Innhold

Side

Red.: Forord ...... 6

Bjørn Johannesen: Ellen Gleditsch- farmasøyt og radiokjemiker 7

Kjell-Erik Andersen: «Krepseøyne» (Oculus Cancri) som legemiddel ...... 18

Jan Karlsen og Ain Raal: Rigabalsam og lignende produkter ...... 25 -l -l Utgiver: Cygnus Forlag AS el o Felleskatalogen v /Holger Moe Tørisen Postboks 204 Sentrum 0103 Oslo Telefon: 23 16 15 50/59 Telefax: 23 16 15 51 E-post: [email protected]

Redaktør: Bjørn Johannesen

Redaksjonsutvalg: Hege Ekeli Hanne Hjorth Tønnesen

Forside: Professor Ellen Gleditsch, tegnet av Øyvind Sørensen 1959

Trykkeri: Skjellum Grafisk Form, Oslo

Kan gjengis med referanse til kilden.

ISSN 0809-4039

-l Cygnus

- -l Forord

Dette nummer inneholder 3 arbeider. Det første er en biografi, mens de to andre behandler henholdsvis en dyredroge og et sammensatt preparat.

Bjørn Johannesen gir et portrett av professor Ellen Gleditsch, som i årets løp har vært gjenstand for stor oppmerksomhet. Utstillinger har vært arrangert i Trondheim og Oslo, og i juni forsvarte en kvinnelig kjemiker, Annette Lykknes, en avhandling om henne for den filosofiske doktorgrad ved NTNU i Trondheim. Ellen Gleditsch avla apotekereksamen i 1901 og ble snart engasjert i undervisningen av farmasistudenter inntil hennes forskertrang førte henne til Madame Curies laboratorium i Paris. Selv om hun gjorde sin vitenskapelige karriere på et fagfelt fjernt fra den farmasøytiske hverdag, fikk hun på mange måter stor betydning for norsk farmasi.

Kjell-Erik Andersen tar for seg en av de dyredroger som har vært i bruk opp til nyere tid. Krepseøyne, som er små, kalkholdige konkrementer fra magen hos elvekreps, ble brukt i skolemedisinen som et absorberende og syrenøytrali­ serende middel. I folkemedisinen fikk det en langt videre anvendelse, delvis basert på signaturlæren. Drogen ble beskrevet i den danske farmakope til og med utgaven av 1868 og da under navnet Lapides Cancri.

Jan Karlsen og A in Raal beskriver utviklingen av Rigabalsam. At et preparat, som opprinnelig er beregnet til utvortes bruk, med tiden blir brukt også innvortes, hører til de farmasøytiske sjeldenheter. Men det er tilfelle med ett av våre folkekjære apotekpreparater, som opprinnelig var et sårvann, men som i dag brukes som en forkjølelsesmikstur og som en form for snaps.

Red. Ellen Gleditsch - farmasøyt og radiokj emiker

Av Bjørn]ohannesen*

Til neste år, i 2006, er det 100 år siden cand. pharm. Ellen Gleditsch publiserte sitt første viten­ skapelige arbeid: «Sur quelques derives d' amylo­ benzene tertiaire>>. Med dette startet en viten­ skapelig karriere som få farmasøyter kan oppvise maken til. I en alder av 2 8 år ble hun en av Mme Curies mest betrodde assistenter og ytet vesentlige bidrag til utviklingen av radiokjemien. Hennes viten­ skapelige karriere bragte henne i kontakt med mange av samtidens betydelige forskere innen kjemi og fysikk. Hun var også sterkt engasjert i internasjonalt samarbeid mellom kvinnelige aka­ demikere. Som prifessor i kjemi ved Universitetet i Oslo ledet hu11 undervisningen i generell og uorganisk kjemi for både realister og farmasøyter fra 193 O til 1946. Hun glemte aldri sin farma­ søytiske bakgrunn og var blant stifterne av Norsk Farmaceutisk Selskap.

Ellen Gleditsch ble født i Mandal29.12.1879 som den eldste i en søskenflokk som m ed tiden skulle vokse til 10. Hennes foreldre var Ellen Gleditsch,jotograf ert i Paris ca. 1909. Karl Kristian Gleditsch og hustru Petra Birgitte, født Hansen. som disippel ved Svaneapoteket, Tromsø, noe Faren var cand. real. og bestyrer av Mandal som er stadfestet i apotekets visitasjons­ Middelskole. I 1888 ble han utnevnt til over­ protokoll. Året etter anføres i samme proto­ lærer Tromsø og flyttet dit med sin familie. koll at hennes herbarium er fremlagt og Der avla Ellen middelskoleeksamen i 1895 funnet i orden. I 1899 nevnes hun ikke, men som klassens beste elev. I 1897 begynte hun det skyldes at hun fra høsten 1899 til våren

*) Apotekereksam en 1951, dr.rer.nat. Wiirzburg 1959. Vit. ass ., amanuensis/førsteam anuem.is Universitetets farmasøytiske institutt 1952- 73, dir. N orges M edisinalindustris Felleskontor 1974-84, rådgiver Statens legemiddel­ kontroll 1985-98. Adr. Arne Garborgs vei 1, 1395 Hvalstad.

7 1900 arbeidet ved apoteket i Mosjøen. hadde nettopp skrevet sammen sitt første Samme vår avla hun farmasøytisk med­ vitenskapelige arbeid, og etter råd fra Bødtker hjelpereksamen Kristiania med hoved­ fikk hun det oversatt til fransk under tittelen karakter 1 , 7. «Sur quelques derives d'amylbenzene terti­ aire». Det ble antatt til publikasjon i det Fra høsten 1900 er hun atter å finne på ansette tidsskriftet «Bulletin de la Societe Svaneapoteket, Tromsø, denne gang som Chimique», noe som må ha vært en mektig farmasøyt. I 1902 brøt familien opp fra stimulans for en ung forsker. Og i Paris Tromsø, idet faren var blitt utnevnt til over­ foregikk det ting som holdt på å revolusjo­ lærer ved Trondhjems Katedralskole. Ellen var nere kjemien. da allerede reist til Kristiania, hvor hun avla apotekereksamen våren 1902 med beste I 1896 oppdaget Bequerel at uran og uran­ karakter, etter bare 1 års studium. Etter råd fra salter hadde en uforklarlig strålingsevne. Året amanuensis Bødtker fortsatte hun sine studier etter hadde Marie Curie og Ernest Ruther­ ved Universitetets kjemiske laboratorium ford uavhengig av hverandre oppdaget at under professor Hiortdahls ledelse. For å strålingen er sammensatt av alfa-, beta- og finansiere sine studier begynte hun å man­ gammastråling. I 1898 offentliggjorde Pierre dusere studerende til apotekereksamen, og i og Marie Curie at de hadde oppdaget et nytt Norsk Farmaceutisk Etat 1902 er hun opp­ grunnstoff, polonium, og senere samme år ført som «manduktør». kom de med nok et nytt grunnstoff, radium, hvis strålingsevne var sterkere enn man hittil Allerede i 1903 ble hun assistent ved det hadde kunnet forestille seg. I 1903 tok Marie samme laboratorium, og et fotografi fra dette Curie doktorgraden på dette arbeidet og ga år viser de senere professorer Bødtker og den første samlede fremstilling av det hun Gleditsch i laboratoriet, omgitt av en rekke kalte radioaktivitet. Den 10. desember samme farmasistuderende, samtlige ulastelig antruk­ år ble Nobelprisen i fYsikk delt mellom ket etter tidens skikk. Henri Bequerel for hans opdagelse av den spontane radioaktivitet og Pierre og Marie I 1905 tok Ellen Gleditsch examen artium på Curie for deres arbeider over de strålings• sproglig-historisk linje med «Meget tilfreds­ fenomener som Bequerel hadde oppdaget. stillende» i alle fag, bortsett fra tysk skriftlig. Intet under at disse oppdagelser og dette Dette med å ta examen artium etter apoteker­ forskermiljøet virket forlokkende på en ung eksamen hadde hun til felles med de fleste kjemiker. farmasøyter som tok sikte på en vitenskapelig karriere. Mens apotekereksamen bare krevde Det var amanuensis, senere professor Bødtker middelskoleeksamen som grunnutdannelse, som måtte være døråpner for sin unge, kvin­ var examen artium inngangsporten til studier nelige assistent. Eivind Bødtker (1867-1932) ved Universitetet. Både professorene Bødtker avla apotekereksamen i 1887 og disputerte og Farup hadde et lignende utdannelsesfor­ for den naturvitenskapelige doktorgrad ved løp. I 1906 avla Ellen examen philosophi­ universitetet i Leipzig i 1891. Året etter ble cum, og i årene 1906-07 var hun amanuensis han amanuensis ved Universitetets kjemiske ved Universitetets kjemiske laboratorium og laboratorium i Kristiania. bestyrte samtidig laboratoriet under Eivind Bødtkers studieopphold i Paris. Dit var det I 1905 fikk han statsstipendium for å fortsette også den unge Ellen G. ønsket seg. Hun sine studier i Paris og arbeidet 2 semestre ved

8 Sorbonne og deretter 2 semestre ved Institut Fordi hun utførte dette arbeidet for hele Pasteur. I hans fravær ble Ellen Gleditsch laboratoriet, skaffet Mme Curie henne en ansatt som amanuensis og ble i praksis kjemi­ friplass, slik at hun slapp å betale laboratorie­ laboratoriets daglige leder og ansvarshavende. avgifter, noe som hjalp godt på en skrantende Hun skrev til Bødtker og ba ham forsøke å økonomi. Hun hadde et lite stipendium skaffe henne arbeidsplass ved Mme Curies hjernn1efra, men måtte leve meget spar­ laboratorium. Bødtker reagerte omgående og sommelig for å ra endene til å møtes. De bega seg til hennes laboratorium i Rue første årene i Mme Curies laboratorium levet Cuvier, men uten å treffe henne. Deretter Ellen et enkelt og stillferdig privatliv, fYlt av skrev han et brev og søkte om plass for sin studier og laboratoriearbeid. I tillegg tok hun unge, begavede stedfortreder. No en dager kurser i fransk, et sprog hun kom til å senere gikk han igjen til laboratoriet, og beherske som sitt eget. Hun lot seg straks denne gang traff han Nobelprisvinneren. irnnntrikulere ved universitetet, og ved siden Hun tok vennlig imot ham, men beklaget av sitt arbeid i laboratoriet fulgte hun sterkt at hun måtte avslå hans anmodning. forelesninger ved la Sorbonne, først og fremst Det var rett og slett ikke plass til flere elever i av Mme Curie, som hadde lagt opp en fore­ det trange laboratoriet. Da tok Bødtker frem lesningsrekke over 3 semestere over radio­ Ellens franske avhandling fra året før og viste aktivitet. henne. Mme Curie ble interessert, men slo oppgitt ut med hendene og utbrøt: «Men To forhold gjorde Ellens tilværelse i Paris litt hvor skal jeg gjøre av henne»? Da mobiliserte mindre grå. Det ene var vennskapet med Bødtker alt han eide av sjarm og svarte hennes skolevenninne fra Tromsø, Sara smilende: «Mile Gleditsch er så liten og vever, Fabricius, bedre kjent under forfatternavnet hun behøver ikke megen plass». Overfor Cora Sandel. Hun var kornn1et til Paris i dette argument kapitulerte Mme Curie med 1905, 25 år gammel, for å lære malerkunsten ordene: «Så si til henne at hun kan kornn1e». fra grunnen av. Med malingen gikk det så D enne historien gikk lenge for å være en som så, og i stedet forsøkte hun seg som anekdote, men er i ettertid bekreftet av Ellen korrespondent for norske aviser. Sammen Gleditsch selv i et intervju med bladet «Urd». gikk de to venninnene på kunstutstillinger og i teater når de hadde råd, og av og til dro de Fra dette tidspunkt gikk utviklingen raskt. på badeturer til Bretagne. I disse årene la Allerede i september var Ellen på plass i Mme Ellen Gleditsch grunnlaget for sin livslange Curies lille laboratorium i Rue Cuvier. interesse for litteratur, teater og musikk. Tilsammen l O personer skulle arbeide sam­ men i 2 små rom. De fleste var fYsikere, noen Det andre var vennskapet med Mme C urie franske, de fleste fra andre land. Bare 2 var og hennes døtre. Mme Curie bodde fortsatt i kjemikere: Mme Curies personlige assistent det lille huset med have som hun og hennes Andre Debierne og Ellen Gleditsch, som mann Pierre hadde kj øpt før Pierres tragiske straks ble gode venner og kolleger. Ellen fikk død i 1906. Det lå i Sceaux, 6-7 km. vest for snart en spesiell og ansvarsfull oppgave: å sentrum i Paris. Ellen ble ofte invitert til å fremstille de rene radiumsalter ved fraksjonert komme på besøk om søndagene. Da ble hun krystallisasjon av blandinger av barium- og der hele dagen og ble kjent med Marie radiumsalter. Dette arbeidet foregikk 1 en Curies naboer og venner, blant andre fYsike­ liten paviljong på gårdsplassen. ren og Nobelprisvinneren Jean Perrier (1870 -1942). Også til Marie Curies døtre Irene og

