Oddernes menighet
MENIGHETSBLAD FOR ODDERNES OG JUSTVIK 1/2017
SOKNEPRESTENS ANNERLEDESÅR Tro i nye Reformasjons- jubileum generasjoner EGNERDAG I Hva skal til for å få folk til å tro ODDERNES - eller fortsette å tro når man ikke er barn lenger?
Foto: Solveig Omland 2 SPIR Jesus og barna En gang disiplene kranglet inn i himmelriket.” (Matt. om å være størst, tok Jesus 18,2-3) et lite barn og stilte det midt iblant dem, la armene om det Det er fint det der, at Jesus og sa til dem: «Den som tar trekker fram barna. Sier at imot dette barnet i mitt navn, de voksne må bli som barn. tar imot meg. Og den som tar Hvorfor sier han det så imot meg, tar imot han som mange ganger? Hva er det har sendt meg. For den som barna har som er så spesielt? er den minste av dere alle, Er det at de er flinke til å han er stor.» (Luk. 9,48.) leke? Er nysgjerrige? Tillits- fulle? Ærlige? Uten skjult De bar små barn til Jesus agenda? Lite selvhøytidelige? for at han skulle røre ved Har evnen til å ta imot? dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, I en menighet samles vi ble han harm og sa til dem: på tvers av interesser, «La de små barna komme til bakgrunn, alder. Det er meg, og hindre dem ikke! For noe av det aller fineste med Guds rike tilhører slike som kirka - å være sammen alle dem. Sannelig, jeg sier dere: sammen. For eksempel på Den som ikke tar imot Guds Egner-dag. rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» Og Og faktisk, sier Thorbjørn han tok dem inn til seg, la Egner noe veldig fint om hva hendene på dem og velsignet som kan skje når store og dem. (Mark. 10,13-16) små er sammen: Så kunne de store hjelpe de små, og Da kalte Jesus til seg et lite de små hjelpe de store, for barn, stilte det midt iblant det er mye vi små kan, som dem og sa: de store ikke kan.» Det var ”Sannelig, jeg sier dere: Uten Mortens ord, og det er jo at dere vender om og blir ganske fornuftig sagt av en som barn, kommer dere ikke liten mus.
SPIR 3 LEDER
MENIGHETSBLAD FOR ODDERNES OG JUSTVIK
Tro på tvers av generasjoner Er det veldig stor forskjell på hvordan folk trodde før i tiden i forhold til nå i våre dager? Spir har snakket med folk som har meninger om dette. Vi har fått noen svar som tyder på store forskjeller. Det er mye som er annerledes for Nadia på Gimlekollen enn det var for bestefaren Frants da han var ung på Lista for 70 år siden. Ikke minst var det en annen respekt for hvordan man skulle oppføre seg i kirka den gang. Det var ingen hånddukker som var i sving på prekestolen den gang, slik barn opplever i Oddernes kirke når det er barnefokus på gudstjenesten. Men vi har funnet likheter også. Selv om mye er endret fra dengang da, handler det fortsatt om personlig tro på Jesus for gamle og unge.
Jo Vegard Aardal Redaktør
4 SPIR
Bli med på menighetstur 9.- 11. juni 2017 - Eikely, Froland
Helga 9.-11. juni drar Oddernes menighet på tur til Eikely. Opplegg for barn, ungdom og voksne i alle aldre! Mer informasjon og påmelding på www.oddernes.no
Hvorfor bli med på menighetstur? ikke kjente så mange. Men så hoppet vi Familien Vesterfjell: Arve 33, Silje 34, i det og reiste på tur og vi koste oss hele Mats 5,5 og Maina 3 sier dette: familien. Så jeg sier bare: Vi ble med på menighetstur i fjor for å BLI MED PÅ TUR. bli kjent med folk i menigheten. Man blir kjent med andre på en slik tur Det var en super tur, der både store og og vi følte oss som del av et fellesskap. små koste seg. Fint at det er et felles- Når vi kom tilbake på gudstjeneste skap på tvers av generasjoner. etter turen, var det så hyggelig for da Jeg skal være ærlig å innrømme at vi kjente vi plutselig flere. «Bli med på vurderte veldig om vi skulle bli med på tur, både små og store kommer til å menighetstur. Vi var usikre på om det kose seg» Håper vi treffes på Eikely! var noe for oss, kanskje spesielt fordi vi
ÅPNINGSTIDER: man - fre kl 09 - 16:30 lørd - 10 -14:00 Her nner du alt i helseprodukter og møter sykepleiere med fagkunnskap STOMI INKONTINENS STØTTE/ORTOSER ERNÆRING KATETER DIABETES SÅRBEHANDLING BRYSTPROTESER Østre Strandgate 12 - Tlf: 38 53 13 13 - Fax: 38 53 13 14 - [email protected]
SPIR 5
Bandagisten 1/4 A5.indd 1 09.06.15 12:41 HOVEDSAKEN TRO I GENERASJONER
SLEKTERS GANG Nokså nøyaktig 72 år skiller de to i sofaen, Nadia og Frants, barnebarn og bestefar.
TEKST OG FOTO DAVID HOLME
e blar i et fotoalbum fra krigsårene på – Jeg pleide få penger av mamma til å kjøpe lodd på Lista. Frants vokste opp i den lille bygda Høstmarkedet i Oddernes menighetshus. Men jeg tror Hassel, midtveis mellom Vanse og Lista aldri jeg vant noe, med unntak av en caps en gang. Men fyr, midt på ei forblåst slette. Der sto basar er gøy, uansett. Frants nikker. barndomshjemmet, og der står det den – Det var fritt på bedehuset. Der fikk vi unger lov til Ddag i dag. – Husker du vi var og så på det i sommer, å være litt mer oss selv. I kirken var det annerledes. spør Nadia. – Joda, en kan ta seg råd til å glemme litt Da måtte lua av, sveisen kjemmes og buksa sjekkes for av hvert når man har passert åtti. Men akkurat det har søleflekker. Vi måtte sitte muse stille. Det var liksom jeg ikke glemt, kommenterer Frants med et lurt smil. ikke vårt rom, men de voksne sitt. Jeg ble egentlig ikke ordentlig glad i kirken før jeg ble konfirmant. Da forsto jeg mer hva kirken egentlig handlet om. Før det var det «Emmissærene hadde med seg gitar et hus jeg forbandt med regler og høytid. Nadia nikker. og lysbilder, på mange måter åpnet – Jeg kan kjenne meg litt igjen i det. I kirken må man jo sitte litt mer stille enn andre steder. Men jeg de verden for oss unger på Hassel.» husker da jeg var helt liten at jeg og noen andre barn Frants Holme fikk lov til å springe litt i midtgangen når prekenen ble for kjedelig. Noen ganger ba presten oss barn komme – Jeg var ikke så ofte i kirken som barn. Kirken lå jo i fram og sitte på gulvet helt framme. Det var stas. Men Vanse, og det var fire kilometer unna. Vi hadde ikke bil, det aller gøyeste i kirka var alltid Reiulf, sier hun og så hvis vi skulle i kirken så var det fordi vi måtte. Begra- ler. Han sa liksom de feile tingene, og hadde så mange velser og slikt. Jeg og mine søsken måtte sitte bakpå rare spørsmål. Frants ser forundret ut og lurer på hvem sykkelen til enten mor eller far. Så var det å tråkke oss denne Reiulf er. fram, som oftest i motvind. Det høres kanskje rart ut, – Kråka, sier Nadia. Den dukkefiguren til Håkon. men fire kilometer den gang var langt borte – som en Joda, Frants husker omsider den morsomme fuglen annen verden. på talerstolen. – Nei, noen Reiulf fantes hverken på Nadia bryter inn: -Mitt første ordentlige minne fra bedehuset eller i Kirka på Lista. Men noe som fantes kirken var da jeg gikk på Tros i tredje klasse. Jeg husker den gang som i dag er søndagsskolen. –Jeg husker de vi øvde på drama, så på film og snakket om tro og sånn. to gamle damene som kom til bedehuset søndag etter Det var gøy, og annerledes enn skole. søndag for å lære oss bibelhistorier, forteller Frants - Sånne opplegg hadde vi aldri i kirka, kommenterer ivrig. Så fikk vi en liten gullstjerne i heftet for hver gang Frants. Men selv om vi ikke var så ofte i kirka, hadde vi vi kom. Det var stas med gullstjerner. Nadia på sin side bedehuset å gå til. Det lå fem hundre meter nedi veien, kan ikke huske om hun fikk noen stjerner i sin bok. og jeg husker det stadig vekk kom omreisende emis- – Det er så lenge siden jeg har gått på Søndagskolen. særer innom. – Men ikke like lenge siden som da jeg gikk der, – Emihvafornoe? utbryter Nadia, åpenbart ukjent kommenterer Frants humoristisk. med begrepet. Selv om Nadia har et par år igjen til hun skal konfir- – Emissærer var omreisende evangelister som kom fra meres, vil Frants gjerne fortelle litt mer om sin konfir- forskjellige misjonsorganisasjoner, fra Indremisjonen, masjonstid. – Jeg husker gamlepresten i Vanse kanskje Misjonssambandet, og sikkert noen til, men det husker ikke så mye på grunn av det han sa, men fordi han jeg ikke. De hadde med seg gitar og lysbilder, og på snakket til oss, til meg. Det gjorde inntrykk. Så kan jeg mange måter åpnet de verden for oss unger på Hassel. huske at han strevde med synet. Når han skulle lese fra Vi fikk se barn fra andre kulturer. Det var både ekso- bibelen måtte han holde den høyt opp og til høyre, mens tisk og spennende. Ansiktsuttrykket til Nadias ansikts- han snudde hodet til venstre og myste med øynene, uttrykk avslører at synet av mennesker med annen forteller Frants og ler hjertelig. –Det er rart hvilke ting hudfarge har blitt litt mer vanlig med årene. Men i 1939 man husker etter alle disse årene. Og så husker jeg var det ikke så mange med annen hudfarge på Lista. gavene. Det å konfirmere seg betydde jo at man fikk ting Faktisk var det ingen. Bare på lerretet i bedehuset. man ellers aldri ville drømme om å få. Nadia ser drøm- – Basar, utbryter Frants. – Det var basar på bede- mende ut i luften og utbryter spontant: huset. Vi kjøpte lodd, så kunne vi vinne fruktkurv og – Jeg gleder meg til å bli konfirmant. av og til en konfekt. Det var alltid stas. Nadia nikker Selv om mye har endret seg på 72 år, er noe fortsatt ved gjenkjennende. det vante.
