Oppdrettslokalitet Oltesvik i R kommune, juni 2019 A P P O R

Miljøovervaking av T anleggssona – B-gransking

Rådgivende Biologer AS 2918

Rådgivende Biologer AS

RAPPORT TITTEL: Oppdrettslokalitet Oltesvik i Gjesdal kommune, juni 2019. Miljøovervaking av anleggssona – B-gransking.

FORFATTAR: Bernt Rydland Olsen

OPPDRAGSGIVAR: Cargill Aqua Nutrition R&D

OPPDRAGET GITT: FELTARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 20. mai 2019 5. juni 2019 24. juni 2019

RAPPORT NR: TAL PÅ SIDER: ISBN NR: 2918 18 -

EMNEORD: - Oppdrettslokalitet i sjø - Organisk belasting - Lokalitetstilstand - Fôrbruk

KONTROLL: Godkjenning/kontrollert av Dato Stilling Signatur Erling Brekke 24.06.2019 Forskar

RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Edvard Griegs vei 3, N-5059 Bergen Foretaksnummer 843667082-mva www.radgivende-biologer.no Telefon: 55 31 02 78 E-post: [email protected]

Rapporten må ikkje kopierast ufullstendig utan godkjenning frå Rådgivende Biologer AS.

Framsidebilete: lokaliteten Oltesvik, foto: Bernt Rydland Olsen

FØREORD

Rådgivende Biologer AS har på oppdrag frå Cargill Aqua Nutrition R&D utført ei miljøgransking av anleggssona på lokalitet nr. 11908, Oltesvik i Gjesdal kommune.

NS 9410:2016 seier at tidspunktet for prøvetaking skal bestemmast ut frå driftssyklus. Ved alle anlegg skal det utførast B-gransking ved maksimal organisk belasting på lokaliteten (definert som ca 75–90 % av total utfôring for produksjonssyklusen). Avhengig av tilstanden på lokaliteten skal det eventuelt også utførast gransking i brakkleggingsperioden, altså før neste utsett, eller ved halv maksimal belasting.

Denne rapporten presenterer resultata frå miljøovervakinga i anleggssona med innsamling av botnprøver av sediment og botndyr på lokaliteten etter brakklegging. Feltarbeidet vart utført av Bernt Rydland Olsen den 5. juni 2019, etter fire månaders brakklegging.

Rådgivende Biologer AS takkar Cargill Aqua Nutrition R&D ved Kjetil for oppdraget.

Bergen, 24. juni 2019

INNHALD

Føreord ...... 2 Samandrag ...... 3 Områdeskildring ...... 4 Anlegget ...... 6 Metode ...... 7 Resultat ...... 9 Diskusjon ...... 17 Referansar ...... 18

Rådgivende Biologer AS 2 Rapport 2918

SAMANDRAG

Olsen, B. R. 2019. Oppdrettslokalitet Oltesvik i Gjesdal kommune, juni 2019. Miljøovervaking av anleggssona – B-gransking. Rådgivende Biologer AS, rapport 2918, 18 sider.

Det er utført ei B-gransking på oppdrettslokaliteten Oltesvik den 5. juni 2019. Lokaliteten ligg ved sørsida av Høgsfjorden, om lag 3,5 km frå . Botnen ved lokaliteten skrånar nedover mot nord og botnen under anlegget er mellom 50 og 125 m djup.

Lokalitet Lokalitetsnamn: Oltesvik Type resipient: Fjord Fjellbotn med grus og Lokalitetsnummer: 11908 Dominerande botntype: sand Kartkoordinatar: N58° 51.295/Ø6° 07.465 Djup (min/maks/snitt): 57 m 125 m 94 m Kommune: Gjesdal Anleggstype: Stålanlegg Cargill Aqua Nutrition Eigar av lokalitet: Totalt merdareal: 2304 m2 R&D Produksjonsdata Fiskegruppe: H17 Utfôra mengde: 1149 tonn MTB-tillating: 910 tonn Produsert mengde: 969 tonn Biomasse ved gransking: 6,2 tonn Årleg gjennomsnitt 595 tonn Fôr/m2/år: 0,44 utfôra siste 24 mnd: Gransking Resultat Stad i produksjonssyklus: Før utsett Indeks: 1,78 Granskingsdato: 5. juni 2019 Tilstand: Rapportnummer: 2918 2

