Ligning Av Borettslag, Fusjon Av Borettslag Og Aksjeselskap, Samt Spørsmål Om Skatteposisjoner Og Når Kjøper Anses Å Ha Overtatt Andelen (Skatteloven §§ 7-3 Og 7-5)

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Ligning Av Borettslag, Fusjon Av Borettslag Og Aksjeselskap, Samt Spørsmål Om Skatteposisjoner Og Når Kjøper Anses Å Ha Overtatt Andelen (Skatteloven §§ 7-3 Og 7-5) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 12/16. Avgitt 31.10.2016. Ligning av borettslag, fusjon av borettslag og aksjeselskap, samt spørsmål om skatteposisjoner og når kjøper anses å ha overtatt andelen (Skatteloven §§ 7-3 og 7-5) Saken omhandler et borettslag som blir eier av alle aksjene i et aksjeselskap med en tomt og et næringsbygg. Etter fusjon av disse selskapene skal bygget rives og det skal oppføres leiligheter på tomten. Det var reist flere spørsmål rundt fremgangsmåten. Skattedirektoratet uttalte at Borettslaget, som hadde én andelshaver i og ved utløpet av fusjonsåret, skulle lignes som et aksjeselskap. Det heleide aksjeselskapet kunne innfusjoneres i Borettslaget med skattemessig kontinuitet, med grunnlag i ulovfestet rett. Borettslaget anses å ha én andelseier frem til det tidspunkt én kjøper har betalt kjøpesummen, fått innført borett i grunnboken, samt fått plikt til å betale felleskostnader. Den negative gevinst- og tapskontoen, den tomme positive saldoen, samt eventuelt opparbeidet underskudd, skal fortsatt fradragsføres i Borettslaget etter at deltakerligning av andelshaverne/eierne er innført, jf. skatteloven § 7-3 ligning. Innsenders fremstilling av faktum og jus På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at: 1 Innledning Anmodningen gjelder spørsmål om skattefri fusjon mellom Borettslaget og det heleide selskapet Bolig AS, samt overgang fra selskapsligning av Borettslaget til ligning etter skatteloven § 7-3. 2 Beskrivelse av sakens faktiske sider 2.1 Innledning Utbygging AS eier alle aksjene i Bolig AS, et selskap som eier en tomt med et næringsbygg. Bygget er planlagt revet slik at tomten kan benyttes til boligutvikling. Utbygging AS skal etablere Borettslaget og selge alle aksjene i Bolig AS til Borettslaget. Bolig AS ønskes deretter fusjonert inn i Borettslaget, slik at næringsbygget kan rives og et planlagt boligprosjekt kan gjennomføres. Boligprosjektet omfatter oppføring av til sammen 200 leiligheter som vil bli fordelt på 2 bygg. Det er planlagt at de 2 byggene med tilhørende tomteområde, skal eies av Borettslaget, som skal ha til formål å gi andelseierne bruksrett til boenheter i eiendommen, jf. borettslagsloven § 1-1. 2.2 Fremgangsmåte For at boligprosjektet skal kunne realiseres må tomten overføres fra Bolig AS til Borettslaget. Det knytter seg store merverdier til det aktuelle tomtearealet. Som et alternativ til salg av tomteområde fra Bolig AS til Borettslaget vurderes det å benytte følgende fremgangsmåte: Overdragelse av samtlige aksjer i Bolig AS til Borettslaget uten at transaksjonen utløser gevinstbeskatning, jf. reglene som følger av skatteloven § 2-38. Fusjon mellom Bolig AS og Borettslaget etter de ulovfestede reglene om skattefri fusjon mellom denne typen selskaper, hvor Borettslaget er overtakende selskap. Ved fusjonen vil Borettslaget overta Bolig AS sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser i sin helhet. Rent praktisk gjennomføres fusjonen som en selskapsrettslig likvidasjon av Bolig AS. Borettslaget vil som resultat av denne transaksjonen bli direkte eier av tomten. Fusjonen mellom Borettslaget og Bolig AS planlegges gjennomført senest året før andeler i Borettslaget overdras til fremtidige borettslagsandelshavere, slik at Borettslaget skal selskapslignes i fusjonsåret. 