DOCSLIB.ORG

16 Lekre Turer I Narvik (Áhkkanjárga) Haug Ellet Og S Tor Ellet Innhold Velkommen Til Narvik Oversiktskart Oversiktskart

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
16 Lekre Turer I Narvik (Áhkkanjárga) Haug Ellet Og S Tor Ellet Innhold Velkommen Til Narvik Oversiktskart Oversiktskart 16 lekre turer i Narvik (Áhkkanjárga) Haug ellet og S torellet Innhold Velkommen til Narvik Oversiktskart Oversiktskart ...................................................... 3 og fjordlandet mellom Vestfjorden og riksgrensen Bjerkvik ................................................................. 5 Haugfjellet (453 moh.) MeD Narvik menes i Denne guiDen Narvik kom - I Denne guiDen beskrives et lite utvalg turer, Storfjellet/Nattmålstuva (867 moh.) mune som fra 1. januar 2020 består av gamle Delt inn i to kategorier; lette turer og toppturer. Narvik .................................................................... 6 Narvik og Ballangen kommuner samt østre Del Fø rstevat net Rombaksbotn – gå Norge på tvers av gamle TysfjorD kommune. Narvik er en by Lette turer Taral dsvik e ll an TøttaDalen og en kommune meD et stort omlanD. Her er er turer som De aller fleste som er vant til å Rallarveien Førstevatnet (299 moh.) TaralDsvikfjellan (398 moh.) et spennenDe naturmangfolD og spektakulær bevege seg, klarer. Turene passer også for Romb akstøtt a Fjellheisen i Fagernesfjellet (650 moh.) natur: barnefamilier. Tredjetopp en Fagernestoppen Čalbmevárri (1107 moh.) – et grenselanD mellom NorDlanD og Troms, Fje llh eisen TreDjetoppen Áidarasčohkka (1272 moh.) Toppturer mellom Norge og Sverige, Rombakstøtta Áhkačohkka (1230 moh.) er langt mer utforDrenDe og går til topper over SkjomtinDen, SovenDe Dronning (1575 moh.) mellom fjell og fjorD. skoggrensa. Disse turene egner seg for personer Skjomen ............................................................. 10 – et fjellrike meD Narvikfjellan, som er vant meD å ferDes i bratt terreng og i Soven de dr onnin g Reinneset Boazonjárga (430 moh.) Gratangsfjellet, Herjangsfjellet, fjellet og krever klær og skotøy for slike turer. Rån ke ipen MeraftestinDen (1350 moh.) Ofothalvøya – og meD samisk reinDrift På toppene er Det gjerne 10 graDer kalDere enn Ballangen .......................................................... 12 – et fjorDrike meD VestfjorDen, OfotfjorDen veD havoverflaten, og været kan enDre seg Kjerna (650 moh.) Ufuohttá og TysfjorDen DivtasvuoDna. raskt.raskt. Svaet (408 moh.) Kj erna Rånkeipen Ránusággi (1200 moh.) – i skjærgårDen veD Barøya møtes Svadet Les mer om vanskelighetsgraD på baksiDen. Kjøpsvik ............................................................. 14 VestfjorDen, TysfjorDen, EfjorDen, Reinn es et StortinDen (259 moh.) TjelDsunDet og OfotfjorDen. Halls fortopp (1315 moh.) Mera es tin den Transport ........................................................... 16 Utgiver: MiDtre HålogalanD friluftsråD Forfattere: Bjørn Forselv og RagnhilD SanDøy Vanskelighetsgrad ........................................... 4 Kart: Bjørn Forselv ForsiDefoto: Bjørn Forselv Halls f ortopp ISBN: 978-82-93829-00-3 Stortin den 2 Bjerkvik Rombaksbotn – gå Norge på tvers j 496 685 483 Haugfjellet (453 moh.) Storfjellet/Nattmålstuva (867 moh.) Rallarveien 747 685 515 l l e t Haug ell h oldep lass 527 S t o r f j e 732 Krokete- Haugfjell P Fra Haugfjellet har du fin utsikt til Maridalen, Topp 867, første topp på Storfjellet. 