B Lyt Tia Norsk Botanisk Forenings Tidsskrift

B LYT TIA NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT

I 956 NR. I osLo

Anthropochore Bromus-arter i Norge ANTHROPOCHOROLIS SPEC/ES OF BROMUS IN NORWAY

Av PER WENDELBO

Av de 20 Bromus-artene som er funnet i Norge, er det bare B. bene' henii og B. ramosus en med sikkerhet kan si er sPontane.. B. horda' ceus koimmer utvilsomt ofte inn som ugras, men en kan ikke se helt bort fra at den ogsiL h/rer til vir opprinnelige flora. srrlig aktuelt er dette for strandformen var. thominii i Oslofjords-omridet. Nir Dahl (1950 p. ll4) tar B' erectus med i sin liste over planter som h/rer tii det sterkt varmekjere element i Norges flora, bygger clet utvilsomt piL en tolking av kartbildet uten hensyn_til voksestedets art. Det er ingin grunn til i anta at den er sPontan i Norge. Hylander (19a3 p.28) tiiskuterer B. erecttl.s i Sverige og levner ingen tvil om at den der er anthropochor. De /vrige artene er funnet mer eller mindre tilfeldig som ugras i ikre, pi veikanter, mgllleomrider, ballastplasser, jernbanetomter ofi lignende steder. Som relativt vanlig ugras_ i ikre finner en ni mest Bl hordaceur, men ogsi B. ar-uensis. Tidligere var 8. secalinus et meget plagsomt ugras,ircrlig i rugikre, men bedre-rensing av siLkornet B. inermi,s synes i,vare. i sterk har"gjort den temmelig sjelden. -spred- ningfiangs veier og jernbaner, men iallfall i det siste tilfellet skyldes det opprinnelig en bevisst utsiing. Naange av Biomus-artene er for en stor del funnet omkring irhun- dreskiftet, mens det er sParsommere funn senere. Det er ikke godt i si hva dette skyldes. Kinskje har avfallsplassene etter hvert mistet N{er utbredt bruk av ugras- mye av sin -bedrepopularitet blant botanikerne. -idler og rensing av grasfr/ og sikorn spiller sikkert inn. Sarlig fol B. sterilrs (fig.-l), men ogsi for de andre artene av under- slektJn Stenobromu.r, betyr det nok meget at det i skipsfarten ikke lenger brukes sand som ballast. Ballastplassene har hatt sin sarPregete floi, oftest xerophile, enirige arter som i lengden ikke har greidd i holde seg her i lan4et uten den stadige nye tilfprsel av ft$ som kom med ballastsancien. Slekten Bromus er ikke olett,. De enkelte arter varierer sterkt f. eks. i st/rrelse, antall aks og behiring. Avgrensingen av de enkelte arter er ikke alltid helt klar, og behandlingen av dem i avhandlinger t850 60 70 80 90 t900 t0 20 30 10 Fig. I. Funnene ar-Bromus srerilis i Norge fordelt pi l0-irsgrupper. Ten-year groups of linds of Bromus sterilis in Norzuay. og floraer diverger pi en rekke punkrer. Tildels brukes relarive karak. terer og karakterer sorn viser seg ikke i holde. Fremfor alt er det vanskelig i skaffe seg er representarivr og sikkert bestemt sammen- likningsmateriale. .feg har forsj4kt i unngi relative karakterer i nyrkkelen. Milene om{atter imidlertid ikke hele variasjonsbredden si en kan derfor komme pi avveier med utypisk materiale. Pfl den annen side er det oftest brukt flere karakterer under hvert punkt. Tildels er karakre- rene blitt omikroskopiskeu, st/vberernes lengde er ofte brukbar, hvor langt under spissen av lemma (nedre inneragn) snerpet er fester og dybden av det lille innhakket i spissen av lemma. Lemmas st/r- relse og form er viktig, f. eks. om kanten er jevnt buet (fig. 3 e) eller om det er en mer eller mindre tydlig knekk pi den (fig. 3 d). Behn- ringen er ofte omskiftelig innen den enkelte art, men i visse tilfeller er den til god hjelp og er derfor tatt med i nytkkelen. Foreliggende arbeid bygger pfi. en revisjon av alt materialet i de norske herbariene i Bergen (BG), Oslo (O), Troms/ (TROM) og Trondheim (TRH). Forkortelsene er de som brukes i Index Herba- ri9l"T (Lanjouw and Stafleu 1954). Dessverre hadde jeg ikke adgang til i gi igjennom private herbarier. 3

En ombestemmelse av materialet viste seg i h/y grad i vare pi- krevd. Sammenliknet med Lids flora (1952) er arter falt ut og nye kommet til. Det samme gjelder lokaliteter. Under enkelte arter er bare oppgitt utbredelsen i grove trekk, mens det for de mer sjeldne er oppf/rt alle herreder hvor de er funnet, samt irstall. Nomenklaturen fl4lger stort sett Hylander (1953). Ofte vil en finne slekten Bromtts som oppfattet her, delt i flere slekter: Anisantha, Bromus, Ceratochloa og Zerna. Denne oppdelingen svarer til under- slektene: Stenobromus, Bronxu,s, Ceratochloa og Festucoides, som er brukt i dette arbeidet. Av mange blir disse gruppene bare gitt rang av seksjoner. Nomenklaturen for de forskjellige rangstrinn er noe forvirrende. N/kkel til de norske Bromus-artene. 1) A. Nedre ytteragn l-nervet, dvre 3-5-nervet. B. Fleririge arter. Snerp kortere enn lemma eller mangler. Lemma (uten snerp) inntil 4 X lenger enn bredden fra ytterkanr ril midtnerve. Underslekt Festucoides. (1. Snerp mangler eller opptil 3 mm langt. Krypende utl/pere. Blad brede, 6-8 (ll) mm .. .. l B. ineimis. CC. Snerp godt utviklet, mer enn 4 mm langt. Krypende url/pere mangler. D. Bladplaten med tydelige bladprer ved basis. SmAaks- grener i hengende. E. @verste bladslire med lange hir . . . , 2. B. ramosus. EE. @verste bladslire tett korthiret .. 3. B. benehenii, DD. Bladplaten uten /rer. Smiaksgrener opprerre-utstiende. E. Smlaksgrener opprette, ikke lenger enn smflaksene. Toppen smal, sammentrengt. Blad snrale, inntil 3 (4) mm brede, sterile skudd med smalere blader som har innrullet kant .. ... 4. B. erectus. EE. Smiaksgrener utsperrete-opprette, lenger enn smiaksene, toppen derfor bredere og l/sere enn hos foregiende. Blad vanl. 5-6 mm brede.Ytteragner og lemma + tett heret over hele overflaten 5. B. purgans. BB. Enirige arter. Snerp minst like langt som lemma. Lemma smalt, lengden (uten snerp) mer enn 5 X bredden fra ytterkant til midt nerve. IJnderslekt Stenobromus. C. Grener, iallfall de nedre, vanl. lenger enn smiaks med snerp. D. Grener fint mykhiret (sj. snaue) med flere smiaks som med snerp er 2.5-3.5 (4) cm lange ...... 6. B. tectorum. DD. Grener sterkt ru med ett smiaks som med snerp er 4-5.5 (6) cm langt ...... 7. B. stirilis. CC. Grener betydelig kortere enn smiaks med snerp. D. Smiaks med snerp (6) 7-9 cm lange. Lemma ca. 2 mm bredt fra ytterkant til midtnerve. Striet vanlig tett korthiret under toppen .... 8. B. rigidus. r) I n/klen brukes ordene lemma : nedre inderagne og palea /vre inderagne, forblad. - 4

DD. Smiaks med snerp 4-4.5 cm lange. Lemma meget smalt, ca. I mm fra ytterkant til midtnerve. Striet vanl. snaut undertoppen...... 9.B.madritensis. AA. Nedre ytteragn med 3 (5) nerver, /vre med 7-9 nerver. B. Lemma med rund rygg oventil. Smiaks ikke utpreget flate. Underslekt Bromus. C. Snerpet festet (1.5) 2 mm eller mer nedenfor spissen av lemma, tilslutt + utb/yd. D. St/vknapp 3.5-5 mm lang. Nedre bladslirer med tett, tiltrykt, nedadrettet hlrkledning (som filt). Lemma 6-7 mm langt . 10. B. antensrs. DD. St/vknapp meget kortere, ofte ca. I mm lang. Nedre bladslirer med mindre tett, utstaende-nedadrettet her- kledning. Lemma vanlig mer enn 8 mm langt. E. Lemma vSnlig 8-9 mm langt. Snerp festet ca. 2 mm nedenfor spissen av lemma. F. Lemma ca. 2 mm bredt fra ytterkant til midtnerve, hinnekanten jevnt buet eller bare svakt vinkelbpyd .. ll. a. japonicus. FF. Lemma 2.5-3 mm fra ytterkant til midtnerve, hinnekanten med en skarp knekk som ofte stikker frem som en tann .. 12. Il. squarrosus. EE. Lemma vanlig l2 mm langt med snerp festet ca. 4 mm nedenfor spissen av lemma 13. B. macrostachys. CC. Snerpet festet I (1.5) mm nedenfor spissen av lemma, rett eller meget lite utb/yd. D. Lemma tykt og fast uten tydelig fremhevde nerver. Grener oftest av smiaksenes lengde eller lenger. E. Bladslirer og stri vanl. snaue. SmAaks gulgr/nne av farve. Lemma sammenrullet i frukt slik at en tydelig ser de enkelte leddstykker i smiakset. Snerp vanl. kortere enn halve lemma eller bare som en brodd. Palea si langt som eller litt lenger enn lemma. ... 14. B..secalinus. EE. Bladslirer iallfall de nedre, hlret, stri vanl. korthiret i /vre delen. Smiaks ofte fiolettanl/pet. Lemma ikke sammenrullet i frukt. Srrerp lenger enn halve lemma. Palea tydelig kortere enn lemma. F. Lemma vanl. 6-8 mm langt med jevnt buet kant. St/vknapp 2-2.5 mm lang 15. B. racemosus FF. Lemma vanl. 9-10 mm langt, kanten med en knekk slik at den /vre delen glr i en rett linje mot lemmas spiss. St/vknapp l-1.7 mm lang DD. Lemma r.i"".Jris' -"J' ,ya"iif 'ri;r"t*i!t^#,ii?r. Grener ofte kortere enn smiaksene. E. Lemma (6.5) 7.5-g (10.5) mm langt, kanten med svak knekk til jevnt avrundet. Spissen av lemma bare grunt innskiret ... 17. B. hordaceus. 5

EE. Lemma 4.5-6 mm langt med tydelig knekket kant. Spissen av lemma innskiret til snerpets festepunkt BB. Lemma -ea tioi ;;;;;li.'s'';;k;'+' il;;. u;;;i# :,,'1::#t:. C. Lemma mecl tydelig fremtredende nerver (uten lupe). Snerp mangler eller inntil 2 mm langt, m, sj. velutviklet t3;"fo cc. il;;; -Li i,,iilirs. ;;;;;; i;; i$") ':*"1';?'i mm langt, vanl. 7 mm eller mer . . . 20. B. cat'inatus.