2.3 Nærmere om Borettslaget og byggeprosjektet Utbygging AS vil inngå kontrakter med privatpersoner om salg av andeler i Borettslaget. I forbindelse med inngåelse av kontrakt, betaler kjøperen en andel av avtalt kjøpesum som forskudd, mens det resterende beløpet først vil bli betalt i forbindelse med overlevering av bruksretten til boligen, dvs. når boligen er ferdigstilt. Borettslaget vil stiftes etter reglene om utbyggeretablert borettslag ihht. borettslagsloven §§ 2- 12 og 2-13. Utbygger stifter Borettslaget med et antall andeler tilsvarende antall leiligheter, og vil bli sittende med samtlige andeler inntil boligprosjektet er helt eller delvis ferdigstilt. På denne måten ivaretas kontroll med byggesaken gjennom bestemmende innflytelse ved Borettslagets besluttende organer i utbyggingsperioden. Oppføringen av borettslagsboligene kan strekke seg over tid - i to etapper - og boligene vil i så fall bli innflytningsklare til ulik tid. Det vil således bli aktuelt med suksessiv overdragelse av innflytningsklare boliger til Borettslaget. I et utbyggeretablert borettslag vil det ikke skje en overdragelse av andeler til boligkjøper når boligene er innflytningsklare. Isteden etableres det en avtale om borett til de overtatte boliger som registreres i grunnboken. Kjøper får stort sett samme stilling som en andelshaver, med unntak av forvaltningsrettigheter i Borettslaget. Utbygger kan imidlertid ikke sitte på andeler hvor boligen er fysisk overlevert og særskilt borett er etablert i grunnboken, i mer enn 2 år. Kjøpesum gjøres opp i sin helhet ved overtakelse av innflytningsklar bolig, mens borettslagsandelen tilfaller boligkjøper vederlagsfritt på et senere tidspunkt. Det kan stilles spørsmål ved hvorvidt boligkjøper blir å anse som skattemessig eier fra det tidspunkt vedkommende får en borett til boligen, eller fra det tidspunkt vedkommende formelt blir andelseier i Borettslaget. Som nevnt, vil Utbygging AS formelt sett inneha eierbeføyelser til andelene i utbyggingsperioden. Til disse beføyelser vil det imidlertid ikke være knyttet noen borett. Når avtale om særskilt borett registreres i grunnboken på boligkjøper ved overtakelse av boligen, vil kjøper sitte på det som er det helt sentrale gode ved borettslagsandeler og som tradisjonelt klart har størst verdi. Innsender nevner også at boligkjøper i dette tilfelle er forpliktet til å betale en forholdsmessig andel av Borettslagets felleskostnader. Ettersom boligkjøper her vil ha full juridisk disposisjonsrett over boligen når avtale om særskilt borett registreres i grunnboken, og i realiteten opptrer som andelseier, er det innsenders vurdering at boligkjøper for skattemessige formål anses som eier av borettslagsandelen ved etablering av særskilt borett til boligen. 3 Skattefri fusjon mellom Borettslaget og Bolig AS 3.1 Gjeldende rett Adgangen til å foreta en skattefri fusjon følger av bestemmelsene i skattelovens kapittel 11. En skattefri fusjon mellom Borettslaget og Bolig AS vil imidlertid ikke være mulig med hjemmel i disse reglene ettersom det oppstilles som vilkår at selskapene er «likeartede». Videre følger det av Lignings-ABC 2015/16 side 651, ifølge innsender, at det i praksis er åpnet for å gjennomføre skattefri fusjon etter ulovfestet rett mellom selskaper som i det vesentligste har sammenfall i ligningsmåte og materielle skatteregler på selskaps- og eiernivå. Samme sted vises det til en konkret bindende forhåndsuttalelse (BFU 38/2008) hvor det på grunnlag av ulovfestet rett ble godtatt en skattefri fusjon mellom et borettslag og et heleid aksjeselskap. En forutsetning var at borettslaget ble lignet som eget skattesubjekt i fusjonsåret slik at ligningsmåten for fusjonspartene var sammenfallende. De fleste borettslag oppfyller, slik innsender ser det, vilkårene for ligning etter reglene i skatteloven § 7-3, hvilket innebærer at borettslaget ikke lignes som eget skattesubjekt, men at inntekt og formue fastsettes og beskattes på andelshavernes hender. Det vil dermed ikke være sammenfall i ligningsmåte mellom fusjonspartene ettersom et aksjeselskap lignes som et eget skattesubjekt. En skattefri fusjon mellom et borettslag og et heleid aksjeselskap, må således, ifølge innsender, gjennomføres senest året før borettslaget blir lignet etter reglene som følger av skatteloven § 7-3. 