1037 Rallarveien er en anleggsvei som ble bygD i østerbekk- 514 1000 S vatnet 809 529 a 552 á r r 469 Bjerkvik og Herjangen. Følg beskrivelsen til Haugfjellet. N á v s t a v 1898 for hest og kjerre i forbinDelse meD bygg - Øvre Bruvatnet Sø459s terb ekk h oldep lass Bjø rne ll s t Tullstn Kjør E10 til HerjangshøgDa, 2,5 km vest for ingen av Ofotbanen (1898 – 1902). Her kan Du vatnan Bjørnfjell 555 Søsterbekk 468 stasjon 350 meter fra rasteplassen, ca 150 meter før holdeplass 6B 457 Rr26 733 Bjerkvik. Parker på plassen veD veikrysset, og Stillehølan gå Norge på tvers. 440 603 P 788 469 kopen 510 Haugfjellet går Det en sti til høyre. Stien går i Store Rombaksvatnet Spion n Nedre 537 følg skiltet rute Ol´Krokveien. Du går først le Norddalsbrua a 895 Bruvatnet id 472 Ellentjønna 451 Grusgropvatnet norDøstlig retning til første topp på Storfjellet. 662 Fiskebeinet 350 meter vestover langs E10 og følg så Veien strekker seg fra havnivå veD Rombaks - et Maridalsmyran Lille Rombaksvatnet Etter vel 2 km er Du veD varDen på 867 moh. 831 856 traktorveien opp gjennom skogen til Den botn og når høyeste punkt 520 moh etter G Sivertsenvatnet rønd alen Fra varDen kan Du gå viDere uten sti og merker 4 929 Sæ 79 Rr266A te 564 643 stopper veD rasteplassen PiknikborDet, like re 15,5 km veD riksgrensen mellom Norge og n Fagerlia lv e a k i lett terreng til De litt høyere toppene på aridalsvatnet k K a t t e r a t Rombak sbotn e 587 528 n Gátternjunni Sn b e unDer skoggrensa. Derfra følger Du stien i retning jávri ysl Sverige. Fra grensen fortsetter rallarveien 40 km r l Váibmo et e te i t a 6 lv n Rombaksbotn 88 a s e m d ta ø 838 Storfjellet. g p Ruoppatbah alsfjellet d t S Trongd Gjerdeskarde o o r k s u o n MariDalen/KrokelvhøgDa ca. 600 meter til Du er helt til Abisko. e v 593 d i r N tnet a e kva t Jovi pa o r 54 v 833 r N o a Natt målstu va l u l Brudeslørvatnet på Haugfjellet, stiens høyeste punkt. ålstuva N a Nattm a R v ohkka Lengde: 5,5 km opp t l Gátterè Rr 266 ngvatne 867 S e 1052 s 941 Rr266 g Skjåmoen va J a ksel 875 o På Denne veien fraktet man alt man haDDe Ulvelandet d Høgforr- ba v Gátteroaiv d Rom a i i johk k Tid: 2 - 3 timer opp moen ak s M M opp k 993 i Ru 370 a 485 dd r a d g g e Lengde: 3 km opp 327 atnet behov for unDer bygging av banen og Det kom tju s t Djupv ed e 723 al lv NorddaVoktlen erb olig en D NT Høydemeter opp: 800 meter 101 e t 854 n un rd- n a Prestjo e 2 v lvehols- 73 368 le l Ka n Tid: 1,5 timer opp 453 kjørekarer meD hest og vogn helt fra TrønDelag. e fjellet arka p m 365 Vanskelighetsgrad: RøD p Kapp HoHrn- un dd a36l5en a 99 Middagselvfjellet T tunnelen Katterat Høydemeter opp: 350 meter Haug ellet Nybakken Enrum Rallarveien er restaurert på norsk siDe av fjellstue 724 556 Svart- 670 Haugfjellet Katterat Vanskelighetsgrad: bergan Blå grensen og er spekket meD kulturminner. Du Rundvatnet Kattera t s t Vollan 644 Gátterjávri Gátterjávri finner rester av bygninger langs veien fra 776 llet 677 697 6 Tappelvfje Bjekrvik 738 74 697 ørdalsmyra E10 Rombaksbotn til grensen. Veien slynger seg neD viturdvatnet S Hunddalstoppen Sk i ielte 705 ib j a e Prestjorda S 75 Bjerkvik i De trange og bratte Dalene. I Rombaksbotn var H Herjangs- e Haugen r j a Det unDer anleggstiDen en by meD alt Du kunne fjellet n g de e Elvegår s l Avstander: - v Kvitberg- a finne i