Underslekt Festucoides RouY. l. B. INERMIS Leyss. Funnet over store deler av landet nord til Troms/ (fig.2). Blytt (1906 p. ll3) oppgir for denne arten: (M.sj.: Kristianssand, rimeligvis indf/rt med ballast,. Alle funn i Norge skulle siledes vrre senere enn dette. Ni viser det seg at piL et ark med Festuca gigantea (O), le det ett eksemplar av Bromus inermis- Pir arket har Axel Blytt i 1890-irene skrevet: "Christiania. M. N. Blytt". M. N. Blytt d/de i 1862. Likeledes fins der et ark med f/lgende pi- skrift: uBromus erectus. Norge. Meget sjelden. Gartner Mo har fundet den ved Gaarden Frydenberg nrer Christiania. Se Blytts Norges Flora pag. 150. T 31863. Ded. P. V. Br. Deinbollu. Teksten er tydeligvis tatt fra Norges Flora (Blytt 186l p. l5l). Materialet viser seg i vare sikker B. inermis, men etter teksten i d/mme kan det vare en helt tilfeldig plante, kanskje utenlandsk, som feilbestemt har gett inn i et slag typeherbarium. I 1926 har imidlertid Lynge tatt B. tner' mis (O) pi Frydenberg, og det er intet i veien for at den kan ha stfltt der siden forrige irhundre. Moe's originalmateriale ligger i Oslo, men det er Axel Blytt som har skrevet etiketten i 1890-1rene. I sifall skulle det ikke vare mer enn to sikre funn fdr irhundre- skiftet. Den voldsomme spredningen i l/pet av vel 50 ir er ikke spontan. Mange av funnene er gjort pi jernbaneskrininger, takket vare en grasfrpblanding inneholdende Bromus inermis som er sidd ut for i binde dem. Heie (1941 p. 176) oppgir at Statsbanene bruker f/lgende blanding: 20 lo akerlaks (Bromus ar-uensis) 40 /o svingelfaks (8. inermis) 20 ft stivsvingel (Festuca duriuscula) l0 /o engkvein (Agrostis tenuis) l0 fo tirnotei (Phleum pratense) De latinske navnene er tilfpyd av meg. Norges Statsbaner, Hovedstyret, opplyser i brev:

gamle frlkataloger der, kan man med- dele at firmaet fdrte: 1892 Bromus aryensis. 1899 Bromus arvensis svensk og B. inermis. 1902 Bromus arvensis, dansk og Il. inermis, russisk. 1904 Bromus inermis. russisk. Sl sent som i 1938 ble der sendt en gressfr/blanding inneholdende aker- faks til Kristiansand. Senere har firmaet sannsynligvis ikke fprt Bromus'. NIens Bromus arvensis. sonl er enarig, sannsynligvis snart ger ut pi disse stedene, vil B.inermis holde seg. Den trives utmerket selv pl et se h/ytliggende sted som Finse stasjon, 1228 m o. h. Vest for sta- sjonen danner den en tett bevoks- ning hvor den blomstrer rikr i august (egen iakttagelse fra 1954). Pi grunn av den sene blomstringen setter den sannsynligvis ikke frukt, men brer seg takket vrre sine ut- l/pere. Fra Finse er den omtalt hos oil Samuelsson (1917 p. 88) og Fagri ob tC (1950 p. 70). Lokaliteten er ogsi representert od ved flere herbarie- belegg. __-e Foruten pi vei- og jernbane-skrfi- ninger er B. inermls tatt i eng og pl avfallsplasser ved m@ller. Det er meget mulig at den ogpi bevisst

Fig, 2. Bromus inermis i Norge. a, b. I''il#$l* jernbane, .; -..-1- Ved c, d. Andre lokaliteter .Ai.- eller opplysninger mangler. a, c, Her- bariebelegg, b, d. Andre opplysninger, e. De viktigste jernbaner. (Original ,l;ti.* | 955.) Ilromus inennis in Nonuay. a, b: Along railways, c, tl: Other localities, . or inf ormation about the habitats mis- sing. a, c: Herbarium material, b. d.: ()tner infonnation, e: illain railways. (Original, 1951.) i har vart tilblandet engfrp. Noe bestemt spredningssentrum for Norge er det siledes ikke. Men alle steder hvor den har vrert innsiLdd eller er kommet inn pi annet vis og har etablert seg, vil fungere som lokale sentre. Arten vil utvilsomt bre seg videre i Norge og bli meget vanligere enn den er nfl.

2. B. RAMOSUS Huds. Bare funnet som spontan i Norge.

3. B. BENEKENII (Lge.) Trimen. Bare som sPontan i Norge.

4. B. PURGINS L. (Som hos Hitchcock 1950 p. ,14, ikke Wagnon 1952 p. 452.) I norske floraer (Nordhagen 1940 p. 109, Lid 1952 p. 122) er B. ciliatus I.. oppgitt fra Gjerpen. En narmere unders/kelse av materialet viser at det mi fpres til B. purgant som stammer fra det @stlige Nord-Amerika. Jeg har her brukt navnet i den vanlige betydning. Wagnon (1952 p. 455) kaller den B. pubescens Muhl- ex Willd. di han mener I kunne pflvise at navnet B. purgans av Linne ble brukt om den planten som nl vanlig kalles B. Iatiglumis (Schribn. ex Shear) Hitchc. B. ptn'gans har vanligvis 3.5-4.5 mm lange st/vknaPPer, pfl det norske materialet vel 5 mm. Ytteragner og lemma er oftest hiret over det hele, sjelden glatte, palea har korte hiLr mellom nervene. B' cilia' lus har bare l-1.8 mm lange st/vknapPer, ytteragnene er glatte, mens lemma er tett hiret i kanten og litt i nedre del pi ryggen, palea er uten hir rnellom nervene. B. Iatiglurnis skiller seg fra begge disse artene ved i ha tydlige blad/rer. Gjerpen, ved silo l9l2 (O som B. ciliatus).

5. B. ERECTUS L. Den er utvilsomt adventiv i Noige. Se omtalen i innledningen. Halden 1873 (O, 'fRH); Fredrikstad 1894 (o); Frogn (He{ya) l89l (o); Oslo 186l-1943 (12 innsaml.: BG 4, O 12, TRH l); Hole l87l (T), 1875 (BG, O); @vre Eiker l88l (BG, O); Sannidal 1909 (O, TRH); Trondheinr re06 (o).

Underslekt Stenobromus Gris. 6. A. TECTORUAI L. I tillegg til de rner tilfeldige funn pi avfallsplasser, jernbanetomter o. l. er denne arten tatt pi hustak, i urder og i-saueheller i indre Sogn: Sogndal, Aurdal og Lrrdal. Holmboe (1921 pp. 70-71, 1930 p. 147) lrrar omtalt disse funnene i detalj. Plan- ten er utpreget xerophil og vil greie seg utmerket pi slike steder hvor mange andre planter er utelukket fra konkurransen. Hylander (1941 p. 18) oppgir ikke I. glabratus Spenn. for Norge, men ved siden av 8 hovedformen med hirete agner og smlaksgrener er ogsi denne formen, som er glatt i de samme delene, relativt vanlig. Berg 1905 (O); Jel/y l9l3 (BG, O), l9l5 (O); oslo 186l-1953 (24 innsaml.: BG 6, O 19, TRH 1); Skedsmo 1950 (O); Barum l9la (O); Gjerpen 1904-14 (4 innsaml. O); Krager/ 1937 (O); Sketp), l9l8 (O); Ris/'r 1894 (O); Kristiansand 1882-1916 (ll innsaml.: BG l, O ll); Oddernes l9ll (O); Lista 1916 (O), Stavanger 1904 (O); Jondal 1904 (BG), l9l3 (BG); Odda 1924 (IlG); Bergen 1908 (BG, O), l93r (BG), 1934 (BG); Bruvik l9l5 (BG); Aurland 1864-1939 (6 innsaml.: BG 5, O 5); I-erdal 1833-1944 (9 innsaml.: BG 5, O 7, TRH l); Sogndal 1867 (O), ltizl (BG). l93l (O); Kristiansund 1866 (BG); Buvik 1924, 1932, 1935 (alle O); Trondheim 1943 (TRH); BtSnnQy 1903 (O); Vega 1903 (O). 7. B. STERILIS L. Vesentlig tatt pi ballastplasser (se innledningen), men ogsi en gang i en saueheller pi Rennes/y (Holmboe 1930 pp. 146-148). Spredningen foregflr som med B. tectorum lett ved at agnene med de lange, ru snerpene fester seg i saueulla. Fredrikstad 1892 (O, som B. madritensis), 1904 (O), 1907 (O); Ons/y 1887 (TRH), I9ll (O); Sarpsborg uten dato (TRH); Oslo 1905 (TRH), 1907 (O); T;i/me 1855 (BG, o); Krager/ l9ll (O); Sketdy 1899 (O), 1908 (O); Ris/r 1894 1BG, O); Arendal 1890 (O); Trom/y 1894 (BG, O); Fjrere 1882 (O); Lillesand 1902 (O), 1908 (O); Kristiansand 1905 1BG, O); Stavanger uten dato (O); Rennes/y 1929 (BG, O); Bergen l90I (BG), 1902 (BG, O); Leikanger 1938 (BG, O). 8. B. RIGIDUS Roth. Har til dels vrrt forvekslet med B. sterilis, men det burde ikke vrre noen vansker med i skille disse to. Hoo Nordhagen (1948 p. 264) skal ogsi fig. 330 a. vrre B. madritensis, mens fig. 330 b. representerer en typisk B. rigidus. To av funnene er gjort i ikre. Halden 1882 (BG, O som B. sterilis); Oslo 1883 (O som B. sterilis): Os 1954 (BG); J/lster 1952 (O); Kristiansund 1868 (BG som B. sterilis): Buvik 1932 (o), 1950 (BG). 9. B. MADRITENSIS L. Lid (1952 p. 122) oppgir denne arten fra Fredrikstad, men denne angivelsen grunner seg pi feilbestemt materiale av B. sterilis. Pi den annen side er det kommet til to andre funn. Tune pi ballast 1878 (TRH); Trondheim 1953 (O, TRH). Underslekt Bromus'r 10. B. ARI'ENSIS L. (Fig. 3 a). Relativt vanlig pi avfallsplasser og i ikre. Denne arten har gitt inn i grasfr/blandinger sidd ut pi jernbaneskrininger (se under B. inermis) iallfall til 1938. Men da den * Denne underslekten er hos Hylander (1953, p. .354) kalt Zeobromus Gris. Men dette er et klart brudd pi nomenklaturreglenes Art. 32 (jfr. Lanjouw 1952). 9 er enerig, er den sikkert blitt utkonkurrert temmelig snart av fleririge arter. Funnet nord til Finnmark, vesentlig i kyststr/k. Ialt 139 ark som representerer et noe mindre antall innsamlinger.

rr. B. JAPONICUS Thun. (Fig. 3 b). Lid (1952 p. 124) oppgir bare tre herreder for denne arten. Det viser seg at den for en stor del har vart blandet sammen med B. araensis. Nir st/vknappene er utviklet er det ingen vanskelighet med i holde disse to arrene fra hverandre; de er opptil 5 mm lange hos B. araensis o€i ca. I mm hos B. japonicu.r, dessuten er agnene sttrre hos sistnevnte. Pfl unge planter kan det vrre vanskeligere h avgj{re, men der ser ut til ar der er en forskjell i behiringen pi de nedre slirene. Hos B. antensis er behiringen meget tett, helt tiltrykt og hvitaktig av farve. B. japonicus har en mindre tett og l/sere, mer utsteende og uuryddigu, behiring, farven er mer grilig. Vesentlig pi avfallsplasser. _-letgy 1905 (BG, O); Oslo 1898-1936 (8 innsaml. alle O); Tj/me 1908 (O); Gjerpen 1904 (O), 1907 (BG), 1909 (O); Kristiansand 1900 (O); 6dder- nes 1882 (O); Stangaland 1932 (O); Bergen 1873 (BG); Buvik 1893 (RG), 1924 (o), 1950 (TRH), 1953 (o); Trondheim 1897 (o), 1950 (TRH).

