SPIR, Oddernes Menighetsblad, Nr 1 2017

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

SPIR, Oddernes Menighetsblad, Nr 1 2017 Oddernes menighet MENIGHETSBLAD FOR ODDERNES OG JUSTVIK 1/2017 SOKNEPRESTENS ANNERLEDESÅR Tro i nye Reformasjons- jubileum generasjoner EGNERDAG I Hva skal til for å få folk til å tro ODDERNES - eller fortsette å tro når man ikke er barn lenger? Foto: Solveig Omland 2 SPIR Jesus og barna En gang disiplene kranglet inn i himmelriket.” (Matt. om å være størst, tok Jesus 18,2-3) et lite barn og stilte det midt iblant dem, la armene om det Det er fint det der, at Jesus og sa til dem: «Den som tar trekker fram barna. Sier at imot dette barnet i mitt navn, de voksne må bli som barn. tar imot meg. Og den som tar Hvorfor sier han det så imot meg, tar imot han som mange ganger? Hva er det har sendt meg. For den som barna har som er så spesielt? er den minste av dere alle, Er det at de er flinke til å han er stor.» (Luk. 9,48.) leke? Er nysgjerrige? Tillits- fulle? Ærlige? Uten skjult De bar små barn til Jesus agenda? Lite selvhøytidelige? for at han skulle røre ved Har evnen til å ta imot? dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, I en menighet samles vi ble han harm og sa til dem: på tvers av interesser, «La de små barna komme til bakgrunn, alder. Det er meg, og hindre dem ikke! For noe av det aller fineste med Guds rike tilhører slike som kirka - å være sammen alle dem. Sannelig, jeg sier dere: sammen. For eksempel på Den som ikke tar imot Guds Egner-dag. rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» Og Og faktisk, sier Thorbjørn han tok dem inn til seg, la Egner noe veldig fint om hva hendene på dem og velsignet som kan skje når store og dem. (Mark. 10,13-16) små er sammen: Så kunne de store hjelpe de små, og Da kalte Jesus til seg et lite de små hjelpe de store, for barn, stilte det midt iblant det er mye vi små kan, som dem og sa: de store ikke kan.» Det var ”Sannelig, jeg sier dere: Uten Mortens ord, og det er jo at dere vender om og blir ganske fornuftig sagt av en som barn, kommer dere ikke liten mus. SPIR 3 LEDER MENIGHETSBLAD FOR ODDERNES OG JUSTVIK Tro på tvers av generasjoner Er det veldig stor forskjell på hvordan folk trodde før i tiden i forhold til nå i våre dager? Spir har snakket med folk som har meninger om dette. Vi har fått noen svar som tyder på store forskjeller. Det er mye som er annerledes for Nadia på Gimlekollen enn det var for bestefaren Frants da han var ung på Lista for 70 år siden. Ikke minst var det en annen respekt for hvordan man skulle oppføre seg i kirka den gang. Det var ingen hånddukker som var i sving på prekestolen den gang, slik barn opplever i Oddernes kirke når det er barnefokus på gudstjenesten. Men vi har funnet likheter også. Selv om mye er endret fra dengang da, handler det fortsatt om personlig tro på Jesus for gamle og unge. Jo Vegard Aardal Redaktør 4 SPIR Bli med på menighetstur 9.- 11. juni 2017 - Eikely, Froland Helga 9.