SAMLET PLAN FO R VASSDRAG

NORDLAND FYLKE

( 1984-PROSJEKTER )

VASSDRAGSRAPPORT

FOR

735 FORSAFOSS/ RAUVATN 0 1 FORSA FOSSEN 0 2 HJ ERTEVATN/RAUVATN 0 4 FORSAVATN

I SBN 82-7243-622- 1 FORORD.

Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet Plan­ arbeidet i Nordland fylke. Prosjektet som behandles ble ikke om­ talt i St.meld. 63 (1984-85) om Samlet plan for vassdrag, men vil inngå i en ajourføring av Samlet Plan i 1987.

Rapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i Forsavassdraget beskriver brukerinteresser i vassdraget og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet.

Utbyggingen av Forsavassdraget er vurdert l ett alternativ.

Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk uten ut­ bygging. Videre er det i tabellen foretatt en vurdering av konse­ kvensene ved en utbygging.

Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet Plan-medar­ beideren i Nordland fylke, Arne T. Hamarsland. En rekke fagmedar­ b0idere har i sitt bidrag på ulike fagområder, jfr. lista over kilder i kap. 6. Rapporten er maskinskrevet av Unni Sørensen, Nordland Fylkeskommune.

Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesse­ organisasjoner m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samlet Plan.

Bodø, 10., aPt'}l /J86 ~~~....-::f., ./ / Arne T. Hamarsland Prosjektkoordinator i Nordland INNHOLD

side

1­ NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1.1.1 Beliggenhet 1- 1 1. 1.2 Geologi 1-1 1 • 1• 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1-2 1 • 1 .4 vegetasjon 1-3 1• 1 • 5 Arealfordeling 1-3

1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 • 2. 1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1-4 1 .2.2 Næringsliv og sysselsetting 1-5 1.2.3 Kommunale ressurser 1-6

2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen 2-1 2. 1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-2 2.3 vilt og jakt 2-5 2.4 Fisk og fiske 2-7 2.5 Vannforsyning 2-8 2.6 Vern mot forurensning 2-8 2.7 Kulturminnevern 2-9 2.8 Jordbruk og skogbruk 2-11 2.9 Reindrift 2-13 2. 10 Flom- og erosjonssikring 2-14 2. 11 Transport 2-14

3. VANNKRAFTPROSJEKTET 3 • 1 utbyggingsplaner i 735 Forsavassdraget 3-1 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3-7 3.3 Vannveier 3-10 3.4 Kraftstasjon 3-12 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggs­ kraft, samband 3-19 side

3.6 Kompenserende tiltak 3-21 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linje­ tilknytning 3-22 3.8 Kostnader pr. 1. januar 1982 3-23

4. VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4. O. 1 Arealkonsekvenser 4-1 4.0.2 Hydrologiske endringer 4-1 4.0.3 Endringer i vanntemperatur og isforhold 4-2 4.0.4 Lokale klimaendringer 4-4

4. 1 Naturvern 4-4 4.2 Friluftsliv 4-5 4.3 vilt og jakt 4-9 4.4 Fisk og fiske 4-10 4.5 vannforsyning 4-11 4.6 Vern mot forurensning 4-11 4.7 Kulturminnevern 4-11 4.8 Jordbruk og skogbruk 4-12 4.9 Reindrift 4-15 4. 10 Flom- og erosjonssikring 4-17 4. 11 Transport 4-17 4. 12 Regional økonomi 4-17

OPPSUMMERING Kort beskrivelse av prosjektet 5-1 Konsekvenser ved eventuell utbygging 5-2

KILDER 6-1 KARTVEDLEGG

Tema: Kartvedlegg nr.:

utbyggingsplan 3.2

Anleggsveier, tipper, linjer 3.3

Bosetting/kommunegrenser 1 Naturvern 2 Friluftsliv 3 vilt 4 Fisk 5 Kulturminnevern 8

Landbruk/reindrift 9

Alle kartvedleggene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartvedleggene for utbyggingsplan og anleggsveier/tipper/linjer som følger etter kap. 3. 1- 1

1~ NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN.

1.1 Naturgrunnlag.

Det aktuelle området ligger mellom Ef jorden og Børsvatnet i Ballangen kommune, Nordland. Ballangen sentrum ligger like nord for området. Forsavassdraget har sitt utløp til Ef jorden ved Forså. l~l~~_~~~!~~! Berggrunnsgeologi

De dominerende bergartene er glimmerskifer og glimmergneiser, men større og mindre forekomster av andre bergarter forekommer spredt innen hele området. I områdene omkring Forsavatnet og Djupvatnet er det hovedsaklig glim­ merskifer og glimmergneis, men nordvest for Forsavatnet er det et parti med granitt og gneisgranitt (prekambrisk alder) og nordøst for Djupvatnet er det et parti med kalk­ spatmarmor. Oppover Melkedalen opp mot Melkevatnet er det hovesakelig glimmerskifer-glimmergneiser. på tvers av Melkevatnet går det en overskyvningsgrense og nord for denne er det partier med kalkglimmerskifer og mindre felt med granittiske bergarter og amfibolitt og gabbro. Rundt Skårvatnet er det hovedsaklig prekambriske bergarter, ­ granitter og gneiser. Også ved nordenden av Rauvatnet er det et parti med granitt. Foruten glimmerskifer, glimmer­ gneis som også er vanligst her, er det noen mindre partier med gabbro.

Geomorfologijstorformer

Det meste av nedslagsfeltet ligger under skoggrensa, men med topper på 500-800 m o.h. som stikker over skogen. De lågereliggende traktene er prega av skogkledte åser og opp­ dyrka sletter i veksling med vatn og elver. Vatna og elve­ løpene er svært varierte. Det er særlig de østlige delene av vassdraget som ligger over skoggrensa. Her er det av­ runda fjell og botnstrukturer, og også topper av mer alpin utforming. Kvartiiargeologi

Store deler av vassdraget ligger under marin grense, som i området er på ca. 100 m o.h_ I disse områdene: særlig ned­ over Melkeaalen antas det å være store partier med marine leirer. Vest for Rauvatnet finnes mOLeneavsetninger som antakelig er av preboral alder. Disse tilhører et system som kan følges fra Ballangen - Børsvatnet - Hjertevatnet ­ Melkevatnet til Efjorden.

1.1.3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold. ------~------~~~-~------

Hele området ligger så nært kysten at den maritime påvirk• ningen er stor. Det faller imidlertid mer nedbør i nord­ lige enn i sørlige områder. Stasjonen Bjørkåsen i nord har f.eks. årsnedbør på 1250 mm, mens Skjomen - Slettjord har bare 630 mm.

Temperaturforholdene varierer lite innenfor området. Lavere temperaturer kan likevel ventes i sørlige orncåder enn lenger nord~ dette p.g.a. bl.a. kaldluftdrenasje fra isbreene i sør.

Temperaturen kan komme opp i ca. 30 0 e om sommeren og ned i 'ca. -200C om vinteren, spesielt fra desember til og med februar. Videre kan en vente ca. 20 dager pr. ar med mini­ mumstemperatur under -10°C, men sjelden mer enn ca. 5 dager pr. måned i den kalde årstiden."

vassdraget er absolutt preget av kystklima, men iSdannelse starter ofte i slutten av november - første halvdel av de­ aømber , _ MeJLde-t- he-nder oqså at - det er svært lite is før i januar. Isløsningen foregår gjerne i første halvdel av mai, men kan drøye til månedsskiftet mai/juni. Elvene har til dels stor produksjon av sarT og bunnls, men det er også strekninger som har gode isforhold. En regner med at drif~ ten av Hjertevatn kraftstasjon har forkortet isperioden i Sørelva med ca. 4 uker. Litlevatn er bare delvis islagt, men nedre del av 8ørelva har til dels brukbar is.

Spesifikt avløp fra delfeltene varierer fra 44,0 til 50,0 1/s/km2.

Raudvatn, Skårvatn, Store Melkevatn og Sjurvatn har kjemisk/fysiske data som viser at de er næringsfattige (oligotrofe) vatn. Hjertevatn, Djupvatn og Grunnvatn må derimot karakteriseres som middels næringsfattige (meso­ trofe) vatn. Arsaken til dette må for Hjertevatn sitt vedkommende ligge i reguleringen av vatnet (15,3 m regu­ leringshøyde - start: 1957). For Djupvatn og Grunnvatn er årsaken sannsynligvis utslipp/avrenning fra landbruket.

Surheten i vatna varierer fra pH 6,5 til pH 6,8.

Den svært varierende geologien i området, gjenspeiles også i vegetasjonen. Bjørkeskog er den dominerende vegetasjons­ typen og den forekommer både i rik og fattig utforming. Særlig i området på nordøstsida av Melkevatnet og opp mot Skårvatnet er det velutvikla høgstaudebjørkeskog. Betyde­ lige myrområder finnes mellom vestenden av Melkevatnet og Forsavatnet. Vegetasjonen i disse myrområdene er hovesake­ lig fattig, med lite krevende plantearter. I Melkevatnet, Djupvatnet og Forsavatnet er det mye vannvegetasjon. I om­ rådene omkring Rauvatnet er det partier med rik fjellvege­ tasjon, med en rekke kalkkrevende plantearter. Generelt må vegetasjonen sies å være svært variert, og området innehol­ der flere botaniske svært rike områder.

Forsåvassdraget har et naturlig nedslagsfelt på ca. 233 km2 . Av disse er 82 km2 ført vekk fra vassdraget ved Børs­ vatnreguleringen.

Store deler av nedbørfeltet ligger under skoggrensa. I hoveddalføret fra Skårvatnet tilDjupvatnet fordeler land- bruksarealene seg slik:

Fulldyrka og overflatedyrka mark 0,86 km2 Dyrkbar mark 2.53 " Barskog (gran) middels bonitet 0,25 " Barskog/lauvskog middels bonitet 3,20 " Lauvskog, middels bonitet 8,62 " Barskog/lauvskog lav bonitet 13,42 " Lauvskog lav bonitet 5,55 " Sum areal 34,43 km2

Innmark med grasvegetasjonen finner vi ved Djupvatnet og Forsavatnet samt i områdene ved Melkedalen og Sjursvatnet. 1-4

35 Myr finnes det mye av vest for Sjursvatnet, ved Melkevat­ net, ved Asen og nordvest for Djupvatnet. En god del av disse myrarealene regnes som dyrkbare.

Av skog finnes et stort område med forholdsvis glissen blanding av furu- og lauvskog på lav bonitet i liene opp mot Karifjellet/Sommarsetfjellet, og nord for Skårvatnet. Omkring Hjertevatnet er det en del lauvskog som dels virker ganske frodig, men som p.g.a. høyden over havet må sies å ha lav granbonitet. Langs nord- og østsiden av Melkevatn har vi nærmest vatnet et belte med ganske frodig lauvskog på skredjord. Ellers kan vi si at området fra Sjursvatnet til Djupvatnet har lauvskog og en god del granplanting på middels bonitet på nordøstsiden av Sørelven. på sørvest­ siden av elven blir det en blanding av furu- og lauvskog på middels bonitet. Et noe større granplantefelt i hogst­ klasse Il på middels bonitet har vi på østsiden av Sjurvat­ net. Forøvrig finnes det flere granplantinger i de berørte områdene, bl.a. midt på østsiden av Melkevatn, ved nord­ siden av Forsavatnet, ved nordvestre ende av Sørelven og et stykke opp i lia øst for Sjurvatnet, og på vestsiden av dette vatnet. Også nord for Djupvatnet finnes det gran­ plantinger. Tilsammen skal det være plantet gran på 2.900 daa i disse områdene.

1.2. Samfunn og samfunnsutvikling.

Anleggsområdet ligger i sin helhet i Ballangen kommune. Deler av Narvik kommune tilhører det aktuelle dagpendlings­ området. De to nevnte kommuner vil i den senere omtale bli omtalt som "regionen" der de blir beskrevet samlet. 1-5

Tabell 1.1 utviklingen i folketallet fra 1946 til 1985 og fremskriving av folkemengden (1990-2010) etter alt. K 1 (SSB 1985).

Ar Ballangen Narvik

1946 4815 15660 1970 3253 19950 1980 3268 19339 I 1985 3245 18865

••• fl .. ... •••• e 1990 3230 18338 2010 3157 16905

Folketallet i Ballangen økte med 0,7 % i perioden 1980-85. I samme periode sank folketallet i Narvik med 2,5 %. Frem­ skrivingen av folketallet antyder en nedgang i folketallet i begge kommunene.

Kommunikasjoner og avstander

86 går langs de nederste delene av vassdraget. Herfra til Ballangen sentrum er det ca. 16 km, til Narvik sentrum er det ca. 57 km (86). Prosjektene 01 Forsafossen og 04 For­ savatn er således lett tilgjengelige. Det går kommunal vei langs Grunnvatnet til østenden av Sjurvatnet. De øvrige prosjektene som ligger øst for dette er tyngre tilgjenge­ lige.

Tabell 1.2 Yrkesaktive, 16 år og oppover, etter næring i 1980 (over 100 tiår).

Prosent i næringsgrupper

Primær- Bergv./ Bygg/ Vareh. Off/pr. Kommune Totalt næring indust. anlegg m.m. Trsp. tjeneste

Ballangen 1243 12, O 10,9 17,6 1 1 , 9 16,3 30,0 Narvik 9269 1 ,2 10,7 11 , 5 19,2 19,3 37,1 1-6

I perioden 1980-84 økte arbeidsledigheten (gjennomsnitt for året) i Ballangen fra 28 til 58. I samme periode økte ar­ beidsledigheten i Narvik fra 159 til 315.

primærnæringene

I Ballangen har sysselsettingen innen primærnæringene gått sterkt tilbake i perioden 1970-80. Bruk under 50 dekar jordbruksareal utgjør 79 % av alle bruk over 5 dekar jord­ bruksareal. Ca . 90 % av familiene oppgir at de mottar mer enn 90 % av sin inntekt utenfor bruket.

I Narvik utgjør bruk under 50 dekar jordbruksareal 75 % av alle bruk og ca . 85 % av familiene oppgir at de mottar mer enn 90 % av sin inntekt utenfor bruket .

Industri, bygg- og anleggsvirksomhet

Industri , bygg- og anleggsvirksomhet utgjorde 29 % av sys­ selsettingen i Ballangen kommune i 1980. Gjennomsnittet for Nordland fylke lå da på 27 %. Tilsvarende tall for Narvik var 22 %.

I Ballangen finnes det en del mindre bedrifter som en e ven­ tuell kraftutbygging vil kunne dra nytte av . Dette g j e l d e r både nødvendig transportarbeid, levering av sand, grus og pukk samt entreprenørvirksomhet.

Utvides området til også å omfatte Narvik kommer en del større bedrifter inn samtidig som spekteret utvides .

1 2 .3 Kommunale ressurser . -~------

utbyggingen er planlagt i to trinn som hver for seg e r re­ lativt små og med kort byggetid . Det ventes derfor i kke å oppstå problemer ved et eventuelt økt behov for areal til boligbygging eller behov for økt kapasitet innen vann/av­ løp. Det samme gjelder kapasiteten i grunnskolen . Dette gjelder begge kommuner . 2-1

2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET.

2.0. Bruk av isen.

Djupvatn, Fo~savatn og G~unnvatn er nok noe t~afikkert av enkeltpersoner. Isen på Melkevatn kan sporadisk være brukt for vedhenting med traktor.

2.1. Naturvern. (Kartvedlegg 2)

Områdets egenart

Naturgeografisk ligger området i region 43 c, - "Nordlands maritime bjørk- og furuskogsregion, - Sørfold-Ballangen om­ rådet". I forhold til andre Samla plan-vassdrag i dette området er vassdraget arealmessig meget stort. Området er svært variert, med stor tetthet av vatn. Vatna er svært varierte og de er knyttet sammen avelvestrekninger med varierte elveløp. Fjella er hovedsakelig avrunda, men mer alpine former fo~ekommer også.

Deler av vassdraget, Børsvatnet og Hjertevatnet er regulert tidligere. Dessuten er det en del bebyggelse oppover Mel­ kedalen, og også noe fritidsbebyggelse innen området. I Melkedalen er det en del jordbruksområder.

verneverdige og interessante områder og forekomster

Deler av området berøres av fo~slaget til verneplan for våtmarksområder i Nordland.

Djupvatnet utgjør en betydelig del av det foreslåtte Grunn­ vatnet naturreservat. "Formålet med dette verneforslaget er å bevare et våtmarksområde av klar nasjonal og delvis internasjonal betydning, særlig av hensyn til områdets or­ nitologiske betydning, og å verne om det fuglelivet som finnes der."

Den kvartære avsetningen vest for Rauvatnet, og som kan følges fra Ballangen - Børsvatnet - Hjertevatnet - Melke­ vatnet til Ef jorden og dreneringsspor i kalkstein like nord for utløpet av Rauvatnet er verdifulle forkomster.

Dessuten synes områdene omkring Melkevatnet og Rauvatnet å ha store botaniske verdier. Ved Melkevatnet og oppover mot Skårvatnet er det en meget velutviklet høgstaudebjørke­ skog. Områdene omkring Rauvatnet har en meget rik fjell­ vegetasjon, med en rekke krevende arter. 2-2

Landskapsmessig er det også knyttet store verdier til dette vassDraget, og det er særlig tre områder som skiller seg ut . Det er området øst for Melkevatnet (inkludert Rauvat­ net , Skårvatnet og de to mellomliggende elveleiene), Grunn­ vatnet (med utløpet av Børselva og Djupvatnet) og Sørelva (mellom Forsavatnet og Litlevatnet).

Referanseområde

på grunn av at deler av vassdraget allerede er berørt a v regulering, og at det drives jordbruk i de nedre delene , vil dette vassdraget ha begrenset verdi som referansevass­ drag. Det gjelder først og fremst de nedre delene , mens de Øvre, uberørte delene skulle være egnet som referansevass­ drag .

vurdering av va s s dr ag e t i regional og nasjonal sammenheng

Dette vassdraget har ve r d i e r som skiller det meget positivt ut i regional sammenheng. Det gjelder både landskapsmes­ sig , kvartærgeologisk og botanisk. De ornitologiske ver­ diene er av nasjonal , og delvis internasjonal betydning . området er særpreget for regionen og har mange og store naturverdier knyttet til seg.

2.2 . Friluftsliv. (Kartvedlegg 3) Kor egna området er for friluftsliv

området har særprega landskapskvalitetar knytt til rikt planteliv , v a r i e r t utforma vatn , stor tettleik av vatn og elvar , og dei mange rolege , buktande e lvepartia . Særleg Grunnvatnet, Sørelva og området Melkevatnet-Skårvatnet­ Raudvatnet peikar seg ut.

særleg dei lågtliggande delane av nedslagsfeltet er eindel påverka av tekniske inngrep m.m .: Busetjing og garddrift med tilhøyrande vegnett og kraftliner, Hjertevatnet har eks. regulering (15,3 m) der va t ne t delvis går i rør til kraftstasjonen ved Sjurvatnet . Ballangen koplingsstasjon ligg i Melkedalen ; ut frå denne går det fleire 132 kV kraftliner.

Dei fleste hyttene er knytt til vatn og elvar frå Me lkevat­ net og nedover . Det er planlagt nokre fleire hytter ved Forsanvatnet og Melkevatnet. 2-3

Det meste av området er lett tilgjengelig, i og med E6 forbi Forsavatnet og Djupvatnet og ellers bygdevegar langs Børselva, Grunnvatnet og Sjurvatnet (opne heile året). Frå Rognstad går det ein svært tydelig sti vidare vil Melkevat­ net. Også mellom Melkevatnet og Skårvatnet går det sti.

Nedslagsfeltet er omlag 150 m2 , men grensar opp til større utmarks-jvillmarksområde i søraust (mot Frostisen og Skjomen) og sør (mot indre Tysfjord).

Området er dominert av eit lettgått og ope terreng som er svært familievenleg i tursamanheng (både vinter og som­ mar). Det store innslaget av vatn og stilleflytande elvar gjer det svært aktuelt til padling og annen båtbruk (særleg Sørelva og Melkedalselva).

