Last Ned Utgave

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Last Ned Utgave NR 8 / 2017 51. ÅRGANG Nytt forum for unge jurister Ny i justiskomiteen // Skotsk jus på menyen // Tolker i domstolene Vil ha svar om særaldersgrense // De behandler skatteklagene 6 Nyheter fra Universitetsforlaget Nyheter fra Universitetsforlaget 12 Magnus Matningsdal Arne Fliflet NyheterMagnus Matningsdal fra UniversitetsforlagetArne Fliflet 14 Straffeloven Statsforfatningen i Norge De straffbare handlingene, kommentarutgave 11. utgave DeMagnus straffbare Matningsdal handlingene, kommentarutgave Arne11. utgave Fliflet 18 Den 20. mai 2005 ble det vedtatt ny straffelov. Statsforfatningen i Norge er et standardverk Straffeloven Statsforfatningen i Norge 22 LovenDen 20. trådte mai 2005i kraft ble 1. detoktober vedtatt 2015. ny straffelov. innenStatsforfatningen norsk juridisk i Norge litteratur. er et standardverk Boken gir en bred De straffbare handlingene,DenneLoven trådteboken i inneholder kommentarutgavekraft 1. oktober kommentarer 2015. til 11. utgave innføringinnen norsk i rettsreglene juridisk litteratur. for norsk Boken statsstyre. gir en bred Denne boken inneholder kommentarer til innføring i rettsreglene for norsk statsstyre. 24 Denstraffelovens 20. mai 2005 andre ble del det – vedtattde straffbare ny straffelov. StatsforfatningenDen fremstiller og i Norgeanalyserer er et standardverkde vidtrekkende handlingene.straffelovens andre del – de straffbare konstitusjonelleDen fremstiller og reformer analyserer som de ble vidtrekkende vedtatt handlingene.Loven trådte i kraft 1. oktober 2015. konstitusjonelleinnen norsk juridisk reformer litteratur. som Bokenble vedtatt gir en bred DenneKr 1599,- boken inneholder kommentarer til innføringgjennom grunnlovsendringene i rettsreglene for norsk i 2014, statsstyre. 2015 26 Kr 1599,- oggjennom 2016. grunnlovsendringene i 2014, 2015 straffelovens andre del – de straffbare ogDen 2016. fremstiller og analyserer de vidtrekkende handlingene. konstitusjonelleKr 899,- reformer som ble vedtatt 31 Kr 899,- Kr 1599,- gjennom grunnlovsendringene i 2014, 2015 og 2016. 32 Kr 899,- Torje Sunde og Ida Sørebø Nils Erik Lie Torje Sunde og Ida Sørebø Nils Erik Lie 36 Tjenesteloven Skjønnsprosessloven 40 TjenestedirektivetTorjeTjenesteloven Sunde og Ida Sørebø i norsk rett, kommentarutgave KommentarutgaveNils Erik Lie Tjenestedirektivet i norsk rett, kommentarutgave Kommentarutgave 43 Tjenesteloven gjennomfører EUs tjeneste­ Kommentaren inneholder grundig omtale av TjenestelovenTjenesteloven gjennomfører EUs tjeneste­ SkjønnsprosesslovenKommentaren inneholder grundig omtale av Tjenestedirektivetdirektiv, i norsk som rett, har kommentil formål åtarutgave gjøre det enklere å Kommentarutgavehver enkelt paragraf i skjønnsprosessloven. ytedirektiv, og motta som tjenesterhar til formål på tvers å gjøre av landegrensene det enklere å Denhver harenkelt særlig paragraf fokus i på skjønnsprosessloven. de emner hvor 46 yte og motta tjenester på tvers av landegrensene Den har særlig fokus på de emner hvor Tjenesteloveninnad i EU/EØS. gjennomfører Kommentarutgaven EUs tjeneste­ inneholder Kommentarenskjønnsprosessen inneholder adskiller grundig seg fra ordinær omtale av eninnad grundig i EU/EØS. omtale Kommentarutgaven av hver bestemmelse inneholder i sivilprosessskjønnsprosessen og har adskiller omfattende seg frahenvisninger ordinær endirektiv, grundig som omtale har til av formål hver bestemmelse å gjøre det enklere i å sivilprosesshver enkelt paragrafog har omfattende i skjønnsprosessloven. henvisninger 48 ytetjenesteloven og motta tjenester og setter på disse tvers inn av i landegrenseneen bredere Dentil rettspraksis har særlig ogfokus lovforarbeider. på de emner hvor EØS­rettsligtjenesteloven