KATEGORI Årets featuresak [1] «Årets kvinner» KK nr. 51-52/2014 eksklusivt ÅRETS KVINNER Kvinnene som har rørt oss, imponert oss og inspirert oss aller mest i året som gikk. Nr 51-52.2014 / kk.no 49 KATEGORI Årets featuresak [1] «Årets kvinner» KK nr. 51-52/2014, FOTO: Sara Johannesen livet ÅRETS FORBILDE Lene Marlin (34) får frysninger når hun tenker på alt hun ikke ville fått oppleve hvis hun hadde klart å ta sitt eget liv. TEKSTTEKST INGVILDINGVILD KJØDE KJØDE FOTOFOTO SARA SARA JOHANNESEN JOHANNESEN STYLINGSTYLING LINDA LINDA WICKMANN WICKMANN HÅRHÅR LINNLINN GJØSSANG GJØSSANG HELGELAND/GEVIR/STYLEMANAGEMENT HELGELAND/GEVIR/STYLEMANAGEMENT un er 19 år, har feber og over disse grensene, er flere år i mørke. er matforgiftet. I flere Hun vet ikke at hun skal finne dagene måneder har hun reist uutholdelige. At hun skal prøve å ta sitt eget fra land til land og spilt liv, og lenge etterpå fortelle åpent om det på store konserter. Fans har en slik måte at hun redder andres liv. Hun hylt, fotografer har jaktet. Etter gjennom- tenker bare at hun må prøve. Litt til. bruddet med hittene Unforgivable Sinner – Det som hadde vært lystbetont, ble LENE MARLIN (34) Hog Sitting Down Here er det slutt på hver- plutselig veldig alvorlig. Den indre gleden Jobber som: Musiker og låtskriver dager med venner i Tromsø. Lene Marlin er sluknet. Det var ikke mine drømmer jeg Bor: I Oslo sammen med forloveden verdensstjerne nå. levde lenger. Jeg hadde aldri noe mål om Kåre Conradi. – Livet ble etter hvert bare forpliktelser. å selge millioner av plater. Jeg fulgte en plan uten å tenke. Det var Etter sammenbruddet i Taiwan fortsetter JURYENS BEGRUNNELSE Gjennom Lenes kronikk flyplass, mat, spilling, soving – alt på hun i tre måneder. På Spellemann-utdelin- i Aftenposten i høst, hvor hun fortalte autopilot. gen samme år vinner hun fire priser. om egne problemer og Idet hun går ned flytrappen i Taiwan, Så blir hun borte. Ingen konserter, ingen selvmordstanker i ungdomsårene, stormer fotografene mot henne med store intervjuer, ingen nye sanger. viste hun sann styrke og mot. telelinser. Hun snapper etter pusten, og hol- Vårt nye stjerneskudd. Hvor ble hun av? Hun fortalte om et tema som for der en teddybjørn opp for å beskytte Når kommer neste plate? spurte vi oss. mange er tabu, men som angår ansiktet. Da hun endelig kommer seg – Men for meg var spørsmålet heller OM svært mange av oss i løpet av livet. gjennom menneskemengden og inn i bilen det ville komme noen ny plate. Og det var Lenes åpenhet har trolig reddet liv, som venter, raser alt. Hun gråter, slår inn kanskje det minst viktige spørsmålet i livet og vi ble grepet av hennes budskap i bilsetet og roper: «Få meg vekk herfra!». mitt da. om at livet kan endre seg – det Hun kjøres til hotellet hvor hun får hvile Så hvor var hun? Hun lå hjemme finnes håp. i to timer. The show must go on. i leiligheten sin i Oslo. Utenfor satt en Det var tre fester, en VIL GI PENGENE TIL – Du går over noen grenser. Først kjenner fotograf og ventet. Men Lene kom ikke Stiftelsen sykehusbarn du at oppgavene ikke er så lystbetonte ut. Hun åpnet ikke post, tok ikke for hvert tiår, for jeg lenger, men du stopper ikke opp. Du prøver telefonen, laget ikke middag. videre. Ballen ruller, og jeg var en del av et – Det var som om hjernen sluttet å henge stort maskineri, sier Lene Marlin 15 år med. Det var et stort sjokk for meg også, hadde jo ikke regnet senere. plutselig fikset jeg ikke den minste ting. Det Jeg måtte finne et var som om jeg gikk i sirup. med å bli 30 år. håp. Det var ikke 19 år gammel vet Lene Marlin ennå enkelt. Jeg måtte ta ikke at prisen hun må betale for å gå Lenge orket hun ikke å ta i en gitar. Om 30-årsdagen en dag av gangen. 