SAMLET PLAN FOR VASSDRAG
NORDLAND FYLKE
(1984-PROSJEKTER)
VASSDRAGS RAPPORT
FOR
734 KOPPVASSELV 01 KOPPVATN
ISBN 82-7243-621-3 FORORD.
Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet Plan arbeidet i Nordland fylke. Prosjektet som behandles ble ikke om talt i St.meld. 63 (1984-85) om Samlet plan for vassdrag, men vil inngå i en ajourføring av Samlet Plan i 1987.
Rapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i Koppvasselva, beskriver brukerinteresser i vassdraget og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet.
I denne rapporten vurderes en utnyttelse av fallet fra Lille Kopp vatn til Efjorden. Den kommende vegutløsning til KjØpsvik har ak tualisert en løsning hvor fallet fra Store Koppvatn til Stefjord botn utnyttes. Dette prosjektet vil gi en produksjon på 9.6 GWh (75 % vinterkraft) og koste 2,55 kr/kWh. prosjektet kom imidlertid for seint til at det kunne konsekvensvurderes i denne runden av Sa mlet plan.
Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk uten ut bygging. Videre er det i tabellen foretatt en vurdering av konse kvensene ved en utbygging.
Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet Plan-medar beideren i Nordland fylke, Arne T. Hamarsland. En rekke fagrnedar beidere har i sitt bidrag på ulike fagområder, jfr. lista over kilder i kap. 6. Rapporten er maskinskrevet av Unni Sørensen, Nordland Fylkeskommune.
Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesse organisasjoner m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samlet Plan.
Bodø , 1O. a p r i l 198 6
Arne T. Hamarsland Prosjektkoordinator i Nordland INNHOLD
side
1 NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1• 1. 1 Beliggenhet 1-1 1. 1. 2 Geologi 1-1 1. 1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1-1 1. 1. 4 vegetasjon 1-2 1. 1. 5 Arealfordeling 1-2
1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 • 2. 1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1-3 1 .2. 2 Næringsliv og sysselsetting 1-4 1.2.3 Kommunale ressurser 1-5
2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen 2-1 2. 1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-2 2.3 vilt og jakt 2-4 2.4 Fisk og fiske 2-5 2.5 Vannforsyning 2-6 2.6 Vern mot forurensning 2-6 2.7 Kulturminnevern 2-6 2.8 Jordbruk og skogbruk 2-7 2.9 Reindrift 2-8 2. 10 Flom- og erosjonssikring 2-9 2. 11 Transport 2-9
3. VARNKRAFTPROSJEKTET 3. 1 utbyggingsplaner i 734 Koppvasselv 3-1 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3-1 3.3 Vannveier 3-3 3.4 Kraftstasjon 3-4 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggs kraft, samband 3-6 side
3.6 Kompenserende tiltak 3-6 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linje tilknytning 3-7 3.8 Kostnader pr. 1. januar 1982 3-8
4. VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4. O. 1 Arealkonsekvenser 4-1 4.0.2 Hydrologiske endringer 4-1 4.0.3 Endringer i vanntemperatur og isforhold 4-1 4.0.4 Lokale klimaendringer 4-2
4. 1 Naturvern 4-2 4.2 Friluftsliv 4-2 4.3 Vilt og jakt 4-4 4.4 Fisk og fiske 4-4 4.5 Vannforsyning 4-5 4.6 Vern mot forurensning 4-5 4.7 Kulturminnevern 4-5 4.8 Jordbruk og skogbruk 4-5 4.9 Reindrift 4-7 4. 10 Flom- og erosjonssikring 4-7 4. 1 1 Transport 4-7 4. 12 Regional økonomi 4-7
5. OPPSUMMERING 5.0 Kort beskrivelse av prosjektet 5-1 5. 1 Konsekvenser ved eventuell utbygging 5-1
6. KILDER 6-1
KARTVEDLEGG
Tema: Kartvedlegg nr. utbyggingsplan, anleggsveier, tipper, linjer 3.2 Lengdeprofil Koppvasselv 3.3 Bosetting/kommunegrenser 1
Kartvedlegg 3.2 og 3.3 står etter kap. 3, mens kartvedlegg 1 er plassert bakerst i rapporten. 1- 1
1 • NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN.
1.1 Naturgrunnlag.
Det aktuelle området ligger på sørvestsiden av Efjorden i Ballangen kommune, Nordland.
Berggrunnsgeologi
Bergartene i området er prekambriske granitter og granodi oritter (grunnfjell).
Granitten er grovkornet, grå og massiv. I området fra Koppvatn og nordover til Stefjordbotn opptrer en småkornet og svakt rødlig granittisk gneis.
Geomorfologi/storformer
Dominerende storformer er de mektige fjellene som omgir den iseroderte gryta der vatna ligger. Fjellene har typisk tindepreg med nakne stupbratte sider.
Ef jordens vestside er frembragt av botnbreers erosjon. Det er granitten som gir de spisse tindene, Stetind f.eks. Koppvatnet ligger i en langstrakt botnform som er uviklet i samme strøkretning som selve fjorden. Lille Koppvatn lig ger også i en botnform, men denne er utmodellert i en svak hetssone vinkelrett på den nevnte.
Kvartærgeologi
I dalsida opp mot Lille Koppvatnet er det et belte med be tydelige løsmasser, og likeledes er det markerte avset ninger (blokkrikt) i området mellom de to vatna.
Området har et overveiende maritimt klima. Temperaturen om 1-2
vinteren kommer sjelden under -200C, og antall dager pr. år med minimumstemperatur lavere enn -lOoC er ca. 20. Arsnor malen for nedbør ligger på ca. 800 mm.
Det foreligger ingen konkrete opplysninger om isforholdene i vassdraget, men det er rimelig at de er som typisk for området. Innsjøene ventes å islegges i løpet av november, og isløsningen ventes i løpet av mai. Elvestrekningene er islagte i noe kortere tid.
Spesifikt avløp for nedbørfeltet er beregnet til 44 lis km2.
Det foreligger ikke vannanalysedata fra vassdraget. ut fra områdets berggrunn og vassdragets utseende, må det antas at vannkvaliteten er næringsfattig/svært næringsfattig. Det er ingen bosetting eller regelmessig menneskelig akti vitet i nedbørfeltet.
I de nedre delene av vassdraget, og delvis mellom de to vatna er det hovedsakelig bjørkeskog av ordinær utforming. I områdene over skoggrensa er det mye bart fjell, men også partier med rabbe- og heivegetasjon. I vestenden av Lille Koppvatnet er det et mindre parti fattigmyr.
Koppvasselvas totale nedbørfelt er på 13,1 km2.
Nederst i lia omkring Koppvasselven og Tauselven er det en blanding av granskog og lauvskog på middels bonitet. Uten om dette skogpartiet er det lavere skogbonitet, dels med ren lauvskog, og dels med en blanding av gran- og lauv skog. Ved vestsiden av Lille Koppvatn finnes et område med en del eldre urørt lauvskog på lav bonitet.
Den innmarka som ligger nederst mot sjøen er tilgrodd med skog. 1-3
Arealene av disse skogområdene er skjønnsmessig:
Bar- og lauvskog, middels bonitet •...... 0,80 km2 Bar- og lauvskog, lav bonitet ...... •.•.... : 0,20 km2 Lauvskog, lav bonitet ...•...... 0,93 km2 Sum: 1, 9 3 km2
Det er kun en mindre del av denne skogen som ligger i Kopp vasselvas nedbørfelt.