9 Eve fikk Ellen et nært og vennskapelig samarbeid med Marie Curie: «Action de forhold. Mellom Mme Curie selv og hennes l' emanation du radium sur les solutions des norske elev utviklet det seg etter hvert en sels de cuivre». I dette arbeidet tilbakeviste gjensidig forståelse og sympati som skulle forfatterne en teori, fremsatt av den engelske vare livet ut. De to kvinnene hadde mye til Nobelprisvinneren William Ramsay om en felles: begge var innvandrere og kom fra hjem mulig nedbrytning av kobber til lithium ved hvor det meste dreiet seg om skole og høyere hjelp av radiumstråler. I et senere arbeid undervisning. Begge var intelligente utover utdypet Ellen sine resultater, idet hun viste at det vanlige og begge var typiske problem­ det ikke var noen sammenheng mellom løsere. mengden av kobber og lithium i kobber­ holdige, radioaktive mineraler. I 1908 offentliggjorde Ellen to avhandlinger. Den første har tittelen «Sur le lithium dans løpet av året 1909 publiserte Ellen les mineraux radioactifs». Før jul samme år Gleditsch 5 avhandlinger på grunnlag av kom en ny avhandling, denne gang i egen forskning. De to første dreiet seg om

Interiør fra laboratoriet i Fredriksgate ca. 192 9. Fra v. Ernst Føyn , Ellen Gleditsch og Ruth Bakken.

10 forholdet mellom uran og radium i radio­ og fikk på denne måten et sikrere økonomisk aktive mineraler. De tre andre var av mer grunnlag for sine studier enn hva tilfeldige populær karakter og handlet om radioaktive økonomiske bidrag fra forskjellige fond stoffer, spesielt radium. I dag er det vanskelig kunne gi. Hver vår hadde hun gått opp til å vurdere betydningen av disse pioner­ eksamen, og med utmerkede karakterer i fag­ arbeidene. Man må være klar over at den ene kjemi, mineralogi, fysikalsk kjemi og første tid innen radiokjemien var preget av radioaktivitet avsluttet hun i 1912 sine stu­ stor forvirring. Hvorledes skulle man plassere dier med oppnåelse av graden «Licenciee es de nye, radioaktive elementer i det periodiske Sciences». Hun vendte tilbake til Kristiania, system? Isotopibegrepet var helt ukjent,- det og høsten 1912 foreleste hun over radioakti­ ble først klarlagt i 1913. For å bringe en slags vitet ved universitetet og ledet laboratorie­ orden i kaoset av radioaktive elementer måtte arbeidet for de kjemiske og farmasøytiske man kjenne deres fysiske og kjemiske egen­ studerende. skaper og fremfor alt deres genetiske sam­ menheng og deres forekomst og hyppighet i Hun følte seg imidlertid på langt nær ferdig naturen. Ellen Gleditsch prøvde å nærme seg med sin utdannelse og søkte og fikk et sti­ problemet gjennom analyser av uran- og pendium fra «American-Scandinavian Foun­ thoriumholdige mineraler, og det skulle vise dation» for videregående studier i Amerika. seg at hun hadde valgt en lovende vei. Der lå Våren 1913 ble hun imidlertid rammet av nemlig en av nøklene til dechiffreringen av tragiske hendelser i sin nærmeste familie som de radioaktive transmutasjoner og sammen­ truet med å kullkaste alle hennes planer. I hengen mellom de radioaktive stoffer. Hen­ løpet av mindre enn tre måneder mistet hun nes arbeider vakte snart internasjonal opp­ sin mor, sin bror August og til slutt sin far. merksomhet, og året 1909 betydde et gjen­ Som den eldste i søskenflokken måtte hun nombrudd for Ellen Gleditsch som viten­ ordne med både begravelser, oppgjør av boet skapelig forsker. etter foreldrene og etableringen av et nytt bosted for seg selv og to av sine brødre. Det Høsten 1910 kom den svenske forskeren Eva vitner om stor sjelsstyrke at hun midt oppe i Ramstedt (1879-1974) til laboratoriet. Hun disse begivenheter greide å fylle både sine var jevngammel med Ellen og arbeidet i undervisningsplikter og fortsette sin forsk­ laboratoriet til sornn1eren 1911. De to fant ning, samtidig som hun planla sitt annet hverandre fra første stund og innledet et livs­ utenlandsopphold. langt vennskap. I et brev fi:a Oslo skriver Ellen i et brev til Mme Curie: «- og det har Det skulle gå til Yale University, nærmere vært nyttig for meg, i det minste, å tale med bestemt til professor Bertram Boltwood, og en person som studerer radioaktivitet. Jeg har ett av målene for hennes studier var å venner her, kjemikere og fysikere, men ingen bestemme halveringstiden for radium. Her av dem har gjort noe større med radio­ hadde Boltwood gjort et grunnleggende aktivitet.» Det er tydelig at det er Eva arbeid, basert på kjemisk isolasjon av ionium­ Ramstedt hun har i tankene. senere kalt thorium 230 - fra mineraler og måling av datterproduktet radon. Ved å be­ Ved siden av sitt arbeid i laboratoriet fortsatte nytte samme prinsipp som Boltwood, men en hun sine studier ved Sorbonne m ed sikte på annen separasjonsmetode, bestemte Ellen det som skulle bli hennes spesialfelt: radio­ Gleditsch radiums halveringstid på nytt og ga kjemien. I 1911 ble hun universitetsstipediat den verdien 1686 år. Denne var atskillig

11 lavere enn man tidligere hadde antatt (2000 Det er i denne situasjon Marie Curie skriver år) og lå meget nær den verdi som i dag er til sin gamle elev Ellen Gleditsch og spør om alminnelig akseptert: 1620 år. Boltwood, som hun kan tenke seg å komme til Frankrike og blant mange gikk for å være litt av en arbeide i fabrikken til Armet de Lisle, som kvinnehater, ble en gang spurt hvordan han alltid hadde levert henne radium. «Monsieur kom så godt ut av det med sin norske, Armet vil være meget lykkelig over å ha kvinnelige medarbeider. Hans svar var kort­ Dem her for å gjenopprette arbeidet ved fattet og presist: «She does not scream!» fabrikken, og jeg tror han vil gi Dem meget gode betingelser» skriver hun i et brev datert Av korrespondansen mellom Boltwood og 22. juni 1916. Ellen Gleditsch var nettopp Ernest Rutherford går det frem at begge had­ blitt beskikket som dosent i radiokjemi ved de stor respekt for henne, og etter et halvt år Universitetet i Oslo og kunne ha mange ved Yale fikk hun innbydelse fra presidenten i gode grunner til å avslå anmodningen. Men American Chemical Society, professor T.W hun søker permisjon fra Universitetet og Richards, til å besøke ham ved Harvard. Se­ reiser. Via England konuner hun seg til nere ba han henne flere ganger om råd og Frankrike og går straks i gang med å ordne hjelp. opp i laboratoriet i Nogent sur Marne, ikke langt bak fronten. Først ved juletider kan hun V åren 1914 ble Ellen Gleditsch kreert til avslutte arbeidet og begi seg på den om­ æresdoktor ved Smith College i Massa­ stendelige og ikke farefrie reisen hjem til chusetts, et college hvor nesten alle studenter Norge. Da var arbeidet i fabrikken tatt opp var kvinner. Dette betegnet også slutten på igjen og Armet de Lisle kunne produsere hennes opphold i U.S.A. Hun kom hjem til videre. Denne krigsinnsatsen var underlagt Norge ra dager før utbruddet av 1. verdens­ streng sensur og ble detfor lite påaktet. Men krig, som med ett slag gjorde forholdene Mme Curie og Armet de Lisle kunne aldri vanskelige for vitenskapelig samarbeid over glenune den. landegrensene. Men Ellen glemte ikke sine franske venner, og de glemte ikke henne. Høsten 1917 ble Ellen Gleditsch etter forslag Hun hadde i flere år skaffet laboratoriet i fra professor H . Goldschrnidt innvalgt som Paris radioaktive mineraler fra Norge, og nå medlem i Det Norske Videnskapsakademi ble behovet akutt. Marie Curie innså allerede som akademiets annet kvinnelige medlem i 1914 at radium og røntgenstråler ville være (det første var biologen professor Kristine til uvurderlig nytte i behandling av krigs­ Bonnevie). I 1920 mottok hun Fridtjof skadede og installerte sine apparater i en liten Nansens belønning for fremragende viten­ R enault varebil. I denne kjørte hun langs skapelig forskning. Denne kom i stadig fronten og tok del i undersøkelsen av de høyere grad til å dreie seg om studier av de sårede, og den første bilen måtte snart radioaktive isotoper og analyse og alders­ suppleres med flere, som gikk under navnet bestenunelse av de radioaktive mineraler. «les petits Curies». Det hersket en konstant Hun var den første til å ta i bruk den non­ mangel på radiumpreparater, og fabrikken i destruktive analyse ved hjelp av Geiger­ N ogent sur M arne manglet både råstoffer og Mi.iller-tellere. Disse var den gang ikke kom­ fagfolk. Andre Debierne kjempet som kor­ mersielt tilgjengelige, og rørene måtta man poral ved fonten, og de utenlandske med­ lage selv. Ved hjelp av selvbygget og enkelt arbeiderne var reist hjem. utstyr klarte hun sammen med ungareren T. Graf å utarbeide en hurtigmetode for be-

12 stemmelse av kalium ved hjelp av den sasjonen hadde stor fremgang under hennes 40 radioaktive isotop K . Dette førte til en ledelse, og hennes taler ved årskongressene komplett revurdering av jordens varmehus­ var preget av oversikt og autoritet. holdning. Hun fortsatte også sine radio­ kjemiske undersøkelser over den genetiske I 1927 hadde professor H. Goldschmidt nådd sammenheng m ellmn uran-radiumserien og aldersgrensen, og professoratet i uorganisk actiniumserien, noe som senere fikk be­ kjemi ble lyst ledig. Søkere var Endre Berner, tydning for oppklaringen av kjernefisjonen Odd H assel og Ellen Gleditsch. Til å be­ ved Niels Bohr og medarbeidere (i 1939). dønune søkerne oppnevnte fakultetet profes­ sorene Brøndsted, København, Palmer, Ellen Gleditsch hadde sterke sosiale interesser Stockholm og von H evesy, Freiburg. Den og engasjerte seg aktivt i samarbeidet mellom sakkyndige komite delte seg, idet de to kvinnelige akademikere. I årene 1924-28 var førstnevnte satte Ellen Gleditsch på første­ hun formann i Norske Kvinnelige Akade­ plass, mens sistnevnte gikk inn for Endre mikeres Landsforbund, og fra 1926 til -29 var Berner. R esultatet var dermed egentlig gitt, hun president i International Federation of men i fakultetet møtte innstillingen motbør U niversity Women, et navn hun fant ganske fra uventet hold, og først den 23. juni 1929 håpløst. Selv brukte hun alltid den presise kunne Ellen Gleditsch utnevnes til professor franske tittelen Federation Internationale des og bestyrer av Kj emisk institutt, avdeling A, Femmes Diplomee des Universites. Organi- uorganisk kjemi.