Etter at laksetrappa er bygd i Forsafossen er vassdraget opna for laks, sjøaure og sjørøye (kort hjå Forsåvass• dragets elveeierlag). Ellers er det aure og røye i vass­ draget med høve til stangfiske (og isfiske) både i private (Ballangsmark Grunneierlag) og statlege (Troms Skogforvalt­ ning, Region Ofoten) område.

Fleire av vatna har sandstrender og kan såleis egne seg til bading og strandliv (Djupvatnet, Melkevatnet, Skårvatnet m.fl.).

Her er gode høve til bærplukking både av skogsbær og mol­ ter, og området gjev gode livsvilkår for jaktbart vilt (elg og småvilt).

Folketallet i Ballangen er 3268 personar, derav 942 i tett­ bygde strøk (1980).

Bruk av området idag

Bruken av området er for ein stor del knytt til vatn og elvar.

Det blir drive fritidsfiske i alle dei aktuelle vatna og elvane (Stangfiske og tildels garnfiske). Melkevatnet, Skårvatnet og tildels Rauvatnet er populære til isfiske. Vassdraget er nettopp (1984) gjort lakseførande, opp til Sagfossen i Melkedalen.

Sørelva og Melkedalselva med tilhøyrande vatn blir nytta eindel til kanopadling og anna båtbruk. 2-4

De~ar av vassdraget blir nytta til bading (særleg i til­ kn~tning til busetjing og hytteområde, m.a . Djupvatnet og Melkevatnet) •

Sk09- og heitraktene er mykje nytta til bærplukking (både skogsbær og molter) .

I heile området blir det jakta (elg- og småvilt) .

Særleg Melkedalen med Melkevatnet og Skårvatnet er mykje bruka som utfartsterreng, særleg vinterstid . Også Håfjel­ let, Kufjellet og Skjåfjellet er viktige turområde.

Hyttene i området fordelar seg på Forsavatnet (ca . 10- 12), Djupvatnet (ca . 10-12), Sjurvatnet (ca . 20), Melkevatnet (8), Hjertevatnet (ca . 6-7) og Skårvatnet ( 1).

Brukarane a v omr ådet er hyttefolk , bygdefolk , skuleklasser og eindel tilreisande .

Vur d eri ng

Kommunen har nokså store areal som egnar seg til fr ilufts­ formål , særleg i tilknytning til kystsonen (Ofotfjorden , Ef jorden i ,

Håfjellet og Kufjellet er del av eit større friluftsomr å d e nord for E6. Også fjellområda og dalane mellom Børs vatnet , Ofotvatnet og Skjomen har friluftsinteresse . Båe d esse områda har fleire vassdrag (tildels lakseførande) , men utan den store tettleiken av varierte va t n som i Forsavass­ draget . Landskapsmessig er det difor vanskelig å snakke om erstatningsområde. Bruksmessig kan ein til ein viss grad snakke om alternative friluftsområde .

I generalplanen for kommunen ( s t ad f e s t a 1983) e r mest heile nedslagsfeltet rekna som " j o r d-/s k o g-/nat ur-områder som bør bevares for all framtid" . For området Grunnvatnet-Børs­ elva-søndre del av Djupvatnet er det laga eigen soneplan (S6 Djupås) der dei strandnære områda er kalla fri-/fri­ lufts-område . Elles seier generalplanen at områda vest og nord for Forsavatnet er "arealer som kan vurderes for even­ tuell senere omdisponering til andre formål ". Håfjellet e r rekna som " v i k t i g frilufts- og naturvernområde" . 2-5

Kommunen arbeider no med revidering av generalplanen, og frå teknisk kontor blir det opplyst at Skjåfjellet-Melke• dalen-Melkevatnet truleg vil bli rekna til same kategori som Håfjellet, i den nye planen.

Eit forslag til trase for forlenging av Nord-Norge-banen går gjennom dette våtmarksområdet.

Fylkesfriluftsnemnda (1981) reknar Kufjellet og Håfjellet som "større friluftsområde av regional interesse" og Sjå• fjellet som "større friluftsområde av kommunal interesse".

vassdraget og området elles har fleire særprega landskaps­ kvalitetar og eit allsidig bruksfelt som gjer det tildels svært attraktivt til friluftsformål.

Området ligg sentralt i kommunen og er stort sett lett til­ gjengelig. E6 går forbi Forsavatnet og Djupvatnet, og går også nær inntil Kufjellet og Håfjellet.

Dette er eit friluftsområde av regional interesse.

Børsvatnet og Hjertvatnet er regulerte, og dette har ført med seg ein del skjemmande tekniske inngrep. Desse regu­ leringane har likevel ikkje øydelagt dei friluftslivsver­ diane som ligg lenger nedover i vassdraget.

2.3. vilt og jakt. (Kartvedlegg 4)

Området generelt

Elg forekommer over det meste av nedbørfeltet sommerstid. Det opplyses at østsiden av Grunnvatn, Melkedalen og øst­ sida av Sjurvatn, samt området mellom Store Melkevatn, Hjertevatn og Skårvatn er mye benytta vinterområder. Trekkveier fra Efjorden til Skjomen går gjennom området. Rådyr er sett i området.

Av de store rovdyr forekommer jerv og gaupe. Oter er vanligst i fjorden, men forekommer også langs vassdraget. Mink er vanlig, ~bestanden er for tiden svak.

Av hønsefugl forekommer både storfugl, orrfugl, lirype og fjellrype. Skjåfjellområdet betraktes som et meget bra rypeterreng. 2-6

Området utpeker seg som spesielt interessant med hensyn til vann- og våtmarksfugl. Smålom og storlom er reglernessige hekkefugler. Horndykker forekommer særdeles tallrikt, i 1973 ble bestanden anslått til ca. 50 par. Toppand er også meget tallrik. Stokkand, brunnakke, krikkand og kvinand forekommer også i gode bestander. Stjertand og siland er også påvist hekkende, sangsvane har hekket. I trekktiden påtreffes grågås, bergand og laksand. Svartand er også re­ presentert. 14 arter av vadefugl er registrert, derav er 9 påvist hekkende og de øvrige er trolig hekkende. Rød­ nebbterne og makrellterne hekker. Av fugl som ellers er tilknytta vann- og våtmark bør nevnes fiskeørn som har hek­ ket, gulerle, fossekall, sivsanger og sivspurv er alle hek­ kefugl. Også den øvrige fuglefauna er rik. Grunnvatn er tatt med i verneplan for våtmark i Nordland, og det har en klar nasjonal verneverdi.

Representativitet

Området er tidligere noe berørt av utbygging, men det har likevel stor verdi.

Referanseverdi

I viltsammenheng har området stor referanseverdi. Spesielt viktig er våtmarksfaunaen i området. produksjonsverdi

Tette bestander av tildels krevende arter indikerer rike og biologisk meget produktive vann- og våtmarkslokaliteter. Produksjon av såvel vannfugl som annet vilt er stor.

Bruksverdi

Området har stor - meget stor bruksverdi i jaktsammenheng. Mellom Efjorden og Børsvatn har en 5 elgvall, hvorav to er statseide. Jakten på statens grunn foregår etter loddtrek­ ningsprinsippet, to av de private vallene leies også bort. Tilsammen ble det i 1984 gitt 14 fellingsløyver for elg i de 5 vallene, dette er over halvparten av det totale antall (24) i Ballangen kommune. Fellingsprosenten i Ballangen var 67 % i 1984. To av elgvallene blir ikke berørt ved utbyggingen. 2-7

Skjåfjellområdet er statseid, og betraktes som et meget bra rypeområde (begge arter), det viktigste i hele kommunen. En god del tilreisende jegere benytter dette området, som forvaltes av Troms Skogforvaltning. I tillegg til rypejakt drives det jakt på skogsfugl, mens andejakt er meget lite utbredt i regionen.

2.4. Fisk og fiske. (Kartvedlegg 5)

Området generelt

Vassdraget deles i to grener fra Forsåvatnet. Det er i hovedsak grenen fra Rauvatn og ned til sjøen som vil bli berørt ved en eventuell ytterligere utbygging.

I Hjertevatn og Sjursvatn er det kun påvist ørret. I de resterende vatn er det påvist ørret og røye. Vassdraget er lakseførende opp til Sagfossen i sørelva. Den lakseførende strekningen vil bli forlenget opp til Melkedalsfossene i 1985. Det er full kontroll på oppgangen av laks, sjøørret og sjø­ røye i fisketrappa ved Forsåfossen.

Representativitet

Forsåvassdraget har en høydegradient som ikke er typisk for de største vassdragene i Narvik/Ofoten-regionen. I den aktuelle grenen av vassdraget er det et stort fall i den øverste delen. Fra Store Melkevatn og ned til sjøen, som utgjør størstedelen av vassdragsgrenen, er det et lite fall.

Vassdraget har alle de økonomisk viktige fiskeartene som forekommer i Nordland fylke. Det er ørret (innlandsørret og sjøørret), røye (innlandsrøye og sjørøye) og laks.

Referanseverdi

Den aktuelle grenen av vassdraget er forholdsvis lite på• virket av vannkraftreguleringen når vi ser bort ifra Hjertevatn. 2-8

Det er bygget fisketrapp nederst i Forsåelva og det v i l b l i bygg e t fisketrapp i Sagfossen i Sørel va i 19 85 . Det e r full k on t r o l l på o ppg a ng a v f iske i fisketrappa . Be stan­ d ene a v s jør øye, laks og sjøørret er under oppbygg i ng .

store d e l e r a v va s s d r a ge t er lavtliggende med fle r e vatn og elver . Dette tilsammen med det forannevnte g jør a t vass­ d r aget er av stor interesse .

produksjonsverdi

vatne n e har i dag en normalt god produksjon a v i nnland s ­ ø r ret og innlandsrøye . Deler a v vassdraget e r nyl ig blitt laks eførende og det er forventet en stor ø kn ing a v f iske­ prod uksjonen totalt sett. Det er v idere gode mulig he ter f o r å gjøre vas s d r a g e t lakseførende opp t il Sto re Me lke­ vatn, noe som v i l gjøre store positive utslag i e n fra m­ t idig p rod uk s j o n a v laks , sjøørret og spesielt sjørøye .

Bruksverdi

I sportsf i ske s a mm e n heng er Forsåvassdraget et av d e v ik­ t i g ste i Na rvi k/Ofo t e n-r e g i o nen. Store dele r av v assdraget e r t i lg j eng e l i g .

Når d et er byg get o pp større bestander a v laks , sjøør r e t og sjørøy e, vi l interessen for va s s d r a g e t øke y t terlig ere .

Samlet ve rdivurd ering

områd et har mi ddels sto r ve r d i med hensyn p å r epresenta­ t ivitet. Referanseverdi , produksjon s verdi og b r uksverdi er stor. p r oduksjonsverd i og bruksverdi v i l ø ke yt t erligere i årene s om kommer .

2.5. Vannfo rsyn i ng.

I området e r det ingen v a n n forsyningsinteress er.

2.6. Ve r n mot f orurensning .

Va s sdra g e t brukes i meget beskjeden g rad som r e sip i ent f o r avløp svann f ra kommunale a vløp og landbruksdrift.

Alternative r e sipientm u l i ghe t er

Inge n. 2-9

2.7. Kulturminnevern. (Kartvedlegg 8)

Området generelt

Tidligere funn og registreringer viser at Ballangen er rik på minner fra steinalderen. Det er gjort et anselig antall funn, hvorav flere er aven slik karakter at det må antas at man har å gjøre med boplasser. Man mener nokså sikkert å ha kunnet påvise beliggenheten for 9 steinalderboplasser fra innerst i Ballangen og utover fjorden. Det er sannsyn­ lig at en også vil finne slike boplasser ved Forsa. på Forså er det helleristninger hvor det bl.a. er avbildet en hval.

Gjennom tidligere registreringer og gamle opptegnelser er det opplysninger om mange gravplasser fra jernalderen i Ballangen. Det kan derfor ha vært gårdsbosetning i jern­ alder/middelalder ved Forsa. på N-enden av den største holmen i Djupvatnet er det registrert en grav.

En må kunne anta at området i en tidligere fase av veide­ kulturen var innlemment i et kystsamisk bosettingsområde, der befolkningen foretok sesongmessige flyttinger for best mulig å utnytte de tilgjengelige ressurser. Næringsgrunn• laget var basert på jakt, fangst og fiske.

Vest for Forsavatnet er det registrert flere boplasser. En av disse kan være fra en tidligere fase av veidekulturen. Det er videre opplysninger om en offerplass på en holme vest i Djupvatnet som også kan knyttes til veidekulturen.

De kystsamer man fra 1500-tallets skriftlige kildemateriale møter i Ofoten, har en næringstilpasning hovedsakelig ba­ sert på åkerbruk, februk og fiske, kombinert med jakt og fangst. Disse var da i ferd med å bli assimilert i den innflyttede norske befolkningen.

Markebygdbosetningen i Ballangen går tilbake til 16-1700­ tallet da tidligere reindriftssamer slo seg ned her.

Det er tidligere registrert ialt 25 gammetufter i Bal­ langen-området og det er ytterligere opplysninger om 35 gammetufter i de samme områdene. Det skal også være samiske boplassser ø for Forsavatn, V og ø for Djupvatn, i Melkedalen, ved Maurneset, Lapplæget, Ivarjordet, oppover Sørelvdalen og ved Hedningejordet mellom Forsavatn og For­ sahavet. Det er videre opplysninger om minst 9 samiske gravsteder i de samme områdene. Vest for Forsavatnet er det registrert en fiskekjeller. 2-10

Reindriftssamer fra nåværende svensk side har fra 1600­ tallet utnyttet disse områdene. Senere har reindriftssamer fra norsk side brukt de samme områdene. Det er opplys­ ninger om boplasser og tekniske anordninger for reindriften p å følgende steder : Flere plasser rundt Rauvatn, V- og Ø-enden a v Skårvatn , ved Sennevatn N for Rauvatn , N-enden av Melkevatn, V-siden av Melkedalen mellom Hjertevatn og Melkevatn, SV- og N-enden av Sjurvatn, to steder på Skår• fjellet , NV-enden av Grunnvatnet og mellom Forsavatnet og Forsahavet . Dessuten er det gamle flytteveier som passerer sv-enden av Skårvatnet , på begge sider a v Grunnvatnet , mellom Grunnvatnet og Djupvatnet og over Djupvatnet området som helhet fra Ofotfjorden og retning Rauvatnet og Melkevatnet er i følge informanter brukt intenst fra gam­ melt av både av svenske og norske reindriftssamer og kyst­ samer. Området hører nå til 39 Frostisen reinbeitedis­ trikt .

Den norske bosetningen i Melkedalen går tilbake til 1800­ tallet , da jordbrukere slo seg ned her. Det er muligheter for funn av kulturminner i tilknytning til dette .

Det har vært engelsk gruvedrift i området, men dette opp­ hørte i 1917. Fra verket finnes i dag rester av kai og trallebane i Forså og på utskipningssted i Forså og Sør­ elva , vei for hestetransport til Sørelva, taubane fra fjel­ let , rester etter verksted og iskjeller ved Sjurvatnet, samt gruvene .

Det er registrert krigsminner i Forså og kanonstilling mel­ lom Forsa og Forsavatnet . I V-enden a v Melkevatnet er det opplysning om en bru. v ur der ing

Området har et mangfold a v k ul t ur mi nne r som dekker et langt tidsrom . Kulturminnene har meget stor kunnskapsverdi av lokal og regional betydning på tvers av riksgrensen. De har betydelig opplevelsesverdi og pedagogisk verdi, og har dessuten identitetsverdi samt er ledd i levende kultur . En del kulturminner er sjeldne, andre er typiske for området . Flere av kulturminnene er topografisk nært tilknyttet vann. Området er en del av et større kulturlandskap, som er noe berørt av tidligere kraftutbygging. 2-11

2.8. Jord- og skogbruk. (kartvedlegg 9)

Området generelt

Gnr. 13, som ligger med sine arealer omkring Forsavatnet og Sørelven, har 10 bruk med dyrket mark. Samlet dyrket mark er på 253 dekar og samlet dyrkbar mark er på 182 dekar. Kun ett bruk er i drift med 24 dekar dyrket mark og med sauhold (Skogvoll, bnr. 6).

Gnr. 14 ligger på østsiden av Sørelvens søndre halvdel, og har 3 bruk med dyrket mark. Samlet dyrket mark er på 81 dekar og samlet dyrkbar mark på 310 dekar. Ingen bruk er i drift her, men 40 daa av den dyrkede jorda blir høstet av annen gårdbruker.

Gnr. 31 ligger på vestsiden av Sørelvens søndre halvdel, og har ett bruk med dyrket mark på 18 daa. Dyrkbart areal er på 56 daa. Bruket er ikke i drift.

Gnr. 93 ligger også på vestsiden av Sørelvens søndre halv­ del. Gården har ett bruk uten dyrket mark, men med dyrkbar mark på 120 daa.

Gnr. 30 ligger på vestsiden av Lillevatnet og har 2 bruk med dyrket mark. Samlet dyrket mark er på 30 daa, og sam­ let dyrkbar mark på 170 daa. Ingen av brukene er i drift.

Gnr. 28 ligger vest for Lillevatnet og Sjurvatnet og har 2 bruk med dyrket mark. Samlet dyrket areal er 64 daa, og samlet dyrkbart areal er 368 daa. Kun ett av brukene er i drift med 50 daa av den dyrkede marka. Bruket driver med melkekyr/sau.

Gnr. 29 ligger ved vestsiden av Sjurvatnet, og har ett bruk uten dyrket mark, men med dyrkbart areal på 220 daa.

Gnr. 27 ligger på østsiden av Lillevatnet, og har ett bruk med dyrket mark på 30 daa. Dyrkbar mark utgjør 26 daa. Bruket er ikke i drift.

Gnr. 25 ligger på østsiden av Sjurvatnet, og har ett bruk med dyrket mark på 16 daa og dyrkbart areal på 17 daa. Innmarken på bruket drives ikke, men det drives noe i skogen med hest. 2-12

Gnr . 94 ligger sør og øst for Sjurvatnet , og har ett bruk med dyrket mark på 18 daa og dyrkbar mark på 150 daa . Bruket er ikke i drift.

Gnr. 50 ligger omkring øst- og nordsiden av Djupvatnet , og har 3 bruk som samlet har 90 daa dyrket mark og 130 daa med dyrkbar mark . Ingen av disse brukene er i drift .

Gnr. 51 ligger ved nord-vestsiden av Djupvatnet og har 8 bruk, hvorav 2 har noe drift med sauhold . Samlet dyrket areal for denne gården er 215 daa, og av dette er 45 daa i drift . Samlet dyrkbart areal er på 285 daa .

Gn r . 52 ligger ved nordvestsiden av Djupvatnet , og har 3 bruk som samlet har 45 daa dyrket mark og 400 daa dyrkbar mark . Ingen a v brukene er i drift .

Gnr. 46 og 43 har en del dyrkbare arealer mot Storelva , som kan bli berørt av planlagte regulering , ca. 100 daa .

Melkedalselven utgjør sjølgjerde for sau, da først og fremst for den delen av elven som ligger nærmest Sjurvat­ net.

Langs nordsiden av Djupvatnet er en skogsbilvei ferdig stukket og delvis bygd. Veien er planlagt av Jordskifte­ verket i forbindelse med veiutløsningssak. Denne veien ligger stykkevis helt i strandkanten .

Fra Nerdal og nordvestover langs østsiden av Sørelva går det en traktorvei , som etter hvert fortsetter videre som en sti mot Aspenes og E6 . Både stien og traktorveien ligger flere steder ganske lavt i forhold til Forsavatnet og Sør­ elven .

Både på Forsavatnet og Djupvatnet vil isen om vinteren gjøre det lettere å drive frem skogen fra en delområder. Det er også klart at det eksisterer en nyttig isvei på tvers av elven ved Skaforsen og på tvers av Sørelven. Is­ veien på Sjurvatnet kan i liten grad brukes på grunn av den eksisterende regulering i området. Isen blir for dårlig . Isen på Melkevatnet derimot kan nyttes som isvei for skogen rundt dette va t ne t. uten denne isveien kan skogen her vanskelig nyttes . Også isen på Hjertevatnet og Skårvatnet kan bli aktuell som isvei for skogbruket , spesielt hvis det skulle bli bygd bilvei frem til sørøstre side av Hjertevat­ net. 2-13

Frem til tiden like etter siste verdenskrig ble det fløtet en god del favnved fra Melkevatn til Sjurvatno I tidligere tider skal det også ha blitt fløtet skogsvirke på Sørelva.