-11. juni drar Oddernes menighet på tur til Eikely. Opplegg for barn, ungdom og voksne i alle aldre! Mer informasjon og påmelding på www.oddernes.no Hvorfor bli med på menighetstur? ikke kjente så mange. Men så hoppet vi Familien Vesterfjell: Arve 33, Silje 34, i det og reiste på tur og vi koste oss hele Mats 5,5 og Maina 3 sier dette: familien. Så jeg sier bare: Vi ble med på menighetstur i fjor for å BLI MED PÅ TUR. bli kjent med folk i menigheten. Man blir kjent med andre på en slik tur Det var en super tur, der både store og og vi følte oss som del av et fellesskap. små koste seg. Fint at det er et felles- Når vi kom tilbake på gudstjeneste skap på tvers av generasjoner. etter turen, var det så hyggelig for da Jeg skal være ærlig å innrømme at vi kjente vi plutselig flere. «Bli med på vurderte veldig om vi skulle bli med på tur, både små og store kommer til å menighetstur. Vi var usikre på om det kose seg» Håper vi treffes på Eikely! var noe for oss, kanskje spesielt fordi vi ÅPNINGSTIDER: man - fre kl 09 - 16:30 lørd - 10 -14:00 Her nner du alt i helseprodukter og møter sykepleiere med fagkunnskap STOMI INKONTINENS STØTTE/ORTOSER ERNÆRING KATETER DIABETES SÅRBEHANDLING BRYSTPROTESER Østre Strandgate 12 - Tlf: 38 53 13 13 - Fax: 38 53 13 14 - [email protected] SPIR 5 Bandagisten 1/4 A5.indd 1 09.06.15 12:41 HOVEDSAKEN TRO I GENERASJONER SLEKTERS GANG Nokså nøyaktig 72 år skiller de to i sofaen, Nadia og Frants, barnebarn og bestefar. TEKST OG FOTO DAVID HOLME e blar i et fotoalbum fra krigsårene på – Jeg pleide få penger av mamma til å kjøpe lodd på Lista. Frants vokste opp i den lille bygda Høstmarkedet i Oddernes menighetshus. Men jeg tror Hassel, midtveis mellom Vanse og Lista aldri jeg vant noe, med unntak av en caps en gang. Men fyr, midt på ei forblåst slette. Der sto basar er gøy, uansett. Frants nikker. barndomshjemmet, og der står det den – Det var fritt på bedehuset. Der fikk vi unger lov til D dag i dag. – Husker du vi var og så på det i sommer, å være litt mer oss selv. I kirken var det annerledes. spør Nadia. – Joda, en kan ta seg råd til å glemme litt Da måtte lua av, sveisen kjemmes og buksa sjekkes for av hvert når man har passert åtti. Men akkurat det har søleflekker. Vi måtte sitte muse stille. Det var liksom jeg ikke glemt, kommenterer Frants med et lurt smil. ikke vårt rom, men de voksne sitt. Jeg ble egentlig ikke ordentlig glad i kirken før jeg ble konfirmant. Da forsto jeg mer hva kirken egentlig handlet om. Før det var det «Emmissærene hadde med seg gitar et hus jeg forbandt med regler og høytid. Nadia nikker. og lysbilder, på mange måter åpnet – Jeg kan kjenne meg litt igjen i det. I kirken må man jo sitte litt mer stille enn andre steder. Men jeg de verden for oss unger på Hassel.» husker da jeg var helt liten at jeg og noen andre barn Frants Holme fikk lov til å springe litt i midtgangen når prekenen ble for kjedelig. Noen ganger ba presten oss barn komme – Jeg var ikke så ofte i kirken som barn. Kirken lå jo i fram og sitte på gulvet helt framme. Det var stas. Men Vanse, og det var fire kilometer unna. Vi hadde ikke bil, det aller gøyeste i kirka var alltid Reiulf, sier hun og så hvis vi skulle i kirken så var det fordi vi måtte. Begra- ler. Han sa liksom de feile tingene, og hadde så mange velser og slikt. Jeg og mine søsken måtte sitte bakpå rare spørsmål. Frants ser forundret ut og lurer på hvem sykkelen til enten mor eller far. Så var det å tråkke oss denne Reiulf er. fram, som oftest i motvind. Det høres kanskje rart ut, – Kråka, sier Nadia. Den dukkefiguren til Håkon. men fire kilometer den gang var langt borte – som en Joda, Frants husker omsider den morsomme fuglen annen verden. på talerstolen. – Nei, noen Reiulf fantes hverken på Nadia bryter inn: -Mitt første ordentlige minne fra bedehuset eller i Kirka på Lista. Men noe som fantes kirken var da jeg gikk på Tros i tredje klasse. Jeg husker den gang som i dag er søndagsskolen. –Jeg husker de vi øvde på drama, så på film og snakket om tro og sånn. to