sammenheng. og setter disse Boken inn i entar bredere også opp Sentraletil rettspraksis temaer og er lovforarbeider. forholdet mellom EØS­rettsliginnad i EU/EØS. sammenheng. Kommentarutgaven Boken tar ogsåinneholder opp Sentraleskjønnsprosessen temaer er adskiller forholdet seg mellom fra ordinær 49 engenerelle grundig spørsmål omtale avknyttet hver bestemmelsetil fri bevegelighet i av sivilprosessskjønnsprosessloven, og har omfattende jordskifteloven henvisninger tjenestergenerelle ogspørsmål etableringsretten, knyttet til fri med bevegelighet omfattende av ogskjønnsprosessloven, tvisteloven, skjønns jordskifteloven forutsetninger, tjenestertjenesteloven og etableringsretten, og setter disse inn med i en omfattende bredere ogtil rettspraksistvisteloven, ogskjønns lovforarbeider. forutsetninger, 50 EØS­rettslighenvisninger sammenheng. til rettspraksis Boken og forarbeider. tar også opp Sentraleprejudisielle temaer realitetstvister, er forholdet rettsmiddel-mellom henvisninger til rettspraksis og forarbeider. ordningenprejudisielle og realitetstvister, saksomkostningsreglene. rettsmiddel- generelleKr 899,- spørsmål knyttet til fri bevegelighet av ordningenskjønnsprosessloven, og saksomkostningsreglene. jordskifteloven tjenesterKr 899,- og etableringsretten, med omfattende ogKr tvisteloven,999,- skjønns forutsetninger, 52 henvisninger til rettspraksis og forarbeider. prejudisielleKr 999,- realitetstvister, rettsmiddel- ordningen og saksomkostningsreglene. 55 Erlend Haaskjold Kr 899,- Markus Jerkø Erlend Haaskjold Markus Jerkø Kr 999,- Obligasjonsrett Bevisvurderingens rettslige rammer 57 ErlendEn innføring Haaskjold MarkusBevistema, Jerkø bevisbyrde, beviskrav En innføring Bevistema, bevisbyrde, beviskrav 58 Boken forklarer obligasjonsrettens begrepsbruk Bevisvurderingens rettslige rammer omhandler ObligasjonsrettogBoken metodelære forklarer på obligasjonsrettens en instruktiv måte, begrepsbruk og det er Bevisvurderingensbevistemaet,Bevisvurderingens bevisbyrden rettslige rettslige rammerog beviskravet, rammer omhandler samt En innføring lagtog metodelære vekt på å fremheve på en instruktiv de sentrale måte, hensyn og det som er Bevistema, bevisbyrde,kravenebevistemaet, beviskravtil bevisvurderingen. bevisbyrden og beviskravet, Boken gir den samt gjørlagt vektseg gjeldende. på å fremheve På en de pedagogisk sentrale hensyn måte som førstekravene generelle til bevisvurderingen. og systematiske Boken analysen gir den av gjørBoken seg forklarer gjeldende. obligasjonsrettens På en pedagogisk begrepsbruk måte førsteBevisvurderingens generelle og rettslige systematiske rammer analysen omhandler av ogfremstiller metodelære forfatteren på en instruktiv hovedpunktene måte, og i reglene det er bevistemaet,disse grunnleggende bevisbyrden emnene og beviskravet, på tvers av sivil­ samt og omfremstiller skyldforholdets forfatteren innhold hovedpunktene og oppfyllelse. i reglene straffeprosessen.disse grunnleggende Analysen emnene av på bevistemaet tvers av sivil­ er og omlagt skyldforholdetsvekt på å fremheve innhold de sentrale og oppfyllelse. hensyn som straffeprosessen.kravene til bevisvurderingen. Analysen av Boken bevistemaet gir den er gjørVidere seg behandles gjeldende. reglene På en pedagogisk om kontraktsbrudd, måte førsteet pionerarbeid generelle iog norsk systematiske rettsvitenskap, analysen og avden kreditormoraVidere behandles og kontraktsrevisjon, reglene om kontraktsbrudd, i tillegg til rådendeet pionerarbeid forståelse i norsk av bevisbyrden rettsvitenskap, og beviskravet og den kreditormorafremstiller forfatteren og kontraktsrevisjon, hovedpunktene i tillegg i reglene til rådendedisse grunnleggende forståelse av emnenebevisbyrden på tvers og beviskravet av sivil­ og omenkelte skyldforholdets