Fra doktorpromosjon.en ved Sorbonne 1967. R ektor Jean Roche og professor Ellen Gleditsch .

13 Avisene landet over var opptatt av at landet radioaktive mineraler. Sammen med sme skulle ra sin annen kvinnelige professor, og medarbeidere Ernst Føyn (1904-1984) og spesielt kvinneorganisasjonene var begeistret. Ruth Bakken utarbeidet hun analysemetoder Norges Kvinnelige Akademikeres Lands­ for å vise mineralenes gradvise forandringer forbund holdt fest for henne i Rokokkosalen gj ennom tidene. på Grand, og gratulasjoner strømmet inn fra fj ern og nær. Selv var hun, som vanlig, mest Krigsårene 1940-45 stilte universitetslærerne opptatt av de arbeidsmulighetene hennes nye overfor nye utfordringer. Ellen Gleditsch ble stilling ville gi henne. «]eg rar bedre arbeids­ snart medlem av en gruppe norske universi­ vilkår, kan flytte opp fra kjelleren i labora­ tetslærere som motarbeidet nazimyndighete­ toriet, hvor jeg har holdt til i flere år, og rar et nes innflytelse over norsk universitetsliv. interessantere arbeid» uttalte hun i et intervju Gruppen hadde forbindelser til Hjenm1e­ med Tidens Tegn. Hun håpet også at hun ville frontens ledelse, og da det i 1943 gjennom en ra tid til å fortsette sine undersøkelser av de tysk kontaktmann lekket ut at en arrestasjon norske, radioaktive mineralene. av studentene var forestående, sørget hun for at det ble sendt ut løpesedler til studentene på Sin tiltredelsesforelesning holdt hun 5. mai Blindern. Mange tok varselet alvorlig og for­ 1930 i Universitetets gamle festsal. Emnet var svant i stillhet, mens mange av dem som «ikke de kjemiske grunnstoffer, og tilhørerne fikk trodde på rykter», gikk en tid med fangen­ en høyst oppdatert innføring i de siste års skap og fysisk og psykisk undertrykkelse i utvikling innen den generelle kj emi. Hennes møte. forelesninger for de studerende i kjemi, farmasi og medisin ble meget populære. De Ellen Gleditsch ble innkalt til forhør hos var vel forberedt og ble fremført med Sicherheitsdienst på Victoria Terrasse, men da innlevelse og varme. Studentene omtalte offiseren som forhørte henne, åpenbart var en henne alltid bare med fornavn. Hun var også velutdannet mann som lot seg sjarmere både aktiv som lærebokforfatter. Sammen med Eva av hennes kvinnelighet og hennes flytende R amstedt hadde hun allerede i 1917 utgitt tysk, ble hun etter noen timer bukket ut igjen boka «Radium og de radioaktive processen> . med takk for «et uvanlig og meget behagelig Omtrent samtidig påtok hun seg å revidere møte». professor Hiortdahls gamle lærebok i kjemi, m ens forfatteren ennå var i embetet. Dette Ikke så vennlig stemt var våre hjemlige nazi­ arbeidet resulterte i mange kontroverser koryfeer. I januar 1944 gikk det et brev fra med den gamle herre, som fortsatt insisterte kirke- og undervisningsdepartementet til på at formelen for eddiksyre skulle skrives sjefen for statspolitiet, generalmajor M arthin­ C 2 H . 0 2 - og Ellen uttalte overfor kolleger sen med følgende ordlyd: at hun aldri mer skulle skrive noen lærebok. Likevel utga hun i 1940 sammen med dr. «Under henvisning til telefonsamtale med Einar Jensen en lærebok i uorganisk kjemi, oberstløytnant Søvig i dag skal en gjøre opp­ beregnet på medisinske og farmasøytiske stu­ merksom på følgende: Professor Kristine denter, som var i bruk til langt ut i 50-årene. Bonnevie som er gått av for aldersgrensen, Hun gikk heller ikke av veien for å skrive oppholder seg på Universitetets grunn uten populærvitenskapelige artikler om nyvinnin­ tillatelse og driver skadelig politisk virksom­ ger innen kjemien. M en hennes vitenskape­ het blant studentene. Professor Ellen lige produksjon dreiet seg nå som før om de Gleditsch som snart skal gå av for alders-

14 grensen, driver samme virksomhet. En ber de vitenskapelige resultater som tellet, og derfor at disse damer blir anvist passende dem mente hun man best oppnådde ved oppholdssted utenfor Oslo, og at de ikke får samarbeide i grupper. Hun ble aldri trett av å reise hit uten spesiell tillatelse fra Stats­ betone forskningens internasjonale karakter politiet.» og betydningen av samarbeide over lande­ grensene. Lenge før ordet «team-work» ble et Brevet mangler underskrift, men kan ikke begrep i forskningen, ble det praktisert av være skrevet av noen annen enn Ragnar Ellen Gleditsch og hennes medarbeidere. Skancke, som var minister for skole og undervisning. Som kjent måtte både brev­ I løpet av sin karriere ble hun tildelt en rekke skriver og mottager senere bøte med livet. utmerkelser. Allerede i 1914 ble hun, som Generalmajor Marthinsen ble skutt i sin tidligere nevnt, æresdoktor ved Smith tjenestebil av norske motstandsfolk i College, Mass., U.S.A., og senere ble hun Blindernveien, like utenfor Farmasøytisk ridder av den franske Æreslegionen (1938) og institutt, og minister Skancke ble dømt til St. Olavs Orden (1946). Spesielt gledet det døden i 1945 og henrettet. Antagelig som henne at hun i en alder av 83 år ble kreert til følge av den nevnte forvisningsordre kjøpte æresdoktor ved «sitt» gamle universitet Ellen Gleditsch et lite småbruk i Enebakk, Sorbonne i Paris. Under overrekkelsen av «Granly», som ble hennes tilfluktssted i de diplomet ga dekanus ved Faculte da la siste krigsårene. Der dyrket hun poteter og Pharmacie, professor Valette, i en meget vel­ grønnsaker og der samlet hun krefter. formet tale en oversikt over E.G.'s viten­ skapelige innsats. Han fremhevet hennes Da universitetet igjen kunne åpne sine porter samarbeid med Pierre og Marie Curie i den høsten 1945, var Ellen Gleditsch en dame på periode han karakteriserte som «den 66 år, og pensjonsalderen nærmet seg. Etter heroiske >> , da hun under enkle forhold og søknad ble hun løst fra sitt embete fra 1. med beskjedne midler gjennomførte under­ januar 1946. Kongen hedret henne med søkelser som skulle komme til å snu opp ned ridderkorset av St. Olavs Orden, og regjerin­ på både kjemi og fysikk (han bruker gen oppnevnte henne som medlem av den uttrykket «bouleversen>). Han berømmet også norske nasjonalkomite for UNESCO. Hun hennes senere arbeider over de relative trakk seg i 1952 i protest mot at Spania, som mengdeforhold mellom radioaktive elemen­ fremdeles ble styrt av Franco, ble medlem. I ter i blanding og om mineralenes alder og 1948 ble hun kreert til æresdoktor ved glemte heller ikke hennes biografiske publi­ universitetet i Strasbourg, ikke minst fordi kasjoner om betydelige- fortrinnsvis franske hun hadde formidlet kontakten mellom dette - kjemikere. universitetet og norske kjemikere og farma­ søyter som ønsket å utdanne seg videre. Ellen Gleditsch glemte aldri sin farmasøytiske bakgrunn. Ved alle gjesteforelesninger på Etter sin emeritering viet Ellen Gleditsch seg Farmasøytisk institutt møtte hun opp, så sant til studiet av kjemiens historie. Hun publi­ hun hadde mulighet. Hun fulgte godt med i serte mer enn 25 biografier over betydelige fagets utvikling, selv om hennes eget arbeids­ kjemikere, blant dem Lavoisier, Berthelot, felt var blitt et annet enn det hun startet på. Avogadro og familien Curie. Ellen Gleditsch Å si at farmasien glemte Ellen Gleditsch er var personlig beskjeden og unngikk bevisst å vel å ta for sterkt i, for alle som hadde fulgt fremheve sin egen person. For henne var det hennes forelesninger i generell og anorganisk

15 kjemi - og det ble mange opp gJennom his sabbatical year at the University of årene - var fascinert av den lille damen som Sorbonne. Upon her request he succeeded in la frem kompliserte kj emiske problemstillin­ providing a scholarship for her in Madame ger på en enkel og lettfattelig måte. Men det C urie's laboratory in Paris. Aged 28, she vekker til ettertanke at kvinnen som ble became one of Mme Curie's most entrusted æresdoktor ved 3 universiteter og belønnet assistants and published in the period 1907- med både norske og utenlandske ordener 12 a series of scientific papers, elucidating the først etter sin emeritering fikk en utmerkelse complete decay of uranium. fra norsk farmasi, da hun i 1955 ble slått til konunandør av «Det Giftige Kors)). Kanskje From 1913 on she continued her studies in lå hennes fagfelt radiokjemien for fjernt fra radiochemistry at Yale University, U.S.A. with den farmasøytiske hverdag, og få farmasøyter professor Boltwood, and 1916 she was kunne sette seg inn i hennes publikasjoner. appointed lecturer in radiochem.istry at the M en hennes innsats for norsk farmasi var University of Oslo. She also engaged herself betydelig, både fordi hun var blant stifterne in intemational cooperation between women av Norsk Farmasøytisk Selskap og en av dets with a university degree, and in the period viktigste støttespillere i de første, vanskelige 1926-29 she was president of the Inter­ år, og fordi hun gjennom sin nære tilknytning national Federation of University Women. til franske universiteter og forskningsinsti­ From 1929 she was professor of inorganic tutter banet veien for en rekke norske chemistry at the University of Oslo. farmasøyter som fikk sin vitenskapelige ut­ dannelse i Frankrike. She continued her work on radioactive minerals and maintained dose relations with Ellen Gleditsch unngikk de stråleskader som Marie Curie and, after her death, with her rammet mange av hennes medarbeidere fi:a daughter Irene and her husband, Frederic de tidlige år, deriblant både Marie Curie selv Joliot, both Nobellaureates. og hennes datter Irene, og som bidro til å forkorte deres liv. Det er bemerkelsesverdig at During the german occupation of Norway hun oppnådde en høyere levealder enn noen she was member of a group of professors av hennes tidligere medarbeidere. Ellen counter-acting the nazi influence upon Gleditsch var vitenskapelig aktiv så lenge livet norwegian universities and was forced to varte. Hennes siste vitenskapelige avhandling, leave the capital. Mter her retirement 1946 som ble ferdig kort før hennes død, dreiet seg she published more than 25 biographical om Carl Wilhelm Scheele. Hun døde i Oslo i papers on important scientists in chemistry. 1968, 88 år gammel. Ellen Gleditsch was doctor of science honoris causa from the universities ofYale, Sorbonne and Strassbourg and knight of the Summary french Legion d'Honneur and the norwegian Ellen Gleditsch, born in Mandal, Norway, St. Olavs Orden. 1879, was educated as a pharmacist and continued her studies in chemistry at the In contrast to many of her coworkers from University of Oslo. During the period 1906- earlier days, including M adame Curie herself, 07 she was engaged as a substitute for the the she did not suffer from injuries, caused by lecturer in chemistry, dr. E. Bødtker, during radiation, and she died in Oslo 88 years old.

