Stopp TISA/TTIP – andre handelsavtaler, EU/EØS

Stopp TISA/TTIP

Stopp TISA (Trade in Services Agreement) og TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership)! Den internasjonale frihandelsavtalen TISA for tjenester (servicenæringer) og frihandelsavtalen TTIP mellom USA og EU for handel- og investeringer er ikke ønskelige sett fra mitt ståsted. Min skepsis mot EU (og delvis EØS) er også noe økende.

Ja til demokrati og folkevalgte, nei til at storselskapene (pengemakta) mer eller mindre får styre fritt vår hverdag og framtid. Det kan til tider bli litt vel mye globalisering.

TiSA og TTIP

Fra Wikipedia siterer jeg følgende om de to avtalene:

TiSA: “Trade in Services Agreement (TiSA), ofte omtalt som Tisa eller TISA, er en foreslått internasjonal frihandelsavtale. Avtalens formål er liberalisering av den globale handelen innenfor servicenæringer, og inkluderer bankvesen, helsetjenester og transport. Avtalen omfatter 23 parter, inkludert Norge, EU og USA.”

TTIP: Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er en handels- og investeringsavtale som forhandles mellom Den europeiske union (EU) og USA. Målsettingen med forhandlingene er en omfattende avtale om handel med varer og tjenester, offentlige innkjøp samt investeringer. Avtalen skal fjerne handelshindringer.”

Status pr. nå: TTIP har stoppet: 17. november 2016 erklærte Angela Merkel at forhandlingene har stoppet opp og vil bli lagt på is.

Ny status desember 2017: Det ryktes i media at de omstridte TTIP-forhandlingene mellom USA Og EU likevel IKKE er døde. Omstridt TTIP-avtale (deler av avtalen) forhandles i hemmelighet meldes det.

Siterer også litt fra Facebook-gruppa “Stopp TISA/TTIP”:

“Norge i samarbeid med EU, er i ferd med å etablere frihandelsavtaler til fordel for finanssektoren, store investorer og multinasjonale selskaper på bekostning av arbeidstakere, forbrukere og vanlige borgere. STOPP TISA/TTIP er en uavhengig gruppe som vil opplyse folket, og hindre innføring av TISA og TTIP i NORGE.”

Noen internasjonale avtaler for handel over landegrensene må nok foreligge. Imidlertid ser det ut for at de presenterte forslagene til avtaler går litt vel langt i å åpne opp for frihandel. Demokrati, selvstyre, miljø, menneskerettigheter, sosiale rettigheter og internasjonal rettferdighet (mellom rike og fattige land) er ikke så viktig. Profitten og pengene skal få råde, og store internasjonale kommersielle aktører blir sittende med stor makt på bekostning av de folkevalgte.

Hele opplegget er svært udemokratisk. Multinasjonale konsern og maktpersoner innenfor næringslivet settes til å styre og å sette agendaen. Disse har ikke blitt valgt til å ha denne oppgaven via demokratiske prosesser.

Store og mektige selskaper vil sette stor pris på TISA. Via avtalen kan de slippe unna å ta sosialt ansvar, nasjonale reguleringer blir historie og moralske forpliktelser finnes knapt. Alt legges til rettes for at de store selskapene kan skalte og valte slik som de vil med minimale muligheter for innblanding fra myndigheter eller politikere.

Vi skal slippe til velferdsprofitører via TiSA-avtalen med sugerør rett inn i statskassen. Utenlandske konserner skal slippes til, noe som vil gå utover norske arbeidsplasser, lønnsbetingelser og pensjonsordninger. Utenfor landets grenser sitter det noen næringslivstopper som blir rike og henter ut store overskudd (beriker seg) på å tilby velferdstjenester til Norges befolkning. Kommersielle omsorgsselskaper/velferdsselskaper er ofte eid av store fond med hovedkontor i skatteparadiser. Skatteparadiser forsvares ofte av storkapitalistene og av myndigheter som er for et liberalisert marked.

Vi ser hvordan situasjonen er FØR avtalene har blitt igangsatt. Allerede nå klarer store internasjonale konsern slik som Google, Apple, Facebook osv. å snike seg unna lokale skatter / beskatning. Med litt kreativ regnskapsføring, verdisetting og flytting av overskudd til land med lav skatt klarer de å skape en urettferdig konkurranse, og gigantene undergraver vestlige velferdsstater ved at de sniker seg unna å betale skatt. Dette vil bli enda mer utbredt og enklere med frihandelsavtaler som gir slike aktører enda større makt og handlingsrom.

Det har vært mye hemmelighold under forhandlingene. De som har forhandlet representerer i hovedsak multinasjonale selskaper og er ikke folkevalgte representanter. Avtalene truer demokratiet, og det legges opp til at avtalene skal være ikke- reversible (“skralleklausul”/”stillstandsklausul”). Tvistene som vil komme skal løses via tvisteløsningsmekanismen ISDS (Investor State Dispute Settlement) som i praksis nok i hovedsak vil gagne multinasjonale gigantselskaper. Det blir en form for privat domstol hvor bukkene (les: kapitalkreftene) sitter med havresekken og dømmer til egen fordel. Enkelte vil med relativt god grunn kunne hevde at vår tids skumleste forkortelse er ISDS (Investor State Dispute Settlement, som på norsk blir noe slikt som investor-stat- tvisteløsning). Et selskap kan saksøke et land hvis selskapet/investoren har grunn til å frykte tap av forventet profitt pga. et demokratisk vedtak. ISDS innebærer å prioritere investorer og fri kapitalisme over offentlige, miljømessige, helsemessige og demokratiske interesser. ISDS er en trussel mot helse-, miljø- og sikkerhet (HMS). Demokratiet settes til sides, eller demokratiet er til salgs. En ny ære av kynisme i norsk handelspolitikk trer fram.

Nå kan det muligens se ut for at TTIP-forhandlingene forhåpentligvis havarerer. Imidlertid har det kommet opp på bordet en annen tilsvarende handelsavtale med forkortelsen CETA. CETA-avtalen (The Comprehensive Economic and Trade Agreement) er en frihandelsavtale mellom Canada og EU, og den er i stor grad bygget på samme prinsipper som TTIP-avtalen.

Attac Norge skriver februar 2019:TTIP er tilbake. Beklageligvis kan det se ut for at deler av tankene bak TTIP- avtalen våkner til live igjen i form av en TTIP-liknende handelsavtale, noe som kan true demokratiet, mennesker og miljøet. “Big Business” er dypt involvert, og mye skjer utenfor demokratiets og offentlighetens lys.

TISA-avtalen og tilsvarende avtaler kan være en trussel mot personvernet. Handelsavtaler av denne typen kan medføre at masse persondata kommer noen få store og mektige multinasjonale selskaper i hendene. Dessuten kan avtaler av denne typen medføre samhandling med land hvor det er dårlige eller helt fraværende reguleringer av personvernet.

Et annet resultat av diverse internasjonale handelsavtaler hvor store multinasjonale selskaper sitter med makta er farene for sosial dumping og “slavekontrakter”, jf. det moderne slaveriet. Det er ytterst lønnsomt og profitabelt å gi arbeidere elendige lønns- og arbeidsvilkår for å sikre gode økonomiske resultater på bunnlinja. Aksjonærer og eiere vil applaudere gode økonomiske tall, mens man er mindre opptatt av de menneskelige konsekvensene for noen stakkars arbeidere. Mange land i slike avtaler har langt fra så gode ordninger for arbeiderne (arbeidsrettigheter) som Norge har hatt fram til nå.

De dyptgripende frihandelsavtalene + EU tilrettelegger for kartell-liknende tilstander som truer demokratiet. Internasjonal handel mellom likeverdige parter er helt ok, men disse avtalene sikrer på ingen måte likeverdige vilkår og parter. Man ender opp med at det utvikler seg mot en global superstat styrt av noen få store multinasjonale konsern. Demokratiet har i en slik setting mistet sin betydning.

WTO og GATS

Først noen begreper:

WTO: Verdens handelsorganisasjon (World Trade Organization, WTO), som ifølge Wikipedia blant annet jobber med: “Avtalen legger regler for verdenshandelen, og har som formål å bygge ned handelsbarrierer som for eksempel toll.” Forgjengeren til WTO var GATT GATT (General Agreement on Tariffs and Trade). Norge har helt siden 1947 vært aktiv pådriver i arbeidet, først gjennom GATT og deretter via WTO.

I Wikipedia-artikkelen om WTO står det blant annet følgende under underpunktet omstridt pr. desember 2017:

“Verdens handelsorganisasjon har som målsetting å fremme økt frihandel mellom land. Veldig mange, deriblant fremtredende økonomer og uavhengige organisasjoner har pekt på at WTO- avtaler ofte virker urettferdige og favoriserer multinasjonale selskap og rike nasjoner.

Selv om medlemskap er frivillig hevder kritikerne at det å ikke tilslutte seg organisasjonen praktisk talt plasserer den ikke-deltagende nasjonen under embargo, noe som skaper et internasjonalt system med påtvungne økonomiske regler som ikke muliggjør forandringer og eksperimentering.”

Nytt og WTO pr. desember 2019: WTOs medlemsstater klarte ikke å unngå at organisasjonens panel for å løse handelskonflikter (behandler anker, “verdenshandelens høyesterett”) slutter å fungere. Nok en gang er demokratiske prosesser truet.

GATS: General Agreement on Trade in Services (GATS), avtale/traktat fra midten av 1990-tallet i regi av WTO rundt handel innenfor servicenæringer/tjenestesektoren. I avtalen har det senere blitt foretatt og foreslått justeringer og reforhandlinger av.

Et stort antall land presser på for innføring av nye demokratibegrensende regler i WTO via GATS, som vil legge store begrensninger for hvilken politikk landene kan føre innenfor tjenestesektoren.

Datahandelsavtalen: Nok en Verdens handelsorganisasjon (WTO) har havnet i søkelyset. Denne gangen er det snakk om Datahandelsavtalen, som vil omhandle “elektronisk handel” med mer. Attac Norge har også skrevet mer om problematikken i “Hvem setter premissene for fremtiden?”, “Det du må vite om digital økonomi”. Er det teknologigigantene som skal styre showet, eller skal vi vanlige borgere via demokratiet og demokratiske prosesser styre og legge premissene?

Store teknologigiganter (fra f. eks. USA og Kina) vil på mange måter legge premissene for vår felles framtid. Ifølge Attac: “Avtalen vil få konsekvenser for blant annet personvern, forbrukerrettigheter, arbeidstakerrettigheter, velferdsstaten og demokratiet.” (Og konsekvensene blir nok i en del tilfeller negative!) Multinasjonale selskaper

Enkelte hevder at multinasjonale selskaper er de nye kolonimaktene, som utnytter og kjører over alle de treffer på sin vei i jakten på profitt. Slike selskaper kan utgjøre en større trussel mot samfunnet enn vanlige forbrytere. Toppledelsen og aksjeeierne tar ut store lønninger/utbytter, mens vanlige arbeidere får kun smuler og har minimalt med rettigheter. Store summer blir unndratt i skatt (kreativ bokføring, skattemessige pengeflyttinger, utnyttelse av smutthull, skatteparadiser, etablerer seg i land med lave skattesatser osv.)

Skatteparadiser, ulovlige skatteunndragelser og Paradise Papers-avsløringene. Det er mange smutthull og utkrøpne omveier for de rike som ikke ønsker å bidra til fellesskapet via skattlegging. Det finnes et forholdsvis råttent system som klart favoriserer de rikeste rike.

Genetisk modifisert organisme (GMO): Moderne genteknologi kan benyttes til å forandre arvematerialet til levende organismer (planter, dyr, bakterier osv.). Dette benyttes blant annet innenfor dyrking av planter/vekster/avlinger, og da gjerne med sterke kommersielle interesser som ansvarlige for utviklingen.

Enkelte er skeptiske til GMO. Potensielle negative sider ved GMO kan være forhold slik som: Reduksjon i det biologiske mangfoldet (miljøvern), potensielt helsefarlig som mat (?), det åpnes opp for å ta patent på frø, økte produktpriser pga. rettigheter, både GMO-avlinger og ugressorter kan utvikle motstandsdyktighet mot sprøytemidler, antibiotikaresistens / antibiotikaresistensgener kan oppstå osv.

Norge og Europa har generelt vært forholdsvis restriktive til GMO, men det presses på fra internasjonalt hold (USA m. m.) og kommersielt hold om å tillate dette. Det kan fort dukke opp internasjonale avtaler som gjør det umulig å stoppe GMO. Mer om genmodifisert mat: forskning.no: Genmodifisert mat

I tillegg til GMO må man også forholde seg til CRISPR. CRISPR er en forkortelse for “Clustered regularly interspaced short palindromic repeats”. Det er en form for DNA-redigering som er en mer målrettet form for genmodifisering (GMO).

Jeg liker sjokolade, og enkelte mener at den eneste måten å redde sjokoladeproduksjonen og kakaoplantene fra at klimaendringene tar knekken på dem er å satse på CRISPR. Muligens kan man ikke være helt svart-hvitt og negativ til GMO og CRISPR.

Teknologigigantene

Strengt tatt er det ikke snakk om handelsavtaler i ordets rette forstand her i dette kapittelet. Imidlertid er en del av teknologifirmaene store, mektige og tilbyr mange sentrale tjenester som samfunnet har blitt helt avhengige av, noe som i neste runde påvirker menneskeheten, styresett og maktfordeling.

Det tenkes på teknologirelaterte virksomheter (IKT), og da gjerne primært amerikanske selskaper (+ litt Kina). Flere av selskapene er drivere av sosiale medier (nettsamfunn), mens andre leverer søketjenester, programvare, strømmetjenester, produksjon / salg av produkter (fysiske) eller andre IKT- løsninger / tjenester. Eksempler på selskaper / tjenester: Google, Facebook, Instagram, Twitter, Snapchat, Youtube, LinkedIn, TikTok, Microsoft, Apple og Amazon. Mange flere kunne helt sikkert ha vært nevnt. Big Tech eller GAFA-selskapene fra USA. Google, Apple, Facebook og Amazon + Microsoft.

Sosiale medier og gigantfirmaene / teknologifirmaene bak kan det være grunn til å rette et kritisk søkelys mot. Som forbrukere kan bruken av slike tjenester og verktøyer medføre at vi utsettes for:

Manipulering, sterk påvirkning, skaper avhengighet (“opium for folket”), kommersielle interesser styrer alt (mål: selge annonser og gi annonsørene valuta for pengene), algoritmer som tilpasser nyhetsstrømmen til den enkeltes interesser og meninger, AI (kunstig intelligens), maskinlæring, vanvittige store datamengder og informasjon behandles, polariserende og splittende nyhetsstrømmer. Det er gode kår for konspirasjonsteorier via slike medier og tjenester, og de kan til tider virke noeødeleggende for folkestyret og demokratiet.

I alt for liten grad er det sensur og kontroll med det som legges ut, i ytringsfrihetens navn. Hva med moralen (mangelen på!) til aktørene bak mediene? Hva med redaktøransvaret, som er tilnærmet helt fraværende? Som brukere blir man neppe lykkeligere av de sosiale mediene – heller tvert imot. De kommersielle interessene trumfer alt, og kommersielle interesser får påvirke og styre samfunnet, samfunnsutviklingen og beslutningene som fattes!

Mange av de sosiale mediene og andre tjenester erflotte verktøyer, som nesten har begynt å leve sine helt egne liv. Til tider dras ting for langt og misbrukes. Teknologien styrer og overvåker menneskene, og ikke motsatt. Nettene, tjenestene og datasentrene vet mer om oss enn det vi selv vet om interesser, preferanser og hva slags beslutninger vi tar.

Spesielt påvirkning rettet mot barn og unge kan det være grunn til å rope varsko om. Selv om mange tjenester har 13 års aldersgrenser, blir ikke disse i praksis overholdt. Det finnes f. eks. relativt strenge reguleringer som sier nei til reklame i skolene, og likeså regler som sier at enkelte former for innslag og reklame først kan sendes på kveldstid etter et visst klokkeslett på TV. På nettet derimot er det tilnærmet fritt fram, da påvirkning av barn og unge via slike kanaler er tilnærmet uregulert. Mobiltelefon og sosiale medier.

En interessant dokumentar som omhandler deler av tematikken:

Netflix: Det sosiale dilemmaet

Netflix sin beskrivelse: “Dette dokumentariske dramaet utforsker den farlige effekten sosiale medier har på menneskeheten – og det er skaperne og teknologiekspertene selv, som slår alarm.” Absolutt seerverdig!

Flere av disse store aktørene truer også personvernet, gjennom deres uhorvelig store mengder med innsamlede og sammenstilte personopplysninger – samt bruken av disse opplysningene. Personvernet og informasjonssikkerheten har jeg vært innom i andre artikler, og skriver ikke mer om det her.

Teknologigiganter tar til tider lite samfunnsansvar, gjennom at de betaler minimalt med skatt. De driver med utstrakt skatteplanlegging, bruker delvis skatteparadiser og har en konsernorganisering med avdelinger i mange land med interne overføringer til land med lavest mulig skattetrekk. I forhold til deres størrelse bidrar de med lite skatt til samfunnet.

Netthandelsgiganten Amazon kan til slutt dras inn her. De har blitt “beryktet” for å ha en behandling av sine arbeidere på gulvet som nesten minner om slavearbeid og slavekontrakter (det moderne slaveriet). Det meldes omelendige lønns- og arbeidsvilkår for Amazons ansatte, og fagorganisasjoner knuses og er uønsket (forbys). Gründeren bak – Jeff Bezos – har blitt styrtrik på driftsmodellen (les: på utnyttelsen)!

EU, EØS og ESA + EFTA

For tiden er det mye snakk om Brexit, dvs. Storbritannia sin prosess for å forlate EU etter å ha gjennomført folkeavstemning rundt saken sommeren 2016. I de senere år synes jeg til tider at unionen EU (og EØS) har gått litt vel langt i sin overivrighet rundt å regulere og blande seg inn i alt. Dessuten er jeg slettes ikke sikker på at superkapitalismen de legger opp til er løsningen på alle problemer som Europa måtte ha. Norsk folkestyre kan være greit i en god del saker i stedet for detaljreguleringer tredd ned over hodet på oss fra Brussel. EU & Brexit

Mer om EU, EØS, ESA: Tidligere var jeg ganske så positiv til Den europeiske union (EU) og Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Jeg hadde vel heller ikke noe spesielt å si om ESA (EFTA Surveillance Authority, EFTAs overvåkingsorgan). Vi er svært knyttet til og blir stadig mer knyttet til EU i form av vårt “B-medlemskap” / “EU-medlemskap lite” gjennom EØS-avtalen. EØS griper inn i mye mer enn “kun” handel, så dette er mye mer omfattende en “bare” en handelsavtale. Men: Til tross for alle konspirasjonsteorier som florerer og som sier det motsatte: Norge erikke (fullverdig) medlem av EU. EØS på utenlandsk:European Economic Area (EEA).

I de senere årene har jeg blitt mer (små-)skeptisk til hele unionen. Unionen går for langt i alle sine omfattende og rare beslutninger og reguleringer. De blander ser inn i alt for mye på bekostning av den enkelte nasjons råderett. For mye makt flyttes bort fra de enkelte land og til Brussel. EU bidrar i en viss grad til at lokaldemokratiet forvitrer i de enkelte land. Norge gir bit for bit fra seg sin suverenitet som egen nasjon. Norge framstår som husmenn i forhold til EU, hvor godseieren med stor makt også over husmannen Norge er EU (EØS).

Enkelte kaller EU for et diktatur eller i hvert fall et nesten-diktatur. Deler av EU-systemet er ganske så udemokratisk oppbygd, og masse “rart” blir diktert og tredd nedover hodene på det europeiske folket fra Brussel. Det som startet som et positivt handelssamarbeid har blitt ganske så altomgripende.

EU (Den europeiske union) eller EF (De europeiske fellesskapene) startet bra med søkelys på de fire frihetene (markedets frie bevegelser): Fri flyt / bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer (inkludert selskapsetableringer). Underveis har EU blitt et overnasjonalt monster som blander seg inn i nesten alt, og via vår EØS- avtale tres det meste ned over hodet på oss i Norge også. Se innlegg om EU og EØS i gruppa STOPP TISA / TTIP.

EU og EØS bygger uten tvil på øyreideologiskeh prinsipper. Ikke alt unionen foretar seg gagner den vanlige arbeider eller trygdede. For velstående forretningsfolk er EU en velsignelse, mens samarbeidet kan oppleves som den rene forbannelsen for “fattigfolket på gulvet”. Unionen er nok slutten på vår sosialdemokratiske folkesjel og sosialdemokratiet. Det er en ønsket politikk fra regjeringshold at Norge skal bli mer likt EU. Vår regjering selger og gir gladelig bort landet vårt og makten vår (selvstyret) bit for bit.

Norge er den reneste nikkedukken for EU (og delvis også for USA). Vi tilpasser oss og sier i liten grad imot beslutningene som tres ned over hodet på oss. Vi finner oss i alle rare beslutninger uten av vi i stor grad prøver å påvirke eller legge ned veto. På blant annet det økonomiske området legges det opp til alt for mye liberalisering hvor markedsmakta sammen med EU skal få råde alt for mye på egen hånd.

Norge har vetorett på alle EU-direktiver, men denne har aldri blitt benyttet. Vi er livredde for straffereaksjoner fra EU hvis vi sier nei til noe. I stedet er vi blant de flinkeste i klassen og hopper hver gang EU ber oss om det. Ofte er vi ganske så kjappe med å få aktuelle EU-vedtak og direktiver inkludert i vårt regelverk/lovverk.

EU

I diverse EU/EØS-avtaler favoriseres store firma helt klart, og da gjerne internasjonale aktører. Det stilles så mange krav at mindre leverandører ikke har sjansen til å henge med.

Norske tilhengere av EØS-avtalen vil påstå at avtalen er Norges viktigste avtale, mens dem på andre siden vil påpeke at hele EU-opplegget inkludert EØS erudemokratisk i sin oppbygning og styremøte. Det kan også diskuteres hvor stort handlingsrom EØS-avtalen gir oss, og også i hvilken grad Norge benytter seg av det handlingsrommet som finnes.

Norge har vært – og er det heldigvis tildels ennå – et venstrelenende sosialdemokrati. EU på den annen side er et prosjekt på kapitalismens premisser, og mer kapitalisme enn det vi allerede har trenger vi strengt tatt ikke i kongeriket Norge. Vi ser tendenser til at EU legger ned en del innsats i forsøk på å knuse den meget viktige fagbevegelsen. Også EU-motstandere og skeptiker kan være internasjonalister og ikke nasjonalister. Imidlertid vil denne siden ofte bygge på og vektlegge solidaritet, demokratisk folkestyre m. m., gjerne bygget nedenfra i stedet for EUs frie kapitalisme tredd nedover hodene på oss ovenfra. EU er på sett og vis høyrevridd pampepolitikk fra ende til annen.

“Alt” skal legges om til å bli styrt fra EU/EØS, og/eller til å bli privatisert. Kraft- og energibransjen blir mer eller mindre snart helstyrt av EU (trussel mot norsk suverenitet), via energiunionen til Agency for the Cooperation of Energy Regulators (ACER). ACER kan fort gi oss dyrere strøm, noe som vil ramme både private husholdninger og næringsliv (inkludert kraftkrevende industri). Norsk strøm vil via strømkablene til utlandet ende opp i andre europeiske land enn Norge.

Enkelte hevder at innføringen av nye strømmålere i Norge (AMS) i hovedsak finner sted for at Norge i enda større grad enn i dag skal kunne selge strøm til Europa i stort omfang. Vi utviser stor lojalitet overfor ACER, og kraftselskapene og kraftprodusentene driver på med sitt profittjag og gambler med norske energiressurser og kraft til fordel for resten av Europa og EU. Det har også vært mye snakk om å bygge flere og nye strømkabler til utlandet.

