DOCSLIB.ORG

Oppdrettslokalitet Oltesvik I Gjesdal Kommune, Juni 2019

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Oppdrettslokalitet Oltesvik I Gjesdal Kommune, Juni 2019 Oppdrettslokalitet Oltesvik i R Gjesdal kommune, juni 2019 A P P O R Miljøovervaking av T anleggssona – B-gransking Rådgivende Biologer AS 2918 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Oppdrettslokalitet Oltesvik i Gjesdal kommune, juni 2019. Miljøovervaking av anleggssona – B-gransking. FORFATTAR: Bernt Rydland Olsen OPPDRAGSGIVAR: Cargill Aqua Nutrition R&D OPPDRAGET GITT: FELTARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 20. mai 2019 5. juni 2019 24. juni 2019 RAPPORT NR: TAL PÅ SIDER: ISBN NR: 2918 18 - EMNEORD: - Oppdrettslokalitet i sjø - Organisk belasting - Lokalitetstilstand - Fôrbruk KONTROLL: Godkjenning/kontrollert av Dato Stilling Signatur Erling Brekke 24.06.2019 Forskar RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Edvard Griegs vei 3, N-5059 Bergen Foretaksnummer 843667082-mva www.radgivende-biologer.no Telefon: 55 31 02 78 E-post: [email protected] Rapporten må ikkje kopierast ufullstendig utan godkjenning frå Rådgivende Biologer AS. Framsidebilete: lokaliteten Oltesvik, foto: Bernt Rydland Olsen FØREORD Rådgivende Biologer AS har på oppdrag frå Cargill Aqua Nutrition R&D utført ei miljøgransking av anleggssona på lokalitet nr. 11908, Oltesvik i Gjesdal kommune. NS 9410:2016 seier at tidspunktet for prøvetaking skal bestemmast ut frå driftssyklus. Ved alle anlegg skal det utførast B-gransking ved maksimal organisk belasting på lokaliteten (definert som ca 75–90 % av total utfôring for produksjonssyklusen). Avhengig av tilstanden på lokaliteten skal det eventuelt også utførast gransking i brakkleggingsperioden, altså før neste utsett, eller ved halv maksimal belasting. Denne rapporten presenterer resultata frå miljøovervakinga i anleggssona med innsamling av botnprøver av sediment og botndyr på lokaliteten etter brakklegging. Feltarbeidet vart utført av Bernt Rydland Olsen den 5. juni 2019, etter fire månaders brakklegging. Rådgivende Biologer AS takkar Cargill Aqua Nutrition R&D ved Kjetil Frafjord for oppdraget. Bergen, 24. juni 2019 INNHALD Føreord .................................................................................................................................................... 2 Samandrag ............................................................................................................................................... 3 Områdeskildring ...................................................................................................................................... 4 Anlegget .................................................................................................................................................. 6 Metode ..................................................................................................................................................... 7 Resultat .................................................................................................................................................... 9 Diskusjon ............................................................................................................................................... 17 Referansar .............................................................................................................................................. 18 Rådgivende Biologer AS 2 Rapport 2918 SAMANDRAG Olsen, B. R. 2019. Oppdrettslokalitet Oltesvik i Gjesdal kommune, juni 2019. Miljøovervaking av anleggssona – B-gransking. Rådgivende Biologer AS, rapport 2918, 18 sider. Det er utført ei B-gransking på oppdrettslokaliteten Oltesvik den 5. juni 2019. Lokaliteten ligg ved sørsida av Høgsfjorden, om lag 3,5 km frå Dirdal. Botnen ved lokaliteten skrånar nedover mot nord og botnen under anlegget er mellom 50 og 125 m djup. Lokalitet Lokalitetsnamn: Oltesvik Type resipient: Fjord Fjellbotn med grus og Lokalitetsnummer: 11908 Dominerande botntype: sand Kartkoordinatar: N58° 51.295/Ø6° 07.465 Djup (min/maks/snitt): 57 m 125 m 94 m Kommune: Gjesdal Anleggstype: Stålanlegg Cargill Aqua Nutrition Eigar av lokalitet: Totalt merdareal: 2304 m2 R&D Produksjonsdata Fiskegruppe: H17 Utfôra mengde: 1149 tonn MTB-tillating: 910 tonn Produsert mengde: 969 tonn