gamle damene som kom til bedehuset søndag etter Det var gøy, og annerledes enn skole. søndag for å lære oss bibelhistorier, forteller Frants - Sånne opplegg hadde vi aldri i kirka, kommenterer ivrig. Så fikk vi en liten gullstjerne i heftet for hver gang Frants. Men selv om vi ikke var så ofte i kirka, hadde vi vi kom. Det var stas med gullstjerner. Nadia på sin side bedehuset å gå til. Det lå fem hundre meter nedi veien, kan ikke huske om hun fikk noen stjerner i sin bok. og jeg husker det stadig vekk kom omreisende emis- – Det er så lenge siden jeg har gått på Søndagskolen. særer innom. – Men ikke like lenge siden som da jeg gikk der, – Emihvafornoe? utbryter Nadia, åpenbart ukjent kommenterer Frants humoristisk. med begrepet. Selv om Nadia har et par år igjen til hun skal konfir- – Emissærer var omreisende evangelister som kom fra meres, vil Frants gjerne fortelle litt mer om sin konfir- forskjellige misjonsorganisasjoner, fra Indremisjonen, masjonstid. – Jeg husker gamlepresten i Vanse kanskje Misjonssambandet, og sikkert noen til, men det husker ikke så mye på grunn av det han sa, men fordi han jeg ikke. De hadde med seg gitar og lysbilder, og på snakket til oss, til meg. Det gjorde inntrykk. Så kan jeg mange måter åpnet de verden for oss unger på Hassel. huske at han strevde med synet. Når han skulle lese fra Vi fikk se barn fra andre kulturer. Det var både ekso- bibelen måtte han holde den høyt opp og til høyre, mens tisk og spennende. Ansiktsuttrykket til Nadias ansikts- han snudde hodet til venstre og myste med øynene, uttrykk avslører at synet av mennesker med annen forteller Frants og ler hjertelig. –Det er rart hvilke ting hudfarge har blitt litt mer vanlig med årene.
Recommended publications
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
    [Show full text]
  • Forstanderskapsmøte I
    Sparebanken Sør 2nd quarter 2014 Information – reminder… Sparebanken Pluss and Sparebanken Sør merged with effect from January 1st 2014. Sparebanken Pluss was the acquiring bank in the merger and was renamed Sparebanken Sør. As a result, all comparative figures in the financial statements are historical figures from Sparebanken Pluss. As the official figures do not reflect the actual development during the period regarding the merged bank, pro forma figures have been used for information- and comparison purposes. Pro forma financial information has been compiled in order to show the merged bank adjusted as if the transaction had been carried out with effect from January 1st 2013. Pro forma financial information has solely been compiled for guidance purposes and there is greater uncertainty linked to pro forma financial information than the historical information. In addition, the recognition of negative goodwill has been excluded in the key figures presented. The merger complies with the rules set out in IFRS 3 and has been executed as a transaction. Sparebanken Sør's net assets have been recognized in Sparebanken Pluss' balance sheet as of January 1st 2014. Negative goodwill has arisen as a result of the fact that the value of net assets does not correspond with the fee paid in the merger. To prevent dilution of the equity ratio, negative goodwill has been recognized in its entirety immediately after the merger was completed and transferred directly to the dividend equalization fund. (see the separate note on the merger). Negative goodwill has been excluded from both the actual accounting figures and the comparative figures.