12. B. SQUARROSTIS L. (Fig. 3 c). Vesentlig pn avfallsplasser. Moss 1909 (O); Oslo 1895, 1927, 1932 (alle O); Gjerpen 1909 (O), l9l2 (O); Bergen 1877 (BG), 1908 (BG).

13. B. MACROSTACHIIS Desf. (Fig. 3 f-g). Denne meger srr- pregete art, som h/rer hjemme i Middelhavsomridet og pi Kanari- (tyene, er representert ved ett funn som h/rer til f.. Ianuginosus (Poir.) Boiss. Denne formen har tett hflrete agner. Drammen 1872 (BG som B. artensis).

14. B. SECALINUS L. Tidligere var denne arren er meget vanlig og plagsomt ugras srrlig i kornikre, men ni er den relativt sjelden. Den er meget variabel hva snerpet angflr. Det kan vrre bare en liten brodd, f. submuticus Rchb., eller kan meger sjelden ni opp i en lengde pi l0 mm, f. elongatus A. et G. Snerpet har som regel en karakteristisk liten kr/ll ytterst. Som kornugras og pi avfallsplasser nord til Troms. Tilsammen 199 ark, et noe mindre antall innsamlinger.

15. B. RACEMOSUS L. Nordhagen (1940 p. I I l) antyder at denne arten sannsynligvis forekommer langs kysten, men har ingen angi- velser. Etter gjennomgnehen av hele det norske materialet har jeg bare funnet en innsamling som kan f/res hit. Den er i lg22 besrernt l0

Fig.3. a-e._Lemma (nedre inneragn) fra ytterkant til midtnerve med detalj avav_spissen spissen japonicui, for i -visevise innskjrringen.innskirrinqen. a. Bromus antensis,antensis. b. B. iabonirui- c.c.B.squarrosus,d,.B-lepidis,e.'b.hordacezs.f,g. B. squarrosus, d,. B- lepidis, e. B. hordacezs. f, g. B.B.macrostachjs,'f.Lem- macrostachjs,-f. Lem- ma,.g. S-miaks. a-f. ca. 3.5 x, g. Nat.. st. All behiringbehiiing-er er sl/yfet. Prikkingen angir til en viss grad tykkelsen av agnet, d, e og f*erf sileiless tykkere enn a, b osog c. - TeEnetTegnet av forfatteren. a-e. Lemma from margin to midrib and outline of apex shouing notch. a. Bromus araensis, b. B.-iaponicus, c. B. squanosus,'d,.'8. lepidusie. B. hordaceus, f, g,B.macrotachys, f. Lemma, g. Spikelet, a-f. x about ).5. Pubescence-not drawn. Deniity'of tlotting sEows'approxima'tely thickness of lemma, thus, d, e, and f are thicher than a, b, and i. - Drawn b^l the author. til B. comrnutatus av G. Samuelsson, men etter min mening kan denne bestemmelsen ikke opprertholdes. Eksemplarene er ganske spinkle og har fullmodne aks som tildels er falt fra hverandre. Lemma er bare 7 mm langt, hos B. commutalzs vanl. 9-10, og synes i ha den jevnt buete kant som tilkommer B. racemoszs. St/vknapper var det dessverre ikke mulig I finne. At det skal vare noen spontan forekomst av B. racernorus i Norge synes fl vrere helt usannsynlig. V. Nloland, Oster/y 1920 (O). ll

16. B. COMIMUTATUS Schrad. Foruten den vanlige formen forekommer ogsi f. multiflorus v. d. B. med store, grove aks med inntil 12 blomster (Trondheim 1943). Tre eksemplarer fra Buvik 1950 (TRH), som jeg har f/rt til B. secalinur, narrner seg i form og farve til B. comml.tatus men skiller seg fra sistnevnte ved i ha glatte slirer og stra. Penzes (1936 p. 137) oppgir at street hos B. cornmutatus alltid skal vare hi.ret. men dette holder ikke stikk. Brevik 1889 (O); Trom/y 1894 (BG, O); Trondheim 1943 (TRH). 17. B. HORDACEUS L. Syn.: B. rnollis L., B. thominii Hard.. (rig. 3 e). Ved siden av den normale fonn med hirete agner forekommer relativt vanlig f.. Ieiostachyus (Hartm.) Hyl. mecl snaue agner. Det er vanskelig h avgj4re om B. hordaceus er spontan. Sikkert er det iallfall at svart mange av de nivarende lokaliteter er kultur- betinget. Personlig er jeg tilbj4yelig til i tro at den er anthropochor, sannsynligvis med unntak av strandfornren var. thominii i Oslofjords- omriLdet. Representert ved ca. 350 ark, noe farre innsamlinger. Vanlig til Tr/ndelag, srrlig langs kysten. Sjelden nordover; i Troms og Finnmark er den tatt bare to ganger: Troms/ 1902 (TROM), S/rvaranger 1950 (TROM). Yar. THOM1N11 (Hard.) A. et G.-Syn.: B. hordaceus hos Holm- berg 1924, 1926; Nordhagen 1940; Lid 1952. Ikke identisk med B. thominii hos Tutin 1952. Holmberg (192a) gikk sterkt inn for denne variteten som god art under navnet B. hordaceus. Hans sterkeste argument var at han rnente i ha funnet den sterile hybriden lnellom uB. mollis' og aB. hordaceus". Nilsson (1931, 1937) fremstilte imidlertid denne hybriden eksperimentelt og viste at den var fullt fertil og hadde meget god frflsetting. I senere generasjoner fikk han enkelte utspaltinger $om var sterile, og han mente at det var en slik Holmberg mfltte ha funnet. Rent morfologisk virker var. tlrcmfnii meget karakteristisk med de korte liggende strflene og den tette toppen, men et nrermere srudi- unl av den viser at med unntak av voksemi.ten faller alle dens karakterer innen variasjonsomridet fbr B. hordaceus. Siledes er det like vanlig med hirete som snaue a€iner. Jeg slutter meg fullt .ut til Hylanders behandling av den som varietet (1953 p. 358). Nir det gjelder navnet er jeg derimot langt fra sikker. B. thontinii Hardouin er opprinnelig beskrevet fra Nordvest-Frankrike. Muserim National d'Histoire Naturelle, Laboratoire Phanerogamie i Paris har velvilligst latt meg line en del rnateriale bl. a. av denne art. Et ark er samlet av L. Harclouin et F. Renou: "Clalvados: Entre Merville et r2

Cabourg. Mai 1854,. Disse plantene mangler helt den liggende vokse' miLten som er si karakteristisk for vir strandform. Men dette er ikke typen, og materialet er for litet til i kunne si noe om en eventuell forekomst i Frankrike av former identiske med vir. .]eg hiper i kunne komme tilbake til dette i et senere arbeid. Tutin (1952 p. 1455) oppgir B. thominn' som en god art med B. hord.aceus sec. Holmberg som synonym. Professor Tutin har vart si vennlig i la meg fi line materiale av denne arten fra University College, Leicester. Dette har imidlertid ikke mye felles med vir strandform. Det er en slank, opprett plante med korte, snaue agner. Den kan etter rnin mening neppe skilles ut som en god art og mi vel enten f6res til B. hordaceus f. leiostachyus eller eventuelt f. microstachys Douval-Jouvet. Hva den siste virkelig er, t(/n jeg ikke uttale meg om. Utbredelse for var. thontinii i Norge: Hvaler, Kirk/ya 1916 (O); Ons/y, Rau/y l9l4 (O); Moss, Jel/y l9l5 (O); Sande?; Kommers/ya 1940 (O); Skien og Porsgrunn uten dato (begge O).

18. B. LEPIDUS Holmb. (Fig. 3 d). Denne arten ble f/rst beskrevet i 1924 og hadde tidligere vrrt og er ofte fremdeles blandet sammen rned B. h.ordaceus. En vet derfor lite om dens utbredelse og hvor

Ballastplasser og avfallsplasser. Oslo l9l5 (O), 1920 (O); Porsgrunn 1873 (BG, O); Rispr 1889 (O); Arendal 1889 (O): Haugesund 1904 (BG. O): Bruvik 1925 (O): Bergen 1934 (BG); Romsdalen (Herb. Deinboll, O); Buvik 1930 (O); Kifjord 1899 (O).

20. B. CARINATUS Hook. et Arnf. Representerr ved en funn (det. Carl Blom 1954) med modne frukter. I aksene sitter det igjen bare en og to blomster. Snerpene er bare ca. 5 rnm lange, mot vanlig mer enn 7 mm hos denne arten. Oslo, jernbanetomt 1939 (O).

SUMN{ARY Of 20 species of. Bromus found in Norway only 2, viz. B. ramosus and B. benehenii, are indigenous, possibly also B. hordaceur var. thominii. A key to the species found in Norway is presented. Several new localities are reported for the rarer species, especially Bromus iaponicus, which has mostly been confused with B. arensis. Bronzus racernosLts, macrostachys and carinatus, new to Norway, are found in one locality each. The specimens of B. ciliatu.r previously reported in Norwegian floras belong to B. purganr. The only find o{ B. madritensis mentioned in the floras belongs to B. sterilis, but two localities for the true species are reported. Bromus sterilis has mostly been found on discharged ballast and is now very rare. The plant obviously does not thrive in Norway and has disappeared as sand is no longer used as ballast. Bromus inermis which had been found only twice in Norway before 1900, is now known from many parts of the counrry. This is due to the fact that it has been sown on slopes of railway embankments and is obviously spreading rapidly. It thrives well even at rather high altitudes, for instance ar Finse 1228 m. above sea level. Bromus hordaceus var. thominfi Hylander 1953 is discussed. The Norwegian specimens correspond to B. hord"aceus sens. Holmberg, a low tufted plant, with rather decumbent culms. The author doubts that the form found in Scandinavia is identical with B. thominii Hard. described from France. B. thominii sens. Tutin 1952, of which the author has seen authentic material, is a slender, erect form, obviously not identical with our plant. The British material does not seem to be specifically distincr from B. hordaceu.r sens. Hylander and should be referred to f. leiostachyus or perhaps rather f, microstachys. Of the latter form, however, the author has seen no authentic material. t4 Litteratur. Btytt, A., 1906: Haandbog i Norges Flora. Udgivet ved Ove Dahl. - Kristiania. Blytt, M. N., 186l: Norges Flora. lste Deel. - Christiania. DahI, E., 1950: Forelesninger over norsk plantegeografi. - Oslo. Fagri, K., 1950: Floristiske notater fra Finse. - Blyttia 8:70-74. Heie, K., l94l: Vei- og jernbane-bygging. - Oslo. Hitchcock, l. S., 1950: Manual of the grasses of the United States. Sec. Ed. Revised by Agnes Chase. - U. S. Dept. Agr. Misc. Publ. No. 200. Washington. Holmberg, O. R., 1924: Bromi molles, eine nomenklatorische und systema- tische Untersuchung. - Bot. Not. 1924: 313-328. 1926: Skandinaviens Flora: Hiifte 2. - Stockholm. Holmboe, J., l92l:. Nogen kulturrelikter i urernes plantevekst. - Naturen l92l: 65-76. 1930: Spredte bidrag til Norges Flora. I. - Nyt Mag. Naturv. 68: I l9-151. Hylander, N., 1937: Nya fynd av Bromus lepidus Holmb. - Bot. Not. 1937: 393-398. l94I: F

