DOCSLIB.ORG

Internrapport86 03.Pdf

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Internrapport86 03.Pdf FORORD NTNF's program "Miljvirkning av vassdragsutbygging" (MVU) kom igang i 1982 med bakgrunn i onsket om klargjre miljvirkninger av vassdragsutbygging. I dette inngår systematisering av eksi- sterende kunnskap, samt et ønske om å tilrettelegge kunnskaps- grunnlaget for tiltak mot eventuelle negative miljøvirkninger. Innenfor MVU-programmet oppsto forslaget om opprettelse av et referansevassdragssystem i forbindelse med Utvalg for biolo- giske virkningers arbeid. Slike forholdsvis uberørte, regionalt representative vassdrag vil tjene som standarder som virkningene av vassdragsutbygging kan måles mot. I disse vassdragene er det dessuten et mål å videreutvikle forskningsmetodikk for prosessbio- logiske problemstillinger i relasjon til hydrologiske og hydro- kjemiske prosesser. Fra flere hold innen både forvaltning og forskning har det vært uttrykt behov for slike forsknings- og referansevassdrag. Prosjektstyret for Forsknings- og Referansevassdrag ble kon- stituert 8-10-84. FOlgende vassdrag er av NTNF valgt ut som Forsknings- og Referansevassdrag: Atna, Numedalslågen, Gaula og Vefsna. I de valgte vassdragene er det i varierende grad blitt ut- f6rt underskelser innen de enkelte fagfeltene. En del data er trolig ikke blitt publisert. For oppstartingen av Forsknings- og Referansevassdragsprosjektet er det viktig at disse dataene blir gjort tilgjengelig. natene her vil også være viktige referanser for videre undersøkelser i forsknings- og referansevassdragene. Innsamlingen av datamaterialet er foretatt i regi av Vassdragsforsk. Ansvarlig har vært Per Einar Faugli og arbeidet er utfrt av ivind B. Andersen. Notatet inneholder oversikt over tidligere undersøkelser i Vefsna med en kort beskrivelse av området. Blindern, mars 1986 Øivind B. Andersen VEFSNA INNHOLD 1 . O. OMRADEBESKRIVELSE .. 1 1.1. Naturgrunnlag og samfunnsforhold 2 2.0 FYSISKE OG KJEMISKE FORHOLD 3 2.1. Geologi 6 2.2. Kvartergeologi . 7 2.3. Geomorfologi . 7 2.4. Hydrologi . 8 2.5. Vannkjemi . 8 2. 6 . Forurensning . 8 2.7. Regulering . 8 3.0. BIOLOGISKE FORHOLD 11 3.1. Terrestrisk zoologi 11 3 .2. Botanikk . 12 3. 3. Limnologi · 13 3.4. Diverse 15 4.0. NATURVERN, FRILUFTSLIV OG KULTURVERN 16 Vefsnfjorden N Mosj6en t , B 00 , I I I I 0 20 Km I ,I ,, I I I T NDHEIM ' Fis lausvatnet I I' I \ I' Hattfjelldal- .L I Gra. I I Trofors • nkerel Norge} I ' ' Sverige Nedre Fiplingvatnet """a. , Ovreratnet -B5rgefjell ,•' I ( \ ,,' Store Majavotnet ,' I Fig. l.Vefsnas nedbørfelt. - 2 - 1.0. OMRADEBESKRIVELSE Vefsnavassdraget er et hovedvassdrag med en rekke mindre sidevass- drag i Nordland fylke. Nedbirfeltet er p& 4207 km og ligger i kommunene Vefsn, Hattfjelldal og Grane. 540 kmav nedbrfeltet ligger i Sverige. størsteparten av vassdraget ligger mellom E6 og svenskegrensen nord for fylkesgrensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland. Befolkningen innen nedbørfeltet bor alt vesentlig innen Vefsn kommune, og da i Mosjpen. Folketallet i kommunene er relativt stabile, men med mindre endringer. k . 5 n 197 Vefsn 13280 - 2,3 Hattfjelldal 1777 - 0,7 Grane 1779 + 6,2 1.1. Naturgrunnlag og samfunnsforhold HATTFJELLDAL KOMMUNE 1983. Generalplan for Hattfjelldal kommune. HISU 1975. Helgeland. Arbeidskraft - Befolkning. 