6 SPIR SPIR 7 BARNETRO TIL VOKSENTRO Cecilie Holdø er daglig leder i Dåpsklubben Tripp Trapp, en del av IKO - Kirkelig pedagogisk senter. Siden 1945 har IKO vært pådriver for kristen oppdragelse og undervisning i kirke og samfunn.
TEKST OG FOTO SOLVEIG OMLAND
va tenker du om kristen "Jeg er så liten og så svak, Jeg bare lite kan. vær formidling på 60-tallet? derfor hos meg natt og dag, Du sterke Frelser- – Umiddelbart så tenker jeg på et mann!" par sanger. "Gud vil jeg skal være et solskinns- – Det norske samfunnet var ensartet. Vi gikk H barn, Og lyse for ham hver dag. I hjem og på på søndagsskolen, og vi fikk de samme bibel- skole, i all min lek Ham være til behag. Ref.: Et fortellingene på skolen. Felles regler for moral solskinnsbarn, et solskinnsbarn, Gud vil jeg og oppførsel var viktig. Budene sto sterkt. Vi Helene Bøksle er opptatt av å bruke skal være et solskinnsbarn. Et solskinnsbarn, et var barn og hadde alt å lære av de voksne som stemmen og engasjementet sitt til å hjelpe andre mennesker. I dissesolskinnsbarn. dager er hun Ja, det vil jeg være for ham." vi hadde stor respekt for. Gud passet på oss, aktuell i Kirkens Nødhjelps kampanje "La flere fylle fem". Her sammen med sønnen 8 SPIR Emil-Anker, 3,5 år. HOVEDSAKEN FRA BARNETRO TIL VOKSEN TRO
men han gjorde ikke bare det. Han så oss alltid legge til rette for at troen kan få utvikle seg – også når vi gjorde noe galt. Når vi ble spurt gjennom å ledsage dem videre. om hvordan vi forestilte oss Gud, så var det en gammel mann med hvitt skjegg. Den kristne tro Hva er dine råd til foreldre, besteforeldre ble kanskje mer brukt til å moralisere, gå opp og faddere når de skal legge til rette for en grenser for hva som ikke passet seg enn til å gi bærekraftig kristentro? hjelp til det livet som vi sto midt i. Jeg tror vi har noe å hente urkirken og Luther. Tror du det var lettere å gå fra barnetro til De første kristne hadde stor tro på kraften i voksentro den gangen? evangeliet. Paulus skriver: Troen kommer av budskapet en hører, og budskapet kommer av – Felles kunnskap og felles leveregler gjorde det Kristi ord” (Rom 10,17). Luther fører dette videre nok lettere å være lærer og formidler, og det var og sier: For ved ordet og sakramenten blir Den jo greit å kjenne til den kristne tro for oss som hellige ånd gitt, han som virker troen i dem som vokste opp, men hvilken hører evangeliet.” Han ga hjemmet ansvar for verdi hadde det egentlig for den kristne opplæringen. Det er i denne tradi- oss? sjonen vi står som foreldre og formidlere. Vi skal Var det noe her vi hadde ta vare på Jesus-tradisjonen og gi den videre til behov for å ta med oss inn i barn og unge. det voksne livet? Men helt konkret hvordan gjør vi det? «I dagens samfunn har vi et annet syn – Det er viktig å la barna få møte Guds ord. Få være med til kirken og oppleve gudstjenesten på barnet. Det betraktes ikke lenger med sanger, bønner og bibeltekster. At de får som svakt og sårbart. .» være med å tenne lys, gå til nattverd og praktisere Cecilie Holdø sin tro på sin måte sammen med andre. Det er også viktig for barn å oppleve fellesskap med andre barn i kirkehuset.
For mange ble nok den kristne tro et stykke – Kirkens plan for trosopplæring prøver å knytte kunnskap som ikke angikk dem. Den hørte til en et kristent kjerneinnhold til det livet barn og barnelærdom som man vokste fra unge lever i dag. I planen Gud gir, vi deler har en delt inn i avsnitt en kaller for kristen tro og Hvordan tenker vi om formidling til barn tradisjon, kristen tro i praksis og livstolkning og og unge i dag? Hva er annerledes? livsmestring. Den voksnes rolle blir mer å være en aktiv lytter enn å være den som gir de klare og – I dagens samfunn har vi et annet syn på ”riktige” svarene. barnet. Det preger også kirkens trosopplæring. Barnet betraktes ikke lenger som svakt og – Hjemme kan en velge seg ut noen faste ritualer sårbart. Barnet er sterkt og kompetent. Barn er som bordbønn og aftenbønn. En kan være bevisst selv i stand til å skape mening i det som skjer på å velge bøker som formidler bibelfortellinger rundt seg – gjennom opplevelser, tanker og og viktige kristne verdier til barna. IKO-Forlaget refleksjon. Barnet og den voksne er mer like- har lang erfaring med å lage bøker og musikk verdig. Ja, man tenker at det like gjerne kan være tilpasset alder. Dåpsklubben TRIPP TRAPP er barnet som har noe å lære den voksne. en medlemsklubb som foreldre, besteforeldre og faddere kan gi barna sine et medlemskap i. – Vi spør ikke lenger om hvordan barnet fore- Gjennom får barna jevnlige pakker med bibelfor- stiller seg Gud, men mer hvordan barnet opplever tellinger, hverdagsfortellinger, bønner og sanger. at Gud er nær? Kanskje var det dette Jesus mente Disse produktene gir et godt utgangspunkt for når han lot barnet være nøkkelpersonen og samtale mellom voksne og barn. snakket om at ingen kunne bli større enn barnet i seg? Barnet tror, men det tror på sin egen måte. Hva tror du er den største utfordringen i Hvordan gi barnet rom til å utvikle troen så den formidlingen av den kristne tro til barn i får betydning for det voksne livet også? dag?
Barnet skal få møte den kristne tro på en slik Tja, det er kanskje at vi har for liten tid sammen måte at det får lyst til å være kristen. De skal – at både voksne og barn er opptatt på ulike få oppleve at den kristne troen er relevant for arenaer. Det krever et mer bevisst valg av de deres liv. Det betyr at foreldre, faddere, kirkens voksne hvis de vil at barna skal få kunnskap om lærere må ha tid til å lytte til barnet og ikke bare den kristne tro og muligheter til å praktisere omvendt. Ved å lytte til barn kan den voksne troen hjemme og i kirken.
