INNSPILL TIL REVIDERING AV KYSTSONEPLANEN for SØR-TROMS. Dyrøy Villfisk Sin Prinsipielle Holdning Er at Det I Dag Ikke Er Tatt

INNSPILL TIL REVIDERING AV KYSTSONEPLANEN FOR SØR-TROMS.

Dyrøy Villfisk sin prinsipielle holdning er at det i dag ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til de ulike aktørers behov og ønsker for bruk av kysten vår . Oppdrettsindustrien har fått forkjørsrett i alt for stor grad, slik at det går utover både miljø og andre brukere.

De senere år har vi registrert følgende: sjøørreten er forsvunnet, røya, auar og reker er sterkt redusert. Det samme med mariflua. Kysttorsken har vært mer variabel (kanskje det har sammenheng med hvor mye laks det er i mærdene til enhver tid?) Den som har overlevd best er seien, men den ligger til gjengjeld så nær mærdene og eter seg så feit at den bortimot ikke er spiselig for folk.

Når vi så i tillegg vet at villaksen er kritisk truet pga lus- og rømmingsproblematikken, mener vi at det er alt for mye oppdrettsanlegg i regionen. Utviklinga burde vært reversert. Iallfall bør det ikke under noen omstendigheter gis mer areal eller åpnes for mer biomasse verken i Dyrøy eller tilstøtende kommuner.

Når det gjelder bevaring av fiskegrunner i Dyrøy, vises til avmerking på kart som ble gjort når kystsoneplanen ble vedtatt.

Berit Nikolaisen

Sekr. Kystplan Midt - og Sør- Troms - innspillskjema Innspill for gjeldene og fremtidig arealbruk i sjøområdene i det interkommunale plansamarbeidet Kystplan Midt - og sør- Troms Koblet til kart: Sevedlegg: Harstad Padleklubb Kystsoneplan vedlegg 1 .pdf Beskrivelsene er koblet til områder i kart markert med dette navn i kartets øverste høyre hjørne, entydigt navn Dato: 31.05.2018 Navn: HarstadPadleklubb Navn på personen/personene bak Innspillet, evt organisasjonen som de representerer Adresse/ HarstadPadleklubb v/Silje Espejord kontaktperson [email protected]

Navn på kontaktperson, Tlf, e- post, adresse Lars Erik Jensen,951 64 600, [email protected] Id Bruk Kommentar /beskrivelse Nummer/ navn Hvilken type bruk er det i Beskriv bruk/foreslått fremtidig bruk nærmere. Hvorfor er området er markert i kart området? viktig, når er området i bruk (måneder), arter (hvis dette er relevant) Side3: Padlemål Hele året. Barnvika (Kilbotn) fra Breivika Side4: Padlemål Hele året. Arnøykollenfra Harstad Camping Side5: Padlemål Hele året. Forøya (Gullesfjord) fra Revsnes Side6: Padlemål Hele året. Norstøya (Nørdstøya)fra Grøtavær Side7: Padlemål Hele året. Kvalvika (Røykneset)fra Leitebuktapå Kveøya Side8: Padlemål Hele året. Indre Elgsnes fra Elgsnesvia Kasholmen Side9: Padlemål Hele året. Krøttøyafra Bjarkøy Camping Side10: Padlemål Hele året. Kvitsandneset fra Leitebukta på Kveøya

Side11: Padlemål Hele året. Sørrollnesfra Harstad Campingvia Lille Rogla

Side12: Padlemål Hele året. Sandøya (Lyngøyan)fra Grøtavær Kystplan Midt - og Sør- Troms - innspillskjema Innspill for gjeldene og fremtidig arealbruk i sjøområdene i det interkommunale plansamarbeidet Kystplan Midt - og sør- Troms Koblet til kart: Sevedlegg: Harstad Padleklubb Kystsoneplan vedlegg 2 .pdf Beskrivelsene er koblet til områder i kart markert med dette navn i kartets øverste høyre hjørne, entydigt navn Dato: 31.05.2018 Navn: HarstadPadleklubb Navn på personen/personene bak Innspillet, evt organisasjonen som de representerer Adresse/ HarstadPadleklubb v/Silje Espejord kontaktperson [email protected]

Side5: Padlemål Hele året. Mågøyfra Trondenes Kirke Side6: Padlemål Hele året. Indre Elgsnes fra Kasfjord

Side8: Padlemål Hele året. Leikvikholmen fra Gressholman Side9: Padlemål Hele året. Brunøyfra Elgsnes

Side11: Padlemål Hele året. Hallevika (Sandsøy)fra Fenesfergeleie Side12: Padlemål Hele året. Gapøyfra Elda Kystplan Midt - og Sør- Troms - innspillskjema Innspill for gjeldene og fremtidig arealbruk i sjøområdene i det interkommunale plansamarbeidet Kystplan Midt - og sør- Troms Koblet til kart: Sevedlegg: Harstad Padleklubb Kystsoneplan vedlegg 3 .pdf Beskrivelsene er koblet til områder i kart markert med dette navn i kartets øverste høyre hjørne, entydigt navn Dato: 31.05.2018 Navn: HarstadPadleklubb Navn på personen/personene bak Innspillet, evt organisasjonen som de representerer Adresse/ HarstadPadleklubb v/Silje Espejord kontaktperson [email protected]

Side7: Padlemål Hele året. Nupen fra Kasfjord

Side8: Padlemål Hele året. Kruttholmen (Lille Tjuvholmen) fra harstad Camping Side9: Padlemål Hele året. Mågøyfra Hagan

Side11: Padlemål Hele året. Smaløyfra Elgsnes

Side12: Padlemål Hele året. Kjøtta fra Trondenes Kystplan Midt - og Sør- Troms - innspillskjema Innspill for gjeldene og fremtidig arealbruk i sjøområdene i det interkommunale plansamarbeidet Kystplan Midt - og sør- Troms Koblet til kart: Sevedlegg: Harstad Padleklubb Kystsoneplan vedlegg 4 .pdf Beskrivelsene er koblet til områder i kart markert med dette navn i kartets øverste høyre hjørne, entydigt navn Dato: 31.05.2018 Navn: HarstadPadleklubb Navn på personen/personene bak Innspillet, evt organisasjonen som de representerer Adresse/ HarstadPadleklubb v/Silje Espejord kontaktperson [email protected]

Side5: Padlemål Hele året. Lille Kjeøyafra Hagan

Side6: Padlemål Hele året. Gressholmen

Side6: Padlemål Hele året. Horsevika Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 1

Ti på skjæret 2018

Velkommen til «Ti på skjæret» 2018! Ti fine padledestinasjoner nær Harstad venter på ditt besøk.

Turmål og -beskrivelser finner du i denne brosjyren og på padleklubbens hjemmeside https://harstadpadleklubb.no/2018/03/ti-pa-skjret-2018.html.

Fellesaktiviteter og oppdateringer finner du på klubbens hjemmeside http://harstadpadleklubb.no og på facebook i gruppene «Ti på skjæret Harstad» og «Harstad Padleklubb». Her finner du også nyheter og tips. Kom gjerne med kommentarer, avtaler til fellestur eller padlebilder! Legg gjerne ut når du drar - kanskje noen andre skal samme veien?

Premiering

For å være med i Ti på skjæret, må du ta et bilde av deg eller kajakken din når du er kommet i mål. Legg bildet ut på klubbens facebookside, eller send bildet med epost til [email protected] med navn av deltakerne.

Førstepremien i år er deltakeravgift på Vinterpadletreffet 2019. Vinneren trekkes med lodd, og hver Ti-på-skjæret-tur gir et lodd. De som padler alle 10 turene deltar med hele 10 lodd!

Premien for det beste bildet er bassengtrening i Kværfjordhallen i hele vintersesongen. Vi hjelper til med rullen og padletriks!

Sikkerhet

Turene har variabel lengde, og noen er mer eksponert for vind og bølger. Ta hensyn til vindretning og bølgehøyde når turene skal planlegges. Det anbefales å padle i følge med andre. Det er både tryggere og mer trivelig.

Det bør være rutine å sjekke værmeldingen og vindretning før tur og destinasjon bestemmes. Forholdene kan forandre seg fort. Følg padlevettreglene: http://vpknorge.blogspot.no/p/padlevettregler.html

Ha alltid fokus på sikkerhet - både forut for og under turen.

God tur!

Harstad padleklubb

Side 1 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 1

Turliste Ti på skjæret 2018

Turlisten med GPS-koordinater og markering av alle turmål finnes på Norgeskart: http://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=8&lat=7640920.67&lon=5 54245.07&drawing=72d402926620da771fb73296e931b0ff52a4c3d1

Turmål 2018:

Lette turmål:

Barnvika

Arnøykollen

Forøya

Moderate turmål:

Norstøya (Nørdstøya)

Kvalvika

Indre Elgsnes

Krevende turmål:

Krøttøya

Kvitsandneset

Sørrollnes

Sandøya

Husk å ta et bilde av deg eller kajakken din når du er kommet i mål!

God tur!

Side 2 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 1

Barnvika (Kilbotn) fra Breivika

Turen starter i Breivika ved klubbnaustet og følger stort sett kystlinjen rundt Kilbotn.

Turen går først i sørøstlig retning rundt Kilaholmen, så inn i Kilbotn til Sørholmen.

Følg kystlinjen til Barnvika, hvor du kan gå i land ved en steinstrand.

Sørvestlig for Barnvika kan man se et båtsvrak på havbunnen.

Ca. 8 km tur/retur (10 km når du følger kystlinjen rundt Kilbotn).

Lett turmål i stort sett skjermet farvann.

GPS EU89:

68.71831092 N 16.57757742 Ø

Norgeskart: http://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=12&lat=7625073.89&lon= 563503.26&drawing=72d402926620da771fb73296e931b0ff52a4c3d1&sok=68.71831092 %20N%2016.57757742%20%C3%98

Turrapport: http://harstadpadleklubb.blogspot.no/2015/12/nyttarspadling-lrdag-212016.html https://drive.google.com/file/d/0BzLliYZxBSatM0hJTkNWakticGM/view?usp=sharing

Kilbotn

Side 3 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 1

Arnøykollen fra Campingen

Turmål er Arnøykollen, Arnøyas høyeste punkt med 51 moh. Gåturen kan startes fra kaia på nordøstsida eller fra stranden på østsiden av Arnøya (litt sørøst av smaleste stedet).

Utgangspunktet for turen er Harstad camping. Nede ved sjøen er det en stor gresslette, gode parkeringsmuligheter og enkel utsetting.

Arnøya er et flott turmål for ferske padlere. Dersom man holder seg på innsiden mellom Arnøya og Stangnes Sør er man lite eksponert for vær og vind, mens området på ytterside kan by på mer eksponert og utfordrende padling ut fra vindretning og styrke. Mellom Arnøya og Laukholmen er det grunner slik at man ser havbunnen tydelig under kajakken. Onsdagspadling rundt Arnøy Ca. 3 km tur/retur (5 km tur/retur til østsida). Lett turmål i skjermet farvann.

GPS EU89: 68.7721765 N 16.6112584 Ø

Norgeskart: http://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=7629812.48&lon= 565101.12&drawing=72d402926620da771fb73296e931b0ff52a4c3d1&sok=68.7721765% 20N%2016.6112584%20%C3%98

Turbeskrivelser: http://harstadpadleklubb.blogspot.no/2010/04/tur-1-harstad-camping-arnya.html https://havpadling.blogspot.no/2013/09/arnya.html

Side 4 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 1

Forøya (Gullesfjord) fra Revsnes

Turen går til Forøya i Gullesfjord. Start fra gamle fergekaia på Revsnes eller Flesnes og følg Gullesfjorden i sørvestlig retning. På østsiden kan man gå på land og bestige Fløya, øyas høyeste punkt (133 m). Hvis du bruker ferga en vei, kan du godt starte i Flesnes og slutte i Revsnes eller omvendt.

Ca. 12 km (tur/retur Flesnes), 17 km (ved bruk av ferga) eller 21 km (tur/retur Revnes) i skjermet farvann.

GPS EU89: 68.6305524 N 15.837673 Ø

Norgeskart: http://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=7613399.86&lon= 534062.76&drawing=72d402926620da771fb73296e931b0ff52a4c3d1&sok=68.6305524% 20N%2015.837673%20%C3%98

Side 5 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 1

Norstøya (Nørdstøya)

Skjærgården utenfor Grøtavær er en padleperle med mange småøyer, holmer og hvite sandstrender. De er skjermet mellom holmene. Ved nordlig vindretning kan det bli brenninger og brott på nord- og vestsiden av øygruppa.

Moderat tur med start fra Grøtavær småbåt- havn. Målet er lagunen på Norstøya (skrives også Nørdstøya eller Nordstøya). Ca. 5 km tur/retur på korteste vei. Ta gjerne en avstikker til Brunøya eller Smaløya, som frister med nydelig utsikt mot fjellgruppen på Andøya. Lagunen kan være en liten navigasjonsnøtt – prøv å finne inngangen uten GPS! Lagune på Nørdstøya

GPS EU89: 68.9837744 N 16.2415123 Ø

Norgeskart: http://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=7653055.45&lon= 549687.03&drawing=72d402926620da771fb73296e931b0ff52a4c3d1&sok=68.9837744% 20N%2016.2415123%20%C3%98

Brunøy

Grøtavær Side 6 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 1

Kvalvika (Røykneset)

Turen til Kvalvika starter fra Leitebukta på Kveøya. Ca. 600 meter før veien slutter ligger den idylliske bukta med en liten strand, piknikbenk og parkeringsmulighet for 1-2 biler.

