Kategori Årets featuresak [1] «Årets kvinner» KK nr. 51-52/2014

eksklusivt ÅRETS KVINNER

Kvinnene som har rørt oss, imponert oss og inspirert oss aller mest i året som gikk.

Nr 51-52.2014 / kk.no 49 Kategori Årets featuresak [1] «Årets kvinner» KK nr. 51-52/2014, FOTO: Sara Johannesen

livet ÅRETS FORBILDE

Lene Marlin (34) får frysninger når hun tenker på alt hun ikke ville fått oppleve hvis hun hadde klart å ta sitt eget liv.

TEKSTTEKST INGVILDINGVILD KJØDE KJØDE FOTOFOTO SARA SARA JOHANNESEN JOHANNESEN STYLINGSTYLING LINDA LINDA WICKMANN WICKMANN HÅRHÅR LINNLINN GJØSSANG GJØSSANG HELGELAND/GEVIR/STYLEMANAGEMENT HELGELAND/GEVIR/STYLEMANAGEMENT

un er 19 år, har feber og over disse grensene, er flere år i mørke. er matforgiftet. I flere Hun vet ikke at hun skal finne dagene måneder har hun reist uutholdelige. At hun skal prøve å ta sitt eget fra land til land og spilt liv, og lenge etterpå fortelle åpent om det på store konserter. Fans har en slik måte at hun redder andres liv. Hun hylt, fotografer har jaktet. Etter gjennom- tenker bare at hun må prøve. Litt til. bruddet med hittene Unforgivable Sinner – Det som hadde vært lystbetont, ble LENE MARLIN (34) ogH Sitting Down Here er det slutt på hver- plutselig veldig alvorlig. Den indre gleden Jobber som: Musiker og låtskriver dager med venner i Tromsø. Lene Marlin er sluknet. Det var ikke mine drømmer jeg Bor: I Oslo sammen med forloveden verdensstjerne nå. levde lenger. Jeg hadde aldri noe mål om Kåre Conradi. – Livet ble etter hvert bare forpliktelser. å selge millioner av plater. Jeg fulgte en plan uten å tenke. Det var Etter sammenbruddet i Taiwan fortsetter JURYENS BEGRUNNELSE Gjennom Lenes kronikk flyplass, mat, spilling, soving – alt på hun i tre måneder. På Spellemann-utdelin- i Aftenposten i høst, hvor hun fortalte autopilot. gen samme år vinner hun fire priser. om egne problemer og Idet hun går ned flytrappen i Taiwan, Så blir hun borte. Ingen konserter, ingen selvmordstanker i ungdomsårene, stormer fotografene mot henne med store intervjuer, ingen nye sanger. viste hun sann styrke og mot. telelinser. Hun snapper etter pusten, og hol- Vårt nye stjerneskudd. Hvor ble hun av? Hun fortalte om et tema som for der en teddybjørn opp for å beskytte Når kommer neste plate? spurte vi oss. mange er tabu, men som angår ansiktet. Da hun endelig kommer seg – Men for meg var spørsmålet heller OM svært mange av oss i løpet av livet. gjennom menneskemengden og inn i bilen det ville komme noen ny plate. Og det var Lenes åpenhet har trolig reddet liv, som venter, raser alt. Hun gråter, slår inn kanskje det minst viktige spørsmålet i livet og vi ble grepet av hennes budskap i bilsetet og roper: «Få meg vekk herfra!». mitt da. om at livet kan endre seg – det Hun kjøres til hotellet hvor hun får hvile Så hvor var hun? Hun lå hjemme finnes håp. i to timer. The show must go on. i leiligheten sin i Oslo. Utenfor satt en Det var tre fester, en VIL GI PENGENE TIL – Du går over noen grenser. Først kjenner fotograf og ventet. Men Lene kom ikke Stiftelsen sykehusbarn du at oppgavene ikke er så lystbetonte ut. Hun åpnet ikke post, tok ikke for hvert tiår, for jeg lenger, men du stopper ikke opp. Du prøver telefonen, laget ikke middag. videre. Ballen ruller, og jeg var en del av et – Det var som om hjernen sluttet å henge stort maskineri, sier Lene Marlin 15 år med. Det var et stort sjokk for meg også, hadde jo ikke regnet senere. plutselig fikset jeg ikke den minste ting. Det Jeg måtte finne et var som om jeg gikk i sirup. med å bli 30 år. håp. Det var ikke 19 år gammel vet Lene Marlin ennå enkelt. Jeg måtte ta ikke at prisen hun må betale for å gå Lenge orket hun ikke å ta i en gitar. Om 30-årsdagen en dag av gangen.

50 Nr 51-52.2014 / kk.no Nr 51-52.2014 / kk.no 51 Kategori Årets featuresak [1] «Årets kvinner» KK nr. 51-52/2014, FOTO: Sara Johannesen

