fagkretsen 5. Dags dato 7. Bok 8. Navn 9. Leker 12. Starte 14. Omv. tysk men 17. Ungene VANNRETT: 23. Reiste 1. En Wiik 23. Skole 24. Vesenet 6. Cella 25. K ... , by 26. Topp 10. Lim 28. Mål 27. Selskap 12. Stang 29. Idiotisk 30. Dyr 13. Skalldyr 32. Ola Tveit 31. Nektelse 15. Hvilte 34. Gå imot 33. Fremkomstmiddel 16. Brukes i 6 vannrett 36. infam 35. Barnslig 18. Verktøy 39. På kanten 36. OMv. opplagt 19. Pronomen 40. Støtte 37. Kv. navn 20. Mates 41. Gotteri 38. «Tråd» 21. Motsatt spebarn 44. Kanten 42. Kongelig Norsk 22. På fly 45. « Fart» 43. 3,14 14 Personalnytt Nye medarbeidarar Bedriftensjantelov

- Du skal helst ikke være deg selv. - Du må ikke tråkke noen på tær- - Vis aldri åpent at du har tiltro til ne ved å være utålmodig. deg selv. - Du bør ikke la de andre vite hva - Vis det ikke hvis du har noe som du virkelig mener om dem. minner om personlighet. Det - Du skal være forsiktig med å vise --- T :- ::"'. 7=::-' ::= CT ------'!1t!lTt------! t--- --::g jØ=-:r a:reg�bafe ffi IS teo::, n'� k,-=-=e�l"'Jg:-, ( . ------Du skal ikke si hva du virkelig - Du skal aldri føle deg for trygg. mener. - Du må ikke prøve for sterkt å få - Du må helst ikke mene noe på folk til å forandre sin vanetenk- tvers av hva sjefen mener. ning. - Du skal ikke være for dynamisk. - Pass deg for å trenge for dypt Sture Berg Det er alltid noen som ikke klar- ned i sakene. Da avdekker du ba- Engasjert spesialarbeidar ved Bokn­ er å følge med. re nye problemer. prosjektet - Du må ikke vise hva du føler. - Glem ikke å være litt mistenk- - Du må ikke ha for mange ideer som overfor andres motiver. om forandring. - Pass godt på at ikke noen andre - Du må ikke glemme å ta taktiske oppnår mer innflytelse enn deg. hensyn. - Slipp ingen til før du er !,ikker på - Du skal ikke prøve å tenke nytt at de ikke betyr noen trusel mot og originalt. deg. - Du skal ikke stille krav til andre - Sørg alltid for å ha ryggen fri enn deg selv. hvis du blir nødt til å ta en be­ slutning. - Du kan like godt slutte med å gjøre ditt aller beste. Det vekker bare irritasjon hvis du er for ivrig. - Pass endelig på ikke å vise at du Ragnhild Hauge er noe bedre enn andre. Kontorfullmektig ved E 18 - anlegget - Innrøm aldri åpent at du har tatt feil. Det kan brukes mot deg sid­ en. - Vær forsiktig med å fordele opp­ drag etter kvalifikasjoner (Noen kunne bli arbeidsledig). - Sørg for å være konform slik at ingen legger merke til deg. Da er du tryggest.

Bodil Ersdal Gjelder bedriftens jantelov hos oss? Kontorfullmektig ved administra­ For deg? For sjefen din? Tenk et­ sjons- og økonomiavdelinga, vegkon­ ter! og i tilfelle hva gjør du med toret det?

Gunnar Magnussen Kilde: Lederskap og lønnsomhets­ Konsulent ved Biltilsynet i Takk for samarbeidet krise, utgitt på Bedriftsøkonomisk Forlag. Dagrunn Mysen Avdelingsingeniør ved grunnseksjon­ en, vegkontoret? Mette Dahle Kontorfullmektig ved Biltilsynet, Stavanger

Endre Surnevik Konsulent ved økonomiseksjonen, vegkontoret Anders Jørgensen Bjørg Ravnås Formann ved vedlikehaldet, Sand Avdelingsdirektør ved planavdelinga vegstasjon 15-- -... .