en norD-norsk småby på Den tiDen, og 1 k m vika Pgs- Bjørnfjell stasjon – Rombaksbotn 14 km Herjan mere til. En flom i 1959 raserte Dessverre Deler høgda Katterat stasjon – Rombaksbotn 6 km. mnfjell- av Rombaksbotn og veien er Delvis lagt om 262 Mølnelva en. ksla Der. Fortsatt finner Du mange hustufter i Den stians Galtneset Ha Kri RutetiDer for båt, buss og tog a Horn iDylliske fjorDbotn. Rallarveien ble kåret til Årets Belind Foto: Tatt fra varden på Storfjellet (Nattmålstuva). Nattmålstuva/Storfjellet sett fra Haugfjellet. – kontakt Visit Narvik. veien. FriluftsområDe i 1997. Rallar Foto: Hans-Erling Birkely. Foto: Bjørn Forselv. 4 5 Narvik Fø rstevat net Tøttadalen Taraldsvikfjellan (398 moh.) Fjellheisen i Fagernesfjellet (650 moh.) TaralDsvikfossen/Minikraftverket kalles for Fra toppen har Du utmerket utsikt over byen. Turen opp til Fjellheisen er en enkel og populær Tøttaporten, og områDet Derfra til foten av tur i Narvik. Du kan velge om Du vil gå på Rombakstøtta regnes som TøttaDalen som er På parkeringsplassen veD Minikraftverket ser grusvei eller gå en litt brattere natursti. Begge Narviks bymark. Alle steDer ser Du vakre Du toppen i østlig retning. Følg skiltet turvei valgene gir flott utsikt. I sommersesongen er Taral dsvik e ll an Rombakstøtta Áhkačohkka (1230 moh.), også mot Førstevatnet. Like før vatnet tar en sti av Det kafé veD øvre gonDolstasjon. kalt Tøttatoppen. 1,2 km innenfor Førstevatnet til høyre. Følg stien 400 meter til Du er på første P Kjør opp til neDre gonDolstasjon som ligger veD er stikrysset til Pumpvatnet, Forsnesvatnet, topp på TaralDsvikfjellan. Halveis oppe krysser alpinbakken veD veien Skistua, 2,5 km fra Torget. Tøttatoppen og BeisfjorDtøtta. Fra Forsnes - Du ei kraftlinje. Parker på øverste parkeringsplass ovenfor Torge t vatnet går merka rute til Rombakstøtta gonDolen. Herfra følger Du en grusvei opp til Áhkačohkka (1230 moh.) forbi Isvatnet Jiekŋajávri Lengde: 1,3 km opp høyre, 3,3 km til enDen veD øvre gonDolstasjon. og til BeisfjorDtøtta (1475 moh.). Tid: unDer 1 time opp P P Høydemeter opp: 200 meter Ønsker Du å gå stien opp, tar Du av fra grus - Ui T Vanskelighetsgrad: Grønn veien i treDje venstresving. Der går Det en sti ut Førstevatnet (299 moh.) til høyre til et fint utsiktspunkt meD benk og borD. Fra utkikkspunktet følger Du stien viDere Ruta til Førstevatnet og viDere til Pumpvatnet oppover til Du kommer til øvre gonDolstasjon. P Ned re e llh eisstasjo n har minimal stigning. Narvik og omegn JFF På tur opp kan Du gjerne stoppe å trekke setter hvert år ut fisk sammen meD skole - pusten på en av De mange fine utsiktspunktene Fjellveien P klasser, og Det er fritt fiske for barn unDer 16 over Kleiva. Som runDtur passer Det å gå stien år. Gapahuker og bålplass. opp og grusveien neD. Fjellveien Lengde: 1 km fra Minikraftverket i Reinveien Lengde: 3,3 km opp Klei va Tid: 0,5 timer Tid: unDer 1 – 1,5 time opp Høydemeter opp: 100 meter Høydemeter opp: 400 meter Vanskelighetsgrad: Grønn Vanskelighetsgrad: Blå Første vannet. Foto: B Fjellheisen. Foto: Bjørn Forselv. jørn Forselv. Ø 6 Øvre e llh eisstasjo n Narvik Fagernestoppen Čalbmevárri (1107 moh.) Rombakstøtta Áhkačohkka (1230 moh.) Skjomtinden, og Tredjetoppen Áidarasčohkka (1272 moh.) Rombakstøtta er Narviks Matterhorn, Sovende dronning (1575 moh.) Fagernesfjellet er byfjellet i Narvik, og turen kan starte fra byen.