livet – Jeg tar framtiden litt som den Musikken som hadde gitt henne så mye – Nå er det rart å se tilbake på den tiden, – Nei, tvert i mot. Det var tre fester, en for kommer, og jeg er glad for glede, var blitt hennes største byrde. for jeg så ikke for meg at jeg noen gang skulle hvert tiår, for jeg hadde jo ikke regnet med å kunne følge opp alt som kom i kjølvannet av kronikken. Hvis – Ble det verre fordi du var kjent? bli bedre. å bli 30 år. jeg kan påvirke folk til å søke – Det hjalp ikke akkurat. Jeg hadde jo bare – Hva med dine nærmeste, kunne de – Er du redd for at det skal skje igjen? hjelp, er det noe jeg vil fortsette med. Jeg slipper ikke dette nå. lyst til å være usynlig, det var derfor jeg låste hjelpe deg? – Nei. Redsel er en del av historien min, meg inne i leiligheten. Ute følte jeg at jeg – Ofte er den største bøygen å fortelle men ikke en følelse jeg kjenner mye på nå. gikk rundt i en glassbolle som alle andre at man sliter. Jeg prøvde å kommunise- Men – livet kommer ikke med noen garantier. kunne se inn i. re hvordan jeg hadde det, men jeg skjønte Lene Marlin lever langsommere nå, tar seg Hun prøver å reise seg. Kommer seg opp det ikke helt selv engang. tid til en rolig morgen og til å dvele ved de i knestående, for så å falle tilbake. Veien tilbake skulle bli små, små steg mot fine stundene. – Det er mye jeg ikke husker fra den tiden. håpet. Og erkjennelsen av at hvis glede går – Og så har jeg lært meg å stille spørs- Det er mange svarte hull i hukommelsen min, over, må vel sorgen gjøre det også? målet: Hvem gjør jeg dette for? For meg selv for man er bare i stand til å ta inn en viss del – Det var ikke slik at jeg våknet en dag – og eller for andre? Ikke på en egoistisk måte, av den smerten. så var alt supert. Det var en lang prosess, men for å beholde den indre gløden. Senere skal hun tenke at hun burde sagt med opp- og nedturer. Det ble en nøkkel for Livet har endret seg etter at kronik- stopp tidligere, for da ville det ikke tatt så meg da jeg innså at det ikke bare er gleden ken hennes sto på trykk i høst. Hun blir lang tid å bli frisk. Hun skal se på bilder fra som er flyktig. Sorgen er også flyktig. Det ble kontaktet av mennesker i alle aldre som har platelanseringen og tenke «så liten jeg var». mitt håp. opplevd nesten det samme som henne. Men der og da tenker hun at det er bedre om For Lene er det meningsfylt å kjenne at hun hun dør. kan hjelpe. – Livet var for vondt. Jeg tenkte: Dette er – Det er så mange som går på akkord med ikke et liv å leve, jeg bidrar ikke med noe seg selv, de tør ikke si stopp. Da er det bedre glede for noen. Alle vil få det bedre uten meg. å være litt ærlig. Jeg ble kontaktet av en Hun har så vidt bikket 20 år. Hele voksen- eldre dame som sa at hun nå, etter kronik- livet venter. Men Lene Marlin ligger på ken min, endelig turte å prate om hvordan sitt iskalde kjøkkengulv, tom for tårer, Jeg hadde en hun hadde det. Det føles så fint å ha bidratt svak i kroppen. Hun vet ikke hvor lenge til det. hun har ligget der. Men hun kjenner at hun viktig historie – Det snakkes mye om presset på barn ikke orker mer. Og som hun senere skal og ungdom i dag, hva kan vi gjøre for å skrive i kronikken som rørte hele Norge: å fortelle, og jeg dempe det? «Jeg hadde forsonet meg med at dette kom – Det er den jakten på det forbanna til å bli min siste kveld. Jeg skrev avskjeds- er ikke flau over perfekte livet. Jeg hater ordet perfekt, brev(…). Da øynene lukket seg var det liksom for det finnes ikke! Det er en umulig jakt. greit.» den. Mange kommer inn i en strøm der de gjør Men hun dør ikke. Da hun våkner igjen ting som de ikke ønsker fordi det er med en forferdelig smerte, har hun ikke Etter hvert klarte hun å glede seg litt over skummelt å være annerledes. Men hvis man krefter til å prøve igjen. små ting. Disse små, fine øyeblikkene i tenårene lærer å se hva som er viktig for – Denne hjerteskjærende historien valgte begynte hun å lagre og hente fram igjen for å ha det bra og hvem man vil være, er man du å dele med oss i høst. Hvorfor? å minne seg selv på at alt endrer seg. kommet et langt stykke på vei. Også tenker – Tiden var kommet. Jeg hadde en viktig – Jeg måtte finne et håp. Det var ikke jeg: La barn være barn – så lenge som mulig. historie å fortelle, og jeg er ikke flau over den. enkelt. Jeg måtte ta en dag av gangen. Noen La dem leke, jeg vet om barn som leker Selvmord er vanskelig å snakke om, og jeg vil dager handlet det bare om å komme seg opp i smug. gjerne bidra til at vi snakker mer om det. For av sengen. Lene Marlin har flyttet tilbake til Oslo, fra presset i samfunnet blir ikke akkurat mindre. I 2003, fire år etter forrige, kommer England. Hun er forlovet med Kåre Conradi. Hun som gjorde det så bra. Som alle unge andreplata Another day. Lene er 23 år, og Hun liker ikke å planlegge langt fram, men musikere så opp til. Som hadde alle mulig- vet med seg selv at forut for denne plata har hun vet at hun ikke vil slippe dette budska- heter åpne. Hvordan kunne hun synke inn hun vunnet sitt livs viktigste kamp. Hun er pet om at ting blir bedre. i dette mørket? i live. – Av og til får jeg sånne flash i fine – Jeg fikk høre at det finnes mange som har – En stund ga jeg blanke i musikk, det øyeblikk: Dette ville jeg ikke fått opplevd det verre. Og det er jeg veldig klar over. Det var ubetydelig når det sto om liv og hvis … Det gir meg frysninger å tenke på det. er jo veldig mange opplevelser som jeg er død. Og suksess – hvordan måler du den? Hadde det gått som jeg en gang håpet, ville utrolig takknemlig for i dag, og ikke ville vært Suksess for hvem? jeg jo ikke sittet her i dag, sier Lene Marlin. foruten. Det var utrolig mange fine ting – Du har sagt at det hjalp å bli eldre? Og det føles ikke annet enn riktig og viktig underveis på reisen. Men man kan aldri – Ja, det hjelper med en lengre livshistorie å gjenta det budskapet som rørte hele Norge sammenligne smerte eller sorg. Å be meg ta og erfaring. Som ungdom lever man så veldig tidlig i høst, da Lene Marlin åpnet opp og meg sammen, som noen gjorde … Ja, hva her og nå. Man har ikke noe perspektiv. viste oss de tøffeste øyeblikkene i livet: trodde de? Trodde de ikke at jeg Enten det er kjærlighetssorg eller man har «Så hvis du som leser dette ikke har det så prøvde? kranglet med bestevennen, så føles det som godt akkurat nå, ikke helt ser hvordan livet Lene Marlin hadde mistet håpet. Det var at det skal være slik for alltid. kan bli bedre; vær så snill, hold ut litt til!» ingenting igjen. Lene Marlin opplevde ingen 30 års-krise. [email protected]

52 Nr 51-52.2014 / kk.no Nr 51-52.2014 / kk.no 53 Kategori Årets featuresak [1] «Årets kvinner» KK nr. 51-52/2014, FOTO: Leger uten grenser

livet ÅRETS ILDSJEL

Hva tenkte ebola-smittede Silje (30) da hun lå i kuvøse og på isolat med sykdommen en hel verden frykter?

TEKST KRISTIN MARIE HAUGE FOTO LEGER UTEN GRENSER

SILJE LEHNE ikk hun panikk, fordi hun MICHALSEN (30) antall smittede. Og for hver dag tenkte Silje visste at dødsraten for ebola er Jobber som: Lege og at i dag, i dag blir det enda vanskeligere feltarbeider for Leger Uten Grenser. på 60 prosent der hun ble å stoppe epidemien enn det var i går. Slik Bor: IHarstad, hvor hun var lege smittet? Tenkte hun at nå oppsummerte hun det selv. ved sykehuset før hun reiste til hadde hun fått rett; kampen Sierra Leone. 5. september slo Leger Uten Grenser mot klokka og epidemien var tapt, mens i Norge full alarm for statsminister Erna verden sto stille? JURYENS BEGRUNNELSE Solberg. Hjelpearbeidere ropte ikke om hjelp F– Jeg tenkte hele tiden at dette skulle Silje Lehne Michalsen får prisen for lenger. De brølte. 25. september forkynte gå bra, sier Silje Lehne Michalsen til KK. sitt mot og iver etter å bekjempe president Barack Obama at kampen mot Den norske legen ved Harstad sykehus ebola. Juryen er imponert over alle ebola måtte ha topp prioritet i alle land. Han reiste til Sierra Leone i sommer. Hun skulle som drar til Vest-Afrika og jobber mot sammenlignet kampen mot ebola med en på sitt første oppdrag for Leger Uten ebola-epidemien der, men ble maraton i sprint. Å ha ebola Grenser. Selve oppdraget, diagnostisering av spesielt grepet av at Silje vil reise Seks dager senere, en lørdag i begynnelsen tilbake. Juryen mener også at hun lassafeber, var ikke så risikofylt. Bildene av av oktober, oppdager Silje Lehne Michalsen brukte pressekonferansen til å løfte i Vest-Afrika er Silje på jobb i sommer viser glade, takknem- at hun er blitt syk. Hun har følt seg uvel, har ebola-problemet fram på en lige ansikter. Men oppholdet ble ikke som forbilledlig måte. feber og tar en malariatest. Svaret er ikke å ha en liten sjanse hun hadde tenkt. VIL GI PENGENE TIL malaria, det er ebola. Det verst tenkelige. I tre måneder satt hun i Bo i Sierra Leone Leger Uten Grenser. Hun ringer selv familien i Norge og til å overleve, men og så hvordan ebolaen nærmet seg byen forteller det. I løpet av 24 timer blir alle hennes og spredte seg til resten av landet. alarmknapper med kriseløsninger og sannsynligvis ender I tre måneder så hun den totalt fraværende sikkerhetstiltak aktivert. Silje er på vei hjem internasjonale responsen. I tre måneder ble til Norge med spesialfly – i en smittesikker, det med å dø alene. Silje Lehne Michalsen hun mer og mer engstelig og frustrert. For lufttett kuvøse. reiste for å diagnostisere hver dag som gikk, falt hjelpearbeidet tre Blålyskortesjen med motorsykler, ambu- Silje Lehne Michalsen lassafeber i Sierra Leone. Så kom ebolaen. skritt etter. For hver dag som gikk, økte lanser og helsepersonell i neongule smitte- ‣