Biomasse ved gransking: 6,2 tonn Årleg gjennomsnitt 595 tonn Fôr/m2/år: 0,44 utfôra siste 24 mnd: Gransking Resultat Stad i produksjonssyklus: Før utsett Indeks: 1,78 Granskingsdato: 5. juni 2019 Tilstand: Rapportnummer: 2918 2 B-granskinga viste at miljøtilstanden på prøvetakingsdagen var 2 = "god". Fem enkeltstasjonar hadde tilstand 1 = "meget god", ein stasjon tilstand 2 = "god", to stasjonar tilstand 3 = "dårlig" og tre stasjonar hadde tilstand 4 = "meget dårlig" (figur 1). Det vart funne dyr på sju av elleve stasjonar, frå dyregruppa børstemakkar. Den kjemiske tilstanden basert på pH/Eh målingar på fem stasjonar var "meget dårlig". Botn under anlegget bestod av skrånande fjellbotn, med eit lag av sediment 120 med ein god del blåskjel. Sedimentet var stort sett brunt og inneheldt ein 110 1 120 del organisk materiale. Det var lukt av H2S på seks stasjonar og gassbobling på tre. Stasjonane med dårlegast tilstand låg rundt merd 3 både ved denne 4 granskinga og ved tidlegare granskingar, truleg er botnen noko flatare i 100 110 dette området. 2 3 4 100 90 3 I perioden 2010-2019 har miljøtilstanden lagt i tilstand 1 = "meget god" 5 6 7 etter brakklegging og tilstand 2 = "god" ved halv eller maksimal belasting. 90 Indeksverdien ved denne granskinga er den høgaste i perioden for "før 80 2 utsett", og indeksverdien er godt innanfor grensa for tilstand 2 = "god". 70 8 9 10 60 80 Neste gransking skal utførast ved neste maksimale 50 1 70 40 60 produksjon. 50 11 40 Figur 1. Oversyn over tilstand for dei grabbhogga som vart tekne i anleggssona på lokaliteten Oltesvik ved granskinga 5. juni 2019. Djupnekoter er markert. Rådgivende Biologer AS 3 Rapport 2918 OMRÅDESKILDRING B-granskinga er utført på lokaliteten Oltesvik i Gjesdal kommune. Lokaliteten Oltesvik ligg ope til på sørsida av Høgsfjorden om lag 3,5 km frå Dirdal (figur 2). Høgsfjorden sitt hovudløp ved lokaliteten er ca 1,5 km, og fjorden er mellom 150–190 m djup fleire km nordvest og søraust for lokaliteten. Ved Dirdal går Høgsfjorden over i Frafjorden. Ved Forsand går Høgsfjorden over i Lysefjorden, som er ein 35 km lang austnordaustgåande, relativt smal og djup terskelfjord. Figur 2. Oversiktskart over fjordsystemet rundt lokaliteten. Omkringliggjande anlegg er markert. Kartgrunnlag er henta frå Fiskeridirektoratet si kartteneste: http://kart.fiskeridir.no. Botn i lokalitetsområdet skrånar forholdsvis jamt og bratt ned mot nord i Oltesvik til 100 m djup ca 180 m frå land ved lokaliteten og vidare ned til 160 m djup ca 300 m frå land (figur 3). Straummålingar frå området viser at den dominerande straumretninga for spreiingsstraumen på 77 m djup er austsøraust (figur 3) (Brekke 2017). Rådgivende Biologer AS 4 Rapport 2918 Figur 3. Utsnitt av nærområdet rundt lokaliteten, med plassering av anlegget med fortøyingar. Straumrose av vasstransport frå straummåling (raud trekant) på 5 m (raud), 15 m (blå), 77 m (grøn) og 123 m (svart) djup er vist. Stasjonar for C-prøvetaking er vist med gule sirklar, stasjon for hydrografiprofil med blå stjerne. Kartgrunnlag er henta frå http://kart.fiskeridir.no. Figuren er gjengitt frå Tverberg og Brekke (2017). 100 50 40 30 20 Figur 4. Oversikt over anlegget ved lokaliteten med merdnummer (grå firkantar) og plassering av grabbhogg (nummererte sirklar). Gul sirkel markerer nærstasjon ved C-gransking (Tverberg og Brekke 2017). Kartgrunnlaget er henta frå http://kart.fiskeridir.no. Rådgivende Biologer AS 5 Rapport 2918 ANLEGGET Lokaliteten Oltesvik har vore i drift sidan 1989 og er godkjent for ein MTB på 910 tonn. Anlegget på lokaliteten bestod på prøvetidspunktet av fisk frå utsett V-19 i merd 1 og 2. Anlegget sin driftshistorikk fram til og med førre utsett er summert opp i tabell 1. På prøvetidspunktet var det nettopp satt ut fisk i merd 1 og 2, med ein ståande biomasse på 6,2 tonn. Fôrforbruk for V-19 utsettet innan 5. juni 2019 var 0,3 tonn. Tabell 1. Anlegget sin driftshistorikk dei siste åra. 