Oppdatering rundt ACER: Det nytter lite å gråte over spilt melk. Tilslutning til ACER og EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt av Stortinget 22.03.2018, noe som innebærer flere felles regler for kraft- og gassmarkedet (energimarkedet) i EU/EØS. Ifølge flertallet på Stortinget: Råderetten over norsk vannkraft skal forsatt tilhøre Norge, og at vi ikke skal avgi suverenitet til EU. ACER kan ikke pålegge Norge bygging av nye strømkabler til utlandet, og avtalen fører ikke i seg selv til høyere strømpriser i Norge. Stortinget mener alt i alt at tilslutningen ikke skal få de store konsekvensene for oss her i Norge i det daglige liv.

Det meldes i november 2018 at “Nei til EU” går til søksmål mot statsminister Erna Solberg. Dette har sammenheng med ACER- saken (energipakke 3), da det kan stilles spørsmålstegn om stortingsvedtaket rundt norsk tilslutning kan være ugyldig eller ulovlig. Avståelsen av suverenitet som avtalen innebærer kan være i konflikt med Grunnlovens § 115, hvor det blant annet står at enkelte typer beslutninger av denne typen krever 3/4 flertall med minst 2/3 av stortingsmedlemmene til stede. Dette var ikke tilfelle da beslutningen ble fattet.

Nei til EU mener generelt at mye av myndighetsoverføringen til EU-byråer bryter med Grunnloven og EØS- avtalen. Beslutningsmyndighet har blitt og skal bli overført fra norske myndigheter til EU-byråer der Norge ikke har stemmerett, og verke er eller kan bli fullt medlem.

EUs tre postdirektiver – spesielt det tredje – og endringer i den norske postloven er neppe til glede for folk flest. Konkurranseutsetting og liberalisering av postmarkedet løser ikke særlig mange problemer og utfordringer. Det ender bare med dårlige tilbud og service til det norske folket, og da spesielt overfor oss på landsbygda.

Opprettelse av EUs arbeidsmarkedsbyrå (ELA) kan bidra til forholdsvis effektiv bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, men kan samtidig medføre at Norge må avstå enda mer suverenitet på områder knyttet opp mot arbeidslivspolitikken. Sosial dumping og “slavekontrakter” (det moderne slaveriet) pga. utjevning av lønningene på tvers av EU-landene kan bli et naturlig resultat – spesielt innenfor ikke-akademiske og sterkt konkurranseutsatte yrker (praktiske yrker).

EU blander seg også inn i norsk fiskeripolitikk. Vikarbyråer/bemanningsbyråer slippes til i større grad enn før, noe som også er “takket være” EU/EØS. Byråene gir stor profitt til lederne og eierne, mens den vanlige arbeider møter usikre arbeidsvilkår og halvdårlige lønninger. Ellers skal masse forskjellig legges ut på private anbud i tiden som kommer. F. eks. blir sannsynligvis deler av jernbanedriften i Norge privatisert.

Når det gjelder å privatisere jernbanedriften har anbudsrunde blitt kjørt og det britiske jernbaneselskapet Go-Ahead vant kontrakten for togkjøring på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen fra desember 2019 og i ti år. Britene er ifølge storavisen The Times ikke imponert med valget, ogavisen henger ut Norge for å ha valgt galne britiske jernbanemodellen. Go-Ahead har ikke noe bra rykte på seg der borte.

Høsten 2020 er det litt “action” på jernbanefronten. Regjeringens jernbaneforslag får ikke flertall, ogsaken sendes over til Høyesterett. Saken omhandler EUs fjerde jernbanepakke, og hvor mye makt den vil flytte fra Norge til EU. Enkelte mener at det vil være i strid med Grunnloven å innlemme EUs jernbanepakke i norsk lov.

I tillegg til TiSA og TTIP/CETA skal Norge innordnes under det europeiske finanstilsynet pga. vår EØS-avtale. Overvåkningsorganet ESA gjøres til høyeste instans for tilsyn og kontroll med finanssektoren i Norge. Demokrati og selvstyre er visstnok på full fart ut her i landet.

ESA skal sørge for at EØS-avtalen blir gjennomført og etterlevd i det enkelte medlemsland. Utenom å blande seg inn i finanssektoren er de også “etter” Norge for at vi skal skille ut og privatisere mer av det offentlige og de offentlige tjenestene. Storkapitalen skal få råde hvis EU får sin vilje, noe de nok gjør så lenge som Norge er et “dinglehode” for alt som kommer fra EU og Brussel. I forbindelse med behovet for diverse krisepakker våren 2020 har vi også fått se den harde sannheten: Alt må gjennom og godkjennes av ESA, Norges egen beslutningsmakt og selvråderett er tydelig svekket.

Norge virker til å være såre fornøyd med å være en ukritiske og dum nikkedukke for både EU og supermakten USA. Vi slipper også gladelig til multinasjonale selskaper som gis frie tøyler og som bidrar til å uthule demokratiet.

Stein Reegård, tidligere sjefsøkonom i LO, har uttaltat regjeringen legger seg på rygg for ESA. Regjeringen vil privatisere og gjøre det vanskeligere å drive med offentlig drift, alt for å blidgjøre ESA.

EU sitt tjenestedirektiv (sikre det felles marked for tjenester innenfor EU/EØS) har visstnok vært med oss siden 2006, men det sted en oppdatering av direktivet nå i +/- 2019. Enkelte frykter at Europakommisjonen (ESA) / EU-kommisjonen kan bli Norges øverste myndighet i en lang rekke saker pga. justeringene. Landenes suverene rett til nasjonal lovgivning reduseres eller strupes, da EU-kommisjonen gis myndigheter til å overstyre nasjonale regler. Meldeplikt etc. innføres, og til syvende og sist får kommisjonen det siste ordet. Det er ytterst betenkelig hvor mye makt ikke-folkevalgte byråkrater i EU får over land slik som f. eks. Norge.

Et annet område Norge avstår suverenitet på er innenfor personvern (GDPR, personvernforordningen). En “bivirkning” av EUs nye personvernregler er nemlig at EU kan få makt over Norge i personvernsaker. Det skal opprettes et europeisk personvernråd som kan fatte bindende vedtak som angår Norge (EØS), og hvis Datatilsynet ønsker å klage på vedtakene er det EU-domstolen som blir ankeinstans. Ifølge Justisminister Tor Mikkel Wara (FrP) beskrives maktoverføringen til EU som “lite inngripende”.

EU motarbeider direkte og indirekte demokrati, selvstendighet, et trygt arbeidsliv og gode velferdstilbud i Norge. Stadig nye direktiver tres ned over vårt land som kan bidra til å fremme sosial dumping, arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet, svekke norske velferdsgoder, redusere norsk selvråderett og undergrave fagbevegelsens betydning. Vanlige arbeidere kan oppleve usikkerhet og utrygghet i sitt hverdagsliv. EU framstår mer og mer som en føderal superstat for Europa enn “kun” det opprinnelige fokuset på de fire frihetene (frie bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer).

Norges lover, eller EUs lover.

Nyliberalismen har blitt den nye troen og guden for enkelte. Frikonkurranse og klokketro på markedets muligheter regjerer. “Uvesentligheter” slik som menneskerettigheter, likhet, rettferdig fordeling av goder, trygt arbeidsliv med fagbevegelse, velferd, miljøvern, bærekraft etc. skal nedprioriteres. Det frie markedet og markedskreftene skal styre alt, og man trør gjerne over lik underveis.

Det kan virke som om markedsliberalistene virkelig står på for å få solgt Norge bit-for-bit til den internasjonale storkapitalen og de store privateide multinasjonale selskaper (konserner, foretak). Å dyrke globalismen kan se ut for å være viktigere enn den norske arbeiderklassen, det norske folket, Grunnloven, det norske og landet Norge.

Sosialdemokrati – som til tider har stått sterkt i Norge – og EU/EØS er to motpoler. I EU og EØS er det nyliberalismen eller markedsliberalismen som gjelder (innebygd i systemet). Sterkt offentlig sektor og offentlige velferdsgoder står ikke sterkt i EU. Den norske modellen ønskes nok nedbygd av EU, og EU kan enkelt og greit være en trussel mot Norge og det norske.

Og tydeligvis skal enda mer makt havne i hendene på EU. EUs prosedyreforordning er på vei inn i norsk lovverk våren 2019. Mer og mer makt og myndighet havner i Brussel.

Denne overføringen av suverenitet og makt til EU / EØS ser aldri ut til å ta slutt. Det er nå snakk om en meldeplikt til EU for politiske vedtak som fattes av norske kommuner, fylker og Stortinget. EU og ESA kan på sin side stoppe norske lovlige politiske vedtak før de blir endelig fattet / gjennomført.

Enkelte hevder at dagens EØS-avtale skaper større sosiale forskjeller, kan bidra til sosial dumping og åpner opp mulighetene for aggressiv skatteplanlegging. EØS-avtalen er videre den direkte årsaken tilvindkraftverk med lugubre eierstrukturer, dyrere strøm og tvungen privatisering med anbud og konkurranser.

Spørs om Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov, den siste statslederen i Sovjetunionen fra 1985 til 1991, har / hadde rett:

“The EU is the old Soviet Union dressed in Western clothes”

Kunne Norge ha vært helt på utsiden av EU/EØS? Ja, det burde ha vært mulig. Jf. den pågående Brexit-prosessen i Storbritannia, og Sveits som har valgt fra dag en å stå på utsiden. Selv om man ikke er del av samarbeidet kan nødvendige avtaler (handelsavtaler m. m.) bli inngått med unionen og andre land. Det er fullt mulig å overleve uten å være del av EU/EØS, selv om næringslivstopper og sentrale politikere prøver å overbevise oss om at dette hadde vært kroken på døra for næringslivet.

Ifølge kilde på Facebook betaler Norge ca. 8,5 milliarder kroner pr. år til EØS og EU. Ikke akkurat noen liten medlemskontingent.

Kommunereformen- og regionreformen har gitt oss store / større regioner (fylker) og færre kommuner. Noen hevder at dette er en naturlig og villet skritt på veien motEuropas Forente Stater i regi av EU i nærmeste framtid. Konspirasjonsteorier eller fakta, ikke vet jeg!

Brexit-prosessen, ja. Theresa May er nå eks-statsminister i Storbritannia, mens Boris Johnson har tatt over. Theresa lyktes ikke med å komme i mål med Brexit, og nå er det nestemann som tar over stafettpinnen med å få dette til. Boris Johnson har sagt klart og tydelig at landet skal forlate unionen (EU) 31. oktober 2019, uavhengig om de får til en avtale eller ikke med EU. Britene gikk formelt ut av EU 31. januar 2020, men først 24. desember 2020 meldes det om enighet om en handelsavtale mellom EU og Storbritannia gjeldende fra 1.1.2021. Storbritannia (England) og EU – Brexit

Om Brexit desember 2019:

VG: Brexit-plan med stram frist vedtatt med stort flertall

Etter litt om og men – fram og tilbake med avtaleforhandlinger mellom Storbritannia og EU – er Storbritannia endelig helt ute av EU (pr. 01.01.2021). Kanskje burde Norge ha lært av Brexit, og fulgt etter ut av EØS?

EFTA må heller ikke glemmes! Det europeiske frihandelsforbund (EFTA=European Free Trade Association), “konkurrenten” til EU, har følgende land som medlemmer: Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. Tidligere var det flere medlemsland, men mange har valgt å gå over til EU. Uansett jobber også EFTA med diverse handelsavtaler, hvor handelsliberalisering er tingen. Samme kritikk kan rettes mot EFTA sine avtaler som tidligere nevnte frihandelsavtaler. Frihandel kontra proteksjonisme

I denne artikkelen har jeg uttrykt en god del skepsis til en del internasjonale handelsavtaler samt EU. Jeg har ingen tro på proteksjonisme eller planøkonomi, men til tider synes jeg markedsliberalismen slippes litt for mye til i fri dressur.

Jeg mener at man bør ha en del internasjonale handelsavtaler og mye frihandel uten masse handels- og tollbarrierer, men det må samtidig være mulig med nasjonale og demokratiske reguleringer av handelen. Avtaler der tilnærmet all makt gis til multinasjonale konsern er ikke særlig ønskelig sett med mine øyne. Det politiske demokratiet og nasjonalstatenes suverenitet bør vernes.

Kunnskaper fra sosialøkonomien eller samfunnsøkonomien kan dras inn i diskusjonen. Blant annet kanAdam Smith (Nasjonenes velstand m. m.) nevnes. Han var ikke særlig positiv til monopoler, forbud og tollmurer. Han mente i grove trekk at den (markedets) usynlige hånd skulle styre handelen, også over landegrensene. Relativt åpne markeder vil gi økt/høyere velstand enn proteksjonisme eller merkantilisme. Arbeidsdeling, frihandel, spesialisering og kapitaloppbygging er naturlig innenfor hans univers, altså markedsliberalisme.

Proteksjonisme eller merkantilisme kan slå ille ut i form av økonomiske tilbakeslag, som igjen går utover den globale økonomiske velstanden. F. eks.Donald Trump, USA sin president, tror ikke på frihandel og internasjonale avtaler. Hans politikk kan fort slå tilbake som en boomerang som gir landet utfordringer.

I tillegg til Adam Smith kan David Ricardo og teoriene rundt komparative fortrinn nevnes. For helheten vi det være fordelaktig med fordeling av handel og produksjon mellom ulike land i stedet for at et enkelt land gjør alt selv.

Jeg er ingen motstander mot frihandel, men litt reguleringer og styring må til. Det er ikke greit at bukken passer havresekken, dvs. at multinasjonale konsern gis all makt uten muligheter for demokratiske beslutninger for å regulere handelen når dette er påkrevd (nasjoners ve og vel, arbeidsmarkedet, miljøet osv.). En del av de presenterte internasjonale avtalene er alt for ensidige i favør for de store og mektige multinasjonale selskapene som kun tenker profitt. Selv om Trump går for lang andre vei, har han noen gode poeng med sin nye politikk.

Andre organisasjoner og allianser

Ok, litt på siden av denne artikkelens tema: NATO. NATO er som kjent en forsvarsallianse, hvor bokstavene er forkortelse for “North Atlantic Treaty Organization”. NATO er ingen frihandelsavtale, men har med forsvar og militære operasjoner å gjøre. Medlemmene av NATO er diverse europeiske land samt USA. Enkelte er ikke noe videre begeistret for at Norge er medlem av NATO, og slike krever “Norge ut av NATO”. Selv anser jeg det vel helst som et nødvendig onde at vårt land er medlem av akkurat NATO, selv om jeg selv eren pasifist og militærnekter.

OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development), på norsk Organisasjonen“ for økonomisk samarbeid og utvikling“: Ifølge blårussen av noen økonomer i denne internasjonale organisasjonen bør Norge kutte (kraftig) i offentlig sektor og i trygdeytelser. OECD advarer Norge også om at det må være slutt på og ikke er rom for nye dyre velferdsreformer i landet Norge. Uttalelsene fra OECD er vel rene gavepakken til regjeringen og NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon).

Selv vil jeg absolutt beholde den norske velferdsstaten (og den nordiske modellen) på dagens nivå, og heller kompensere det økonomisk med mer skatt fra dem som er i stand til å betale dette. Spesielt kan det kreves innbetaling av høyere / mer skatt fra de rikeste rike. Ja, litt smårød er jeg!

Vi har og gjort oss svært avhengige av Asia, og da gjerne Kina spesielt. Nesten all produksjon av fysiske varer og produkter foregår borte i Asia. Masse IKT-løsninger utvikles og vedlikeholdes av firmaer i India. Sør-Korea er også en ganske storleverandør av diverse produkter. Dette at alt settes bort til Asia gjør oss svært sårbare, spesielt hvis en katastrofe eller krig skulle inntreffe som stopper forsyningene til Norge. Vi kan snart ikke produsere eller lage noe som helst selv i Norge. Spionasje er vi vel også redde for, spesielt når det gjelder Kina.

At Norge støtter De forente nasjoner (FN/FN-sambandet) er helt ok i mine øyne. Fredsbevarende arbeid og sikkerhet – samarbeid og fred – har absolutt noe for seg, og likeså menneskerettigheter. Verdens helseorganisasjon (WHO) er også en sentral del av FN. Byråkrati og ineffektivitet er imidlertid noe ødeleggende for FN-systemet.

Ja til internasjonalt samarbeid, nei til overnasjonalt samarbeid

Ja takk til enda mer utstrakt internasjonalt samarbeid, men samtidig nei takk til mer overnasjonalt samarbeid. Lenge leve nasjonalstaten Norge og sunn nasjonalisme.

Det er en nødvendighet og et sterkt ønske fra min side om at Norge har et utstrakt internasjonalt samarbeid. Imidlertid bør ikke dette samarbeidet gå ut over nasjonalstaten Norge. Mer overnasjonalt samarbeid (maktovertakelse) – hvor makta flyttes ut av Norge, gjerne på udemokratiske hender – støtter jeg definitivt ikke.

Demokratisk styring av nasjonalstaten Norge ønskes beholdt, ikke minst for å beholde en velfungerende og omfordelende velferdsstat.

Kloke ord skrevet om dette i følgende innlegg:

Agenda Magasin (Anne Beathe Tvinnereim, Sp): Mer internasjonalt, men mindre overnasjonalt samarbeid

Offentlige anskaffelser og byråkrati

Muligens et tema litt på siden av artikkelens hovedtema. Velger likevel å si noen ord om saken og ha det med som et eget punkt i denne artikkelen.

Dette med offentlige anskaffelser har blitt kraftig byråkratisert i de senere år hvis jeg skal få si min ærlige mening. Nok en gang er det EU/EØS som har kommet med regler som Norge har tilpasset seg til.

Hvis det er snakk om større innkjøp over gitte terskelverdier må man gå ut på anbud etter gitte regler. Konkurransegrunnlag må utarbeides, anbudet må kunngjøres i Doffin (eventuelt i hele EU/EØS), konkurranse må gjennomføres, protokoll må skrives, det må tenkes og vurderes rundt kvalifiseringskrav og tildelingskriterium, vekting må bli foretatt, alle valg som foretas må dokumenteres og begrunnes godt og til slutt blir kontrakt skrevet og fulgt opp.

Ideen med anskaffelsesreglene er selvsagt å unngå korrupsjon og kameraderi. Man vil unngå at lite gode innkjøpsavtaler blir inngått med “bestekompisen”. Via gjennomføring av en åpen prosess hvor ulike aktører kan presentere sitt tilbud/anbud skal man sikre seg at best mulig betingelser har blitt oppnådd (fordelaktig pris osv.) for oppdragsgiver.

Prosessen rundt offentlige anskaffelser kan fort bli en tidkrevende affære. Mye byråkrati og “papirarbeid”, og det er slettes ikke sikkert at innsatsen står i stil med resultatene som oppnås. Sluttresultatet blir ikke nødvendigvis bedre selv om en omstendelig anbudsrunde kjøres.

Avsluttende kommentarer

Det er gode argumenter for å kunne hevde at det globale handelsregimet blir stadig mer og mer udemokratisk. Folkets interesser (den vanlige innbygger eller borger) ofres for “elitens” interesser (multinasjonale selskaper og de rike). Økonomi og kommersielle næringslivsinteresser vektes viktigere enn helse, miljø, rettigheter til arbeiderne og rettferdighet.

Jeg har liten tro på at proteksjonisme og isolasjon er veien å gå, men enkelte av dagens og morgendagens handelsavtaler går litt vel langt andre veien. For mye makt gis til det private næringslivet på bekostning av det politiske og folkevalgte demokratiet. Kanskje er det på tide å roe litt ned på tempoet rundt globalisering og privatisering?

Demokrati bygger på åpenhet og gjennomsiktighet i politiske prosesser. Nye udemokratiske avtaler (delvis hemmeligholdes, lukkede prosesser) som innføres ser ut til mer og mer å gå i disfavør for vanlige borgere/innbyggere. På den annen side vil de store multinasjonale selskapene tjene på dem.

På det økonomiske området må det være greitt med litt norsk kollektivisme, nasjonalisme og proteksjonisme.

At multinasjonale selskaper skal få overta styringen av Norge på bekostning av demokratiet og folkestyret er betenkelig! Jeg ønsker ikke en slik utvikling og håper at avtalene blir stoppet før de blir innført. Å reversere avtalene etter innføringen vil være vanskelig hvis ikke umulig pga. bestemmelser i enkelte av avtaletekstene som hindrer brudd av eller reversering av inngåtte avtaler.