SPIR 9 HOVEDSAKEN FRA BARNETRO TIL VOKSEN TRO FRA BARNLIG TILLIT TIL VOKSEN OVERGIVELSE Overgangen fra barnetro til ungdomstro kan oppleves utfordrende. Kan foreldre formidle kristen tro til sine barn på en måte som også legger grunnlaget for en sunn tro som voksen?
TEKST SOLVEIG OMLAND et er også noe med barnetroen som begynner å stille spørsmål og lurer på om det de tror voksne kan lære av. Tore Laugerud, på holder mål i møte med de opplevelser og erfa- som jobber i Areopagos og holder ringer de har, sier Tore. foredrag om «Fra barnetro, til voksen - I tillegg ser vi at ungdommer stiller seg spørsmål tro og til moden tro», forklarer litt opp om hva som er meningen med livet og hvilken Dovergangen fra barnetro til voksentro, gir noen tips retning de skal ta. Troen intellektualiseres og til foreldre om formidling til barn og sier noe om hva ungdom forsøker å forstå sin tro i møte med det vi kan lære av barnlig tro. virkelige livet, fortsetter Tore. Hva karakteriserer barnetro? Har du noen tips til foreldre som ønsker å – Det er to trekk som jeg ofte trekker frem når jeg formidle kristen tro til sine barn som kan gi skal beskrive barnetro, sier Tore Laugerud. de en bærekraftig og trygg tro? – Det ene er at barn er tillitsfulle. Fra barn er helt – Foreldre bør skape et større trosrom som gir rom små har de en umiddelbar tillit til at noen tar seg for livets skuffelser og mangfoldet av opplevelser. av dem og ser til alle grunnleggende behov. Denne Det er viktig å være tilgjengelig i begynnelsen av umiddelbare tilliten og åpenheten gjenspeiles i deres den gryende ungdomstiden der barn kan oppleve at gudsforhold. Det var denne barnlige tilliten Jesus svarene de fikk som barn er for enkle i møte med det snakket om med sine disipler, om at de skal bli som virkelige livet, svarer Tore. barn igjen. -Den barnlige tilliten bør ikke endres. Den skal aldri - Det andre trekket som karakteriserer barns tro, tas fra et menneske. Det er ikke en endring i troen fortsetter Tore, er det jeg det er snakk om, men en utvidelsesprosess. Troen kaller den institusjonelle må fordypes og utvikles og tåle det livet som leves og komponenten. Det konkrete de erfaringene vi får og det fysiske er viktig Du nevnte at Jesus sa til disiplene at de for barn, altså det som er skulle tro som barn og at det er tillit han da sansbart. I sin tro og i møte snakker om. Hvordan kan voksne ha denne med kirken er for eksempel tilliten til Gud, samtidig som vi ikke passivi- seres i hva som er vårt ansvar som voksne? – Også for en voksen kristen er det ytterste målet «En naturlig del av det å bli et tillit til Gud. Den ligger i det vi kaller hengivelse eller selvstendig individ er at ungdommer overgivelse. Dette kommer ikke naturlig for voksne, fordi det handler om å gi fra seg kontrollen, forklarer utvikler et selvstendig og sterkt jeg.» Tore. Tore Laugerud – Spørsmålet blir om den tilliten barn har, som forsvinner når unge utvikler selvstendighet er et slags frafall? Nei, mener jeg, sier Tore. – Vi skal som mennesker utvikle den driften til dåpskjolen, det faktiske kirkebygget, aktiviteter og selvstendighet som Gud har lagt ned i oss. Dette er det å bruke kroppen viktig for barn. I tillegg blir de tanken i skaperverket, at vi utvikler et sterkt «jeg» konkrete bibelhistoriene viktige. som skal være til hjelp i møte med det virkelige livet. Hva er det som skjer i ungdomstiden og Det ene spiller ikke ut det andre. Vi skal bruke alt vi i overgangen til det å bli voksen som kan har av kapasitet og egen kraft. Samtidig skal vi stole skape utfordringer for en kristen i forhold til på Gud i alt. sin tro? – Gud har villet denne veksten, avslutter Tore – En naturlig del av det å bli et selvstendig individ er Laugerud. at ungdommer utvikler et selvstendig og sterkt jeg. – Det er dette som gjør oss til mennesker at vi får Troen berøres av dette. Ungdom opplever i større ansvar og frihet. Det er denne friheten som må til grad enn barn de utfordringene livet har å by på. for at vi skal kunne svare «ja» eller «nei» på Guds Helene Bøksle er opptatt av å bruke I møte med skuffelser og at ikke alt er godt, utfor- kjærlighetserklæring til oss. stemmen og engasjementet sitt til å hjelpe andre mennesker. I dissedres dager tilliten er hun og åpenheten vi ser hos barn. Ungdom aktuell i Kirkens Nødhjelpsbegynner kampanje å vokse "La seg ut den barnlige tilliten og flere fylle fem". Her sammen med sønnen 10 SPIR Emil-Anker, 3,5 år. ET ANNERLEDES ÅR FOR SOKNEPRESTEN Jon Andreas Lauvland tok ett år fri fra jobben som sokneprest i Oddernes. Han mener at det har vært et smart valg.
TEKST JO VEGARD AARDAL FOTO PRIVAT
vorfor i all verden har du valgt å ta et Å VÆRE OG GJØRE – IKKE SNAKKE helt år borte fra prestejobben? – Og hva slags idéer hadde du til hva du skulle – Jeg hadde vært 10 og et halvt år gjøre? i Oddernes. Hvis jeg skulle være her – Jeg hadde lyst til å være i en sammenheng dette videre, kjente jeg at det ville gjøre året hvor jeg kunne ha fokus på det å være og å gjøre godt med et avbrekk. Jeg følte behov for å legge til H og ikke først og fremst det å snakke. Og da tenkte side forventningene og det daglige ansvaret for en jeg på å være volontør. Hele familien vår hadde periode. For det andre ønsket jeg å få nye impulser. bestemt at vi skulle besøke familien Kit i Malaysia i Jeg var ikke spesielt sliten, man kan vel si at forny- påska 2016. De er gode venner som gikk i Oddernes else var hovedgrunnen til at jeg tok fri, forklarer menighet og som bodde her i 3-4 år mens Sivin tok Lauvland.
SPIR 11 doktorgraden sin på UIA. Og når vi først var der, var med i 45 år, men aldri sett live. Der fikk jeg med meg BARN det naturlig å finne på noe å gjøre etterpå i Asia. en rekordrask scoring - Ipswich hadde avspark, men -Hovedsaken var å prøve Det Norske Misjonsselskap (NMS) har et volontør- etter 15 sekunder scoret motstanderen Nottingham å være noe for barna uten program i Thailand, så da var det veldig nærliggende Forest mål! Det er ganske godt gjort. Ipswich tapte et felles språk. Ingen av å søke om å jobbe der. De la til rette for et flott tre dessverre kampen. Jeg hadde for øvrig bestemt meg de skjønte engelsk, og jeg kunne ikke Thai. måneders opphold i Thailand og Laos. for å lære å spille et nytt musikkinstrument, men det Jon Andreas var to uker i Laos og besøkte vann- ble det ikke noe av og skoleprosjekter som NMS har der i samarbeid – Og så ønsket jeg å ha fokus på mitt eget Gudsliv. med Den evangeliske kirken i Laos. Han jobbet 6 I høst hadde jeg en tur til Italia med Maryann og et uker i Bangkok, i barnehagen "Home of praise" som vennepar hvor vi gikk pilegrim og en tur til England Den lutherske kirke driver. I tillegg var han en liten hvor jeg oppsøkte et Augustinerkloster. Dette satte måned i Nord-Thailand og jobbet som engelsklærer i noen gode spor i eget Gudsliv. Derfor føler jeg at jeg den offentlige skolen og med menighetsarbeid. fikk oppfylt veldig mye av det hadde sett meg fore, sier Jon Andreas.
