NR 8 / 2017 51. ÅRGANG

Nytt forum for unge jurister Ny i justiskomiteen // Skotsk jus på menyen // Tolker i domstolene Vil ha svar om særaldersgrense // De behandler skatteklagene

6 Nyheter fra Universitetsforlaget Nyheter fra Universitetsforlaget 12 Magnus Matningsdal Arne Fliflet NyheterMagnus Matningsdal fra UniversitetsforlagetArne Fliflet 14 Straffeloven Statsforfatningen i Norge De straffbare handlingene, kommentarutgave 11. utgave DeMagnus straffbare Matningsdal handlingene, kommentarutgave Arne11. utgave Fliflet 18 Den 20. mai 2005 ble det vedtatt ny straffelov. Statsforfatningen i Norge er et standardverk Straffeloven Statsforfatningen i Norge 22 LovenDen 20. trådte mai 2005i kraft ble 1. detoktober vedtatt 2015. ny straffelov. innenStatsforfatningen norsk juridisk i Norge litteratur. er et standardverk Boken gir en bred De straffbare handlingene,DenneLoven trådteboken i inneholder kommentarutgavekraft 1. oktober kommentarer 2015. til 11. utgave innføringinnen norsk i rettsreglene juridisk litteratur. for norsk Boken statsstyre. gir en bred Denne boken inneholder kommentarer til innføring i rettsreglene for norsk statsstyre. 24 Denstraffelovens 20. mai 2005 andre ble del det – vedtattde straffbare ny straffelov. StatsforfatningenDen fremstiller og i Norgeanalyserer er et standardverkde vidtrekkende handlingene.straffelovens andre del – de straffbare konstitusjonelleDen fremstiller og reformer analyserer som de ble vidtrekkende vedtatt handlingene.Loven trådte i kraft 1. oktober 2015. konstitusjonelleinnen norsk juridisk reformer litteratur. som Bokenble vedtatt gir en bred DenneKr 1599,- boken inneholder kommentarer til innføringgjennom grunnlovsendringene i rettsreglene for norsk i 2014, statsstyre. 2015 26 Kr 1599,- oggjennom 2016. grunnlovsendringene i 2014, 2015 straffelovens andre del – de straffbare ogDen 2016. fremstiller og analyserer de vidtrekkende handlingene. Krkonstitusjonelle 899,- reformer som ble vedtatt 31 Kr 899,- Kr 1599,- gjennom grunnlovsendringene i 2014, 2015 og 2016. 32 Kr 899,- Torje Sunde og Ida Sørebø Nils Erik Lie Torje Sunde og Ida Sørebø Nils Erik Lie 36 Tjenesteloven Skjønnsprosessloven 40 TjenestedirektivetTjenestelovenTorje Sunde og Ida Sørebø i norsk rett, kommentarutgave KommentarutgaveNils Erik Lie Tjenestedirektivet i norsk rett, kommentarutgave Kommentarutgave 43 Tjenesteloven gjennomfører EUs tjeneste­ Kommentaren inneholder grundig omtale av TjenestelovenTjenesteloven gjennomfører EUs tjeneste­ SkjønnsprosesslovenKommentaren inneholder grundig omtale av Tjenestedirektivetdirektiv, i norsk som rett, har kommentil formål åtarutgave gjøre det enklere å Kommentarutgavehver enkelt paragraf i skjønnsprosessloven. ytedirektiv, og motta som tjenesterhar til formål på tvers å gjøre av landegrensene det enklere å Denhver harenkelt særlig paragraf fokus i på skjønnsprosessloven. de emner hvor 46 yte og motta tjenester på tvers av landegrensene Den har særlig fokus på de emner hvor Tjenesteloveninnad i EU/EØS. gjennomfører Kommentarutgaven EUs tjeneste­ inneholder Kommentarenskjønnsprosessen inneholder adskiller grundig seg fra ordinær omtale av eninnad grundig i EU/EØS. omtale Kommentarutgaven av hver bestemmelse inneholder i sivilprosessskjønnsprosessen og har adskiller omfattende seg frahenvisninger ordinær endirektiv, grundig som omtale har til av formål hver bestemmelse å gjøre det enklere i å sivilprosesshver enkelt paragrafog har omfattende i skjønnsprosessloven. henvisninger 48 ytetjenesteloven og motta tjenester og setter på disse tvers inn av i landegrenseneen bredere Dentil rettspraksis har særlig ogfokus lovforarbeider. på de emner hvor EØS­rettsligtjenesteloven sammenheng. og setter disse Boken inn i entar bredere også opp Sentraletil rettspraksis temaer og er lovforarbeider. forholdet mellom EØS­rettsliginnad i EU/EØS. sammenheng. Kommentarutgaven Boken tar ogsåinneholder opp Sentraleskjønnsprosessen temaer er adskiller forholdet seg mellom fra ordinær 49 engenerelle grundig spørsmål omtale avknyttet hver bestemmelsetil fri bevegelighet i av sivilprosessskjønnsprosessloven, og har omfattende jordskifteloven henvisninger tjenestergenerelle ogspørsmål etableringsretten, knyttet til fri med bevegelighet omfattende av ogskjønnsprosessloven, tvisteloven, skjønns jordskifteloven forutsetninger, tjenestertjenesteloven og etableringsretten, og setter disse inn med i en omfattende bredere ogtil rettspraksistvisteloven, ogskjønns lovforarbeider. forutsetninger, 50 EØS­rettslighenvisninger sammenheng. til rettspraksis Boken og forarbeider. tar også opp Sentraleprejudisielle temaer realitetstvister, er forholdet rettsmiddel­mellom henvisninger til rettspraksis og forarbeider. ordningenprejudisielle og realitetstvister, saksomkostningsreglene. rettsmiddel­ generelleKr 899,- spørsmål knyttet til fri bevegelighet av ordningenskjønnsprosessloven, og saksomkostningsreglene. jordskifteloven tjenesterKr 899,- og etableringsretten, med omfattende ogKr tvisteloven,999,- skjønns forutsetninger, 52 henvisninger til rettspraksis og forarbeider. prejudisielleKr 999,- realitetstvister, rettsmiddel­ ordningen og saksomkostningsreglene. 55 Erlend Haaskjold Kr 899,- Markus Jerkø Erlend Haaskjold Markus Jerkø Kr 999,- Obligasjonsrett Bevisvurderingens rettslige rammer 57 ErlendEn innføring Haaskjold MarkusBevistema, Jerkø bevisbyrde, beviskrav En innføring Bevistema, bevisbyrde, beviskrav 58 Boken forklarer obligasjonsrettens begrepsbruk Bevisvurderingens rettslige rammer omhandler ObligasjonsrettogBoken metodelære forklarer på obligasjonsrettens en instruktiv måte, begrepsbruk og det er Bevisvurderingensbevistemaet,Bevisvurderingens bevisbyrden rettslige rettslige rammerog beviskravet, rammer omhandler samt En innføring lagtog metodelære vekt på å fremheve på en instruktiv de sentrale måte, hensyn og det som er Bevistema, bevisbyrde,kravenebevistemaet, beviskravtil bevisvurderingen. bevisbyrden og beviskravet, Boken gir den samt gjørlagt vektseg gjeldende. på å fremheve På en de pedagogisk sentrale hensyn måte som førstekravene generelle til bevisvurderingen. og systematiske Boken analysen gir den av gjørBoken seg forklarer gjeldende. obligasjonsrettens På en pedagogisk begrepsbruk måte førsteBevisvurderingens generelle og rettslige systematiske rammer analysen omhandler av ogfremstiller metodelære forfatteren på en instruktiv hovedpunktene måte, og i reglene det er bevistemaet,disse grunnleggende bevisbyrden emnene og beviskravet, på tvers av sivil­ samt og omfremstiller skyldforholdets forfatteren innhold hovedpunktene og oppfyllelse. i reglene straffeprosessen.disse grunnleggende Analysen emnene av på bevistemaet tvers av sivil­ er og omlagt skyldforholdetsvekt på å fremheve innhold de sentrale og oppfyllelse. hensyn som straffeprosessen.kravene til bevisvurderingen. Analysen av Boken bevistemaet gir den er gjørVidere seg behandles gjeldende. reglene På en pedagogisk om kontraktsbrudd, måte førsteet pionerarbeid generelle iog norsk systematiske rettsvitenskap, analysen og avden kreditormoraVidere behandles og kontraktsrevisjon, reglene om kontraktsbrudd, i tillegg til rådendeet pionerarbeid forståelse i norsk av bevisbyrden rettsvitenskap, og beviskravet og den kreditormorafremstiller forfatteren og kontraktsrevisjon, hovedpunktene i tillegg i reglene til rådendedisse grunnleggende forståelse av emnenebevisbyrden på tvers og beviskravet av sivil­ og omenkelte skyldforholdets særlige obligasjonsrettslige innhold og oppfyllelse. emner, som straffeprosessen.utfordres på flere viktigeAnalysen punkter. av bevistemaet er overdragelseenkelte særlige av obligasjonsrettsligekrav, motregning og emner, foreldelse. som utfordres på flere viktige punkter. overdragelseVidere behandles av krav, reglene motregning om kontraktsbrudd, og foreldelse. etKr pionerarbeid 649,- i norsk rettsvitenskap, og den kreditormoraKr 799,- og kontraktsrevisjon, i tillegg til rådendeKr 649,- forståelse av bevisbyrden og beviskravet enkelteKr 799,- særlige obligasjonsrettslige emner, som utfordres på flere viktige punkter. overdragelse av krav, motregning og foreldelse. KJØP BØKENE HER: : www.universitetsforlaget.no @: [email protected] 649,- : 24 14 75 00 KJØP BØKENE HER:Kr 799,- : www.universitetsforlaget.no @: [email protected] : 24 14 75 00

KJØP BØKENE HER: : www.universitetsforlaget.no @: [email protected] : 24 14 75 00 Innhold

6 Særaldersgrense Særaldersgrense Nyheter fra Universitetsforlaget Statens pensjonskasse undersøker Nyheter fra Universitetsforlaget 12 Siden sist 6 særaldersgrensene i politiet. Magnus Matningsdal Arne Fliflet NyheterMagnus Matningsdal fra UniversitetsforlagetArne Fliflet 14 Forum for yngre jurister Straffeloven Statsforfatningen i Norge De straffbare handlingene, kommentarutgave 11. utgave Rettssikkerhetskonferansen DeMagnus straffbare Matningsdal handlingene, kommentarutgave Arne11. utgave Fliflet 18 Den 20. mai 2005 ble det vedtatt ny straffelov. Statsforfatningen i Norge er et standardverk StraffelovenDen 20. mai 2005 ble det vedtatt ny straffelov. StatsforfatningenStatsforfatningen i iNorge Norge er et standardverk 22 Påtaleanalysen Loven trådte i kraft 1. oktober 2015. innen norsk juridisk litteratur. Boken gir en bred Unge jurister De straffbare handlingene,DenneLoven trådteboken i inneholder kommentarutgavekraft 1. oktober kommentarer 2015. til 11. utgave innføringinnen norsk i rettsreglene juridisk litteratur. for norsk Boken statsstyre. gir en bred straffelovensDenne boken inneholderandre del – kommentarerde straffbare til Deninnføring fremstiller i rettsreglene og analyserer for norsk de vidtrekkende statsstyre. 24 Priser til dommere Yngre jurister samler seg i et straffelovensDen 20. mai 2005 andre ble del det – vedtattde straffbare ny straffelov. DenStatsforfatningen fremstiller og i Norgeanalyserer er et standardverkde vidtrekkende 14 handlingene. konstitusjonelle reformer som ble vedtatt nytt forum for kurs og møter. handlingene.Loven trådte i kraft 1. oktober 2015. konstitusjonelleinnen norsk juridisk reformer litteratur. som Bokenble vedtatt gir en bred DenneKr 1599,- boken inneholder kommentarer til innføringgjennom grunnlovsendringene i rettsreglene for norsk i 2014, statsstyre. 2015 26 Skatteklagenemnda Kr 1599,- oggjennom 2016. grunnlovsendringene i 2014, 2015 straffelovens andre del – de straffbare ogDen 2016. fremstiller og analyserer de vidtrekkende handlingene. konstitusjonelleKr 899,- reformer som ble vedtatt 31 Politi på internett Kr 899,- Kr 1599,- gjennom grunnlovsendringene i 2014, 2015 og 2016. 32 Tolking i domstolene Kr 899,- Skatteklagenemnd Torje Sunde og Ida Sørebø Nils Erik Lie 36 Emilie Enger Mehl Torje Sunde og Ida Sørebø Nils Erik Lie Elisabeth M. Schwerdt er tillitsvalgt 26 for skattejurister på Forus. Tjenesteloven Skjønnsprosessloven 40 Akademikernes konferanse TjenestedirektivetTorjeTjenesteloven Sunde og Ida Sørebø i norsk rett, kommentarutgave KommentarutgaveNils Erik Lie Tjenestedirektivet i norsk rett, kommentarutgave Kommentarutgave 43 Eurodevils Tjenesteloven gjennomfører EUs tjeneste­ Kommentaren inneholder grundig omtale av TjenestelovenTjenesteloven gjennomfører EUs tjeneste­ SkjønnsprosesslovenKommentaren inneholder grundig omtale av Tjenestedirektivetdirektiv, i norsk som rett, har kommentil formål åtarutgave gjøre det enklere å Kommentarutgavehver enkelt paragraf i skjønnsprosessloven. ytedirektiv, og motta som tjenesterhar til formål på tvers å gjøre av landegrensene det enklere å Denhver harenkelt særlig paragraf fokus i på skjønnsprosessloven. de emner hvor 46 Pakistans ambassadør yte og motta tjenester på tvers av landegrensene Den har særlig fokus på de emner hvor Tjenesteloveninnad i EU/EØS. gjennomfører Kommentarutgaven EUs tjeneste­ inneholder Kommentarenskjønnsprosessen inneholder adskiller grundig seg fra ordinær omtale av eninnad grundig i EU/EØS. omtale Kommentarutgaven av hver bestemmelse inneholder i sivilprosessskjønnsprosessen og har adskiller omfattende seg frahenvisninger ordinær endirektiv, grundig som omtale har til av formål hver bestemmelse å gjøre det enklere i å sivilprosesshver enkelt paragrafog har omfattende i skjønnsprosessloven. henvisninger 48 Curt A. Lier mener Ny på tinget ytetjenesteloven og motta tjenester og setter på disse tvers inn av i landegrenseneen bredere Dentil rettspraksis har særlig ogfokus lovforarbeider. på de emner hvor EØS­rettsligtjenesteloven sammenheng. og setter disse Boken inn i entar bredere også opp Sentraletil rettspraksis temaer og er lovforarbeider. forholdet mellom Emilie Enger Mehl er blant EØS­rettsliginnad i EU/EØS. sammenheng. Kommentarutgaven Boken tar ogsåinneholder opp Sentraleskjønnsprosessen temaer er adskiller forholdet seg mellom fra ordinær 49 Jussbuss kommenterer 36 Stortingets yngste – og jurist. engenerelle grundig spørsmål omtale avknyttet hver bestemmelsetil fri bevegelighet i av sivilprosessskjønnsprosessloven, og har omfattende jordskifteloven henvisninger tjenestergenerelle ogspørsmål etableringsretten, knyttet til fri med bevegelighet omfattende av ogskjønnsprosessloven, tvisteloven, skjønns jordskifteloven forutsetninger, tjenestertjenesteloven og etableringsretten, og setter disse inn med i en omfattende bredere ogtil rettspraksistvisteloven, ogskjønns lovforarbeider. forutsetninger, 50 Meninger EØS­rettslighenvisninger sammenheng. til rettspraksis Boken og forarbeider. tar også opp Sentraleprejudisielle temaer realitetstvister, er forholdet rettsmiddel­mellom henvisninger til rettspraksis og forarbeider. ordningenprejudisielle og realitetstvister, saksomkostningsreglene. rettsmiddel­ generelleKr 899,- spørsmål knyttet til fri bevegelighet av ordningenskjønnsprosessloven, og saksomkostningsreglene. jordskifteloven tjenesterKr 899,- og etableringsretten, med omfattende ogKr tvisteloven,999,- skjønns forutsetninger, 52 Arbeidslivet henvisninger til rettspraksis og forarbeider. prejudisielleKr 999,- realitetstvister, rettsmiddel­ ordningen og saksomkostningsreglene. 55 Din økonomi Erlend Haaskjold Kr 899,- Markus Jerkø Erlend Haaskjold Markus Jerkø Kr 999,- Skotsk rett Obligasjonsrett Bevisvurderingens rettslige rammer 57 Stilling ledig Siv Elisabeth Hveberg ønsker Obligasjonsrett Bevisvurderingens rettslige rammer 43 norske jurister til Skottland. ErlendEn innføring Haaskjold MarkusBevistema, Jerkø bevisbyrde, beviskrav En innføring Bevistema, bevisbyrde, beviskrav 58 Nytt om navn Boken forklarer obligasjonsrettens begrepsbruk Bevisvurderingens rettslige rammer omhandler ObligasjonsrettogBoken metodelære forklarer på obligasjonsrettens en instruktiv måte, begrepsbruk og det er Bevisvurderingensbevistemaet,Bevisvurderingens bevisbyrden rettslige rettslige rammerog beviskravet, rammer omhandler samt En innføring lagtog metodelære vekt på å fremheve på en instruktiv de sentrale måte, hensyn og det som er Bevistema, bevisbyrde,kravenebevistemaet, beviskravtil bevisvurderingen. bevisbyrden og beviskravet, Boken gir den samt gjørlagt vektseg gjeldende. på å fremheve På en de pedagogisk sentrale hensyn måte som førstekravene generelle til bevisvurderingen. og systematiske Boken analysen gir den av gjørBoken seg forklarer gjeldende. obligasjonsrettens På en pedagogisk begrepsbruk måte førsteBevisvurderingens generelle og rettslige systematiske rammer analysen omhandler av ogfremstiller metodelære forfatteren på en instruktiv hovedpunktene måte, og i reglene det er bevistemaet,disse grunnleggende bevisbyrden emnene og beviskravet, på tvers av sivil­ samt og omfremstiller skyldforholdets forfatteren innhold hovedpunktene og oppfyllelse. i reglene straffeprosessen.disse grunnleggende Analysen emnene av på bevistemaet tvers av sivil­ er og omlagt skyldforholdetsvekt på å fremheve innhold de sentrale og oppfyllelse. hensyn som straffeprosessen.kravene til bevisvurderingen. Analysen av Boken bevistemaet gir den er gjørVidere seg behandles gjeldende. reglene På en pedagogisk om kontraktsbrudd, måte førsteet pionerarbeid generelle iog norsk systematiske rettsvitenskap, analysen og avden kreditormoraVidere behandles og kontraktsrevisjon, reglene om kontraktsbrudd, i tillegg til rådendeet pionerarbeid forståelse i norsk av bevisbyrden rettsvitenskap, og beviskravet og den Politiet kan ikke være en etat som ikke er sikker på kreditormorafremstiller forfatteren og kontraktsrevisjon, hovedpunktene i tillegg i reglene til rådendedisse grunnleggende forståelse av emnenebevisbyrden på tvers og beviskravet av sivil­ og omenkelte skyldforholdets særlige obligasjonsrettslige innhold og oppfyllelse. emner, som straffeprosessen.utfordres på flere viktigeAnalysen punkter. av bevistemaet er å leve godt innenfor lovens grenser overdragelseenkelte særlige av obligasjonsrettsligekrav, motregning og emner, foreldelse. som utfordres på flere viktige punkter. overdragelseVidere behandles av krav, reglene motregning om kontraktsbrudd, og foreldelse. etKr pionerarbeid 649,- i norsk rettsvitenskap, og den kreditormoraKr 799,- og kontraktsrevisjon, i tillegg til rådendeKr 649,- forståelse av bevisbyrden og beviskravet Politijuristene, side 10 enkelteKr 799,- særlige obligasjonsrettslige emner, som utfordres på flere viktige punkter. overdragelse av krav, motregning og foreldelse. KJØP BØKENE HER: : www.universitetsforlaget.no @: [email protected] 649,- : 24 14 75 00 KJØP BØKENE HER:Kr 799,- : www.universitetsforlaget.no @: [email protected] : 24 14 75 00

KJØP BØKENE HER: : www.universitetsforlaget.no @: [email protected] : 24 14 75 00 JURISTKONTAKT

Ny juridisk faglitteratur

Tips redaksjonen [email protected] mob. 48 24 83 52

For annonser [email protected] tlf.: 91 81 60 12

Ved adresseendring Logg inn med ditt medlemsnummer på juristforbundet.no for å endre. Andre: send ny adresse til HOLD DEG [email protected] OPPDATERT Abonnement Kr 500,- pr. år (9 utgivelser)

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller NYHETER I SALG NÅ forkorte innlegg. Forsidefoto: – fra noen av Norges fremste jurister Ole-Martin Gangnes Teknisk produksjon: Kristian Jåtog Trygstad 07 Media – 07.no Jannik Woxholth Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende Torgeir Bjørnaraa innen 27. november 2017. Christian Hambro Redaksjonen avsluttet 31. oktober 2017.

www.gyldendal.no/faglitteratur [email protected] 23 32 76 61 JURISTKONTAKT

Redaktør Ole-Martin Gangnes [email protected] Særaldersgrense og lederstillinger

Journalist denne utgaven av Juristkontakt kan om politihøgskole. Politijuristene­ rei­ Ny juridisk faglitteratur Tore Letvik Idu lese at Statens pensjonskasse ser spørsmål om dette er brudd på kva­ [email protected] har stilt Politidirektoratet (POD) lifikasjonsprinsippet. Men også om det spørsmål om hvordan ordningen med er brudd på aldersgrenseloven – når de særaldersgrense i politiet praktise­ som får lederstillingene omfattes av Annonsesjef res. Det førte til at POD i slutten av sær­alders­grense. – Er det virkelig slik Per-Olav Leth oktober ba landets politidistrikter at alle stillingene som gis særalders­ 07 Media [email protected] avvente gjennomføringen av sine grense i politiet reelt sett oppfyller Tlf.: +47 918 16 012 rekrutteringsprosesser på ledernivå. lovens krav? Dette har vært et tema Og dem er det mange av nå i forbin­ Politijuristene har reist både sentralt delse med politireformen. og lokalt i lang tid. Det at Politidirekto­ Design/layout ratet nå tar tak i problemstillingen, og Inge Martinsen æraldersgrensen i politiet er på forhåpentligvis rydder opp i dette, er 07 Media S60 år – eller på 57 år dersom alder utvilsomt positivt, sier de i denne [email protected] og opptjeningstid er minst 85 år. ­utgaven. Særaldersgrense er for den som er i tjeneste som medfører uvanlig fysisk Klart budskap fra Tips redaksjonen eller psykisk belastning eller tjeneste Rettssikkerhetskonferansen [email protected] som stiller spesielle krav til fysiske Under Rettssikkerhetskonferansen mob. 48 24 83 52 eller psykiske egenskaper. Så langt er i oktober tok Juristforbundets presi­ alt klart. Men hva skjer når polititje­ For annonser dent Curt A. Lier et sterkt oppgjør Følg oss på nestemenn går over i lederstillinger i med regjeringens varslede kutt i de [email protected] Facebook tlf.: 91 81 60 12 politiet og ikke er operative på samme frivilligdrevne rettshjelptiltakene på måte som tidligere? Oppfyller de da statsbudsjettet. Gatejuristen (her­ Ved adresseendring kravet til særaldersgrense? Etter under Barnas Jurist og Gatas Øko­ Logg inn med ditt medlemsnummer henvendelsen fra Statens Pensjons­ nom), Jusshjelpa i Nord-Norge, på juristforbundet.no for å endre. kasse ba POD politidistriktene og Jussbuss, Juridisk rådgivning for Andre: send ny adresse til særorganene melde inn blant annet ­kvinner (JURK), Jussformidlingen i HOLD DEG [email protected] sine organisasjonskart hvor samtlige Bergen og Jushjelpa i Midt-Norge OPPDATERT lederstillinger som innehar kode med rammes alle av kutt. – Ettersom til­ særalder er markert og oversikt over Abonnement takene er basert på frivillig og gratis eventuelle stillinger hvor ansatte Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) arbeid, sparer de samfunnet for store innehar stillingskode med særalders­ utgifter. Rettshjelptiltakene er en Redaksjonen forbeholder seg grense og utfører sivile oppgaver. utgift til inntekts ervervelse, sier Lier. retten til å redigere eller Les mer om kuttene lenger bak i dette forkorte innlegg. NYHETER I SALG NÅ akteppet er henvendelser fra Poli­ bladet, samt Curt A. Liers kommentar Forsidefoto: Btijuristene til både Statens pen­ på side 48. – fra noen av Norges fremste jurister Ole-Martin Gangnes sjonskasse og Sivilombuds­mannen i Teknisk produksjon: forbindelse med utlysninger av leder­ Kristian Jåtog Trygstad 07 Media – 07.no stillinger i politiet. Politijuristene Ole-Mar­tin Gang­nes ønsker at både politijurister og andre re­dak­tør Jannik Woxholth Innsendt stoff til neste nummer akademikere skal kunne søke på disse [email protected] må være redaksjonen i hende stillingene – men de utlyses med krav Torgeir Bjørnaraa innen 27. november 2017. Christian Hambro Redaksjonen avsluttet 31. oktober 2017.

KET T ER RY Juristkontakt arbeider M K Ø K J E L R I I etter ­redaktørplakaten M

0 7 9 7 og er en del av P 3 R 0 I N 41 TM 0 EDIA – 2 www.gyldendal.no/faglitteratur [email protected] 23 32 76 61 Utgiver: Polititjenestemenn med lang nok tje­ nestetid i etaten har, på bestemte vil­ kår, rett til å gå av med full pensjon ved fylte 57. Spørsmålet nå er om tje­ nestemennene oppfyller vilkåret til særaldersgrense dersom de går inn i Ansettelser lederstillinger eller sivile stillinger i politiet under politireformens nye ansettelseskabal. I et brev til Politidirektoratet har Statens Pensjonskasse (SPK) stilt i lederstillinger spørsmål ved hvordan særaldersord­ ningen i politiet praktiseres. Etter dette har POD i et brev til alle landets politidistrikter og særorganer bedt om kan rokke ved at ansettelsesprosessene stilles i bero inntil direktoratet har fått fullstendig oversikt og avklaring. Juristkontakt har fått innsyn i bre­ særalderspensjon vet via offentlige journaler. I brevet ber POD hvert enkelt av landets politidis­ trikter og særorganer rapportere tilbake en oversikt over eksisterende og fremti­ dige lederstillinger som har eller vil få stillingskode med særaldersgrense. POD vil også vite hvor mange ansatte • Mange politifolk kan miste muligheten til som har stillingskode med særalders­ grense og utfører sivile oppgaver. å gå av ved fylte 57 år som følge av endrede Politidirektoratet anser det så vesentlig å få avklart spørsmålet før stillinger i bemanningsprosessen­ under lederstillingene besettes at det ber om stans i ansettelsene inntil videre. I bre­ den nye politireformen. vet fra POD heter det: «For tiden gjennomføres flere • Statens pensjonskasse ønsker kartlegging rekrutteringsprosesser hvor det er uenighet mellom arbeidsgiver og av stillinger med særaldersgrense organisasjoner rundt stillingenes kva­ lifikasjonskrav. Vi har stor forståelse • Problem­stillingen er utløst etter at for distriktenes ønske og behov for a fa lederne raskt på̊ plass. Imidlertid politi­juristene ble utestengt fra å søke må vi be om at videre gjennomføring av disse prosessene avventes inntil vi enkelte lederstillinger i politiet har en oversikt og avklaring rundt kvalifikasjonskrav og kodebruk.”