B-granskinga viste at miljøtilstanden på prøvetakingsdagen var 2 = "god". Fem enkeltstasjonar hadde tilstand 1 = "meget god", ein stasjon tilstand 2 = "god", to stasjonar tilstand 3 = "dårlig" og tre stasjonar hadde tilstand 4 = "meget dårlig" (figur 1). Det vart funne dyr på sju av elleve stasjonar, frå dyregruppa børstemakkar. Den kjemiske tilstanden basert på pH/Eh målingar på fem stasjonar var "meget dårlig". Botn under anlegget bestod av skrånande fjellbotn, med eit lag av sediment 120 med ein god del blåskjel. Sedimentet var stort sett brunt og inneheldt ein 110 1 120 del organisk materiale. Det var lukt av H2S på seks stasjonar og gassbobling på tre. Stasjonane med dårlegast tilstand låg rundt merd 3 både ved denne 4 granskinga og ved tidlegare granskingar, truleg er botnen noko flatare i 100 110 dette området. 2 3 4 100 90 3 I perioden 2010-2019 har miljøtilstanden lagt i tilstand 1 = "meget god" 5 6 7 etter brakklegging og tilstand 2 = "god" ved halv eller maksimal belasting. 90 Indeksverdien ved denne granskinga er den høgaste i perioden for "før 80 2 utsett", og indeksverdien er godt innanfor grensa for tilstand 2 = "god". 70 8 9 10 60 80 Neste gransking skal utførast ved neste maksimale 50 1 70 40 60 produksjon. 50 11 40

Figur 1. Oversyn over tilstand for dei grabbhogga som vart tekne i anleggssona på lokaliteten Oltesvik ved granskinga 5. juni 2019. Djupnekoter er markert.

Rådgivende Biologer AS 3 Rapport 2918

OMRÅDESKILDRING

B-granskinga er utført på lokaliteten Oltesvik i Gjesdal kommune. Lokaliteten Oltesvik ligg ope til på sørsida av Høgsfjorden om lag 3,5 km frå Dirdal (figur 2). Høgsfjorden sitt hovudløp ved lokaliteten er ca 1,5 km, og fjorden er mellom 150–190 m djup fleire km nordvest og søraust for lokaliteten. Ved Dirdal går Høgsfjorden over i Frafjorden. Ved går Høgsfjorden over i Lysefjorden, som er ein 35 km lang austnordaustgåande, relativt smal og djup terskelfjord.

Figur 2. Oversiktskart over fjordsystemet rundt lokaliteten. Omkringliggjande anlegg er markert. Kartgrunnlag er henta frå Fiskeridirektoratet si kartteneste: http://kart.fiskeridir.no.

Botn i lokalitetsområdet skrånar forholdsvis jamt og bratt ned mot nord i Oltesvik til 100 m djup ca 180 m frå land ved lokaliteten og vidare ned til 160 m djup ca 300 m frå land (figur 3). Straummålingar frå området viser at den dominerande straumretninga for spreiingsstraumen på 77 m djup er austsøraust (figur 3) (Brekke 2017).

Rådgivende Biologer AS 4 Rapport 2918

Figur 3. Utsnitt av nærområdet rundt lokaliteten, med plassering av anlegget med fortøyingar. Straumrose av vasstransport frå straummåling (raud trekant) på 5 m (raud), 15 m (blå), 77 m (grøn) og 123 m (svart) djup er vist. Stasjonar for C-prøvetaking er vist med gule sirklar, stasjon for hydrografiprofil med blå stjerne. Kartgrunnlag er henta frå http://kart.fiskeridir.no. Figuren er gjengitt frå Tverberg og Brekke (2017).

100

50

40

30

20

Figur 4. Oversikt over anlegget ved lokaliteten med merdnummer (grå firkantar) og plassering av grabbhogg (nummererte sirklar). Gul sirkel markerer nærstasjon ved C-gransking (Tverberg og Brekke 2017). Kartgrunnlaget er henta frå http://kart.fiskeridir.no. Rådgivende Biologer AS 5 Rapport 2918

ANLEGGET

Lokaliteten Oltesvik har vore i drift sidan 1989 og er godkjent for ein MTB på 910 tonn. Anlegget på lokaliteten bestod på prøvetidspunktet av fisk frå utsett V-19 i merd 1 og 2.