særlige obligasjonsrettslige innhold og oppfyllelse. emner, som straffeprosessen.utfordres på flere viktigeAnalysen punkter. av bevistemaet er overdragelseenkelte særlige av obligasjonsrettsligekrav, motregning og emner, foreldelse. som utfordres på flere viktige punkter. overdragelseVidere behandles av krav, reglene motregning om kontraktsbrudd, og foreldelse. etKr pionerarbeid 649,- i norsk rettsvitenskap, og den kreditormoraKr 799,- og kontraktsrevisjon, i tillegg til rådendeKr 649,- forståelse av bevisbyrden og beviskravet enkelteKr 799,- særlige obligasjonsrettslige emner, som utfordres på flere viktige punkter. overdragelse av krav, motregning og foreldelse. KJØP BØKENE HER: : www.universitetsforlaget.no @: [email protected] 649,- : 24 14 75 00 KJØP BØKENE HER:Kr 799,- : www.universitetsforlaget.no @: [email protected] : 24 14 75 00 KJØP BØKENE HER: : www.universitetsforlaget.no @: [email protected] : 24 14 75 00 Innhold 6 Særaldersgrense Særaldersgrense Statens pensjonskasse undersøker Nyheter fra Universitetsforlaget Nyheter fra Universitetsforlaget 12 Siden sist 6 særaldersgrensene i politiet. Magnus Matningsdal Arne Fliflet NyheterMagnus Matningsdal fra UniversitetsforlagetArne Fliflet 14 Forum for yngre jurister Straffeloven Statsforfatningen i Norge De straffbare handlingene, kommentarutgave 11. utgave Rettssikkerhetskonferansen DeMagnus straffbare Matningsdal handlingene, kommentarutgave 11.Arne utgave Fliflet 18 Den 20. mai 2005 ble det vedtatt ny straffelov. Statsforfatningen i Norge er et standardverk StraffelovenDen 20. mai 2005 ble det vedtatt ny straffelov. StatsforfatningenStatsforfatningen i iNorge Norge er et standardverk 22 Påtaleanalysen Loven trådte i kraft 1. oktober 2015. innen norsk juridisk litteratur. Boken gir en bred Unge jurister De straffbare handlingene,DenneLoven trådteboken i inneholder kommentarutgavekraft 1. oktober kommentarer 2015. til 11. utgave innføringinnen norsk i rettsreglene juridisk litteratur. for norsk Boken statsstyre. gir en bred straffelovensDenne boken inneholderandre del – kommentarerde straffbare til Deninnføring fremstiller
Recommended publications
  • Dokument Nr. 11
    Dokument nr. 11 (2017–2018) 2017-2018 Saker og interpellasjoner som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2017–2018 Utarbeidet av Stortingets ekspedisjonskontor Dokument nr. 11 (2017–2018) Saker og interpellasjoner som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2017–2018 Departementsforkortelse: Statsministerens kontor................................................................................................ SMK Arbeids- og sosialdepartementet .............................................................................. ASD Barne- og likestillingsdepartementet...................................................................... BARNL Finansdepartementet..................................................................................................... FIN Forsvarsdepartementet ................................................................................................. FD Helse- og omsorgsdepartementet............................................................................. HODE Helse- og omsorgsdepartementet............................................................................. HODH Justis- og beredskapsdepartementet ....................................................................... JBI Klima- og miljødepartementet .................................................................................. KLD Kommunal- og moderniseringsdepartementet ................................................. KMD Kulturdepartementet ....................................................................................................