54 Nr 51-52.2014 / kk.no Nr 51-52.2014 / kk.no 55 Kategori Årets featuresak [1] «Årets kvinner» KK nr. 51-52/2014, FOTO: Leger uten grenser

livet

– Mitt håp for 2015 er at jeg får reise ut igjen. Og at vi får kontroll på ebolaemidemien.

vernsdrakter på vei til Ullevål sykehus får kom hjem fra Ullevål sykehus. Hun har det til å gå kaldt nedover ryggen på norske fått vite at hun trolig ble smittet i et avislesere og tv-seere. Scenen er som hentet mottaksområde for pasienter der man fra en skrekkfilm. i starten ikke brukte full beskyttelsesdrakt. – Jeg var egentlig ikke så bekymret, Og hun vet at to av de sierraleonske sier Silje i dag. kollegene hennes døde av ebola. En Flere uker er gått siden Silje ble frisk- tredje overlevde. meldt og hold sitt livs første pressekonfe- Siljes følelsesladde appell om de himmel- ranse på Ullevål sykehus. Hun er fortsatt ropende, urettferdige forskjellene i behand- hjemme hos familien i Nord-Norge. Selv om ling er blitt delt over 10 000 ganger på hun er frisk og smittefri, ønsker hun tid og Facebook. Pappa Bård innrømmet for ro for seg selv. Etter to uker på isolat, pressen at han gråt da han leste hva datteren trenger hun å bygge seg opp igjen med frisk hadde skrevet i sin tale. Ikke bare gråt han luft, riktig mat og mosjon. KK har som et fordi hun hadde overlevd. Han gråt fordi unntak fått lov til å stille henne noen sykdommen ikke hadde fjernet en millimeter spørsmål på epost i forbindelse med av Siljes enorme humanitære engasjement. utdelingen av prisen Årets ildsjel. Hun fokuserte ikke på seg selv. Nok en gang Før den 20. oktober var hun bare blitt ganske annet, forklarte Silje da hun holdt satte hun flomlyset på millionene av omtalt som den ebolasyke, norske feltarbei- pressekonferansen sin: mennesker som ikke får hjelpen de trenger. deren. Bildene av henne var tatt med store – Det er å miste søstre, fedre og naboer. – KK har kåret deg til Årets ildsjel, et fotolinser på flere hundre meters avstand da Å være seks år og innlagt uten noen kjente. forbilde for en hel nasjon. Men hvem er hun ble fraktet fra ambulansen og inn på Å være isolert i varme, overfylte telt, med ditt forbilde, Silje? isolat 9 på Ullevål sykehus. Så viste det seg – Jeg har mange forbilder, sier hun. at den ebolasyke var Silje, en helt vanlig – Det er hovedsakelig folk jeg kjenner. norsk kvinnelig lege, men også en kvinne Med sine ulike, gode sider inspirerer de meg. med et helt uvanlig sterkt mot og engasje- – Hva er din drøm – og ditt mål i livet? ment for sine medmennesker. – Jeg tror ikke jeg har én stor drøm eller ett Hun stolte fullt og helt på kollegene som spesielt mål i livet. Veien er viktigere enn behandlet henne med intravenøs væske og målet, som det heter. Og jeg håper at det blir eksperimentell behandling. Spesialistene Jeg tenkte på en spennende og meningsfull vei. Morten Rostrup og Arne Broch Brantsæter – Andre vestlige hjelpearbeidere som var to av de ti som fikk komme inn til henne. kolleger som også er blitt friske fra ebola, har takket Gud Men hva tenkte hun på? Vurderte hun for at de overlevde. Hvem takker du? fram og tilbake hvor og når hun kunne ha ble syke. På den – Jeg takker Leger Uten Grenser og blitt smittet, hva som hadde gått galt? norske myndigheter som fikk fløyet meg – Jeg tenkte mye på de tre sierrale- ekstreme forskjellen raskt hjem. Samt legene og sykepleierne på onske kollegene mine som ble syke Ullevål som ga meg veldig god behandling, med ebola samtidig som jeg, sier sier Silje. Silje til KK. i behandlingen – Hva ønsker du for 2015? – Jeg tenkte på de ekstreme forskjel- – Jeg håper å reise ut i felt igjen. Og at vi lene i behandlingen vår. vi fikk. får kontroll på ebolaepidemien, sier Silje. Ekstreme forskjeller er ingen overdrevet Hun er glad for at det nå skjer noe i hele beskrivelse. Totalt var 130 personer på harde senger og døde kropper i nabosenge- verden, at det ikke lenger bare er ord, men sykehuset involvert i behandlingen av henne. ne. Men det er bare hvis du er så heldig å få også handling. Hun skulle ønske at alle Et helt land, med statsminister og regjering plass. Å ha ebola i Vest-Afrika er å ha en hadde forstått det for flere måneder siden. i bresjen, heiet på henne. Hun fikk snakke liten sjanse til å overleve, men sannsynligvis Da ville mange liv og familier vært spart. med familien sin på mobiltelefon og etter ender det med å dø alene. Og da kunne kanskje barna i Sierra Leone hvert kommunisere med dem gjennom en Silje har fått svaret på alle sine tanker og ha begynt på skolen igjen over nyttår.

glassvegg. Å ha ebola i Vest-Afrika er noe spørsmål nå, etter at hun ble friskmeldt og Kilder: Leger Uten Grenser, Aftenposten

56 Nr 51-52.2014 / kk.no Kategori Årets featuresak [1] «Årets kvinner» KK nr. 51-52/2014, FOTO: Geir Dokken

livet

At hennes egen mamma ikke har fått se Anitas barn vokse opp, se hvor flotte de er blitt … ÅRETS INSPIRATOR det er det Anita kan savne aller mest ved ikke å ha moren i live lenger. Her er Anita med yngstedatteren Milla på sju.

Anitas nye jobb er intet mindre enn å heie på hele Norge. Men det er i kosebuksene hjemme hos familien at livet er som aller best.

