DOCSLIB.ORG

B Lyt Tia Norsk Botanisk Forenings Tidsskrift

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
B Lyt Tia Norsk Botanisk Forenings Tidsskrift B LYT TIA NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT I 956 NR. I osLo Anthropochore Bromus-arter i Norge ANTHROPOCHOROLIS SPEC/ES OF BROMUS IN NORWAY Av PER WENDELBO Av de 20 Bromus-artene som er funnet i Norge, er det bare B. bene' henii og B. ramosus en med sikkerhet kan si er sPontane.. B. horda' ceus koimmer utvilsomt ofte inn som ugras, men en kan ikke se helt bort fra at den ogsiL h/rer til vir opprinnelige flora. srrlig aktuelt er dette for strandformen var. thominii i Oslofjords-omridet. Nir Dahl (1950 p. ll4) tar B' erectus med i sin liste over planter som h/rer tii det sterkt varmekjere element i Norges flora, bygger clet utvilsomt piL en tolking av kartbildet uten hensyn_til voksestedets art. Det er ingin grunn til i anta at den er sPontan i Norge. Hylander (19a3 p.28) tiiskuterer B. erecttl.s i Sverige og levner ingen tvil om at den der er anthropochor. De /vrige artene er funnet mer eller mindre tilfeldig som ugras i ikre, pi veikanter, mgllleomrider, ballastplasser, jernbanetomter ofi lignende steder. Som relativt vanlig ugras_ i ikre finner en ni mest Bl hordaceur, men ogsi B. ar-uensis. Tidligere var 8. secalinus et meget plagsomt ugras,ircrlig i rugikre, men bedre-rensing av siLkornet B. inermi,s synes i,vare. i sterk har"gjort den temmelig sjelden. -spred- ningfiangs veier og jernbaner, men iallfall i det siste tilfellet skyldes det opprinnelig en bevisst utsiing. Naange av Biomus-artene er for en stor del funnet omkring irhun- dreskiftet, mens det er sParsommere funn senere. Det er ikke godt i si hva dette skyldes. Kinskje har avfallsplassene etter hvert mistet N{er utbredt bruk av ugras- mye av sin -bedrepopularitet blant botanikerne. -idler og rensing av grasfr/ og sikorn spiller sikkert inn. Sarlig fol B. sterilrs (fig.-l), men ogsi for de andre artene av under- slektJn Stenobromu.r, betyr det nok meget at det i skipsfarten ikke lenger brukes sand som ballast. Ballastplassene har hatt sin sarPregete floi, oftest xerophile, enirige arter som i lengden ikke har greidd i holde seg her i lan4et uten den stadige nye tilfprsel av ft$ som kom med ballastsancien. Slekten Bromus er ikke olett,. De enkelte arter varierer sterkt f. eks. i st/rrelse, antall aks og behiring. Avgrensingen av de enkelte arter er ikke alltid helt klar, og behandlingen av dem i avhandlinger t850 60 70 80 90 t900 t0 20 30 10 Fig. I. Funnene ar-Bromus srerilis i Norge fordelt pi l0-irsgrupper. Ten-year groups of linds of Bromus sterilis in Norzuay. og floraer diverger pi en rekke punkrer. Tildels brukes relarive karak. terer og karakterer sorn viser seg ikke i holde. Fremfor alt er det vanskelig i skaffe seg er representarivr og sikkert bestemt sammen- likningsmateriale. .feg har forsj4kt i unngi relative karakterer i nyrkkelen. Milene om{atter imidlertid ikke hele variasjonsbredden si en kan derfor komme pi avveier med utypisk materiale. Pfl den annen side er det oftest brukt flere karakterer under hvert punkt. Tildels er karakre- rene blitt