735 Forsafoss/ Rauvatn 0 1 Forsa Fossen 0 2 Hj Ertevatn/Rauvatn 0 4 Forsavatn
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
SAMLET PLAN FO R VASSDRAG NORDLAND FYLKE ( 1984-PROSJEKTER ) VASSDRAGSRAPPORT FOR 735 FORSAFOSS/ RAUVATN 0 1 FORSA FOSSEN 0 2 HJ ERTEVATN/RAUVATN 0 4 FORSAVATN I SBN 82-7243-622- 1 FORORD. Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet Plan arbeidet i Nordland fylke. Prosjektet som behandles ble ikke om talt i St.meld. 63 (1984-85) om Samlet plan for vassdrag, men vil inngå i en ajourføring av Samlet Plan i 1987. Rapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i Forsavassdraget beskriver brukerinteresser i vassdraget og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. Utbyggingen av Forsavassdraget er vurdert l ett alternativ. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk uten ut bygging. Videre er det i tabellen foretatt en vurdering av konse kvensene ved en utbygging. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet Plan-medar beideren i Nordland fylke, Arne T. Hamarsland. En rekke fagmedar b0idere har i sitt bidrag på ulike fagområder, jfr. lista over kilder i kap. 6. Rapporten er maskinskrevet av Unni Sørensen, Nordland Fylkeskommune. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesse organisasjoner m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samlet Plan. Bodø, 10., aPt'}l /J86 ~~~....-::f., ./ / Arne T. Hamarsland Prosjektkoordinator i Nordland INNHOLD side 1 NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1.1.1 Beliggenhet 1- 1 1. 1.2 Geologi 1-1 1 • 1• 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1-2 1 • 1 .4 vegetasjon 1-3 1• 1 • 5 Arealfordeling 1-3 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 • 2. 1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1-4 1 .2.2 Næringsliv og sysselsetting 1-5 1.2.3 Kommunale ressurser 1-6 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen 2-1 2. 1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-2 2.3 vilt og jakt 2-5 2.4 Fisk og fiske 2-7 2.5 Vannforsyning 2-8 2.6 Vern mot forurensning 2-8 2.7 Kulturminnevern 2-9 2.8 Jordbruk og skogbruk 2-11 2.9 Reindrift 2-13 2. 10 Flom- og erosjonssikring 2-14 2. 11 Transport 2-14 3. VANNKRAFTPROSJEKTET 3 • 1 utbyggingsplaner i 735 Forsavassdraget 3-1 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3-7 3.3 Vannveier 3-10 3.4 Kraftstasjon 3-12 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggs kraft, samband 3-19 side 3.6 Kompenserende tiltak 3-21 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linje tilknytning 3-22 3.8 Kostnader pr. 1. januar 1982 3-23 4. VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4. O. 1 Arealkonsekvenser 4-1 4.0.2 Hydrologiske endringer 4-1 4.0.3 Endringer i vanntemperatur og isforhold 4-2 4.0.4 Lokale klimaendringer 4-4 4. 1 Naturvern 4-4 4.2 Friluftsliv 4-5 4.3 vilt og jakt 4-9 4.4 Fisk og fiske 4-10 4.5 vannforsyning 4-11 4.6 Vern mot forurensning 4-11 4.7 Kulturminnevern 4-11 4.8 Jordbruk og skogbruk 4-12 4.9 Reindrift 4-15 4. 10 Flom- og erosjonssikring 4-17 4. 11 Transport 4-17 4. 12 Regional økonomi 4-17 OPPSUMMERING Kort beskrivelse av prosjektet 5-1 Konsekvenser ved eventuell utbygging 5-2 KILDER 6-1 KARTVEDLEGG Tema: Kartvedlegg nr.: utbyggingsplan 3.2 Anleggsveier, tipper, linjer 3.3 Bosetting/kommunegrenser 1 Naturvern 2 Friluftsliv 3 vilt 4 Fisk 5 Kulturminnevern 8 Landbruk/reindrift 9 Alle kartvedleggene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartvedleggene for utbyggingsplan og anleggsveier/tipper/linjer som følger etter kap. 3. 1- 1 1~ NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN. 1.1 Naturgrunnlag. Det aktuelle området ligger mellom Ef jorden og Børsvatnet i Ballangen kommune, Nordland. Ballangen sentrum ligger like nord for området. Forsavassdraget har sitt utløp til Ef jorden ved Forså. l~l~~_~~~!~~! Berggrunnsgeologi De dominerende bergartene er glimmerskifer og glimmergneiser, men større og mindre forekomster av andre bergarter forekommer spredt innen hele området. I områdene omkring Forsavatnet og Djupvatnet er det hovedsaklig glim merskifer og glimmergneis, men nordvest for Forsavatnet er det et parti med granitt og gneisgranitt (prekambrisk alder) og nordøst for Djupvatnet er det et parti med kalk spatmarmor. Oppover Melkedalen opp mot Melkevatnet er det hovesakelig glimmerskifer-glimmergneiser. på tvers av Melkevatnet går det en overskyvningsgrense og nord for denne er det partier med kalkglimmerskifer og mindre felt med granittiske bergarter og amfibolitt og gabbro. Rundt Skårvatnet er det hovedsaklig prekambriske bergarter, granitter og gneiser. Også ved nordenden av Rauvatnet er det et parti med granitt. Foruten glimmerskifer, glimmer gneis som også er vanligst her, er det noen mindre partier med gabbro. Geomorfologijstorformer Det meste av nedslagsfeltet ligger under skoggrensa, men med topper på 500-800 m o.h. som stikker over skogen. De lågereliggende traktene er prega av skogkledte åser og opp dyrka sletter i veksling med vatn og elver. Vatna og elve løpene er svært varierte. Det er særlig de østlige delene av vassdraget som ligger over skoggrensa. Her er det av runda fjell og botnstrukturer, og også topper av mer alpin utforming. Kvartiiargeologi Store deler av vassdraget ligger under marin grense, som i området er på ca. 100 m o.h_ I disse områdene: særlig ned over Melkeaalen antas det å være store partier med marine leirer. Vest for Rauvatnet finnes mOLeneavsetninger som antakelig er av preboral alder. Disse tilhører et system som kan følges fra Ballangen - Børsvatnet - Hjertevatnet Melkevatnet til Efjorden. 