TEKST GRY THUNE FOTO GEIR DOKKEN HÅR OG MAKEUP CAROLINE DENISE SVENDSEN

et var i de tider vi sto – Hvem inspirerer egentlig deg? krum bøyde over kjøkken- ANITA KROHN – Det kan være en veslevoksen kommen- benken og plutselig syntes TRAASETH (43) tar fra yngstedatteren min, en radiodoku- det var et must å sende Jobber som adm.direktør mentar … en person som virkelig inspirerer med minsten brødskiver i Innovasjon Norge. Har skrevet meg, er Rita Nilsen som står bak Retretten formet som små artige figurer, det var mens «Godt nok for de svina. En leders (stiftelse som arbeider med å hjelpe vi spikket orkideer av agurker og enkelte tanker om mot, sårbarhet og alkoholikere, rusavhengige og pårørende, sågar la ut bilder av foldefri mage nærmest troverdighet», som nå er lansert i USA. red.anm.). Selv om hun nå er kreftsyk, D Blogger på tinteguri.com før morkaka hadde klasket i gulvet, at Anita står hun på 300 %, for hennes fokus er Oslo med mannen Traaseth (41) kom feiende inn. Bor: andre og ikke egen situasjon. Det har Knut Thomas Traaseth, til sammen Jeg har aldri Hun hadde allerede utmerket seg jeg nesten ikke ord for, sier Anita. har de tre døtre i alderen 7–17 år. med den ytterst sjeldne kombinasjo- Men tilbake til dette med solar plexus søkt trygghet nen av å være toppleder og blogger. JURYENS BEGRUNNELSE – hva var det ved Anita og hennes budskap Men da hun i mars i år kom med boken Gjennom bloggen og ikke minst som traff så mange av oss? «Godt nok for de i hva andre har «Godt nok for de svina En leders tanker om boken hennes, har Anita truffet en svina» sa hennes pappa alltid når noe var bra mot, sårbarhet og troverdighet», tok det av. nerve hos mange. Og med sin fars nok. Ifølge Anita reddet det henne fra å bli ment om meg. I flere måneder toppet hun bestselgerliste- motto: «Godt nok for de svina», perfeksjonist og «flink pike». Anita fikk ne. I bunnen lå budskapet «Du er god nok har hun vist oss at selv med lave hundrevis av håndskrevne brev, mailer og som du er». I de perfekte cupcakes-enes skuldre kan man komme langt. twittermeldinger. tidsalder … hun traff oss midt i solar plexus. Ved også å fortelle om egen – Tilbakemeldingene peker på åpenheten. Men aller først: Nykåret som Årets sårbarhet og gjennom åpenhet om At jeg som synlig toppleder forteller om det sin mors selvmord, har hun vist at Inspirator – når kjente Anita selv sist sårbare, personlige i mitt liv. Spesielt når man kan klare seg gjennom det mye ved mitt liv ved første øyekast kan virke blodet bruse av inspirasjon? Det er som utroligste – og likevel få et godt liv. nyslått administrerende direktør i Innova- VIL GI PENGENE TIL: tilsynelatende i orden. Men vi har alle en sjon Norge hun svarer: Rita Nilsen og Retretten, senter for historie. Og så er det budskapet om ikke – Jeg er nok ganske lett å inspirere. Nå er tidligere rusmisbrukere., alkoholikere å presse seg selv inn i et hjørne basert på jeg jo i ny jobb, reiser rundt og møter nye, og deres pårørende. andres forventninger, men tvert imot sette spennende folk hver dag … snart skal jeg grenser og gi mer f. i hva andre måtte mene møte norske gründere som skal presentere om dine valg, sier Anita, fortsatt overrasket sine prosjekter for investorer på vårt kontor og ydmyk over suksessen. i Palo Alto, deretter signere en ny fors- Hun ser ut som en rosablogger – knings- og innovasjonskontrakt med Brasil men i håndbagasjen har Anita post- i Rio … What`s not to be inspired of? traumatisk vekst. At hun som toppleder ‣

58 Nr 51-52.2014 / kk.no Nr 51-52.2014 / kk.no 59 Kategori Årets featuresak [1] «Årets kvinner» KK nr. 51-52/2014, FOTO: Geir Dokken

livet For Anita Krohn Traaseth kan ingenting måle seg så åpent fortalte om sin bipolare mor Bjørg, å snakke om elefanten i rommet. Jeg med å være sammen med flokken sin, mann og barn. som bare 44 år gammel tok sitt eget liv, håper jeg gjør det på en ålreit måte, men må Her med Hannah på 13 og imponerte. Er det noe som går igjen i de ikke undervurdere at noen kan oppleve det Martine på 17 år. håndskrevne brevene hun får fra sine lesere, som for direkte og usympatisk. Jeg har ingen er det kapittelet om Bjørg. politisk agenda, leverer på det jeg sier, og det – Hun har satt spor hos mange. Og mange Det spiller kan nok frustrere folk litt, sier Anita. forteller om en lignende oppvekst. Det ble jo Og så er det en ting til, som hobby- ikke snakket om psykiske lidelser da vi ingen rolle at psykologen i oss lurer litt på. I boken sin vokste opp på syttitallet. Det var ikke enkelt beskriver hun seg som «unormalt trygg». å ta beslutningen om å tørre å dele denne Finansavisen Men å starte en blogg, være aktiv tvitrer, historien, for jeg visste jo at de mest kyniske daglig dele nye selfies på Instagram … ville bruke den mot meg. Men hvert eneste kaller det handler ikke det om et behov for å bli sett? brev, melding og tilbakemelding om at min – Jeg er alltid blitt sett av mine foreldre, så historie har gitt andre styrke, bekrefter at sosialpornografi. det primær behovet er dekket. Jeg kommer åpenheten var relevant. Da spiller det ingen fra et hjem som ga meg trygghet. Mamma og rolle når bokanmelderen i Finansavisen Det tåler jeg. Det pappa trodde alltid på meg. Mitt feministiske kaller det sosialpornografi. Det tåler jeg. Det prosjekt er å bidra med min samtidshistorie. gir jeg f. i rett og slett, sier Anita og er like blid. Å vise at det er mange måter å leve livet sitt Som barn forsto jo ikke Anita at moren var gir jeg f. i. på og å oppmuntre til å tørre å ta egne valg, manisk da hun lo og sang og spilte gitar. Eller Om historien om morens sier Anita. depressiv da hun lå i sengen og gråt. Hun sykdom og selvmord Livskallet til tross: Stundene Anita har det husker bare friheten, sangen og leken, den som aller best, er når storfamilien er samlet. varme, kloke og livsglade moren. Men Anita matisk vekst i Aftenposten i 2013 forsto hun Med Anitas far, to søsken, partnere og barn. husker også den evige mageknipen som det. Hun fikk et vokabular fra forskerne. At – Vi er veldig tett knyttet sammen, det er mye forsvant over natten da moren døde. konsekvenser av posttraumatisk vekst kunne grining når vi møtes i større familieanledninger Det er tid for å stille spørsmål det er umulig være økt evne til å ta ekstra ansvar for eget som konfirmasjon, bryllup og dåp, ler Anita. å svare på. Hvem blir du, når du som liv. Og for andres liv. I dag er det nettopp slik Og likevel. Selv om jobben og delingen på tenåring bruker kveldene på å overtale hun også oppsummerer sin lederrolle: sosiale medier gir energi, er det ingenting moren din til å fortsette å leve? Ville Anita – Å ta et ekstra ansvar, det er det leder- som kan måle seg med det aller beste, valgt topplederveien uten sin mors død? rollen handler om for meg. Det handler om å komme hjem til det hun kaller flokken sin, – Jeg er nok født med et opti mistisk og å endre noe, å sette spor, sammen med til mannen Knut, deres felles datter Milla på positivt gen. Som voksen er jeg svært andre. Når det bare er 3 prosent kvinnelige sju, til Hannah på 13 og Knuts datter på 17. takknemlig for det. Jeg er nok en fri sjel, og toppledere i Norge, vil jeg være med og – Jeg lever for hverdagene. Er det noe har aldri søkt trygghet i hva andre har ment motivere også andre til å ta mer ansvar. Både jeg har lært, så er det at vi aldri vet hva om meg – det er den største gaven jeg fikk med bloggen og boken prøver jeg å tilgjeng- morgendagen bringer. Så lenge de jeg hjemmefra, mener Anita. elig gjøre og avmystifisere lederrollen. bryr meg mest om har det bra, at jeg har et «Jeg forsto så godt hvorfor hun gjorde det. – Hvorfor er dette så viktig for deg? godt arbeidsliv og har det bra hjemme, da er Så langt nede er det ingen som ønsker – Jeg har kapasitet til å ta et ekstra ansvar, det godt nok, sier Anita. å være», har hun sagt til KK i et tidligere og da synes jeg at jeg skal gjøre det. Jeg har Ni år etter at de ble sammen, lager Knut intervju. Og nå legger hun til, som for å prøve vært veldig heldig med helsen, og ser på det fortsatt frokost til henne. Og det er i visshet å forklare hvordan man kan leve godt med en som en positiv plikt å bidra etter evne. Det om at Anita hver morgen får et knekkebrød høyt elsket mors brutale bortgang: var derfor jeg tok jobben jeg har nå. Innova- med et innskåret hjerte i brunosten, at vi får – Jeg har alltid vært en snåling med en sjon Norge gjør en forskjell for mange, hver et akutt behov for å forsikre oss om at også relativt stor dose medfødt energi. Jeg var en dag, sier Anita. Og er det et lite anstrøk av Anita har dårlige dager. For dette begynner fregnete, tynn liten jente og løp fra hage til skadefrohet i smilet hennes når hun nå lener da visserligen å bikke over i det perfekte? hage og klatret i trærne. Jeg var ikke den seg litt fram mot oss? – Jeg har det akkurat som alle andre damer, mest populære jenta i klassen, hadde ikke – Jeg er blitt kritisert for å heie … nå er mine tilmålte dårlige dager og irrasjonelt humør. fine, rosa kjoler og har aldri eid en barbie- jobben min å heie på alle som vil skape noe Som toppleder kan du ikke leve ut dårlige dager dukke, men kan ikke huske annet enn at jeg i hele Norge! på jobben, de må jeg ta hjemme og på fritiden. hadde det gøy og nok venner. På dette punktet er vi likevel nødt til Så da tar jeg det helt ut, svarer hun først. Å leve godt med noe er ikke det samme å spørre henne, der hun sitter, drømmesjefen – Hva gjør du da? spør vi forhåpningsfullt. som å være upåvirket. Tidlig etter morens inkarnert: Hvilke usympatiske trekk kan hun – Ingenting. Jeg gir f. i alt jeg burde ha gjort. død kjente Anita på en helt egen styrke. Hun tenkes å ha som sjef? Jeg slapper av, bestiller søppelmat, ser på tv og gikk rett til akseptfasen, siste steget i sorg- – Alle mennesker har usympatiske trekk og propper i meg e-stoffer, innrømmer Anita glatt. spesialistenes veiledning til håndtering av det er kjipt å bli minnet på dem, men helt I de perfekte cupcakes-enes tidsalder … var kriser. Det skulle ta henne 20 år å forstå nødvendig for å utvikle seg og lære, spesielt det rart hun traff oss i solar plexus? Vi har i hvor stor grad moren både gjennom hvis man er leder. Jeg er nok veldig henne nå. For det er dette hun er: Befriende, sitt liv og sin død likevel preget henne. direkte, og gir direkte tilbakemeldinger. inspirerende uperfekt. Først da hun leste en artikkel om posttrau- Jeg er ikke redd for konflikter eller [email protected]