16 References T. Kronen og A.C. Pappas: Ellen Gleditsch. Et liv i forskning og menneskelighet. Aventura forlag 1987 (316 pp.) A. C. Pappas: l 00 år siden professor Ellen Gleditsch ble født. Tidsskr. Kjemi, Bergv., Metallurgi 1980, 40, 53-6 A. Lykknes og H. Kragh: Ellen Gleditsch - en kvindelig pioner i radiokernien. Dansk kerni 2002, 83, 32-3. G. Valette: E:Joge de Mademoiselle Ellen Gleditsch et de Monsieur Leo Marion Ann. Pharm. Franc. 1962, 20, 93-5 A. Lykknes: Ellen Gleditsch: Professor, Radiochernist, and Mentor. Doctoral Theses at NTNU, 2005: 117 (113 pp.)

17 <> (oculus cancri) som legemiddel

Av Kjell-Erik Andersen

Mye av historien om drogene fra dyreriket opplever krepsens mage. Vanligst har Lapis vært vi som nokså kuriøs. «Krepseøyne», er intet unn­ kombinert med cancri e.l. . Tilsvarende sees tak. Bak det vi delvis oppfatter som merkelig, de ikke-latinske navneformene Krebssten skjuler det seg en av de reneste kalsiumkilder fra (dansk) (5), Krebssteine (tysk) (3,6,7) etc. gamle dagers medisin. Blandingsformen Kraftogonstenar (svensk) forekommer også (8). Mange steder brukes Krepseøyne i denne samrnenheng er noen nomenklatur med «stein» og «øyne» ved siden små konkrementer som finnes i krepsens av hverandre. Allerede på 1700-tallet påpekes mage. De kan betraktes som en slags «kalk­ det at det bare er «stein» som er korrekt sparebøsse», som kommer til nytte ved betegnelse (9). skallskifte. Etter hvert som en kreps vokser, må den bytte skall. Skallet gir nødvendig Engelsk språkbruk kan kanskje virke litt beskyttelse overfor fiender, det være seg forvirrende. Her brukes ordet crabs-eyes med artsfrender eller andre. De kalkholdige forskjellige skrivemåter (10, 11). At det dreier avsetningene i magen bidrar til at det nye seg om våre «krepseøyne» bekreftes av den skallet blir hardt og motstandsdyktig så raskt latinske navneformen cancrorum oculi, og som mulig (1,2,3). informasjon om at produktet tas fra elve­ kreps.

Terminologi I fortsettelsen brukes betegnelsene krepse­ øyne og krepsestein litt om hverandre. Innen farmasi og medisin har disse krepse­ Latinske navneformer veksler på tilsvarende øynene, som altså ikke er øyne, hatt mange måte, avhengig av hva som er oppfattet som forskjellige navn. I en legemiddel-synonym­ hovedform i det enkelte tilfelle. N år det ordbok fra 1661 finner vi at O culi cancri = gjelder latin, skal for øvrig bemerkes at i de Lapis Gammaronium med de tyskspråklige aller fleste bøker brukes flertallsformer som variantene Krebsaugen og Alber Pozen (4). oculi eller lapides. Likevel legges entalls­ betegnelsen til grunn i artikkelens tittel m .v. At det dukker opp navneformer med lapis, Dette er gjort for å erindre om at formen virker naturlig for disse «småsteinene» fra «Oculus cancri» ble påtruffet som standglass-

*) Cand.pharm. 1965. Provisor ved Apoteket Hvalen, Sandefjord 1966- 67. Ass. kontrollsj ef, senere produksjons­ sjefWeiders Fanmsøytiske A/ S, avd. Kragerø 1968- 76. Legemiddelinspektør 1977- 85. Apoteker Vestby Apotek fra 1985. Opprettet Ås apotek i 1987. Drev begge apotek+ produksjonsavdeling, Ås til 2003. Adr. Sommerveien 18, 1407 Vinterbro.

18 merking på et norsk apotek i 1966. Det er fra elver som renner ut i Svartehavet eller Det ikke kjent når det sist ble solgt noe fra dette kaspiske hav (2,10,15,16,17). En forfatter be­ glasset. merker at varen produseres på steder der krepsen er lite verdsatt som spise (18) . Krepseøyne har vært tatt opp i en rekke farmakopeer gjennom årene. På bakgrunn av Denne påstanden er lett å forstå når vi leser vår mangeårige tilknytning til Danmark er beskrivelsene av hvordan man rar tak i det interessant å se på en oversikt over krepsesteinene. Ifølge disse historiene ble navneutviklingen i de danske farmakopeene: krepsen lagt i store dynger til forråtnelse. De ferdig-råtnede haugene ble så rørt ut med Disp. Hafniense vann, hvorpå konkrementene sank til bunns (1658) Oculorum Cancri (12) i den oppslemmede massen (2,10,15,16,17, Ph. Dan. 18). En av forfatterne bemerker at når pro­ (1772) Cancrorum Lapides, sive Oculi duktet sendes ut på markedet, har det fortsatt Krebs-Steene en høyst motbydelig lukt (18) . Tysk: Krebs-Augen (13) Ph. Dan. Noen forfattere har avvikende informasjon (1805) Cancrorum Lapides om hvor varen kom fra og hvordan den ble Krebsstene, Krebsøine (4) produsert. Lemery, hvis bøker hadde stor Ph. Dan. spredning i første halvdel av 1700-tallet, (1868) Lapides Cancri hevder i sitt store materialist-leksikon at Krebseøine (14) Ostindia er det fremste produsentområdet, og at der kan man plukke krepsesteiner i store mengder på elvebredden. Han påstår også at Vi legger merke til at den latinske navne­ de vestindiske er mindre enn de ostindiske, formen går fra det feilaktige Oculorum via og at indianerne brenner krepsesteinene i en situasjon med to parallelle navneformer tillegg til å tørke dem. Iftg Lemery går over i det korrrekte Lapides. Tilsvarende klare brenningen ut over kvaliteten. Lemery mener utvikling gjelder ikke for den danske navne­ for øvrig at de europeiske krepsesteinene er formen. Tvert om ser vi at siste gang varen like gode som de indianske (7). var offisinell, stod «krebseøine>> som eneste danske navn. Det er nærliggende å mene at dette viser hvor godt ordet var innarbeidet i Utseende folkespråket. Det gis mange beskrivelser av krepsesteinenes Produksjon av krepsesteiner utseende. Som et sammendrag av disse kan de omtales som ertestore, runde steiner med en Ifølge enkelte engelske kilder ser det ut til at flat og en buet side, bygd opp av konsentriske Holland har vært en viktig leverandør til lag (2,10,14,15,16). I stedet for den upresise England, men dette må helst ses som formuleringen «ertestor>> angir enkelte for­ informasjon om en handelsvei (10). I mye av fattere en diametervariasjon, f.eks. 2-5 mm litteraturen pekes det på områder i det (19), alternativt 3-10 mm (17,20). Fargen sies daværende Russland og andre østlige land å variere, men fargebeskrivelsene er ulike. (Polen, Romania) som de viktigste leveran­ Bl.a. forekommer betegnelsene hvite, grå• dører. Især ser det ut til at mye har kommet hvite, gulaktige og blåaktige. Også røde. I en

19 mer og mer detaljert informasjon i littera­ turen om krepsesteinenes sammensetning. Allerede tidlig visste man at det var en utpreget kalkkilde. Dette ble bekreftet da analyseresultatene begynte å komme. En typisk verdibestemmelse fi:a 1800- tallet viste ca. 63% kalsiumkarbonat, 17% kalsium­ fosfater, i tillegg til diverse andre mineralsalter og en del organisk substans (17, 18).

De organiske stoffene skyldes en form for et bærende skjelett i konkrementene. Allerede tidlig ble dette brukt i kontrollanalytisk sammenheng for å påvise forfalskninger. Krepsesteinene var nemlig en så ettertraktet vare at det kom kunstige etterligninger, altså forfalskninger, på markedet. Typisk var disse gjort av en eller annen form for kritt eller lei1jord og holdt sammen med et binde­ Figur 1: Et lite utvalg krepsesteiner som fantes på lager middel. Det skal også være produsert for­ på et norsk apotek i 1960-årene. falskninger basert på gips. Også knuste skjell angis å ha vært brukt av forfalskerne. bok fra midt på 1700-tallet påstås det at de blå er de beste (6). Ifl.g. gammel litteratur er det enkelt å påvise forfalskninger. De uekte lar seg nemlig løse i Et utvalg fra en liten samling krepsesteiner syre uten å etterlate seg en karakteristisk, forfatteren har hatt tilgang til, viser at geleaktig masse, slik det skjer ved tilsvarende størrelsen varierer mye, så formuleringen testing med krepsestein (2,15,17,18). «erteston> holder definitivt ikke. Heller ikke angivelsen 2-5mm, knapt nok 3-10mm, er helt dekkende, i og med at de største steinene Bruk i denne samlingen går helt opp til 15 rnn1 i diameter (fig.1). I antikken ble steinene anvendt som amu­ letter. Langt seinere kom legemiddelbruken. Til enkelte typer bruk har man foretrukket Det kan virke som krepsestein hadde en små steiner, slik vi skal komme tilbake til. storhetstid på 1600-tallet, da de ble brukt Den varen forfatteren har kunnet kontrollere, mot en rekke sykdommer (8). må uansett ha vært oppfattet som apotek­ kvalitet. I alle fall befant disse seg i varelageret Populariteten på 1600-tallet kan f.eks. avleses på et norsk apotek i 1966, se ovenfor. av en oppramsing i The New London Dispensatory fra 1678. Der er det listet opp Analyse og forfalskninger både enkelt forståelige bruksmuligheter, og andre som er mindre begripelige for oss. Etter hvert som analytikerne fikk stadig Blant de greie formuleringene er: «The Eyes bedre kjemiske teknikker, fremkommer det ... take away and Cure all Acidities .. . ». N år

20 det angis «good against the Stone, and all Krepsesteinene inngikk også lenge i enkelte manner of stoppages of Urine», må vi se det tannpulvere, noe som i og for seg er rasjonelt som et utslag av signaturlæren. Tilsvarende nok (8). Da virker tradisjonen med å la varen gjelder trolig når «Cancers» settes opp som en inngå som komponent i krampeløsende indikasjon. Derimot er for eksempel «against midler noe svakere motivert. Ett eksempel på Inflammation of the Tongue and Throat» helt et slikt produkt kan vi f.eks. hente fi·a uforståelig i dag (21). oppskrift nr 25 7 i Forshælls Pharmacopoea Medici Practici som kom ut i Lund i 1842, se Utnyttelsen av de syrenøytraliserende egen­ fig. 2 (26). Den lille oppskriftssamlingen var skapene er noe som stort sett følger et supplement til Forshælls farmasøytiske produktet opp gjennom århundrene. Vi ser kornn1.entarer til Hufelands Enchiridion det f.eks. i en legeeksarninasjon fra 1730 som medicum, som var blitt oversatt til bruk i er gjengitt i et jubileumsskrift fra 1927 til Skandinavia i 1839, tre år etter at originalen Universitets-apoteket Svanen i Lund. På kom ut i Tyskland. Christoph Wilhelm von spørsmål om krepseøynenes virkning var Hufeland (1762-1836) var en sentral person i svaret (i svensk oversettelse): «Absorberande datidens medisin. I sin Enchiridion medicum og forsvagande syron>, hverken mer eller samlet han mange av sine råd og oppskrifter mindre (22). til ettertidens bruk (27).