omikroskopiskeu, st/vberernes lengde er ofte brukbar, hvor langt under spissen av lemma (nedre inneragn) snerpet er fester og dybden av det lille innhakket i spissen av lemma. Lemmas st/r- relse og form er viktig, f. eks. om kanten er jevnt buet (fig. 3 e) eller om det er en mer eller mindre tydlig knekk pi den (fig. 3 d). Behn- ringen er ofte omskiftelig innen den enkelte art, men i visse tilfeller er den til god hjelp og er derfor tatt med i nytkkelen. Foreliggende arbeid bygger pfi. en revisjon av alt materialet i de norske herbariene i Bergen (BG), Oslo (O), Troms/ (TROM) og Trondheim (TRH). Forkortelsene er de som brukes i Index Herba- ri9l"T (Lanjouw and Stafleu 1954). Dessverre hadde jeg ikke adgang til i gi igjennom private herbarier. 3 En ombestemmelse av materialet viste seg i h/y grad i vare pi- krevd. Sammenliknet med Lids flora (1952) er arter falt ut og nye kommet til. Det samme gjelder lokaliteter. Under enkelte arter er bare oppgitt utbredelsen i grove trekk, mens det for de mer sjeldne er oppf/rt alle herreder hvor de er funnet, samt irstall. Nomenklaturen fl4lger stort sett Hylander (1953). Ofte vil en finne slekten Bromtts som oppfattet her, delt i flere slekter: Anisantha, Bromus, Ceratochloa og Zerna. Denne oppdelingen svarer til under- slektene: Stenobromus, Bronxu,s, Ceratochloa og Festucoides, som er brukt i dette arbeidet. Av mange blir disse gruppene bare gitt rang av seksjoner. Nomenklaturen for de forskjellige rangstrinn er noe forvirrende. N/kkel til de norske Bromus-artene. 1) A. Nedre ytteragn l-nervet, dvre 3-5-nervet. B. Fleririge arter. Snerp kortere enn lemma eller mangler. Lemma (uten snerp) inntil 4 X lenger enn bredden fra ytterkanr ril midtnerve. Underslekt Festucoides. (1. Snerp mangler eller opptil 3 mm langt. Krypende utl/pere. Blad brede, 6-8 (ll) mm .. .. l B. ineimis. CC. Snerp godt utviklet, mer enn 4 mm langt. Krypende url/pere mangler. D. Bladplaten med tydelige bladprer ved basis. SmAaks- grener i hengende. E. @verste bladslire med lange hir . , 2. B. ramosus. EE. @verste bladslire tett korthiret .. 3. B. benehenii, DD. Bladplaten uten /rer. Smiaksgrener opprerre-utstiende. E. Smlaksgrener opprette, ikke lenger enn smflaksene. Toppen smal, sammentrengt. Blad snrale, inntil 3 (4) mm brede, sterile skudd med smalere blader som har innrullet kant .. ... 4. B. erectus. EE. Smiaksgrener utsperrete-opprette, lenger enn smi- aksene, toppen derfor bredere og l/sere enn hos foregiende. Blad vanl. 5-6 mm brede.Ytteragner og lemma + tett heret over hele overflaten 5. B. purgans. BB. Enirige arter. Snerp minst like langt som lemma. Lemma smalt, lengden (uten snerp) mer enn 5 X bredden fra ytterkant til midt nerve. IJnderslekt Stenobromus. C. Grener, iallfall de nedre, vanl. lenger enn smiaks med snerp. D. Grener fint mykhiret (sj. snaue) med flere smiaks som med snerp er 2.5-3.5 (4) cm lange . 6. B. tectorum. DD. Grener sterkt ru med ett smiaks som med snerp er 4-5.5 (6) cm langt ...... 7. B. stirilis. CC. Grener betydelig kortere enn smiaks med snerp. D. Smiaks med snerp (6) 7-9 cm lange. Lemma ca. 2 mm bredt fra ytterkant til midtnerve. Striet vanlig tett kort- hiret under toppen .... 