SPIR, Oddernes Menighetsblad, Nr 1 2017
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Oddernes menighet MENIGHETSBLAD FOR ODDERNES OG JUSTVIK 1/2017 SOKNEPRESTENS ANNERLEDESÅR Tro i nye Reformasjons- jubileum generasjoner EGNERDAG I Hva skal til for å få folk til å tro ODDERNES - eller fortsette å tro når man ikke er barn lenger? Foto: Solveig Omland 2 SPIR Jesus og barna En gang disiplene kranglet inn i himmelriket.” (Matt. om å være størst, tok Jesus 18,2-3) et lite barn og stilte det midt iblant dem, la armene om det Det er fint det der, at Jesus og sa til dem: «Den som tar trekker fram barna. Sier at imot dette barnet i mitt navn, de voksne må bli som barn. tar imot meg. Og den som tar Hvorfor sier han det så imot meg, tar imot han som mange ganger? Hva er det har sendt meg. For den som barna har som er så spesielt? er den minste av dere alle, Er det at de er flinke til å han er stor.» (Luk. 9,48.) leke? Er nysgjerrige? Tillits- fulle? Ærlige? Uten skjult De bar små barn til Jesus agenda? Lite selvhøytidelige? for at han skulle røre ved Har evnen til å ta imot? dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, I en menighet samles vi ble han harm og sa til dem: på tvers av interesser, «La de små barna komme til bakgrunn, alder. Det er meg, og hindre dem ikke! For noe av det aller fineste med Guds rike tilhører slike som kirka - å være sammen alle dem. Sannelig, jeg sier dere: sammen. For eksempel på Den som ikke tar imot Guds Egner-dag. rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» Og Og faktisk, sier Thorbjørn han tok dem inn til seg, la Egner noe veldig fint om hva hendene på dem og velsignet som kan skje når store og dem. (Mark. 10,13-16) små er sammen: Så kunne de store hjelpe de små, og Da kalte Jesus til seg et lite de små hjelpe de store, for barn, stilte det midt iblant det er mye vi små kan, som dem og sa: de store ikke kan.» Det var ”Sannelig, jeg sier dere: Uten Mortens ord, og det er jo at dere vender om og blir ganske fornuftig sagt av en som barn, kommer dere ikke liten mus. SPIR 3 LEDER MENIGHETSBLAD FOR ODDERNES OG JUSTVIK Tro på tvers av generasjoner Er det veldig stor forskjell på hvordan folk trodde før i tiden i forhold til nå i våre dager? Spir har snakket med folk som har meninger om dette. Vi har fått noen svar som tyder på store forskjeller. Det er mye som er annerledes for Nadia på Gimlekollen enn det var for bestefaren Frants da han var ung på Lista for 70 år siden. Ikke minst var det en annen respekt for hvordan man skulle oppføre seg i kirka den gang. Det var ingen hånddukker som var i sving på prekestolen den gang, slik barn opplever i Oddernes kirke når det er barnefokus på gudstjenesten. Men vi har funnet likheter også. Selv om mye er endret fra dengang da, handler det fortsatt om personlig tro på Jesus for gamle og unge. Jo Vegard Aardal Redaktør 4 SPIR Bli med på menighetstur 9.- 11. juni 2017 - Eikely, Froland Helga 9.-11. juni drar Oddernes menighet på tur til Eikely. Opplegg for barn, ungdom og voksne i alle aldre! Mer informasjon og påmelding på www.oddernes.no Hvorfor bli med på menighetstur? ikke kjente så mange. Men så hoppet vi Familien Vesterfjell: Arve 33, Silje 34, i det og reiste på tur og vi koste oss hele Mats 5,5 og Maina 3 sier dette: familien. Så jeg sier bare: Vi ble med på menighetstur i fjor for å BLI MED PÅ TUR. bli kjent med folk i menigheten. Man blir kjent med andre på en slik tur Det var en super tur, der både store og og vi følte oss som del av et fellesskap. små koste seg. Fint at det er et felles- Når vi kom tilbake på gudstjeneste skap på tvers av generasjoner. etter turen, var det så hyggelig for da Jeg skal være ærlig å innrømme at vi kjente vi plutselig flere. «Bli med på vurderte veldig om vi skulle bli med på tur, både små og store kommer til å menighetstur. Vi var usikre på om det kose seg» Håper vi treffes på Eikely! var noe for oss, kanskje spesielt fordi vi ÅPNINGSTIDER: man - fre kl 09 - 16:30 lørd - 10 -14:00 Her nner du alt i helseprodukter og møter sykepleiere med fagkunnskap STOMI INKONTINENS STØTTE/ORTOSER ERNÆRING KATETER DIABETES SÅRBEHANDLING BRYSTPROTESER Østre Strandgate 12 - Tlf: 38 53 13 13 - Fax: 38 53 13 14 - [email protected] SPIR 5 Bandagisten 1/4 A5.indd 1 09.06.15 12:41 HOVEDSAKEN TRO I GENERASJONER SLEKTERS GANG Nokså nøyaktig 72 