Lenker: Dagbladet: Her må noen ha sagt “Føkk de ufødte; hva har de noensinne gjort for meg?” (Knut Nærum omtaler TTIP og TiSA) Attac Norge | Fra global ulikhet til global rettferdighet Attac Norge: Hva skjer med TTIP og TISA? Attac Norge: Handelsavtaler: Spillet er i gang (TTIP, TISA, CETA og TPP) Attac Norge: Presser på for nye demokratibegrensende regler i WTO Attac Norge: Tolv grunner til å gå imot e-handelsreglene i WTO Attac Norge: Nei til datahandelsavtalen (si nei til datamonopol) Attac Norge: Nå rammer Verdensbankens investordomstol Norge | For første gang i historien saksøkes staten Norge av et privat selskap i en spesiell type internasjonal domstol (ISDS-systemet) de fleste ikke engang har hørt om. FriFagbevegelse: Dette må du vite om TTIP og TISA Folkeaksjonen mot TISA: TiSA? Ein usynleg elefant i stemmelokalet Facebook: Gruppa Stopp TISA/TTIP abcnyheter.no: Greenpeace lekker hemmelig TTIP-dokument: – USA prøver å presse EU til å fjerne miljøregler i TTIP-forhandlingene Civita (Jan Erik Grindheim): Verdens skumleste forkortelse (TISA og TTIP) FriFagbevegelse.no debatt (Isabell Dahl): TISA og TTIP er keiseren i nye klær Regjeringen.no: Spørsmål og svar om Tisa-forhandlingene Nettavisen: Så mye makt har Norge gitt til EU gjennom EØS – etter at vi sa nei til EU ABC Nyheter: EUs prosedyreforordning på vei – regjeringen vil igjen avgi myndighet til EU P4: Norge best i direktiv-klassen – Norge er fortsatt flinkest i EØS-klassen på å innføre EU-regler State of Globe Norge: Den uhyggelige sannheten om Europas Forente Stater? Dagbladet: Tørkesommeren: Krafteksporten går for fullt, trass i klaging over halvtomme magasin Forskning.no (UiO): – Noreg meir uavhengig i 1814 enn i dag (2014) Dagsavisen: Derfor strides de om EØS-avtalen Steigan.no (Isabell Dahl): Tjenestedirektivet: EU- kommisjonen kan bli Norges øverste myndighet Alternativt Forum: Dont’t look to Norway. Look to Britain! (kritisk vinkling mot EU/EØS) Nettavisen Økonomi: – Dere har ikke fått folkets ja til å selge nasjonen bit for bit | Ingebrigt Steen Jensens aksjon “Nei til salg av Norge” får massiv støtte Nei til EU ABC Nyheter: ACER-rettssak mot statsministeren: – Nok er nok! ABC Nyheter: Nei til EU får regjeringsadvokaten mot seg i søksmål: Vil ikke la domstolen sjekke om Stortinget brøt Grunnloven i ACER-vedtak ABC Nyheter: Gassrør og norske utenlandskabler omfavnes av EU TV 2 mening og analyse (Elin Sørsdahl): “– Hei, jeg kommer fra EUs hemmelige medlemsland” (les: Norge) Dagsavisen: Jeg er veldig glad for å slippe å kalle meg “EU-borger” Attac Norge: Hvem setter premissene for fremtiden?| Det du må vite om digital økonomi ABC Nyheter politikk: Varsko til Solberg: Frykter at meldeplikt til EU svekker lokaldemokratiet Gudbrandsdølen Dagningen debatt leserinnlegg (Jørund Hassel): Skal EØS bestemme i Kommune-Norge? Faktisk: Dette brevet viser ikke at Norge er medlem i EU TU kommentar (Bjørn K. Haugland): EUs “Green Deal” skal ikke bare redde oss fra klimakrisen, men også den neste finanskrisen Et bedre Norge.no: Hvem styrer Norge, norske velgere eller FN og EU gjennom lydige globallister på Stortinget? ABC Nyheter politikk: Forsker-alarm: Demokratisk problem med hemmelighold om EUs finansvedtak om Norge Nei til EU: EØS eller handelsavtale? (Kva risikerer me om me seier opp EØS-avtalen? Ikkje så mykje.) Attac: Regjeringen selger oss billig til Facebook og Google (datahandelsavtalen) NRK Vestland: Stortinget krev monopol for Statnett på framtidige utanlandskablar (set i praksis ein stoppar for NorthConnect?) ABC Nyheter: Stortinget stemte ned forslag om å stanse NorthConnect Klassekampen: Portugals statsminister: – Enten gjør EU det som må gjøres, ellers er det slutt: Eurosona trues på livet Radikal Portal: Kriseprofitørene | Oppfordrer storselskapene (multinasjonale selskaper) til å saksøke land for koronatiltak Nettavisen Økonomi meninger (Kjell-Magne Rystad):

Koronaøkonomien: Noen få vinnere tar alt (De største vinnerne i den digitale økonomien er de store amerikanske teknologiselskapene FAANG, dvs. Facebook, Apple,

Amazon, Netflix og Google + Microsoft?) NRK Ytring (Bjørn Arild Thon): Norge må ut av dragens klør (vår avhengighet av Kina bør bekymre) ABC Nyheter: EU-domstolen toger fram (EUs 4. jernbanepakke gir EU-domstolen myndighet på enda et felt i Norge) Nationen: Sp krever full sal når EUs jernbanereform behandles i Stortinget | Senterpartiet mener EUs fjerde jernbanepakke går på tvers av Grunnloven. ABC Nyheter kommentar (Thomas Vermes): Mette eller

Macron – hvem ville Jonas og Erna valgt? | EU står foran et historisk veivalg: Skal et gjenoppbyggingsfond på 500-milliarder euro etter corona-krisen deles ut i form av tilskudd eller lån? | To indre og vekk med nasjonalstaten? NRK: Norge blir medlem av FNs sikkerhetsråd Attac Norge: Ny handelsavtale vil gå ut over folkehelse, matsikkerhet og miljø (handelsavtale mellom USA og EU) ABC Nyheter: For EU er til og med Frp for strenge mot arbeidslivskrim | Solberg-regjeringen går lenger i kampen mot svart arbeidsliv enn EU-lovverket tillater, mener ESA ABC Nyheter: Lege-veteran fortviler: – Før EØS hadde vi statlig Medisinaldepot. Nå har vi medisinmangel | – Nå sitter de i USA og kontrollerer apoteket i Hammerfest VG meninger (Tone Sofie Aglen, kommentator): Har vi mistet evnen til å være fremsynte? (Salg av Norge og utenlandsk eierskap: Viktige debatter om eierskap til naturressursene er blitt spørsmål for spesielt interesserte.) Måløy24 debatt (Emilie Enger Mehl, SP): Nei til salg av

Norge! (Viktig å sikre norsk kontroll og lokalt eierskap til jorda og skogen vår, våre naturressurser. Herre i eget hus også i framtida.) Aftenposten: Full stopp for regjeringens jernbaneforslag. Flertallet vil sende saken til Høyesterett. FriFagbevegelse: Bred oppslutning om EØS-avtalen i måling | Det er rekordhøy oppslutning i befolkningen om EØS-avtalen. 64 prosent sier at de ville stemt ja dersom det ble avholdt folkeavstemning om avtalen. Norad Bistandsaktuelt.no kommentar (Hege Skarrud): Alle barna trodde handelsavtalen TISA var død | … men lite visste de om at Erna hadde flere “drittavtaler” stående i kø minE24: Kabeltilkobling med Tyskland firedobler strømpriser onsdag | Onsdag (09.12.2020) vil den nye strømkabelen mellom Norge og Tyskland, kalt Nordlink, bli koblet til det norske kraftnettet. Dette resulterer i et kraftig prishopp på ettermiddagen. Attac: Pressemelding om handelspolitikk: Regjeringa åpner for kontroversielle TISA-regler i EFTA ABC Nyheter kommentar: Privatisering i EØS-land: Forbudt å kjøpe mat fra egen kafé ABC Nyheter (NTB): Enighet om brexitavtale mellom Storbritannia og EU E24: Britene ut av EU | Nå kommer konsekvensene av brexit – Nesten ett år etter at britene formelt gikk ut av EU, vil de 1. januar 2021 begynne å merke de praktiske konsekvensene av utmeldingen. Wikipedia: Brexit Nettavisen økonomi: Wizz Air varsler søksmål etter norske boikotter Attac Norge: Regjeringas nye handelsavtaler setter fyr på demokratiet | Amazonas (Brasil) brenner og Kina lager konsentrasjonsleirer ABC Nyheter kommentar (Thomas Vermes): EØS-debatt | Nå er vi i full gang med å misbruke EU-avtalen til Boris – Et livsfarlig scenario for EØS ABC Nyheter kommentar: “Energimarkedspakke 3” | Acer, EØS og salami-kapping av Grunnloven i Høyesterett til uka | Nei til EU anklager Stortinget for bit-for-bit- kutting av Grunnloven til fordel for EU. Var vedtaket om å overføre energipolitikk til EU og energibyrået Acer lovlig? Nationen debatt (Frankie Rød): En ny vei med Brexit | Vi skal ikke kopiere britenes avtale med EU, men forhandle fram noe bedre enn EØS-avtalen. E24: Høyesterett sier ja til Acer-søksmålet fra Nei til EU Nei til EU: Stor seier for Nei til EU i Høyesterett – nå skal ACER-søksmålet opp for domstolene VG: Full strid mellom EU og Norge om torskekvote | Norge sier det er uakseptabelt at EU har fastsatt egne fiskekvoter i fiskerivernsonen ved Svalbard. Bladet Nordlys AS – Nordnorsk debatt (Christian Torseth): EØS – det motsatte av 17. mai VG kommentar: Norge i Kinas garn | Erna Solberg og hennes folk legger seg langflate for Kina. Igjen. Forhandlingene om en frihandelsavtale med Kina kan bli et nytt eksempel på at penger vinner over moral. NRK Urix: G7 enige om nye skatteregler (minst 15 prosent selskapsskatt globalt): – Kan ikke støtte oss på system fra 1920-årene | G7-landenes finansministre er enige om en avtale for å skattlegge store globale selskaper. Målet er å sikre like vilkår og hindre at noen lurer seg unna skatt. NRK Innlandet: Fisker om frihandelsavtale: – Viktig å få den i havn | I dag la regjeringen fram handelsavtalen med Storbritannia. FriFagbevegelse.no: Den nye frihandelsavtalen med Storbritannia er godt nytt for norske arbeidsplasser, mener forbundsleder | Statsminister Erna Solberg kaller avtalen historisk. Bedre enn frykta, er dommen fra Anne Berit Aker Hansen i NNN. ABC Nyheter kommentar: Forholdet til EU: Sveits må se til å lære av Norge (Eller kanskje det var omvendt?) Dagbladet debatt (Hege Skarrud, Attac Norge): Frihandelsavtalen med Storbritannia | Selger demokratiet på rekordtid Dinside: Ny pristopp for strøm – kan ende med rasjonering Dagsavisen debatt (Anders Thorheim og Tor Petter Ekroll): EUs helseunion til Norge | EU vil innføre en helseunion på lik linje med energiunion (ACER), togunion, finansunion osv.

Arbeiderpartiet er ensporet, “hjernevasket” og i lomma på industrien / næringslivet:

Fjordenes Tidende meninger (Torbjørn Vereide): “Arbeidsplassar står på spel – Ikkje kødd med EØS”

“Gammel” artikkel fra 2013, men like aktuell i dag:

ABC Nyheter: Juridisk brannfakkel fra jus-forsker om overføring av makt til EU: – Stortinget undergraver den norske Grunnloven Regjeringskritikk – blåblå Solberg-regjering

Partilogoer

Stortingsvalget 2021 er over, og vi fikket GLIMRENDE valgresultat! Åtte lange år med blå politikk og blått politisk styre under jernhånden til Erna Solberg (Høyre) og hennes ulike regjeringskonstellasjoner er over, og vi får et nytt rødgrønt flertall på Stortinget samt en ny regjering. Regjeringsskiftet var på høy tid! Jeg er enkelt og greit KJEMPEFORNØYD med valgresultatet, hvor Arbeiderpartiet (Ap) sammen med Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV) har flertallet på sin side!

Jippi! KrF havnet under sperregrensen (3,8 % oppslutning) i Stortingsvalget 2021. Kun tre representanter får de inn på Stortinget. Også takk og pris at MDG forble små (3,9 %), og at PDK (Partiet De Kristne) fikk et nesten ikke-målbart resultat (0,4 % oppslutning). FrP gjorde heller ikke et kjempebra valg (11,6 %), takk og lov for det. Og “jungelen” med mikropartier og ensakspartier forblir uten makt og innflytelse.

Ønskedrømmen min om et rød-grønt politisk flertall, med en ny regjering og en ny statsminister + nytt stortingsflertall, har blitt innfridd! Denne artikkelen eller innlegget mitt kan arkiveres for framtidig påminnelse om hvor lite bra det er med blått politisk styre av landet vårt! Den nye rødgrønne regjeringen kommer jeg ikke til å kritisere nevneverdig her i bloggen min. Tekst skrevet før valget 2021:

Nei til blå regjering

Hvis det hadde vært mulig hadde jeg med øyeblikkelig virkning sagt opp “abonnementet” på dagens regjering (stortingsperioden og regjeringsperioden 2013-2017 + 2017-2021). Dagens “rølpete” og useriøse regjering kunne godt ha fått “sparken” for min del. Jeg bistår så gjerne med hjelp til å annonsere at regjeringen byttes eller gis gratis bort via Finn eller en gi bort-side på Facebook (eventuelt selges billig på et loppemarked).

Jeg hadde liten tro på en blåblå politikk og en blåblå regjering (Høyre + Fremskrittspartiet, + Venstre fra 2018 + KrF fra 2019) i utgangspunktet, og så langt har jeg ikke klart å bli overbevist om at dagens regjering og politikk er til noen særlig gagn for vårt land. Regjeringens politikk så langt har etter mitt syn vært liten grunn til å være imponert av for “vanlige folk” eller “folk flest”.

Som jeg tidligere har skrevet her i bloggen: “For meg framstår høyresiden i norsk politikk som egoisme og egoismepartier som passer bra for de rike og velstående, men som ikke tar hensyn til de svake og fattige i samfunnet.” Nå når noen statsbudsjetter har blitt presentert og den blåblå regjeringen har fått styrt Norge i noen år kan det se ut for at min skepsis er berettiget. Blåmandagen er et faktum etter at jeg har fått sett politikken i praksis.

Er dagens blåblå regjering (H, FrP, KrF og V, nå heldigvis minus FrP) med Erna Solberg i spissen kun ute etter å drive med pur faenskap og uansvarlig politikk? Hva vil egentlig dagens regjering med sin politikk? Er målet å totalt ødelegge landet vårt og å bygge ned / rasere bra fungerende systemer (velferdsgoder m. m.)? Driter de enkelt og greit i oss vanlige borgere – fotfolket eller allmuen – i sin iver etter å blidgjøre de rikeste rike blant oss? Blå regjering kan for min del med fordel ryke og reise!

Dette skal Solberg-regjeringene ha: De har virkelig stått på i 8 år med å gjøre livene vanskeligere for folk flest (vanlige mennesker), og spesielt har dette gått kraftig ut over “svake” grupper (arbeidere på gulvet, arbeidsledige, syke, uføre, trygdede, aleneforeldre osv.). De kan virkelig dette med å være destruktive overfor oss vanlige borgere. Fatter og begriper ikke at såpass mange stemmer på og støtter de borgerlige.

Regjeringen kan ha noe å lære av TV-programmet/serien (NRK TV) “Sånn er Norge” v/Harald Eia. Norge er et veldig bra land å bo i, og vi har systemer som fungerer godt. Velferdsstaten og velferdsgodene er gode å ha, og vi har relativt stor likhet i vårt land og utviser stor tillit til hverandre og overfor myndighetene. Omfordelingssystemet fungerer bra, og vi har et stort sett rettferdig skatte- og avgiftssystem. Imidlertid prøver hele tiden de høyrevridde å ødelegge dette velfungerende systemet og maskineriet.

HELDIGVIS sliter og kjemper den “borgerlige familien” i motvind høsten 2019. Dette gleder jeg meg selvsagt over. Januar 2020 gir følgende gladnyhet:

FrPs regjerings-exit

Morna, Siv!, jippi og “Yabba Dabba Doo”! Mandag 20.01.2020 (blåmandag?) annonserte sutreklubben FrP at de går ut av regjering! Dette var virkelig en positiv nyhet, selv om resten av regjeringen nok beklageligvis består. Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti forsetter sin styring av landet via en mindretallsregjering, hvor FrP nok (delvis) blir støtteparti.

De borgerlige er muligens noe mer splittet og svekket etter inntruffet situasjon. Imidlertid er jeg redd for at Ap-leder Jonas Gahr Støre har mye rett i sin analyse. Vi kan få: Et borgerlig kaos, mer splid, mer polarisering og mer ytterliggående politikk fra Frp etter deres utgang av regjeringen. Alt dette rotet og spillet er neppe til gagn for landet Norge. (Og mye kaos ble det!)

Muligens blir resultatet barnehagenivå neste på politikken? Barnslig og liten moden tone med masse intern kjekling og krangling, hvor spesielt FrP sier “takk for sist” gjennom å være vanskelig overfor den gjensittende delen av regjeringen?

Beklageligvis har det vist seg at FrP trekker i trådene og har relativt stor makt og påvirkning på regjeringen selv etter sin regjerings-exit. Blant annet har vi sett dette i forbindelse med statsbudsjetter.

Den blå regjeringen virker til å hovedsakelig være opptatt av å rasere og ødelegge landet vårt, og de bra fungerende systemene. Endringer gjennomføres for endringenes skyld, og ut fra ideologiske vurderinger i stedet for nødvendighet, rasjonelle vurderinger og behov. Noen ganger lurer jeg enkelt og greit på om regjeringen sitter på sitt “høye slott” (på sine skjermede kontorer) mens de grubler og funderer over: Hvordan kan vi gjøre hverdagen til folk flest noe vanskeligere, surere og dårligere?

Dagsavisen har skrevet en artikkel eller kommentar med tittelen “Regjeringens karakterbok 2019: Terningkast 2”. Å gi regjeringen terningkast 2 er etter mitt syn altfor snilt. De burde heller få totalt stryk eller slakt.

Det er ikke netthets, hat, mobbing, sjikane og stygge personangrep mot regjering, regjeringsapparat, statsminister og statsråder jeg driver med i dette innlegget, og noe nettroll er jeg heller ikke. Det jeg primært er opptatt av er politisk linje og den politikken blå regjering har ført og fører, som jeg finner direkte uspiselige. Selvsagt er dette min personlige subjektive mening.

Gammel oppdatering: Jeg tar fram igjen denne artikkelen da utviklingen slettes ikke har vært særlig positiv fra høsten 2014 og fram til i dag (februar 2020 + mars 2021):

STOPP søndagsåpent!

I en periode ble det kjørt på for å tillatesøndagsåpne butikker, noe som hverken handelsstanden eller folk flest er særlig interessert i. Det har også blitt foretatt endringer i Arbeidsmiljøloven (les: svekket lov) som ikke kommer oss arbeidere flest til gode. Mer bruk av pålagt overtid, søndagsarbeid, mer bruk av vikarer og midlertidige stillinger gagner ikke andre enn utkrøpne bedriftsledere og næringslivstopper med kortsiktig profitt som mål.

I terrorismens navn kan det også gå i retning avmer overvåking. Politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) benytter seg av terrorfrykten i samfunnet til å få nye muligheter til å ta kontroll over mobilnettet og overvåke i større grad enn i dag. Alt tyder på at lovforslaget som er ute på høring vil bli vedtatt. Datalagringsdirektivet (DLD) er enn så lenge lagt på is etter domstolsvedtaket fra EU, men i stedet kommer altså Politiet og PST på banen med noe som kan være like truende mot personvernet. Teoretisk sett skulle blåfarget regjering ha betydd større frihet til det enkelte individ. I stedet blir Norge mer og mer en politistat med mer overvåkning. Et negativt menneskesyn legges til grunn hvor alle stemples som kjeltringer til det motsatte er bevist, og alt må overvåkes i jakten på terrorister m. m.

Den blåblå ønsker å “selge landet” til utenlandske aktører. Telenor, Flytoget, jernbanen (tog, NSB/Vy), SAS, Equinor (Statoil), Kongsberg Gruppen med flere står på salgslista. Jeg kan ikke se poenget med å selge ut mange av våre viktigste nasjonale fellesverdier til private (utenlandske) investorer. Nei til salg av Norge sier nå jeg. Postombringingen ønskes også rasert med færre dager med postleveranser i våre postkasser, noe som spesielt vil gå hardt ut over avisene. Papiraviser kan etter mitt syn pr. dags dato ikke helt erstattes av e-aviser.

Et umenneskelig og rasistisk nasjonalt tiggerforbud jobbes det også for å innføre og menneskerettigheter ønskes brutt for å bli kvitt problemet Mulla Krekar. Kortsiktige og populistiske tiltak velges uten å ta hensyn til de litt mer dyptgripende langsiktige konsekvensene.

Oppdatering etter valget 2017: Demokratiet og flertallet har seiret. Det ble beklageligvis nok en gang flertall for blåblå regjering med Erna & Co bak rattet. Jeg tar det til etterretning og aksepterer det rødgrønne tapet, men jeg liker det ikke. Sukk. Nå får vi bare prøve å stålsette oss for fire nye år med den samme politikken. (Men i 2021-valget gikk det bedre, ja!)

Spesielt partiet FrP har gjentatte ganger vist at de kun er opptatt av ytringsfrihet når det gagner dem. Når ting går partiet imot er ikke andres ytringsfrihet så viktig. De har neppe forstått seg helt på hva virkelig ytringsfrihet innebærer.

Ny regjering som et juleønske, hentet fra Facebook-gruppa “Nei Takk til #SolbergsNorge”: Regjeringsskifte som juleønske. (“Lånt” fra Facebook-gruppa “Nei Takk til #SolbergsNorge”.)

Utgangspunkt

Vi som bor i Norge har liten grunn til å klage over tilværelsen, selv om vi er svært flinke til nettopp å gjøre dette. Nordmenn er og blir et klagefolk, selv om vi bor i et fredelig land med lite terror, fritt land, høy grad av demokrati, stor materiell velstand, rikdom og ikke minst full ytrings- og religionsfrihet.

Jeg forstår ikke den blå tankemåten og den sittende regjeringens utgangspunkt. Norge beskrives mer eller mindre som en fæl plass med mange utfordringer og problemer. Det høres ut som om alt er galt og at bare de blå kan gjøre landet til et bra sted. De ønsker reformer, omstruktureringer og endringer, da de tydeligvis mener at landet og det norske samfunn ikke fungerer så bra i utgangspunktet. Jeg er redd mye av de endringene som kommer fra den kanten heller vil ødelegge og rive ned enn å forbedre situasjonen.

Jeg for min del likte mye bedre Norge slik det var FØR de blå igangsatte sitt regjeringsprosjekt. Min og mange andre fotfolk sin livskvalitet har blitt (kraftig) redusert under blått styre. KrF med sin sneversynthet har ikke akkurat hjulpet på.

Høyre med venner står for en politikk hvor det ønskes en ikke- regulerende stat, og hvor det ønskes størst mulig frihet for enkeltmennesker. Fint og flott i utgangspunktet, men personlig tenker jeg nok at mer reguleringer og støtteapparater enn det regjeringen legger opp til er nødvendig for å få alle med. Annen fare: De blå Solberg-regjeringene!