Møteulykkerskjer på Møteulykkerskjer oftest fritidsreiseri helgen på smale vegermed liten Halvparten av møteulykkene inntreffer fredag. lørdag og trafikk søndag, en høy andel på fredager. Halvdelen av av møteulykkene skjer på fritidsreiser og en tred1edel ved reiser i Nesten 40% møteulykkene skjer på veger smalere enn 5,5 dvs. arbeid. m. veger som ikke er merket med midtlinje. For de øvrige kjøretøyulykkene finner 25% av ulykkene sted på smale veger. Tendensen er at en meget stor andel (2/3) av møteulykkene skjer på veger med bredde mellom 4,5 m og 7.4 m. Det er altså først o�J fremst på veqer med lav trafikk at Møteulykkerhar lav andel møteulykkene opptrer. promillekjøring Andelen promillemistenkte er ca 3% i møteulykker og ca 10% 1 øvnge kjøretøyulykker utenfor tettsteder. I tettsteder er forskjellen mindre Møteulykkerskjer i dagslys Det største antallet møteulykker skier om form1ddaqen og om dagen. 2/3skier mellom kl 0900 og kl 1700. mens ca SO% av de Få ungeførere øvrige ulykkene finner sted mellom de samme tidspunkter Unge førere er ikke spesielt ofte mvolvert I møteulykker. Aldersgruppen 30 til 65år er mer illvolvcrt I møteulykker enn 1 andre ulykker Møteulykkerskjer utenfor tettsteder Personbilerog lastebiler Møteulykker skier oftest utenfor tettbygde strøk Nesten tre erofte innblandet av hre møteulykker skier her. Alvorlighetsgraden for disse ulykkene er også mer enn dol,belt så høy som for de som skier Personbiler (6'1%) og lastebiler (9%) er overrepresentert 1 i tettstede1 møteulykker I forhold til øvrige kJøretøyulykkcr Mopeder og motorsykler er den mot underrepresentert Dette er ikke unatur hg fordi kJoretøyenes bredde hai sto1 betydnmg Møteulykkerskjer oftest Møteulykkerskjer ofte om vinteren (på glatt føre) Møteulykke1 har en høy andel av ulykker I månedene etter skrens november -mars (55%). mot ca 30% for deøvnge månedene Skrens oppgis ofte som årsak. �:llers CI eldre kJøretoy og Møteulykkene skier oftest på sn0/1s ('12%). mot 18% for de kjøretøy med dårhg teknisk standard ikke s1elden tnnblandet andre kJøretøyulykkene -16 � Styringssystem for anleggsdriften mål og rapportering

Av Olav Øyvind Hamre Tid Under pkt. 3, tid, er det formulert med hensyn til byggetiden at en an­ leggsparsell normalt ikke skal ha len­ ger byggetid enn 3 år. (for spesielle storanle mindre enn 4 år Dette har med økonomien og rasjonell drift å drmg, G1ør som hakkespetten: Bruk hodet. �øre. Det er videre målet at den åp­ . Gr.uppen har .komm!l medl� rappo�ter. Den første behandlet temaet «effek­ ningsdato som er forutsatt i budsjettet llv giennomf ring a mveslermgsprosJekter». På bakgrunn av den rapporten � . . � skal overholdes. Det ligger an til at vi har gru.ppen I var I sm �apport nr. 2 latt for seg temaet «styringssystem for an­ skal greie det sistnevnte krav for de leggsdriften». Sentralt I dette temaet står rapporteringssystemet mellom Vegdi­ fem anleggsparseller som er forutsatt rektoratet og vegkontorene. åpnet i 1988.