år skiller de to i sofaen, Nadia og Frants, barnebarn og bestefar. TEKST OG FOTO DAVID HOLME e blar i et fotoalbum fra krigsårene på – Jeg pleide få penger av mamma til å kjøpe lodd på Lista. Frants vokste opp i den lille bygda Høstmarkedet i Oddernes menighetshus. Men jeg tror Hassel, midtveis mellom Vanse og Lista aldri jeg vant noe, med unntak av en caps en gang. Men fyr, midt på ei forblåst slette. Der sto basar er gøy, uansett. Frants nikker. barndomshjemmet, og der står det den – Det var fritt på bedehuset. Der fikk vi unger lov til D dag i dag. – Husker du vi var og så på det i sommer, å være litt mer oss selv. I kirken var det annerledes. spør Nadia. – Joda, en kan ta seg råd til å glemme litt Da måtte lua av, sveisen kjemmes og buksa sjekkes for av hvert når man har passert åtti. Men akkurat det har søleflekker. Vi måtte sitte muse stille. Det var liksom jeg ikke glemt, kommenterer Frants med et lurt smil. ikke vårt rom, men de voksne sitt. Jeg ble egentlig ikke ordentlig glad i kirken før jeg ble konfirmant. Da forsto jeg mer hva kirken egentlig handlet om. Før det var det «Emmissærene hadde med seg gitar et hus jeg forbandt med regler og høytid. Nadia nikker. og lysbilder, på mange måter åpnet – Jeg kan kjenne meg litt igjen i det. I kirken må man jo sitte litt mer stille enn andre steder. Men jeg de verden for oss unger på Hassel.» husker da jeg var helt liten at jeg og noen andre barn Frants Holme fikk lov til å springe litt i midtgangen når prekenen ble for kjedelig. Noen ganger ba presten oss barn komme – Jeg var ikke så ofte i kirken som barn. Kirken lå jo i fram og sitte på gulvet helt framme. Det var stas. Men Vanse, og det var fire kilometer unna. Vi hadde ikke bil, det aller gøyeste i kirka var alltid Reiulf, sier hun og så hvis vi skulle i kirken så var det fordi vi måtte. Begra- ler. Han sa liksom de feile tingene, og hadde så mange velser og slikt. Jeg og mine søsken måtte sitte bakpå rare spørsmål. Frants ser forundret ut og lurer på hvem sykkelen til enten mor eller far. Så var det å tråkke oss denne Reiulf er. fram, som oftest i motvind. Det høres kanskje rart ut, – Kråka, sier Nadia. Den dukkefiguren til Håkon. men fire kilometer den gang var langt borte – som en Joda, Frants husker omsider den morsomme fuglen annen verden. på talerstolen. – Nei, noen Reiulf fantes hverken på Nadia bryter inn: -Mitt første ordentlige minne fra bedehuset eller i Kirka på Lista. Men noe som fantes kirken var da jeg gikk på Tros i tredje klasse. Jeg husker den gang som i dag er søndagsskolen. –Jeg husker de vi øvde på drama, så på film og snakket om tro og sånn. to gamle damene som kom til bedehuset søndag etter Det var gøy, og annerledes enn skole. søndag for å lære oss bibelhistorier, forteller Frants - Sånne opplegg hadde vi aldri i kirka, kommenterer ivrig. Så fikk vi en liten gullstjerne i heftet for hver gang Frants. Men selv om vi ikke var så ofte i kirka, hadde vi vi kom. Det var stas med gullstjerner. Nadia på sin side bedehuset å gå til. Det lå fem hundre meter nedi veien, kan ikke huske om hun fikk noen stjerner i sin bok. og jeg husker det stadig vekk kom omreisende emis- – Det er så lenge siden jeg har gått på Søndagskolen. særer innom. – Men ikke like lenge siden som da jeg gikk der, – Emihvafornoe? utbryter Nadia, åpenbart ukjent kommenterer Frants humoristisk. med begrepet. Selv om Nadia har et par år igjen til hun skal konfir- – Emissærer var omreisende evangelister som kom fra meres, vil Frants gjerne fortelle litt mer om sin konfir- forskjellige misjonsorganisasjoner, fra Indremisjonen, masjonstid. – Jeg husker gamlepresten i Vanse kanskje Misjonssambandet, og sikkert noen til, men det husker ikke så mye på grunn av det han sa, men fordi han jeg ikke. De hadde med seg gitar og lysbilder, og på snakket til oss, til meg. Det gjorde inntrykk. Så kan jeg mange måter åpnet de verden for oss unger på Hassel. huske at han strevde med synet. Når han skulle lese fra Vi fikk se barn fra andre kulturer. Det var både ekso- bibelen måtte han holde den høyt opp og til høyre, mens tisk og spennende. Ansiktsuttrykket til Nadias ansikts- han snudde hodet til venstre og myste med øynene, uttrykk avslører at synet av mennesker med annen forteller Frants og ler hjertelig. –Det er rart hvilke ting hudfarge har blitt litt mer vanlig med årene.