1970-80. Helgeland Interkommunale selskap for Industrireisning og Ut- bygging. HISU 1975. Helgeland. Arbeidskraft - Befolkning. 1970-1990. Helgeland Interkommunale selskap for Industrireisning og Ut- bygging. NORDLAND FYLKESKOMMUNE 1976. Samferdselsplan for Nordland. NORDLAND FYLKESKOMMUNE 1983. Fylkesplan for Nordland med hand- lingsprogram 1984-87. STYVE, A. Jorbruksareal og dyrkningsjord som kan få redusert planteproduksjon eller gå tapt ved vassdragsregulering i mellombels verna vassdrag. Jordregisterinstituttet. As. Hovedkonklusjon. Obj.nr. 149. Vefsna. Stensil, 7 s. - 3 - 2.0. FYSISKE OG KJEMISKE FORHOLD Tabell 1. Meteorologiske mAlestasjoner i nedbdrfeltet (Det Norske Meteorologiske institutt 1979a). 7719 Mos jen - Mosal 1964 - d.d. 7721 Mos jpen - Asbyen 1957 - 1964 7729 Svenningdal 1974 - d.d. 7730 Kapskarmo 1895 - 1979 7742 Majavatn III 1967 - d.d. 7751 Fiplingdal II 1961 - d.d. 7763 Hattfjelldal II 1905 - 1940 7775 Susendal - Bjormo 1975 - d.d. 7785 Susendal 1906 - d.d. - 4 - Tabell 2. Hydrologiske målestasjoner i nedbørfeltet (NVE 1983). Wv,Moo6Is Av, STASJOhSOVtRSIKT. UTSKIil FT PR, U/1111! SI£ g 4 0 s K V ,, 0 N It , , T 0 s f "A , E E e II II D T p D l • v•ssou, ELV STASJON II E ' II L ' VF,UV ENS C ..., Il YLO.•Elt IOl'lf E VEFSA NATFHLLDAL 700• 0 1 , 190! 1925 , • 'II •• 19(}'1-, 074 49 VEFSIO J 0 ll!AU:EII f949- 1 1 197l 24t7, 1072•'>•"· 4(C5 C, , .,.,.,_ ton)s1 059 WES44 LUSfOU 70t- ' 1 19U ,nu 4t9 yEF$NA LAKSFORS 116 .,_ C 1 , 19 52 R44, 105>·p,0, 4(9 VE4A EITERIGA El TUIFOSS 1731- 1 1 19 68 e, t 968·,D, 4CG VEFSNA EL6VASSELV ELS'IATfl 14(;0-Q 1 , 19 62 19H '.,,._ 1062-t ">64 4C9 VEfSlfA FI PL INGDALSEL V flPLhGKIIOKEN 1(.2• ' 1 , 1Y19 1930 rs, 101')•1 O]:'I 4(9 , 4(9 VEFSltA FlPLlNliDALSELV flPLIN&VATN Ull• "C. 1 19lJ!' 1919 '-""· VEFSNA FIPLINGDALSEL V FIPLlflGVATN 17)2- 0 1 1 1968 z4n, 1958-,, 4(9 VEFSO flSKELAUSELV iSTRE FISKELAUSATN 15!6• C 1 1 1965 t9 e go45-,D. 4C9 VEFSNA &LUGGVASSELV GLUGVHfl OVERLIP 1!1 s- 6 1 , 197C U7C to7nn,, 4Ci VIEfSNA &LIJGVASSELV GLU&YATN 151!!1- c 1 1 11167 Hf7 1116'7-l).0. ,.: i VEF$NA GLUGVASSELV HAUSTREIS 17C6- C 1 1 1961' 19HI ""·" 1968-.. 6CG VEFS NA SUSEHDALSELV NEIi VOLL 1730- C 1 1 19f'I 6s. 1968-0.D. 4c9 VEFSNA SVE lf'tlNGDALSELV FOSSTUN 1931- 0 , 197Z sq, 191?•D .o. 4(9 VEFSNA SVE lfHI NGDALSELV UPSKUftO 7CJ• 0 ,' 1 1915 475, 1111li-D • O. 46s , 754, 9920-n,0, $ VEFSNA UNKERELV UNKERVATN l!ll• ' 1 1 1929 Vefsnfjorden N Mosjøen 7719 t I I TEGNFORKLARING: I I I : Syroptisk stasjon 0 I 20Km I I a: Kl.i.ne ,I I •=NedbØr I I v: Avlpsstasjon i drift 1815 I 1586 1536 : Nedlagt avlØpsstasjon • l731 ISK(63404) Fida«vatnet I' I v: Vannstasjon i drift • I' I -Iii: Nedlagt vannstasjon ,I' T: Må.ling av vanntenperatur ISK: Kartlegging av isforhold 1400 ' F{63407),, ' F: Frost.røyk fotografering w 949t ,... T(63402) T f ro ors T(63403) 4,45° 4- 'TV; Vanntemperatur-vertikalsnitt nkerelv, - T(63405) Ut 1931 / )/ it&Go» ". 7775'"1/\ ,.,. 