Ressursutnyttelse I det godkjente program for fornyel­ Forsterkningslag - Finstoffinnhold Pkt. 4, resursutnyttelse, omhandler ser av statsforvaltninger heter det: - komprimering bruk av egne og fremmede ressurser. «De statlige virksomheter skal i Tunnel - tunnelprofil Sentralt står her forholdet mellom økende grad Betong - trykkstyrke entreprise, egenregi og egenregikal­ - utforme mål og delmål i samråd Det meste av av dette vil vi kjenne kyler. Målet er at innen visse ram­ med de sentrale myndigheter. igjen fra den kvalitetskontroll vi har mer, som kan variere fylkene imel­ - rapportere om oppnådde resul- drevet i mange år. Selv om det bare er lom, skal en andel av byggevolumet tater. ovennevnte kriterier som er tatt med i være forbeholdt egenregi. En andel - utarbeide virksomhetsplaner». rapporteringene er det selvsagt at de skal holdes åpen for konkurranse mellom entreprenører, mens en an­ Målstyringsprinsippet er også nedfelt øvrige krav som er gitt gjennom veg­ normalene også skal sikres. del, foreløpig satt til 10 OJo men øken­ i «Manifest for Statens vegvesen i de til 30 % i årene 1990 - 93, er forut­ �ogaland» hvor det heter al vi vil gå Målet er formulert slik at i 1988 skal minimum 80 OJo tilfredstille kra­ satt underlagt full konkurranse inn for: - en mål - og resultatrettet egenregi/ entreprise. ledelsesform -. vene økende til 90 OJo i 1990 og 98 OJo i 1993. Slik som sysselsettingssituasjonen Dette styringssystem gir større fri­ fortoner seg idag for vårt vedkom­ het og ansvar til de forskjellige nivåer For egen del vil jeg tilføye at krav om fri høyde i tunneler allerede skal mende ser jeg store problemer med i organisasjonen. På den annen side sistnevnte mål. Jeg har inntrykk av at stiller det krav til dokumentasjon av være 100 % oppfylt på de tunneler vi bygger i dag. andre fylker har det på samme måte. resultatene som oppnås. Målformu­ Løsningen ligger kanskje i at vi i stør­ leringer og resultater må dokumen­ Økonomi re grad enn hittil legger inn egenregi­ teres på tre nivåer: Vegdirektoratet kalkyler på større oppdrag og benyt­ Under gruppen økonomi er det et - vegkontorene - de enkelte an­ t r oss av underentreprenører på spe­ v rordnet mål at den årlige produk­ � legg. � � sialområder hvor vi mangler kompe­ «Hakkespettgruppen» har kon­ t1V1tetsveksten skal være min. 2 % og at vi skal være lavest på 50 % av de tanse og utstyr. Det er jo en arbeids­ sentrert seg om fire hovedgrupper form vi ser entreprenørbedriftene anlegg vi regner egenregikalkyler på. hvor det er nødvendig å formulere benytte seg av. mål og hvor vi skal dokumentere re­ For å følge produktivitetsutvikling­ en er det lagt opp til rapportering på Jeg har med dette forsøkt å videre­ sultater og rapportere avvik i forhold formidle noen av de mål og rapporter­ til de mål som er satt. utvalgte prosesser. Det er videre for vegkontoret og det enkelte anlegg ingrutiner som «Hakkespettgrup­ I. Kvalitet formulert mål med hensyn til utført pen» mener bør legges til grunn i an­ leggsdriften under en målstyrt ledel­ 2. Økonomi pris i forhold til opprinnelig budsjett­ sesform. 3. Tid forslag. For enkelte anlegg er f.eks. 4. Ressursutnyttelse Meningen er at opplegget skal tas i �å.let satt til 10 OJo. Det betyr nok at v1 1 samarbeid med planleggerne må bruk i 1989, men allerede i 1988 er enkelte fylker, deriblant Rogaland Kvalitet skjerpe oss i arbeidet med detaljplan­ bedt om å være med på et noe for­ Når det gjelder pkt. l, kvalitet, har overslagene. For fylkets totale an­ gruppen valgt ut følgende kriterier leggsbudsjett er målet at vi i septem­ enklet prøveopplegg. Konklusjonen vil være at vi skal hvor det enkelte anlegg skal doku­ ber måned skal kunne angi årsfor­ unngå uønsket detaljstyring fra over­ mentere resultater: bruket med en nøyaktighet på 2 OJo. ordnet myndighet må vi aktivt delta i Ferdig veg - målt aksellast En sjekk av listene for 1987 viser at vi (helårsbæreev­ i september bommet med ca l.5 o/o på utarbeidelsen av målformuleringene ne) antatt årsforbruk i forhold til det og vi må skjerpe oss i dokumenter­ Dekke - jevnhet som gikk med, men det var ikke ing av resultater. Bærelag - andel hvor det meldt inn plantall for årsforbruket er brukt stabili­ på mer enn ca 75 OJo. Grunndelingen sert bærelag. av plantall ligger bedre an iår. 17- Registrering av rapporter i utedrifta Prøveprosjekt på Nærbø ..�---. --·

Storlygaren

Tar imot utfordringen fra Th. Preste­ gård med denne historien:

Far og sønn var ute og gikk tur, så sier gutten: Du far, hva er kamerater? Det er du og jeg det, svarer faren. Anne Lise Njærheim (t.v.) og Eli Undheim foretar registreringen ved Nærbø Men hva er mor da? spør han igjen. Det er folk det, svarer faren. vegstasjon. De står i direkte forbinde/se med Nord-maskinen på vegk nforet. ? Men babyer da, hva er de? Fra Vegkontoret blir dataene sendt videre til Kommunedata Vestlandet I Bergen Jo, de er fremtiden de. for avregning. Et stykke ut på natten kommer gutten inn på foreldrenessoverom og sier: Tekst og foto: Njål Hanasand Kamerat, du må vekke folket, for fremtiden er full av skit. I forbindelse med desentraliser­ sendt vegkontoret for manuell kon­ ing/delegering av oppgaver fra veg­ troll når datalistene foreligger. Utfordringene går videre til vår ny­ kontorene til utedriften har Vegdi­ Dataregistreringen blir foretatt i et ansatte konsulent Gunnar Magnus­ rektoralet satl i gang et prøvepro­ delsystem til vegvesenets Plan­ sen. leggings-, Budsjetterings og Regn­ sjekl av rapporler i utedriften. Hilsen Nærbø vegstasjon er tatt ul til -å skapssystem (PBR-systemet). være med på prosjeklet sammen med Prøveprosjektet omfatter bare rap­ Haakon B. Tolleshaug Berger vegsentral i Akershus, Vrådal porter som ikke medfører utbetaling, vegstasjon i Telemark og et anlegg på det vil si plantall, prosessrapport, Ringerrike i Buskerud. egenmaskinrapport, oppmålingsrap­ port og intern vareleveranse. I forbindelse med dette prosjektet På Nørbø vegstasjon er det Anne er det utnevnt arbeidsgrupper for Elise Njærheim og Eli Undheim som hvert sted som består av representant­ foretar registreringen. er fra vegkontorene, vegstasjon­ Prosjektet ble startet opp I. sep­ ene og organisasjonene. Hele prøve­ tember og på første registreringen var prosjektet blir ledet av en styrings­ det bare prosessrapporter og egen­ gruppe i Vegdirektoratet. maskinrapporter som ble registrert. Prøveprosjektet går ut på at det re­ Hensikten med prosjektet � først gistreres på en terminal ved vegstas­ og fremst å framskynde regnskaps­ jonen som står i direkte forbindelse rapporteringen. Dersom f.eks. rap­ med Nordmaskinen ved vegkontoret. portene fra I. periode blir registrert i Fra vegkontoret blir dataene sendt vi­ løpet av dagene 16.-19. vil regnskaps­ dere til KDV (Kommunedata Vest­ -� tallene etter månedens første halvdel - Jeg blir borte I noen mi- landet) i Bergen for avregning. foreligge for oppslag på skjermtermi­ nutter. Rer I vannet selv, slik Etter at registreringen er avsluttet nal ca. den 22. i samme måned. at du Ikke brenner fast! ved vegstasjonen blir rapportene -18 .... * DETTE ER HJELMOMRÅDE Tryggere arbeidsplasser i vegvesenet - BRUK HJELM - * DETTE ER STØYOMRÅDE - BRUK ØREKLOKKER - driften og personell fra vegkontoret Av Turid Nordbø Ved besøk på disse arbeids­ - IKKE BRUKER PÅBUDT PER­ plassene må skiltene respekteres, og SONLIG VERNEUTSTYR - ved be­ foreskrevet utstyr brukes. Erfaringer har lært oss at det ikke er søk, eller ved arbeide i driften. Dette Arbeidsplasser i fjellskjæring- mulig å sikre seg helt mot ulykker. er beklagelig, og må gjøres noe med! er, grøfter og anlegg med heng­ Selv under de beste forhold vil det ende last, er hjelmområde. en gang iblant gå galt. Vi skulle for Lovpåbud eksempel tro at konditoryrket er for- Det er PÅBUDT å bruke personlig Private som arbeider i vegvesen­ holdsvis sikkert, og at arbeid med verneutstyr ved alt arbeid I vegves­ ets tjeneste kakefyll er farefritt. Likevel for­ enets tjeneste, som foregår utenom Arbeidsmiljølovens paragraf 15 på­ teller skademelding om en dame som kontoret. Påbudet gjelder for alle an­ legger at private som arbeider i veg­ brakk en tann, da hun smakte på satt, men med unntak av: Biltilsyn­ vesenets tjeneste SKAL bruke per­ kremen til valnøttkaken. Det hadde et som har sitt eget uniformsreg­ sonlig verneutstyr, på lik linje med åpenbart kommet et nøtteskall på av­ lement. det personlige verneutsturet som veg­ veier. vesenets tjenestemenn bruker. I alle Vernereglene leie/anbudsavtaler med privatperson­ Vernereglene gir instruks om bruk av er og konsulentfirma påbyr vegsjef­ personlig verneutstyr. Brudd på reg­ en at kravet følges. Vernereglene ved­ lene vil bli betraktet som tjenestefor­ legges, og forskriftsmessig verneut­ sømmelse og kan medføre avskjedig­ styr må private selv anskaffe og beta­ else. le. Personlig verneutstyr er først og fremst en sikkerhetsfaktor, for å bli Verneombudets plikt bedre sett, hindre ulykker og helse­ Det er verneombudenes plikt, innen skader. Da verneutstyret idag er hen­ sine verneområder, å følge opp at siktsmessig og godt, er det ingen un­ vernereglementet blir respektert. skyldning for ikke å bruke korrekt ut­ Dersom noen fortsatt ikke følger på­ styr. budt reglement, skal verneombud­ ene melde dette til vernelederen. Han Anskaffelse av nødvendig per­ vil vurderte saken og eventuelt sonlig verneutstyr for ansatte ta tjenesteforsømmelser opp med Verneutstyret er gratis og fås i alle driftssjefen. størrelser. Bestilling kan gjøres ved lageret på Bærheim vegsentral, eller Vern - for liv og helse ved den vegstasjonen en tilhører. Det er viktig å verne liv og helse. Vi Verneutstyret skal føres på det kost­ har oppgjennom årene hatt flere ar­ nadsstedsnummeret hvor den enkelte beidsuhell som kunne vært unngått, arbeider. om nødvendig verneutstyr var brukt. Ulykker som rammer den enkelte Hva er nødvendig verneutstyr? koster også samfunnet store sum­ La oss nå sette alle «kluter» til for Minstekrav til utstyr ved besøk på vå­ mer. at skadetallene skal reduseres! Det re arbeidsplasser: Når vi nå innskjerper bruk av per­ nytter lite hva man skriver ned av fi­ sonlig verneutstyr, må dette oppfat­ ne regler, hvis den enkelte ikke er seg * Vernejakke/-vest og vernesko. tes som et positivt tiltak i arbeidet for sitt ansvar bevist og følger reg­ Knuseverk og tunneler er arbeids­ å hindre ulykker. Vi håper derfor at lene. Ut fra klager om unnlatelse i plasser som alltid skal være skilt­ samtylige ansatte vil støtte opp om bruk av personlig verneutstyr, ble det merket: arbeidet. på et fagsjefmøte bestemt å sende ut nedenstående rundskriv. Umiddel­ bart etter rundskrivet var utsendt, fikk vi en telefon fra en ansatt som MEN KVI FOR SKAL EG TA ANSVAR FOR var noe ilter. «Hvorfor hadde ikke HELSA t,11, NÅR V/ HAR LEGAR hans avdeling fått rundskrivet, - var TIL Å GJØRE DET 2 det ikke viktig at de også brukte kor­ rekt verneutstyr? «En herlig reak­ sjon! Den viser vilje og interesse fra de ansatte til å være med på å skape trygge arbeidsplasser.