Anlegget sin driftshistorikk fram til og med førre utsett er summert opp i tabell 1. På prøvetidspunktet var det nettopp satt ut fisk i merd 1 og 2, med ein ståande biomasse på 6,2 tonn. Fôrforbruk for V-19 utsettet innan 5. juni 2019 var 0,3 tonn.

Tabell 1. Anlegget sin driftshistorikk dei siste åra. 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019* Fôrmengd (tonn) 827 173 880 130 796 61 1011 90,3 1081 68 Produksjon (tonn) 779 151 832 100 630 77 1008 90 918 51 * t.o.m. februar 2019

Rådgivende Biologer AS 6 Rapport 2918

METODE

På lokaliteten er det gjennomført ei B-gransking som inngår i ei trendovervaking av botntilhøva i anleggsona. Granskinga er gjennomført i tråd med metodikken gjeven i Norsk Standard NS 9410:2016.

Utstyr Til prøvetaking vart det nytta ein 0,028 m2 stor van Veen-grabb. Posisjonar for prøvepunkt vart registrert med GPS.

Til kjemiske analyser vart det nytta ein WTW Multi 3420 med ein SenTix 980 pH-elektrode til måling av pH og ein SenTix ORP/ORP-T 900 platinaelektrode med intern referanseelektrode til måling av redokspotensial (Eh). Redokselektroden blir kontrollert med redoksbuffer RH 28 frå WTW. pH- elektroden blir kalibrert med buffer pH 4 og 7 før kvar feltøkt, samt med buffer 10 med jamne mellomrom mellom økter. Eh-referanseelektroden gir eit halvcellepotensial på +207 mV ved 25 °C, +217 mV ved 10 °C og +224 mV ved 0 °C. Ved innføring i "prøveskjema" blir det lagt til ein fast referanseverdi basert på representativ sedimenttemperatur (sjå tabell 3). Litt ulike halvcellepotensial ved ulike temperaturar ligg innanfor presisjonsnivået for denne type granskingar på ± 25 mV, som oppgitt i NS 9410:2016.

I nokre tilfelle blir det tatt ein sondeprofil, der ein måler temperatur, oksygeninnhald og saltinnhald i heile vassøyla. Dette gjer ein for å sjå eventuelle terskeleffektar eller sjiktingslag. Det blir nytta ein SAIV STD/CTD modell SD204 nedsøkkbar sonde.

Prøveskjema B.1 Øvst i prøveskjemaet er det ei linje for definering av botntype (blautbotn eller hardbotn) per grabbstasjon. I høve til NS 9410:2016 er det "[…] hardbunn dersom grabben ikke inneholder mineralsk sediment, men kun vann eller organisk stoff". I praksis betyr det at alle stasjonar med mineralsk sediment vert markert som blautbotn, frå berre spor av sand i grabben til større mengder.

Kvart grabbhogg blir vidare granska med omsyn på tre sedimentparametrar. Desse vert tildelt poeng etter grad av påverknad frå tilførsle av organisk stoff. Dess fleire poeng prøva får, dess meir påverka er ho.

Parametergruppe I, fauna-gransking, består i å konstatere om dyr større enn 1 mm er til stades i prøva eller ikkje. Vurderinga blir ikkje brukt i berekning av lokalitetens tilstand, men gjev informasjon om enkeltstasjonar.

Metode for måling og poenggjevnad for gruppe II, kjemisk gransking, er avhengig av botntype på stasjonen og sedimentdjupne i prøva. Dersom ein på to forsøk får opp tom grabb, dvs. berre vatn, måler ein ikkje pH og redokspotensial (Eh), og prøva får 0 poeng for gruppe II-parameteren. Dersom grabben inneheld ei prøve som er mindre enn 2 cm tjukk midt i grabben, er det for lite materiale til å måle pH og Eh, og ein tileignar ingen verdi til prøva for gruppe II. Ved meir enn 2 cm tjukk prøve vert pH og Eh målt ca 1 cm ned i sedimentet i grabben, og prøva vert tileigna ein pH/Eh-verdi etter figur for "poengavlesing for pH/Eh" i NS9410:2016 (sjå figur 5). Indeks for gruppa vert berekna som gjennomsnitt av poenggjevne prøver.