Av OVE ARBO HAEG

I sitt forhold til blomstene, og plantene i del hele tatt, stir Werge- land i en sarstilling blant norske diktere. Pi dette feltet minner hln p6. mange mlter om Shakespeare. Riktignok har Shakespeare en enda artsrikere flora i sin hage, og han refererer i en langt lipyere grad til hele sin tids folkloristisk-botaniske stoff som han pyensynhgfvar si godt inne i. Men nir de skildrer blomstene slik som-de ielvii dem, og de f@lelsene som dette vakte hos dem, da er disse to dikterne like i sin friske iakttakelsesevne, i sin skj@nnhetsglede, i f/lelsens inten- sitet og evnen til i forme og skape uttrykk I ord for hva de ser og hva de f/ler.-i De aller fleste av arrene i Wergelands flora er slike som gror i f.Jorge.- Men det hender ogsl at han henter frd til sin hage'langt borte fra. Da kan det gro opp underlige eksotiske veksrer, 6m hin vel aldri har sett uten med fantasiens pye. En gang for atskillige ir siden gjorde professor Ragnvald Iversen pi to slike fremmedarrede plantenavn hos Werge_ land:T.g. "ppT:rksorn "Mahaaiblomsten, og "Wiluamsfrugtir, (sml. Iversen l9?5 : I l2). I uCampbellerne, synger en av bajaderene: Ak, Fremmede, den s/de lVlahaviblomsts Duft selv frngsler den jagende Storm, saa beruset den dalei i Grrsset, hensvrevende under de brede Blade fra Busk til Busk. Men een Dag kun dufter den Blomst, iom fangsler den iagende Storm. Se, Fremmed-e, Mahav-ien er f/dt if fprste evindes Fodtrin; og Vi, Vi ville d/e for dit Smiil, der Blomstens ene Livsdag os vere. I .Den indiske Chol_eran sier en ung indisk pike, Sami, til en engelskmann som hun elsker: .. Alt hvad vi har tankt og dr/mt saa vel isammen, at Dr/mmen syntes fastere end Sandhed, og som et solklart Bjerg at hvile paa, er kun Madhaviblorimirs svage Net imellem tvende Storme. l(;

I .Campbellerne, finner vi ogsi disse linjene: O, hvem skildrer Tamajindris Ynde, Brahmas Mestervark? I Millioner Aar havde Guden sig skabendc /vet, Igrst da af alle -Hjertertryllerinders fineste Ynder han skabte Tamajindri. Kama, Elskovsguden, og Henrykkelse, hans Viv, lagde, da de den Nyskabte saae, paa hendes Barm sine Guddomskrandse. Da hrvede frem sig Kjarligheds Hpje, som Wilwamsfrugter runde, mildt b/lgende som Luthens, den spdaukkendes, Toner. Hva disse ordene, oMahaviblomsten, og .Wilwamsfrugter,, sikter til, kunne jeg ikke den gang finne ut. Men senere, under et opphold i India i l95l-53, fant jeg forklaringen. Ordene hos Wergeland har fitt en noe usedvanlig form, men det kan ikke vare tvil om at de sikter til to treslag som er velkjente i Nord-India. Mahaai m5. vare Madhuka latilolia (ogsi kalt Bassia latif olia), et tre som h@rer til familien Sapotaceae. Som viltvoksende er det vanlig i t{rre deler av Nord-India, og det er og-si blitt spredt ved menne- skets hjelp. Det er et ganske stort tre, og som si mange av de indiske trrrne har det en bred krone. Det feller bladene i tiden fra februar til april, som svarer til viren og begynnelsen av t/rketiden, og sl kommer de nye bladene frem ganske snart etterpi. Det vil si at de blir utsatt for den voldsomt varrne t/rketiden, som varer til monsun- regnet bryter l/s i slutten av juni. En rytme som denne kan forekom- me oss helt urimelig. En skulle tro at den ville vrre ugunstig, og likevel er dette den normale rytmen hos ganske mange trar i Nord-India. Hos MadhuAa begynner blomstringen samtidig med at l/vfallet inn- ledes og varer til de nye bladene er kommet. Hver blomst har et hvitt, kj@ttfullt blomsterdekke av form som en krukke eller klokke med 8-9 kronbladfliker /verst. Blomstene har en eiendommelig duft, si4taktig, men samtidig vammel, og si intens at den kan prege land- skapet i blomstringstiden der hvor det er mange av slike trrr. Blom- sten epner seg om natten, og allerede om morgenen faller blomster- dekket av. De avfalne blomstene kan dekke marken under tr&rne som et teppe. Men der blir de ikke liggende lenge, for det er mange som finner naring og nytelse i disse saftige, sukkerholdige, aroma- tiske klokkene. Det gjelder fugler fra de minste og opp til plfuglen, og det sies 5. vare trlfelle med bjprner og hjorter og mange andre ville dyr, foruten geitene. lVlen menneskene vil ogsi ha disse blomstene, og de passer godt pi dem. A samle dem inn er et viktig arbeid. Folk pleier sope marken ren under disse trcrne og holder ofte vakt ved dem om natten, og om morgenen plukker de blomstene opp i Iig. I. Mirhrn (blutlhuku lutiIolia) i Antrapara, Rajmahal H^ills,^B.ihar. 'l'iiv.: Blomstrenile tre ved tlak bungalow (hhs til disposisjon for folk pi rcise i offentlig tjeneste); i bakgrunnen en Borassus-palme' Tilh.: Nedfalne blomster'pfl den rensopte'-marken, og kun'er til i samle dem i. Fot. 12.3. 1952. O..\. H. kurver. Or.n de ikke blir spist rned en gang, blir cle tprket; da kan de holde seg lenge. De blir tilberedt pi forskjellig vis, kokt, hlanclet inn i andre matvarer, innbakt i puddinger og sdtsaker. Men fremfor alt er de viktige som ristoff til en drikk som blir gjaeret og destillert. Den er sterk bede hva alkoltol angir og med hensyn til aroma. Ved siden av toddy, gjrret palmesaft, er clette den vanligste rusclrikk i ganske store strt k av Nord- og Central'India. Alle som f(rrste gan€i stifter bekjentskap mecl denne clrikken, I'il formodentlig syns den er avskyelig. Det var tilfelle mecl meg eneste gang jeg hadde anledning til i smake plL den. N{en tjeneren tt mte flasken med stort velbehag. Treet er viktig pi rnange anclre miter ogsi, pi grtrnn av vertlifullt t{4mn}er, spiselig frukt, oljeholdige trgt, og tlen urangesidige tolke- ureclisinske bruk som blir gjort av lorskjellige cleler av treet' N{en Irern{or alt er det altsn blomstene sonl folk interesserer seg for. 1) Pi liindi, urdu og bengali har clette treet forskjellige navn sont rrrest er variasjoner over ortlet malrua (mahuva, mahrtla, nrohwa o'a.). Lfadhuha skal vrre et sanskrit-navn. Noen navnelorln sotn tnahavi har jeg ikke kjennskap til. Likevel kan det vel ikke vrre tvil onl at det er denne arten Wergeland sikter til. Ikke bare navnet tyder pi

1) Et annet tre med spiselige blomster, som ogsi er vanlig i India, er silk6bomullstreet, Bombai malibaricum. Den svrrd kronen stei bladlds mot s;lutten av (vinteren> og blir sfl dekket av utallige r/de kj/ttfulle blomstcr, langt. st/rre enn mahuablomstene og rikc pi honning. De tiltrekker et yreide fugleliv, og de blomstene som'faller ried, blir spist av andre dyr og oesii av menncskcr. l8

clette, men ogsi noen av detaljene. Det er sliende hvordan han har fitt frem noe av det karakteristiske ved disse sterkt- duftende blomstene, som hver for seg varer bare en dag. "Wilwamsfrugterne> kan neppe vrere annet enn Aegle marrnelos, et tre som hj4rer til familien Rutaceae. Ogsi dette er viltvoksende i de t/rrere delene av Nord-India, men giLr opp til 1300 rn i Vest-Himalaya. Det er ganske vanlig plantet ogsi utenfor det omri.de hvor det gror vilt. Treet er lite eller nriddels stort. Bla- dene er trekoplete, minner altsi orn store kl/verblad, men smibladene er smale og AEGI.E MANMELOS clet midtstilte har en kort stilk. De nye I;ig. 2. Bel (Aegle mar- bladene kommer i april-mai, og kort melos), blad, blomst og etter begynner blomsuingen. Blomstene frukt. - Etter Benthall. er hvite, 3-4 cm i tverrmfll, med fem kronblad, mange st/vberere, og i mid- ten et sglyleforlnet lruktemne som ved grunnen er omgitt av en ring- formet honningskive. Frukten er kulerund, gul, varierer i st/rrelse fra l0 til 20 cm, og inneholcler et saftig, aromatisk fruktkj/tt, mens skallet er trehi.rdt. Dette er et av de treslagene som har spilt sty'rst rolle for hinduene, bide praktisk og religi/st. \'eden er er ypperlig virke, det har en aromatisk lukt og er e[ av cle fl treslagene som er foreskrevet for rituelle offerbil (l(anjilal 1950:95). Men treet blir ikke ofte hugget for veden skyld, dertil er andre cleler av det alt for hj4yt verdsatt. Frukten blir spist eller blandet med melk og sukker til en slags sherbet, en av disse fruktdrikkene som er s3" populrre i India. Dertil konrmer at frukt, bark, blad og anner blir brukt til medisin; sonr lagemiddel er dette treet et av de aller viktigste i India. Den rollen som dette treet spiller i hinduenes religionsut/velse, er av kanskje enda st/rre betydning enn den rent praktiske bruk. Det kan spille inn at de indre delene av blomsten i form minner noe om Shiva-dyrkernes lingam-symbol. IVIen ellers er det sarlig bladene som er viktige. Som i si mange religioner spiller tretallet en stor rolle i hinduenes filosofi og teligion, og de tre smibladene som hvert blad bestir av, blir ratt som symboler pi forskjellige begreper som utgj/r -for- triader, for eksempel (for fl nevne noen av de enkleste og lettest stielige): Den vikne, sovende og drgimmende tilstand, dit tidligere, l9