    [Show full text]
  • Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget
    Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 42 · 28. januar Sesjonen 2019–2020 Fra 1. oktober 2019 har Stortinget innført ny voteringsordning med faste voteringstidspunkter. Derfor vil saksreferat og tilhørende votering i perioder være i ulike hefter. Dette er markert i referatet. 2020 28. jan. – Dagsorden 2023 Møte tirsdag den 28. januar 2020 kl. 10. Votering kl. 15. (Innst. 109 S (2019–2020), jf. Dokument 8:173 S (2018–2019)) President: To n e W i l h e l m s e n Tr ø e n 7. Interpellasjon fra representanten Emilie Enger Dagsorden (nr. 42): Mehl til justis- og beredskapsministeren: «I 2016 bestemte regjeringen at 126 lensmanns- 1. Redegjørelse av statsministeren om regjeringens kontor over hele landet skulle legges ned. 5. april sammensetning 2018 vedtok Stortinget følgende: «Stortinget ber 2. Innstilling fra justiskomiteen om Representantfor- regjeringen sørge for en reell styrking av de lens- slag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth mannskontorene som står igjen etter gjennomfø- Kaski, Karin Andersen og Sheida Sangtarash om ringen av politireformen.» I perioden 2016 til 2018 mer rettferdig inkasso og ulike tiltak for å hindre at har 85 kommuner med gjenværende lensmanns- flere havner i gjeldsfeller kontor hatt en nedgang i politiårsverk. Et eksempel (Innst. 115 S (2019–2020), jf. Dokument 8:97 S på dette er Lier kommune med over 25 000 innbyg- (2018–2019)) gere. Lier fikk beholde sitt lensmannskontor etter 3. Innstilling fra justiskomiteen om Representantfor- politireformen, men likevel er staben redusert fra slag fra stortingsrepresentantene Emilie Enger 24 stillinger på fulltid, til to stillinger på åtte timer i Mehl, Geir Inge Lien, Ole André Myhrvold, Liv uken.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning til Stortinget fra valgkomiteen Innberetning fra valgkomiteen om sammen- Per Olaf Lundteigen, Sp setningen av Stortingets faste komiteer Kristian Tonning Riise, H Atle Simonsen, FrP Hadia Tajik, A Erlend Wiborg, FrP Til Stortinget Energi- og miljøkomiteen Va l g ko m i t e e n skal herved innberette at antallet medlemmer i de faste komiteer er fastsatt slik: Åsmund Aukrust, A Une Aina Bastholm, MDG – arbeids- og sosialkomiteen 11 medlemmer Sandra Borch, Sp – energi- og miljøkomiteen 17 medlemmer Else-May Botten, A – familie- og kulturkomiteen 12 medlemmer Tina Bru, H – finanskomiteen 20 medlemmer Espen Barth Eide, A – helse- og omsorgskomiteen 15 medlemmer Ola Elvestuen, V – justiskomiteen 11 medlemmer Liv Kari Eskeland, H – kommunal- og forvaltningskomiteen 15 medlem- Terje Halleland, FrP mer Lars Haltbrekken, SV – kontroll- og konstitusjonskomiteen 10 medlemmer Stefan Heggelund, H – næringskomiteen 15 medlemmer Hege Haukeland Liadal, A – transport- og kommunikasjonskomiteen 15 med- Ole André Myhrvold, Sp lemmer Gisle Meininger Saudland, FrP – utdannings- og forskningskomiteen 15 medlem- Runar Sjåstad, A mer Tore Storehaug, KrF – utenriks- og forsvarskomiteen 16 medlemmer Lene Westgaard-Halle, H Va l g ko m i t e e n meddeler at følgende er valgt til Familie- og kulturkomiteen medlemmer av Stortingets faste komiteer: Geir Jørgen Bekkevold, KrF Arbeids- og sosialkomiteen Terje Breivik, V Lise Christoffersen, A Masud Gharahkhani, A Arild Grande, A Marianne Haukland, H Margret Hagerup, H Kari Henriksen,
    [Show full text]
  • Vil Gi Advokatene Ny Salær-Ordning
    |Advokaten ADVOKATBLADET | NR. 11 2017 | 97. ÅRGANG | Vil gi advokatene ny salær-ordning Lederen i Stortingets justiskomité vil gravlegge dagens måte å fastsette salæret på Innhold 28 22 Nyheter 4 Vil ha flere straffesaker i Høyesterett Nyheter fra Universitetsforlaget 6 Førstelagmann tapte klagesak mot advokat 8 0 i økning i 2018 Magnus Matningsdal Arne Fliflet 9 Negativ til forhandlingsrett Straffeloven Statsforfatningen i Norge 10 Reell salærsats: 524 kroner pr. time De straffbare handlingene, kommentarutgave 11. utgave 12 Bekymret for «advokat-syndromet» 48 Forsvarerseminaret 2017 Den 20. mai 2005 ble det vedtatt ny straffelov. Statsforfatningen i Norge er et standardverk 14 Vil slåss for forhandlingsrett Loven trådte i kraft 1. oktober 2015. innen norsk juridisk litteratur. Boken gir en 16 – Vi er altfor fokusert på voldtekt Denne boken inneholder kommentarer til bred innføring i rettsreglene for norsk statsstyre. straffelovens andre del – de straffbare Den fremstiller og analyserer de vidtrekkende IBA Sydney 2017 handlingene. konstitusjonelle reformer som ble vedtatt 18 Fortalte om norske leder- lønninger på IBA Kr 1599,- gjennom grunnlovsendringene i 2014, 2015 og 2016. 19 Vant pris for advokat-kamp i Tyrkia Domstol «light» for seksuelle trakasseringssaker Kr 899,- 20 – Viktig oppdragsplass 21 På terrasse-party down under «VIL HARVEY WEINSTEINS fall – HVIS JEG KALLER noen en neger, 22 Advokat-utfordringer verden over endelig reformere menn?» spurte så vil jeg fra nyttår kunne bli klaget New York Times nylig på lederplass. inn for den nye Diskrimineringsnemn- Jorun I. Rui Stein Ness og Anne Siiri Øyasæter Forsvarerseminaret 2017 da, der det vil være muntlige 32 – Advokater er maktmennesker 65 ÅR GAMLE Harvey Weinstein er forhandlinger ledet av folk med dom- Mistenktes innsyn i straffesaken Eiendomsutvikling 39 – Burde vi kanskje jobbe mer produsenten bak kjente filmer som stolkompetanse.