3.2 Ligning etter skatteloven § 7-3 Ved ligning etter bestemmelsene i skatteloven § 7-3 vil inntekt og formue som nevnt ovenfor bli fastsatt på den enkelte andelshavers hånd. Borettslaget vil således ikke være skattesubjekt. Hovedvilkåret for ligning etter skatteloven § 7-3 er, ifølge innsender, at selskapet har som hovedformål å gi andelshaverne bolig i hus eid av selskapet. I tillegg må minst 85 % av selskapets inntekter komme fra personlige andelshavere. Videre følger det av Lignings-ABC 2015/16 side 210 at det ved vurdering av om prosentkravet til inntektene er oppfylt, tas utgangspunkt i alle inntekter selskapet vil få ved utleie av alle bygninger som er planlagt, herunder stipulert leie for lokaler som ikke er ferdigstilt eller solgt. Slik innsender oppfatter det vil således vilkåret for ligning etter skatteloven § 7-3 i utgangspunktet være oppfylt fra det tidspunkt hvor Borettslagets formål realiseres, dvs. ved oppstart av byggeprosjektet. Imidlertid fremgår det av Lignings-ABC 2015/16 side 210 at et boligselskap med bare én aksjonær, ikke skal lignes etter skatteloven § 7-3, selv om vilkårene for øvrig er oppfylt. Videre viser Lignings-ABC til en uttalelse fra Finansdepartementet av 5. april 1995. Departementet uttaler her som følger; "Det fremgår imidlertid av forarbeidene at formålet med særreglene for boligselskaper var å støtte den voksende andel av boligkooperativer, jf. Ot.prp. nr. 66 (1939). Dette taler klart for at selskap med en aksjonær faller utenfor særreglene for boligselskaper." I en uttalelse av 18. september 2008 (BFU 38/08) legger Skattedirektoratet til grunn at ovennevnte ikke bare gjelder boligaksjeselskaper, mens også for borettslag med kun én andelshaver. 3.3 Innsenders vurdering Basert på ovennevnte er det innsenders oppfatning at Borettslaget ikke vil kvalifisere for ligning etter skatteloven § 7-3 så lenge Utbygging AS er eneste andelshaver ved utgangen av inntektsåret, og avtale om borett ikke er registrert
Recommended publications
  • Kommunal Virksomhet I Lys Av Eøs-Avtalens Statsstøtteregler – Aktiviteter Som Er Omfattet Av Statsstøttereglene, Sentrale Problemstillinger Og Forebyggende Tiltak
    KOMMUNAL VIRKSOMHET I LYS AV EØS-AVTALENS STATSSTØTTEREGLER – AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV STATSSTØTTEREGLENE, SENTRALE PROBLEMSTILLINGER OG FOREBYGGENDE TILTAK ALT advokatfirma AS |Org.nr. 996180085 | Fridtjof Nansens plass 6, 0160 Oslo | +47 90 67 88 91 |www.altadvokat.no Forord Denne rapporten er skrevet av ALT advokatfirma AS på oppdrag for Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). EØS-avtalens statsstøtteregler påvirker i stor grad rammene for det offentliges adgang til å drive en aktiv nærings- og sysselsettingspolitikk. En lang rekke eksempler kunne ha vært gitt, men her nøyer vi oss med å nevne sakene om differensiert arbeidsgiveravgift, som nærmest har versert siden avtalens ikrafttredelse i 1994 frem til i dag. EØS-avtalen oppstiller et forbud mot tildeling av offentlig støtte til foretak dersom støtten kan vri eller true med å vri konkurransen og påvirke samhandelen innen EØS- området. Reglene om offentlig støtte skiller ikke mellom private og offentlige støttemottakere – også offentlig eide virksomheter kan være gjenstand for statsstøtteforbudet. I norske kommuner har vi et relativt stort innslag av kommunale enheter, både som del av kommunene selv og organisert som frittstående rettssubjekter, som tilbyr varer og tjenester i mer ordinære konkurranseutsatte markeder. For å hindre at man tildeler ulovlig støtte, er det derfor viktig å ha klart for seg hva som er å anse som et foretak i EØS-rettslig forstand. I rapporten er hovedfokus rettet mot å beskrive når kommuner og fylkeskommuner anses for å utøve økonomisk aktivitet, med den følgen at den aktuelle enheten er et foretak. Slike foretak vil ofte ikke kunne motta støtte fra eierkommunen eller andre offentlige organer.