Gruppe III, sensorisk gransking, omfattar eventuell førekomst av gassboblar og lukt i sedimentet, og skildring av sedimentet sin konsistens og farge, samt grabbvolum og tjukkleik av deponert slam. Kategoriane "gassboblar", "grabbvolum" og "tjukkleik på slamlag" har klart definerte variablar, og vert gjevne poeng utifrå desse. Kategoriane "farge", "lukt" og "konsistens" vert tolka som kontinuerlige variablar, og vert gjevne heile poeng etter ein kontinuerleg skala frå høvesvis 0 til 2 eller 0 til 4. Summen av parameterkategoriane vert korrigert for kvar prøve før berekning av indeksverdi til gruppa.

Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 2918

Middelverdien av pH/Eh for gruppe II og korrigert sum for gruppe III vert berekna for kvar enkelt prøve. Dersom ein ikkje har verdi for pH/Eh på grunn av for lite prøvemateriale, vert middelverdien sett lik korrigert sum for gruppe III. Indeks for lokaliteten vert berekna ved å ta middelverdien av alle prøvene, og lokalitetens tilstand vert fastsett ut frå denne.

Skjema for prøvetakingspunkt B.2 Skjema for prøvetakingspunkt (tabell 2) vert nytta til ytterlegare skildring av prøvene, men vert ikkje nytta i berekning av tilstanden til ein lokalitet. Ettersom skjemaet vert nytta som skildring av prøver har Rådgivende Biologer AS valt å gjere nokre modifikasjonar i forhold til skjema B.2 i NS 9410:2016. Ein har ved fleire tilfelle observert diffus og spontan gassbobling rundt oppdrettsmerdar, noko som ikkje alltid kjem fram ved prøvetaking. Ein har difor valt å oppgje dette separat. Ein har også inkludert sedimentdjupne i grabben, for å tydeleggjere metodikk brukt for måling av pH og Eh.

I rubrikkane for steinbotn og fjellbotn har me valt å notere stasjonar som fjell-/steinbotn dersom ein finn mindre mengder mineralsk sediment, eller føler grabben rulle/skli på bratt fjellbotn. Ein vil stort sett alltid finne noko sediment på fjellbotn i sjøen, sjølv på relativt bratt fjell. Etter NS 9410:2016 vert stasjonar med spor av mineralsk sediment definert som blautbotn, og dermed notert slik i prøveskjema (tabell 3). Dette medfører at ein kan ha oppgitt fjell- og steinbotnstasjonar i tabell 2 som vert definert som blautbotn i tabell 3.

Plassering av stasjonar Ved plassering av stasjonar vart det lagt vekt på å ta prøver på tilsvarande stasjonar som ved tidlegare granskingar.

Rådgivende Biologer AS 8 Rapport 2918

RESULTAT

Delresultat er samanfatta i tabell 2 og 3.

Tabell 2. SKJEMA FOR PRØVETAKINGSSPUNKT for granskinga ved lokaliteten Oltesvik den 5. juni 2019. På grunn av mykje blåskjel i enkelte prøver er det målt ph/Eh på fleire stasjonar enn det som tabellen indikerer (p.g.a. prøvedjupne > sedimentdjupne). Prøvetakingspunkt: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Posisjon nord: 58° 51, 322 304 306 310 290 292 296 276 280 282 264 Posisjon aust: 06° 07, 452 451 457 483 458 471 493 470 481 501 500 Djup (meter) 125 107 110 115 96 94 100 70 75 82 57 Tal på forsøk 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Spontan bobling Bobling v/prøvetaking Sedimentdjupne (cm) <0,5 <0,5 3 3 <2 <0,5 <0,5 <1 <1 <1 <0,5 Leire

Fordeling av Silt primær- Sand x x sediment Grus x x x x x x x spor spor Skjelsand Steinbotn Fjellbotn Pigghudingar, tal Krepsdyr, tal Blautdyr, tal Børstemakk, ca tal 5 10 1 5 20 5 5 Andre dyr, totalt tal Beggiatoa Fôr Ja

Fekalier Ja

. Noko

Lauv.

Kommentar eller

grus grus

merknad til prøve grus

av av grus

materiale

materiale.

Spor etter eldre for eller fekalier.

fordelt mellom blåskjel og sand.