1V(63408) ,,., > 77246 ( 2 Z T(63406lJ' • 7730 , 1730 9 703 7751 Norge: 702 I S' 1732 I 3 Sverige Nedre ip ingvatnet --....._:_ 7785 , Ovre r;otnet __B6rgefjell I I' 7742 \ ,I' I Store Mojovo{.t ' Fig. 2. Meteorologiske og hydrologiske målestasjoner i Vefsnas nedbrfelt(NVE 1978,Det Norske Meteorologiske Inst. 1979a,NVE 1983). - 6 - 2.1. Geologi GRØNLIE, A. 1975. Geologien i Vefsnbygdene. Vefsn bygdebook II. s. 415-483. GUSTAVSON, M. 1971. Brgefjell J. 19, berggrunnskart M.1:100 000 NGU. GUSTAVSON, M. 1973. Børgefjell. Beskrivelse til det berggrunns- geologiske gradteigskart J. 19. M. 1:100 000. NGU nr. 298, 43 s. GUSTAVSON, M. 1981. Mosjen. Berggrunnskart M.1:250 O0O00. NGU HOLMSEN, G. 1909. Geologiske iagttagelser fra BØrgefjeld. NGU nr. 49, 14 s. HOLMSEN, G. 1913. Oversikt over Hatfjelldalens geologi. NGU nr. 61, 34 s. KOLLUNG, S. 1967. Geologiske undersøkelser i sørlige Helgeland og nordlige Namddl. NGU n-. 254, 95 s. KOLLUNG, S. & NISSEN, A.J. 1972. Mosjen. Berggrunnskart M.1: 100 000. NGU. MYRLAND, R. 1972. Velfjord. Beskrivelse av berggrunnsgeologiske gradteigskart. I 18. M. 1: 100 000. NGU nr. 274, 30s. NISSEN, A.L. 1974. Mosjøen. Beskrivelse til det berggrunnsgeolo- giske gradteigskart I 17. M. 1: 100 000. NGU nr. 307, 29 s. OXAAL, J. 1910. Fjeldbygningen i den sydlige del av Birgefjeld og traktene om Namsvandene. NGU nr. 53, Arb. 1909, 26 s. POULSEN, A.O. 1964. Norges gruver og malmforekomster. II. Nord- Norge. NGU nr. 204, 101 s. - 7 - REKSTAD, J. 1924. Hattfjelldalen. Beskrivelse til det geologiske generalkart. NGU nr. 124, 35 s. REKSTAD, J. 1925. Hatfjelldal. Geologisk Generalkart M.1:250 00. NGU. REUSCH, H. 1891. Det nordlige Norges geologi. NGU nr. 4, 204 s. STRAND, T. 1953. Geologiske underskelser i den sydstligste del av Helgeland. NGU nr. 184, s. 124-141. STRAND, T. 1955. Sydstligste Helgelands geologi. NGU nr. 191, s. 56-70. TORGERSEN, J.C. 1928. Sink- og blyforekomster på Helgeland. NGU nr . 1 3 1 , 79 s . VOGT, J.H.L. 1897. Norsk marmor. NGU nr. 22, 364 s. 2.2. Kvartergeologi SOLLID, L.M. & SOLLID, J.L. 1984. Vistenvassdraget i Helgeland. Kvartærgeologiske og geomorfologiske registreringer med vernevurderinger. Kontaktutv. Vassdragsreg. Univ. Oslo. Rapp. 84/02, 32 s. VOGT, J.H. L. & REKSTAD, J. 1900. Praktisk-geologiske underskel- ser af Nordlands amt III. søndre Helgeland. søndre Helge- lands morfologi. Kvartergeologi. Svenningsdalens silverts- gange. NGU nr. 29, 178 s. 2.3. Geomorfologi CORBEL, J. 1957. Les karts du Nord-uest L'Europe. Docums. Inst. Etud. Rhodan. 12, 541 p. FAUGLI, P.E. 1976. Fluvialgeomorfologisk befaring i Vefsnas ned- slagsfelt. Kontaktutv. Vassdragsreg., Univ. Oslo. Rapp. 76/05, 30 s. - 8 - LAURTISEN, S.E. 1981. Innf6ring i karstmorfologi og speleologi. Regional utbredelse av karstformer i Norge. Kontaktutv. Vassdragsreg., Univ. Oslo, Rapp. 27, 67 s. 2.4. Hydrologi DET NORSKE METEOROLOGISKE INSTITUTT 1979a. Stasjonskart M. 1:2 000 000. Univ. Oslo. DET NORSKE METEOROLOGISKE INSTITUTT 1979b. Norsk meteorologisk årbok 1976. 169 s. DET NORSKE METEOROLOGISR TNSTITUTT 1984. Nedb&rnormaler. Data- utskrift, 14 s. NVE 1975. Isohydatkart. Nordland. Tegning nr. 1179 og 1180. Hydrologisk avd. NVE 1978. Kart over hydrometriske stasjoner i Norge. M. 1:1 000 000. Hydrologisk avd. Vassdragsdir. NVE 1983. Vanndata. Stasjonsoversikt. Hydrologisk avd. Kontoret for overflatehydrologi, Dataarkiv pr. 18.11.1983. WOLD, K. 1978. Vanntemperatur- og isforhold i Vefsnavassdraget. NVE. Vassdragsdirektoratet. Hydrologisk avd. Rapp. nr. 1- 1978, s. 1-64. AARS, Ø. 1975. Grunnvannsundersøkelser. Tjenesterapport med notat til VH. Hydrologisk avd. NVE. 16.7.75. 2.5. Vannkjemi 2.6. Forurensning 2.7. Regulering GEOTEAM A/S 1976. Vefsnaverkene. Ingeniørgeologisk rapport.