    [Show full text]
  • Del 1 – Hovedblankett
    Samordnet registermelding Del 1 – Hovedblankett for registrering i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret, Merverdiavgiftsregisteret, NAV Aa-registeret, SSBs Bedrifts- og foretaksregister, Stiftelsesregisteret og Skattedirektoratets register over upersonlige skattytere 1. Navn/foretaksnavn 1.1 Enhetens fullstendige navn/foretaksnavn (fylles alltid ut) Organisasjonsnummer: ı ı ı ı ı ı ı ı ı ı 1.2 Eventuelt nytt navn/foretaksnavn. For enheter registrert i Foretaksregisteret er navne-/foretaksnavneendringen gebyrbelagt 1.3 Eget navn på virksomheten (oppgis bare hvis selve virksomheten drives under et annet navn enn enhetens fullstendige navn/foretaksnavn) 2. Meldingen gjelder 2.1 Enhet som ikke er registrert tidligere 2.3 Beslutning om (enhet som ikke har eget organisasjonsnummer) oppløsning av enhet Ved kjøp, salg eller nedleggelse > av virksomhet må felt 9 og 10 2.2 Endringer/nye opplysninger 2.4 Sletting av enhet fylles ut. (fyll bare ut de felt endringen gjelder) 3. Registrering i andre registre (i tillegg til registrering i Enhetsregisteret) 3.1 Skal enheten registreres i Foretaksregisteret? Nei Ja > Se veiledningen om registrerings- Det er gebyr på registreringen. rett/-plikt i Foretaksregisteret. 3.2 Har virksomheten omsetning som kommer inn under Nei Ja > Hvis ja, sender du inn blankettens merverdiavgiftslovens bestemmelser? del 2 når beløpsgrensen er nådd. Se egen veiledning for del 2. 3.3 Enheten - har eller venter å få arbeidstakere Nei Ja - betaler/skal betale andre enn arbeidstakere Nei Ja vederlag som det skal betales arbeidsgiveravgift > Hvis ja, får du nærmere informasjon av etter folketrygdloven § 23-2 tilsendt. 3.4 Har eller venter enheten å få virksomhet på flere adresser? Nei Ja 4. Hovedkontorets adresse (forretningsadresse/besøksadresse) Gate, husnummer eller sted Postnummer Poststed Kommune Land Telefonnummer Telefaksnummer Mobiltelefonnummer Hjemmeside 5.
    [Show full text]
  • Revisjonsplikten for Små Foretak NOU Norges Offentlige Utredninger 2008: 12 Revisjonsplikten for Små Foretak
    NOU Norges offentlige utredninger 2008: 12 Offentlige publikasjoner NOU 2008: 12 Opplysninger om abonnement, løssalg og pris får man hos: Akademika AS Revisjonsplikten Avdeling for offentlige publikasjoner Postboks 84 Blindern, 0314 Oslo E-post: [email protected] for små foretak Telefon: 22 18 81 00 Faks: 22 18 81 01 Grønt nummer: 800 80 960 Publikasjonen er også tilgjengelig på www.regjeringen.no Revisjonsplikten for små foretak NOU Norges offentlige utredninger 2008: 12 Revisjonsplikten for små foretak Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. mai 2007. Avgitt til Finansdepartementet 27. juni 2008. Statens Forvaltningstjeneste statens trykning Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning Oslo 2008 Norges offentlige utredninger Norges offentlige utredninger 2008 2007 og 2008 Seriens redaksjon: Departementenes servicesenter Statsministeren: Justis- og politidepartementet: Informasjonsforvaltning Lovtiltak mot datakriminalitet. NOU 2007: 2. Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Frarådningsplikt i kredittkjøp. NOU 2007: 5. Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2007. Fritz Moen og norsk strafferettspleie. NOU 2007: 7. NOU 2007: 3. Rosenborgsaken. NOU 2007: 9. Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre. Den nye sameretten. NOU 2007: 13. Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark 1. Kvinner og homofile i trossamfunn. 7. Kulturmomsutvalget. NOU 2007: 4. til Troms. NOU 2007: 14. Barne- og likestillingsdepartementet. Finansdepartementet. Om grunnlaget for innteksoppgjørene 2008. NOU 2008: 10. Ny skiftelovgivning. NOU 2007: 16. Fra ord til handling. NOU 2008: 4. 2. Fordeling av inntekter mellom regionale 8. Bourbon Dolphins forlis den 12. april 2007. Yrkessykdommer. NOU 2008: 11. Bourbon Dolphins forlis den 12. april 2007. helseforetak. Justis- og politidepartementet. NOU 2008: 8. Helse- og omsorgsdepartementet. Barne- og likestillingsdepartementet: 9. Med barnet i fokus. Kvinner og homofile i trossamfunn.