Load more

Recommended publications
  • The >494 Ma Lillevik Ophiolite Fragment (Gratangseidet Igneous
    University of Plymouth PEARL https://pearl.plymouth.ac.uk Faculty of Science and Engineering School of Geography, Earth and Environmental Sciences 2021-01-05 The >494 Ma Lillevik ophiolite fragment (Gratangseidet Igneous Complex) near Narvik, Scandinavian Caledonides Slagstad, T http://hdl.handle.net/10026.1/17056 10.17850/njg100-4-5 Norwegian Journal of Geology Geological Society of Norway All content in PEARL is protected by copyright law. Author manuscripts are made available in accordance with publisher policies. Please cite only the published version using the details provided on the item record or document. In the absence of an open licence (e.g. Creative Commons), permissions for further reuse of content should be sought from the publisher or author. NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY https://dx.doi.org/10.1785/njg100-4-5 The >494 Ma Lillevik ophiolite fragment (Gratangseidet Igneous Complex) near Narvik, Scandinavian Caledonides Trond Slagstad¹, Mark Anderson², Kerstin Saalmann¹ & Graham Hagen-Peter¹ 1Geological Survey of Norway, 7491 Trondheim, Norway. ²School of Geography, Earth and Environmental Sciences, Plymouth University, Plymouth, UK. E-mail corresponding author (Trond Slagstad): [email protected] Keywords: One of several irregular, plagioclase-phyric felsic veins in the Lillevik ophiolite fragment (Gratangseidet • Lillevik ophiolite fragment Igneous Complex) in Narvik, northern Norway, yielded a U–Pb zircon age of 494 ± 5 Ma. The veins cut • Caledonides deformed, compositionally layered, light REE-depleted gabbros that arguably constituted part of the • Ophiolite now-dismembered ophiolite stratigraphy. The felsic veins were themselves deformed, probably during • Cambrian Silurian Scandian deformation, but the cross-cutting relationships suggest that they post-date initial deformation of the ophiolitic rocks.
    [Show full text]
  • Ballangen Komunneplan Arealdel Beskrivelse 2010
    BALLANGEN KOMMUNE Kommuneplan for Ballangen 2010-2020 – Arealdelen 1. Tekstdel Silvio Krieger 03.10.2014 Innholdsfortegnelse Tabellfortegnelse ............................................................................................. 1-3 1. Definisjoner .............................................................................................. 1-4 1.1. Fast bosetning .............................................................................. 1-4 1.2. Fritidsbebyggelse .......................................................................... 1-4 1.3. Friluftsliv/friluftsområder ................................................................ 1-4 1.4. Naust til fritidsformål ..................................................................... 1-4 1.5. Landskap ..................................................................................... 1-4 1.6. Naturlandskap/utmark ................................................................... 1-4 1.7. Kulturlandskap/innmark ................................................................. 1-4 1.8. Bærekraftig utvikling ..................................................................... 1-4 1.9. Universell utforming ...................................................................... 1-4 1.10. Planlegging etter plan- og bygningsloven ......................................... 1-4 2. Generell beskrivelse ................................................................................. 2-5 3. Målsettinger .............................................................................................
    [Show full text]
  • De Svenska Nomadlapperna 2