Et annet bruksområde bør trekkes frem, - et Som det fremgår av fig. 2, har Forshæll angitt bruksområde som vel å merke ikke er tatt en renset og pulverisert variant, kalt Lapides med i den engelske oppramsingen fra 1678. Cancrorum præparati i sin formelsamling. Nok en gang dreier det seg om en terapiform Dette var i lang tid en vanlig brukt ingrediens som bærer preg av signaturlæren. Små i forskjellige apotekvarer. krepseøyne ble brukt mot rusk i øyet. Legges en liten krepsestein under øyelokket, skaper En annen preparert utgave av krepseøynene, det stor irritasjon med så kraftig tåreflod at med vid utbredelse, ble kalt Oculi cancrorum det opprinnelige rusket ofte skylles ut. At citrati, - et pulver fremstilt ved å mette behandlingen trolig har ført med seg mye sitronsaft med pulveriserte krepseøyne, bivirkninger, er en helt annen sak (17,20). hvoretter blandingen ble tørket. Om dette preparatet sa den kjente professor Tromms­ Anvendelsen mot rusk i øyet har vært svært dorf, at det burde fjernes fra medikament­ utbredt. I et relativt omfattende arbeid om forrådet. Bakgrunnen var at det er «verkligen «Folklig Lakekonst» fi:a 1958 forteller Till­ ouploslig», som det heter i en svensk over­ hagen at han har samlet 27 rapporter fra hele settelse fra 1802 (28) . Sverige om en slik bruk (23). Tilsvarende folkemedisin er referert fra Østerrike og andre deler av Europa (8). Vår egen R eichborn-Kjennerud angir også slik bruk i Norge (24). Noe mer overraskende er det Ikke bare kuriøs kanskje å lese i Srniths lærebok om medisin­ Relativt samtidig fremkom en atskillig m er ske planter og droger fra 1922 at «krebsøine positiv omtale av krepseøyne i en bok som anvendes utelukkende til at fjerne rusk fra ellers var kritisk nok. Ungareren Zacharias (menneskets) øie, hvorfor kun de små er Gottlieb Hussty von Raszynya ga anonymt ut anvendelige» (25). en «Kritischer Kommentar iiber die ost-

21 Re. LajJ'itl. Cauc·ror. prcepar. Cornu Ce1~v~· rasp. et pult). Vt~sci que1·u~· pulv. cp Rad. Valerlaitæ pulv. Jllagnes·iæ albæ ~ · M. S. Krampstillande barnpul ver. 1--2 knifs­ uddar. Figur 2: Oppskrift trykket i 1842 med Lapides Cancrorum præparati som ingrediens (etter Forshæl/).

reichische Provinzialpharmakopee» i 1785. tiden: Krepsestein og østersskall var den gang Her skriver han bl.a. at «Die thierischen de reneste kalsiumkarbonatkilder man hadde Erden» bør fjernes fra farmakopeen, - men, til disposisjon (30). legger han til: med mulig unntak for krepse­ øyne og østersskall (29). Ser vi bort fra mye kuriøs anvendelse, var det altså en gang i tiden en rasjonell grunn til å Dette siste må trolig ses på bakgrunn av noe beholde krepsestein som apotekvare. som fremgår av diverse andre bøker fra den

22 Summary The popularity of Oculus cancri/ Lapis cancri may for instance be seen from The New London Dispensatory of 1678. This The Medical U se of Oculus Cancri book states that "The Eyes .. .. take away and Oculus cancri/Lapis cancri are small concre­ C u re all Acidities .. .". Other pharmacological ments found in the stomach of freshwater recommendations of the book may seem crayfish. Whenever the animals replace their rather peculiar today. exoskeleton to have a larger one, the calcium content of the concrements supports the For centuries the product was used as an rap id hardening of the new shell. antacidum, something which is quite rational as the concrements contain large amounts of To some extent the appearance of the calcium carbonate and some calcium phos­ concrements resembles eyes, and therefore phates. Up to the first decades of the 20th they have been known by names such as century there is recorded yet another wide­ "oculi" and "eyes" for several centuries. In spread use: Placing a small "stone" under the England e.g., the term "crabs-eyes" was used eyelid was claimed to be of help whenever for some time. Over the years, terrninology one got a speck of dust in one's eye. This changed and the concrements were given therapy is probably effective through the sti­ more correct names like "lapides". There was, mulation of the secretion of tears, but however, no corresponding change in the dubious all the same, and the method seems official Danish names used in the pharma­ to be infl.uenced by old time's doctrine of copoeas. In Denmark the product appeared signatures. Among other therapeutic areas in the Pharmacopoea Danica for the last time mentioned in contemporary books is the in 1868, still to be named by the term "øine" inclusion of oculus cancri/lapis cancri in a (eng.: eyes). preparation against convulsions. This concept is based on a formula from the famous Russia has been the main supplier of Oculus physician Hufeland. cancri/Lapis cancri. The famous 18th century scientist Nicolas u~mery, however, points at An anonymously issued book from the year the East Indies as the most important area for 1785 which in general considered the producing the crude drug. The commodity Austrian pharmacopoeia to be outdated, was highly valued. Due to its popularity, accepted Oculus cancri/Lapis cancri as being some were tempted to seil falsified goods, one of the pharmacopoeia's few valuable consisting mainly of chalk. Contemporary products. pharmaceutical books therefore give guidan­ ce on how to disclose such falsifications.

23 Litteratur 18) Schroff, Carl D.: Lehrbuch der Phamucognosie. Wien 1853 1) Frislid, Ragnar og Semb-J ohansson, Arne 19) Zoffuunn, A: Pharmacognosi for (red.): Norges dyr, b.4. Oslo 1971 medicinere, pharmaceuter og veterinærer. 2) Djørup, M.: Haandbog i Phamucologien, København 1885 2. udg., del 2. København 1838 20) Hager, Hermann: Handbuch der 3) Losecke, Joh. Ludwig Leberecht: Pharmazeutischen Praxis, Erster Theil. Materia Medica, 6.opplag. Berlin og Stettin Berlin 1876 1790 21) Salrnon, William: Pharmacopoeia 4) Miiller von Lowenstein, Friedrich: Londinensis. Or, the N ew London Lexicon Medico-Galeno-Chyrnico­ Dispensatory. London 1678 Pharmaceuticum. 22) Minneskrift utgiven med anledning av Frankfurt a.M. 1661 Universitets-Apoteket Svanens i Lund 5) Pharmacopoea Danica. København 1805 300-årsjubileum. 1627-1927. Lund 1927 6) Emisting, Arthur Conrad: Nucleus Totius 23) Tillhagen, Carl-Herman: Folklig Iakekonst. Medicinae Quinque Partitus. Stockholm 1958 Helmstadt 1741 24) Reichbom-Kjennerud, I.: 7) Umery, Nicolas: Vollstandiges Materialien­ Vår gamle trolldomsmedisin, del V. Lexicon. Leipzig 1721 Oslo 1947 8) Lindgren, John og Gentz, Lauritz: 25) Smith, Ansgar J.: Lærebok i M edicinske Lakemedelsnarnn. Lund 1918-27. Faksimile Planter og Droger for Apotekdiscipler og 1986 farmaceuter. Oslo 1922 9) Schlegel, J.C.T. og Wiegleb,]. C.: 26) Forshæll, J.H.: Deutsches Apothekerbuch. Gotha 1797 Pharmacopoea Medici Prac tici. Lund 1842 1O) Lewis, William: An experimental History of 27) Sauermost, Rolf (red.): the Materia M edica, 4. utg. v/ John Aikin, Lexicon der Naturwissenschaftler, b.1, London 1791 H eidelberg og Berlin 2000 11) Stocker, Richard: Pharmacopoeia officinalis 28) Trommsdorf, Johan Bartholomeus: Britannica. London 1810 Larobok uti pharmaceutiska 12) Dispensatorium Hafuiense. København 1658 Experimentalchernien. Stockholm 1802 13) Pharmacopoea Danica. København 1772 29) Raszynya, Z acharias Gottlieb Hussty von, 14) Pharmacopoea Danica. København 1868 (anonymt): Kritischer Kommentar iiber die 15) Møller, ].: Forsøg til en pharmaceutisk ostreichische Provinzialphannakopee. Haandbog for Begyndere. København 1823 Pressburg og Leipzig 1785 16) Fristedt, R.F.: Larobok i Organisk 30) V o gt, Philipp Friedrich Wilhelm: Pharmakologi. Uppsala 1873 Lehrbuch der Pharmakodynarnik, b.2. 17) Moeller, Josef og Thoms, Hermann: Giessen 1832 Real-Enzyklopadie der gesamten Pharmazie, b. 7. Berlin og Wien 1906

24 Rigabalsam og lignende produkter Farmasihistoriske notiser XXIII

Av jan Karlsen* og Ain Raal**

Summary several other plant extracts to make the balsam suitable (and to avoid competition) One of the popular universal remedies in and acceptable as a liqueur. The revised, new Norway in the period 1850-1930 was product, with the same name Balsamum Balsamum rigense (Rigabalsam). Balsamum rigense, gained a medal at the trade exhibi­ rigense originates, as the name tells us, from tion in St. Petersburg 1860. At this time the Riga,Latvia. The product we know inherited public demand for a bitter liqueur to stimu­ its composition from a group of pharma­ late the production of gastric juice befare a ceutical products - the Aquae vulnerariae­ meal, a bitter drink to help against every preparations which were used to dean possible illness, was great. Around 1800 one wounds. The Aquae vulnerariae represent a started to get effective natural medicines and popular group of medical preparations it was time to revive older pharmaceutical around 1750. The compositions were rela­ recipes. Therefore the aromatic bitters con­ tively simple: a solution of a small number of taining several medicinal plant extracts were essential oils in low concentrations in water. popular. We would nowadays classify these Regarding the narning, in Eastern Europe products as pure folk medicine. The Riga­ the term balsam at that time was given to balsam was bought by the sailors on every liquid preparation or liquid natural Scandinavian, Dutch and German ships in product. The name Balsamum rigense was Riga. Balsamum rigense was copied in given to two products. One was a liquid resin Denmark and Norway to be marketed there. (balsam) from Carpathian pine produced in The name Rigabalsam is in fact the name of Hungary, South Poland and Slovakia and four products. The geographical origin of the then exported via Riga The other was an name is Riga in Latvia but the origin of the Aqua vulneraria produced by the jewish formulation/recipe is obscure. Two of these trader Abraham Kunze in Riga for local sale products have disappeared. Today the Balsa­ and consumption. To the original recipe of mum rigense is produced by "Latvijas Bal­ Balsamum rigense (Kunze(n)) were added sams" in Riga as an aromatic bitter liqueur

*) Apotekereksamen ved Farmasøytisk institutt. Doctor wis.- et nat. ved Het R.ijksuniversiteit te Leiden, N ederland 1970. l. amanuensis ved Avdeling for galensik t:~rmasi, Universitetet i O slo 1972. Professor i galenisk t:~rmas i ved Universitetet i Oslo 1986-

**) Apotekereksamen ved Universitetet i Tartu, Estland 1984. Candidate of Phannaceutical Sciences (Ph.D .) ved The Chemical-Pharmaceutical Institute of Leningrad (St. Petersburg), Russland 1988. Docent of Pharmacognosy, Deptartment ofPhamucognosy, University ofTartu