8. B. rigidus. r) I n/klen brukes ordene lemma : nedre inderagne og palea /vre inderagne, forblad. - 4 DD. Smiaks med snerp 4-4.5 cm lange. Lemma meget smalt, ca. I mm fra ytterkant til midtnerve. Striet vanl. snaut undertoppen.... ..9.B.madritensis. AA. Nedre ytteragn med 3 (5) nerver, /vre med 7-9 nerver. B. Lemma med rund rygg oventil. Smiaks ikke utpreget flate. Underslekt Bromus. C. Snerpet festet (1.5) 2 mm eller mer nedenfor spissen av lemma, tilslutt + utb/yd. D. St/vknapp 3.5-5 mm lang. Nedre bladslirer med tett, tiltrykt, nedadrettet hlrkledning (som filt). Lemma 6-7 mm langt . 10. B. antensrs. DD. St/vknapp meget kortere, ofte ca. I mm lang. Nedre bladslirer med mindre tett, utstaende-nedadrettet her- kledning. Lemma vanlig mer enn 8 mm langt. E. Lemma vSnlig 8-9 mm langt. Snerp festet ca. 2 mm nedenfor spissen av lemma. F. Lemma ca. 2 mm bredt fra ytterkant til midt- nerve, hinnekanten jevnt buet eller bare svakt vinkelbpyd .. ll. a. japonicus. FF. Lemma 2.5-3 mm fra ytterkant til midtnerve, hinnekanten med en skarp knekk som ofte stikker frem som en tann .. 12. Il. squarrosus. EE. Lemma vanlig l2 mm langt med snerp festet ca. 4 mm nedenfor spissen av lemma 13. B. macrostachys. CC. Snerpet festet I (1.5) mm nedenfor spissen av lemma, rett eller meget lite utb/yd. D. Lemma tykt og fast uten tydelig fremhevde nerver. Grener oftest av smiaksenes lengde eller lenger. E. Bladslirer og stri vanl. snaue. SmAaks gulgr/nne av farve. Lemma sammenrullet i frukt slik at en tyde- lig ser de enkelte leddstykker i smiakset. Snerp vanl. kortere enn halve lemma eller bare som en brodd. Palea si langt som eller litt lenger enn lemma. ... 14. B..secalinus. EE. Bladslirer iallfall de nedre, hlret, stri vanl. kort- hiret i /vre delen. Smiaks ofte fiolettanl/pet. Lemma ikke sammenrullet i frukt. Srrerp lenger enn halve lemma. Palea tydelig kortere enn lemma. F. Lemma vanl. 6-8 mm langt med jevnt buet kant. St/vknapp 2-2.5 mm lang 15. B. racemosus FF. Lemma vanl. 9-10 mm langt, kanten med en knekk slik at den /vre delen glr i en rett linje mot lemmas spiss. St/vknapp l-1.7 mm lang DD. Lemma r.i"".Jris' -"J' ,ya"iif 'ri;r"t*i!t^#,ii?r. Grener ofte kortere enn smiaksene. E. Lemma (6.5) 7.5-g (10.5) mm langt, kanten med svak knekk til jevnt avrundet. Spissen av lemma bare grunt innskiret ... 17. B. hordaceus. 5 EE. Lemma 4.5-6 mm langt med tydelig knekket kant. Spissen av lemma innskiret til snerpets festepunkt BB. Lemma -ea tioi ;;;;;li.'s'';;k;'+' il;;. u;;;i# :,,'1::#t:. C. Lemma mecl tydelig fremtredende nerver (uten lupe). Snerp mangler eller inntil 2 mm langt, m, sj. velutviklet t3;"fo cc. il;;; -Li i,,iilirs. ;;;;;; i;; i$") ':*"1';?'i mm langt, vanl. 7 mm eller mer . 20. B. cat'inatus. Underslekt Festucoides RouY. l. B. INERMIS Leyss. Funnet over store deler av landet nord til Troms/ (fig.2). Blytt (1906 p. ll3) oppgir for denne arten: (M.sj.: Kristianssand, rimeligvis indf/rt med ballast,. Alle funn i Norge skulle siledes vrre senere enn dette. Ni viser det seg at piL et ark med Festuca gigantea (O), le det ett eksemplar av Bromus inermis- Pir arket har Axel Blytt i 1890-irene skrevet: "Christiania.