    DE SVENSKA NOMADLAPPARNAS FLYTTNINGAR TILL NORGE I ÄLDRE OCH NYARE TID AV K. B. WIKLUND UPPSALA 1908 ALMQVIST & WIKSELLS BOKTRYCKERI-A.-B. INNEHÅLL. Sid. Forntiden................................................................................................. 1 800-talet—1600-talet.............................................................................. 9 Sammanfattning s. 21. 1700-talet.................................................................................................... 22 Fjällapparnas betestrakter inom Nordlands amt........................................ 23 Vefsen s. 23. Ranen s. 29. Beieren s. 30. Saltdalen s. 35. Folden a. 41. Sagfjorden, Tysfjorden s. 43. Ofoten s. 45. Sammanfattning s. 49. Fjällapparnas betestrakter i Tromsö amts fastlandsdel................................ 50 Gravfjorden och Gratangen s. 50. Lavangen s. 53. Salangen, Sör-Reisen och Lenvik s. 55. Malangen s. 61. Balsfjorden s. 62. Ulfsfjorden, Lyngen s. 63. Nord-Reisen och Kvænangen s. 65. Sammanfattning s. 70. Fjällapparnas betestrakter på öarna i Tromsö amt....................................... 70 De trakter i svenska Lappland, från vilka de överflyttande lapparna kommo......................................................................................................... 84 Tiden för flyttningen över gränsen.............................................................. 86 Sammanfattning s. 93. 1800-talet och våra dagar................................................................................. 95 Fjällapparnas betestrakter inom Nordlands
    [Show full text]
  • Tilleggsutredning for E6 Tysfjord, Konsekvenser NINA•NIKU Utgir Følgende Faste Publikasjoner: for Kulturmiljø Og Naturmiljø På Strekningen Efjord - Leiknes
    667 Tilleggsutredningfor E6 Tysfjord Konsekvenserfor kulturmiljø og naturmiljø påstrekningen Efjord — Leiknes ElinRose Myrvoll GeirHelge Systad HansTømmervik Karl-Birger Strann C NINA.NIKU NINANorsk institutt for naturforskning Tilleggsutredningfor E6Tysfjord Konsekvenserfor kulturmiljøog naturmiljø på strekningenEfjord—Leiknes ElinRoseMyrvoll GeirHelgeSystad HansTømmervik Karl-BirgerStrann NINANorskinstituttfornaturforskning NIKUNorskinstituttforKulturminneforskning nina oppdragsmelding 667 NINA•NIKUs publikasjoner Myrvoll, E.R., Systad, G.H., Tømmervik, H. & Strann, K.- B. 2000. Tilleggsutredning for E6 Tysfjord, konsekvenser NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: for kulturmiljø og naturmiljø på strekningen Efjord - Leiknes. —NINA-NIKU Oppdragsmelding 667: 1-45 NINA Fagrapport NIKU Fagrapport Tromsø, November2000. Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget forsk- ningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. ISSN: 0802-4103 Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement ISBN: 82-426-1178-5 til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Opplag: Normalt 300-500 Forvaltningsområde: Naturinngrep NINA Oppdragsmelding Kulturinngrep NIKU Oppdragsmelding Impact assessment Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utred- Rettighetshaver 0: ningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fag- Stiftelsen Norsk institutt for naturforskning og
    [Show full text]
  • 21 Lette Turer I Narvik Kommune (Áhkkanjárga ) Innhold Velkommen Til Narvik Og Fjordlandet Mellom Vestfjorden Og Riksgrensen
    21 lette turer i Narvik kommune (Áhkkanjárga ) Innhold Velkommen til Narvik og fjordlandet mellom Vestfjorden og riksgrensen Velkommen til Narvik ......................................... 3 Tøttadalen .............................................................. 10 Allemannsrett – Naturvett – Sikkerhet .... 28 Med Narvik menes i denne guiden Narvik Ofotfjorden Ufuohttá (nordsamisk) Tysfjorden Divtasvuodna (lulesamisk) og fjordlandet mellom Vestfjorden Førstevatnet Naturen er sårbar, vis naturvett kommune som fra 1. januar 2020 består av er en fjordarm av Vestfjorden med mange mil er den vestligste av Vestfjordens fjordarmer og og riksgrensen Pumpvatnet Tenk sikkerhet gamle Narvik og Ballangen kommuner samt strandlinje. I flere elvemunninger er store tørr - strekker seg sørover fra innløpet mellom Forsnesvatnet Skade og sikkerhet 11 høyder i Narvik by ........................................... 4 østre del av gamle Tysfjord kommune. Narvik lagte leirer på fjære sjø. Andre steder stuper flå Bremneset, sør for Barøya i øst og Herøy - Orneshaugen Fagernesfjellet Čalbmevárri ............................ 12 Kart og koordinater .............................................29 er en by og en kommune med et stort omland. i brådjupet. Navnet kommer av stedsnavnet klubben, nord for Korsnes i vest, 60 km til Carl Gulbrandsons park (Furuholtet, Utsikten) Kart og kompass – mobil og apper Her er et spennende naturmangfold og Ófóti. Fótr betyr «fot». Fjorden har gitt navn til Hellmobotn. Skrovkjosen Rábeskjukso er ei Ankenesfjellet .....................................................