    [Show full text]
  • Den Norske Advokatforening (PDF, 237KB)
    Finansdepartementet Sendt elektronisk Deres ref.: 15/2550 SL AEI/KR Dato: 19. juni 2017 Vår ref.: 243776 Høring - Forslag om endring av skatteloven § 2-2 første ledd 1. Innledning Vi viser til departementets høringsbrev av 16.3.2017 vedrørende ovennevnte høring. Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet. Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen. I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen. I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for skatterett. Lovutvalget består av Hanne Kristin Skaarberg Holen (elder), Cecilie Amdahl. Andreas Bullen, Thor Leegaard, Stine Lettrem-Eliassen, Amund Noss. Advokatforeningen avgir følgende høringsuttalelse: 2. Sakens bakgrunn Finansdepartementet foreslår i høringsnotatet en regel om at selskaper som er stiftet i Norge er hjemmehørende i Norge for skatteformål. I tillegg foreslås at selskaper som har reell ledelse i Norge er hjemmehørende her. Unntak fra dette skal etter forslaget gjelde der hvor et selskap er hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale.
    [Show full text]
  • Organisering Av Norske Havner Fra Kommunal Etat Til Selskap
    rapport av adv. Vibeke Resch-Knudsen Organisering av norske havner Fra kommunal etat til selskap 4. april 2013 Innhold 1. ORGANISASJONSMULIGHETER FOR KOMMUNALE HAVNER 4 1.1. Utpekte havner 4 1.2. Stamnetthavner 5 2. KoMMUNERS MYNDIGHETSUTØVELSE ETTER HFL 8 3. ORGANISERING 9 3.1. Kommunal etat 11 3.2. Kommunale foretak (KF) 12 3.3. Interkommunale samarbeidsløsninger 12 3.3.1. Interkommunale samarbeid etter kml. § 27 13 3.3.2. Vertskommunesamarbeid med nemnd 14 3.4. Havnen organisert i et selskap 14 3.4.1. Interkommunale selskaper etter kml. § 27 15 3.4.2. Interkommunale selskaper (IKS) 16 3.4.3. Aksjeselskaper 17 3.4.4. Samvirkeforetak 19 3.4.5. Allmennaksjeselskap 19 3.5. Vurdering av de ulike organisasjonsformene (tabell) 20 4. STYRING AV HAVNESELSKAP 24 4.1. Operative eierorgan i selskaper 24 4.2. Styrets sammensetning og rolle 24 4.3. Selskapets formål 25 4.4. Konsernhavnen 26 5. SKATTEPLIKT 27 6. UTBYTTE AV HAVNESELSKAP 29 7. GARANTIER OG OFFENTLIG STØTTE 31 8. MVA 33 9. OFFENTLEGLOVA OG FORVALTNINGSLOVEN 33 10. ETABLERING AV SELSKAP/OMDANNING 35 10.1. Regnskapsmessige forhold 35 10.2. Skatte og avgiftsmessige forhold ved omdanning 35 10.3. Dokumentavgift 36 10.4. Ansattes rettigheter og plikter 36 11. OPPSUMMERING 37 Fotnoter finner du i margene under denne lilla streken. 1. ORGANISASJONSMULIGHETER betegnelse for lokale havner, fiskeri- FOR KOMMUNALE HAVNER havner, fritidsbåthavner eller lignende. I dag består havnestrukturen i Norge av Begrepet havn er definert i havne- og 5 utpekte havner og 31 stamnetthavner. farvannsloven (HFL) § 4: 1.1. Utpekte havner «Med havn menes i denne loven områder som er Transportpolitikken legger opp til at til bruk for fartøy; transport bør flyttes over fra vei til sjø så langt det lar seg gjøre, gjennom å • som skal laste eller losse gods eller trans- portere passasjerer som ledd i sjøtransport legge opp til at sjøtransport skal være en eller annen næringsvirksomhet, foretrukket transportform for transport av gods over lange avstander.