Load more

Recommended publications
  • Røssåga Reguleringsområde T E Eiterå- Babylon 6 1128 R 0 Björkvattnet Å 0 Praahkoe 10 Yttervik D Daelie- 689 1000 a Stor-Stalofjället L Hattfjelldal E Grane Elsvatn
    Dju marka L pvass an kardet Finneidfjord Stormuren gtjø nnlia n le en Tverrosta- n a jord le d ørf Melkfjellet a li S fjellet nd r Storakers- n ve B ø e jur Mælkkovárddo tj N be d kk n sk a ard vatnet S et n e alen d rkad r Bje Vakkerlandet jo Bjerka f s l R E ø s s å g a Aurofjället t e 735 762 5 d L Grønfjellet 0 Kjennsvass- r 1412 i Toven 0 tls Mieskiede 0 5 a k 0 6 0 1150 k a 1005 0 s rd 5 r et o t Grasfjellet 636 fjellet S Vargmoen 00 Drevvass- 10 5 0 1259 0 F bygda 0 00 o Drevvatn 5 561 Korgen 1 rs 0 Korgfjellet la 0 Stolpfjellet nd 643 Grasvatnet sd Le ale irs Graesiejaevrie Miesehke n ka et rd skard 0 6 Nedre Røsså8g22a d errå 0 a Tv 1065 5 le n 1 1216 000 (250 MW / 1698 GWh) L Tverrfjellet eire Vilasund 512 684 lva 1280 Brygg- 985 765 954 5 B 675 0 ry fjellet t n 0 d gg 0 Över-Uman e a f 0 le l le je 0 1128 l a Blåfjellet n ll 1 1646 ä 713 - 1916 0 j Leirbotnet 0 f d S S Rukkon e 923 0 g 1 p j 0 1090 p 50 0 5 1 n e v 1901 i 0 0 e å l t e 5 0 l r h f L S 1300 j e t D 1804 e Drevjemoen 1872 l o l b 1343 d r å S K a s Tärnasjön v 922 l Praahkoenjuenie a e t l e l Hemnes kommune o d n o å e d Lukttinden Fallfors r le a 882 Okstindan u Drevja le n 1708 m k 0 o 1525 1522 0 1560 0 5 Umasjö a m 0 964 1 n 0 1346 1 0 s m Hellfjellet 1114 Stormyrbassenget 0 0 Hekkelfjellet Artfjället 1 k u 924 o n 1000 (247.9 / 241.9) alen S Aartege 0 lld S m 50 ksfje te O t ik 1 o v m 000 r a 1120 1495 e s s Artfjellet B d u Bleikvatnet a Umfors e l n Tverrfjellet 0 s e Aaertgevaerie 0 0 Bleikvatn s n 5 0 Oksfjellet 1514 e 5 d 1212 Bleikvatn ø n r e Dåeriestjahke
    [Show full text]
  • The Use of Stone and Hunting of Reindeer
    ARCHAEOLOGY AND ENVIRONMENT 12 THE USE OF STONE AND HUNTING OF REINDEER By Lena Holm O m University of Umeå ° Ai. ^ Department of Archaeology ARCHAEOLOGY AND ENVIRONMENT 12 Distribution: Department of Archaeology, University of Umeå S-901 87 Umeå, Sweden Lena Holm THE USE OF STONE AND HUNTING OF REINDEER A Study of Stone Tool Manufacture and Hunting of Large Mammals in the Central Scandes c. 6 000 - 1 BC. Akademisk avhandling, som för avläggande av filosofie doktors­ examen vid universitetet i Umeå kommer att offentligt för­ svaras i hörsal F, Humanisthuset, Umeå universitet, fredagen den 31 januari 1992 klockan 10.00. Abstract The thesis raises questions concerning prehistoric conditions in a high mountain region in central Scandinavia; it focuses on the human use of stone and on hunting principally of reindeer. An analysis of how the stone material was utilized and an approach to how large mammals were hunt­ ed result in a synthesis describing one interpretation of how the vast landscape of a region in the central Scandinavian high mountains was used. With this major aim as a base questions were posed concerning the human use of stone resources and possible changes in this use. Preconditions for the occurrence of large mammals as game animals and for hunting are also highlighted. A general perspective is the long time period over which possible changes in the use of stone and hunting of big game, encompassing the Late Mesolithic, Neolithic, Bronze Age and to a certain extent the Early Iron Age. Considering the manufacture of flaked stone tools, debitage in the form of flakes from a dwelling, constitute the base where procurement and technology are essential.