Det bør pekes på at grunneierne ved Forsaskaret når det er stor flom i vassdraget, er engstelige for at jordmassene her skal skre ut i havet. Ved storflom har grunneierne kunnet registrere at det har kommet mye vannsig ut av bak­ ken her.

Aktiviteten i skogen i området har vært og er bra. store mengder med favnved er gjennom årene hogd i Melkedalen og fløtet til Forsa. I de senere år er det avvirket omkring 1700 m3 bjørk til sponplatefabrikken i Sørreisa. Planer om ytterligere avvirkning foreligger. Det avvirkes en god del ved, anslagsvis 50-100 favner pr. år. Av skurtømmer hogges det litt furu år om annet. Enkelte plantefelt har begynt å gi skurdimensjoner. Ellers er det utført skogkultur på forholdsvis store arealer. Det synes som om skogen i områdene omkring Melkedalen fortsatt vil utgjøre en vesentlig del av skogbruket i Ballangen.

2.9. Reindrift. (Kartvedlegg 9).

Reguleringsområdet ligger sentralt i reinbeitedistrikt 39 Frostisen, som har 2 driftsenheter og ca. 660 rein (pr. 1.4.85). egentlig helårsdistrikt, men reindrifta her utnytter også deler av nabodistriktet 40 Skjomen som er uten en vanlig organisert reindrift idag. Distriktsgrensene i regionen er forøvrig under revisjon.

Den nordlige delen av Frostisen, området mellom Efjorden, Ofotfjorden og E6, brukes som vår- og sommerbeite, med bl.a. kalvingsland lengst i nordvest. Høstbeitene ligger i det området som er avgrenset av Efjorden, Langvatn, Geit­ vatn og Børsvatn. Den vesentlige delen av nabodistriktet Skjomen brukes som vinterbeite. Områdene helt sørøst i Frostisen omfattes forøvrig av reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige.

Det planlagte prosjektet berører altså en vesentlig del av Frostisens høstbeiteområde. Her er det partier med verdi­ fulle beiter, flere sentrale flytteleier, reindriftsanlegg og boplasser. Distriktet har også planer om å etablere et nytt slakteanlegg og en ny flyttelei i området, enten ved Rauvatn eller sør for Grunnvatn. 2-14

Rauvatnet ligger i et kjerneområde med særverdi som trivsels- og parringsland. Det er gode lav- og grasbeiter rundt vannet, spesielt på sør- og østsiden. Viktige flytte­ og trekkleier går forbi vannet, og reineierne har også mer­ kegjerde (til ettermerking om høsten), hytte og gamme i om­ rådet. Det er også flytteleier sør og nord for Hjerte­ vatn. Området som er begrenset av Geitvatn, Skårvatn, Hjertevatn og Børsvatn, ble forøvrig tidligere brukt som kalvingsland, og det fungerer også i dag som et alternativ til kalvingsområdet ved kysten.

Forsavatnet ligger mindre sentralt til, men det er en del verdifullt beite rundt vannet, særlig i sørøstenden. Rein­ eierne ferdes også på isen her, med scooter eller på ski.

Djupvatnet ligger i knutepunktet for flyttingen mellom de ulike delene av distriktet, og her flyttes det med rein både om våren, tidlig på høsten og tidlig på vinteren. Flytteforholdene i området er svært vanskelige. Mellom Djupvatn og Grunnvatn er det også et slakteanlegg med beitehage som går helt ned til Djupvatnet. Det er frodige og gode beiter rundt hele vannet.

Rundt deler av Melkevatnet er det gode beiter, og det pas­ serer flytteleier både sør og nord for vannet. Skårvatnet ligger derimot noe mindre sentralt til.

Frostisen er relativt sterkt berørt av tidligere inngrep, som spesielt har gjort flyttingen mellom sommerbeitene og de øvrige områdene vanskelig.

2.10. Flom- og erosjonssikring.

Det har ikke vært henvendelser til NVE, Forbygningsavdel­ ingen, vedr. flom- og erosjonsproblemer i vassdragene som ovennevnte vannkraftprosjekter berører. En antar derfor at eventuelle problemer er svært små i forhold til næringsin• teressene i og langs disse vassdragene.

2.11. Transport.

Ingen interesser. 3-1

Strømme

3. VASSKRAFTPROSJEKTENE

3.1 utbyggingsplaner i 735 Forsavassdraget Ol Forsafossen, 03 Rauvatn, - Hjertevatn. Utvidelse, 04 Forsavatn

Forsavassdraget lØper fra nordØst ut i Efjorden i Nordland Fylke. Vassdragets naturlige nedslagsfelt ved utløpet i fjorden er ca. 233 km2 og middelavlØpet er ca. 10.6 m3/s. I nedslagsfeltet finnes flere isbreer. Her finnes også en rekke vann der de naturlige forhold ligger godt til rette for å anlegge reguleringsmagasiner.

Eksisterende reguleringer og kraftverk

Det er tidligere utbygget to kraftverk i vassdraget med hvert sitt reguleringsmagasin. Begge anlegg eies og drives idag av Ballangen Kommunale Elverk.

~ØEs~a!n~eguleEi~g~n~~j~r~å~e~ ~r~f!v~r~

BØrsvatnet får tilsig fra 82 km2 av den Østligste del av nedslagsfeltet. MiddelavlØpet fra BØrsvatnet er ca.3.6 m3/s. BØrsvatnet (HRV 87.5) er regulert 4.6 m med et regulerings­ magasin på 55 mill.m3.

BjØrkåsen Kraftverk har inntak direkte i BØrsvatnet og utnytter et maksimalt brutto fall på ca. 80 m. Avløpet fØres ut i Ballangsbekken som renner ut i Ballangen. BØrsvatnets felt er derfor tatt vekk fra Forsavassdraget. Kun under flom på fullt magasin går avløpet idag den natur­ lige vei fra BØrsvatnet over til Forsavatn og ut i Ef jorden.

BjØrkåsen Kraftverk ble bygget av BjØrkåsen Gruber og satt i drift i 1921. Maksimal ytelse er oppgitt til 3.7 MW for­ delt på to horisontale francisaggregater. Gjennomsnittlig årsproduksjon er ca. 15 GWh.

En modernisering av anlegget, eventuelt å utnytte fallet helt ned til fjorden vil kunne Øke produksjonen i Bjørkåsen noe, men dette er ikke nærmere vurdert i denne rapport.

!!J~r!e~a!nEe.9:uleEi~g~n~!!j~r!e~a!n_K!a!t~eEk

Hjertevatn Kraftverk som ble satt i drift i 1957 utnytter fallet mellom Hjertevatn (HRV 254,3} og Sjurvatn (NV 55).

Hjertevatn er regulert 15.3 m med et reguleringsmagasin på 28 mill.m3. Nedslagsfeltet er 13.1 km2 med et gjennom­ snittlig årsavlØp på 18.6 mill.m3 l)Det vil si at magasin­ prosenten idag er ca. 151.

Installasjonen er ett francisaggregat med maksimal ytelse på 2.5 MW. Maksimalt vannforbruk er ca. 1.8 m3/s.Gjennom­ snittlig årsproduksjon er beregnet til 8.1 GWh l) .

1)Rf r C9så pkt og 3.4.3 Strømme Kraftstasjonen er forberedt for ett aggregat til med tanke på overfØring av Rauvatnfeltet (18.6 km2) til Hjertevatn . Ballangen Kraftlag (opplØst i 1976) hadde i 1955 konsesjon på en slik overføring , men denne ut­ bygging kom ikke til utfØrelse innen foreldelsesfristen på 7 år .

Nye prosjekter Ballangen Kommunale Elverk har forhåndsmeldt en ny konsesjonssøknad for regulering av Rauvatn og utbygging av fallet mellom Rauvatn og Hjertevatn.

Endelig konsesjonssØknad er forelØpig ikke innsendt.

~y~ Ee~u!eEi~g~r

I tillegg til en regulering av Rauvatn med magasin ca . 15 mill.m3 er fØlgende nye reguleringer vurdert i denne rapport :

Forsavatn ca . 5 mill .m3 (Forsafossen Kr .v. l .byggetrinn Skårvatn ca.14 mill.m3 (Forsafossen Kr.v . Melkevatn ca . 9 mill.m3 2 . byggetrinn Djupvatn ca . 3 mill .m3 Forsavatn Kr.v . (2 .byggetrinn)

~y~ ~v~rføEi~g~r

AvlØpet fra Rauvatn Kraftverk (gjennomsnitt lig 26.5 mill .m3 pr . år) vil fØres til Hjertevatn og utnyttes deretter i det eksisterende Hjertevatn Kraftverk .

Videre er i alt 5 .5 km2 nedslagsfelt forøvrig tenkt overført til Hjertevatn ved nedgravde rØr og grøfting .

~y~ ~r~f!v~r~ I alt er utbygging av fire kraftverk beskrevet :

- Ol Forsafossen Kraftverk - 03 Rauvatn Kraftverk Hjertevatn Kraftverk . Utvidelse - 04 Forsavatn Kraftverk

For prosjektene samlet gjelder fØlgende hoveddata :

Total ny installasjon 11. 9 MW Total produksjon(Økning) (midlere år) 51.4 GWh Totalt kapitalbehov (01 .01 .82) :105.0 milLkr. 3-3

Kraftverksprosjektene Bilag 3.2 Kart

3.1.1 Ol Forsafossen Kraftverk

Hoveddata:

Installasjon 3.2 MW

Kraftproduksjon l. byggetrinn 15.2 GWh Prod.Økning 2. byggetrinn 0.8 fl

Sum (midlere år) 16. O GWh

Kalkulert kapitalbehov (01.01.82) l.byggetr. 24.0 mill.kr. " " 2." 4.5" Il

Sum 28.5 mill.kr.

Kraftverket vil utnytte et maksimalt brutto fall på ca. 33 mme110m Forsavatnet (HRV 32.0) og havet.

Som installasjon er forutsatt ett francisaggregat med maksimalt vannforbruk 12.0 m3/s.

Kraftverket får inntak i Forsavatn rett syd for utlØpsosen. Kraftstasjonen legges i strandkanten ca. 250 m syd for foten av Forsafossen.

Fra kraftstasjonen sprenges en ca. 200 m lang tunnel frem til inntaket. Ca. 60 m av tunnelen nærmest stasjonen utstyres med en frittliggende rØrledning.

Vannstanden i Forsavatnet heves ca. 4 m ved en betongdam ved utløpet. Den eksisterende laksetrapp forlenges til­ svarende.

Adkomst til anlegget skjer over eksisterende vei til Sommarset.

Forsafossen Kraftverk vil utnytte alle reguleringsmagasiner i vassdraget unntatt BØrsvatnet.

Det antas at en utbygging av Rauvatn Kraftverk og en utvidelse av Hjertevatn Kraftverk vil komme fØr en ut­ bygging av Forsafossen.

For utbyggingen av Forsafossen er regnet med to byggetrinn.

Som byggetrinn l er regnet utbygging av Forsafossen Kraftverk med reguleringsmagasiner på ialt 48 mill.m3 fordelt på Rauvatn, Hjertevatn og Forsavatn. Dette gir en reguleringsprosent for Forsafossen på 21%. .:>-q

Strømme

Som byggetrinn 2 er regnet med en økning av regulerings­ magasinene med i alt 26 mill.m3 fordelt på Skårvatn, Melkevatnet og Djupvatn . Reguleringsprosenten for Forsafossen vil da Øke til 33% . Disse magasiner vil redusere florntapet ved Forsafossen og Øke vinterproduk­ sjonen . I tillegg er Skårvatnmagasinet tenkt benyttet til utjevning a v sommervannføringen i r1elkeelva og SØr e1v a .

3 .1.2 03 Rauvatn Kraftverk

Hoveddata :

Installasjon 3.8 MW

Kraftproduksjon Rauvatn Kraftverk 14 .1 GWh Prod.Økning Hjertevatn Kraftverk 11.7 "

Sum (midlere år) 25 .8 GWh

Kalkulert kapitalbehov (01 .01 .82) 45.0 mill-kr .

Kraftverket vil utnytte et maksimalt brutto fall på ca . 225 m mellom Rauvatn (HRV 477 .5) og Hjertevatn(HRV 254,3)

Det er forutsatt ett francisaggregat med maksimal va nn­ fØring 2.0 m3/s .

Verket får inntak direkte i reguleringsmagasinet i Rauvatn . Magasinet er 15 .0 mill .m3 og reguleringsprosent ca . 55 .

Kraftstasjonen legges i dagen ved Hjertevatn .TillØps• ledningen som blir ca . 2 .6 km lang, legges i sin helhet i fjell, enten som en tunnel i jevn stigning mot inntaket , eller som en tunnel i svak stigning som avsluttes med en råsprengt sjakt . I de ytterste ca. 300 m av tunnelen legges en frittliggende stålrØrledning forØvrig forut­ settes vannveien råsprengt.

Anlegget utfØres uten svingekammer .

I forbindelse med utbyggingen anlegges ca . 7.3 km adkomstvei til kraftstasjonen , og det bygges ca . 5.8 km kraftlinje. J-j

3.1.3 - Hjertevatn Kraftverk.Utvidelse

Hoveddata: Installasjon, eksisterende 2.5 MW , utvidelse 3.5 " Sum etter utvidelse 6.0 MW

Kraftproduksjon i dag 8.1 GWh l) Økning ved Rauvatnutb. Il. 7 " Sum etter Rauvatnutb. (midlere år) 19.8 GWh

Produksjonsøkning Hjertevatn etter utvidelse og nye overfØringer (midlere år) 3.5 GWh

Kalkulert kapitalbehov (01.01.82) 18.2 mill.kr.

Vedr. eksisterende kraftverk, se pkt. 3.1.

Ved en utbygging av 03 Rauvatn Kraftverk Økes vann­ tilgangen til Hjertevatn Kraftverk vesentlig, fra 18.6 mill.m3 til ca. 45 mill.m3 i et middelår. Brukstiden Øker fra ca. 2840 tiår til ca. 7900 tiår. Selv om aggregatet kjØres kontinuerlig, vil en ikke unngå flomtap i Hjertevatn Kraftverk i vannrike år.

Det vil åpenbart være riktig å Øke maskininstallasjonen i Hjertevatn Kraftverk dersom Rauvatn Kraftverk bygges ut. Det er også funnet Økonomisk å overfØre ytterligere 5.5 km2 nedslagsfelt til Hjertevatn, herav 4.6 km2 fra nord og 0.9 km2 fra syd. OverfØringene forutsettes utfØrt ved grØfter og nedfylte rØr. Etter slike overfØringer vil midlere årsvannmengde til Hjertevatn bli ca. 51 mill.m3 og total reguleringsprosent for Hjertevatn Kraftverk blir ca. 84 %.

Fordelene ved en utvidelse av installasjonen for Hjertevatn Kraftverk kan oppsummeres slik:

- Anlegget vil kunne produsere praktisk talt bare vinterkraft - Det blir mindre flomtap på fullt magasin - Vannstanden i Hjertevatnmagasinet kan holdes høyere om sommeren - Det blir mindre tap i forbindelse med maskin­ vedlikehold

Det eksisterende inntak og tillØpstunnelen frem til rør­ gaten beholdes uforandret.

I den eksisterende kraftstasjonen monteres ett nytt francis­ aggregat med maksimal effekt 3.5 MW og maksimalt vannforbruk 2.5 m3/s. Det eksisterende aggregat beholdes. 1\ Kfr_oaså okt. 3.2.1 og 3.4.3. 3-6

Strømme

TillØpsrøret ble i 1957 dimensjonert for to aggregater . Etter den utvidelse som er skissert ovenfor vil maksimal vannhastighet i røret bli ca . 4.5 m/s . Det er ikke forut­ satt nytt rør. Når anlegget kommer til utfØrelse bØr imidlertid Økonomien v e d et parallelt rØr undersØkes nærmere .

Etter de planlagte overføringer og økningen av installa­ sjonen vil brukstiden for Hjertevatn bli ca . 3900 tiår.

3 .1 .4 04 Forsavatn Kraftverk Hoveddata : Installasjon 1.4 MW Kr a f t p r od uk s j on (midlere år) 6 .1 GWh Kalkulert kapitalbehov (01 .01.82) 13 .3 milLkr.

Kraftverket vil utnytte et maksimalt brutto fall på ca . 42 m med inntak direkte i Djupvatn (HRV 78.0) Utløpet legges i lonen ovenfor Skafossen.

Det er forutsatt et francisaggregat med maksimalt vann­ forbruk 4. 0 m3/s .

Djupvatn reguleres 3 .5 m og får et reguleringsmagasin på ca . 3.0 mill.m3. Totalt årsavløp fra Djupvatnet,ekskl . flomvann fra BØrsvatnet er ca. 68 mill.m3, og regulerings­ prosent for Forsavatn Kraftverk blir 4.4 %.Dersom et antatt midlere flomtap fra BØrsvatn på ca . 10 mill.m3 regnes med blir reguleringsprosenten 3.8 %.

Kraftstasjonen legges i dagen . TillØpsledningen blir 250 m lang og utfØres delvis som frittliggende og delvis som nedgravd rør.

Anlegget blir liggende nær E6. Nyanlagt adkomstvei blir ca . 0 .5 km.. Strømme 3 . 2 Hydrologi . Reguleringsanlegg

3.2.1 Vassmerker Forsava s sdraget e r godt dekket med vannfØringsdata .

I tillegg til v.m. 1 012 Melkedal (nedbørfelt 90 .5 krn2 ) og v .m. 734 For savatn (nedbørfelt 150 . 0 km2, BØrsvatn ikke medregnet) med observasjonsperiode henholdsvis 45 år og 65 å r, er avlØpet f ra Rauvatn målt siden 1977 .

Middelavløpet f r a de ulike feltene er bestemt på grunnlag a v data fra disse vassme rkene og i sohydatkart over No r d l a n d utarbeidet av NVE Hydrologisk avdeling (Te gn . n r . 11 8 2 ) . Dr i ftserfaringene fra Hjertevatn kraftverk tyder p å at isohydatkartet gir ca. 2 0% for hØyt avlØp fra Hjertevatnsnaturlige felt.

Varighetskurver for v.m.1012 Melkedal og v .m .734 Forsavatn er benyttet for å v u r de r e flomtap og "i n s t a l l a s j on ved Ol Forsafossen Kraftverk og 04 Forsavatn Kraftverk.

3 .2 .2 Magasiner l )

FØr r e q. Etter regulering Magasin Areal Volum (mill. m3) (km2 ) NV HRV LRV De rnn Senl

Eksist.maqasin : Hjertevatn 254 .3 254.3 23 9. 0 O 28. 0 28.02

INve maqasiner :

~y~g~tE i!!n_l: Rauvatn 1,2 470 .0 477.5 465 .0 10. 0 5.0 15 . O' Forsavatn 1.2 28 .0 32. 0 28. 0 5. 0 O 5. O"

!!y~g~tEi!!n_2 .:.. Djupv a t n 0 . 8 76.2 78. 0 74.5 1.8 1.2 3 .0 Skårvatn 2.3 162 . 0 166 . 0 160 . 0 1 0 . 0 4 . 0 14 .0 Melkevatn 3.3 94 .0 94.0 91. O O 9 .0 9 .0

Sum 74 .(

l) BØrsvatnrnagllsip-et ikke me d t a t t 2) Magasinvolum beregnet etter dybdekart 3) Maga sinvolum anslått utf ra øk.kartverk 1 :5000 4) Magasinvolum anslått utfra top.kart 1 :50 000 Strømme

Hje:rtevatn 2.2.1 eksisterende reguleringsgrenser beholdes uendret . De

a t n 2 .2.2 Rau-v d utløpet av Rauvatn bygges en betongdam fundamentert V"; ::fjell. Lengde blir ca. 100 m og maksimal høyde ca. 8 m, pa_.,.,.,en utføres med fast overlØpskrone. Dall~' - V legges 7 .5 m over normalvannstand og total regu­ HR 1 ngshøyde blir 12.5 m , ler- '; n i n g skjer gjennom driftstunnelen til Rauvatn Kraftverk . senr-

Forsavatn 1.2 .2 . 3 d utløpet av Forsavatn bygges en betongdam fundamentert V~ fjell. Lengde blir ca . 110 m og maksimal høyde ca .5 m. p _ ",en utfØres med fast overlØpskrone . Da" ..·· V :Legges 4 . O m over normalvannstand og total HR u :L e :ri n g s h ø y d e blir 4 m.Regulering skjer ved tapping re:g nom Forsafossen Kraftverk . gJen Den eksisterende laksetrapp forlenges til den nye over ­ ~sta nden . v arn-

a t n 3 .2.2 . 4 DJ'UpV V d utløpet a v Djupvatn bygges en betongdam fundamentert : fjell . Lengde blir ca. 40 m og maksimal høyde ca.3 .0 m. pa en utstyres med fast overlØpsterskel . DamIll V legges 1 .8 m over normalvannstand og total regu- ~:r ingshøYde blir 3 .5 m , . Regulering skjer ve d tapping gjennom Forsavatn Kraftve r k .