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 15:3 (2020-2021)
    Dokument 15:3 (2020–2021) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar Spørsmål nr. 301-450 29. oktober –13. november 2020 Innhold 301. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. Veidirektoratet får hastebehandlet godkjenningen av Åstfjordbrua og tilhørende to tunneler, besvart av samferdselsminister ................................................................................ 11 302. Fra stortingsrepresentant Mona Fagerås, vedr. OsloMet, besvart av forsknings- og høyere utdanningsminister ......................................................................................................................................................................... 12 303. Fra stortingsrepresentant Eigil Knutsen, vedr. nye SAR Queen-helikoptrene, besvart av justis- og beredskapsminister ......................................................................................................................................................................................... 13 304. Fra stortingsrepresentant Geir Pollestad, vedr. kinodrift i Time kommune, besvart av kultur- og likestillingsminister ......................................................................................................................................................................................... 13 305. Fra stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand, vedr. Lærerundersøkelsen, besvart av kunnskaps- og integreringsminister ......................................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Advokatbladet Nr. 7/2019
    TO NYE FULGTE INTERNADVOKATER ADVOKAT-ORGANER GUTTEDRØMMEN TIL KAMP Disiplinærutvalgene kan forsvinne Ble DJ og partner Vil beholde taushetsplikten Side 12 Side 44 Side 14 AADVOKATBLADET NR. 7 2019 99. ÅRGANG 60 ble til 22 Slik ble forslaget til sammenslåing – les reaksjoner fra hele landet DET STORE PUSLESPILLET OM DOMSTOLENE INNHOLD Nr. 7 2019 FASTE SPALTER: Fremdeles ledige Bøker SIDE 48 plasser Generalsekretærens – OM TINGRETTEN kommentar SIDE 49 MEKLINGSAKADEMIET FLYTTES, VIL Debatt SIDE 50 I REGI AV JUS OG ADVOKATFORENINGEN ADVOKATENE Advokatansvar SIDE 57 Vi ønsker å styrke meklingskompetansen til advokater. Derfor har vi FORSVINNE Medlemsnytt SAMLING 1: Onsdag 6. – fredag 8. nov. utviklet en ny og utvidet meklingsutdanning som er tilpasset de nye Hele befolkningen har krav på SIDE 58 kompetansekravene fra Advokatforeningen. Utdanningen retter seg SAMLING 2: Mandag 11. – tirsdag 12. nov. tilgjengelige tingretter, mener Trude Marie Wold, leder i Nytt om navn primært mot praktiserende jurister og advokater som er motiverte TIMER: 38 juridiske timer / 2 etikktimer. Midt-Hålogaland krets og advokat SIDE 60 STED: Hotell Jeløy Radio, Moss til å jobbe som mekler. Som sertifisert mekler vil du bli profilert på på Sortland. Forslaget til ny Sosiale medier mekling.no som eies av Advokatforeningen. domstolstruktur får både ris og ros av advokater rundt om i landet. SIDE 67 TEMA SIDE 17 KOMMENDE JUS-KURS OKTOBER Praktisk bistandsadvokatarbeid 17. OKT Det årlige personskadeerstatningsrettskurset 7. NOV – 8. NOV Det årlige ajourføringskurset for advokatassistenter DNA 17. OKT – 18. OKT Barnerettsdagen 8. NOV Det årlige bolig- og eiendomsrettskurset 17. OKT – 18. OKT Compliance – grunnleggende metodikk og rettslige rammer 11. NOV Det årlige kurset i compliance 17.
    [Show full text]
  • Meld Deg Inn I NLF – Bli Med Å Påvirke Transport- Næringen!
