734 Koppvasselv 01 Koppvatn
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
SAMLET PLAN FOR VASSDRAG NORDLAND FYLKE (1984-PROSJEKTER) VASSDRAGS RAPPORT FOR 734 KOPPVASSELV 01 KOPPVATN ISBN 82-7243-621-3 FORORD. Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet Plan arbeidet i Nordland fylke. Prosjektet som behandles ble ikke om talt i St.meld. 63 (1984-85) om Samlet plan for vassdrag, men vil inngå i en ajourføring av Samlet Plan i 1987. Rapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i Koppvasselva, beskriver brukerinteresser i vassdraget og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. I denne rapporten vurderes en utnyttelse av fallet fra Lille Kopp vatn til Efjorden. Den kommende vegutløsning til KjØpsvik har ak tualisert en løsning hvor fallet fra Store Koppvatn til Stefjord botn utnyttes. Dette prosjektet vil gi en produksjon på 9.6 GWh (75 % vinterkraft) og koste 2,55 kr/kWh. prosjektet kom imidlertid for seint til at det kunne konsekvensvurderes i denne runden av Sa mlet plan. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk uten ut bygging. Videre er det i tabellen foretatt en vurdering av konse kvensene ved en utbygging. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet Plan-medar beideren i Nordland fylke, Arne T. Hamarsland. En rekke fagrnedar beidere har i sitt bidrag på ulike fagområder, jfr. lista over kilder i kap. 6. Rapporten er maskinskrevet av Unni Sørensen, Nordland Fylkeskommune. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesse organisasjoner m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samlet Plan. Bodø , 1O. a p r i l 198 6 Arne T. Hamarsland Prosjektkoordinator i Nordland INNHOLD side 1 NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1• 1. 1 Beliggenhet 1-1 1. 1. 2 Geologi 1-1 1. 1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1-1 1. 1. 4 vegetasjon 1-2 1. 1. 5 Arealfordeling 1-2 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 • 2. 1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1-3 1 .2. 2 Næringsliv og sysselsetting 1-4 1.2.3 Kommunale ressurser 1-5 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen 2-1 2. 1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-2 2.3 vilt og jakt 2-4 2.4 Fisk og fiske 2-5 2.5 Vannforsyning 2-6 2.6 Vern mot forurensning 2-6 2.7 Kulturminnevern 2-6 2.8 Jordbruk og skogbruk 2-7 2.9 Reindrift 2-8 2. 10 Flom- og erosjonssikring 2-9 2. 11 Transport 2-9 3. VARNKRAFTPROSJEKTET 3. 1 utbyggingsplaner i 734 Koppvasselv 3-1 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3-1 3.3 Vannveier 3-3 3.4 Kraftstasjon 3-4 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggs kraft, samband 3-6 side 3.6 Kompenserende tiltak 3-6 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linje tilknytning 3-7 3.8 Kostnader pr. 1. januar 1982 3-8 4. VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4. O. 1 Arealkonsekvenser 4-1 4.0.2 Hydrologiske endringer 4-1 4.0.3 Endringer i vanntemperatur og isforhold 4-1 4.0.4 Lokale klimaendringer 4-2 4. 1 Naturvern 4-2 4.2 Friluftsliv 4-2 4.3 Vilt og jakt 4-4 4.4 Fisk og fiske 4-4 4.5 Vannforsyning 4-5 4.6 Vern mot forurensning 4-5 4.7 Kulturminnevern 4-5 4.8 Jordbruk og skogbruk 4-5 4.9 Reindrift 4-7 4. 10 Flom- og erosjonssikring 4-7 4. 1 1 Transport 4-7 4. 12 Regional økonomi 4-7 5. OPPSUMMERING 5.0 Kort beskrivelse av prosjektet 5-1 5. 1 Konsekvenser ved eventuell utbygging 5-1 6. KILDER 6-1 KARTVEDLEGG Tema: Kartvedlegg nr. utbyggingsplan, anleggsveier, tipper, linjer 3.2 Lengdeprofil Koppvasselv 3.3 Bosetting/kommunegrenser 1 Kartvedlegg 3.2 og 3.3 står etter kap. 3, mens kartvedlegg 1 er plassert bakerst i rapporten. 1- 1 1 • NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN. 1.1 Naturgrunnlag. Det aktuelle området ligger på sørvestsiden av Efjorden i Ballangen kommune, Nordland. Berggrunnsgeologi Bergartene i området er prekambriske granitter og granodi oritter (grunnfjell). Granitten er grovkornet, grå og massiv. I området fra Koppvatn og nordover til Stefjordbotn opptrer en småkornet og svakt rødlig granittisk gneis. Geomorfologi/storformer Dominerende storformer er de mektige fjellene som omgir den iseroderte gryta der vatna ligger. Fjellene har typisk tindepreg med nakne stupbratte sider. Ef jordens vestside er frembragt av botnbreers erosjon. Det er granitten som gir de spisse tindene, Stetind f.eks. Koppvatnet ligger i en langstrakt botnform som er uviklet i samme strøkretning som selve fjorden. Lille Koppvatn lig ger også i en botnform, men denne er utmodellert i en svak hetssone vinkelrett på den nevnte. Kvartærgeologi I dalsida opp mot Lille Koppvatnet er det et belte med be tydelige løsmasser, og likeledes er det markerte avset ninger (blokkrikt) i området mellom de to vatna. Området har et overveiende maritimt klima. Temperaturen om 1-2 vinteren kommer