Skår vat n 3.2. 2. 5 V d utlø pet a v Skårvatn bygges en betongdam fundamentert ! fjell . Lengde blir ca . 70 m og maksimal hØyde ca . 5 m. ~amIllen utfØres med fast overlØpskrone . HRV legges 4. 0 m over normalvannstand og total regu­ leringshøyde blir 6 .0 m. n ing skjer gjennom en senkningskanal og en tappeluke 5 enk , d som plasseres ~ ammen .

3 .2 .2 .6 Melkevatn Reguleringen skjer ved senkning gjennom en kanal som utstyres med tappeluke . 3-9

3.2.3 NedbØrfelt - AvlØp

Feltets Inntaks- Areal Spes. Midlere avlØp navn kt.ca. avløp m.o.h. km2 l/s/km2 m3/s mill.ro3 pr.år

Rauvatn 470.0 18.6 46.0 0.86 27.0

Hjertevatn: Naturlig felt 254.0 13.1 45.0 0.59 18.6 Felt nord 4.6 44.0 0.20 6.4 Felt syd 0.9 46.0 0.04 1.4

Skårvatn 19.8 50.0 0.99 31.2

Melkevatn 16.3 44.0 0.72 22.6

Sjurvatn 17.9 44.0 0.79 24..4

Djupvatn l) 76.0 44.2 49.0 2.17 68.4

Forsavatn 28.0 15.3 45.0 0.69 22.0

Sum 150.7 222.0 ------.. ------Flomtilskudd fra BØrsvatn 10.0 ------Totalt 232.0

l) BØrsvatnfeltet ikke medregnet.

3.2.4 VassfØring etter utbygging

Bilag 3.4 Profil av vassdraget med beskrivelse av vassfØringen etter utbygging.

Rauvatnfeltet fjernes fra Melkedalen. VintervassfØringen vil Øke i forhold til i dag nedenfor Sjurva Dersom byggetrinn 2 kommer til utfØrelse gjelder dette også Skårvasselva og Melkedalselva. So~~ervassfØringene vil minke i Melkedalselv og SØrelv. Forholdene ovenfor Djupvatn blir som i dag.

Endring av flommer.

FlomvassfØringene blir mindre enn i dag i hele hoved­ vassdraget (SØrelva, Melkedalselv) og flommene får kortere varighet. I nedbØrrike sommere vil regnflommene på etter­ sommer og hØst bli omtrent som i dag. Strømme

3.3 Vassveger

3.3.1 Overføringer Fra-til type lengde tverrsnitt (m) (m 2 )

Felt nord-Hjertevatn grØft 850 var nedgr.rØr 1200 0.2

Felt syd-Hjertevatn grØft 700 var

Rauvatn-Hjertevatn ( se Rauvatn Kr.verk nedenfor)

3.3.2 Driftsvassveier

Fra-til type lengde tverrsn fa11tapx) (m) (m2) (m/lOO m)

Ol Forsafossen Kraftverk - Inntak-kraftstasjon, råspr.tunnel 140 11.0 0.057 betongrør i tunnel 60 3.14 0.28

02 Rauvatn Kraftverk Inntak-kraftstasjon,råspr.tunnel 2300 18.0 , stålrØr 300 0.79 0.25

- Hjertevatn Kraftverk

Inntak-fordelingsbass, tunnel 1120 4.0 0.11

Ford.basseng-kr.stasj.tør utvidelse 620 0.95/l.13 0.12/0.08 etter utvidelse 620 0.95/1.13 0.70/0.44

-04 Forsavatn Kraftverk Inntak-Kraftstasjon, betongrØr 250 1.54 0.21

x) Falltap beregnet ved Q = 0.7 Qo 3-11

3.3.3 FallhØyder

Ol Forsafossen Kraftverk

Overvann max/min 32.0/28.0 1) Undervann max/min 2.0/- 2.0 Brutto fall,middel (m) 31.0 Netto fall, middel (m)2) 30.6

03 Rauvatn Kraftverk

Overvann max/min 477.5/465.0 Undervann max/min 254.3/252.33) Brutto fal1,middel (m) 220.5 Netto fall, middel (m)2) 219.5

- Hjertevatn Kraftverk

Etter Etter Rauvatnutb. utvidelse

Overvann max/min 254.3/239.0 254.3/239.0

Undervann max/min 55.0 55.0 Brutto fall, middel (m) 191. 2 193.2 Netto fall, middel (m) 2) 190.6 189.7

04 Forsavatn Kraftverk

Overvann max/min 78.0/74.5 Undervann max/min 36.0 Brutto fall,middel (m) 41.0 Netto fall, middel (m)2) 40.2

l) FallhØyde regnet utnyttet ned til kote - 1.0 2) Beregnet ved Q = 0.7 Qo 3) Min. undervann begrenset av terskel StrørnTn€

Kraftstasjoner 3.4 Teknisk beskrivelse 3.4.1 01 Forsafossen Kraftverk 3.4.1. 1 ~raftstasjonen legges i dagen i strandkanten ca.2S0 ro syd for foten av Forsafossen.

Det er forutsatt en horisontal francisturbin med s~ukeevne 12.0 m3/s. Maskinen oppstilles så høyt at stasjonen blir selvdrenerende ved høyeste flo. ~vløpet utstyres med en sville for å sikre maskinen mot kavitasjon ved fjære sjø. Stasjonsbygningen sikres spesielt mot bØlgeoppskylling. Maksimal effekt blir 3.2 MW og brukstiden blir 5000 t iår (2.byggetrinn).

Kraftstasjonen forutsettes ikke kjørt på eget nett 09 utstyres ikke for frekvensregulering. Kraftstasjonen utstyres for automatisert drift styrt av overvann­ standen.

03 Rauvatn Kraftverk 3.4.1.2 Kraftstasjonen legges i dagen. Det er forutsatj en horisontal francisturbin med slukeevne 2.0 ro Is. Maskinen oppstilles så hØyt at kraftstasjonen blir selvdrenerende ved HRV i Hjertevatn. Dette betyr at maskinen ikke kan utnytte fallhØyden lengre ned enn til ca. 2 m under HRV i Hjertevatn.

MaKsimal effeKt blir 3.8 MW og brukstiden blir ca.3700 tiår. Kraftstasjonen utstyres for fjernstyring, men ikke for frekvensregulering. En nøyere undersØkelse av samkjøringen mellom Rauvatn Kraftverk og et utvidet Hjertevatn Kraftverk vil trolig vise at installasjonen i Rauvatn bØr økes noe utover 3.8 MW.

- Hiertevatn Kraftverk. Utvidelse 3.4.1. 3 _ Den eksisterende kraftstasjon ved Sjurvatn er forberedt for et aggregat nr. 2.

Med det aktuelle fall (ca.190 m) og kapasitet(2.S m3/s) vil det naturlige i dag ~ære å installere en francis­ turbin i tillegg til den eksisterende turbinen. Det nye aggregatet får en maksimal effekt på 3.5 MW. Etter utvidelsen blir total brukstid ca. 3900 tiår. 3-13

3.4.1.4 04 Forsavatn Kraftverk Kraftstasjonen legges i dagen ved lonen ovenfor Skafossen.

Det er forutsatt en horisontal francisturbin med sluke­ evne 4.0 m3/s.

Maksimal effekt blir 1.4 MW og brukstiden ca. 4400 tiår.

Kraftstasjonen utstyres for automatisk start/stopp drift styrt av overvannstanden. Den utstyres ikke for frekvens­ regulering.

3.4.2 ManØvrering 3.4.2.1 Ol Forsafossen Kraftverk Reguleringsmagasinet i Forsavatn vil fylles raskt opp under snøsmeltingen om våren.

Gjennom sommeren holdes et mindre dempningsmagasin (O.Sm) i Forsavatn. Vannstanden om sommeren forutsettes å variere lite av hensyn til driften av laksetrappen i Forsafossen. I tørre perioder om sommeren vil stasjonen kjØres intermitterende.

Om vinteren holdes vannstanden på topp i Forsavatn helt til alle ovenforliggende magasin er uttappet.

Et eventuelt magasin i Skårvatn (byggetrinn 2) tenkes benyttet om sommeren for utjevning av vannføringen i Melkedalselva og SØrelva. Magasinene i Skårvatn og Melkevatn tappes ned om vinteren etter Forsafossen Kraftverks behov.

3.4.2.2 02 Rauvatn Kraftverk

Reguleringsmagasinet i Rauvatnet er 55% av årsavlØpet. Magasinet forutsettes nedtappet hver vinter.

Kraft~tasjonen vil stå i en lengre periode om våren og forsommeren. I gjennomsnitt vil magasinet være fylt ca. l.sept.

Magasinet i Rauvatn forutsettes tappet kraftigst på forvinteren, slik at vannstanden i Hjertevatn kan holdes hØyest mulig utover tappesesongen (etter at kapasiteten i Hjertevatn Kraftverk er utvidet). Strømme 3.4.2.3 - Hjertevatn Kraftverk. Utvidet selv etter overfØring av Rauvatn og småfeltene fra nord og syd vil Hjertevatnmagasinet være så stort at det vil være galt å tappe magasinet helt ned hvert år.

Etter at maskininstallasjonen er Øket i Hjertevatn Kraftverk, vil anlegget normalt stå i sommersesongen, fordi total reguleringsgrad vil være så hØY som 82%.

I tappesesongen vil en normalt kjøre bare det nye aggregatet inntil Rauvatn er nedtappet. Deretter kjøres resten a v vintersesongen med begge aggregater .

3.4 .2 .4 04 Forsavatn Kraftverk Reguleringen av Djupvatn er så beskjeden (ca . 4%) at Forsavatn Kraftverk vil drives på uregulert tilsig det meste av året . Om vinteren og i tørre somme re vil kraftverket i stor utstrekning drives intermitterende .

3 .4 .3 Beregningsmetode for produksjon . For 03 Rauvatn Kraftverk er beregningsgrunnlaget for den forberedte konsesjonssøknad benyttet, men fordelingen mellom vinter- og sommerproduksjon er endret slik at an­ legget produserer mest mulig vinterkraft . Hjertevatn, før en utvidelse, er forutsatt kjØrt for fullt hele vinteren, og magasinet manøvrert for øvrig med tanke på minst mulig flomtap. Etter en utvidelse er også Hjertevatn forutsatt kjørt med tanke på maksimal andel v interkraft . Etter drifts­ statistikken for Hjertevatn Kr a f tve r k er nåværende produksjon antakelig anslått for hØyt, men dette har ikke særlig betydning for vurderingen aven utvidelse.

For Ol Forsafossen er varighetskurver for v.m.1012 Melkedal og v .m.734 Forsavatn benyttet, korrigert for magasineringen i Rauvatn og Hjertevatn. Det er forutsatt tapping av 1.0 m3/s i fisketrappen i fem sommermåneder.

For 04 Forsavatn er varighetskurver for v.m.734 Forsavatn benyttet. 3-15

3.4.4 Data for kraftverkene (uten restriksjoner) Ol Forsafossen Kraftverk

l.byggetr. 2.byggetr.

1.0 TILLØPSDATA 1) NedbØrfelt (km)2 150.7 Midlere tillØp inklusive flomtap ved inntak 2) 2) (mil1.m3/GWh) 232 /17.2 232 /17.2 Magasin(mi11.m3/%) 48/21 74/32

2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fa11h(m) 31.0 31.0 Midlere energiekv. (kWh/m3 ) 0.074 0.074 Installasjon ved midlere fallhØyde (MW) 3.2 3.2 Maksimal slukeevne (m3/s) 12.0 12.0 Brukstid(t) 4750 5000

3.0 PRODUKSJON 3) Økn. Sum Midlere vinterprod. (GWh/ år) 8.7 1.9 10.6 Midlere sommerprod. (GWh/år) 6.5 -I.l 5.4 Midlere produksjon (GWh/år) 15.2 0.8 16.0

4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD utbyggingskostnad inkl.7% rente p.a.i byggetiden (kostnads­ nivå 1.1.82) (mill.kr.) 24.0 4.5 28.5 Utbyggingskostnad (kr/kWh) 1. 58 1. 78 Kostnadsklasse Il B Il B Byggetid (ca.år) 1.5 0.5

l) BØrsvatnfeltet ikke medregnet 2) Tilskudd av flomvann fra BØrsvatn er inkludert ( 10 mill.m3 pr.år) 3) Det er forutsatt tappet l m3/s i fisketrappen fra l.mai til 30.september. Strømm-e

03 Rauvatn Kraftverk Før utvidelse av Hjertevatn Kraftverk

1- O TILLØPSDATA Nedbørfelt (km 2 ) 18.6 Midlere tillØp inklusive flomtap (mill.m2/GWh) 27.0/14.3 Magasin (mill.m3/%) 15 .0/55.5

2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallh(m) 220.5 Midlere energiekv(kWh/m3) 0 .53 Installasjon ved midlere fallhøyde (MW) 3.8 Maksimal slukeevne v e d midlere fallhøyde (m3 /s) 2.0 Brukstid (t) 3710

3. O PRODUKSJON Rauvatn Økning Sum kr.verk Hjertev

Midlere v int erprod(GWh/år ) 13 . O 6 .7 19.7 Midlere sommerprod(GWh/år) 1.1 5.0 6.1 Midlere produksjon (GWh /år) 14 .1 11. 7 25.8

4. 0 UTBYGGINGS KOSTNAD utbyggingskostnad inkl. 7% rente p .a. i b ygge­ tiden (kostnadsnivå 1.1.82) (mill .kr.) 45.0 utbyggingskostnad (kr/kWh) l. 74 Kostnadsklasse IlB Byggetid (ca . år) 2

5.0 NEDENFORLIGGENDE VERK (Eksist.anlegg Hjertevatn) Midlere energiekv .(kWh/m3) 0.44 produksjonsØkning (se pkt.3 .0 ovenfo~ 3-17

- Hjertevatn Kraftverk. Utvidelse

Etter Rau- Etter ut- Endring vatnutb. videise Økning

1.0 TILLØPSDATA NedbØrfelt (km2) 31.7 37.2 5.5 r: Midlere tillØp inkl. flomtap(mill.m3/GWh) 45.6/20.1 53.4/24.0 7.8/3.9 Magasin (mill.m3/%) 43/95 43/81 0/ -14

2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallh. (m) 191. 2 193.2 2.0 Midlere energi- ekv. (kWh/m3) 0.45 0.45 O Installasjon ved midlere fall- hØyde (MW) 2.5 6.0 3.5 Maksimal sluke- evne (m3/s) 1.8 4.3 2.5 Brukstid (t) 7920 3880 -4040 -

3.0 PRODUKSJON Midlere vinter- pr. (GWh/år) 13.8 22.3 8.5 Midlere sommer- pr. (GWh/år) 6.0 1.0 - 5.0 Midlere produk- sjon(GWh/år) 19.8 23.3 3.5

4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inkl.7% rente p.a. i byggetiden(kost- nadsnivå 1.1.82) (mill. kr. ) 18.2 Byggetid (ca. år) 8 mnd

Antatt verdi effektØkning 3500 . 1000 = 3.5 mill.kr. Antatt marginal investering etter grenseverdier i Samlet plan: 3.50 kr/kWh vinterprod. 2 . OO" "sommerprod . ( 8.5 . 3.50 - 5 . 2.00 + 3.5) mill.kr.= 23.2 mill.kr. .J-..1...U

04 Forsavatn Kraftverk

1.0 TILLØPSDATA NedbØrfelt (km2) 44.2 l) Midlere tillØp inklusive flomtap ved inntak 2) (mill.m3/GWh ) 78.4/7.4 Magasin (mill.m3/%) 3.0/4

2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallh(m) 41.0 Midlere energiekv. (kWh/m3) 0.095 Installasjon ved midlere fallhøyde (MW) 1.4 Maksimal slukeevne (m3/s) 4.0 Brukstid (t) 4360

3.0 PRODUKSJON Midlere vinterprod. (GWh/år) 2.8 Midlere sornmerprod. (GWh/år) 3.3 Midlere produksjon (GWh/år) 6.1

4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inkl.7% rente p.a. i byggetiden (kostnadsnivå 1.1.82) (mill.kr. ) 13.3 Utbyggingskostnad 2.18 (kr/kWh) Kostnadsklasse III Byggetid ( ca. år) 15 mnd

l) BØrsvatnfeltet ikke inkludert 2) Tilskudd av flomvann fra BØrsvatnfeitet er inkludert (10 mill.m3 pr. år) 3-19

Strømme

3.5 Anleggsveier. Tipper. Massetak. Anleggskraft. Samband

3.5.1 Anleggsveier Bilag 3.3 Lengde Adkomstforhold

Ol Forsafossen Kr.v. Kraftstasjon Adkomst over eksist.vei Dam Forsavatn ca. 400 m Prov.anleggsvei

~.~ys:g~t~i~n_

Dam Skårvatn Adkomst med terrenggående utstyr fra Rauvatn Kraftstasjon Dam Melkevatnet Adkomst med traktor fra Rognstad

03 Rauvatn Kr.v. Kraftstasjon 7300 m Ny perm.adkomstvei Dam Adkomst med terrenggående utstyr fra Rauvatn Kraftverk

- Hjertevatn Kr.v. utvidelse Kraftstasjon Adkomst over eksist.vei

04 Forsavatn Kr.v. Kraftstasjon 350 m Ny perm. adkomstvei fra E6, bro ved Maurnes Dam 150 m Prov.anleggsvei

3.5.2 Øvrige transportanlegg. For betongtransport til Dam Rauvatn og Dam Skårvatn forutsettes benyttet helikopter. _ ~... v

3.5.3 Tipper. Massetak. Bilag 3.3

Det vil bli uttak av tunnelmasse med fØlgende om­ trentlige løse volumer:

Volum (m3)

03 Rauvatn Kraftverk 90000

04 Forsafossen Kraftverk 6000

Tippmassene fra Rauvatn er forutsatt deponert i Hjertevatn under H.R.V.

Tippmassene fra Forsafossen antas benyttet til vei­ bygging eller annet oppfyllingsformål, eventuelt lagt i tipp i sjøen.

Ved bygging av anleggsveien til Rauvatn Kraftverk (Hjertevatn) tenkes fyllmasse tatt fra lØsmasse• avsetninger langs veitraceen.

Massetak for betongtilslag er ikke nøyere undersØkt.

3.5.4 Anleggskraft

Til Ol Forsafossen Kraftverk og 04 Forsavatn Kraftverk vil anleggskraft leveres over eksisterende 22 kV linjer som passerer ved anleggsområdene.

Det bygges ny 22 kV linje mellom Hjertevatn Kraftverk og Rauvatn Kraftverk. Linjen bygges før anleggsarbeidene for Rauvatn Kraftverk bygges og benyttes for anleggs­ kraftforsyning.

Ved damstedene ved Rauvatn, Skårvatnet og Melkevatn og de mindre overfØringene til Hjertevatn benyttes diesel­ drift. 3-21 :3rrømrne 3.6 Kompenserende tiltak 3.6.1 Fisketrapp. Forsafossen. Fisketrappen i Forsafossen forlenges slik at den til­ passes den nye sommervannstand i Forsavatn etter ut­ byggingen av Forsafossen. Det er forutsatt sluppet en vannfØring på l m3/s i fisketrappen i fem sommermåneder.