1.2. Samfunn og samfunnsutvikling.
Størstedelen av anleggsområdet ligger i Ballangen kommune. De øvre delene ligger i Tysfjord kommune. De to nevnte kommuner vil i den senere omtale bli benevnt som "regionen" der de blir beskrevet samlet.
Tabell 1.1 Utviklingen i folketallet fra 1946 til 1985 og fremskriving av folkemengden (1990-2010) etter alt. K 1 (SSB 1985).
Ar Ballangen Tysfjord
1946 4815 3680 1970 3253 2890 1980 3268 2810 1985 3245 2771 ...... 1990 3230 2810 2010 3157 2632
Folketallet i Ballangen økte med 0,7 % i perioden 1980-95. I samme tidsrom sank folketallet i Tysfjord med 1,4 %. Fremskrivingen av folketallet til år 2010 antyder en svak befolkningsnedgang i begge kommunene.
Kommunikasjoner og avstander
Anleggsområdet ligger tungt tilgjengelig nesten innerst i Ef jorden. Enkleste adkomst er med båt inn fjorden. Det er ikke fast bosetting i indre deler av Efjorden og heller ikke rutebåt/hurtigbåt. 1-4
Tabell 1.2 Yrkesaktive, 16 år og oppover, etter næring i 1980 (over 100 tiår).
Prosent i næringsgrupper
Primær- Bergv./ Bygg/ vareh. Off/pr. Kommune Totalt næring indust. anlegg m.m. Trsp. tjeneste
Ballangen 1243 12, O 10,9 17,6 11 ,9 16,3 30,0 Tysfjord 1089 7,8 32,1 8,8 13,3 12,4 24,4
Tabell 1.3 Arbeidskraftregnsknap for kommunene. Alle tall for 1980.
Ballangen Tysfjord
Sysselsatte bosatt i kommunene 931 846
utpendling 239 59
Innpendling 47 105
Antall arbeidsplasser i kommunene 739 892
Arbeidsløshet 28 33
Fra 1980 til 1984 (gjennomsnitt for året) har arbeidsledig heten i regionen økt fra 61 til 128. Økningen i arbeids ledighet har rammet de to kommunene omtrent likt.
Primærnæringene
I begge kommunene gikk sysselsettingen innen primærnæring• ene sterkt tilbake i perioden 1970-80.
I Ballangen utgjør bruk under 50 dekar jordbruksareal 79 % av alle bruk over 5 dekar jordbruksareal. Den tilsvarende prosent for Tysfjord er 94 %. I begge kommunene oppgir 90 % av familiene at de mottar mer enn 90 % av sin inntekt utenfor bruket. 1-5
Industri, bygg- og anleggsvirksomhet
Industri, bergverk, bygg- og anleggsvirksomheten hadde i 1980 28,5 % av sysselsettingen i Ballangen kommune. I Tys fjord utgjorde disse sektorene 40,9 % av sysselsettingen. Gjennomsnittet for Nordland fylke er 27,0 %.
I regionen er det særlig industrivirksomheten i Kjøpsvik (Norcem - sementproduksjon) som bidrar til den høye syssel settingen innen disse sektorene.
For øvrig finnes det en del mindre bedrifter som en eventu ell kraftutbygging vil kunne dra nytte av. Dette gjelder både nødvendig transportarbeid, levering av sand, grus og pukk samt entreprenørvirksomhet.
1.2.3 Kommunale ressurser.
utbyggingen er i omfang relativt liten og kortvarig. Det ventes derfor ikke å oppstå problemer ved et eventuell økt behov for areal til boligbygging eller behov for økt kapa sitet inenn vann/avløp. Det samme gjelder kapasiteten i grunnskolen. Dette gjelder begge kommuner. 2-1
2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET.
2.0. Bruk av isen.
Det er sannsynligvis praktisk talt ingen trafikk i ned slagsdistriktet, og derfor ingen bruk av isen.
2.1. Naturvern.
Områdets egenart
Naturgeografisk ligger området på grensa mellom regionene 36 b, "Nordlands, Troms' og Lapplands høgfjellsregion" og 43 b, - "Nordlands maritime bjørk- og furuskogsområde, Sørfold-Ballangen området".
Hele nedslagsfeltet er ei mektig iserodert gryte med Kopp vatnan i bunnen og høge tinder omkring, Kopptind (1277 m o.h.), Presttind (1336 m o.h.), Stetind (1392 m o.h.) og Botnfjellet (820 m o.h.). Fjellveggene er ofte helt glatte, men mer opprevne flater forekommer. Under fjell veggene er det ur og rasmark. Fra Lille Koppvatnet og ned til fjorden går elva i foss og strie stryk.
Med unntak av ei lita hytte ved østenden av Lille Koppvat net, er området fritt for tekniske inngrep.
Verneverdige og interessante områder og forekomster
Ingen spesielle verneverdige eller interessante områder eller forekomster er registrert.
Referanseområde
Dette vassdraget er relativt lite av utstrekning, men da det er uberørt av tekniske inngrep kan det ha en viss verdi som referansevassdrag.
Vurdering av vassdraget i regional og nasjonal sammenheng
Vassdraget er typisk for regionen, og har naturfaglig verdi først og fremst ved at det er uberørt av tekniske inngrep.
Ved en vurdering av områdets verdi for natuvern, må vass draget sammenlignes med eventuelle andre tilsvarende ube rørte vassdrag i regionen. Selvet ordinært område vil ha stor verneverdi, hvis det er få eller ingen flere slike in takte vassdrag igjen i regionen. 2-2
2.2. Friluftsliv.
Kor egna er området for friluftsliv
Her er tildels særprega landskapskvalitetar av stor verdi for friluftslivet både i og ikkje minst omkring dette ned slagsfeltet. Dei er særleg knytt til dei geologiske stor formene med tindar og botnformer:
Efjorden som er den naturlege ferdselsleia inn til Kopp vasselva, syner stor variasjon. Fjorden er særleg prega av nettopp tinderekkja langs sørvestsida og botnformene inst. - Kring Koppvatn og Koppvasselva er det Stetind, Presttind og Kopptind som dominerar landskapsbildet. - Lokalt sett har også deltaområdet innafor Lille Koppvat net og øvre del av Koppvasselva relativt stor opplevings verdi. Området er lite påverka av manneskjelege inngrep: Det går ei kraftline langs vestsida av fjorden og det har tidlegare vore busetjing i Tauselv.
Grunneigaren har ei hytte i Tauselv og ei ved utløpet av Lille Koppvatnet.
Elles er tildels store felt tilplanta med gran i lia opp frå fjorden.
Då indre delar av Ef jorden ofte er tilfrosen om vinteren, er det sommer/haust som er den mest aktuelle brukstida. Dessutan er det skredfare i desse bratte liane.
Nedslagsfeltet er omkring 13 km2. Av topografiske grunnar kan ein knappast sjå dette som del av eit større turområde, med unntak for fjellklatrarar.
Bruken av området vil mest alltid stå i tilknytning til båtferdsel inn Ef jorden eller Stefjorden. Isolert sett har dette området kvalitetar som egnar seg for dagsturar, fjellklatring (Stetind m.fl.), fiske (det er sett ut aure i Lille Koppvatnet som visstnok også har spreidd seg til Store Koppvatnet), jakt (elgvald, småvilt som fjellrype, orrfugl og lirype) samt noko bærplukking. 2-3
Det skal gå opp noko sjøaure i heilt nedre del av Koppvass elva.
Det meste av (heile?) vassdraget er privat, der fiske evt. må avtalast med grunneigaren.