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019* Fôrmengd (tonn) 827 173 880 130 796 61 1011 90,3 1081 68 Produksjon (tonn) 779 151 832 100 630 77 1008 90 918 51 * t.o.m. februar 2019 Rådgivende Biologer AS 6 Rapport 2918 METODE På lokaliteten er det gjennomført ei B-gransking som inngår i ei trendovervaking av botntilhøva i anleggsona. Granskinga er gjennomført i tråd med metodikken gjeven i Norsk Standard NS 9410:2016. Utstyr Til prøvetaking vart det nytta ein 0,028 m2 stor van Veen-grabb. Posisjonar for prøvepunkt vart registrert med GPS. Til kjemiske analyser vart det nytta ein WTW Multi 3420 med ein SenTix 980 pH-elektrode til måling av pH og ein SenTix ORP/ORP-T 900 platinaelektrode med intern referanseelektrode til måling av redokspotensial (Eh). Redokselektroden blir kontrollert med redoksbuffer RH 28 frå WTW. pH- elektroden blir kalibrert med buffer pH 4 og 7 før kvar feltøkt, samt med buffer 10 med jamne mellomrom mellom økter. Eh-referanseelektroden gir eit halvcellepotensial på +207 mV ved 25 °C, +217 mV ved 10 °C og +224 mV ved 0 °C. Ved innføring i "prøveskjema" blir det lagt til ein fast referanseverdi basert på representativ sedimenttemperatur (sjå tabell 3). Litt ulike halvcellepotensial ved ulike temperaturar ligg innanfor presisjonsnivået for denne type granskingar på ± 25 mV, som oppgitt i NS 9410:2016. I nokre tilfelle blir det tatt ein sondeprofil, der ein måler temperatur, oksygeninnhald og saltinnhald i heile vassøyla. Dette gjer ein for å sjå eventuelle terskeleffektar eller
Load more

Recommended publications
  • Frafjordheiane Landskapsvernområde
    Frafjordheiane landskapsvernområde Forvaltningsplan Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelinga 2007 2 Forsidebilde: Kjerag-platå og ut Lysefjorden, fotograf Kjell Helle Olsen 3 INNHALD Kap. 1 Innleiing………………………………………………………………….. 5 Kap. 2 Områdebeskriving ………………………………………………………. 7 2.1 Avgrensing ………………………………………………………………... 7 2.2 Verneverdiar ………………………………………………………………. 7 2.3 Brukarinteresser …………………………………………………………… 9 2.3.1 Landbruk/skogbruk ……………………………………………………...... 9 2.3.2 Friluftsliv, jakt og fiske …………………………………………………… 11 2.3.3 Reiseliv og anna ny næring………………………………………………... 12 2.3.4 Kraftproduksjon og overføring ……………………………………………. 13 2.3.5 Naturtilstand ………………………………………………………………. 13 Kap. 3 Mål og strategiar ………………………………………………………… 15 3.1 Generelle prinsipp for forvaltning av verneområde …………………….. 15 3.2 Mål og strategiar for forvaltning av Frafjordheiane landskapsvernområde 16 Kap. 4 Forvaltningsansvar og sakshandsaming ……………………………...... 19 4.1 Forvaltningsstyresmakt …………………………………………………… 19 4.2 Sakshandsaming …………………………………………………………... 19 Kap. 5 Soneinndeling av landskapsvernområde ………………………………. 21 5.1 Sonebeskriving ……………………………………………………………. 22 Kap. 6 Retningsliner for brukarinteressene …………………………………… 25 6.1 Jordbruk …………………………………………………………………… 26 6.2 Skogbruk ………………………………………………………………….. 29 6.3 Elektrisk kraft – produksjon og overføring ……………………………….. 30 6.4 Friluftsliv og tilrettelegging for ferdsle …………………………………… 32 6.5 Motorferdsle ………………………………………………………………. 38 6.6 Bygningar, anlegg og faste innretningar ………………………………….. 43 6.7 Jakt og
    [Show full text]
  • 56163 Årsrapp RG 2017.Indd
    Årsrapport 2017 Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal Innhold Reiselivsdirektøren har ordet 4 Ansatte og styret 6–11 Styrets årsberetning 2017 10 Tiltakene i 2017 12 Generell markedsutvikling i 2017 14 Kommunikasjon 18 Kongress- og arrangementsturisme 30 Ferie og fritid 44 Vertskap 54 Årsregnskap 2017 58 Resultatregnskap 2017 60 Balanse 2017 61 Noter 62 Revisjonsberetning 64 Medlemmer i 2017 66 Foto forside: Fjøløy Fyr. © Monica Larsen. Bakgrunnsfoto: MS Rapp kid dog dad. Foto © Gunhild Vevik. Reiselivsdirektøren har ordet 4 Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal 5 Reiselivs direktøren har ordet Foto: © Monica Larsen Adventure tourism er i sterk vekst og det forventes at dette segmentet vil ha hele 50% av markedet i 2020. Det er derfor meget gledelig å se hvordan regionen er i ferd med å ta posisjon med stadig nye / Region Stavanger opplevelsesaktører som etablerer seg med nye spennende opplevelsesprodukter. Ikke minst er det også en styrke at allerede etablerte aktører vokser og går fra sesong til helårsbedrift, og har en rekke nye produkter tilpasset høst, vinter og vår. Denne utviklingen er helt avgjørende for at vi skal lykkes i vårt mål med å bli en bærekraftig helårsdestinasjon. Gode sammensatte reiselivsopplevelser på tvers av kommunegrensene styrker vår posisjon og fokus på å kommersialisere nye produktpakker for salg, er avgjørende for verdiskapningen. Region Stavanger har bistått som rådgivere i sentrale utviklingsprosjekter som Jærmalerprosjektet, Dalane Kyststi og Trollpikken.