    [Show full text]
  • Norway: Assessment by the EITI International Secretariat
    EITI International Secretariat 15 April 2021 Validation of Requirement 2.5 – Norway: Assessment by the EITI International Secretariat EITI International Secretariat 1 Phone: +47 222 00 800 E-mail: [email protected] Twitter: @EITIorg www.eiti.org Address: Rådhusgata 26, 0151 Oslo, Norway Validation of Requirement 2.5 – Norway Assessment by the EITI International Secretariat Validation of Requirement 2.5 – Norway: Assessment by the EITI International Secretariat Contents 1. Summary ................................................................................................................................................. 2 2. Background ............................................................................................................................................. 2 3. Assessment of Requirement 2.5 on beneficial ownership .................................................................. 4 Annex A: Technical assessment ................................................................................................................ 6 1. Summary The International Secretariat’s assessment is that Norway has made “inadequate progress” in meeting the initial criteria for implementing Requirement 2.5 on beneficial ownership. Norway has enacted legislation to establish a publicly accessible ultimate beneficial ownership (UBO) registry. It will apply to all companies that apply for or hold a participating interest in exploration or production oil, gas or mining licenses. Regulations supplementing the act were subject to public
    [Show full text]
  • Dokument Bedrift 2018.3
    Dokument Bedrift 2018.3 Innholdsoversikt ANSVARLIG SELSKAP Dokument bedrift inneholder juridiske dokumentmaler du trenger i bedriftens daglige virksomhet. ANS/ DA S2000 Selskapsavtale ANS/ DA S2006 Innkalling første styremøte ANS/ DA S2007 Referat første styremøte ANS/ DA S2685 Innkalling styremøte S2681 Referat styremøte S2632 Styremedlems villighetserklæring S2641 Innkalling ordinært selskapsmøte S2643 Fullmakt ordinært selskapsmøte S2642 Protokoll ordinært selskapsmøte S2385 Innkalling ekstraordinært selskapsmøte S2381 Protokoll ekstraordinært selskapsmøte S3333 Årsberetning ANS AKSJESELSKAP S1576 Aksjeeieravtale S1111 Årsberetning AS S1690 Sluttseddel S3334 Kjøpekontrakt, aksjer S1908 Overdragelseserklæring aksjer Styredokumenter S1580 Innkalling første styremøte S1685 Innkalling styremøte S1681 Protokoll styremøte S1093 Protokoll styre – uten møte S1260 Styreinstruks S1265 Instruks for daglig leder S1632 Styremedlems villighetserklæring MS1090 Case daglig leders rapport - styremøte - innkalling i ett S1091 Innkalling til styremøte S1092 Protokoll styremøte Ordinær generalforsamling MS1045 Case ordinær generalforsamling S1111 Årsberetning AS S1047 Innkalling styremøte S1049 Protokoll styremøte S1050 Innkalling generalforsamling S1051 Protokoll generalforsamling S1641 Innkalling ordinær generalforsamling S1590 Møtefullmakt, ordinær generalforsamling S1640 Protokoll ordinær generalforsamling S1645 Forenklet behandling generalforsamling AS Ekstraordinær generalforsamling MS1040 Case ekstraordinær generalforsamling S1040 Innkalling til
    [Show full text]
  • Kommunale Selskap Og Folkevalgt Styring Gjennom Kommunalt Eierskap
    NIBR-rapport 2015:1 Hild Marte Bjørnsen Jan Erling Klausen Marte Winsvold Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2013:24 Veier til god lokaldemokratisk styring Samarbeidsrapport IRIS/NIBR Perspektiver og erfaringer: Styring av og ledelse i kommunalt organiserte samarbeid Rapportene koster fra kr 250,- til kr 350,-og kan bestilles fra NIBR: Gaustadalléen 21 0349 Oslo Tlf. 22 95 88 00 Faks 22 60 77 74 E-post til [email protected] Publikasjonene kan også skrives ut fra www.nibr.no Porto kommer i tillegg til de oppgitte prisene Hild Marte Bjørnsen Jan Erling Klausen Marte Winsvold Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap NIBR-rapport 2015:1 Tittel: Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap Forfatter: Hild Marte Bjørnsen, Jan Erling Klausen og Marte Winsvold NIBR-rapport: 2015:1 ISSN: 1502-9794 ISBN: 978-82-8309-049-9 Prosjektnummer: 3336 Prosjektnavn: Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap Oppdragsgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Prosjektleder: Jan Erling Klausen Referat: Prosjektet undersøker betingelsene for folkevalgt styring og kontroll over kommunaleide aksjeselskaper (AS) og interkommunale selskaper (IKS). Rapporten er basert på data fra bedrifts- og foretaksregisteret, en survey-undersøkelse til alle kommuner samt intensive studier i seks kommuner. Sammendrag: Norsk og engelsk Dato: Januar 2015 Antall sider: 193 Pris: kr. 250,- Utgiver: Norsk institutt for by- og regionforskning Gaustadalléen 21, 0349 OSLO Telefon: (+47) 22 95 88 00 Telefaks: (+47) 22 60 77 74 E-post: [email protected] Vår hjemmeside: http://www.nibr.no Trykk: X-ide Org.