Folk flest taper på regjeringens politikk

Hvem rammes av regjeringens skjeve omfordelingspolitikk, og regjeringens ellers ugunstige politikk for folk flest:

Uføre Trygdede og andre støtteberettigede (NAV-brukere) Pensjonister Arbeidsledige Syke, spesielt kronisk syke og eventuelt deres pårørende Mennesker medlav stillingsprosent og korttidskontrakter/innleid arbeidskraft (vikarer, de med midlertidige arbeidsforhold) Regjeringen unner ikke alle en god og rettferdig pensjonsordning med opptjening fra første tjente krone De med lave inntekter og/eller fattige Samfunnets “tapere”/slitere Flyktninger (innvandrere/asylsøkere) Barnefamilier Enslige forsørgere Alkoholikere (og narkomane) pga. regjeringens kamp for økt tilgjengelighet på alkohol/rusmidler Regjeringen driver i praksis medutstrakt sentraliseringspolitikk Slike som meg som bor i distrikts-Norge pga. den massive sentraliseringen Trafikanter (bil, tog/bane og fly) i form av økte avgifter Godt fungerende offentlige virksomheter som på død og liv skal selges ut og privatiseres pga. ideologi (uten holdbare objektiv kriterier) Forskning, spesialister og ekspertise blir ikke hørt på Intelligente oppegående folk, som må leve med populistiske politikere som presenterer ikke-holdbare valgløfter, fillesaker, løgner og falske nyheter Høyre-velgere som i stedet for Høyre-politikk får FrP- politikk. FrP sin poltikk vinner gjennom på bekostning av de andre partiene i regjeringen, selv etter deres exit. Miljøet og miljøvern Antallet fattige øker, det skjer en kraftig vekst i antall norske familier med lav inntekt blant annet pga. valgte politikk Barnefattigdommen vil øke med politikken som føres

Og noen punkter til:

Penger og økonomi har fått råde med dagens regjering, og det har vært lite søkelys på mennesker og det menneskelige (varme verdier). Mindre skatt og avgifter for de rike, men vi vanlige mennesker blir tilnærmet “flådde”. F. eks. i form av stadig nye kreative prosjekter for å innkreve bompenger (veiprosjekter) samt “steindyr” strøm. Litt kutt i skatter har funnet sted, men dette hjelper lite for folk flest når det tas igjen i form av økte avgifter, egenandeler og gebyrer. Det skjer blant annet en snik-skattlegger i form av høye statlige (offentlige) gebyrer. Den vanlige mannen og kvinnen i gata blir tilnærmet flådd av økte avgifter og egenandeler. Pensjoner og trygdeordninger skal det hele tiden kuttes i til fordel for skattelettelser for de rikeste rike. De blå – blåsiden / høyresiden – påberoper seg gjerne “allergi” mot offentlige inngrep og offentlig styring, men i praksis innfører de likevelmange rare reguleringer og systemer (mer byråkrati og styring/kontroll). En politikk som trør og sparker nedover er det som tilbys. Kraftig underfinansiert kommunereform. Pålegger kommunene stadig nye oppgaver og prioriteringer, men uten at penger (midler) følger med. Fraskriver seg glatt ansvaret når ting går galt, og de lar kommunene + andre ta støyten, dritten og kjeften. Beskylder andre partier og politiske farger for å fremme en uansvarlig politikk. Imidlertid er det de selv som i størst grad fronter en slik politikk. En vanvittig sentralisering har funnet sted, med flytting av f. eks. statlige arbeidsplasser til større byer og steder. “Distriktspolitikken” står tilnærmet til stryk, og likeså “satsingen” på beredskap (jf. f. eks. håndteringen av korona-viruset/pandemien). Det har vært lønnsfest (hjemme alene-fest) for utvalgte toppledere i organisasjoner delvis under statlig styring og eierskap, uten at regjeringen har prøvd å gripe inn. Regjeringen tørr aldri å ta til motmæle mot alt “tullet” som kommer fra EU/EØS. De lydigste i klassen for EU/EØS? Regjeringen har ikke akkurat presentert flust av gode løsninger for folk flest. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) som (u)ansvarlig minister (statsråd rundt kongens bord) for Barne- og familiedepartementet er tilnærmet en krise / katastrofe sett med mine øyne. Hans / partiets gammeldagse (“middelalderske”) barne- og familiepolitikk trodde jeg vi var ferdige med i opplyste Norge! Regjeringen er mer eller mindre en katastrofe for både norsk personvern og for kriseberedskapen. Personvernet + beredskapen har blitt svekket på enkelte områder under dagens regjering. Alt for mye hemmelighetskremmeri fra regjeringshold (mindre åpenhet og demokrati). Masse som angår oss innbyggere unntas fra offentligheten med ekstremt dårlige begrunnelser. Ofte slettes ikke noen god grunn til å holde det hemmelig. Til tider for dårlig samarbeid, involvering og informasjonsstrøm mellom regjering og storting. Nærpolitireformen – eller gjennomføringen og praktiseringen av denne – kan kalles for en stor fadese. Kutt i støtten til barnebriller er ufin og usosial politikk. Høyre og FrP virker ikke til å være særlig glade i demokrati og folkestyre, verken nå eller historisk sett. Tvang, overstyring, belæring, høyere avgifter og kommersialisering er mer deres greier. I forbindelse med korona-pandemien (covid-19) har vi fått sett med all tydelighet at økonomi trumfer helse med god margin. Uhørt den dullingen regjeringen driver med overfor de rikeste rike, hvor de både hører på og tar hensyn til deres meningsløse sutring for å slippe å bidra til fellesskapet via skatteseddelen. Regjeringen blir helt manipulert og lurt av denne rikmannsklubben. Regjeringen – under skalkeskjulet fritt skolevalg – vil frata elevene i den videregående skolen retten til å gå på en skole i nærmiljøet sitt (nærskoler i distriktene kan forsvinne). Nærskoleprinsippet og fellesskolen står for fall, hvis Venstre & Co får gjennomslag. Mindre skoler i distriktet avgår med døden mens større skoler i byene består. Karakterer styrer det meste angående skolevalg, og man kan fort ende opp med noen prestisje- og eliteskoler for de heldige utvalgte. Til tider bruker regjeringen penger (oljepenger) som fulle sjømenn. Hvorfor regjeringen skal bidra til å brødfø “velferdsprofitørene” slik at de blir “steinrike” er for meg et mysterium. Med dagens regjering har vi blitt ganske så kalde og kyniske vi nordmenn (jf. asyl- og innvandringspolitikken). Lite rom for menneskeverd med blant annet KrF bak roret. Jeg er møkka lei av bruken av ostehøvelprinsippet for innsparinger innenfor offentlig sektor, og da primært innenfor statlig virksomhet. Det er vel et mål / ønske om å få redusert byråkratiet, og at man skal rasjonalisere og effektivisere. Imidlertid kommer man til et punkt hvor ikke mer kan kuttes uten at det går utover tjenestetilbudet. I mange tilfeller har man for lengst krysset denne grensa. Regjeringen kan heller ta slike kutt internt hos seg! Det skulle ha vært mye bedre kontroll med: Bemanningsbransjen, den ukritiske kommersialiseringen, velferdsprofitørene og all den sosiale dumpingen som spesielt utenlandske gjestearbeidere utsettes for. Regjeringspolitikere som er “kåte” på reformer irriterer grenseløst. Ofte er situasjonen før reformpåbegynnelse bedre enn etter-situasjonen. Flere av dem skulle ha tenkt på uttrykket: “If it ain’t broke, don’t fix it”. “Blå” politikk fungerer helt topp for vinnerne i livets lotteri. Imidlertid preges politikken av at styrke, makt og penger hylles, samtidig med at man ser ned på og kimser over svakheter og mennesker som havner i problemer. Etter mitt syn er det mye viktigere med gode og trygge hovedveier enn ferjefritt. Natur- og miljøvern glemmes: Vindkraft (vindmøller) som raserer norsk natur slippes gladelig til, liten vilje til å satse helhjertet på utbygging av jernbanen og næringsinteresser prioriteres høyere enn eventuelle naturødeleggelser. Tvilsomme byggeprosjekter med store negative konsekvenser tillates. Vindkraftutbyggingen i Norge foretas av rovdyrkapitalister i skatteparadiser, hvor de stadig okkuperer mer og mer av Norge (arealer og ressurser) med Solberg-regimets hjelp og velsignelse. Regjeringen har foretatt et politisk valg hvor skattelettelser, frihet og økt privat kjøpekraft er viktigere enn mer velferd og økt mengde med fritid. Fornuftige mennesker utvikler gjerne som voksne empati og rettferdighetssans, og dette harmonerer dårlig med høyrepolitikk. Lite eller ingenting har blitt gjort for å stoppe sosial dumping. Regjeringens stadige angrep mot skolene og lærerstanden – reformer som gjør ting verre – irriterer meg. Og dette skjer med velsignelse fra “lærerpartiet Venstre“. I forbindelse med Stortingsvalget 2021 har de kjørt på med masse skremselspropaganda om hvor galt alt går med annet styre enn deres.

Noen resultater av politikken framgår av denne “lånte” foilen fra Facebook: Noen resultater av regjeringens politikk (H, Frp, V og KrF).

De som vinner i regjeringens bingo av et lotteri:

De velstående og rike Kapitalistbajasene “må” visstnok tilbys ekstra pleie, degging og dulling Toppledere som tilhører “gutteklubben grei” EU/EØS og (andre) utenlandske pengesterke aktører / kapitalistiske handelsavtaler Næringslivstopper og multinasjonale / store internasjonale selskaper Hjerterå og korttenkt kapitalisme i sin verste form Politikerne selv har sikret seg lukrative avtaler og goder Andre sterke lobbygrupper

Regjeringspolitikken – spesielt Høyre sin politikk – om kutt i og eventuell helt fjerning av formuesskatten har jeg ikke tro på. Slikt vil bare medføre økte forskjeller, og at de rikeste rike betaler mindre i skatt enn oss andre (prosentvis). Rapport (se lenker i artikkelens slutt) viser tvert imot at økt formuesskatt skaper flere arbeidsplasser.

Stor ulikheter innenfor fellesskapet det norske samfunn er ikke sunt. Det kan fort oppstå misnøye og redusert tillit til andre hvis forskjellene får vokse seg for store. Rettferdig er det heller ikke.

Selv er jeg enig med Arbeiderpartiet og sosialdemokratene: “Skatt skal sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og fremme sysselsetting.” Personlig ser jeg heller ikke noen grunn til å redusere skattetrykket i forhold til dagens nivå. Jeg betaler min skatt med glede, og mener at også andre bør gjøre det samme og bidra med sin skjerv i skatt. Man får mye igjen for pengene i form av velferdsgoder osv. Keynes og samfunnsøkonomien

Fra årsenheten / grunnfaget i sosialøkonomi / samfunnsøkonomi (makroøkonomi) på høgskolenivå husker jeg at det var fokus på de økonomiske teoriene til Keynes (John Maynard Keynes). Blant annet gikk det på at en aktiv statlig politikk med en stor offentlig sektor kan bidra til fart i og vekst i et lands økonomi. Økte offentlige utgifter har ofte en større og bedre effekt enn skattelettelser.

Jeg er fullt klar over at Keynes sine modeller er kraftige forenklinger, hvor det mer eller mindre legges opp til lukkede økonomier. Enkelte har vel også hevdet at hans teorier er for “røde” i sin utforming. Likevel tenker jeg at hans teorier likevel har noe for seg, også i dagens samfunn.

Dagens regjering er kun for de rike, hvor regjeringen stadig fortsetter sin ufortrødne kamp forøkte forskjeller, økt fattigdom og nedrig / nedverdigende behandling av utsatte / svake grupper. Det er allerede nok skjevfordeling i verdenen – inkludert i Norge – når det gjelder penger, makt og muligheter. Arrogansen og “belæringen” de utviser overfor eksperter og meningsmotstandere er også ganske så irriterende. Regjeringsskam, av Solveig Johanne Grønstøl.

For en smålighet regjeringen støtt og stadig utviser overfor oss vanlige arbeidere.Stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer unner seg selv masse goder inkludert store lønnsøkninger, mens vanlige arbeidere blir straffet med innstramminger og mer skatt på det mest av tidligere “frynsegoder”.

Stortingspolitikere som ikke kommer fra Oslo hargratis tjenesteleiligheter, diverse frynsegoder og gratis besøks- og hjemreiser. Samtidig foretar de innstramninger i eller fjerner godene for vanlige folk i forbindelse med pendling, frynsegoder, diettpenger og reglene for kjøregodtgjørelser. Det er virkelig forskjell på Kong Salomo (eliten på Stortinget) og folk flest (Jørgen hattemaker). Det er virkelig forskjell på Kong Salomo (eliten på Stortinget) og folk flest (Jørgen hattemaker).

Konkurranseutsetting og privatisering av togtrafikken

Britiske Go-Ahead er tildelt kontrakten for å stå for togtilbudet på Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen. Svenske SJ skal kjøre tog i Midt- og Nord-Norge. Flere anbudsrunder vil bli lyst ut i de kommende årene, hvis regjeringen får sin vilje. NSB eller Vy som det nå heter, mister mye av sin tidligere monopolstilling når det gjelder togdrift.

Det hevdes at konkurranseutsettingen og inngåelsen av nevnte kontrakter skal gi oss reisene samt staten (som oppdragsgiver) bra kvalitet til en ok pris. Ansatte skal visstnok også bli ivaretatt i form av en virksomhetsoverdragelse, hvor betingelser og ansatte beholdes og følger med over til nytt selskap.

Så gjenstår det å se at ting blir så rosenrødt. Man kan fort oppleve at konkurranseutsettingen medfører sosial dumping, press på lønns- og arbeidsvilkår og et dårligere tilbud for de reisende. Tilbudene skal angivelig bli bedre til en lavere pris, noe som fort kan bli en selvmotsigelse.

Noen som tjener på oppdelingen, privatiseringen, byråkratiseringen og pulveriseringen av ansvar er direktørene:

NRK: Nær 50 direktører med millionlønn styrer Jernbane- Norge

Direktørenes høye millionlønninger kommer ikke oss reisen til gode! Høye direktørlønninger gir heller ingen garanti for gode tjenester.

Videre er det ikke måten på hvordan regjeringen degger og duller med de rike.

Altså: Etter mitt syn taper folk flest på regjeringens hjerteråe og egoistiske politikk hvor penger tas fra de “fattige”/”normale” for så å gis til de rike.

“Stjålet” fra Facebook: Denne regjeringen er som influensa. Den må bare få herje, og så får vi håpe at det snart går over.

Stortings- og regjeringsperioden 2017-2021

Det bør bli innstramminger i bruken av oljepenger hvis det skal bli igjen penger til kommende generasjoner. Likevel er det planlagt masse pengebruk i kommende periode, samtidig med at skatter og avgifter skal kuttes. Som avisenVårt Land skrev:

“Lovnadar i valkampen og vedtak i Stortinget varslar ikkje innstramming. Regjering og Storting skal finne milliardar til asfalt og jernbane, utdanning og lærarar, kuler og krut.” Det kan fort komme ikke-ønskede kutt i sykelønnsordningen (sykepenger), uføretrygd og arbeidsavklaringspenger for å få budsjettene til å gå opp. Alternativt kan de nok en gang bruke alt for masse oljepenger uten å tenke på de langsiktige konsekvensene.

Det har blitt foretatt innstramminger og det jobbes for at det skal bli strammet inn ytterligere når det gjelderAAP (Arbeidsavklaringspenger). Det skal bli vanskeligere å få innvilget AAP, og allerede har det blitt gjort justeringer i maksimal lengde på slik stønad. De syke og svake skal tas for enhver pris.

Er politikken med massiv bruk av oljepenger i samsvar med handlingsregelen og intensjonene som ligger bak oljefondet? Er pengebruken ansvarlig? Enkelte vil hevde nei!

Statsbudsjettet 2017 og praktisk politikk

Etter noen år i regjering ser jeg kun følgende resultater av politikken til regjeringen:

De gjør livet vanskeligere for folk flest, og spesielt for dem som “sliter”. Skattekutt og “smisking” for de rike har vært viktigere enn velferd for folk flest. Skattekuttene til de rike har gittmindre rom for satsing på eldreomsorg, skole og sykehus. Takken til de svakeste: Kuttet bidrag til uføre med barn, redusert støtte til arbeidsløse og kuttet i sykepenger for dem med lavest lønn. Mer avgifter og høyere egenandeler, inkludert mer bompengeavgifter. Alt for mye Oslo-politikk. Det bor folk andre steder i Norge også! Tøffere arbeidsliv med lavere trygghet i og for jobb. Gjør lite for de arbeidsledige og for dem som har problemer med å komme seg inn i arbeidslivet (f. eks. unge). Inhuman asyl- og flyktningpolitikk. Nestekjærlighet, medfølelse og barmhjertighet er det lite rom for. Masse valgflesk og løftebrudd/tomme løfter, spesielt fra FrP sin side. Ekstremt hårsåre for enhver kritikk som framsettes mot regjeringen. Hat, hån og nedlatenhet mot dem som mener noe annet enn det FrP og regjeringen står for. De skryter på seg kraftig satsing på vei og kollektivt. Dette kommer oss i distrikts-Norge lite til gode. Diverse “løse kanoner” i regjeringsapparatet som skyter mot alt og alle. Spesielt har Per Sandberg og Sylvi Listhaug hatt en del uheldige uttalelser som ikke er verdig personer i sentrale politiske roller. Sylvi kritiserer eliten/”feministeliten”, men det er vel hun selv som er en av de fremste representantene for landets elite. (Snakk om å kaste stein i glasshus!) Sylvi Listhaug sinekskluderende og fiendtlige hatretorikk kunne hun ha spart oss for. Å kalle dem som er uenige med henne for et “hylekor” og tilsvarende ukvemsord er slettes ikke bra. Det gir en unødvendig polarisert debatt. Nei takk til ufint maktspråk og hersketeknikker! Nå sitter også FrP i regjering, og de er ikke lenger bare et protest- eller opposisjonsparti. Dette må de ta konsekvensen av i sine uttalelser. NEI til flere år med FrP, Høyre, Venstre og KrF

Selvsagt støtter jeg opp om landets demokrati, og jeg må jo akseptere at dagens lovlig valgte regjering er blåblå (+. Imidlertid må det være lov å ønske seg en helt annen regjering neste gang (Stortingsvalget 2021). I den blåblå regjeringen (+ “grønne” venstre fra 2018) sitter jo også uheldigvis det populistiske tilbakeskrittspartiet FrP (“Fremskrittspartiet”).

Støttepartiene Venstre og Kristelig folkeparti (KrF) er heller ikke til å stole på. Med deres ønsker om endringer i “bilpakken” tyder alt på at de ønsker å avfolke distrikts- Norge. I utkantstrøk er det ikke bare-bare å kaste seg på en buss, et tog eller på andre måter reise kollektivt. For å kunne bo i distrikts-Norge må det enkelt og greit være levelig økonomisk sett å benytte seg av bilen om man liker det eller ei.

Statsbudsjettet 2014, også videreført i de følgende budsjettene (2015, 2016 og 2017)

Regjeringen har lansert et statsbudsjett medskattekutt og skattelettelser som i hovedsak kommer landets rike til gode. Budsjettet er lagt opp slik at det er grunn til å tro at forskjellene mellom rik og fattig – klasseforskjellene – vil øke. I stedet for å bruke penger på tiltak som kan gi velferd til alle har regjeringen valgt å prioritere skattekutt som i hovedsak er til glede for dem som allerede har mye.

Mange har via media advart at budsjettet er lagt opp slik at det går ut over defattige, uføretrygdede, syke og arbeidsledige. Det er et omvendt Robin Hood preg på budsjettet hvor det tas fra de fattige for å gi til de rike, dvs. om omvendt omfordeling og omfordelingspolitikk i forhold til det som har vært det “normale” i Norge etter krigen. Bistandsorganisasjonene er ikke fornøyde med budsjettet da regjeringen vil stramme inn på dette området, og alt tyder også på at asylpolitikken / innvandringspolitikken vil bli tøffere.

Budsjettet kan også se ut for å være fiendtlig mot distrikts- Norge, noe som jeg selvsagt ikke kan støtte opp om da jeg tross alt bor “ute på landet”. Det virker som om dagens regjering står på alt den kan for å få avfolket landsbygda og distriktene. Politikken som føres favoriserer de mer sentrale strøk. Kommunene skal bli større og tjenester skal bli tvangssentralisert. Privatisering løser visstnok også de fleste problemer.

Skattelettelser, som for det meste er til glede for de rike med formue, kommer ikke slike som meg til gode. Høyere avgifter på bilbruk og strøm gjør at jeg netto går ut som taper med dagens regjering.

Jeg klarer jeg ikke å bli imponert over skattelettelsene vi “vanlige folk” har fått i tiden fram til mars 2017. Sånt ca. ti kroner dagen er ikke akkurat et stort beløp å rope hurra for. Imidlertid har de rike fått betraktelig større skattelettelser, slik at forskjellen mellom rik og fattig nok en gang øker. For oss vanlige folk blir skattelettelsen spist opp av innførte avgifter og kutt i velferdstilbud for folk flest. Dagens regjering er lite opptatt av klima og miljø, noe de har fått hard kritikk for i media. Det er viktigere for regjeringen med mer biltrafikk, bedre veier, lavere bensinavgifter, mindre bompengeavgifter, større båtmotorer og snøscooterkjøring enn å ta hensyn til miljøet. Alt dette er ikke på plass i nåværende budsjett, men flere av disse sakene har FrP signalisert gjentatte ganger at de jobber med å få på plass etter hvert.

Noen går så langt og sier at statsbudsjettet er dynket i olje. Det gjøres alt for lite for å forberede seg på en framtid uten bruk og utvinning av forurensende fossilt brensel slik som olje og kull.

Opprinnelig skrev jeg: Når det gjelder statsbudsjettet er dette ikke endelig vedtatt nå når dette skrives. Regjeringens samarbeidspartier Venstre og Kristelig Folkeparti samt Stortinget som helhet vil nok gjøre sitt til å få på plass en del endringer og justeringer i positiv retning. Til slutt blir nok budsjettet langt grønnere og i en mer sosial retning enn det nå foreligger. Oppdatering: Må nok motvillig innrømme at Venstre og KrF faktisk klarte å bidra til et noe mer akseptabelt budsjett enn det som forelå i utgangspunktet.

Statsbudsjettet 2018

Ny regjeringsperiode, men mye av det samme videreføres. Lavere skatt er fortsatt mantraet. At skattekuttene for folk flest blir spist opp av økte avgifter og kutt i ytelser og velferdskutt nevnes ikke. Nok en gang kommer skattekuttene og skattelettelsene mest de rikeste til gode, mens en del sårbare grupper kan gå tøffere tider i møte. Oss “vanlige folk” vil neppe merke noe til regjeringens “forbedringer”, heller tvert imot.

Store aksjeeiere har grunn til å smile fra øre til øre pga. skattekuttene de oppnår. Folk flest, svake grupper og de som har minst er taperne nok en gang. Det er tydeligvis en villet politikk fra regjerings siden hvor det ønskes økte forskjeller mellom fattig og rik.

Det satses lite på arbeid og velferd, og politikken er lite distriktsvennlig. Skatte- og avgiftspolitikken kan oppleves som svært usosial.

Jern-Erna, en diktator med enerett på sannheten?

Ellers synes jeg regjeringen med Erna Solberg i spissen framstår i en mobbende framtoning overfor opposisjonen. Spesielt går dette utover Arbeiderpartiet. Regjeringen latterliggjør opposisjonens innspill og mener at de selv har funnet fasitsvarene på alle utfordringer. De er lite lydhøre for andre enn seg selv. Spesielt FrP driver egentlig med direkte mobbing av Arbeiderpartiet, ledelsen i dette partiet og generell mobbing og ufin drittkasting mot alle som er politisk rød-grønne.

I utgangspunktet liker jeg ikke KrF. Likevel må jeg gi ros til dem (og Venstre) for å ha gjort budsjettet noe mer levelig. Norge tar imot litt flere kvoteflyktninger enn opprinnelig annonsert, og det blir litt bedre forhold for pleiepengeordningen, frivilligheten, folkehøgskolene og kirken. KrF sitt viktigste gjennomslag i forhandlingene var vel lærernormen (antall elever pr. lærer, grunnskolen).

Veien videre med dagens regjering: Alt tyder på tøffere tider og større krav til arbeidere, trygdemottakere og fattigfolk for å henge med. Arbeidslivet blir mindre trygt og mindre forutsigbart pga. friere tøyler til vikarbyråer/bemanningsbyråer og andre løse ansettelsesforhold, samt storstilt privatisering. Trygdeordninger, støtteordninger og andre velferdsgoder skal bort eller kuttes i. Det blir økt aktivitetsplikt for enkelte grupper som står på utsiden av arbeidslivet (unge, ytelses-/trygdemottakere). Samtidig blir det “selvsagt” ingen som helst innstramminger for overklassens elite, da det er ønskelig for regjeringen å dulle med disse i det uendelige.

Forslag til revidert nasjonalbudsjett 2018 har blitt framlagt av regjeringspartiene (H, FrP og V) mai 2018. Det er liten grunn til å rope hipp hurra for dette. Noen momenter relatert til forslaget:

Mer penger til eldreomsorgen, lærernormen og til innsatsen mot marin forsøpling. Mindre bruk av oljepenger som i seg selv er bra, men dette samt alle skattelettene til de rike har sin pris: Det legges opp til å skatte frynsegoder (naturalytelser) til vanlige arbeidere kraftigere. Kutt i fri rettshjelp for de med lav inntekt. Barnehagene blir ikke prioritert med ekstra penger, selv om det blir strengere krav til bemanning (hvor mange barn pr. voksen). Kutt i budsjettene til folketrygden. Pensjonistene, trygdende og stønadsberettigede vil tape kjøpekraft. Kutt i arbeidsmarkedstiltak og integrering Kutt i driftsbudsjettene til sykehusene. Sukkeravgift består. “Dødsgebyr” kommer. Bompenger og dyr bensin består. Viderefører skattelettelser og annen “smisking” med landets rikeste. Det sys puter under armene på de velstående og de rikeste. Det rigges for økt forskjeller mellom rik og fattig – klasseforskjellene skal bli større.

Helt i slutten av mai 2018 kan KrF “skryte” av at de har fått fjernet/korrigert (Vårt Land-artikkel, bak betalingsmur) noen av de mest håpløse regjeringsforslagene fra budsjettet:

Gjennomslag for å få finansiert den nye bemanningsnormen i barnehagene. Lærernormen er også fullfinansiert. Planene om “dødsgebyr” vil utgå. Sukkeravgiften består, men regjeringen skal utrede om avgiften kan differensieres etter sukkerinnhold. Imidlertid vil mange andre negative sider ved budsjettet bestå også i fortsettelsen.