Likt

Mest grus Mest og organisknoko materiale

Mest grus, Mest og blåskjelnoko og organisk grus, Mest og blåskjelnoko og organisk

Mest grus Mest og organisk materiale, og noko

blåskjel.

Mest blåskjel Mest og organisk materiale blåskjel Mest og organisk materiale. Noko

Mest blåskjel Mest noko organiskmateriale og sand

Mest blåskjel Mest og grus, organisknoko materiale blåskjel, Mest noko organiskmateriale og spor blåskjel, Mest noko organiskmateriale og spor

Rådgivende Biologer AS 9 Rapport 2918

Bilda viser om mogleg prøvene før og etter siling. Prøvene er skildra i tabell 2.

St. 1:

St. 2:

St. 3:

St. 4:

Rådgivende Biologer AS 10 Rapport 2918

St. 5:

St. 6:

St. 7:

St. 8:

Rådgivende Biologer AS 11 Rapport 2918

St. 9:

St. 10:

St. 11:

Gruppe I: Fauna Det vart påvist dyr på sju av elleve stasjonar (tabell 3). Botndyr blir etter NS 9410:2016 ikkje inkludert i indeksberekninga, men gir informasjon om tilhøva og rehabiliteringsevna på enkeltstasjonar. Det vart berre funne dyr innan gruppa børstemakk.

Gruppe II: Surleik og redokspotensial – pH/Eh

Det vart målt pH/Eh på fem stasjonar (figur 5, tabell 3). Alle stasjonane som det blei målt pH/Eh på hamna i tilstand 4.

Ut frå poengberekninga i tabell 3 ser ein at samla poengsum for prøvene var 25. Dette gir ein indeks på 5,0, og måling av pH og Eh for dei målte prøvene tilsvarar tilstand 4 ut frå vurdering av gruppe II- parameteren.

Rådgivende Biologer AS 12 Rapport 2918

Figur 5. Forholdet mellom redokspotensial (Eh) og surleik (pH) for grabbhogga (nummererte punkt) tekne på lokaliteten ved granskinga. Poengkategoriar med støttelinjer for gruppe II-parameteren er markert (NS 9410:2016).

Gruppe III: Sedimenttilstand Med omsyn til sedimenttilstand fekk seks stasjonar tilstand 1, to tilstand 2, og tre tilstand 3 (tabell 3). Sedimenttilstand, dvs gruppe III-parameteren, for heile lokaliteten tilsvarar tilstand 1 = "meget god", jf. tabell 3.

Lokaliteten sin tilstand Lokalitetstilstanden blir 2, med ein indeks på 1,78 (tabell 3).

Ei oppsummering av sedimenttilstanden for kvar enkelt prøve basert på middelverdien av gruppe II og III syner at tilstanden var "meget god" på fem stasjonar, "god" på en stasjon, "dårlig" på to stasjonar og "meget dårlig" på tre stasjonar (figur 7).

Rådgivende Biologer AS 13 Rapport 2918

Tabell 3. PRØVESKJEMA for granskinga ved lokaliteten Oltesvik den 5. juni 2019. Gr Parameter Poeng Prøvenummer Indeks 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Botntype: B (blaut) eller H (hard) B B B B B B B B B B B

I Dyr Ja=0 Nei=1 0 0 1 1 1 0 0 0 1 0 0

pH verdi 6,24 6,27 6,24 6,30 6,55

II Eh verdi -91 -98 -43 -53 -53

pH/Eh frå figur 5 5 5 5 5 5,00 Tilstand prøve 4 4 4 4 4 Tilstand gruppe II 4 Buffertemp: 17 °C Sjøvasstemp: 11,9 °C Sedimenttemp: 10,6 °C pH sjø: 7,94 Eh sjø: 337 mV Referanseelektrode: +217 mV Gassbobler Ja=4 Nei=0 0 0 4 4 4 0 0 0 0 0 0 Farge Lys/grå = 0 0 0 1 Brun/sv = 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Ingen = 0 0 0 0 0 0 1 1 Lukt Noko = 2 2 2 2 2 III Sterk = 4 Fast = 0 0 0 0 0 0 0 Konsistens Mjuk = 2 2 2 2 2 2 Laus = 4 <1/4 =0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Grabb- 1/4 - 3/4 = 1 2 2 volum > 3/4 = 2 Tjukkleik 0 - 2 cm = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 på 2 - 8 cm = 1 slamlag > 8 cm = 2 SUM: 2 2 11 12 10 5 2 0 4 5 0 Korrigert sum (*0,22) 0,44 0,44 2,42 2,64 2,2 1,1 0,44 0 0,88 1,1 0 1,06 Tilstand prøve 1 1 3 3 3 2 1 1 1 2 1 Tilstand gruppe III 1