3.6.2 Utjevning sommervassfØring. Melkedalselva og SØrelva

Magasinet i Skårvatn (Byggetrinn 2) er tenkt benyttet til å gi tilskudd til vannfØringen i Melkedalselva og SØrelva i lavvannsperioder om sommeren. Melkevatnet forutsettes holdt mest mulig på naturlig nivå om sommeren.

3.6.3 Reintrekk Det forutsettes ingen rørgater i dagen i forbindelse med Rauvatnutbyggingen eller de nye overfØringene til Hjerte­ vatn.

3.6.4 Landskapspleie Massetak og eventuelle permanente tipper i dagen ut­ formes slik at de blir minst mulig skjemmende, planeres og tilsås.

Midlertidige anleggsveier og gjenfylte grØfter gis samme behandling. 3-22

Strømme 3.7 Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytning.

3.7.1 Innpassing i produksjonssystemet. Rauvatn Kraftverk (3.8 MW) og Hjertevatn Kraftverk(6.0MW) vil med den gode regulering anleggene har kunne produsere overveiende vinterkraft. Forsavatn Kraftverk(1.4 MW) vil gå som et rent energiverk (start/stopp-kjøring) på tilsiget til enhver tid. Forsafossen Kraftverk(3.2 MW) vil være i drift mesteparten av året med en vinter­ kraftandel på vel 70%.

Anleggene kan samlet tilpasses behovet til alminnelig forsyning. Maksimalt effektbehov i Ballangen Elverks forsyningsområde er i dag ca. 10 MW.Når en regner med BjØrkåsen Kraftverk (3.7 MW) betyr dette at en xull utbygging av Forsavassdraget vil gi en meget god effekt­ dekning i Ballangen-området.

3.7.2 Linjetilknytning Bilag 3.3

Samtlige anlegg er forutsatt tilkoplet det lokale 22 kV nett. Linjen til Hjertevatn Kraftverk forlenges frem til Rauvatn Kraftverk.

En forsterkning av linjen eventuelt hØyning av spenningen mellom Hjertevatn Kraftverk og Ballangen Transformator bØr overveies.

Anleggene får forbindelse til stamlinjenettet via Ballangen Transformatorstasjon i Bjørkåsen som er til­ knyttet med 132 kV forbindelse til Ballangen Koplings­ stasjon (NVE) i Melkedalen. 3-23 Strømme

3.8 Kostnader pr. 1.1.82 (7% p.a. i byggetiden)

3.8.1 Ol Forsafossen Kraftverk

l.byggetr. 2.byggetr. l) L Reguleringsanlegg 2.0 mill. kr. 3.0 mill. kr. 2 . OverfØringsanlegg O " " O " " 3. Driftsvassveier,inntak 2.5 "" O " " 4 . Kraftstasjon-bygn.messig 2.0 " " O " " avlØp 5. Kraftstasjon-maskinelt 8.7 " " O " " og elektroteknisk 6. Transportanleggg- anleggskraft 0.7 " " 0.5 " " 7. Boliger - Verksteder O " " O " It 8. Terskler-Landskapspleie 1.0 " " O.l " " 9. Uforutsett 2.0 " " 0.2 " " 10. Investeringsavgift 1.6 " " 0.3 " " Il. Planlegging-Administrasj 1.3 " " 0.2 "" 12. Erstatninger 1.0 " " O.l " " 13. Finansierinqsutgifter 1.2 " " O.l " " Sum utbyggingskostnad 24.0 mill.kr. 4.5 mill.kr. Sum etter 2.byggetrinn 28.5 mill.kr.

Etter l.byggetrinn: Kostnadsklasse IIB 1.58 kr/kWh Etter 2.byggetrinn: Kostnadsklasse IIB l. 78 kr /kWh

l) Forsafossen Kraftverk er ikke belastet med regulerings­ omkostninger for magasinene i Rauvatn, Hjertevatn og Djupvatn os-rømme

3.8.2 03 Rauvatn Kraftverk

L Reguleringsanlegg 2.3 mill.kr. 2. OverfØringsanlegg O " " 3. Driftsvassveier 14.5 "" 4. Kraftstasjon-bygningsmessig 1.8 " " 5. Kraftstasjon-maskinelt og elektroteknisk 10.0 " " 6. Transportanlegg-anleggskraft 4.3 " " 7. Boliger- Verksteder O " " 8. Terskler-Landskapspleie 0.5 " " 9. Uforutsett 3.0 " " 10. Investeringsavgift 3.1 " " Il. Planlegging-Administrasjon 2.0 " " 12. Erstatninger 0.5 " " 13~ Finansieringsutgifter 3.0 " " Sum utbygningskostnad 45.0 mill.kr.

Kostnadsklasse IIB 1.74 kr/kWh

Beregnet etter midlere årlig produksjon.ProduksjonsØkning i det eksisterende Hjertevatn Kraftverk inkludert. 3-25

Stramme

3.8.3 - Hjertevatn Kraftverk. Utvidelse

L Reguleringsanlegg O mill.kr. 2. OverfØringsanlegg 5.0 "" 3. Driftsvassveier( grenrør etc. ) 0.5 " " 4. Kraftstasjon-bygningsmessig 0.5 "" 5 . Kraftstasjon-maskinelt og elektrisk 8.0 " " 6. Transportanlegg-Anleggskraft 0.2 " " 7. Boliger - Verksteder O " " 8. Terskler - Landskapspleie O " " 9. Uforutsett 1.2 "" 10. Investeringsavgift 1.3 " " 0__ 8 Il. Planlegging - Administrasjon " " 12. Erstatninger 0.2 "" 13. Finansieringsutgifter 0.5 " " Sum utbygningskostnad 18 .2 mill.kr.

ProduksjonsØkning vinter 8.5 GWh/år Reduksjon, sommerproduksjon - 5.0 Il

Netto produksjonsØkning 3.5 GWh/år ...J L·l.)

Strømme 3.8.4 04 Forsavatn Kraftverk

l. Reguleringsanlegg 0.6 mill.m3 2. Overføringsanlegg O Il ti 3. Driftsvassveier 2.0 Il ti 4. Kraftstasjon-bygningsmessig 0.8 ti ti 5. Kraftstasjon-maskinelt og elektroteknisk 5.0 " n 6. Transportanlegg-Anleggskraft 0.8 " ..

7. Boliger - Verksteder O Il "

8. Terskler - Landskapspleie 0.3 fl " 9. Uforutsett 1.0 " "

10. Investeringsavgift 1.0 " ti

11. Planlegging - Administrasjon 0.8 " fl 12. Erstatninger 0.3 " " 13. ~inansieringsutgifter 0.7 " "

Sum utbygningskostnad 13.3 mill.m3

Kostnadsklasse III 2.l8/kWh

Beregnet etter midlere årlig produksjon. 4-1

4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN.

virkningene av de to utbyggingstrinna behandles samlet der annet ikke er angitt.

4.0. virkninger på naturmiljøet.

4.0.1 Arealkonsekvenser. (Kartvedlegg 3.3)

Det vil være behov for betongdammer ved utløpene av Raud­ vatn, Skårvatnet, Djupvatnet og Forsavatnet. Lengden på dammene varierer fra 40 til 110 m og høyden fra 3 til 8 m. Ved utløpet av Melkevatnet anlegges en kanal med tappe­ luke. Ved Hjertevatnet graves to overføringsgrøfter på henholdsvis 850 og 700 m.

Alle kraftstasjonene bygges i dagen med noe frittliggende rørgate inn til stasjonene.

Fra Sjurvatnet til Rauvatn kraftverk må det bygges 7,3 km anleggsvei samt 5,8 km kraftlinje. Ved Djupvatnet og Forsavatnet må det bygges henholdsvis 500 og 400 m anleggs­ vei.

De fleste av disse inngrepene skjer i frodige områder under skoggrensa.

Det kan ventes endret vannkvalitet som følge av utvasking/ erosjon i reguleringssonene. Spesielt gjelder dette delta­ områdene nord og sør i Djupvatnet samt deltaområdet i nedre del av Sørelva (Forsavatnet).

Følgende elver blir tørrlagt:

- Rauvasselva - Elva fra Djupvatnet til Forsavatn - Elva fra Forsavatn til sjø.

Felles for disse elvestrekningene er at de er korte (0,5 ­ 1,5 km) og med relativt stort fall.

Melkedalsvassdraget fra Skårvatnet til Sjurvatnet vil få redusert årsvannføring (avløpet fra Rauvatnet tas vekk) og 4-2

dess u t,en end r e t v annføringsrytme (økt vinter- og r e d us e r t omme~V'annf0rin9) . Endringen i vannføringsrytmen vi l også => ' e l d e sørelva fra Sjurvatnet til Fo r s a va t n . Det dreier J 9 her stort sett om breie elver med lav fa llgradient. seg

et bør o g s A nevnes at Skårvatnmagasinet er tenkt benyttet D"l fl 9 i tilskudd til v a n n f ø r i nge n i Melkedalselva/Sørelva t1 " i lavt -o armaper Iode r om sommeren •

• O. 3 E!!~!:!!:!~~E _! _~~!:!!:!!:~~e~E~!:~E_~~_!~!~E~~!~:. ------vannte..peratur

_ Byggetrinn I:

uler ingen bl ir f or Forsavatn og for Rauvatn, sistnevnte Regv e r f ø r e s tI"l HJertevatn.. At va nne t f ra Rauvatn tas vekk o SlOtt naturlige vassdrag gir forholdsvis små endringer i fr a anntemperaturen der (ovenfor Sj ur vatn ) . Det kan føre til vo e raskere avkjøl ing mot OOC om høsten og litt raskere n p varming om vår e n . Videre vil den reduserte vassføringen ~ føre til raskere temperaturvarIasJoner"" (l" evestreknl lngene)" d endringer i lufttemperaturen i sommerhalvåret. I Sør­ m~va (nedenfor Sjurvatn) b lir også vanntemperaturendringene e å og vil i t i l f e l l e gå i samme retning som endringen am , . ter utbyggingen av HJe rtvatn kraftverk. Dette betyr :~nnsynligviS noe senere avkjøling mot OOC om hø sten og mu­ li e n s l itt lavere somme r t emperatur. Ved utløpet i havet lir9 endrlng"'e ne l vanntemperaturen ub e t y delg. l " I Rauvatn ~an reguleringen føre til litt annen s jiktning i vanntempe- raturen.

Byggetrinn Il:

dette tilfellet blir de t regulering av tre nye magasin, ~emlig Skårvatn, Melkevatn og Djupvatn. Elvestrekningene 110m Skårvatn og Melkevatn og mellom Melkevatn og Sj ur- metn får da regul ert vassf ørIng," noe somf ø rer tIl" større ::ssføring om vinteren og mindre om sommeren. De tte vil .·en føre til noe overtemperatur om vinteren 09 litt 19)l ve re soømertemperatur, særl 1"9 d e n f ørste stre kn In" ge n adenfor hvert magasin . Avv ikene bl i r ne ppe så mye som neoC for det meste mIn" d re. Den red userte sommervassfør- ~ ~n kan føre til raskere reaksjon på variasjoner i luft- ln9 e r a t ure n . Noe tIlsvarende" f år en f or Sørelva ( nede n fo r tem P "k bl "" d · " k d Sjurva t n), men aVVI ene ar nu n re. Mag aSInene an ve 4-3

regulering få noe endret temperatursjiktning, og avkjøling mot QOC (i overflaten) om høsten kan bli noe forsinket.

Isforhold

- Byggetrinn I:

Skårvasselva og Melkeelva, som grunnet overføring fra Rau­ vatn får noe minsket vassføring, vil neppe få merkbare endringer i isforholdene. Eventuelt kan isleggingen starte et par dager tidligere.

Ved utløpet fra Hjertevatn i Sjurvatn kan den råka som dan­ nes av driftsvannet bli litt større grunnet noe større driftsvassføring. Driftsvannet fra Rauvatn kraftverk vil forårsake råk ved utløpet i Hjertevatn. Isforholdene på Hjertevatn forøvrig vil neppe endres. Nedenfor Sjurvatn blir isforholdene sannsynligvis ikke endret merkbart. Isen på Rauvatn og Forsavatn kan sprekke opp langs land under nedtappingen, mest på Rauvatn, noe mindre på Forsavatn. Ved stans i tappingen er det også mulighet for oppvatning i sprekkene.

Hvis Forsahavet islegges vil det bli råk ved utløpet av Forsafossen kraftverk. Økningen i vintervassføringen grun­ net regulering av Rauvatn kan gi ubetydelig økning av even­ tuell isproduksjon i Forsahavet.

- Byggetrinn Il

Ved regulering av Melkevatn og Skårvatn blir det økt vintervassføring nedenfor disse. Det vil gi en noe lenger isfri strekning nedenfor innsjøene enn under nåværende for­ hold. I Sørelva vil det sannsynligvis bli merkbart mindre is enn under nåværende forhold på den øverste strekningen nedenfor Sjurvatn. Etter at isdannelsen først er kommet i gang på den nederste delen av elva kan det der bli større isproduksjon enn nå.

Alle reguleringsmagasinene må regne med å få sprekker i is­ dekket langs land under nedtappingen, spesielt der stren­ dene er særlig bratte og/eller sterkt kuperte. Virkningen blir minst der reguleringshøyden er minst, på Djupvatn og Melkevatn. Ved midlertidig stopp i tappingen kan en få oppvatning i sprekkene. Driftsvassføringen fra Forsavatn kraftverk vil forårsake råk ved utløpet i Forsavatn, men råka blir ikke stor. 4-4

Dersom det blir is på Forsahavet vil driftsvassføringen fra Forsafossen kraftverk forårsake råk. Den økte vintervass­ føringen vil forøvrig kunne gi økning i eventuell isproduk­ sjon på Forsahavet.

Byggetrinn I

- Temperatur Det kan ventes noe høyere vintertemperatur i områder like ved Sørelva.

- Frostrøyk Noe frostrøyk kan ventes i de kaldeste periodene ved ut­ løpene fra kraftverkene Forsafossen, Hjertevatn og Rau­ vatn. Likeså kan frostrøyk dannes over åpne partier av Sørelva i perioder med lite vind og lav temperatur .

Byggetrinn Il

- Temperatur Det ventes en forsterkning av effekten langs Sørelva. I tillegg vil høyere temperatur ventes langs Skårvasselva og Melkedalselva.

- Frostrøyk Det ventes de samme endringene som under trinn 1. Noe frostrøyk ventes over åpne partier i Skårvasselva og Melke­ dalselva. En forsterkende effekt kan ventes i Sørelva og omkring utslippet fra Forsafossen kraftverk.

4.1. Naturvern. (Kartvedlegg 2)

Verdiendring av vassdraget

En regulering av Djupvatnet vil føre til en verdireduksjon av vatnet som hekkeområde for fugl. Dette vil være i sterk konflikt med det foreslåtte naturreservatet. Vassdraget har dessuten botaniske verdier som ødelegges ved at arealet demmes ned. De øvre delene av vassdraget vil også etter en utbygging være uegnet som referanseområde.

Konfliktområder

Ved en kraftutbygging etter de fremlagte planene vil det 4-5

oppstå konflikter med naturvernverdiene på flere felter. Reguleringen vil kunne medføre en reduksjon/forandring av vannvegetasjonen i vatna. Dette vil igjen ha en negativ innvirkning på fuglelivet i området. Det vil da særlig ramme Djupvatnet som har meget stor verdi som hekkeområde for våtmarksfugl. En regulering av Djupvatnet vil også påvirke vannstanden i Grunnvatnet. Dette kan da føre til at hele det foreslåtte Grunnvatnet naturreservat vil bli sterkt redusert i verdi.

Ved Rauvatnet kan det oppstå konflikter mellom utbyggings­ planene og verdifulle kvartærgeologiske/fluvialgeomorfo• logiske forekomster.

Reguleringene av Rauvatnet og Forsavatnet vil føre til at botanisk verdifulle områder settes under vatn. Den foran­ drete vassføringa i vassdraget som helhet vil også kunne ha negative virkninger på vegetasjon og dyreliv.

positive effekter av utbygging

En eventuell utbygging av Forsaelva vil ikke ha noen posi­ tive effekter for naturvernet.

Kompensasjonstiltak

Tiltak for å kompensere for skadevirkningene ved en eventu­ ell kraftutbygging synes lite aktuelle.

4.2. Friluftsliv. (Kartvedlegg 3)

Byggesteg 1

Reguleringane vil medføre landskapsmessig verdireduksjon gjennom neddemte areal, reguleringssonar, tekniske inngrep og redusert elvevassføring om sommaren.

Også den bruksmessige sida vil bli påverka (fiske, båt• bruk/kanopadling og hytteliv). 4-6

Byggesteg 2

Både i høve til landskapskvalitet og utøvinga av frilufts­ liv vil konsekvensane bli- langt større enn for steg 1. Dette fordi steg 2 både blir eit stort reguleringstillegg og fordi dette tillegget rammar særprega landskapskvali­ tetar som også har høg bruksverdi (utfartsområde, bærpluk• king, fiske, padling, bading og hytteliv).

------4.2.2 Konfliktområde.

Byggesteg 1

Rauvatnet blir regulert 12,5 m (7,5 m heving og 5 m sen­ king). I gjennomsnitt vil magasinet vera fyllt omlag 1. september.

Her vil tildels høgproduktive område bli neddemde og arts­ rike plantesamfunn gå tapt. Dessutan vil sjølve reguler­ ingssonen med damanlegg og den tørrlagde elva ned mot Skår• vatnet redusere opplevingsverdien av området .

Særleg auren vil bli skadelidande av så sterk regulering.

Isfiske og skiferdsel over isen kan bli vanskeleggjort .

Forsavatnet skal regulerast 4 m, alt ved heving. Maga­ sinet skal fyllast raskt opp under snøsmeltinga om våren, men gjennom sommaren skal det haldast eit mindre dempings­ magasin på 0,5 m.

Landskapsmessig har ikkje Forsavatnet nokon særprega kvali­ tet , men reguleringa vil likevel bli skjemmande og svært synleg då E6 går i strandkanten. Det er "formildande" at reguleringsperioden blir kort ( ettervinteren/våren ).

Reguleringa kan vera til ulempe for ev. isfiske . Vil hev­ inga kome i konflikt med nokon av hyttene?

Også plasseringa av kraftstasjon i dagen ved Ef jorden og rørledningen ned til denne vil verke skjemmande.

Sørelva og Melkedalselva vil få redusert vassføring om sommaren; Melkedalselva også om vinteren (i gjennomsnitt over året 70-75 % av normal vassføring). Sørelva vil få auka vintervassføring. 4-7

Denne reduserte vassføringa vil kunna få konsekvensar for båtbruk/padling i elvane og for fisket.

Hjertevatnet er alt regulert 15,3 m. Kraftstasjon i dagen og tippmasser (90 000 m3 deponert under H.R.V. i vatnet, samt vegføring fram til stasjonen vil forsterke dei land­ skapsmessige konsekvensane. Det blir frå lokalt hald sagt at denne vegen er tenkt bygd med masser frå slagghaugene etter gruvedrifta i Melkedalen.

Ei slik omdisponering av kulturminne må i tilfelle berre skje utifrå ei "kulturhistorisk gOdkjenning" og ei land­ skapsmessig vurdering.

Sjurvatnet er alt skjemt av kraftstasjoen med rørgata. Frå lokalt hald blir det sagt at isen er usikker utanfor sta­ sjonen, og at vatnet nedover i vassdraget blir tilgrumsa i produksjonstida. Desse effektane kan bli forsterka ved den auka produksjonen. Tilgrumsinga av vatnet kan t.d. ha innverknad på oppgangen av sjøfisk.

BY9gesteg 2

Skårvatnet skal regulerast 6 m, 4 m ved heving og 2 m ved senking. Om sommaren er magasinet tenkt nytta til å jamne ut vassføringa i Melkedalselva og Sørelva. I høve til Mel­ kevatnet er det rimelig å tru at Skårvatnet vil bli tappa ut først om vinteren og fyllt opp sist om sommaren. (Ned­ slagsfeltet til vatnet er nærpå halvert når Rauvatnet er overført til Hjertevatnet).