    [Show full text]
  • Chemostratigraphic Insight Into Deposition of the Melkedalen Marble 35
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Chemostratigraphic insight into deposition of the Melkedalen Marble 35 Chemostratigraphic insight into deposition of the Melkedalen Marble, Narvik Nappe Complex, North–Central Norwegian Caledonides Victor A. Melezhik, Anton B. Kuznetsov, Boris G. Pokrovsky, Arne Solli, Igor M. Gorokhov, Anthony E. Fallick, Ingvar Lindahl, Galina V. Konstantinova, & Nikolai N. Melnikov Melezhik, V.A., Kuznetsov, A.B, Pokrovsky, B.G., Solli, A., Gorokhov, I.M, Fallick, A.E., Lindahl, I., Konstantinova, G.V. & Melnikov, N.N.: Chemostratigraphic insight into deposition of the Melkedalen Marble, Narvik Nappe Complex, North–Central Norwegian Caledonides. Norwegian Journal of Geology, Vol 94, pp. 35–52. Trondheim 2014, ISSN 029-196X. 13 18 87 86 Carbon and strontium isotope chemostratigraphy (57 δ Ccarb and δ O, and 37 Sr/ Sr analyses of carbonate components in whole-rock samples) was applied to constrain an apparent depositional age of high-temperature, amphibolite-facies, calcite marbles constituting a 20–30 m thick formation (the Melkedalen Marble) in the Narvik Nappe Complex, Nordland, Norway. The least altered 87Sr/86Sr (0.70772) and δ13C (V–PDB) (+3.0 to +5.0‰) values obtained from the Melkedalen marbles are consistent with a seawater composition in the time interval 610–590 Ma, i.e., Mid Ediacaran. The age obtained provides insight into the time of deposition of the sedimentary rock column of the Narvik Nappe Complex in the Upper Allochthon of the North–Central Norwegian Caledonides. Victor A. Melezhik, , Arne Solli, Ingvar Lindahl, Geological Survey of Norway, Postbox 6315 Sluppen, 7491 Trondheim, Norway. Anton B. Kuznetsov, Igor M. Gorokhov, Galina V.
    [Show full text]
  • NJG 83 209-242.Pdf
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Isotope chemostratigraphy and detailed mapping of high-grade marble sequences 209 New insights into the geology of high-grade Caledonian marbles based on isotope chemostratigraphy Victor A. Melezhik, Bouke K. Zwaan, Gedeminas Motuza, David Roberts, Arne Solli, Anthony E. Fallick, Igor M. Gorokhov & Anton B. Kusnetzov Melezhik, V.A., Zwaan, B.K, Motuza, G., Roberts, D., Solli, A., Fallick, A.E., Gorokhov, I.M. & Kusnetzov, A.B. 2003: New insights into the geology of high-grade Caledonian marbles based on isotope chemostratigraphy. Norwegian Journal of Geology,Vol. 83, pp. 209-242. Trondheim 2003. ISSN 029-196X. A first attempt to employ carbon and strontium isotope stratigraphy together with 1.20,000 scale mapping for chronstratigraphic subdivision and geological correlation of non-fossiliferous sedimentary successions in the polydeformed, high-grade, marble-dominated terrane has been success- δ13 δ18 87 86 ful. The isotope stratigraphy was based on 315 analyses of major and trace elements, as well as on 231 Ccarb and O, and 104 Sr/ Sr whole- rock analyses of calcite and dolomite marbles, representing all major marble units of the Narvik, Evenes and Niingen nappe complexes, and the Bogen Group in the north-central Norwegian Caledonides. A thick succession of calcite and dolomite marbles in the Ofoten Synform, previously considered to be stratigraphically homogeneous and of Late Ordovician-Early Silurian age, is shown to be a complex assemblage of Neoproterozoic, Cambrian and Early Silurian carbonate formations which were tectonically imbricated and emplaced in a non-chronostratigraphic order. The real breakthrough with the new geological mapping has been the establishment and use of the Cambrian and Early Silurian chemo/chronostratigraphic markers that reveal stratigraphic heterogeneity and tectonic repetition, provide a reliable stratigraphic subdivision, and facilitate the compilation of a chronologically-based geological map.