    [Show full text]
  • Whitewater Kayaking in Vefsna Region
    WHITEWATER KAYAKING IN VEFSNA REGION Tyler Curtis in action down Eiteråga. Photo: Mariann Sæther A SHORT GUIDE Produced by the project “Vefsna Region Park” Index Introduction 3 Water levels 3 Important information 3 Rivers in the Vefsna-region 5 Vefsna 5 Auster-Vefsna 6 Storfiplingelva 9 Litlfiplingdalselva 11 Simskardelva 12 Laupskardelva 13 Stavasselva 14 Eiteråga 14 Upper Svenningelva 15 Holmvasselva 16 Gåsvasselva 16 Lomsdalselva (multiday) 17 Susna 19 Krutåga 21 Mølnhusbekken 22 Unkerelva 23 Skarmodalselva 24 Mjølkeelva 24 Fusta 25 Herringelva 26 Hattelva 26 Introduction This guide has been put together to accommodate the increasing number of whitewater tourists entering the Vefsna Region, municipality of Grane, Vefsn and Hattfjelldal. The descriptions of the rivers are meant as a guideline only, and we urge you to always take precautions while paddling. Carry proper gear and check water levels before putting on the rivers. Certain rivers are under treatment for the salmon parasite Gyrodactulus salaris – disinfection is strictly reinforced and not following the guidelines could result in certain rivers being closed for whitewater kayaking. This guide is made with the help from Vefsna kayak club and Mariann Sæther. Additional information and photography has been provided by Ron Fischer, Torhild Lamo, Kurt Kvalfors, Øyvind Bakksjø, Axel Kleiven Lorentzen, Margrethe Jønsson, Matthias Fossum, Morten Eilertsen, Jakub Sedivy, Simon Westhgarth, Benjamin Hjort, Lee Royle and Lars Georg Paulsen. We welcome you to our beautiful region and wish you an amazing time on the rivers of the region. We appreciate the nature and are proud of our wild region – please respect the Outdoor Recreation Act. Water levels There are three main internet gauges in the area that will give you an indication of the water levels of the rivers.
    [Show full text]
  • Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen
    GUIDE 2017 – magic and real www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær Lille
    [Show full text]
  • Rennäringens Riksintressen Inom Vapsten Sameby
    Riksintressen - Vapsten - Riksintressen Furu- hatten Myrvika Selhornet Rosså Røssåga Bjerka Bjerkadalen Grønfjellet Bjerkaelva Valla Vekthaugkråa Vekthaugen Måltinden Bjurbekkskardet Snøtuva Engersmoen Vakkerlandet Svarttjørn Krokvatnet Gråvatnet Kangsen Mograsfjellet Nerleirvollen Måltinden Nilsfjellet Vester Korgen Rund- Jerpbakken Store Raudvatnet fjellstue Grønfjellet Grunnvatnet fjellet Bjerkaelva E6 Målvatnet Umbukta Krabbfjellet Overleira Korgfjellet Rávduvardu Villmo- Knutliga neset Kvitstein- haugen Vester Holmslett Melk- Høgaksla Riksintressen Leirskarddalen Kjennsvass- Krabbfjället LitleskardetSkukken vatnan Klubben Finnbakken Lernäset E12 Falkstolen Litle Umvatnet Reinåmoen Stolpfjellet fjellet Högstaby Murfjellet Grasfjellet Kjennsvatnan Mjölkfjället Duorra Middagsvatnet Lill-Uman Storskardet Bollermoen Svartvatnet Tverråga Högstabynäset Bredviken Kåtaviken Bryggfjelld. Sjaretjåkke Gruppejaure Kjerring- Durmåls- Leirelva Fjällripfjället Tjirratjåkke halsen vatnet Kjennsvasshytta Bryggfjellet Tverrfjellet Riksintresse för renskötseln Gräsvattnet Ältsvardo Bjuråga Lill-Auron Skard- Mjölkvattnet Rundtindelva Grasvatnet Røssåga haugen Fastställd samebygräns Ridarn Græsiejævrie Mjölkbäcken Rikartjåkke Kjennsvass- Högstaby Aurotjärnarna Ältsån Aurofjället Dukkekåtan Innerdalen Leirbotnelva hammaren Stuore Dukkejaure Åretruntland (Jämtland) N Brandsfjället Rikarjaure Rundtinden Leirbotn Mieseken Lillfjället Vindelälven Gråfjellet Leirbotnhytta Aurotjåkke Guletstjåkke Stor-Auron Nedre Ältsvattnet Dukkevardo Okskalvan Viddolätno Flatmoen
