B Lyt Tia Norsk Botanisk Forenings Tidsskrift
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
B LYT TIA NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT I 956 NR. I osLo Anthropochore Bromus-arter i Norge ANTHROPOCHOROLIS SPEC/ES OF BROMUS IN NORWAY Av PER WENDELBO Av de 20 Bromus-artene som er funnet i Norge, er det bare B. bene' henii og B. ramosus en med sikkerhet kan si er sPontane.. B. horda' ceus koimmer utvilsomt ofte inn som ugras, men en kan ikke se helt bort fra at den ogsiL h/rer til vir opprinnelige flora. srrlig aktuelt er dette for strandformen var. thominii i Oslofjords-omridet. Nir Dahl (1950 p. ll4) tar B' erectus med i sin liste over planter som h/rer tii det sterkt varmekjere element i Norges flora, bygger clet utvilsomt piL en tolking av kartbildet uten hensyn_til voksestedets art. Det er ingin grunn til i anta at den er sPontan i Norge. Hylander (19a3 p.28) tiiskuterer B. erecttl.s i Sverige og levner ingen tvil om at den der er anthropochor. De /vrige artene er funnet mer eller mindre tilfeldig som ugras i ikre, pi veikanter, mgllleomrider, ballastplasser, jernbanetomter ofi lignende steder. Som relativt vanlig ugras_ i ikre finner en ni mest Bl hordaceur, men ogsi B. ar-uensis. Tidligere var 8. secalinus et meget plagsomt ugras,ircrlig i rugikre, men bedre-rensing av siLkornet B. inermi,s synes i,vare. i sterk har"gjort den temmelig sjelden. -spred- ningfiangs veier og jernbaner, men iallfall i det siste tilfellet skyldes det opprinnelig en bevisst utsiing. Naange av Biomus-artene er for en stor del funnet omkring irhun- dreskiftet, mens det er sParsommere funn senere. Det er ikke godt i si hva dette skyldes. Kinskje har avfallsplassene etter hvert mistet N{er utbredt bruk av ugras- mye av sin -bedrepopularitet blant botanikerne. -idler og rensing av grasfr/ og sikorn spiller sikkert inn. Sarlig fol B. sterilrs (fig.-l), men ogsi for de andre artene av under- slektJn Stenobromu.r, betyr det nok meget at det i skipsfarten ikke lenger brukes sand som ballast. Ballastplassene har hatt sin sarPregete floi, oftest xerophile, enirige arter som i lengden ikke har greidd i holde seg her i lan4et uten den stadige nye tilfprsel av ft$ som kom med ballastsancien. Slekten Bromus er ikke olett,. De enkelte arter varierer sterkt f. eks. i st/rrelse, antall aks og behiring. Avgrensingen av de enkelte arter er ikke alltid helt klar, og behandlingen av dem i avhandlinger t850 60 70 80 90 t900 t0 20 30 10 Fig. I. Funnene ar-Bromus srerilis i Norge fordelt pi l0-irsgrupper. Ten-year groups of linds of Bromus sterilis in Norzuay. og floraer diverger pi en rekke punkrer. Tildels brukes relarive karak. terer og karakterer sorn viser seg ikke i holde. Fremfor alt er det vanskelig i skaffe seg er representarivr og sikkert bestemt sammen- likningsmateriale. .feg har forsj4kt i unngi relative karakterer i nyrkkelen. Milene om{atter imidlertid ikke hele variasjonsbredden si en kan derfor komme pi avveier med utypisk materiale. Pfl den annen side er det oftest brukt flere karakterer under hvert punkt. Tildels er karakre- rene blitt omikroskopiskeu, st/vberernes lengde er ofte