Fie. 3. Shiva-alter med lingam ved foten av et pipaltre, Ficus religiosa, Lricknow. Pi alteret ligger en del blad av Aegle marmelos. Fot. 12. 3. 1953, O. A. H. nivarende og fremtidige liv, den materielle, indelige og sjelelige verden. Guden Shiva har [re Oyne, som han kan se inn i disse tre verdener med; det tredelte bladet blir derfor ogsf,L regnet som et symbol pi guden Shiva selv, og tfeet- er helliget til ham. Ved templene er detti triet si I si alltid plantet, og stadig kan en finne blad av det lagt foran et bilde av Shiva eller pi hans symb-ol, lingam--flinduenes ofre er ofte av liten materiell verdi. De kan besti i en liten mynt, noen blomster, en frukt, eller kanskje en krukke full med vann heldt over foten av et tre. Den symbolske mening er viktigere enn den praktiske. Derfor kan det ogsi bety sl meget for-den rettroende i ofre disse bladene. De kan hjelpe en ett skritt videre pl veien mot Nirvana. Det ordet en vanligvis h/rer i Nord-India som navn pL Aegle marmelois, er bel. Men treet har ogsi andre navn, deriblant ailaa i bengali-spriket. En av de gamle indiske forfatterne, Panini (ca. 500 f.-Kr.), nevner bilaa som navnet i sanskrit (Agrawala 1952:62)- Noen form av ordet uilua som kunne ligne mer pi Wergelands uilwam, kjenner jeg ikke. Men at det er en sammenheng mellom disse to ordene kan det vel ikke vere tvil om. I det spriklige billedet hvor \&'ergeland bruker oWilwamfrugterne), Passer Aegle marmelos fullkomment inn, i hel overensstemmelse med orientalsk sprflkbruk og med indiske skulpturelle fremstillinger. Det leder tanken hen til d- tall/se indiske statuene av kvinnefigurer med meget kraftig utviklet byste og overdrevet smal midje. f{vor er siL lVergeland kommet til e bli kjent med disse to ordene? Wergeland var ikke bare dikter og blomiterelsker, men hadde o-gsi sterk-e botaniske interesser. Som blde Holmboe og Nordhagen har 20

vist, var han en venn og beundrer av M. N. Blytt. Han kan ha fulgt Blytts undervisning, og han har ganske sikkert lest de botanislie b/ker som han har hatt adgang til. Leif Amundsen, som har nyttet ut den overmtte interessante kilde som de gamle utli.nsprotokollene i Universitetsbiblioteket i Oslo er, har gitt jn liste over rie b/kene som Wergeland har kvittert for. Her finner en slike tunge saker som Linnes Species plantarum og Genera plantarum, samt Wildenows Botanik. Fra dem har han imidlertid ikk-e kunnet lare noe om mahua og vilva. Men samtidig har han lint atskillige reisebeskrivelser, og sannsynligvis er det en eller flere av disse som har vrrt kilden. Je[ har gjennomgitt atskillige av dem. Det har vart inreressant lesnirgl *.-" 1r..ttgpp det sp/rsmilet som foreli, har jeg ikke funnet srrar p5. . I virkeligheten er ikke de to nevnte planlene det eneste indiike innslaget hos Wergeland. Han mi ha hitt en sterk og varmhjertet interesse for India. Fdrste akt av .Campbellerne, oig hele *Den in"apk"e^ Cholera, utspilles i India, og han-har tydeligvi"s lagt arbeid p1 e fe frem lokalkoloritten. Om denne miljpsidldri-ngen iok ikke stir for en n/ktern kritikk i dag, merker en iikevel at-den m6. vrere resultat av atskillig lesning om emnet. under denne lesningen har hansi Brfneg noe om mahua og vilva, og det som han har abiorbert, har.han br-ukt igjen i sin diktning. Han har ikke bare gjengitt noe av det karakteristiske ved disse blomstene og fruktene, roi miiipsuta- :itg-.p skyld,_ men har samridig brukt deir som symbol., og ,o- ledd i nye bilder.

SUMMARY Henrik Wergeland (180S-lg4b) mentions 'mahavi. Th. .N-orwegian -poet flowers' and 'wilwam fruits' inlwo of his plays. rn both cases the scene is India. 'Mahavi' no doubt refer to tutadhuha latifolia and 'wilwam' to Aegle marmelos. 2r Littemtur. I. Agrawala, V. S., Ancient Indian Flora in the Ashtadhyayi of Panini. -1952: - The Palaeobotanist l:61-65. Benthall, A. P., 1946: The Trees of Calcutta and its Neighbourhood. - Calcutta & London. Cowen, D. V., 1950:. Flowering Trees and Shrubs in India. - Bombay. Kanjilal, U., 1950: Forest Flora of the Chakrata, Dehra Dun and Saharan- pur Forest Divisions, United Provinces. 3. Ed. by B. Lal GuPta. (1928, reprinted 1950.) Delhi. - II. Amundsen, L., 1945: Henrik Wergeland og Universitetsbiblioteket. - Edda Arg. t2, Bd. 44:84-1t2. Holmboe, J., l94E: Mathias Nrmsen Blytt. - Blyttia l:l-20. Iuersen, R., 1945: Voksterlivet i Henrik Ibsens lyrikl.. - Edda 44:lM-114. Nord,hagen, R., 1954: Henrik Wergelands blomster. Samtiden 1954: 40r-4r8. - Norsk Botanisk Forening

ffovedforeningens irsmelding l95b

Foreningens medlernstall var pr. 31. desernber 1955 i alt 477. Hovedforeningen hadde ved irsskiftet 393 medlemmer. Av disse var 3 innbudt, 57 livsvarige, 43 husstands- og srudentmedlemmer. 3 av- fore-ningens medlemmer er dpde i l/pet av firet. Hoveclforenin- gen har fitt 15 nye rnedlemmer, mens lb er gltt ut. Styret har hatt .- f/lgende sammensetning: Prof'essor, clr. Georg Hygen (formann), lektor, dr. Ove Sundene (visefbrmann), frk. Aslau{ fo6ie- sen (sekretar), cand. real. Erling Nordli (kasserer), lektoi Halvor Vegard Hauge og lerer Nils Hauge. Styret har hati 2 m{ter. Professor dr. O. A. I{@eg har ridigert Blyttia. Ekskursjonsnenda har bestitt av fgtrstekonservator Johannes Lid (formann), lionservaror Pcr St/rmer og amanuensis Finn-Egil Eckblad. Det ble arrangerr b ekskursjoner i Oslo omegn og en sommerekskursjon til Mnl/y og"Stacl. Det har vart holdt 5 medlemsml4ter: . 20. januar: Foredrag av dr. Tore Levring: uFrln en resa til Brit- tiska Ost-Afrika och Zanzibar i 1953n, med lysbilder. mars: Arsm/te, ledet av fbrmannen. Arsmelding _ -23. og"gitti regnskap ble lest opp og godkjent. Fgirstebibliotekar peter Kle{pa rrt styret.og kunne etter lovene ikke gjenvelges. I_arer Nils Flauge ble^r, valgt i hans sted. Kassereren, cand rcal. pei Haltdal, har fitt et"z-arig utenlands stipendium og i hans sted fungerer cand. real. Erlin[ Nordli' Revisorene cand. real. odd Klykken og statskonsuleni T. Christensen frasa seg-reil. gjenvalg. Som nye revisorjr valgtes grav|r Halvdan Rui og cand. Birger Grenager. De uttredEnde"sryre- medlemmer lektor Halvor Vegard Hauge og frk. Aslaug Tobiesen ble gjenvalgt. Pi m/tet var der foredrag rned film og lysbilder av dr. H. L. L/v^enskiold: - "Spitsbergen i farver, fugler-og blomster). 12. mai: Fellesm/te med Oslo Geofysikeres Forening. Foreclrag av professor, dr. Rolf Nordhagen: uOm vegerasjonsforskivninger i"den norske nasjonalpark ved Sylene i irene-1920-lgi+",'med -lysbilder. 13. oktober: Fellesm/te med Norsk Zoologisk Forening. Foredrag med film av dr. Hans Traber, sveits: oplantel- og dyreliv ied Rhone- deltaetr. 23

l. desember: I\Iinnetale over professor, dr. H. H. Gran ved dr. Ove Sundene. Foredrag av cand. real. Eilif Dahl: .Inntrykk fra Colorados fjellvegetasjon,, med lysbilder. M/tet 12. mai ble holdt i Videnskaps-Akademiets hus, m/tet 13. oktober i Universitetet pl Blindern, de /vrige pi Universitets- biblioteket. Det var 50-100 medlemmer til stede ved mdtene.

Regnskap for 1955 Regnskapet for Blyttia er skilt ut fra foreningens /vrige regnskap NBF

'f a?s- og uinnin gshonto Kontingent: Mpter ...... kr. 492,8I Hovedforen. . . 2.948.50 Ekskursjoner ...... D 29,40 Tr/ndelagsavd. 434,00 Porto ...... ) 442,00 -----kr. 3.382,50 Diverse ) 130.35 Renter Oslo Sparebank , 17,10 Overfpring til Blyttia .., 2.000,00 Ovenkudd E02.04

Kr.3.399.60 Kr. 3.399.60

Blyiliu Taps- og uinningskonto -f llidrag : rykningsutgiftei: Statstilskudd . . 1.000,00 4 hefter (innkl. porto) kr. 6.243,40 Nansenfondet . . 2.500.00 Diverse ...... :....'.., 40,00 H.fagsoppgaver 255,00 Overskudtl .....' 772,88 NBFtilskudd2.000,00 -----kr. 5.755.00 Abonnemenr f salg .. , 1.204,63 Refundert utlegg til klisjeer ..... ' 96,65

Kr. 7.056,28 Kr. 7.056,28

Liasaarige medlemmers fond EetroHni"g t/t-5ft - Obligasjon ....kr. 6.000,00 Obligasjon .. .. .kr. 6.000,00 Beholdn. Oslo Spareb. 748,21 Oslo Sparebank ...... , 391,93 " 3nyemedlemmer...... > 300,00 l0 lo av obligasjonsrente ' 38,25 Renter Oslo Sparebank ' 18,03 Kr. 6.748,21 Kr.6.748,21 24

Gauefondet til Blyttia

Kr. Kr. 222.69

Nansenfondets bidrag til trykning av hoaedfagsoppgauer Beholdning kontanter Overfprt Blyttia rll-55 ...... kr. 264,0b H. l. 1954 ...... kr. 255,00 Beholdning, kontanter 3lll2-55.. " 9,05 Kr. 264,0b Kr. 264,05

Aktiua Status pr. )lll2-t5 Passiua Kontanter: Livsvarige medl. fond: Driftskonto . .. . 132,04 Oslo Spareb. .. 748,21 Nansenfondet . . 9,05 obligasjon Kassabeholdning ::11T.r. 6.?48.2r ror Blvttia " " Gavefondet til Blyttia.. , 222,65 __ujilor. l8o.5e Nansenfondets bidr. til Innest. postgiro: trykn. av hovedoppg. , 9,05 Foreningens Driftskonto: regnskap . . . .. 1.879,76 Kassebeholdn. . 132,04 Blyttia's Postgirobeh. . r.379,76 resnskaP Bankbeholdn. . 737,64 -]T-tj " 2.1rs.rl Blyttia Innest. Oslo Sparebank: kassebeholdn.. . . 39,50 Kto. nr. 230.591 : 737.64 Postsirobeh. ' ' 75.792: 748,21 _:r:l:, z.ozz.sz , u 233.680: 222,69 Gamle skrifter ...... ) 1.00 , 1.708.54 Obligasjon i fast eiendom , 6.000,00 Gamle skrifter ...... ' 1.00

Kr.10.003,27 Kr.10.003,27

Blindern 17. januar 1956. Erling Nordli (sign.)