25 (copies exist m several countries) The salvere og andre opportunister på helse­ Norwegian "NAF" variety of the recipe, området. which is sirnilar to the older Aqua vulneraria, is used as an expectorant and recorded Vi hadde gjennom Middelalderen to in "The Norwegian Pharmaceutical Pro­ parallelle medisintradisjoner- medisiner pro­ ducts Compendium 2005" as a medicinal dusert av apotek eller av medisinkyndige product. leger og de rene folkemedisinske produkter. Ble medisinene laget etter resept, var sam­ mensetningen kjent for apoteker og lege. For medisiner som ble laget utenom apotek var Introduksjon sammensetningen som regel hemmelig - det var derfor «kloke koner», medisinmenn og For å finne bakgrunnen til at preparater som andre beholdt sitt ry! Apotekreseptene var «Rigabalsam» fikk den store populariteten er henvisninger til lokale apotek eller til det nødvendig å se tilbake på en del av farmasikyndige leger som utfra et utall av medisinenes historie og sammenhengen simplicia laget sammensatte legemidler. Opp­ mellom legeforskrevet medisin og folke­ skriftene var forfattet på latin og derfor medisin. Våre gamle medisiner har ofte en utilgjengelige for folk uten utdannelse. Sam­ lang og interessant historie bak seg. De mensetningen var tilnærmet standardisert. eksisterende spesialpreparater med bare ti­ Apotekeren og hans svenner ble omgitt av en tyve års historie har lite å stille opp mot mystisk aura. Bruken av forkortelser og preparater som holdt seg nesten uforandret alkymistiske tegn på apotekets krukker og kar gjennom mer enn tusen år (koldkrem, gjorde sitt til at legerniddelkunsten forble blyplaster m.fl.). Medisinenes historie gir et hemmelig. Parallelt med apotekmedisinen, ofte overraskende blikk inn i medisinerings­ som var for dyr for de fleste, blomstret råd og tradisjon, folketro, markedsføring og medi­ medisiner fra kloke koner som ønsket å tjene sinsk behandling. Preparater har kommet og penger på folks helseproblemer. gått gjennom historien og medisinene våre har både kort og meget lang tradisjon. I en Med boktrykkerkunstens utbredelse skjedde tidligere artikkel er beskrevet utviklingen av det en stor endring. Som nevnt i en tidligere rniddelalderresepten. Det er gitt en oversikt artikkel (8), varte det ikke lenge før utgivere over hvordan de «offisielle» medisinene ble av medisinsk litteratur utga reseptsamlinger beskrevet i reseptsamlinger og hvordan over­ på det lokale språk og dermed var hemme­ leveringen av reseptene ble overført fra ligholdelsen av reseptene brutt. Reseptene reseptsamling til reseptsamling. No en av ble nå publisert på det lokale språk. Først ble reseptene og deres navn holdt seg i over l 000 reseptene nøyaktig kopiert eller man brukte år (8). Disse codices ble oppfattet som lister over «quid pro quo» (lister over substi­ standardoppslagsverk og skulle trygge pasien­ tutter og «likeverdige» simplicia) og etter­ ten som da skulle få det samme produktet fra lignet de anbefalte sanm1ensetningene. Men apotek til apotek og fra generasjon til gene­ ganske snart skjønte man at for å tjene penger rasjon. Disse «standardiserte» medisinene fikk måtte sammensetningen likevel være hem­ ofte konkurranse fra produkter laget utenfor melig - da kunne preparatet tilskrives alle apotek. Medisiner var dyre og folk flest mulige virkninger og man kunne være trygg prøvde å helbrede seg med billigere pro­ mot direkte kopiering. Arkana og «Geheim­ dukter forskrevet av «kloke konen>, kvakk- rnittel» kom på mote. Man tok gjerne

26 mønster etter middelalderens virkelig store dyre preparater, prøvde mange å fallby egne, salgssuksesser som Esdra major med opp til ofte enklere og billigere produkter på lokale 150 ingredienser og Teriakk med 64 sim­ torg og markeder. Disse produktene kunne plicia, men mange av de såkalte «Geheim­ hjelpe mot alt- derfor kunne man greie seg mittel» var enklere i sin sammensetning. Det med ett produkt og på denne måten lette ble laget flere lokale varianter av medisiner, markedsføringen. Dette var et godt salgsargu­ og medisiner ble markedsført andre steder ment og slike bestselgere kom i sterk kon­ enn gjennom det lokale apotek. Apotekerne kurranse til apotekets produkter. Den lokale fikk sterk konkurranse av kvakksalvere som hersker ga enkeltpersoner monopol/lisens på markedsførte sine egne komposisjoner. produksjonen og apotekerne fikk her en lite ønsket konkurranse. I flere hundre år kjem­ Apotekerne, som var vant til å lage sme pet apotekerne for å oppnå et medisin­ medisiner etter resepter fra legen og uvant produksjons- og omsetningsmonopol. I mel­ med konkurranse, ble overrasket over den lomtiden gikk selv leger og apotekere foran i direkte markedsføringen og salg av både markedsføringen av «nye» vidundermidler for velkjente og ukjente produkter og prøvde å spe på sine egne inntekter. I Norge lå man i derfor med alle midler å stoppe omsetningen tid litt etter denne utviklingen innen vidun­ av legemidler utenom apotek. Salget av slike dermedisinen, og produkter som f.eks. «uregistrerte produkter» var en trussel for Orvietanum, med et stort antall ingredienser apotekerens økonomi. Å stoppe «Ureglemen­ og som ble markedsført med stort hell på tert» omsetning var vanskelig, da øvrigheten, bymarkeder som i Paris, fikk en enorm kongen, ofte hadde økonomiske interesser i utbredelse i Europa men var lite kjent i denne omsetningen. Produksjon og salg av Norge. Orvietanum ble laget og markedsført legemidler gjennom apotek var ansett som av Girolamo Ferranti fra Orvieto (1) . Pre­ ren handel og derfor undergitt markeds­ paratet skulle hjelpe for alt mulig og fikk stor kreftenes lover. Dermed fikk man ofte nye popularitet. Lisens til produksjon og salg ble helseprodukter i handelen utenom apotek gitt av den franske kongen og økonomisk som i en kortere periode hadde en enorm suksess var garantert. omsetning og ga tilsvarende inntekter. I senere tid er disse produktene blitt skjult bak glemselens slør og er blitt ukjente for de Rigabalsam fleste. Teriakk, Mithridatum, Esdra major og andre gamle og velprøvede preparater hadde Rigabalsam har vært ett av våre ra historiske egne stands på markedene, og andre mer universalmidler. Honning og Rigabalsam, lokale produkter som Orvietanum (l) opp­ som i en periode var et meget brukt preparat nådde en enorm omsetning over en lengre i Norge, kunne brukes både innvortes og periode. Omsetningen av legemidler fulgte utvortes - som giktsmørelse og/ eller som en handelsveiene, og markedet i store handels­ dram. Innholdsstoffene var mange og pro­ byer var et populært sted for salg av duktet varierte en god del i sammen­ vidundermedisin. No en nye medisiner ble setningen, men godt var det - for alt! For tatt opp i farmakopeer etter at de hadde vært våre besteforeldre var dette et kjent produkt. i bruk i mange år (Orvietanum), mens andre ikke ble akseptert som legemiddel i offisielle Er det et enhetlig produkt, hvor stammer farmakopeer (Rigabalsam) . Siden legemidler produktet fra og kan vi si noe om hvordan (composita) laget på apotek etter resept var det ble brakt ut i markedet? Produktet

27 Rigabalsam er ikke forsvunnet. I NAF-boken Hvorvidt det da blir et legemiddel eller et fra 1952 finnes flere resepter på Rigabalsam­ produkt for Vinmonopolet styres nok bare av preparater og preparatet er nevnt i Felles­ tilfeldigheter. Det er navnet som er viktig og katalogen 2005. som selger.

I Aschehoug's Konversasjonsleksikon står I Norge fantes det fantes lite av vidunder­ følgende definisjon «Rigabalsam (Balsamum midler i våre første apotek selvom det var et rigense), en blanding av lavendeldråper, visst forbruk av teriakk. Av de ta vidunder­ myrradråper, peppermyntedråper, safi·an­ midlene som vi kjenner til i vår lokale dråper og timiandråper samt sprit, brukes i farmasi hører blant annet Honning og Riga­ folkemedisinen ved forkjølelser, mest som r. balsam, men dette produktet dukket først opp med honning. R. ble tidl. innført fra Riga, i Norge i siste halvdel av 1800-tallet. Riga­ men lages nå på n. apoteb (18). balsam ble også kalt for Balsamum Rigense Kunzenii. Går vi tilbake til århundreskiftet ( året 1900), finner vi på flere apotek lokale oppskrifter på For å finne ut noe nærmere om Rigabalsam Rigabalsam. Disse oppskriftene var ganske må man først fastslå om dette produktet var omfattende og ble brukt av apotekeren i et et reelt legemiddel ved å gå etter i de lokale forsøk på å dekke et «markedssegment» som farmakopeer eller farmasøytiske hjelpebøker var oppnådd av den «originale» Riga­ (4,5,6,7). Produktet burde i tillegg kunne balsamen. I Norge og Danmark overtok apo­ finnes i de gamle apotektakstene. «Kunzes» tekeren som produsent av Rigabalsam med Rigabalsam nevnes ikke i apotekertakstene egen sammensetning. Apotekeren laget sin 1685 og 17 40 fra Riga. Det er derfor rimelig egen merkevare. Rigabalsam som navn hadde å anta at en Rigabalsam som kan være opp­ en god klang og en standardisert og kjent rinnelsen til «vår» Rigabalsam enten er laget sammensetning fantes ikke. Dermed lå veien på bakgrunn av et annet velkjent preparat åpen for nye formuleringer. Opprinnelsen til eller er et fullstendig nytt produkt og laget Rigabalsam må ligge før 1860 da vi dette året etter 1740. Abraham Kunze fra siste halvdel finner Rigabalsam på handelsutstillingen i St. av 1700-tallet er tilskrevet oppfinnelsen av Petersburg. Gjennom et internettsøk kan balsamen som i begynnelsen var et desinfi­ man finne henvisninger til Rigabalsam med serende vann (et sårvann- Aqua vulneraria). beskrivelse av hvordan den opprinnelige Abraham Kunze var en jødisk handelsmann resepten har vært forsvunnet for så å dukke fra Riga som raskt hadde skjønt at her fantes opp igjen slik at produksjonen av det opp­ et produkt som kunne produseres av ham rinnelige produktet skulle være mulig. Dette selv og markedsføres og gis et egnet navn - ligner meget på historiene om andre likører Kunze's Rigabalsam - i konkurranse 1ned og brenneviner (ex. Chartreuse likørene) (20). eventuelle apotekproduserte produkter. I 17 62 finnes reklame i Riga for Kunzes Rigabalsam som produkt er interessant i sin Balsam produsert i Riga, som skulle være historie fordi det illustrerer godt hvordan et godt for alt. Dette er det første tegn vi kan «legemiddel» kan endre seg gjennom noen finne til en «opprinnelig)) Rigabalsam. hundre år - fra et godt navn på et enkelt, Egentlig var Kunzes balsam et sårvann med veldefinert preparat med et bestemt bruks­ en relativt enkel sammensetning (se neden­ område til en «markedsleder» med både for). Sammensetningen ble beholdt av apo­ endret bruk og varierende sammensetning. tekerne i Riga som en standardresept og

28 denne er tatt opp blant annet i Hager's var en viktig behandling. Abraham Kunze Handbuch der Pharmazeutischen Praxis fra kunne derfor m ed hell lage sitt eget produkt 1902. Sammensetningen er gitt nedenfor: og regne med at det fantes et marked. Med litt kløkt kunne produktet også brukes inn­ Balsamum rigense (Kunze) (2,16) vortes og dermed på utvidede indikasjoner. Aqua aromatica 75,0 Brannsår, kvalme, forfrysninger, sår, utslett, Spiritus salviae 22,5 dårlig ånde, magevondt og lignende kunne Tinctura croci 2,5 kureres av Rigabalsamen i løpet av 5-6 dager i henhold til reklamen. Navnet balsam ble i Aqua aromatica : Russland og de baltiske stater brukt om Flos lavandulae flytende preparater omtrent som ordene Fol.menthae pip. mikstur/ liniment. Preparatet var nok i be­ Fol.rosmarini aa 5,0 gynnelsen ment som et utvortes middel, da Fol.salviae 10,0 innhold av salvie-, rosmarin- og timianolje Fruct.foeniculi ikke akkurat kjennetegner preparater til C ort. cinnamomi aa 3,0 innvortes bruk. Med enkel formulering og Spiritus (87 %) 70,0 Aqua communis 300,0 m ed tanke på et større marked var det best at universalmidlet ble endret til en mer Masereres 24 timer og det destilleres av 200 g «smakelig» form. Krokustinktur ble tilsatt for Omkring 1750 var sårvann meget utbredte å gi produktet en behageligere aroma og preparater i medisinsk bruk. På denne tiden farge. ble Europa herjet av kriger, og rensning av sår

Fig.1 a + b. R igaba lsamfiasker fra århundreskiftet fra Riga.