Kvalvika har en bred steinstrand med brukbare landingsforhold og fin utsikt til Gapøya. Turen går samme vei retur. Alternativ og mer krevende kan turen fortsettes til Gapøy (ca. 15 Start på Leitebukta km tur/retur) eller til Kvitsandneset (turforslag 8, ca. 19 km tur/retur).

Moderat turmål, ca. 8 km tur/retur. Krysningen over Kvæfjorden til Bergeneset (ca. 3 km) og stranden er eksponerte ved vind fra Nord.

GPS EU89: 68.7936225 N 15.9671697 Ø

Norgeskart: http://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&lay ers=1002&zoom=13&lat=7631657.62&lon=53 9042.23&drawing=72d402926620da771fb732 96e931b0ff52a4c3d1&sok=68.7936225%20N Utsikt fra Kvalvika %2015.9671697%20%C3%98

Side 7 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 1

Indre Elgsnes

Indre Elgsnes er en gammel bosted med sandstrand, gode landingsforhold og vakker utsikt mot Andøya.

Start på Elgsnes på den store stranden med parkeringsplass like ved. På vei mot Kasholmen

Du kan følge kystlinjen sørover eller padle via Kasholmen, som ligger midt mellom Elgsnes og Gapøy. På sørsiden av Kasholmen finnes en bratt rullesteinstrand; landgang mulig hvis du må. Padle heller videre østover og ta en pause på vakre Indre Elgsnes med fin sandstrand.

Stedet har lang historie. Nordvest for bebyggelsen finnes det 3 gravrøyser fra bronsealderen, og plassen var Kvæfjords tingplass på 17-1800- tallet. Stedet er nå veilaust og ble fraflyttet i 1966-67.

Ca. 9 km tur/retur, 14 km tur/retur inkl. Kasholmen.

GPS EU89: Indre Elgsnes : 68.88949499 N 16.25611947 Ø Kasholmen: 68.88687788 N 16.17321626 Ø

Norgeskart:

http://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&laye rs=1002&zoom=13&lat=7642556.72&lon=5504 86.63&drawing=72d402926620da771fb73296e 931b0ff52a4c3d1&sok=68.88949499%20N%20 16.25611947%20%C3%98

Turinformasjon: https://havpadling.blogspot.no/2013/10/elgsnes. html https://havpadling.blogspot.no/2013/12/kasfjord. I le for vinden! Romjulspadling 27. desember html 2013 til Indre Elgsnes. Foto: Kirsti Bratsberg

Side 8 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 1

Krøttøya

Krøttøya ligger i et naturparadis med en fantastisk skjærgård, kritthvite strender og over 300 øyer, holmer og skjær (Meløyvær).

Turen går fra Bjarkøy Camping i Leirvåg til en strand på Krøttøya litt nord for Valhall. Det finnes mange forskjellige ruter gjennom skjærene, og tegningen viser bare en av mange muligheter.

Krykkjeberget i Sundsvollsundet er en vernet fuglekoloni - meget imponerende når tusenvis av fugler hekker om sommeren.

Høstturen i regi av Harstad Padleklubb går til Krøttøya, 8.-9. september 2018. En utmerket mulighet til å bli kjent med området. Nærmere informasjon kommer på klubbens hjemmeside https://harstadpadleklubb.no. Vel møtt!

Alternativ kan man ta hurtigbåten til Krøttøya fra Harstad sentrum med transportmulighet for kajakker. Rutetabellen finnes på https://www.tromskortet.no/hurtigbat er/category2079.html (rute 6).

Ca. 20 km tur/retur. GPS EU89: 69.0637299 N 16.5220635 Ø

Klubbens vårtur 2014 Norgeskart:

http://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1 002&zoom=13&lat=7662221.31&lon=560692.16&dra wing=72d402926620da771fb73296e931b0ff52a4c3d 1&sok=69.0637299%20N%2016.5220635%20%C3 %98

Turinformasjon Bjarkøy/Meløyvær: https://havpadling.blogspot.no/2014/06/bjarkya.html

Krykkjeberget Side 9 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 1

Kvitsandneset

Første delen av turen går samme vei som tur 5 til Kvalvika (Røykneset). Start fra Leitebukta på Kveøya (bukta med en liten strand og parkeringsmulighet for 1-2 biler ca. 600 meter før veien slutter).

Fra Kvalvika fortsettes turen inn i God- fjorden til Kvitsandneset ved Reinstad. Stednavnet er ingen tilfeldighet: En bred og hvit strand i nydelig omgivelse frister til en lang pause. Kvitsandneset Ca. 19 km tur/retur.

GPS EU89: 68.7753989 N 15.863801 Ø

Norgeskart: http://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&l ayers=1002&zoom=13&lat=7629563.67&lon =534898.30&drawing=72d402926620da771 fb73296e931b0ff52a4c3d1&sok=68.775398 9%20N%2015.863801%20%C3%98

Side 10 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 1

Sørrollnes

Det er langt fra Harstad til Rolløya. Turlengden blir overkommelig når man bruker ferga en vei:

Start fra Harstad Camping (utsetting på fergekaia Stangnes er ikke mulig). Første pause på østsiden av Lille Rogla (68.74978 N 16.67422 Ø, ca. 5 km). Herifra kan man krysse direkte til Sørrøllnes (ca. 8 km) eller padle til Dyngeneset Dyngeneset (68.7715609 N 16.8660529 Ø, ca. 8 km) og så følge kystlinjen til Sørrøllnes (ca. 7 km).

Dyngeneset er et fredet naturreservat med gode landingsforhold. Litjeholmen med en liten men koselig strand på østsiden ligger ca. 1 km sørvest fra Sørrollnes.

Gå i land i Sørrollnes småbåthavn ca. 200 m sørvest fra Litjeholmen fergekaia.

Per i dag er ferga gratis for passasjerer uten bil. Av- og på- stigning med kajakk må gå fort mens bilene venter. MF Ibestad er 88 m lang - Kajakktralle er et must!

Fra fergekaia i Stangnes finnes en sti tilbake til Harstad Camping. Følg stien direkte ved kystlinjen.

Eksponert tur med 7 km lang krysning over åpent hav, utsatt for vind, bølger og skipstrafikk. Ca. 13 km, ca. 20 km inkl. Dyngeneset. Sørrollnes småbåthavn

GPS: EU89: 68.7262025 N 16.8469821 Ø

Norgeskart:http://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=76249 56.23&lon=574777.00&drawing=72d402926620da771fb73296e931b0ff52a4c3d1&sok=68. 7262025%20N%2016.8469821%20%C3%98

Side 11 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 1

Sandøya (Lyngøyan)

Lyngøyan er en øygruppe litt nord for Grytøy. Den største øya, Gårdsøy var bebodd en gang i tida, og man kan fremdeles se ruinen etter huset. På sørside av Sandøya, vend mot Gårdsøya, er en nydelig landeplass med en liten steinborg mot vinden. Start fra Grøtavær småbåthavn.

Noe eksponert tur. Krysningen er eksponert for vind og bølger.

Ca. 16 km tur-retur, ca. 4 km krysning.

Stedsbeskrivelse: http://turliv.no/senja/sandoya.html

GPS EU89: 69.0173336 N 16.3797585 Ø

Norgeskart: http://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layer s=1002&zoom=13&lat=7656914.79&lon=55513 4.96&drawing=72d402926620da771fb73296e93 1b0ff52a4c3d1&sok=69.0173336%20N%2016.3 797585%20%C3%98

Turbeskrivelse: https://havpadling.blogspot.no/2015/08/lyngyan.html

Side 12 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 2

Ti på skjæret 2017

Velkommen til «Ti på skjæret» 2017! Ti fine padledestinasjoner nær Harstad venter på ditt besøk.

Turmål og -beskrivelser finner du på padleklubbens hjemmeside. Gå til http://harstadpadleklubb.no/2017/04/ti-pa-skjret-2017.html, last ned turliste og dra på havet!

Premiering

Førstepremien i år er deltakelse på Vinterpadletreffet 2018. Vinneren trekkes med lodd, og hver ti på skjæret tur gir et lodd. De som padler alle 10 turene deltar med hele 10 lodd!

Premien for det beste bildet er bassengtrening i Kværfjordhallen i hele vintersesongen. Vi hjelper til med rullen og padletriks!

Sikkerhet

Det bør være rutine å sjekke værmeldingen og vindretning før tur og destinasjon bestemmes. Forholdene kan forandre seg fort. Følg alltid padlevettreglene: http://vpknorge.blogspot.no/p/padlevettregler.html

Ha alltid fokus på sikkerhet - både forut for og under turen.

God tur!

Harstad padleklubb

Side 1 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 2

Turliste Ti på skjæret 2017

Turlisten med GPS-koordinater og markering av alle turmål finnes på Norgeskart: http://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=9&lat=7635206.00&lon=5 70668.69&drawing=40bac1966764469432c76387add29719bc7e33e5

Turmål 2017:

Lette turmål:

Arnøya

Russholmen

Mågøy

Indre Elsgnes

Forøya

Moderate turmål:

Leikvikholmen

Brunøy

Lyngøyan

Krevende turmål:

Hallevika (Sandsøya)

Gapøy

Husk å ta et foto av deg eller kajakken din når du er kommet i mål!

God tur!

Side 2 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 2

Arnøya fra Campingen

Turmål er en hvit strand på østsiden av Arnøya, litt sørøst av smaleste stedet.

Utgangspunktet for turen er Harstad camping. Nede ved sjøen er det en stor gresslette, gode parkeringsmuligheter og enkel utsetting.

Ca. 5 km tur/retur. Lett turmål i skjermet farvann.

GPS EU89/WGS84: 68.7749275 N 16.6151076 Ø

Norgeskart: http://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&lay ers=1002&zoom=14&lat=7630132.47&lon=564 722.46&drawing=40bac1966764469432c7638 7add29719bc7e33e5&sok=68.8290455%20N %2015.9712598%20%C3%98

Turbeskrivelser: http://harstadpadleklubb.blogspot.no/2010/04/t ur-1-harstad-camping-arnya.html https://havpadling.blogspot.no/2013/09/arnya.h tml

Side 3 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 2

Russholmen (Kilbotn) fra Breivika

Turen starter i Breivika ved klubbnaustet og følger stort sett kystlinjen inn i Kilbotn.

Turen går først i sørøstlig retning rundt Kilaholmen, så inn i Kilbotn og til Russholmen.

Følg gjerne hele kystlinjen rundt Kilbotn. Ved Barnvika kan man se et båtsvrak på havbunnen.

Ca. 7 km tur/retur, 11 km når du padler hele kystlinjen. Lett turmål i stort sett skjermet farvann.

GPS EU89/WGS84:

68.7264834 N 16.5775544 Ø

Norgeskart:

http://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=12&lat=7625955.43&lon= 564559.82&sok=68.8290455%20N%2015.9712598%20%C3%98&drawing=7d644eb520d 3eb8b9694c63044c9f7fbbe94574c

Turrapport: http://harstadpadleklubb.blogspot.no/2015/12/nyttarspadling-lrdag-212016.html https://drive.google.com/file/d/0BzLliYZxBSatM0hJTkNWakticGM/view?usp=sharing

Nyttårspadling 2. januar 2016 til Kilbotn

Side 4 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 2

Mågøy fra Trondenes

Turmål er den flotte stranden nordøst på øya med god landgang.

Start fra Trondenes kirke, verdens nordligste steinkirke fra middelalderen

Moderat tur. Yttersida kan være eksponert for vind og bølger.

Ca. 7 km tur/retur, krysning over Mågøysundet ca. 1 km.

Alternativt kan du starte fra Hagan småbåt- havn og padle rund Kråkeneset (ca. 14 km).

GPS EU89/WGS84:

68.8296315 N 16.634174 Ø

Norgeskart: Mågøy http://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=7635729.62&lon= 564141.98&sok=68.8290455%20N%2015.9712598%20%C3%98&drawing=6f2e729354e7 b8b852cdb825c287d6135da9a796

Turbeskrivelse: http://harstadpadleklubb.blogspot.no/2010/04/tur-6-trondenes-kirke-maga.html

Side 5 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 2

Indre Elgsnes fra Kasfjord

Indre Elgsnes er en gammel bosted med sandstrand, godt ilandstigninsforhold og vakker utsikt mot Andøya.

Utgangspunkt for turen er Kasfjord. Følg veien helt til den ender på kaia. Der kan man sette ut kajakken i båtstø rett ved siden av parkeringsplassen.

Dette er en flott tur hvor man følger Aunfjellet utover til bebyggelsen på Indre Elgsnes. Turen kan by på utfordringer ved mye vind og vær, men er aldeles nydelig ved rolige forhold. Andre startsteder kan være Nupen eller Ytre Elgsnes.