Statsbudsjettet 2019

Forslag til statsbudsjett for år 2019 har blitt presentert høsten 2018, og det er mer av det samme som kjent fra tidligere budsjetter. Nok en gang skal landets rikeste prioriteres på bekostning av folk flest. Skattekutt kommer hovedsakelig de rike til gode, mens det bare er smuler igjen til oss andre. Spesielt går budsjettet hardt utover dem som virkelig hadde trengt å bli skånet for kutt, dvs. diverse “svake grupper”. Det legges opp til usosiale skattekutt og økte forskjeller mellom fattig og rik, og tydeligvis er det en ønsket politikk med mer sentralisering, privatisering, globalisering og utflagging.

Noen punkter verdt å nevne fra utkastet:

Reduksjon i selskapsskatten og formuesskatten, noe som i hovedsak gagner de velstående. Senker maksimal sats for eiendomsskatt (hus og hytter) fra og med 2020. Noen små reduksjoner i inntektsskatten også. Sukkeravgiften settes ned for sjokolade og sukkervarer, men ikke for saft og brus. Et meget svakt klimabudsjett. Dyrere snus, tobakk og alkohol. Noen økninger/påplussinger innenfor barnehage og skole. Samtidig blir det høyere makspriser i barnehagene. Økt egenandel hos legen. Økning i antall kvoteflyktninger. Økning i bistandsbudsjettet. Vei og bane (samferdsel) satses det en del kroner på, men dette vil også innebære masse bompenger. Tar penger fra studenter, tannbehandling og glutenallergikere. Ingen endring i barnetrygden. Kutt i pengene til kirka. Det er foreslått at Human Rights Service (HSR) v/Hege Storhaug skal få mindre i støtte enn forrige år (kutt), men de burde strengt tatt ikke ha fått en eneste krone til sin tvilsomme virksomhet. Kommunene og fylkene får fortsatt en alt for stram økonomi. Omlegging av avgiftssystemet på nye biler (bilavgiftene) utsettes. Økt satsing på IKT og digitalisering. Flere svake samfunnsgrupper skal det brukes mindre penger på i 2019, hvis regjeringen får innfridd sin vilje. Noen grupper som vil bli rammet: Multi- handikappede, glutenallergikere, personer med diverse sjeldne gensykdommer, enkelte tannreguleringspasienter, inkontinente og arbeidet blant blinde kristne.

Noen positive poster finnes nevnt ovenfor, men alt i alt er budsjettet heller begredelig sett med mine øyne som en vanlige tilsatt (“arbeider”). Resultatet av budsjettet kan bli ting slik som økt sentralisering og utflagging.

KrF har sammen med Høyre, Venstre og FrP forhandlet om en omforent skisse til statsbudsjett 2019 november 2018. Som forventet ble det bare mikroskopiske endringer, hvor KrF skuffer med sin høyrevridde tenkning. Det ble bare flytting av “småpenger” (4,3 milliarder). Noen punkter:

En ubetydelig økning i barnetrygden. Økt minstepensjon. Økt engangsstønad. Ikke flere kvoteflyktninger. Foreslåtte kutt i finansieringen av ressurskrevende tjenester ut i kommunene har blitt delvis reversert. Reduserer kuttet rettet mot dem som lider av cøliaki. 350-kroners grensen for avgiftsfri handel fra utlandet fjernes fra 1.1.2020. Mer penger til kirka. Økte bevilgninger til utvalgte organisasjoner / frivillighet. Noen justeringer i bistand. De som tjener mest skal betale noe mer i skatt.

Mer komplett oversikt tilgjengelig via artikler hosNRK og avisen VG. KS har også skrevet noen ord om budsjettet relatert til kommunenes situasjon.

Etter mitt syn veier ikke disse beslutningene på noen som helst måte opp for tidligere foretatte innstramminger for oss vanlige folk. Høyere avgifter og priser på drivstoff og strøm samt økninger i eiendomsskatt for å få kommunenes budsjetter til å gå i balanse merkes bra for oss “fotfolk”. I tillegg har diverse tidligere gjennomførte usosiale kutt gått hardt utover enkelte grupper.

Noen lyspunkter er det i revidert nasjonalbudsjett for 2019, men jeg har (som vanlig) hengt meg mest opp i de negative sidene:

Masse penger går til reparasjon av en fregatt og til å omprofilere NSB til Vy. Rassikring og andre slike viktige tiltak kuttes det samtidig i. Økt oljepengebruk, som nok begynner å nærme seg det uansvarlige. Mindre summer til arbeidsavklaringspenger (AAP). Kutter i bostøtte og skredsikring. Det blir knappere for norske kommuner.

Statsbudsjettet 2020

Et statsbudsjett med små endringer og få overraskelser har blitt presentert. I stor grad reprise og videreføring fra foregående år. Noen punkter rundt budsjettet som har blitt presentert oktober 2019:

Distriktsfiendtlig sentraliseringspolitikk videreføres, med større forskjeller mellom by og land. Usosiale velferdskutt med økte forskjeller mellom rik og fattig som resultat, hvor budsjettet går hardt utover svake grupper. Mer om kutt til svake grupper: Blant annet presenteres enda mer innstramminger i AAP (Arbeidsavklaringspenger). Pengestønader rettet mot tannreguleringer for barn og briller til barn rammes også, og likeså skal glutenallergikere få mindre i støtte fra staten. For lavt ambisjonsnivå og lite fokus på det nødvendige grønne skiftet, og regjeringens såkalte miljø- og klimasatsinger er det liten grunn til å rope hurra for. Bremser bruken av oljepenger noe. Holder seg innenfor handlingsregelen for bruk av oljepenger, som er bra. Nesten ikke-merkbare forbedringer i barnetrygden for de yngste barna. Fortsatt stram kommuneøkonomi. Fortsatt statsstøtte til “styggedommen” Human Rights Service (HRS) og Hege Storhaug. Diskriminering, hat og rasisme ønskes altså videreført. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE- reformen) medfører ytterligere ostehøvelkutt (0,5 %) i driftsbudsjettene til en lang rekke offentlige etater og instanser. Videreføring og utvidelse av enkelte skattelettelser, som ikke gagner oss vanlige mennesker noe særlig. Justeringer her og der av avgifter, men summa summarum ikke de store forbedringene for folk flest. Lite framtidsrettet budsjett. Det skal bevilges penger til piller for fri sex uten kondombruk og uten fare for HIV/AIDS mellom homofile menn. Samtidig sies der nei til medisiner på statens regning for personer sterkt plaget av migrene. Forstå prioriteringene dem som kan.

KrF i regjering har ikke akkurat hjulpet noe særlig på resultatet. På sett og vis er KrF mer til forbannelse eller velsignelse.

Gjesp! Statsbudsjettet går jo rett gjennom uten de store diskusjonene med dagens flertallsregjering bak rattet.

Revidert nasjonalbudsjett mai 2020 ble et budsjett preget av viruskrisen i forbindelse med korona. Mye penger går til krisepakker og ekstraordinære utgifter i forbindelse med korona, og ekstra mye oljepenger benyttes. Beklageligvis går det alt for lite med penger til kommunene. Videre er miljøvern, klimatiltak og det grønne skiftet tilnærmet helt glemt i budsjettet, og frivillige og ideelle aktører + små aktører kan føle seg glemt.

Statsbudsjettet 2021

Heller ikke de store overraskelsene her. Noen momenter:

Som forventet: Vanlige arbeidsfolk er de store taperne i statsbudsjettet, mens rikfolk er vinnerne. Overklassefest neste. Mer spesifikt: Menn med betydelige mengder med aksjer / aksjeposter er vinnerne. (Pga. kutt i formuesskatten.) Redusert formuesskatt er ikke til noen hjelp for noe som helst. (Kun ideologi og smisking med de rike, skaper ikke mer arbeidsplasser eller mer fart i økonomien.) Økt egenandel hos lege (før frikort inntreffer). Trusselen om at de rikeste rike flagger ut “biter” ikke på meg. De bidrar jo uansett lite til fellesskapet med alle sine skatterelaterte “krumspring”. Målet om å redusere og på sikt fjerne formuesskatten på arbeidende kapital er bare et finere ord for å ta fra de fattige for å gi til de rike. Ikke fokus på eller økt hjelp til de arbeidsledige og/eller de som går på arbeidsavklaringspenger. Pensjonistene har vel heller ingen grunn til å være fornøyde. Barnefamiliene blir tilgodesett på noen områder, men alt i alt er det enkelte som mener at barna er de store taperne. Bekjempelse av barnefattigdom og fattigdom generelt er tydeligvis på utsiden av regjeringens interessefelt. Helt uforståelig: Fortsatt støtte til Human Rights Service (HRS). Diverse kutt i stønader til svake grupper. De svake skal nok en gang “tas” for enhver pris (usosiale kutt). Diverse økninger i avgifter og egenandeler. Vanlige folk skal flås i form av økninger i avgifter og egenandeler. Greit nok: Det blir dyrere å eie elbil, kjøpe bensin og tobakk. Strammer inn på oljepengebruken. For optimistisk budsjett på vegne av norsk økonomi?

Mer informasjon tilgjengelig via disse statsbudsjettet 2021- lenkene:

Fagbladet: Fagforbundet: – Vanlige arbeidsfolk er de store taperne i statsbudsjettet, mens rikfolk er vinnerne ABC Nyheter privatøkonomi: Dette betyr statsbudsjettet for din økonomi Dagsavisen: Ap mener barna er de store budsjettaperne Dagsavisen: Tag “statsbudsjettet 2021” NRK: Dette betyr statsbudsjettet for deg TV 2 Nyheter: Åtte år med Ernas skattefest: Har kuttet ni milliarder for Norges rikeste | Grotesk! UNIO: Unios kommentar til statsbudsjettet 2021

Det meldes 01.12.2020 at regjeringen ENDELIG har blitt enig med FrP om neste års statsbudsjett. Flere uker med forhandlinger mellom regjeringen og støttepartiet FrP førte til slutt fram. Fjerning og/eller reduksjon av avgiftene på sjokolade, sukkervarer, brus, alkoholfrie drikkevarer, snus, øl, vin og snus er et resultat. Snakk om tullete prioriteringer! Det er noe spesielt at KrF er med på å gjøre alkoholen billigere, med alle de uheldige skadevirkningene alkoholen kan ha. Egentlig helt latterlig at det foretas noen avgiftskutt på slike unødvendige produkter, samtidig med at ingenting gjøres for å bedre situasjonen for diverse svake grupper i samfunnet og/eller økt velferd.

Det blir etter planene 3000 kvoteflytninger i 2021 (fortrinnsvis kristne), noe som ikke er i samsvar med FrP sine ønsker angående antall (de skulle nok helst ha sett verdien 0). Det blir heller ingen store kutt i bistandsbudsjettet. “Snille” som FrP er ville de ikke sende landet ut i regjeringskrise slik situasjonen for tiden er (koronapandemien), men helt fornøyde er partiet visstnok ikke med resultatet til tross for at de har godkjent det.

Mer detaljer:

TV 2 Nyheter: – Vi forventer at dere vil merke dette på kassalappen | Etter flere uker med forhandlinger har regjeringen blitt enige med Frp om neste års statsbudsjett.

Her jeg bor feires det at det blir oppstart for realiseringen av Stad skipstunnel.

Juni 2021 skrives det at Frp og regjeringen er enige om revidert nasjonalbudsjett. Enkelte ok poster i budsjettet, men alt i alt “stinker” det av FrP-politikk. Til tross for at FrP er ute av regjeringen har de som støtteparti fått alt for stor påvirkningskraft på det reviderte budsjettet.

Justeringer i regjeringen januar 2018

Fra januar 2018 har det funnet sted en justering av regjeringens sammensetning i og med at Venstre (V) har blitt en del av den. Regjeringen består nå av en kombinasjon av Fremskrittspartiet (FrP), Høyre (H), Venstre (V). De tre verst tenkelige partiene sett med mine øyne samlet i samme regjering. Grøss og gru.

Trine Skei Grande har vært partileder for Venstre og vært del av regjeringen. Mars 2020 meldes det:

Nettavisen Nyheter: Trine Skei Grande går av – trekker seg som partileder og statsråd

Om det er rett eller ei om hun trekker seg skal jeg ikke være for bastant med å uttale meg om. Imidlertid registrer jeg at det finnes en del Venstre-folk som mener at det kan være gunstig med et skifte nå. Selv er jeg ikke noen sympatisør av partiet, uavhengig av partileder.

Tilbake til tiden da alt var fryd og gammen i regjeringen, før FrP gikk ut og før KrF kom inn: Regjeringskutt i støtte. Kilde: Facebook-gruppa “Vi som vil kaste Solberg-regjeringen ved valget 2021!”.

Årskavalkade 2018: Sosialdemokratene: Årskavalkade 2018 – Mer til de rikeste, mindre til de som allerede har minst. Mislik og del.

Kilde bildet ovenfor: Sosialdemokratene på Facebook. Den blågrønne regjeringen (H, FrP, V) er som forventet opptatt av mange uvesentlige saker. Av saker som har blitt nevnt så langt som de er enige om kan følgende nevnes:

Enda mer løssluppen alkoholpolitikk Lavere skatter (mer skattelettelser) inkludert redusering i eiendomsskatten. Avvikling av pelsdyrnæringen. Strammere innvandringspolitikk, nok en gang. Mer åpninger for søndagsåpne butikker. Økte dieselavgifter, noe som vil ramme distriktene hardt. Det tas ikke hensyn til oss som bor på landet. Stor kreativitet i økninger av avgifter her og der, for å finansiere skattelettelse til de rikeste. Grønn omstilling. Regjeringen “legger seg på rygg” for ESA, EU/EØS og frihandelsavtaler. Privatisering og globalisering er hovedideologien. En blå regjering som dagens har alt for mye fokus på penger og økonomi, og da spesielt for de rikeste. En rød regjering på den andre siden hadde hatt mer fokus på menneskers ve og vel, inkludert “svake” grupper, samt på myke verdier.

Nei, dette er lite ønskelig politikk sett med mine øyne. Venstre gjør ikke politikken fra den blå siden mer spiselige.

“Vi må ikke kritisere milliardærer som utnytter regelverket og gjemmer penger i skatteparadis, men syke og uføre folk skal kritiseres herfra til månen, hilsen regjeringa.”

Kilde: Lilletinget på Facebook 27.03.2019.

I denne forbindelse har Ap-nestleder Hadia Tajik hatt et interessant innspill i Dagbladet med tittelen: “Frykter økt privatisering: Ap-Hadia med EØS-angrep på regjeringen.” Noen av de forholdene som nevnes er følgende:

Hun frykter nedbygging og svekkelse av offentlig sektor, med økt privatisering og konkurranseutsetting. Hun hevder at de blågrønne dytte EØS-avtalen foran seg. Regjeringen ønsker å hindre at offentlige bedrifter gis særfordeler som fører til konkurransevridning. Dette kan igjen føre til: Økte priser på offentlige tjenester. Svekkelse av offentlige tilbud.

Velferdsprofitørene gnir seg nok i hendene. Regjerings knefall for EØS-avtalen, EU og ESA er nok den reneste gavepakken for dem.

Til tider har rødgrønn regjering blitt beskyldt for avkristning av Norge. Etter mitt syn må jeg si at dagens regjering i vel så stor grad står for en slik avkristning. Det ene meningsløse forslaget etter det andre som går utover kristendommens rolle her i landet slenges ut.

Fortsatt satses det på skattelettelser for utvalgte (les: de rike). Samtidig blir det reduksjoner i velferdsgodene og tilbudene for de svake i vårt samfunn og egentlig kutt for folk flest. Samtidig innføres det nye avgifter som rammer sosialt urettferdig.

Enkelte hevder – delvis med god grunn – at både rettsstaten og velferdsstaten forvitrer med dagens regjering. De rike og velstående med makt og innflytelse (penger=makt) tjener på dette, mens svake grupper taper. De rike kan tillate seg det meste av krumspring, mens de fattige fort blir kjørt til veggs hvis de gjør noe som ikke er helt greit.

Min hellige overbevisning: Så visst har vi råd til å beholde dagens velferdsgoder og offentlige løsninger. Dette forutsetter at det blir slutt på å dulle med landets rikeste i form av totalt unødvendige skattelettelser. De som har mye kan sannelig få bidra i større grad enn i dag til fellesskapet for å opprettholde det gode norske systemet vi har for utjamninger i levekårsforskjeller. Skritt for skritt ødelegger dagens regjering det norske og truer de norske verdiene.

Med dagens regjering er det etter min mening ikke langt unna at vi nærmer oss etkakistokrati som styringsform. Kakistokrati kan ifølge Wikipedia defineres som:

Kakistokrati er en styreform hvor landet er styrt av de verste, minst kvalifiserte og mest skruppelløse innbyggerne.

Sittende politikere kan sees på som fullstendig udugelige og inkompetente.

Grøss og gru! Leser atregjeringen ønsker seg større krisefullmakter, som f. eks. kan benyttes under en ny “flyktningkrise”. Satser på at Stortinget ser galskapen i forslaget og får dette stoppet før regjeringen får innført noe slikt. Regjeringen gjør mer enn nok av dumme valg som det er. Dagens regjering er slettes ikke “voksne nok” til å ha få enda større makt enn det de allerede har.

Krisefullmaktslov desember 2019: Advokatforeningen hevder at regjeringens forslag til en ny krisefullmaktslov kan være en trussel mot den norske rettsstaten. Loven skal tre i kraft ved ekstraordinære kriser slik som terrorhandlinger, naturkatastrofer, pandemier eller det som kalles hybride hendelser (f. eks. sabotasje mot viktig infrastruktur). Problemet med lovforslaget er at det utfordrer Grunnlovens balansering mellom lovgivende (Stortinget) og utøvende makt / myndighet (Regjeringen).

KS er heller ikke ubetinget positive til utredningen som konkluderer med behovet for en generell sektorovergripende fullmaktslov. Egen kommentar: Loven kan i verste tilfelle bli misbrukt til f. eks. å innskrenke demokratiet, under påskudd av en krise / katastrofe. I “godhetens”, redselens og kriseberedskapens navn undrer det meg ikke om det ender opp med en slik tvilsomme lov, noe som hadde vært helt i regjerings ånd.

Justeringer i regjeringen etter KrF sitt veivalg

Etter KrF sitt veivalg mot høyre november 2018 ble det nok en gang større justeringer i regjeringen, inkludert tidenes største regjering målt i ministerposter. Januar 2019 ble det endelig besluttet at KrF skulle bli del av en ny borgerlig firepartis flertallsregjering bestående av KrF i tillegg til H, FrP og V.

KrF ønsket å søke regjeringsmakt på blå side, dvs. via en borgerlig eller ikke-sosialistisk regjering. Solberg- regjeringen har blitt justert slik at også KrF har fått noen statsrådsposter og blitt fullverdige medlemmer i regjeringen. Ny regjering ønskes!

Kilde: https://www.facebook.com/groups/Stortingsvalg2021/ Selv er jeg skuffet over KrF sitt veivalg, men samtidig er dette slettes ikke mitt parti. Jeg sympatiserer ikke med partiet, og jeg er vel strengt tatt ikke så veldig overrasket over at flertallet ville mot høyre (blå side) i stedet for å gå mot venstre (rød side). Kameler svelges i jakten på makt. Det er mer å lese om KrF sitt veivalg i min kritisk til KrF- artikkel.

Ellers støtter jeg Jonas Gahr Støre, leder av Arbeiderpartiet, sine innspill rundt den nye regjeringsplattformen / regjeringen. Det man kan se som mulige resultater av den nye regjeringssammensetningen er forhold slik som:

Politikk for økte forskjeller. Svekking av fellesskapsløsninger. Svekking av kvinners historisk opparbeidede selvbestemmelse til abort. KrF og dermed regjeringen har fått vetorett mot å ta i bruk medisinske framskritt i form av bioteknologi. (Egne ord: Kritikkverdig at et lite “filleparti” som KrF kan vinne gjennom med dette!)

Kilde: VG (Jonas Gahr Støre, leder av Ap): Det handler om politikk, ikke taktikk.

Vil regjeringen i det hele tatt klare å holde sammen fram til neste Stortingsvalg, eller kan/vil alt rakne for Erna? Flere av partiene sliter i starten av år 2019 med elendige meningsmålinger og delvis interne stridigheter og splittelser. To av partiene kjemper også stadig med eller mot sperregrensen. Regjeringen har hatt en tøff start og fått en elendig mottakelse, og oppslutningen om de fire regjeringspartiene er i fritt fall (med valg i dag hadde de mistet oppimot 20 stortingsmandater). Abortpolitikken og bioteknologipolitikken til KrF er det også mange som slakter og reagerer negativt på. Selv tror jeg nok at regjeringen vil klare å klamre seg til makta, men jeg håper inderlig at det blir regjeringsskifte etter neste valg. KrF i regjering har så langt vist seg å være til lite hjelp for de svakeste. Partiet har ikke gjort noe særlig for å stoppe eller reversere tidligere innførte uheldige kutt for utsatte grupper.

Regjeringsdeltakelse har forresten ikke gjort partiene Venstre og Kristelig Folkeparti noe særlig godt, målt i oppslutning. En oppslutning rundt hver av disse partiene på 2-3 % er det ingen grunn til å rope hurra for. Dramatisk lav oppslutning er nok den beste beskrivelsen av situasjonen høsten 2019 for de to nevnte partiene.

Folk flest MOT FRP

Fremskrittspartiet

Fremskittspartiet. Sorry. Fremskrittspartiet, som i realiteten er et tilbakeskrittsparti. Mye kan sies om disse. De valgte selv å gå ut av regjeringssamarbeidet januar 2020, men ut fra historisk interesse beholdes informasjonen og kapittelet.

FrP står for en ekstremt populistisk egoismepolitikk, som er alt for høyrevridd. De som støtter og liker slikt kan vel heller emigrere / flytte til USA – deres forbilde- og idealsamfunn – i stedet for å ødelegge Norge. Deres såkalte norske verdier og/eller kristne verdier kan vi klare oss godt foruten. Et land fritt for Fremskrittspartiet og ytre høyre- politikk hadde vært fantastisk. Lenge leve sosialdemokratiet med venner her i Norge! Det “stinker” av politikken og retorikken til FrP, og da spesielt innenfor flyktningepolitikken. Partiet mangler i stor grad moralsk kompass og ryggrad, og masse bråk, støy og tøv kommer fra den kanten. Paritet kan dette med sutring (sutre), og de er “flinke” med å bedrive idioti.

Fremskrittspartiet er så frekke at de omtaler seg selv som partiet for folk flest. Dette er etter mitt syn langt fra sannheten. Folk flest er ikke så rike, velstående, friske og egoistiske som partiet legger opp til i sin politikk. Et mye mer passende slagord for partiet er: “Fremskrittspartiet — En hardere hverdag for folk fest” eller “FrP – Partiet som gir høyere avgifter for folk flest”.

FrP har i praksis framstått som avgiftspartiet nummer 1. Mer avgifter og mer bompenger er resultatet etter at de har sittet i regjering i noen år. I tillegg har de gjort hverdagen mye tøffere for flere svake grupper, mens de rike vennene til partiet har grunn til å smile hele veien til banken.

De påstår at de skal jobbe for: “En enklere hverdag og mer frihet for folk flest.” Personlig mener jeg at deres mål mer ser ut for å være: Et meregoistisk, opportunistisk og dårligere liv (færre velferdsgoder) for folk flest. De har også vist sitt sanne ansikt med sin motvilje og motstand mot å hjelpe kvoteflyktninger fra Syria. Medmenneskelighet og varme hjerter er ikke deres sterkeste side.

Deres populismepolitikk appellerer ikke til meg. Jeg er langt utenfor deres målgruppe.

FrP regnes for å være et liberalistisk parti, hvor liberalisme er å kjempe for individet sin frihet. For FrP sin del er det bare enkelte gruppers frihet det kjempes for. Partiet er bare liberale så lenge det medfører fordeler foretnisk norske velstående menn. Overfor kvinner er partiet undertrykkende med ønsker om å reversere likestillingen, og partiets inhumane flyktning- og asylpolitikk har allerede blitt drøftet.