Dersom dette er tilfellet, vil dei landskapsmessige konse­ kvensane av reguleringssonen og neddemt areal bli store. Det gjeld ikkje minst det særprega utløpet med sandstrand, fleire nes og øyar.

I tillegg til dei estetiske konsekvensane vil også bruks­ verdien bli redusert: forverra vilkår for auren og kanskje vanskar med skiferdsel på isen og isfiske.

Melkevatnet skal regulerast 3 m, alt ved senking. også her vil det bli ei landskapsmessig forringing når vat­ net er nedtappa. Både desse estetiske konsekvensane og dei bruksmessige konsekvensane må sjåast i høve til den store bruken av området. 4-8

Ev. endra nærings- og gyteforhold kan få konsekvensar for fisken. Det kan bli vanskar med isfisket og skiferdselen på isen.

Melkedalselva og Sørelva vil f å auka vintervassføring og redusert sommarvassføring. vil dette gje ope elveleie om vinteren og dermed frostrøykproblem? vil vassføringa bli så lita om sommaren at det blir problem med padling og annan båtbruk?

I tillegg kjem så dei estetiske konsekvensane ved redusert sommarvassføring.

Djupvatnet skal regulerast 3,5 m, 1,8 m ved heving og 1,7 m ved senking. Forsavatn Kraftverk skal drivast på uregulert tilsig det meste av året.

Sjølv om ikkje reguleringa er særleg stor og magasinet for­ blir fullt det meste av året (?), så vil hevinga aleine ramme dei viktigaste landskapselementa i vatnet: våtmarks• området/deltaet kring utløpet av Storelva i nord og utløpet av Grunnvasselva og øyane i sør.

Reguleringssonen vil bli svært tydeleg fra E6 og Vassli.

Kraftstasjon i dagen og betongrør fram til denne vil få estetiske konsekvenser. Reguleringa er klart i strid med planane om vern av området.

Badeplassane og vegen/stien langs nordaustsida av vatnet vil bli påverka av reguleringa.

Byggesteg 1

Regulering av Rauvatnet medfører at Hjertvatnet truleg kan fyllast opp tidlegare på sommaren. vegen inn til Hjertvatnet kan av enkelte bli rekna som po­ sitiv, men den blir altså fylgd av inngrep som totalt sett gjer området mindre attraktivt for friluftsliv.

Byggesteg 2

Ingen positive effektar, bortsett frå at Skårvatnmagasinet i tørre somrar kan nyttast til å halde oppe vassføringa i 4-9

Skårvasselva , Melkedalselva og Sørelva , men altså me d på­ fylgjande landskapsestetisk forrringing av Skårv atn-området ( s e nk a vasstand ).

Laksetrappa i Forsafossen må forlengast og mi n s t e v a s s f ø r ­ inga gjerast tilstrekkeleg stor for å sikre oppgangen av s jøfisk.

Generelt set t må elvane få ei mins t eva s s f ø r i ng som s ikrar padle- og fiskeinteressene .

Inngrep må sjølvsagt gjerast så l i t e skjemmande som råd .

Konsekvensvurderinga må bygg je p å dei reI . høge l a nd s k a p s ­ og bruk s v e r d i ane i omr åd e t .

Fo r byggesteg 1 er det i nngrepa i Ra uvatnet , Forsafossen og dei reduserte elvevassføringane i Sørelva , Melkedalselva, Skå rvasselva og Rauvasselva som er me s t a lvorleg .

I byggesteg 2 r a mmar inngrepa både me i r sentrale bruks- og landskapsmessig verdifulle område .

4. 3 . v i l t og jakt. (Ka r t ve dle g g 4 )

Særskilt berørte områder

Hele 5 vatn planlegges reg ulert, og selv om Grunnvatn , som er det viktigste for vannfug lene, b l i r ube r ø r t , så vil om­ rådets vann- og v åtmarksfauna b li skadelidende . Også Grunnvatnet vil lide und e r regulering av nabova t n a , da forekomsten av flere rike og produktive vat n sammen er av betydning for vannfuglene. Av vannfugl v il tro lig spesielt storlom og s målom (he kk e r b la . i Rauva tn) b l i direkte skadelidende, me n generelt vi l den biologiske produksjon og

derved mattilbudet til f lere " arter svekkes .

Redusert vannføring om sommeren kan be v i r ke økt fare f o r økt e u tro f i eri ng og algevekst . Vilt s om e lg og ryper vi l neppe bli særlig berørt . 4-10

verdiendring

området har klar nasjonal verdi som våtmarksområde, alle verClikategorier er høye - meget høye. Representativitets­ og referanseverdi vil bli sterkt redusert. produksjonen av vannfugl vil avta. Bruksverdien i jaktsammenheng vil neppe bli særlig redusert, men områdets verdi for andre bruker­ grupper der vilt spille en rolle vil reduseres.

Fisk og fiske. (Kartvedlegg 5) 4.4. En regulering av vatn vil generelt sett minske næringsdyrs• roduksjonen og dermed ha negative følger for fiskeproduk- psjonen og kval"lteten.

Rauvatn vil miste sin betydning som fiskevatn. Røyebestanden vil bli overtallig og småvokst. Røye vil bli overfØrt fra Rauvatn til Hjertevatn. Hjertevatn er det eneste rene ørretvatn i denne delen av vassdraget. Det vanlige i slike tilfelle er at røya vil overta vatnet og danne en overbefolket bestand. Hjertevatn vil bli ødelagt som fiskevatn.

Regulering av Rauvatn kan føre til tilslamming nedover i vassdraget, som igjen vanskeliggjør utnyttelsen av fisket. Slammet kan også medføre en reduksjon i gytearealene samt øke oppstuvingen av finmaterialer i strømsvake deler av elvene, f.eks. Sørelvas nedre del.

produksjonsområdene i Forsåelva og deler av Skaforselva vil forsvinne. Sommervatnføringen i Sørelva vil bli mindre. Etter stopp i Hjertevatn kraftstasjon og samtidig o pfylling av de eventuelle utjamningsmagasinene i Skårvatn oP Store Melkevatn vil det bli svært lite vatn i Sørelva. S~årvasselva og Melkedalselva vil i en slik periode bli tørrlagt.

Ser vi kun på reguleringen av Rauvatn, vil en få 46-47 % mindre vannføring i Skårvasselva og 31-25 % mindre vann­ føring i Melkedalselva. Dette vil ha store konsekvenser for produksjonen av laksefisk.

oppgangen av laks, sjøørret og sjørøye vil være usikker, da en er avhengig av flommer for at fisken skal gå opp i vass- draget. Erfaring viser at fisken i stor grad vil søke til utløpet av kraftstasjonen (Forså kraftstasjon) når en fjerner det meste av vatnet fra en elv. Lokkeeffekten blir fjernet fra elva. 4-11

Et meget viktig moment er at utgangen av smolt om våren/ forsommeren vil gå gjennom turbinene i Forså kraftstasjon. Dette vil føre til tap av bortimot hele smoltproduksjonen av laks, sjøørret og sjørøye.

Fiskeplasser vil gå tapt, spesielt i Forsåelva.

4.5. Vannforsyning.

utbyggingen vil ikke ha betydning for vannforsyningsinter­ esser.

4.6. Vern mot forurensning.

Konfliktene hva angår forurensning antas å bli meget små.

Kompensasjonstiltak

Ingen.

verdiendring for området

Liten eller ingen.

4.7. Kul turminnevern . (Kartvedlegg 8

For vurderingen av prosjektet for Samlet Plan er området rundt Forsafossen fra SV-enden til N-enden av Forsavatnet, elveutløpet av Djupvatn og Ø-enden av den største holmen i Djupvatnet befart av samisk etnograf og arkeolog. Resten av området er ikke befart. Vurderingen forøvrig bygger på informantopplysninger og annet kildemateriale.

4.7.2 Konfliktområder.

01 Forsafossen

Regulering av Forsavatn med heving 4 ID vil ødelegge minst 5 samiske boplasser i SV-enden av Forsavatnet og en fiske­ kjeller (grav) på Skjelnes. Flere samiske boplasser i NØ• enden av vannet og i Sørelvdalen vil sannsynligvis bli øde­ lagt. Et utvinningssted for kobberkis i Sørelvdalen vil også kunne bli berørt. En boplass ved Forsafossen blir antakelig berørt. Kraftstasjon, rørgate og dam vil kunne øde Le qqe kul turminner . 4-12

Regulering av Melkevatn med senking 3 m vil berøre en bru og en reinhage i V-enden av vatnet. Regulering av Skårvat• net med heving 6 m vil ødelegge samiske boplasser og berøre gammel flyttevei i V- og Ø-enden av vatnet. Dam og an­ leggsarbeid i forbindelse med denne vil kunne ødelegge kul­ turminner.

03 Rauvatn

Regulering av Rauvatnet med heving 7,5 m vil ødelegge 4 sa­ miske boplasser og reinhager på ø-, N- og SV-siden av vat­ net. Anleggsvei vil sannsynligvis ødelegge et minne fra gruvedrift ved N-enden av Sjurvatn. Dam, kraftstasjon, rørgate og kraftlinje vil kunne berøre kulturminner .

8jertevatn kraftverk utv.:

Overføringer og anleggsarbeide vil kunne berøre kulturmin­ ner.

04 Forsavatn

Regulering av Djupvatnet med heving 1,8 m vil ødelegge en offerplass og en grav på holmer i Djupvatnet. Reguler­ ingen vil sannsynligvis også berøre samiske boplasser og gravplasser på Ø-siden av Djupvatnet. Kraftstasjon, rør­ gate, anleggsvei og dam vil kunne ødelegge kulturminner.

Meget stor reduksjon av kunnskapsverdi, pedagogisk verdi, opplevelsesverdi og identitetsverdi i et særpreget land­ skap. Omfattende inngrep i kulturlandskap som fører til at noen kulturminner blir ødelagt og andre faller ut av sin sammenheng.

4 .7.4 Behov for videre undersøkelser.

Det er behov for systematiske registreringer.

4.8. Jord-og skogbruk. (Kartvedlegg 9)

Konfliktområder og kompensasjonstiltak

I området Aspenes/Venes ved Forsavatnet kan det dreie seg 4- 13

o m ca. 30 daa me d dyrket ma r k som kan b l i neddemt. Dess­ uten s ynes det å b li vanske l ig å ny tte 12 daa dyrket ma rk på g nr. 50 ved Djupva t n , som følg e av at dette vatnet skal he ve s 1,8 me t e r .

Planlagte regulering vil medføre at omtrent 100 daa dyrkbar ma r k ved Ve nes og nedre d e l av Søre!ven b lir neddemt. De t vi l dessuten kun ne bl i vanskel ig å dyrke ca. 180 d a a av de t dyrkb are a realet ved nordø s t r e s ide av oj up vatn og 40 da a a v det d y rkbare arealet ved Ramstad o g Neset , som ligg er ved øst re og nordø stre s i de av Djupvatnet.

Hvis Me!kedal selven får en reduksjon i middelvassføringen på mer enn 30 % hele året sett under ett, men en økn ing i vannføringen om vinteren, vil det bety at vannføri ngen i sommerhalvåret kan b li så li t en at Melkedalselvens s jøl­ gje rde - e f f e kt for sau ka n bli dår ligere el l e r helt øde­ lag t ~ Kraf tutbyggerne kan e rst a t te dette ved å s e tte opp g jer de l angs e lven og ved å påta seg ved l i keho l d sansvare t f or det te w

Heving av Forsavatnet med 4 meter vi l stykkevis kunne med­ føre at traktorveien fra Nerdal nordvestover langs Sørelven blir lagt under vann. Det samme gjelder gangveien som går videre ti l Aspenes og E6 . De t t e kan kraftutbyggerne er­ s tat te ved å bygge ny trakt o r vei/gang vei l angs de berørte st re k n i n ger~

Skogsbi lveien som er under bygging ved nordsiden av Dj up­ vatn, vil stykkevis bli neddemt. Kraftutbyggerne kan er­ statte dette ved å bygge nye bilveier på de strekninger der veien bl i r lagt under vann. Hvis dette av hens yn til veiens helhe t er vanskelig, er de t r imel i g a t kraft utbyg­ gerne påtar seg a nsvaret med å bygge e n helt ny vei e t ter e n annen f o rmålstjenlig t rasew

Flere skogområder e r vanskelig å nyt t e uten eksisterende i s veie r . Planlagte regulering v i l me d f ø r e at isveien på t vers av e lven ved Skaf ors e n bortfal ler. Dette synes imid­ lertid å bli kompensert ved at kraftutbyggerne ha r p laner om adkomstvei ( b i l vei) med bro her. El lers v i l planlagte r egulering kunne g jøre i s veien dårligere på Djupvatn , For­ s avatn , Melkevatn , Hjerte vatn , Skårvatn og muligens på Sø r­ e l ven. Om de t a l lerede er då r l i g i s på Sjurvatne t i dag , vil denne høyst sannsynlig b l i e nda dårl igere hvis pla n­ lagte regulering gjennomføres. Dår l i ge r e isvei kan for 4-14

~d rsavatnet sitt vedkommende erstattes med bygging av trak- ~< Jrvei fra Forsaforsen til Slåttlia og fra E6 til Venes og ~erfra til Skjelnes. Ved Djupvatn kan dårligere isvei er­ stattes med traktorvei langs sørvestsiden av vatnet. på grunn av rasfare ved nordøstre side av vatnet, må det helst bli traktorveien på sørsiden av vatnet som føres helt frem til vatnets østside. på Hjertevatnet er det store mulig­ heter for at isveien vil bli ødelagt ved planlagte reguler­ ing. Den planlagte anleggsveien vil kompensere for dette når det gjelder nordøstre side av vatnet. Full erstatning for skogbruket fås imidlertid kun hvis kraftutbyggerne i tillegg bygger en traktorvei fra nordspissen av vatnet og sørover langs vestsiden av det. Her er det et område med frodig og fin bjørkeskog. Hvis det skulle bli dårligere isvei på Skårvatnet, kan dette erstattes med bygging av traktorvei langs nordsiden av vatnet. Det er imidlertid så dårlig skogsmark og skog her,at det neppe bør brukes penger på slik vei. Den planlagte regulering vil medføre at mer vann blir kjørt gjennom Hjertevatn kraftstasjon. Dette vil ved siden av å gjøre isforholdene på Sjurvatnet enda dår• ligere, muligens også medføre dårligere is på Sørelven. Dette siste kan kraftutbyggerne erstatte ved å bygge et par traktorbroer på egnede steder over Sørelven.

vassdraget fra Melkevatn til Forsa synes å bli vesentlig dårligere egnet til fløting av skogsvirke hvis planlagte regulering settes ut i livet. Spesielt gjelder dette Mel­ kedalselven. Et slikt bortfall av fløtningsmulighet kan her erstattes ved at det bygges traktorvei langs hele vest­ siden av Melkedalselven med et par traktorbroer over til andre siden av elven på egnede steder. Fløtingsmuligheten i Sørelven blir også dårligere. Dette kan erstattes på samme vis som nevnt for dårligere isvei på Sørelven, med traktorvei nordover langs østsiden av elven helt frem til venes, og med et par traktorbroer over til andre siden av elven.

Ifølge skogreisningslederen er det erosjonsfare både langs Sørelven og Melkedalselven. Hvis en regulering med endret vannføring skulle medføre økt erosjon av betydning for skogsmark eller innmark, må dette forhindres med elvefor­ bygning langs de berørte strekninger.

En oppdemning av Forsavatnet med 4 meter, vil muligens kunne medføre jordskred i Forsaskaret slik enkelte grunn­ eiere ser det. Dette kan i såfall skade både mennesker, bygninger og innmarksareal, og bør undersøkes skikkelig før en regulering slik at nødvendig mottiltak eventuelt kan settes i verk. 4- 15

Reguleringen vil kunne medføre ne dde mm i ng av anslagsvis ialt ca. 60 daa l auv s ko g sma r k med dels middels dels l av bo­ ni t e t rundt Forsavatn, Djupvatn og SkArvatn.

Kraftlin je, som skal bygges me l lom Hjertevatn kraftstasjon og Rauvatn kraftstasjon, v i l gå g jen nom ca . 150 me t e r med granplantefe lt på middels bonitet, ca. 200 meter med lauv­ skog på mi d dels bonitet og ca. 2,3 km med lauvskog me d lav bonitet.

Ti ppmas s e n ved Rauvatn kraftstasjon, som er planlagt depo­ ner t i Hjertevatn, kan muligens a lternativt l e g ge s ut o m skogsvei l a ngs vestsiden av vatnet, og også s om en skogsvei f r em mo t skogsarealene mellom Melkevatn og Skårvat n. Ti pp­ mas s en ved Forsavatn k raftstasjon kan a lternativt l e gge s ut som s kogsvei mo t Slåttlia.

An leggsveien som er p lanlagt i en l en gde av 7300 me t e r f rem til Rauvatn kraftstasjon, vil kunne b li til ny t t e f o r s kog­ bruke t . De t samme g jelder bro og a nleggsvei me d l engde 35 0 mete r ved Skaforsen .

Konklusjon

pr o sje ktet vi l medføre store ulemper og middels f o rdel for j o r d- og skogbr uket. Hvis de forannevnte e rstat n i nger blir sat t ut i livet , vil ulempene bl i s terkt red use r t.

4. 9. Re indrift . (Kartvedlegg 9) .

Byggetrinn 1

- Rauvatn kraftverk En del god e l a v- og grasbeiter vil gå direkte t a p t ved hev­ i ngen av Rauvat n, sær l ig på sør- og østsiden av vannet. Anleggsveien og kraftl i nja fram t i l kraftstas jone n vil også l e gge beslag på noe beite og skape fo r s t yr r els er i om­ rådet. Se lve kraftstasjonen ligge r imid l ert i d s lik til at den neppe v il få særlig be t yd ning for reindrifta. Rei n­ driftsanlegget, boplassene og flytteleia som passerer øst og nord for vannet blir helle r ikke særlig berørt. Om­ rådets verdi som trivsels-, parrings- og alternativt kalv­ i ngsland vil l i ke vel bli redusert.

-Forsafossen kraftverk Noe beite vil gå direkte tapt ved reguleringen av Forsa­ vatn, sær l i g i sørøstenden av va nne t . Det kan også bli 4-16

.k e l i g å ferdes på isen her med scooter eller ski. tte- og trekkleiene i området blir imidlertid ikke be­ et, og selve kraftstasjonen vil heller ikke få betydning.

ljertevatn kraftverk Jverføringen av feltene sør og nord for Hjertevatn, ved an­ legging av grøfter og nedgravde rør, vil mest sannsynlig sperre flytteleiene ved vannet (se kart). En del beite vil også gå direkte tapt p.g.a. dette, og det vil bli vanske­ ligere for reinen å utnytte beitene her skikkelig.

Byggetrinn 2

-Forsavatn kraftverk Reguleringen av Djupvatnet og kraftstasjonen med tilløp, anleggsvei og kraftlinje, vil gjøre det ytterligere vanske­ lig å flytte med rein i området. En del beite vil også gå direkte tapt. Inngrepene vil dessuten komme i konflikt med planer om nytt reindriftsanlegg og ny flyttelei i området.

_Forsafossen kraftverk Reguleringen av Skårvatn og Melkevatn vil ikke få så nega­ tive konsekvenser som inngrepene ved Djupvatn . Det kan al­ likevel bli problematisk å flytte med rein over de berørte elvestrekningene når vannet slippes her (se kart). Noe beite vil også gå direkte tapt.

Generelt

Anleggsarbeidene vil skape store problemer for reindrifta, særlig i områdene ved Djupvatn og Rauvatn. Det finnes hel­ ler ikke alternativer til de berørte områdene, og det er derfor svært vanskelig å se hvordan driftssystemet i Frost­ isen skal kunne opprettholdes under anleggsperioden.