Stedet har lang historie. Nordvest for bebyggelsen finnes det 3 gravrøyser fra bronsealderen, og plassen var Kvæfjords tingplass på 17-1800-tallet. Stedet er nå veilaust og ble fraflyttet i 1966-67.

Ca. 13 km tur/retur.

GPS EU89/WGS84:

68.8896709 N 16.255689 Ø

Norgeskart: http://norgeskart.no/#!?project=norg eskart&layers=1002&zoom=11&lat= 7641341.31&lon=551289.56&drawi ng=6be1e275a178618088a15c94e 191385bb6b7247e

Turbeskrivelse: https://havpadling.blogspot.no/2013 /12/kasfjord.html

I le for vinden! Romjulspadling 27. desember 2013 til Indre Elgsnes. Foto: Kirsti Bratsberg

Side 6 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 2

Forøya (Gullesfjord) fra Refsnes

Turen går til Forøya i Gullesfjord. Start fra gamle fergekaia på Refsnes eller Flesnes og følg Gullesfjorden i sørvestlig retning. På østsiden kan man gå på land og bestige Fløya, øyas høyeste punkt (133 m). Hvis du bruker ferga en vei, kan du godt starte i Flesnes og slutte i Refsnes eller omvendt.

Ca. 12 km (tur/retur Flesnes), 17 km (ved bruk av ferga) eller 21 km (tur/retur Refnes) i skjermet farvann.

GPS EU89/WGS84: 68.6305524 N 15.837673 Ø

Norgeskart: http://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=11&lat=7615387.88&lon= 538177.98&drawing=4d36aa55366b8b8c6454179f2ebb346517708616

Side 7 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 2

Leikvikholmen fra Gressholman

Med utgangspunkt fra parkeringsplassen (rett før gangveien over til Gressholman) kan man gå ut både på sør- og nordsida. Gressholman har mange fine strender med mulighet for ilandstigning. Målet er Leikvikholmen i nærheten av Tjeldsundbrua.

Turen rundt øyene og gjennom Tjeldsundet kan by på utfordringer i urolig vær.

Tidevannsstrømmen kan bli sterk i sundet (opp til 4 knop / 7 km/time ved Sandtorg)1! Strømmen er sterkest ved spring (full-og nymåne). Sjekk marinogrammet for Tjeldsundbrua: https://www.yr.no/sted/Hav/68.62902_16.57999/ Strømmen er sterkest i midten av sundet og blir svakere mot land.

Det kan være en god del båtstraffik i sundet.

Ca. 10 km tur/retur, men lengre hvis du padler rundt hele Gressholman.

GPS EU89/WGS84:

68.6370251 N 16.5800723 Ø

Norgeskart: http://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&laye rs=1002&zoom=12&lat=7616318.76&lon=565019.97&drawing=c6255a8e042e06d4f2db76 b30acbf804422c8f0c

Romjulspadling 26 desember 2012 til Leikvikholmen. Pause på Purkholmen med utsikt mot Tjeldsund.

1 Strømmen er sterkest mot N omkring høyvann og sterkest mot sør omkring lavvann og snur omtrent midt mellom høy- og lavvann, først S i sundet. Den norske los, bind 6, side 68, http://www.kartverket.no/kart/nautiske- hjelpemidler/den-norske-los/ Sjekk tidevannsinformasjon på http://kartverket.no/sehavniva/sehavniva- lokasjonside/?cityid=179987&city=Tjeldsundbrua og marinogrammet https://www.yr.no/sted/Hav/68.62902_16.57999/

Side 8 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 2

Brunøy fra Elgsnes

Moderat turmål. Krysningen over Toppsundet er eksponert for vind, bølger og skipstraffik. Ca. 14 km tur/retur (krysning ca. 4 km).

Krysningen kan unngås ved å ta ferga til Grytøy og padle fra Grøtavær småbåthavn i skjermet Brunøy farvann.

GPS EU89/WGS84: 68.9779839 N 16.2293295 Ø

Norgeskart: http://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=11&lat=7650988.56&lon= 550623.14&drawing=af307ae95929782855fb63ec2aea0f1bec206b35

Turbeskrivelse: http://harstadpadleklubb.blogspot.no/2010/04/tur-11-elgsnes-grtavr.html

Grøtavær

Elgsnes

Side 9 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 2

Sandøya (Lyngøyan)

Noe eksponert tur. Krysningen er eksponert for vind og bølger.

Ca 16km tur-retur, ca 4km krysning.

Stedsbeskrivelse: http://turliv.no/senja/sandoya.html

GPS EU89/WGS84: 69.0172923 N 16.379909 Ø

Norgeskart: http://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=11&lat=7653326.33&lon= 552812.81&sok=69.0172923%20N%2016.379909%20%C3%98&drawing=9bfd2547e1cce f0e4f8501747a2e8d1edc02ac8d

Turbeskrivelse: https://havpadling.blogspot.no/2015/08/lyngyan.html

Side 10 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 2

Hallevika (Sandsøy)

Hallevika ligger på østsiden av øya. Stranden der er en av forbausende få sandstrender på Sandsøya.

Turen starter ved en liten strand ca 400m sør fra Fenes fergeleie på Grytøya. Man kan parkere ved fergeleie.

Ca 19km rund øya.

Dette er et krevende turmål. Det er lange strekninger uten landingsmulighet på sørøst- og nordkysten av øya. Dønningen fra storhavet bråser rett inn i nordkysten. Den er nokså forreven av julingen den får. Det er mye skjær i sjøen ved nordkysten. Når vinden og/ eller bølgene kommer fra nord må man regne med brottsjøer og kraftige bølger. Ved vind fra nord og nordøst kan det være bølger som gjør det vanskelig å gå i land i Hallevika.

Brobyggingen (Bjarkøyforbindelse) var ikke noen problem under rekognoseringsturen.

GPS EU89/WGS84: Utsetting: 68.9436477 N 16.6094812 Ø Hallevika: 68.9644489 N 16.718937 Ø

Norgeskart: http://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=12&lat=7650174.05&lon= 567754.41&sok=68.9644489%20N%2016.718937%20%C3%98&drawing=d9faa982ab916 c2c56a11a4c4925d2e6f3a49b66

Turbeskrivelse: https://havpadling.blo gspot.no/2017/04/san dsya.html

Side 11 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 2

Gapøy fra Elda

Gapøy er et svært vakkert naturreservat. Største delen er utilgjengelig fra sjø, men ved Valen i sør finnes fine strender og mulighet for landgang. Den fineste stranden er sørøst på øya.

Start fra Elda småbåthavn vestover. Gapøya kan godt padles rundt, men turen er utsatt for vind og vær.

Ca. 19 km tur/retur (krysning ca. 4,5 km).

Krevende tur pga. eksponering mot vind og bølger.

GPS EU89/WGS84:

68.82904547 N 15.97125982 Ø

Norgeskart: http://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=12&lat=7637617.81&lon= 541716.36&sok=68.82904547%20N%2015.97125982%20%C3%98&drawing=2fca0e50de 5d83d5b6e824b7a9737ec44bf3ce08

Turbeskrivelse: http://harstadpadleklubb. blogspot.no/2010/05/elda -gapya.html http://havpadling.blogspot .no/2014/07/gapya.html

Side 12 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 3

Side 1 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 3

Ti på skjæret 2016

Velkommen til «Ti på skjæret» 2016! Ti fine padledestinasjoner nær Harstad venter på ditt besøk.

Turmål og -beskrivelser finner du på padleklubbens hjemmeside. Gå til http://harstadpadleklubb.no/2016/04/ti-pa-skjret-2016.html, last ned turliste og dra på havet!

Turlisten blir oppdatert etterhvert. Følg med på klubbens hjemmeside http://harstadpadleklubb.no og på facebook i gruppen «Harstad Padleklubb». Her finner du nyheter og tips. Kom gjerne med kommentarer, avtaler til fellestur eller padlebilder!

Premiering

For å være med i Ti på skjæret, må du ta et bilde av deg eller kajakken din når du er kommet i mål. Legg bildet ut på klubbens facebook side, eller send bildet med epost til [email protected]. Det beste bildet blir premiert!

Hovedpremien er gratis sesongkort for bassengtrening i Kværfjordhallen om vinteren. Vi hjelper til med rullen og padletriks!

Sikkerhet

Turene har variabel lengde, og noen er mer eksponert for vind og bølger enn andre. Det er derfor greit å ta hensyn til vindretning og bølgehøyde når turene skal planlegges. Det anbefales å padle i følge med andre. Det er ikke bare tryggere, men også sosialt og trivelig.

Ha alltid fokus på sikkerhet - både forut for og under turen.

God tur!

Harstad padleklubb

Side 2 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 3

Turliste Ti på skjæret 2016

Turlisten med GPS-koordinater og markering av alle turmål finnes på Norgeskart: http://www.norgeskart.no/?sok=68.82904547%20N%2015.97125982%20%C3%98#9/559 836/7634044/l/drawing/9139c646998254846070ee6cc47b517932b45933/32633 http://www.norgeskart.no/dynamisk.html#8/560174/7633790/+hits/l/drawing/9139c646998 254846070ee6cc47b517932b45933/32633 (alternativ)

Turmål 2016:

Lette turmål:

Storvatnet

Barnvika

Gressholman

Nupen

Moderate turmål:

Lille Tjuvholmen

Mågøy

Kasholmen

Smaløy

Krevende turmål:

Kjøtta

Gapøy

Husk å ta et foto av deg eller kajakken din når du er kommet i mål!

God tur!

Side 3 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 3

Holmen (Storvatnet) fra Storbakkan

Utgangspunkt for padling er nordsida av Storvatnet. Storvassbukta like ved veien opp fra Sørvik er enklest tilgjengelig. Turen går over Storvatnet til Holmen på sørsiden.

Vatnet er regulert til kraftproduksjon, med demning i enden mot Gausvik.

Ca. 8 km tur/retur. Lett turmål i skjermet farvann.

GPS EU89/WGS84: 68.62853410 N Storvatnet 16.38759797 Ø Norgeskart: http://www.norgeskart.no/?sok=68.62853410%20N%2016.38759797%20%C3%98#12/55 7427/7615652/l/drawing/08a6a132ce3b5e62ff5d155b11c0ae63ff8e178d/32633

Side 4 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 3

Barnvika (Kilbotn) fra Breivika

Turen starter i Breivika ved klubbnaustet og følger stort sett kystlinjen rundt Kilbotn.

Turen går først i sørøstlig retning rundt Kilaholmen, så inn i Kilbotn til Sørholmen.

Følg kystlinjen til Barnvika, hvor du kan gå i land ved en steinstrand.

Kort før Barnvika kan man se et båtsvrak på havbunnen.

Ca. 10 km tur/retur. Lett turmål i stort sett skjermet farvann.

GPS EU89/WGS84:

68.71831092 N 16.57757742 Ø

Norgeskart: http://www.norgeskart.no/?sok=68.71831092%20N%2016.57757742%20%C3%98#12/56 3869/7625868/l/drawing/6d6fe26786420aef5e11a57914cef7f2b6a78446/32633

Turrapport: http://harstadpadleklubb.blogspot.no/2015/12/nyttarspadling-lrdag-212016.html https://drive.google.com/file/d/0BzLliYZxBSatM0hJTkNWakticGM/view?usp=sharing

Kilbotn

Side 5 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 3

Steglholmen (Gressholman)

Med utgangspunkt fra parkeringsplassen (rett før gangveien over til Gressholman) kan man gå ut både på sør- og nordsida. Runden rundt øyene kan by på utfordringer i urolig vær, men er aldeles nydelig ved rolige forhold. Stedet har historie med bosetting fra omkring år 1850.

Turmål er Steglholmen sørøst for Grasholmen. Det er holmen med lystårnet, som gir et fint fotomotiv. Landgang er derimot vanskelig, tar heller en pause på Bryggholmen.

Ca. 4 km tur/retur rundt hele Gress- holman, men lengre hvis du padler inn Bryggholmen i alle bukter.

Mange fine strender med mulighet for ilandstigning.

GPS EU89/WGS84: 68.66921938 N 16.63358165 Ø

Norgeskart: http://www.norgeskart.no/?sok=68.66921938%20N%2016.63358165%20%C3%98#13/56 5843/7618948/l/drawing/706a353d4865425a2c2476c112117a278e5bebf1/32633

Side 6 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 3

Nupen fra Kasfjord

Parkeringsplass finner du nord i bygda Kasfjord. Turen går gjennom selve Kasfjorden til utsiktspunktet nord for Nupen.

Lett tur i skjermet farvann, men mulighet for fallvind hvis det blåser kraftig.

Ca. 10 km tur/retur.

GPS EU89/WGS84:

68.86309309 N 16.23668830 Ø Nupen sett fra Elgen Norgeskart: http://www.norgeskart.no/?sok=68.86309309%20N%2016.23668830%20%C3%98#12/55 2162/7638270/l/drawing/63a1bff445008e52eb0d325463e5f1b48e9d4180/32633

Tur informasjon: http://havpadling.blogspot.no/2013/12/kasfjord.html

Side 7 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 3

Kruttholmen (Lille Tjuvholmen)

Start på Harstad camping. Finest å padle rundt sørspissen av Arnøya og så nordover til Tjuvholmen.