SAY LESS – MEAN MORE MØTE MED NORSK MISJON – Hvordan var det å være voluntør og jobbe i barne- – Dette året har jeg fått nærkontakt med norsk hage og være lærer? misjon. I Nord-Thailand fikk jeg lov til å reise rundt – Jeg fikk absolutt oppfylt ønsket om å bruke tida sammen med et misjonærpar fra Madagaskar. Vi på å gjøre og være, istedenfor å snakke. Når jeg var kjørte motorsykkel og besøkte de 8-10 menighetene i barnehagen kunne jeg ofte ikke snakke engelsk de hadde ansvar for. En stor del av befolkningen her med noen. Hovedsaken var da å prøve å være noe for er «hilltribes». Dette er i et område hvor "spiritual barna uten et felles språk. Det handlet om å holde på doctors" og animisme råder. Jeg opplevde at folk følte dem, herje med dem og leke. Jeg sang for dem, selv det veldig frigjørende å møte kristen tro og kirken om de ikke skjønte ordene. her vokser stadig. Inntrykkene herfra tar jeg med – På en kafé jeg besøkte en kveld, så jeg en vegg- meg videre i livet. plakat der det sto "Say less - mean more". Det ble et Den tiden Jon Andreas var hjemme i Kristian- slags motto for meg for tiden i barnehagen i Bangkok. sand, brukte han blant annet til å være medhjelper i Nå skal jeg for en periode få si mindre og prøve å bety Domkirkens velkomstsenter for flyktninger en gang mer. i uka. Det har vært et møte med mennesker i en – Den siste dagen jeg var i barnehagen, sa den vanskelig situasjon i et fremmed land. norske misjonæren Margrethe til meg: "Har du lagt merke til hva som står foran på barnehagebyg- DET JEG TRENGTE ningen?". Det hadde jeg ikke gjort. Der sto det på – Var det dette du trengte, er du nå klar for 10 nye latin en setning som oversatt betyr "Der barmhjer- år i Oddernes? tighet og kjærlighet er, der er Gud". Det var en vakker – Vi får se hvor lenge jeg blir. Ellers er det et godt beskrivelse av hva barnehagen representerer, midt spørsmål. Det var langt på vei dette jeg trengte. Jeg i slummen i Bangkok. Det er et sted der barna får er veldig takknemlig for at ektefelle Maryann har omsorg og god og sunn mat. De blir vasket, og blir støttet prosjektet mitt og Biskopen har lagt til rette ikke slått, som er ganske uvanlig der. Og så blir de for året. Det som også gjorde det lett å være borte, møtt og omsluttet av barmhjertighet og kjærlighet. var at jeg visste at det kom en god prest, Birte, som Det er et tydelig Kristus-vitnesbyrd midt i slummen. skulle være i menigheten hele året. Og resten av staben med Tor Erling i spissen er velfungerende. FIKK GJORT DET JEG SKULLE – Det å parkere seg selv på sidelinjen, og legge til side – Du hadde du noen mål for året i permisjon, kan de forventningene og kravene som hører naturlig du avsløre hvilke? med en jobb, var veldig godt. Jeg kjenner på over- – Jeg hadde absolutt noen mål for året. Jeg ville skudd og en glede over å være tilbake. Det er godt å ha god tid til å være sammen med de nærmeste, jeg være i denne menigheten, og jeg er glad for å møte ville lese gjennom bibelen og noe fagbøker og å være igjen menighetsmedlemmer og gode kolleger. Året THAILAND i sammenhenger hvor jeg kunne være og bety noe borte fra jobben ga både overskudd, fornyelse og - Jeg hadde aldri før kjørt motorsykkel. Men det var for noen. Jeg hadde lyst til å oppsøke Portman Road, erfaringer som har vært berikende for meg, avslutter måten å komme seg fram hjemmebanen til Ipswich, et fotballag jeg hadde holdt sokneprest Jon Andreas Lauvland. på i Nord-Thailand
12 SPIR MIN TRO - MITT ÅR JON ANDREAS LAUVLAND
SPIR 13 SLUTT PÅ STATSKIRKE 500 års samliv tok slutt ved nyttår. Den norske kirke er ikke lenger en statskirke. TEKST JON ANDREAS LAUVLAND/KIRKEN.NO FOTO JO VEGARD AARDAL Det skjedde ganske stille og ubemerket, men 1. endringer i det europeiske kulturelle, religiøse og januar 2017 ble det altså et mye tydeligere skille politiske landskapet. Både for den kirken Luther mellom stat og kirke. På bakgrunn av endringene kritiserte og for Martin Luther selv var stat- i grunnloven i 2012, skjedde det (som det formelt kirke-relasjonen noe ganske selvfølgelig – en stat heter) en virksomhetsoverdragelsen som endrer måtte jo holde seg med en religion! vilkårene for Den norske kirke (Dnk). Vi er ikke Over flere generasjoner har både politiske lenger en «Statskirke», men kirkens virksomhet ledere og kirkeledere vært klar over at noe måtte og lokale nærvær blir ikke endret. gjøres med den særnorske kirke-stat-relasjonen. Det er en nødvendig tilpasning til et endret land- Noen lengre linjer skap. Staten kunne ikke lenger holde seg med ett I 2017 markerer vi at det er 500 år siden kirke- kirkesamfunn midt i en pluralistisk virkelighet, reformatoren Martin Luther formulerte sine 95 og Den norske kirke kunne ikke fortsette med en teser mot avlatshandelen. Det ble starten på dype så tett binding til statsmakten.
14 SPIR Det siste hundreåret har staten overført stadig Mye videreføres - «Mer himmel på jorda» er nye ansvarsområder til organer for Den norske fortsatt Den norske kirkes visjon. Vår kirke er en kirke: Innføring av menighetsråd, deretter del av Kristi bevegelse på denne jord. Gjennom bispedømmeråd og til slutt ved innføring av ord og handling skal vi formidle Guds kjærlighet Kirkemøtet i 1984 ble det lagt til rette for en økt gjennom Jesus Kristus til alle mennesker, like til selvstendighet for kirken. Og nå er dette formali- jordens ender. sert gjennom virksomhetsoverdragelsen. Det er mange utfordringer fremover. En av disse utfordringene, er at vi i større grad må løfte Den norske kirke etter januar 2017 sammen. Ressursene vil bli knappere, og vi som Det er noen formelle og viktige endringer som de synes kirken er viktig, vi må sammen ta et større fleste av oss ikke vil merke så mye til: ansvar. Kanskje vil vi også oppleve, at flere av oss - Fra 1. januar 2017 er ikke lenger biskoper, blir beviste på å tilhøre et kirkesamfunn – det proster og prester statstjenestemenn. ville være flott. - Kirkemøtet overtar mye av den myndigheten Kirkedirektør Jens Petter Johnsen skriver i som tidligere lå i statsforvaltningen, og blir det forbindelse med årsskiftet: øverste representative organet i Den norske kirke. Endringene i kirkeorganisasjonen eller - I grunnloven i paragraf 16 heter det nå: Den samfunnsendringer truer ikke kirken. Våre norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir trusler ligger i det likegyldige og statiske. Norges folkekirke og understøttes som sådan av Så står vi sammen i kirken om å hjelpe hver- staten. Det betyr også at Dnk i Norge ikke lenger andre til tro, holde håpet levende og inspirere er «Statens offentlige Religion», som det het fra hverandre til å vokse og modnes i kjærligheten. 1814 til 2012. Det er et spennende prosjekt, for Jesus lever.