    [Show full text]
  • TERMINAL CHARTS Charleroi, (Brussels South), EBCI, EFF 07 OCT 21 RWY 06/24 Length Chgd to 3200M, LDA 2600M/ AUSTRIA 2405M, TORA 2905M/3055M
    24 SEP 21 VFR TERMINAL CHANGE NOTICES 0.3-1 EUROPE q$i Jeppesen CHART CHANGE NOTICES highlight only significant changes affecting Jeppesen Charts, also regularly updated at www.jeppesen.com. IMPORTANT: CHECK FOR NOTAMS AND OTHER PERTINENT INFORMATION PRIOR TO FLIGHT. TERMINAL CHARTS Charleroi, (Brussels South), EBCI, EFF 07 OCT 21 RWY 06/24 length chgd to 3200m, LDA 2600m/ AUSTRIA 2405m, TORA 2905m/3055m. RWY 06 extended flush with apron P15. Closed TWY N6 estbld S Eferding, LOLE, EFF 16 JUL 20 LINZ RADAR freq of TWY M6. TWYs M7 and N7 estbld S of apron 119.75 chgd to 125.685. P15. TWY N split into TWYs NB and NA between Hb Hofkirchen, LOLH, EFF 16 JUL 20 LINZ TWYs N2 and N3. RADAR freq 119.75 chgd to 125.685. Kortrijk-Wevelgem, EBKT, Mandatory to contact Innsbruck, LOWI, EFF 19 SEP 21 until 19 OCT 21 KORTRIJK INFORMATION before taxi. Reconstruction works of RWY 08/26. RWY 08/26, TEL: AFIS 056362044, 056362042, Fax 056354059. TWY A, B, Y and Z closed. AD OPS closed. ATS Handling FIA 056373434. Ops Manager available BTN 0600-1800Z. Please check current 056232990. Apt Administration 056232996. NOTAMs for possible postponements. Liege, EBLG, Handling agent 'ASL Jet Handling' Linz Ost, LOLO, EFF 16 JUL 20 LINZ RADAR freq added: TEL 035350233, E-Mail handling@ 119.75 chgd to 125.685. aslgroup.eu, Web http://www.aslgroup.eu Niederoblarn, LOGO, EFF 10 SEP 20 TWY Z6 and Apron P0 estbld as extension of TWY Non-compulsory REP GRÖBMING (N47 26.4 A5.
    [Show full text]
  • Emerald Network Rapport Engelsk.Indd
    DN Report 2007 - 1b Emerald Network in Norway – Final Report from the Pilot Project 1 Emerald Network in Norway - Final Report from the Pilot Project Report 2007 – 1b ABSTRACT: Publisher: Emerald Network is a network of important sites for conservation Directorate for Nature of biodiversity in Europe under the Berne Convention. Norway is Management obligated to participate and to contribute to this network. The fi rst step is to carry out a pilot project where each country reports its specifi c obligations. Emerald Network can be seen as a parallel Date published: september 2007 network to Natura 2000 under the Habitat and Birds Directives in (English version) the European Union. Emerald Network builds upon the same conditions with focus on species and natural habitats. Antall sider: 58 In this report, the Directorate for Nature Management presents results and recommendations from the Norwegian Pilot Project. Keywords: The results show that Norway will contribute considerably with Ecological Networks, Bio- important sites for European biodiversity into this network. diversity, European Cooperation, Protected areas in Norway hold important qualities which are Bern Convention, Protected demanded in the Berne Convention, and a majority of the protected Areas areas satisfi es the criteria in Emerald Network. The Pilot Project forms the basis for the second phase, which is the Contact adress: implementation of the Network itself. In this phase, all the sites that Directorate for Nature meet the criteria should be nominated. Important areas for species Management and/or natural habitats that are not included in existing protected 7485 Trondheim areas should be considered. In Norway this will be coordinated Norway with the ongoing evaluation of our existing protected areas net- Phone: +47 73 58 05 00 work.
