Stavangeren 1-03 (Pdf)
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Urge Partners in Iran Deal to Uphold It Despite Trump
Urge Partners in Iran Deal to Uphold It Despite Trump To: The governments of Germany, Russia, UK, France and China CC: Federica Mogherini, High Representative of the European Union for Foreign Affairs and Security Policy We urge you to uphold the Iran nuclear deal and insist on full economic relations with Iran. Name City State Country Comment Sorry our president Trump is not on the right page. - We urge you to Sharon Fortunak St Paul MN US uphold the Iran nuclear deal and insist on full economic relations with Iran. Thank you. Gregory Manore Northville MI US The Iran nuclear deal is vital in helping to bring peace to the Middle Amory Jewett Holland MI US East. Mr. Trump has made a very serious mistake by withdrawing from the agreement. Carsten Whimster Berlin ot DE Martha Kransdorf Ann Arbor MI US Martin Balk Quitman TX US Even thoough the "administration" is not supportive, courageous B Erich Richards Beaverton OR US countries around the world will still be. Thanks. Sarah Lanzman Dyke VA US Sadly, Trump does not represent the majority of Americans. Many David Mayer Olympia WA US of us are sickened by his actions and his words. Please do all you can to uphold this agreement. Donald Shaw St. Petersburg FL US Chris Drumright MUrfreesboro TN US Resist the unilateral and capricious actions of the current US Jason Allen Portland OR US administration and empress the world body's focus on peace and world stability. RootsAction.org 1 / 552 Name City State Country Comment Kathy Luedtke Momence IL US Laura Hanks Milwaukie OR US Please continue the Iran deal in spite of Trump's betrayal. -
Følelser På Jobb 10 En Ærlig Tilbakemelding 14 Innhold Nr
Bulletin UTGITT AV NHH, AFF OG SNF Nr . 02 - 2018 FØLELSER PÅ JOBB 10 EN ÆRLIG TILBAKEMELDING 14 INNHOLD NR. 2 2018 LEDER 4 Finansanalytikeren Bare én måte å gjøre det på I år er det 30 år siden Autorisert Finansanalytikerstudium kjørte «Du blir ikke finansanalytiker av å tjene 10 millioner sitt første kull. I 1988 var kroner i året når du er i midten av tyveårene». jappetiden kun et flaut minne, og det var på tide å få orden på Det sa Stig Inge Bjørnebye, fotballspiller på Liverpool og finansene. Blackburn, etter at 40 unge fotballspillere hadde gjort n i v n d e dårlige investeringer og gått på store tap. Selv styrte han o k m l S o e D utenom og begrunnet det med at han manglet tre ting; g l v i e S H : «kunnskap, interesse, og interesse for å skaffe meg : o o t t o o F F kunnskap. Jeg konsentrerte meg om å fotballkarrieren. AFA-STUDENTENE MARIT HELDE OG TINA TØNNESSEN. 30 – Veldig viktig epoke i livet Det angrer jeg ikke på» (E24 i 2013). 10 Bruk følelsene på jobben Eiendomsinvestor Anders Buchardt var i høst tilbake på NHH, Det er faktisk bare en måte å bli autorisert finansanalytiker på, og dette starter med en 30 år Forståelse for egne og ansattes følelser, er denne gang som mentor for de nye bachelorstudentene. nøkkelen til effektivt lederskap, viser ny gammel historie: forskning ved SNF. 38 Sikret finansiering til høyblokken I 1988 sendte Norske Finansanalytikeres Forening en invitasjon til både NHH og BI. -
B Lyttia Norsk Botanisk Forenings Tidsskrift
B LYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT :- l: ll- il_-tt: :._ : : 1967 - NR. I UNIVER S ITETSFORLAGET osl.o, 1967 Blyttia RedaktQr: F/rsteamanuensis dr. philos. Svein Manum, adresse: Institutt for geologr, postboks 1047, Blindern, Oslo 3. Manuskript sendes til redakt/ren. Rcdalujonskoraitl.. Rektor Gunnar A. Be1g, dirponent Halvor Durban-Hansen, professor Geolg Hygen, f/rstebibliotekar Peter Kleppa- ABONNEMENT Medlemmer av Norsl, Botanisl Forening flr tilsendt tidsctriftet" Abonnementspris for ikke-medlemmer tr. E0,- pr. er. Enkelthefter og eldre komplette lrganger kan bare slaffes i den utstrekning de er pl lager nlr ordre innkommer. Priser, som kan endrer uten forut- giende varrel, oppgir pl forlangende. Abonnement 41.6 lrp€odc ril oppdgdrc alicr, hvi! ittc opphpndao ctr uttryllcllt FarurtS I bcrttllingcn. - Vcd edrtrccforudriog vcarllgrt hurl I oppgt janmel drtrrct Allc hcnvcadclser ont abonncncnt og rmonscr scndcr UNIIIERSITETSFORLAGET, postbokr t07, Blindern, Oslo t. Annual substiption US $5.-. Singlc issucs and complctc uolumcs can only be obtained, accmding to stoch in hand when tha orfur is recciacd,. Priccs, which arc nbject to change without notice, arc avail- ablc upon rcqucst. Conesponilcncc concerning atbsuiption onil advertising should bc aildrcsscd to: UNMRSITETSFORLAGET, P.O. Box t07, Blindern, Oslo t, Notrvay Norsk Botanisk Forening Styre: Professor Rolf Y. Berg (formann; f/rsteamanuensis Svein Manum (viseformann); cand. real. Sverre L/kken (sekreta); cand. mag. Anders Lan- gangen (kasserer); arkitekt Elin Conradit grav{r Haltdan Rui. Nye medlemmer tegner seg hos sekretaren, adresse Botanisk Museum, Trondheimsvn. 23 B, Oslo 5; for Tr/ndelag.s vedkommende kan en henvende seg til Botanisk Avdeling, Vitenskapselskapets IVluseum, Trondheim; for Vestlandets vedkornmende til Universitetets Botaniske Museum, postbks 2637, Bergen; for Rogalands vedkommende til provisor Fredrik H. -
B Lyt Tia Norsk Botanisk Forenings Tidsskrift
B LYT TIA NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT I 956 NR. I osLo Anthropochore Bromus-arter i Norge ANTHROPOCHOROLIS SPEC/ES OF BROMUS IN NORWAY Av PER WENDELBO Av de 20 Bromus-artene som er funnet i Norge, er det bare B. bene' henii og B. ramosus en med sikkerhet kan si er sPontane.. B. horda' ceus koimmer utvilsomt ofte inn som ugras, men en kan ikke se helt bort fra at den ogsiL h/rer til vir opprinnelige flora. srrlig aktuelt er dette for strandformen var. thominii i Oslofjords-omridet. Nir Dahl (1950 p. ll4) tar B' erectus med i sin liste over planter som h/rer tii det sterkt varmekjere element i Norges flora, bygger clet utvilsomt piL en tolking av kartbildet uten hensyn_til voksestedets art. Det er ingin grunn til i anta at den er sPontan i Norge. Hylander (19a3 p.28) tiiskuterer B. erecttl.s i Sverige og levner ingen tvil om at den der er anthropochor. De /vrige artene er funnet mer eller mindre tilfeldig som ugras i ikre, pi veikanter, mgllleomrider, ballastplasser, jernbanetomter ofi lignende steder. Som relativt vanlig ugras_ i ikre finner en ni mest Bl hordaceur, men ogsi B. ar-uensis. Tidligere var 8. secalinus et meget plagsomt ugras,ircrlig i rugikre, men bedre-rensing av siLkornet B. inermi,s synes i,vare. i sterk har"gjort den temmelig sjelden. -spred- ningfiangs veier og jernbaner, men iallfall i det siste tilfellet skyldes det opprinnelig en bevisst utsiing. Naange av Biomus-artene er for en stor del funnet omkring irhun- dreskiftet, mens det er sParsommere funn senere. -
Fra Nasjonalisme Til Rasjonalisme. Husrom for Den Norske Stat 1905