brukbar, hvor langt under spissen av lemma (nedre inneragn) snerpet er fester og dybden av det lille innhakket i spissen av lemma. Lemmas st/r- relse og form er viktig, f. eks. om kanten er jevnt buet (fig. 3 e) eller om det er en mer eller mindre tydlig knekk pi den (fig. 3 d). Behn- ringen er ofte omskiftelig innen den enkelte art, men i visse tilfeller er den til god hjelp og er derfor tatt med i nytkkelen. Foreliggende arbeid bygger pfi. en revisjon av alt materialet i de norske herbariene i Bergen (BG), Oslo (O), Troms/ (TROM) og Trondheim (TRH). Forkortelsene er de som brukes i Index Herba- ri9l"T (Lanjouw and Stafleu 1954). Dessverre hadde jeg ikke adgang til i gi igjennom private herbarier. 3 En ombestemmelse av materialet viste seg i h/y grad i vare pi- krevd. Sammenliknet med Lids flora (1952) er arter falt ut og nye kommet til. Det samme gjelder lokaliteter. Under enkelte arter er bare oppgitt utbredelsen i grove trekk, mens det for de mer sjeldne er oppf/rt alle herreder hvor de er funnet, samt irstall. Nomenklaturen fl4lger stort sett Hylander (1953). Ofte vil en finne slekten Bromtts som oppfattet her, delt i flere slekter: Anisantha, Bromus, Ceratochloa og Zerna. Denne oppdelingen svarer til under- slektene: Stenobromus, Bronxu,s, Ceratochloa og Festucoides, som er brukt i dette arbeidet. Av mange blir disse gruppene bare gitt rang av seksjoner. Nomenklaturen for de forskjellige rangstrinn er noe forvirrende. N/kkel til de norske Bromus-artene. 1) A. Nedre ytteragn l-nervet, dvre 3-5-nervet. B. Fleririge arter. Snerp kortere enn lemma eller mangler. Lemma (uten snerp) inntil 4 X lenger enn bredden fra ytterkanr ril midtnerve. Underslekt Festucoides. (1. Snerp mangler eller opptil 3 mm langt. Krypende utl/pere. Blad brede, 6-8 (ll) mm .. .. l B. ineimis. CC. Snerp godt utviklet, mer enn 4 mm langt. Krypende url/pere mangler. D. Bladplaten med tydelige bladprer ved basis. SmAaks- grener i hengende. E. @verste bladslire med lange hir . , 2. B. ramosus. EE. @verste bladslire tett korthiret .. 3. B. benehenii, DD. Bladplaten uten /rer. Smiaksgrener opprerre-utstiende. E. Smlaksgrener opprette, ikke lenger enn smflaksene. Toppen smal, sammentrengt. Blad snrale, inntil 3 (4) mm brede, sterile skudd med smalere blader som har innrullet kant .. ... 4. B. erectus. EE. Smiaksgrener utsperrete-opprette, lenger enn smi- aksene, toppen derfor bredere og l/sere enn hos foregiende. Blad vanl. 5-6 mm brede.Ytteragner og lemma + tett heret over hele overflaten 5. B. purgans. BB. Enirige arter. Snerp minst like langt som lemma. Lemma smalt, lengden (uten snerp) mer enn 5 X bredden fra ytterkant til midt nerve. IJnderslekt Stenobromus. C. Grener, iallfall de nedre, vanl. lenger enn smiaks med snerp. D. Grener fint mykhiret (sj. snaue) med flere smiaks som med snerp er 2.5-3.5 (4) cm lange . 6. B. tectorum. DD. Grener sterkt ru med ett smiaks som med snerp er 4-5.5 (6) cm langt ...... 7. B. stirilis. CC. Grener betydelig kortere enn smiaks med snerp. D. Smiaks med snerp (6) 7-9 cm lange. Lemma ca. 2 mm bredt fra ytterkant til midtnerve. Striet vanlig tett kort- hiret under toppen .... 