29 Etter Abraham Kunzes død fortsatte familien eksport (11, 17). Den gule rigabalsamen produksjonen og tjente gode penger på dette. (Kunzes rigabalsam) ble sannsynligvis laget Lisens hadde de fatt for å produsere pro­ gul for å skille den fra den hvite som et eget duktet for salg i Riga. Oppskriften var og annet produkt. Ekstrakter av ingefær og hemmelig. Den russiske handelsmannen og safran ble tilsatt Kunze's balsam og navnet ble kollega av Kunze, Semjon Leliuchin fra St. endret til Gul Rigabalsam eller Kunze's Gule Petersburg, kopierte balsamen og begynte en Rigabalsam. Litt etter litt forsvant navnet egen produksjon på 1780-tallet. Dette førte Kunze i preparatets navn og Rigabalsam til konflikt med Kunze's familie, denne hvit,gul eller svart ble nå de vanlige navnene konflikten varte fra 1789 til 1807 (14). Da (Baltais Balsams, Dzeltenais Balsams og fikk åtte apotekere i Riga tillatelse til Melnais Balsams). Den gule rigabalsamen ble produksjon av Rigabalsam for lokal handel produsert både i Riga og i St. Petersburg. For mens Leliuchin og hans etterfølgere fortsatte å overta markedet for fremtiden fant man på produksjonen i St. Petersburg. Lisens ble gitt å endre innholdsstoffene men beholde nav­ av det russiske Senat og undertegnet av net. Indikasjonen, som til å begynne med var Katarina Il den store. Oppskriften var i utelukkende til utvortes bruk, ble endret til begynnelse ganske enkel, men ble endret til også å gjelde innvortes bruk. Rigabalsam (ny en mer komplisert formulering og sann­ type) ble deretter laget i Wolfschmidt's synligvis markedsført som et nytt produkt. Brennevinsfabrikk i Riga, en aromatisk bitter Dette må ha skjedd i perioden 1810-1840. som kom på moten i Nord-Europa som et Den kompliserte sammensetningen, som i universalmiddel. I de andre baltiske landene, tillegg var hemmelig, gjorde at direkte kopi Litauen og Estland, ble først Kunze's Riga­ var vanskelig. Det var fra begynnelsen av balsam og deretter den nye Rigabalsamen 1800-tallet vanlig å smaksette brennevin, og solgt, og her dukket etter hvert også kopier her hadde man i rigabalsam en direkte opp av den svarte Rigabalsamen. I Estland ble kombinasjon av et godt navn, brennevin og Punsli eli (muligens avledet av Kunzes balsam medisinsk effekt. Mellom 181 O og 1840 ble eller olje) laget på lokale apotek og solgt som det sannsynligvis laget en oppskrift på en ny et vidundermiddel (3,12). I Litauen ble det Rigabalsam som er utviklet til den sorte utviklet en balsam til innvortes bruk med Rigabalsam hvor navnet Rigabalsam ble navnet 27 (eller 3 x 9 som en trylleformel). beholdt og benyttet i markedsføring. I 1842 I Litauen ble dette produktet laget som en skrev den russiske lege, kirurg og professor i aromatisk bitter og solgt av Det Farmasi­ farmasi i St. Petersburg, Alexander Petrovitsj historiske Museum i Kaunas fra 1990 til Neljubin en bok, «Slepeno, specifisko, uni­ 2001. Disse produktene eksisterer i dag. versalo un patenteto arstniecibas lidzekju Rigabalsam ble nå produsert av firmaet dispensatorija» med en beskrivelse ·av Riga­ Wolfschmidt i Riga og det var dette firmaets balsam og angivelse av sammensetningen av produkt som oppnådde medaljer på industri­ preparatet (9'J. Beskrivelsen var delt i to produktutstillinger. På den store handels­ ettersom det fantes en hvit · og en gul utstillingen i St. Petersburg i 1860 fikk Riga­ Rigabalsam. Den ·hvite Rigabalsamen er balsam m~dalje og deretter ble produktet angitt å være en b,alsam (flytende harpiks) markedsført som Svart Rigabalsam (Balsa­ tappet av Pinus mugo og Pinus palustre fra mum Melnais Rigense). Produktet forsvant nåværende Slovakia og Ungarn (13). Den ble nå fra apotek og ble solgt i vanlige butikker - kalt Balsamum Rigense eller Balsamum og omsetningen økte kraftig. Carpatii. Dette produktet ble solgt i Riga for

30 I forbindelse med utbredelsen av dette pro­ Fra begynnelsen av 1900-tallet var Svart duktet ble det laget kopier- «27)) fra Kaunas i Rigabalsam blitt et kjent produkt som ble Litauen, Rigabalsam fra Norge, Punsli Eli fra brukt langt utenfor Russland og de Baltiske Estland, Prikarpatii Balsam fra Ukraina - alle stater. Rigabalsam ble tatt med til Danmark bitre og mørkebrune krydderdrammer. Alle og N orge (Bergen) på grunn av sjøhandelen, ble etterhvert likevel solgt fra apotek for å gi og her tok det ikke lang tid før apotekerne inntrykk av sterk medisinsk virkning. Riga­ laget kopier (15). Dette er opprinnelsen til balsam dukket opp i Bergen mot slutten av den Rigabalsam som det ble laget lokale 18-hundretallet. Produktet var tatt med av oppskrifter for på apotek i Bergen, Trond­ tyske og hollandske sjøfolk fra Riga. Riga var hjem og Oslo. Svart Rigabalsam ble solgt som på denne tiden den store eksporthavnen for en angstfordriver og hadde en bitter og skarp russiske og baltiske produkter som pels, hon­ smak. Slik kan et opprinnelig enkelt preparat ning, tømmer og rav (11, 17) . Tyske, danske og til utvortes bruk (desinfiserende sårvann) hollandske skip anløp denne havnen i et stort med et klingende navn utvikle seg til et antall. Medisiner trengte man alltid, og en fly­ alment anerkjent universalmiddel probat mot tende medisin som var sterk (i spritkonsen­ alle slags lidelser. I motsetning til de trasjon) og som rev i halsen var nesten garan­ preparatene som ble beskrevet i farmako­ tert suksess hos sjøfolk som måtte døyve dår­ peene varierer innholdstoffene mye i det som lig vær og hardt arbeid i store deler av året. betegnes som Rigabalsam. I tillegg var ikke navnet beskyttet slik at Rigabalsam ble be­ tegnelsen på produkter med forskjellige bruksområder.

Apotekerne var de naturlige utviklere for slike produkter, og apoteket i en sjøfartsby var en garanti for økonomisk gevinst om produktet ble bra (og navnet kjent). Da det på denne tiden ikke eksisterte noen patent­ rettigheter var det også naturlig at et produkt med suksess ble kopiert etter alle kunstens regler - eller som apotekerne sa det - «lege artis)). Rigabalsam har gjennom tidene blitt kopiert med mer eller mindre hell og produseres idag av firmaet «Latvijas Balzams)) som Rigas Melnais Balzams (Svart Riga­ balsam).

Rigabalsam er dermed blitt betegnelsen på et nytelsesmiddel (med medisinsk virkning). Lignende produkter finnes i Estland som «Punsli eli)), i Latvia har man Rigas Melnais Balzams og i Litauen finnes produktet «27 )) som er 3 x 9 (magiske tall). Alle tre produkter er krydderuttrekk i sprit hvor sammen­ Figur 2. Moderne rigabalsam. setningen er hemmelig, men hvor smaken

31 .--...... _... " ...... , cnocon'L YnOTPHBnnnur. _· r-;;;n••oo•• -""''""" •• lia o.11wr ••••r (11• •r•n) ·Tpoao.,.. ••••••"•.. 1 1 ~~ ...aoa111n. &A•J Øf!MIIIJ ... 1• ..Tl.. alullat•tiiiMI ·-...... DQU (~11 PpaAt•••J 11 ICYa...... 0U1 l" L~ECD AE l l A••• ." ,..,...... IIJTIIIJit, ...... ,•. 1 ..... ,.. • .. ,._••-n •• •A....a ...... llaan ,,. ,_ l a~l-4~ 9'".".~t ! .... A••• R JtiGMKotiO •aae, Ill... Ull ...... l TREJES DE !l JIIIII.M'IIIIIIIUII 11 lleaoa 111.110 ~~ " 'Wpa•u IIUftiii&T., ::Q o anpawo ...... 1'•••• .. olpan~no ..., ...... l 26 IU •••._ u all,. l -nil, apoaa11naua •• nuoMa .~~ ....-. l ~ ~ l·-·---······- ...... __....._.._.. _...... 1 L.. -.... -...... ~- ligner på hverandre og likheten med den Balsamum rigense opprinnelige svarte Rigabalsamen er tydelig. (Norges Apotekerforenings formelsarnling I alle tre eksemplene er det påviselig 1952) apotekere som har oppskriften og som lager Aetheroleum thymi 1 blandingen. «Punsli eli» lages på mange apo­ Aetheroleum menthae crispae 3 tek i Estland og sammensetningen varierer en Aetheroleum lavandulae 8 god del. «27» lages på et apotek i Kaunas som Tinctura croci 8 har monopol på dette. Rigas Melnais Balzams Tinctura myrrhae 20 produseres av en fabrikk i Riga og navnet er Spiritus 960 nå beskyttet. Vårt spørsmål er om den Rigabalsam som nå produseres i Latvia har sammenheng med vår nåværende Rigabal­ sam og honning. Balsamum rigense cum glycerolum (Norges Apotekerforenings formelsamling 1952) I Hager's Handbuch der Pharmazie, Utgave Balsamum rigense 400 1949 finnes en annen oppskrift på Riga­ Glycerolum 600 balsam enn den som er nevnt i utgaven fra 1902:

Balsamum rigense cum mel Balsamum Rigense (Kunzen) (Norges Apotekerforenings formelsamling Aqua aromatica 75,0 1952) Spiritus angelicae 22,5 Mel 540 _, Spiritus salviae 22,5 Aqua destillata 50 Tinctura croci 2,5 Glycerolum 50 Balsamum rigense 360

Dette produktet er et sårvann og forskjellig fra den Rigabalsam som vi kjenner og som Rigabalsam også kan være til innvortes bruk. (Dansk oppskrift fra ca.1900) La oss se litt på forskjellige oppskrifter for Angelicadråber 1 O g Rigabalsam: Safrandråber 10 g

32 ...... Rigabalsam til --- , (Russisk oppskrift fra 1880) ~ . lE HEPHC\. - It: ~ ~ ::· Enebær 1000 g Angelikarot 43S g ~ofl;~j·p. • -~ 14 E IERIS. ...:~ o Reinfann(hele planten) 43S g . "' Romersk kamille 217 g ICC · ~ Figur 3a ! ...... ___.. L...... Lavendelblomster 217 g Ringblomster 1SO g Rosenstengler 1SO g Figur 3b

Av disse urter skal det bli 17 ,S liter rigabalsam med sprit og vann tilsatt til 4S volum % etanoL

Rigabalsam (oppskrift fra Trondhjem ca. 1890)

Tinct.angelicae 10 g Tinet safran. 10 g Tinet. myrrh. Sg 20 dråper vinkulør O Lcalami gtt.X O l.lavandulae gtt.X OLartemisiae gtt.X OLmenth.pip. gtt.X OLsalviae gtt.X Etiketter fra «2 7» fra Kmmas, ca. 1900 (Figur 3a) og 1990 (Figur 3b). OLmenth.spic. gtt.V OLrosmarini gtt.V Cognac 622 g Destillert vann 3SO g