En eventuell utbygging v i l mest sannsynlig føre til at reinens beite- og trekkvaner i store deler av distriktets høstområde blir endret, og at utnyttelsen av beitene her dermed blir dårligere. Inngrepene berører også flytteleier som forbinder de ulike årstidsbeitene i distriktet, og kan dermed føre til varige og uheldige omlegginger av den be­ rørte reindrifta . Byggetrinn 2 vil gi størst skadevirk­ ninger for reindrifta. 4-19

I figuren er vist hvo rdan de enkel te arbeidsoperasjoner kan passes inn i anleggsper i odens l engde sammen med prognose for gj ennoms ni t t l i g s ysselsetti ng over året. For de f l e ste ope r a sjoner v il det vær e mulig å hol de jevn a kti vitet gj ennom hele året.

4 .12.2 Lokal rekr ut teri ng , f l yt t i ng og p endling under anleggsperi oden

Anleggsarbeidere og brakkepersonell Anlegget vil i st or grad etterspørre faglært arbe i dskr a f t . For enkel te av dis s e kategorier, særl i g tunnelarbeidere, kan det vær e vanskelig å s kaf f e nok folk med e rfaring lokalt. v i antar f øl gende rekrutteri ng regiona l t : - 5 0 pr os ent av anleggsst yr ken til kraftsta sjoner, veger, dammer m.v . - 2 5 pr os ent av tunnelarbeidere - 9 0 pros ent av brakkepersonel l (kokker, serveringspersonale m.v. ) Den reg i ona l e r ekruttering av anleggsarbeidere vil i så fall utgjør e c a . 0 .7 pros ent av de som er sysselsatt i bygg og anlegg i nnenf or reg i onen i dag. Anlegget vil således være av liten betydning som bidrag til å opprettholde elle r øke dagens s yss e l s et t i ngsni vået i bygge- og anleggsbransjen.

TABELL 2 Gj ennoms ni t tlig r egional rekruttering pr. år.

Typ e Regional Anleggsår per s ona l e rekr. % l 2

Br akkeper sonale 90 . 3 l Anleggs arbeidere 34 . 16 7

Sum 32 . 19 8

Anslagsvis vil 0- 4 a rbeidere de før ste par år flytte til regionen i skattemessig forstand, og da med familie. Disse vil fortri nnsv i s flytte til Narvik

Funksjonærer De f leste av gruppens medlemmer er spesialtrenede folk som følger anl egg fra sted til sted. En kan anta at ca. 60 prosent av disse f l yt t er med sin familie til regionen i skatteme ssig forstand, da fortrinnsvis til Narvik Fle s t epa rten av de som flytter inn med anlegget vil antagelig forlate kommunen når anlegget er ferdig, s l i k at effekten på kommunal økonomi m.v., blir r elativt ko rtvarig. 4-20

A~ ~edet sysselsetting ~ ~ 2 (li 3 ---...... ----.-"""-- ..... """"------~~~ UNDER ANLEGGSPERIODEN A.' ~irkningene på regionnivå vil avhenge av flere forhold B,.:i-:n ::r"1æringsstruktur., lokalisering og tilpassings- og r $C/Jm~~rranseevne. I dette tilfelle forutsetter vi at det for }Conx: anleggsarbeidsplass blir 0.15 arbeidsplasser i det b","B. qe næringsliv. For regionen som helhet vil dette utgjøre ø~?:::::J- a,.rbeidsplasser pr. år. 2-° JETTER ANLEGGSPERIODENS SLUTT ]3@ G'iCedelen av denne virkningen vil være av midlertidig støra }l::te r , etter at anlegget er over vil disse arbeidsplassene "Ka.:r e bort. Anleggstida er så kort at det vil være vanskelig fa]..1. a.n n e n virksomhet å utnytte vekstimpulsen fra anlegget til for, <;;f etablering. utover dette antas kraftanlegget å gi VCl:r~....r arbeidsplass for 0-1 person. var)..,,::?

_Cleling av regional rekruttering og avledet sysselsetting FO.'" .12,4 på ~~~~~~:~~ _

.. -_.-.=---~ --­ regionale sysselset.tingen vil fordele seg på flere av Den \:U"lene i dagpendlingsområdet. I tabell 3 har vi, ut fra J1;:oynlfieI'1kelte kommunes folketall og avstand til anlegget, denlått denne fordelingen. Fordeling av innflytterne inngår anså i. tabellen. oqS

TA.13ELL :3 de~ing av regional rekruttering, avledet sysselsetting og ~o:rfl'tJ'tting mellom kommunene. l.:nn ~

~=-~-~~~~-==~~~~~~~~-~~~=~---~------~­ ~ ...... ~~ ~~tfimune Reg.rekr. Sysselsetting pr. år %-ford. l 2

A.lz.5 aefolkningsutviking= __ "1:' __.,ø.,ø"- -"' ..... _---~<:ZP

4 .12.6 Lokal handelsetterspørsel

A. UNDER ANLEGGSPERIODEN Anleggsvarer Deler av anl eggsvarene , som trelast, sand, s ement m.v., vil kunne l ever es fra bedrifter i r egionen. vi f or utsetter at 15 pros ent av anleggsvarene leveres fra regionen. Samlet svarer dette til en omsetningsverdi for r egionen på ca. 3 .8 mill . kr . Oms etningen vil vær e fordelt over hele anl eggs peri oden , med no e variasjon f ra år t il år avhengig av anleggsakt iv i t et .

Dagligvarer og øvrige f orbruksvarer For r egionen vil anlegget føre til en omsetningsøkning for dis s e varer på ca . 0 . 8 mi l l . kroner pr. år, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet. Narvik v i l få s t ørstedel en av denne omsetningen.

B. ETTER ANLEGGSPERIODENS SLUTT Situasjonen v il være omtrent som beskrevet under 4.12.3 punkt B.

4 .12 .7 Virkninger for kommunal økonomi

A. UNDER ANLEGGSPERIODEN Inntektsskatt De kommunale skatteinntekter vil variere noe fra år til år, avheng i g av anleggsaktivitet. For hele regionen vil anlegget gj ennomsnittlig gi ca . 0 . 1 mill.kroner i skatteinntekter pr. år over 2 år. Dette vil fordele seg på kommunene omtrent slik: Narvik 0.2 mill .kroner pr. år Ba l l angen 0 . 0 mill.kroner pr. år For Narvik vil dette ut gj ør e ca . 2 prosent av dagens skatte­ inntekter. Skatteøkningen vil ikke overstige de skatteut­ j amni ngsmidI er kommun ene i dag får. Den økonomiske effekt for kommunen kan dermed bli l iten, idet en risikerer at skatteut­ jamningsmidIene skjæres ned tilsvarende. Dessuten er det mulig at de kommunale utgifter øker, dersom innflytting medfører behov for kommunale investeringer .

B. ETTER ANLEGGSPERIODENS SLUTT Inntekts - , formues- og eiendomsskatt fra kraf t anlegget Anleggets bruttoformue er ber egnet til ca . 45 .3 mi l l . kr oner . Omtrent hele nedslagsfeltet ligger i Ballangen kommune, og de 4-22

årlige skatteinntekter for denne kommunen vil utgjøre:

Inntektsskatt fra ansatte 0.0 mill. kr. pr. år Formueskatt fra kraftanI. 0.2 mill. kr. pr. år Inntektsskatt fra kraftanI. 0.2 mill. kr. pr. år Eventuell eiendomsskatt 0.1-0.3 mill. kr. pr. år

Sum skatteinntekter 0.5-0.7 mill. kr. pr. år

Dette utgjør ca. 7 prosent av de samlede skatteinntekter kommunen mottar og mindre enn det kommunen mottok i skatteut­ jamningsmidIer i 1981. Nettoeffekten kan således bli omtrent lik null, dersom skatteutjamningsmidlene etter utbyggingen blir redusert tilsvarende.

Et nytt inntektssystem for kommunene er nå innført. De regionaløkonomiske modellene som er brukt som utgangspunkt for disse beregningene, er ikke justert i forhold til dette. Det er vanskelig å si hvordan nettoeffekten for kommunen blir, men de sektorvise tilskott (bl.a. til undervisning) til kommunen vil antagelig forbli upåvirket av kraftutbyggingen, mens det generelle tilskott kan bli redusert som følge av at kommunens egne skatteinntekter øker.

Nærinqsfond Konsesjonsavgift er ikke beregnet. Maksimal avgiftssats er, ifølge regelverket, satt til kr. 10,- pr. innvunnet naturhestekraft, og inntektene vil normalt utgjøre 15-20 prosent av skatteinntektene fra kraftverket. Foruten skatter og konsesjonsavgifter kan det gjøres avtaler om spesielle tilskudd. Disse kan utformes alt etter de behov som er tilstede og den fantasi kommunen kan vise i sine krav.

Tradisjonelt opprettes det fond beregnet på tilskudd til næringsdrivende. Særlig vanlig er jordbruksfond som gir tilskudd til nydyrking, vatningsanlegg osv. Etterhvert har det også blitt alminnelig å lage industrifond eller bare næringsfond. Dette kan bidra til å skaffe ny virksomhet til distriktet. 4-23

73502 HJERTEVATN/RAUVATN SAMMENDRAG REGIONAL ØKONOMI En utbygging av kraftprosjektet vil få beskjeden virkning for den regionale økonomien. Dette gjelder også for Ballangen kommune. I inntekts-, formue- og eiendomsskatt fra kraft­ anlegget kan en regne med at Ballangen får mellom 0.5 og 0.7 mill. kr. pr.år. Dette er mindre enn det kommunen mottar i skatteutjamningsmidIer. Den økonomiske effekten for kommunen kan derfor bli liten, idet en risikerer at skatteutjamnings­ midIene blir redusert tilsvarende. I tillegg til dette kommer imidlertid inntekter fra konsesjonsavgifter og eventuelle gevinster fra salg av konsesjonskraft. Ved disse vurderingene er det ikke tatt hensyn til at et nytt inntektssystem for kommunene er satt i verk. Anlegget vil under utbyggingsperioden på 2 år, i gjennomsnitt sysselsette 10-15 personer fra Ballangen og regionen forøvrig. Det kan regnes med O-l varig arbeidsplass ved kraftanlegget. . 5-1

5. OPPSUMMERING.

5.0. Kort beskrivelse av prosjektet.

Det aktuelle området ligger mellom Efjorden og Børsvatnet i Ballangen kommune, Nordland. Forsavatnet har et naturlig nedslagsfelt på ca. 233 km2 (82 km2 er ført vekk fra vass­ draget - Børsvatnet/Bjørkåsen kraftverk). Utløpet er til Ef jorden ved Forså.

En eventuell utbygging er beskrevet i to trinn:

Trinn I

- Regulering av Rauvatnet, bygging av Rauvatn kraftverk. - Regulering av Forsavatn, bygging av Forsavatn kraftverk, 1. byggetrinn. - Utvidelse av eksisterende Hjertevatn kraftverk.

Trinn Il

- Regulering av Skårvatn og Melkevatn, bygging av Forsa­ fossen kraftverk - 2. byggetrinn. - Regulering av Djupvatn, bygging av Forsavatn kraftverk.

Disse to trinn beskrives i det følgende under ett:

Rauvatn kraftverk utnytter fallet fra Rauvatnet (reguler­ ingsintervall 12,5 m, heving 7,5 m, senking 5,0 ro) til Hjertevatnet (regulert). Produksjonen er beregnet til 14,1 GWh/år hvorav 92 % vinterproduksjon. Kostnadene (pr. 1.1.82) er beregnet til 45,0 mill. kr, noe som gir en spesifikk kostnad på 1,74 kr/kWh (kostnadsklasse Il B).

Overføringen av Rauvatnet samt to mindre nedbørfelter (4,6 km2, 0,9 km2) medfører behov for utvidelse av eksisterende Hjertvatn kraftverk. Økningen i produksjonen er beregnet til 3,5 GWh/år (fra 19,8 til 23,3) samt at andelen vin­ terkraft øker fra 70 til 96 %. Totalkostnadene (pr. 1.1.82) er beregnet til 18,2 mill. kr.

Forsaforsen kraftverk utnytter fallet fra Forsavatnet (re­ guleringsintervall 4,0 m, heving) til sjøen. Melkevatnet (reguleringsintervall 3,0 m, senking) og Skårvatnet (regu­ leringsintervall 6,0 m, 4,0 m heving og 2,0 m senking) re­ guleres også. I tillegg utnytter kraftverket de andre re­ guleringsmagasinene i vassdraget. Produksjonen (etter 5-2

byggetrinn Il) er beregnet til 16,0 GWh/år, hvorav 66 % vinterproduksjon. Kostnadene (pr. 1.1.82) er beregnet til 28,5 mill. kr. (1,78 kr./kWh - kostnadsklasse Il B).

Forsavatn kraftverk utnytter fallet fra Djupvatnet (regu­ leringsintervall 3,5 m, 1,8 m heving, 1,7 m senking) til Forsavatnet. Produksjonen er beregnet til 6,1 GWh/år, hvorav 46 % vinterproduksjon. Kostnadene (pr. 1.1.82) er beregnet til 13,3 mill. kr. (2,18 kr. /kWh - kostnadsklasse Ill).

5.1. Konsekvenser ved eventuell utbygging.

Virkningene av de to utbyggingstrinna behandles samlet der annet ikke er angitt.

Arealkonsekvenser

Anlegget krever bygging av fire betongdammer, en kanal, to overføringsgrøfter, 8,2 km anleggsvei og 5,8 km kraft­ linje. Det må bygges tre kraftstasjoner med noe frittlig­ gende rørgate ovenfor. De fleste av disse inngrepene skjer i frodige områder under skoggrensa.

Hydrologiske endringer

Det kan ventes endret vannkvalitet som følge av utvasking/ erosjon i tre større deltaområder. Tre relativt korte elvepartier blir tørrlagt. Hele hovedvassdraget fra Skår• vatnet til Forsåvatnet får endret vannføringsrytme (redu­ sert sommer-, økt vintervannføring). De øvre deler (Skår• vatnet til Sjurvatnet) får dessuten redusert totalt års• avløp.

Vanntemperatur og isforhold

Etter byggetrinn I blir endringene i vanntemperaturen ube­ tydelige.

Etter byggetrinn Il vil vanntemperaturen på de elvestrek­ ninger som får merkbart redusert sommervassføring kunne reagere noe raskere på variasjoner i lufttemperaturen. For begge byggetrinn gjelder forholdet at reguleringsmagasin vil kunne få noe endret temperatursjiktning.

Nedenfor magasinene vil elvestrekningene gå noe lenger åpne enn under uregulerte forhold. Dette gjelder også for Sør- 5-3

elva (nedenfor Sjurvatn). Alle magasin må regne med opp­ sprekking av isen langs land, særlig der strendene er bratte og/eller sterkt kuperte. Virkningen blir sterkest der reguleringshøyden er størst. Ved midlertidig stans i tappingen vil en kunne få oppvatning i sprekkene.

Ved utløpene fra kraftstasjonene vil det alltid bli råker.

Klima

Høyere vintertemperatur ventes langs berørte elvestrek­ ninger med større vintervassføring. Her ventes muligens noe frostrøyk. Frostrøyk kan også ventes omkring utslip­ pene fra kraftverkene. Sjansene for at dette inntreffer er størst ved full utbygging.

Naturvern

Forsavassdraget er svært variert, med stor tetthet av vatn. Vatna er knyttet sammen avelvestrekninger med vari­ erte elveløp. Berggrunnen er svært variert, noe som også gjenspeiles i vegetasjonen. Store deler av vassdraget lig­ ger under skoggrensa, men i øst er det også betydelige fjellpartier.

Det er meget store naturvernverdier, både zoologiske (orni­ tologiske), botaniske, kvartærgeologiske og landskapsmes­ sige, knyttet til dette vassdraget. I Djupvatnet er det meget store ornitologiske verdier, og Djupvatnet utgjør en del av det foreslåtte Grunnvatnet naturreservat som har na­ sjonal og delvis internasjonal verdi som hekkeområde for våtmarksfugl. De kvartærgeologiske verdiene er særlig knyttet til en moreneavsetning, av antatt preboral alder, som kan følges fra Ballangen - Børsvatnet - Hjertevatnet ­ Melkevatnet til Efjorden. De botaniske verdiene er særlig knyttet til områdene omkring Melkevatnet og Rauvatnet. Landskapsmessig har både de østlige fjellområdene, og de lågereliggende delene, med sine mange og varierte vatn og elvestrekningene stor verdi.

Det vil være konflikter mellom alle disse naturvernverdiene og de framlagte utbyggingsplanene, både ved forandret vann­ føring i elvene, forandret vannstand i vatna og ved at arealer demmes ned.

Foruten at alle de ovenfor omtalte naturverdier er svært betydelige i seg selv, er det sjeldent å finne så store verdier fra så mange fagfelt samlet i et og samme vassdrag. 5-4

Friluftsliv

_ Interesser i området vassdraget og området ellers har fleire særprega landskaps­ kvalitetar , knytt til t.d. Grunnvatnet/Djupvatnet, Sørelva og områda austover frå Melkevatnet.

Hjertevatnet og Børsvatnet er regulerte.

Bruksfeltet er breitt, knytt både til vatn og land, sommar og vinter. Det aller meste av området er lett tilgjenge­ leg, men det grensar opp til store fjellområde utan vegsam­ band i aust og sør.

Kommunen har fleire område av stor verdi for friluftslivet, men landskapsmessig peikar dette seg noko ut (m.a . p.g.a dei mange vatna i eit konsetrert område).

Bruken av området har auka dei seinare år, og i arbeidet med revideringa av generalplanen reknar kommunen med å pri­ oritere friluftsinteressene i Melkedalen-Skjåfjellet• området. Dette er eit friluftsområde av regional interes­ se .

- Bygg e s t e g I utbygginga rammar dei særprega områda Rauvatnet, Rauvass­ e l v a , Skårvasselva og Sørelva.

Bruksmessig vil reguleringa ramme oppgangen av sjøfisk i den nye laksetrappa i Forsafossen. Også fiskeinteressene elles i vassdraget vil bli påverka (forrykke artsbalansen og vanskeliggjera isfisket, t.d . på Rauvatnet).

Redusert sommarvassføring kan hindre padling/båtbruk i Sør­ elva/Melkedalselva.

vil hytter ved Forsavatnet bli ramma av oppdemming?

Byggesteg 2

Denne utbygginga vil bli ei kraftig forverring for fri- 5-5

luftslivet, både p.g.a. forringa landskapskvalitet (særleg Djupvatnet og Skårvatnet) og redusert bruksverdi (særleg Melkdedalen/Melkedalsvatnet).

Området blir mindre attraktivt til turgåing, fiske, pad­ ling, bading og hytteliv. vilt 09 jakt

Områdets største verdi ligger i dets betydning som hekke­ område for våtmarksfugl, med stor artsvariasjon og til dels betydelige bestander. For noen avartene er bestanden av de største og mest konsentrerte i hele landet. Området har også stor betydning som trekklokalitet. Samlet har området klar nasjonal verdi, det er også framhevet som verdifullt i nordisk sammenheng.

Selv om den viktigste delen forblir uberørt, vil en utbyg­ ging etter de foreliggende planer sterkt redusere områdets representativitets- og referanseverdi, produksjon av vann­ fugl vil avta. Produksjon av det viktigste jaktvilt vil neppe endres, og bruksverdien i jaktsammenheng vil neppe reduseres. Bruksverdien for andre brukergrupper der vilt spiller en rolle vil avta.

Fisk og fiske

Vassdraget har bestander av innlandsrøye, sjørøye, inn­ landsørret, sjøørret og laks. Totalt sett har vassdraget stor verdi for fisk og fiske.

De foreliggende planer for kraftutbygging i vassdraget vil føre til at det blir verdiløst som et framtidig laks-, sjø­ ørret- og sjørøyeførende vassdrag. Reguleringene vil føre til at Rauvatn og Hjertevatn blir ødelagt som fiskevatn. De resterende vatn vil generelt sett få fiskebestander av dårligere kvalitet.

Vannforsyning

Utbyggingen er uten betydning for vannforsyningsinteres­ ser. 5-6

Vern mot forurensning vassdraget har ingen bruksverdi som resipient idag ifølge opplysninger fra teknisk sjef og herredsagronomen i Bal­ langen.