Revidert og funnet i orden. Oslo 6. mars r956.

Birger .Grenager H. Rui (srgn.) ('ign.) 25

Hovedforeningens ekskursjoner 22. rnai. Tur til Ingierstrand. Fra Oslo dro vi med buss til Ingier- strand, derfra tilfots langs landeveien s/rover til Linnebukta, med avstikkere opp i skogen og ned til stranden. Floraen var svart fattig, og den sene viren gjorde ogsfl sitt til at utbyttet ble si magert. Et par rosetter av vanlig nattfiol, noen vanlige virblomster og en del moser og laver utgjorde det vesentligste av fangsten' per stdrmer.

5. juni. Til LangQya i Bundefjorden. Ferjen fra Jernbanebrygga satte de 28 deltagerne over til Lang@ya i herlig solskinnsvrer. F/rst botaniserte vi pi h/yderyggen s/r for sletta. Der fant vi bl. a. s/lv- asal, rognasal og en forvillet svensk asal. Videre svartmispel, bakke- fiol, sandfiol, bitter blifjar og de to starrartene virstarr og bakke- starr. Pi fyllingen, som danner sletta mellom h@yderyggene, vokste forskjellige innf/rte arter som Lactuca serriola og Sisymbrium loese- Ui. Pe" s/rskriningen av den nordre h/yderyggen stod fremdeles flere busker av Prunus mahaleb, som ble oppdaget der for endel ir tilbake. De blomstret rikelig. Per StQrmer.

19. juni. Til Noregs Landbruhslt[gskule for n sji pi prydplanter ute. Kring 15 deltakarar. Fint varmt ver. - Professor Thorsrud gav ei orientering om hagebruket ved NLH. Deretter gjekk vi gjennom staudefelta som f. t. har 16-1800 slag og var ein snartur innom vekst- husa der det no er mange kulturfors/k i gang. Dosent Reisater for- talde si. om trea og buskane i parken og om arbeidd for fl finna fram til h/velege slag. Deltakarane fekk eit kart og ei liste over dei vel 500 lignoseslaga som no finst der. I tillegg til dei finst det i plante- skulen eit sortsfors/k med 520 rosesorter. Gjennom ein to timars rundgang i parken fekk vi sjl pn dei viktigaste slaga. Til slutt fekk vi hpve til middag eller forfriskningar i Studentsamfunnet sin restaurant' orld.ain Reisater.

26.-31. juli. Sommerekskursjon til ytre Nordfiord.. Deltagere var: Olaf Bang, Einar Brunvatne, Johs. Hanssen, Gunnar Hofstad, Caro- line Leegaard, Odd R/seng, Per Sunding, Thorvald S/rensen, Else Tambs Lyche, Ralph Tambs Lyche, Finn Wischmann. 26. juli m/ttes vi i Mil/y. Efter middag botaniserte vi i i.ssiden ovenfor tettbebyggelsen. Floraen var ikke sarlig rik, det var vesentlig de alminneligste kystplanter sammen med endel fjellplanter. Litt uventet var det forresten i finne Ranunculus auricomus het. 2€

27. juli gikk vi f/rst nordover til Svartebotn i Nerd-Vigs/y for i se pi en forekomst av Hymenophyllum peltatum. Efter i ha bes/kt olivinfeltet ved Raudeberg hvor vi gjenfant Asplenium adulterinum og A. adiantum-nigrum, fortsatte vi over eidet til Rewik. Langs veien fant vi ikke sn meget av interesse, mens derimot floraen ved Revvik var meget rik. I elven fra Revvikvannet fantes Potamogeton pe{olia- tus. Ph engene og jordene innenfor Rewiksanden vokste bl. a. Equisetum palustre, Avena pubescens, Briza media, Luzula campe- stris, Allium oleraceum, Dactylorchis purpurella (l eks.), Sagina nodosa, Parnassia palustris, Anthyllis aulneraria, Linum catharticum og Galium aerum. Nede ved sjden fant vi en interessant strandflora med f. eks. Agropyron junceum, og pe nordsiden bl. a. Brachypod,ium siluaticum og Carex Hostiana. 28. juli bilte vi om formiddagen til Torskangerpollen. Her fant vi bl. a. Brachypod.iurn silaaticum i bergene pi fstsiden, Hymenophyl- Iurn peltatum ph te steder rundt pollen, og Polystichum Braunii, Leucorchis albida og .Lactuca alpina pl sydsiden. Efter middag reiste vi til Leikanger pi Stadt. 29. juli dro vi til Ervik hvor vi f/rst si pl en bestand at' Dactyl- orchis purpurella, og dernest ga oss god tid med den rike vegeta- sjonen p6. Erviksanden med bl. a. store mengder Gymnadenia conop- sea og adskillig Listera ouata. Primula aeris, sorn man ellers ikke er vant til i finne pl Vestlandet, er det ogsi meget av. I Ervikvannet og elven nedenfor lant vi en ganske interessant vannvegetasjon med f. eks. Potamogeton perfoliatu.l og flere Utricularia-arter. Tilslutt gikk vi opp i isen pi sydsiden av Ervik hvor vi fant Dactylorchis Fuchsii, Chrysosplenium oppositifolium og, ytterst pi Hovden, et par eksemplarer av Erica cinerea. 30. juli bilte vi til Selje og tok derfra med bit over til Seljepyna (Kloster@ya). Llnderveis til Selje gjorde vi en kort stans ved Lunde- brekke for I se pl en bakkemyr med Scirpus pauciflorus, Eriophorum Iatifolium, Carex Hostiana og C. lepidocarpa. Efter i ha besett klostenuinene delte vi oss i flere partier for i lete opp lokaliteten for Asplenium. marinum. Den ble omsider funnet av Ry'seng som ogsi klarte i pivise ytterligere et par mindre fbrekomster i nrerheten. Ellers fant vi ogsl andre typiske Vestlandsplanter sonr'. Dryopteris paleacea, Luzula con.gesta og Vicia orobtu. Pl nordvestsiden av den gjorde vi noen av vlre beste funn, idet vi oppdaget f@lgende arter som, sividt vites, ikke tidligere er kjent fra Nordfjord-omrfldet: Carex glareosa, C. distans (ny nordgrense, ca. 200 km lenger nord enn tidligere kjente lokaliteter) og Lycopus europaeus. 31. juli tok vi det mer med ro efter de f/rste dagene som delvis hadde vrrt litt ansrengen{e. Vi botaniserte i ro og mak langs sjgfen 27 fra Leikanger til Borgundvig og tok oss tid til i studere Cerex-, .f u.ncus- og Luzula-arter mer inngiende. De siste deltagerne reiste hjem l. august om morgenen. Vi hadde hele tiden et usedvanlig bra ver til Vestlandet a vere. Det botaniske utbytte mi ogsi sies i vare godt, vi fikk se en rekke interessante lokaliteter og det lyktes oss efterhvert i oppdrive praktisk talt alle de Vestlandsplanter vi kunne vente i finne i omrldet. Finn Wischmenn. ll. september. Mosetur til lia nord for Sundaollen. Fra Oslo tok vi bussen til Sundvollen. Derfra fulgte vi landeveien nordover til lia mellom Tr/gste og Lirvik hvor vi opps@kte bergveggene d'er den nye norske mosen Isothecium striatulum ble oppdaget for en tid siden. Foruten den fant vi en rekke andre interessante moser pi bergveggene, som Cimiphyllum vaucheri, Fissidens cristatus, Thamnium alopecurum og laven Collema auriculatum, som alle her har sin nordgrense pi @stlandet. Siden dro vi lengre oppover i lia, og studerte den rike kryptogamfloraen i den gamle barskogen pl den bergfulle skriningen der. Vel forn/yd med utbyttet dro vi tilbake gjennom skogen ned til Sundvollen, hvorfra vi tok bussen til Oslo. Per StQrmer. 18. september tur til Alnsiden i @stre Aker, 23 var med pi. turen. Det var ein fin haustdag med sol og nokre regndrlpar attimellom. I skogen ved R/dtvedt sig vi pi bregner, gras og starr. Fru Inger Anne Lysebraate demonstrerte sopparter, spesielt den vakre brr4d- korgsoppen Crucibulum leais,som veks pi. morkne kvister. Her fann vi ogsn mj/lauke, Claaiceps purpurea, i akset pt snerpr/yrkvein (Calamagrostis arundinacea). I vikane pi s/rsida av Alnsj/en er det rikeleg med sump- og vassplantar som var lett tilgjengelege, for vatnet var tappa ned til 1,2 rn under normal vassh/gd. Det er framleis flytegro, Elisma natqns, som dominerar i vatnet- Den hadde enno einskilde blomstrar, men var ellers i fruktstadiet. - Etter lunsj pl eit nes ved vatnet tok vi vegen tilbake forbi R/dtvedt til Oslo. .lohannes Lid.

Trlndelagsavdelinga, irsmelding for 1955 Ved flrsskiftet 1955-56 hadde lokalforeningen 94 medlemmer, av disse var 5 livsvarige, 64 irsbetalende og 2l husstandsmedlenlmer. Det er en stigning fra forrige ir pL 7. Styret i 1955 har vert: Lrrer Einar Fondal (formann), fru Randi Haukeb/ (kasserer) og konservator Olav Gjerevoll (sekretrer). Revisor Petter Green. Ekskursions- Lektor Signe Fransrud, gartner M. Oplanct og konservator O.T"lld, Gjrrevoll. 28

I l@pet av iret er det arrangert 4 ekskursjoner med i alt 44 deltakere. Det er holdt 6 m/ter, alle pi Vitenskapsselskapets Museum. Det gjennomsnittlige frammr4te har vrrt 35. M/tene var: 9. februar. Museumsstipendiat, cand. real. Illagne Kleiven holdt foredrag om: uGudbrandsdalen, en botanisk og klirnatisk merkverdig dal,. Konservator Gjrrevoll viste fargelysbilder av fjellplanter. 21. mars. Arsm/te med valg og beretning. Lektor Signe Fransrud holdt foredrag om: "Mumiehvete og arvelareu. Konservator Gjare- voll ga en melding om Glyceria grandis i Norge. 22. april. Fellesrn@te med Norsk Soppforening, avd. Tr/ndelag. Lektor Jens Stordal holdt foredrag om: "Spredte trekk fra soppflo- raen i Tr/ndelag". 26. ohtober. Foredrag av cand. real. Edvard K. Barth: aFlora og fauna i Dovre-Rondane-omridet,. Foredraget ble ledsaget av en rekke praktfulle fargelysbilder. Flere av medlemmene demonstrerte plantefunn fra sommerens ekskursjoner. 23. noaember. Foredrag av professor Ove Arbo H/eg: ulitt av hvert fra Indiau. Foredraget var illustrert med lysbilder. Konservator Gjrrevoll viste fargelysbilder av sjeldne nord-norske planter. 14. desember. Foredrag av ingeni/r Arnulv Stabursvik: uVekst- stoffer og hemmstofferu. Lektor Signe Fransrud ga et resyme av en del biologiske observasjoner utf/rt av Bertil Kullenberg under sol- form/rkelsen i 1954. Etter alle m/ter har det vart selskapelig samvar.