Nr 51-52.2014 / kk.no 61 60 Nr 51-52.2014 / kk.no Kategori Årets featuresak [1] «Årets kvinner» KK nr. 51-52/2014, FOTO: NTB, Scanpix

livet For Norge – og for Astrid. un hadde tatt gull på I etterkant fikk jentene refs OLs åpningsdistanse, fra IOC for at de gikk med svart sørgebånd. På 15-kilometeren for kvin- spørsmål om hva hun ner. Men på pressekon- tenkte om det, var Marit Bjørgens svar enkelt: ÅRETS KVINNEFELLESSKAP feransen etter løpet, – Det var verdt det. foran et hav av journalister, satt Marit Bjørgen og gråt. Dagen i forveien, fredag 7.H februar, var den brutale beskjeden nådd landslagsleiren. Lagvenninne Astrid Uhrenholdt Jacobsens bror, bestevenn og treningskamerat hadde tatt sitt eget liv. Også for Marit Bjørgen og Therese Johaug var han en god venn og treningskamerat. «Nå går vi over til det sportslige», appellerte skijentenes medieansvarlige på pressekonferansen. Men det var for sent for Da det brutale dødsbudskapet nådde skijentene dagen før OL startet, det. For alle oss som så fjernsynsbilde- ne av våre sterkt pregede skijenter, gikk de ikke bare for seg selv. Men for Astrid – og hennes bror. skulle ikke vinter-OL i Sotsji 2014 først og fremst handle om det sports- GRY THUNE NTB SCANPIX TEKST FOTO lige, om raskere, høyere, sterkere. Men om svart sorg – og et sterkt kvinnefellesskap. Landslaget har trent på kriser som «You are still my brother. Till the end Astrid Uhrenholdt Jacobsen (til høyre) blir omfavnet i målområdet dette. Raskt får Astrid tett oppfølging av of time». av Maiken Caspersen Falla og lege og psykolog. Og selvsagt samles hun NORGES Ni måneder etter OL oppsummerte Ingvild Flugstad Østberg etter sprintfinalen i Sotsji 11. februar. og lagvenninnene for å gråte sammen. SKILANDSLAG Marit for Sports-Expressen: Både Astrid og hennes familie formidler 2013–2014: – Vi oppdaget at vi fantes der for tidlig at jentene må holde fokus på Marit Bjørgen, Celine Brun-Lie, Maiken hverandre når det trengtes som mest. Vi morgendagens konkurranse. Caspersen Falla, Astrid Uhrenholdt kom oss igjennom det sammen. Som et Det er lørdag 8. februar vi får tv-bildene Jacobsen, Therese Johaug, Marthe lag. Og det styrket oss alle. vi aldri glemmer. På startstreken står Marit Kristoffersen, Vibeke Skofterud, Kristin På vegne av skijentene som Størmer Steira, Heidi Weng, Ingvild Bjørgen, Therese Johaug, Heidi Weng og deltok i OL i Sotsji, har Marit, Flugstad Østberg Kristin Størmer Steira klare for 15-kilome- Therese og Astrid rettet en stor og ter. Men utenpå de tettsittende skidresse- JURYENS BEGRUNNELSE varm takk til KK for å ha blitt kåret ne, utenpå all sponsorreklamen, utenfor Gjennom samholdet skijentene viste til «Årets Kvinnefellesskap». IOCs regler, utenpå alt … rundt hver sin arm da Astrid Uhrenholdt Jacobsen mistet Grunnet oppkjøring til nye mester- har de norske jentene et svart sørgebånd. sin bror dagen før åpningsdistansen skap, har de ikke funnet anledning til I måneder, i år har de ladet opp til dette i OL, beveget de en hel nasjon. å stille personlig. øyeblikket. Personlig prestisje står på spill. I løypene gikk de med sørgebånd og Astrid har ønsket å gi svært få Men denne dagen går ikke jentene bare for støttet Astrid og hverandre på en unik intervjuer, men til VG Helg sa hun det seg selv. Men for Astrid, familien hennes måte. Midt i en viktig konkurranse slik i oktober: – og hennes bror. viste de at det aller viktigste er – Det er én viktig ting som må sies om å holde sammen og støtte hverandre. Fra sidelinja følger Astrid dem. Bare OL. Jeg opplevde en støtte fra lagkame- VIL GI PENGENE TIL minutter etter at startskuddet tvitrer hun: rater, trenere og støtteapparat, ja til og Kirkens Bymisjon, til prosjektet «Mine fantastiske jenter … Dere er som gir middag til folk fra rus- med fra andre lands utøvere, som gikk min styrke i tykt og tynt. Takk for og gatemiljøet. langt ut over hva man kunne forvente. sørgebånd. Evig takknemlig, om det blir Det er noe av det som gjør at jeg er blitt medaljer eller ei». så glad i skisporten. Menneskene er Marit Bjørgen tar gull. Heidi Weng tar viktigere enn medaljene. bronse. Men i målområdet er det bildene av en bror – hvilken rolle spiller en tapt Fortsatt tenker Astrid på sin bror hver jentene som holder rundt hverandre og medalje? I en pressemelding fra Skiforbun- dag. Men hun har sluttet å spørre seg gråter, vi alle husker. Til VG sa Marit det kommenterer Astrid løpet slik: hvorfor det gikk som det gikk. Og snart, Bjørgen det slik: – En tapt medalje er ikke så viktig snart braker det løs igjen. Og våre fine – Man får satt ting i perspektiv, og idrett i dag. For meg var det en seier å gå og jenter stiller igjen på startstreken. Hver betyr ikke så mye når slikt skjer. mobilisere for å prestere i skisporet. av dem med sine ambisjoner, hver av Det er med lagvenninnene i ryggen, fire Noen få dager før løpet, mintes hun sin dem med sine drømmer. Men uansett dager etter, at Astrid stiller til start på ett år yngre lillebror på Twitter med et bilde hva som skjer – for det var dette de sprintfinalen. Etter et dramatisk stavbrekk av ham. Med ordene «God som gull». Og en lærte oss i noen intense vinterdager får hun en fjerdeplass, noe mange mente lenke til Morten Harkets sang «Brother». i februar: De stiller sammen. tok fra henne pallplass. Men mot tapet av Som allerede i åpningslinjene trolig sier alt: [email protected]

Nr 51-52.2014 / kk.no 62 Nr 51-52.2014 / kk.no 63 Kategori Årets featuresak [1] «Årets kvinner» KK nr. 51-52/2014, FOTO: Sara Johannesen

livet ÅRETS MEDMENNESKE LESERNES Jeg var ute og luftet FAVORITT hunden i det møkkaværet da du ringte, og jeg fikk sjokk! Var jeg nominert?