Når det gjeld Stetind så har den det mektigaste preget ifrå Stefjorden, men det å nå toppen er truleg vel så "enkelt" ifrå Efjordsida.
Bruk av området idag
Dei nedlagte plassane innover langs Efjorden og Stefjorden er nytta som feriebustader og det er bygd enkelte hytter. Det er ennå busetjing på Kobbenes og Sommarset.
I tillegg til desse lokale brukarane er det ein god del båtferdsel inn Efjorden, særleg av folk frå Ballangen og Narvik, men også andre båtturistar.
Stefjorden samlar folk fra Tysfjord/Kjøpsvik, samt dei som oppsøkjer fjorden spesielt for å sjå eller klatre mot Ste tind.
Isolert sett blir dette vassdraget/nedslagsfeltet nytta noko til turgåing, fjellklatring, aurefiske, elg- og små• viltjakt, samt bærplukking.
Haustinga vil helst grunneigaren ha hand om.
Vurdering
Ballangen kommune har relativt store utmarksareal som også har verdi som friluftsområde. Men desse særprega, alpine storformene er det særlig Efjorden som imponerar med. Også for Tysfjord kommune skil dette tindelandskapet nord for indre Tysfjorden seg ut frå dei vide fjellområda lenger sør. Reint landskapsmessig kan ein altså knappast snakke om alternative område. Dette ikkje minst p.g.a. sjølve Stetind som er vidgjeten for si reine form, langt utover landegrensene.
I generalplanen for Ballangen er heile den indre delen av Efjorden (frå Forsahavet) med landområda ikring kalla "fjord-/skog-/naturområder som bør bevares for all fram tid." 2-4
For Tysfjord er generalplanen under utarbeiding.
Den truleg mest aktuelle traseen for vegsamband mellom E6 og KjØpsvik går frå Sætran og sørover langs Efjorden med gjennomslag til Stefjordbotn, tunnel under Stetind og vidare til Kjøpsvik. Ein slik veg vil nok auke bruken av dette området kring Stetind-Koppvatnet, men samstundes vil han opne for auka påverknad som kan verke svært uheldig i eit slikt særprega landskap.
Hovedverdien av dette området ligg i det landskapsmessige særpreget med dei alpine tinde- og botnformene i eit miljø som er svært lite påverka av menneskjelege inngrep. Ein kan såleis avgrense eit kjerneområde mellom Ef jorden, Indre Tysfjorden og Stefjorden.
2.3. vilt og jakt.
området generelt
Elg forekommer over hele de lavereliggende områder sommers tid. Om vinteren står det elg i Stefjord, Stefjordbotn og Koppvasselv - Tauselv, men det synes som om områdene in nerst i Ef jorden og på nordøstsida av fjorden er de vik tigste vinterområdene. Det går trekkveier for elg fra Tauselv og rundt Efjorden til Melkedalen (Forsanvass draget), og også over Koppvatn til Stefjordbotn. Rådyr skal være sett i området.
Av de store rovdyr er trolig gaupe vanligst, jerv synes å forekomme mer tilfeldig. Tidligere var bjørn vanlig, men synes nå å mangle. En usikker bjørnemelding foreligger fra sist sommer. Mink fins langs fjorden og langs vassdraget, oter yngler årvisst i Stefjordbotn, det er imidlertid uvisst i hvilken grad den benytter vassdraget. Tidligere ble endel oter skutt i Tauselvområdet.
Ryper (begge arter) er vanlig, men fjellrype er mest ut bredt, da mesteparten av området er høyfjell. Orrfugl forekommer vanlig, men orrfuglbiotopene er små av utstrek ning. Kongeørn og havørn sees begge, hønsehauk, hubro og fjellvåk skal være hekkefugl. Informasjon om lommer, andefugl, vadefugl og spurvefugl mangler, men rudge og fossekall er hekkefugl. 2-5
Representativitet
Området er representativt for småvassdrag i regionen, men har ingen kvaliteter som fremhever det blant andre uberørte vassdrag.
Referanseverdi
Området er uberørt, men er relativt lite og har få bio toper.
Produksjonsverdi
Produksjonsverdien er trolig som middels for regionen sør vest for Efjorden.
Bruksverdi
Områdene på begge sidene av kommunegrensen er privateide. IStefjord - Stefjordbotn gis det årlig fellingsløyve for en elg, i Efjorden er det et vall (Råna - Efjorden - Som marset) der det årlig gis løyve for tre dyr. Det opplyses at det tildelte antall dyr som regel felles.
Småviltjakta er ikke organisert, på begge sider er jakta forbeholdt grunneiere, og det jaktes relativt lite. Brukerundersøkelser viser at Stefjordområdet er av de minst jaktede områder i hele Tysfjord. Rype er viktigste jakt vilt, orrfugl og hare felles endel.
2.4. Fisk og fiske.
området generelt
Vassdraget består av Koppvasselva, med Lille Koppvatn (K.322) og Koppvatnet (K.380). Elva er for det meste svært bratt, unntatt ca. 2,5 km mellom vatna, der en har relativt flate partier med et par mindre tjern.
Koppvatnet (1,25 km2) ligger i en botn, og er et dypt vatn omgitt av bratte fjellsider. Det er et rent ~vatn, med en tynn bestand av fisk av middels til god kvalitet. Fisk på 2-3 kilo forekommer unntaksvis, størrelse på 250-500 g er vanlig. Auren i vatnet har begrensende gytemuligheter, og vatnet må betegnes som lite produktivt. 2-6
Lille Koppvatn (0,2 km2) omgis også for det meste av bratte lier. Vatnet er et rent aurevatn. Bestanden antas å være tettere enn i Koppvatnet, og fisken er av god kvalitet, god kondisjon og rød kjøttfarge.
I elva mellom vatna finnes det små aure. I nederste del av elva skal det kunne gå opp sjøaure når elva er stor.
Representativitet og referanseverdi
Området er representativt for reine aurevassdrag i regi onen, men er lite og har ingen spesielle kvaliteter som gir det noen spesiell referanseverdi.
produksjonsverdi
Vassdraget har trolig en produksjon som er som middels for områdene sørvest for Efjorden.
Bruksverdi
Lille Koppvatnet er privateid, og grunneier fisker til eget bruk. Det er ikke organisert salg av fiskekort til sports fiskere. Koppvatnet ligger i Tysfjord kommune. Her er eiendomsforholdene noe uklare, og det er ikke organisert fiske med salg av fiskekort.
2.5. vannforsyning.
I området er det ingen vannforsyningsinteresser.
2.6. Vern mot forurensning.
Det er ingen bebyggelse eller bruk av vassdraget som resipient i dag.
2.7. Kulturminnevern.
området generelt
Tidligere funn og registreringer viser at Ballangen og Tysfjord er rike på minner fra steinalderen. Det er derfor mulighet for funn også i dette området. 2-7
En må kunne anta at området i en tidligere fase av veide kulturen var innlemmet i et kystsamisk siidaområde, der be folkningen foretok sesongmessige flyttinger innen dette om rådet for best mulig å utnytte de tilgjengelige ressurser. Næringsgrunnalget var basert på jakt, fangst og fiske.
N. for Hellemofjorden er det registrert bogastiller som viser at veidefolk har utnyttet samme type område som her. Det er derfor mulighet for funn av minner fra slik tilpas ning.
De kystsamer man fra 1500-tallets skriftlige kildemateriale møter i Ofoten har en næringstilpasning hovedsaklig basert på åkerbruk, februk og fiske, kombinert med jakt og fangst. Disse var da i ferd med å assimileres av den innflyttede norske befolkningen.