50 Nr 51-52.2014 / kk.no Nr 51-52.2014 / kk.no 51 KATEGORI Årets featuresak [1] «Årets kvinner» KK nr. 51-52/2014, FOTO: Sara Johannesen livet – Jeg tar framtiden litt som den Musikken som hadde gitt henne så mye – Nå er det rart å se tilbake på den tiden, – Nei, tvert i mot. Det var tre fester, en for kommer, og jeg er glad for glede, var blitt hennes største byrde. for jeg så ikke for meg at jeg noen gang skulle hvert tiår, for jeg hadde jo ikke regnet med å kunne følge opp alt som kom i kjølvannet av kronikken. Hvis – Ble det verre fordi du var kjent? bli bedre. å bli 30 år. jeg kan påvirke folk til å søke – Det hjalp ikke akkurat. Jeg hadde jo bare – Hva med dine nærmeste, kunne de – Er du redd for at det skal skje igjen? hjelp, er det noe jeg vil fortsette med. Jeg slipper ikke dette nå. lyst til å være usynlig, det var derfor jeg låste hjelpe deg? – Nei. Redsel er en del av historien min, meg inne i leiligheten. Ute følte jeg at jeg – Ofte er den største bøygen å fortelle men ikke en følelse jeg kjenner mye på nå. gikk rundt i en glassbolle som alle andre at man sliter. Jeg prøvde å kommunise- Men – livet kommer ikke med noen garantier. kunne se inn i. re hvordan jeg hadde det, men jeg skjønte Lene Marlin lever langsommere nå, tar seg Hun prøver å reise seg. Kommer seg opp det ikke helt selv engang. tid til en rolig morgen og til å dvele ved de i knestående, for så å falle tilbake. Veien tilbake skulle bli små, små steg mot fine stundene. – Det er mye jeg ikke husker fra den tiden. håpet. Og erkjennelsen av at hvis glede går – Og så har jeg lært meg å stille spørs- Det er mange svarte hull i hukommelsen min, over, må vel sorgen gjøre det også? målet: Hvem gjør jeg dette for? For meg selv for man er bare i stand til å ta inn en viss del – Det var ikke slik at jeg våknet en dag – og eller for andre? Ikke på en egoistisk måte, av den smerten. så var alt supert. Det var en lang prosess, men for å beholde den indre gløden. Senere skal hun tenke at hun burde sagt med opp- og nedturer. Det ble en nøkkel for Livet har endret seg etter at kronik- stopp tidligere, for da ville det ikke tatt så meg da jeg innså at det ikke bare er gleden ken hennes sto på trykk i høst. Hun blir lang tid å bli frisk. Hun skal se på bilder fra som er flyktig. Sorgen er også flyktig. Det ble kontaktet av mennesker i alle aldre som har platelanseringen og tenke «så liten jeg var». mitt håp. opplevd nesten det samme som henne. Men der og da tenker hun at det er bedre om For Lene er det meningsfylt å kjenne at hun hun dør. kan hjelpe. – Livet var for vondt. Jeg tenkte: Dette er – Det er så mange som går på akkord med ikke et liv å leve, jeg bidrar ikke med noe seg selv, de tør ikke si stopp. Da er det bedre glede for noen. Alle vil få det bedre uten meg. å være litt ærlig. Jeg ble kontaktet av en Hun har så vidt bikket 20 år. Hele voksen- eldre dame som sa at hun nå, etter kronik- livet venter. Men Lene Marlin ligger på ken min, endelig turte å prate om hvordan sitt iskalde kjøkkengulv, tom for tårer, Jeg hadde en hun hadde det. Det føles så fint å ha bidratt svak i kroppen. Hun vet ikke hvor lenge til det. hun har ligget der. Men hun kjenner at hun viktig historie – Det snakkes mye om presset på barn ikke orker mer. Og som hun senere skal og ungdom i dag, hva kan vi gjøre for å skrive i kronikken som rørte hele Norge: å fortelle, og jeg dempe det? «Jeg hadde forsonet meg med at dette kom – Det er den jakten på det forbanna til å bli min siste kveld. Jeg skrev avskjeds- er ikke flau over perfekte livet. Jeg hater ordet perfekt, brev(…). Da øynene lukket seg var det liksom for det finnes ikke! Det er en umulig jakt. greit.» den. Mange kommer inn i en strøm der de gjør Men hun dør ikke. Da hun våkner igjen ting som de ikke ønsker fordi det er med en forferdelig smerte, har hun ikke Etter hvert klarte hun å glede seg litt over skummelt å være annerledes. Men hvis man krefter til å prøve igjen. små ting. Disse små, fine øyeblikkene i tenårene lærer å se hva som er viktig for – Denne hjerteskjærende historien valgte begynte hun å lagre og hente fram igjen for å ha det bra og hvem man vil være, er man du å dele med oss i høst. Hvorfor? å minne seg selv på at alt endrer seg. kommet et langt stykke på vei. Også tenker – Tiden var kommet. Jeg hadde en viktig – Jeg måtte finne et håp. Det var ikke jeg: La barn være barn – så lenge som mulig. historie å fortelle, og jeg er ikke flau over den. enkelt. Jeg måtte ta en dag av gangen. Noen La dem leke, jeg vet om barn som leker Selvmord er vanskelig å snakke om, og jeg vil dager handlet det bare om å komme seg opp i smug. gjerne bidra til at vi snakker mer om det. For av sengen. Lene Marlin har flyttet tilbake til Oslo, fra presset i samfunnet blir ikke akkurat mindre.