Load more

Recommended publications
  • Følelser På Jobb 10 En Ærlig Tilbakemelding 14 Innhold Nr
    Bulletin UTGITT AV NHH, AFF OG SNF Nr . 02 - 2018 FØLELSER PÅ JOBB 10 EN ÆRLIG TILBAKEMELDING 14 INNHOLD NR. 2 2018 LEDER 4 Finansanalytikeren Bare én måte å gjøre det på I år er det 30 år siden Autorisert Finansanalytikerstudium kjørte «Du blir ikke finansanalytiker av å tjene 10 millioner sitt første kull. I 1988 var kroner i året når du er i midten av tyveårene». jappetiden kun et flaut minne, og det var på tide å få orden på Det sa Stig Inge Bjørnebye, fotballspiller på Liverpool og finansene. Blackburn, etter at 40 unge fotballspillere hadde gjort n i v n d e dårlige investeringer og gått på store tap. Selv styrte han o k m l S o e D utenom og begrunnet det med at han manglet tre ting; g l v i e S H : «kunnskap, interesse, og interesse for å skaffe meg : o o t t o o F F kunnskap. Jeg konsentrerte meg om å fotballkarrieren. AFA-STUDENTENE MARIT HELDE OG TINA TØNNESSEN. 30 – Veldig viktig epoke i livet Det angrer jeg ikke på» (E24 i 2013). 10 Bruk følelsene på jobben Eiendomsinvestor Anders Buchardt var i høst tilbake på NHH, Det er faktisk bare en måte å bli autorisert finansanalytiker på, og dette starter med en 30 år Forståelse for egne og ansattes følelser, er denne gang som mentor for de nye bachelorstudentene. nøkkelen til effektivt lederskap, viser ny gammel historie: forskning ved SNF. 38 Sikret finansiering til høyblokken I 1988 sendte Norske Finansanalytikeres Forening en invitasjon til både NHH og BI.
    [Show full text]
  • B Lyttia Norsk Botanisk Forenings Tidsskrift
    B LYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT :- l: ll- il_-tt: :._ : : 1967 - NR. I UNIVER S ITETSFORLAGET osl.o, 1967 Blyttia RedaktQr: F/rsteamanuensis dr. philos. Svein Manum, adresse: Institutt for geologr, postboks 1047, Blindern, Oslo 3. Manuskript sendes til redakt/ren. Rcdalujonskoraitl.. Rektor Gunnar A. Be1g, dirponent Halvor Durban-Hansen, professor Geolg Hygen, f/rstebibliotekar Peter Kleppa- ABONNEMENT Medlemmer av Norsl, Botanisl Forening flr tilsendt tidsctriftet" Abonnementspris for ikke-medlemmer tr. E0,- pr. er. Enkelthefter og eldre komplette lrganger kan bare slaffes i den utstrekning de er pl lager nlr ordre innkommer. Priser, som kan endrer uten forut- giende varrel, oppgir pl forlangende. Abonnement 41.6 lrp€odc ril oppdgdrc alicr, hvi! ittc opphpndao ctr uttryllcllt FarurtS I bcrttllingcn. - Vcd edrtrccforudriog vcarllgrt hurl I oppgt janmel drtrrct Allc hcnvcadclser ont abonncncnt og rmonscr scndcr UNIIIERSITETSFORLAGET, postbokr t07, Blindern, Oslo t. Annual substiption US $5.-. Singlc issucs and complctc uolumcs can only be obtained, accmding to stoch in hand when tha orfur is recciacd,. Priccs, which arc nbject to change without notice, arc avail- ablc upon rcqucst. Conesponilcncc concerning atbsuiption onil advertising should bc aildrcsscd to: UNMRSITETSFORLAGET, P.O. Box t07, Blindern, Oslo t, Notrvay Norsk Botanisk Forening Styre: Professor Rolf Y. Berg (formann; f/rsteamanuensis Svein Manum (viseformann); cand. real. Sverre L/kken (sekreta); cand. mag. Anders Lan- gangen (kasserer); arkitekt Elin Conradit grav{r Haltdan Rui. Nye medlemmer tegner seg hos sekretaren, adresse Botanisk Museum, Trondheimsvn. 23 B, Oslo 5; for Tr/ndelag.s vedkommende kan en henvende seg til Botanisk Avdeling, Vitenskapselskapets IVluseum, Trondheim; for Vestlandets vedkornmende til Universitetets Botaniske Museum, postbks 2637, Bergen; for Rogalands vedkommende til provisor Fredrik H.