    [Show full text]
  • Revidert Kommuneplan for Gjesdal 2015-2027 - 2
    Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Erling Gundersen FE - 141 13/1697 Saksnr Utvalg Type Dato 051/15 Plan- og økonomiutvalget PS 27.08.2015 052/15 Kommunestyret PS 07.09.2015 Revidert kommuneplan for Gjesdal 2015-2027 - 2. gangsbehandling (Sluttbehandling) Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 11-15 vedtar kommunestyret kommuneplanen for Gjesdal for perioden 2009 – 2021 slik den framgår av kart datert 11.08.2015 inkludert bestemmelser, retningslinjer av samme dato. Kommunestyret legger likeledes samfunnsdelen og planbeskrivelsen inkl. retningslinjene for regulering av grønnstruktur til grunn for det videre planarbeidet i planperioden. Plan- og økonomiutvalget - 051/15 PLØ - behandling: Følgende forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt: Plan- og økonomiutvalget er hovedsak positiv til å vedta kommuneplanen for Gjesdal for perioden 2009 – 2021 slik den framgår av kart datert 11.08.2015 inkludert bestemmelser, retningslinjer av samme dato. Det nye boligfeltet på gnr. 13, bnr. 2, på Grøde i Oltedal, tas ut av kommuneplanen. Området tilbakeføres til LNFR-område. Plan- og økonomiutvalget ber rådmannen se på muligheten for å gjøre nødvendige utredninger og avklaringer slik at følgende nye boligfelt kan legges i kommuneplanen før sluttvedtak: · Et nytt boligområde nordøst for Høljaberget, Ålgård Nord, med avgrensning iht. innspill fra Aalgaard Bygg AS, jf. kart dat. 10.11.14. · Et nytt boligfelt innenfor Gjesdal næringspark Gilja på gnr. 77, bnr. 11, i området som eies av Gilja Eiendom AS. PLØ - vedtak: Plan- og økonomiutvalget er hovedsak positiv til å vedta kommuneplanen for Gjesdal for perioden 2009 – 2021 slik den framgår av kart datert 11.08.2015 inkludert bestemmelser, retningslinjer av samme dato.
    [Show full text]
  • Supplerande Kartlegging Av Naturtypar I Rogaland I 2007
    Miljørapport nr. 1 - 2008 Supplerande kartlegging av naturtypar i Rogaland i 2007. Av John Bjarne Jordal og John Inge Johnsen Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelinga MILJØRAPPORT FYLKESMANNEN I ROGALAND MILJØVERNAVDELINGA Postadresse: Kontoradresse: Postboks 0059 Statens Hus 4001 STAVANGER Lagårdsvegen 78 Tlf. 51 56 87 00 4010 STAVANGER Forfattar: John Bjarne Jordal og John Inge Johnsen Rapportnr.: 1-2008 Internettversjon, pdf-format Dato: 22.12.2008 Prosjektansvarleg Fylkesmannen i Rogaland Faggruppe: Geografisk område: Rogaland Emneord: Biologisk mangfald, Prioriterte naturtypar, Planter, Sidetal: 222 s. Kulturlandskap, Sopp, Myr, Mose, Skog, Lav Finansieringskjelde: Direktoratet for naturforvaltning Arkiv-nummer: Samandrag: Det er i 2007 utført supplerande kartlegging av prioriterte naturtypar i Rogaland etter ein fastsett, nasjonal metodikk. Det er undersøkt, avgrensa og skildra 162 naturtypelokalitetar frå hovudnaturtypane havstrand/kyst (5), kulturlandskap (54), myr (10), ferskvatn/våtmark (26), skog (56) og berg/rasmark (8). 47 lokalitetar fekk verdi A (svært viktig), 98 verdi B (viktig) og 17 verdi C (lokalt viktig). Av objekt registrert i Naturbase på Internett frå før er 31 kontrollert i felt (mest Bjerkreim). I Finnøy og Sauda er ca. 50 lokalitetar kontrollerte frå datasett som ikkje er lagt inn i Naturbase. Elles er følgjande kommunar oppsøkt: Eigersund, Forsand, Gjesdal, Hå og Suldal. 133 funn av 38 nasjonale raudlisteartar er gjort under feltarbeidet, av desse er det 23 funn av lav (8 artar), 23 funn av mosar (6 artar), 71 funn av planter (14 artar) og 16 funn av sopp (10 artar). Materialet er presentert dels i rapportform, dels i database. Det vert tilgjengeleg på www.naturbase.no. TITTEL: Miljørapport nr. 1 - 2008 Supplerande kartlegging av naturtypar i Rogaland i 2007.