Trlndelagsavdelinga, ekskursjoner I 955 )0. mai. Tur til Ulvik pi Frosta. 14 deltakere. Til tross for den sene vir var vfi.rfloraen kommet bra ivei i de sy'rvendte bakkene og bergene ved Ulvik. Av viktigere arter kan nevnes: Anemone hepa- tica (i store mengder), Lathyrus uernus, Woodsia alpina, Satureia acinos, Saxifraga tridactylites, Sedum rupestre, Hypericum l'tirsutum, As plen ium ruta-murar ia, P oly gonatum o doratum, Galium o doratum, Corylus auellana, Ulmus glabra, Viburnum opulus og Rhamnus f rangula. Pi en knaus vokste Draba aerna og Potentilla tabernaemontani i store mengder. Den siste er meget sjelden i Tr/ndelag. I de s@rvendte bergene lenger /st var det betydelige mengder av Lathyrus silaestris som her har sin nordgrerrse. De soppinteresserte fant bl. a. Gyromitra gigas og Morchella rotunda. 12. juni. NIed den Biologiske Stasjons motorbit oTerna, til Gafset- isen i Stadsbygd. 12 deltakere. I den bratte s/rvestvendte lia er det store mengder av hassel og en 29 god del alm. Svare eksemplarer av Orchis mascula lyste opp over alt inne i det tette hasselkrattet. Av mere sjeldne arter fantes Dentaria bulbifera, Sanicula europea, Alliaria officinalis og Brachypodium siluaticum (i mengder). Bunnvegetasjonen i hasselkrattet var ellers preget av enorme mengder av Galiurn odoratum. Ved girden Overskott fantes Luzula silaatica.

30. juni-). juli. Hovedekskursjon til Surnadal. Deltakere: Grete Botten, Agnes Dillner, A. Haukeb/, Randi Hau- keb/, M. Opland, Marie Opland, Bj. Xfathiesen, L. Uglem, fru Uglem og O. Gjrerevoll. De to f/rste dager ble b€nyttet til turer i Surnadal, bl. a. til kalk- feltene ved Glarum-Arnes. Herfra kan nevnes: Allium ursinum, Polystichum Braunii, Hypericum hirsutum, Satureia uulgaris og Viola mirabrlls, den siste er tidligere ikke funnet i de ytre kyst- strdk her. Den 2. juli gikk turen til Br/ske i Stangvik. Her ligger noen flotte s/rvendte alm- og hassel-lier med rik vegetasjon. Herfra kan nevnes Digitalis purpurea, Sorbus rupicola, Lathyrus niger, Brachypodium silvaticum, Lappula deflexa, Sanicula europca, Carex siluatica og AIIium ursinum. Pi samme tur avla vi et bes/k hos glrdbruker Halvor Svinvik i Todal. Han har i l/pet av 10-12 ir bygget opp en original botanisk hage pi sin eiendom. I barskogen omkring girden var plantet inn Thuja og Chamacyparis. Mengder av gyvel sto i blomst. Over 30 fremmede niletre-arter hadde det lyktes ham i. drive fram ved noen berg inne pi girden. Her var ellers bergveggene dekket med efgiy. Rhododendron-arter sto i blomst overalt. Ikke minst oppmerksomhet vakte en Bambus-bestand som hadde holdt seg siden 1944. Eksempla- rene var i ir ca. 3,5 m.

4. september. Tur til Leinstrand. 8 deltakere. Turen gikk f/rst til det store tindvedkratter *Stpggskogen) ved Gaulas munning. Krattet er trolig det st/rste i sitt slag i Norge. Svrre grus/yrer er dekt av n€rmest ugjennomtrengelig tindvedkratt, med eksemplarer opp til 7-8 m's h@yde. Aret b/d pi. store mengder med bar. Overalt i krattet klatrer store mengder med humle, ofte helt til topps. Likesi. er det betydelige mengder av Solanum dulc- amara. Det tette krattet med mengder av ulianer" gir en h/yst original vegetasjontype. Turen gikk videre til Storsetermyrene ovenfor Hest- sj/en hvor vi si pi de svare Scltoenus-forekomsrene som nylig ble oppdaget. Pi ei myr litt lenger vest fantes Malaxis paludosa, en art som er meget sjelden i Tr/ndelag og tidligere ikke observert i Bymarka. Smistykker

Norsk Soppforening

Arsmelding 1955

Ved utgangen av oktober 1955 hadde foreningen 6l betalende medlemmer. Foreningen har fitt l0 nye medlemmer dette ir, mens et medlem har meldt seg ut. I styret har disse vart med: Lektor Jens Stordal (formann), politi betjent Andreas Bilet (nestformann), agent Fr. Delphin (kasserer), amanuensis Finn-Egil Eckblad (sekretar), fru Inger Anne Lysebraate, og varamenn sekretar fru Alette Buttingsrud og professor Ove Arbo H/eg. Avdelingssjef Arne Bratsberg har fungert som revisor. Styret har hatt fire m/ter. Foreningen har hatt tre rnedlernsm@ter: ll. februar i Engebrets kafe. Lektor Jens Stordal og amanuensis Finn-Egil Eckblad kiserte om virsopper. Kiseriene ble ledsaget dels av lysbilder, dels av plansjer malt av fru I. A. I-ysbraate. I5. april i Zoologisk Auditorium, Blindern. Foredrag av arnanuen- sis dr. phil Morten Lange: Om svampernes videnskabelige system som det opfattes idag. Etter foredraget var det diskusjon. M/tet var arrangert som et fellesm/te med Botanisk Aften. 16. august p5" Botanisk Laboratorium, Blindern. Foredrag av amanuensis Erik Bille-Hansen: Sporespiring og dannelse av frugt- legemer hos storsvamperne. Etter foredraget diskusjon. Det har vart 20-30 rnedlemmer tilstede pi m/tene.

NonsA Soppforenings ehskursjoner hQsten 1955. Styret hadde opprinnelig satt opp et h/stprogram med 6 turer, men pi grunn av tftrken ble det fgirst sent pl hpsten mulig i arran- gere to turer: 2. oktober. Til R/yken, 16 deltakere. Turen gikk hele tiden i tett skog, nesten utelukkende i barskog. Dessverre kom de fleste av oss pi avveie, dette f/rte til at ca. halvparten av tiden gikk med til i orientere seg og forspke i ni et noenlunde tidlig tog hjem. Den siste del av turen ble derfor tilbakelagt i sipass hurtig tempo at all leting etter sopp da ble utelukket. F/lgelig fant vi ikke stort. Av cle arter vi sl kan nevnes: Boletus chrlsenteron, Lactarius uuidus, M^gcena alca- 3l lina, M. epipterygia, M. zephyra, Russula adusta og Tricholorna decorum. Honningsopp, branngul kontarell og vanlig skjermsopp var som vanlig ikke til i unngi derute i ir heller. Eua Lund.

9. oktober. Til nordenden av Arungen, 15 deltakere. Vi gikk fdrst opp i skriningen vest for vatnet, deretter opp i liene pi nordsiden. Temmelig mange arter var framme, og vi noterte ca. 80 arter. Av disse kan nevnes: Amanita' pantherina, Calocera cornea, Clitocybe gilaa, Crepid.otus calolepis, Hebeloma mesophl.sum, Maresmius alli- aceus, Omphalia campanella (som er langt vanligere om viren), Psalliota haemorrhoidaria, Pleurotus conchatus, N idularia conf luens ry T-icholoma nud.um. Odd R/seng fant flere eksempler av bufloq, Elaphomyces granulatus. Det ble ogsi litt matsopp til noen av deltakerne. F..E. Eckblad og.Tens Stordal.

Foreningen hadde planlagt en sopputstilling i Turnhallen i Oslo, 29. august-4. september 1955, men pi grunn av t/rken mirte arran- gementet utsettes til neste ir. Hovedkomiteen for utstillingen har bestitt av Professor O. A. H/eg (formann); fru Buttingsrud, lektor Stordal. Dessuten er det oppnevnt en rekke underkomiteer. Komi- teene har holdt flere m/ter. Oslo kommune bevilget kr. 2.500 til utstillingen.

Botanisk Setskap for Tdnsberg og omegn har i 1955 hatt et jevnt arbeidsir nted apoteker Osc. Saugestad som formann.' Laget har ogsi siste ir fitt ypperlig sr(4tre av foredragsholdere fra Universitetet. Stipendiat Finn Wishmann talte om "En ekskursjon til Gottland i lg52o, ledsaget av farvefotografier, ratt av foredrags- holderen. Han viste ogsi en mengde pressede eksemplarer av Gott- lands interessante flora. Pi hlsrmpret holdt dr. philos. Ove Sundene foredrag om uTang og tare rundt Oslofjordenu, et interessant omri.de som for mange er noksi. ukjent, men dette plantelivet har folk her tol Qfe hele sommeren. Eventuelle nye' voksesteder for ishavstang (Fucus inflatus) ved Oslofjorden, var han inreresserr i e fi melding om. - Utfluktene gikk siste sommer til Strengsdalsvannet, N/tterpy, og trakter i Slagen. Strengsdaltrakten er godt gjennomarbeidet av fagfolk, og deltakerne kunne derfor finne fram til interessante planter. En liten gruppe av laget hadde en fin utflukt til fjellet, Ustaoset, hvor mange av fjellets planter ble studert. Sigurd Kaasa, sekretar. 32

Botaniske doktordisputaser i 1955 Uniuersitetet i Oslo Cand. real. Ove Sundene, universitetslektor i botanikk, 22. junuar I955 med avhandlingen: The Algal Vegetation of Oslo Fjord. OpPo- nenter: Laborator, docent Tore Levring, Lund, og professor Georg Hygen. Cand. real. Per Eidem, lektor, Flekkefjord, 13. mars 1955 med avhandlingen: Om variasjoner i tykkelsesveksten hos furu (Pinus silve- stris) i Tr/ndelag. Opponenter: Professor Ove Arbo H/eg og for- s/ksleder Tollef Ruden. Cand. pharm. Anders Brrheim Svendsen 14. juni med avhandlingen: Zur Chemie norwegischer Umbelliferen. Opponenter: Professo- rene Arnold Nordal og N. A. S/rensen. Magister J. Goks/yr 10. desember 1955 med avhandlingen: The Effect of some Dithiocarbamyl Compounds on the Metabolism of Fungi. Opponenter: Professorene Poul Larsen og Helge Larsen.