~ Myrrhadråber Sg Vinkulør 20 dråber Rigabalsam Kalmusolje 10 dråber (Elefantapoteket, Oslo ca. 1900) Lavendelolje 10 dråber Malurtolje 10 dråber Rad.calami SOO,- Pebermynteolj e 10 dråber Rad.angelicae 1000,- Salvieolj e 10 dråber Alcohol rectificatum 3000,- Krusemynteolje S dråber Destilleres med vanndamp til Rosmarinolje S dråber 4000g - 4SOOg utbytte Vinsprit 622 g Gallae cont. 30,- Destillert vann 3SO g Gi.res. boswelli 11,2S

33 Gi.res. mastix 3,75 Rigaer Balsam Likor Gi.res. balsamodendron 7,50 Gi.res.sandarach. 7,50 Alantrotolje 12 gram Mel despumati 240,- Angelika olje 6 gram OLjuniperi 7,50 Sitronolje 10 gram OLsabinae 1,87 Løpstikkeolje 10 gram OLanisi gtt.X Majoranolje 3 gram OLfoeniculi gtt.:X:X Timianolje 3 gram O Lsassafras gtt.XXX Sennepsolje 3 dråper Orleana q.s. (120,-) Rad.alkanna q.s. (75,-) Tilsettes 2 liter etanol og 4 liter vann. Det AlcohoLrectificatus q.s. (2 liter) destilleres av 3 liter. Tilsettes deretter 35 liter etanol, 30 liter I resepten er ikke angitt fremstilling for den sukkerløsning 1:1 og 34,3 liter vann. ferdige Rigabalsamen. Det naturlige ville være å blande destillatet med de øvrige Rigabalsam Likorol (gul) (21) angitte ingredienser og filtrere blandingen Sennepsolje 5 gram etter en nærmere bestemt tid. Timianolje 45 gram Majoranolje 50 gram Løpstikkeolj e 100 gram Sitronolje 100 gram Balsamum rigense Alantrotolje 500 gram (Trondhjem ca.1890) Safrantinktur (1 :5) 150 gram OLcalami 360 OLjuniperi 120 Oppskrift på Punsli eli fra Estland OLangelicae Nøyaktig sammensetning er hemmelig, men Ol.levisticae ingrediensene er O l.lavandulae OLsalviae Fructus Juniperi OLanisi ana 4 Herba Hyperici OLfoeniculi Herba Absinthii O Lsassafras ana 2 Cortex Cinnamomi O Lchamomillae gtt X Rhizoma Zingiberis Flos hyperici Semen Myristicae Rad. galangae Syrupus Armeniacae Flos sambuci Spiritus vini Herba abrotani ana 90 Gummi resina oliban. Gummi res.myrrh. Som man kan lese av oppskriftene ser det ut Resina mastix ana 60 til at Rigabalsam opprinnelig var bestemt til Diger. cum spir.conc. 1 O liter utvortes bruk. Organoleptiske prøver viser at Adde spir.dil 30 liter smaken er temmelig kraftig om produktet Mel 2 kg drikkes direkte. Noen dråper i vodka derimot Orleon 300 g gjør produktet mer drikkevennlig. Slik ble

34 også rigabalsam brukt før ca. 1900. Det ser Konklusjon derfor ut til at Rigabalsam etterhvert er gjort Skal vi nå konkludere med hva Balsamum mer og mer om til et oralt preparat - en rigense (Rigabalsam) egentlig var og er, må vi dram. Man utviklet et nytt produkt og si at det egentlig er tale om fire produkter beholdt navnet. Rigabalsam er etter forfatter­ med samme navn: nes mening et godt eksempel på hvordan man lager moderne produkter ut fra flere 1. Flytende harpiks fra forskjellige Pinus­ hundre år gamle resepter. Navnet beholdes arter (et produkt fra 1800-tallet som er fordi det allerede er godt innarbeidet. Da utgått av handelen) produktet ble brukt i store mengder, fant 2. Et sårvann som er beskrevet i Hager's man det bekvemt å ta det inn i de offisielle Handbuch (dette produktet er også utgått reseptbøkene. I Norge kom Rigabalsam ikke av vanlig produksjon) inn i farmakopeen, men i NAF-boken. 3. Svart Rigabalsam (Riga Melnais Balzams) Rigabalsam er blitt et produkt som enten som nå produseres som et brennevin i kjøpes via apotek eller via vinhandelen. Den Riga lokale bruken i Norge gjorde at man tilsatte 4. Den norske varianten av Riga Melnais et søtningsrniddel. Tilsetning av honning Balsams som er et ekspektorans til medi­ gjør produktet mindre bittert og brukbart til sinsk bruk og som nå er brakt mer til­ innvortes bruk. I Dann1ark derimot, hvor bake til den enklere utgaven til Abraham man er mer vant til å ta en bitterdram, bruker Kunze og som finnes i Felleskatalogen man den «originale)) Rigabalsam produsert i 2005. Riga som en snaps (15) . Rigabalsam (med uttrekk av 25 urter) som produkt kan man si Våre besteforeldres Rigabalsam, derimot, er forløperen for lokale nordeuropeiske tilsvarte den mye)) utviklede svarte Riga­ bitterdrammer som Gammeldansk (Dan­ balsam med mange urteuttrekk og fortjener mark) (Uttrekk av 29 urter), Jigermeister kanskje en renessanse hos Vinmonopolet. (Tyskland), 27 (Litauen) (Uttrekk av 27 urter) Oppskrifter til kopiering er gitt i denne og Punsli Eli (Uttrekk av 7 urter) (Estland). teksten.

35 Referanser 11) H.C.Johansen Shipping and Trade between the Baltic Area 1) P.Catellani & R.Conzole and W estem Europe 1784-95 L'Orvietano Odense University Press 1983 Collana di studi No. 25 12) A.Raal Editizione ETS - Pisa 2004 Punsli eli - mis ta siis on Eesti Rohuteadlane , 23-26 (1998) 2) Pharmacopoea universalis Tartu,Estland Verlag des Landes-Industrie-Comptoir 13) J.P.Remington,H.C.Wood et al. Weimar 1845 The Dispensatory of the United 3) Luts,O. States of America 1918 Suvi (The Summer) 14) A.Viksna Eesti Riklik Kiijastus V ecas aptiekas Tallinn 1954 Riga 1993

4) Farmasoitiline kasiraamat 15) E.B.Kromann (Pharmaceutical manual) Notis fra Super Brugsen Marstal, Il osa (2nd part) M arstal ,Danmark 1999 Koostanud Dr. pharm. H.Salasoo Ajakiija «Eesti Rohuteadlane» kiijastus 16) C.Fredrichs,G.Arends & H .Zornig Tartu 1936 Hagers Handbuch der Pharmazeutischen Praxis 5) Eesti farmakope Ettertrykk av1949-utgaven Esimene valjaanne. Farmakope Estonica. Springer Verlag Heidelberg 1949 Editio Prima 2.Band Tallinn 1937 Side 77

6) State Pharmacopoea of the SSSR 8th edition 17) K. Friedland & F .Irsligler Moscow 1946 Seehandel und Wirtschaftswege Nordeuropas im 17. un 18.Jahrhundert 7) State Pharmacopoea of the SSSR 8th edition Scripta Mercaturae Verlag New printing Ostfildem 1981 Moscow 1952 18) Aschehoug's Konversasjonsleksikon 8) ].Karlsen 5.utgave, Annet opplag, Oslo 1974 Middelalderresepten Cygnus Nr.9 side 7-37 (2003) 19) H.M.Rasmussen & J .Larsen Brændevinsgrisen 9) P.F.Kveshuk Gyldendal,Danmark 194 7 The first pham1acy school in Russia Voenno-medicinskij Zhumal 68- 72 (1998) 20) Internettside for Chartreuse-likør

10) Handbuch fur Destillateure 21) Erich Walter Hamburg 1954 Moderne Destillierkunst side 370 Verlag Oskar Bom, Leipzig 1922

36 Veiledning for manuskriptforfattere N otice to authors

Manuskripter kan være avfattet på norsk, dansk, svensk, Manuscripts may be presented in Norwegian, Danish, engelsk, fransk eller tysk. Ikke-engelske manuskripter Swedish, English, French or Gennan. Non-English skal ha fYldig sanm1endrag på engelsk. manuscripts should be supplied with a suitable sunm1ary in English. Manuskripter skal ha dobbelt linjeavstand med en marg på venstre side på 3 cm på A4-standard. Sidene num­ Manuscripts should be double-spaced, with a left mereres fortløpende med egne sider for tite!, sam­ margin of 3 cm in A4 standard. Pages are numbered, mendrag, tabeller og illustrasjoner. with separate pages for tide, surnmary, rables and illustrations. Litteraturreferanser i manuskriptet skal være fort­ løpende og nummereres i parentes ( ) uten under­ In the manuscript, references to the literature are made strekning. Hvis forfatterens navn brukes i teksten, in a running order, numbered in parenthesis without brukes bare efternavnet. Hvis en slik litteraturreferanse underlining. Jf the author's name is used in the text, inneholder mer enn tre navn, angis det første med use the f:1mily name only. Jf a reference to the tilføyelsen «et al.>>. literature consists of more than 3 names, use the first with the addition of "et al.". Forkortelser av tidsskrifter skal følge Chemical Abstracts (Chemical Abstracts Service Source Index). Abbreviations of periodicals should be made in Litteraturlisten kan også inneholde noter, som f.eks. accordance with Chemical Abstracts (Chemical navn på den (dem) som har gitt personlige opp­ Abstracts Service Source Jndex) . The list of references lysninger, informasjon om manuskripter som er under may contain notes, e.g. name of the person who bearbeidelse eller som er under trykning.Hvor det er has given personal inforrnation or inforn"lations on praktisk, kan visse informasJoner gis i fotnote. rnanuscripts under preparation or in print. When suit­ able, certain information may be gi ven in a footnote. Tabeller vedlegges på eget (egne) A4 ark i løpende nummerenng. Arab. nummerering, unngå latinsk. Tables are added on separate A4 pages in a running Tabellen må ha en overskrift som er beskrivende med order; Arabic numerals, avoid Latin. The table should tilleggsopplysninger som gjør den selvforklarende. have a tide that is descriptive, with additional Tekst på eget ark som heftes til tabellen. infomution to make it selfexplanatory. The text is given on a separate page, attached to the rable. Figurer nunm1ereres fortløpende med Arab. tall på egne ark for hver figur. Hver figur forsynes med en Figures are numbered with Arabic numerals on sepa­ dekkende tite! med slik informaSJOn at figuren skal rate pages for each figure. Each figure should have a være selvforklarende. T eksten skal være skrevet på eget suitable title with sufficient information to make it A4 ark som vedlegges figuren. For å unngå selfexplanatory. The text is written on a separate A4 forvekslinger må hver figur og hvert tekstark merkes page. In order to avoid nlix-up, each figure and each med forfatterens navn med en bløt blyant. Bruk text should bear the author's name with a soft pencil. originale utregninger med sort blekk på tykt hvitt papir Use original drawings with black ink on thick white eller på transparent papir. paper or on transparent paper.

Bruk fotografier med høy kontrast, ikke fargefotos Use photogi·aphs with high contrast, not colour photos eller vanlige fotokopier. Bruk standardsymboler for or photo copies. Use standard symbols (e.g. SI uiuts) markering på illustrasjonen (figuren). Forklaringer gis i for marking illustrations (figures). Explanations are alminnelighet i teksten og ikke på figuren. Benevning usually given in the text, not on the figure. som Sl-enhet i klamn1erparentes. For each author is given full name and working address Forfatteren føres opp med fullt navn og arbeidssted or home address. If more than o ne author, infomution eller privatadresse. Er det mer enn en forfatter, skal det is given in a footnote to whom applications should be angis i en fotnote hvor mulige henvendelser skal rettes. directed.

For hver fmfatter gis et kortfattet Curriculum vitae. For each author a brief Curriculum vitae is given. Ca. 20-40 ord. Approx. 20-40 words.