Har dokumentasjon Tekst: Tore Letvik POD ba politidistriktene og særorga­ nene sende inn følgende dokumenta­ sjon: • Organisasjonskart hvor samtlige lederstillinger som innehar kode med særalder er særskilt markert, herunder hvor i organisasjonskar­

Juristkontakt 8 • 2017 Illustrasjonsoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Gorm Kallestad Illustrasjonsoto: Polititjenestemenn med lang nok tje­ tet stillingene er plassert. Av hen­ Juristkontakt har fått innsyn i brevet nestetid i etaten har, på bestemte vil­ syn til var saksbehandling ønsker via offentlige journaler. Brevet har kår, rett til å gå av med full pensjon vi ogsa a vite om stillingene er overskriften» Mulig uhjemlet bruk av ved fylte 57. Spørsmålet nå er om tje­ besatt med fast eller midlertidig stilling med særaldersgrense i politie­ nestemennene oppfyller vilkåret til ansatte taten». Politijuristene viser i sitt brev særaldersgrense dersom de går inn i • Kunngjøringstekster og tilhørende til at de tidligere har tatt opp pro­ lederstillinger eller sivile stillinger i jobbanalyse for lederstillinger pa blemstillingen med POD, uten ade­ politiet under politireformens nye niva 3 og 4 i ny organisasjon som kvat respons. ansettelseskabal. er kunngjort (eller i ferd med a bli «Politijuristene henvender seg til I et brev til Politidirektoratet har kunngjort) i forbindelse med gjen­ Statens pensjonskasse da en ikke opp­ Statens Pensjonskasse (SPK) stilt nomføring av personalløpet. lever at Politidirektoratet i tilstrekke­ spørsmål ved hvordan særaldersord­ • Eventuelle stillingsinstrukser for lig grad har håndtert vår henvendelse ningen i politiet praktiseres. Etter samtlige lederstillinger pa niva 3 vedrørende hjemmel for bruk av sær­ dette har POD i et brev til alle landets og 4 i ny organisasjon, hvor stillin­ aldersgrense på enkelte stillinger i politidistrikter og særorganer bedt om gene er plassert i stillingskode politietaten. Politiet er som kjent at ansettelsesprosessene stilles i bero med særaldersgrense under omstilling og er nå̊ i ferd med inntil direktoratet har fått fullstendig • I forbindelse med problemstillin­ a besette lederstillingene i den nye oversikt og avklaring. gene knyttet til lederniva 3 og 4 organisasjonen», skriver Juristkontakt har fått innsyn i bre­ ønsker vi ogsa en oversikt over Politijuristene. vet via offentlige journaler. I brevet ber eventuelle stillinger hvor ansatte Politiet er organisert hierarkisk POD hvert enkelt av landets politidis­ innehar stillingskode med særal­ med 4 nivåer for ledere, der nivå 1 trikter og særorganer rapportere tilbake dersgrense og utfører sivile opp­ omfatter politimester og visepoliti­ en oversikt over eksisterende og fremti­ gaver. mester, nivå 2 enhetsledere, niva 3 dige lederstillinger som har eller vil få seksjonsledere og nivå 4 avsnitts­ stillingskode med særaldersgrense. ledere. POD vil også vite hvor mange ansatte «Det vi stiller spørsmål ved er politi­ som har stillingskode med særalders­ Stillingene skiller etatens praksis hva gjelder ledere på grense og utfører sivile oppgaver. seg ikke ut fra øvrige nivå 3 og 4. Dette er rene lederstillinger Politidirektoratet anser det så hvor de fleste ansettelsene skjer i stil­ vesentlig å få avklart spørsmålet før lederstillinger i offentlig lingskode 0287 politioverbetjent. lederstillingene besettes at det ber om forvaltning Stillingen politioverbetjent er som kjent stans i ansettelsene inntil videre. I bre­ omfattet av særaldersgrensen pa 60 år. vet fra POD heter det: Vi stiller oss undrende til hvilket «For tiden gjennomføres flere I brevet, som er underskrevet av sek­ ­hjemmelsgrunnlag man lener seg på når rekrutteringsprosesser hvor det er sjonssjef – arbeidsrett, Frode Aarum i man benytter en stillingskode med uenighet mellom arbeidsgiver og Politidirektoratet, ber POD distriktene særaldersgrense for disse leder­ organisasjoner rundt stillingenes kva­ og særorganene sende inn dokumenta­ stillingene», skriver Politijuristene. lifikasjonskrav. Vi har stor forståelse sjonen innen 23. oktober. Juristkontakt Særalder, som reguleres av alders­ for distriktenes ønske og behov for a sendte den 27. oktober en epost til sek­ grenseloven, er begrunnet med at fa lederne raskt på̊ plass. Imidlertid sjonssjefen med begjæring om innsyn i «Tjenesten medfører uvanlig fysisk må vi be om at videre gjennomføring dokumentasjonen. Da denne utgaven eller psykisk belastning på tjenes­ av disse prosessene avventes inntil vi av Juristkontakt gikk i trykken 31. okto­ temennene slik at de normalt ikke har en oversikt og avklaring rundt ber, var vår epost og innsynsbegjæring makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til kvalifikasjonskrav og kodebruk.” fortsatt ubesvart. fylte 70, eller «Tjenesten stiller spesi­ elle krav til fysiske eller psykiske Har dokumentasjon Vil ha avklaring egenskaper, som normalt blir sterkere POD ba politidistriktene og særorga­ Statens pensjonskasses anmodning svekket før fylt 70 år enn det en for­ nene sende inn følgende dokumenta­ om en redegjørelse fra POD kom svarlig utføring av tjenesten tilsier», sjon: etter at Politijuristene tok opp pro­ heter det i loven. • Organisasjonskart hvor samtlige blemstillingen i et brev til SPK i sep­ Særaldersgrensen for operative lederstillinger som innehar kode tember i år. Politijuristene organiserer politifolk er i utgangspunktet 60 år, med særalder er særskilt markert, så godt som alle jurister i politi- og men dersom summen av alder og herunder hvor i organisasjonskar­ lensmannsetaten her i landet. opptjeningstid utgjør minst 85 år, kan

Juristkontakt 8 • 2017 7 Hva er egentlig Spørsmål om særaldersgrense tas nå opp på flere yrkesområder i sam­ funnet. I en kommune i Nord-Norge kom kommuneadvokaten, etter en konkret vurdering, til at seks personer samtykkekompetanse? som ble ansatt ved 110-sentralen hadde fått samme pensjonsavtale som personell i operativ tjeneste. Noe som blant annet innebærer at de kan gå av med full alderspensjon fra fylte 57 år. Kommuneadvokaten konkluderte Det nye, innenfor psykisk helsevern, er at pasienter som har samtykkekompetanse, med at pensjonsbetingelsene er lov­ stridige. Hva som blir det endelige har rett til å godta eller nekte at en ny behandling skal startes opp. De har også rett utfallet av saken er foreløpig ikke avklart. Anslagsvise beregninger viste til å velge om en påbegynt behandling skal fortsettes eller avsluttes. Disse valgene – Det at Politidirektoratet nå tar tak i problemstillingen, og forhåpentligvis rydder imidlertid at dersom resultatet blir at opp i dette, er utvilsomt positivt, sier Are Frykholm (t.v.) og Sverre Bromander de ansatte må jobbe 10 år lenger – til i Politijuristene. de fyller 67, vil kommunen få totalt gjelder selv om behandleren mener behandlingen er nødvendig. 24 millioner kroner mindre å betale i tjenestemennene få pensjon inntil tre representere en vesentlig ulempe for pensjon til de i alt seks ansatte. år før aldersgrensen. den enkelte polititjenestemann. For

Politijuristene viser, i sitt brev, til samfunnet vil det innebære at Staten Politihøgskolekrav Det er ett unntak fra denne regelen: situasjoner samtykke og Tvang lovteksten og skriver følgende til SPK: vil unngå pensjonsutbetalinger i 10 år Særaldersgrensen er en aktuell pro­ «Politijuristene er av den klare opp­ for hver ansatt som ikke lenger fyller blemstilling i konkrete ansettelsespro­ hvor det er stor fare for at pasienten kan skade fatning at a lyse ut stillingene i stil­ vilkåret for særaldersgrense. sesser ved Oslo politidistrikt. Der ble lingskoder som medfører særalders­ fem seksjonslederstillinger i juni i år Nasjonalt senter for seg selv eller andre alvorlig innen kort tid. I erfaringskompetanse innen grense er i strid med denne loven. kunngjort i stillingskode som politi­ psykisk helse Stillingene skiller seg ikke ut fra øvrige Å lyse ut stillingene overbetjent. Et av kvalifikasjonskra­ lederstillinger i offentlig forvaltning og vene var at man hadde gjennomført slike situasjoner er det fortsatt lov til å bruke er verken mer fysisk eller psykisk belas­ i stillingskoder som politihøgskolen. tende enn andre lederstillinger. En kan medfører særalders- Politijuristene har, etter å ha tatt tvang, for å redde liv og forebygge alvorlig heller ikke se at stillingene krever spesi­ opp saken med Oslo politidistrikt og elle fysiske eller psykiske egenskaper. grenser er i strid med Politidirektoratet uten forventet helseskade. Ser vi innad i etaten kan vi vanskelig se aldersgrenseloven resultat, klaget utlysningen inn for at disse lederstillingene er i en annen Sivilombudsmannen som omgåelse av situasjon enn f.eks en seksjons- eller regelverket for medbestemmelse og avsnittsleder for patale, hvilket ogsa er I slike saker foretar Statens pen­ brudd på kvalifikasjonsprinsippet og uniformerte stillinger med full poli­ sjonskasse individuell vurdering i brudd på aldersgrenseloven. I klagen I dette heftet går vi derfor gjennom hva timyndighet, men der man ikke er hvert enkelt tilfelle før den avgjør til Sivilombudsmannen skriver Politi­ Hva er egentlig omfattet av særaldersgrensen idet man hvorvidt den ansatte oppfyller vilkå­ juristene: samtykkekompetanse betyr, hvem som samtykkekompetanse? benytter annen stillingskode», heter det rene i sin nye stilling, eller ikke. «Nar Oslo politidistrikt valgte a i Politijuristenes brev til SPK. Polititjenestemannen må sam­ lyse ut stillingene med krav om bestatt har det, hvem som ikke har det og tykke i tilbudet om en høyere stil­ Politihøgskole diskvalifiserte de andre Betydelige beløp lingskode. Dersom samtykke ikke utdanningsgrupper til a søke og sale­ hvordan samtykkekompetanse kan vurderes. En polititjenestemann som går av på foreligger skal tjenestemannen tilbys des bli vurdert for stillingene. fylte 57 har, i tillegg til full pensjon fra en likeverdig stilling som den han Idet stillingen er kunngjort som politi­ første stund, rett til å jobbe i full stil­ eller hun har. overbetjent er den ogsa omfattet av særal­ ling ved siden av. Dersom en polititje­ Dersom store grupper av ansatte dersgrensen pa 60 ar. Politijuristene er av nestemann begynner i en lederstilling med særaldersgrense innen politiet går den klare oppfatning at a lyse ut stillin­ Besøk www.erfaringskompetanse.no og kjøp heftet i dag. Pris: 50,-. eller går over til å gjøre sivile opp­ over fra operative stillinger til lederstil­ gene i stillingskoder som medfører særal­ gaver, risikerer vedkommende å ikke linger eller sivile stillinger som ikke len­ dersgrenseer er i strid med aldersgrense­ fylle vilkåret for særalder og må da ger gir adgang til å gå av med særalder, loven§ 2», heter det i klagen som jobbe 10 år lenger. Endringen kan kan beløpene bli betydelige. understreker at seksjonsledere i Oslo poli­

8 Juristkontakt 8 • 2017

annonse samtykkekompetanse.indd 1 30.10.2017 12:19:11 Hva er egentlig Spørsmål om særaldersgrense tas nå opp på flere yrkesområder i sam­ funnet. I en kommune i Nord-Norge kom kommuneadvokaten, etter en konkret vurdering, til at seks personer samtykkekompetanse? som ble ansatt ved 110-sentralen hadde fått samme pensjonsavtale som personell i operativ tjeneste. Noe som blant annet innebærer at de kan gå av med full alderspensjon fra fylte 57 år. Kommuneadvokaten konkluderte Det nye, innenfor psykisk helsevern, er at pasienter som har samtykkekompetanse, med at pensjonsbetingelsene er lov­ stridige. Hva som blir det endelige har rett til å godta eller nekte at en ny behandling skal startes opp. De har også rett utfallet av saken er foreløpig ikke avklart. Anslagsvise beregninger viste til å velge om en påbegynt behandling skal fortsettes eller avsluttes. Disse valgene imidlertid at dersom resultatet blir at de ansatte må jobbe 10 år lenger – til de fyller 67, vil kommunen få totalt gjelder selv om behandleren mener behandlingen er nødvendig. 24 millioner kroner mindre å betale i pensjon til de i alt seks ansatte.

Politihøgskolekrav Det er ett unntak fra denne regelen: situasjoner samtykke og Tvang Særaldersgrensen er en aktuell pro­ blemstilling i konkrete ansettelsespro­ hvor det er stor fare for at pasienten kan skade sesser ved Oslo politidistrikt. Der ble fem seksjonslederstillinger i juni i år Nasjonalt senter for seg selv eller andre alvorlig innen kort tid. I erfaringskompetanse innen kunngjort i stillingskode som politi­ overbetjent. Et av kvalifikasjonskra­ psykisk helse vene var at man hadde gjennomført slike situasjoner er det fortsatt lov til å bruke politihøgskolen. Politijuristene har, etter å ha tatt tvang, for å redde liv og forebygge alvorlig opp saken med Oslo politidistrikt og Politidirektoratet uten forventet helseskade. resultat, klaget utlysningen inn for Sivilombudsmannen som omgåelse av regelverket for medbestemmelse og brudd på kvalifikasjonsprinsippet og brudd på aldersgrenseloven. I klagen I dette heftet går vi derfor gjennom hva til Sivilombudsmannen skriver Politi­ Hva er egentlig juristene: samtykkekompetanse betyr, hvem som samtykkekompetanse? «Nar Oslo politidistrikt valgte a lyse ut stillingene med krav om bestatt har det, hvem som ikke har det og Politihøgskole diskvalifiserte de andre utdanningsgrupper til a søke og sale­ hvordan samtykkekompetanse kan vurderes. des bli vurdert for stillingene. Idet stillingen er kunngjort som politi­ overbetjent er den ogsa omfattet av særal­ dersgrensen pa 60 ar. Politijuristene er av den klare oppfatning at a lyse ut stillin­ Besøk www.erfaringskompetanse.no og kjøp heftet i dag. Pris: 50,-. gene i stillingskoder som medfører særal­ dersgrenseer er i strid med aldersgrense­ loven§ 2», heter det i klagen som understreker at seksjonsledere i Oslo poli­

Juristkontakt 8 • 2017

annonse samtykkekompetanse.indd 1 30.10.2017 12:19:11 danskebank.no/juristforbundet

er full stopp på disse stillingene, men øvrige akademikerforeningene, nå har at direktoratet har bedt om en «time- reist, kan ikke ha kommet overras­ out» for å avklare påstander om feil. kende på politidistriktene. Vi har reist – Årsaken til at POD har grepet inn spørsmål ved, om det er brudd på det Trygghet er at en av tjenestemannsorganisasjo­ lovfestede kvalifikasjonsprinsippet å nene har henvendt seg til Sivilombuds­ forbeholde en stilling til en utdan­ mannen og Statens pensjonskasse med ningsgruppe. Og vi har reist spørsmål påstand om at utlysningen av enkelte ved om det kan være brudd på alders­ over tid lederstillinger bryter med det såkalte grenseloven. kvalifikasjonsprinsippet, altså at den Loven sier at særaldersgrenser i best kvalifiserte søkeren skal ansettes. utgangspunktet kun kan benyttes på Det er også stilt spørsmål ved om stillin­ de stillinger som er så fysisk eller psy­ gene bryter med særaldersgrenseloven, kisk belastende eller krevende at den sier Skulstad til NRK. som står i stillingen ikke er skikket – Vi har stor forståelse for at våre helt til ordinær pensjonsalder, sier de. ansatte er utålmodig etter å få besatt – Er det virkelig slik at alle stillin­ viktige lederstillinger i politiet. gene som gis særaldersgrense i politiet Likevel har vi funnet det riktig å sette reelt sett oppfyller lovens krav? Dette I oktober sendte POD brev til alle bremsene på inntil vi får gjort nød­ har vært et tema Politijuristene har politidistriktene og ba om informa­ vendige avklaringer og sjekket om reist både sentralt og lokalt i lang tid. sjonen Statens pensjonskasse påstandene om formelle feil er riktige, Det at Politidirektoratet nå tar tak i etterspør. sier han. problemstillingen, og forhåpentligvis rydder opp i dette, er utvilsomt posi­ tidistrikt er mellomledere, med flere tivt, sier de. avsnittsledere under seg og en enhetsleder – Noen politidistrikter har selv over seg. Noen politidistrikter valgt å se bort i fra vårt varsel om Ny boligrente: «Stillingene fremstar som rene har valgt å se bort mulige ulovligheter. Det er alvorlig og lederstillinger uten noe form for «politi­ noe et direktorat må ta tak i. operative» funksjoner. Til samtlige stil­ i fra vårt varsel om Politijuristene sier de har merket * linger var et av kvalifikasjonskravene at mulige ulovligheter seg uttalelser om at brevet fra POD, 1,99 % man hadde gjennomført politihøgsko­ om stans i rekrutteringsprosesser, vil len, hvilket utelukket personer med ha konsekvenser for beredskapen. annen utdannelsesbakgrunn», heter det – Men politiet kan ikke være en i klagen som ber Sivilombudsmannen etat som ikke er sikker på å leve godt 1,95 % ** om du er gripe inn. – Ikke overraskende innenfor lovens grenser, sier Politi­ Politijuristenes topptillitsvalgte, leder juristene. under 34 år Avventer prosess Sverre J. W. Bromander, første nestle­ De etterlyser engasjement fra alle I en epost til Oslo politidistrikt har der Are Frykholm og andre nestleder fore­ningene i politiet for å rydde opp i Juristkontakt bedt om politidistriktets Lise Dalhaug, gir følgende kommen­ en mulig ulovlig praksis. kommentar til klagen fra Politijuristene. tar til Juristkontakt. – Vi ønsker også et engasjement * pr. 1.11.2017. Eff.rente 2,06 %, 2 mill. o/25 år. Totalt 2 553 706 Vi fikk følgende til svar. – Denne saken handler kun om at for å bidra til et politi med mer vari­ ** pr. 1.11.2017. Eff.rente 2,01 %, 2 mill. o/25 år. Totalt 2 542 046 «Vi avventer prosessen i POD. vi ønsker at også våre medlemmer i ert, og best mulig, kompetanse rustet Ellers viser vi til det som tidligere har tillegg til andre akademikere skal få for å møte ny og mer avansert krimi­ vært uttalt i denne saken, fra for anledning til å søke på lederstillinger nalitet, sier de. Som medlem i Juristforbundet kan du være trygg på at betingelsene du får, eksempel Grete Lien Metlid». og eventuelt andre relevante stillinger er blant markedets beste – både nå og i fremtiden. Metlid, som er politiinspektør, har i politiet. Da ville politimestrene fått sagt hun er kritisk til PODs stans i bedre utvalg av søkere å velge den I tillegg til svært gode betingelser på lån og sparing får du blant annet ansettelser. Til Politiforum har hun beste kandidaten ut i fra, være seg gullkort, Concierge service og en ekstra gunstig drivstoff-rabatt. uttalt at «denne inngripen forverrer politiskoleutdannet, jurist eller annen De samme fordelene gjelder også for din samboer/ektefelle. en allerede krevende situasjon for akademiker. Hva kan være galt med Du når oss på eget VIP-telefonnummer; 987 05550. Oslo politidistrikt». flere kompetente og gode søkere til Assisterende politidirektør Håkon stillingene? Den problemstillingen Skulstal har uttalt til NRK at det ikke Politijuristene, med støtte fra de

10 Juristkontakt 8 • 2017 danskebank.no/juristforbundet

øvrige akademikerforeningene, nå har reist, kan ikke ha kommet overras­ kende på politidistriktene. Vi har reist spørsmål ved, om det er brudd på det Trygghet lovfestede kvalifikasjonsprinsippet å forbeholde en stilling til en utdan­ ningsgruppe. Og vi har reist spørsmål ved om det kan være brudd på alders­ over tid grenseloven. Loven sier at særaldersgrenser i utgangspunktet kun kan benyttes på de stillinger som er så fysisk eller psy­ kisk belastende eller krevende at den som står i stillingen ikke er skikket helt til ordinær pensjonsalder, sier de. – Er det virkelig slik at alle stillin­ gene som gis særaldersgrense i politiet reelt sett oppfyller lovens krav? Dette har vært et tema Politijuristene har reist både sentralt og lokalt i lang tid. Det at Politidirektoratet nå tar tak i problemstillingen, og forhåpentligvis rydder opp i dette, er utvilsomt posi­ tivt, sier de. – Noen politidistrikter har selv valgt å se bort i fra vårt varsel om Ny boligrente: mulige ulovligheter. Det er alvorlig og noe et direktorat må ta tak i. Politijuristene sier de har merket * seg uttalelser om at brevet fra POD, 1,99 % om stans i rekrutteringsprosesser, vil ha konsekvenser for beredskapen. – Men politiet kan ikke være en etat som ikke er sikker på å leve godt 1,95 % ** om du er innenfor lovens grenser, sier Politi­ juristene. under 34 år De etterlyser engasjement fra alle fore­ningene i politiet for å rydde opp i en mulig ulovlig praksis. – Vi ønsker også et engasjement * pr. 1.11.2017. Eff.rente 2,06 %, 2 mill. o/25 år. Totalt 2 553 706 for å bidra til et politi med mer vari­ ** pr. 1.11.2017. Eff.rente 2,01 %, 2 mill. o/25 år. Totalt 2 542 046 ert, og best mulig, kompetanse rustet for å møte ny og mer avansert krimi­ nalitet, sier de. Som medlem i Juristforbundet kan du være trygg på at betingelsene du får, er blant markedets beste – både nå og i fremtiden.

I tillegg til svært gode betingelser på lån og sparing får du blant annet gullkort, Concierge service og en ekstra gunstig drivstoff-rabatt. De samme fordelene gjelder også for din samboer/ektefelle.

Du når oss på eget VIP-telefonnummer; 987 05550.

Juristkontakt 8 • 2017 Regler for bruk av private aktører

I et brev til Bufdir, med kopi blant annet til eller legges til private aktører. kommunene og fylkesmennene, går Barne- Departementet understreker samtidig at og likestillingsdepartementet gjennom kommunene under visse forutsetninger kan bruken av private aktører i det kommunale la seg bistå av private aktører. – Jeg forven­ barnevernet. ter at direktoratet, kommunene og tilsyns­ – Brevet gir konkret veiledning om hvor­ myndighetene vil følge opp føringene i bre­ dan kommunene kan bruke private aktører vet, og tror at det blir et nyttig virkemiddel på barnevernsfeltet på en lovlig og god for kommunene. Brevet kan også bidra til måte, sier barne- og likestillingsminister forutsigbare rammer for private aktører Solveig Horne. Departementet er tydelig på som ønsker å tilby bistand og tjenester på at oppgaver som innebærer utøvelse av barnevernsområdet, sier Horne. offentlig myndighet ikke kan delegeres

– Slipper juridisk hodepine Frykten for at Europa vil oppleve en ny at den franske staten også bruker hemme­ Enklere å avgjøre bølge av hjemvendte Islamsk Stat-krigere lige spesialoperasjoner for å eliminere øker i takt med at IS svekkes militært – og egne statsborgere. I en bok som utkom i erstatning ikke minst i Frankrike er bekymringen stor. januar beskriver journalisten hvordan Statlige arbeidsgivere får nå selv Frankrike er det EU-landet som har hatt Frankrike i årevis har utført topphemme­ ansvar for å avgjøre erstatning for flest av sine statsborgere tilsluttet lige likvideringer av egne statsborgere, ansatte dersom private eiendeler IS-hæren. Landet ønsker derfor å uskade­ som menes å utgjøre en særlig trussel for blir ødelagte eller går tapt i for­ liggjøre et maksimalt antall av sine egne landet. – Man vet at DGSE (den franske bindelse med arbeidet. – Endringen IS-krigere for å hindre at de kommer til­ sikkerhets- og etterretningstjenesten) har vil også være gunstig for arbeidsta­ bake, skriver danske Jyllandsposten. «Hvis utført og fortsatt utfører operasjoner av kerne, fordi det legger til rette for det er jihadister som omkommer i Raqqa, denne typen, spesielt i Irak og Syria, sier at de kan få en raskere avgjørelse så er det bra. Det vi kan gjøre er å følge han. Wall Street Journal avslørte i mai når de søker om erstatning. I sum vil kampene for å uskadeliggjøre et hvordan franske elitestyrker samarbeider endringen innebære forenkling og maksimalt antall jihadister», sa Frankrikes tett med irakiske soldater og får dem til å avbyråkratisering av reglene, sier forsvarsminister Florence Parly til radio­ drepe utvalgte IS-krigere. – Det hjelper kommunal- og moderniserings­ stasjonen Europe1 i oktober. Vincent franskmennene vekk fra den juridiske minister Jan Tore Sanner. Nouzille, som er forfatter av flere bøker hodepinen, sier Vincent Nouzille til om Frankrikes kamp mot terrorisme, sier Jyllandsposten. Raftoprisen til menneskerettsforkjempere

Raftoprisen 2017 gikk til leder av organisasjonen Association of Parents of Disappeared indiske Parveena Ahangar Persons, som protesterer mot tvangsbortføringer og gir vold mot og Imroz Parvez, mennes­ sivilbefolkningen et ansikt. I sin begrunnelse skriver stiftelsen: kerettsforkjempere i den «Parveena Ahangar og Imroz Parvez har over tid ledet an i kampen indiske delstaten Jammu mot vilkårlig maktmisbruk i en del av India som er sterkt preget av og Kashmir. Imroz Parvez eskalerende vold, militarisering og storpolitiske spenninger. Gjennom er advokat og bruker deres langsiktige arbeid for å avdekke overgrep og skape muligheter ­juridiske virkemidler, for dialog og fredelige løsninger i den fastlåste konflikten, har de gjennom­ organisasjonen inspirert nye generasjoner fra ulike samfunnsgrupper.» Parveena Jammu Kashmir Coalition Ahangar har selv mistet sønnen sin, som ble bortført av militære of Civil Society, for å sikre befolkningen grunnleggende menneske­ styrker. Og Imroz Parvez er blitt utsatt for vold i sitt virke som advo­ rettigheter og likhet for loven. Parveena Ahangar er grunnlegger og kat, skriver NRK.

12 Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 Regler for bruk av private aktører Internasjonal pris til norsk vitnestøtteordning Vitnestøtte i norske domstoler vant Crystal eller legges til private aktører. Scales of Justice Award 2017. Prisen ble delt 40 år sid­en Departementet understreker samtidig at ut av Europarådet gjennom European kommunene under visse forutsetninger kan Commission for the Efficiency of Justice «Det er ikke lett for norske la seg bistå av private aktører. – Jeg forven­ (CEPEJ). – Denne prisen er en anerkjennelse skatte­myndigheter å komme på ter at direktoratet, kommunene og tilsyns­ av godt arbeid over lang tid. Det er viktig og talefot med de utenlandske myndighetene vil følge opp føringene i bre­ bra at vitnestøttevirksomheten legges oljeselskapene vedrørende spørsmål vet, og tror at det blir et nyttig virkemiddel merke til utenfor Norge. Mottoet for vitne­ som angår skatteforhold.» for kommunene. Brevet kan også bidra til støttevirksomheten er at «Et trygt vitne er (Selskapenes advokater tar knekken forutsigbare rammer for private aktører et godt vitne» og et et viktig bidrag til retts­ på oss, sier ligningssjefen i Sola) som ønsker å tilby bistand og tjenester på sikkerheten, sier direktør i Domstoladmi­ skjer i rettssalen. Vitnestøttene er 430 frivil­ barnevernsområdet, sier Horne. nistrasjonen, Sven Marius Urke. Vitnestøtte lige som stiller opp i fritida for vitner som 30 år sid­en er et tilbud om en samtalepartner for vitner i skal forklare seg i retten. Tiltaket er et sam­ «Vi kan ikke legge skjul på at vi norske domstoler. De tilbyr medmenneske­ arbeid mellom norske domstoler, Røde Kors frykter konsekvensene av å få lig støtte og gir veiledning rundt hva som og Domstoladministrasjonen. Sykepleierforbundet inn i AF. En av konsekvensene må bli navnebytte. AF kan ikke lenger kalles an akademikerorganisasjon.» Rettshistorie fra Russland (Sykepleierforbundet er på vei inn i AF) Rettshistorisk forening holder aktivi­ Trondheim». Og torsdag 16. november er tetsnivået oppe i november. På forenin­ det advokat Gunnar Nerdrum med: «Til 20 år sid­en gens nettside, rettshistorie.no, og på 100-års jubileet for Den store revolusjon «Med dannelsen av Akademikerne Facebook er det informasjon om møter i Russland: Litt om russisk og sovjetisk er den årelange AF-frustrasjonen og foredrag. I begynnelsen av november rettshistorie». Det foregår klokken 17:00 snart et tilbakelagt kapittel i var det et foredrag i Trondheim der pro­ i Auditorium 6 i Domus Academica og Juristforbundets historie.» fessor Jørn Øyrehagen Sunde snakket arrangeres i samarbeid med Jurist­ (Juristforbundet forlater Akademikernes om «Opplysningstid og juristane i forbundet. fellesorganisasjon (AF) og blir med i stiftelsen av den nye hovedorga­ nisasjonen Akademikerne) Fortsatt grensekontroll etter 11. november 10 år sid­en «Det må og vil presse seg fram et Norge har varslet EU-kommisjonen om at Schengen-området. Vi vil derfor fortsatt ha paradigmeskifte ved vurdering av det vil utøves indre grensekontrollen i seks personkontroll på indre Schengen-grense rettsmedisinsk sakkyndighet i måneder fra 11. november, på bakgrunn av også etter 11. november, sier justis- og bered­ straffesaker.» trusselbildet i Europa. Tyskland, Østerrike og skapsminister Per-Willy Amundsen (FrP). – (Professor Ståle Eskeland med Danmark har gitt samme varsel. – Norge er i Vi legger opp til at personkontrollen ved fer­ varsko om sakkyndighet) likhet med Tyskland, Frankrike, Østerrike og geankomstene vil fortsette som i dag, men Raftoprisen til menneskerettsforkjempere Danmark bekymret for terrortrusselen i kontrollen kan også utvides til luft- eller lan­ Europa, og den fortsatte tilstedeværelsen degrensene dersom sikkerhetssituasjonen leder av organisasjonen Association of Parents of Disappeared av mange migranter med uavklart identitet i tilsier det, sier Amundsen. Persons, som protesterer mot tvangsbortføringer og gir vold mot sivilbefolkningen et ansikt. I sin begrunnelse skriver stiftelsen: Neste Juristkontakt «Parveena Ahangar og Imroz Parvez har over tid ledet an i kampen kommer 13. desember. mot vilkårlig maktmisbruk i en del av India som er sterkt preget av Katalanske ledere siktet eskalerende vold, militarisering og storpolitiske spenninger. Gjennom Annonsefrist 1. desember deres langsiktige arbeid for å avdekke overgrep og skape muligheter Den avsatte presidenten Carles påtalemyndigheter opplyste 30. okto­ for dialog og fredelige løsninger i den fastlåste konflikten, har de Puigdemont og andre katalanske ber at den avsatte katalanske presi­ Ring: 918 16 012 eller ledere som har kjempet for at den denten Carles Puigdemont og flere inspirert nye generasjoner fra ulike samfunnsgrupper.» Parveena e-post: [email protected] Ahangar har selv mistet sønnen sin, som ble bortført av militære spanske regionen skal løsrive seg, ble i andre ledere i hans regjering ble siktet styrker. Og Imroz Parvez er blitt utsatt for vold i sitt virke som advo­ oktober siktet for opprør. Spanske for oppvigleri, underslag og opprør. kat, skriver NRK.

Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 13 Satser på kompetansehevende aktiviteter – i tillegg til et sosialt nettverk.

Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes

Nyetablerte Forum for yngre jurister er organisert under seksjon privat i Juristforbundet og Juristkontakt møter forumets styre i en pause under et møte på Gardermoen. Emma Madeleine Berg, Majken Elisabeth Bie, Simen Aasen Enge­ bretsen, Sigurd Eide Kinge og Christian Prestholdt Selen er i gang med å legge planene for hvordan det nye forumet skal tiltrekke seg de unge juristene i Juristforbundet – med både supplerende kompetansehevende aktiviteter i forhold til JUS og mer sosiale arrangementer med aktuelle temaer. Forumet driftes under Juristfor­ bundet – Privat, men vil føre en åpen linje overfor unge jurister i alle sektorer.

