Rapport IRIS 2015-90 Perspektivanalyse Transport Sør
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
www.iris.no Stian Brosvik Bayer Anne Marthe Harstad Perspektivanalyse for utvikling av transport- og logistikk-knutepunkt i Sør Rogaland Rapport IRIS - 2015/090 Prosjektnummer: 7302959 Prosjektets tittel: Perspektivanalyse for utvikling av transport- og logistikk-knutepunkt i Sør Rogaland Oppdragsgiver: Greater Stavanger ISBN: 978-82-490-0855-1 Gradering: Åpen Stavanger, 21.05.2015 Stian Brosvik Bayer 21.05.2015 Prosjektleder Einar Leknes 21.05.2015 Kvalitetssikrer og Direktør IRIS - Samfunnsforskning © Kopiering er kun tillatt etter avtale med IRIS eller oppdragsgiver. International Research Institute of Stavanger AS (IRIS) er sertifisert etter et kvalitetssystem basert på standard NS - EN ISO 9001 Forord I 2001 ble en perspektivanalyse for utvikling av transport- og logistikk-knutepunkt i Stavangerregionen gjennomført av RF-Rogalandsforskning (nå IRIS – International Research Institute of Stavanger). Analysen er dokumentert i RF-rapport 2001/203. Arena for Regional Næringsutvikling og Entreprenørskap (ARNE) var oppdragsgiver for analysen. Perspektivanalysen ble oppdatert i 2006, 2010 og 2012 med Greater Stavanger som oppdragsgiver. Oppdateringen er dokumentert i IRIS-notatene 2006/149 og 2010/061 og 2012/044. Med tanke på de regionforstørrende effektene Rogfast og Ryfast forventes å få for Rogaland, anses det ikke lengre som tilstrekkelig å kun fokusere på Sør Rogaland i utarbeidelsen av perspektivanalysen. Av den grunn er det utarbeidet tre rapporter som utfyller hverandre i denne oppdateringsrunden av perspektivanalysen. Denne rapporten er en videreføring av perspektivanalysen for utvikling av transport- og logistikk- knutepunkt i Sør Rogaland. Den andre har fokus Haugalandet, inkl. deler av Sunnhordland. Den tredje er en oversiktsrapport som ser på de store linjene for Rogaland. Store deler av faktagrunnlaget bygger på rapporten Oppdatering av godsundersøkelsen i Rogaland, samt intervju med viktige logistikkaktører på Haugalandet. Som følge av at undersøkelsesområdet er utvidet, er Haugaland Vekst inkludert som en av tre oppdragsgivere i prosjektet, de to andre er Rogaland fylkeskommune og som tidligere Greater Stavanger. Ved IRIS – International Research Institute of Stavanger, ble oppdraget gjennomført av seniorforsker Stian Brosvik Bayer og forsker Anne Marthe Harstad. Ansvarlig kontaktperson hos Greater Stavanger for denne rapporten er mulighetsutvikler - energi og infrastruktur Birger Haraldseid. Fra oppdragsgivers side ble det opprettet en styringsgruppe som har bistått med utforming av prosjektets problemstillinger, samt kommentarer underveis. Denne har bestått av: Birger Haraldseid – Greater Stavanger Tormod Karlsen – Haugaland Vekst Joachim Weisser – Rogaland Fylkeskommune Bjarte Børtveit – Statens Vegvesen, Region Vest Sigurd Ur – Logistikkforeningen og Nor Lines Jan Håvard Hatteland – NHO Transport og Logistikk og Freja Transport & Logistics David Ottesen – Risavika Havn Kurt Omundsen – Logistikkforeningen og Risavika Havn Magnus Hodnefjell – Risavika Havn - II - Thor Thingbø – Sandnes Havn Kjell S. Hauge – Terminaldrift Ganddal Børge Skårdal – E134 Haukelivegen Til slutt benyttes anledningen til å takke for godt samarbeid til alle som har deltatt i prosjektmøter og intervju, og som har kommet med verdifulle bidrag til dette arbeidet. Eventuelle feil og mangler i denne rapporten er det naturligvis forfatterne som må ta ansvar for. Stavanger 21.05.2015 Stian Brosvik Bayer, Prosjektleder - III - Sammendrag Fra 2008 og fram til i dag har Stavangerregionen tatt flere viktige grep for å forbedre forholdene for næringstransporten og støtte opp under Stavangerregionen som et nasjonalt logistikk-knutepunkt. De to viktigste tiltakene var å etablere en ny trafikkhavn i Risavika samtidig som utenriksferjeterminalen ble flyttet fra Stavanger sentrum til dette havneanlegget, og flytting og samlokalisering av de to tidligere godsjernbaneterminalene ved Paradis nær Stavanger sentrum og Sandnes sentrum til Ganddal. I nær framtid vil Sandnes Havn flytte ut fra Sandnes sentrum til Somaneset 2 km lengre ute i Gandsfjorden, hvor Nor Lines allerede er etablert med egen terminal siden 2012. Frigitt areal i sentrum vil benyttes til nærings- og boligformål. Disse endringene har bidratt til en fortsatt pågående omlegging av logistikkstrukturen i Stavangerregionen, hvor aktørene har konsentrert lagerstrukturen til Risavika (sjø- og petroleumsrelatert logistikk), Sola Lufthavn (Ekspresslogistikk) og Gandal (samlast), mens veibaserte logistikkselskap i hovedsak har valgt å etablere seg på Forus/Lura. Også flere av de store vareeierne i regionen har eller planlegger å relokalisere seg, der den generelle trenden er at de flytter sørover fra Forusområdet til hhv. Ganddal (Rema 1000), Skurve (Asko) og Kviamarka (Nortura). Figur 0.1 Lokalisering av de største logistikkaktørene i Sør Rogaland (Kart: Kartverket). - IV - På tross av relativt store investeringer i de to bimodale terminalene i Stavangerregionen, Risavika havn og jernbaneterminalen på Ganddal har ikke dette resultert i en betydelig vekst i godstransporten, verken på sjø eller bane. Utviklingen i godstransport til og fra Sør Rogaland siden 2002 viser at godstransport på vei har tatt betydelige markedsandeler fra spesielt sjøtransport, særlig i perioden etter 2010, mens godstransport på jernbane har lagt stabilt rundt 8-9 prosent i hele denne perioden. 