    [Show full text]
  • Den Norske Los» Bind 1 for En Generell Omtale Av Tidevann Frodig Skog Og Andre Steder Med Blankskurte Fjellsider
    Ibestad Harstad KAPITTEL VIII 80 487 LAVANGEN KVÆFJORD 77 79 GRATANGEN 79 HARSTAD 79 SKÅNLAND Tjeldsundet Hinnøya TROMS NORDLAND Bjerkvik 77 Bogen 68°30' TJELDSUND Herjangs- Ramsundet EVENES fjorden Bogen 77 Tjeld- sundet Evenes- Liland Rombaken Tjeldøya vika 1230 77 Narvik Rombaksbotn Rombakstøtta Miklebostad O f o t f j o r d e n 461 Beisfjorden Kjeldebotn Hekkel- Lødingen strand E O f o t f j o r d e n Skarstad Skjomtinden Fornes Barøya 1575 Ballangen Jakteleia Skjomen NARVIK 833 Kjerringvikstraumen T y s f j o r d e n Valletinden BALLANGEN 141 Elvegård Skrovkjosen Erfjorden Korsnes 784 Stortinden Bognes Ramneflåget Beis- Stefjorden 142 fjorden Tømmerås- Haukøy- fjorden 1391 fjorden Fugl- Stetinden2 141 fjorden Indre Tysfjord Kjøps- vik Hulløya Sørfjorden Hulløy- Drag sundet TYSFJORD 68°00' Grunnfjorden Hellmofjorden Mannfjorden amarøy SVERIGE Hellemobotn 140 Hovedkart HAMARØY Havnekart Havneskisser Kaiskisser 16°00' 17°00' 16°30' 17°30' 176 KAPITTEL VIII Tysfjorden, Efjorden og Ofotfjorden med sidefjorder (Sjøkart 140, 141, 142, 311, 461) ALMINNELIG OMTALE Skjomenfjorden. Lengst mot E ses Rombakstøtta, en 1230 m høy, karak- Kyststrekningen omfatter i hovedsak 3 fjorder som nesten deler Norge i to. teristisk fjelltopp nær Narvik. Et eiendommelig fjellparti er Veggen på Tysfjorden strekker seg ca 32 nautiske innover til Hellemobotn som igjen N-siden av Herjangsfjorden, som på strekningen fra Skredneset til hen- er bare ca 6 km fra grensen til Sverige. Erfjorden er den korteste og går imot Herjangen styrter bratt i fjorden fra 400–500 m høyde. ca 17 nautiske mil innover til fjordbotn, mens Ofotfjorden strekker seg 40 nautiske mil innover til Rombaksbotn.
    [Show full text]
  • Temaplan for Opprydding I Spredt Avløp I Narvik Kommune 2021 - 2030 2
    Temaplan for opprydding i spredt avløp i Narvik kommune 2021 - 2030 2 Forord ........................................................................................................... 3 1. Bakgrunn .................................................................................................. 4 2. Mål og status ........................................................................................... 4 2.1. Mål for oppryddingsarbeidet 2.2. Miljøtilstand i vassdragene i Narvik kommune 2.3. Status for private avløpsanlegg i Narvik kommune 3. Gjennomføring av opprydding ............................................................... 7 3.1. Utbygging av offentlig avløpsnett 3.2. Tiltak i randsoner/tilknytning eksisterende kommunale avløpsledninger 3.3. Oppfølging av private avløpsanlegg 3.3.1.Tilsyn som verktøy – hovedaktiviteter i tilsynsarbeidet 3.3.2. Juridisk grunnlag for oppfølging av private avløpsanlegg 3.3.3. Fremdrift 3.3.4. Organisering og prioritering av tilsynssoner 3.3.5. Kostnader og finansiering 3.3.6. Informasjon 3.3.7. Saksbehandling 3.4. Oppfølging av direkte utslipp 4. Tiltaksliste ............................................................................................. 13 Temaplan for opprydding i spredt avløp i Narvik kommune narvikvann.no 3 Forord Gjennom EUs rammedirektiv – vanndirektivet – tatt inn i norsk lov gjennom forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), er kommunen som forurensningsmyndighet forpliktet til å overvåke miljøtilstand og om nødvendig iverksette tiltak i de lokale vassdragene.