    REGION 2 NLF er viktig for Hedmark og norske lastebileiere! Oppland Side 22 Utgitt av Norges Lastebileier-Forbund www.lastebil.no Odd Haakenstad (62) har vært NLF-tillitsvalgt i 32 år og er i dag regionleder iMagasinet Hedmark og Oppland. Han er ikke i tvil om at forbundet gjør en viktig jobb for næringen. Side 22–23 Meld deg inn NLFs Transportturné 2017 i NLF – bli med å påvirke transport- En dugnad for næringen! transportnæringen Side 4-5 MEDLEMSFORDELER: Unik forsikringspakke fra If. Side 28-29 Innhold 3 Leder 10 4 En dugnad for transportnæringen 6 Forpliktelser fra tyve representanter 8 Valget er over, men det er nå det gjelder 10 Trygg transport fra ansvarlige transportører 12 Lot seg ikke skremme 14 Transportpolitiet tar form 16 Ble ISO-sertisert takket være KMV 18 Sunnere fra Circle K 19 NLF trenger deg 20 Fra din region 26 Medlemsskap lønner seg 27 Dette har NLF fått til 28 Unik forsikringspakke fra IF 30 Kollegahjelpen slår ring rundt sjåføren 32 Millioner uteblir fra utenlandske AutoPass-avtaler 34 Venner på veien 30 UTGIVER: Norges Lastebileier-Forbund ABONNEMENT: Jan Harry Svendsen NLF-MAGASINET Tlf 22 03 32 00 ANSVARLIG REDAKTØR: Geir A. Mo Postboks 7134, St. Olavs plass E-post: [email protected] E-post: gam lastebil.no Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo @ GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON: Telefon: 415 44 100 / Faks: 22 20 56 15 REDAKTØR: Kjell Olafsrud, design2you as – Rita Caspersen E-post: [email protected] Tlf 928 82 100 E-post: [email protected] TRYKK: www.lastebil.no REDAKSJON: Rolf Ottesen AS Jan Harry Svendsen, tlf 934 47 754 E-post: [email protected] Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven Stein Inge Stølen, tlf 958 64 326 og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.
    [Show full text]
  • Dokument 15:8 (2018–2019)
    Dokument 15:8 (2018–2019) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar Spørsmål nr. 1051-1200 19. februar–12. mars 2019 Innhold 1051. Fra vararepresentant Geir Inge Lien, vedr. våpenforvaltningen, besvart av justis- og innvandringsminister .......... 11 1052. Fra vararepresentant Geir Inge Lien, vedr. å legge ned halvparten av passkontorene i landet, besvart av justis- og innvandringsminister ...............................................................................................................................................................................12 1053. Fra stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand, vedr. bemanningsnorm i barnehagene, besvart av kunnskaps- og integreringsminister ......................................................................................................................................................... 13 1054. Fra stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård, vedr. Bangladesh, besvart av utenriksminister .......................... 14 1055. Fra stortingsrepresentant Maria Aasen-Svensrud, vedr. vold i nære relasjoner, besvart av justis- og innvandringsminister .....................................................................................................................................................................................15 1056. Fra stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth, vedr. antall statsansatte, besvart av kommunal- og moderniseringsminister ................................................................................................................................................................................16
    [Show full text]
  • Uttalelser, Innstilling Fra AU
    Uttalelser, innstilling fra AU 1 Euroen tvinger land i økonomisk krise 2 3 Hellas og Island var to av landene som ble hardest rammet etter finanskrisen i 2007. Ti år 4 etter er EU-landet Hellas i konstant knipe. Utenfor EU og uten euroen har Island gjenreist 5 økonomien. Dette viser hvor feilslått EU-valutaen er, og hvor viktig det er med rom for 6 nasjonal økonomisk styring. 7 8 Finanskrisen best seg fast i EU med store gjeldsproblemer og nedgangstider i mange land. 9 Denne eurokrisen har ført til voldsomme kutt i offentlige velferdsgoder som sykepenger, 10 ledighetstrygd osv. EUs ensidige krav om kutt og nedskjæringer har ikke løst 11 gjeldsproblemene, og politikken har forsterket massearbeidsløsheten. 12 13 For Island er tiltredelsen i EØS-avtalen og dermed EUs indre marked med fri flyt av kapital en 14 underliggende årsak til den bankkrisen som rammet land. Den islandske økonomien vokste 15 kraftig mellom 1995-2006, men det var en gjeldsdrevet vekst. Banker som Kaupthing, som 16 doblet størrelsen hvert år i denne perioden, iverksatte en voldsom lånefinansiert 17 internasjonal ekspansjon. Med finanskrisen sprakk boblen. 18 19 Banker ble nasjonalisert, den islandske staten avviste krav fra EU om å overta gjeldsansvaret 20 for de havarerte private bankene og det ble innført kapitalreguleringer. Den islandske 21 kronen falt kraftig i kurs. Det gjorde eksport fra Island mer konkurransedyktig, det ble 22 billigere for turister å komme til Island og nasjonale produkter styrket stillingen på 23 hjemmemarkedet. Ti år senere er Islands økonomi friskmeldt. Veksten har kommet tilbake, 24 valutareservene er bygd opp igjen og arbeidsløsheten er bare 2,8 %.