    [Show full text]
  • Innst. 235 L (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Frå Finanskomiteen
    Innst. 235 L (2010–2011) Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen Prop. 51 L (2010–2011) Innstilling frå finanskomiteen om endringer i revisorloven og enkelte andre lover (unntak fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper) Innhold Side Side 1. Samandrag ......................................... 5 1.9 Økonomiske og administrative 1.1 Proposisjonens hovedinnhold .............. 5 konsekvenser ....................................... 19 1.2 Bakgrunn for lovforslaget .................... 6 1.3 Gjeldende rett ...................................... 6 2. Merknader frå komiteen .................. 20 1.4 EU- og EØS-rett .................................. 8 2.1 Merknader frå ein samla komité ......... 20 1.5 Revisjonsplikt i andre nordiske land ... 9 2.2 Merknader frå fleirtalet, alle unnateke 1.6 Revisjonsplikt for små aksjeselskaper 9 Framstegspartiet .................................. 21 2.3 Merknader frå fleirtalet, Arbeidar- 1.6.1 Innledning ............................................ 9 partiet, Sosialistisk Venstreparti og 1.6.2 Utvalgets forslag .................................. 9 Senterpartiet ........................................ 22 1.6.3 Høringsinstansenes merknader ............ 11 2.4 Merknader frå Framstegspartiet, Høgre, 1.6.4 Departementets vurdering .................... 11 Kristeleg Folkeparti og Venstre .......... 22 1.7 Revisjonsplikt for enkelte andre 2.5 Merknader frå Høgre, Kristeleg foretaksformer ..................................... 12 Folkeparti og Venstre .......................... 23 1.7.1 Utvalgets forslag .................................
    [Show full text]
  • Samordnet Registermelding Del 1
    Samordnet registermelding Del 1 – Hovedblankett for registrering i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret, Merverdiavgiftsmanntallet, arbeidsgiverdelen av Arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret, SSBs bedrifts- og foretaksregister, fylkesmennenes register over stiftelser og Skattemanntallet for etterskuddspliktige Sendes til: Brønnøysundregistrene Enhetsregisteret 8910 BRØNNØYSUND 1. Navn/firma (se veiledningen) 1.1 Enhetens fullstendige navn/firma (fylles alltid ut) Organisasjonsnr. (fyll ut hvis det finnes) 1.2 Eventuelt nytt navn/firma. For enheter registrert i Foretaksregisteret er navne-/firmaendringen gebyrbelagt. 1.3 Eget navn på virksomheten (oppgis bare hvis selve virksomheten drives under et annet navn enn enhetens fullstendige navn) 2. Meldingen gjelder (se veiledningen) 2.1 Enhet som ikke er registrert tidligere (enhet som ikke har eget organisasjons- 2.3 Beslutning om oppløs- ning av enhet nummer) Ved kjøp, salg eller nedleggelse av , virksomhet må felt 9 og 10 fylles ut. 2.2 Endringer/nye opplysninger 2.4 Sletting av enhet (fyll bare ut de felt endringen gjelder) 3. Registrering i andre registre (i tillegg til registrering i Enhetsregisteret) Se veiledningen om 3.1 Skal enheten registreres i Foretaksregisteret? Nei Ja , (Det er gebyr på registreringen.) registreringsplikt. 3.2 Har virksomheten omsetning som kommer inn under Nei Ja , Er svaret ja, fyller du også ut merverdiavgiftslovens bestemmelser? (Se veiledningen.) blankettens del 2. 3.3 Enheten Nei Ja – har eller venter å få arbeidstakere , – betaler/skal betale andre enn arbeidstakere vederlag som det skal betales arbeidsgiveravgift av etter Nei Ja , Hvis ja, får du nærmere informasjon folketrygdloven § 23–2 tilsendt. 3.4 Har eller venter enheten å få virksomhet på flere adresser? Nei Ja , NB! Husk underskrift i felt 29 i felt NB! Husk underskrift 4.