Markebygdbosettingen i området går tilbake til 16-1700 tallet, da tidligere reindriftssamer slo seg ned her. Noen opprettholdt litt reindrift ved siden av. Samiske steds navn i området antyder samisk bosetting og ressursutnyt ting. Området hører nå til 39 Frostisen reinbeitedistrikt.
Stedsnavn og annet kildemateriale viser norsk fisker/bonde tilpasning langt tilbake i tid. Kulturminner kan finnes etter slik tilpasning.
Vurdering
Området må kunne antas å ha en kulturminnebestand knyttet til ulik norsk og samisk ressursutnytting over et langt tidsrom.
2.8. Jordbruk og skogbruk.
Det er ingen bruk i drift i det berørte området som heller ikke har veiforbindelse. Eieren av eiendommen har uttrykt at det legges opp til å utnytte arealene ved skogproduk sjon. For 10-15 år siden skal det ha blitt plantet 155.000 granplanter og for 2-3 år siden 11.000 granplan ter. Med ca. 250 planter pr. dekar betyr dette at vel 660 daa er tilplantet.
I tidligere tider hadde Koppvasselva sjølgjerdeeffekt for husdyr. 2-8
Det har foregått noe fløting av favnved i Koppvasselven, sist for 50-60 år siden. Også i Tauselven har det foregått slik fløting.
Koppvasselven er ikke drikkevannskilde. Tauselven derimot har vært drikkevannskilde.
Det er vanlig at det legger seg is på indre deler av Efjorden. Denne isen strekker seg vanligvis ut til Kobbe nes. I denne forbindelse er det verdt å merke seg at plan lagt vei fra KjØpsvik er planlagt gjennom Kistbotn ved Ef jord ca. 7 km nordvest for Koppvasselv, ca. 4 km innenfor Kobbenes.
Grunneieren kunne ikke huske at det noen gang har vært hogd i lauvskogen på vestsiden av Lille Koppvatn. Skulle det likevel hogges skogsvirke her, vil det være aktuelt å bruke isen på Lille Koppvatn som isvei.
2.9. Reindrift.
Reguleringsområdet ligger i den sørvestlige delen av rein beitedistrikt 39 Frostisen, som har 2 driftsenheter og ca. 560 rein. Frostisen er egentlig helårsdistrikt, men rein drifta her utnytter også deler av nabodistriktet 40 Skjomen som er uten en vanlig organisert reindrift idag. Distriktsgrensene i regionen er forøvrig under revisjon.
Den nordlige delen av Frostisen, området mellom Efjorden, Ofotfjorden og E6, brukes som vår- og sommerbeite (med bl.a. kalvingsland lengst i nordvest). Høstbeitene ligger i det området som er avgrenset av Ef jorden, Langvatn, Geit vatn og Børsvatn. Den vestlige delen av nabodistriktet Skjomen brukes som vinterbeite. Områdene helt sørøst i Frostisen omfattes forøvrig av reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige.
Reguleringsområdet ligger altså i en del av distriktet som ikke brukes til reindrift i dag. Det flate partiet sør for Koppvatn har imidlertid gode beiter (lav og gras), og ble tidligere brukt som kalvingsland for en liten flokk. Denne bruken er neppe aktuell nå lenger, men området har likevel verdi, f.eks. som barmarksbeite for mindre flokker i be grensede tidsperioder. 2-9
Området vest for Efjorden og nord for Kobbenes har vært forsøkt brukt til sommerbeite et par ganger i senere tid, men med reinsykdommer som resultat. Til tross for dette må området anses som reservebeite, og flytteleia ut hit går langs hele sør- og vestsiden av Efjorden.
Frostisen er relativt sterkt berørt av tidligere inngrep, som spesielt har gjort flyttingen mellom sommerbeitene og de øvrige områdene vanskelig.
2.10. Flom- og erosjonssikring.
Det har ikke vært henvendelser til NVE, Forbygningsavdel ingen, vedr. flom- og erosjonsproblemer i Koppvasselv. En antar derfor at eventuelle problemer er svært små i forhold til næringsinteressene i og langs elva.
2.11. Transport.
Ingen interesser. aC::EGAA~O & G~aNE~ "5 3. 1
3. VASSKRAFTPROSJEKTENE
3.1 Utbyggingsplaner i 734 Koppvasselv
Vassdraget ligger på sørvestsiden av Efjorden i Ballangen kommune i Nordland fylke. Ved utløp i fjorden har elva et nedbørfelt på 13,1 km2 og en midlere vassføring på ca 0,6 m3/s. Fallet mellom Lille Koppvatn og fjorden er tenkt utnyttet i Koppvatn kraftverk. Vassdraget er ikke tidligere regulert.
Bilag 3. l VU-skjema Bil ag 3. 2 Ka rt
3. 1.1.1 Ol Koppvatn kraftverk Hoveddata: Installasjon 2,4 MW Produksjon 10,3 GWh Utbyggingskostnad 28,5 mill.kr Kraftverket vil utnytte ca 321 m midlere brutto fall mellom inntaket i Lille Koppvatn kote 320 og utløpet i fjorden. Koppvatnet som er tenkt regulert 3 m ved senkning blir verkets hovedmagasin. Kraftverket blir liggende i dagen, og vassvegen vil bestå av ca 1300 m rørgate.
3.2 Hydrologi. Reguleringsanlegg
Vassmerke VM 2076 Austerdal (perioden 1974 - 1980) som ligger nabovassdraget litt lenger sør, er nyttet ved produksjons beregningene. 3.2 ~CECA.A~O & G~C'NER ;'s
3.2.2
ør regulerlng I:.tter regulerlng Magasin Areal NV HRV LRV Volum (ml II mJ) km2 moh moh moh demn. senkn. sum
Koppvatnet l ,25 380 380 377 O 3,5 3,5 Lille Koppvatnet 0,2 322 323 321 0,3 O, 1 0,4 Sum Koppvatn kraftverk 3,9
Magasinkurven er basert på planimetrering på nye l :50.000 kart.
3.2.2.1 Koppvatnet Utløpspartiet er forholdsvis flatt og grunnen består av grove løs masser og fjell i dagen. En enkel sperredam bygges i utløpet, og vatnet senkes 3 m ved en ca 200 m lang senkningskanal .
3.2.2.2 Lille Koppvatnet Vatnet er tenkt regulert med 1 m oppdemning og 1 m senkning. En ca 40 m lang betongdam bygges i utløpet der det er fjell i dagen. Magasinet vil bli nyttet som buffermagasin.
3.2.3
Spesi- Mldiere Fe ltets Inntaks- fikt avløp navn kote Areal avløp ml I I. ca moh km2 l/s km2 m3/s m3/år Koppvatnet - 6,2 44 0,27 8,6 Lille Koppvatnet 320 6, 1 44 0,27 8,5 Til 01 Koppvatn 12,3 0,54 17, l Restfelt Koppvasselv 0,8 44 0,03 1,1
Spesifikt avløp er tatt fra nytt isohydatkart, NVE 1979. Are~lene er planimetrert på nytt 1:50.000 kart. OClEGAAI=1Cl s, GI=1I:lNEI=1 "5 3.3
3.2.4
Bilag 3.4 Profil av vassdraget med beskrivelse av vassføringen etter utbygging. Midlere flommer vil bli reduserte, mens store flommer vil kunne bli uendret.
3.3 Vassveger
Ingen overføringer er tatt med.