    [Show full text]
  • Innst. 595 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Utenriks- Og Forsvarskomiteen
    Innst. 595 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Dokument 8:207 S (2020–2021) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, Representantforslag fra stortingsrepresentantene fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Jon Engen-Helgheim, Siv Jensen, Sylvi Listhaug og Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Christian Tybring-Gjedde om norsk initiativ til Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Christian opprettelse av en internasjonal straffedomstol for Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra IS-terrorister og å hindre at tusenvis av potensielle Senterpartiet, Emilie Enger Mehl og Liv terrorister emigrerer til Norge og Europa Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstre - parti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Trine S kei Grande, og fra Kristelig Folkeparti, G e i r S i g b j ø r n To s ke d al , viser til representantfor- Til Stortinget slaget, som innebærer en henstilling til regjeringen om i Norges periode som medlem av FNs sikkerhetsråd å Bakgrunn foreslå at det opprettes en internasjonal straffedomstol for å pådømme saker mot medlemmer og sympatisører I dokumentet fremmes følgende forslag: av Den islamske staten (IS) i regionen der kriminelle handlinger er begått, og for å sikre soningskapasitet i «1. «Stortinget ber regjeringen om at Norge som et samme område. medlem av FNs sikkerhetsråd fremmer et initiativ Ko m i t e e n deler forslagsstillernes syn på at retts- til at det opprettes en internasjonal straffedomstol forfølgelse av internasjonale forbrytelser (folkemord, som skal håndtere medlemmer og sympatisører av forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser) IS i regionen der kriminelle handlinger er begått. er et grunnleggende hensyn.
    [Show full text]
  • From Scandinavian Exceptionalism to Penal Populism?
    From Scandinavian Exceptionalism to Penal Populism? An Exploration of Changes in the Norwegian Penal Debate Katrine Antonsen Master´s Thesis in Criminology Department of Criminology and Sociology of Law Faculty of Law UNIVERSITY OF OSLO Autumn 2019 II From Scandinavian Exceptionalism to Penal Populism? An Exploration of Changes in the Norwegian Penal Debate. III © Katrine Antonsen 2019 From Scandinavian Exceptionalism to Penal Populism? An Exploration of Changes in the Norwegian Penal Debate. Katrine Antonsen http://www.duo.uio.no/ Print: Reprosentralen, University of Oslo IV ABSTRACT Title: From Scandinavian Exceptionalism to Penal Populism? An Exploration of Changes in the Norwegian Penal Debate. Author: Katrine Antonsen Supervisor: Peter Scharff Smith Department of Criminology and Sociology of Law Faculty of Law University of Oslo Autumn 2019 The U.S. and Western Europe have during recent decades experienced a transformation in the perception of issues of crime, punishment and public safety. This transformation has come to be labelled “the punitive turn,” manifested through increased imprisonment rates, harsher and retributive penalties, and a populist public discourse (Pratt, 2007). These are trends which criminologist have referred to as “penal populism” or a new “culture of control,” marking the end of the penal-welfare era, dominated by welfare and social policies (ibid.; Garland, 2001). International scholars have, however, argued that the Scandinavian countries have resisted these trends, due to the holding of unique egalitarian and inclusionary characteristics. These perceptions have given rise to a number of studies on Scandinavian resistance to penal excess, where the Scandinavian penal exceptionalism thesis, developed by John Pratt, has provoked and reinforced extensive discussion on the Nordic penal landscape (Pratt, 2008a; b).
    [Show full text]