Kul turminnevern

Området har en svært rik og mangfoldig kulturminnebestand som dekker et langt tidsrom tilbake til steinalder. Her dokumenteres en rekke ulike samiske tilpasninger til om­ rådet fra forhistorisk tid og fram til idag. Her er også minner fra norsk gardsbosetning, fra gruvedrift og fra siste krig. Her finnes en rekke sjeldne kulturminner, som steinalderboplasser, offerplass og ulike typer graver. Kulturminnebestanden er som helhet typisk for dette samiske kjerneområdet.

utbyggingen medfører at en mengde kulturminner blir ødelagt og miljøet forringet, samt innebærer et betydelig inngrep i kulturlandskap.

Jordbruk 09 skogbruk

Det er noe jordbruk og husdyrhold i området og en brukbar aktivitet i skogen. De fleste bruk er ikke i drift. Det er plantet gran på 2.900 da i disse områdene. Det er behov for noe eksisterende sjølgjerde for husdyr og for flere eksisterende isveier for skogbruket.

Neddemming kan gjøre det vanskelig å nytte ca. 42 daa dyr­ ket mark og ca. 320 daa dyrkbar mark. Reguleringen vil og­ så kunne medføre tapt sjølgjerde for husdyr og dårligere isvei på 6 vatn og 1 elv. Det synes også å bli stykkvis neddemming av skogsveier. Ellers kan fløtningsmuligheter gå tapt og ca. 60 daa skogsmark bli neddemt. Utbyggingen vil også kunne forårsake jordskred og det må bygges kraft­ linje gjennom 2,65 km med skogsmark, mest lav bonitet. An­ leggsveier på tilsammen 7,3 km vil være til gavn for skog- bruket.

Reindrift

Reguleringsområdet ligger sentralt i Frostisen reinbeite­ distrikt, og brukes først og fremst som høstbeite og 5-7

gjennomflyttingsområde. Det er også reindriftsanlegg og boplasser her. En eventuell utbygging vil redusere om­ rådets verdi i betydelig grad, og kan også føre til varige og uheldige omlegginger av den berørte reindrifta. Bygge­ trinn 2 er klart mest uheldig. Skadevirkningene kan dempes noe ved riktige tilpasningstiltak.

Flom- og erosjonssikring utbygging av de aktuelle vassdrag vil totalt sett ikke ha nevneverdig innvirkning på flom- og erosjonsforholdene.

Transport

Ingen interesser, ingen virkninger. OM RADEKLASSIFISERI N G. FORELØPIG KON SEKVENSKLASSIFISERING. ) am lC!t plan DATAGRUNNLAG r------I Prosjekt: 0 1 Fors a f o s s en Alternativ: Vassdrag: 735 02 Hjertevatn /Rauv atn F or s afo s s l Fylke(r): 04 Forsav a t n Kom mu nelr) : Ballangen Rau v a tn ------r1o t'a l an a Maks. ytelse (MW) : Su m : 15, 1 MW Spesifikk ~o stnad Ikr./kWh): Va rier e r f ra " . . S ' 5 1 4GW l, f o r e nkel tpros jekte Mi dlere årsproduksjon (GWh/ ar): um e , Har/ 0 1Kost, 7 4nadsklasti se2: , 18 ------__---"P"""------__- - -,------t Brukerinteresse/ tem a 1 Omr ådets verdi før utbygging 1 ) Naturvern xxxx Me get s tore n e g . B K u n b y g g e - Friluft sliv ste g I : f------1I------"'-,,""-xxx-+-"-"-S to"-'-"'--''''-'''-O-'------f-re n e c , 1 ) - -''-C -j-----=------J Vilt xxxx Me g e t store n e g . B hdd . n e g •. f------_+_ -=-='----f-::..:..=.=-=--=-=-::..:....:::.....::.=s'-'---+ -=--+=.::::....:...... :..:.=.2.-=----t Fisk f------hm1-~=p~,.t:.J..-"-L-LlJ:=...... lJ..t'fr--t~A"-_+------t Vann forsyning A Vern mot forure nsning B

e-~_u_l_lt_J r_m_i_n_n _e v_e_r_n -t'=~~v &-,- M OITO . 'd ~ ,., o n o IT I< 2) r7j~ ::;tore neg ./ Jord- og skogbruk Små n e g. 2 ) C ! i n d. oos • - 3) u~~nI ~ ygge - Reindrift XXXX Meaet s t o rp n p o B Store -n e g . n ~~:p:: erosjonssikring I'" ;:::: C Is og vanntemperatur ~,?i~ l--'s'-'m~aQ· =n'--e-g-.------t----'''--+------i A -;;i--m--a------Y~ø~' ~ Små v i r k n . C Regionaløkonom i

1 Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjekto mrådets generelle Klessitiserinqsnekket: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering .... M eget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. ••• Høy verdi naturvern og friluftsliv. .. Midde ls verdi • Liten/ ingen verdi f------I

2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurder ingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekve nsvurderingene vil/kan for flere interesser/ temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Sam let Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir bruk t:

ING EN POSJTIVE ELLER M f GEr NEGATIV E MEG ET s rone S IORE M IDD elS SMA KONSE KVENSE R SMA MIDDEL S STORE STORE I --'-I --'---I __----"-I --'-I --'---I _ _ ----"-I --'-I __-----.JI NEGATIV EKON SEKVE NSER POSITIVE KONSEKVENSER ------1 3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt : A : Meget godt. B: Godt . C: Middels. D: Mindre ti lfredssti llende. 6-1

6_ KILDER

Denne vassdragsrapporten bygger på følgende fagrapporter (for opplysninger om primærkilder henvises til fagrap­ portene ):

Is- og vanntemperatur: Førstehydrolog Knut Wold NVE-Vassdragsdirektoratet ­ Hydrologisk avdeling

Klima: Statsmeteorolog Øyvind Johnsen Det norske meteorologiske institutt

Naturvern: Fagmedarbeider Gunnar Rofstad Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen

Friluftsliv: Fagmedarbeider Odd Inge vistad Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, miljøvernavdelingen

Vilt og jakt: Fagmedarbeider Lars Løfaldli DN-Forskningsavdelingen Trondheim

Fisk og fiske: Fiskerikonsulent Odd A. Gulseth Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen

Vannforsyning: Overingeniør Erling Hagen Nordland fylkeskommune, kommunalavdelingen

Vern mot forurensning: Overingeniør Per Kirkesæther Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen

Kulturminnevern: prosjektleder Anne B. Borchgrevink Miljøverndepartementet og fagkonsulent Lil Gustafson, DKNVS-Museet, Trondheim 6-2

Jordbruk og skogbruk: Herredskogmester Wilhelm Morgenstierne Skogbruksetaten i Indre Salten

Reindrift: Konsulent Steinar Hermansen og veiledningskonsulent Arvid Holte Reindriftsadministrasjonen, Alta/Miljøverndepartementet

Flom- og erosjonssikring: Avdelingsingeniør Ingvar Øver• eng NVE-Forbygningsavdelingens Narvik-kontor

Kap.3.: Strømme TEG NFORKlAR ING BOSETTING KOMM"".a.E"'" ...... ".. " .. ' """'•• fl " . . .. - ...... ~...... AL • OM...... • Ml...... a.. TE G NFORKLAR ING UTBYOOINGSPflOSJEKT OOSE",NGSS'RKlEA: , "'"" , \ -t-- UTBYGl>, ~, ...... UTBYGD ,...... O (IT'" ..... , KAN <.rTVIOl'S ,- Bl- u••, ..n .. , , Cl/Cl '."""" " "0'" """',," OAG<...... ,..... • "'".. @] "- O (IT...... ~ I/ _...... ,,""""'. SAMLET PLAN FOR VASSDRAG • ~ ....""...... ""...... , ~ O - '''''..... Forsafoss I Rauvatn, Nordland "'....,""_u - --"... J ...... '...... "" ...... 735 Forsetossen Hjertevatn I Rauvaln Forsavau ~ ~ . '''''... ",.,..,....' ~ ..... - "" • .-nT...... ,... ""..... TEMA: ...... ",• • , , . ...iI ' E. ' -,_.-" , M1..., ,,,, ~ 1 : 0 0 /2J ...... , .00. UTBYGG INGSPROSJEKT • '-Iov_ 6,0 /90 ...... AM_ .... , _' __...J .... _ · __ ·· --,- ~ BOSETTING ...... wrroR..'''O I Rf 265 . <'601<'60) .... ·'.."_-1 ..... • ...... -.....f ... ,.... ."..•." .. ac ...... TRV" : _,-"" KARIØIV.G NA.l ...... -. 1 •• • " " • ...,.., _-. M...'_.... __,,_ ...... '. MOFOSSEN 2,1 / 9,1 _ . . ...' BlC , _'" " "'. _ '"' ',n,,"'''1 ''' ., -.0;.;1;,

" ..-- ',' 1'\ , ' ,, .,- ­ , -;-, , ~ ••:i}j'.'._ ~L.', , , ....,... " "

.e t- ~, ' '~ .

".

, , ~, - ~- , .. ~."i 0' ; . ~ ! ~ · '1-,-----,-• , " . , , ,"," f

, .',

'l"EGNfOR KLARING FISK

0 ...",[1.[" lin UUU.-rI.lO KONH"" KAN OPP.T'\' .....UlRU MED "ODT EKS: . R i~

l11TTTTTTTll\ L ..,...... "'TlD ""' >Ol' " " ...... lv " .., UlllJ..l.llll.V "'-'<" "" """'".. FISKEARTER, ...... ,. ..wu00.•• """'.._ ...... l ...•• A .- AI ..0flA .. S ., ...,..."...... ,.""""'-lo< 00 ...,oa"",oA., .00 IL . G om >o< ...... ,.. , ,.. As • ...... ""'...-.00 .. R "...... H OG ' ''TIG OM""'" • • 0 u, ,.. j ,- ...... Rs .. Å :~ .- " .E_ D ...,..,."On: " ••, ...... ••""'.,,". " TS.."".."'IT_ Rb

TEGNFORKLARING .....lURVERN

OMRAOu Du VESE~TlIll KONFLIKT K..... Eks , SAMLET PlAN FOR VASSDRAG O~~'T'" .... R.UU .UD RlloT @lIllIIl @ Forsafoss I Rauvatn, Nordland NP .AI'''''"".... FOREKOMST' @""HA""'••'" 735 Forsatossen Hjertevatn I Rauvatn Forsavatn NR •••""0...... Z _00' (J]]J II II',I.,,",,,,-,,,...... ,. TEMA: NM ...,-"., G uroua --- NATURVERN L __-' '''' @ " OH" •.,... OM " LV , • • OO...... Ho.oA .. F " ...... 001 FISK .."",,,",,,,,,,oo...... ,NQ....I REP...... "'" , A.. B. , .... M. B•• , ...... ,...... 010' PF ... .,...... 'oo..,•• B 00" .'" e ,"'.,.0."""",,,su., ''''KK , OF .'.".''''"0$'''''.'' L ...... """", ...... ""'" ...... _.. """• .,...... ,,, uT ••"""""'''''''.....,,' " ..... , ....., ...... , _ ....' SK. _ .. '''...... '331 ~ ".'" ... IV .. -.;;.J,. •, -'-'

, "

• · ··, ~,'.'' ' "?r'~·it· " ',' ':"' ' ~ , ~ l, \,

TEGNFORKLARING FR'lU FTSUV oood-DU DU VESENTLIG KONn,., UN O,",''' " . IlK E ~ ES MED MOT e.. 011111- SAMLET PLAN FOR VASSDRAG rtt _"" ""KI 'C3 ...."'..... Hon u * "t."".",,,". Forsafoss / Rauvatn, Nordland 735 Forsafossen Hjertevatn I Aauvatn Forsavam fu .."'",...... HYTT"" ''''TlDSHUO s."'" ...... I-- ,..,.,.. TEMA: "fr ...... ,..."",,. :~:: ::.~.~::, ...... ""'., ,1 00 000 +lYKK , l!!!!!!!!! '""'''lOT''' "'''_ ....'''..., KAATBIlAG NR. ::l S..'."'K...... JlO"""" '"""_ t. "fI>'Go""""""'''''''' ...... ' ...... ""0 .... _ ~ ...'S K. _ .. Il ' ''..... " " " 1,".'"9'. ,

, ,, .. , . ,, ";·~i,',",i', ' ., -·' I~). ,.}.,~~... , .,,, -,

-:.\. s :- .:'f

TEGNFORKLARING VILT

o Md on DU VU ~ N 'LIG ~ ON' lI~ T UN O" ST' M A ~KER U IIl0 RllDT H a : Cl H' VIKTIG VllTO ... RÅ[ll' ; VilTARTER: FUNKSJO": AUI'STREATE ARTER ER UNDERSTREKET r>. DY ~ å ...... Aoo ~ ____.J ' , E ua .. -~._ VA~ R • ...... n. ",...... h ...T"'"..... CJ H Ml ~:::::Xl SAMLET PLAN FOR VASSDRAG "-, V ...." vå .._ ...... V '0'"". A F '''''O,lt Forsafoss / Rauvatn, Nordland .""...OH.".,..,""'."''.''" e ..... R Y ~ Ha HA " 5 F ,.,",.,.,,, +lo.o" ",mo .... lDE 735 Forsafossen Hjertevatn I Hauvatn Forsavatn ' ./ O ST ".R.oo l ++.'OIO.A" "''''''""•••• TEMA: / -, .". M " " lok ~ 1; \00 000 O F ~ ++ ...."""".LT ..or", ""'.... , t.o sæe JE "'... • ". ,...... ,"" .."".... GH••,. ,""' DU ..... • VILT OWITUTroR" ''''' I RE""" , , A N ~ SPE »UTE" ...,...... , .'10"'"'-....___00."'...''' "T""'AfS,""_ SV" "' " SP ...... ,""'" ...... , ...' ...... 1 "',u, GJ OJ... KF ·..•...... KART!ll.AG NR. 4 s...... "_ EN' · "'· FK ."...... 8...... '11(,_ ...1<._,:1;3, ~ •.H'..,'" --- - ..

...--- " .--/ ..~. ) ""-.> ,, '.

.... '\ ~.. ...

o -"-...... , o o. o, n ~~. - , ~-, \0\ O \-

1.- --

o ,-~_-. -' . ...;,.... : , ~ ,,~ »-, ,- ",l. -I, ",1 __

~:: •'<. 6 ~ ".' , ..o ~, ,-, ,\ ,,,," -- o .~ ø', ·,t~· ".'. ·' ,- o .. o •o .­o o , , o o o

TEGNFOftKlARING IWI.lU!I_ OOOllo\Ot._ ,J._DIIDU _ .....T\,IOO_'.OOO,.,.T ...... _.. • c l _ -'.--' Il __-'· .... ._----­ ,. .-...- _..... l"'l --- _ .-- --- ­ .--..-...... 8 ::..~..:.~..:...-:. ---...... --='._..... _­ 0·...... -...... 101 -...... ·_· . ~ -- SAMlET PlAN FO RVASSDRAG 'l Ol' ø. _ ...v __.... Q ='=-- -- _ _­ -'- Forsafoss I Rauvatn, Nord land l"J ...... _ 0 ..__- ...,..·Sfl._...... ­ ,. 735 Forsafosseo Hjertevatn I Rauvatn F""",,"" C> ~-=.~_ .( ::=:-...... - ,-- ~ Ol~ TEMA: _. ,._- X= ·.... _· "===- t • t_ ...... KUlTlJRMINNEVERN _ ~I _ : -__­.-u- ...... * ===~ ---_._-...... -.._,...... -_...... ,'- _r_. '...... Il1o._...... ~~ . 0 '-'-- -~ ._ ,-"' ._--.",.-­ _., ...'...... -, _.... _...... _...... o',', , ' , "" 1- __ -::i;" ~~" " • l~ - , \ ..".,... :. '. ;\o O"" '" ~" '~ :" "'. ; ~ , ., ; ,

, ,, ';\~ .;.. ~.

•',! '"\: ..,'-,,_ 6 ~

TEG NFORKLARING AEINDA'Fl

OMH.IlOlR DlR VESENTllO KO.. FlIKT U N O ~~S T l IIAKK(RES " [O RØDT EKS:

o.. ,." "." ."

øY E OT o. . .. , ... TEGN FO RKLARING FLOM / EROSJON I TRANSPORT 16 1...... , M' . " .~ . ...NI."", ...... ,..... ~..·oo "G ... - H- H-H- M".."'•••• OMR"O U DER VESENTLIG KONfLIKT U " G"." O~ P5T" MARKl RU Ml D RØDT H s : .. fI.""u" ...... ,"',."". -... .".,""•• ~ ---®-- "•.",...... Tt.,."'.. "aM"" ___ 'HEIU"" lE. N,n. IO"" ··YTTOI 'OOSJ Mmo" , DO. IT Of " =_ ,O<>••""•••<1• ,," '.,,"," •• ..,•• ...... • 00 N,,"' . ' ,...."" ,,"". Forsafoss / Rauvatn, Nordland ....' ...... MA. ..." L u O.OHIT""" 735 Forsafossen Hjertevatn I Rauvatn Forsavatn T. ...rr 'MO' O'M'. T --, J ••'" ...... 0<1 • . ....v...... " .. OYRKINGSOlotR"OElI: " NN. " RE"l; TEMA: • ""' .."'",. Mi l••'.... k I , 10000D ...... H• ...,.." ...,.. REINDRIFT 11111111 11 ,· "",,,,,,,,,,,, ""'0'. '''0''''''''''" 1lLIL.. ,."..T IO'fEH. 00 LANDBRUK .00.N"" TT"'TE"O SKOG"RE"l : O "'T'" .....""H"'...., KOIITVT'OIlM'''G / IIE""O , ."'TT =d""'''' " """"" " 0<" Fl.OM I EROSJON I TRANSPORT '"90"", ...."" fofM." " '"Po. l...T....." ..Ol'... * "" F 'OR.'AL'ORlu"'. '''o O) "u OO ' AYKK , U '.'AL "TO"" *0) '''''DI.G'''OO . ". " TT••" NG KORT8U..., NR. 9 Slal.".K.".... "_OR'...... ""T"-UnY O"''' ' ''''OS.JE. .... " ...... , .....-..oG ... , Ilo .....,. 5K, 00'. ro" ', .. .. 13" I, Il, ~ I 011 IV , '.-•.-~~ ,

, ,, --, •• ; '"0 -~~, -,, _4t •• c."" , , ,. """ e_ "'S.. l' • _' ;.(...., , ","::J.i' ( 'r- ~ - ' ' i""'Il). • ":)-"0;:;:.:::. • .I- "\ ~ q ,

TEGNFORK LARING KLI...... __Ef ...... ,-' '.... ~ ..... Ul...... ".."" , ~ ...... ""...,..." ...... -n ""'•• ...... HU""." ro" 0..00. " ","",," "" ", ø '<%T ,.,.....,••.T". '''T'''"''.,,", • "'.lE " • 50 ...... "" O ,," ~ ~" ~ ..."...... ,u. TEGNFORK LARING IS """'''''''''-"- TO. ~_.-ot.A.TtT '_0 I ...... n .... _ . ,

.+0 ...... v,o,ssDAAG ø• • "..,.....•••"' " . . ..· ., .. SAMLET PLAN FOR VASSDRAG -, OO._....'~.'_M.n•• IJ"• • _..,., ... K...... ~ .. ..'-.nm...._ · " , ... , • O~ , • • • , ... "n,. U'.I'GO'''''' Forsafoss I Rauvatn, Nordland Of".."._ """ lill """Ho.A FJOR DER V V V V ø,"""" ~ T lN I H '" la- 735 Forsatossen Hjertevatn I Rauvatn Forsavatn • ..OANOf_o",.., O.....1T.""'_ O"'oA",," 000 >• • "'O""O'"G ,... .., ..... """' ..... TEMA: OlO IO_l.O« T I TT<" "'• •'IQ' "O MI" " ,,"k 1 , 100 000 " ....."" oo.. . T<>II, ..,., m!I\fi! ...... , .. ,.. lfr o.OO_ , , .... oooo ..,.""...A ...... OM""'". ...."""' ...... "..T, ""... _"'0"'"_ KLIMA • • ... ••••• "'-UI OG . .... DEC'" . TTt:o unY_...... otUGGINO OTT< H ~ . . ...,, IYKK' """""'-"""" .....00''''' ,n,. KARTIlILAGNR, 10 ...... K_ ''''__''_U ' ~ _ ".." , . ...._ 511._.. " . ,_ 1:131 ~ " . III •