Hun hadde tre små barn og ingen erfaring med bistandsarbeid. Likevel pakket Jeanette Borgen Olsen ned knekkebrød og Toro-poser og dro til India for å starte barnehjem.

TEKST INGVILD KJØDE FOTO SARA JOHANNESEN SMINKE/HÅR LILLIAN AASEBØ

JEANETTE BORGEN OLSEN (46) er klart de må trå til! Slik blir ideen om i sto ved et veiskille. Enten Utdannet: Sykepleier, men ansatt måtte vi gjøre noe, eller så i mannens byggmesterfirma. Global Aid født. måtte vi bevisst lukke Driver frivillig stiftelsen Global Aid. – I løpet av noen måneder hadde vi fra øynene, sier Jeanette Bor: På Kråkerøy i Fredrikstad private sponsorer fått inn nok penger til at Borgen Olsen. Sivilstatus: Gift med Haakon Olsen, Rupa kunne drive sin skole hele det neste året. Hun er av KKs lesere stemt fram til Årets har fire adoptivbarn (fra Columbia, Men de vil mer. Kan de bygge opp noe medmenneske, for sitt arbeid med fattige Kenya og India) selv i dette fattige området som tidligere barn i India. Nå sitter hun hjemme i sin var basert på te-plantasjer? Da plantasjene V STEMT FREM egen stue Fredrikstad, med ekte mannen, de ble lagt ned, tok mange av familiefedrene fire barna og familiehunden rundt seg. Alle AV LESERNE FOR livet av seg, og igjen satt te-enkene med Sitt unike arbeid for barn i India. har tatt fri fra skole eller arbeid for å ta imot barn de ikke kunne ta seg av. Jeanette og mannen Haakon startet selv KK, for Global Aid er et familieprosjekt opp stiftelsen Global Aid i 2002, og – Vi må reise til India og bo der en stund, som alle brenner for. gjennom den har de bygget opp flere sier Haakon. Det var i 2002 at Jeanette og Haakon skoler, et barnehjem og en førskole for Jeanette har aldri vært i India. Hun møtte sitt veiskille. Haakon kom hjem fra de fattigste barna i India. Flere ganger har tvillinger på ni år og Therese på en konferanse i Vest-Bengal i Nordøst- i året reiser de selv til India, på egen fire. Hvor lett hadde det ikke vært India. Engasjert forteller han Jeanette om regning, for å sjekke driften av skolene å svare; er du på styr, skal vi ta barna kvinnen han har møtt der; Rupa Kami. Hun og barnehjemmet. Barnehjemmet huser ut av skole og barne hage og reise til bor i et lite skur, hvor hun har tatt til 45 barn og nesten 800 barn går på den lutfattige indiske landsbygda uten seg seks foreldre løse barn. På dagtid skolene/førskolen som de har startet. en skikkelig plan? Her jobber kompetente lærere, og barna rydder hun vekk barnas madrasser og Men Jeanette sier ikke det. Hun sier: får skoleuniform og varmmat. holder skole for 11 barn. Hun lever fra – Hva spiste du der? Skolene er gratis, eller familiene De er ikke så rent lite stolte Og Haakon må medgi at det husker han hånd til munn og tigger mat til barna. betaler en symbolsk sum. av mammaen sin, Jeanette – Hun har ingen penger til å fortsette ikke, han spiste det som ble satt fram. Borgen Olsen – men det er VIL GI PENGENE TIL ikke hver dag de løfter arbeidet. Vi må hjelpe henne, sier Haakon. Stiftelsen Tumaini (www.tumaini.no) Jeanette prøver å lese seg opp på landet, henne. F.v: Thomas Akik Jeanette er enig. Helt siden hun som pakker ned Toro-poser, knekkebrød og anti- (10), Henrik Leonardo (20), som driver sykehus, skole Therese Neema (16) (bak) 15-åring møtte Haakon, har de hatt en og krisesenter i Kenya. bac, og tre måneder etter at Haakon kom hjem og Line Vanessa (20). felles drøm om å hjelpe barn som lider. Det med en drøm om å hjelpe, sitter de på flyet. Nr 51-52.2014 / kk.no 65 64 Nr 51-52.2014 / kk.no Kategori Årets featuresak [1] «Årets kvinner» KK nr. 51-52/2014, FOTO: Sara Johannesen

livet De har hele tiden vært sammen om Global Aid- prosjektet, ekte paret Haakon De er en sammensveiset gjeng. Jeanette Olsen og Jeanette Borgen sammen med de fire adoptivbarna sine (fra Olsen. Han reiser oftest til Kenya, India og Columbia) og mannen Haakon. India, og kommer hjem med ordene: Bare 50 barn til.

På besøk i slummen i Kolkata (tidl. Calcutta). I 2010 startet de skole her. – Vi ville gi håp til disse vakre små som ingen bryr seg om, sier Jeanette.