Fra nasjonalisme til rasjonalisme Husrom for Den norske stat 1905-2005 Skrevet av Hans-Henrik Egede-Nissen på oppdrag fra Statens kulturhistoriske eiendommer Et prosjekt i Moderniseringsdepartementet Forord Statens bygninger setter spor. Både fordi staten er en stor Derfor har Moderniseringsdepartementet initiert en aktør innen bygg- og eiendom, og fordi staten oppfører omfattende gjennomgang av statlig eiendomsmasse med bygninger mange av oss får et forhold til. I løpet av nasjo- fokus på kulturminneverdier. Gjennomgangen koordine- nens første hundre år med selvstendighet har statens eien- res av prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer domspolitikk og behov for lokaler vært i sterk endring. og skal resultere i sektorvise landsverneplaner. Planene Utviklingen har avspeilet seg i statens bygningsmasse. skal gi en samlet oversikt over verneverdige eiendom- Bygningers utforming signaliserer så vel tilbakelagte som mer i statlig eie. gjeldende strategier for utøvelse av statens funksjoner. En bygning er ikke bare en bygning: den forteller om virk- Med denne publikasjonen ønsker vi å rette blikket mot somheten den rommer og hva byggherren har ønsket å statens rolle som eiendomsbesitter og fortelle om de kul- signalisere til omverdenen; det være seg understreking turhistoriske verdiene staten forvalter i et hundreårsper- av makt, verdighet eller tilsiktet anonymitet. spektiv fra 1905-2005. Vi håper at dette tilbakeblikket også vil gi tilskudd til fornyet bevissthet i den daglige forvalt- De fysiske omgivelsene staten har laget for sine ulike ningen av statens eiendommer. I mitt arbeid med moder- funksjoner representerer store verdier, både økonomisk nisering av offentlig virksomhet blir jeg stadig minnet om og estetisk. I tillegg forteller bygningene på en unik måte at kunnskap om historien er helt avgjørende for å treffe om fremveksten av den moderne velferdsstaten Norge. -
Nasjonsrelaterte Stedsnavn På Svalbard Hvilke Nasjoner Har Satt Flest Spor Etter Seg? NOR-3920
Nasjonsrelaterte stedsnavn på Svalbard Hvilke nasjoner har satt flest spor etter seg? NOR-3920 Oddvar M. Ulvang Mastergradsoppgave i nordisk språkvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for språkvitenskap Universitetet i Tromsø Høsten 2012 Forord I mitt tidligere liv tilbragte jeg to år som radiotelegrafist (1964-66) og ett år som stasjonssjef (1975-76) ved Isfjord Radio1 på Kapp Linné. Dette er nok bakgrunnen for at jeg valgte å skrive en masteroppgave om stedsnavn på Svalbard. Seks delemner har utgjort halve mastergradsstudiet, og noen av disse førte meg tilbake til arktiske strøk. En semesteroppgave omhandlet Norske skipsnavn2, der noen av navna var av polarskuter. En annen omhandlet Språkmøte på Svalbard3, en sosiolingvistisk studie fra Longyearbyen. Den førte meg tilbake til øygruppen, om ikke fysisk så i hvert fall mentalt. Det samme har denne masteroppgaven gjort. Jeg har også vært student ved Universitetet i Tromsø tidligere. Jeg tok min cand. philol.-grad ved Institutt for historie høsten 2000 med hovedfagsoppgaven Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935. Jeg vil takke veilederen min, professor Gulbrand Alhaug for den flotte oppfølgingen gjennom hele prosessen med denne masteroppgaven om stedsnavn på Svalbard. Han var også min foreleser og veileder da jeg tok mellomfagstillegget i nordisk språk med oppgaven Frå Amarius til Pardis. Manns- og kvinnenavn i Alstahaug og Stamnes 1850-1900.4 Jeg takker også alle andre som på en eller annen måte har hjulpet meg i denne prosessen. Dette gjelder bl.a. Norsk Polarinstitutt, som velvillig lot meg bruke deres database med stedsnavn på Svalbard, men ikke minst vil jeg takke min kjære Anne-Marie for hennes tålmodighet gjennom hele prosessen. -
Byens Hukommelse Kommunens Arkiv