Forum for yngre jurister Nytt forum skal gi unge jurister karrierefortrinn

Juristkontakt 8 • 2017 Satser på kompetansehevende – Forum for yngre jurister er innret­ relevant kompetanse og bli et konkur­ aktiviteter – i tillegg til et tet mot jurister ansatt i privat sektor, ransefortrinn, sier han. men vi er åpne for alle yngre jurister sosialt nettverk. som er medlem av Juristforbundet. Nære temaer Med yngre jurister mener vi medlem­ – Yngre jurister befinner seg i starten Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes mer de første ti årene etter endt master av karrieren og det gjør at vi har mye i rettsvitenskap, og vi vil arbeide for at til felles og at vi kan utveksle erfarin­ disse medlemmene skal ha et godt og ger. Forumet skal også gi yngre jurister relevant tilbud fra starten av karrieren flere arbeidsredskaper som kan bru­ Nyetablerte Forum for yngre jurister og til man er godt etablert, forteller kes på jobben. Kunnskapsbygging blir er organisert under seksjon privat i leder Simen Aasen Engebretsen. bare viktigere, og der skal vi bidra, sier Juristforbundet og Juristkontakt Han er advokat, men har nå valgt Engebretsen. møter forumets styre i en pause under å ta en operasjonell utfordring i Han nevner ekstra kunnskap og et møte på Gardermoen. Gjensidige. Han brenner for at mål­ faglig påfyll i temaet digitalisering Emma Madeleine Berg, Majken gruppen skal synes det er attraktivt og som et godt eksempel. Elisabeth Bie, Simen Aasen Enge­ nyttig å være medlem av Jurist­ – Digitalkompetanse er svært vik­ bretsen, Sigurd Eide Kinge og forbundet. Tanken er at alle yngre tig. De fleste arbeidstakere har ikke Christian Prestholdt Selen er i gang jurister ønsker å være med i forumet tilstrekkelig kunnskap om dette i dag. med å legge planene for hvordan det fordi det vil gi et konkurransefortrinn Her vil vi bidra i kulturendringsreisen nye forumet skal tiltrekke seg de unge i arbeidssammenheng. og tilby praktisk opplæring. Fremtiden juristene i Juristforbundet – med både – Forumet hviler på tre stolper; vil kreve økt kunnskap om dette for supplerende kompetansehevende nettverksbygging, kunnskapsbygging alle yrkesgrupper – også jurister. aktiviteter i forhold til JUS og mer og karrierebygging. Den første hand­ Simen Aasen Engebretsen fortel­ sosiale arrangementer med aktuelle ler om sosiale arrangementer med ler at styret i forumet har tro på at det temaer. aktuelle temaer og faglig utveksling. er de nære og gjenkjennelige temaene Forumet driftes under Juristfor­ De to siste dreier seg om faglig påfyll i som treffer medlemmene best. bundet – Privat, men vil føre en åpen form av alternative kurs og møtese­ – Derfor skal vi være veldig kon­ linje overfor unge jurister i alle sektorer. rier. Dette skal gi unge jurister økt krete når det gjelder temaer for kurs og

Dette skjer i Forum For Yngre Jurister i 2018

Januar/Februar Rundt påsketider Høsten • Kurs i presentasjonsteknikk • Sosialt arrangement med aktu­ • Sosialt arrangement med aktu­ med fokus på hvordan man elle gjester og tema for mål­ elle gjester og tema for mål­ bygger opp en presentasjon, gruppen gruppen. hvordan Powerpoint brukes Våren Oktober mest effektivt og hvordan man • Jobbsøkeprosess og CV. Hvor­ • Praktisk prosedyrekurs som når frem med sitt budskap. dan vise at du har de egenska­ går gjennom hvordan man April pene som etterspørres i stil­ prosederer digitalt. • Hvordan behandler man kon­ lingsannonsen og andre råd fidensielle dokumenter og som er nyttige i jobbsøking og Ytterligere informasjon kommer. informasjon i den digitale vir­ karriereutvikling. Følg med på juristforbundet.no / keligheten? Hva bør man gjøre Høsten forbundets sosiale medier / annonser og hva bør man ikke gjøre? i Juristkontakt • Kurs som skal gi regnskapsfor­ ståelse.

Juristkontakt 8 • 2017 15 SAMMEN SETTER VI STANDARDEN

F.v. Christian Prestholdt Selen, Emma Madeleine Berg, Simen Aasen Engebretsen, Majken Elisabeth Bie og SIgurd Eide Kinge sitter i styret for det nye forumet. seminarer. På sikt ønsker vi å utvikle den ter til å nå mange. Arrangementene vil alternative «kurspakken» slik at det vil Vi er åpne for alle være åpne for alle medlemmer av munne ut i attraktive kursbevis som Juristforbundet som er i målgruppen. dokumenter kunnskap. Det vil gi en økt yngre jurister som er Alle er velkomne, sier Engebretsen. verdi på arbeidsmarkedet. medlem av Juristforbundet – Vi skal ha en egen side på – Forumet kommer til å arrangere Juristforbundets nettsted og vi vil slike karrierebyggende kurs gjennom være synlige på Juristforbundet – hele året. I tillegg vil det være noen Privats Facebook. Her er det bare å mer sosiale arrangementer med dags­ planen at arrangementer skal streames følge med, sier han. aktuelle gjester og temaer i en ufor­ på Juristforbundets nettsted og face­ – Styret vårt består av en bra gjeng mell setting. Vi ser for oss ett til to book. fra hele landet. Men selv om styret er arrangementer i kvartalet. De vil leg­ – Vi ser også for oss at kurs kan bekledd er vi på utkikk etter unge og ges til ettermiddagstid og vare et par streames til lokaler over hele landet. engasjerte jurister som ønsker å dra i timer. Det er viktig at medlemmene Det er viktig for oss å understreke at gang undergrupper. Vi har allerede en får tid til å benytte tilbudene i en tra­ vi ikke er et forum for bare noen undergruppe for unge entreprenører, vel hverdag. utvalgte jurister i Oslo, men at dette men ser gjerne for oss undergrupper Det nye forumet ønsker å nå unge skal tilbys alle over hele Norge. innen både IT og finans. Eller andre jurister over hele landet. Derfor er Podcast og Webcast vil gi oss mulighe­ grupper det er et ønske om.

16 Juristkontakt 8 • 2017 ADVOKATENES OG JURISTENES EGEN ORGANISASJON FOR ETTERUTDANNING SAMMEN SETTER VI STANDARDEN

F.v. Christian Prestholdt Selen, Emma Madeleine Berg, Simen Aasen Engebretsen, Majken Elisabeth Bie og SIgurd Eide Kinge sitter i styret for det nye forumet. ter til å nå mange. Arrangementene vil være åpne for alle medlemmer av Juristforbundet som er i målgruppen. Alle er velkomne, sier Engebretsen. – Vi skal ha en egen side på Juristforbundets nettsted og vi vil være synlige på Juristforbundet – Privats Facebook. Her er det bare å følge med, sier han. – Styret vårt består av en bra gjeng fra hele landet. Men selv om styret er bekledd er vi på utkikk etter unge og engasjerte jurister som ønsker å dra i gang undergrupper. Vi har allerede en undergruppe for unge entreprenører, men ser gjerne for oss undergrupper innen både IT og finans. Eller andre grupper det er et ønske om.

Juristkontakt 8 • 2017 ADVOKATENES OG JURISTENES EGEN ORGANISASJON FOR ETTERUTDANNING Juristforbundets president oppfordret politikerne til å snu

Juristforbundets president oner i støtte fra staten. Dersom forslaget – Uforståelig Curt A. Lier tok i sin tale på i statsbudsjettet blir vedtatt må Rettshjelptiltakene driftes i all Jushjelpa i Midt-Norge rett og slett hovedsak av frivillige advokater, Retts­sikkerhetskonferansen et legge ned, sier daglig leder, Hanne Ree andre jurister og jusstudenter. sterkt oppgjør med regjeringens Ugland, til Juristkontakt. Tiltakene gir gratis råd, veiledning varslede kutt i de frivilligdrevne Allerede kort tid etter at forslaget og juridisk bistand. De driver oppsø­ til statsbudsjett var lagt fram, rettet kende virksomhet, veileder og yter rettshjelptiltakene neste år. Juristforbundets president Curt A. juridisk bistand. På den måten bidrar Lier krass kritikk mot kuttene regje­ de til å forebygge overgrep og til å Tekst og foto: Tore Letvik ringen har foreslått i pengestøtten til bistå ofre for lovbrudd. de frivillige rettshjelptiltakene. – Ettersom tiltakene er basert på Med unntak av Stine Sofies stif­ frivillig og gratis arbeid, sparer de Gatejuristen (herunder Barnas Jurist og telse får samtlige rettshjelptiltak pro­ samfunnet for store utgifter. Gatas Økonom), Jusshjelpa i Nord- sentvise kutt fra 8 til 44 prosent. Rettshjelptiltakene er en utgift til inn­ Norge, Jussbuss, Juridisk rådgivning Krisesentrene ligger også inne i bud­ tekts ervervelse. For meg er det helt for kvinner (JURK), Jussformidlingen sjettet med kutt på 43 prosent. I alt uforståelig at regjeringen ikke ser den i Bergen og Jushjelpa i Midt-Norge rundt 15 millioner kroner kuttes i de sosialøkonomiske verdien av frivillig rammes alle av regjeringens kutt i retts­ frie retthjelpstiltakene. innsats og at de velger å sette utsatte hjelptiltak. Lier har gått tydelig ut og advart gruppers velferd og rettsikkerhet på Ifølge Gatejuristen innebærer kut­ ved å si at» Regjeringen vil kvele frivillig­ spill, sa Curt A. Lier. tet at både Barnas Jurist og Gatas rettshjelp». Etter at Juristforbundet,­ og Reaksjonene har vært sterke etter Økonom må legges ned. Det samme andre engasjerte foreninger og organisa­ regjeringens varslede kutt i de frivil­ forteller Jushjelpa i Midt-Norge. sjoner, har reist sin sterke kritikk, har lige rettshjelptiltak. Til Universitas Jushjelpa i Midt-Norge varsler at opposisjons­politikere på Stortinget sier jusprofessor Mads Andenæs at den må legge ned sin virksomhet der­ ­grepet fatt i regjeringens foreslåtte kutt forslaget om kutt «er en hevn fra som regjeringens varslede kutt i retts­ og varslet at de vil kjempe for å få de Justisdepartementet». hjelptiltak ikke stanses. I fjor behand­ stanset. Under rettsikkerhetskonferan­ – Det er vanskelig å ikke se dette let jusstudentene i Jushjelpa i sen gjentok­ Juristforbundets president i sammenheng med den kampanjen Midt-Norge 2679 saker. Nå står de kritikken. den politiske ledelsen i Justis­ overfor varslede kutt på hele 44 pro­ – Det er et paradoks at Regje­ departementet har kjørt mot blant sent. ringen friskmelder norsk økonomi, annet JURK og Jussbuss. Dette hen­ – Jushjelpa i Midt-Norge er ett av samtidig som de velger å kutte i ger sammen at disse organisasjonene de frem studentdrevne rettshjelptilta­ bevilgningene til tiltak som kommer leverer høringsuttalelser som er kene. Vi har allerede et stramt budsjett, utsatte og sårbare grupper til gode, sa ­kritiske til den politiske ledelsen, da vi tidligere kun har mottatt 1,2 milli­ Lier blant annet. sier han til Universitas.

18 Juristkontakt 8 • 2017 Juristforbundets president oppfordret politikerne til å snu

– Uforståelig Rettshjelptiltakene driftes i all hovedsak av frivillige advokater, andre jurister og jusstudenter. Tiltakene gir gratis råd, veiledning og juridisk bistand. De driver oppsø­ kende virksomhet, veileder og yter juridisk bistand. På den måten bidrar de til å forebygge overgrep og til å bistå ofre for lovbrudd. – Ettersom tiltakene er basert på frivillig og gratis arbeid, sparer de samfunnet for store utgifter. Rettshjelptiltakene er en utgift til inn­ tekts ervervelse. For meg er det helt uforståelig at regjeringen ikke ser den sosialøkonomiske verdien av frivillig innsats og at de velger å sette utsatte gruppers velferd og rettsikkerhet på spill, sa Curt A. Lier. Reaksjonene har vært sterke etter regjeringens varslede kutt i de frivil­ lige rettshjelptiltak. Til Universitas sier jusprofessor Mads Andenæs at forslaget om kutt «er en hevn fra Justisdepartementet». – Det er vanskelig å ikke se dette i sammenheng med den kampanjen den politiske ledelsen i Justis­ departementet har kjørt mot blant annet JURK og Jussbuss. Dette hen­ ger sammen at disse organisasjonene – For meg er det helt uforståelig at leverer høringsuttalelser som er regjeringen ikke ser den sosialøko­ ­kritiske til den politiske ledelsen, nomiske verdien av frivillig innsats sier han til Universitas. og at de velger å sette utsatte gruppers velferd og rettsikkerhet på spill, sa Curt A. Lier under Juristkontakt 8 • 2017 Rettssikkerhetskonferansen. Tonje Lilaas Larsen, daglig leder i – For vår del innebærer dette blant – Nå skal Stortinget ta stilling til Jussbuss, sier at kuttene kan føre til annet at vi må legge ned både Barnas det fremlagte budsjettet. Vi setter vår redusert tilbud til klientene. Jurist og Gatas Økonom, med de kon­ litt til at budsjettprosessen ender med Gatejuristen, som har frivillige hjel­ sekvenser det får for våre klienter og at vi kan hindre nedleggelse av Barnas petiltak i flere byer rundt om i Norge, ansatte. Både Barnas Jurist og Gatas Jurist og Gatas Økonom, sier hun. har varslet at kuttene vil innebære ned­ Økonom er suksesshistorier – vi har Den nye lederen av Stortingets leggelser dersom regjeringens forslag etablert kostnadseffektive og prisbe­ justiskomite, Lene Vågslid (Ap), er en ikke endres. Bare Gatejuristen i Oslo lønnede tiltak med prosjektfinansier­ av flere sentrale politikere som varsler behandler årlig rundt 1000 saker og har ing fra ExtraStiftelsen. Kuttet i stats­ kamp. nærmere 70 frivillige jurister, advokater budsjettet kommer svært – Det er helt uaktuelt for og jusstudenter som saksbehandlere og overraskende etter at vi har fått posi­ Arbeiderpartiet å støtte forslaget fra ressurspersoner. Organisasjonen ledes tive signaler fra regjeringspartiene Høyre og FrP om å kutte i rettshjelp­ av Gatejuristens grunnlegger, advokat både knyttet til Barnas Jurist og Gatas tiltakene, sier justiskomiteens leder. Cathrine Moksness. Virksomheten er Økonom, sier Moksness til Vågslid reagerer sterkt på kuttforsla­ underlagt Stiftelsen Kirkens Bymisjon Gatejuristens egen nettside. gene. Oslo. Gatejuristen Oslo er det største av – Mange med meg er opprørt landets gatejuristkontorer og fungerer – Dersom forslaget i statsbudsjettet blir Varsler kamp over forslaget. Dette er nok et usosi­ som et ressurssenter for de andre virk­ vedtatt må Jushjelpa i Midt-Norge rett Hun legger til at Gatejuristen i ukene alt kutt, som er svært illustrerende somhetene. Cathrine Moksness forteller og slett legge ned, sier daglig leder, fremover vil arbeide aktivt for å rever­ for hvordan Regjeringen gjennomgå­ at kuttet er dramatisk. Hanne Ree Ugland. (Foto: privat) sere kuttet. ende tar fra de som trenger det mest

Rettssikkerhetskonferansen 2017

Det var juryleder Siv Hallgren som delte ut Rettssikkerhetsprisen­ for 2017 til Jan E. Helgesen.

Forsker og forfatter Cecilie Hellestveit holdt et foredrag om kriminalisering av Sivilombudsmann Aage Thor Prisvinner Jan E. Helgsen la vekt på at demokratiet skal bygges gjennom rettsstaten deltakelse i væpnet konflikt og Falkanger hadde offentlig ansattes i sitt foredrag under Rettssikkerhetskonferansen. utfordringer for folkeretten. ytringsfrihet som tema.

20 Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 – For vår del innebærer dette blant – Nå skal Stortinget ta stilling til Ettersom tiltakene er hjelp. Dette er feil vei å gå. Vi må styrke annet at vi må legge ned både Barnas det fremlagte budsjettet. Vi setter vår basert på frivillig og gratis folks rettssikkerhet, ikke svekke den, Jurist og Gatas Økonom, med de kon­ litt til at budsjettprosessen ender med slik regjeringen nå tar til ordet for, sier sekvenser det får for våre klienter og at vi kan hindre nedleggelse av Barnas arbeid, sparer de samfunnet Justiskomiteens nye leder ansatte. Både Barnas Jurist og Gatas Jurist og Gatas Økonom, sier hun. for store utgifter Under Rettssikkerhetskonferansen Økonom er suksesshistorier – vi har Den nye lederen av Stortingets sa Juristforbundets president at det er etablert kostnadseffektive og prisbe­ justiskomite, Lene Vågslid (Ap), er en farlig å ta rettssikkerheten for gitt. lønnede tiltak med prosjektfinansier­ av flere sentrale politikere som varsler og gir til de som trenger det minst, – Den er sårbar og det er noe som ing fra ExtraStiftelsen. Kuttet i stats­ kamp. sier hun til Advokatbladet. er bygget opp gjennom generasjoner. budsjettet kommer svært – Det er helt uaktuelt for Hun minner om at dette ikke er Han kritiserte både nivået på overraskende etter at vi har fått posi­ Arbeiderpartiet å støtte forslaget fra første gang regjeringspartiene prøver salærsatser og prioriteringen av dom­ tive signaler fra regjeringspartiene Høyre og FrP om å kutte i rettshjelp­ å kutte i rettshjelpen. stolene i statsbudsjettet. både knyttet til Barnas Jurist og Gatas tiltakene, sier justiskomiteens leder. – Det er ingen grunn til å være over­ – Salærsatsene har lenge stått stille Økonom, sier Moksness til Vågslid reagerer sterkt på kuttforsla­ rasket over forslaget om å kutte mid­ og er ikke store. Dessuten er reise­ Gatejuristens egen nettside. gene. lene til blant annet Juss-buss, JURK og godtgjørelse fra før av halvert. Når det – Mange med meg er opprørt Gatejuristen. Jeg blir likevel svært opp­ gjelder domstolene, er driftsbudsjettet Varsler kamp over forslaget. Dette er nok et usosi­ rørt over kutt-forslaget. Kuttet er små­ i realiteten redusert. Alt dette er Hun legger til at Gatejuristen i ukene alt kutt, som er svært illustrerende lig, vil innebære en betydelig svekkelse uholdbart og presser rettssikkerheten fremover vil arbeide aktivt for å rever­ for hvordan Regjeringen gjennomgå­ av rettssikkerheten og føre til at færre – og det er de svakeste som rammes, sere kuttet. ende tar fra de som trenger det mest mennesker vil kunne tilbys juridisk sa Lier.

Rettssikkerhetskonferansen 2017

Juni Nyheim Solbrække er jusstudent i praksis ved FN-delegasjonen i New York. Hun snakket om «den skjøre rettsstaten» under konferansen.

Dr. Lawrence McNamara, visedirektør ved The Bingham Centre for Rule of Law i London, forsker på domstolenes uavhengighet og pressefrihet. Forsker og forfatter Cecilie Hellestveit holdt et foredrag om kriminalisering av Sivilombudsmann Aage Thor Leder av Gjenopptakelseskommisjonen, Siv deltakelse i væpnet konflikt og Falkanger hadde offentlig ansattes Hallgren, gjennomgikk gjenopp­takelse av utfordringer for folkeretten. ytringsfrihet som tema. straffesaker i et europeisk perspektiv.

Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 21 Dommerne vil styrke kompetansen i påtalemyndigheten

Dommerforeningen mener I sitt høringssvar skriver Dommer­- påpekt at politidistriktene mer systema­ domstolene bør trekkes inn foreningen­ at den ser positivt på at tisk burde tilstrebe at nyansatte får til­ utvalget foreslår flere tiltak som skal bakemelding på sin opptreden i retten. i arbeidet med å styrke kompe­ bedre kvaliteten i påtalemyndighe­ «Utvalget har konkludert med at tansen i påtalemyndigheten. tens arbeid, og understreker betydnin­ dette ikke er blitt fulgt opp i ettertid», I foreningens høringsuttalelse gen av at det, for å ivareta rettssikker­ skriver Dommerforeningen som opp­ heten på̊ en god måte, er viktig at lyser om at det i dag blant annet i ringen og kompetansefordelingen til påtaleanalyseutvalgets etterforskningen, påtaleavgjørelsene Oslo tingrett er igangsatt dommere­ innad i påtalemyndigheten, men vil utredning går det fram at og aktoratene holder høy faglig kvali­ valueringer innenfor andre sakstyper, likevel peke på enkelte forhold. En dommerne mener statsadvo­ tet. blant annet for prosedyre på utlen­ mer fleksibel kompetansefordeling i «I forbindelse med forslaget om å dingsfeltet. påtalemyndigheten vil fra et domstol­ katene holder et høyt faglig nivå, bedre kompetansen i påtalemyndighe­ perspektiv kunne ha den positive mens de mener kompetansen ten vil Dommerforeningen påpeke vik­ – Forutsetter kvalitetsheving effekt at (det, red.anm) blir enklere å varierer blant politijuristene. tigheten av at også domstolene trekkes Ett av utvalgets i alt 21 foreslåtte til­ forhåndsberamme store straffesaker inn. En viktig del av arbeidet til en påta­ tak går ut på å få til en mer fleksibel med mange aktører. Dette kan bidra lejurist er å aktorere straffesaker i ret­ kompetansefordeling mellom riksad­ til å effektivisere straffesaksbehand­ Tekst: Tore Letvik ten. Domstolen er derfor en viktig kilde vokaten og statsadvokatene. Utvalget lingen av særlig store straffesaker. til kunnskap om hvilken kompetanse har vist til at den fremtidige utviklin­ Dommerforeningen vil likevel under­ den enkelte påtalejurist har og bør ha. gen bør gå i retning av at påtalekom­ streke at den som skal være aktor i Påtaleanalyseutvalget ble oppnevnt 4. Utover å gi en tilbakemelding på bevi­ petansen flyttes nedover i etaten, og straffesaker av en viss størrelse og mars 2016, og leverte sin rapport i svurderingen i den enkelte sak, vil dom­ det støtter derfor forslaget som kompleksitet både må holde et høyt mars i år. Utvalgets oppdrag var å stolen kunne uttale seg om hvorvidt Straffeprosessutvalget tidligere har faglig nivå og ha tilstrekkelig erfaring», gjennomføre en analyse som kan vedkommende aktor konsentrerte straf­ kommet med, hvor både riksadvoka­ skriver foreningen. danne grunnlag for en videreutvikling fesaken om sakens rettslig relevante ten og statsadvokatene gis nye delega­ Den fortsetter sitt høringssvar: og kvalitetsreform i påtalemyndighe­ fakta, og om vedkommende ellers opp­ sjonshjemler. «Dommernes erfaring er at stats­ ten. Utvalget konkluderte med at lyste straffesaken på en god måte», heter Utvalget viser blant annet til at advokatene generelt holder et høyt dagens kompetansetilbud til statsad­ det i Dommerforeningens høringssvar statsadvokatene bør kunne overlate faglig nivå. Dommerforeningen har vokatene og politijuristene ikke er som også kan meddele at foreningens flere saker enn i dag til politijuristene, derfor ingen merknader til at det godt nok, og foreslo blant annet at ­erfaring er at det kun er enkelte politi­ og at en følge av dette vil være at poli­ åpnes for at en større del av påtale­ Riksadvokaten gis det sentrale ansva­ distrikt eller statsadvokatembeter som tijuristene i fremtiden vil utføre akto­ kompetansen flyttes fra riksadvokaten ret for kompetanseutviklingen i hele har en fast dialog med tingrettene og ratene i flere saker enn nå. Dommerne til statsadvokatene. Når det gjelder påtalemyndigheten. lagmannsrettene i forbindelse med mener det først må en kvalitetsheving politijuristene, er inntrykket at kom­ Forslagene har vært sendt på en opplæringen av nye påtalejurister. til. petansen varierer mer. Utvalget har høringsrunde med høringsfrist 1. Dommerforeningen viser til at det «Dommerforeningen finner det selv reist spørsmål, på side 186 i oktober. allerede i en offentlig rapport i 2006 ble ikke naturlig å ta stilling til organise­ utredningen, om politijuristene har

22 Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 Dommerne vil styrke kompetansen i påtalemyndigheten Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix Foto:

påpekt at politidistriktene mer systema­ tisk burde tilstrebe at nyansatte får til­ bakemelding på sin opptreden i retten. «Utvalget har konkludert med at dette ikke er blitt fulgt opp i ettertid», skriver Dommerforeningen som opp­ lyser om at det i dag blant annet i ringen og kompetansefordelingen des stor gjennomtrekk eller mangelfull Oslo tingrett er igangsatt dommere­ innad i påtalemyndigheten, men vil opplæring vites ikke», skriver valueringer innenfor andre sakstyper, likevel peke på enkelte forhold. En Også ved de Dommerforeningen. blant annet for prosedyre på utlen­ mer fleksibel kompetansefordeling i større politidistriktene I sitt høringssvar konstaterer dom­ dingsfeltet. påtalemyndigheten vil fra et domstol­ merne at flere av forslagene utvalget perspektiv kunne ha den positive har påtalejuristene et kommer med, har som mål å heve – Forutsetter kvalitetsheving effekt at (det, red.anm) blir enklere å varierende kompetansenivå kvaliteten på påtalemyndighetens Ett av utvalgets i alt 21 foreslåtte til­ forhåndsberamme store straffesaker arbeid. tak går ut på å få til en mer fleksibel med mange aktører. Dette kan bidra «Etter Dommerforeningens syn kompetansefordeling mellom riksad­ til å effektivisere straffesaksbehand­ må en slik kvalitetsheving hos poli­ vokaten og statsadvokatene. Utvalget lingen av særlig store straffesaker. tilstrekkelig fagkompetanse til å tijuristene være en forutsetning der­ har vist til at den fremtidige utviklin­ Dommerforeningen vil likevel under­ avgjøre andre sakstyper enn i dag. som de skal tilføres vesentlig mer gen bør gå i retning av at påtalekom­ streke at den som skal være aktor i Utvalget angir at dette spørsmålet må påtalekompetanse enn i dag», heter petansen flyttes nedover i etaten, og straffesaker av en viss størrelse og vurderes ut fra en forutsetning om at det i høringsuttalelsen som er gitt av det støtter derfor forslaget som kompleksitet både må holde et høyt situasjonen fremover vil være anner­ Dommerforeningen på vegne av Straffeprosessutvalget tidligere har faglig nivå og ha tilstrekkelig erfaring», ledes». foreningens fagutvalg for strafferett kommet med, hvor både riksadvoka­ skriver foreningen. og straffeprosess. ten og statsadvokatene gis nye delega­ Den fortsetter sitt høringssvar: – Varierende nivå Utvalget består av lagmann Hans sjonshjemler. «Dommernes erfaring er at stats­ Dommerforeningen skriver at de for­ Petter Jahre, Borgarting lagmannsrett Utvalget viser blant annet til at advokatene generelt holder et høyt står utvalget slik at blant annet større (leder), førstelagmann Dag Bugge statsadvokatene bør kunne overlate faglig nivå. Dommerforeningen har politidistrikt vil medføre et bedre fag­ Nordén, Agder lagmannsrett, lag­ flere saker enn i dag til politijuristene, derfor ingen merknader til at det miljø også innen påtalemyndigheten. mann Torolv Groseth, Eidsivating lag­ og at en følge av dette vil være at poli­ åpnes for at en større del av påtale­ «Dommerforeningen vil imidler­ mannsrett, lagdommer Jarle Golten tijuristene i fremtiden vil utføre akto­ kompetansen flyttes fra riksadvokaten tid fremheve at større påtalegrupper Smørdal, Gulating lagmannsrett, ting­ ratene i flere saker enn nå. Dommerne til statsadvokatene. Når det gjelder ikke i seg selv vil øke kompetansen rettsdommer Cathrine Fossen, Gjøvik mener det først må en kvalitetsheving politijuristene, er inntrykket at kom­ blant påtalejuristene. Erfaringen er tingrett, tingrettsdommer Inga Bejer til. petansen varierer mer. Utvalget har således at også ved de større politidis­ Engh, Oslo tingrett og tingrettsdom­ «Dommerforeningen finner det selv reist spørsmål, på side 186 i triktene har påtalejuristene et varier­ mer Johan Kristian Øydegard, ikke naturlig å ta stilling til organise­ utredningen, om politijuristene har ende kompetansenivå. Om dette skyl­ Ringerike tingrett.

Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 23 Menneskerettighetspris til fengslet tyrkisk dommer

Murat Arslan, leder av den lige opplevelser i begynnelsen av det 20. nedlagte tyrkiske Dommer­ århundre, og derfor nå gjennomlever den samme erfaringen med å bli et tota­ foreningen Yarsav, har fått den litært laboratorium. tsjekkiske Vaclav Havel prisen. Den norske Dommerforening Uavhengige domstoler Murat Arslan sier at foreningen av tyr­ støttet Arslans kandidatur til kiske dommere og anklagere prisen. (YARSAV) ble grunnlagt i 2006, i troen på at uavhengige og upartiske domsto­ Tekst: Ole-Martin Gangnes Murat Arslan har sittet fengslet siden i ler sikrer friheten i en demokratisk stat fjor og kunne ikke delta under prisut­ basert på menneskerettigheter. GRATIS delingen i Strasbourg. – Vi kjemper for rettsvesenets Deltakelse og opphold – Dette er svært gledelig, uttaler leder uavhengighet og upartiskhet, «rule of i enkeltrom er gratis. for Den norske Dommerforening, law» og demokrati (...) Vi stod fast på Reiseutgifter dekkes Ingjerd Thune. kerforsamling. Arslan beskrives av våre verdier under alle slags trusler og etter billigste Dommerforeningen i Norge har juryen som en trofast forsvarer av press, sier han. reisemåte. aktivt støttet Arslans kandidatur til domstolenes uavhengighet. – Prisen vi betaler bare øker vår prisen. Murat Arslan har sittet fengslet tro på at lov og demokrati vil bli inter­ Etter fjorårets mislykkede kupp­ siden i fjor og kunne dermed ikke nalisert i tiden som kommer – og det forsøk har tyrkiske myndighetene delta under prisutdelingen i øker vår kampånd, sier han. arrestert dommere og advokater i et Strasbourg, men det er publisert en Det tyrkiske utenriksdepartemen­ stort antall – også prisvinner Murat takketale der han sier: tet har reagert kraftig på prisutdelingen Arslan. Tyrkiske myndigheter ankla­ – Jeg taler til dere fra et fengsel i et – de kaller den uakseptabel og sier den ger Arslan for å ha tilknytning til land hvor «rule of law» er suspendert, skader troverdigheten til Europarådets Fethullah Gulen, mannen de mener som beveger seg langt unna demokra­ parlamentarikerforsamling. skal ha organisert kuppforsøket. tiske verdier og der dissidenter blir kne­ «Å presentere en terrormistenkt Vaclac Havel prisen hedrer perso­ blet – og også menneskerettighetsfor­ som menneskerettighetsforkjemper ner som har utmerket seg ved å for­ kjempere, journalister, mennesker som er å svikte idealene bak demokrati og Kurs for tillitsvalgte svare menneskerettigheter. Prisen ble ønsker fred, mennesker som roper ut at menneskerettigheter», heter det fra delt ut under en seremoni i Palais de barn ikke skal dø stemplet som terroris­ Tyrkiske myndigheter, ifølge avisen l’Europe i Strasbourg under høstens ter og fengslet (...) Ja, det er sant at lan­ Hurriyet Daily News. Endringsprosesser i offentlig sektor åpning av Europarådets parlamentari­ det ikke har lært av Europas ubehage­

Målgruppe: Kurset er primært tilpasset statlig sektor, Som tillitsvalgt er det viktig å finne sin posisjon i lokale men interesserte fra kommunal sektor og endringsprosesser. Håndtering av endringsprosesser lokalt Norsk dommer hedret med polsk medalje Spekter-Helse kan også delta. vil stille den tillitsvalgte overfor store utfordringer.