    [Show full text]
  • NGU Report 2014.029 Hattfjelldal.Pdf
    NGU Report 2014.029 Helicopter-borne magnetic, electromagnetic and radiometric geophysical survey in Hattfjelldal, Nordland County. Geological Survey of Norway Postboks 6315 Sluppen NO-7491 Trondheim, Norway Tel.: 47 73 90 40 00 Telefax 47 73 92 16 20 REPORT Report no.: 2014.029 ISSN 0800-3416 Grading: Open Title: Helicopter-borne magnetic, electromagnetic and radiometric geophysical survey in Hattfjelldal, Nordland County. Authors: Alexei Rodionov, Frode Ofstad, Alexandros Client: Stampolidis & Georgios Tassis. NGU County: Municipalities: Nordland Hattfjelldal Map-sheet name (M=1:250.000) Map-sheet no. and -name (M=1:50.000) Mosjøen 1925 I Susendal 1926 I Røsvatn 1926 II Hattfjelldal 2025 IV Skarmodal 2026 III Krutfjell 2026 IV Hjartfjell Deposit name and grid-reference: Number of pages: 29 Price (NOK): 120,- Hattfjelldal UTM 33 W 454000 – 7274500 Map enclosures: Fieldwork carried out: Date of report: Project no.: Person responsible: July – August 2014 September 9th 2014 342900 Summary: NGU conducted an airborne geophysical survey in Hattfjelldal area in July-August 2014 as a part of the MINN project. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are 7313 line km, covering an area of 1462 km2. The NGU modified Geotech Ltd. Hummingbird frequency domain system supplemented by optically pumped Cesium magnetometer and a 1024 channels RSX-5 spectrometer was used for data acquisition. The survey was flown with 200 m line spacing, line direction 90o (West to East), 0o (North-South) and average speed 94 km/h. The average terrain clearance of the bird was 56 m.
    [Show full text]
  • Kommunereformen Ny Kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes Og Vefsn Kommunereformen Ny Kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes Og Vefsn
    Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S) - Kommunereform Kommunereformens uttrykte mål: Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Bakgrunnsmateriale: Ekspertutvalgets rapport 1 og 2 – eks. og nye oppgaver Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2014 (Prop. 95 S) St.meld. 14 (2014-2015) – Kommunereform – nye oppgaver til større kommuner. Verktøy/ informasjon fra regjeringen: Kommunereform.no Nykommune.no – simulering av nøkkeldata Veileder for utredning og prosess Økonomiske virkemidler i reformperioden Dekning av engangskostnader Reformstøtte Inndelingstilskudd i 15 år – nedtrapping over 5 år Tilskudd innbyggerinvolvering – kr. 100 000.- pr. kommune Medfinansiering av utredninger ved skjønnsmidler Regjeringen varsler helhetlig gjennomgang av inntektssystemet i løpet av perioden – ses i sammenheng med reformen Dekning av engangskostnader Standardisert modell – uten søknad Differensiert på antall kommuner og antall innbyggere: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen 0-19 999 20- 49 999 50- 99 999 >100 000 2 komm. 20 mill. 25 mill. 30 mill. 35 mill. 3 « 30 mill. 35 mill. 40 mill. 45 mill. 4 « 40 mill. 45 mill. 50 mill. 55 mill. 5 el. fl. 50 mill. 55 mill. 60 mill. 65 mill. Reformstøtte Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte 0 – 14 999 innbyggere 5 000 000 15 000 – 29 999 innbyggere 20 000 000 30 000 – 49 999 innbyggere 25 000 000 Over 50 000 innbyggere 30 000 000 Vedtak i Grane kommunestyre KS-047/ 14 Vedtak: • Grane kommune deltar i en prosess som har som formål å avklare eventuell etablering av en ny regionkommune. En legger til grunn at aktuelle kommuner blir omforent om prosessplan, og den videre organisering av prosessen.
    [Show full text]
  • Lokalhistorisk Litteratur Om Helgeland
    Per Smørvik Lokalhistorisk litteratur om Helgeland 1970-1994 Du kan søke i registeret ved å bruke Ctrl + F ISBN: 82-90148-74-7 - Trykk: Rønnes Trykk as. Forord Helgeland Historielag har sett det som ei oppgåve å gi ut eit oversyn over lokalhistorisk litteratur som har tilknytning til Helgeland. I det heftet vi no presenterer, har vi valt å avgrense tidsrommet til 1970-1994. Å lage eit fullstendig oversyn over alt som har komme ut, er uråd. Men vi trur vi har fått med det meste, og vonar at oversynet vil bli til hjelp for alle som er interesserte i lokalhistorie. Vi vil tru at også biblioteka og skolane vil ha nytte av heftet. Under arbeidet med heftet er opplysningane henta inn frå mange ulike hald, og i nokre tilfelle kan opplysningane vere ufullstendige. Slikt vil vi gjerne ha greie på, og vi vil også ha tips om publikasjonar som eventuelt ikkje er komne med i oversynet. Ansvarleg for heftet har adressa Snevn. 23, 8650 Mosjøen. Publikasjonane er ordna etter kommune. Ein del titlar gjeld større område. Dei er enten tatt med til slutt under "Helgeland", eller dei er ført opp under fleire kommunar. Merk elles at omgrepet "forfattar" er bruka noko vidare enn i vanleg bibliotekssamanheng. Det er gjort slik fordi det elles ikkje ville ha komme fram kven som står bak arbeidet med boka/heftet. Det finst ei mengd ulike rapportar som gjeld forhold på Helgeland. Med nokre få unntak er desse ikkje tatt med. Om ein skulle tatt med slike rapportar, ville det sprengt ramma for heftet.