Pass på båtstrafikk mellom Lauk- og Tjuvholmen. Skipsleden som må krysses, er markert med en rød og en grønn stake.

Moderat turmål. Østsida er eksponert for vind og vær. Ca. 10 km tur/retur (krysning ca. 1,5 km).

Alternativ kan du starte fra Stangnes småbåthavn (ca. 6 km).

GPS EU89/WGS84:

68.80637991 N 16.62219973 Ø

Norgeskart: http://www.norgeskart.no/?sok=68.80637991%20N%2016.62219973%20%C3%98#12/56 5644/7631787/l/drawing/62da0bffc88ca02dca0c87bca1fc0111e7eb9cfd/32633

Kruttholmen (Lille Tjuvholmen)

Side 8 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 3

Mågøy fra Hagan

Turmål er den flotte stranden nordøst på øya med god landgang.

Start fra Hagan småbåthavn.

Moderat tur. Toppsundet og Kråkeneset er eksponert for vind og bølger.

Ca. 14 km tur/retur (krysning over Mågøysundet ca. 1,3 km).

For en kortere og mindre eksponert tur kan du starte fra Trondenes kirke, verdens nordligste steinkirke fra middelalderen (ca. 6 km).

GPS EU89/WGS84:

68.82968822 N 16.63405137 Ø

Norgeskart:

Mågøy http://www.norgeskart.no/?sok=68.82968822%20N%2016.63405137%20%C3%98#12/56 4098/7636246/l/drawing/772260c500d87c29e2f34e28304916793e125db0/32633

Turbeskrivelse fra Trondenes: http://harstadpadleklubb.blogspot.no/2010/04/tur-6-trondenes-kirke-maga.html

Side 9 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 3

Kasholmen og Indre Elgsnes fra Elgsnes

Start på Elgsnes på den store stranden med parkeringsplass like ved.

Kasholmen ligger midt mellom Elgsnes og Gapøy. På sørsiden finnes en bratt rullesteinstrand; landgang mulig hvis du må. Padle heller videre østover og ta en pause på vakre Indre Elgsnes med fin sandstrand.

Moderat turmål. Kasholmen er eksponert for vind og bølger. Ca. 14 km tur/retur.

GPS EU89/WGS84:

Kasholmen: 68.88687788 N 16.17321626 Ø

Indre Elgsnes: 68.88949499 N 16.25611947 Ø

Norgeskart: http://www.norgeskart.no/?sok=68.88687788%20N%2016.17321626%20%C3%98#12/55 0035/7644023/l/drawing/ffa46336fc8f82752c729d55f73ec08eae0ca026/32633

Turbeskrivelse: http://havpadling.blogspot.no/2013/10/elgsnes.html

Side 10 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 3

Smaløy fra Elgsnes

Moderat turmål. Krysningen over Toppsundet er eksponert for vind, bølger og skipstraffik. Ca. 12 km tur/retur (krysning ca. 4 km).

Krysningen kan unngås ved å ta ferga til Grytøy og padle fra Grøtavær småbåthavn i skjermet Smaløy farvann.

GPS EU89/WGS84: 68.97082967 N 16.24225990 Ø

Norgeskart: http://www.norgeskart.no/?sok=68.97082967%20N%2016.24225990%20%C3%98#11/549 970/7649903/l/drawing/141e383b87ec13e75315e22cfa2a9f8ff5fc52e9/32633

Turbeskrivelse: http://harstadpadleklubb.blogspot.no/2010/04/tur-11-elgsnes-grtavr.html

Grøtavær

Elgsnes

Side 11 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 3

Kjøtta fra Trondenes

Kjøtta er en nydelig øy med kun 3 fastboende. Start fra Trondenes kirke, forbi Mågøy, rett over Toppsundet og til sørøstkysten av Kjøtta.

Best å padle rundt Nordskagneset og inn i den fantastiske kanalen mellom Kjøtta og Kjøttakalven. Bukta på sørsiden av Kjøttakalven er både turmål og en fin plass for pausen.

Et krevende turmål. Krysningen over Toppsundet er eksponert for vind, bølger og skipstraffik. Ca. 19 km tur/retur (krysning ca. 4,5 km).

GPS EU89/WGS84:

68.87787543 N 16.71279144 Ø

Norgeskart: http://www.norgeskart.no/?sok=68.87787543%20N%2016.71279144%20%C3%98#11/567 273/7638826/l/drawing/17d509e6d9fe036fb6aacd9659e71a4c0651bdf3/32633

Turbeskrivelse: http://harstadpadleklubb.blogspot.no/2010/04/tur-8-trondenes-kirke-kjtta.html

Side 12 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 3

Gapøy fra Elda

Gapøy er et svært vakkert naturreservat. Største delen er utilgjengelig fra sjø, men ved Valen i sør finnes fine strender og mulighet for landgang. Den fineste stranden er sørøst på øya.

Start fra Elda småbåthavn vestover. Gapøya kan godt padles rundt, men turen er utsatt for vind og vær.

Ca. 19 km tur/retur (krysning ca. 4,5 km).

Krevende pga. eksponering mot vind og bølger.

GPS EU89/WGS84:

68.82904547 N 15.97125982 Ø

Norgeskart: http://www.norgeskart.no/?sok=68.82904547%20N%2015.97125982%20%C3%98#11/541 860/7638045/l/drawing/07351075fd6bf47ed7562da334b86fc9f4ea1fb2/32633

Turbeskrivelse: http://harstadpadleklubb.blogspot.no/2010/05/elda-gapya.html http://havpadling.blogspot.no/2014/07/gapya.html

Side 13 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 4

!"# ! !$ % $ &''$ ! " ''(' # # $ ) ! " $

! $ * " !$ " + "! !,$ " -" ) !

* )! " ! ."" ! + "! ) $ /" + " ! 0

!" " . $ &''$ ! " ' '(' # # $ "! , $ /" +

1 $ 2-#"" "# # # 3 $ 4

2 ! ! """ 3! " ) "" " 3 " "" !

!$ ")" " " 3 " $, "" "$ , ! "" 3 " 3 ,"")" " "

3 ! "" " !" *$" ! 2-& $ &''+ "" +' ''05. 67809 :*;<=>' ? @

! $ A! "! !

! ! ) # # # # >"!" !"

Side 1 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 4

Turliste Ti på skjæret 2015

Turlisten med GPS-koordinater og markering av alle turmål finnes på Norgeskart: http://norgeskart.no/?sok=69.06774%20N%2016.54949%20%C3%98#8/562917/7641984/l/ drawing/http%3A%2F%2Fnorgeskart.no%2Fuser%2Fjson%2F5b5a7be43484f6b6173fc284 b3328542ee973cef.json%0A/32633

Turmål 2015:

Arnøya

Lille Rogla

Rogla

Forhamn

Mågøy

Lille Kjeøya

Gressholmen

Horsevika

Brunøya (ved Grøtavær)

Krøttøya (Meløyvær)

Husk å ta et foto av deg eller kajakken din når du er kommet i mål!

God tur!

Side 2 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 4

Arnøya

Turmål er en hvit strand på østsiden av Arnøya, litt sørøst av smaleste stedet. Utgangspunktet for turen kan være Harstad camping. Nede ved sjøen er det ei stor gresslette, gode parkeringsmuligheter og enkel utsetting. Arnøya er et flott turmål for ferske padlere. Dersom man holder seg på innsiden mellom Arnøya og Stangnes Sør er man lite eksponert for vær og vind, mens området på ytterside kan by på mer eksponert og utfordrende padling ut fra vindretning og styrke. Mellom Arnøya og Laukholmen er det grunner slik at man ser havbunnen tydelig under kjakken. Posten fra i fjor ligger litt sør fra stranda i skogskanten.

GPS: WGS84 68.77463 N 16.61490 Ø Norgeskart: http://norgeskart.no/?sok=69.06774%20N%2016.54949%20%C3%98#14/565150/7630035/ l/drawing/http%3A%2F%2Fnorgeskart.no%2Fuser%2Fjson%2F5b5a7be43484f6b6173fc28 4b3328542ee973cef.json%0A/32633 Turbeskrivelse: http://harstadpadleklubb.blogspot.no/2010/04/tur-1-harstad-camping-arnya.html

Lille Rogla

På østsiden av Lille Rogla, på den nordligste stranden, ligger turmålet og posten. Flott sandstrand populær for båtgjester og andre sjøfarere. Avstanden fra Breivika til Lille Rogla er ca. 5 km. Posten lagt ut.

GPS: WGS84 68.74978 N 16.67422 Ø Norgeskart: http://norgeskart.no/?sok=69.06774%20N%2 016.54949%20%C3%98#13/567535/762740 6/l/drawing/http%3A%2F%2Fnorgeskart.no% 2Fuser%2Fjson%2F5b5a7be43484f6b6173f c284b3328542ee973cef.json%0A/32633 Turbeskrivelse: http://harstadpadleklubb.blogspot.no/2010/04/tur-5-harstad-camping-lille-rogla.html

Side 3 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 4

Rogla

Rogla er ei større øy som tidligere hadde fast bosetting. Rogla har ei strandlinje med ei større sandstrand på vestsiden av øya. Målet og fjorårets post ligger under brua mellom Rogla og Husøya, litt nærmere Husøya enn Rogla. Det er fint å padle både med utgangspunkt fra Gressholmene og Breivika. Turen egner seg for nybegynnere, men er mer væreksponert enn f.eks. Arnøya. Posten fra i fjor, ikke kontrollert.

GPS: WGS84 68.72272 N 16.63797 Ø

Norgeskart: http://norgeskart.no/?sok=69.06774%20N%2016.54949%20%C3%98#13/566398/7624748/ l/drawing/http%3A%2F%2Fnorgeskart.no%2Fuser%2Fjson%2F5b5a7be43484f6b6173fc28 4b3328542ee973cef.json%0A/32633 Turbeskrivelse: http://harstadpadleklubb.blogspot.no/2010/04/tur-2-harstad-camping-rogla.html

Forhamn

Forhamn ligger i ei vik nordøst på Forra- halvøya. I 1831 fantes det både gjestgiveri og handelssted her. Turen egner seg for nybeynnere, men er mer væreksponert enn f.eks. Arnøya. Ingen post.

GPS: WGS84 68.72936 N 16.59032 Ø

Norgeskart: http://norgeskart.no/?sok=69.06774%20N% 2016.54949%20%C3%98#13/564338/76249 65/l/drawing/http%3A%2F%2Fnorgeskart.no %2Fuser%2Fjson%2F5b5a7be43484f6b617 3fc284b3328542ee973cef.json%0A/32633 Turbeskrivelse: http://harstadpadleklubb.blogspot.no/2010/0 4/tur-4-harstad-camping-forhamn.html

Side 4 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 4

Mågøy

Utgangspunktet for turen er Hagan eller Trondenes kirke, verdens nordligste steinkirke fra middelalderen. Dette er en tur på 3,5 km. Turen passer for nybegynnere, men sundet her kan by på utfordrende strøm og bølger. Turmål og posten ligger på en liten, men flott strand nordøst på øya, med svært god landgang. Dette er en ypperlig ettermiddagstur eller søndagstur på vårparten, da det er et yrende fugleliv der. Husk å ikke forstyrre hekkende fugl! Posten ligger i skogsranden litt sørfra stranden. GPS: WGS84 68.82950 N 16.63319 Ø Norgeskart: http://norgeskart.no/?sok=69.06774%20N%2016.54949%20%C3%98#13/565232/7635979/ l/drawing/http%3A%2F%2Fnorgeskart.no%2Fuser%2Fjson%2F5b5a7be43484f6b6173fc28 4b3328542ee973cef.json%0A/32633 Turbeskrivelse: http://harstadpadleklubb.blogspot.no/2010/04/tur-6-trondenes-kirke-maga.html

Lille Kjeøya

Lille Kjeøya ligger fint til i Vågsfjorden. Det er en fin padletur fra f.eks. Hagan småbåthavn. Avstanden fra Hagan til Lille Kjeøya er ca. 5 km, mens det fra Stornes er ca. 3 km. Turen passer for padlere som har sittet noen timer i kajakk, da det kan bli stor sjø på krysset over til øya. Toppsundet i vest vil fungere som ei trakt og forsterke vindeffekten fa vest/nordvest og gjøre sundet rimelig grovt. Turer på godværsdager er uproblematiske. Det er fine muligheter å gå i land på Lille Kjeøya. Posten lagt ut ved ei lite strand på nordsida. GPS: WGS84 68.85355 N 16.56660 Ø Norgeskart: http://norgeskart.no/?sok=69.06774%20N%2016.54949%20%C3%98#13/562796/7639296/ l/drawing/http%3A%2F%2Fnorgeskart.no%2Fuser%2Fjson%2F5b5a7be43484f6b6173fc28 4b3328542ee973cef.json%0A/32633 Turbeskrivelse: http://harstadpadleklubb.blogspot.no/2010/04/tur-7-hagan-kjeya.html

Side 5 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 4

Gressholmen

Gressholmen er et paradis for padlere! Gressholmen har historie med bosetting fra omkring år 1850.Turmålet er stranden helt sør på det ene neset ved Bryggholmen. Fjor- årets post henger i et tre noen meter fra strandkanten (ikke kontrollert).