Rundskriv nr. 46

Vernelederen har den siste tiden fått mange klager om at oppsynsmenn i 19- Bedriftsbesøk på l Nærbø vegstasjon

Av Njål Hanasand

Mandag 22. august 1988 var det be­ driftsbesø� på Nærbø vegstasjon. Det var Algård Rotary Klubb som hadde bedt om å få besøke vegstasjon­ en. Det møtte 14 av klubbens medlem­ mer i tillegg til 1 medlem fra Bryne Rotary Klubb. 5 av ÅRK's medlemmer ble sørge­ lig skuffet da de møtte på klubbens faste møtested kl. 18.00 og fant ut at de hadde glemt å lese programmet. De 15 ble tatt imot av vegmester Per Skårland i det nye administra­ r sjonsbygget på vegstasjonen. Han Fa bedriftsbesøket på Nærbø vegstasjon. orienterte om byggeforberedelsene, byggingen, det byggetekniske som var utført av vegarbeiderne, om dug­ naden og kostnadene. Gjestene ble så vist rundt i bygget. Ny omkjøringsveg ved Høle Den utradisjonelle måten byggearbei­ derne var gjennomført på, og resultat­ Tekst og foto: Harald Sel et, vakte høylydt beundring hos til­ hørerne. Etterpå fortsatte besøket i møtesal­ Ein ny parsell av riksveg 13 ved Høle skulder på kvar side. Det er sett opp en i «gamlebygget» der Skårland ga i Sandnes blei opna for trafikk i slut­ 1036 meter rekkverk. 1 samband med en grundig og folkelig orientering om ten av august. Etter dette går gjen­ jordbruksdrifta i området, er det vedlikeholdsområde 5, geografien, nomgangstrafikken utanom Høle bygt 4 fe-undergangar. vegklasser/-lengder, arbeidsoppga­ sentrum, der forholda for både bil­ Anleggsarbeidet tok til i november ver, sommer- og vintervedlikehold og istar og andre trafikantar har vore 1987. Vegen er bygd i eigen regi. To­ den økonomiske situasjonen med re­ vanskeleg og farleg. talkostnadane for prosjektet kom på duserte bevilgninger og de problemer Den nye vegen, som går frå Bjønn­ 5,5 millionar kr. Dette er 1,5 mill. kr dette fører til. båsen til Voll, er 1,4 lang. Breidden mindre enn kostnadsoverslaget. Han fortalte videre om vegvesenets er 6,5 meter, medrekna 0,5 meter oppbygning med plan-, anleggs-, vedlikeholds- og maskinavdeling. Besøket ble en stor suksess, noe gjestene ga uttrykk for. Slike arran­ gement er med og åpner publikums bevissthet for hvile oppgaver og pro­ blemer vegvesenets ansatte har å stri med. Til slutt fikk vegmester Skårland overrakt Ålgård Rotary Klubb's opp­ merksomhetsgave, en brusopptrek­ ker støpt i messing og formet som en «spinnekjerring».