    [Show full text]
  • Nasjonsrelaterte Stedsnavn På Svalbard Hvilke Nasjoner Har Satt Flest Spor Etter Seg? NOR-3920
    Nasjonsrelaterte stedsnavn på Svalbard Hvilke nasjoner har satt flest spor etter seg? NOR-3920 Oddvar M. Ulvang Mastergradsoppgave i nordisk språkvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for språkvitenskap Universitetet i Tromsø Høsten 2012 Forord I mitt tidligere liv tilbragte jeg to år som radiotelegrafist (1964-66) og ett år som stasjonssjef (1975-76) ved Isfjord Radio1 på Kapp Linné. Dette er nok bakgrunnen for at jeg valgte å skrive en masteroppgave om stedsnavn på Svalbard. Seks delemner har utgjort halve mastergradsstudiet, og noen av disse førte meg tilbake til arktiske strøk. En semesteroppgave omhandlet Norske skipsnavn2, der noen av navna var av polarskuter. En annen omhandlet Språkmøte på Svalbard3, en sosiolingvistisk studie fra Longyearbyen. Den førte meg tilbake til øygruppen, om ikke fysisk så i hvert fall mentalt. Det samme har denne masteroppgaven gjort. Jeg har også vært student ved Universitetet i Tromsø tidligere. Jeg tok min cand. philol.-grad ved Institutt for historie høsten 2000 med hovedfagsoppgaven Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935. Jeg vil takke veilederen min, professor Gulbrand Alhaug for den flotte oppfølgingen gjennom hele prosessen med denne masteroppgaven om stedsnavn på Svalbard. Han var også min foreleser og veileder da jeg tok mellomfagstillegget i nordisk språk med oppgaven Frå Amarius til Pardis. Manns- og kvinnenavn i Alstahaug og Stamnes 1850-1900.4 Jeg takker også alle andre som på en eller annen måte har hjulpet meg i denne prosessen. Dette gjelder bl.a. Norsk Polarinstitutt, som velvillig lot meg bruke deres database med stedsnavn på Svalbard, men ikke minst vil jeg takke min kjære Anne-Marie for hennes tålmodighet gjennom hele prosessen.
    [Show full text]
  • Striden Om Utbyggingen Av Universitetet På Blindern
    STRIDEN OM UTBYGGINGEN AV UNIVERSITETET PÅ BLINDERN. MED HOVEDVEKT PÅ PERIODEN 1945-50. HOVEDOPGAVE I HISTORIE VÅREN 1996 AV ELLEN ELIZABETH WESTGAARD VEILEDER PROFESSOR SIVERT LANGHOLM 1 INNLEDNING HVA ER FORMÅLET MED OPPGAVEN Oppgaven er del av et universitetshistorie-prosjekt med det mål å få skrevet Universitetet i Oslos historie fram til 200 års jubileet i 2011. PRESENTASJON AV EMNET: Jeg skal skrive om striden om utbyggingen av Universitetet på Blindern, med hovedvekt på Det historisk-filosofiske fakultetets forhold til en utbygging av Universitetet i Oslo i perioden 1934-1950. I forbindelse med denne striden ble det også tatt opp endel andre emner som det må skrives litt om for å lette den generelle forståelse for argumentasjonen. Tidligere skriftlige sammenfattinger av deler av denne perioden er forfattet av: Gussgard, Gunnar: Om maktdimensjonen i Byplanleggingen, Oslo 1987, denne oppgaven tar for seg plasseringsdebatten fra 1914 til 1920. Sørbye, Hild: "Universitetsutbyggingen på Blindern 1918-1968", Mag.grad.avh. i kunsthistorie. HF våren 1972. Oppgaven konsentrerer seg om byplanlegging og arkitekturen på Blindern. En mer generell oversikt kan man finne i de to offisielle Universitets historier: Det Kongelige Fredriks Universitet 1811-1911, Kristiania 1911 og Universitetet i Oslo 1911-1961, bind I og II. Oslo 1961. TID: Jeg starter oppgaven med en kort oppsummering av Universitetets tidligste byggehistorie før jeg går over til debatten rundt plasseringen av det nye fysiske institutt, i perioden 1914-1920. Stortinget bestemte seg i 1920 for å kjøpe opp Blindernarealet, med det formål å få samlet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, noe som kom til å få langtrekkende konsekvenser for Universitetet.