II + Middelverdi gruppe II+III 0,44 0,44 3,71 3,82 3,6 1,1 0,44 0 2,94 3,05 0 1,78 III Tilstand prøve 1 1 4 4 4 2 1 1 3 3 1

Tilstand 1 2 3 4 pH/Eh Korr. sum <1,1 1,1 - <2,1 2,1 - <3,1 ≥ 3,1 Indeks Middelverdi LOKALITETSTILSTAND 2

Rådgivende Biologer AS 14 Rapport 2918

8 11 9 5 6 2 10 3 7 1 4

Figur 6. Tredimensjonalt oversiktsbilete av prøvestasjonar. Tilstand markert med fargar (blå = "meget god", grøn = "god", gul = "dårlig" og raud = "meget dårlig").

Rådgivende Biologer AS 15 Rapport 2918

2010 2012 2013 2015 1 1 1 1

4 4 4 4

2 3 4 2 3 4 2 3 4 2 3 4

3 3 3 3

5 6 7 5 6 7 5 6 7 5 6 7

2 2 2 2

8 9 10 8 9 10 8 9 10 8 9 10

1 1 1 1

11 11 11 11

2016 2016 2019 2019 januar desember februar juni 1 1 1 1

4 4 4 4

2 3 4 2 3 4 2 3 4 2 3 4

3 3 3 3

5 6 5 6 5 6 7 7 7 5 6 7

2 2 2 2

9 10 8 9 10 8 9 10 8 8 9 10

1 1 1 1

11 11 11 11

Figur 7. Oversikt over tilstand i anleggssona for enkeltstasjonar tekne på lokaliteten ved granskingane i 2010 (Staveland & Tveranger 2011), 2012 (Furset 2012), 2013 (Furset 2013), 2015 (Furset 2016), 25. januar 2016 (Haugsøen & Brekke 2016), desember 2016 (Watne 2017), januar 2019 (Økland 2019) og denne granskinga.

Rådgivende Biologer AS 16 Rapport 2918

DISKUSJON

Ut frå vurderingskriteria i NS 9410:2016 er det dokumentert at lokaliteten på prøvetakingstidspunktet fekk tilstand 2 = "god".

Denne granskinga vart utført ved utsett av generasjon V-19. Miljøtilstanden låg i tilstand 2 = "god" trass i fire månadar med brakklegging, og botnen under delar av anlegget var påverka av organiske tilførslar frå oppdrettsverksemda. Det vart funne dyr på sju av elleve stasjonar, alle innan børstemakkgruppa. Det var tilstrekkeleg sediment til å måle pH/Eh på fem stasjonar, og basert på desse fem stasjonane er den kjemiske tilstanden til lokaliteten i miljøtilstand 4 = "meget dårlig". Sedimentet var hovudsakeleg brunt og inneheldt ein del organisk materiale og blåskjel. Sedimentet inneheldt òg ein del fin grus som truleg stammar frå eit steinknuseverk i området. Lukt av H2S på seks av stasjonane og gassbobling på tre av stasjonane tydar på at lokaliteten fortsett var påverka av førre utsett. Samanlikna med granskinga i februar er det, trass i same tilstand, likevel ei klår forbetring. Særleg er det stor forskjell på mengda organisk materiale og konsistens av prøven. I februar 2019 var det fleire prøvar med laus konsistens og med fleire spor av fekaliar, medan inneverande gransking hadde ingen prøvar med laus konsistens og kun spor av fekaliar i ein prøve. Prøve 3 og 4 mellom merd 3 og 4 har sidan 2016 hatt dårleg tilstand uavhengig av produksjonen og tydar på at dei topografiske tilhøva er meir avgjerande der. Dei andre merdane synte både forbetring og forverring når ein vurderer tabell 3. Samanliknar ein bileta mellom granskinga i februar og inneverande er heilheitsinntrykket at lokaliteten har blitt markant betre.