Nils Asbjørn Engstad har meres og domstolers uavhengighet i Fra: Torsdag 8. februar 2018 kl. 10.30 Kurset innleder normalt med foredrag med representant Polen og Europa, samt for sitt iherdige Til: Fredag 9. februar 2018 kl. 14.00 fra departementet. Her blir status i endringsarbeidet mottatt det polske domstols­ Sted: Son Spa, Son forsvar for dommernes rolle i demo­ gjennomgått samtidig som vi ser på viktige rådets medalje «Bene kratiske stater. Kursnummer: 2018651 utviklingstendenser i offentlig forvaltning. På det generelle planet har også kurset fokus på samarbeid innenfor Lederen i Den norske Dom­ Påmeldingsfrist: 12. desember 2017 Merentibus Iustitiae». Akademikerforeningen når det gjelder endringsprosesser. merforening, Ingjerd Thune, og presi­ Offentlig sektor er i utvikling. Mange av våre medlemmer Det er også et innlegg knyttet til hvordan endringsprosesser Dommer Nils Asbjørn Engstad under denten i Norges Juristforbund, Curt A. og tillitsvalgte blir omfattet av interne endringer i egen påvirker arbeidsmiljøet. Engstad er lagdommer i Hålogaland utdelingen av medaljen i Warszawa. Lier, gratulerer på forbundets nettside virksomhet, eller endringsprosesser som gjelder større lagmannsrett og leder for Engstad med hedersbevisningen. deler av forvaltningen. Det kommer stadig nye politiske krav Kurset gjennomgår aktuelt lov- og avtaleverk, hvilke avtalte virkemidler som kan benyttes samt hvordan medlemmenes Utmarksdomstolen for Finnmark. under markeringen av 100 års jubileet «De uttrykker stolthet over at om effektivitet og høyere avkastning. interesser ivaretas. Medaljen fikk han for sitt arbeid som for gjeninnsettelsen av de polske Norge, gjennom bl.a. Engstads innsats, president for Europarådets konsulta­ domstolene og 100 års jubileet for kan bidra til å forsvare domstolers tive råd av dommere (CCJE). Polens høyesterett. uavhengighet og andre rettsstatlige Det var det polske domstolsrådet Begrunnelsen for tildelingen er prinsipper som er truet i flere euro­ som delte ut medaljen i Warszawa Engstads arbeid for forsvar av dom­ peiske land», skriver Juristforbundet.

Påmelding: www.juristforbundet.no/tillitsvalgt Spørsmål: Solveig Dahl Kongsvik | [email protected] | 915 55 268 24 Juristkontakt 8 • 2017 Eventuelt forfall må meldes snarest mulig og senest én uke før kursstart. I motsatt fall vil det påløpe et gebyr på kr 500,-. Dette gjelder ikke ved sykdom.

Kurs for tillitsvalgte 1 stk - Endringsprosesser offentlig sektor - Annonse JUKO nr 8.indd 1 26.10.17 13.44 Menneskerettighetspris til fengslet tyrkisk dommer lige opplevelser i begynnelsen av det 20. århundre, og derfor nå gjennomlever den samme erfaringen med å bli et tota­ litært laboratorium.

Uavhengige domstoler Murat Arslan sier at foreningen av tyr­ kiske dommere og anklagere (YARSAV) ble grunnlagt i 2006, i troen på at uavhengige og upartiske domsto­ ler sikrer friheten i en demokratisk stat basert på menneskerettigheter. GRATIS – Vi kjemper for rettsvesenets Deltakelse og opphold uavhengighet og upartiskhet, «rule of i enkeltrom er gratis. law» og demokrati (...) Vi stod fast på Reiseutgifter dekkes våre verdier under alle slags trusler og etter billigste press, sier han. reisemåte. – Prisen vi betaler bare øker vår tro på at lov og demokrati vil bli inter­ nalisert i tiden som kommer – og det øker vår kampånd, sier han. Det tyrkiske utenriksdepartemen­ tet har reagert kraftig på prisutdelingen – de kaller den uakseptabel og sier den skader troverdigheten til Europarådets parlamentarikerforsamling. «Å presentere en terrormistenkt som menneskerettighetsforkjemper er å svikte idealene bak demokrati og Kurs for tillitsvalgte menneskerettigheter», heter det fra Tyrkiske myndigheter, ifølge avisen Hurriyet Daily News. Endringsprosesser i offentlig sektor

Målgruppe: Kurset er primært tilpasset statlig sektor, Som tillitsvalgt er det viktig å finne sin posisjon i lokale men interesserte fra kommunal sektor og endringsprosesser. Håndtering av endringsprosesser lokalt Spekter-Helse kan også delta. vil stille den tillitsvalgte overfor store utfordringer. meres og domstolers uavhengighet i Fra: Torsdag 8. februar 2018 kl. 10.30 Kurset innleder normalt med foredrag med representant Polen og Europa, samt for sitt iherdige Til: Fredag 9. februar 2018 kl. 14.00 fra departementet. Her blir status i endringsarbeidet Sted: Son Spa, Son forsvar for dommernes rolle i demo­ gjennomgått samtidig som vi ser på viktige kratiske stater. Kursnummer: 2018651 utviklingstendenser i offentlig forvaltning. På det generelle planet har også kurset fokus på samarbeid innenfor Lederen i Den norske Dom­ Påmeldingsfrist: 12. desember 2017 Akademikerforeningen når det gjelder endringsprosesser. merforening, Ingjerd Thune, og presi­ Offentlig sektor er i utvikling. Mange av våre medlemmer Det er også et innlegg knyttet til hvordan endringsprosesser denten i Norges Juristforbund, Curt A. og tillitsvalgte blir omfattet av interne endringer i egen påvirker arbeidsmiljøet. Lier, gratulerer på forbundets nettside virksomhet, eller endringsprosesser som gjelder større Engstad med hedersbevisningen. deler av forvaltningen. Det kommer stadig nye politiske krav Kurset gjennomgår aktuelt lov- og avtaleverk, hvilke avtalte «De uttrykker stolthet over at om effektivitet og høyere avkastning. virkemidler som kan benyttes samt hvordan medlemmenes interesser ivaretas. Norge, gjennom bl.a. Engstads innsats, kan bidra til å forsvare domstolers uavhengighet og andre rettsstatlige prinsipper som er truet i flere euro­ peiske land», skriver Juristforbundet.

Påmelding: www.juristforbundet.no/tillitsvalgt Spørsmål: Solveig Dahl Kongsvik | [email protected] | 915 55 268 Juristkontakt 8 • 2017 Eventuelt forfall må meldes snarest mulig og senest én uke før kursstart. I motsatt fall vil det påløpe et gebyr på kr 500,-. Dette gjelder ikke ved sykdom.

Kurs for tillitsvalgte 1 stk - Endringsprosesser offentlig sektor - Annonse JUKO nr 8.indd 1 26.10.17 13.44 Skatterettens uavhengige voktere Med fingerspitzgefuhl innen skatterett og fokus på fakta, juss og uavhengighet har juristene i sekretariatet for den Flere får medhold i klager etter nye skatteklagenemnda vist at de utgjør en forskjell. Hver tredje klage som er til behandling ender nå med behandling i ny skatteklagenemnd helt eller delvis medhold for den skattepliktige.

Tekst og foto: Tore Letvik

26 Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 Skatterettens uavhengige voktere Med fingerspitzgefuhl innen skatterett og fokus på fakta, juss og uavhengighet har juristene i sekretariatet for den Flere får medhold i klager etter nye skatteklagenemnda vist at de utgjør en forskjell. Hver tredje klage som er til behandling ender nå med behandling i ny skatteklagenemnd helt eller delvis medhold for den skattepliktige.

Tekst og foto: Tore Letvik

Vi er mer fristilt enn mange andre jurister i offentlig forvaltning

Sekretariatet etablerte seg i nye lokaler på Forus i Stavanger for et år siden.

Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 27 De 33 juridiske saksbehandlerne i avdelinger på tre personer. Saksgangen skattejurister i førstelinje, på skatte­ ningslinjer til skattekontorene om skatteklagenemndas sekretariat, og en er slik at en skattepliktig som får endret kontorene, tilbys. hvordan de skal skrive disse redegjø­ ledelse på direktør og to seksjonssje­ sin skatt av sitt lokale skattekontor og Etter over ett års drift har sekreta­ relsene de sender oss, for at vi i større fer, holder til i moderne lokaler på klager til skattekontoret for å få avgjø­ riatet fått så godt som alle på plass, og grad skal få «drahjelp» ved at de har en Forus i Stavanger. Årlig behandler relsen omgjort, automatisk får sin klage i økende grad rekruttert fra advokat­ enhetlig måte å fremstille sakene på – sekretariatet om lag 3500 klager. behandlet av nemnda dersom skatte­ firmaer. og som likner litt mer på den måten vi Juristkontakt har besøkt skattejuris­ kontoret ikke gir klager medhold. – Nå er godt over 50 prosent av de skriver innstilling til nemnda på. Det tene som holder uavhengighetens Skattekontoret sender da en redegjø­ som jobber her rekruttert fra andre kan ikke være lett for skattekontorene fane høyt hevet, men som merker relse til sekretariatet som foretar en enn skatteetaten. Min tanke er da også å vite hvordan redegjørelsene bør arbeidspresset såpass godt at de har selvstendig vurdering av fakta og juss og at samarbeidet mellom godt erfarne skrives uten å ha tilgjengelig klare ret­ innført et kvarters «kontor-strekk» i sender så sin innstilling til nemda for folk fra etaten og godt erfarne folk fra ningslinjer. Hvis faktum er tydelig pausen for å forebygge høye skuldre endelig avgjørelse der. næringslivet og advokatvirksomhet fremstilt fra skattekontoret så kan vi og stressalbuer. Med den nye ordningen får mer har gitt en god blanding av folk som jo stort sett ta utgangspunkt i denne Vi tas imot av Elisabeth M. enn 30 prosent av de skattepliktige drar nytte av hverandres respektive så lenge vi synes det er en god frem­ Schwerdt, som er seniorskattejurist og helt eller delvis medhold. Dette er en erfaringer og måter å se tingene på. stilling. Noe annet ville være sløsing hovedtillitsvalgt for skatteetatens økning fra tidligere ordning. Hvor Det gir også bedre opptrening i å se med ressurser, sier Schwerdt til juristforening, sekretariatets direktør mange flere som får medhold er ikke klagesakene fra en objektiv vinkel. Juristkontakt. Øyvind Eskeland, og saksbehandler nøyaktig tallfestet, men etter det Det er viktig i forhold til å styrke uav­ Skattejuristene på Forus behand­ Inger Helene Dirdal, også hun seni­ Juristkontakt erfarer skal det ha vært hengigheten, noe som var ett av ler om lag 3500 saker i året. Schwerdt orskattejurist. Sammen med de i alt indikasjoner på at rundt 20 prosent hovedformålene ved denne omleggin­ er tydelig på at Skatteklagenemndas 42 ansatte utgjør de sekretariatet for av de som klaget helt eller delvis gen, sier Eskeland som heller ikke leg­ sekretariat ikke er tilstrekkelig dimen­ den landsdekkende skatteklagenem­ fikk medhold under den gamle ger skjul på sekretariatets forankring. sjonert for det store antallet saker. nda som ble opprettet med virkning ordningen.­ – Vi er jo en del av skatteetaten. – Også Juristforbundet har gitt fra 1. juli 2016. Nemnda erstattet den Vår oppgave er å sørge for at etaten uttrykk for at vi er underdimensjo­ tidligere ordningen med fem regio­ som sådan har gjort en best mulig nert. I en oppstartfase går ting gjerne nale nemnder og egne spesialnemnder jobb. Slikt sett skal vi forsvare etatens litt seinere fordi mange ting skal på for utenlandssaker, storbedrifter og Det har vært noen omdømme, samtidig som vi skal plass i organisasjonen og slikt. Etter å merverdiavgift. Nemndas sekretariat temaer hvor vi er uenige bygge et eget omdømme i to retnin­ ha gjennomført effektiviseringstiltak ligger administrativt under ger. Vi skal teste ut om skattekontoret har vi fått ting til å gå fortere. Men det Skattedirektoratet, men for å sikre i skattekontorets har håndtert saken på en god og riktig er jo også ved bruk av mye overtid, og sekretariatets uavhengighet er det fremstilling måte hva gjelder faktum og juss, og det er grenser for hvor lenge det vil lovfestet at det ikke skal kunne instru­ vårt arbeid får betydning både for være bærekraftig. Vi mener derfor at eres i faglige spørsmål. sekretariatets eget omdømme, og for vi må få flere saksbehandlere for å – Hovedhensikten med å opprette Skatteklagenemndas arbeid og klare å ta unna, sier Schwerdt. nemnda, og dermed også oss, var å Rekrutterer fra advokatfirmaer omdømme. Mange av sakene må byg­ Hun forteller at mange saker av styrke rettssikkerheten og å sikre en Før sekretariatet var etablert for litt ges helt fra bunnen av både med hen­ betydelig størrelse ligger ubehandlet. effektiv behandling av klagesakene. over ett år siden formelig støvsugde syn til fakta og juss, sier Eskeland. – Dette rett og slett fordi vi har Det kan høres litt selvfølgelig ut, men Eskeland Stavanger for dyktige skat­ fulgt opp Skattedirektoratets fokus på vi, i likhet med intensjonen bak opp­ tejurister å ansette. Til tross for sin Effektivisering at det skal være produksjon og at saks­ rettelsen av nemnda, er opptatt av at bakgrunn i Skatteetaten har han vært Skattekontorenes redegjørelser i kla­ behandlingstiden skal gå ned. Vi har like saker skal behandles likt, uavhen­ opptatt av at sekretariatet skal bestå gesakene har vist seg ikke alltid å til­ derfor jobbet for å få ut saker, og da gig av hvor du bor i landet. av en blanding av jurister rekruttert fredsstille sekretariatets forventninger, blir gjerne ikke de tyngste sakene pri­ Tidligere ble sakene behandlet i fra skatteetaten og fra advokatfirmaer kan Elisabeth M. Schwerdt fortelle. oritert først, sier Schwerdt. regionale nemnder, sier Eskeland, som og næringslivet. – Saksbehandlerne på skattekon­ Ved opprettelsen i fjor overtok er utdannet jurist, med 35 års erfaring – Vi har rekruttert i 3-4 omganger torene har gjerne sine individuelle sekretariatet mange saker som de tid­ som advokat i Arthur Andersen og og tok først en god del jurister fra måter å skrive sakene på. Vi skal gjøre ligere nemndene ikke rakk å behandle Ernst & Young. I likhet med mange Skatt Vest. Men selv om det i første saken så kort og konsist som mulig og før de ble avviklet. andre skatteadvokater startet han sin omgang kanskje var en overrepresen­ vi blir ofte nødt til å korte ned rede­ – Vi har derfor et etterslep på yrkeskarriere med noen år i Skatte­ tasjon fra etaten hadde 30 prosent gjørelsene fra skattekontorene større saker som vil kreve ganske mye etaten. Selve Skatteklagenemnda består jobbet som advokater ute i næringsli­ – Vi har hatt gående en dialog kapasitet, og vi er lett bekymret for at av leder, nestleder og 51 ordinære med­ vet tidligere og altså vært på begge med skatteklagenemnda, skattekonto­ presset skal bli for stort, da det jo er lemmer som er spredt over hele landet, sider, sier Eskeland som har en lønns­ rene og ikke minst skattedirektoratet. grenser for hvor gamle disse saken kan og som normalt arbeider inndelt i stige å bruke som ligger godt over det Direktoratet har nå sendt nye ret­ bli, sier seniorskattejuristen.

28 Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 skattejurister i førstelinje, på skatte­ ningslinjer til skattekontorene om kontorene, tilbys. hvordan de skal skrive disse redegjø­ Etter over ett års drift har sekreta­ relsene de sender oss, for at vi i større riatet fått så godt som alle på plass, og grad skal få «drahjelp» ved at de har en i økende grad rekruttert fra advokat­ enhetlig måte å fremstille sakene på – firmaer. og som likner litt mer på den måten vi – Nå er godt over 50 prosent av de skriver innstilling til nemnda på. Det som jobber her rekruttert fra andre kan ikke være lett for skattekontorene enn skatteetaten. Min tanke er da også å vite hvordan redegjørelsene bør at samarbeidet mellom godt erfarne skrives uten å ha tilgjengelig klare ret­ folk fra etaten og godt erfarne folk fra ningslinjer. Hvis faktum er tydelig næringslivet og advokatvirksomhet fremstilt fra skattekontoret så kan vi har gitt en god blanding av folk som jo stort sett ta utgangspunkt i denne drar nytte av hverandres respektive så lenge vi synes det er en god frem­ erfaringer og måter å se tingene på. stilling. Noe annet ville være sløsing Det gir også bedre opptrening i å se med ressurser, sier Schwerdt til klagesakene fra en objektiv vinkel. Juristkontakt. Det er viktig i forhold til å styrke uav­ Skattejuristene på Forus behand­ hengigheten, noe som var ett av ler om lag 3500 saker i året. Schwerdt hovedformålene ved denne omleggin­ er tydelig på at Skatteklagenemndas gen, sier Eskeland som heller ikke leg­ sekretariat ikke er tilstrekkelig dimen­ ger skjul på sekretariatets forankring. sjonert for det store antallet saker. – Vi er jo en del av skatteetaten. – Også Juristforbundet har gitt Vår oppgave er å sørge for at etaten uttrykk for at vi er underdimensjo­ som sådan har gjort en best mulig nert. I en oppstartfase går ting gjerne jobb. Slikt sett skal vi forsvare etatens litt seinere fordi mange ting skal på omdømme, samtidig som vi skal plass i organisasjonen og slikt. Etter å F.v. Elisabeth M. Schwerdt, Øyvind Eskeland og Inger Helene Dirdal mener bygge et eget omdømme i to retnin­ ha gjennomført effektiviseringstiltak sammensetningen av de ansatte gjør sekretariatet i stand til å se klagene fra ger. Vi skal teste ut om skattekontoret har vi fått ting til å gå fortere. Men det en objektiv vinkel. har håndtert saken på en god og riktig er jo også ved bruk av mye overtid, og måte hva gjelder faktum og juss, og det er grenser for hvor lenge det vil Som tillitsvalgt ser hun at juris­ enkle tilleggsskattesaker til saker om vårt arbeid får betydning både for være bærekraftig. Vi mener derfor at tene havner i en skvis. merutgifter for pendlere. sekretariatets eget omdømme, og for vi må få flere saksbehandlere for å – Vi har mange saker som skal – Faggruppen lager en mal, som Skatteklagenemndas arbeid og klare å ta unna, sier Schwerdt. behandles, herunder større saker, og alle skal bruke, slik at vi ikke trenger å omdømme. Mange av sakene må byg­ Hun forteller at mange saker av nemnda forventer kvalitet og er veldig søke opp rettskildene gang på gang i ges helt fra bunnen av både med hen­ betydelig størrelse ligger ubehandlet. opptatt av hvordan innstillingen vi gir slike saker. Så kjører vi en felles dug­ syn til fakta og juss, sier Eskeland. – Dette rett og slett fordi vi har dem skal se ut og hvordan jussen skal nad, gjerne med alle 33 saksbehand­ fulgt opp Skattedirektoratets fokus på fremstilles. Skattedirektoratet forventer lerne som behandler disse sakene Effektivisering at det skal være produksjon og at saks­ på sin side god fremdrift i klagebehand­ etter den malen. Da kan fellesdugna­ Skattekontorenes redegjørelser i kla­ behandlingstiden skal gå ned. Vi har lingen. Dette gir utfordringer i forhol­ den få unna opptil 200 saker i løpet av gesakene har vist seg ikke alltid å til­ derfor jobbet for å få ut saker, og da det mellom fremdrift og kvalitet, sier 3-5 dager. Malen inneholder relevante fredsstille sekretariatets forventninger, blir gjerne ikke de tyngste sakene pri­ Schwerdt som mener det er behov for rettskilder og dommer, slik at hver kan Elisabeth M. Schwerdt fortelle. oritert først, sier Schwerdt. minimum 5-10 flere jurister til å enkelt slipper å sitte å oppfinne hjulet – Saksbehandlerne på skattekon­ Ved opprettelsen i fjor overtok behandle sakene i sekretariatet. på egen hånd for hver sak. Dermed får torene har gjerne sine individuelle sekretariatet mange saker som de tid­ – I mellomtiden jobber vi så fort vi vi en gjenbrukseffektivitet, og vi gjør måter å skrive sakene på. Vi skal gjøre ligere nemndene ikke rakk å behandle kan i forhold til å holde den kvaliteten dette en gang i måneden på forskjel­ saken så kort og konsist som mulig og før de ble avviklet. som er nødvendig, sier hun. lige områder. Vi har gjort dette på 3-4 vi blir ofte nødt til å korte ned rede­ – Vi har derfor et etterslep på områder nå, og kommer gjerne til å gjørelsene fra skattekontorene større saker som vil kreve ganske mye Faggrupper gjøre det på et par områder til. Men – Vi har hatt gående en dialog kapasitet, og vi er lett bekymret for at For å få ned saksbehandlingstiden eta­ resten av den måneden skal jo saksbe­ med skatteklagenemnda, skattekonto­ presset skal bli for stort, da det jo er bleres faggrupper hvor en gruppe på handlerne gripe fatt i alle de sakene rene og ikke minst skattedirektoratet. grenser for hvor gamle disse saken kan 3-4 jurister tar for seg en type pro­ de har fått tildelt, alt fra de svært kre­ Direktoratet har nå sendt nye ret­ bli, sier seniorskattejuristen. blemstillinger. Det kan være alt fra vende, tunge sakene til andre mindre

Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 29 omfattende saker. Vi har jo saker som – Det er ganske få avvik i nemnda Mens skattekontorene i førstelin­ Politiet med nettpatrulje gjelder mange hundre millioner, ja i i forhold til sekretariatets forslag. Det jetjenesten naturlig nok vil bruke enkelte tilfeller opp på milliardnivå. forteller jo at det er blitt gjort et gan­ den såkalte «Lignings-ABC» som Disse svært omfattende sakene har ske grundig arbeid av våre folk før det utgangspunkt for å få en lik behand­ – Vi driver forebygging på internett også krevd store ressurser på skatte­ skal til behandling både i stor avdeling ling på lignende saker, er ikke kontorene og det kan ha gått lang tid og i alminnelig avdeling, sier Eskeland. «Lignings-ABC» vår primære I politiets nye strategi skal før de kommer til oss, sier Eskeland. Hvis en av de tre i de alminnelige rettskilde. Vi går i stedet først på tilstedeværelsen på nett Dette er saker som ofte er represen­ avdelingene i nemnda dissenterer, skal lovtekst, forskrifter, høyesterettsav­ styrkes frem mot 2025. tert med ressurssterke skattepliktige. saken behandles i såkalt stor avdeling. gjørelser og andre avgjørelser i dom­ – Ikke sjeldent er det store advo­ Da deltar både lederen og nestlederen stolene, sier Eskeland. katfirmaer som tar kontakt med oss, av nemnda i avgjørelsen, i tillegg til Det er da også slik at sekretariatet Tekst: Caroline Svendsen vil vite om fremdrift, gjerne ha møter tre andre nemndsmedlemmer. Et slikt i flere av sine innstillinger, som har Foto: Anette Andresen om saken og slikt, så vi må også ha stormøte holdes hver måned i loka­ blitt nemndas avgjørelser, i noen tilfel­ fokus på disse sakene. Men vi har lene til sekretariatet. I september ler har kommet til et annet resultat en kommet til at kombinasjonen med måned avgjorde stor avdeling hele 26 det som fremgår av Lignings-ABC. Og dette arbeidet er allerede godt i disse dugnadene og dette med å saker i løpet av to dager. Av alle saker – Noen av de prinsipielle sakene gang hvis vi skal tro Kjersti Rønholt. plukke opp saker for seg selv resten av som er blitt avgjort av nemnda har som vi har hatt i stor avdeling er blant Hun er ansatt i Kripos i Seksjon for måneden har vist seg å være effektiv, bare en sak endt i retten. de sakene som har fått oppmerksom­ internettrelatert etterforskningsstøtte. og faktisk populær blant de ansatte, – Dere har stor betydning for het i media. Det har vært noen temaer Rønholt var en av foredragsholdere på sier Eskeland. enkeltskattepliktige, da deres innstil­ hvor vi er uenige i skattekontorets det siste møte i «Girl Geek Dinners». Noe juristenes tillitsvalgte bifaller. ling har stor innflytelse på saken, og fremstilling, og som har blitt lagt Rønholt har selv bakgrunn som blant – Det skaper en veldig god felles­ ofte blir avgjørelsen den samme som merke til, særlig i aviser og medier annet javaprogrammerer. Hun minner skapsfølelse og et godt diskusjons­ innstillingen. Hvordan er det å føle på med fokus på økonomi og finans, sier om at norsk lov også gjelder på inter­ forum når alle jobbet med det samme det ansvaret? Schwerdt. nett. Nå foregår også stadig mer etter­ i en uke. Det har blitt veldig positivt – Å ha et slikt ansvar gjør det Hun forteller at stadig flere viser forskning der. mottatt fra saksbehandlerne, sier meningsfylt å jobbe her. Vi er mer interesse for juristjobbene i sekretari­ – Vi har veldig flinke spesialister Schwerdt. fristilt enn mange andre jurister i atet. og årlig sikrer Kripos spor i over 130 offentlig forvaltning. En er ikke – Etter hvert har vi rekruttert flere etterforskningssaker, men det kom­ Positivt med aldersspenn underlagt retningslinjer fra andre og flere fra advokatfirmaer og bedrif­ mer mange flere ting å forholde seg til I skatteklagenemndas sekretariat er høyere organer, men står fritt i ter. Vi begynner å få et renomme. I til­ på internett, forklarer hun. aldersspennet stort mellom de ansatte. forhold til å tolke de rettskildene som legg til at uavhengigheten vår er inter­ For å kunne etterforske lovbrudd – Vi har alt fra folk med 15-20 års finnes, basert på faktum og juss. Det essant, liker jurister at vi har fokus på på internett effektivt påpeker Rønholt erfaring som skattejurister, til nyut­ er jo det som gjør dette ekstra fag, og vi har fra første dag hatt et at det er viktig å få med seg generalis­ dannede som startet for ett år siden. spennende, sier Schwerdt. sterkt fokus på selvstendighet og kva­ tene som kan ivareta forebygging, Vi har ansatt en del nyutdannede, noe Noe Inger Helene Dirdal sier seg litet, sier Schwerdt. etterretning og etterforskning. som har vært en stor suksess, sier enig i. Sammen med kollega Dirdal Hun viser til at internett har tre dis­ Eskeland. – Vi får jobbe selvstendig med fremhever hun arbeidsplassen som et tinkte roller i kriminalitetsbekjempelse, Inger Helene Dirdal er blant de saker innenfor et bredt fag- og bran­ sted med godt sosialt miljø, som et og den første er som åsted. Her snakker yngre juristene. Hun setter pris på sjespekter, både med skatte- og sted hvor det gjøres gode tiltak for vi tradisjonelt om datakrim som blandingen av yngre og eldre og avgiftsrettslige spørsmål, noe som gjør trivsel og teambuilding. hacking og datainnbrudd. I rollen som erfarne kollegaer og jobbingen i team arbeidet interessant og variert. Det er – Positive faktorer er god spred­ verktøy kan det dreie seg om lovbrudd gjennom faggrupper og dugnader. også høyt kvalifiserte saksbehandlere ning i alder og godt humør. Selv om vi som både kan begås på internett, men – Det sikrer jo en stor grad av like­ som jobber her. Faglig dyktige folk føler på arbeidspresset så er vi i høy­ også ved bruk av mer «tradisjonelle» behandling også. Alle får den samme som er opptatt av å treffe riktige este grad en gjeng motiverte medar­ metoder. Dette kan for eksempel være opplæringen, vi jobber parallelt med avgjørelser basert på det som er gjel­ beidere, sier Dirdal. salg av narkotika og hatkriminalitet. Og sakene og diskuterer med hverandre dende rett, sier hun. Skattejuristene har treningsturer den siste rollen er når internett kan være internt og hvis det er spørsmål som sammen og utøver «kontor-strekken» sporkilde for ugjerninger som drap og må avklares, sier hun. Overprøver skattekontorene hvor de i et kvarter strekker på armer vinningskriminalitet. Her er kriminali­ Skatteklagenemndas sekretariat og Øyvind Eskeland mener metodene og bein for i en stakket stund kunne teten ikke begått på internett, men dets jurister og økonomer har vist seg å som sekretariatet bruker er en ren legge rettskilder, paragrafer og forar­ såkalte e-spor kan likevel sikres, og bli gjøre en så god jobb at selve nemnda glede for en jurist. beider på hylla i bygget hvor både en del av den videre etterforskningen. som regel gjør sekretariatets innstilling – Vi har en mer formaljuridisk lokaler og ansatte jurister etterlater en – Vi driver med forebygging på til den endelige avgjørelsen i saken. tilnærming til rettskildebruken. følelse av romslighet og åpenhet. internett og ønsker å være særlig syn­

30 Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 Mens skattekontorene i førstelin­ Politiet med nettpatrulje jetjenesten naturlig nok vil bruke den såkalte «Lignings-ABC» som utgangspunkt for å få en lik behand­ – Vi driver forebygging på internett ling på lignende saker, er ikke «Lignings-ABC» vår primære I politiets nye strategi skal rettskilde. Vi går i stedet først på tilstedeværelsen på nett lovtekst, forskrifter, høyesterettsav­ styrkes frem mot 2025. gjørelser og andre avgjørelser i dom­ stolene, sier Eskeland. Det er da også slik at sekretariatet Tekst: Caroline Svendsen i flere av sine innstillinger, som har Foto: Anette Andresen blitt nemndas avgjørelser, i noen tilfel­ ler har kommet til et annet resultat en det som fremgår av Lignings-ABC. Og dette arbeidet er allerede godt i – Noen av de prinsipielle sakene gang hvis vi skal tro Kjersti Rønholt. som vi har hatt i stor avdeling er blant Hun er ansatt i Kripos i Seksjon for de sakene som har fått oppmerksom­ internettrelatert etterforskningsstøtte. het i media. Det har vært noen temaer Rønholt var en av foredragsholdere på hvor vi er uenige i skattekontorets det siste møte i «Girl Geek Dinners». fremstilling, og som har blitt lagt Rønholt har selv bakgrunn som blant merke til, særlig i aviser og medier annet javaprogrammerer. Hun minner med fokus på økonomi og finans, sier om at norsk lov også gjelder på inter­ Schwerdt. nett. Nå foregår også stadig mer etter­ Hun forteller at stadig flere viser forskning der. interesse for juristjobbene i sekretari­ – Vi har veldig flinke spesialister atet. og årlig sikrer Kripos spor i over 130 – Etter hvert har vi rekruttert flere etterforskningssaker, men det kom­ og flere fra advokatfirmaer og bedrif­ mer mange flere ting å forholde seg til ter. Vi begynner å få et renomme. I til­ på internett, forklarer hun. legg til at uavhengigheten vår er inter­ For å kunne etterforske lovbrudd essant, liker jurister at vi har fokus på på internett effektivt påpeker Rønholt fag, og vi har fra første dag hatt et at det er viktig å få med seg generalis­ sterkt fokus på selvstendighet og kva­ tene som kan ivareta forebygging, Kjersti Rønholt minner om at norske lover også gjelder på internett. Nå skal politiet litet, sier Schwerdt. etterretning og etterforskning. ha økt tilstedeværelse der. Sammen med kollega Dirdal Hun viser til at internett har tre dis­ fremhever hun arbeidsplassen som et tinkte roller i kriminalitetsbekjempelse, sted med godt sosialt miljø, som et og den første er som åsted. Her snakker lig her. Målet er å forhindre og det fremover også være mulig å treffe sted hvor det gjøres gode tiltak for vi tradisjonelt om datakrim som begrense kriminalitet, sier Kjersti politiet tilfeldig på nettet. trivsel og teambuilding. hacking og datainnbrudd. I rollen som Rønholt. – Politiet vil være på steder på net­ – Positive faktorer er god spred­ verktøy kan det dreie seg om lovbrudd tet der brukerne også er. For eksempel ning i alder og godt humør. Selv om vi som både kan begås på internett, men Nettpatrulje kan de komme innom grupper på føler på arbeidspresset så er vi i høy­ også ved bruk av mer «tradisjonelle» En av måtene politiet er synlige på internett, og vil kunne aktivt oppsøke este grad en gjeng motiverte medar­ metoder. Dette kan for eksempel være nettet er med Politiets Nettpatrulje i miljøer på nettet der det er behov for beidere, sier Dirdal. salg av narkotika og hatkriminalitet. Og regi av Kripos på Facebook. Hittil føl­ det, sier hun. Skattejuristene har treningsturer den siste rollen er når internett kan være ger 30.000 brukere siden, og i løpet av Kjersti Rønholt minner om at mye sammen og utøver «kontor-strekken» sporkilde for ugjerninger som drap og denne høsten skal siden brukes av alle av kriminaliteten som skjer på inter­ hvor de i et kvarter strekker på armer vinningskriminalitet. Her er kriminali­ politidistriktene i landet. nett er den samme som skjer også og bein for i en stakket stund kunne teten ikke begått på internett, men – Denne siden gir enkle råd til utenfor internett. legge rettskilder, paragrafer og forar­ såkalte e-spor kan likevel sikres, og bli publikum, og er et eksempel der vi – Internett er jo bare et verktøy i beider på hylla i bygget hvor både en del av den videre etterforskningen. bruker internett til å forebygge, sier denne sammenhengen. Vi må kunne lokaler og ansatte jurister etterlater en – Vi driver med forebygging på Rønholt. klare å bruke de lovene vi faktisk har, følelse av romslighet og åpenhet. internett og ønsker å være særlig syn­ I tråd med politiets nye strategi vil også på internett.

Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 31 Vil heve kvaliteten på tolking i norske domstoler

Aktører som kjenner godt til mulighet for etterkontroll, påpeker godt nok hvis man havner i en tolking i retten ønsker nå Langbach. rettsprosess på et språk som ikke er Han viser til at det er et penge­ ens eget, selv om man selv mener man endringer. Tor Langbach, spørsmål å sikre opptaksutstyr ved behersker språket svært godt. Her mangeårig direktør for alle landets domstoler. Ifølge kjenner Langbach seg igjen. Domstoladministrasjonen og Langbach ble det i 2009 brukt 66 mil­ – Jeg har hatt en del rettsmøter på lioner kroner på tolking ved norske engelsk fordi alle aktørene i retten med en lang karriere som jurist domstoler, mens i 2016 var tallet mener de behersker språket og at det og tingrettsdommer, mener kommet opp i 133 millioner. dermed ikke har vært nødvendig med domstolene må bli mer bevisst Langbach påpeker at tolkingen tolk. Men det er nok riktig å være ved landets domstoler kan bli noe til­ skeptisk til det, kommenterer på hvilke tolker som feldig. Han trekker også frem at Langbach. engasjeres. videotolking brukes en del ved de Han påpeker at de mest krevende mindre domstolene der det kan være situasjonene når det gjelder å skaffe Tekst: Caroline Svendsen vanskelig å skaffe tolk. Han mener tolk er ved akutte rettsmøter der Foto: Anette Andresen dette i noen tilfeller kan være proble­ alt må gå raskt. Tor Langbach matisk, fordi det gjør det vanskeligere mener en utfordring er at den Juristkontakt snakker med Langbach i å få til en fornuftig konsultasjon mel­ som skal tolkes for de øvrige forbindelse med Multilings- lom klient og forsvarer. Langbach aktørene i retten må snakke i språkkonferanse i begynnelsen av minner samtidig om at mens tolking korte setninger, og lære seg å oktober. Multiling er et forskningssen­ ved domstolene er dekket av staten, stoppe etter hver tredje ter finansiert av Norges Forskningsråd må politiet dekke tolketjenester over setning, slik at tolken får med som et Senter for fremragende sitt eget budsjett. seg det som sies. forskning (SFF) ved Institutt for nor­ Selv har han i løpet av sin dom­ – Jeg har selv som dom­ diske og lingvistiske studier. Hvordan merkarriere bare opplevd en gang at mer måtte stoppe snakkesa­ språket brukes i rettsprosesser er i en rettssak måtte avbrytes på grunn av lige advokater for at tolken ferd med å få mer oppmerksomhet, dårlig tolking, da en klient sa fra om at skulle kunne få med seg også internasjonalt. Et av de sentrale han mente tolkingen ikke var brukbar. alt, sier han. – Dessuten temaene på konferansen var tolking. burde det nok i større – Jeg syns det største problemet Overvurderer språkforståelsen grad brukes to tolker med tolking i regi av domstolene er at Ifølge forskere som var tilstede på når saken er lang og forhandlingene ikke tas opp på bånd. konferansen skal man være varsom komplisert, legger Feilen her er at det da ikke blir noen med å tro at man kjenner et språk han til. Tor Langbach, tidligere direktør for Domstoladministrasjonen, er opptatt av hvor viktig det er å få på plass lydopptak i domstolene – også for å Vil heve kvaliteten etterprøve kvaliteten på tolking. på tolking i norske domstoler

godt nok hvis man havner i en rettsprosess på et språk som ikke er ens eget, selv om man selv mener man behersker språket svært godt. Her kjenner Langbach seg igjen. – Jeg har hatt en del rettsmøter på engelsk fordi alle aktørene i retten mener de behersker språket og at det dermed ikke har vært nødvendig med tolk. Men det er nok riktig å være skeptisk til det, kommenterer Langbach. Han påpeker at de mest krevende situasjonene når det gjelder å skaffe tolk er ved akutte rettsmøter der alt må gå raskt. Tor Langbach mener en utfordring er at den som skal tolkes for de øvrige aktørene i retten må snakke i korte setninger, og lære seg å stoppe etter hver tredje setning, slik at tolken får med seg det som sies. – Jeg har selv som dom­ mer måtte stoppe snakkesa­ lige advokater for at tolken skulle kunne få med seg alt, sier han. – Dessuten burde det nok i større grad brukes to tolker når saken er lang og komplisert, legger han til. Jeg har selv som Leder for Norsk Tolkeforening, Katerina Sandstø, ønsker at dommer måtte stoppe flere kvalifiserte tolker brukes i snakkesalige advokater norske domstoler. Det er ikke nødvendigvis tilfelle i dag. for at tolken skulle kunne få med seg alt

Sammenlignet med de fleste andre land har Norge lagt forholdene ganske godt til rette for tolking. Høgskolen i Oslo og Akershus har for eksempel et Bachelorstudium for tol­ king i offentlig sektor og det finnes et eget tolkeregister driftet av Mangfolds- og integreringsdirektora­ tet som gir oversikt over tolkers for­ melle kompetanse. Registeret er først og fremst rettet mot tolkebrukere i offentlig sektor, men er tilgjengelig for alle gjennom Tolkeportalen. Det er også ulike kvali­ fikasjonskategorier for tolker. Denne informasjonen er synlig og søkbar i registeret. Men det er likevel noen problem­ stillinger det er viktig å være klar over når man skal bruke tolk, for eksempel hva det vil si å tolke via videolink fra et spør om det burde innføres en særskilt 1991. I tillegg jobber hun som lærer tolker skyldes uvitenhet hos saksbe­ annet lokale. Forsker Bente Jacobsen test for tolker som skal arbeide i retten. ved tolkeutdanningen på Høgskolen i handlere som har ansvar for å bestille ved fakultet for lærerutdanning og Dessuten peker hun på at det kan være Oslo og Akershus. tolk. Ideelt sett hadde Sandstø ønsket internasjonale studier på Høgskolen i vanskeligheter med å finne tolker – Jeg mener at den største utfor­ seg at rettsvesenet hadde en egen tol­ Oslo og Akershus talte selv til konfe­ innen mere marginaliserte språk. dringen for tolkeyrket i dag er en keformidlingstjeneste som kunne kva­ ransen via videolink. Hun synliggjorde – Det kan være problem med å manglende forståelse for hvor avgjø­ litetssikre tolking og et eget fagråd samtidig noen av ulempene ved å finne eksperter innen språk som ara­ rende kvaliteten på tolkingen er for som kunne se på saker der det oppstår bruke video, i og med at forbindelsen bisk og tyrkisk i Norge, påpeker hun. selve rettsprosessen, sier hun. tvister om tolkingens kvalitet. falt ut i løpet av foredraget og noe av Et annet aspekt er at det er viktig at Sandstø er ikke enig i at det stør­ – Jeg syns det burde vært en tiden gikk med til å løse tekniske utfor­ tolken har god nok kulturforståelse og ste problemet med tolking i retten er instans der folk som stilte spørsmål dringer. Kommunikasjonen opplevdes greier å formidle ideer og abstrakte manglende opptak av det som blir ved tolkingens kvalitet kunne hen­ ikke like bra, og det var også noen audi­ konsept på en korrekt måte. I tillegg sagt. vende seg. God tolking bygger på tive problemer, altså ikke helt ulikt for­ peker Jacobsen på rammebetingelser – Et slikt lydopptak i seg selv er gode språkkunnskaper, tolketekniske holdene som kan oppstå når det skal for tolker i retten. ikke en garanti for at tolkingen holder ferdigheter, yrkesetikk og ikke minst tolkes via videolink. – Ofte kan tolkene føle seg stres­ mål, påpeker hun. personlig egnethet. Kvalitet på tolkin­ set og det er viktig å huske at tolking Sandstø mener det at tolk er en gen bør vurderes kun av eksperter. Kvalitetssikring er en prosess som krever veldig mye ubeskyttet tittel, fører til at mange Sånn som det er nå, er det kun en Bente Jacobsen har som forsker sett på mental energi, forklarer hun. ukvalifiserte personer opererer i bran­ måte å kvalitetssikre tolkningen på: å politiavhør og rettstolkning i Norge, og Katerina Sandstø, statsautorisert sjen. forsikre seg om at tolken som blir hennes erfaring er at verken advokater tolk og leder av Norsk Tolkeforening – Vi ser at ytterst få kvalifiserte bestilt har nødvendige tolkefaglige eller politi kan nok om tolkens rolle i er bekymret for utviklingen. Hun tol­ tolker jobber for kommersielle tolke­ kvalifikasjoner – det vil si statsautori­ en rettsprosess. Hun tar til ordet for ker selv mellom russisk, norsk og byråer, hevder Sandstø. sasjon og /eller tolkeutdanning, sier mer skolering på dette feltet. Jacobsen engelsk og har jobbet som tolk siden Hun mener bruk av ukvalifiserte Katerina Sandstø.

34 Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 Forbedrer tolkebestillingen

Oslo tingrett og Oslo politidistrik­ t Hun er prosjektleder for det samarbeider om et prøveprosjekt ettårige prøveprosjektet og har jobbet med tolkeproblematikk ved Oslo med en elek­tronisk løsning for tingrett i 15 år. bestilling av tolk. – I prøveprosjektet vil vi invitere de tolkene som Oslo tingrett bruker I Oslo tingrett, som er landets største mest og de tolkene Oslo politidistrikt domstol, opplyses det at 95 prosent av har avtale med, til å registrere seg i de innkalte tolkene i straffesaker med prøveprosjektets tolkedatabase. Det meddommere enten er statsautori­ vil være anledning for andre tolker å serte tolker eller translatører og/eller registrere seg senere. Vi regner med å tolkeutdannede. igangsette i november/desember Nærmere 40,2 millioner ble brukt 2017, sier Guldbrandsen. på tolketjenester i Oslo tingrett i Hun viser til at de fleste tolkene 2016. Det ble brukt tolk ved hele 40 som Oslo tingrett bruker er selvsten­ prosent av sakene som gikk for Oslo dig næringsdrivende og svarer på hen­ tingrett i fjor. vendelser selv. Det kan derfor være – Hittil har vi ringt direkte til tol­ ganske vanskelig å få tak i tolker hvis kene, men det er jo en meget tidkre­ de er opptatt eller har mye å gjøre. vende måte å få tak i de best kvalifi­ – I tillegg er det forventet at tol­ serte tolkene fordi vi hele tiden må kene sparer tid fordi de ikke blir kon­ legge igjen beskjed, forklarer Nina taktet for å ta oppdrag når de allerede Gulbrandsen. er opptatt, sier hun.

1991. I tillegg jobber hun som lærer tolker skyldes uvitenhet hos saksbe­ ved tolkeutdanningen på Høgskolen i handlere som har ansvar for å bestille Oslo og Akershus. tolk. Ideelt sett hadde Sandstø ønsket – Jeg mener at den største utfor­ seg at rettsvesenet hadde en egen tol­ dringen for tolkeyrket i dag er en keformidlingstjeneste som kunne kva­ manglende forståelse for hvor avgjø­ litetssikre tolking og et eget fagråd rende kvaliteten på tolkingen er for som kunne se på saker der det oppstår selve rettsprosessen, sier hun. tvister om tolkingens kvalitet. Sandstø er ikke enig i at det stør­ – Jeg syns det burde vært en Forsker Bente Jacobsen jobber til vanlig ved fakultet for lærerutdanning og ste problemet med tolking i retten er instans der folk som stilte spørsmål internasjonale studier på Høgskolen i Oslo og Akershus, men oppholder seg nå i manglende opptak av det som blir ved tolkingens kvalitet kunne hen­ Grønland. Derfor talte hun til konferansen via videolink. sagt. vende seg. God tolking bygger på – Et slikt lydopptak i seg selv er gode språkkunnskaper, tolketekniske ikke en garanti for at tolkingen holder ferdigheter, yrkesetikk og ikke minst Prøveprosjektet i Oslo tingrett mål, påpeker hun. personlig egnethet. Kvalitet på tolkin­ Prosjektet har flere mål når det gjelder kvalitet og effektivitet: Sandstø mener det at tolk er en gen bør vurderes kun av eksperter. ubeskyttet tittel, fører til at mange Sånn som det er nå, er det kun en Kvalitet Effektivitet ukvalifiserte personer opererer i bran­ måte å kvalitetssikre tolkningen på: å • Sørge for at best kvalifiserte • Færre manuelle prosesser tilgjengelige tolk bestilles for hver bestilling sjen. forsikre seg om at tolken som blir • Sørge for dokumentasjon av • Mindre tidsbruk – Vi ser at ytterst få kvalifiserte bestilt har nødvendige tolkefaglige bestillingsprosessen • Samordning av bruk av tolker / tolker jobber for kommersielle tolke­ kvalifikasjoner – det vil si statsautori­ • Sørge for statistikk på antall bedre utnyttelse av tolker byråer, hevder Sandstø. sasjon og /eller tolkeutdanning, sier oppdrag, kvalifikasjon, språk m.m. Hun mener bruk av ukvalifiserte Katerina Sandstø.

Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 35 Ny i Stortingets justiskomité Juristen som tok veien fra Finnskogen til Løvebakken

Hun vurderte å bli journalist, Vi møter henne en grytidlig mor­ NRK i 2015. Serien hvor deltakerne utdannet seg til jurist og ble gen i Oslo. Vintermørket har ikke ruk­ ble sendt 250 år tilbake, og levde i ti ket å trekke seg unna Oslos gater. uker slik befolkningen gjorde i 1764, i politiker. For Emilie Enger Mehl Intervjuet må gå unna i rask fart. Mehl et lukket område i Bergen. (24) har veien blitt til mens hun skal i morgenmøte på Stortinget. Vi – Tiden i Anno var veldig lærerik, har gått. Med suksess som benker oss på en kafe i Karl Johans med mye praktisk arbeid og kontakt gate, bare et steinkast fra» tinget». med den forhistorien nordmenn er en resultat. Utenfor våkner tigerstaden sakte men del av. For meg var det nyttig å se hvor sikkert til liv. Foran oss sitter en jord­ mye mer nøkternt samfunn vi hadde Tekst og foto: Tore Letvik nær ung kvinne med røtter både i før, med mye større forskjeller mel­ Oslo-området og fra de dype skoger i lom folk. Det var fint å oppleve, i den Hedmark. Engasjert, direkte og åpen. grad det går an å gjenskape 1764, sier Etter valget har 24-åringen blitt – Veien har blitt til mens jeg har Mehl. Stortingets yngste kvinnelige politiker gått. Jeg liker å være åpen for nye – Men du vil vel ikke ha oss til­ og nybakt medlem av Stortingets jus­ impulser. Min erfaring er at man da bake til 1764? komite. Hun rakk knapt nok å gjøre blir mer bevisst på valgmulighetene – Nei, jeg lover å se fremover. Men ferdig sin master i rettsvitenskap før underveis, sier Mehl som også røper at jeg tror vi har noe å lære. Det å ha litt hennes politiske karriere tok av for det ikke bare er veien foran henne ettertanke og å være litt nøktern og fullt og Løvebakken slukte henne. som betyr noe i livet hennes. ikke ta alle godene vi har i dag for gitt. I stedet for å jobbe for klienter, – Det er viktig å lære av vår histo­ Det er om å gjøre å skape et samfunn med domstolene som arena, skal nå rie. Selv om vi lever i et nytt og med færrest mulig forskjeller blant juristen og Sp-politikeren i de nær­ moderne samfunn nå, er det mye erfa­ folk. Samtidig så er det jo også slik at meste fire årene ta i bruk politiske ring å hente fra hvordan man løste veldig mange i Norge har det bedre og verktøy for å være med på å forme oppgaver i tidligere tider, sier 24-årin­ bedre hele tiden på en måte. Noen fremtidens justispolitikk, med gen som for to år siden fikk et helt ganger lurer jeg på hvor godt er det Stortinget som plattform. særegent blikk inn i hvordan man mulig å ha det? Jeg vet jeg stiller et – Jeg går rundt med en følelse av levde i et langt mer primitivt og spørsmål det ikke er mulig å gi noe ærefrykt og kjenner på at jeg er med annerledes Norge. svar på. Det viktigste må være at alle på noe stort. Overveldende, men vel­ føler seg fornøyd og ivaretatt, og som dig bra, svarer Mehl når Juristkontakt Vant realityserie stortingspolitiker vil jeg nå få være ber om kommentar til at hun med ett Mange husker henne kanskje som med på å bidra til det i enda større er blant justiskomiteens betrodde Emilie, som gikk seirende ut av den grad enn som lokalpolitiker, sier Mehl. medlemmer. populære realityserien» Anno» på I likhet med da hun gikk av med

36 Juristkontakt 8 • 2017 Ny i Stortingets justiskomité Juristen som tok veien fra Finnskogen til Løvebakken

NRK i 2015. Serien hvor deltakerne ble sendt 250 år tilbake, og levde i ti uker slik befolkningen gjorde i 1764, i et lukket område i Bergen. – Tiden i Anno var veldig lærerik, med mye praktisk arbeid og kontakt med den forhistorien nordmenn er en del av. For meg var det nyttig å se hvor mye mer nøkternt samfunn vi hadde før, med mye større forskjeller mel­ lom folk. Det var fint å oppleve, i den grad det går an å gjenskape 1764, sier Mehl. – Men du vil vel ikke ha oss til­ bake til 1764? – Nei, jeg lover å se fremover. Men jeg tror vi har noe å lære. Det å ha litt ettertanke og å være litt nøktern og ikke ta alle godene vi har i dag for gitt. Det er om å gjøre å skape et samfunn med færrest mulig forskjeller blant folk. Samtidig så er det jo også slik at veldig mange i Norge har det bedre og bedre hele tiden på en måte. Noen ganger lurer jeg på hvor godt er det mulig å ha det? Jeg vet jeg stiller et spørsmål det ikke er mulig å gi noe svar på. Det viktigste må være at alle føler seg fornøyd og ivaretatt, og som stortingspolitiker vil jeg nå få være med på å bidra til det i enda større grad enn som lokalpolitiker, sier Mehl. I likhet med da hun gikk av med

Juristkontakt 8 • 2017 seieren i Anno kunne Emilie Mehl bli medlem i justiskomiteen, blant styres, hvilke prinsipper som skal juble og strekke armene i været etter andre sammen med partikollega Jenny gjelde, hvilke rettigheter man skal ha, at opptellingen av velgernes stemmer Klinge som, i likhet med flere av komi­ eller begrensninger. Jeg liker å være under stortingsvalget var over i høst. teens medlemmer, har mange års erfa­ med å påvirke utviklingen av samfun­ Hun var andrekandidat for Hedmark ring som justispolitiker på Løvebakken. net, noe man altså også gjør som jurist, Senterparti, og kunne stolt notere seg – Hvordan blir det å komme på men som blir litt annerledes som poli­ at hun skulle på Stortinget sammen Stortinget hvor mange av stortingsmed­ tiker hvor man en initiativrett til å med partikollega og veteran, Trygve lemmene er langt eldre enn deg da? fremme saker og kan jobbe på en helt Slagsvold Vedum (38), etter at antall – Jeg forholder meg ikke så mye til annen måte i forhold til forslag og stemmer som partiet fikk i Hedmark alder. Fordi jeg er valgt inn på samme utforming av lovgivningen. Jeg trives økte med hele 12,1 prosentpoeng grunnlag som alle de andre. Og så med både juss og politikk, og når jeg sammenlignet med valget i 2013. lenge jeg har holdt på med politikk så har fått mulighet til å jobbe med det Plutselig sto hun i Stortinget som har jeg alltid blitt respektert på jeg liker så gjør jeg gjerne det en stund. ung politiker fra Hedmark. Landets samme måte som andre. Jeg har jo Så får vi se hva livet bringer senere. viktigste bygning åpnet etter somme­ ofte vært yngst i forsamlinger jeg har Akkurat nå er jeg veldig fornøyd med å ren, med Kongen, statsministeren, deltatt i. Så jeg tenker at det er poli­ være politiker, sier Mehl som i ukeda­ statsråder, og full pomp og prakt. tikkens innhold som er viktigst og gene bor på hybel i Oslo og ukepend­ – Kanskje det mest høytidelige jeg ikke hva du mangler i alder. Men selv­ ler hjem til Åsnes i helgene. har vært med på. Veldig preget av gamle følgelig er det viktig når man er såpass Vi går rett på sak og spør henne tradisjoner og organisert ned til minste ung da å ha respekt for at det finnes om det ikke er mye ulv i traktene der detalj. Alt var tenkt på. Da gikk det vir­ en historie som er viktig vite om, og hun bor, i Finnskog. Det er som om kelig ordentlig opp for meg at jeg hadde om man ikke kan den så må man være juristen og politikeren helst vil flekke kommet inn og hva det egentlig inne­ ydmyk for at den er der. Og å sette seg tenner og glefse mot rovdyrpolitik­ bærer. Jeg sto der inne i stortingssalen inn i den, være åpen for at andre har ken. Men diplomaten og taktikeren med alle de øverste samfunnslederne i innsikt som jeg ikke har selv. Men det slår inn, og hun sier med et smil. Norge, kongelige, millitærvakter, alle å lytte til andre er personlige egenska­ – Jeg har mitt klare syn på ulv. Men utenlandske ambassadører og familien per jeg tenker at alle burde være jeg må få lov til å komme tilbake til min som jeg er veldig glad i. Det var et bevisst på, uavhengig av alder. spørsmålet, sier Mehl på akademisk vis. sterkt øyeblikk, sier Mehl stille. Hun røper likevel at hun som jurist har sett på lovverket i forhold til Bor på gård forvaltningen av ulvestammen her i 24-åringen vokste opp i Ås, like uten­ Digitalisering av landet. Regjeringens tolkning av lov­ for Oslo. Da hun var 14 flyttet fami­ domstolene er kjempebra, verket har vært sentral i myndighete­ lien til Åsnes Finnskog, fem mil uten­ nes tilbakeholdenhet med å felle flere opplæring i datasystemer og andre for Elverum. Der driver hennes far men vi i vil kjempe for at det ulver enn det som er gjort til nå. Etter rutiner som er obligatorisk for enhver som gårdbruker, med storfe, høner og skal gjelde alle domstolene selv å ha sett på de ulike lovene har som begynner på en ny arbeidsplass. rugeegg. Selv har hun hatt hest og rid­ Mehl sitt syn på hvordan lovverket Så kommer det. ning som sin store interesse. og ikke bare de største kan tolkes. – Politireformen er noe mange i I vår tok hun master i rettsviten­ – Etter mitt syn er det ikke grunn­ Hedmark har vært veldig misfornøyd skap, og fikk jobb som advokatfullmek­ lag for noen svart-hvitt-tolkning av med, da de opplever den som en sen­ tig ved advokatfirmaet Eldens kontor i lovverket, sier Mehl som dermed traliserende reform. Jeg vil ikke være Elverum. Under jusstudiene i Oslo Rett ut i permisjon antyder at norsk politikk kan ha fått med på at politiet flyttes vekk fra bodde hun i bofellesskap i hovedstaden. Da det ble klart at Mehl blir en av nok en ulvekritisk stemme på topp­ lokalsamfunnet. En annen ting er digi­ Ved siden av å studere juss har hun de våre folkevalgte stortingspolitikere, nivå i de kommende årene. talisering av domstolene. Det er kjem­ siste årene vært stadig sterkere engasjert fikk hun permisjon fra jobben som pebra, men vi i Senterpartiet vil i politikk og har gått gradene i advokatfullmektig og skal vie seg til Lyd i stortingsflygelet kjempe for at det skal gjelde alle dom­ Senterpartiet i Hedmark, og ble blant politikken. Hun mener imidlertid det Hun har vært en knapp måned på stolene og ikke bare de største. annet nestleder i Senterungdommens er likheter mellom det å jobbe som Stortinget, og selv om det kanskje var – Av saker fra statsbudsjettet er sentralstyre. I 2015 ble hun medlem av jurist, og det å jobbe med justispoli­ for tidlig å spørre, så spør vi henne regjeringens forslag til store kutt i Hedmark fylkesting, og nestleder for tikk. likevel hva hun mener vil være viktige midler til spesielle rettshjelptiltak noe komité for økonomi og regionalt samar­ – Politikerne gir lovene og jussen ting for henne å sette fokus på i tiden jeg, og mange andre med meg, vil beid. Etter at hun ble valgt inn på tolker dem. Så begge deler handler på som kommer. Mehl forteller at hun kjempe for å stanse. Det er veldig dår­ Stortinget i høst ble det klart at hun fikk en måte om hvordan samfunnet skal har vært i en innkjøringsperiode, med lig innsparingspolitikk å ramme inn på

38 Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 styres, hvilke prinsipper som skal gjelde, hvilke rettigheter man skal ha, eller begrensninger. Jeg liker å være med å påvirke utviklingen av samfun­ net, noe man altså også gjør som jurist, men som blir litt annerledes som poli­ tiker hvor man en initiativrett til å fremme saker og kan jobbe på en helt annen måte i forhold til forslag og utforming av lovgivningen. Jeg trives med både juss og politikk, og når jeg har fått mulighet til å jobbe med det jeg liker så gjør jeg gjerne det en stund. Så får vi se hva livet bringer senere. Akkurat nå er jeg veldig fornøyd med å være politiker, sier Mehl som i ukeda­ gene bor på hybel i Oslo og ukepend­ ler hjem til Åsnes i helgene. Vi går rett på sak og spør henne om det ikke er mye ulv i traktene der hun bor, i Finnskog. Det er som om juristen og politikeren helst vil flekke tenner og glefse mot rovdyrpolitik­ ken. Men diplomaten og taktikeren slår inn, og hun sier med et smil. – Jeg har mitt klare syn på ulv. Men jeg må få lov til å komme tilbake til spørsmålet, sier Mehl på akademisk vis. Hun røper likevel at hun som jurist har sett på lovverket i forhold til Emilie Enger Mehl (Sp) og Karin Andersen (SV) og i deputasjonen som ledsager H.M. Kong Harald og hans følge. forvaltningen av ulvestammen her i Her på vei inn til den høytidelige åpningen. (Foto: Morten Brakstad/Stortinget) landet. Regjeringens tolkning av lov­ verket har vært sentral i myndighete­ nes tilbakeholdenhet med å felle flere opplæring i datasystemer og andre midler til frivillige rettshjelptiltak jeg kan dyrke. Slik at hverdagen ikke ulver enn det som er gjort til nå. Etter rutiner som er obligatorisk for enhver som er en god, både forebyggende og bare består av jobbing. Jeg har behov selv å ha sett på de ulike lovene har som begynner på en ny arbeidsplass. reparerende virksomhet vi trenger i for å være kreativ, og liker å skrive, og Mehl sitt syn på hvordan lovverket Så kommer det. samfunnet og som kan spare oss for å spille. Som liten jente spilte jeg kan tolkes. – Politireformen er noe mange i mange kostnader på andre områder piano. Det har jeg tatt opp igjen, og – Etter mitt syn er det ikke grunn­ Hedmark har vært veldig misfornøyd ved at folk får hjelp og føler seg ivare­ håper å få tid til å kose meg med fra lag for noen svart-hvitt-tolkning av med, da de opplever den som en sen­ tatt. Av flere andre ting jeg brenner tid til annen, sier hun. lovverket, sier Mehl som dermed traliserende reform. Jeg vil ikke være for å få endret, er det faktum at advo­ – Har de et piano eller flygel inne antyder at norsk politikk kan ha fått med på at politiet flyttes vekk fra katenes salærsatser ikke får noen på tinget da? nok en ulvekritisk stemme på topp­ lokalsamfunnet. En annen ting er digi­ økning i dette budsjettet. Det er noe – Jeg har hørt at det er et i kjelle­ nivå i de kommende årene. talisering av domstolene. Det er kjem­ vi vil se om vi kan få gjort noe med, ren, men jeg har fortsatt ikke prøvd pebra, men vi i Senterpartiet vil sier Mehl. det. Lyd i stortingsflygelet kjempe for at det skal gjelde alle dom­ Da vi spør den nybakte stortings­ Så hvis man på Stortinget en vak­ Hun har vært en knapp måned på stolene og ikke bare de største. politikeren om hvilke interesser hun ker dag hører at flygelet i kjelleren Stortinget, og selv om det kanskje var – Av saker fra statsbudsjettet er har, blir Mehl for første gang litt råd­ sender toner opp over og inn i stor­ for tidlig å spørre, så spør vi henne regjeringens forslag til store kutt i vill. tingssalen, så bør ingen heretter bli likevel hva hun mener vil være viktige midler til spesielle rettshjelptiltak noe – Hesteinteressen har jeg ikke tid overrasket over hvem man finner ved ting for henne å sette fokus på i tiden jeg, og mange andre med meg, vil til lenger. I det hele tatt så er dagene tangentene? som kommer. Mehl forteller at hun kjempe for å stanse. Det er veldig dår­ så hektiske at jeg har tenkt at jeg må – Jeg tror jeg skal øve meg litt mer har vært i en innkjøringsperiode, med lig innsparingspolitikk å ramme inn på passe på å sette av litt tid til interesser før jeg begynner å spille der, ler hun.

Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 39 Akademikerne er 20 år og Erna Solberg bemerket at man som tjueår­ ing i alle fall er myndig. Akademikernes jubileumskonferanse – Jeg var jo ikke med på fødselen, men sett fra utsiden, fikk vi inntrykk av en tøff, men rask fødsel – kyndig anført av legene. Jeg husker godt at Diskuterte kunnskapsbehov Legeforeningen i 1996 innkalte til en pressekonferanse for å melde at organi­ sasjonen gikk ut av AF. I rask rekke­ følge fulgte sivilingeniørene, juristene, og utdanning prestene, tannlegene og forskerne etter, og sammen etablerte de Akade­ mikerne. De var opptatt av at det måtte lønne seg å ta utdanning, sa Solberg da hun åpnet konferansen som markerte Akademikernes jubileum. Langtidsutdannede i offentlig sek­ tor opplevde at de over lang tid hadde fått lavere lønnsvekst enn andre grup­ per. – Men det er ikke lett å få noen til å gå i fakkeltog for folk med embets­ eksamen. Så ingen skal si at Akademikerne hadde en enkel opp­ gave foran seg for 20 år siden, sa hun. – Dere har helt fra starten vist at dere turte å gå nye veier. Det ga resul­ tater. I det siste har det skjedd store ting. Akademikerne i staten fikk en egen avtale i fjor. I kommunene har de hatt det i lang tid. Dere kjemper selv­ sagt for akademikeres interesser, men dere har også tatt ansvar for helheten og lagt vekt på bredere problemstil­ linger, sa Solberg. Hun trakk også fram at Akademikerne er opptatt av at frem­ tidens verdiskaping skal bygge på kunnskap og kompetanse. – Utdanning og kompetanse er svar på mange av de store utfordrin­ gene norsk økonomi og arbeidsliv står overfor i årene fremover. En viktig oppgave er å sikre at unge mennesker – Fortsett å tenke nytt og fortsett å utfordre oss, sa statsminister får den kompetansen et nytt arbeids­ Erna Solberg ved markeringen av Akademikernes 20-års jubileum. Solberg liv vil kreve – og at dagens ansatte får og Jonas Gahr Støre diskuterte under en konferanse noen av utfordringene nødvendig kompetanse til å løse frem­ tidens arbeidsoppgaver. som ligger foran Norge. Hun syntes det er spennende at Akademikerne også organiserer Tekst: Ole-Martin Gangnes mange selvstendig næringsdrivende. Foto: Tore Letvik – Dere har helt siden oppstarten

40 Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 Akademikerne er 20 år og Erna Solberg bemerket at man som tjueår­ ing i alle fall er myndig. Akademikernes jubileumskonferanse – Jeg var jo ikke med på fødselen, men sett fra utsiden, fikk vi inntrykk av en tøff, men rask fødsel – kyndig anført av legene. Jeg husker godt at Diskuterte kunnskapsbehov Legeforeningen i 1996 innkalte til en pressekonferanse for å melde at organi­ sasjonen gikk ut av AF. I rask rekke­ følge fulgte sivilingeniørene, juristene, og utdanning prestene, tannlegene og forskerne etter, og sammen etablerte de Akade­ mikerne. De var opptatt av at det måtte lønne seg å ta utdanning, sa Solberg da hun åpnet konferansen som markerte Akademikernes jubileum. Langtidsutdannede i offentlig sek­ tor opplevde at de over lang tid hadde fått lavere lønnsvekst enn andre grup­ per. – Men det er ikke lett å få noen til å gå i fakkeltog for folk med embets­ eksamen. Så ingen skal si at Akademikerne hadde en enkel opp­ gave foran seg for 20 år siden, sa hun. – Dere har helt fra starten vist at dere turte å gå nye veier. Det ga resul­ tater. I det siste har det skjedd store ting. Akademikerne i staten fikk en egen avtale i fjor. I kommunene har de hatt det i lang tid. Dere kjemper selv­ sagt for akademikeres interesser, men dere har også tatt ansvar for helheten og lagt vekt på bredere problemstil­ linger, sa Solberg. Hun trakk også fram at Akademikerne er opptatt av at frem­ tidens verdiskaping skal bygge på kunnskap og kompetanse. – Utdanning og kompetanse er Akademikerleder Kari Sollien åpnet konferansen i anledning 20-årsjubileet. svar på mange av de store utfordrin­ gene norsk økonomi og arbeidsliv står overfor i årene fremover. En viktig vært opptatt av gründere – som dette Historien oppgave er å sikre at unge mennesker landet trenger. I fremtidens arbeidsliv Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre – Fortsett å tenke nytt og fortsett å utfordre oss, sa statsminister får den kompetansen et nytt arbeids­ vil vi trolig få flere selvstendig diskuterte under konferansen Norge Erna Solberg ved markeringen av Akademikernes 20-års jubileum. Solberg liv vil kreve – og at dagens ansatte får næringsdrivende i Norge. Ikke minst som kunnskapsnasjon og hva dette og Jonas Gahr Støre diskuterte under en konferanse noen av utfordringene nødvendig kompetanse til å løse frem­ ser vi mange kvinner som starter for innebærer. tidens arbeidsoppgaver. seg selv. Da må vi ha velferdsordnin­ – Det blir ofte mange fine ord vi alle som ligger foran Norge. Hun syntes det er spennende at ger og samarbeidsmodeller som er rig­ kan bli enig om – og noen ganger høres Akademikerne også organiserer get for dette, sa Solberg og oppfordret det ut som om vi snakker om noe helt Tekst: Ole-Martin Gangnes mange selvstendig næringsdrivende. Akademikerne til å fortsette å tenke nytt. Men vi skal huske at kunnskap har Foto: Tore Letvik – Dere har helt siden oppstarten nytt og utfordre politikerne. en lang historisk linje i Norge. Vi har

Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 41 bygget sten på sten. Dette med kunn­ også vi vil se et mindre skille mellom – Vi må se på ulike modeller for skapssamfunnet er en fortsettelse av akademiske fag og yrkesfag etterhvert. både fleksibilitet og finansiering, men den historien. Selv om Norge har vært Derfor er det viktig å få til bedre over­ dette vil uansett bli en viktig oppgave en råvarenasjon er det kunnskap som ganger mellom det akademiske og det for universiteter og høyskoler. Og ikke har gjort at vi har kunnet benytte oss av yrkesfaglige praktiske arbeidslivet, sa minst for bedriftene. Etterutdanning Unge norske jurister det slik vi har gjort. Også skal vi huske Støre. handler ikke om at staten skal overta at vi må få med oss alle. Det er lett at alt. Men vi kan stimulere og pushe, sa noen faller utenfor dette kunnskapshju­ Arbeidsgiverne Solberg. let, sa Jonas Gahr Støre. Solberg konstaterte at noen grupper Støre var enig i at den bedriftsin­ kan bli «Eurodevils» Solberg påpekte at tempoet i oppdaterer seg og etterutdanner seg terne etterutdanningen må være med. utviklingen nå går raskere enn tidli­ mer enn andre. – Det må være en partseid reform, gere – og at det gjør noe med utdan­ – Det er arbeidsgivere som unde­ sier han. ningsbehovet og utdanningssystemet. rinvesterer i etterutdanning. Det er – Også må vi også få med oss de i Skottland – Vi har hatt utdanningsreformer også noe staten som arbeidsgiver må eldre arbeidstakerne. Selv er jeg 56 år, som fungerte på 90-tallet, men som være bevisst på. bemerket Solberg og viste til at kvin­ kanskje blir for A4 og rigide i dag. Og Støre var opptatt av behovet for å ner over femti kanskje ikke prioriteres som kan være vanskelig å komme inn i bygge kunnskap om IKT i Norge. på arbeidsmarkedet. for eksempelvis folk som kommer til – Det handler ikke minst om – Jo, men landet valgte en 56 år Norge. Her må vi nok tenke nytt. nasjonal sikkerhet. Jeg frykter at vi gammel kvinne foran en 57 år gam­ Med en stadig mer inter­ Påfyll av kompetanse blir nødvendig skal bli hengende etter her. mel mann, smilte Støre med henvis­ nasjonalisering av lov og rett for alle. Men hvordan skal man få nødven­ ning til høstens valg. – Ja, det er ingen tvil om at etter­ dig fart på etterutdanning og kompe­ kan bygging av nettverk over utdanning er en stor oppgave. Jeg tror tansepåfyll? landegrensene være nyttig. Nå inviteres unge norske jurister til å søke på et program Forskere: – Behovet for akademikere øker i Skottland med skotsk juss på menyen og hvor en av hen­ Det fastslår samfunns­- siktene er å bringe unge jurister øko­nomene Gjermund i Europa nærmere hverandre. Grimsby og Rolf Røtnes.

Tekst: Tore Letvik Samfunnsøkonom Gjermund Grimsby i konsulentselskapet Menon og Rolf Røtnes, også han samfunnsøkonom og daglig leder i Samfunnsøkonomisk ana­ lyse, har utført analyser for å beregne Kan det friste å «skygge» skotske behovet for akademikere i fremtidens skrankeadvokater og dommere i arbeidsmarked. Edinburgh? Å tilbringe dager sammen – Det er en vekst i kunnskapsba­ med erfarne skrankeadvokater i bibli­ serte sektorer og behovet for akademi­ F.v. Rolf Røtnes og Gjermund Grimsby. oteket i Skottlands høyesterett og å ta kere øker. Samfunnet blir mer kom­ del i et program med studier og prak­ plekst og alle sektorer vil trenge tilførsel sisopphold hos advokater og dom­ av kunnskap, sa Rolf Røtnes under grunn til bekymring dersom vi ikke kla­ – Men hva med de mellomstore mere i den skotske byen? Akademikernes jubileumskonferanse. rer å fylle behovet for kompetanse og byene? Forskning viser at de akade­ Hvert år har 10-12 unge advoka­ De to anslo at vi vil gå fra rundt 11 økt kunnskap. Vi må øke utdanningska­ miske miljøene forvitrer dersom ter fra hele Europa mulighet til å delta prosent akademikere i dag til behov pasiteten, sa samfunnsøkonomene. arbeidsmarkedet ikke er stort nok. i European Lawyers´ Programme for 20 pluss. En annen bekymring er hva som Det blir en utfordring å få en god (ELP), et program som gir deltakerne – Vi ser også at antallet akademikere skjer geografisk – de store akademi­ utvikling også utenom de store byene, et praktisk innblikk i det skotske retts­ henger sammen med produktiviteten – kermiljøene trekker gjerne mot de sa de to. systemet, skotsk kultur og muligheter det gir en økt produktivitet. Det er større byene. til å utvikle sine språkferdigheter.

42 Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 – Vi må se på ulike modeller for både fleksibilitet og finansiering, men dette vil uansett bli en viktig oppgave for universiteter og høyskoler. Og ikke minst for bedriftene. Etterutdanning Unge norske jurister handler ikke om at staten skal overta alt. Men vi kan stimulere og pushe, sa Solberg. Støre var enig i at den bedriftsin­ kan bli «Eurodevils» terne etterutdanningen må være med. – Det må være en partseid reform, sier han. – Også må vi også få med oss de i Skottland eldre arbeidstakerne. Selv er jeg 56 år, bemerket Solberg og viste til at kvin­ ner over femti kanskje ikke prioriteres på arbeidsmarkedet. – Jo, men landet valgte en 56 år gammel kvinne foran en 57 år gam­ Med en stadig mer inter­ mel mann, smilte Støre med henvis­ nasjonalisering av lov og rett ning til høstens valg. kan bygging av nettverk over landegrensene være nyttig. Nå inviteres unge norske jurister til å søke på et program Forskere: – Behovet for akademikere øker i Skottland med skotsk juss på menyen og hvor en av hen­ siktene er å bringe unge jurister i Europa nærmere hverandre.

Tekst: Tore Letvik

Kan det friste å «skygge» skotske skrankeadvokater og dommere i Edinburgh? Å tilbringe dager sammen med erfarne skrankeadvokater i bibli­ oteket i Skottlands høyesterett og å ta del i et program med studier og prak­ sisopphold hos advokater og dom­ – Men hva med de mellomstore mere i den skotske byen? byene? Forskning viser at de akade­ Hvert år har 10-12 unge advoka­ miske miljøene forvitrer dersom ter fra hele Europa mulighet til å delta arbeidsmarkedet ikke er stort nok. i European Lawyers´ Programme Advokat Siv Elisabeth Hveberg Det blir en utfordring å få en god (ELP), et program som gir deltakerne er Norges representant utvikling også utenom de store byene, et praktisk innblikk i det skotske retts­ for European Lawyers sa de to. systemet, skotsk kultur og muligheter Assosiation (ELA). til å utvikle sine språkferdigheter.

Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 43 Kampen om plassene er hard og i fjor deltok ingen norske deltakere i programmet. Dette håper Norges representant for European Lawyers Association (ELA), Siv Elisabeth Hveberg, å få gjort noe med. ELA er initiativtakeren til programmet, og er alumniorganisasjonen for de som har deltatt på programmet. Hveberg har selv tidligere deltatt, og tok i den forbindelse skrittet enda Gruppen av unge jurister fra ulike europeiske land som deltok i programmet i 2017. lenger og rekvalifiserte seg til skotsk solicitor. Hun driver egen advokat­ må selv dekke utgifter til reise og opp­ skotsk juss, så er det svært sosialt. Jeg GRATIS praksis i Norge, men hun har opprett­ hold. Nå er vi i gang med søkerunden var med i 2003 og har kontakt med en Deltakelse og opphold holdt bevillingen også i Skottland. for programmet 2018, som vil vare fra god del av de som jeg traff den gan­ i enkeltrom er gratis. For Hveberg begynte det hele 3. april til 29. juni, forteller Hveberg. gen. De som velger å bli medlem i Reiseutgifter dekkes imidlertid med deltakelse på pro­ Programmet starter med innføring ELA etter endt program, får tilgang til etter billigste grammet, som ung deltaker i 2003, i i deler av skotsk rett, som er et annet hele medlemslisten med kontaktin­ reisemåte. det som da het European Young rettssystem enn det engelske. formasjon på hjemmesiden vår. Lawyers Scheme. – I ni dager pågår forelesninger med Det gir også muligheter for opp­ Programmet har vart i over 40 år. noen av de flinkeste juristene som er å drag. Selv har jeg både fått og gitt De første 30 var det, i en utvidet finne innen sine enkelte fagområder. Så oppdrag på den måten. Akkurat nå form, drevet av British Council, og ble har man forskjellige utplasseringer, både har jeg et oppdrag jeg har fått gjen­ den gang arrangert både i London og hos dommere, og hos dommere i første nom programmet, hvor jeg ble kon­ Edinburgh. De siste årene er det instans, som i Skottland heter sheriff taktet av et medlem som fant meg European Lawyers Association, court judge, og hos høyesterettsdom­ gjennom medlemslisten, sier Hveberg. sammen med sine samarbeidspart­ mere. Den ene av bidragsyterne til pro­ nere, som har satt sammen og drevet grammet er foreningen av skrankeadvo­ Eurodevils programmet. Nå er programmet kater i Skottland, «The Faculty of Hvordan kommer så benevnelsen begrenset til Edinburgh. Advokcates». Det er de som organiserer «Eurodevils» inn i bildet? Jo. For å bli Kurs for tillitsvalgte – Programmet gir et dypdykk i et opplegget, med å skaffe forelesere man advocate (skrankeadvokat) i Skottland annet rettssystem, en mulighet til å skal jobbe for, eller «skygge», og også må man gjennomføre en praksisperi­ lære av flinke fagpersoner, leve stu­ skaffer dommere. Skrankeadvokatene ode som kalles «The Devilling Period», Arbeidsrettslige temaer I denttilværelsen igjen, og å få venner har ikke egne kontorer men jobber ut hvor man skygger erfarne skrankead­ for livet fra andre land i Europa. fra biblioteket til Høyesterett, Court of vokater. Praktikantene benevnes Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer på å gi en basiskompetanse og derfor være et grunnlag Programmet kan gjøre det lettere å få Session, i Skottland, og mye av tiden vil «Devils», og deltakerne på program­ innsikt og erfaring som kan være nyt­ derfor bli tilbrakt nettopp der, sier met til European Lawyers Association for våre øvrige kurs for tillitsvalgte. I tillegg har vi valgt Fra: Torsdag 15. mars 2018 kl. 10.30 ut noen aktuelle tema med utgangspunkt i generelle tig hvis du vil inn i andre jurisdiksjo­ Hveberg. blir dermed kalt «Eurodevils». Til: Fredag 16. mars 2018 kl. 14.00 arbeidsrettslige problemstillinger. ner. Hvis man ønsker å jobbe som De fleste av de som deltar i pro­ Sted: Son Spa, Son Det er tre bidragsytere til pro­ jurist ute i Europa så kan det bidra til grammet er normalt i alderen 27-33 år. grammet. I tillegg til ELA, som er en Kursnummer: 2018657 Tema på dette kurset vil være: å åpne noen dører, sier Hveberg. – Det finnes ikke egentlig noen organisasjon registrert i Belgia, og Påmeldingsfrist: 18. desember 2017 • Aktuelle rettskilder i arbeidsretten Hun forteller at også erfaring som aldersgrense og det er styret i Belgia foreningen av skrankeadvokater i • Innføring i arbeidsgivers styringsrett Arbeidslivet reguleres av flere rettsregler som utledes politifullmektig, politiadvokat og som tenker på sammensetningen av Skottland (Faculty of Advokates), • Midlertidig tilsetting fra lover, forskrifter, tariffavtaler, rettspraksis og ulovfestede dommerfullmektig kvalifiserer til del­ gruppen. En viktig del av programmet sponses programmet av det belgiske regler. Kunnskap om sentralt regelverk innenfor • Oppsigelse i prøvetid takelse. Man må fortrinnsvis ha mist er å være sosial, i tillegg til å være faglig selskapet Vialegis, som er et selskap arbeidsretten vil sette våre tillitsvalgte i bedre stand til • Kommunikasjon og oppfølging i utfordrende to år erfaring i disse yrkene i Norge flink. Jeg har inntrykk av at begge deler som driver med utleie av jurister, og å utøve rollen som tillitsvalgt, samt skape en helhetlig arbeidssituasjoner bak seg for å kunne delta. vektes omtrent likt. Man må kunne juridiske tjenester. forståelse for samspillet mellom aktørene på arbeidsplassen. • Regelverket rundt trakassering/mobbing i arbeidsforhold bidra til det sosiale. Det er hele forutset­ Hveberg forteller at fristen for å Venner for livet ningen for programmet, sier Hveberg. søke går ut kort tid etter at denne Grunnkurs i arbeidsrett tar sikte på å gi deltakerne en Kurset er i utgangspunktet tilpasset alle sektorer, generell innføring i arbeidsrettslige regler. Kurset tar sikte men vil ha særlig interesse for tillitsvalgte i offentlig sektor. – Man får en innføring i skotsk rett, og Nåløyet for å få delta er trangt. utgaven av Juristkontakt kommer mulighet til å jobbe med og skygge – Men det er absolutt verdt det. At ut. skotske skrankeadvokater og dom­ du får venner for livet kan jeg selv – De som vil søke må derfor være mere. Programmet er gratis, men man skrive under på. I tillegg til å lære seg raske og sende meg en epost.

Påmelding: www.juristforbundet.no/tillitsvalgt Spørsmål: Solveig Dahl Kongsvik | [email protected] | 915 55 268 44 Juristkontakt 8 • 2017 Eventuelt forfall må meldes snarest mulig og senest én uke før kursstart. I motsatt fall vil det påløpe et gebyr på kr 500,-. Dette gjelder ikke ved sykdom.

Kurs for tillitsvalgte 1 stk - Arbeidsrettslige temaer - Annonse JUKO nr 8.indd 1 26.10.17 13.44 Gruppen av unge jurister fra ulike europeiske land som deltok i programmet i 2017. skotsk juss, så er det svært sosialt. Jeg GRATIS var med i 2003 og har kontakt med en Deltakelse og opphold god del av de som jeg traff den gan­ i enkeltrom er gratis. gen. De som velger å bli medlem i Reiseutgifter dekkes ELA etter endt program, får tilgang til etter billigste hele medlemslisten med kontaktin­ reisemåte. formasjon på hjemmesiden vår. Det gir også muligheter for opp­ drag. Selv har jeg både fått og gitt oppdrag på den måten. Akkurat nå har jeg et oppdrag jeg har fått gjen­ nom programmet, hvor jeg ble kon­ taktet av et medlem som fant meg gjennom medlemslisten, sier Hveberg.

Eurodevils Hvordan kommer så benevnelsen «Eurodevils» inn i bildet? Jo. For å bli Kurs for tillitsvalgte advocate (skrankeadvokat) i Skottland må man gjennomføre en praksisperi­ ode som kalles «The Devilling Period», Arbeidsrettslige temaer I hvor man skygger erfarne skrankead­ vokater. Praktikantene benevnes Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer på å gi en basiskompetanse og derfor være et grunnlag «Devils», og deltakerne på program­ met til European Lawyers Association for våre øvrige kurs for tillitsvalgte. I tillegg har vi valgt Fra: Torsdag 15. mars 2018 kl. 10.30 ut noen aktuelle tema med utgangspunkt i generelle blir dermed kalt «Eurodevils». Til: Fredag 16. mars 2018 kl. 14.00 arbeidsrettslige problemstillinger. Sted: Son Spa, Son Det er tre bidragsytere til pro­ grammet. I tillegg til ELA, som er en Kursnummer: 2018657 Tema på dette kurset vil være: organisasjon registrert i Belgia, og Påmeldingsfrist: 18. desember 2017 • Aktuelle rettskilder i arbeidsretten foreningen av skrankeadvokater i • Innføring i arbeidsgivers styringsrett Arbeidslivet reguleres av flere rettsregler som utledes Skottland (Faculty of Advokates), • Midlertidig tilsetting fra lover, forskrifter, tariffavtaler, rettspraksis og ulovfestede sponses programmet av det belgiske regler. Kunnskap om sentralt regelverk innenfor • Oppsigelse i prøvetid selskapet Vialegis, som er et selskap arbeidsretten vil sette våre tillitsvalgte i bedre stand til • Kommunikasjon og oppfølging i utfordrende som driver med utleie av jurister, og å utøve rollen som tillitsvalgt, samt skape en helhetlig arbeidssituasjoner juridiske tjenester. forståelse for samspillet mellom aktørene på arbeidsplassen. • Regelverket rundt trakassering/mobbing i arbeidsforhold Hveberg forteller at fristen for å søke går ut kort tid etter at denne Grunnkurs i arbeidsrett tar sikte på å gi deltakerne en Kurset er i utgangspunktet tilpasset alle sektorer, generell innføring i arbeidsrettslige regler. Kurset tar sikte men vil ha særlig interesse for tillitsvalgte i offentlig sektor. utgaven av Juristkontakt kommer ut. – De som vil søke må derfor være raske og sende meg en epost.

Påmelding: www.juristforbundet.no/tillitsvalgt Spørsmål: Solveig Dahl Kongsvik | [email protected] | 915 55 268 Juristkontakt 8 • 2017 Eventuelt forfall må meldes snarest mulig og senest én uke før kursstart. I motsatt fall vil det påløpe et gebyr på kr 500,-. Dette gjelder ikke ved sykdom.

Kurs for tillitsvalgte 1 stk - Arbeidsrettslige temaer - Annonse JUKO nr 8.indd 1 26.10.17 13.44 – Advokaters innsats spiller stor rolle

Kjemper for kvinners rettigheter i Pakistan

I Pakistan kjemper jurister for å styrke kvinners rettigheter. Advokat Mummazah Siddiqiui (t.h.) og hennes stab i organisasjonen Baanhn Beli, i Sindh-provinsen i Pakistan, førte 92 rettssaker for kvinners rettigheter i fjor.

Tekst: Aina Johnsen Rønning Foto: Håvard Bjelland

Juristkontakt 6/17

beskytte utsatte kvinner. Det løser på ingen måte alle problemer, men spørs­ målene kommer ut til diskusjon i samfunnet. Riffat Masood er Pakistans ambassadør til Norge Implementering Hun sier domstolene er blitt mer til­ Pakistans ambassadør i Norge – Advokaters innsats i Pakistan er Riffat Masood peker på landets gjengelig og åpne enn tidligere og at sier jurister setter viktige saker svært viktig og spiller en større rolle største menneskerettighetsorganisasjo­ flere har fått tilgang til juridisk hjelp. en tidligere, både for å sette saker på nen Human Rights Commission of Men landets befolkning er stor – på dagsorden i hjemlandet. dagsorden og for å ta viktige saker til Pakistan (HRCP) som en viktig aktør. rundt 200 millioner innbyggere. domstolene, sier Riffat Masood, Ifølge NORAD bidro Norge i fjor med Halvparten er analfabeter. Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes Pakistans ambassadør til Norge. 1,2 millioner kroner til «Realisation of – Ofte er implementeringen og – Vi har en arv med militært styre human rights in Pakistan» gjennom håndheving av lover et problem. og undertrykkelse. Selv om utviklin­ HRCP. Organisasjonen tar opp saker Dessuten må politiet opplæres – det gen på en del områder går sakte er det relatert til korrupsjon, sekterisk vold, er behov for mer undervisning i lover Juristkontakt har i to artikler satt stadig flere som krever sine rettighe­ minoriteter, journalister og sårbare og regler. I mange tilfeller mangler det fokus på juristers arbeid i Pakistan. En ter og får en stemme. Åpenheten er grupper. HRCP overleverer klagesaker kunnskap om lovene. Men mange av reportasje i 6/17 fortalte om hvordan større enn den var og vi har et mer til myndighetene, blant annet mot poli­ de gamle tradisjonene, særlig på lands­ jurister kjemper for kvinners rettighe­ aktivt sivilsamfunn. Her spiller juris­ tiet og ikke-statlige aktører, og saker bygda, gjør at saker aldri havner i ter i landet og i 7/17 etterlyste pakis­ ter og advokater en viktig rolle. relatert til vold mot kvinner og kvinners domstolene men avgjøres i eldreråd tanske jurister en internasjonal innsats Dessuten kommer temaer mer opp på rettigheter. og liknende. Slikt er vanskelig å endre. mot forfølgelse av kristne og andre dagsorden slik at de kan diskuteres, – I fjor fikk vi en ny lov mot vold I forrige utgave av Juristkontakt minoritetsgrupper i Pakistan. sier hun til Juristkontakt. mot kvinner og politiet er pålagt å fortalte to pakistanske advokater om

46 Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 – Advokaters innsats spiller stor rolle

Kjemper for kvinners rettigheter i Pakistan

I Pakistan kjemper jurister for å styrke kvinners rettigheter. Advokat Mummazah Siddiqiui (t.h.) og hennes stab i organisasjonen Baanhn Beli, i Sindh-provinsen i Pakistan, førte 92 rettssaker for kvinners rettigheter i fjor.

Tekst: Aina Johnsen Rønning Foto: Håvard Bjelland

Pakistanske jurister etterlyser internasjonal innsats mot forfølgelse Juristkontakt 6/17 av minoriteter

Pakistan har religionsfrihet. lo ve ne le gi ti meres også drap på og fysis ke overgrep, men at de le ver som krist ne og and re re li gi ø se mi no ri tets­ annen rangs borge re. Sapna fortel ler at Like fullt opplever kristne grup per, sier Sap na og Sar fraz. forføl gel sen ble merkbart verre etter 11. og andre religiøse minoritets­ Nå ber de Norge, og vestli ge re gje­ septem ber 2001. grupper i landet en økende grad rin ger, om hjelp. Gjen nom den ikke­ De siste årene har ver dens sam fun­ – Vi ber vestlige regjeringer stat li ge, ide el le or ga ni sa sjo nen net fått stadig fle re ny he ter om både legge press på pakistanske av angrep, forfølgelse og Christians True Spirit (CTS) dri ver de rene ter ror angrep og angrep som skal myndigheter, sier advokatene mangel på rettsvern forteller to ad vo kate ne ak tiv hjelp over for ha bå ret preg av mobbing og hevn. I Katherine Sapna og Asher de pakistanske advokatene mi no ri te ter som rammes av for føl­ mars 2013 ble en kristen sa ni tærar bei­ Sarfraz, her under sitt Oslo- gel se i hjem landet. Or ga ni sa sjo nen der beskyldt for blas femi i La hore i besøk nylig. (Foto: Tore Letvik) Katherine Sapna og Asher har team som reiser ut for å fin ne jen­ Pa ki stan. An klagen gikk ut på at han Sarfraz. Nylig besøkte de Norge. ter som blir bort ført. Noen gan ger had de spot tet pro fe ten Mu ham mad. lyk kes de. Andre gan ger ikke. Og i de Som en føl ge av an kla gen gikk ra sen de Tekst: Tore Letvik til fel le ne de finner jen tene, må de men nes ke meng der til an grep på det at han måt te flyt te, og bor nå i Tysk­ tro. Blas fe mi be stem mel sen i pa ki­ praksis reli gi ons fri he ten. De mest utsat te brin ges til bo li ger på skjult ad res se, da krist ne sam fun net han til hør te. 178 land men fort setter kampen for re li gi­ stansk lov giv ning er en sær lig ut ford­ reli gi øse mino ri te te ne og mus limske sek­ det som regel vil være for farlig for hus ble brent vanda lisert og brent ø se mono riters ret tig heter i Paki stan ring. Hva kan og vil Nor ge gjø re bi la­ tene er: Ahmadiyaer, krist ne, hindu er og Sap na og Sar fraz besøk te Oslo for å dem å re tur ne re til sine hjem. ned, sier Sapna som selv bor i Laho re der fra. te ralt og in ter na sjonalt for å bidra til sjiamus li mer. Angrep og drap på mino ri­ beskytte utsatte kvinner. Det løser på del ta på et semi nar om men nes ke ret­ og ut fø rer sitt ar beid som ad vo kat og en bedre si tuasjon for denne mi no ri­ teter etter fors kes eller tilta les sjelden, noe tig he te ne i Pa kistan, i regi av Kristen Al vor li ge an grep en av le der ne i CTS. Høy re ble ut ford ret te ten i Pa ki stan? som gjør straffrihet stadig vanli ge re og Koa li sjon Norge. Ju rist kon takt møt te Ad vo ka te ne mener å ha regist rert en Ad vo kat Ka the rine Sapna og Den norske re gje ringen ble i juni Uten riks mi nis te ren be kreftet den dermed terske len for å begå slike drap sta­ de to. Ad vo ka te ne hadde et uro vek­ sta dig mer nega tiv trend når det gjel­ As her Sar fraz me ner det in ter nas jo­ 2014 ble utford ret i Stortin get på hva uro vek ken de ut vik lin gen: dig la vere. Noe diskri mi ne ren de lovverk ingen måte alle problemer, men spørs­ ken de bud skap. der hva krist ne, sik her, ang li ka ne re og na le sam fun net må øve mer press på den vil gjøre for å bed re si tua sjo nen «Mino ri te ter i Pa kistan er blitt mer ut­ kombi nert med myndig he te nes mang­ – For føl gel sen av kristne øker i hin du er ut set tes for i Pa ki stan. Pa ki stan for å stan se over gre pe ne mot for kristne i Pa kistan. Stor tings re pre­ satt for diskri mi ne ring og tra kasse ring. I lende opp følging av lov pålagt tros­ og vårt hjemland og den gjen nom fø res – Om én person beskyl des for å ha re li gi ø se mi no ri te ter der. sen tant Hans Olav Syver sen (KrF) 2013 ble 583 mennes ker drept og 853 ytrings fri het bi drar til å frem me, hel ler på mange ulike måter. Hvert år blir krenket kora nen, rammes hele samfunn – Vi me ner det inter nas jo na le sam­ skrev, i et spørsmål til uten riks mi nis­ skadet i 213 volde li ge sekte ris ke angrep enn å mot virke into le ran se, volde li ge an­ målene kommer ut til diskusjon i fler enn tusen unge jenter fra krist ne av hevn. Det utste des fatwa er, som legi­ funnet må ta i bruk pressmid ler gjen­ ter Bør ge Bren de (H), følgen de om og konfron ta sjo ner i henhold til årsr ap­ grep og drap på utsat te reli gi øse mino ri te­ fa mi li er bort ført, tvun get til å kon ver­ time rer at en person kan drepes etter nom begrens ning av han del eller andre krist ne pa ki sta ne re i Pa ki stan: porten fra den an erkjen te mennes ke ret­ ter. (...) te re til islam og tvangs giftet med mus­ påstand om spotting av kora nen og pro­ økono mis ke straf fetil tak der som si tua­ – De res si tua sjon er svært vanske­ tighets or ga ni sa sjo nen Hu man Rights Norges am bassa de i Is lama bad har lims ke menn i Pa kistan. Mange vold­ feten. Hus settes fyr på. Kir ker brennes sjonen fortset ter, sier Sarfraz. lig med trakas se ring, mang len de retts­ Commis sion of Pa kistan (HRCP). Til løpen de kontakt med en del kir kesam­ samfunnet. tas og utset tes for andre gro ve ned til grunnen, sier Sapna som fortel ler På grunn av sitt arbeid ble han ut­ sik ker het, vil kår lige ar res ta sjoner og tross for be skyttel se i lov verket for re ligi­ funn i Pa kistan. Vide re har Nor ge også Riffat Masood er Pakistans ambassadør til Norge over grep. Gjen nom bruk av blas fe mi­ at kristne ikke bare opple ver bortfø ring satt for så ster ke trus ler i sitt hjem land dis kri mi ne ring på bak grunn av de res ø se mino ri te ter be grenser myndig he te ne i enga sjert seg i prosjek ter for reli gi øs dia­ 42 Juristkontakt 7 • 2017 Juristkontakt 7 • 2017 43 Implementering Hun sier domstolene er blitt mer til­ Juristkontakt 7/17 Riffat Masood peker på landets gjengelig og åpne enn tidligere og at største menneskerettighetsorganisasjo­ flere har fått tilgang til juridisk hjelp. forfølgelsen av religiøse minoriteter i nen Human Rights Commission of Men landets befolkning er stor – landet – og hvordan blasfemilover Pakistan (HRCP) som en viktig aktør. rundt 200 millioner innbyggere. brukes til dette. Vi har en arv Ifølge NORAD bidro Norge i fjor med Halvparten er analfabeter. – Jeg er ikke noen talsperson for 1,2 millioner kroner til «Realisation of – Ofte er implementeringen og blasfemilovene, men også her handler med militært styre human rights in Pakistan» gjennom håndheving av lover et problem. det om at politiet og andre må opplæ­ og undertrykkelse HRCP. Organisasjonen tar opp saker Dessuten må politiet opplæres – det res. Det er saker på dette området relatert til korrupsjon, sekterisk vold, er behov for mer undervisning i lover som egentlig handler om nabokran­ minoriteter, journalister og sårbare og regler. I mange tilfeller mangler det gler, tvist om jord eller sosiale proble­ grupper. HRCP overleverer klagesaker kunnskap om lovene. Men mange av mer. De som håndhever må i alle fall til myndighetene, blant annet mot poli­ de gamle tradisjonene, særlig på lands­ forstå konteksten og hvordan disse tenskap i England og utdannet seg til tiet og ikke-statlige aktører, og saker bygda, gjør at saker aldri havner i lovene skal tolkes riktig, sier Masood. embetsmann i Pakistan på 1980-tallet. relatert til vold mot kvinner og kvinners domstolene men avgjøres i eldreråd Hun legger vekt på at utdanning – Jeg har sett store endringer i rettigheter. og liknende. Slikt er vanskelig å endre. er nøkkelen og at ikke minst kvinnene løpet av disse årene. Blant annet har vi – I fjor fikk vi en ny lov mot vold I forrige utgave av Juristkontakt får samme muligheter som henne selv. fått flere kvinnelige advokater, sier mot kvinner og politiet er pålagt å fortalte to pakistanske advokater om Riffat Masood studerte litteraturvi­ hun.

Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 47 Curt A. Lier mener Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president

På rettssikkerheten løs

forbindelse med Regjeringens for­ Kuttene kan blant annet føre til Både Gatejuristene og de fem Islag til nytt statsbudsjett, fikk nedleggelse av Jusshjelpa i Midt- studentdrevne tiltakene har tidligere Norge også den gode nyhet at økono­ Norge og Barnas Jurist, et rettshjelp­ fått Rettssikkerhetsprisen, for det mien friskmeldes. Selv om prisene i tiltak for barn under Gatejuristen. viktige arbeid de utfører. boligmarkedet fortsatt vil synke noe, Det vil føre til kraftig reduksjon av kunne Siv Jensen fortelle oss at alt an­ virksomheten hos de andre. nda verre blir det når regjeringen net «nu går så meget bedre». Vi ser ut Rettshjelptiltakene driftes i all Ei budsjettforslag kun foreslår å vi­ til å ha kommet oss igjennom den hovedsak av frivillige advokater, andre dereføre dagens salærsats for advoka­ verste krisen, og fremtiden ser lys ut. jurister og jusstudenter. De gir gratis ter. For første gang siden 90-tallet råd, veiledning og juridisk bistand. foreslås det altså ingen økning i sat­ et fremstår dermed som noe av Driver oppsøkende virksomhet, sen. Det paradoks at man i forslaget til forebygger overgrep og reparerer Over tid har økningen i salærsat­ statsbudsjett har valgt å foreslå å re­ lovbrudd. sen ligget et godt stykke under den dusere støtten til tiltak som sikrer Ettersom tiltakene er basert på generelle lønns- og indeksutviklingen. rettssikkerhet for mange av samfun­ frivillig og gratis arbeid, sparer de De advokater som utfører dette nets mest utsatte og sårbare grupper.. samfunnet for store utgifter. viktige arbeidet, har derfor i realite­ Flere påfølgende regjeringer har Regjeringens støtte til rettshjelptilta­ ten lenge opplevd en reallønnsned­ systematisk redusert støtten til kene er en utgift til inntekts erver­ gang, fra år til år. Det blir imidlertid frivillige rettshjelptiltak. I årets velse. De har svært lave driftskostna­ forslag til statsbudsjett har regjerin­ der. Ja, de lever i realiteten fra hånd direkte dramatisk når man nå ikke gen foreslått ytterligere kutt i støtten, til munn. foreslår noen økning i det hele tatt. faktisk hele 8 til 44 % for de ulike For meg er det helt uforståelig at Det kan medføre at færre advokater tiltakene. regjeringen ikke ser den sosialøkono­ ønsker å påta seg dette viktige miske verdien av frivillig innsats og at arbeidet, med de konsekvenser det vil de velger å sette utsatte gruppers få for alle de som ikke har råd til å velferd og rettsikkerhet på spill, på betale ordinære advokatsatser. denne måten. Juristforbundet er enig med Juristforbundet har hatt gleden av Advokatforeningen i at dette både er å samarbeide med flere av disse overraskende og helt uholdbart. tiltakene i mange år, særlig Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK) og Når den offentlige salærsatsen Gatejuristen. Vi vet hvor verdifull fryses, samtidig som støtten til deres innsats er. frivillige rettshjelptiltak kuttes markant, går det ut over rettssikker­ hetene til de mest sårbare i samfun­ net. I en situasjon hvor norsk økonomi er i bedring, kan dette overhode ikke forsvares. Juristforbundet vil oppfordre Regjeringen til ikke å kutte i, men tvert imot øke både salærsatsene og støtten til de frivillige rettshjelptilta­ kene. Det er ikke for sent å ta til fornuften.

Curt A. Lier, pre­si­dent i Ju­rist­for­bun­det

48 Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 Dramatisk kutt for rettshjelpstiltakene

regjeringens forslag til statsbudsjett kunnskaper, liten kjennskap til hvilke for 2018 ble det foreslått et drama­ rettigheter de faktisk har og økono­ Itisk kutt for de ulike rettshjelpstilta­ miske vansker. De har derfor lite res­ kene i Norge. Jussbuss ble kuttet med surser til å gjøre sine rettigheter gjel­ over 1,2 millioner, noe som tilsvarer dende. Med dette følger en stor risiko 25% sammenliknet med årets beløp. for utnyttelse på blant annet arbeids- Samlet kuttes rettshjelptiltakene med og leiemarkedet. Vi reagerer sterkt på 15 millioner kroner. Kuttet er lite sam­ at regjeringen foreslår å kutte de fri­ menlignet med andre poster på stats­ villige rettshjelptiltakene samtidig budsjettet, men vil få alvorlige konse­ som de ikke øker bevilgningene til fri kvenser for våre klienter. rettshjelpsordningen. Kuttet fører til at vi må nedbe­ Ved åpningen av det nye manne. Konsekvensen av nedbeman­ Stortinget ble forslaget til stortings­ ning er at vi får behandlet færre saker. melding om tiltak mot økende ulikhet Det oppsøkende arbeidet vårt må også enstemmig vedtatt. Kamp mot fattig­ reduseres. Det vil si at vi i mindre grad dom og ulikheter er sentrale momen­ får kapasitet til å reise rundt og kon­ ter ved fri rettshjelp. Målet er at alle takte hjelpetrengende der de er. Vi vil skal ha like muligheter og rettigheter derfor i langt mindre grad være tilgjen­ – uavhengig av økonomisk og sosial gelige for ressurssvake grupper. Jussbuss bakgrunn. Frivillige i rettshjelptilta­ har erfart at mange ikke vet at proble­ Mirza Sefo kene ser at den hjelpen vi tilbyr bidrar met deres kan løses ved juss, og mange til å utjevne de økonomiske og sosiale heller ikke vet at det finnes tilbud om forskjellene i samfunnet i dag. Typiske gratis rettshjelp. Derfor er det oppsø­ saker vi får gjennomslag i på vegne av kende arbeidet vårt svært viktig. tilsvarende satsing på den offentlige klientene våre i, er krav til tilbakebe­ Jussbuss er alvorlig bekymret for retts­ ordningen, er uholdbart og vil få store taling av depositum, at innsatte i sikkerheten til de svakeste i samfunnet. konsekvenser for den enkelte. fengsler får muligheter til prøveløsla­ telse og permisjon og inndrivelse av Rettshjelpsordningen er for snever En økende rettsliggjøring av samfunnet lønnskrav overfor arbeidsgiver. Den offentlige rettshjelpsordningen er Den økende rettsliggjøringen av det regulert i lov om fri rettshjelp. Formålet norske samfunnet gir borgerne flere Likhet for loven med loven er å sikre nødvendig juridisk rettigheter. Disse rettighetene er illu­ Det er et demokratisk problem om bistand til personer som ikke selv har soriske dersom man ikke vet at de bare de ressurssterke skal kunne økonomiske forutsetninger for å kunne eksisterer eller hvordan man skal hevde sin rett. Rettshjelp er et grunn­ ivareta et rettshjelpsbehov av stor per­ hevde dem. Blant de som vet at saken leggende velferdsgode som skal være sonlig og velferdsmessig betydning. kan løses juridisk forteller mange at tilgjengelig for alle, uavhengig av hvor Inntektsgrensen for fri rettshjelp er 246 de ikke har råd til å ta saken sin til en stor inntekt den enkelte har. Med 000 kroner for enslige og 369 000 kro­ advokat. Svært mange av dem som dette budsjettforslaget sender regje­ ner for par. Disse har ikke blitt endret faller utenfor den offentlige ordnin­ ringen et signal om at personer i en siden 2009. I tillegg er det bare helt gen har ikke andre å henvende seg til sårbar posisjon ikke skal prioriteres. begrensede saksfelt som dekkes av for å få juridisk bistand enn de frivil­ Det er uholdbart og ikke en rettsstat loven. Ordningen omfatter derfor langt lige rettshjelptiltakene. verdig. Dette handler i bunn og grunn fra alle som har et udekket rettshjelps­ om hvorvidt loven skal være lik for behov i Norge, og må utvides. Risiko for utnyttelse alle. Et kutt i rettshjelp vil gå på tvers I stedet for å utvide ordningen for­ Dersom det kuttes i fri rettshjelp av grunnleggende rettsstatsprinsipper. søker regjeringen å kutte i støtten til fører det til et økt klasseskille i den rettshjelptiltakene som supplerer det norske befolkning. Felles for mange av offentlige tilbudet. Et slikt kutt, uten våre klienter er at de har svake norsk­ Mirza Sefo, Jussbuss

Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 49 Meninger | Fag | Debatt Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.

Innlegg sendes med e-post til [email protected]

Nobelprisen Stortinget velger altså Nobelkomiteen,­ mens ansva­ ret ligger i Stockholm, økonomisk og strafferettslig. Styret vil ikke kunne utbetale priser som bryter med Nobels intensjon uten å pådra styremedlemmene et per­ Stortinget må ivareta Nobels intensjon sonlig erstatningsansvar. Et slikt personlig erstatningsan­ Av Fredrik S. Heffermehl, jurist, forfatter, redaktør av nobelwill.org svar er faktisk gjort gjeldende i en rettssak som har ført til at Sverige nå er saksøkt for rettsfornektelse i en sak for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (nobelwill.org/ Stortinget må endre sin rutine. Nobel ønsket en fagkomité, her som Nobelstiftelsen. Stiftelsen har sete i ECHRpress.html). Når det i høst skal velges nye ved de fire øvrige prisene. Stortinget Sverige og står under svensk rett og En ordning som denne ville neppe ha blitt innført i var blant de første parlamentene i svensk jurisdiksjon. Etter den svenske dag, og ordningen vil ikke kunne fortsette medmindre medlemmer til Den norske Europa til å støtte det nye fredsarbei­ Stiftelsesloven har styret i Stockholm Stortinget utfører oppgaven med stor vekt på lojalitet Nobelkomité, må Stortinget det økonomisk. Dette var Nobel kjent det endelige og overordnede ansvar, mot Nobel. I det aller minste må partigruppene i år endre opplegget for valg til med og han må ha antatt eller forut­ også når styret bistås av underorganer. forutsettes å velge personer som står for og er oppsatt på satt at Stortinget ville sikre ham en Et vedtak 21.3 2012 som avsluttet å fremme fredsprisens grunnidé om sikkerhet ved et Nobelkomiteen. Dette følger av komité av fagfolk opptatt av «freds­ svenske myndigheters gransking av globalt samarbeid om nedrustning, det Nobel kalte en at svenske myndigheter i de forkjemperne» og deres arbeid med å fredsprisen (se nobelwill.org – Basic nasjonenes forbrødring. Et brev til Stortinget fra Nobel seneste år har avklart oppgaver fremme «fredskongressenes» ideer om Documents), understreket styrets Peace Prize Watch mandag understreket at fredsprisen «nedrustning» og «nasjonenes forbrø­ plikt til å undersøke Nobels intensjon gir Norge en unik mulighet for å bidra i internasjonal og ansvar innad i dring». med fredsprisen og påse at formålet politikk. Brevet har tilslutning fra 19 professorer ved de Nobelstiftelsen ved vedtak som Den utmerkede fredsprisen for etterleves av alle hjelpeorganer. juridiske fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø. binder både Stortinget og 2017 til ICAN vekker håp om at Vedtaket tok uttrykkelig avstand Nobel ville befri menneskeheten fra den livsfarlige Nobelkomiteen nå, med en jurist ved fra Nobelkomiteens påstand om å militære sikkerhetspolitikk vi er fanget i. Han tenkte ut Nobelkomiteen. roret, har etablert en ny forståelse for være selvstendig og uavhengig, og fra det beste for verden, en «nasjonenes forbrødring» på at norske politikere er betrodd å iva­ uttalte at Nobelstiftelsens styre skal tvers av landegrenser, religion, rase, politisk og økono­ reta Nobels metode for å nå målet, reagere og har plikt til ikke å utbe­ misk system – altså nettopp den tenkemåte ICAN står Stortingets oppgave her handler ikke ikke sine egne ideer om fred. På vegne tale fredspriser som ikke stemmer for. For forsvarlig å ivareta nobelvervet må representantene om norsk politikk og partipolitikk, av komiteen understreket lederen, med formålet. Nobelkomiteen være fullt klar over forskjellen mellom de to måtene å tenke ikke om hva representantene selv Berit Reiss-Andersen, med kunn­ ønsket å beholde den endelige vur­ sikkerhet på, og sørge for at komiteen sammensettes av mener om fredspolitikk, men om en skapsrik overbevisning atommaktenes deringen av om fredsprisene var personer som ut fra holdninger og kunnskaper er innstilt juridisk forpliktelse til å tjene Nobels ansvar for å delta i avskaffelsen av de innenfor formålet men en søknad på, og de best egnede til, å fremme Nobels eget formål spesifikke idé om hvordan landene våpnene som utgjør en konstant trus­ om dette ble i mai 2015 avslått av med prisen. kan samarbeide om å skape en global sel om utslettelse av oss alle. Slik viste Kammarkollegiet. En videre anke til Ovenstående er i redigert form det brev Nobel Peace fredsorden. Stortinget – ikke partig­ komiteen i år selvstendighet også i den svenske regjering ble senere fra­ Prize Watch har sendt Stortinget om å endre opplegget ruppene – må velge de best egnete til forhold til norsk utenrikspolitikk og falt. Det fulle, endelige og overord­ for valg til Nobelkomiteen. Brevet understreker at å fremme Nobels intensjon. Det har viste også interesse for Nobels vilje nede ansvar også for fredsprisene Nobelprisen gir Norge en enestående mulighet til å gå lenge skortet på retning, idé og vilje til ved å sitere tre uttrykk i testamentet ligger nå i Stockholm, hos foran og vise vei til et paradigmeskifte i internasjonale å utfordre troen på militær makt. som alle bidrar til å belyse formålet, Nobelstiftelsens styre. Stortinget er relasjoner. I en frittstående erklæring har 18 professorer Omlegningen i 1948 som overlot hva og hvem Nobel tenkte på med ved valg til Nobelkomiteen ikke et ved de juridiske fakulteter i Oslo, Bergen og Tromsø personvalget til partigruppene bygde begrepet «fredsförfäktare». norsk statsorgan etter Grunnloven, erklært at Stortinget har plikt til å ta stilling til fredspri­ ikke på en tolkning av testamentet, og Ansvar og styring ligger i men undergitt svensk lovgivning, sens formål og finne frem til personer som vil fremme har åpenbart ikke tjent Nobels inten­ Stockholm. Fredsprisene deles ut på svensk jurisdiksjon og instrukser fra det spesifikke fredsarbeidet Nobel ville støtte med «pri­ sjon. Vår tolkning av testamentet er at grunnlag av Nobels testament, av Nobelstiftelsens styre i Stockholm. sen for fredsforkjempere».

50 Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 Meninger | Fag | Debatt

Stortinget velger altså Nobelkomiteen,­ mens ansva­ ret ligger i Stockholm, økonomisk og strafferettslig. Styret vil ikke kunne utbetale priser som bryter med Nobels intensjon uten å pådra styremedlemmene et per­ Stortinget må ivareta Nobels intensjon sonlig erstatningsansvar. Et slikt personlig erstatningsan­ svar er faktisk gjort gjeldende i en rettssak som har ført til at Sverige nå er saksøkt for rettsfornektelse i en sak for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (nobelwill.org/ Nobelstiftelsen. Stiftelsen har sete i ECHRpress.html). Sverige og står under svensk rett og En ordning som denne ville neppe ha blitt innført i svensk jurisdiksjon. Etter den svenske dag, og ordningen vil ikke kunne fortsette medmindre Stiftelsesloven har styret i Stockholm Stortinget utfører oppgaven med stor vekt på lojalitet det endelige og overordnede ansvar, mot Nobel. I det aller minste må partigruppene i år også når styret bistås av underorganer. forutsettes å velge personer som står for og er oppsatt på Et vedtak 21.3 2012 som avsluttet å fremme fredsprisens grunnidé om sikkerhet ved et Kurs for tillitsvalgte svenske myndigheters gransking av globalt samarbeid om nedrustning, det Nobel kalte en fredsprisen (se nobelwill.org – Basic nasjonenes forbrødring. Et brev til Stortinget fra Nobel Ny lov om statens ansatte Documents), understreket styrets Peace Prize Watch mandag understreket at fredsprisen plikt til å undersøke Nobels intensjon gir Norge en unik mulighet for å bidra i internasjonal Målgruppe: Tillitsvalgte i statlig sektor med fredsprisen og påse at formålet politikk. Brevet har tilslutning fra 19 professorer ved de Fra: Tirsdag 23. januar 2018 kl. 09.30 etterleves av alle hjelpeorganer. juridiske fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Til: Tirsdag 23. januar 2018 kl. 15.00 Vedtaket tok uttrykkelig avstand Nobel ville befri menneskeheten fra den livsfarlige Sted: Thon Conference Universitetsgaten, fra Nobelkomiteens påstand om å militære sikkerhetspolitikk vi er fanget i. Han tenkte ut Universitetsgaten 26, 4. etg, Oslo være selvstendig og uavhengig, og fra det beste for verden, en «nasjonenes forbrødring» på Kursnummer: 2018662 uttalte at Nobelstiftelsens styre skal tvers av landegrenser, religion, rase, politisk og økono­ Påmeldingsfrist: 21. november 2017 reagere og har plikt til ikke å utbe­ misk system – altså nettopp den tenkemåte ICAN står tale fredspriser som ikke stemmer for. For forsvarlig å ivareta nobelvervet må representantene Lov om Statsansatte trådte i kraft med formålet. Nobelkomiteen være fullt klar over forskjellen mellom de to måtene å tenke 16. juni 2017. Hovedmålet med kurset er en helhetlig gjennomgang ønsket å beholde den endelige vur­ , og sørge for at komiteen sammensettes av sikkerhet på av loven, samt peke på deringen av om fredsprisene var personer som ut fra holdninger og kunnskaper er innstilt de viktigste endringene innenfor formålet men en søknad på, og de best egnede til, å fremme Nobels eget formål og betydningen av disse. GRATIS om dette ble i mai 2015 avslått av med prisen. Kammarkollegiet. En videre anke til Ovenstående er i redigert form det brev Nobel Peace Kurset er for tillitsvalgte Deltakelse er gratis. i statlig sektor. Reiseutgifter dekkes den svenske regjering ble senere fra­ Prize Watch har sendt Stortinget om å endre opplegget etter billigste falt. Det fulle, endelige og overord­ for valg til Nobelkomiteen. Brevet understreker at reisemåte. nede ansvar også for fredsprisene Nobelprisen gir Norge en enestående mulighet til å gå ligger nå i Stockholm, hos foran og vise vei til et paradigmeskifte i internasjonale Nobelstiftelsens styre. Stortinget er relasjoner. I en frittstående erklæring har 18 professorer ved valg til Nobelkomiteen ikke et ved de juridiske fakulteter i Oslo, Bergen og Tromsø norsk statsorgan etter Grunnloven, erklært at Stortinget har plikt til å ta stilling til fredspri­ men undergitt svensk lovgivning, sens formål og finne frem til personer som vil fremme Påmelding: www.juristforbundet.no/tillitsvalgt svensk jurisdiksjon og instrukser fra det spesifikke fredsarbeidet Nobel ville støtte med «pri­ Spørsmål: Solveig Dahl Kongsvik | 915 55 268 Nobelstiftelsens styre i Stockholm. sen for fredsforkjempere». [email protected]

Eventuelt forfall må meldes snarest mulig og senest én uke før kursstart. I motsatt fall vil det påløpe et gebyr på kr 500,-. Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 Dette gjelder ikke ved sykdom. 51

Kurs for tillitsvalgte énspalte - Lov om Statsansatte - Annonse JUKO nr 8.indd 1 26.10.17 13.44 Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperter

vendig å utøve i vervet som tillits­ Regler for tjenestefri ved utøvelse valgt. Omstillingsprosesser og lønns­ forhandlinger er eksempler på arbeid som kan trekke ut i tid. De tillitsvalgte av oppgaver som tillitsvalgt i staten bør ved forespørsel fra arbeidsgiver kunne dokumentere og begrunne Gjennom Hovedavtalen i staten gis de arbeid i forbindelse med møter med arbeids­ nødvendig tidsbruk. ansatte rett til medbestemmelse i giver. Hovedavtalen forutsetter at det Rachna Rohatgi Khan, I enkelte virksomheter praktiseres ord­ skal være et godt samarbeid mellom advokat arbeidssituasjonen. I tillegg kommer ninger hvor et årsverk eller deler av et årsverk arbeidsgiver og de tillitsvalgte både i medvirkningsformene som følger av avsettes til arbeid som tillitsvalgt. En slik ord­ tjenestetvistloven, statsansatteloven ning kan for eksempel innebære at den tillits­ valgte fritt kan benytte inntil 50% av arbeids­ og arbeidsmiljøloven. tiden til arbeid som tillitsvalgt. Dette gjør seg Medbestemmelse utøves gjennom de særlig gjeldende hvis det er store medlems­ tillitsvalgte i virksomheten. De grupper, omstillingsprosesser eller behov for Når kan arbeidsgiver gi arbeidstaker en advarsel? deltagelse i arbeidsgrupper mv. Ordningen tillitsvalgte er derfor en viktig ressurs skal drøftes mellom partene i virksomheten. En advarsel i et arbeidsforhold på arbeidsstedet. er et virkemiddel som arbeids­ Andre regler for tjenestefri Thea Larsen Normann, Hovedavtalen § 39 regulerer andre regler for giver kan benytte for å korri­ advokatfullmektig tjenestefri for tillitsvalgte og ansatte med til­ gere uønsket atferd eller I tillegg til sine ordinære oppgaver som litsverv innen organisasjonen. Ansatte med arbeidsutførelse hos en ansatt, vil lokale tillitsvalgte ha oppgaver til­ tillitsverv innen organisasjonen kan for knyttet vervet som tillitsvalgte. Oppgaver eksempel være ansattes representant i tilset­ arbeidstaker. Videre vil en som tillitsvalgt i form av dialog med med­ tingsråd eller andre som har tillitsvalgtopp­ advarsel være et signal til den lemmer, informasjon, drøftinger og forhand­ gaver, men som ikke direkte ligger i den ansatte om at hvis forholdet linger med arbeidsgiver, tar tid. I mange til­ lokale tillitsvalgtrollen. feller oppstår det spørsmål om hvor mye tid Av § 39 følger det blant annet at tillits­ ikke endres eller forbedres, så de tillitsvalgte kan og har rett til å bruke på valgte ikke uten tvingende grunn skal nektes vil det kunne få betydning for tillitsvalgtarbeid, uten å bli trukket i lønn. tjenestefri med lønn for å delta på møter, ansettelsesforholdet. kurs og/eller konferanser (opplæringstiltak) Regler for tjenestefri på arbeidsstedet for tillitsvalgte i egen organisasjon eller den­ Regler for tjenestefri på arbeidsstedet regule­ nes hovedsammenslutning. Det samme gjel­ Bruk av advarsler i et arbeidsforhold, res i Hovedavtalen kapittel 8. der styremøter og andre møter for styret, er et utslag av arbeidsgivers styrings­ Av § 38 følger at tillitsvalgte har rett til som ikke kan legges utenfor arbeidstiden. rett. Arbeidsmiljøloven inneholder tjenestefri med lønn under utøvelsen av sitt Hva som ligger i tvingende grunn, må avgjø­ ingen regler som regulerer bruk av Råd og bistand fra verv som tillitsvalgt. Det gjelder de oppgaver res etter en konkret skjønnsmessig vurdering, advarsler i arbeidsforhold. Man kan Juristforbundet som ligger i den lokale tillitsvalgtrollen og men terskelen for å at arbeidsgiver kan nekte derimot trekke ut en rekke prinsipper Juristforbundet tilbyr sine som fremkommer av Hovedavtalen. Som må sies å være høy. Det vil ikke være nok at fra praksis i arbeidslivet samt domsto­ medlemmer juridisk eksempel kan nevnes informasjons -, drøf­ arbeidsgiver viser til at det generelt er mye å lenes vurderinger i konkrete konflik­ råd­givning og bistand tings- og forhandlingsmøter med arbeidsgi­ gjøre. ter. Prinsippene regulerer gjeldende innenfor arbeids­rettslige spørsmål. Kommer du som ver. Etter avtale med arbeidsgiver kan organi­ rett og er styrende for krav til når medlem i en vanskelig Hvis det er behov for bistand fra andre sasjonene ha medlemsmøter i arbeidstiden. advarsler gis, hvordan de gis og hva de situasjon på arbeids­plassen, arbeidstakere i møter med arbeidsgiver vil Nødvendig reisetid kommer i tillegg til innebærer. For statsansatte reguleres er det bare å ­kontakte Juristforbundets advokater. også de ha rett til tjenestefri med lønn. tjenestefri for deltakelse/arbeid utenfor vilkårene for og bruken av ordens­ Delegasjonen skal imidlertid begrenses og arbeidsstedet. straffer i statsansatteloven § 25. Kontakt skal i hovedsak ikke overstige mer enn tre Sentralbord: 40 00 24 25 representanter. Tidsbruk på vervet som tillitsvalgt Formål [email protected] Videre kan arbeidsgiver innvilge tjeneste­ Det vil variere fra virksomhet til virksomhet Advarsler har minimum to formål. fri med lønn til nødvendig forberedende og fra sak til sak, hvor mye tid som er nød­ For det første vil det være en korrek­