GPS: WGS84 68.67520 N 16.61179 Ø

Norgeskart: http://norgeskart.no/?sok=69.06774%20N% 2016.54949%20%C3%98#14/565569/76187 57/l/drawing/http%3A%2F%2Fnorgeskart.no %2Fuser%2Fjson%2F5b5a7be43484f6b617 3fc284b3328542ee973cef.json%0A/32633

Horsevika

Til Horsevika kan man padle fra Harstad, eller ta ferga til Grytøya og kjøre nordover på øya til Vikran. Derfra kan man enten gå eller padle til Horsevika. Husker du «Far- men» for noen år siden? Det var faktisk i 2003... Fjorårets post ligger i skogkanten ved ei lita sandstrand like nord for Horsevika (ikke kontrollert).

GPS: WGS84 68.96798 N 16.59676 Ø

Norgeskart: http://norgeskart.no/?sok=69.06774%20N% 2016.54949%20%C3%98#13/563908/76511 26/l/drawing/http%3A%2F%2Fnorgeskart.no %2Fuser%2Fjson%2F5b5a7be43484f6b617 3fc284b3328542ee973cef.json%0A/32633

Side 6 Harstad Padleklubb Kystsoneplan Vedlegg 4

Brunøya

Utgangspunktet for turen kan gjerne være stranda på Elgsnes, med kryssing av Toppsundet over til Grøtavær. Toppsundet som krysses fra Elgsnes kan være vær- eksponert. Ellers kan man ta ferga til Bjørnerå og starte fra Grøtavær småbåthavn. Turmål er stranda øst på Store Brunøya. Ingen post. Benytt anledningen til å besøke skjærgården utenfor Grøtavær, blant regionenens flotteste. Sandstrender på de fleste øyer i området. Utsyn mot Andfjorden og Andøya.

GPS: WGS84 68.97780 N 16.23595 Ø

Norgeskart: http://norgeskart.no/?sok=69.06774%20N%2016.54949%20%C3%98#12/549223/7652393/ l/drawing/http%3A%2F%2Fnorgeskart.no%2Fuser%2Fjson%2F5b5a7be43484f6b6173fc28 4b3328542ee973cef.json%0A/32633 Turbeskrivelse: http://harstadpadleklubb.blogspot.no/2010/04/tur-11-elgsnes-grtavr.html

Krøttøya

Til Krøttøya er det enkelt å ta hurtigbåten fra Harstad sentrum. Man kan ta med seg kajakken eller rusle de nærmere 3,5 km langs grusveien. Padler man, er det ca. 2 km. Fjorårets post ligger på den ytterste stranda på Øya mot Nordøst (ikke kontrollert). Dette er en fin familietur, som passer ypperlig til telting, eller bare en dagstur. Krøttøy-Meløyvær har en fantastisk skjærgård med sine kritthvite strender og over 300 øyer, holmer og skjær. Rutetider for hurtigbåten finnes på http://www.tromskortet.no/hurtigbater (rute 6)

GPS: WGS84 69.06774 N 16.54949 Ø

Norgeskart: http://norgeskart.no/?sok=69.06774%20N%2016.54949%20%C3%98#12/560859/7662273/ +hits/l/drawing/http%3A%2F%2Fnorgeskart.no%2Fuser%2Fjson%2F5b5a7be43484f6b617 3fc284b3328542ee973cef.json%0A/32633

Side 7 Y ng v e Lo re n ts e n og Vi b ek e N il s en B rø s ta dv e ie n 52 7 93 11 Br ø s t ad bo t n 13 . ju n i 20 18

Le nv ik k om mu n e v . Ky s tp la n Mi d t- o g Sø r -T r o ms P b 60 2 93 06 Fi n n s ne s

Hø r i n g K y st p la n og sa ks n um m er 1 8/ 1 29 3

B a k g r u n n : G je n no m fe ll e sl øf t e t «K y s t pl a n Tr o ms » so m b le gj en no m fø r t i pe ri o de n 20 12 -2 01 5 fi kk a ll e k om mu n er me d ky s tl i nj e i Tr om s v ed ta t t n ye ar e al pl a ne r fo r s in e sj øo m r å de r. I de nn e p ro s e s se n s am ar b ei d et 13 ko mm u ne r i M id t - og Sø r - Tr o m s o m å ut ar be i de si n e ky s t so ne pl a ne r. I løpet av desember 2017-februar 2018 har 12 kommuner sluttet seg til et samarbeid om å utarbeide revidert interkommunal kystsoneplan for Midt- og Sør-Troms.

Dette skriv er tenkt som et innspill i denne forbindelse, men med fokus på Dyrøy og Dyrøysundet.

Di s k u s j o n : V i s t a rt er me d å st il l e f øl g en de sp ør s må l : Hv or da n vi l f le r e pe rm a n en t e op pd re t t s et ab le ri n g er p åv ir k e Dy rø y ko mm u ne ? Hv a vi l k o ns ek v e ns en e væ re p å si k t ve d en et ab le r in g e ll e r ev e nt ue lt i kk e et ab le r in g ?

A ll e r ed e he r k an je g ko n k lu d er e me d at de tt e ik k e e r en en k e l v ur d er in g . De f le s te ka n n ok en es om a t ve rd i sk a pn in g en i n or s k o pp dr e t t er e no rm og at op p dr et t e r k om m e t fo r å bl i . Ve r d en t re n ge r ma t og de t sk ul l e jo b ar e ma n gl e at i k ke No r g e sk ul le ut n yt t e n oe a v s in e mu li g he t e r fo r s li k m a tp ro d uk s jo n. Me n de t fi n n es en gr e ns e ! Al l e r ed e er d et 6 pe rm a ne nt e lo k al i t e te r i Dy rø y . De t er n ok !

E t di le m m a i vå r t s am f un n e r mo t s et n in g en me ll o m na tu ri n te re s se r og øk o no mi s k e in t er e s s er . E t fo s s ef a ll s om k an la g e en er gi el le r e n f jo r d s om k an pr o du s er e o pp dr et t sf is k r e pr e s en te re r på de n e ne si d en ri k do m s om k an o mr e gn es i pe ng er . På de n an dr e si de n re pr e s en te re r d e op pl ev el s es ri k d om s om ik k e ka n o mr e g ne s i p en ge r.

Hv il k e n av di s se to si de ne sk a l v i s a ts e p å i Dy rø y ? E ll e r fi nn e s de t en gy ld en mi dd el v e i?

V i h ar t ro på a t d et fi n ne s e n mi d de lv ei , me n da må de t o gs å f in ne s n at ur om r åd e r s om e r ub er ør t e bå de t il h av s og t il f je ll s . De t ka n ik k e bl i sl ik a t n æ ri n g s in t e re s s e r al l t id sk a l gå f o ra n . V i m å og s å t a va r e på d e so m f ak t is k fl yt t er h it p å g ru n n a v d en g od e ko m b in as jo ne n av na tu r v i ha r i Dy rø y m ed su nd et , sk o ge n og fj e ll e t. De f am il i e ne f in ne s, de t e r v i e t t e k se mp el på . V i f ly t t et hi t fo r å ku n ne gi v år e ba rn o pp v ek s t i tr y gg e o g na tu rs k jø n ne o mg i ve ls e r s l ik s o m je g ha r ha t t p å de nn e gå rd e n. Næ rh e t ti l f is k e sa m t sk og o g f je l l ha r v æ rt s en tr al t i mi n st er ke t il k ny t n in g t il Dy rø y . Sk u ff e ls en va r me g et s to r da d et k or t t id et t er a t vi f ly t te t ti l b ak e t il Dy rø y , bl e et a bl e rt o pp dr e t t li k e ve d. Sa la ks A S et a bl e rt e i 20 11 -2 0 12 et m id l e rt id i g an le g g ve d Li l le n g i Dy rø y s un de t . Fo r o s s v a r de t fl e re n eg a t iv e er fa ri n ge r fr a de nn e pe ri o de n. De t t e hå pe r v i at vi s li p pe r å op pl e v e ig je n .

B æ r ek r a f t i g ? I ti l le g g t il v år e o pp le ve ls er e r de t g ru n n t il å st il l e sp ør s må l ve d h vo rd an o pp dr e t ts n ær in g en dr iv es pe r da gs da t o. Er v i t ry gg e på a t d et er b ær ek ra f ti g fo r fr em t id ig e ge ne r as jo ne r? Hv il k e n mi l jø b e la s t ni ng o g på v ir k n in g h ar d et på o mg i v el s e ne ? Ek s pe rt er /f o rs k er e er mi l dt sa gt s pr ik en de i si n e f un n og m en in g er . Hv em k a n vi st o le p å? V i le s e r om lu s , rø m n in g er , s y k do mm e r , g if t , fo rl a tt e g y t eo m rå d er o g ut ry d de ls e av v il l f is k og kr ep s dy r.

V i e r op pr ik ti g be k ym re t f or de k om m u ni s e rt e må ls et t in g er o m ut v id e ls e/ øk ni ng u te n a t vi ha r he lt ko nt ro ll . Ut v i de l s en e må st op pe in nt il v i ha r k on t ro l l p å de t te .

S t øy V i h ar b od d f le r e år me d in du s tr i o g sa m fe rd se l (f ly t ra f ik k ) t et t p å o ss . De t t e va r n oe vi ø n s k et os s bo rt fr a. Me d e n lo k al i t e t li k e ve d h us et gi r d et t e b et y de li g e st øy p la g er . I kk e fr a fo rs y s t em e t, me n f ra bå t tr af ik k ti l k ny t te t a nl e gg et . Fo rb åt er o g br øn n bå te r ha r en ly d so m f or p la n t er s eg s v æ rt g od t in n i hu s et . De nn e ak t iv it e te n sk je r o gs å o m na tt e n. Er f a ri n g en e vå r e f ra d en n e dr if te n va r a lt s å sv ær t n eg a t iv e.

A d k o m s t eg e t n au s t /b r y g g e O pp dr e tt e t b es la gl a st o re ar ea le r li k e ut af o r ei e nd om m e n vå r . I ti ll e g g ko m me r f is k ef or bu ds s on en . De tt e g jø r v ei en t il f is k ep la s s e r og a nd re f ri t id so mr å de r fo r bå t l an g s am me n li g n et me d ti dl i g er e. V år e b ar n vi l me d de nn e lo k a li t et e n få re d us e rt m ul i g he te n t il å f is k e li k e ve d si t t b os t ed . De må s åp as s l an gt un na a t o pp s y n vi l bl i v a ns k el ig .

Re d u s er t e i e n d o m -/ b o l i g v e r d i Hv a h ar e n pe rm a ne nt l ok al it et å s i f o r et ev en t ue lt sa lg ? De t vi l u t vi ls om t be ty f æ rr e in te re ss e nt e r o g b ud gi v e re , no e so m i n es t e om g an g vi l g i e n mi n dr e sa l g s s um . De t t e ha r v i få t t k om me n ta re r på f ra f le re b es øk en de . I ma n ge s øy n e vi l de n ko r te av s t an de n me d d e me df øl g e nd e u le m p er r et t o g sl e t t gj ø r e ei e nd om m e n u ak t ue ll bå de so m fr it i ds bo li g og f as t bo li g .

Re d u s er t e b r u k s m u l i g h et e r V il et pe r ma n en t o pp dr e t t li k e u t af or f ør e t il a t d y re h ol d på g år d en er u ak t ue lt i fr e mt i de n? I sø k n ad en f ra S a la k s ti lb a k e i 20 12 t re k k er de fr em at s t re k n in g en e r ut e n dy re ho ld . De r fo r t ol k e r je g de t di th en a t o pp dr et t ka n be gr e ns e m ul i g he t en f or d y re ho l d. I ti l l e gg vi l o pp dr et te t s et t e en s to pp er f or d e so m h ar v u rd e rt å s ta rt e t ur i sm e i om r åd et . De tt e vi l i s å fa ll t a f ra os s ei er e mu l i gh e t er s a mt re du s er e an ta ll in t e re s s e nt er if m s al g.

K o n k l u s j o n : Lo k al i te t er / øk t b el a s t ni n g i Dy rø y s un de t vi l v æ re d re p en de f o r bo ly s te n vå r . De t vi l t a f ra o ss my e a v g ru nn e ne ti l a t vi f ly t te t h it .

Ti l b ak e t il s p ør s må l e ne je g st il t e i nn l ed ni n gs v is : Hv or da n vi l f le r e pe rm a n en t e op pd re t t s et ab le ri n g er p åv ir k e Dy rø y ko mm u ne ? Hv a vi l k o ns ek v e ns en e væ re p å si k t ve d en et ab le r in g e ll e r ev e nt ue lt i kk e et ab le r in g ?