det verdt alle timene med papirarbeid, når hun i tillegg har jobb, hund og en familie på seks å ta seg av, viser hun til enkelthistoriene. Hun tenker på de åtte barna som har bodd på barnehjemmet fra start og nå er ungdommen og i gang med studier og på vei ut i voksenlivet. Som ringer Vi har gått henne når de har bestått eksamen, og er venner med barna hennes på i gatene og sett på facebook. Eller de tre jentene i seksårsalderen som Her på Grace Children Home fattigdommen og streifet rundt på den lokale togstasjonen i tre i Nagrakata bor det 50 barn. Jeanette og Haakon er av hengig av private uker. De var plassert der av en slektning med donasjoner for å fortsette sitt arbeid. nøden der. Her beskjed om at en mann skulle hente dem og gi dem jobb. Det var egentlig ikke plass til må vi kunne gjøre dem på barnehjemmet, men de fant fram Men så tenkte jeg at da får vi synliggjort noen madrasser – og har aldri angret. arbeidet vårt og jeg fikk meg et lite løft i mitt noe, tenkte vi. Eller så forteller hun om mødrene daglige arbeid også. i slummen som får en mulighet og – Hvem er ditt forbilde? griper den. Som bor under en presen- – Jeg er veldig fascinert av hva Moder I samarbeid med lederne fikk vi leid lokaler, ning, men likevel klarer å sende barna Theresa fikk til for de aller fattigste. Hver og vi kjøpte inn skolebusser, uniformer og sine på skolen vannkjemmede og gang jeg er i Calcutta, må jeg innom Moder bøker, fortsetter Jeanette. gullende rene. Og som på første foreldre- Theresa-huset, og jeg gråter alltid. Hun Nå er de oppe i 310 skolebarn på Grace møte kommer duknakket inn, men reiser seg ønsket å hjelpe gatebarna som ingen så, og English School, Kolkata «Hope for the og griper mikrofonen to år senere, og det er fantastisk hva hun fikk til. future.» De har også fått på plass et førskole- forteller at familien har fått et nytt håp. [email protected] tilbud, og neste mål er sanitæranlegg – Det er også inspirerende å se hvor mye vi i slummen. kan få til med lite penger, sier Jeanette. Nøden i India overvelder Jeanette. Hva To år og flere støttekonserter senere starter På sine reiser til India er Jeanette og Når Haakon som er den som reiser oftest Alle prosjektene deres i India koster til hjelper det å gi husly og skolegang til noen de byggingen av Grace English school, hvor Haakon ofte innom Kolkata (tidl. Calcutta). til India, kommer hjem, er det ofte med sammen 600 000 kroner i året å drifte. få når det er en evig strøm av trengende, det i dag går 450 barn! For byggmester I slummen i denne giganten av en by er det ordene: «Bare 50 barn til». Behovet er Hva var drivkraften din til å bli med og tenker hun. Haakon er det fascinerende å se hva de får vanskelig å skimte håp. Mange vokser opp uendelig. starte dette? Vil du bli fadder? Men så kommer hun hjem. Og en dag mens for pengene. 200 000 kroner blir en 650 kvm som analfabeter og overlever på å plukke – Så blir det litt opp til meg å finne en – Jeg er kristen og i Bibelen er det en Høsten 2010 startet Jeanette og hun sitter og leser lokalavisa, ser Jeanette et stor skole med kjemisal, lærerrom og lokale søppel. løsning på det rent økonomisk, sier Jeanette grunntanke om at du har en plikt til å gi av Haakon en fadderordning for å sikre bilde av et slektstreff på Hvaler. lærerkrefter. Etter hvert får de innlagt vann – Vi hadde veldig hjerte for de barna. Vi og smiler. din overflod. Jeg ser jo at det jeg gir, kan bli skolene i slummen. I skrivende stund På bildet sitter det to gamle mennesker og strøm. De bygger også opp barnehjem, har gått i gatene og sett på fattigdommen og Alt arbeidet med Global Aid er frivillig og tidoblet i India, og vi har så mye her i Norge. har de ca. 165 faddere. For kr 200,- pr. som er opphavet til alle de andre. som nå huser 50 barn. Og området kaller de nøden der. Her må vi kunne gjøre noe, tenkte ulønnet. Pengene får de fra private sponso- – Hva betyr det for deg å bli kåret til Årets måned betaler du en måneds skole- – Det slo meg hvor mange de var blitt. intet mindre enn Lille Fredrikstad. Og Rupa vi, forteller Jeanette. rer, den lokale innsamlingsaksjonen Tolv Mill medmenneske? gang for et barn i slummen. For mer info, se: Jeg tenkte at det kunne bli litt det Kami bor der fortsatt. – Så for fire år siden ble vi kjent med Race og da Haakons far ga ut bok, gikk – Jeg var ute og luftet hunden i det www.globalaid.no ta kontakt på samme i India. Om vi hjalp ett barn, – Det er fascinerende å se at hele lokal- lederne i to slumområder. For oss virker inntektene til Global Aid. Alle reisene til møkkaværet da du ringte, og jeg fikk sjokk! [email protected] ville det komme en hel familie til gode. samfunnet har fått en oppblomstring nå som slummen som bare kaos. Men slik er det India betaler Haakon og Jeanette av egen Var jeg nominert? Det er så mange andre Som en god spiral. de har en attraktiv skole der, sier Jeanette. ikke. Den er bygget opp med sitt hierarki. lomme. Men spør vi Jeanette hva som gjør som sikkert fortjener det minst like mye.

Nr 51-52.2014 / kk.no 66 Nr 51-52.2014 / kk.no 67 Kategori Årets featuresak [1] «Årets kvinner» KK nr. 51-52/2014, FOTO: Geir Dokken

livet ÅRETS STEMME

Av og til vil jeg bare starte blomsterbutikk. Da det stormet som verst rundt Sidsel Wold i sommer, orket hun nesten Men jeg føler ansvar ikke å gå ut av huset. Så begynte hun å få gaver i posten. for å fortsette.

TEKST INGVILD KJØDE FOTO GEIR DOKKEN SMINKE PIA RUUD

SIDSEL WOLD (55) Jobber som: journalist i NRKs utenriksredaksjon. Bor: I Oslo sammen med ektemannen Ragnar Kvam jr og sønnen Magnus (16).

JURYENS BEGRUNNELSE Sidsel får prisen for arbeidet som utenriksreporter i NRK, og spesielt innsatsen under den alvorlige konflikten mellom Hamas og Israel i sommer. Hun rapporterte med integritet og innlevelse fra en tøff krigssone, og la vekt på å komme tett på menneskene som led under konflikten. Tross svertekampanjer i sosiale medier og på mail, sto hun i kritikken

og fortsatte å rapportere. Sidsel Wold har reist mye sammen med sønnen Magnus VIL GI PENGENE TIL (16). I jobben som utenriksreporter Leger uten grenser. gjør det inntrykk å se det store gapet mellom en oppvekst i Norge og en oppvekst i Gaza. TEKST MERETE GLORVIGEN FOTO IDA BJØRVIK MAKEUP/STYLING LINDA WICKMANN

68 Nr 51-52.2014 / kk.no Nr 51-52.2014 / kk.no 69 Kategori Årets featuresak [1] «Årets kvinner» KK nr. 51-52/2014, FOTO: Geir Dokken