Med Ian i kirkerommet
Nesten hver dag gjennom de siste 36 symbol på dåpen: «I den [arken] ble noen der Guds lam». Begge disse dyrebilder årene har organist Ian Richards tilbrakt få mennesker, åtte i alt, frelst gjennom peker i særlig grad på Jesu soningsdød. tid i Oddernes kirke. Her er Ians egen vann» (1 Peter3,20). spalte hvor han kan dele litt av sin kunn- Duen er også et symbol på Den hellige Jeg avslutter med å sitere en gammel skap om de kirkelige detaljene han hver ånd. Vi hører om dette i forbindelse med salme (noen få vers av denne er tatt med dag beskuer. Les og bli vis! Jesu dåp. i salmeboken på nr 226, under tittelen I boken «Kristne symboler» av J. Ursin «Kom, regn fra det høye»: Oddernes kirke er rikt utsmykket. Jeg har (Gyldendal Norsk Forlag, 3 utgave 1975) Jeg har mange ganger passert under duen som skriver forfatteren: Kom Due, at Kjærligheds Varme kan henger ned fra taket i koret i Oddernes kirke. Sin spesielle og viktigste symbolske findes, Den henger der døpefonten normalt er plassert. tydning fikk duen da Jesus ble døpt, og I inderste Aand, Dette er ikke tilfeldig. Ånden kom ned i en dues skikkelse…Det Lad alt, hvad Dig kjender, nu mere Jeg har mange ganger tenkt på beretningen vil også være kjent at lammet var det dyr forbindes om syndfloden, og hvordan Noa sendte ut en som kanskje mest ble brukt i Israel til I Kjærligheds Baand, due for å se om det var blitt mindre vann på ofringer. Og det var nettopp dette bilde Fra Dig ei at vrie os du eller ind, jordoverflaten (1Mos 8,8). Tre ganger sendte profeten brukte (Jes 53,7) da han forutsa Men redelig vandre, han den ut. Første gang fant den ikke noe sted Jesu lidelse. Men det er kanskje mindre Og aldrig forandre den kunne hvile foten, og kom tilbake. Sju kjent at av fugler var duen den eneste som /:Det himmelske Sind.:/ dager senere sendte han den ut igjen og den ble brukt til offer. Det er derfor beteg- Josua Stegmann 1714, oversatt av H.A. kom tilbake med et friskt oljeblad i nebbet. nende at ved Jesu innvielse til Messias- Brorson Tredje gangen kom den ikke tilbake. Beret- gjerningen viste Ånden seg i en dues ningen om Noas ark blir ofte forstått som et skikkelse, og Johannes sier like etter: «Se
SPIR 15 Hulda har hvitt hår og god tid. godt. Og noen ganger opplever jeg noe glad i. Men så forsto jeg plutselig på sko- Hun er Mari sin bestemor og beste vondt som jeg bare ikke vet hvordan kan len i dag at jeg kanskje hadde fått en ny venn. ordne seg. Da finner jeg fram bønneper- venn i tillegg til den gamle. Og da passer Flere ganger i uka sitter de sammen lene mine.” det vel med en gladhvit?” utenfor Huldas hus og drikker te med tre Mari så ned i de ulike skålene. Her var Hulda strøyk Marianne på kinnet og sukkerbiter i. Mari pleier å trykke tre gan- det røde, hvite, blå, gull og blanke perler. smilte til henne. ger på ringeklokken og gi Hulda en klem, I skålen i midten lå det mange røde perler, ”Kom, nå feirer vi med litt kake”, sa men i dag var det annerledes. en blå og to i gull. Hun så bort på Hulda Hulda og tuslet etter de tre venninnene Hulda sto og kokte kaffe da hun hørte og lurte litt på hva dette var for noe rart. inn i stua. vill banking på ytterdøra. Hun fortet seg ”Perlene har ulik farge, og alle betyr ut, og der sto Mari med bøyd hode. Det forskjellige ting. De røde minner meg om dryppet både snørr og tårer. noen jeg er glad i, de blå om det som er ”Men nå ringer det jo inn på skolen”, sa trist og leit, de hvite om noe jeg vil takke AKTIVITER FOR PÅSKEFERIEN Hulda og så på klokka. Gud for, gullperlene minner meg om at Å be er å snakke med Gud. Hvor som Mari nikket og snufset. Gud er Gud og de blanke er for de gan- helst, når som helst, hvordan som helst. Hulda visste ikke helt hva hun skulle gene jeg vil be, men virkelig ikke vet hva Og hvem som helst kan be. gjøre, så hun fortet seg inn etter te, og jeg vil be for. Eller de gangene jeg tenker Vennene til Jesus spurte hvordan de hun la i to ekstra sukkerbiter. på noe som er hemmelig. Jeg tar opp en skulle be, og da lærte Jesus dem bønnen Så satt de der og så ut vinduet og ventet perle, ber Gud om at noe skal skje eller ”Vår Far” (tidligere ”Fader Vår”) som på at Mari skulle klare å prate. takker, og legger perlene i skåla i midten”, vi for eksempel ber i kirka hver søndag. ”Det er Marianne. Hun var bare så slem sa Hulda. Noen synger også en kveldsbønn eller med meg i dag. Hun sa stygge ting til ”Det er mange røde perler der. Du har synger en takk til Gud før de spiser. meg, dro meg i håret og sparket i sekken bedt for mange mennesker du er glad i, I tillegg kan vi altså be akkurat sånn min.” da”, sa Mari. som vi vil, høyt eller inni oss. ”Uff. Men hadde det skjedd noe først? ”Ja, og du er en av dem. Deg ber jeg ofte I fortellingen kan du lese om bestemor Hadde du gjort noe hun ble sinna for”? for”, sa Hulda og løftet opp både en blå og Hulda som hadde bønneperler. Sånne ”Nei. Nora har jo nettopp flyttet inn tre røde perler. pleier vi også å ha i trosopplæringen og i huset nede i gata, og hun ville ta følge ”Nå ber jeg om at Gud skal hjelpe oss på forskjellige gudstjenester. Ikke fordi at med meg og Marianne. Jeg prøvde å være med det vanskelige og triste. Og så takker det er bedre enn å be inni seg, for eksem- grei med Nora og fortalte henne om sko- jeg Gud for deg, Marianne og Nora. Og jeg pel, det skjer liksom ikke noe ekstra bare len og fotballen og alt. Da sa Marianne at ber om at dere skal bli gode venninner”. fordi at vi har noen bønneperler. Men det vi ikke skulle gå sammen med Nora. Hun Mari suttet på en sukkerbit og så på kan være fint med bønneperler og slikt – hvisket til meg at Nora var ny og at hvis perlene. Så tok hun opp en blank perle og fordi at det minner oss på å be til Gud. jeg tok følge med Nora, så skulle vi ikke la oppi skåla, raska med seg sekken og løp være venner mer.” ut så fort at teen skvulpet i koppen. Her har vi samlet noen tips til ting ”Oi. Hva sa du da”? Resten av dagen tittet Hulda stadig vi kan lage selv som kan hjelpe oss til å ”Jeg sa ikke noe. Jeg visste jo ikke hva bort på perlene. Hun strikket en halv minne oss på å be. jeg skulle si. Så jeg gikk bare stille ved sokk, bakte rundstykker til stakkars fru siden av dem begge to. Da begynte Mari- Trulsen som hadde falt ned kirketrappa anne å plage meg. Men jeg hadde jo ikke og hadde slått kneet sitt. Bønneperler: gjort noe galt! Det er feigt at Marianne Klokka var rett før to da det igjen ban- Gjør sånn som Hulda i fortellingen skal plage bare fordi at jeg ikke vil gå fra ket på døra. Det lød som et tordenvær. forklarer: ”Perlene har ulik farge, og alle den nye jenta.” Utenfor sto Mari, Marianne og en jente betyr forskjellige ting. De røde minner De ble sittende stille ved siden av hver- Hulda ikke hadde sett før. meg om noen jeg er glad i, de blå om det andre og drikke te. ”Hei!” sa Mari og smilte og blunket. som er trist og leit, de hvite om noe jeg vil Mari tok ned noe fra vinduskarmen. ”Dette er Nora, hun er ny på skolen. takke Gud for, gullperlene minner meg Det var en blank, blå perle. Om en så Jeg har fortalt henne om deg. Og jeg har om at Gud er Gud og de blanke er for de veldig nøye på den, ville en se bitte små fortalt om bønneperlene.” gangene jeg vil be, men virkelig ikke vet gullfrø i den. ”Kom inn. Jeg har akkurat litt tevann hva jeg vil be for. Eller de gangene jeg ten- Hulda smilte og fikk en god ide. ”Mari. på kok,” sa Hulda. ker på noe som er hemmelig. Jeg tar opp Vet du hva slags perle du holder på nå?” ”Vi vil se på bønneperlene. Nora savner en perle, ber Gud om at noe skal skje eller ”Nei, men den var så fin”, sa Mari. så mange fra den gamle byen sin, så hun takker, og legger perlene i skåla i midten”. ”Det er en bønneperle”, sa Hulda. Mari trenger en haug av røde og blå perler!” lo bare så opp på henne. Mari. Hulda flyttet litt på gardinen, bak den Hulda smilte og blunket til Mari. Bønneglass og takkeglass: sto fem små skåler med ulike perler. ”Du da?” sa Hulda til Marianne som sto Skriv opp bønneemner på små lap- ”Noen ganger vet jeg ikke helt hva jeg litt bak de andre og var stille. per og legg i en boks. Den kan du gjerne skal be om. Kanskje er jeg bare glad, og ”Jeg vil ha en sånn hvit. For jeg har pynte! Gjør det samme med takkeemner. har lyst til å takke. Noen ganger tenker vært litt lei meg og sinna fordi jeg trodde Hver kveld kan en trekke to lapper av hver jeg bare på et menneske jeg håper har det jeg hadde mistet en venn jeg var så veldig boks og be/takke vi for det på lappen.