V i e r ov e rb e v is t e om a t st ør r e t ry k k / be la s t n in g i nn e n a k va k ul t u r i Dy r øy v il b et y fæ rr e in nb yg ge re p å si k t , sa mt fæ rr e t il r ei s e nd e hy t t ef ol k o g tu ri s t er .

V år me ni n g er d er fo r at de t e ne s t e r ik ti ge e r å ne ds e tt e e t fo r bu d mo t et a bl e ri n g av op pd re t t i in dr e de l a v D yr øy s un d et , sa mt st o pp e al l e ut v id el s e r. Re dd Dy r øy s un d et , re d d Dy rø y k om mu n e.

Me d ve n nl i g hi l se n Y ng v e Lo re n ts e n og Vi b ek e N il s en Lenvik Kommune vedrørende Kystplan Midt- og Sør-Troms

9300 Finnsnes

INNSPILL TIL KYSTPLAN FOR SKÅNLAND KOMMUNE.

Området mellom Tennevikelva og Rensåelva må avsettes til NFFF-område og holdes fri for akvakultur (oppdrettsnæring)

Vedlagte kartskisse viser området forslaget gjelder (skravert)

BEGRUNNELSE: 1) Skånland kommune har to vassdrag med anadrome laksefisk: - Tennevikelva: Laks og sjøørret - Rensåvassdraget: Laks, sjøørret og sjørøye. Strekninga mellom disse vassdragene, ca 12 km i luftlinje, er beite og vekstområde for sjøørret og sjørøye. Spesielt sjørøye har vist en kraftig nedgang i bestanden de siste årene. I denne sammenhengen har lakselus vist seg å være et stort problem for smolt som slipper seg ut i fjorden.

2) Det er tre viktige områder for uer («uer-klakker») på denne strekninga: - Johan -Anton klakken (1 ) – kjent for sin storvokste uer. - Hammaren (2) – her har det tidligere vært drevet kommersielt fiske med garn etter uer. - Uersklakkan (3) viktig fiskepass for både uer og sei. Se avmerking på vedlagt kartskisse. Uer er en rødlista art. Bestanden i indre Vågsfjord har gått tilbake de siste 10-åra.

3) Kysttorsk. Tennevikbasenget (Tennevika) er det viktigste gyteområdet for kysttorsk i indre Vågsfjord. Torskelarvene følger havstrømmene langs kysten før de sprer seg utover Vågsfjorden og Astafjorden. Det foregår også gyting av hyse i Tennevika. Fra gammelt av brukte kystfiskerne dette området i mars-april. Bestanden har dessverre gått noe tilbake, men det drives fremdeles kommersielt fiske og fritidsfiske på innsiget av kysttorsk.

4) Bebyggelse Strekninga mellom Tennevika og Rensåelva har nesten sammenhengende bebyggelse. Lokalbefolkninga bruker området som sitt spiskammers og som rekreasjonsområde. Tovik båtforening har ca 50 medlemmer. Bolyst på landsbygda er ofte knyttet til nære og gode fritidsområder.

5) Stort felt med fritidsboliger under Sandfjellet. Viktig område for rekreasjon.

6) Støy og forurensning fra eventuelle oppdrettsanlegg. Et oppdrettsanlegg vil ha svært negativ innvirkning på området. - Forspill, gjødsel/avfallstoffer fra laks - Konsentrasjon av lakselus - Støy fra foringsanlegg Overgjødsling fra et oppdrettsanlegg vil kunne skape ubalanse i livsmiljøet for de stedegne fiskebestandene som nevnt ovenfor. Det samme gjelder for bruk av avlusningsmidler i anleggene. Medisiner tilsatt laksefor blir tatt opp av andre fiskearter.

Vi håper faktorene ovenfor blir vektlagt i forslaget til revidert kystplan for Skånland.

Sandstrand 14. juni 2018

Forslagstillere:

Arne Limberg Ulf H. Nilsen

Vedlegg: Kartskisse

Innspill til Kystplan II, Midt - og Sør- Troms [email protected]

Innspill for gjeldeneog fremtidig arealbruki sjøområdenei Midt - og Sør- Troms

Innspillet gjelder kommunene i Midt - og Sør Troms.

Ringvirkninger og verdiskapning

Havbruksnæringeni Midt - og Sør- Troms sysselsettermer enn 430 årsverkknyttet til primæraktivitet(produksjon, slakting, videreforedling). Konkrete og vedtatteaktiviteter og investeringerhos de uli ke aktørenevil øke dettetallet betydeligde nærmesteårene. Flere ringvirkningsanalyserog leverandøranalyserer gjennomførtde sisteårene.

Sjømatnæringenkjøper varer og tjenesterfra et stort antall leverandørermed god spredning bådegeografisk o g i type næringsaktivitet.Samtidig som leverandørindustriener viktig for sjømatnæringengjennom sitt vare- og tjenestetilbud,så er ogsåsjømatnæringen viktig for mangeav sine leverandører.Gjennom sine innkjøp er sjømatbedriftenei Troms en viktig bidragsyter til omsetning,aktivitet og sysselsettinghos mangebedrifter ogsåutenfor egen verdikjede.Mange leverandører har spesialisertseg inn mot sjømatsektoren,og kan ha hele eller storedeler av sin kundebaseher. Havbruksnæringeni Troms gjorde innkj øp på 5,4 milliarder i 2015.For detaljertinformasjon om ringvirkningsanalyser,se Nofimas rapport 1/2018 «Ringvirkningerav havbruksnæringeni Troms», samt Sintef - rapporten «Ringvirkningsanalysefor teknologi- og serviceleverandørertil sjømatindustrien», datert 7/2017.

Havbruksfondetble oppretteti juni i 2016.Målet var at lokalsamfunnog kommunerskal få mer igjen for arbeidetsom gjøresfor å leggetil rette for havbruksnæringen.80 % av inntektenefra vekst i havbruksnæringen(laks og ørret) fordeles til alle kommunerog fylkeskommunermed havbruksvirksomhet.Fondets første utbetaling inkluderte 60 millioner kroner til 164 kommunerog fylkeskommuneri 2017.Vekstkjøp i næringenvil avgjøre størrelsepå fremtidige utbetalinger.I 2018 leggesdet på landsbasistotalt opp til en vekst på 24 000 tonn. Rundt 15 000 tonn skal selgespå auksjon.En minimumsprispå 120 000 kroner per tonn vil sikre en utbetalingav minst 1 400 millioner i 2018 i tillegg til 2 % vekstenpå 600 millioner. For mer informasjon, se Fiskeridirektoratetsnettsider, Det er derfor viktig at planarbeidetsikrer arealtilgjengelighetfor å kunnenyttiggjøre vekstkjøp i regionenpå en bærekraftigmåte.

Harstad - regionens næringsforening støtter« Havbruksnæringens » innspill på nye arealerog leggersom vedlegg2 kartskisserpå dette.

Med vennlig hilsen Ole- Jonny Korsgaard Direktør Harstad-regionens Næringsforening Vedlegg2 Nye arealer 1 Lenvikkommune – Baltsfjorden Nytt arealinnspill 2 Lenvikkommune – Mefjorden Nytt arealinnspill

Mefjordvær 3 Bergkommune – Hamnvika Nytt arealinnspillfor andre arter enn laks/ørret 4 Bergog Torskenkommune – Hellandsneset Nytt arealinnspill 5 Harstadkommune mellom Steinaværog Flatflesa Nytt arealinnspillfor offshore- anlegg. Stort areal for å sikrefleksibilitet

Overflateareal

Fortøyningsareal

Flatflesa 6 Tranøykommune – nord for Stongodden Nytt arealinnspill 7 Ibestadkommune – Andørja Nytt arealinnspill 8 Ibestadkommune ved Foldnesetpå Rolla Nytt arealinnspill

Foldneset 9 Harstadkommune ved Litje Rogla Nytt arealinnspill 10 Harstadkommune ved StoreRogla Nytt arealinnspill 11 Skånlandkommune ved Sandstrand Nytt arealinnspill 12 Tjeldsundkommune ved Kjerstrand Nytt arealinnspill

Dato: 15.06.2018 Deres dato: Sortland kommune Saksbehandler: Helle Næss TEKNISKE TJENESTER ArkivsakID: 16/777 Deres ref.: JpostID: 2018008982 758fa178-27d1- 41f0-8558- b0fde3dec093

Lenvik kommune

Pb 602

9306 Finnsnes

INNSPILL TIL PLANARBEID FOR KYSTPLAN MIDT- OG SØR-TROMS Viser til dokumenter mottatt 16.4.2018 i overnevnte sak. Sortland kommune har som visjon «Sammen for velferd og utvikling i Vesterålen» (i KPS for Sortland 2008-2020). Gjennom visjonen vil Sortland synliggjøre et engasjement for hele Vesterålen. Vi ønsker å spille på lag med våre nabokommuner for å styrke regionens attraktivitet og vekstkraft. Likeledes ønsker Sortland å bidra til et konstruktivt samarbeid med naboregioner, for en felles bærekraftig utvikling av omliggende sjøarealer i nord. Med dette gis innspill til planarbeidet, som har frist for merknader: 15.juni 2018. Sortland kommune mener planprogrammet for kystplan Midt- og Sør-Troms er godt gjennomarbeidet og inneholder relevante utredningstema, tidsriktige problemstillinger og et adekvat opplegg for medvirkning. Det er svært positivt at det er laget et eget skjema for å fremme merknader og innspill. Dette kan senke terskelen for å fremme innspill til planarbeidet, og slik styrke demokratiske prinsipper som er sentrale i planprosesser etter plan- og bygningsloven. Sjøområdene er en felles ressurs, der effekter av tiltak og virksomheter går på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Berørte kommuner kan i tillegg ha både ulike interesser og ulike erfaringer med arealbruk i sjø. Det er derfor viktig å sikre medvirkning i denne typen planarbeid. Sortland kommune stiller seg derfor positiv til et interkommunalt plansamarbeid som arbeidsform for å vurdere bruk og vern av sjøarealer i regionen. I den forbindelse vil vi også nevne at det i Vesterålen er igangsatt en planprosess for ny kystsoneplan, som tar sikte på et interkommunalt samarbeid for en bærekraftig utvikling av sjøarealene i Vesterålen Grunnet geografiske forhold kan det her være aktuelt å involvere Vågan og Kværfjord kommune, selv om disse ikke tilhører regionen Vesterålen.

FORMÅL MED PLANARBEIDET Om formålet med planarbeidet (s.12), fremgår at: Planen skal være et strategisk verktøy for langsiktig forvaltning av sjøarealene i kommunene i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling. Sortland kommune vil oppfordre til at det gjøres synlige prioriteringer i planarbeidet. Det bør også gjøres en kritisk vurdering av hvilke arealformål som kan kombineres og hvilke formål som bør sikres til en-bruks-områder. Erfaringer viser at kombinerte formål som åpner for både fiskeri, oppdrett, ferdsel og friluftsliv ikke vil svare på de utfordringene en slik plan bør avklare, men i verste fall gi grunnlag for flere fremtidige arealbrukskonflikter.

Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Organisasjonsnr.: Postboks 117 76 10 90 00 [email protected] 4570 06 00827 847 737 492 8401 SORTLAND

Side 2 av 3

PLANAVGRENSNING I forslag til planområdet (s.10-11) listes opp noen forhold som begrunner nødvendigheten av en plan som utarbeides uavhengig av kommunegrenser. Her nevnes blant annet Geologiske, hydrologiske og økologiske forhold Sortland kommune vil påpeke at på samme måte som kommunegrenser ikke bør definere en plangrense, så bør heller ikke fylkeskommunale eller regionale grenser definere et planområde. Disse grensene er ikke relevante for intensjonen med planen, som er å vurdere grunnlaget for videre ressursutnyttelse av havområdene på en bærekraftig måte.

Sortland kommune ber interkommunalt planutvalg vurdere om plangrensen bør utvides vestover til å omfatte hele Andfjorden og Kværfjorden mv. Eventuelt om plangrensen bør trekkes østover, som foreslått på kartskisse (over). På den måten kan den naturlige topografiske inndelingen legges til

Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Organisasjonsnr.: Postboks 117 76 10 90 00 [email protected] 4570 06 00827 847 737 492 8401 SORTLAND

Side 3 av 3 grunn for videre prosess. En slik avgrensning, vil etter vår vurdering, gi et tydeligere presisjonsnivå for å løse relevante utfordringer på en adekvat måte. Det understrekes at dette er en administrativ og generell faglig tilrådning, som ikke har vært gjenstand for politisk behandling i Sortland kommune.

Planprogram og andre forarbeider gir etter vår vurdering grunnlag for en godt forankret planprosess. Sortland kommune ønsker det interkommunale planutvalget og samtlige samarbeidskommuner lykke til med planarbeidet!

Skriftlige henvendelser i saken bes merket med saksnr. 16/777.