Som det går fram fra en av lenkene i slutten av dette innlegget: “FrP er et høyrenasjonalistisk islamofobisk og xenofobisk parti” (xenofobisk = fremmedfrykt). Det er mye “grums” i medlemsmassen og blant sympatisørene til FrP. I tidligere refererte artikkel står det også å lese: “Og selv om all verdens muslimer skulle forsvinne som dugg for solen i morgen, så ville fremdeles hatet vært der. Mot venstresiden, mot de intellektuelle, mot kunsterne og bohemene, mot romfolket, tiggere, kvinner og homoseksuelle. Mot det de kaller “snyltere” og “parasitter”.”

FrP har innført og mer eller mindre tatt patent på det tullete begrepet snikislamisering. Snakk om å polarisere og å bidra til å bygge opp fordommer og konflikter. Jeg støtter heller dem som sier at det FrP bidrar med ersnikbrutalisering . Ordskiftet blir hardere og tøffere – inkluder bruk av hets og hat – ikke minst pga. FrP sin retorikk som bidrar til å skape nye skillelinjer, polarisering og konflikter.

Oppnådde resultater FrP pr. 1.1.2017

Et stort forbilde for dagens regjering kan se ut til å være USA / Amerika. Selv synes jeg ikke det er noen grunn til å se opp til dette landet, da det er masse ting som slettes ikke er så bra der borte. Forskjellene mellom rik og fattig er store, mange faller utenfor det gode samfunn og makten kan kjøpes med penger (jf. “fenomenet” Donald Trump). Det kan diskuteres hvor demokratisk USA er da mange faller på utsiden av beslutnings- og maktapparatet.

FrP spesielt har hatt mange valgløfter som de har brutt med god margin. Blant annet kan følgende punkter nevnes:

Lovnad: Mindre bompenger. Sannheten: Mer bompenger. Lovnad: Mindrebyråkrati . Sannheten: Sterk byråkrativekst. Lovnad: Reduserte avgifter, og da spesielt drivstoffavgiftene. Sannheten: Ikke innfridd, tvert imot! Lovnad: Mulla Krekar skal ut av Norge. Sannheten: Han er her ennå! Lovnad: Store skattelettelser for folk flest. Sannheten: Ikke gitt så store skattelettelser som lovet. Dessuten: Det den ene hånda kutter blir tatt inn igjen i form av andre avgifter og gebyrer. Ikke et lovnadsbrudd i seg selv, men betenkelig: Rekordhøy bruk av oljepenger, noe som vil gå ut over kommende generasjoner. Støtt og stadig små og større angrep mot velferdsstaten og velferdsgodene.

FrP bør snart få tildeltgullmedalje i løftebrudd. I opposisjon lovet de både det ene og det andre, men det har vist seg i hovedsak å være valgflesk. Partiet er “best” på tomme valgløfter, mens de i praksis utviser lav / minimal gjennomføringskraft av sine løfter overfor velgerne.

Når det gjelder FrP ogbompengesaken har partiet null troverdighet. I opposisjon var de sterkt imot bompenger, mens i regjering har de vært med på det ene vedtaket etter det andre med beslutninger om igangsetting av dyre veiprosjekter finansiert blant annet med massiv innkreving av bompenger. Våren / sommeren 2019 har partiet plutselig fått bompengepanikk, og nå skal de plutselig igjen være imot bompenger. Populisme og snu seg etter vinden-politikk på sitt verste, hvor man endrer syn fra øyeblikk til øyeblikk!

Etter inngått kompromiss (panikkbeslutninger!) mellom de fire regjeringspartiene august 2019 blir det noen endringer i betaling, finansiering og innkreving av bompenger til veiprosjekter. Likevel og uansett er det til syvende og sist skattebetalerne og bileierne / bilistene som får regningen, det være seg over skatteseddelen eller via bompenger. Kostnadene er uendrede, og de (kostnadene) er der allerede eller kommer i nær framtid. Det blir langt fra null kroner i bompenger som FrP har lovet gjentatte ganger tidligere.

Populister og populistinspirerte politikere – blant annet fra FrP mens de var i opposisjon- lovet på forhånd enkle løsninger på kompliserte saker og problemer. Når de “endelig” fikk makt og innflytelse ble de i eksperter på unnskyldninger hvor det ble skyldt på kompleksiteten for at de tidligere valgløftene ikke ble innfridd.

FrP spiller i stor grad påfrykt og fordommer overfor flyktninger. De kan i hovedsak kun tilby en populistisk politikk med sine tabloide og enkle løsninger med fokus på “fillesaker”, som (likevel) merkelig nok fenger deler av folket. Brutte valgløfter strør de også rundt seg med.

Regjeringen generelt og FrP spesielt er slik jeg ser det spesialister i splittende retorikk. Grupper settes opp mot hverandre. Det spilles på frykt, og splitt og hersk er en flittig brukt taktikk. Motstandere smartmales. De nører opp under konspirasjonsteorier, og da spesielt mot muslimer, arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet (inkludert AUF).

Enkelt på høyresiden – og da gjerne spesielt innenfor FrP – flørter med konspiratorisk tankegods, konspirasjoner og konspirasjonsteorier. Og det finnes også dem som lefler med det høyreekstreme, inkludert langt framskredet rasisme.

FrP framstår til tider som umenneskelighetens parti. Våren 2017 klarte f. eks. Christian Tybring-Gjedde (FrP) å uttale at oppdraget til Siem Pilot i Middelhavet må avsluttes. Han påstår at skipets tilstedeværelse fører til flere migranter over havet. Å redde folk i nød er tydeligvis ikke viktig, så lenge det ikke gjelder nordmenn i krise. Norge har etter mitt syn mer enn nok av ressurser til å kunne bistå med redningsoppdragene også i fortsettelsen. Jeg har også fått med meg at ledende FrP-politikere vil ha tiggerforbud i Norge, da det har vist seg at enkelte av tiggerne er kriminelle.

FrP – partiet MOT folk flest?

For “folk flest” (vanlige arbeidere og lønnsmottakere) har det blitt dyrere å leve med flere avgifter m. m. i den perioden FrP har fått styre. FrP står også på for å få svekket arbeidernes/arbeidstakernes rettigheter, og likeså gjøres det innstramminger i trygdeytelser og stønader (NAV). Partiet Høyre virker nesten som om de er en ren nikkedukke for Fremskrittspartiet. FrP sin politikk som forsurer hverdagen for normale mennesker vinner igjennom.

FrP-koden er et begrep som ble skapt av Martin Kolberg (Arbeiderpartiet) høsten 2005. Ifølge Kolberg består Frp- koden av fem elementer:

Si én ting, og gjøre noe annet. Angripe de svake, men selv fremstå som offer. Snakke om de svakeste og prioritere de rikeste. Gjøre én ting i opposisjon og noe helt annet når man har makt. Ignorere fakta når det ikke passer til politikken.

Hensikten var å forklare hvorfor mange LO-medlemmer stemte på Fremskrittspartiet fremfor på Arbeiderparti

Forgjengeren til Fremskrittspartiet er Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP). Muligens rettere beskrivelse på partiet kunne ha vært “Fremskrittspartiet eller ‪Anders Langes parti til sterk nedsettelse av politikeres omdømme”. Personer fra partiet har gjort mye rart som fort kan skape politikerforakt og mistro mot dugeligheten til politikere.

Fremskrittspartiet (FrP) er i utgangspunktet et protestparti bestående av en del “rebeller”. De kjemper for blant annet for lavere skatter og avgifter (kjernesak), og de er i opposisjon og krig med “eliten”. De framstår som en garantist for avbyråkratisering og fjerning av “unødvendige” reguleringer, og det er opptatt av det de kaller for økt frihet til folket. Fri flyt av alkohol og kritisk til innvandring følger med på kjøpet. På mange måter framstår partiet som et parti som både er regjering samtidig med at det er i opposisjon med seg selv. Alt i alt en politikk som gjør alt annet enn å appellere til meg.

Det frie markedet, markedsliberalismen, de frie markedskreftene / markedsøkonomien og kapitalismen er som hellige kyr for de blå, og da spesielt FrP. Alt skal lyses ut på anbud (bestemor og lillegutt på anbud), og det økonomiske får i alt for stor grad styre. Om det finner sted blant tilbyderne/leverandørene litt økonomisk kriminalitet, sosial dumping / arbeidslivskriminalitet, dårlige arbeidsvilkår og/eller at velferdsprofitører får slippe til betyr visstnok mindre. Kommersielle omsorgsselskaper/velferdsselskaper er ofte eid av store fond med hovedkontor i skatteparadiser. Å få ting privatisert er tydeligvis viktigere enn kvaliteten og det etiske. Selv har jeg IKKE noen tro på at dette tankesettet er noen god løsning på alle utfordringer og problemer.

Sentralisering og markedstenkning – høyrepolitikk eller konservativ politikk – har i liten eller ingen grad løst noen problemer for innbyggerne eller borgerne.

FrP og deres ønsker om å “styrke” det norske arbeidslivet

– Men all erfaring med Frp’s politikk tilsier at den forsterker problemene i arbeidslivet. Frp er på mange måter en trojansk hest i norsk arbeidsliv, de banker på døra og ber om å bli sluppet inn, men når de kommer på innsiden, så viser de sitt egentlige ansikt og ødelegger arbeidslivet fra innsiden, sier Arild Grande (AP-representant).

Kilde: Dagbladet: 1. mai – Mener Frp er en trojansk hest

FrP (sammen med Høyre) framstår som et parti som er opptatt av helse og omsorg. Så langt jeg kan se har det blitt masse store løfter og små resultater. Det er slettes ikke all verden de har fått utrettet på dette området, selv om de prøver å skryte på seg gode resultater.

“Lov og orden-partiet”: Fremskrittspartiet prøver å framstå som et parti som er opptatt av lov og orden. Imidlertid har det vist seg at opptil flere av partitoppene har “svin på skogen” når det gjelder å etterleve norsk lov. Kun innimellom når det passer seg er loven sentral i praktisk politikkutøvelse. Kanskje dobbeltmoral-partiet er det korrekte og perfekte kallenavnet på FrP.

Jeg kunne ikke annet enn å flire av statusen / kommentaren til “The Real Frp” 26.03.2019: “Ærlige FrP-politikere ble nettopp lagt til på WWF sin liste over truede arter.” Altså: Det kan virke som om ærlige politikere fra dette partiet kan sies å være en mangelvare. Det har vært en del sentrale politikere i det partiet som har blitt tatt forhold slik som: Underslag, triksing og miksing med reiseregninger, andre lovbrudd osv.

Etter mitt syn er det mye dårlig og tvilsomt klientell i toppledelsen og toppolitikken innenfor partiet FrP. En del av personene der er sleipe, kalkulerende, bøllete, ikke så smarte og kjølige personligheter. Noe av det samme er tilfellet i KrF, mens det muligens er litt bedre klientell i både Høyre og Venstre.

Et passende kallenavn på tilbakeskrittspartiet FrP kan muligens være Amnesia-partiet (hukommelsestap). Partiet har presentert mange politiske løfter og lovnader (valgflesk) som de senere har “glemt” å innfri. Siv Jensen med flere ser også ut til å lide av beleilige hukommelsestap (amnesia) rundt tidligere #MeToo-varsler (uønsket seksuell oppmerksomhet, trakassering og seksuelle overgrep) innenfor partiet. Bergens Tidende har i den forbindelse hatt en glimrende kommentar “på trykk” (jeg fant den på nettsiden til avisen). Tittel: “Morna, hukommelse! Hukommelsestap er påfallende utbredt blant folk som styrer landet.”

Siv Jensen på landsmøtet til FrP våren 2019: “Vi skal knuse disse jævla sosialistene!“. Slike utsagn styrker ikke akkurat tilliten og seriøsiteten til partiet.

FrP er partiet som:

Elsker USA-ledede angrepskriger som ødelegger land og skaper flyktninger, hater å hjelpe flyktningene de skaper. Kilde: Lilletinget (@Lilletinget) på Facebook.

Deler av velgermassen til FrP virker til å være ekstra sure, gretne, bitre og sinte velgere. De er misfornøyd med alt og alle. Alt i dagens samfunn er galt og ønskes reformert, selv om sannheten er at vi har det fantastisk godt og med mange velferdsgoder og andre gode løsninger og systemer. Jeg har tidligere hevdet at nordmenn er et klagefolk, og ikke minst innenfor FrP finnes det mange egoistiske storklagere.

Listhaug hevder at Støre (Jonas Gahr Støre, leder for Arbeiderpartiet) er født med sølvskje i munnen. Det må da være bedre å være født med en sølvskje i munnen enn å være født med kjeften full av dritt/møkk, slik som en del fra FrP tydeligvis er.

Jeg er møkka lei av at de kritiserer andre partiers politikk, latterliggjør politikken og sier at den er uansvarlig. Hva med i stedet å fokusere litt mer på egen politikk? Hvis egen politikk er så god bør den klare å selge seg selv. Det bør være helt unødvendig å herse med andre partier og deres politiske valg. Å bruke maktspråk, hersketeknikker, populistiske formuleringer etc. som FrP gjør for å selge seg selv og sko seg på andres bekostning ser jeg på som et stort svakhetstegn.

FpU sitt marerittsamfunn

Ofte er ungdomsdelen til de politiske partiene litt mer ekstreme enn moderpartiene. Bjørn-Kristian Svendsrud i FpU – Fremskrittspartiets Ungdom (Siv Jensens disipler) –har høsten 2018 uttalt at han ønsker seg et samfunn med en minimal stat, som ifølge ham er et drømmesamfunn. Han ønsker det meste privatisert, og han ønsker at FrP skal kjøre en mer rendyrket liberalistisk politikk enn det du gjør i dag.

Ting som ønskes privatisert inkludert tjenester slik som helse, eldreomsorg, statlige selskaper, skoler, kulturinstitusjoner og fengsler. Folketrygden ønskes fjernet, og det blir nødvendig for den enkelte å tegne private helse- og pensjonsforsikringer. Støtte til kultur ønskes kuttet, og likeså barnetrygd, statlig bistand og subsidier til ulike næringer.

Ifølge FpU er skatt tyveri som i størst mulig grad bør unngås.

Han – formannen i FpU – har også uttrykt sine meninger og drømmer for Norge via dette innlegget:

Nettavisen meninger (Bjørn-Kristian Svendsrud, formann i FpU): Et oppgjør med barnepikestaten

Alt i alt mye som minner om USA og amerikansk politikk, noe jeg slettes ikke ønsker i vårt land. Lenge leve vår godt fungerende velferdsstat med gode og stolte offentlige instanser og etater. Sannsynligvis vil demokratiet vårt stoppe det verste av de håpløse ideene FpU har presentert.

Det virker som om partiet støtt og stadig glemmer at de har regjeringsmakt og ikke lenger sitter i opposisjon. Ofte har partiet (FrP) og regjeringen forøvrig (Høyre med venner) ufine og stygge angrep på andre partier med annen politisk farge enn seg selv (politiske motstandere). Jeg ønsker meg frabedt FrP sin belærende tone om hva som er god og dårlig politikk!

Partiet og Sylvi Listhaug lar ingenting være i fred. Jeg registrerer at til og med 1. mai og arbeidernes dag ikke får være i fred for dem.

FrP hadde i sin regjeringsperiode i Solberg-regjeringen på ca. 6 år (oktober 2013-januar 2020)et stort forbruk av (udugelige) justisministere. Syv stk. inkludert to konstituerte ble den endelige fasiten før partiet forlot regjeringsmakta. Generelt sett har det vært et utrolig høyt tempo i utskiftingen av ministrer / statsråder i regjeringsperioden til de blå, hvor dugeligheten og moralen har vært så som så på flere av dem. Tenk hva alle disse utskiftningene koster oss skattebetalere i opplæringstid, etterlønn og andre lukrative ordninger. (Og med ordningene for etterlønn har det også vist seg å være en god del snusk, urettmessige utbetalinger, ukultur, umoral og misbruk…)

Sommeren og tidlig høst 2019 virker det som om det erfull krise i partiet, pga. blant annet dårlig / elendig oppslutning. Partiet preges av panikk og total mangel på fornuft og logikk i de utspill som serveres.

Flere ganger har paritet ropt ulv-ulv rundt sin regjeringsdeltakelse. Begeret har visstnok mang en gang vært fullt, og gjentatte ganger har det blitt truet med å gå ut av regjeringen / forlate regjeringsmakta. Årsaken til de tomme truslene (så langt) er misnøye med deler av politikken som samarbeidspartnerne har fått gjennomslag for. “Stakkars” FrP føler seg overkjørte og at de ikke får nok gjennomslag for sin egen politikk.

Endelig! I januar 2020 forsvinner de ut av regjeringen! Arven etter FrP sin regjeringsdeltakelse 2013-2020 (hentet fra Facebook-siden @Lilletinget): FrPs arv i regjering

Senterpartiets Sandra Borch har også skrevet et interessant innlegg om resultatene etter å ha hatt FrP i regjering i ca. seks år. FrP sitt ettermæle blir ganske så “grått og kjedelig”, utenom at man vil huske en vanvittig utskifting av tvilsomme ministere. Hvis regjeringens styring og politikk i fortsettelsen – uten FrP med regjeringsmakt – blir litt rødere og til gagn for vanlige folk er dette definitivt en forbedring.

Min ønskedrøm for kommende valg: Et FrP som ligger under sperregrensa. Urealistisk drøm, men likevel noe jeg skulle ønske inntraff. Drømmen kan ingen ta ifra meg.

Siv Jensen sitt lavmål under FrP sitt landsmøte 2020 trenger strengt tatt ingen nærmere kommentarer. Å gi andre politiske motstandere kallenavn slik som “Vingle-Jonas”, “Ulve-Audun”, “Bompenge-Lan” og “Kommunist-Bjørnar” er og blir meget useriøst. Men for å gi tilbake med samme mynt: Selv kan hun kalles for Sutre-Siv eller Avgifts-Siv / Bompenge-Siv.

Sylvi Listhaug og hennes venner

Oppdatering mars 2018: ENDELIG endte det med at Sylvi Listhaug forlater regjeringen og ministerposten. Som minister og regjeringsmedlem har hun skapt masse støy og unødvendig splittelse med sine mange spissformulerte utspill. Hun blir sittende videre på Stortinget. Ny oppdatering mai 2019: Er det mulig? Mai 2019 er Listhaug tilbake som regjeringsmedlem, denne gangen som eldre- og folkehelseminister i Erna Solbergs regjering. Januar 2020: Regjeringsdeltakelsen slutt for FrP som helhet!

I starten av 2016 er det mye snakk om asylpolitikk og strømmen av asylsøkere og flyktninger til Norge, spesielt strømmen over grensa fra Russland til Nord-Norge (Storskog). Så langt oppfatter jeg regjeringens politikk på asylområdet som ganske umenneskelig og inhuman. Flest mulig skal sendes tilbake til Russland og andre land uten å ha fått sine søknader om asyl skikkelig behandlet her i Norge. Frp-statsråd Sylvi Listhaug sin tullete uttalelse om at “Godhetstyranniet rir Norge som en mare” har ikke akkurat gitt meg mer tro på regjeringen og Frp.

Sylvi Listhaugs har også klart å uttale at kirka er gjennomsyret sosialistisk. Den dama har tydeligvis ikke forstått kirkas oppgaver. Blant annet SKAL kirka støtte og hjelpe de svake og fattige i samfunnet. Dette framgår tydelig av Bibelen og har ikke noe med sosialisme å gjøre.

Dagens regjering, og da spesielt med Sylvi Listhaug i spissen, har tatt mange rare kraftord i bruk. Hun er “flink” med retorikk og å utvise maktarroganse via sitt språkvalg overfor dem som er uenige med hennes og partiets politikk. Hun har brukt uttrykk slik som “hylekoret”, “elitefeministene”/”feministeliten” og har påstått at FrP og deres politikk er for “folk flest”. Hun bidrar til en ganske så umenneskelig og inhuman politikk innenfor asyl- /innvandringsområdet. Når det passer seg prøver hun å framstå som bitte-litt kristen.

Enkelte vil hevde at Sylvi Listhaug med sin retorikk og holdningskampanjer, blant annet via Facebook, bidrar til å skape fremmedfrykt og hat. Politikken som presenteres kan til tider se ut til å være ganske så inhuman, umenneskelig og ukristelig. Argumentasjonen hennes kan bidra til å skape redsel og unødvendig fremmedfrykt. Jeg skal være forsiktig med personangrep, men jeg må nå likevel innrømme at jeg ikke helt klarer å forstå meg på hva slags ondhet som bor i den dama og blant hennes “venner”. Er hun rett og slett “ondskapens apostel”? Til og med Amnesty er bekymret for norsk flyktningpolitikk.

På “papiret” er hun innvandrings- og integreringsminister (16. desember 2015 – 17. januar 2018). I stedet for integrering bidrar hun med å skape motsetninger, hat, frykt og mistenksomhet. Fra 17. januar 2018 ble det enda verre, i og med at hun fikk tittelen justis-, beredskaps- og innvandringsminister fram til mars 2018. Så ble det en alt for kort pause hvor hun var borte fra regjeringen, for så å vende tilbake som eldre- og folkehelseminister i Erna Solbergs regjering fra mai 2019.

Som det stod så treffende i en Aftenposten-kommentar: “Erna Solberg leder en regjering med enprivatpraktiserende polariseringsminister.” Polariseringsministeren er da selvsagt Sylvi Listhaug, innvandrings- og integreringsminister. Regjeringen og Høyre drar rundt med en Frp-nisse på lasset. Hun er hensynsløs partiegoist som ikke gir seg før hun får gjennomslag for sin egenrådige partipolitikk.

Jeg finner politikken som Sylvi Listhaug og FrP fører som ekstremt iskald og kyniske. Det kjøres på med splittende retorikk, og politikken som føres er uten empati og omtanke for andre enn de velstående. Jeg anser politikken som lite kristelig, selv om partiet liker å “smiske” med kristne velgere og påstår å være opptatt av kristne verdier – gjerne innblandet med norske verdier. Sylvi blir elsket av sine meningsfeller som kommer med heiarop hver gang hun “bjeffer”, og samtidig blir hun mer eller mindre hatet av sine motstandere som nesten driver med demonisering av dama og politikken hun presenterer. Splittende, enkelt og greit. Politikk og religion sauset sammen blir bare rot og klatt, jf. KrF.

Jeg får av og til lyst til å si følgende angående Sylvi Listhaug og hennes mange populistiske utspiller i media og på Facebook: “Fy skam deg for din oppførsel, Sylvi Listhaug.” Hun er ekspert i å tillegge andre dårlige eller onde motiver, gjerne ispedd litt løgn og usannheter. Hun nører opp under allerede delvis eksisterende hat og motsetninger.

Listhaug slenger ut på det ene kontroversielle utspillet etter det andre. Hun slenger ut med utsagn som spiller på hat og fordommer, hvor utsagnene bidrar til splittelse og polarisering. Imidlertid er det mye snakk om enveiskommunikasjon. Hun framstår som svært arrogant i og med at hun nesten aldri svarer på kritikk og innvendinger som stilles. Hvis kritikk rettes er det rett inn i den beskyttende offerrollen.

Med Sylvi Listhaug i spissen har Fremskrittspartiet blitt slik jeg ser det et parti som støtter opp under høyreekstreme krefter. Hennes støttespillere har blant annet blitt personer fra ytre høyre med politisk brun farge som bruker hakekors og/eller solkors, samt enkelte ekstreme kristenfanatikere. Listhaug blir dyrket og støttet av sine tilhengere i tykt og tynt. Det er skremmende å se hvor mye hat og frykt det finnes blant enkelte nordmenn. Hvor kommer alt hatet fra? Selv er jeg svært lite begeistret for hatretorikken på og fra ytre høyre fløy. Jeg synes at regjeringen på ingen måte tar på alvor de voksende problemene med høyreekstremisme og ekstrem- nasjonalisme i Norge.