Anleggsledar Martin Aske og varaordførar i Sandnes, Geir!. Mykletun, opna Røyke-problemet er relativt enkelt å løse den vestre delen av den nye vegen, ved å fjerna sperrekjeglene. i forhold til de fleste r1ndre I den andre enden av traseen var det vegsjef Chester Danielsen og arbeidar­ helse- og m1110problemer. ane på anlegget som fjerna kjeglene -20 � «Vaktskifte» på Skudeneshavnsambandet

Tekst og foto: Harald Sel

Første juli i år overtok Rutelaget Askøy - Bergen ferjetrafikken mel­ lom Randaberg og Skudeneshavn et­ ter Det Stavangerske Dampskipssel------s-�tra-fikert streknii..r:1n�ga<1-­ sidan sambandet blei oppretta. Til å ta seg av ferjetrafikken på Skudeneshavnsambandet har Rutelag­ et Askøy - Bergen oppretta dottersel­ skapet A/S Rogaland Kystferjer A/B med eigen administrasjon i Randa­ berg. Etter mykje uro rundt konsesjons­ søknadane for trafikken på samband­ et, var det knytta stor spenning til «vaktskiftet» om morgonen den 1. ju­ li. Skiftet blei mellom anna markert med at bilistane i dei første ferjekøane fekk tildelt roser. (Biletet øverst.) Og på kaien sto direktøren for Rutelaget Askøy - Bergen og dirigerte bilane ved iland-og ombordkjøring. På bilet­ et nederst pustar han ut etter at «Herdla» er fullasta og klar for av­ gang frå Mekjarvik.

-SMIL! 21- --. Biltilsynets rolle i føreropplæringen

Av Johan Berntsen, Biltilsynet i Haugesund

Man leser så øyet blir stort! de går bare på åpenhet overfor dem For eksempel i vår årsmelding 87, si­ det er meningen å tjene. de 11. Jeg siterer: «Manglende faglig Videre: «Biltilsynet. forsøker etter kompetanse .... » Altså beklager Bil­ beste evne .... » Man søker en bedret tilsynet i Rogaland seg over mang­ føreropplæring, men ikke via drøf­ DØDEN­ lende faglig kompetanse i forbindelse ting av synspunkter fra folk som til­ med føreropplæringen. Samtidig ut­ later seg å tenke selv. Og spesielt ikke viskes funksjonsdelingen faglig og om de tenker/vurderer anderledes! EN GÅTE? lønnsmessig ved nettopp de to stasjon­ Til slutt (når jeg først er igang): Et­ ene man har «glemt» at (minst) den ter å ha lest Haugesunds Avis sist uke må det være tillatt å minne vegkon­ Av Harald Lødemel formelle kompetanse finnes. Man har kanskje tenkt nå å la stasjonssjef­ toret om at pedagogikk har å gjøre ene ta utdanningen ved Statens Tra­ med ulike metoder for kontakt/res­ Onsdag 24. august fikk jeg være med fikklærerskole? pons/selvlæring. En interessert lærer å bære min farmor til sin siste hvile. Jeg siterer videre: « .... og knappe kan bruke dette med hell, bevisst eller Hun fikk dø i en alder av nesten 92 ressurser har dessverre .... » Vel - vi ubevisst. Mens en uinteressert lærer år. har prøvd å prioritere drøfting av får vansker om han skal lure «pus» Denne begravelsen fikk meg til å mindre ressurskrevende arbeidsmeto­ rried noe som i hans situasjon blir en tenke på døden og på livet mitt. Hvis der. En slik drøfting har det vært mu­ «tremus». vi skal være ærlige, har vel de fleste lig å få vegkontoret med på tidligere. En paralell kan trekkes: av oss en slags frykt for døden. Det Den gang ressursene ikke var så Både pedagogikk og holdnings­ er liksom noe skremmende, noe knappe! dannelse «faller i fisk» for en etat ukjent. Bibelen taler om at syndefal­ Sitat litt foran: «Konkurransen om dersom den i de større linjene viser let skilte mennesket fra Gud, og med elevene synes hard, og ulike virke­ seg inkonsekvent, nedlatende, vil syndefallet kom også døden. midler blir brukt.» Ja? Etter så man­ sensurere fremfor å begrunne o.l. 1. Mosebok 2, 17 « ....for den dag­ ge år var det kanskje en ide om biltil­ Skal eksperimenter og forskning du eter av det, skal du visselig dø». synet innstiller seg på de forhold som settes i·verk i «hytt og vær» eller i den Vi kjenner historien om slangen som skal gjelde. Vi har prøvd det. Og - retning en bred erfaring sannsynlig­ frister og mennesket som gir etter. vi har flere virkemidler som vi ikke gjøres? Lønner det seg å pløye «uplø­ Fallet førte til at mennesket ble stengt får begynne å behandle, enn så bru­ yd mark» på Hardangervidda? ute fra Edens hage. Nå er det at Gud ke. Våre forslag her er lite radikale, gjennom Moses gir mennesket de ti bud som må holdes for å få del i evig liv. Men budene klarer vi heller ikke å holde. Gud elsker derimot men­ nesket så høyt at han sender sin enes­ te sønn, Jesus Kristus, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes men ha evig liv. (Joh. 3,16). For far­ mor var ikke døden noe skremmen­ de. Hun hadde fått sett hva Jesus hadde gjort nettopp for henne. Hans død og oppstandelse var farmors inn­ gangsbillett til himlen. Hun visste at på den andre siden av døden ventet en plass for henne ved Jesu side. Jesus har plass til deg også. I Joh. 10,9 sier Jesus selv: «Jeg er døren, om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. ...». Det er din person­ lige tro på Jesus som frelser for din synd, som er avgjørende. Si ja til Je­ sus i dag, ikke vent! det kan bli for sent. Lykke til!