    [Show full text]
  • 1892 Konfirmanter 1
    1892 Konfirmanter 1 Nr. Ind- Konfirmantens Fødsels- Dåps- Fødested Oppholdssted Foreldrenes navn og stilling Vaksinert Kunnsk. Anmerk. skrevet fulle navn dato dato karakter ________ 01. Jens Langfeldt 16.09.78 22.09.78 Oftenæs Nye Hellesund Skibsfører Anton Fritz Langfeldt 30.07.79 megetgodt Søgne Søgne og hustru Inga Tobine Jensdtr. Langfeldt 02. Johan Arndt 26.10.77 04.11.77 Bergstøl Stray Abeidsmand Torjus Asbjørnsen 07.09.92 megetgodt Torjussen Greipstad Torridal og hustru Anne Regine Andersdtr. Stray 03. Aksel Ingeman 15.05.78 30.05.78 Hævaager Dversnes Sømand Kristen Aslaksen og 16.05.88 godt Kristensen Søgne Randøsund hustru Talette Mathilde Olsdtr. 1893 Konfirmanter 2 Nr. Ind- Konfirmantens Fødsels- Dåps- Fødested Oppholdssted Foreldrenes navn og stilling Vaksinert Kunnsk. Anmerk. skrevet fulle navn dato dato karakter ________ 01. Peder Erlandsen 22.09.79 Kristianssand Kristianssand Arbeider Johan Erlandsen og 19.04.93 megetgodt Aflagt kunnskaps- hustru Torborg Gundersdtr. – godt prøve 01.10.93. 02. Hans Laurits 23.02.78 10.03.78 Stangenes Stangenes Skipper Hans Hermansen og 04.08.90 megetgodt Do. Hermansen Randøsund Randøsund hustru Thalette Hansen 03. Aslak Olsen 10.10.78 Rabbersvig Rabbersvig Gaardbr. Ole Aanensen Rabbersvig 11.09.93 godt Do. Randøsund Randøsund og hustru Inger Aasille Aslaksdtr. 04. Anne Marie 02.11.78 Lund Prestvigen Skipper Nils Gabriel Andersen og 15.03.82 megetgodt Do. Andersen Oddernes Oddernes hustru Hanne Marie, f. Kristensen 05. Maren Severine 30.08.78 Prestvigen Prestvigen Dampskibsfører Lars Vilhelm Lund 22.06.85 megetgodt Do. Lund Oddernes Oddernes og hustru Maren Søverine Jørgensdtr. 06. Anna Baroline 15.10.79 Kristianssand Hundsøen Skomager Aanen Aanensen og 18.11.91 megetgodt Do.
    [Show full text]
  • By Bus to Gimlemoen, Kristiansand
    Welcome to Kristiansand – the administrative, business and cultural capital of South Norway! Kristiansand is the county capital of Vest-Agder, which together with the neighbouring counties constitutes the Sørlandet region. The sheltered coastline with scenic fishing villages and vast uninhabited areas is one of the region's most valuable assets and provides unforgettable experiences. A short inland drive by car brings visitors to the scenic Setesdal valley with some of the oldest preserved rural wooden settlements in Norway. We have enclosed some information that you might find helpful and intersting. Enjoy the 2019 European Integration Summer School (EISS) and have a great time at the University of Agder and in Norway! Website: www.uia.no/eiss Facebook: https://www.facebook.com/eissUiA/ 1 1. Transportation To and from KRISTIANSAND: BY PLANE The following airlines have flights to Kristiansand: • SAS with flights to/from Oslo, Bergen, Stavanger (NO), and Copenhagen (DK) • KLM with flights to/from Amsterdam (NL) • Norwegian with flights to/from Oslo (NO) • Wizzair with flights to/from Gdansk (PL) …to and from Kristiansand airport, Kjevik: Bus Take the airport express bus (FLYBUSSEN) to Spicheren Fitness Centre (situated at Campus Kristiansand). The trip takes approx. 20 minutes from the airport. You can check the schedule online at http://www.akt.no. Taxi Trips to and from the airport to campus takes about 15-20 minutes and cost 350 NOK (40 EUR) depending on the time of the day (app. 415 NOK – 45 EUR after 8pm). Taxis are stationed at the taxi stand located next to the terminal. They can also be requested by phone: • Taxi Sør – phone: (+47) 38 02 80 00 • Agder Taxi – phone: (+47) 38 00 20 00 BY TRAIN The Sørlandet Railway travels from Oslo via Kristiansand to Stavanger.