100 % 90 % 80 % 43 % 41 % 42 % 48 % 45 % 54 % 53 % 50 % 50 % 70 % 59 % 57 % 58 % 56 % 60 % 9 % 8 % 8 % 50 % 9 % 9 % 9 % 8 % 8 % 40 % 8 % 9 % 8 % 8 % 8 % 30 % 46 % 49 % 50 % 50 % 20 % 39 % 42 % 44 % 42 % 33 % 35 % 34 % 36 % 37 % 10 % 0 % 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Veg Jernbane Sjø Fly Figur 0.2 Utvikling i transportmiddelfordeling mellom veg, sjø og bane i perioden 2002-2014 for transport til og fra Sør Rogaland. Dette er en utvikling som strider mot den politiske målsetningen at en større andel av godset skal overføres til sjø og jernbane. Slik utviklingen har vært i perioden 2002-2014 går det i dag rundt 2 millioner tonn mer gods på vegene til/fra Sør Rogaland enn i 2002. Årsakene til at veksten med sjøtransport og jernbane er uteblitt skyldes i liten grad forhold ved terminalene, som er blant de mest moderne i Norge, men heller at satsingen ikke tilstrekkelig er støttet opp under fra andre aktører. For godstransport med jernbane er det for eksempel kapasitets- og regularitetsproblemer i jernbanenettet, samt ved godsterminalen på Alnabru som i stor grad er årsaken til at det ikke er vekst i godsvolumene. For sjøtransport er forklaringen for den svake veksten sammensatt av flere faktorer som bidrar til en reduksjon, der de viktigste er: Forverret rammevilkår som følge av økt satsing på landbasert infrastruktur i kombinasjon med generell avgiftsøkning for bruk av sjøbasert infrastruktur (bla. økning i los- havne -og NOX-avgifter) Flytting av nasjonale sentrallager for møbelimport ut av regionen Kort avstand mot kontinentet og dermed større konkurranseflate mot vegtransport sammenlignet med regioner lengre nord Mindre behov for bulktransport til regionen, bl.a. som følge av redusert aktivitet ved havnesiloen og mottakskaien for asfalt på Forus. - V - Logistikkaktørene som har kommet med innspill til denne rapporten melder at den største utfordringen for deres virksomhet er tiltagende trafikale utfordringer i og gjennom byområdene på Nord Jæren, på strekningen Ålgård-Arsvågen. Dette fører bl.a. til økte kostnader når bilene står fast i kø og godsdistribusjonen forsinkes. Samtidig ser de store forbedringspotensial i å oppgradere veiinfrastrukturen fra Stavangerregionen mot regionene i nord (Bergens- og Haugalandsregionen) og i sør mot Sørlandet og Østlandet. I dagens situasjon innebærer kryssing av Boknafjorden en betydelig barriere i form av redusert gjennomsnittshastighet på strekningen, ventetid på ferjer og risiko for innstilling av ferjeavganger på grunn av værforhold, særlig vinterstid. Av den grunn løftes Rogfast, som avløser ferjesambandet Mortavika-Arsvågen og gjør strekningen Stavanger-Haugesund ferjefri, fram som det viktigste enkeltprosjektet for regionen. Flere av informantene peker også på at Rogfast i kombinasjon med oppgradert E134 over Haukeli vil gjøre dette til raskeste rutevalg mellom Nord Jæren og Østlandet. Det påpekes også at E39 holder dårlig standard på deler av strekningen Ålgård-Søgne som medfører lav gjennomsnittshastighet samt økt risiko for ulykker og forsinkelser. For jernbaneterminalen på Ganddal og Risavika havn forventes Rogfast å øke terminalomlandet, og av den grunn er dette prosjektet også viktig for å forbedre konkurransevilkårene for sjø og jernbanetransport. I tillegg melder flere at jernbanetransportørene sliter med for dårlig regularitet. Utvikling i godstransport til og fra Sør Rogaland Rogaland har en befolkning på rundt 460.000 innbyggere i 2015, som er en økning på 32.000 innbyggere, eller 7,4 %, siden 2010. I perioden 1980-2015 har Rogaland hatt en befolkningsvekst på 51 %. Prognosene fram mot 2020 og 2040 (SSB befolkningsframskrivinger middels vekst) viser at befolkningsveksten forventes å fortsette, hvor hoveddelen av veksten mellom 2015 og 2040 forventes å komme på Jæren (52 %/25 000 innbyggere), Dalane (30 %/ 5 300 innbyggere), Nord Jæren (27 %/50 000 innbyggere) og Haugalandet, inkl. Sunnhordland (26 %/ 30 000 innbyggere). I 2020 anslår SSB at samlet befolkning i Rogaland vil være på rundt 500.000 innbyggere, som øker til 600.000 innbyggere i 2040. Fra 2000 til 2013 er det blitt 47.000 (34,2 %) flere sysselsatte på Jæren og i Dalane. Den