8. B. rigidus. r) I n/klen brukes ordene lemma : nedre inderagne og palea /vre inderagne, forblad. - 4 DD. Smiaks med snerp 4-4.5 cm lange. Lemma meget smalt, ca. I mm fra ytterkant til midtnerve. Striet vanl. snaut undertoppen.... ..9.B.madritensis. AA. Nedre ytteragn med 3 (5) nerver, /vre med 7-9 nerver. B. Lemma med rund rygg oventil. Smiaks ikke utpreget flate. Underslekt Bromus. C. Snerpet festet (1.5) 2 mm eller mer nedenfor spissen av lemma, tilslutt + utb/yd. D. St/vknapp 3.5-5 mm lang. Nedre bladslirer med tett, tiltrykt, nedadrettet hlrkledning (som filt). Lemma 6-7 mm langt . 10. B. antensrs. DD. St/vknapp meget kortere, ofte ca. I mm lang. Nedre bladslirer med mindre tett, utstaende-nedadrettet her- kledning. Lemma vanlig mer enn 8 mm langt. E. Lemma vSnlig 8-9 mm langt. Snerp festet ca. 2 mm nedenfor spissen av lemma. F. Lemma ca. 2 mm bredt fra ytterkant til midt- nerve, hinnekanten jevnt buet eller bare svakt vinkelbpyd .. ll. a. japonicus. FF. Lemma 2.5-3 mm fra ytterkant til midtnerve, hinnekanten med en skarp knekk som ofte stikker frem som en tann .. 12. Il. squarrosus. EE. Lemma vanlig l2 mm langt med snerp festet ca. 4 mm nedenfor spissen av lemma 13. B. macrostachys. CC. Snerpet festet I (1.5) mm nedenfor spissen av lemma, rett eller meget lite utb/yd. D. Lemma tykt og fast uten tydelig fremhevde nerver. Grener oftest av smiaksenes lengde eller lenger. E. Bladslirer og stri vanl. snaue. SmAaks gulgr/nne av farve. Lemma sammenrullet i frukt slik at en tyde- lig ser de enkelte leddstykker i smiakset. Snerp vanl. kortere enn halve lemma eller bare som en brodd. Palea si langt som eller litt lenger enn lemma. ... 14. B..secalinus. EE. Bladslirer iallfall de nedre, hlret, stri vanl. kort- hiret i /vre delen. Smiaks ofte fiolettanl/pet. Lemma ikke sammenrullet i frukt. Srrerp lenger enn halve lemma. Palea tydelig kortere enn lemma. F. Lemma vanl. 6-8 mm langt med jevnt buet kant. St/vknapp 2-2.5 mm lang 15. B. racemosus FF. Lemma vanl. 9-10 mm langt, kanten med en knekk slik at den /vre delen glr i en rett linje mot lemmas spiss. St/vknapp l-1.7 mm lang DD. Lemma r.i"".Jris' -"J' ,ya"iif 'ri;r"t*i!t^#,ii?r. Grener ofte kortere enn smiaksene. E. Lemma (6.5) 7.5-g (10.5) mm langt, kanten med svak knekk til jevnt avrundet. Spissen av lemma bare grunt innskiret ... 17. B. hordaceus. 5 EE. Lemma 4.5-6 mm langt med tydelig knekket kant. Spissen av lemma innskiret til snerpets festepunkt BB. Lemma -ea tioi ;;;;;li.'s'';;k;'+' il;;. u;;;i# :,,'1::#t:. C. Lemma mecl tydelig fremtredende nerver (uten lupe). Snerp mangler eller inntil 2 mm langt, m, sj. velutviklet t3;"fo cc. il;;; -Li i,,iilirs. ;;;;;; i;; i$") ':*"1';?'i mm langt, vanl. 7 mm eller mer . 20. B. cat'inatus. Underslekt Festucoides RouY. l. B. INERMIS Leyss. Funnet over store deler av landet nord til Troms/ (fig.2). Blytt (1906 p. ll3) oppgir for denne arten: (M.sj.: Kristianssand, rimeligvis indf/rt med ballast,. Alle funn i Norge skulle siledes vrre senere enn dette. Ni viser det seg at piL et ark med Festuca gigantea (O), le det ett eksemplar av Bromus inermis- Pir arket har Axel Blytt i 1890-irene skrevet: "Christiania.