    [Show full text]
  • Defhhd! AA06.Indd 1
    AGDER VITENSKAPSAKADEMI• ÅRBOK 2006 Agder Vitenskapsakademi ÅRBOK 2006 ISSN 0809-7283 ISBN 978-82-7634-577-3 ,!7II2H6-defhhd! AA06.indd 1 15-10-07 14:11:08 AA06 Forsats.fm Page 1 Monday, October 15, 2007 7:07 PM Agder Vitenskapsakademi Årbok 2006 AA06 Forsats.fm Page 2 Monday, October 15, 2007 7:07 PM AA06 Forsats.fm Page 3 Monday, October 15, 2007 7:07 PM Agder Vitenskapsakademi Årbok 2006 Red.: Akademisekretær Thor Einar Hanisch AA06 Forsats.fm Page 4 Monday, October 15, 2007 7:07 PM © Høyskoleforlaget Agder Vitenskapsakademi og forfatterne Utgitt i samarbeid med Agder Vitenskapsakademi ISBN 978-82-7634-577-3 ISSN 0809-7283 Printed in Norway 2007 Formgiving, omslag og sats: Høyskoleforlaget, Kristiansand Trykking og innbinding: PowerPrint Norge AS, Steinkjer Foto: Forsiden, Mollestad-eika, Sørlandets eldste og største eik. Foto: Olav Breen Kjell Nupens diplombilde og Gimle Gård. Foto: Torvald Slettebø Øvrige fargefoto: Olav Breen Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utgitt av: Høyskoleforlaget AS – Norwegian Academic Press Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Norway Telefon (+47) 38 10 50 00 Telefaks (+47) 38 10 50 01 E-post [email protected] Internett hoyskoleforlaget.no Agder Vitenskapsakademi Serviceboks 422 4604 Kristiansand Telefon (+47) 38 14 11 05 Telefaks (+47) 38 14 14 99 E-post [email protected] Internett www.uia.no/akademiet AA 06TOC.fm Page 5 Monday, October 15, 2007 7:08 PM Innhold F ORORD . .7 S TATUTTER FOR AGDER VITENSKAPSAKADEMI .
    [Show full text]
  • Eg – Sykehusområdet - Områderegulering Planprogram
    Teknisk Plan-, bygg- og oppmålingsetaten EG – SYKEHUSOMRÅDET - OMRÅDEREGULERING PLANPROGRAM. 20.05.2014 FORORD Kristiansand kommune skal utarbeide en områdeplan for Egsområdet med tanke på sykehusets videreutvikling, framtidsrettet trafikkløsninger og koplinger til overordnet veinett med forbindelse til byen, Kvadraturen og Lundsiden med universitetet. Områdeplanen skal være en overordnet plan der utfordringene og potensialene til en framtidig utvikling av sykehusområdet på Eg belyses gjennom en grundig planprosess. Utfordringer innenfor ulike fagfelter skal analyseres og utredes. Planarbeidet koordineres opp mot pågående prosesser som utviklingsplanen for SSHF 2030, kommunedelplanen for ytre ringvei (Ytre Ring) og Universitetsbyanalysen. Foreliggende dokument er et forslag til planprogram. Planprogrammet er første ledd i utarbeidelsen av områdereguleringen for Eg, og samtidig ledd i varsling av planoppstart. Formålet med planprogrammet er å beskrive: - Bakgrunnen og formålet med planarbeidet - Planprosessen og medvirkningsmulighetene - Omfanget av planarbeidet med relevante utredningstemaer Underveis i planprosessen tas det sikte på god informasjonsformidling og medvirkning fra offentlige instanser, relevante interesseorganisasjoner og aktører i området. Det er ønskelig med innspill om forhold som kan bidra til en best mulig plan. Det vil bli holdt åpne møter i løpet av planprosessen og informasjon vil bli tilgjengelig på Kristiansand kommunes hjemmeside (www.kristiansand.kommune.no). Kontaktpersoner i forbindelse med planarbeidet er
    [Show full text]
  • Blekner Aldri Gode Tall for Oddernes Menighet Det Har Blitt Skrevet En Del Om Nedgang I Den Norske Kirke