sjelden under -200C, og antall dager pr. år med minimumstemperatur lavere enn -lOoC er ca. 20. Arsnor malen for nedbør ligger på ca. 800 mm. Det foreligger ingen konkrete opplysninger om isforholdene i vassdraget, men det er rimelig at de er som typisk for området. Innsjøene ventes å islegges i løpet av november, og isløsningen ventes i løpet av mai. Elvestrekningene er islagte i noe kortere tid. Spesifikt avløp for nedbørfeltet er beregnet til 44 lis km2. Det foreligger ikke vannanalysedata fra vassdraget. ut fra områdets berggrunn og vassdragets utseende, må det antas at vannkvaliteten er næringsfattig/svært næringsfattig. Det er ingen bosetting eller regelmessig menneskelig akti vitet i nedbørfeltet. I de nedre delene av vassdraget, og delvis mellom de to vatna er det hovedsakelig bjørkeskog av ordinær utforming. I områdene over skoggrensa er det mye bart fjell, men også partier med rabbe- og heivegetasjon. I vestenden av Lille Koppvatnet er det et mindre parti fattigmyr. Koppvasselvas totale nedbørfelt er på 13,1 km2. Nederst i lia omkring Koppvasselven og Tauselven er det en blanding av granskog og lauvskog på middels bonitet. Uten om dette skogpartiet er det lavere skogbonitet, dels med ren lauvskog, og dels med en blanding av gran- og lauv skog. Ved vestsiden av Lille Koppvatn finnes et område med en del eldre urørt lauvskog på lav bonitet. Den innmarka som ligger nederst mot sjøen er tilgrodd med skog. 1-3 Arealene av disse skogområdene er skjønnsmessig: Bar- og lauvskog, middels bonitet •........... 0,80 km2 Bar- og lauvskog, lav bonitet ........•.•.... : 0,20 km2 Lauvskog, lav bonitet ...•.................... 0,93 km2 Sum: 1, 9 3 km2 Det er kun en mindre del av denne skogen som ligger i Kopp vasselvas nedbørfelt. 1.2. Samfunn og samfunnsutvikling. Størstedelen av anleggsområdet ligger i Ballangen kommune. De øvre delene ligger i Tysfjord kommune. De to nevnte kommuner vil i den senere omtale bli benevnt som "regionen" der de blir beskrevet samlet. Tabell 1.1 Utviklingen i folketallet fra 1946 til 1985 og fremskriving av folkemengden (1990-2010) etter alt. K 1 (SSB 1985). Ar Ballangen Tysfjord 1946 4815 3680 1970 3253 2890 1980 3268 2810 1985 3245 2771 ........ .... 1990 3230 2810 2010 3157 2632 Folketallet i Ballangen økte med 0,7 % i perioden 1980-95. I samme tidsrom sank folketallet i Tysfjord med 1,4 %. Fremskrivingen av folketallet til år 2010 antyder en svak befolkningsnedgang i begge kommunene. Kommunikasjoner og avstander Anleggsområdet ligger tungt tilgjengelig nesten innerst i Ef jorden. Enkleste adkomst er med båt inn fjorden. Det er ikke fast bosetting i indre deler av Efjorden og heller ikke rutebåt/hurtigbåt. 1-4 Tabell 1.2 Yrkesaktive, 16 år og oppover, etter næring i 1980 (over 100 tiår). Prosent i næringsgrupper Primær- Bergv./ Bygg/ vareh. Off/pr. Kommune Totalt næring indust. anlegg m.m. Trsp. tjeneste Ballangen 1243 12, O 10,9 17,6 11 ,9 16,3 30,0 Tysfjord 1089 7,8 32,1 8,8 13,3 12,4 24,4 Tabell 1.3 Arbeidskraftregnsknap for kommunene. Alle tall for 1980. Ballangen Tysfjord Sysselsatte bosatt i kommunene 931 846 utpendling 239 59 Innpendling 47 105 Antall arbeidsplasser i kommunene 739 892 Arbeidsløshet 28 33 Fra 1980 til 1984 (gjennomsnitt for året) har arbeidsledig heten i regionen økt fra 61 til 128. Økningen i arbeids ledighet har rammet de to kommunene omtrent likt. Primærnæringene I begge kommunene gikk sysselsettingen innen primærnæring• ene sterkt tilbake i perioden 1970-80. I Ballangen utgjør bruk under 50 dekar jordbruksareal 79 % av alle bruk over 5 dekar jordbruksareal. Den tilsvarende prosent for Tysfjord er 94 %. I begge kommunene oppgir 90 % av familiene at de mottar mer enn 90 % av sin inntekt utenfor bruket. 1-5 Industri, bygg- og anleggsvirksomhet Industri, bergverk, bygg- og anleggsvirksomheten hadde i 1980 28,5 % av sysselsettingen i Ballangen kommune. I Tys fjord utgjorde disse sektorene 40,9 % av sysselsettingen. Gjennomsnittet for Nordland fylke er 27,0 %. I regionen er det særlig industrivirksomheten i Kjøpsvik (Norcem - sementproduksjon) som bidrar til den høye syssel settingen innen disse sektorene. For øvrig finnes det en del mindre bedrifter som en eventu ell kraftutbygging vil kunne dra nytte av. Dette gjelder både nødvendig transportarbeid, levering av sand, grus og pukk samt entreprenørvirksomhet. 1.2.3 Kommunale ressurser. utbyggingen er i omfang relativt liten og kortvarig. Det ventes derfor ikke å oppstå problemer ved et eventuell økt behov for areal til boligbygging eller behov for økt kapa sitet inenn vann/avløp. Det samme gjelder kapasiteten i grunnskolen. Dette gjelder begge kommuner. 2-1 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET. 2.0. Bruk av isen. Det er sannsynligvis praktisk talt ingen trafikk i ned slagsdistriktet, og derfor ingen bruk av isen. 2.1.