    [Show full text]
  • Region Rogaland 2020 X
    A Halhjem Bergen B C D E Hufthamar Gjerde Trolltunga E 39 Odda Hardangervidda Trondheim National Park 546 Reksteren Våge 49 Huftarøy 551 1 49 Norwegian Scenic Route Hardanger Kvinnherad Folgefonna National Park Bekkjarvik Tysnesøy NORWAY Låtefoss Sandvikvåg 13 Bergen Hardangerfjorden 48 Oslo Hardangervidda VESTLAND Via Ferrata E 134 E 134 13 E 39 Husnes Stavanger SWEDEN Stord Røldal stavkirke 545 Sunde Langfoss Røldal Rubbestadneset Ranavik 48 Leirvik Åkra Åkrafjordtunet 544 Utåker Åkrafjorden E 134 Bømlo Halsnøy (closed in winter) Haukeligrend Skånevik 2 Fjelberg Borgundøy Sydnes 48 Norwegian Scenic Route Ryfylke Oslo Mosterhamn E 134 Hovlandsnuten 541 Etne Utbjoa Nesflaten 9 Etnefjella Sauda E 39 543 Svandalsfossen Allmannajuvet Røynevarden Svandalen Espevær Langevåg Buavåg Ølen 520 Industriarbeider- Suldalsvatnet museet Norwegian Scenic Route Ryfylke Hovden 514 Hustveit Sveio Sandeid Kolbeinstveit Ryvarden Kulturfyr Saudafjorden Litunet Skjold 47 46 Vikedal Hellandsnuten Sand 13 E 134 46 3 Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane & Røvær 46 Frafjordheiane protected area Stranddalen Haugesund Grytenuten Marvik Aksdal 9 Gullingen E 39 Himakånå Feøy Førres- 517 Blåsjø Bykle Avaldsnes fjorden 515 Hebnes Helganes Jelsa 45 Nedstrand Foldøy Utsira Jøsenfjorden 13 SETESDAL Åkrasanden Kopervik Sjernarøyane Ombo Nesvik Skomakarnibbå Ritlandskrateret Kristiansand/Oslo 511 519 Hjelmeland Karmøy Føresvik ROGALAND 47 651 Svartevatn Bokn 4 Norwegian Scenic Route Ryfylke Sandvesanden Judaberg Arsvågen Fister Bergen Finnøy Mortavika 508 Skudeneshavn Fogn Årdal
    [Show full text]
  • 149 Frafjordelva 01 Giljastølsvatn 02 Frafjord.Pdf
    SAMLET PLAN FOR VASSDRAG UTBYGGINGSPLANER OG KONSEKVENSER 149 Frafjordvassdraget Ol Giljastølsvatn 02 Frafjord ROGALAND FYLKE GJESDAL OG FORSAND KOMMUNER Stavanger, april 1984 Per Frøyland Pallesen og Kjell-Ove Hauge Samlet Plan medarbeidere, Rogaland ISBN-82-7243-298-6 FORORD Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet Plan-arbeidet i Rogaland. Rapporten redegjør for mullge vannkraftplaner iFrafjordvassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventueH utbygging av prosjektet. Utbygging er vurdert i 4 alternativer med l kraftstasjon for selve Frafjordvassdraget og i 2 alternativer for Gl1jastøJsfeltet. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering med et skjema der det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi Ibruk for eventue11 utbygging. Videre er det i tabel1en foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventueH utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene, vil vi understreke at disse er foreløpige og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. Særllg når det gjelder interessene naturvern, frl1uftsllv, vilt og kulturminner er det nødvendig å se prosjektet i sammenheng med andre Samlet Plan prosjekter, evt. også vernede vassdrag i området. De foreløpige konsekvensvurderingene kan bH endret når en foretar regionale vurderinger hvor aHe prosjekter/vassdrag i et område sammenHknes. Vassdrags rapporten er sammenstl1t og redigert av Samlet Plan medarbeiderne i Rogaland, Per Frøyland PaHesen og Kjell-Ove Hauge. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ullke fagområder, jfr. bidragsHsten bakerst i rapporten. Kontaktutvalget for Samlet Plan i Rogaland er kjent med vassdragsrapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v. og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Frafjordvassdraget i Samlet Plan.