3.3.2
type lengde tverrsnitt fa lltap x) Fra - til m m2 m/lOO m
Inntak - rørgate kraftverk stål 1300 ø 650 mm 0,45
x) Falltap er regnet for 70% av maksimal overføring.
3.3.3
Koppvatn kraftverk
Overvann, max./min.kote 323/321 Undervann, kote O ~rutto fall, middel m 322 Netto fall, middel, m 316 ODEGAA~O & G~ONE~ as 3.4
3.4 Kraftstasjonen
3.4.1
Kraftstasjonen vil bli liggende i dagen ved Efjorden., Det forutsettes installert en Francis-turbin med 2,4 MW maksimal ytelse ved midlere fall. Tilhørende slukeevne blir 0,9 m3/s. Verket får en brukstid på ca 4300 timer.
3.4.2
Kraftverket vil gå etter start/stopp prinsippet i takt med tilsiget. Verket vil gå for fullt under vårflommen for å redusere flomtapet. Det vil ikke bli tapping av Koppvatnet i sommerperioden. Koppvatnet vil normalt være fullt til midten av juli måned.
3.4.3
Relative tunneloverføringskapasiteter for VM 2076 Austerdalselv, som angir flomtap i prosent av årstilsiget for forskjellige over føringskapasiteter/magasinprosenter, er brukt ved produksjons beregningen. ~DEGA Ai'lD & Gi'lCJNEi'l "" 3.5
3.4.4 Q~!~_fQr_~r~f!~~r~~!_i~!~o_r~~!ri~~jQo~r2
Koppvatn kraftverk
l .O TI LLØPSDATA Nedbørfelt (km2) 12,3 Midlere tilløp inklusive flomtap ved inntakene (mill m3/GWh) 17,0/12,6 Magasin (mill m3/%) 8,9/52,4
2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fa1lh. (m) 322 Midlere energiekvi. (kWh/m3) 0,74 Installasjon ved midlere fa 11 høyde (MW) 2,4 Maksimal slukeevne ved midlere fallhøyde (m3/s) 0,9 Brukstid (timer) 4300
3.0 PRODUKSJON Midlere vinterprod. (GWh/år) 5,0 ~~idlere sommerprod. (GWh/år) 5,3 Midlere produksjon (Wh/år) 10,3
4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inklusive 7% rente i byggetiden (kostnadsnivå 01.01.82) (milLkr) 28,5 Utbyggingskostnad (kr/kWh) 2,77 Kostnadsklasse lIr Byggetid (ca år) l
5.0 NEDENFORLIGGENDE VERK ingen ODEGAA~D s, GI=lONE~ "5 3.6
3.5 Anleggsveger. Tipper. Masseuttak. Anleggskraft. Samband
Ingen anleggsveger bygges.
3.5.2
Anleggsstedene på fjellet betjenes ved hjelp av helikopter. Det må bygges kai ved kraftstasjonsområdet.
3.5-.3
Ingen.
3.5.4
Anleggskraft taes fra eksisterende 132 kV linje som går langs Efjorden. I forbindelse med et planlagt vegprosjekt i Efjorden, vil det komme 22 kV kraftlinje langs fjorden. Trådløst samband nyttes.
3.6 Kompenserende tiltak
Ingen terskler forutsettes bygd. OGEGAA~O & G~ONER nS 3.7
3.6.2
Foruten en generell opprydding er det ikke forutsatt spesielle tiltak.
3.6.3
Ingen restriksjoner er forutsatt.
3.7 Innpassing produksjonssystemet. linjetilknytning
3.7. l
Kraftverket samkjøres med AlS Nordkrafts system.
3.7.2
Kraftverket koples inn på eksisterende 132 kV linje som går rett over kraftstasjonsområdet. Eventuelt kan verket koples inn på den planlagte 22 kV linjen som vil komme i forbindelse med veg byggingen langs fjorden. OOEGAAI=:D & GF=lONEF=l as 3.8
3.8 Kostnader pr 0.1.01.82 (7% rente byggetiden)
3.8. l Ql_~Q~~Y~~D_~r~f~y~r~ mill.kr L Reguleringsanlegg l ~4 2. Overføringsanlegg 3. Driftsvassveger 8~6 4. Kraftstasjon - bygningsmessig 1 ~ 6 5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 8~2 6. Transportanlegg - Anleggskraft 0~8 7. Boliger - Verksteder 8. Terskler - Landskapspleie 9. Uforutsett 2~0 10. Investeringsavgift 2~0 1lo Planlegging - Administrasjon 1,8 12. Erstatninger (ervervelse etc.) 1, l 13. Finansieringsutgifter 1 ~ O
Sum utbyggingskostnad 28,5 mill kr
Kostnadsklasse Ill, 2~77 kr/kWh
Beregnet etter midlere årlig produksjon.
Oktober 1984. SHA/av. BILAG 3.1
734 KOPPVASSELV
KOPPVAT NET 41
LILLE KOPPVATNET 6
3,9 17,1 01 KOPPVATN -.bL 0,74 0,9 1 0,74
1------1 DEUELT xxx Kaqa.1npco.ant
Tot••aq. Ul vackat Tot. tUl1q Ul "ckat .Ul••) .Ul. .l In.talla.jon KW Enacq1akY1yalant kWh/.) ) Sua anacq1akv. datta • Kak •• tucb1nva••t. • l • • ttactlq. "ck kWh/.) Bilag 3.2
-, Koppvatnet 380-377/3,5 ( \ ), -, .l. r.i~ i ie . ,,=:-. Koppvatnet ') 6,2/8, 6 ~ 323-321/0,4 . L' ./ / 0,8/1, l .~ ;;/' -, 6,1/8,5 <, f o 1 2 3 km .~.
TEGNFORKLARING
a- Tidl. reg. vatn
Tidl. reg. vatn med tilleggsreg. SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ~ Regulert vatn 734 KOPPVASSELV PLANLAGT REGULERING ~- Uregulert vatn NORDLAND VEGER OG KRAFTLINJER ______Tunnel/rørgate Målestokk: 1:50.000 Kartvedl . nr 3.2 Dato: 24.09.84 Kraftstasjon o Tegn. : -"- Grense for nedslagsfelt Kartbl. 1331 111 [ [ Kraftlinje MOH
1000
800
600
400 Lille Koppvatnet k.322 ...... ~ ImtaK
200
15 10 5 4 3 2 1 o km- fra Hjorden
NB! Vussferirq i % er Uberør t av I Regul~rl valf) • B~{:J- ~\((]~~CReg~vntn, Red.vassføring års middel. Flomtap er kro ftu tbYlJJ ing I I Økt v. voS)f '0% 6% ikke inkludert. (l) r: ~ Cl ~ LENGDEPROFIL KOPPVASSELV LLJ 4-1
4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN.
4.0. Virkninger på naturmiljøet.
Ved fjorden anlegges kai og kraftstasjon. Vannet tas inn gjennom en 1300 m lang rørgate . Ved utløpet av Koppvatnet bygges en enkelt sperredam samt graves en 200 m lang senkingskanal .
Reguleringen av Lille Koppvatn vil medføre utvasking og erosjon i deltaområdet vest i vatnet. Endringene i vannkvaliteten ventes ikke å bli vesentlige.
Elva mellom Koppvatnet og Lille Koppvatnet vil få sterkt økt vintervannføring og redusert sommervannføring. Elva fra Lille Koppvatnet til sjøen vil bli tørrlagt.
Vanntemperatur
Ved at magasinvannet fra Koppvatn skal tappes i elveleiet ned til Lille Koppvatn vil en på denne strekningen få litt lavere sommertemperatur enn under naturlige forhold. Utover høsten vil en imidlertid kunne ha noe høyere vanntemperatur enn nå, og avkjøling til OOC vil da ta noe lengere tid.