Tidsskrift for oslohistorie T BIAS 2017 KOMMUNENS ARKIV BYENS HUKOMMELSE LEDER T BIAS Kommunens arkiv – TOBIAS er Oslo byarkivs eget fagtidss byens hukommelse krift om oslohistorie, arkiv og arkiv danning. Tidsskriftet presenterer viktige, Tekst: Hilde Barstad, direktør for Kulturetaten nytenkende og spennende artikler, og løfter fram godbiter fra det rike kilde Jeg pleier ofte å si at Byarkivet er ei lita perle. Magasinene i Maridals- materialet i Byarkivet. Navnet Tobias veien 3 inneholder utrolig rike samlinger, vitnesbyrd fra fortiden kommer fra den tiden da Byarkivet holdt som kun finnes i ett eneste eksemplar, uerstattelige kulturhistoriske til i ett av rådhustårnene og fikk verdier. På denne måten er Byarkivet en kulturinstitusjon, og jeg er kallenavn etter Tobias i tårnet fra stolt av at arkivet er en del av Kulturetaten. Torbjørn Egners barnebok Kardemomme by. Akkurat som Tobias er Byarkivet er et Både som jurist, etatsleder og tidligere politiker, vet jeg hvor viktig det sted hvor man kan få svar på det meste. er at forvaltningens arbeid dokumenteres skikkelig. Det dreier seg om grunnleggende demokratiske verdier som likebehandling, rett til innsyn Løssalg kr 50,-. i kommunens virksomhet og dokumentasjon som sikrer både borgernes og Publikasjonen kan lastes ned gratis kommunens rettigheter. Når Oslo kommune nå satser stort på digitaliser fra www.oslo.kommune.no/byarkivet ing av tjenestetilbudet, må det legges vekt på at all virksomhet fortsatt dokumenteres forsvarlig slik at folk kan finne den samme dokumenta T BIAS – Tidsskrift for oslohistorie sjonen som før ble skapt på papir og tatt vare på i arkivmapper. Her er UTGIVER: Oslo byarkiv Byarkivet en avgjørende premissgiver. -
Striden Om Utbyggingen Av Universitetet På Blindern
STRIDEN OM UTBYGGINGEN AV UNIVERSITETET PÅ BLINDERN. MED HOVEDVEKT PÅ PERIODEN 1945-50. HOVEDOPGAVE I HISTORIE VÅREN 1996 AV ELLEN ELIZABETH WESTGAARD VEILEDER PROFESSOR SIVERT LANGHOLM 1 INNLEDNING HVA ER FORMÅLET MED OPPGAVEN Oppgaven er del av et universitetshistorie-prosjekt med det mål å få skrevet Universitetet i Oslos historie fram til 200 års jubileet i 2011. PRESENTASJON AV EMNET: Jeg skal skrive om striden om utbyggingen av Universitetet på Blindern, med hovedvekt på Det historisk-filosofiske fakultetets forhold til en utbygging av Universitetet i Oslo i perioden 1934-1950. I forbindelse med denne striden ble det også tatt opp endel andre emner som det må skrives litt om for å lette den generelle forståelse for argumentasjonen. Tidligere skriftlige sammenfattinger av deler av denne perioden er forfattet av: Gussgard, Gunnar: Om maktdimensjonen i Byplanleggingen, Oslo 1987, denne oppgaven tar for seg plasseringsdebatten fra 1914 til 1920. Sørbye, Hild: "Universitetsutbyggingen på Blindern 1918-1968", Mag.grad.avh. i kunsthistorie. HF våren 1972. Oppgaven konsentrerer seg om byplanlegging og arkitekturen på Blindern. En mer generell oversikt kan man finne i de to offisielle Universitets historier: Det Kongelige Fredriks Universitet 1811-1911, Kristiania 1911 og Universitetet i Oslo 1911-1961, bind I og II. Oslo 1961. TID: Jeg starter oppgaven med en kort oppsummering av Universitetets tidligste byggehistorie før jeg går over til debatten rundt plasseringen av det nye fysiske institutt, i perioden 1914-1920. Stortinget bestemte seg i 1920 for å kjøpe opp Blindernarealet, med det formål å få samlet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, noe som kom til å få langtrekkende konsekvenser for Universitetet. -
ÅRSRAPPORT 2003 ÅRSRAPPORT 2003 REDAKSJON: Brit Denstad, Tarja Koskinen Og Eirik T