Miljøtilstanden har sidan 2010 variert mellom tilstand 1 = "meget god" og 2 = "god" (figur 7 & 8). Den einaste granskinga med tilstand 3 vart gjort i 2009, og etter dette har lokaliteten stort sett lagt i tilstand 2 = "god" ved maksimal belasting eller halv maksimal belasting og tilstand 1= "meget god" etter brakklegging. Indeksverdien ved denne granskinga er den høgaste i perioden 2010-2019 etter brakklegging, men den er i tillegg den med kortast brakklegging og har derfor ein høgare indeks.

Neste gransking skal i høve til NS 9410:2016 utførast ved komande maksimale produksjon.

Fôrbruk og utvikling av B-tilstand 4,5 250 Meget 4 dårlig 200 3,5

3 Dårlig 150 2,5 1,96 2 1,80 1,72 1,78 Tilstand 100 God 1,40 1,5 1,25

1,07 Fôrbruk (tonn/mnd) Fôrbruk 1 0,82 Meget 50 0,5 god

0 0

jan.10 jan.11 jan.12 jan.13 jan.16 jan.17 jan.18 jan.14 jan.15 jan.19 jan.20 jan.09 Figur 8. Fôrbruk (grå stolpar) og utvikling av tilstand i anleggssona (svarte punkt) ved lokaliteten dei siste åra.

Rådgivende Biologer AS 17 Rapport 2918

REFERANSAR

Tidlegare B-rapportar: Økland, I. E. 2019. Oppdrettslokalitet Oltesvik i Gjesdal kommune, februar 2019. Miljøovervaking av anleggssona – B-gransking. Rådgivende Biologer AS, rapport 2811, 19 sider. Wathne, I. 2017. Oppdrettslokalitet Oltesvik i Gjesdal, desember 2016. Miljøovervaking av anleggssona – B-gransking. Rådgivende Biologer AS, rapport 2373, 20 sider. Haugsøen, H. E. & E. Brekke 2016. MOM B-gransking av oppdrettslokalitet Oltesvik i Gjesdal kommune januar 2016. Rådgivende Biologer AS, rapport 2199, 24 sider Furset, T.T. 2015. MOM B-gransking av oppdrettslokalitet Oltesvik i Gjesdal kommune januar 2015. Rådgivende Biologer AS, rapport 2011, 26 sider. Furset T. T. 2012. MOM B-gransking av oppdrettslokalitet Oltesvik i Gjesdal kommune juli 2013. Rådgivende Biologer AS, rapport 1761, 26 sider. Furset T. T. 2012. MOM B-gransking av oppdrettslokalitet Oltesvik i Gjesdal kommune august 2012. Rådgivende Biologer AS, rapport 1591, 26 sider. Staveland A. H. & B. Tveranger 2011. MOM B-gransking av oppdrettslokalitet Oltesvik i Gjesdal kommune desember 2010. Rådgivende Biologer AS, rapport 1407, 22 sider. Tveranger, B. 2009. Ny MOM B-gransking av oppdrettslokaliteten Oltesvik i Gjesdal kommune sommeren 2009. Rådgivende Biologer AS, rapport 1202, 26 sider. Tveranger, B. 2007. Ny MOM B-gransking av oppdrettslokalitetane Oltesvik og Gråttnes i Gjesdal kommune. Rådgivende Biologer AS, rapport 981, 36 sider. Tveranger, B. 2006. Ny MOM B-gransking av oppdrettslokaliteten Oltesvik i Gjesdal kommune høsten 2006. Rådgivende Biologer AS, rapport 946, 24 sider.

Andre referansar: Brekke, E. 2017. Straummåling og botngransking ved Oltesvik. Endring av anleggsområde 2017. Rådgivende Biologer AS, rapport 2401, 44 sider. Kambestad, M. 2012. Lokalitetsrapport for Oltesvik i Gjesdal kommune. Rådgivende Biologer AS, rapport 1618, 35 sider. Norsk Standard NS 9410:2016. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge, 29 sider. Tverberg, J. & E. Brekke 2017. Oppdrettslokalitet Oltesvik i Gjesdal kommune, desember 2016. Miljøovervaking av overgangssona – C-gransking – Inkludert rettelsesblad. Rådgivende Biologer AS, rapport 2480, 29 sider.

Rådgivende Biologer AS 18 Rapport 2918