Ved utløpet til Efjorden vil driftsvannet fra kraftsta sjonen ha litt høyere vintertemperatur og lavere sommertem peratur enn elvevannet i Koppvasselva har under naturlige forhold.
Isforhold
Under nedtappingen vil magasinene kunne få sprekker i isen langs land, i alle fall der strendene er bratte. Koppvass elv mellom Koppvatn og Lille Koppvatn vil få noe senere islegging, grunnet tapping av mer og litt varmere vann enn under naturlige forhold. øverste del av denne strekningen vil gå åpen hele vinteren. 4-2
Det ventes ingen endringer av betydning.
4.1. Naturvern.
verdiendring av vassdraget
En utbygging av vassdraget vil gjøre det uegnet som et eventuelt type- og referansevassdrag.
Konfliktområde
Landskapsmessig vil hele vassdraget bli et konfliktområde. Det er ellers ikke registrert spesielle naturfaglige fore komster som vil bli berørt aven eventuell regulering av vassdraget.
positive effekter av utbygginga
En eventuell kraftutbygging i Koppvasselva vil ikke ha noen positive effekter for naturvernet.
Kompensasjonstiltak
Tiltak for å kompensere for skadevirkningene ved en even tuell kraftutbygging synes lite aktuelle.
4.2. Friluftsliv.
verdiendring av vassdraget
Verdiendringen er både knytt til den landskapsmessige verdireduksjon og minska bruksverdi.
Landskapsmessig er hovudverdien knytt til dei alpine storformene som vanskeleg kan påverkast direkte. Det er likevel vesentleg å kunne bevare heile landskapsrniljøet intakt og det inkluderar her mangel på tekniske inngrep.
Ei regulering vil gjera området mindre attraktivt til turgåing, fiskeinteressane vil bli påverka, og ei rørgate i dagen vil hindre ferdsel av folk og vilt. 4-3
Konfliktområde
Store Koppvatnet skal regulerast 3 m, alt ved senking. Vatnet vil normalt vera fullt i midten av juli.
I tillegg til ein skjemmande reguleringssone på forsommaren vil regulering truleg få konsekvensar for fiskeinteressene (aure).
Lille Koppvatnet skal regulerast 2 m, 1 m ved senking og 1 m ved heving. Det vil bli nytta som buffermagasin og så• leis ha vasstand under HRV det meste av året.
Saman med den 40 m lange betongdammen i utløpet, vil regu leringssonen verke skjemmande på landskapet. Deltaområde innafor Lille Koppvatnet og fiskeinteressene vil bli på• verka.
Koppvasselva vil bli tørrlagt. Dette vil redusere opplev ingsverdien av elva sett ifrå Efjorden og stoppe oppgangen av sjøaure i nedre del av elva.
Driftsvassvegen er tenkt som ei 1300 m lang rørgate fram til kraftstasjonen i dagen ved Efjorden. Det vil verke es tetisk skjemmande og rørgata vil dessutan hindre ferdselen for folk og vilt langs fjorden.
positive effektar
Ingen.
Kompensasjonstiltak
Det er ein viktig kvalitet ved dette området at det er mest utan teknisk påverknad og det bør primært haldast i den tilstand.
Om det likevel skulle bli utbygging bør både driftsvass vegen og kraftstasjonen leggast i fjell.
Vurdering utgangspunktet for konsekvensvurderinga er at dette området har store landskapskvalitetar og er nærpå fritt for teknisk påverknad. Dessutan omfattar nedslagsfeltet Stetind som har eit internasjonalt ry, og blir oppsøkt av fjellklat rarar o.a. 4-4
I dette bildet blir den primære oppgåva å stadig halde om rådet utan teknisk påverknad.
I tillegg til redusert opplevingsverdi, vil også bruksver dien bli minska: mindre attraktivt som turområde, forverra vilkår for fisken og vanskeleggjort ferdsel langs Efjorden p.g.a. rørgata.
4.3. vilt og jakt.
Særskilt berørte områder
Reguleringene av Koppvatn (3 m senkning) og Lille Koppvatn (2 m) er svært beskjedne, men et mindre delta/våtmarksom• råde ved Lille Koppvatn blir berørt. Koppvasselva neden for Lille Koppvatn tørrlegges.
Elgen kan bli noe hindret aven rørgate i dagen, ellers synes ikke vilt som ryper og orrfugl å bli skadelidende. Forekomster av vannfugl er uviss, men eventuelle forekom mende arter vil bli skadelidende. Utbyggingen vil trolig få størst skade for oterbestanden.
Verdiendring for området
Området vil tape representativitetsverdi og referansever di. Elg og eventuelt vannfugl kan bli skadelidende, men neppe i den grad at produksjonsverdien forringes. Bruks verdien vil trolig bli som tidligere. Oteren i området vil bli skadelidende.
4.4. Fisk og fiske.
Særskilt berørte områder
Lille Koppvatn og Koppvatnet planlegges regulert med hen holdsvis 2 og 3 meter. Dette medfører at aure vil få redu serte gytemuligheter og dårligere næringstilbud gjennom re dusert bunndyrproduksjon. Elvestrekninga mellom vatna vil få økt vintervassføring og redusert sommervassføring, og elva nedenfor Lille Koppvatn vil bli bortimot helt tørr lagt. Redusert vannføring vil redusere fiskeproduksjonen i elva. 4-5
Verdiendring
Vassdraget har middels verdier for fisk og fiske, og repre sentativitets- og referanseverdier betegnes som middels. Ved en eventuell utbygging vil disse verdier bli redusert.
4.5. Vannforsyning.
Utbyggingen vil ikke ha betydning for vannforsyningsinter esser.
4.6. Vern mot forurensning.
Ingen konsekvenser.
4.7. Kulturminnevern.
For vurderingen av prosjektet for Samlet plan er endel kildestudier foretatt. Intet område er befart.
Konfliktområder
Regulering av Koppvatnet og Lille Koppvatnet vil kunne be røre kulturminner. Rørgate, kraftstasjon og anleggsarbeid kan berøre kulturminner.
Verdiendring
Utbyggingen kan føre til reduksjon av kulturhistoriske ver dier. Kulturlandskap kan bli forringet, kulturminner kan falle ut av sin sammenenheng.
Behov for videre undersøkelser
Det er behov for systematiske registreringer.
4.8. Jordbruk og skogbruk.
Planlagte regulering kan medføre dårlig is omkring inntaket ved østenden av Lille Koppvatn. Dermed kan det bli vanske ligere å nytte isen som isvei for skogbruket. Siden skogen ved vestsiden av Lille Koppvatn må anses som ikke drivver dig slik situasjonen er nå, betyr en redusert/ødelagt isvei ikke så mye idag. Skulle det derimot i fremtiden bli ført en traktorvei opp gjennom skogsliene mot Lille Koppvatn, vil isveien få større verdi. Hvis isveien skulle bli merk- 4-6
bart dårligere for skogbruket, kan kraftutbyggerne erstatte dette ved å bygge traktorvei langs nordsiden av vatnet (minst skredfare her).
Rørledningen med en lengde på 1300 meter kan komme i veien for skogbrukets terrengtransport og også bli til hinder for bygging av skogsvei. Kraftutbyggerne må få ansvaret for å gjøre det mulig å krysse over eller under rørledningen med skogsmaskin/skogs vei hvis det skulle bli behov for slik kryssing.