1.1.3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold. ------~-----------------~~~-~--------------------- Hele området ligger så nært kysten at den maritime påvirk• ningen er stor. Det faller imidlertid mer nedbør i nord lige enn i sørlige områder. Stasjonen Bjørkåsen i nord har f.eks. årsnedbør på 1250 mm, mens Skjomen - Slettjord har bare 630 mm. Temperaturforholdene varierer lite innenfor området. Lavere temperaturer kan likevel ventes i sørlige orncåder enn lenger nord~ dette p.g.a. bl.a. kaldluftdrenasje fra isbreene i sør. Temperaturen kan komme opp i ca. 30 0 e om sommeren og ned i 'ca. -200C om vinteren, spesielt fra desember til og med februar. Videre kan en vente ca. 20 dager pr. ar med mini mumstemperatur under -10°C, men sjelden mer enn ca. 5 dager pr. måned i den kalde årstiden." vassdraget er absolutt preget av kystklima, men iSdannelse starter ofte i slutten av november - første halvdel av de aømber , _ MeJLde-t- he-nder oqså at - det er svært lite is før i januar. Isløsningen foregår gjerne i første halvdel av mai, men kan drøye til månedsskiftet mai/juni. Elvene har til dels stor produksjon av sarT og bunnls, men det er også strekninger som har gode isforhold. En regner med at drif~ ten av Hjertevatn kraftstasjon har forkortet isperioden i Sørelva med ca. 4 uker. Litlevatn er bare delvis islagt, men nedre del av 8ørelva har til dels brukbar is. Spesifikt avløp fra delfeltene varierer fra 44,0 til 50,0 1/s/km2. Raudvatn, Skårvatn, Store Melkevatn og Sjurvatn har kjemisk/fysiske data som viser at de er næringsfattige (oligotrofe) vatn. Hjertevatn, Djupvatn og Grunnvatn må derimot karakteriseres som middels næringsfattige (meso trofe) vatn. Arsaken til dette må for Hjertevatn sitt vedkommende ligge i reguleringen av vatnet (15,3 m regu leringshøyde - start: 1957). For Djupvatn og Grunnvatn er årsaken sannsynligvis utslipp/avrenning fra landbruket. Surheten i vatna varierer fra pH 6,5 til pH 6,8. Den svært varierende geologien i området, gjenspeiles også i vegetasjonen. Bjørkeskog er den dominerende vegetasjons typen og den forekommer både i rik og fattig utforming. Særlig i området på nordøstsida av Melkevatnet og opp mot Skårvatnet er det velutvikla høgstaudebjørkeskog. Betyde lige myrområder finnes mellom vestenden av Melkevatnet og Forsavatnet. Vegetasjonen i disse myrområdene er hovesake lig fattig, med lite krevende plantearter. I Melkevatnet, Djupvatnet og Forsavatnet er det mye vannvegetasjon. I om rådene omkring Rauvatnet er det partier med rik fjellvege tasjon, med en rekke kalkkrevende plantearter. Generelt må vegetasjonen sies å være svært variert, og området innehol der flere botaniske svært rike områder. Forsåvassdraget har et naturlig nedslagsfelt på ca. 233 km2 . Av disse er 82 km2 ført vekk fra vassdraget ved Børs vatnreguleringen. Store deler av nedbørfeltet ligger under skoggrensa. I hoveddalføret fra Skårvatnet tilDjupvatnet fordeler land- bruksarealene seg slik: Fulldyrka og overflatedyrka mark 0,86 km2 Dyrkbar mark 2.53 " Barskog (gran) middels bonitet 0,25 " Barskog/lauvskog middels bonitet 3,20 " Lauvskog, middels bonitet 8,62 " Barskog/lauvskog lav bonitet 13,42 " Lauvskog lav bonitet 5,55 " Sum areal 34,43 km2 Innmark med grasvegetasjonen finner vi ved Djupvatnet og Forsavatnet samt i områdene ved Melkedalen og Sjursvatnet. 1-4 35 Myr finnes det mye av vest for Sjursvatnet, ved Melkevat net, ved Asen og nordvest for Djupvatnet. En god del av disse myrarealene regnes som dyrkbare. Av skog finnes et stort område med forholdsvis glissen blanding av furu- og lauvskog på lav bonitet i liene opp mot Karifjellet/Sommarsetfjellet, og nord for Skårvatnet. Omkring Hjertevatnet er det en del lauvskog som dels virker ganske frodig, men som p.g.a. høyden over havet må sies å ha lav granbonitet. Langs nord- og østsiden av Melkevatn har vi nærmest vatnet et belte med ganske frodig lauvskog på skredjord. Ellers kan vi si at området fra Sjursvatnet til Djupvatnet har lauvskog og en god del granplanting på middels bonitet på nordøstsiden av Sørelven. på sørvest siden av elven blir det en blanding av furu- og lauvskog på middels bonitet. Et noe større granplantefelt i hogst klasse Il på middels bonitet har vi på østsiden av Sjurvat net. Forøvrig finnes det flere granplantinger i de berørte områdene, bl.a.