    [Show full text]
  • 3 / the Petrographic Years: 1907-1921
    3 / The Petrographic Years: 1907-1921 NTHE SPRING OF 1907 Goldschmidt began his first major research Iwork, which was to result in his doctor's thesis. It was a 483-page monograph, entitled Die Kontaktmetamorphose im Kristianiagebiet (The Contact Metamorphism in the Kristiania Region). Published in 1911, it is a classic in the literature of geology. The Oslo (Kristiania before 1925) region is a graben, a trough of younger rocks downfaulted between blocks of ancient Precambrian! gneisses. The oldest rocks in the graben are Lower Paleozoic (Cam- brian-Silurian) shales, marls (calcareous shales), and limestones. These rocks were later intruded in Permian times by magmas, mainly sy- enites of different types. The intrusions heated the intruded rocks and brought about the extensive mineralogical changes comprised under the term" contact metamorphism." The resulting rock types are known collectively as hornfels. These rocks are extremely fine-grained and their mineral identification demanded a remarkable facility in the use of the microscope, a facility which Goldschmidt demonstrated throughout his life. As Goldschmidt pointed out in the introduction to his monograph, the Oslo region was uniquely suited to this investigation. The geology had been studied and recently remapped by his teacher, W. C. Bragger, with many coworkers; the contacts between the intrusives and the sedimentary rocks were well exposed in many places, in quarries, mines, and road and railway cuttings; and extensive collections of minerals from the contact zones were available for study in the uni- versity collections. For the first couple of years he concentrated on field work and on the investigation of the mineralogy of the contact zones; more than half of his thesis consists of detailed descriptions of 83 minerals.
    [Show full text]
  • Stavangeren 1-03 (Pdf)
    Stavangeren Medlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger Nr. 1 2003 I redaksjonen: Berit M. Grande, Reidar Frafjord, Kjell Petter Løhre og Bjørn K. Aarre. Innhold (Leder) Så kjekt! 3 Av Berit M. Grande Peder Severin Krøyers besøk i sin fødeby 4 Av Reidar Frafjord Byen 7 Av Trygve Wyller Byhistorisk skilting 12 Av Berit M. Grande Dreyer kalenderen 1955 13 Av Anders Bærheim Byparken – en historisk oversikt 21 Av Bodil Wold Johnsen Medlemskap tegnes ved innbetaling av kr. 200,- for enkeltmedlemmer og kr. 350,- for familiemedlemmer. Beløpet innbetales til konto 3201. 25. 37300. Adresse: Postboks 351, 4001 Stavanger Org.Nr. 984 289 669 ISSN 0806 - 184 X Program 2003 Torsdag 27. Februar Årsmøte med kåseri av Olaf A. Ellingsen jr. med tittel “Stavanger på femti og sekstitallet sett gjennom Olaf A. Ellingsens linse” Sted: Arkeologisk Museum. Kl. 19.00 Lørdag 15. Mars Seminar med tittel “Handelshusene i Stavanger” med Harad Hamre/Egil Henriksen/Hans Storhaug Sted: Stavanger Museum. Kl. 10.30 Tirsdag 29. April Foredrag med Gunnar Skadberg med tittel “Familien Cederberg – en kontrastfylt Stavanger-familie” Sted: Arkeologisk Museum. Kl. 19.00 Tirsdag 03. Juni Byvandring med tittel ”Den blå promenaden” med Elisabeth S. Jespersen og Turid Haaland Fremmøte: Oljemuseet. Kl. 19.00 Tirsdag 26. August Byvandring ”Holmen brenner” med Rune Helgø Fremmøte: Ved vekterstatuen i Østervåg. Kl. 19.00 Tirsdag 23. September Foredrag av Anders M. Andersen med tittel “Knus ikke en elendig i porten ” Sted: Arkeologisk museum. Kl. 19.00 Onsdag 22. Oktober Foredrag av Gunnar Roalkvam med tittel “Stavangers industrihistorie (Jern og Metall 100år)” Sted: Arkeologisk museum. Kl.