livet

enker du noen gang at nok Sønnen Magnus blir med det første halve – Hvordan var det å lande i Norge? bombene som kom hver natt. Hver morgen er nok? året. Sidsel sender radioreportasjer hjem, de – Det tok lang tid. Her hadde jeg bodd tett våknet hun til nye historier om død og sorg. – Ja, av og til vil jeg bare har dårlig råd og bor i en liten leilighet med på store konflikter og jobbet non stop i fire Og hele tiden dette bakteppet om at det aldri starte blomsterbutikk. Men mus i veggene og søppelbøtten. år, og så skal man plutselig gå hjem klokken har vært farligere å være utenriksreporter jeg føler ansvar for å fortsette, – Rett før jeg skulle reise ned, var det en fire. Ofte føles det ganske smått det vi klager enn det er nå. Til nå i år har 58 journalister jeg kan ikke bare kaste inn håndkleet fordi bølge av selvmordsaksjoner der nede. Da ble på her. Men for meg var det viktig å tenke at mistet livet på jobb, sju av dem i Israel/ jeg blir presset. jeg veldig i tvil, men så roet situasjonen seg. sånn er livet i Norge, og så tilpasse meg det. Palestina. Sidsel Wold, kåret til Årets stemme i KK, T Jeg husker siste dagen i barnehagen her – Står jobben i veien for familielivet? – Hva tenker du om faren? sitter hjemme i leiligheten i Oslo. Hun har hjemme, da begynte jeg å gråte. Jeg tenkte på – Ja, som korrespondent gjør den det, – Det var svært ubehagelig å ligge om natta tent et lys. På bordet foran henne ligger at jeg tok Magnus ut av alt dette trygge og og min familie har betalt en pris. Men og høre på bombene. Men jeg kjenner Gaza bøker om konflikten i Israel. Sidsel er i gang reiste til et konfliktområde. Som mor likte jeg det er mange som har det slik – en i familien veldig godt, så jeg følte meg ganske trygg. Jeg med sin egen bok om forholdet sitt til dette ikke det. Men i Jerusalem prioriterte vi en får en stor jobb, og det blir en slags unntaks- reiser alltid sammen med noen andre, og er konfliktfylte landet, et forhold som startet for dyr skole for Magnus, med en beskyttelses- tilstand. Det er klart jeg har savnet familien forsiktig. Du skal ha veldig uflaks for å bli 36 år siden, da hun reiste ned for å jobbe mur rundt og skolebuss som kjørte ham fra når jeg har vært borte fra dem i tre–fire uker, rammet når du er reporter, men jeg er redd i kibbutz. dør til dør. men det har jo vært et valg jeg har tatt. for uflaks. I sommer var hun NRKs utsendte i Gaza. – Det var viktig for deg å bli utenriks- – Kobler du ut familien når du jobber? – Men det stopper deg ikke? Hun reiste for å dekke demonstrasjoner, men korrespondent? – Ja, når jeg har dekket store saker, så – Nei, jeg kjenner en trang til å være den endte med å dekke en krig som rystet hele – Ja, det var en ren besettelse. Det ble forsvinner alt annet. Det er som å være i en som formidler. Det er fascinerende verden. Midt blant bombene, de døde altoverskyggende sentrifuge, du lever fra dag til dag og kjenner å dekke kriger. For samtidig som jeg tenker barna og de sørgende familiene, – Hvordan hadde du det da stillingen skulle ikke hvor sliten du er. Under ramadan er det at her vil jeg ikke være, er det en del av meg rapporterte Sidsel om det hun så og besettes igjen i 2007? ekstra utfordrende, for da er det nesten som vil være akkurat der. opplevde. Hun sto midt i det. Men hjemme – Jeg var så nervøs. Jeg var helt i oppløs- umulig å få tak i noe å spise. Jeg har gått på [email protected] i Norge, bak tastaturene, satt mennesker og ning, og på vei til legen for å få beroligende lufta med kun to Läckerol-tabletter og en protesterte. Kritikken hun fikk var massiv. tabletter da sjefen min ropte på meg og sa: Red bull i magen. «Jødehater», «araberhore» og «løgner», var «Gratulerer». Hva er drivkraften? En trang til å formidle, noen av skjellsordene. – Hvorfor var det så viktig? så klart. Men også denne sterke vissheten – Kritikken prellet ikke av? – Jeg var den første kvinnelige NRK-korre- om at dette er viktig. Dette må verden få vite. – Nei, ikke i det hele tatt. På et tidspunkt spondenten i Midtøsten, og jeg ville gjøre det De traumatiserte barna. Med mørke ringer spurte jeg: Er det verdt det? Å jobbe 12–14 så godt som mulig. Det føltes nesten som om under øynene og blikk blottet for håp. Det er timer hver dag her nede, og bare få anklager Krigene på Gaza-stripen har det var større enn meg selv. de som gjør mest inntrykk på Sidsel når hun og hets tilbake? Jeg sa til fotografen Gunnar vært en gjenganger i Sidsels – Opplever du mer hets fordi du er kvinne? er ute og rapporterer. Hun ser mange av dem Bratthammer en kveld at jeg ikke visste om korrespondentliv. Her under konflikten i 2010. – Ja, jeg tror det. For det første fordi jeg er i Gaza, men også blant israelerne. jeg orket mer. kvinne. Men også fordi jeg har en form – Da jeg kom til Gaza i sommer, og dro til Sidsel Wold var NRKs korrespondent som kanskje provoserer mange, fordi sykehuset, møtte jeg fire hardt skadde barn, i Midtøsten fra 2007 til 2011. Også da fikk hun ikke er spesielt religiøs av seg. jeg går tett på de sivile ofrene. I tillegg alle under seks år. Da gråt jeg. Det er umulig Gaza, i sommer: hun merke hvor betent konflikten er mellom Etter studiene får hun vikariater i NRK. Og blir jeg nok av mange jøder sett på som en ikke å bli berørt. Jeg er ikke noen maskin som Sidsel med israelere og palestinere. det er i radiostudio at hun møter sin NRK-kollega og frafallen, siden jeg tidligere var en del av det kan rapportere uten empati. Jeg har grått et kamermann – Men i sommer var hetsen sterkere. Jeg framtidige ektemann, seiler og forfatter jødiske miljøet. Selv mener jeg at det ikke er par ganger når jeg har intervjuet traumatiser- Gunnar ble på en måte symbolet på alle som klager Ragnar Kvam jr. Sidsel tar ut alle sparepen- jeg som har snudd, men Israel som har te barn. Å vise følelser hjelper meg å bearbei- Bratthammer. på NRK. Til slutt tenker vel folk: Ingen røyk gene sine og blir med ham på jordomseiling endret seg. de det jeg ser og opplever. uten ild. Og debatten for eller mot meg i halvannet år, for som hun sier: «Tar man Sidsels metode handler om å komme tett – Husker du en spesiell episode som har overtok nesten for dekningen av krigen, slik Jeg følte meg ingen sjanser, blir man sittende stille». To år på folk. Vise oss dem som merker storpolitik- gjort dypt inntrykk? Libya, 2011. Den jeg så det. senere kommer sønnen Magnus. 39 år ken på kroppen. – Jeg husker en israelsk gutt på 11 år med arabiske våren ble både kaotisk Sidsel ser inn i stearinlyset. Ute er det både elsket og gammel blir Sidsel mamma for første gang, – Jeg kan ikke tenke meg noen bedre måte store øyne som fortalte at han måtte og farlig her. senhøst. Sidsel er glad sommeren er over. men drømmen om å bli utenrikskorrespon- å fortelle historier på enn gjennom folk. Det gjemme seg under pulten hver gang – Jeg gikk ikke mye ut i sommer. Det var så hatet, og folk dent slipper ikke. minst viktige er å fortelle folk hva jeg tenker. sirenen gikk. Han fortalte at han var redd mye følelser rundt meg og min person. Jeg – Jeg har et sterkt formidlingsbehov. Det er Det første året som korrespondent var hele tiden. Han var like gammel som følte meg både elsket og hatet og folk stirret stirret på meg. så mange historier i verden som må fortelles. Sidsel i Jerusalem uten familien. Hun jobbet Magnus, og jeg ble så lei meg på hans vegne på meg. Det var tøffe tak i Gaza, men da Da korrespondentstillingene skal besettes døgnet rundt. På slutten av det fire år lange at moren sa at hun trodde det var jeg som jeg kom hjem etter to uker i krig, ventet – Det styrket meg. Både selvtilliten og i 2003, håper Sidsel i det lengste på å bli en oppholdet kom den arabiske våren, og hun trengte hjelp nå. en ny runde med noe helt annet, hvor humøret kom tilbake. av de utvalgte. Men hun får avslag fordi hun reiste og jobbet mye i Tunisia, Egypt, Libya. – Rapporterer du med et annet blikk fordi jeg følte meg mye mer alene. Hvorfor Israel? 19 år gammel reiser Sidsel mangler felterfaring. Sidsel har en femåring I etterkant får hun vite at den libyske du er mor? Men etter hvert ble det kino og turer for å jobbe i kibbutz i åtte måneder. Hun ble i barnehagen, ektemannen Ragnar og en etterretningen har vært på jakt etter henne. – Ja, jeg tror det. Og et aspekt er at jeg ser i marka. Da begynte folk å komme bort til i to og et halvt år, drev kalveoppdrett og trygg base i Norge. Men hun kan ikke slippe I Egypt opplever hun og kameramannen å bli det voldsomme gapet mellom en oppvekst Sidsel for å gi ros! Mange sa at hun hadde melket kuer. Tilbake i Oslo starter hun med drømmen. Hun må UT. angrepet av en folkemengde som kaster stein. i Norge og for eksempel en oppvekst i Gaza. gjort en fantastisk jobb, det ble opprettet studier på Blindern, samtidig som hun Nok en gang tar hun ut alle sparepen- – Jeg fikk også en del ekle mailer. Det er ingen Livet i Gaza blir verre og verre for hvert år. støttegrupper på Facebook, så kom gavene trekkes mot det jødiske miljøet. Sidsel spiser gene. Denne gangen flytter hun til vitaminpille. Da jeg kom hjem i 2011, var jeg Folk i Gaza lever ikke, de bare overlever. De i posten – nystrikkede votter, pledd, penger koshermat og planlegger å konvertere, men Jerusalem for å lære arabisk og skaffe skikkelig sliten. Jeg følte at jeg hadde løpt har ingen framtid og ikke noe håp. til kaffe og kaker, ja til og med Koranen. et sted på veien stopper hun. Hun innser at seg den etterspurte felterfaringen. maraton, men at jeg kom i mål til en god tid. I sommer lå hun der i Gaza og hørte på

Nr 51-52.2014 / kk.no 70 Nr 51-52.2014 / kk.no 71