* Faksimile av Haugesunds Avis sitt referat av 5. oktober 1988, fra seminaret. Trafikksikkerhet i Norden, som Johan Berntsen viser til i sitt innlegg. -22

POLITIKARKOMMENTAREN Trafikkulukker er også økonomi

Det kom nyleg ei utgreiing frå NOU Her trur eg på at eit samarbeid mel­ om norsk økonomi for åra framover lom foreldre, skule, politi, kommune og forslag til tiltak for å betra denne. og bom kan vera den måten dette ----1---.v<:JSå-dm:-les-m e-�ei:itraJiseting best kan gjennomførast på Slik kan og mindre overføringar til industri, også foreldra verta trekte inn på jordbruk og andre skal få landet på fleire område. Trafikkfarlege veg­ fote igjen økonomisk. strekningar er det kanskje dei som Tru om det ikkje snart er på tide best kjenner til. Og det er dei som også å sjå på andre sider ved norsk kan utstyra ungane med refleks og økonomi enn dei det til vanleg har rett utstyr på syklane. vorte fokusert på. Kva med t.d. livs­ Dette samarbeidet vil kunna resul­ stilsjukdomar og kva med trafikkuluk­ tera i betre kunnskapar om trafikk­ kene i denne samanhengen? Kva slag reglane. Medan dette har pågått vil utgifter fører dei med seg for samfun­ ein også truleg ha funne trafikkfeller net? det kan rettast på med enkle midlar. Berekningar Transportøkonomisk Det er her kommunale etatar kjem Institutt har gjort syner, i fylgje Af­ inn. lkkje alt kostar så mykje. Det må tenposten 5/7-1988, at samfunnet vil berre bli peika på. tapa 9 milliardar kr ved trafikkulukker Det er nå vedteken ein handlings­ i 1988 og 100 milliardar 1988-kroner plan for trafikksikring i Rogaland. Me årleg om 10 år dersom utviklinga held får setja vår lit til den samstundes fram som nå. Det seier seg sjølv at med at me også gjer vårt for våre - dette kan ikkje samfunnet leva med som foreldre til skuleungar kanskje. Unn Aarrestad om det slett ikkje går så gale som be­ Og kvifor ikkje begynna med oss sjøl­ Undheim rekningane syner. Ei anna og ennå ve - tinna fram refleksen som har Fy/kespolitikar viktigare side ved dette er alle dei vare bortgøymd i fleire år nå i haust­ J. vararepr. Stortinget (Sp.) tragediane som fylgjer med. Me veit mørket. også vel at Rogaland har fått sin del I sommar kom det også eit merke­ på ulukkesstatistikken. leg utspel frå Samferdselsdeparte­ Dette må gjerast noko med. Me mentet. Der går dei i mot at sjuke­ desse går føre i køen. La nå ikkje des­ kan alle gjera vårt. La oss begynna transport som ein generell regel skal se utsettast for meir plager enn dei alt med ungane. Me veit at dei tenkjer ha rett før andre i ferjekøar. Det skal har. Her bør departementet gjera om ikkje alltid like lurt i trafikken. Korleis nå berre gjelda for «øyeblikkeleg vedtaket sitt. Det er kjent og aksep­ kan me t.d. laga skulevegen sikrare? hjelp». Kva så med pasientar som tert at dyrlegar og bilar med slakte­ Korleis skal me greia læra ungane dei skal flyttast mellom institusjonar eller dyr har rett før andre i ferjekøar. Kvi­ viktigaste reglane som gjeld dei i tra­ innleggjast på sjukehus utan at det for ikkje også same retten for sjuke fikken? hastar på timen? Folk flest godtek at menneske!