    [Show full text]
  • Ellen Gleditsch- Farmasøyt Og Radiokjemiker 7
    Innhold Side Red.: Forord . 6 Bjørn Johannesen: Ellen Gleditsch- farmasøyt og radiokjemiker 7 Kjell-Erik Andersen: «Krepseøyne» (Oculus Cancri) som legemiddel . 18 Jan Karlsen og Ain Raal: Rigabalsam og lignende produkter . 25 -l -l Utgiver: Cygnus Forlag AS el o Felleskatalogen v /Holger Moe Tørisen Postboks 204 Sentrum 0103 Oslo Telefon: 23 16 15 50/59 Telefax: 23 16 15 51 E-post: [email protected] Redaktør: Bjørn Johannesen Redaksjonsutvalg: Hege Ekeli Hanne Hjorth Tønnesen Forside: Professor Ellen Gleditsch, tegnet av Øyvind Sørensen 1959 Trykkeri: Skjellum Grafisk Form, Oslo Kan gjengis med referanse til kilden. ISSN 0809-4039 -l Cygnus - -l Forord Dette nummer inneholder 3 arbeider. Det første er en biografi, mens de to andre behandler henholdsvis en dyredroge og et sammensatt preparat. Bjørn Johannesen gir et portrett av professor Ellen Gleditsch, som i årets løp har vært gjenstand for stor oppmerksomhet. Utstillinger har vært arrangert i Trondheim og Oslo, og i juni forsvarte en kvinnelig kjemiker, Annette Lykknes, en avhandling om henne for den filosofiske doktorgrad ved NTNU i Trondheim. Ellen Gleditsch avla apotekereksamen i 1901 og ble snart engasjert i undervisningen av farmasistudenter inntil hennes forskertrang førte henne til Madame Curies laboratorium i Paris. Selv om hun gjorde sin vitenskapelige karriere på et fagfelt fjernt fra den farmasøytiske hverdag, fikk hun på mange måter stor betydning for norsk farmasi. Kjell-Erik Andersen tar for seg en av de dyredroger som har vært i bruk opp til nyere tid. Krepseøyne, som er små, kalkholdige konkrementer fra magen hos elvekreps, ble brukt i skolemedisinen som et absorberende og syrenøytrali­ serende middel.
    [Show full text]
  • Forsvarets Ledelse Fra Union Til Auianse
    Forsvarsstmlier 1/1989 Forsvarets ledelse fra union til aUianse lEn frems1l:mingJ av norsk forsvarspolitikk 1885-1985 Reidar Godø Institutt for forsvarsstudier (IFS) Tollbugt 10, 0152 Oslo l, Norge INSTITUTr FOR FORSVARSSTUDIER - IFS - (tidligere Forsvarshistorisk forsk­ ningssenter) crcn Faglig uavhengig institusjon som driver Forskning med et samtidshis­ torisk perspektiv innenfor områdene norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, Sovjetstud­ ier og strategiske studier. IFS er administrativt tilknyttet Forsvarets h~}gskole, og virk­ somheten star under tilsyn av Rådet for forsvarsstudier med representasjon fra Forsva­ rets overkommando, Forsvarsdepartementet, Forsvarets høgskole og Universitetet i Oslo. Forskningssjef" professor O/av Riste. FORSVARSSTUDIER lar sikte på å være et Forum for forskningsarbeider innenfor institusjonens arbeidsområder. De synspunkter som kommer til uttrykk i Forsvarsstu­ dier står for forfatterens egen regning. Hel el1er delvis gjengivelse av innholdet kan bare skje med forfatterens samtykke. Redaktør: Rolf Tamncs. INSTITUTT FOR FORSVARSSTUDIER - IFS - NORWEGIAN INSTITUTE FOR DEFENCE STUDIES (formerly Forsvarshistorisk forskningssenter - Research Centre for Defenec History) conducts independent research from a contemporary history pers­ pcctive on defence and security issues, Soviet studies, and strategic studies. IFS is administratively attached to the National Defenee College, and its activities are super­ vised by the Council for Defenee Studies, composed of representatives from the Defenee Command, the Ministry of Defence, the National Defenee College, and the University of Oslo. Direetor: Professor O/al' Riste, D. Phil. (OXOII). FORSVARSSTUDIER - Defenee Studies - aims to provide a forum for rcsearch papers within the ficlds ofactivity of the Norwegian Institute for Defenee Studies. The view­ points expressed are those of the authors. The author's perrnission is required for any reproduction.
    [Show full text]