16 SPIR ANDAKT BESTEMORS BØNNEPERLER
TEKST KAREN MARGRETE KILANE FOTO JO VEGARD AARDAL
SPIR 17 SPIRREVIPPEN KIRKEKAFFEOPPSKRIFT
Min kirkekaffekakeoppskrift TOM WAITS
I grått kaldt regn er det ofte at Tom Waits blir valgt som musikalsk Saftig ledsager. Hans rå, brustne og mange vil nok si ødelagte stemme, treffer noe sjokoladekake i oss. Tom Waits sin livshistorie har vi Denne supersaftige, mørke sjokoladekaken dessverre ikke plass til å skildre her , er en slager for kakespisere i alle aldre. (1/2 men han har et hav av katastrofer og oppskrift til rund form, hel oppskrift til lang- motganger å hente stoff til sangene panne) sine.
Oppskrift: Men samtidig er det mye himmel over Du trenger: tekstene i Tom Waits sitt galleria av 400 gr. smør personer og sjebner som han synger om 9 ss kakao , men tekstene har ett nådebegrep som 4 dl vann fascinerer meg . 9 dl sukker 4 egg9 dl hvetemel Den enorme og grensesprengene nåden
1 ts salt som vi finner i ‘ Come on up to the Illustrasjon: Eivind Haugstad 2 ts natron house ‘ eller i sangen ‘ Never let go ‘ 1 boks seterrømme I'll lose everything løse , ukjente stemmen som sang litt vaniljesukker But I won't let go of your hand i bakgrunnen . Han sorterte ut En av de mest spilte sangene mine er bakrunnslydene, la musikk på og Slik gjør du: en sang som Tom Waits synger duett det ble et fantastisk resultat som har Ha smør, vann og kakao i en gryte som kokes med en uteligger som befant seg under grepet mange mennesker . Tom Waits forsiktig opp til smøret er smeltet. Rør slik at et TV opptak på Waterloo station i sin stemme akkomponerer teksten på det ikke klumper seg. Kjøles ned. Pisk sukker London . I bakgrunnen høres en mann- en gripenede og sterk måte ..Søk opp og egg til eggedosis. Sikt og rør inn hvetemel stemme som synger : Jesus blood never failed me med Gavin og ha i salt, natron, vaniljesukker. Rør ‘ Jesus blood never failed me yet ‘This Bryers og Tom Waits og nådebegrepet forsiktig inn rømme og det smeltede smøret/ one thing I know , cause he loves me so får en dyp og gripende mening. vann/kakao. Kameramannen som gikk gjennom Kaken stekes på 180 grader i ca. 45-50 min. På opptakene ble rørt av denne navn- Harald Eikeland, Spirrevippen. nederste rille.
Glasur: 1 boks melis 150 gr. smeltet smør 6 ss kakao 9 ss melk Smelt smør. Sikt melis og kakao og rør det og melk i det smeltede smøret. Kaken kan pyntes med så mangt, kanskje non-stop?
Solveig Omland Trykk av bilder til kontor og hjem 18 SPIR
Foto: Anne Grete Kaspersen 50 ÅR I ÅR! Hatten av for en kvinneforening som fyl- ler femti år omtrent på denne tiden! Les og la deg inspirere av vitale, sterke og virkekraftige kvinner som har brettet opp ermene for kirka og
lokalsamfunnet. JUBILERER: Barnehage, piano og basarer er bare noe av det damene i Kirkeringen kan TEKST OG FOTO PER BIRKELAND mimre om. Foran fra venstre; Else Sandnes og Kari Medhus Kristiansen (har vært med fra starten).Stående fra venstre: Astrid Søgaard, Judith Osen, Lillian Reitan, Reidun Kostøl, Elisa Jensen og Aslaug Birkeland.
23. februar 1967 var det folksomt for alle i menigheten. - Kvinnene hadde lenge ansvar for en hjemme hos Tora Eidet i Dalsveien på Så tok de på seg en gedigen opp- årlig basar i kirka. De hadde også tom- Justvik. Fru Hansen, fru Andresen, gave: Barnehagen. Det begynte med bola på 17.mai på skolen. fru Vallehei, fru Kari Kristiansen, barneparkering i Tveits gamle hus tre - I 1978 fikk Menighetens barnehage fru Sandnes, fru Hanna Tveit og fru mandager i desember 1971. Tiltaket kr.12.000,- til ekstra utstyr (kopimas- Faksvåg var samlet. Til og med sok- fikk god oppslutning. Dermed ble det kin, symaskin, gitar m.m.) neprest i Tveit, Gjesdal og hans frue, oppnevnt en barnehagekomitè som - Til Justvik Arbeidskirke tegnet kvin- var til stede på oppstartsmøtet på skulle utarbeide planer for et barneha- neforeningen andelsbrev for 80.000,- menighetens kvinneforening «Justvik gebygg. kr. kirkering». Gruppen skulle jobbe for Torgeir Tveit hadde solgt en del av - I 1979 ble det for 9898 kroner kjøpt Den norske kirkes menighetsliv på gården sin til kommunen. Den ble inn dåpsmugge, dåpsfat, nattverdkalk, Justvik, være til felles oppbyggelse for regulert, og her fikk både Menighetens 40 særkalker og disk til nattverdbrød. medlemmene og samle inn til framti- barnehage og Arbeidskirken tomt. Dette ble brukt på gudstjenestene som dens kirkebygg så fort som mulig. Det Barnehagen stod ferdig i 1978. ble arrangert i gymnastikksalen på siste var sokneprestens forslag. Justvik skole og senere i Bydelshuset. Nøyaktig femti år senere var åtte Justvik kirkering Der var det gudstjenester to ganger i kvinner samlet for å feire femti år med De eldre på Justvik savnet et måneden. Nå er det samme utstyret i tro, fellesskap og engasjement. Dette møtested som var tilrettelagt for dem. bruk i kirken. er noe av det de kan se tilbake på: ”Eldretreff” ble derfor startet av Kvin- - I 1983 betalte kvinneforeningen for Kvinnene startet friskt med møter neforeningen og hadde sitt første møte piano til gudstjenestene i gymnastikk- våren 1967. Damene hadde selv med 27. november 1973. Den fikk god opp- salen på skolen, kr.25.000,-. kopp og mat og penger til basar. Under slutning. En egen komité hadde ansvar Dette pianoet står nå i kjellerlokalet i første møtet kom det inn 34 kroner, og for denne delen av menighetsarbeidet. Justvik kirke. Justvik kirke stod ferdig den heldige vinner av gevinsten skulle Mange lokaler ble benyttet. Men da og ble innviet 22.desember 1996. selv sørge for gevinst til neste gang. Eldretreff flyttet til kirkebygget, fikk Eldretreff nytt navn, Nabotreff, og nytt Takk! Startet barnehage program som kunne samle flere på det Det er på sin plass å si en hjertelig Loppemarkedet i 1970 var et sam- nye møtestedet. Nabotreff sluttet av takk til tidligere og nåværende med- arbeid mellom kvinneforeningen og i 2015. I 1986 forandret Menighetens lemmer i Kvinneforeningen / Kirkerin- speiderne. ”Loppene” ble hentet rundt kvinneforening navn til Justvik Kir- gen for år med trofast arbeid. Likedan om i hele skolekretsen og enda lenger kering og ønsket med det at alle kunne en takk til de som har gitt gevinster, borte. Alt ble samlet på den gamle sko- føle seg inkludert. de som har bakt og gitt kaker til len og solgt på den nye. Det var en stor Et lite dykk i foreningens regnskap, gevinster og kafé, og de som har solgt dugnadsfest. er både inspirerende og hyggelig. lodd og organisert basarene. Og ikke å Det var en aktiv gjeng med damer, Imponerende er det at Kirkeringen forglemme de som gjennom årene har og de neste årene arrangerte de lop- siden 1986 har bidratt med 359.712 kjøpt lodd. Dere har alle vært med på pemarked sammen med speideren. kroner til Justvik kirke. Vi nevner også å skaffe inventar og utstyr til Justvik I tillegg sto de for konfirmantfester, andre spennende tall som sier noe om kirke. familiefester og familieturer innsatsen som kvinnene har lagt ned:
SPIR 19 MIN SALME IRENE VESTØL STØDLE Foto: Frank Otto Pedersen Otto Frank Foto:
KOR STORT, MIN GUD
Har du en salme som er Kor stort min Gud Eg bed deg: Lei du meg spesiell for deg? Tekst: Jesper Krogedal igjennom verda, - Salme nr. 323 i Norsk salmebok. Eg er så veik og er i framandt land! Salmen er skrevet av Jesper Krogedal Kor stort, min Gud, :/: Det mange var som gjekk seg som var emissær, treskjærer, sanger at eg ditt barn får vera, vill på ferda og salmedikter fra Ganddal i Sandnes. Og leva i din frie nådepakt! Og slepte taket i di frelsarhand. :/: Denne salmen kaller på minner :/: Det alt er ferdig, om tryggheten fra mine barndoms- eg skal inkje gjera, Men visst eg veit: og oppvekstår. At den er skrevet på Men bare kvila i det du har sagt. :/: Du maktar fast meg halda, nynorsk forsterker dette inntrykket Det har du lova i ditt eige ord. ytterligere siden jeg kommer fra en :/: Du visste alt om meg nynorskkommune. før du meg kalla, Teksten formidler den gode trygghe- Og gav meg plass ten Gud som far fremdeles represente- ved nådens rike bord. :/: rer i mitt liv og nåden formidles på en god måte, synes jeg. «Alt er ferdig, eg Lat meg få sjå på deg skal inkje gjera». Salmen ufarliggjør når synda dårar, menneskelig svakhet og tvil og lar oss Lat meg som barn ditt faderauga sjå! få hvile i vissheten om Guds storhet :/: Då veit eg visst at og at vi ved Guds nåde engang skal få gjennom tvil og fårar komme til himmelen. Eg ved din nåde skal til himlen nå. :/: Salmen er brukt i flere begravelser jeg har sterke minner fra, og både tekst og melodi fremkaller derfor både gode og såre følelser og minner. IRENE VESTØL STØDLE Arbeid: Seniorrådgiver i Helse- og Sosialavdelingen Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Bor på Justvik.