    [Show full text]
  • Sokndal Eigersund Lund Bjerkreim Gjesdal Sandnes Forsand Hå Time
    227 Valevåg 336 239 Ekkje Hellandsbygd 236 Sauda 335 226 Bratland Vihovda Roaldkvam 240 241 334 Utbjoa Etne ærsone 225 Førde 332 Sveio 222 235 333 237 Hamrabø Bråtveit 224 Øvre Vats Svandal Maldal 223 Sandeid 331 238 Hylen Vanvik 328 Suldalseid 216 218 230 Nordre Vikse Skjold 228 Ropeid Vikedal 217 330 Vestre 221 Suldalsosen Ilsvåg 229 327 Skipevåg Sand 329 200 220 Vasshus Haugesund 205 219 Nedre Vats Førdesfjorden 234 Skjoldastraumen Vormestrand 231 232 Øvrabø Marvik Nærsone 206 Førland 322 Lovraeidet 214 Yrkje 326 201 215 213 Avaldsnes 321 Mosvatnet Vassendvik Nedstrand Lovra 323 325 233 320 Østerhus Ulladalen Kjøllevik Jelsa 207 Tysværvåg 318 Erfjord 212 319 Foreneset 324 202 Muslandsvåg Jøsenfjorden Kopervik 209 317 Røyksund 211 Vindsvik Espevik 208 Kårstø Nesvik Nærsone 339 314 316 Rørheim Fundingsland 315 338 337 Vormedalen Eidsund Skår 203 Åkra 210 Arsvågen 313 340 Hjelmeland Randøy 204 Skudeneshavn g Fister kryss Rennesøy Sør-Bokn n 517 311311 Risbudal 518 FisterFister 312312 Øvre Tysdalsvat Ladstein Årdalkrysset Boknafjorden 554 NordskNordskår Mortavika fergekai 556 312 Grønvik 115115 509 Årdal RennesRennesøy 519 HHelgøy Døvik Sørskår kai 310310 Hanasand Fiskå Årdalrdal ferjekai 814 Bergjekrysset Tysdal Utstein Fiskå kryss 309309 508 Vikevåg Sørskrskår/Tysdalr/Tysdal Tysdalsvatnet Lyngs- Rennesøy Østhusvik Alsvik kryss tsøy Moster vatnet øy 507 308308 Brimse NordreNordre StrandStrand Mastrahallen tn 114114 Heggheim Tysdalssva MosterMosterøy Strand Holta kryss øy Askjekrysset Tau 542 Askje kirke Vatne Sokn Sokn bussterminal 300
    [Show full text]
  • Konsekvenser for Landskap Ved Utbygging Av Gilja Vindpark, Gjesdal Kommune
    Konsekvenser for landskap ved utbygging av Gilja vindpark, Gjesdal kommune Visualisering over Gilja vindpark fra Brattelifjellet, vest i Frafjordheiane landskapsvernområde. FAGRAPPORT Stavanger, 22.4.2008 AMBIO Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: [email protected] Konsekvenser for landskap ved utbygging av Gilja vindpark, Gjesdal kommune Oppdragsgiver: Forfatter: Rune Idsøe Prosjekt nr.: 25617 Rapport nummer: Antall sider: 57 Distribusjon: Åpen Dato: 22.4.2008 Prosjektleder: Toralf Tysse Arbeid utført av: Rune Idsøe Kvalitetssikrer: Stikkord: Vindkraft, landskap, synlighet, Gjesdal kommune, Gilja, vindturbiner Sammendrag: Landskapet Gjesdal kommune er ei fjell- og innlandsbygd som ligger i overgangen mellom Jæren og Dalane. Kommunen grenser til Forsand, Sandnes, Time, Bjerkreim og har også grense med Sirdal kommune i Vest-Agder. Frafjord og Dirdalen deler Gjesdal kommune grovt sett i to deler, som også er landskapsmessig forskjellige. I øst, der tiltaksområdet ligger, er det et nokså jevnt høyfjellsplatå med skarpt nedskårne, ofte parallelle dalfører. Tiltaksområdet ligger i landskapsregion 22 ”Midtre bygder på Vestlandet ” og underregion 22.2 ”Lysefjorden/Frafjorden” (NIJOS). Planområdet ligger på et småkupert fjellplatå, for det meste mellom 750 og 800 meter over havet. Her er det lite vegetasjon, mye berg i dagen, blokkmorene og en rekke småvann. Området er inngrepsfritt (INON), og brukerinteressene knytter seg primært til friluftsliv. Planområdet tangerer grensen til Frafjordheiane landskapsverneområde i sørøst, ved Aksla/Blåknuten. Virkninger i planområdet og nærområdene Etablering av vindparken vil i stor grad føre til fragmentering av landskap og vegetasjon i det aktuelle området. Vindturbiner og veier vil påvirke den visuelle opplevelsen av landskapet i planområdet og endre landskapsbildet dramatisk.