    [Show full text]
  • Ballangen Sau Og Geit Og Håfjell Sankelag, Kontaktperson Frank Arntsen (950 86 415)
    10.10.16 Til: Rovviltnemda/Arbeidsgruppe – revisjon av forvaltningsplan Fra: Ballangen Sau og Geit og Håfjell sankelag, kontaktperson Frank Arntsen (950 86 415) Innspill til arbeidet med revisjon av forvaltningsplan for rovvilt region 7 – Nordland. Det er presisert fra Stortinget at revisjon av planen må føre til en «tydeligere soneforvaltning, slik at tapene av beitedyr og konfliktnivået i regionen kan reduseres». Hovedhensikten med revisjonen er å redusere tap, ved å skille mellom beiteområder og rovdyrområder. De viktige beiteområdene må derfor ikke overlappe områder for rovvilt. Viser til kartforslaget som ble lagt fram på seminar i Bodø den. 26. september. Der er grensen for område for jerv trukket inn i et viktig beiteområde i Melkedalen i Ballangen kommune. Vi krever at grensen flyttes lengre sørøst slik at slik at områdene ikke direkte overlapper. Se kartskissen under. Vi mener også at E6 ikke er en god og naturlig grense for gaupeområdet. Grensen bør flyttes vekk fra saubeiteområdene øst for E6. Innspill 2 til arbeidet med revisjon av forvaltningsplan for rovvilt region 7 – Nordland Fra Ballangen Sau og geit og Håfjell sankelag v/ Ole Punsvik Grense for gaupeområde Det bør være en buffersone mot beiteområdet samt at boligområder og dyrka mark ikke er naturlige plasser for gaupe. Foreslår derfor grensen for gaupe i Ballangen flyttet lengre sør-øst. Se kartskisse: Hvem har ansvar for regulering/felling? I Fylkesmannens forslag til Forvaltningsplan for rovvilt i region t – Nordland, kap 2.1 står det følgende: «Utenfor rovdyrsoner skal man kunne forvente at det legges til rette for å redusere rovdyrbestandene gjennom jakt/lisensfelling, og det offentlige skal drive aktiv forvaltning gjennom skadefelling og ekstraordinære uttak dersom det er nødvendig for å skyte rovdyr som utgjør et skadepotensiale» Vår kommentar: Det er uklart hvem som har ansvaret for å gjennomføre nødvendige uttak.
    [Show full text]
  • Sam Isk Skogsarbeidergard
    Sam isk skogsarbeidergard FOTEFAR MOT NORD ' .'4, . ,:,. 11:f :.,j} Av Leif Elsvatn Engelskbruket Husa på Heggneset i Hattfjelldal er et særegent anlegg som gir den besøkende inntrykk av en annen tid. Anlegget viser en liten, men viktig del av samisk og nord- norsk historie. For å sette begivenhetene inn i sin rette sammenheng, kommer en ikke utenom det som på folke- munne er blitt kalt Engelskbruket. ttfielldal Den store moderniseringspro- sessen i næringslivet i Vefsn- regionen ble innledet da Engelsk- bruket eller "The North of Europe Land and Mining Co. Ltd" startet sin virksomhet. Den mektige godseieren Fredrik Holst, som eide store eiendommer i daværen- de Vefsn og Hattfielldal kommu- ner, solgte i 1865 disse landområ- dene til engelskmennene W. Frost, A. Prince, S. E. Comyn, J. R. Croskey og Th. Collis. Prisen var 98 490 Spesidaler. I Europa var For det andre hadde folk en etterspørselen etter trelast stigen- relativt høy velstand i den tida de. Dette presset prisene i været. drifta pågikk. Området virket der- samlidig som Storbritannia etter- for nærmest som en magnet på hvert fiernet tollen på trelast. arbeidsvillig ungdom. Det kom De engelske interessentene folk fra Trøndelag, Østlandet og organiserte et drifts- og eiendoms- de svenske grensestrøkene, det selskap for å hogge og foredle som i dag er kommunene tømmeret med tanke på salg til det Storuman og Vilhelmina. Mange engelske markedet. I perioden fra av de svenske tømmerhoggerne 1867 til 1885 foregikk en storstilt var av samisk herkomst. Også inn- skogsawirkning på Engelskbru- byggerne i Vefsn og Hattfielldal kets eiendommer i Vefsn os ble sysselsatt.
    [Show full text]