    [Show full text]
  • Interkommunalt Samarbeid Om IKT
    Interkommunalt samarbeid om IKT ‐ rettslige rammer for organisering ‐ KS Advokatene (KS FoU prosjekt nr. 114016) Forord Denne rapporten er resultatet av et FoU‐prosjekt KS Advokatene har utført for KS ved avdeling for forskning, innovasjon og digitalisering, i perioden januar til oktober 2015. Rapporten gir en oversikt over sentrale juridiske rammebetingelser for kommuners mulighet til å etablere interkommunalt samarbeid på IKT‐området. Arbeidet er utført av advokatene Jostein Selle (kap. 1, 2, 3 og 10), Kristine Røed Brun (kap. 4 og 5), Hakon‐Huus Hansen og Siri Tofte (kap. 6), Frode Lauareid og Anne‐Lise Hellebostad (kap. 7), Frode Lauareid (kap. 8, 9 og 11). Prosjektet må ses i sammenheng med rapporten «IKT‐samarbeid i kommunal sektor – Modeller for organisering, styring og finansiering», utarbeidet av PwC (oktober 2015).1 I det prosjektet er styringsmodeller for interkommunale IKT‐samarbeid kartlagt og vurdert, og rapporten presenterer arbeidet med anbefalinger. I løpet av prosjektperioden vi hatt god dialog og jevnlige møter med oppdragsgiver, der Hilde Ravnaas har vært FoU‐ansvarlig og Anne Mette Dørum har vært fagansvarlig for denne utredningen. Vi har også hatt møter med PwC sitt utredningsprosjekt om IKT‐samarbeid. Vi takker for et spennende oppdrag og håper rapporten vil ha verdi inn i arbeidet med videreutvikling av interkommunale IKT‐samarbeid. KS Advokatene, 06. november 2015 1 KS FoU‐prosjekt nr. 144016. Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag ..............................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Besl. O. Nr. 8. Jf
    Besl. O. nr. 8. Jf. Innst. O. nr. 14 (1998-99) og Ot.prp.nr. 53 (1997-98). År 1998 den 23. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) m.m. (kommunalt og fylkeskommunalt foretak). I. III. I lov av 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av I lov av 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige sel- foretak gjøres følgende endringer: skaper og kommandittselskaper (selskapsloven) gjø- res følgende endring: I § 3-7 skal innledningen til første ledd lyde: For alle foretak som nevnt i § 3-1 til § 3-6, § 3-9 § 1-1 femte ledd skal lyde: og § 3-10 samt europeiske økonomiske foretaksgrup- Kommune, fylkeskommune eller interkommunalt per skal registeret dessuten inneholde opplysninger selskap kan ikke være deltaker i ansvarlig selskap om: eller kommandittselskap etter loven. Ny § 3-10 skal lyde: IV. (Kommunalt og fylkeskommunalt foretak etablert I lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdel- etter kommuneloven) se og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) For kommunalt og fylkeskommunalt foretak skal gjøres følgende endringer: registeret inneholde opplysninger om: 1. Foretakets vedtekter. Overskrift til § 1-2 skal lyde: 2. Styremedlemmer, herunder hvem som er styrets Krav mot staten, fylkeskommuner, kommuner og leder og nestleder, og daglig leder. interkommunale selskaper. 3. Hvem som representerer foretaket utad og tegner Annet ledd skal lyde: dets firma. Pengekrav mot en kommune, fylkeskommune 4. Hvilken kommune eller fylkeskommune foretaket eller et interkommunalt selskap kan ikke tvangsfull- er en del av og foretakets adresse. byrdes etter kapittel 7 eller sikres etter kapittel 14, jf 5.
    [Show full text]