Det er ikke husdyrbeiting i området idag. Skulle det i fremtiden bli saubeiting her, kan en rørledning hindre sauens beiting. Kraftutbyggerne kan av denne grunn la rør ledningen flere steder bli liggende så høyt at sau kan pas sere under.
Koppvasselven vil etter planlagte regulering være omtrent helt tørrlagt. Elven vil således neppe kunne ha noen sær• lig virkning som sjølgjerde for husdyr i fremtiden. Skulle det bli behov for et slikt sjølgjerde, kan kraftutbyggerne påta seg anlegg av gjerde langs elven og også ved likeholdsansvar for dette.
Planlagte regulering vil gjøre det umulig å fløte skogs virke i Koppvasselven. Dette er neppe så stort tap.
Ved en periodevis heving av Lille Koppvatn med 1 meter, vil en del lauvskog på lav bonitet bli neddemt. Det er vanske lig å måle dette arealet på kartet, men det kan dreie seg om 50 daa eller mer.
Den planlagte kaia ved kraftstasjonen vil kunne bli til gavn for skogbruket i fremtiden. Det blir lettere å frakte skogsmaskiner til stedet og skogsvirke derifra.
Konklusjon
Prosjektet synes å medføre middels store ulemper og middels store fordeler for jord- og skogbruket. Hvis de foran nevnte erstatningstiltak blir satt ut i livet, vil ulempene bli redusert betraktelig. 4-7
4.9. Reindrift.
Kraftstasjonen og den nedre delen av rørgata vil helt sper re flytteleia som forbinder reservebeitene på halvøya nord for Kobbenes med resten av distriktet. Betydelige arealer vil dermed bli utilgjengelige for reinen, og dette kan få alvorlige konsekvenser for den framtidige reindrifta i Frostisen. For å unngå dette må den nedre delen av rørgata graves ned eller eventuelt bygges bro over.
Utbyggingen vil neppe berøre mulighetene for å utnytte om rådene sør for Koppvatnet, og beitetapet her vil også bli minimalt.
Dersom flyttemulighetene forbi kraftstasjonsområdet sikres gjennom tilpasningstiltak vil reindrifta bare bli lite be rørt av utbyggingen. I motsatt fall vil skadevirkningene bli store.
4.10. Flom og erosjonssikring.
Ifølge pkt. 3.2.4 i kap. 3 vil midlere flommer bli redusert mens store flommer vil kunne bli uendret. Dette vil virke i positiv retning der det i dag måtte være flom- og ero sjonsproblemer.
4.11. Transport.
Ingen virkninger.
4.12. Regional økonomi.
Det er ikke gjort spesielle vurderinger av regionaløkono miske virkninger for dette prosjektet på grunn av prosjek tets beskjedne størrelse.
Generelt er vurderinger av regionaløkonomiske virkninger av kraftutbyggingsprosjekter beheftet med usikkerhet. Dette skyldes i hovedsak at de samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt for beregningene, endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte.
Usikkerheten i beregningene er vanskelig å anslå, men den er vanligvis størst for små prosjekter. Det er derfor ikke gjort spesielle regionaløkonomiske vurderinger for prosjek- ter med en produksjon som er mindre enn 15-20 GWh. 5-1
5. OPPSUMMERING.
5.0. Kort beskrivelse av prosjektet.
Det aktuelle området ligger på sørvestsiden av Ef jorden i Ballangen kommune, Nordland. Koppvasselvas totale ned børfelt er på ca. 13 km2.
Det foreligger ett alternativ for utbygging av vassdraget.
Koppvatn kraftverk utnytter fallet fra Lille Koppvatn (re guleringsintervall 2,0 m, 1,0 m senking, 1,0 heving) til sjøen. Som magasin brukes Koppvatnet (reguleringsintervall 3,0 m, senking). Produksjonen er beregnet til 10,3 GWh/år hvorav 49 % vinterproduksjon. utbyggingskostnadene pr. 1.1.82 er beregnet til 28,5 mill. kr., noe som gir en spe sifikk kostnad på 2,77 kr./KWh (kostnadsklasse Ill).
5.1. Konsekvenser ved eventuell utbygging.
Arealkonsekvenser
Det må bygges kai, kraftstasjon samt 1300 m rørgate. I tillegg anlegges en liten sperredam og en 200 m lang sen kingskanal.
Hydrologiske konsekvenser
Elva mellom Koppvatnene får sterkt økt vintervannføring og redusert sommervannføring, mens elva fra Lille Koppvatn til fjorden tørrlegges.
vanntemperatur og isforhold
Koppvasselv mellom Koppvatn og Lille Koppvatn vil få noe høyere vintertemperatur og lavere sommertemperatur enn under naturlige forhold. Isen på magasinene vil kunne få sprekker langs land.
Klima
Det ventes ingen endringer av betydning.
Naturvern
Dette vassdraget er typisk for regionen, og har flere verdifulle landskapselementer, som tinder og botnstruktu- 5-2
rer. Det er ikke registrert spesielle naturfaglige fore komster i vassdraget. Områdets verdi i naturvernsammenheng er først og fremst knyttet til dets landskapselementer, uberørthet og egnethet som type og referansevassdrag. Disse verdiene vil bli sterkt forringet ved en eventuell utbygging.
Friluftsliv
Her er tildels svært særprega landskapskvalitetar med stor opplevingsverdi, særleg knytt til dei geologiske stor formene med tindar og botnar. Stetind er internasjonalt kjent. Området er nærpå fritt for teknisk påverknad, bort sett frå ei kraftline langs Efjorden.
Dette området mellom Efjorden, Indre Tysfjorden og Ste fjorden skil seg landskapsmessig ut frå det meste av Tys fjord og Ballangen elles, og det har stor interesse i klat resamanheng, særleg Stetind.
Lokalt er brukarinteressene elles knytt til turgåing, samt noko fiske (aure), jakt og bærplukking. Bruken må kombiner ast med båtferdsel inn Ef jorden (folk frå Ballangen/Narvik) eller Stefjorden (folk frå Tysfjord). Grunna islagt Efjord og skredfare er bruken knytt til barmarkstida.
Det er planar om fast vegsamband frå KjØpsvik til Stefjord botn og vidare langs Efjorden til Sætran.
Desse nær på upåverka, høge landskapskvalitetane må vere utgangspunktet for konsekvensvurderinga, meir enn spesielt bruken av området i dag.
Både landskapskvaliteten og bruksverdien av området blir redusert. Reguleringssonar, damanlegg, rørgate og kraft stasjon i dagen vil redusere opplevingsverdien. Området blir mindre attraktivt til turbruk, fiskeinteressene blir reduserte og rørgata vil hindre ferdsel av vilt og folk langs fjorden. vilt og jakt
Området utpeker seg ikke på noen måte som spesielt verdi fullt i viltsammenheng, men det bør bemerkes at' kjennskapen til fuglelivet er dårlig. Ved en eventuell utbygging vil 5-3
representativitets- og referanseverdi avta. Elg og vannfugl kan bli noe skadelidende, men neppe i den grad at produk sjonsverdien endres. Oteren i området vil bli skadelid ende.
Fisk og fiske
Vassdraget er et rent aurevassdrag, der representativitets og referanseverdi betraktes som middels. Fiskeintressene er knytta til de to vatna, som produserer fisk av middels til god kvalitet. Denne produksjonen vil avta, men kan trolig kompenseres endel ved utsetting. Bruksverdien er for tiden relativt liten.
vannforsyning
utbyggingen er uten betydning for vannforsyningsinteres ser.