Så har man gamlefar selv, “sutregåsen” Carl I. Hagen, som støtt og stadig er framme i media med sine faktafeil, konspirasjonsteorier og usannheter. Han er partiets gamle, gretne gubbe og den syvende far i Frp-huset. Selv tror han at han har hele vettet i enkelte saker, og han er villig til å starte heftige meningsutvekslinger internt i partiet hvis dette passer seg. Tullebukk har jeg mest lyst til å kalle ham, selv om det slettes ikke er så fint.

Erna Solberg og Høyre

Enkelte prøver å beskrive Erna Solberg som en trygg og stødig person / personlighet. Dem om det. Selv kjenner jeg ikke igjen en slik beskrivelse. Jeg ser heller ei dame som liker å benytte seg av en del drittpakker mot andre partier og politiske motstandere, og som gjerne støtter opp om forsøk på å skape polarisering og splittelser (splitt og hersk). Hun ser ut til å støtte en del tvilsomme bruk av spinndoktorer. En del meningsløst vas og vås har hun også presentert i sine taler.

For å komme med en liten utblåsning: Den politiske lederen Erna Solberg er i mine øyne til tider en arrogant “drittsekk” og “idiot”, og hun er lite lydhør og med minimal innsikt i eller sympati med vanlige fotfolk sine utfordringer og problemer. Hun har utvist mangel på tydelig lederskap og stor mangel på handlekraft. Erna Solberg – ondskapens dame?

Partileder og statsminister Erna Solberg: Erna framstår nesten som en kjølig og umenneskelig maskin, hvor de menneskelige og medmenneskelige aspektene – inkludert empatien – i stor grad er fraværende. Hun har nok blitt “hard” etter et langt politisk liv som yrkespolitiker –politisk broiler (sjefsbroiler) – med alt for lite kontakt med grasrota og vanlige menneskers utfordringer og problemer. Det spørs også om hun klarer å væresamlende nok for den politiske toppledelsen.

De siste seks årene (før FrP forlot regjeringen) med Erna Solberg (Høyre) bak rattet har blitt en hjemme-alene fest for Sylvi med venner. Solberg lar ministrene og andre i Fremskrittspartiet herse på i totalt fri dressur. Vi har fått se et råere Høyre som lar FrP styre på med sin brutale politikk. Jeg skulle gjerne ha sett at Listhaug hadde blitt skiftet ut med en noe mer støyfri minister.Erna Solberg framstår som en svak og små-feig statsminister som bare lar enkelte FrP-ministrer ture på med sine mange tullete utspill. Solberg forsvarer Listhaug, og hun går også så langt at hun kaller berettiget kritikk mot dama som frekk og vulgær.

Regjeringsapparatet – med Erna bak spakene – framstår til tider som en gjeng med ville cowboyer, uten å være underlagt nødvendig styring, kontroll og retningsvalg. Spesielt har det vært noen runder med statssekretærer og støtteapparat rundt som har opptrådt ganske så egenrådig på frihånd. Høyrepolitikk=Umenneskelig! Kilde: Gruppa “Vi som vil kaste Solberg-regjeringen ved valget 2021!”, https://www.facebook.com/groups/Stortingsvalg2021

Vår statsminister Erna Solberg kunne med fordel ha tatt mer tydelig avstand fra grumset – netthets og hat – som jevnlig kommer fra regjeringsmedlemmer. Blant annet forbigår hun i tålig taushet forhold slik som: Ap-hatet (22. juli), støtte av nynazist-sympatisører, hets mot muslimer, konspirasjonsmiljøer på ytre høyre m. m. Vi varkvitt Sylvi Listhaug som regjeringsmedlem i ca. året, men nå er hun plutselig tilbake igjen.

Kanskje er Erna Solberg i realiteten en skap-nazist? Det er ganske utrolig å se hvor langt inne det sitter hos henne med å ta et SKIKKELIG oppgjør med høyreekstremismen. På den annen side er hun ikke redd for å igangsette brudd mot Grunnloven, menneskerettighetene og en serie norske lover i løpet av korona-krisen.

Tidligere har Erna hatt tilnavnet jern-Erna. I den senere tid passer denne beskrivelsen innimellom dårlig. Hun har vært svært “pinglete” og bare latt Fremskrittspartiet + regjeringspartnere kjøre på med splitt og hersk. Muligens svampe-Erna er et mer passende kallenavn i og med at hun bare suger til seg og svelger rått og råde det som kommer fra hennes undersåtter i regjering. Enkelte mener at hun er sleip som en ål. Hun takler og tåler ekstremt dårlig (elendig!) berettiget kritikk, da dette medfører at hun blirsur, belærende, avvisende og arrogante. Å be om unnskyldning for feilaktige beslutninger og valg sitter langt inne, og noen løgner og usannheter har blitt servert.

Følgende sitat fra Morgenbladet-kronikken “Kjære Erna Solberg, med vennlig hilsen Robert Mood” er ganske så beskrivende:

“Det er imidlertid ikke urimelig å bebreide dere for at dere dyrker kortsiktig popularitet, er dårlige eksempler og viker unna de store spørsmål.”

Ansvarsfraskrivelse, unnvikelse fra “ubehagelige” saker og å skylde på alle andre har regjeringen vist god evne til å “gjennomføre”. Til tross for at de er i sin andre regjeringsperiode: De har en stygg tendens til å skylde på tidligere regjeringer, og de tar i liten grad ansvar selv – ansvarsfraskrivelse.

Erna med sine FrP-venner minner til tider litt om en “snill” utgave av diktatur med Erna som øverste diktator. Det høres i liten grad på folket og/eller eksperter. Politikken og ideologien skal tvinges gjennom uansett. Dessuten synes jeg at Erna har en svært irritert og belærende tone når noen motsier henne. Hun benytter seg av sine strategisk evner ispedd litt rå makt når dette er “påkrevd” og “fungerer” best. Jeg synes ærlig og oppriktig at Erna i løpet av de senere år stadig har blitt mer og mer egenrådig, nedlatende og lite lydhør for andre enn seg selv og de nærmeste støttespillerne rundt henne.

Høyres valgkampstrategi ser ut til å væreufin og stygg karakteristikk av dem som mener noe annet enn dem selv. Spesielt skal de ta Arbeiderpartiet med alle sine skitne triks. Tenk hvis de i stedet kunne ha vært opptatt av politikk og ikke bare å kneble eller latterliggjøre de som sitter i opposisjon. Jeg synes ne kommentar i Dagsavisen var beskrivende for Høyres valgkampstrategi.

Erna Solberg skal ha uttalt 5. juni 2018 i forbindelse med intervju i POLITICO angående Norge og eventuelt EU-medlemskap: “- Det er et problem med folkeavstemninger for å løse spørsmål om EU-medlemskap, fordi velgerne tar stilling på et følelsesmessig nivå i stedet for å gjøre seg opp en mening bygd på økonomiske fordeler og ulemper.” Snakk om å ha liten tro på og å undervurdere velgerne og folk flest, og å utvise arroganse overfor folket. Jeg vet heller ikke om det er så mye “verre” å bli styrt av følelser enn av blind ideologi slik som høyrepartiene driver med. Regjeringen gir seg neppe før de har fått innført søndagsåpne butikker og fullverdig medlemskap i EU.

Høyre har historisk sett kjempet for de velstående og rikeste i mer enn 100 år, og de har stort sett vært imot alle gode tiltak rettet mot vanlige folk.

Jeg kan delvis forstå dem som mener og hevder følgende: FjErna / Fj Erna – hashtag / emneknagg #FjErna. Altså ønsker enkelte å ha Erna fjernet, og enkelte proklamerer høyt og tydelig at hun ikke er deres statsminister – Ikke min statsminister!. Enkelte, inkludert meg, vil helst ha en en ny regjering som fører en politikk som tar vare på fellesskapet og uten å rasere det som er bygget opp av gode systemer og ordninger her i landet. I forbindelse med NAV-skandalen ser det nesten ut for at hun “sliter” med selektivt hukommelsestap.

Diverse motstandsgrupper mot den blå statsministeren Erna Solberg og regjeringen har delt dette bildet:

Erna Solberg: Ikke min statsminister.

Registrerer at noen har brukt tjenesten “timeanddate.com” til å lage en nedtellingsklokke til september 2021, tidspunktet for valg 2021 og forhåpentligvis Erna“ blir fjernet“ som statsminister.

Jeg er 100 % tilhenger av demokratiet, og anser tross alt Erna Solberg-regjeringen somen lovlig valgt regjeringskonstellasjon. På ingen måte er jeg tilhenger av væpnet revolusjon og slike ting for å få avsatt regjeringen. Imidlertid håper jeg inderlig at det norske folket snart tar til vettet ved et kommende Stortingsvalg og sender Erna ut av regjering og regjeringsapparatet. Det kunne være på tide at hun med sine regjeringsvenner ble avløst.

Skandaledama Erna Solberg taper popularitet våren 2021, hvor hun opplever kraftig fall og stuper på ny statsministermåling. Får håpe på at denne trenden fortsetter fram mot valget høsten 2021. Landet trenger sårten ny politisk retning og en ny regjeringsledelse, inkludert ny statsminister. Får for “Guds skyld” håpe at det ikke blir borgerlig flertall eller borgerlig regjering etter valget. Hun og regjeringen har for lengst fått gjort alt for mye skade på Norge og det norske.

Når dette skrives (april 2021) nærmer det seg 8 år (oktober 2013-oktober 2021) med Erna Solberg som statsminister. I opposisjon kritiserte dagens Solberg-regjering de tidligere regjeringene (spesielt den rød-grønne Stoltenberg-regjeringen) som bare det. Nå har de hatt nærmere 8 år på seg til å “rydde opp” og å gjøre ønskede endringer / forbedringer, og resultatene man sitter igjen med imponerer ikke! Mye fint snakk og til tider litt lite action og synlige resultater, hvor kun spesielle grupper (les: de rike næringslivstoppene) som har blitt gagnet av regjeringens mange små krumspring.

I opposisjon kritiserte de tidligere regjering som bare det. Nå har de hatt nesten 8 år på seg til å “rydde opp” og å gjøre ønskede endringer / forbedringer, og resultatene imponerer ikke meg!

Valg 2021 eller Stortingsvalget 2021: Høyre v/Erna vil nok i høy grad bidra til en skitten valgkamp i forbindelse med valget 2021. Tenk hvis de – Høyre – kunne ha fokusert på egen politikk i stedet for å gå til angrep mot konkurrentene med drittpakker. Å angripe andre partier, deres alternative politikk og deres politikere er lite konstruktivt. Høyre bør heller fokusere på hva de selv står for og prøve å selge inn sitt budskap til velgerne, i stedet for å bruke tiden på skitne triks mot motstanderne / opposisjonspartiene. Ja takk til et ekte fokus på politikk / sak, og ikke fokus på personer og intriger i andres partirekker.

Erna har i 8 år jobbet hardt og iherdig med å ødelegge Norge innenfra, men sannelig er hun frekk som bare det i valgkampen 2021 gjennom at hun kritiserer en politisk konkurrent for tilsvarende ting relatert til Norges EØS-avtale:

TV 2 nyheter: Solberg i strupen på Vedum: – Vil ødelegge EØS-avtalen innenfra

Erna Solberg har tross alt klart å få til et samarbeidsprosjekt med en samlende politisk breddepolitikk som ikke er noen selvfølge. Arbeids- og velferdspolitikken har blitt dratt inn mot sentrum, samtidig som det har vist seg å være rom for populister og innvandringskritikere. Hovedlinjene i politikken oppnår nødvendig støtte i Stortinget, til og med fra opposisjonen, slik at den kan bli realisert. Så noe har partiet Høyre og partilederen og statsministeren Erna Solberg fått til.

Nyttårstalen til statsminister Erna Solberg ved inngangen til år 2019

Nyttårstalen til statsministeren ved inngangen til år 2019 anser jeg som heller dårlig, overfladisk, fordummende og snever. Det ble mye fokusert på barn, unge og barnefamilier, med alt for enkle forklaringer og løsninger på kompliserte problemer. Hele nyttårstalen minnet mest om ren smisking med KrF som sannsynligvis skal inn i regjering.

Den norske befolkningsutviklingen – hvor det fødes få nye barn – bekymrer statsministeren. Ifølge nyttårstalen fødes det for få barn her i landet til at den norske velferdsmodellen kan videreføres, og hun ønsker at nordmenn lager flere barn.

Strengt tatt er det nok av barn i verden, om enn ikke i Norge. Den globale befolkningsutviklingen med økt folkemengde kan i framtiden skape store utfordringer for både klima, miljø og matsituasjon / ressurssituasjon. Det er neppe bærekraftig miljømessig og ressursmessig hvis alle skal leve som nordmenn, så for miljøet sin del kan det være gunstig med noe færre nordmenn. Færre kravstore nordmenn som lever over evne kan være et bra miljøtiltak.

Vi kan også gjøre litt innsats i Norge ved å ta imot flere flyktninger, som kan bidra til å kompensere for de lave fødselstallene til etisk norske nordmenn. Flyktninger er vi svært redde for å ta imot i vårt land, noe som medfører at vi ikke nyttiggjør av oss en unik sjanse til å få tak i verdifull arbeidskraft (og skatteytere) som allerede finnes der ute. Mange av flyktningene er også unge og ville ha bidratt med en del barn også.

Rammevilkårene for at nordmenn skal få flere barn er jo ikke akkurat helt gode heller. En del unge har økonomiske utfordringer pga. usikker jobbsituasjon – midlertidighet m. m. Midlertidige jobber og vikariater gjør det vanskelig hvis ikke umulig å bygge og bo. Og hva med dem på trygd, støtteordninger og arbeidsavklaringspenger, som både opplever usikkerhet om framtiden og økonomiske utfordringer? Skjerpede krav til bankene angående boliglån gjør ikke situasjonen bedre. Å være studenter samtidig med å være småbarnsforeldre høres svært krevende ut – en tilnærmet umulig oppgave.

Enkelte får barn med spesielle behov. Det er nok av eksempler på foreldre som har måttet drive en hard og innbitt kamp for å kabalen til å gå opp. Å få kjempet til seg rett og tilstrekkelig oppfølging, tiltak og ressurser fra det offentlige kan være en lang og slitsomme kamp og runddans. Det er fullt forståelig at foreldre som opplever slikt betenker seg fra å få flere barn. Det kan være utmattende med langvarige kamper mot systemene, f. eks. NAV.

Norge er et dyrt land å bo i, og det fordrer ofte at begge (mor og far) er i barn for å få hjulene til å gå rundt. Tidsklemma innhenter en god del, og så er det ikke alltid at barnehager og skoler gir et brukbart og tilstrekkelig tilbud til barnefamiliene. Det kan diskuteres om ordningene rundt barnehager, SFO, skoler og andre støtteordninger for dem med barn er gode nok.

Nei, denne nyttårstalen til statsministeren ble litt for “enkel”. Jeg er ikke videre imponert.

Statsminister Erna Solberg hevdet under Arendalsuka 2018 at det kan bli nødvendig med 43-timers arbeidsuke i fremtiden. Nok et tullete forslag fra statsministeren etter min mening. De rike skal få masse skattelettelser samtidig med at fotfolket skal bli straffet med mer jobbing. Nei, dette henger ikke på greip!

Selvsagt ser jeg utfordringen med at relativt mange står på utsiden av arbeidslivet (uføre, psykiske problemer osv.), men sannelig må det finnes bedre måter å løse våre velferdsutfordringer på enn å straffe dem som allerede står på for samfunnet.

Enkelte, f. eks. (tidligere) Høyre-topp Henning Warloe, vil avskaffe distriktspolitikk. Noen vil ikke ha folk boende over hele landet da det angivelig er for dyrt. Verdiskapningen til distrikt-Norge tas det ikke hensyn til. Høyre har i stor grad bidratt til å sette by og bygd opp mot hverandre, i sin iver etter å sentralisere og privatisere.

Noe av Erna Solberg sin løsning på den økende ulikhetene mellom fattige og rike er at de fattige må kjøpe og eie flere aksjer. Snakk om å være i sin egen rikmannsboble med liten evne til realitetsorientering. Hvor skal de fattige og syke få penger til aksjekjøp fra, og hva med risikoen forbundet med aksjer? Mange av de fattige og langtidssyke går på alt annet enn lukrative sosialstønader, trygdeordninger eller har “simple” jobber med slaveliknende forhold (lave lønninger m. m.). De har slettes ikke anledning til å foreta aksje- eller fondskjøp som monner noe eller som gjør en merkbar forskjell i fordelingene mellom rik og fattig.

Rett skal være rett: Det hender at hun – Erna Solberg – kommer med noen ideer og tanker som jeg er enige i også:

Dagens Næringsliv (Erna Solberg, 25.01.2019): Rustet for digital revolusjon

En del av det hun skriver om her (med hjelp av sine rådgivere antar jeg) er jeg faktisk tålig enig i. Norge bør absolutt utnytte og gripe mulighetene ny teknologi gir, nå når vi står midt oppi den digitale revolusjonen. Robotisering, kunstig intelligens, tingenes internett, stordata og andre digitale løsninger bør det satses på. Ideen med en egen digitaliseringsminister er vel heller ikke så dum. Ifølge Erna er “Sikkerhet, beredskap og digitalisering er viktige satsingsområder for firepartiregjeringen”.

Det jeg er noe mer skeptisk til er jobben til statsråden med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, når vedkommende beveger seg inn på IKT-området. Spesielt ønskene om overvåkning og kontroll av den digitale informasjonsflyten, f. eks. over landegrensene (digital grensekontroll / digitalt grenseforsvar – DGF), kan være litt både og. Det kan fort ende med noe overdreven overvåkning, hvor vanlige uskyldige mennesker får sitt personvern krenket i jakten på terrorister og cyberkriminelle.

Handlingsregelen styrer hvor mye vi kan bruke av eller å ta ut av oljefondet (Statens pensjonsfond utland, SPU) hvert år, og fram til nå har det vært ganske stor politisk enighet om regelen. Noe av poenget med oljefondet og handlingsregelen er å sikre penger til framtidige generasjoner når oljevirksomheten en gang tar slutt.

Hvis for mye av oljepengene brukes nå vil dette gå ut over kommende generasjoner, og høy pengebruk kan også medføre problemer med høy inflasjon (nesten-ukontrollerbare lønns- og prisspiraler) og påvirke kronekursen ugunstig (går blant annet ut over eksportnæringen).

Det kan diskuteres om Erna Solberg og Høyre legger opp til en ansvarlig oljepengebruk i henhold til handlingsregelen i regjeringsplattformen fra januar 2019. Erna sammen med resten av regjeringen vurderer blant annet å bruke masse oljepenger (nærmere 20 milliarder) på nytt regjeringskvartal og til å erstatte den sunkne fregatten. Dette kommer i TILLEGG til “vanlig” bruk og uttak fra fondet.Erna skylder på en ekstraordinær og unik situasjon som Norge ikke tidligere har opplevd. Enkelte kritikere sier at Erna sine planer er klart i strid med budsjettreglementet og representerer sleipe bokføringstriks.

Logrebikkja Erna. Erna svikter det norske folk med å forringe det norske samfunnet.

At hun – statsminister og politiker Erna Solberg – er kvinne har ingen stor sammenheng med kritikken. Det er ikke hennes kjønn eller personlighet jeg henger meg opp i. Det som opptar meg, er kampen mot den råtne politikken til høyresiden. Gjennom sin oppførsel og politikk virker dama til å være noe kald og vel kynisk beregnede, hvor det er lite med hjerterom for de “svakeste”.

Ap-Støre har kalt Høyre forkalkulator-Høyre eller kalkulatorpartiet Høyre, som er ganske så beskrivende og passende. Når f. eks. Ap eller andre i opposisjon lanserer gode politiske tiltak er Høyre raskt på pletten og sier at forslaget er for dyrt eller uansvarlig (hersketeknikk!). Samtidig setter de selv i gang med dyre tiltak uten å tenke skikkelig over konsekvensene.

Jeg er for lengst møkka lei Høye-pissprek slik som:

Nettavisen Nyheter: Sanner slår alarm om velferdsstaten i Norge: – Alvorlige utfordringer med bærekraften

Mindre “dulling” med de rikeste rike, mindre med skattelettelser til fiffen, rettferdig omfordelingspolitikk osv. gjør det mulig å finansiere velferdsstaten og velferdsgodene.

Det var nok svært beleilig å kunne skylde på korona for å gjøre et forsøk på å tvinge gjennom sin håpløse ideologi.

Enkelte løgner og faktafeil fra Høyre sin side kan beskues via tjenesten “Faktisk.”, med søkefilter “Faktisk helt feil” og “Høyre”.

Nesten unødvendig å si, men slikt tankegods og tøv som gjengis i neste avsnitt støtter jeg IKKE (tas bare med for helhetens skyld):

Noen hevder at Norge stadig blir mer og mer polarisert, og at vi har en statsminister (Erna Solberg) og en regjering (blå) som er mer opptatt av sitt internasjonale image enn å være opptatt av å ta seg av landets egne innbyggere. De samme stemmene hevder gjerne at Erna ikke er etniske nordmenns statsminister, men muslimenes (innvandrernes). De som ikke ser denne “sannheten” er underforstått komplette idioter.

NAV-skandalen høsten 2019

NAV (som opprinnelig stod forNy Arbeids- og Velferdsforvaltning) har vel mer eller mindre vært en katastrofe fra første etableringsdag. Trygdeskandalen høsten 2019 har nok skadet NAV sitt omdømme i lange tider framover, hvor NAV sitt omdømme i utgangspunktet heller ikke var særlig bra. Nesten uopprettelig skade har funnet sted, og hele saken er enkelt og greit en ren skandale og tragedie.

Folk har blitt kastet i fengsel uten grunn, dømt for trygdesvindel på feilaktig grunnlag. Saken går på opphold i utlandet (EU/EØS) samtidig med at man mottar trygdeytelser, noe NAV har tolket som ulovlig. Etaten har årevis feiltolket EØS-reglene om trygdestønader, som igjen har medført at flere titalls personer (minst!) feilaktig har blitt dømt til fengsel. Staten kan risikere å bli saksøkt for store summer av de rammede i etterkant. Enkelte rammede kan ha retten på sin side til å kunne fremme krav om erstatning, oppreisning og tilbakebetaling i millionklassen.

ESA (EFTAs overvåkingsorgan) sier ganske så klart at NAV tar feil i trygdesaken. Kravet om opphold i Norge for kontantytelsene som sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller pleiepenger er ikke i tråd med EØS-retten, og EU/EØS-retten har forrang foran den nasjonale Folketrygdloven. Nå blir det feil å legge hele skylda i denne saken på dagens regjering. Ulike regjeringer har vært inni bildet siden EØS ble etablert i 1994. Uansett MÅ dagens regjering rydde opp i alt dette rotet, og det må skje kjapt! Det er tid for ACTION! Litt mer menneskelighet fra denne etaten er vel ikke for mye forlangt.

Regjeringens håndtering av krisesituasjoner

Korona-pandemien / krisen i starten av 2020 har gitt oss et lite innblikk i regjeringens krisehåndtering. Jeg har ikke latt meg imponere! Regjeringen kom seint på banen, og opposisjonen har måttet presse på for å få på plass nødvendige og fornuftige økonomiske krisepakker. Min påstand: Opposisjonen – til og med FrP – har gjort en bedre jobb enn regjeringen i akkurat denne saken. Imidlertidfår partiet Høyre økt oppslutning selv under den dårlig håndterte koronakrisen, noe som er ganske så uforståelig for meg.