Med hilsen

Helle Næss Arealplanlegger

Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Organisasjonsnr.: Postboks 117 76 10 90 00 [email protected] 4570 06 00827 847 737 492 8401 SORTLAND

Svein Erling Berg

Fagerligata 12,

9440 TOVIK Sandstrand, den 15.06.18

Lenvik kommune v/ Kystplan Midt- og Sør-Trom

Postboks 602,

9306 FINNSNES

HØRING KYSTPLAN SAKSNUMMER 18/1293

INNSPILL – PLANINNHOLD/AREALBRUK

Beskrivelse av området (kart ligger ved)

Området strekker seg fra Sandneset til sjøområdet under Sandfjellet.

Beskrivelse av eksisterende bruk, ønsket fremtidig tiltak/foreslått arealbruk

Området er i gjeldende arealplan avsatt til NFFF (natur, ferdsel, fiske og friluft). Men det er kommet gjentatte søknader fra oppdrettsnæringen om dispensasjon for å etablere oppdrettsanlegg utenfor Langeberget ved Sandstrand. Jeg viser til behandlingen i kommunens planutvalg – 28.9.17, sak 90/17 - som dokumenterer en grundig saksbehandling med konsekvensutredning som konkluderer med et klart avslag. Den politiske behandlingen fulgte enstemmig administrasjonens anbefaling og avslo å gi dispensasjon. Det ble bl.a. anført at «Nærheten til Sandstrand som bygd/tettstad, samt nærheten til et av de store hytteområdene i kommunen, er uheldig.»

Det skjedde for under 8 måneder siden. Så valgte utvalget å ta saken opp til ny behandling og i et seinere møte – 21.2.18, sak 34/18 - vedtok Planutvalget med knappest mulig flertall (3 mot 2) å åpne for å vurdere dispensasjon. Som det fremgår av saksutredningen er det ikke fremmet/dokumentert nye opplysninger som skulle tilsi en annen politisk holdning. Dette har skapt usikkerhet blant mange innbyggere på Sandstrand om framtida for et meget viktig NFFF-område for befolkningen.

Mulige konsekvenser av tiltaket for miljø og samfunn

Her er det egentlig bare å vise til utredningene fra Skånland kommune som er nevnt ovenfor - med politiske vedtak. De viser klart betydningen av å beholde området som NFFF. Jeg vil likevel nevnte noen områder som ikke kommer klart nok fram i utredningen.

Fiske

Marbakken som strekker seg langs hele dette området, har i generasjoner vært «matfatet» for befolkningen for den delen av Sandstrand som er tilknyttet det angitte område. Og den historiske bruken dokumenteres ved at det ligger naust langs hele strandlinjen. Det er kort vei til fiskeplassene, og det er gode forekomster av kysttorsk og sei. Fiskeplassen brukes også i dag fra tidlig vår til ut på høsten. Skånland kommune har også regulert naustområde mellom kaia og Langeberget.

Natur

Området er meget naturskjønt med flott utsikt mot øyriket med Harstad, Grytøya, Sandsøya, Senja og Rolløya. Samtidig ligger det nordvendt med midnattsol fra 24.mai til 24.juli. Dette har bidradd til at det er regulert og bebygd et stort hyttefelt fra Langeberget og videre under Sandfjellet.

Ferdsel

Som beboer på Sandstrand ser jeg at det er en del båttrafikk som kan komme til å bli berørt av eventuelle oppdrettsanlegg.

Mvh

Svein Berg

Havbruksnæringens innspill til interkommunal plan for sjøområdene i Sør- og Midt-Troms

Oppsummering av kystplanprosessen 2012-2015 og føringer for inneværende prosess. Gjennom fellesløftet «Kystplan Troms», som ble gjennomført i perioden 2012-2015, fikk alle kommuner med kystlinje i Troms vedtatt nye arealplaner for sine sjøområder. I denne prosessen samarbeidet 13 kommuner i Midt - og Sør- Troms om å utarbeide sine kystsoneplaner. Erfaringen fra disse prosessene viser at det er en stor fordel å samarbeide på tvers av kommunegrensene. Målsetningen var å etablere et styringsverktøy for å gi de ulike brukerne av kystsonen forutsigbarhet og langsiktighet i bruken av sjøarealene. Planen ble vedtatt i de respektive kommunene innen høsten 2015.

Som et ledd i arbeidet med å sikre en relevant og oppdatert kystplan, ble det i perioden 2006-2014 «levert tilbake» 60 lokaliteter som næringen vurderte til å ikke være drivverdige. Havbruksnæringen ga så innspill til rundt 40 nye arealer i som resulterte i en etablering av 17 nye permanente lokaliteter i Midt- og Sør-Troms. Hovedandelen av disse var imidlertid midlertidige lokaliteter i påvente av planprosessen. I praksis var det kun noen få lokaliteter som var tilgjengelig og disse ble omsøkt av flere aktører. Dette demonstrerer behovet for lokalitets-MTB (maksimal tillat biomasse) i næringen. Basert på den store revideringen av havbruksarealene i 2012-2015-prosessen, er det derfor ikke lagt opp til at flere arealer leveres tilbake i denne omgang fra aktørenes side. Det må også bemerkes at behov for arealutvidelser ble fremmet i 2012-2015-prosessen, men at svært få av disse ble hensyntatt.

Fra oktober 2017 ble norskekysten delt inn i 13 geografisk avgrensede produksjonsområder for laks og ørret. Planområdet til Kystplan Midt- og Sør-Troms dekker store deler av produksjonsområde 10 og liten del av produksjonsområde 9 (Tjeldsund kommune). Produksjonskapasiteten innenfor hvert område vil i fremtiden reguleres basert på områdets miljømessige bærekraft, med lakselus som miljøindikator i første omgang. Første tildeling av vekst etter nytt regime foreligger og det er forventet at områder med god miljøstatus skal få tilbud om vekst annet hvert år fremover. Denne veksten kan bli tilbudt både som økning av eksisterende tillatelser eller som nye tillatelser.

Dersom det legges til grunn at produksjonsområdene 10 opprettholder sin eksisterende miljøstatus, vil dette medføre mulighet for inntil 6 % vekst annen hvert år. Per i dag disponerer havbruksaktører i innspillsgruppen i underkant av 60 tillatelser (ekskludert utviklingstillatelser). Totalt skal opptil rundt 2 300 tonn tillatelses-MTB tildeles i 2018 i produksjonsområde 10. Dersom tildelingskriteriene opprettholdes, vil det medføre behov for 7 000 - 9 000 tonn lokalitets-MTB annen hvert år. Primært vil dette kunne knyttes til eksisterende lokaliteter hvor bæreevne tillater det, men resultatet fra forrige runde tydeliggjør også behovet for nye arealer i enkelte områder. Innspillsgruppen har i første omgang derfor prioritert å utvide eksisterende lokaliteter. Det begynner å bli tett med lokaliteter i noen områder, og man ønsker ikke å havne i samme situasjon som i Vest- og Midt-Norge der for høy anleggstetthet over tid har gitt biologiske utfordringer. Der det fortsatt er rom for nye lokaliteter har vi vurdert og prioritert i forhold til avstand til eksisterende lokaliteter, naturlige branngater og muligheter for koordinering av produksjon.

Interkommunal Kystplan for Sør- og Midt-Troms 2018-2028 - behovsbeskrivelser Tolv kommuner inngår i det oppstartede arbeidet med å revidere eksisterende kystplan. Havbruksnæringens innspillsgruppe består i denne omgang av 11 aktører:

Sørrollnesfisk AS

Northern Lights Salmon AS

SalMar Farming AS

Eidsfjord Sjøfarm AS

Salaks AS

Gratangslaks AS

Kleiva Fiskefarm AS

Wilsgård Fiskeoppdrett AS

Nordlaks AS

Flakstadvåg Laks AS

Norway Royal Salmon AS

Næringens behov og utfordringer har blitt diskutert i interne møter, samt i workshop med sektormyndigheter. En optimal driftsfleksibilitet krever i tre til fire ganger mer lokalitets-MTB enn antall tillatelser og en driftsplan må ivareta en stabil produksjon og leveranseevne mot markedet. Fleksibilitet vil også redusere miljøbelastning og biologisk risiko (sykdom og lus).

Flere pågående prosjekter er igangsatt for å kunne etablere effektive soneinndelinger for felles brakklegging på tvers av selskapene. Selv om dette arbeidet vil kjøres parallelt med kystplanarbeidet, er det et viktig ledd for å kunne sikre akseptabel risiko knyttet til biologiske utfordringer ved dagens produksjon, men også for å kunne håndtere vekst. Målsetningen er å etablere soner med lokalitetsgrupper og trygge branngater mellom sonene. Flere aktører vil potensielt kunne oppleve at majoriteten av deres lokaliteter da havner under samme sone. Forutsetninger for å lykkes i dette kompliserte soneinndelingsarbeidet, er at det er nok lokaliteter med kapasitet for å bevare fleksibel og forutsigbar produksjon for alle aktører. Arbeidet er også ansett som nødvendig for å sikre at produksjonsområde 10 oppfyller vekstvilkårene (grønt lys) i fremtiden. Med dette som utgangspunkt, er det behov for å utvide eksisterende lokalitetsarealer (vedlegg 1), samt å tilgjengeliggjøre nye arealer (vedlegg 2).

Havbruksnæringen er en dynamisk næring hvor teknologi og produksjonsstrategi er under stadig utvikling og forbedring. Tåleevne for dagens anlegg og flåter medfører at næringen de siste årene har tatt bruk arealer som tidligere var ansett som uaktuelle som følge av væreksponering. Større biomasser krever lokaliteter med større anlegg, høyere vannutskifting og spredningseffekt av næringssalter. De siste årene er flere utviklingsprosjekter igangsatt for å kunne kvalifisere ny teknologi for fremtidens anlegg i stadig mer eksponerte farvann. Innspillsgruppen ønsker å understreke at slike arealer også bør ivaretas i denne planprosessen (areal 5 i vedlegg 2).

Lokaliteter og miljøpåvirkning En lokalitets beskaffenhet og bæreevne er styrt av en rekke parametere. Strømforhold, vanndyp og bunnforhold er dominerende faktorer som måles og kartlegges. Fiskevelferden styres av tilførsel av rent, oksygenrikt vann, mens miljøforholdene under anlegget er knyttet til strømhastigheter og retninger på dypere vann. Miljøundersøkelser gir tilstandsvurdering på lokalitetene basert på forhold under anlegget (MoM-B-undersøkelser) og i bestemte avstander fra anlegget (MoM-C-undersøkelser). I all hovedsak havner de eksisterende lokalitetene i regionen i tilstandsklasse 1 (meget god) og 2 (god) ved maksimal belastning. Flere nye verktøy er etablert de siste årene for å modellere påvirkning og spredningseffekt av karbonavsetning på sjøbunnen. Resultatene fra disse modelleringene, i tillegg til driftserfaring, er styrende for optimal anleggsplassering. For sikre at miljøtilstanden opprettholdes ved økt belastning i form av utvidelse av lokalitets-MTB, vil det derfor være nødvendig at avsatt areal for overflateanlegg og fortøyninger ivaretar fleksibilitet til optimalisering.

Arealbegrensninger Forsvarets øvingsarealer, fiskeriarealer, nærhetsbegrensning for vassdrag og vernede arealer legger tydelige føringer for hvor havbruksaktivitet kan foregå. Friluftsliv, turisme og andre brukere av havet skal også ivaretas i planarbeidet. Innspillsgruppen ber derfor om at innspilte arealer, som er overlappende med andre interesser, vurderes med hensyn til relativ nytteverdi, men også muligheter for sameksistens hvor det er mulig. Innspillsgruppen oppfordrer derfor til dialog i planprosessen mellom de ulike grupperingene for å skape gode og kloke løsninger.

Ringvirkninger og verdiskapning Havbruksnæringen i Midt- og Sør-Troms sysselsetter mer enn 430 årsverk knyttet til primæraktivitet (produksjon, slakting, videreforedling). Konkrete og vedtatte aktiviteter og investeringer hos de ulike aktørene vil øke dette tallet betydelig de nærmeste årene. Flere ringvirkningsanalyser og leverandøranalyser er gjennomført de siste årene.

Sjømatnæringen kjøper varer og tjenester fra et stort antall leverandører med god spredning både geografisk og i type næringsaktivitet. Samtidig som leverandørindustrien er viktig for sjømatnæringen gjennom sitt vare- og tjenestetilbud, så er også sjømatnæringen viktig for mange av sine leverandører. Gjennom sine innkjøp er sjømatbedriftene i Troms en viktig bidragsyter til omsetning, aktivitet og sysselsetting hos mange bedrifter også utenfor egen verdikjede. Mange leverandører har spesialisert seg inn mot sjømatsektoren, og kan ha hele eller store deler av sin kundebase her. Havbruksnæringen i Troms gjorde innkjøp på 5,4 milliarder i 2015. For detaljert informasjon om ringvirkningsanalyser, se Nofimas rapport 1/2018 «Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms», samt Sintef-rapporten «Ringvirkningsanalyse for teknologi- og serviceleverandører til sjømatindustrien», datert 7/2017.