Universitets- og hlyskoleeksamener i botanikk 1955 Uniaersitetet i Oslo Hovedfag, januar 1955. Trygve Opland: Magnesium-opptak gjennom grlnne blad. - Juni 1955. Tor Arve Pedersen: Om produksjon og aktivitetsvariasjoner av amylaser fra Aspergillus oryzae, Phyco- myces blahesleeanus og Rhizopus nigricans. - Knut Stokke: R/dalgen Gracilaria conferuoides (L.) Grev. i Norge, dens morfologi, utbredelse og dkologi. Bifag,udren 1955.12 kandidater. (1.) Gj/r rede for den rolle plantene spiller for kullstoffets kretsl/p i naturen. (2.) Om dannelsen av fr{ og frukt hos angiospermene. Hoaedfag, hQsten 1955. keidar Oftebro: Noen eksperimenter til belysning av sensibiliteten i Jotun-bygg for x- og neutronstrfller. - Tonny Str/m: Cytologiske virkninger av n@ytroner pi rotspisser av AIIium ascalonicum, bestrilt i vekst og lagringstilstand. Bilag, hQsten 1955. 7 kandidater. (1.) Om opptak og ledning av vann i rota. (2.) Om heterospori og dens betydning i planterikets utviklingshistorie. 33

Universitetet i Bergen Bifag, adren 1955. I kandidat. (1.) Om planrenes hudvev og dets funksjoner. (2.) Gj/r rede for parallelliteten i utviklingsforl/pet hos Bryophyta og Pteridophyta. Hvorledes kunne De tenke Dem over- gangsformer? Anser De det for sannsynlig at den ene gruppe er av- ledet av den annen? Houedfag, ud.ren I 955. Ingen kandidat. Bifag, hpsten 1955. 3 kandidater. (1.) Opptaking og assimilasjon av kvelstoff hos grdnne planter. (2.) Formering. Hoaedfag, hpsten 195J. Nils Arekol: Utbreiinga av kreft pi frukt- tre i Hardangerfjorden. Dr/fting av ymse faktorar som kan innverka pi sjukdomen.

N orges LandbrukshQyshole _^l{.-oug4oppgaver av botanisk inreresse ved jordbruksavdelingen 1955: Bj/rn Gr/nner/d: En vurdering av forskjellige metoder -for testing av legderesistens hos vlre kornarter. - SvCrre Haugdahl: Om {ofykg pi korn. - Sigmund R/stum: Kjemisk tyning a1 kveke i kulturjord. - Pi Hagebruksavdelingen tok 20 kandidater eksamen. Samtlige hovedoppgaver, hvorav en del er t'v botanisk interesse, er nevnt i Arsskrift 1956 for Norsk Hagebrukskandidatlag.

Noregs LcrarhQgshule Eksamen i botanihh. Lrrer H. Bj@rnar Madsen (6 ukers oppgave): Om hassel. Innvandringshistorie, utbredelse idag, morfologi-(ipesielt hasseln/ttens bygning) og spredningsbiologi.

Personalia Professor, dr. Oscar Hagem fratridte som professor og bestyrer av Botanisk Laboratorium ved Universitetet i Belgen l. september 19b5. Professor dr. Poul Larsen tiltridte samme dag som hans etterf/lger. Mag. scient. Jostein Goks/yr ble ansatt sorr dosent i botanikk ved Universitetet i Bergen fra l. september 1955. Cand. real. Endre Berner ble ansatt som vitenskapelig assistent ved Botanisk Laboratorium, Universitetet i Bergen, lb. september 19b5. museu-msstipendiater ---S9* i botanikk fungerte cand-. real. Magne Kleiven ved Videnskapsselskapets Museum I Trondheim 1954---5b, og fru Solveig Bakke Asheim ved Botanisk Museum, Bergen, lg5b-b6. 34

Cand. real. Rolf Berg kom i november 1955 tilbake fra U' S. A., hvor han med et 2-irs-amerikansk stipendium hadde arbeidet som Research Assiciate ved {-Iniversity of California.

I juli gjorde professorene Knut Fregri, Hikon Robak og Ove Artro Hpeg en 3 ukeis reise i Sovjetunionen' sammen med 5 andre viden- skapimenn, alle som Det Sovjetrussiske Videnskapsakademis.gjester. Bofanikernes bes/k gjaldt sadrlig botaniske, forstlige og Paleobota- niske institusjoner i Leningrad, fuIoskva og Tiflis, og overalt ble det knyttet kontakter med fagkolleger.

Centaurea i Norge. Undertegnede holder pi med et arbeid om utbredelsen av Centau' rea jacea, nigra og pseuitophrygia i Norge. Det regnes avsluttet vinteren"l9b6ll7.*for I il et s3-fulistendig bilde som mulig av-utbredelsen vil det vare av interesse I fl se presset materiale fra alle kanter av landet, hvor artene forekommei, selv om det bare dreier seg om enkelte aik. Dersom Botanisk forenings medlemmer og andre interes' serte ville sende undertegnede det materialel de miLtte ha i sine p.ri- vate herbarier eller mltie finne pi sommerens botaniserturer, ville det vare av stor verdi. Opplysninger om voksestedets art, f. eks. vei- kant, gressbakke, kunsteng e. 1., er av stor interesse. SpeJielt viktig er aet i fl greie pl forekomsten_ av C.-nigra nord for'Moldetrakten. Den er hei bare funnet i Nord-Tr/ndelag pl tre steder: Leksvik, Snisa og Grong. Opplysninger uten vedlagt Presset materiale har ingen verdi da C. jacea og nigra hybridiserer meget lett og siledes er vanskelige I holde fra hverandre. Materiale som blir sendt inn, vil, om si /nskes, bli returnert si snart undersdkelsen er avsluttet. Amanuensis Per Wendelbo, Universitetets botaniske museum' Bergen.

Bokmeldinger Fdrteckning daer Nordens Viixter- Utgiven av Lunds Botaniska Fcirening. I. Kirlvdxter.*4. ufpl. Av Nils Hylander. - 175 s. Lund 1955' Sv. kr. 15.-. .Podngfdrteckningen, fra Lund har vart velkjent ogs6 hos oss har tjent grunnl-ag gjennorn-mange .lr. be tidligere tre utgav€ne -som 16r all botaniik byttevirksomhet, som riktignok her i landet aldri har nidd til'rrrnelsesvis

P:il Greguss: Xylotomische Bestimmung der heute lebenden Gymnospermen. - 308 s., 360 plansjer.4 ". I3uclapest 1955. Pris 300 Ft.

Forfatteren, sonl er professor i botanikk ved universitetet i Szeged, Ungarn, har tidligere utgitt bl. a. en beskrivelse av vedanatomien hos mellomeuropeiske rraer og busker. Det foreliggende verk behand- ler vedanatomien hos et meget stort antall gymnospermer fra hele verden; de fleste slekter er representert, og de stg4rre slekter vecl mange arter (fra Pinus, for eksempel, er 68 arter beskrevet og illu- _strert). Foruten en del anclre plansjer har verket 350 plansjei som hver illustrerer en enkelt arr, med 4 mikrofotografier og noen teg- n-inger. - Innledningsvis har forfatteren tatt med en del fylogene- tiske spekulasjoner, illustrerr ved en stor sramtre-plansje. De minin- gene som der -det er gitt utrrykk for, virker til dels absurde, og det er i grunden synd at dette avsnittet er ratt med. Det som er hovecl- saken i verket, den deskriptive og diagnostiske veclanatomi, virker fullt ut pilitelig og yrrerst verdifull. Boken vil vrere umulig i unn- vrere for noen hvis arbeid streifer inn pi vedanatomi, et feli som er av interesse p3. si mange rniter, praktisk og teoretisk. O. A. H.

Rtrno Lowenlno og lUaisen pedersen: Vdre stue- Flanter. NIed 372 illustrasjoner i farger tegnet av Ellen Backe. - 195 s. Cappelen. Folk sorn interesserer seg for botanikk, har ofte et mangelfullt kjennskap til de dyrkete plantene, sarlig prydplantene. Ethveit middel som kan hjelpe pi dette forholdet, li velkomment. . Den foreliggende boken er et slikt middel. De tallrike fargeillustra- sjonene er gjennomgiende fortrinlige, noen litt mindre go-de, andre 36 ypperlige, alle slik at de kan hjelpe en til e bli kjent med de_plantene vinduer og hos blomiterhandlere. Dertil kommer korte be- f -bilde, "it't"rskrivelser til hvert med greie og gode rid angiende dyrknings- mlter for hvert planteslag. Deisverre-ei det en og annen- feil, blant annet i ,r"urr.t.'rrtder piinsjene, men ikke sl meget at det gj/r boken mindre brukelig. Derimot er de siite avsnittene mindre bra, sarlig en del av det plantefysiologiske stoffet som ster der, pi et par sider. Den som ikke i."r, .o. fta (6r av, vil ikke bli stort klokere av det, og den som kan noe, vil ergre seg over unpyaktige eller gale opplysninger. Men det"te gjelder en liten dCl av boken. Det v-esen-tlige: bildene' beskrivelsene,-de praktiske ridene, har sin verdi like fullt' O, A. H.

' Gunnel Nyblom-Holmbetg: LQkvehster ute og inne. Ph norsk ved Jan Jansholt- - 72 s. Haralcl Lyche & Co.s Forlag.

Den charmerende plantegruppen som heter l/kvekster er her be' handlet i en meget ,r"iker liten 6ok, godt illustrert og med velskrevet tekst. Det er et-ganske rikelig utvalg av lpkvekster som omtales, og for hver slekt suirmeres veiledningen for dyrkningpmlten opp pi en konsis og grei mflte. O. A. H. Sartrykk ov >BLYTTIA

De bor Av mange tidligere foresporre hos artikler i Harald Lyche & Co. Drammen (telefon 1490) fins et begrenset antall hvis De slal ha sertrykk til salgs utfsrt vaosletige gjennom redaksjonen trykkarbcider . til priser fra

kr. 0,50 til kr. 2,50 pr. stk.

N)1% m Bind 14 Hefte I

Innhold.

Wendelbo, Per: Anthropochore Bromus-arter i Norge. (Anthropocho- rous Species of Bromus in Norway. Summary). I H/eg, Ove Arbo: Wergelands mahaviblomst og wilwamsfrugt (English Summary). l5 Norsk Botanisk Forening 22 Smlstykker: Norsk Sopplorening 30 Botanisk Selskap for T/nsberg og omegn 3l Botaniske doktordisputaser i 1955 32 Universitets- og h/yskoleeksamener i botanikk 1955 ...... 32 Personalia 33 Per Wendelbo: Cenhurea i Norge 34 Bokmeldinger .... 34

Norsk Botanisk Forening.

Styre for 1955: Professor Georg Hygen, formann; fr/ken Aslaug Tobiesen, sekretar; cand. real, Erling Nordli, kasserer; universitetslektor Ove Sundene, lrrer Nils Hause. Nye medlemher tegner seg hos sekretcren, fr/ken Aslaug Tobiesen, adresse Universitetets Botaniske Laboratorium, Blindern, eller for Trdnde- lags vedkommende hos sekreteren i lokalforeningen, konservator Olav Gjrrevoll, Vitenskapselskapets museum, Trondheim. - Kontingenten er kr. 10,00 pr. lr, foi husstahdsmedlemmer og studenter kr. 2,50;-dise flr ikke tidsskriftet. Kassererens adresse er: Universitetets Botaniske Laboratorium, Blindern. Alle innbetalinger bes sendt ovi:r postgirokonto nr. 131.28.

Blyttia.

Redakt/r: Prolessor Ove Arbo H/eg. RedalsjonskomitC: Lektor Gunnar A. Berg, disponenr Halvor Durban- Hansen, professor Georg Hygen, f/rstebibliotekar Peter Kleppa.