    [Show full text]
  • 132 Kv Gilja - Seldal
    Lyse Elnett 132 kV Gilja - Seldal Nettilknytning av Gilja vindkraftverk Fagrapport landskap, friluftsliv og reiseliv Oppdragsnr.: 5164319 Dokumentnr.: Versjon: J04 2018-03-08 Oppdragsnr.: 5164319 Dokumentnr.: Versjon: J04 132 kV Gilja - Seldal | Nettilknytning av Gilja vindkraftverk Oppdragsgiver: Lyse Elnett Oppdragsgivers kontaktperson: Andreas Florian Ente Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Kjetil Sandem Fagansvarlig: Kjetil Sandem (friluftsliv og reiseliv), Turid Stærnes (landskap) Andre nøkkelpersoner: Einar Berg, Åse Hytteborn, Grete Klavenes J04 2018-03-08 Oppdatering mars 2018 Kjetil Sandem / Turid Stærnes / Kjetil Sandem Turid Stærnes Kjetil Sandem J03 2017-03-20 For bruk etter oppdatering av Turid Stærnes Kjetil Sandem Kjetil Sandem visualiseringer J02 2016-12-21 Endelig versjon etter revidering Kjetil Sandem Grete Klavenes Kjetil Sandem og Turid og Einar Berg Stærnes J01 2016-11-29 Endelig versjon, for bruk Kjetil Sandem Grete Klavenes Kjetil Sandem og Turid og Einar Berg Stærnes B00 2016-09-22 Førsteutkast til oppdragsgiver Kjetil Sandem og Turid Stærnes Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. 2018-03-082018-03-08n:\516\43\5164319\5 arbeidsdokumenter\53 landskap, friluftsliv og reiseliv\2018\132 kv gilja - 2018-03-08 | Side 2 av 62 seldal fagrapport landskap, friluftsliv og reiseliv 2018.docx Oppdragsnr.: 5164319 Dokumentnr.: Versjon: J04 132 kV Gilja - Seldal | Nettilknytning av Gilja vindkraftverk Sammendrag Denne rapporten belyser virkningene for landskap, friluftsliv og reiseliv av de ulike alternativene for ny 132 kV linje mellom Gilja og Seldalsheia.
    [Show full text]
  • Kulturminneplan Forsand Kommune 
    KUNNSKAP. IDENTITET. VERDISKAPING . KULTURMINNEPLAN FORSAND KOMMUNE KOMMUNE FORSAND VERDISKAPING . KULTURMINNEPLAN IDENTITET. KUNNSKAP. Kunnskap Identitet I kvar grend fi nst det spor etter menneske. Kulturminne og kulturmiljø er viktige i Nye generasjonar kan gjennom det å sjå Verdiskaping vårt lokalsamfunn. Desse gir kunnskap og bli fortald få kjennskap til korleis folk som fortel oss om fortida slik at me betre livnærde seg og budde før i tida. Å oppleva kan forstå nåtida. Kommunen er ein kulturminna i autentiske miljø har god e ekt avgjerande instans i arbeidet med å ta når det gjeld å vekka interesse og engasje- vare på dei lokale verdiane. Samstundes ment for kulturarven. Er dei lokalhistoriske som kulturhistoria er ein ressurs for god spora å fi nna nærmiljøet, har dei verdi for verdiskaping og samfunnsutvikling i identitetsbygging og oppleving av å høyra til KULTURMINNEPLAN framtida. God forvaltning krev både i grenda. Slik kan barn og unge erfara at dei FORSAND KOMMUNE kunnskap og oversikt. er eit verdifullt generasjonsledd på den store tidslina fortid, nåtid og framtid. KULTURMINNEPLAN FORSAND KOMMUNE Kunnskap Identitet Verdiskaping KULTURMINNEPLAN FORSAND KOMMUNE UTGITT AV FORSAND KOMMUNE 2019 Kunnskap Identitet Verdiskaping KULTURMINNEPLAN FORSAND KOMMUNE UTGITT AV FORSAND KOMMUNE 2019 KULTURMINNEPLAN FORSAND Forsand kommune 2019 Prosjektleiar: Kulturleiar Eva Landre Meling Arbeidsgruppe: Steinar Håland, Rune Idsøe, Årstein Løland og Eva Landre Meling, Tora-Liv Thorsen (Forsand sogelag) og Åshild Hus (Lysefjorden Utvikling) Prosjektmedarbeidar/forfattar: Roy Høibo Fotograf (når ikkje anna er nemnt): Lise Bjelland Kart: Ellen Jepson Utforming: Ivar Oftedal Trykk: Gunnarshaug Ryfylkemuseet har stilt kontor, bil og utstyr til ­ rådvelde for arbeidet. Foto på framsida frå Flørli.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2015