N/.E�,1R bU AT VI SAT i/ER OG SA/AkK-"f ::0...S UKk � PRAMTllJ/f El? on liLLE l)E/ FLOTTE VEGANE VI IJ(l(JE SOl-f '/10 VAR j Sl

- Høgsfjordprosjektet Framhald frå s. 5 dre skipsfarten. Brua vil bli forankra til lands med bardunar på kvar side. �ILLI�SVALG�ES Pontongbrua er foreløpig ikkje så godt dokumentert som dei andre to aktuelle kryssings-løysingane. Det sy­ SPAL�E nest likevel klart at den er teknisk gjennomførbar, og mykje tyder på at den vil kunne bli rimelegare enn både røyrbru og djupvassfundamentert bru. På grunn av usikre kostnads­ Arbeidet mitt som leder for Vegetat­ overslag tek ein i hovudplanen ikkje ens Landsforening avdeling: 110-37 stilling til kva for ein av dei tre løy­ er både utviklende og interessant singane som bør veljast. Forenings-arbeidet er avhengig av hvordan styret i foreningen fungerer, samarbeidet, fordelingen av arbeids­ Finansiering oppgavene osv. og jeg er glad for at Høgsfjordprosjektet vil i hovudsak vi i styret til NTL-avd: 110-37 fung­ bli finansiert ved bompengar. Det sy­ erer så godt sammen. nest vanskeleg å kunne få ordinære Etterat lønnsloven kom den riksvegmidlar til prosjektet, men der­ 29.02.88 så har mye av forenings­ som det blir bygd røyrbru, reknar ein arbeidet blitt endret. Innsendte krav med ekstraløyvingar frå staten til pi­ om forhandlinger med Vegdirektorat­ lotprosjektet. Truleg vil Ryfylke­ et må utarbeides på nytt, noen for­ kommunane bidra med forskottering­ handlinger kan gjennomføres fordi ar og/eller tilskott. datoen saken var tatt opp, var før den «magiske» 29.02.88 osv.Alt dette Dersom prosjektet må fullfinansier­ fører til at styret får en annerledes måte å arbeide på. ast ved bompengar, vil nedbetaling­ Etaten Statens Vegvesen Rogaland er spredt over flere bygninger så­ stida bli 16 år med ein gjennomsnitt­ som: vegkontoret på Lagårdsveien, lab. i Hillevåg, biltilsynet på Mariero leg bompengesats (innkludert rabat­ osv. Etaten burde være samlet i et hus, enten på Mariero eller på Lagårds­ tar) på 50 kroner. veien. Vi får håpe at Statens Vegvesen i Rogaland blir mere samlet en gang i fremtiden. Kostnader og veglengder Nedanfor er vist parsellvise kostnad­ Med hilsen er og veglengder for heile Høgsfjord­ Reidun Helen Haugland prosjektet, basert på dei tilrådde løy­ singane i hovudplanen. leder og tillitsvalgt NTL Vegetatens Avd. 110/37 Rogaland

Anleggskost. Veglengde Strekning mill. kr. (88) km

Vatnekrossen - Lauvvik 69 20,7 Røyrbru m. tilst. veg 535 2,5 Oanes - Botne 53 10,5 Botne - Jøssang 4 0,6 Jøssang - Tungland 19 3,0

Sum 680 37,3

Bru over Lysefjorden m. tilst. veg 60 1,5 Totalsum 740 38,8

TILLATI A RØYKE? Vidare framdrift «I lokaler og transportmidler hvor Målsettinga er å kunne legge fram almenheten har adgang,og i møterom prosjektet til behandling i Stortinget våren 1989. Klarer ein det, vil ein og arbeidslokaler hvor to eller flere kunne starte anleggsarbeidet i 1990 personer er samlet, skal lufta være og ha prosjektet ferdig i 1993. røykfri. » Retur adresse: Postboks 197 4001 Stavanger C