Vern mot forurensning.
Ingen interesser, ingen virkninger.
Kulturminnevern
Området har sannsynligvis kulturminner som spenner over et langt tidsrom og tilhører både norske og samiske kultur grupper. En eventuell kraftutbygging vil føre til inngrep i kulturhistoriske verdier. Kulturlandskap vil bli for ringet og kulturminner vil falle ut av sin sammenheng.
Jordbruk og skogbruk
Det er noe skogsarealer i det vurderte området, men ingen bruk i drift. Det mangler veiforbindelse med omverden. Det er plantet en del gran i området, men for tiden er det liten aktivitet i skogen.
Prosjektet vil kunne medføre dårligere isvei for skogbruket og tapt fløtingsmulighet. Rørledning vil kunne bli til hinder for skogbrukets terrengtransport/veibygging og mu ligens for fremtidig saubeiting. Et potensielt sjølgjerde for husdyr vil gå tapt og noe skogsmark med lav bonitet vil bli neddemt. Kai ved kraftstasjonen vil bli til gavn for skogbruket. 5-4
Reindrift
Reguleringsområdet ligger sørvest i Frostisen reinbeite distrikt, i en del av distriktet som ikke brukes til rein drift i dag. Det flate partiet sør for Koppvatn, og halv øya vest for Ef jorden og nord for Kobbenes har imidlertid verdi som reservebeite for distriktet. En eventuell utbyg ging (nedre del av rørgata og kraftstasjonen) vil sperre flytteleia som forbinder områdene nord for Kobbenes med resten av distriktet, og dette kan få store konsekvenser for den framtidige reindrifta i Frostisen. Dersom flytte mulighetene her sikres gjennom tilpasningstiltak vil imid lertid utbyggingen bety lite for reindrifta.
Flom og erosjonssikring
Der det i dag måtte være flom- og erosjonssproblemer i Koppvasselva vil en utbygging virke positivt.
Transport
Ingen interesser, ingen virkninger.
Regional økonomi
En utbygging av kraftprosjekter som har en produksjon på under 15 GWh, vil normalt få beskjeden virkning for den re gionale økonomien. Det er derfor ikke gjort spesielle vur deringer av disse forhold for dette utbyggingsprosjektet. OMRÅDEKLASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, )amlezt plan DATAGRUNNLAG -- Prosjekt: Koppvatn Alternativ: Vassdrag: 734 °1 Koppvasselv Fylke(r): Nordland Kornrnunetr}: Ballangen -- Maks. ytelse (MW): 2,4 MW Spesifikk kostnad (kr/kWh): 2,77 kr./kHh Midlere årsproduksjon (GWh/år): 10,3 GWh/år Kostnadsklasse: III
Bru kerinteresse/tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data- 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn- utbygging av evt. utbygging lag
Naturvern f--.. xx Midd npp' R Friluftsliv XXX Midd. e------nea. C Vilt xx Små neg. eiD f------. Fisk -- xx Mirlrl npP' (' Vannforsyning Ingen A
Vern mot forurensning ,/~~%;;i:: 0~/'; Ingen B
Kulturminnevern Sm~ npf)' n , • ~ Jord- og skogbruk ~,~~ l) fvlidd neg.1 /. Ingen e 1I!.L u U. • lJ U '=> ' Reindrift .. xx Små neg. 2 ) B 2 ) f------Forutsetter Flom- og erosjonssikring TnrYon D tilnri,;ninas- ~ Transport Ingen e tiltak. Stor" u'- '=' • ,~'-'u ~ • Is og vanntemperatur Ingen C uten til- • pasnlngs- Klima ~Jk~ Ingen e tiltak Regionaløkonomi • For prosjekter med produksjon på under 15 GWh/år er det ikke gjort spesielle vurderinger angående virkningene pao regional Økonomi.
1 Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassifiseringsnøkkel: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. ... Høy verdi naturvern og friluftsliv. .. Middels verdi . Liten/ingen verdi
2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:
INGEN POSITIVE ELLER MEGEr NEGATIVE MEGET srORE srORE MIDDELS SMÅ KONSEKVENSER SMA MIDDELS STORE STORE I I I I I I I l I ... NEGATIVE KONSEKVENSER POSITIVE KONSEKVENSER ..
3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget godt. B:Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstillende. 6-1
6. KILDER
Denne vassdragsrapporten bygger på følgende fagrapporter (for opplysninger om primærkilder henvises til fagrap portene ):
Is- og vanntemperatur: Førstehydrolog Knut Wold NVE-Vassdragsdirektoratet Hydrologisk avdeling
Klima: Statsmeteorolog Øyvind Johnsen Det norske meteorologiske institutt
Naturvern: Fagmedarbeider Gunnar Rofstad Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen
Friluftsliv: Fagmedarbeider Odd Inge Vistad Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, miljøvernavdelingen
vilt og jakt: Fagmedarbeider Lars Løfaldli Fisk og fiske: DVF-Reguleringsundersøkelsene, Trondheim
Vannforsyning: Overingeniør Erling Hagen Nordland fylkeskommune, kommunalavdelingen
Vern mot forurensning: Overingeniør Per Kirkesæther Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen
Kulturminnevern: Prosjektleder Anne B. Borchgrevink Miljøverndepartementet og fagkonsulent Lil Gustafson, DKNVS-Museet, Trondheim
Jordbruk og skogbruk: Herredskogmester Wilhelm Morgenstierne Skogbruksetaten i Indre Salten 6-2
Reindrift: Konsulent Steinar Hermansen og veil. kons. Arvid Holte Reindriftsadministrasjonen, Alta/Miljøverndepartementet
Flom- og erosjonssikring: Avdelingsingeniør Ingvar øvereng NVE-Forbygningsavdelingens Narvik-kontor
Kap. 3. : Ødegaard & Grøner A/S Trondheim ...... _, , - y"; .1. t _.-" .. •• --,BALLANGEN ,~, j ,-'" ' , " " , i!. "<".. ! j ! ',...... 4-~~ .1, : '1 , .. ' .: :\ q --1" .. ",. / I(OPP- ! I·' V,o,TN 1 " . '~'-:..... I ;?>'"C-.'-" Cl.4As-6 -'. J I I ./ L V • Il- ,- - " ...... - - ~
., TEGNFORK1.AAING - " .1" ...... - - -"-'-_..... ". _... IL - • • -,- TEGNFORIU.ARING ~~ ~I(UA ; <, --- _ _ o __o / ~ .-... ~ ~, ,- O ...... _. - f!jJ- ~. __o "'/ 13 % .-..._,'...... " ...... ~ "'0._."_' - • @] O ~n IJ QQIQ crJ/.:J:l ...-...... " ...... ,, _ . - ..-.., .. _ . ~ - o,. 0 /0 ...-.'" ...... ,,_. • SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ., ~ O .- - --"...... k ••• ...... Cl_.. - .- Koppvatn, Nordland ~ EL... , • ••••• " ...... 734 Koppvatn -~ -~ ..."",_...... ,-,... 00 • ...."..'_ ...... 0 .._ ..., ' ... /1 ...... TEMA: E'f0 - _._- _ _ MI_kl " IIlI _ UTBYGGINGSPROSJEKT • • ". _ 6.0 /110 ...... _ ...... ø-_ ...... _-~ BOSEnING ~ I"'_ , æe . :MO l2«Il ""-- ,- _ -._ _000_" .... _._-~ .._...... ,.- " _"".-m_ __,_ .... _ _ ~_ 1 -~ t.IOFOSSE:N 2.t / 11 1 - .... _...... -......