ÅRSRAPPORT 2003 ÅRSRAPPORT 2003 REDAKSJON: Brit Denstad, Tarja Koskinen og Eirik T. Bøe DESIGN: www.deville.no. TRYKK: Kursiv Media AS BILDENE PÅ FORSIDEN: Eidsberg fengsel ca 1860, Rikstrygdeverket i Oslo 1960, Universitet i Oslo 1856 01 FORORD Arbeids- og administrasjonsdepartementets prosjekt Statens kulturhistoriske eiendommer legger med dette frem sin første årsrapport – for året 2003. Arbeidet som er utført har bygget på forprosjektet (mars 2002) og hatt fokus på å legge grunnlaget for registrering og vernevurdering av statens kulturhistoriske eien- dommer i sivil sektor. Det har vært satset på å informere, etablere kontakter med departementer og etater og på å utvikle verktøy for oversikt og verneplaner. Samarbeidet med Riksantikvaren og Statsbygg har vært særlig viktig. Arbeidet har vært preget av at ansvaret for statens kulturminner er lagt til sektormyndighetene. Koordine- ring er krevende, og det har vist seg at håndteringen av ansvaret og holdningen til oppgaven varierer. I denne situasjonen har det vært viktig å kunne vise til et aktivt engasjement fra flere regjeringer, og til at en sam- let familie-, kultur- og administrasjonskomite ga sin tilslutning til arbeidet i budsjettinnstillingen til Stor- tinget for statsbudsjettet 2002-2003. En bred støtte kom også til uttrykk under den interpellasjonsdebatten representanten Jørgen Kosmo reiste i Stortinget i desember 2003. Med det grunnlag som er lagt i 2003, blir det avgjørende spørsmålet for gjennomføringen av oppgavene som er lagt til prosjektet hvordan ansvarlige departementer -
3 / the Petrographic Years: 1907-1921
3 / The Petrographic Years: 1907-1921 NTHE SPRING OF 1907 Goldschmidt began his first major research Iwork, which was to result in his doctor's thesis. It was a 483-page monograph, entitled Die Kontaktmetamorphose im Kristianiagebiet (The Contact Metamorphism in the Kristiania Region). Published in 1911, it is a classic in the literature of geology. The Oslo (Kristiania before 1925) region is a graben, a trough of younger rocks downfaulted between blocks of ancient Precambrian! gneisses. The oldest rocks in the graben are Lower Paleozoic (Cam- brian-Silurian) shales, marls (calcareous shales), and limestones. These rocks were later intruded in Permian times by magmas, mainly sy- enites of different types. The intrusions heated the intruded rocks and brought about the extensive mineralogical changes comprised under the term" contact metamorphism." The resulting rock types are known collectively as hornfels. These rocks are extremely fine-grained and their mineral identification demanded a remarkable facility in the use of the microscope, a facility which Goldschmidt demonstrated throughout his life. As Goldschmidt pointed out in the introduction to his monograph, the Oslo region was uniquely suited to this investigation. The geology had been studied and recently remapped by his teacher, W. C. Bragger, with many coworkers; the contacts between the intrusives and the sedimentary rocks were well exposed in many places, in quarries, mines, and road and railway cuttings; and extensive collections of minerals from the contact zones were available for study in the uni- versity collections. For the first couple of years he concentrated on field work and on the investigation of the mineralogy of the contact zones; more than half of his thesis consists of detailed descriptions of 83 minerals. -
Oslo Turnforening