20 SPIR Konfirmasjons- gudstjenester i Justvik og Oddernes i 2017
SKIPSFART • EIENDOM • INVESTERINGSVIRKSOMHET Justvik kirke Hovedkontor: Kirkegt. 1, 4610 Kristiansand S. Lørdag 29 april
Karen Aurora Dan Xian Broch Benjamin Larsen Amalie Eriksen Torstein Løvbrøtte TORDENSKJOLDSGATE V/ELVA Åse Marie Erklev Henrik Liam Mawdsley 4614 KRISTIANSAND Inger Marie Bjorvand Evensen Marcus Dale Rondestvedt Bjørn Christian Håvardstad Simen Sørensen Amina Johansson Emma Ugland Topstad
Bygg * Byggfornyelse * Anlegg * Bolig- og Eiendomsutvikling Oddernes kirke Lørdag 6. og søndag 7 mai Kaja Simonstad Aasbø Anna Lindland Ljøstad Sigrid Abusland Morten Buestad Lohmann Mariane Jeanine Andersen Sara Sofie Hestås Lund Elisabeth Becker-Eriksen Jens Mersland Erlend Odd Berge Sander Nilsen Pernille Dyrdal Oliver Ingebretsen Nilsen Mari Egeland Silje Nilsen Preben Talas Engh Sofie Hangeland Paulsen
Tlf. 38 18 59 00 Emilie Berget Flystveit William Baasland Punsvik Mjåvannsveien 5, 4628 Kristiansand Kristine Folkvord Fredrik Baasland Punsvik Mina Pauline Gregersen Julie Rødland Tea Sofie Gulbrandsen Sofia Harrieth Sagen-Seland Trym Einar Gyberg Maren Schulz Tine Sofie Hagen Olga Marie Simonsen Martin Haugen Rose Line Simonsen Nikolai Antony Hegland Thea Skeivoll Sindre Brekne Hoel Line Stenberg Skuland Torstein Sundby Håland Erle Steinkopf Maren Branthus Hægeland Marta Stødle Markus Holberg Isaksen Thomas Helge Sundt ADVOKATFIRMAET BAHUS AS Rikke Hagehei Jacobsen Olivia Daatland Tambs Tel: 38 02 11 11 Dorthe Hagehei Jacobsen Rasmus Renneflott Thorkildsen www.advokat-bahus.no Daniel Jore Mathilde Birgitte Topstad Sofia Kvevik Tor Ove Vetrhus Støtt våre annonsører Sondre Karlsen Iselin Bruskeland Westergren William Aleksander Strømland Klungland Kongsgård allé 64B Postboks 1080 4687 Kristiansand S SPIR 21 Tlf. 24 03 48 00 Rigetjønnveien 3 4626 Kristiansand Oddernes menighet Holte Eiendom AS Telf: 38 00 28 40 Fax: 38 00 28 49 Boks 1622, 4688 Kristiansand Mail: [email protected]
Stort utvalg i jeans, topper kjoler ODDERNES MENIGHET Jegersbergveien 6, Henrik Wergelands gt. 24 - Kristiansand Tlf: 38 12 20 80 og ytterjakker! 4630 Kristiansand Gavekonto: 3000.07.70090
Tannlegene i Gyldenløvesgate Sogneprest: Tannlege Susanne Løvdahl MNTF Jon Andreas Lauvland tlf 38 19 68 63 Gyldenløvesgate 5, 3.etg. - Nye pasienter mottas. e-post: Jon.A.Lauvland@ Ring for timebestilling: 38120960. kristiansand.kommune.no Kapellan og diakon: Kirkegata 25, Ivar Nicolaisen Postboks 2583, 4678 Kristiansand tlf 38 19 68 64 e-post: Ivar.Nicolaisen@ Telefon 38 00 09 56 kristiansand.kommune.no www.pluss-ok.no Daglig leder: Thor Erling Holte tlf 38 19 68 60 e-post: Thor.Erling.Holte@ kristiansand.kommune.no
Døgntelefon: 38 17 74 50 Skibåsen 26C, 4636 Kristiansand Kateket: Håkon Kringlebotn Marviksveien 9, 4631 Kristiansand www.andas.no Tlf 38 14 90 80 tlf 38 19 68 62 F:\gerber\JOBS\S\Sødal S. A\logo.plt 03.10.2006Tlf. 20:44:57 46 93 80 00Scale: 1:0.34 Height: 30.76 Length: 90.20 mm www.knutson.no DØGNETHELE e-post: Hakon.Kringlebotn@ kristiansand.kommune.no
Vakttelefon 380 22 444 Trosopplærer: Karen Margrete Kilane TRYGGHET, NÆRHET OG OMSORG tlf 38 19 68 67 – FOR ALLE BEHOV e-post: Karen.Kilane@ [email protected] www.alpha-omega.no Kristiansand.kommune.no
Organist: Ian Richards tlf 38 19 68 66 Trangt rundt bordet? Torsgt. 32 TELEFON e-post: Ian.Richards@ Vi leier ut sammenleggbare 4632 Kristiansand 38 10 70 00 Tlf. 38 09 78 95 kristiansand.kommune.no spisebord! Industrigt. 10a, Boks 1004 Henv. Oddernes menighetskontor Kirketjener: Harald D. Stølevik Lund Lundsiden, 4687 Kristiansand epost: Harald.Stolevik@ kristiansand.kommune.no
Ungdomsarbeider: Thomas K. Pedersen tlf 404 71 102 e-post: Thomas.Pedersen MENY ALBERT Postboks 5543 Voiebyen, 4677 Kristiansand @kristiansand.kommune.no Besøksadresse: Steindalen 14 Olav Trygvasonsvei 2 Telefon: 38 01 90 90 - Telefax: 38 01 90 91 Åpent 9-21 (18) Kontormedarbeider: Liv Krohn Haraldsen tlf 38 19 68 69 e-post: Liv.Krohn.Haraldsen@ kristiansand.kommune.no
Menighetsrådet: Inger N. Holen, leder tlf 979 70 401 Når noe skal markeres og noen skal minnes e-post: [email protected] Dåp • Konfirmasjon • Bryllup • Minnestund Menighetskontor: Telefon: 38 19 68 69 Kontortid: Tirs. - Fre: kl. 10.00 - 14.00
Bestilling av dåp og vigsel i Oddernes og Justvik gjøres ved henvendelse til Kirkens Servicetorg, telefon 38 19 68 00
KONTAKT: tlf. 38 17 41 14 • e-post: [email protected] www.oddernes.no 22 SPIR Gudstjenester i 21. mai, 6. s. i påsketiden 14. mai, 5. s. i påsketiden, kl Oddernes kirke Luk 18, 1-8 11.00 3G gudstjeneste. Nattverd. Joh 15, 1-8 2. april, 4. s. i fastetiden Jon A. Lauvland og Håkon Kringle- Dåp og nattverd. Fjeldbraaten. Joh 11, 45-53 botn. JO-koret. Søndagsskole. Kl 11.00 Barnas gudstj. i men.huset. 25. mai, Kristi himmel- Oddernes menighet Jon A. Lauvland og Karen Kilane. 25. mai, Kristi himmel- fartsdag fartsdag Gudstjeneste på Erkleiv kl 11.00 Kl 20.00 Thomasmesse. Nattverd. Mark 16, 19-20 Mark 16, 19-20. Nicolaisen. Dåp. Jon A. Lauvland. 