    Nr 1/2 Vår/sommer 2015 ...blekner aldri Gode tall for Oddernes menighet Det har blitt skrevet en del om nedgang i Den norske kirke. Men hvordan står det egentlig til? Og det som kanskje inter- esserer oss mest, er vel det som er nærmest oss – Oddernes menighet. Den store gleden er konfirmasjonstallene. De har vært stabile og høye i flere år. Et annet høydepunkt er at Oddernes øker gudstjenestebesøket. Samtidig ser vi at antall utmeldte var høyt i fjor. Dette har menighetsbladet skrevet om tidligere – selv om antallet utmeldte nok ikke er så høyt sammenlignet med andre menighe- ter i Den norske kirke, så opplevde også vi en del utmeldinger i forbindelse med Kirkemøtets vedtak om å ikke åpne for Mange ønsker å konfrimere seg ekteskapsinngåelse for par med samme i Oddernes og Justvik. Her er to kjønn. Vi registrerer også at dåpsprosenten av årets konfirmanter, Anders har gått ned i forhold til før. Dette er en Bjørnholmen Øvensen og trend vi ønsker å jobbe aktivt for å snu. Vemund Aasemoen Aardal. Foto: Jo Vegard Aardal Daglig leder, Thor Erling Holte, er glad i tall. Og utdyper mer enn gjerne: - I Oddernes var det 102 konfirmanter i år, mens antall døpte i 2000-kullet var 104. 2014 2013 2012 Men så har flere konfirmanter blitt døpt, vi har «byttet» noen konfirmanter med Fri- Medlemmer 8.796 8.686 8.483 kirken, og i tillegg har vi noen fra Lund. Li- Innmeldt 10 8 3 kevel kan vi si at vi har tilnærmet lik 100% oppslutning. Og det er veldig bra! Men Utmeldt 82 51 27 2015 er ikke så unormalt i forhold til andre Døpt 100 106 117 år – Oddernes opplever ikke nedgang når det gjelder konfirmasjon.
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse
    Planbeskrivelse Detaljregulering for Ravneheia B2 del 1 Plan nr. 1302 Dato 02.09.14 Rev. 19.05.2015 SMS Arkitekter AS 1 Bakgrunn Kristiansand kommune fremmer forslag om detaljplan for Ravneheia B2 del 1 beliggende i Voie Ringvei 60. Kristiansand boligselskap KF er tiltakshaver. Hensikten med planen er å skaffe boliger til sosialt vanskeligstilte. Saken om lokalisering ble behandlet av Helse- og sosialstyret 15.02.2011, Byutviklingsstyret 17.02.2011 og formannskapet 09.03.2011, sak 23/11. Det ble vedtatt å sette i gang reguleringsarbeid for å klarere Rodeneset, Dvergsnesveien Øst, Voie Ringvei og Lauvåsen – har endret navn til Topdalsveien, til dette formålet. Voie Ringvei 60 ble vurdert som godt egnet med nærhet til offentlig kommunikasjon, egen atkomst og skjermet i forhold til naboer. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet Byggeområdet Ravneheia B2 strekker seg i nord-syd retning langs vestsiden av Voie Ringvei. Bydelen Voie har så langt vært tydelig definert ved at all bebyggelsen ligger på nordøstsiden av Voie Ringvei. Strekningen fra fv 456 Holskogveien til Steindalen er i dag hovedsakelig skog, og første bebyggelse er Voie grendehus som avgrenser B2 i syd. Trygge barnehager v/ Vågsbygd FUS avd. Voie driver i dag en midlertidig barnehage på eiendommen. Område B2 i kommuneplanen er delt i to: - Ravneheia B2 del 1, dette planforslaget - Ravneheia B2 del 2, meldt oppstart av boligplan Voie Ringvei 60 ligger som nordlige del av B2 i så og si uberørt naturområde. Skogen består i hovedsak av lauvskog i nord. Vest i B2 er det partier av barskog. Området er småkupert og høydene strekker seg fra 17 m o.h.