    Årsrapport 2015 Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal Innhold Reiselivsdirektøren har ordet 4 Sammendrag 7 Ansatte og styret 10–11 Styrets årsberetning 2015 14 Tiltakene i 2015 16 Generell markedsutvikling i 2015 18 Kommunikasjon 22 Kongress- og arrangementsturisme 32 Ferie og fritid 40 Vertskap 48 Årsregnskap 2015 52 Resultatregnskap 2015 54 Balanse 2015 55 Noter 56 Revisjonsberetning 58 Medlemmer i 2015 60 Foto forside: Fotografen AS, Bjarte Vestbø, Sigbjørn Reime (© Fritz Røed/BONO 2016), Monica Larsen, Eduardo Grund, Terje Åmodt, Knut Bry, CH/Innovasjon Norge, Kongeparken, Atelier Oslo, Eduardo Grund, Jan Thu, Eduardo Grund, H. Schjelderup, Artist: Bordalo II. Foto: Ian Cox 2015, Terje Rakke/Nordic Life. Bakgrunnsfoto: Tungenes fyr. © Gunhild Vevik Reiselivsdirektøren har ordet 4 Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal 5 Foto: © Monica Larsen / Reiselivs - Region Stavanger direktøren har ordet aktiviteter i Rogaland under ett konsept. Utvikling av en kommersiell bookingportal skal gjøre det enkelt for barnefamilier å velge, booke og reise til Rogaland. Målet er at barnefamilier skal legge sin hovedferie til vår destinasjon, og ikke bare være en region for tilleggsferie, som er realiteten i dag. Satsingen viste Reiselivsåret 2015 i Stavangerregionen
    [Show full text]
  • 030/1 Frafjordelva
    030/1 FRAFJORDELVA FYLKE: Rogaland Kommune: Gjesdal og Forsand Nedbørfelt: 178 km2 Toppunkt: 1142 moh. Utløpspunkt: 0 moh. Marin grense: 50 moh. Kraftpotensial: 500 GWh SP-kategori: III Økonomiklasse: 1 Naturgeogr. region: 35b, 37b Frafjordelva ligger øst for Stavanger med utløp i Frafjorden, som er en fjordarm innerst i Høgsfjorden. Nedbørfeltet er forholdsvis langt og smalt og er orientert fra nordøst mot sørvest. Klimaet er oseanisk. Området har en årlig nedbør på mer enn 2500 mm, trolig mer enn 3000 mm i høyereliggende deler. Vassdraget har sine kilder i noen småvann lengst i nordøst, nær vannskillet mot Lysefjorden i nord. I den øvre delen renner hovedelva gjennom flere mindre vann i et kupert heilandskap. Langavatnet og Bundavatnet er de to største, og etter det siste vannet følger elva Blåstøldalen og seinere Fidjadalen. Her er de steile dalsidene et markant trekk i landskapsbildet. Fidjavatnet er et avlangt vann som ligger i hoveddalføret. En nesten loddrett fjellvegg utgjør dalsiden i sør. Via Månavatnet renner så elva videre ned til Frafjorddalen. På denne strekningen ligger den flotte Månafossen. Frafjorddalen er 5 km lang og elva har her minimalt fall til utløp i fjorden. Dalbunnen er flat og er omkranset av bratte dalsider i nord og sør. Molaugvatnet ligger omtrent midtveis i dalen. Innerst i dalen slutter elva fra Brådlandsheia seg til hovedvassdraget. Dette er det største sidevassdraget og drenerer områdene i sør som er rike på små og mellomstore innsjøer. De største vannene tilhører imidlertid en sidegren som slutter seg til hovedvassdraget ved Molaugvatnet fra nord. Her ligger Lauvvatnet (ca 1,2 km2) og Valevatnet (ca 1 km2) som er nedbørfeltets to største innsjøer.
    [Show full text]