Havbruksfondet ble opprettet i juni i 2016. Målet var at lokalsamfunn og kommuner skal få mer igjen for arbeidet som gjøres for å legge til rette for havbruksnæringen. 80 % av inntektene fra vekst i havbruksnæringen (laks og ørret) fordeles til alle kommuner og fylkeskommuner med havbruksvirksomhet. Fondets første utbetaling inkluderte 60 millioner kroner til 164 kommuner og fylkeskommuner i 2017. Vekstkjøp i næringen vil avgjøre størrelse på fremtidige utbetalinger. I 2018 legges det på landsbasis totalt opp til en vekst på 24 000 tonn. Rundt 15 000 tonn skal selges på auksjon. En minimumspris på 120 000 kroner per tonn vil sikre en utbetaling av minst 1 400 millioner i 2018 i tillegg til 2 % veksten på 600 millioner. For mer informasjon, se Fiskeridirektoratets nettsider. Det er derfor viktig at planarbeidet sikrer arealtilgjengelighet for å kunne nyttiggjøre vekstkjøp i regionen på en bærekraftig måte. 3

Tabell 1 Tillatelseskapasitet til auksjonsdeling i 2018.

Oppsummering og anbefaling Innspillsgruppen for havbruksnæringen ønsker å sikre fortsatt bærekraftig produksjon av laks i produksjonsområde 10. Forventninger fra regjeringen og Stortinget legger føringer for verdiskapning i næringer. For å nå de nasjonale målsetningene, vil eksisterende tillatelser, vekst og etablering av effektive sonedriftsområder kreve at arealtilgjengeligheten øker i form av nye lokaliteter og utvidelse av eksisterende lokaliteter som vist i vedlegg 1 og 2. En etablering av flere lokaliteter i produksjonsområde 10 kan medføre en merbelastning på eksisterende og kommende sonestrukturer. Innspillsgruppen er derfor tydelig på at nye lokaliteter skal tilpasse seg sonestrukturen som arealet er underlagt og at man sikrer tilstrekkelige branngater mellom sonene.

Finnsnes 15.06.2018

Koordinator innspillsgruppen Akvakultur

Stefan Paulsen

Vedlegg 1 Endringer ved eksisterende arealer

Vilkår: Innspillene og endringer av eksisterende areal krever at det legges opp til at flytting av anlegg først skjer etter at driften og driftsplaner åpner for dette. De gamle arealene slettes når nye anlegg er etablert i nye arealer. Flakstadvåg. Lenvik kommune – Øyfjorden Utvidelse av eksisterende lokalitet 32777 Hundbergan

Innspill til nytt areal som innebærer utvidelse av lokalitet 32777 Hundbergan sørover for å skape større fleksibilitet på lokaliteten Flakstadvåg. Torsken kommune – Selfjorden Utvidelse av eksisterende lokaliteter: 11364 Årberg samt ubenyttet areal i Leikvika

Arealbegrensning for overflateareal er flyttet ut fra land og gjort noe større

Utvidelse av fortøyningsareal

Arealbegrensning for overflateareal er flyttet ut fra land og gjort noe større

Utvidelse av fortøyningsareal Flakstadvåg. Torsken kommune – Selfjorden Utvidelse av eksisterende lokalitet: 10544 Flakstadvåg

Arealbegrensning for overflateareal er flyttet ut fra land

Utvidelse av fortøyningsareal Flakstadvåg. Tranøy kommune – Selfjorden Utvidelse av eksisterende lokalitet: 11357 Skarvberget

Arealbegrensning for overflateareal er flyttet noe lengre ut fra land

Utvidelse av fortøyningsareal Flakstadvåg. Tranøy kommune – Selfjorden Utvidelse av eksisterende lokalitet: 36937 Hallvarsøy

Arealbegrensning for overflateareal er gjort noe større

Utvidelse av fortøyningsareal Flakstadvåg. Tranøy kommune – Tømmervika Utvidelse av eksisterende lokalitet: 11365 Gjervika

Arealbegrensning for overflateareal er flyttet ut fra land og gjort noe større

Utvidelse av fortøyningsareal Flakstadvåg. Tranøy kommune – Tømmervika Utvidelse av eksisterende lokalitet: 26935 Frovågneset

Utvidelse av fortøyningsareal NRS. Lenvik kommune – Ørnfjorden Endring/Utvidelse av eksisterende areal – lokalitet 30518 Ørnfjordbotn

Arealbegrensning for overflateareal er flyttet ut med ca 150 m

Utvidelse av fortøyningsareal NRS. Lenvik kommune – Stønesbotn Endring/Utvidelse av eksisterende fortøyningsareal – lokalitet 11433 Finnvika S

Utvidelse av fortøyningsareal SalMar. Lenvik kommune – Sandsøya Utvidelse av eksisterende arealer – lokalitet 31397 Oterneset og 36077 Mollvika

Arealbegrensning for overflateareal er utvidet og flyttet lengre ut på dypere vann

Utvidelse av fortøyningsareal SalMar. Harstad kommune – Sandsøya Utvidelse av eksisterende arealer – lokalitet 31397 Oterneset og 36077 Mollvika

Arealbegrensning for overflateareal er noe utvidet og flyttet ut fra land

Utvidelse av fortøyningsareal Nordlaks - lokalitet 11381 Dypingen i Harstad kommune (Grytøya) Utvidelse av overflateareal

Arealbegrensning for overflateareal er noe utvidet Wilsgård. Ibestad kommune – Mjøsundet Utvidelse av eksisterende areal – lokalitet 37057 Mjøsund V

Utvidelse av overflateareal

Utvidelse av fortøyningsareal Wilsgård. Lenvik kommune – Durmålsvika Utvidelse av eksisterende areal – lokalitet 35237 Durmålsvika

Arealbegrensning for overflateareal er utvidet

Utvidelse av fortøyningsareal Wilsgård. Berg kommune Utvidelse av eksisterende arealer – lokalitetene 24175 Ytre Lavollsfjord og 24155 Ytre Jøvik

Arealbegrensning for overflateareal er utvidet og flyttet lengre ut på dypere vann

Vil kreve endring Utvidelse av av lyssektorer for Flatneset lykt fortøyningsareal

Arealbegrensning for overflateareal er utvidet og flyttet lengre ut for bedre strømbetingelser

Utvidelse av fortøyningsareal Salaks. Salangen kommune – Storvika Utvidelse av eksisterende areal – lokalitet 10552 Storvika III

Arealbegrensning for overflateareal er utvidet og flyttet ut fra land

Utvidelse av fortøyningsareal Kleiva Fiskefarm. Ibestad kommune – Bjørnstein Utvidelse av eksisterende areal – lokalitet 11340 Bjørnstein

Endring av overflateareal

Flytting av fortøyningsareal

Overflateanlegg innenfor hvit sektor Kleiva Fiskefarm. Ibestad kommune – Astafjorden Utvidelse av eksisterende areal – lokalitet 32917 Gregusvika

Utvidelse av fortøyningsareal Kleiva Fiskefarm. Ibestad kommune – Vågsfjorden Utvidelse av eksisterende areal – lokalitet 11339 Ånderkleiva Arealbegrensning for overflateareal

Utvidelse av fortøyningsareal

Fortøyningsarealet vil grense mot tiltenkt industriareal på land som strekker seg ut i sjø. Detaljer vedrørende dette tas på et senere tidspunkt i prosessen. Vedlegg2 Nye arealer 1 Lenvikkommune – Baltsfjorden Nytt arealinnspill 2 Lenvikkommune – Mefjorden Nytt arealinnspill

Overflateareal

Fortøyningsareal

Flatflesa 6 Tranøykommune – nord for Stongodden Nytt arealinnspill 7 Ibestadkommune – Andørja Nytt arealinnspill 8 Ibestadkommune ved Foldnesetpå Rolla Nytt arealinnspill

Revidering av kystplan Midt - og Sør- Troms Høringsuttalelsefra Rødt Tjeldsund(tidligere Rødt Skånland)

Rødt Tjeldsundønsker ikke at det skal anleggesnye oppdrettskonsesjoneri det områdetso m dennehøringa omfatter. Dissesjøområdene , som omfatterkom mune ne Berg, Dyrøy, Gratangen,Harstad, Ibestad, Lenvik, Målselv, Skånland,Sørreisa, Tjeldsund, Torsken og Tranøyer etter vårt syn mettamed anleggfor oppdrettslaks.Rødt ønskerheller ikke at biomasseni eksisterendeoppdrettsanlegg økes.

Rødt menertida er klar for å opprettenye anleggpå land og flytte eksisterende oppdrettsanleggi sjø, til anleggpå land.

Årsakentil detteer at problemenemed sjukdom,lakselus og rømmingfortsatt eksisterer, og at det ikke ser ut til at det finnes løysningerpå dette.

Videre i vår uttalelsevil vi konsentrereoss om ett konkretområde der det har blitt søkt om å oppretteen ny laksekonsesjon,området ved Langbergutafor Sandstrandi Skånlandkommune:

Detteområdet er definertsom NFFF- område i deneksisterende kystplanen. Rødts viktigste innvendinger at en tillatelsetil å oppretteet oppdrettsanleggutafor Sandstrand vil bryte med denvedtatte og eksistrerendekystsoneplanen. Denne planen vedtok Skånland kommunefor få år siden. Der ble det presisertat det ikke skulle væreoppdrettsaktivitet på denne strekninga.

Konsekvensutredningasom var lagt ved sakai 2017konkluderte med dette: ”Det vurderesslik at lokalitet ikke bør etableres.Samlet vurdering viser flere negativemomentene enn positive.”

Av de negativemomentene som nevnes er disse: a. Anleggetblir liggendemindre enn 10 km unnaRensåvassdraget. Dette vassdraget er påvirkaav rømt oppdrettslaks,sjøl om utredningasier det er moderat. I det sistehar det kommetopplysninger om at faren for oppdrettslaks i dettevassdraget er størreenn konsekvensutredningaantyder. Rødtvil gjøreoppmerksom på at oppdrettsanleggeti Trollvika ogsåkan gi rømt oppdrettslaks.Vi vil altsåha to oppdrettsanleggnært innpå Rensåvassdraget. b. I den andreretninga e r det ogsået vassdragder villaks går opp. Dette vassdraget– Tennevikvassdragetkan ogsåbli påvirkaav rømt oppdrettslaksfra et eventuelt oppdrettsanleggpå Sandstrand. c. Områdetoverlapper helt med regionaltviktig gytefelt for torsk. d. Det er et viktig områdefor livskraftige arter,og det antasat de vil bli kraftig påvirkaav oppdrettsanlegget. e. Områdettilhører sonefor kostholdsråd1. Ny lokalitet vil medføreøkt tilførsel av løst og organiskmateriale. Lys og støy antaså kunneforstyrre noen av hytteeierne i nærliggende felt. f. Landområdetinnafor det foreslåtteanlegget er viktig områdefor friluftsliv i forbindelse med fritidsbebyggelse. g. Områdetoverlapper til en viss gradmed foreslåttreketrålfelt. h. Det opplysesi konsekvensanalysenat det er en akvakulturlokalitet innafor en radiuspå fem kilometer,og at det planleggesfleire. i. Det foregårei enormteknisk utvikling innafor oppdrettsfeltet,så en må antaat anleggetvil tilføre minimalt med arbeidsplasser.Det en derimotkan regnemed er at eierne blir rikere. Evenskjer, 15. juni 2018

j. Oppdrettfører til trafikk. Veistrekningaer alt i dagbelasta med mye tungtrafikkpå en dårlig vei.

Alle dissemomentene gjør at RødtTjeldsund går i mot et oppdrettsanleggutafor Sandstrand. Det er ikke ”bærekraftig”.

Med hilsen Kjell ErlandPedersen, Rødt Tjeldsund Fra: Anneli Anfeltmo Sendt: 20. juni 2018 09:44 Til: Postmottak Lenvik Kommune Kopi: Kjell Furu Emne: Innspill til planprogram for Kystplan II Midt- og Sør-Troms

Oppfølgingsflagg: Følg opp Status for flagg: Flagget

Målselv kommune ved næringssjef Kjell Furu ønske å komme med et ytterlige innspill til Kystsplan for Midt- og Sør-Troms. Målselv kommune ønsker fokus på reiseliv og turisme på Målsneshalvøya. Næringssjefen ser mange muligheter i dette området. Eksempel ved den gamle Felleskjøpkaia er det gode muligheter for vinterlagring av båter og utvikling av serviceplasser- her kan man se på om man kan sette av havområder til en slik type næring. Et alternativ kan være at området rundt Felleskjøpkaia beskrives mulig fiskerihavn for sjarker.

Fra indre del av Sørfjorden og utover rundt Målsnesodden kan det være aktuelt med marine næringer (alger, skjelldyrking m.v.) Her må man selvfølgelig vurdere egnethet og konsekvensene av oppdretsvirket i forhold til Mårelva (lakseførende elv) og andre marine arter.

Malangsfjorden er en nasjonal laksefjord. Det er også et området som er populært for sjøørretfiske. Dette bør tas med i den reviderte utgaven av Kystplan II for Midt- og Sør-Troms.

Håper innspillet blir tatt med i det videre arbeidet til tross for at det kommer noen dager for sent.

Anneli Anfeltmo Tlf: 920 72 988