    [Show full text]
  • Vegetasjon, Skog Og Biologisk Mangfold I Ballangen Anders Bryn, Michael Angeloff, Per K
    Vegetasjon, skog og biologisk mangfold i Ballangen Anders Bryn, Michael Angeloff, Per K. Bjørklund og Finn-Arne Haugen NIJOS rapport 02/2006 VEGETASJON, SKOG OG BIOLOGISK MANGFOLD I BALLANGEN Anders Bryn Michael Angeloff Per K. Bjørklund Finn-Arne Haugen Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS-rapport 02/06 ISBN 82-7464-358-5 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) er et statlig, nasjonalt fagorgan som framskaffer informasjon om jorda, skogen, utmarka og landskapet i Norge. NIJOS vil fra 1. juli 2006 videreføre sitt arbeid i Norsk institutt for skog og landskap, sammen med Skogforsk og Norsk genressurssenter. Norsk institutt for skog og landskap er et nytt nasjonalt institutt for kunnskap om arealressurser. Forsidebilde: Anders Bryn, NIJOS. Tittel: Vegetasjon, skog og biologisk mangfold i Ballangen NIJOS Rapport: 02/06 Forfatter: Anders Bryn, Michael Angeloff, Per Bjørklund og ISBN nummer: Finn-Arne Haugen 82-7464-358-5 Oppdrags- Ballangen kommune og Fylkesmannen i Nordland, Dato: giver: Seksjon skog 01.03.2006. Fagområde: Vegetasjonskartlegging Sidetall: 76 Utdrag: I Ballangen er det vegetasjonskartlagt et areal på 192 km². Registrering av plantefelt, volum i bjørkeskog og miljøregistreringer i skog er utført innen avgrensede områder. Vegetasjonskartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart, skogressurskart og kart over miljøregistreringer i skog. Fra vegetasjonskartet er det avledet 4 temakart om naturtyper, kulturlandskap og husdyrbeite for storfe og sau. Rapporten beskriver metoder for arbeidet og gir en nærmere omtale av registrerte vegetasjonstyper og hvordan disse fordeler seg i området. Viktige områder for biologisk mangfold og kulturlandskap samt beitevurderinger er beskrevet.
    [Show full text]
  • Folketeljing 1910 for 1853 Evenes, Ofoten Prestegjeld
    Folketeljing 1910 for 1853 Evenes, Ofoten prestegjeld Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Innhaldet er registrert av Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ...................... 151 Etternamnsregister ...................... 187 Fødestadregister .......................... 223 Bustadregister ............................. 229 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet.
    [Show full text]
  • Ncgsamplechapter.Pdf
    Norwegian Cruising Guide Sample Chapter Note that this is a big file, so it may be a few minutes before it loads. Scroll down and enjoy. Once you are ready to buy, go to www.norwegiancruisingguide.com. If you would like to see more of the book before buying, the Table of Con- tents and the Preface are also available on the site under Sample Content. www.norwegiancruisingguide.com 68° 30’ N Narvik Skjomenorden Liland Norwegian Cruising Guide 2 Ofotorden Kjeldebotn Ramsundet Ballangen Tjeldøya Sør-Skjomen or Hallarvika 68°N Skarstad Tjelsundet VallebuktaTeppkilenSildpollen Steordbotn Lødingen See Detail Below Tysorden Hinnøya Korsnes Botnøya (NE) Kjøpsvik Beitsorden (SE) Ørnes Kjerrvika Tannøyvågen Tømmervika Tranøy Sommarselvågen Raftsundet Hamsundpollen Presteidvika 67° 30’ N Bjørnvågen Nordland Straumhamn Dalsvær Hamarøya Skutvika Hellemobotn Skarsvåg Oksøysundet Svolvær Trollvika Røtnesvågen Austvågøya Hakvåg Ankersvågen Bogen Tørrisneset Borgvær Henningsvær Coastal Danger Areas Røssøya Vestvågøya #7 Winds: NW-NE, Current/Tide: N-NE Stamsund current generally, Depth: In general, <200m. Leknes and Æsøya #8 Winds: SW-W, Current/Tide: Ebb, Depth: Leknessjøen Nordskot 300-450m. Trolløya/Brennøya Ballstad 16° E Straumøya 8 Kjerringøy Hinnøya Nusord Helnessund Flakstadøya Vestorden Slåtøya/Bukkøya Lofoten Islands Kunna Bodø to Narvik with LofotenSund Vestpollen Map based on C-MAP cartography, Kjerkorden Hamnøya Hjelløya Not for navigation. Reine Kjelbotn Vågøysundet Moskenes Vettøysundet Indre Sørvågen Sandvika Moskenesøya Å Buvågen Bodø Ingelsorden Refsvika 7 Osholmen Værøy Helligvær 14° E Offersøya Hegstadosen Tengelorden Røst Vedøya Kvannkjosen Skomvær Raftsundet Svellingen Grundorden 12° E Trollorden Risvær Tømmervik Digermulen Steinsøya Map based on C-MAP cartography, Ulvågen Not for navigation. Austnesorden Gullvika Store Molla Store Brettesnes Laukvik or Laukvika Fløtningsviken Vestorden Oksøysundet Svolvær Austvågøya without the permission of the publisher.
    [Show full text]