52 Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 vendig å utøve i vervet som tillits­ det daglige virke og ved omstillings­ KS-området § 3-4. For privat sektor Regler for tjenestefri ved utøvelse valgt. Omstillingsprosesser og lønns­ prosesser. Det bør derfor være en og for Spekter-området, finnes det forhandlinger er eksempler på arbeid åpen dialog mellom partene slik at egne regler som regulerer graden av som kan trekke ut i tid. De tillitsvalgte man kan bli enige om gode lokale løs­ tid til utøvelse av vervet som tillits­ av oppgaver som tillitsvalgt i staten bør ved forespørsel fra arbeidsgiver ninger og/eller ordninger tilpasset sin valgt. kunne dokumentere og begrunne virksomhet. Har du spørsmål vedrørende arbeid i forbindelse med møter med arbeids­ nødvendig tidsbruk. ­tjenestefri for tillitsvalgte, kan du giver. Hovedavtalen forutsetter at det Når det gjelder kommunal sektor, fin­ ­kontakte Juristforbundets sekretariat. I enkelte virksomheter praktiseres ord­ skal være et godt samarbeid mellom nes det tilnærmet like regler som for ninger hvor et årsverk eller deler av et årsverk arbeidsgiver og de tillitsvalgte både i statlig sektor, jf. Hovedavtalen i avsettes til arbeid som tillitsvalgt. En slik ord­ ning kan for eksempel innebære at den tillits­ valgte fritt kan benytte inntil 50% av arbeids­ tiden til arbeid som tillitsvalgt. Dette gjør seg særlig gjeldende hvis det er store medlems­ grupper, omstillingsprosesser eller behov for Når kan arbeidsgiver gi arbeidstaker en advarsel? deltagelse i arbeidsgrupper mv. Ordningen skal drøftes mellom partene i virksomheten. En advarsel i et arbeidsforhold sjon på den ansattes opptreden. På atferd. Det kan være hvor den ansatte denne måten kan advarselen også nekter å følge ordre, jevnlig kommer er et virkemiddel som arbeids­ Andre regler for tjenestefri være med på å klarlegge for arbeidsta­ for sent, utfører dårlig kundebehand­ Hovedavtalen § 39 regulerer andre regler for giver kan benytte for å korri­ keren hvilke regler som gjelder i ling, har dårlig oppførsel mot kolle­ tjenestefri for tillitsvalgte og ansatte med til­ gere uønsket atferd eller arbeidsforholdet, hvilke krav som stil­ gaer eller tar for lange pauser. Mindre litsverv innen organisasjonen. Ansatte med les til oppførsel, hva slags resultater og mer bagatellmessige forhold bør arbeidsutførelse hos en tillitsverv innen organisasjonen kan for som forventes osv. som et utgangspunkt ikke forsøkes eksempel være ansattes representant i tilset­ arbeidstaker. Videre vil en Videre vil en advarsel kunne korrigert ved bruk av advarsel. Slike tingsråd eller andre som har tillitsvalgtopp­ advarsel være et signal til den styrke arbeidsgivers bevissituasjon. forhold kan som regel avhjelpes ved gaver, men som ikke direkte ligger i den Dersom arbeidstaker mottar en advar­ opplæring og veiledning fra arbeidsgi­ ansatte om at hvis forholdet lokale tillitsvalgtrollen. sel er dette en klar indikasjon på at ver. Likevel er det slik at mindre og Av § 39 følger det blant annet at tillits­ ikke endres eller forbedres, så hvis forholdene ikke endres, så risike­ mer bagatellmessige forhold samlet valgte ikke uten tvingende grunn skal nektes vil det kunne få betydning for rer vedkommende for eksempel å bli kan medføre at en advarsel anses å tjenestefri med lønn for å delta på møter, sagt opp fra sitt arbeidsforhold. En være nødvendig. ansettelsesforholdet. kurs og/eller konferanser (opplæringstiltak) advarsel er sånn sett et varsel som må Arbeidsgivere bør benytte advars­ for tillitsvalgte i egen organisasjon eller den­ tas alvorlig av arbeidstakeren. ler dersom forholdene anses å være nes hovedsammenslutning. Det samme gjel­ Bruk av advarsler i et arbeidsforhold, såpass alvorlige at arbeidsgiver tenker der styremøter og andre møter for styret, er et utslag av arbeidsgivers styrings­ Typer advarsler og når de bør brukes at det på sikt kan bli snakk om å som ikke kan legges utenfor arbeidstiden. rett. Arbeidsmiljøloven inneholder Arbeidsgiver kan gi en arbeidstaker avslutte arbeidsforholdet. I slike tilfel­ Hva som ligger i tvingende grunn, må avgjø­ ingen regler som regulerer bruk av enten en muntlig eller en skriftlig ler vil advarselen ha en viktig funksjon res etter en konkret skjønnsmessig vurdering, advarsler i arbeidsforhold. Man kan advarsel. En muntlig advarsel bør også for å korrigere, men også for å kunne men terskelen for å at arbeidsgiver kan nekte derimot trekke ut en rekke prinsipper skriftliggjøres som følge av notoritets­ bevise at forholdene har blitt tatt opp må sies å være høy. Det vil ikke være nok at fra praksis i arbeidslivet samt domsto­ hensyn. For eksempel kan en muntlig og at arbeidstaker er gitt mulighet til arbeidsgiver viser til at det generelt er mye å lenes vurderinger i konkrete konflik­ advarsel gis i en personalsamtale som forbedring. gjøre. ter. Prinsippene regulerer gjeldende referatføres, eller den kan bekreftes Etter avtale med arbeidsgiver kan organi­ rett og er styrende for krav til når via e-post. I praksis anses en muntlig Formkrav sasjonene ha medlemsmøter i arbeidstiden. advarsler gis, hvordan de gis og hva de advarsel for å være mindre alvorlig Det foreligger ingen formelle krav til Nødvendig reisetid kommer i tillegg til innebærer. For statsansatte reguleres enn en skriftlig, og de benyttes gjerne hvordan en advarsel skal gis. Å gi en tjenestefri for deltakelse/arbeid utenfor vilkårene for og bruken av ordens­ i forkant av at en skriftlig advarsel gis skriftlig advarsel vil være mest hen­ arbeidsstedet. straffer i statsansatteloven § 25. selv om dette ikke er et vilkår for å gi siktsmessig både for arbeidsgiver og en skriftlig advarsel. arbeidstaker. For arbeidsgiver vil det Tidsbruk på vervet som tillitsvalgt Formål Det kan tenkes ulike grunner til at være dokumentasjon som kan benyt­ Det vil variere fra virksomhet til virksomhet Advarsler har minimum to formål. en arbeidsgiver ønsker å ta i bruk et tes ved senere oppfølgning eller opp­ og fra sak til sak, hvor mye tid som er nød­ For det første vil det være en korrek­ slikt virkemiddel for å endre uønsket hør av arbeidsforholdet. For arbeids­

Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 53 Arbeidslivet Din økonomi

takers del er en skriftlig advarsel vel. Det anbefales at det skrives refe­ punkt vil en advarsel ha mindre betyd­ tøffere å motta enn en muntlig, men rat fra slike samtaler. ning jo lenger tid som går. Fra rettsprak­ Er du økonomisk forberedt på å bli 100 år? det vil kunne oppleves enklere å for­ Når det gis en advarsel for et for­ sis er det eksempler på at advarsler som holde seg til et skriftlig dokument hold, bør advarselen komme relativt er gitt mellom et og fire år tilbake i tid fremfor muntlig tilsnakk ettersom det raskt, dog slik at arbeidsgiver har noe tid har blitt tillagt vekt i oppsigelsessaker. vil komme tydelig frem av dokumen­ til å sjekke ut de faktiske forholdene. Også noe eldre advarsler kan tenkes å få tet hva arbeidsgiver reagerer på. En Advarsler er en alvorlig korrek­ betydning dersom de gjelder samme skriftlig advarsel har dessuten en mer sjon. Det innebærer at advarsler ikke forhold som er aktuelt i oppsigelsessa­ formell form enn en muntlig advarsel. skal gis uten at det foreligger god ken. Hvor gamle advarsler som kan til­ Når det gis en advarsel, bør det grunn og er tilstrekkelig gjennom­ legges vekt, må likevel vurderes konkret fremkomme klart at det er tale om en tenkt. i det enkelte tilfellet. advarsel. Videre bør det fremkomme hva som er bakgrunnen. Advarselen bør Oppfølgning og varighet Kan arbeidstaker bestride en advarsel? også inneholde arbeidsgivers forvent­ Når det er gitt en advarsel, bør Vanligvis vil arbeidsgiver kreve at den ninger til arbeidstakeren fremover og at arbeidsgiver følge opp arbeidstaker i ansatte signerer på at advarselen er den vil kunne benyttes i en eventuell henhold til advarselen. Manglende mottatt. Signering av mottak innebærer oppsigelse- eller avskjedssak. oppfølgning, og eventuelt manglende imidlertid ikke at den ansatte er enig i I forkant av at advarselen medde­ oppfølgning av nye forhold kan med­ advarselen og den ansatte er ikke pliktig les arbeidstaker, er det en anbefalt føre at den tidligere advarselen mister til å akseptere innholdet i advarselen. fremgangsmåte at arbeidsgiver innkal­ sin bevismessige verdi. Dersom arbeidstakeren er uenig i advar­ ler arbeidstakeren til en samtale for å Normalt lagres en skriftlig advarsel i selen og dens innhold, kan han eller hun drøfte forholdet. Dette for å sikre den ansattes personalmappe uten forel­ vurdere å ta opp forholdet med sin kontradiksjon ved at arbeidstakeren delse. For statsansatte er det nå lovregu­ arbeidsgiver. Å ta opp forholdet, kan får fremlagt sin forklaring. I tillegg kan lert i statsansatteloven § 25 fjerde ledd medføre at arbeidsgiver trekker advar­ konsekvensen av en slik samtale være at opplysninger om ordensstraff kan selen eller eventuelt modererer den. at arbeidsgiver forstår at det er tale lagres i personalmappen i fem år. Dette er også noe Juristforbundet om en misforståelse og at arbeidstake­ Advarsler kan dermed trekkes frem på Advokatkontor kan bistå medlemmer ren dermed ikke gis en advarsel like­ et senere tidspunkt. Som et utgangs­ med.

Her når du flest jurister – gjennom vårt jobbmarked når du jurister i privat og offentlig sektor

JURISTFORBUNDETS JOBBMARKED. NETT OG PAPIR • www.juristkontakt.no • www.juristforbundet.no • nyhetsbrev hver 14. dag til over 20 000 medlemmer • 9 utgivelser av fagbladet Juristkontakt pr år • Adressert distribusjon med Posten Norge AS til over 20 000 medlemmer

ANNONSEANSVARLIG Per-Olav Leth – 07 Media Over +47 918 16 012 [email protected] 20 000 medlemmer

54 Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 Din økonomi

punkt vil en advarsel ha mindre betyd­ ning jo lenger tid som går. Fra rettsprak­ Er du økonomisk forberedt på å bli 100 år? sis er det eksempler på at advarsler som er gitt mellom et og fire år tilbake i tid Halvparten av nordmenn som risk tjenestepensjon (OTP). Det betyr Individuell pensjonssparing (IPS) at det bare blir spart rundt 8.000 kroner har blitt tillagt vekt i oppsigelsessaker. blir født i dag vil sannsynlig leve ble lansert 1. november. Ordningen er Også noe eldre advarsler kan tenkes å få i året hvis du har en årslønn på 500 000 fornyet, og vil utgjøre en stor skatte­ betydning dersom de gjelder samme til de er 100 år. Dagens kroner. Det er ikke veldig mye, selv om messig fordel for de som velger å forhold som er aktuelt i oppsigelsessa­ pensjonssystem er derimot pengene skal forrente seg. Du må også benytte seg av den. Den nye pensjons­ være oppmerksom på at de fleste utbe­ ken. Hvor gamle advarsler som kan til­ rigget for at du skal dø som ordningen for egen sparing tillater deg legges vekt, må likevel vurderes konkret talingene fra tjenestepensjonsordnin­ å spare inntil 40.000 kroner i året i det enkelte tilfellet. 77-åring. Har du tenkt igjennom gene bare går over ti eller 15 år. Hvis du med fradrag på 24 prosent i skatte­ hva du skal leve av som pensjonerer deg som 67-årig, betyr det meldingen. Det vil si at hvis du opp­ at du etter fylte 77 år kun får utbetalin­ retter IPS og setter inn 40.000 kroner Kan arbeidstaker bestride en advarsel? pensjonist? Vanligvis vil arbeidsgiver kreve at den gene fra Folketrygden. Lever du til du er før nyttår, vil du få 9.600 kroner min­ ansatte signerer på at advarselen er 100, blir det mange år med lav pensjon. dre i skatt. Det er en god deal. mottatt. Signering av mottak innebærer Av Paal Karstensen, leder for imidlertid ikke at den ansatte er enig i Danske Bank Wealth Management 3. Det du selv har spart opp advarselen og den ansatte er ikke pliktig Før var det slik at de som sparte selv Om aksjesparekonto til å akseptere innholdet i advarselen. Vi lever lenger og plasserte pengene på sparekontoer med • Det koster ingenting å opprette og Dersom arbeidstakeren er uenig i advar­ holder oss yngre len­ høy rente – som gjorde at pengene nær­ eie en aksjesparekonto i Danske selen og dens innhold, kan han eller hun ger enn generasjo­ mest ynglet frem til pensjonistalderen. Bank. Kontoen gjelder for aksjer vurdere å ta opp forholdet med sin nene før oss. Mange Nå går imidlertid renten mot null, så som er hjemmehørende i EØS og arbeidsgiver. Å ta opp forholdet, kan ønsker å pensjonere penger på konto er ikke nødvendigvis aksjefond med mer enn 80 pro­ medføre at arbeidsgiver trekker advar­ seg tidlig, men har en god form for pensjonssparing. I til­ sent aksjeandel. selen eller eventuelt modererer den. du egentlig råd til legg sørget ofte pensjonen fra det • Det koster heller ingenting å flytte Dette er også noe Juristforbundet det? Din fremtidige årlige pensjonsut­ offentlige for en økonomisk trygg alder­ aksjer og aksjefond fra Danske Advokatkontor kan bistå medlemmer betaling vil være en kombinasjon av pri­ dom for mange. I dag stilles det helt Bank inn på aksjesparekonto. med. mært tre pensjonsordninger: andre krav til egen sparing for å oppnå • Du kan kun overføre verdipapirer samme kjøpekraft. Heldigvis legger du sitter på direkte. Eier du fond 1. Folketrygden myndighetene i stadig større grad til via investeringskonto, holdingssel­ Man bør være varsom med å tro at sta­ rette for gode spareordninger, slik at skap eller lignende, må du du ten og Folketrygden hjelper deg langt dagens arbeidstakere lettere kan spare eventuelt ta dem ut derfra, betale på vei. En av de viktigste endringene i selv til pensjonstilværelsen. skatt på gevinst og deretter sette Her når du flest jurister pensjonsreformen fra 2011 er at pensjo­ inn beløpet på aksjesparekontoen. nen blir levealdersjustert. Det betyr at Disse to grepene sikrer – gjennom vårt jobbmarked når du jurister jo lenger vi er forventet å leve, jo min­ deg bedre pensjon Om Individuell pensjonssparing (IPS) i privat og offentlig sektor dre utbetales i pensjon per år. Med Høstens to nye spareordninger som • Du kan spare inntil 40.000 kroner fremtidens levealder kan du forvente å myndighetene har innført anbefales – i året. JURISTFORBUNDETS JOBBMARKED. NETT OG PAPIR få omtrent 200.000 kroner utbetalt i aksjesparekonto (ASK) og individuell • Du kan få inntil 9.600 kroner i • www.juristkontakt.no årlig pensjon fra Folketrygden, gitt en pensjonssparing (IPS). Fra og med 1. redusert skatt – 24 prosent av det • www.juristforbundet.no årslønn på omtrent 500.000 kroner september kunne privatpersoner opp­ du sparer. målt i dagens verdi. rette aksjesparekonto, som myndighe­ • Det er ingen formuesskatt, og det • nyhetsbrev hver 14. dag til over 20 000 medlemmer tene etablerte for å gjøre det enklere er ingen skatt på avkastningen i • 9 utgivelser av fagbladet Juristkontakt pr år 2. Tjenestepensjon fra arbeidsgiver og mer gunstig for privatpersoner å spareperioden. • Adressert distribusjon med Posten Norge AS til over 20 000 medlemmer Alle arbeidstakere har obligatorisk tje­ spare i aksjer og aksjefond. For å spare • Pengene er bundet til du er 62 år. nestepensjon, noe som vil si at arbeids­ mest mulig frem mot pensjonsalder, • Du bestemmer selv når du vil giver setter av en andel av lønnen i pen­ bør du legge en del av sparepengene i stoppe sparingen eller om du vil ANNONSEANSVARLIG Per-Olav Leth – 07 Media Over sjonssparing for deg. Mange tror de har aksjemarkedet. Der er det forventet at endre på sparebeløpet underveis. +47 918 16 012 bedre ordninger gjennom arbeidsgiver du får rundt fem prosent høyere • Sparesaldoen beskattes som almin­ [email protected] 20 000 medlemmer enn de faktisk har. I realiteten har en avkastning enn du gjør på ordinære nelig inntekt ved uttak, som per halv million nordmenn kun en obligato­ sparekontoer. 2017 er på 24 prosent.

Juristkontakt 8 • 2017 Juristkontakt 8 • 2017 55 Jobbmarkedet – for hele jus-Norge

k y

Du• �innerf også Jobbmar edet med stillingsutlf sninger: • f y hv • Juristkorbundet.no. Annonsene publiseresf ortløpende. Jurist orbundets n hetsbrev ca. er 14. dag. Jurist ontakt.no. Annonsene publiseres ortløpende.

Her bestiller du stillingsannonsen

Annonsesjef Per-Olav Leth | 07 Media – 07.no E-post: [email protected] | Tlf: +47 918 16 012 Din økonomi Jobbmarkedet – for hele jus­Norge

Fem myter som skremmer oss fra å investere Misforståelser fører til at Myte 2: Investering krever bevisst valg, og et valg som du er mange lar være å investere, selv masse kunnskap komfortabel med. Aksjer og obliga­ Ja, investering krever kunnskap, men sjoner er som regel grunnelemen­ om de kunne hatt stor glede av kun av dem som ønsker å være så invol­ tene når du investerer. Aksjer gir på det. Det finnes et hav av myter vert at de selv velger enkeltaksjer og lengre sikt den høyeste forventede obligasjoner. Det finnes mange løsnin­ når det kommer til investering. avkastningen, men risikoen er også ger hvor eksperter tar seg av de løpende høyere. Aksjer svinger mer i kurs investeringene for deg, både enkeltak­ enn obligasjoner, og dårlige perioder Av Anne Motzfeldt, forbrukerøkonom sjer, fond og pensjonsprodukter. Det er vi typisk gi større tap. Er du villig til i Danske Bank ikke annerledes enn at det også krever å ha en høy risiko, bør du altså satse kunnskap å fikse bilen sin selv, fremfor å på en høy andel aksjer. Ønsker du en Myte 1: Investering få den fikset av en mekaniker. Ofte vil lavere risiko, bør du i stedet ha en krever mye penger ekspertene investere pengene dine overvekt av obligasjoner. En tom­ Dette er kanskje basert på når du planlegger å bruke melfingerregel er at jo lengre tidsho­ den vanligste myten dem, hvor høy risiko du ønsker å ta og risont du har på sparingen, jo høyere av dem alle, men hvor mye penger du har råd til å tape, andel aksjer kan du tillate deg, etter­ den stemmer ikke. om investeringen mot formodning som en lengre tidshorisont gjør deg Investering er ikke skulle gå i negativ retning. mindre sårbar overfor svingninger i en hobby kun forbeholdt millionærer. aksjekursene. Har du noen få hundrelapper, kan du i Myte 3: Investering er tidkrevende utgangspunktet investere. Har du litt På samme måte som tiden det tar å lage Myte 5: Investering er dyrt penger til overs hver måned kan du middag er avhengig av hvilken rett du Nei, det er ikke nødvendigvis dyrt å opprette en månedlig spareavtale. Det lager – om du lager det fra bunnen eller investere. Når du investerer er det viktigste er ikke hvor mye penger du kjøper noe som bare skal varmes opp – typisk noen omkostninger forbundet har, men når du har planer om å bruke kan investeringer både ta mye eller lite med selve gjennomføringen av inves­ dem. En tommelfingerregel er at du tid. Ønsker du å sette deg inn i alle teringen, altså selve kjøpet eller salget bør ha en tidshorisont på minst tre år, detaljer knyttet til selskapene du av verdipapirene. Men digitale platt­ om du skal investere fremfor å ha investerer i. Ønsker du å følge med på former har de senere årene redusert pengene på konto. den daglige utviklingen i aksjemarkedet, mange av disse kostnadene. Noen tar ja, da kan du bruke all fritiden din på også et såkalt depotgebyr for å oppbe­ investeringer. Men du kan altså overlate vare dine verdipapirer. Har du eksper­ alt til eksperter, for eksempel via fond ter som tar hånd om investeringene eller pensjonsprodukter. Noen investo­ på dine vegne, slik som i fond, betaler rer foretrekker den første løsningen, du en løpende omkostning for dette. andre den sistnevnte. Investering er Her er det riktignok en tendens at med andre ord akkurat så tidkrevende nye, billige investeringsprodukter som du selv gjør det til. presser prisene nedover. Dessverre fører disse fem mytene Myte 4: Investering er veldig risikabelt til at mange holder seg unna investe­ Det stemmer at investering er for­ ringer, selv om lysten og behovet er bundet med høyere risiko enn å ha der. I dag er det så lett å investere – pengene stående i banken. Men det enten via digitale løsninger eller ved er en del misforståelser knyttet til hjelp av en bankrådgiver. Kanskje er akkurat hva som er risikofylt ved å det for mange en mental barriere som investere. Sannheten er at du selv skal overvinnes før de kaster seg ut i kan velge om du ønsker å investere sine første investeringer. Heldigvis er med høy eller lav risiko. Det viktig­ det (nesten) aldri for sent å komme i ste er at du som investor tar et gang.

56 Juristkontakt 8 • 2017 Jobbmarkedet – for hele jus-Norge

k y

•Du �innerf også Jobbmar edet med stillingsutlf sninger: • f y hv • Juristkorbundet.no. Annonsene publiseresf ortløpende. Jurist orbundets n hetsbrev ca. er 14. dag. Jurist ontakt.no. Annonsene publiseres ortløpende.

Her bestiller du stillingsannonsen

Annonsesjef Per-Olav Leth | 07 Media – 07.no E-post: [email protected] | Tlf: +47 918 16 012

Jobbmarkedet – for hele jus­Norge

Fem myter som skremmer oss fra å investere Når du annonserer i Juristkontakt blir din annonse sett av over 21 000 Spisskompetanse som fundament Spisskompetanse som fundament medlemmer

Ring: 918 16 012

SKATTSKATT OG OG AVGIFT AVGIFT FAST FAST EIENDOMEIENDOM SELSKAPSRETT SELSKAPSRETT eller e-post:

Vi søker advokat/advokatfullmektig [email protected] Les mer på selandorwall.no

selandorwall.no selandorwall.no

I Porsgrunn kommune, byggesaksavdelingen trenger vi

Juridisk rådgiver – 1 vikariat og 1 fast stilling · godt og tverrfaglig arbeidsmiljø Sentrale oppgaver i begge disse stillingenen er: · fleksitidsavtale · Tilsyn og ulovlighetsoppfølging · gode treningsavtaler · Behandling av kalger på vedtak i byggesaker · medlemskap i hytteklubb, med mulighet · Generell rådgivining innenfor saksbehandling og for å leie hytte på fjellet og ved sjøen lovanvendelse på avdelings- og virksomhetsnivå til gunstige priser · Juridiske vurderinger · Porsgrunn kommune er en IA-virksomhet

Rådgiver innen byggesak – 1 fast stilling Kontaktperson Sentrale oppgaver: Avdelingsleder Baard Gonsholt · Byggesaksbehandling etter gjeldende lovverk – tlf 35 54 71 91 / 948 26 126 · Dokument- og plasstilsyn · Ulovlighetsoppfølging Se full utlysningstekst og søk via www.porsgrunn.kommune.no – ledige stillinger For alle stillingene tilbyr vi · konkurransedyktig lønn etter individuell avtale Søknadsfrist · gode pensjonsordninger 13. november 2017

Juristkontakt 8 • 2017 Nytt om navn

Ansettelser og utnevnelser Lintvedt, Mona Naomi, Nye studentmedlemmer i seniorkonsulent, Transcendent Juristforbundet Alnes, Cecilie, advokatfullmektig, Group Norge AS Advokatfirmaet Lippestad AS Aarsheim, Jan Olav, Høgskolen i Lundberg, Kjetil, senioradvokat, Innlandet – Lillehammer Bendikssen, Christina Tangen, Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig rådgiver, Fylkesmannen i Rogaland AS Abdul-Rahman, Soz Sabah, Høgskolen i Innlandet – Lillehammer Bergo, Ane, dommerfullmektig, Moe, Kristin Bjørlo, advokatfullmektig, Foto: Stig Jarnes Foto: Stig Drammen tingrett Kluge Advokatfirma AS Afsari-Rad, Aidin, Høgskolen i Innlandet – Lillehammer Borge, Jørgen, senioradvokat, Naustdal, Hanne, rådgiver, NAV Advokatfirmaet Hjort DA Laksevåg Andersen, Ida Karoline, Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Danielsen, Susanne, Ofstad, Anne Kristin, seniorrådgiver/ Universitet advokatfullmektig, Advokatfirmaet jurist, Fylkesmannen i Hedmark Wulff AS Bachmann, Andreas, Høgskolen i Rørå, Tage, advokatfullmektig, Innlandet – Lillehammer Hovedstyret Medlemsguide Eriksen, Mads, forbundsjurist, Norsk Advokatfirmaet BA-HR da Filmforbund Bakke, Joachim, Universitetet i Oslo Salveson, Madeleine, avdelingsjurist, President Ny stilling eller adresse? Ernstsen, Jan Robert, førstekonsulent, Nesodden kommune Bjerke, Lars Ole Brunes, Curt A. Lier www.juristforbundet.no (Min side) Norsk Pasientskadeerstatning Folkeuniversitetet Buskerud – [email protected] [email protected] | sentralbord: 40 00 24 25 Sandal, Sindre Anfinsen, Vestfold – Telemark Fornes, Ingunn, utreder, Gulating advokatfullmektig, Kluge Visepresident Forsikring – medlemstilbud lagmannsrett Advokatfirma AS Fiksdal, Gunnar, Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Susanne Eliassen Juristforbundet Forsikring Garberg, Malin, juridisk rådgiver, NAV Stenshorne, Kim, aktuar, Danica [email protected] Nettportal: www.juristforbundet.no/forsikring Innkreving Pensjonsforsikring AS Flindrumf, Bjørn-Martin, Høgskolen i Telefon: 23 11 33 11 | e-post: [email protected] Innlandet – Lillehammer Grane, Martin Fredrik, jurist, Styremedlemmer valgt av representantskapet Storvik, Marius, førsteamanuensis, Bank – medlemstilbud Trondheim kommune Universitetet I Tromsø – Norges Hveding, Magnus, Universitetet i Oslo, Marta Trzcinska [email protected] Danske Bank Arktiske Universitet – Det juridiske Det juridiske fakultet Haave, Anders, rådgiver, NMBU – Frank Grønås Nettportal: www.danskebank.no/juristforbundet fakultet Veterinærhøgskolen Høydal, Øyvind Brunstad, Høgskolen i [email protected] Telefon: 05550 | e-post: [email protected] Innlandet – Lillehammer Hagberg, Marie Berggren, Sørensen, Lene, byggesaksbehandler, Karoline Dystebakken (møtende varamedlem) [email protected] advokatfullmektig, Advokatfirmaet Sirdal kommune Langeteig, Ruben, Høgskolen i Juristforbundets advokatkontor [email protected] Schjødt AS Vrevic, Admir, førstekonsulent, Innlandet – Lillehammer Styremedlemmer valgt av seksjonene www.juristforbundet.no/advokatkontoret Utlendingsdirektoratet (UDI) Haugli, Ingeborg, rådgiver, Statens Rönnqvist, Sara Angelica, Høgskolen i Jørn Henry Hammer (Juristforbundet – Privat) Sentralbord: 40 00 24 25 vegvesen Region øst – Lillehammer Østern, Maren, politifullmektig, Agder Innlandet – Lillehammer [email protected] Sverre J. W. Bromander (Juristforbundet – Stat) Heimset, Vidar, juridisk rådgiver, politidistrikt Sabeckaite, Justina, Høgskolen i Lønnsstatistikk/lønnskalkulator [email protected] BoligMentoren Innlandet – Lillehammer www.juristforbundet.no/lonnskalkulator Lars Marius Heggberget (Juristforbundet – Kommune) [email protected] Hemmingsen, Fredrik, Nye medlemmer Storesund, Paal-André, Universitetet Juristkontakt førstekonsulent, Justis- og i Bergen Lars Sørensen (Juristforbundet – Student) i Juristforbundet www.juristkontakt.no beredskapsdepartementet [email protected] Redaksjonen: Lindberg, Håkon, associate, KPMG AS Sætheren, Thomas Stang, Høgskolen i Ingjerd Thune (Juristforbundet – Dommerforeningen) Hognerud, Inger-Lise, juridisk rådgiver, Innlandet – Lillehammer [email protected] [email protected] | mobil 482 48 352 Aust-Agder fylkeskommune Schumann, Synnøve Selnes, Annonser: Østvik, Sigrid, Universitetet i Oslo seniorrådgiver/jurist, Ansattes representant (observatør) [email protected] | mobil 918 16 012 Jordbakke, Hege, advokatfullmektig, Arbeidstilsynet Indre Østland, Årdal, Bendik, Høgskolen i Innlandet – Annette Narverud Advokatfirmaet Thommessen AS Jobbmarkedet tilsynskontor Hamar Lillehammer [email protected] www.juristkontakt.no/stillinger Jünge, Lisa-Mari Moen, Sims, Rolf Francis, seniorrådgiver, advokatfullmektig, Generalsekretær Kulturdepartementet Juristenes Utdanningssenter Regjeringsadvokaten Magne Skram Hegerberg Torbjørnrød, Martine Horn, [email protected] www.jus.no | sentralbord: 40 00 26 62 Kobro, Jens I., partner, Advokatfirmaet førstekonsulent, Forbrukerrådet i Forsberg da Finnmark og Troms Landmark, Berit, daglig leder, Ski kommune – barnevernvakten Juristforbundet | sentralbord: 40 00 24 25 | www.juristforbundet.no | [email protected] Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo

Kontakt og informasjon - Annonse JUKO nr 1.indd 1 16.02.17 10.01 Foto: Stig Jarnes Foto: Stig

Hovedstyret Medlemsguide

President Ny stilling eller adresse? Curt A. Lier www.juristforbundet.no (Min side) [email protected] [email protected] | sentralbord: 40 00 24 25

Visepresident Forsikring – medlemstilbud Susanne Eliassen Juristforbundet Forsikring [email protected] Nettportal: www.juristforbundet.no/forsikring Telefon: 23 11 33 11 | e-post: [email protected] Styremedlemmer valgt av representantskapet Marta Trzcinska Bank – medlemstilbud [email protected] Danske Bank Frank Grønås Nettportal: www.danskebank.no/juristforbundet [email protected] Telefon: 05550 | e-post: [email protected] Karoline Dystebakken (møtende varamedlem) [email protected] Juristforbundets advokatkontor [email protected] Styremedlemmer valgt av seksjonene www.juristforbundet.no/advokatkontoret Jørn Henry Hammer (Juristforbundet – Privat) Sentralbord: 40 00 24 25 [email protected] Sverre J. W. Bromander (Juristforbundet – Stat) Lønnsstatistikk/lønnskalkulator [email protected] www.juristforbundet.no/lonnskalkulator Lars Marius Heggberget (Juristforbundet – Kommune) [email protected] Juristkontakt Lars Sørensen (Juristforbundet – Student) [email protected] www.juristkontakt.no Ingjerd Thune (Juristforbundet – Dommerforeningen) Redaksjonen: [email protected] [email protected] | mobil 482 48 352 Annonser: Ansattes representant (observatør) [email protected] | mobil 918 16 012 Annette Narverud Jobbmarkedet [email protected] www.juristkontakt.no/stillinger Generalsekretær Juristenes Utdanningssenter Magne Skram Hegerberg [email protected] www.jus.no | sentralbord: 40 00 26 62

Juristforbundet | sentralbord: 40 00 24 25 | www.juristforbundet.no | [email protected] Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo

Kontakt og informasjon - Annonse JUKO nr 1.indd 1 16.02.17 10.01 Returadresse: Juristforbundet Kristian Augusts gt 9 0164 Oslo

Ny faglitteratur

Morten Holmboe

I SALG NÅ Tale eller tie Om plikt til å avverge alvorlige lovbrudd og uriktige domfellelser

Plikten til å avverge alvorlige straffbare handlinger gjelder enten man har taushetsplikt eller ikke. Men for den som har taushetsplikt, oppstår gjerne spørsmålet om man i et gitt tilfelle har plikt til å tie eller varsle. Denne boken behandler de grunnleggende reglene som gjelder for plikten til å avverge alvorlige lovbrudd, plikten til å varsle om at en uskyldig person er tiltalt eller domfelt, og plikten offentlige myndigheter har til å varsle om mistanke om omsorgssvikt, vold eller overgrep mot barn.

www.gyldendal.no/faglitteratur [email protected] 23 32 76 61