9. april, Palmesøndag 4. juni, Pinsedag, kl 11.00 Joh 12, 12-24 28. mai, søndag før pinse Joh 20, 19-23 Dåp. Svein Fink. Joh 15, 26-27 Høytidsgudstjeneste. Nattverd. Ivar Nicolaisen. Dåp og nattverd. Fjeldbraaten. JUSTVIK KIRKE 13. april, Skjærtorsdag Grostølveien 4E, Søndagsskole. Matt 26, 17-30 11. juni, treenighetssøndag, 4634 Kristiansand Kl 18.00: Kveldsgudstj. Nattverd. 4. juni, Pinsedag Matt 28, 16-20 Telefon: 38 19 69 30 Jon A. Lauvland. Joh 20, 19-23 Kl 11.00 Friluftsgudstjeneste på Vest- Menighetsarbeider: Janne Skovly Kl. 11.00 Høytidsgudstjeneste. Agder museet sammen med Lund 14. april, Langfredag Epost: Janne.Skovly@ Nattverd. Jon A. Lauvland. menighet. kristiansand.kommune.no Luk 22, 39-23, 46. Jon A. Lauvland. 18. juni, 2. s. i treenighets- Spesialprest: Frode Fjeldbraaten Kl. 20.00 Thomasmesse. Nattverd. tiden kl 11.00 tlf 951 62 220 16. april, Påskedag 5. juni, 2. Pinsedag Matt 3, 11-12 e-post: Frode.Fjeldbraaten@ Luk 24, 1-9 Joh 16, 5-11 kristiansand.kommune.no Dåp og nattverd. Helge Smemo Høytidsgudstjeneste med barnepreg. Vi samles til gudstjeneste i Trosopplærer: Christel Smith-Gahrsen Nattverd. Jon A. Lauvland. Domkirken. e-post: Christel.Smith-Gahrsen@ kristiansand.kommune.no 17. april, 2. påskedag 11. juni, treenighetssøndag Faste aktiviteter i Luk 24, 13-35 Matt 28, 16-20 Organist: Linda Rekedal Våge Oddernes: Vi samles til gudstjeneste i Domkirken. Kl 11.00 Friluftsgudstjeneste på Vest- Epost: Linda.R.Vaage@ Soul Children (fra 5. trinn) og Agder museet sammen med Lund kristiansand.kommune.no 23. april, 2. s. i påsketiden Soul Teens (fra 8. trinn) menighet. Ungdomsarbeider: Morten Fossheim Joh 21, 1-14 mandag kl 18.00-19.30 (ikke i skoleferier) Epost: Morten.Fossheim@ Kl 11.00 Nattverd. Jon A. Lauvland. Kl 14.00 Dåpsgudstjeneste. Ivar Minikoret kristiansand.kommune.no Søndagsskole. Nicolaisen. torsdag kl 17.30 Line Hauge E-post: line.hauge@ (ikke i skoleferier) Kl 13.00 Dåpsgudstjeneste. 18. juni, 2. s. i treenighets- kristiansand.kommune.no Ungdomsgruppa fredag kl Jon A. Lauvland. tiden 19.00 på Gimletun Kirketjener: Harald D. Stølevik Matt 3, 11-12 30. april, 3. s. i påsketiden Søndagsskole søndag kl 11.00 epost: Harald.Stolevik@ 3G gudstjeneste. Nattverd. kristiansand.kommune.no Joh 10, 11-18 Formiddagstreff 1. tor. i mnd Jon A. Lauvland og Håkon Kringle- kl 11.00 (for menighetens Nattverd. Søndagsskole. Kontortid i Justvik kirke: botn. seniorer) Voksengruppa 2. fred. i mnd. Onsdag kl. 10.00 - 14.00 lørdag 6. mai. 25. juni, 3. s. i treenighets- Kl 19.30 Kl 10.00 Konfirmasjon. Lauvland og tiden Strikkekafe 2. ons. i mnd kl Kringlebotn. Luk 14, 15-24 19.30 Stille kveld i kirken Dåp og nattverd. Kl 12.00 Konfirmasjon. Lauvland og 2. man. i mnd kl. 19-21 Jon. A Lauvland. Kringlebotn. Oddernes kvinneforening for NMS Siste mandag i mnd kl 12.00. Kl 14.00 Konfirmasjon. Lauvland og Gudstjenester i Kringlebotn. Justvik kirke Faste aktiviteter i 13. april, Skjærtorsdag Justvik: 7. mai, 4. s. i påsketiden Matt 26, 17-30 Joh 16, 16-22 Korijus (fra 5 år) torsdag kl Kl 18.00: Kveldsgudstj. Nattverd. 17.30-18.30 (ikke skoleferier) Kl 10.00 Konfirmasjon. Lauvland og Frode Fjeldbraaten. MENIGHETSBLAD FOR Kirkering 1 Annen hver torsdag ODDERNES OG JUSTVIK Kringlebotn. 16. april, Påskedag, kl 11.00 19.30-21.30 Oddernes menighets medieutvalg: Sigarkameratene (for menn Kl 12.00 Konfirmasjon. Lauvland og Luk 24, 1-9 i alle aldre) en torsdag i mnd kl Jon Andreas Lauvland (ansv.red.), Kringlebotn. Høytidsgudstjeneste sammen med 20.00. Jo Vegard Aardal (redaktør), Karen M. Kilane, Justnes misjonskirke og Østsida JO-koret Annen hver onsdag Harald Eikeland, Solveig Omland, David Kl 20.00 Thomasmesse. Nattverd. frikirke. kl. 19.30-21.30 Anders Holme og Irene Vestøl Stødle. Frode Fjeldbraaten. Grafisk formgiving: Jo Vegard Aardal og 14. mai, 5. s. i påsketiden Karen Kilane Joh 15, 1-8 lørdag 29. april. Trykk: Synkron media Gudstjeneste med dåp og nattverd i Kl 13.00 Konfirmasjon. kirken v/Lauvland. Barnas gudstje- Nicolaisen og Kringlebotn. neste i menighetshuset v/Kilane og Øvensen. SPIR 23 NB: alle møter i kirken kl. 11.00 Oddernes menighet
PÅSKE- FEIRING Påske er ikke bare høyfjell, blå Swix og appelsin. Her er oversikten over det som skjer i påska i Justvik og Oddernes. Velkommen!
ODDERNES 9. april, Palmesøndag Joh 12, 12-24 Dåp. Svein Fink.
13. april, Skjærtorsdag Matt 26, 17-30 Kl 18.00: Kveldsgudstj. Nattverd. Jon A. Lauvland.
14. april, Langfredag Luk 22, 39-23, 46. Jon A. Lauvland.
16. april, Påskedag Luk 24, 1-9 Høytidsgudstjeneste med barnepreg. Nattverd. Jon A. Lauvland.
JUSTVIK 13. april, Skjærtorsdag Matt 26, 17-30 Kl 18.00: Kveldsgudstj. Nattverd. Frode Fjeldbraaten.
Påskemåltid skjærtorsdag Kom og spis påskelam med oss på Skjær- torsdag i Justvik kirke kl. 18.00. Vi samles til et fellesskap der påskens kjernebudskap er tema. Denne kvelden passer både for voksne og barn. Vi spiser påskemåltid med lam og påskefortellinger blir fortalt med utgangspunkt i måltidet. Det blir nattverd, sang og musikk. Kanskje blir det også dans? Siden vi lager varm mat vil vi gjerne vite hvor mange som kommer. Det koster 50 kroner pr pers og maks 200,- pr familie. Påmelding til frode.fjeldbraaten@ kristiansand.kommune.no innen palmesøndag 9. april.
16. april, Påskedag, kl 11.00 Luk 24, 1-9 Høytidsgudstjeneste sammen med Justnes misjonskirke og Østsida frikirke. Frode Fjeldbraaten.