    [Show full text]
  • «Et Boligområde Blir Aldri Helt Ferdig» Fortetting Med Strøksanalyser Som Verktøy
    «Et boligområde blir aldri helt ferdig» Fortetting med strøksanalyser som verktøy Justvik Fagerholt Hånes Sødal Gimlekollen Kongsgård Vige Eg Strømme Lund Søm Grim Kuholmen Korsvik Odderhei Dvergnes Flekkerøya Andøya Forord Rapporten bygger på et arbeid som har vært utført ved Plan- og bygningsetaten i Kristiansand kommune. Prosjektet har gått over mange år, hele tiden på siden av og underordnet de ordinære oppgavene. Samtidig har det gitt innsikt og kunnskap som har kommet til nytte i det løpende arbeidet med planer og byggesaker. Vest-Agder fylkeskommune har støttet prosjektet. Kristiansand 21. januar 2013 Gunnar Stavrum, Plan- og bygningssjef FORTETTING I BOLIGOMRÅDER MED STRØKSANALYSER SOM VERKTØY RAPPORT Innholdsfortegnelse Innledning ................................................................................................................................................ 3 Strøksanalyser ......................................................................................................................................... 7 Bevaring og Vern ................................................................................................................................... 16 Fortetting................................................................................................................................................ 23 Konklusjon ............................................................................................................................................. 34 Litteraturliste .........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Schulte M. the Scandinavian Dotted Runes
    UDC 811.113.4 Michael Schulte Universitetet i Agder, Norge THE SCANDINAVIAN DOTTED RUNES For citation: Schulte M. The Scandinavian dotted runes. Scandinavian Philology, 2019, vol. 17, issue 2, pp. 264–283. https://doi.org/10.21638/11701/spbu21.2019.205 The present piece deals with the early history of the Scandinavian dotted runes. The medieval rune-row or fuþork was an extension of the younger 16-symbol fuþark that gradually emerged at the end of the Viking Age. The whole inventory of dotted runes was largely complete in the early 13th century. The focus rests on the Scandina- vian runic inscriptions from the late Viking Age and the early Middle Ages, viz. the period prior to AD 1200. Of particular interest are the earliest possible examples of dotted runes from Denmark and Norway, and the particular dotted runes that were in use. Not only are the Danish and Norwegian coins included in this discussion, the paper also reassesses the famous Oddernes stone and its possible reference to Saint Olaf in the younger Oddernes inscription (N 210), which places it rather safely in the second quarter of the 11th century. The paper highlights aspects of absolute and rela- tive chronology, in particular the fact that the earliest examples of Scandinavian dot- ted runes are possibly as early as AD 970/980. Also, the fact that dotted runes — in contradistinction to the older and younger fuþark — never constituted a normative and complete system of runic writing is duly stressed. In this context, the author also warns against overstraining the evidence of dotted versus undotted runes for dating medieval runic inscriptions since the danger of circular reasoning looms large.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]