2151014 · Bolt Communication AS · boltcommunication.no AS · Bolt Communication 2151014 Oslo Turnforening ÅRBOK ÅRBOK 2014 2014 Oslo Turnforening Oslo 2014 Oslo Turnforening Eikenga 6 NO-0579 Oslo Telefon 23 24 62 80 www.osloturn.no 2151014_Omslag.indd 1-3 11/03/15 13:39 Årbok 2014 Oslo Turnforening 26. mars 2015 Innholdsfortegnelse Side Saksliste ...................................................................................................................................... 2 Forretningsorden ........................................................................................................................ 3 Styrets årsberetning 2014 ........................................................................................................... 4 Årsberetning Barne- og Ungdom 2014 ...................................................................................... 9 Årsberetning Tropp og TeamGym 2014 .................................................................................. 20 Årsberetning Voksne 2014 ....................................................................................................... 23 Historie- og miljøutvalg ........................................................................................................... 25 Protokoll fra årsmøtet i Oslo Turnforening 2013 ..................................................................... 26 Årsregnskap for Oslo Turnforening 2014 ................................................................................ 33 Revisors beretning Oslo Turnforening .................................................................................... -
Cultural Heritage Preservation and Universal Design – a Process Tool Trondheim Public Library Has Been Located in “The Old Town Hall” Since 1933
Cultural heritage preservation and universal design – a process tool Trondheim Public Library has been located in “the old town hall” since 1933. In 1988, the new library was built as an annex to the old buildings, which became listed during the planning period. The old, restored buildings have been successfully integrated to form an important asset in the library complex. The access from the south is via an outdoor ramp and continues inside via a bridge over the ruins of St Olav’s Church, which was built in the 12th century. The Arnstein $UQHEHUJ¿UPRIDUFKLWHFWVZDVUHVSRQVLEOHIRUUHVWRULQJWKHROG town hall and integrating it into the new library in 1988. .XOWXUPLQQHYHUQRJ The picture on the front page shows the southern access to XQLYHUVHOOXWIRUPLQJ (WSURVHVVYHUNW¡\ Trondheim Public Library Photo: Trondheim Municipality Preface In 2005, Norway’s Ministry of the Environment challenged 16 municipalities to become pilot municipalities for universal design through the measure called BU31 Universell utforming som kommunal strategi (Universal Design as a Municipal Strategy), which was included in the Government’s action plan to ensure increased accessibility through universal design 2005-2009. The work in the pilot municipalities has been an important contribution to the incorporation of universal design in the municipal planning and implementation work. This work is referred to in report T-1472 Universell utforming som kommunal strategi (Universal Design as a Municipal Strategy), the Ministry of the Environment 2008. www.universell-utforming.miljo.no/ artikkel.shtml?id=961 Through their participation in these efforts, the pilot municipalities have demonstrated the need for more in-depth work on various issues. For this reason, several sub-projects have been carried out, and separate reports have been SUHSDUHGRQWKHVH 5HIHUUHGWRLQ7SDJHV 7KH¿IWKVXESURMHFWLV called Kulturminnevern og universell utforming (Cultural heritage preservation and universal design).