Jeg synes at regjeringen har reagerte noe tregt og vilkårlig i forbindelse med korona-pandemien, og at de har latt seg påvirke av lobbyvirksomhet og har tatt beslutninger uten å se eller ta hensyn til hele bildet. Dårlig forberedt (manglende beredskap) var vi som land på at noe slikt kunne inntreffe, og en del beslutninger ses ut for å ha blitt tatt i vill panikk. Regjeringen har vært alvorlig seint ute (aldri!) med å få til en reel innreisestopp for fremmedarbeidere innenfor blant annet maritime virksomheter, bygg- og anlegg og helse. Næringslivet og pengene er tydeligvis mye viktigere enn helse.

Lokalsykehus og kapasiteten innenfor sykehus generelt har i mange år blitt bygget ned (nedlagt og sentralisert) og/eller i alt for liten grad blitt satset på. Helsesektoren er nok kraftig i underfinansiert pr. dags dato (alt kan ikke rasjonaliseres og effektiviseres!). Vi har få ledige sykehusplasser hvis pest, epidemier eller et store antall skader skulle inntreffe samtidig. I forbindelse med korona har vi også fått sett at det er problemer er mangel på smittevernsutstyr, medisiner, personell og på ledige sykehussenger.

Politiet har over flere år nesten blitt rasert i vårt land. Nærpolitireformen kalles det for på fint. Tull og tøys hele greia, da det i prinsippet medfører dårligere tilgang på slike ressurser for folk flest (spesielt ille i distrikts-Norge). Militæret (forsvaret) er vel heller ikke tipp-topp rustet for større krisesituasjoner. Den generelle sentraliseringen gjør også situasjonen mer utrygg for oss i grisgrendte strøk.

Diverse statlige organer / etater har blitt kraftig nedtrappet. Det har f. eks. kommet fram via mediene at en god del (nødvendige) årsverk hos FHI (Folkehelseinstituttet) har blitt fjernet i de senere år. Ostehøvelprinsippet har blitt benyttet, i rasjonaliseringens og effektiviseringens navn. Nå kan man angre, i tider hvor de sparkede virkelig kunne trenges.

Fadesen med luftambulansen i nord kan nevnes. Via anbud og anbudsprosess (dårlig gjennomført!) har et svensk firma blitt valgt. Problemene har vært store fra dag en, med manglende kapasitet, fly ute av drift, mangel på piloter og ikke minst materiell som passer dårlig med infrastrukturen i nord (for store fly for de korteste rullebanene).

Ellers har Norge trappet ned fokuser påberedskapslagre, matvarelagre og viktigheten av selvberging. Bøndene og landbruket prøver man å få bort (redusere) gjennom “sulteforing” (gjøre det ulønnsomt for mange bønder å drive, noe som medfører nedlagte gårdsbruk). Beredskapssituasjonen i landet vårt er vel ganske så begredelige, da regjeringen ikke ønsker å satse på slike ting. Det er viktigere å stadig gi de rike større skattelettelser enn å tenke på beredskapen som ville ha kostet noen skattekroner. Bøndene protesterer, demonstrerer og markerer sin misnøye våren 2021, da de ikke aksepterer statens tilbud i jordbruksoppgjøret. Med KrF-ministre (landbruks- og matminister) slik som Olaug Vervik Bollestad er det ikke rart at det er krig, konflikter og urettferdighet i verden.

Underveis i korona-krisen virker det som om regjeringen har fått et nytt gir for å plutselig kunne utvise handlekraft. Imidlertid har denne blitt benyttet til å ta dårlig begrunnede beslutninger. F. eks. har det blitt foretatt storinnkjøp av ubrukelige nødpustemaskiner / nødrespiratorer. Sannsynligvis var de også litt for kjappe med gjenåpningen av landet vårt.

Den utstrakte globaliseringen i Norge og andre land slår tilbake, i form av store muligheter for virusspredning slik som korona. Videre virker det som næringslivets interesser er vel så viktig som helsa til folket. Det har blitt gitt diffuse og uklare råd om f. eks. reise, og de åpnet som nevnt sannsynligvis for tidlig opp igjen. Høsten 2020 ser vi igjen ny oppblomstring av Covid-19 (korona), uten at noen vaksine eller effektiv behandling foreligger. Testkapasiteten for korona-smitte er også ikke tilfredsstillende.

Rett skal være rett: Alle dagens problemer og utfordringer innenfor beredskap kan ikke legges på bare dagens regjering. Over en årrekke – med vekslende regjeringer – har temaet blitt nedprioritert. Man får ikke mange politiske poeng for å satse på slikt, og nødvendigheten kommer ikke for en dag før det smeller. Det kan absolutt se ut for at vi lærte lite etter terrorangrepene 22. juli 2011 mot Norge.

Det snakkes fint om at beredskap er viktig, men realiteten er jo: Regjeringen og beredskap

Masse gode forslag til beredskapstiltak har blitt stemt ned. Dobbeltmoral på sitt beste?

Med dagens regjering har vi hatt mange beredskapsministre på rekke og rad, men vi har fåttlite beredskap igjen for pengene. Krisehåndtering og beredskap er ikke regjeringens spesialitet for å si det forsiktig. I utgangspunktet er jeg en standard nordmann som har relativtstor tillit til myndighetene, inkludert regjeringen. Likevel blir jeg noe betenkelige i denne saken. Nei, vi må nok bedrive prepping liten og stor i vårt land for å være noenlunde trygge og beredte på kriser.

Ellers har regjeringen oppført seg “som normalt” i situasjonen. Og med normalt mener jeg: De hører bare i en visst grad på eksperter og/eller lokale myndigheter ute i distrikt-Norge. Stort sett er og blir de noe egenrådige, og de vet bedre enn eksperter og dem som kjenner på det daglige “trykket”.

Sommeren 2020 er det tydeligvis viktigere med ferie enn å få på plass utvidede permisjonsordninger, som en etterdønning etter Covid-19. Tusenvis av norske arbeidsplasser kan bli reddet, og det er viktigere med arbeid og jobb til folket enn at Stortinget + Regjeringen har ferie.

Bilde (lenke) delt i Facebook-gruppen “STOPP TISA / TTIP”, opphavsmann er Einar Jan Larsen. Noe av teksten på bildet: “Korona-kommisjon med straffefritak for de ansvarlige for nedstengning, men: Bare idioter kan foreslå sensur i 100 år uten å fatte at det vekker mistanke. Hilsen Gerna” (Erna).

Mer om korona-situasjonen har blitt drøftet i innleggene “Prepping og preppere” og “Typisk norsk og norske verdier“.

Nok en kritiske sak mot regjeringen, som jeg gjengir til tross for litt stavefeil osv.: “Takk” til regjeringen som ødelegger landet vårt! “Lånt” fra Facebook.

Dårlig forvaltning av statlig eierskap

Jeg er slettes ikke noen tilhenger av at alt skal privatiseres. Det er helt fint og flott at enkelte selskaper og foretak er på statlige eller andre offentlige hender – eid av fellesskapet. Imidlertid krever (større) statseide selskaper at det offentlige – inkludert regjering, departementer og statsminister – opptrer som en aktiv eier og følger opp eierskapet (er på hugget). Å slippe opp tøylene for mye går ikke alltid så bra.

Et bra eksempel er Equinor (tidligere Statoil) som har klart å tape eller rote bort ikke mindre enn 200 milliarder kroner på sitt USA-eventyr, dvs. ledelsen av selskapet har kostet oss nordmenn (fellesskapet) nesten like mye som hele korona- epidemien / pandemien. Staten er fortsatt største eier i Equinor (67 %), og de burde ha fulgt bedre med i timen. Hvor har regjeringen og statsministeren vært?

Andre eksempler på dårlig statlig (offentlig) og rikspolitisk ledelse:

Vy (Vygruppen AS): Heleid av staten, men har likevel fått lov til å foreta en dyr omprofilering fra NSB til Vy for å bli kvitt “Statsbaner”-biten fra navnet. Mye penger går til å “brødfø” overbetalte og mange ledere. Telenor ASA (gamle Televerket): Delprivatisert, hvor statens eierandel er ca. 54 %. De har hatt flere stygge tapsprosjekter i utlandet, og i Norge har de i stor grad rømt fra sitt samfunnsoppdrag i de senere år. Topplederfest finner sted, mens tilbud til distrikts- Norge legges ned. Posten Norge AS: Har også glemt sitt samfunnsoppdrag samt distrikts-Norge. Lønnsomhet og at ting skal være regningssvarende er det eneste som teller.

Mange flere selskaper kunne ha vært nevnt: Statens direkte eierskap i selskaper

Kilde: Det kongelige nærings- og fiskeridepartementet: Meld. St. 8 (2019 –2020) Melding til Stortinget: Statens direkte eierskap i selskaper – Bærekraftig verdiskaping (PDF). En eldre oversikt (mindre oppdatert) tilgjengelig via Wikipedia (lenke).

Noen kjente firma fra lista ovenfor, hvor staten i flere tilfeller er eneeier eller i hvert fall majoritetseier med god margin:

Norsk rikskringkasting AS (NRK) Norsk Tipping AS Andøya Space Center AS Flytoget AS Mesta AS Statkraft SF Avinor AS Nye Veier AS AS Vinmonopolet Norsk Helsenett SF

Nei igjen: Privatisering og salg erIKKE løsningen! Litt høyere profesjonalitet fra regjeringshold og et mer aktivt utøvd eierskap holder lenge.

Annet

Ellers har regjeringen vært opptatt av mangeuvesentlige småsaker. Symbolsaker som Segway, snøscooterkjøring, søndagsåpent, bompenger, åpningstider Vinmonopolet, enda friere alkoholservering / omsetning, boksing, poker etc. ikke akkurat livsviktige og sentrale saker for folk flest.

Frihandelsavtalen for tjenester (TISA), forkortelse for Trade in Services Agreement) er en avtale som er ukjent for de fleste. Den blåblå regjeringen lar forhandlingene gå sin gang med deres velsignelse ved hjelp av handelsbyråkrater, og mye av det som skjer blir mer eller mindre hemmeligholdt. Avtalen kan fort medføre masse privatisering av godt fungerende offentlige tjenester, hvor privatiseringen/konkurranseutsettingen ikke kan reverseres på et senere tidspunkt. Multinasjonale investorer/selskaper med profitt som formål kan fort overta mye av den offentlige tjenesteproduksjonen.

Frihandels- og investeringssamarbeid (TTIP, forkortelse for Transatlantic Trade and Investment Partnership) mellom EU og USA kan også virke noe skremmende og lite gjennomtenkt. I avtalen finnes det noe som heter bilaterale investeringsavtaler (BITs). Hvis avtalene blir innført kan dette bidra til øke bedriftenes kommersielle makt mens landets myndigheter får mindre muligheter for å regulere markedene. Norge kan oppleve å bli saksøkt av store og mektige utenlandske selskaper som mener av landets reguleringer begrenser deres handelsmuligheter.

Oppdatering fra attac.no: “TTIP har stoppet: 17. november 2016 erklærte Angela Merkel at forhandlingene har stoppet opp og vil bli lagt på is.”

Handelsavtaler samt EØS/EU kan medføre et nyliberalistisk samfunn. Privatisering og konkurranseutsetting finner sted i stadig flere nye sektorer, og endringene gjøres irreversible. Alle disse endringene kan true arbeidernes rettigheter. Mer og mer makt overlates til EU/EØS med regjeringens velsignelse uten at kritiske spørsmål stilles.

Regjeringen gir gladelig og frivillig fra seg mer og mer suverenitet og makt til EU-systemet. Denne massive overføringen av makt truer det norske demokratiet og vår selvråderett. Regjeringen (og store deler av Stortinget) framstår som nyttige idioter og løpegutter / løpejenter for EU, EØS og ESA. Når det sies hopp fra Brussel, blir det umiddelbart hoppet fra norsk side. Er det autoritære trekk vi begynner å se fra vår regjering, da folkestyret svekkes samtidig med at EU-byråkratene gis mer makt?

Skattesystemet i Norge har vært progressivt der alle betaler etter evne. Systemet har hatt en omfordelende ønskelig effekt. Nå skal de rike slippe billigere unna mens vanlige folk må ta regningen. Velferdsgoder og universelle ordninger har alle fram til nå hatt tilnærmet fri tilgang på uavhengig av inntekt og skattebetaling.

Trygdeordninger, gratis utdanning, et offentlig helsevesen og andre offentlige tjenester har vi alle hatt god nytte av, og verdien av velferdsgodene har gitt god villighet for å bidra over skatteseddelen for å få tilbudene finansiert. Alle har bidratt med å betale og alle har fått tilgang på nødvendige tilbud. Etter hvert som de rike i liten grad bidrar med betaling og kjøper seg ut av fellessystemet (bruker private sykehus, private helseforsikringer osv.) settes systemet på en stor prøve.

Vi har hatt et bra skattesystem og velferdssystemet som dagens regjering prøver å uthule og redusere tilliten til. Utviklingen ødelegger for skattemoralen blant folk flest. Den senere tids endringer har gagnet de rike og straffet vanlige arbeidere. Hvem betaler skatten med glede når man ser at andre slipper unna skattlegging?

Blant de rike er skattemoralen relativt lav, noe som er ødeleggende for systemet. Det finner sted en kapitalflukt over landegrensene. Økonomisk kriminalitet med skatteunndragelser, dvs. “Hvitsnippskriminalitet”, er et forholdsvis stort samfunnsproblem. Her kunne regjeringen vist større innsats for å stoppe den negative utviklingen.

Regjeringen bidrar med å drive mednedsnakking av velferdsstaten. De bidrar videre med å slå sprekker i en samfunnsmodell som er rettferdig og vellykket, og som har fungert bra. Vi er i ferd med å gå fra et velferdssamfunn der alle har like muligheter, til et veldedighetssamfunn der de fattige aller nådigst får noen mindre almisser! En ting jeg ikke liker med dagens regjering er den nedlatende og latterliggjørende framferden de framviser overfor meningsmotstandere og kritikere. Blåblå side har selvsagt lov til å jobbe for sin politikk, men de trenger ikke å være hånlige og arrogante overfor dem som ikke støtter deres syn.

Regjeringen har ikke klart å levere når det gjelder samfunnssikkerhet, statssikkerhet, krisehåndtering, terrorsikring, objektsikring og beredskap. Blant annet har Riksrevisjonen rettet sterk kritikk mot sittende regjering rundt deler av dette problemområdet. Lokal politiberedskap i distrikt-Norge har også blitt bygget ned og svekket av regjeringen. Solbergregjeringen har de siste åtte årene jobbet aktivt for å få til mer hemmelighold og mindre demokrati.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har hatt en etter mitt syn veldig bra statusoppdatering som har blitt delt av en del på Facebook. Den handler om at regjeringen kjemper for søndagsåpne butikker samtidig som det er helgestengte avdelinger på sjukehus og kan se ut for å bli svekking av den lokale beredskapen gjennom sentralisering av politiet og nedleggelse av lokalsykehus. Statusoppdateringen (skjermdump) ser slik ut og det passer bra med denne artikkelens tema å gjengi den:

Regjeringskritikk fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Det er vel også betimelig å nevne Per Sandberg i Frp. Han har i en periode vært akkurat som en løs kanon på dekk. Skyter i alle retninger, er uforutsigbar og ukontrollerbar, og påfører til dels sine omgivelser skade. Samme parti ser heller ikke ut til å sky noen midler angående tvangsretur av innvandrere (asylsøkere / flyktninger) og partiet er lite villig til å hjelpe flyktninger fra Syria-krisen.

Sommeren 2018 var fiskeriminister Per Sandberg ute i noe hardt vær. Han hadde vært på ferietur til høyrisikolandet Iran (spionasje osv.) sammen med sin nye kjæreste som opprinnelig kommer fra nevnte land. Sikkerhetsrutiner for regjeringsmedlemmer har ikke blitt fulgt av mannen under hans reise. Jobbmobilen var med på turen og nødvendige varslinger av turen + sikkerhetsbriefing hos PST ble ikke blitt foretatt. Nå har Sandberg forlatt regjeringen august 2018, noe som var høyst berettiget etter de kritikkverdige forholdene han har rotet seg borti uten å tenke på Norges sikkerhet.

Fiskeripolitikken til Norge og regjeringen fortjener også noen få ord. Det blir færre og færre fiskebåter, og få eiere og store fartøyer blir prioritert. Dette får negative konsekvenser for landets mange kystsamfunn og de som fisker i mindre skala. Kvotesystemet favoriserer de store og mektige. Mye av det samme ser vi innenforlandbruket , hvor mindre gårdsbruk legges brakk og storbøndene blir prioritert.

Regjeringens grunnleggende mistillit mot enkelte yrkesgrupper, f. eks. lærerne, setter jeg lite pris på. Litt vel mye mistroiskhet ute og går fra politisk hold. Videre virker det som om politikerne i regjering ser på seg selv som “Guder” uten feil.

Høyre – og regjeringen – sin metode for å få bedre lærere gjennom krav om mer faglig fordypning i fagene matematikk, engelsk og norsk er i mine øyne tullball! Som lærere i grunnskolen er det mye viktigere med lærernes pedagogiske og medmenneskelige evner, og at de fungerer bra som “sosiallærere” for sine elever. Faglig dybde anser jeg som mindre vesentlig. Å lovfeste lekser synes jeg og er noen rare greier.

NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen, opprinneligNy arbeids- og velferdsforvaltning) er det naturlig å nevne. De presenterer i en del tilfeller en uverdig behandling av mennesker i vanskelige situasjoner, der det er naturlig å legge skylden på den politikken og de rammene regjeringen har lagt for etatens arbeid. De ansatte i NAV følger nok i stor grad mottatte instrukser og regler, så jeg finner det ikke naturlig å kritisere dem i stor grad.

Regjeringen er lite interessert i å høre på uttalelser fra eksperter og fagpersoner. Hva forskning og faglig ekspertise sier er uvesentlig for valgene som tas. Gjennomføring av egen politikk basert på egen ideologi og kjepphester er det viktigste, koste hva det koste vil.

Ny regjeringsfrustrasjon – børs og økonomi viktigere enn folk flest

Det store fokuset på effektivisering og rasjonalisering av offentlig sektor / virksomhet går til tider altfor langt. Man kommer til et visst punkt hvor det ikke er så mye mer å hente, og hvor ytterligere kutt i tilførte midler medfører dårligere tilbud. Vi har allerede kommet dit i enkelte tilfeller.

En annen “syke” er å stadig tilføre / legge til nye oppgaver uten at penger / midler følger med, og hvor det nye (oppgaver og tjenester) skal gjøres innenfor eksisterende økonomiske rammer. Taktikken virker til å være sulteforing, lutring og alle slags grep for å bli bedre tilpasset markedsstyring. Jeg har heller ikke troen på økonomiske innsparinger ved hjelp av ostehøvelprinsippet, og likeså anser jeg prinsipper og metoder slik som New Public Management (NPM) som tilnærmet tull!

Privatisering og konkurranseutsetting løser ikke alle utfordringer. Det er slettes ikke gitt at private aktører vil løse en gitt oppgave billigere og bedre enn en offentlig enhet. Økt privatisering, skattelettelser for de rikeste og nedbygging av velferdsstaten er ikke til gagn for oss vanlige fotfolk.

Å prøve å få kontroll over de ekstremt høye lederlønningene i statlige virksomheter gjøres det liten eller ingen innsats for. Hva med å gjøre noe her fra regjeringshold? Og i samme slengen: Hvorfor ikke heller kutte drastisk i pengestrømmen overfor det politiske systemet i stedet for stadig å ramme oss vanlige arbeidere / innbyggere?

Til tider virker det som om regjeringen er mer opptatt av børs og økonomi enn befolkningens (“normalbefolkningens”) liv, helse og velferd. De rikeste rike skal det pleies og dulles med i form av bedre betingelser og skattelettelser, mens vi vanlige mennesker skal flås til skinnet.

Jeg driver ikke med hat, hets og direkte personangrep mot regjeringen og regjeringsfolka. Det er mer min frustrasjon over politikken som gjennomføres og politiske valg som yrkespolitikerne foretar jeg ser behovet for å kommentere og kritisere.

Det høye tempoet med blant annet privatisering som løsning på alle problemer, samt klokketro på stordriftsfordeler i kommunereformen, viser at regjeringen er mer opptatt av å få gjennomført sin politikk enn å tenke på hva som er landets beste. Prosessene er i liten grad demokratiske. Blåblå politikk skal gjennomføres okke som (uansett). Rasering av gode trygde- og velferdsordninger samt arbeidstakernes rettigheter kommer nok også etter hvert, hvis de får bli sittende med makta i flere perioder.

Den norske modellen innenfor arbeidslivet med trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten er truet av regjeringen. Regjeringen har vist liten eller ingen interesse i å gjennomføre fattet stortingsvedtak om å få opp organisasjonsgraden i det norske arbeidslivet. Fagorganisasjoner etc. klinger neppe godt å ørene til høyresiden, og arbeidere er vel for dem helst en pest og en plage hvis de i det hele tatt tar til motmæle mot sine arbeidsgivere.

Regjeringen snakker fint om sin forenklings- og effektiviseringspolitikk, men i praksis er det folkestyret de undergraver. Offentlige foretak privatiseres eller gjøres om til aksjeselskaper, hvor politikerne har liten eller ingen innsyn i eller innflytelse på driften.

Lovforslag om å endre ombudsmannsloven er ikke til det gode for oss vanlige innbyggere.Sivilombudsmannen vil bli vingeklippet i sin kontrollfunksjon i og med at det blir innstramminger i hvilke opplysninger ombudet kan hente inn. I enkelte tilfeller vil kun sladde dokumenter (graderte dokumenter) bli stilt til disposisjon for sivilombudsmannen.

Samtidig er det snakk om å begrense pressens rett til innsyn i regjeringsmedlemmers og offentlige ansattes kalender- oppføringer, via innstramminger av offentlighetsloven. Dette er heller ikke til gode for demokratiet og offentligheten.

Politikk er som kroppen. På venstresiden finner man hjertet, på høyresiden blindtarmen.

Utviser regjeringen til tider langt framskredetoligarkisk fremferd, med innslag avaristokrati ? Oligarki eller fåmannsvelde er en styreform der en liten gruppe personer (makteliten) har makt til å styre over resten, uten at disse som blir styrt har noen virkelig mulighet til å kontrollere de som styrer. Egeninteresser og ikke fellesskapets interesser er det som ofte gjelder i slike settinger. Oligarki ligger på skalaen mellom demokrati og diktatur.

Mine personlige meninger

Jeg lurer innimellom på om hele regjeringsprosjektet er et eksperiment for å se hvor jævlig de kan klare å gjøre situasjonen for oss vanlige folk. Det minner mest om pur og ond faenskap samt sadisme satt i system. I utgangspunktet er jeg motstander mot banning, men her er det neppe noe annet som hjelper.

Alt for mye innenfor politiske beslutninger besluttes og styres ut fra ideologi, i stedet for å tenke praktisk, ta hensyn til forskningen og uten å være være fokusert på å kunne tilby de beste alternativene. Politikerne med regjeringen i spissen vil ikke alltid unne folk flest det beste, i sin ville galopp på sine kjepphester. Lavere skatter, dulling med de rike og privatisering / konkurranseutsetting er i mange tilfeller ikke de gode løsningene på samfunnsproblemene til folk flest. Folket er ikke næringsfiendtlig selv om enkelte av oss er imot søndagsåpent og vill privatiseringsfest.

Dette med politisk syn har selvsagt sammenheng med den enkeltes ideologiske ståsted. For meg er det viktig å ha en godt utbygget velferdsstat med støtteordninger for dem som måtte trenge det. Jeg synes også at forskjellene mellom rik og fattig ikke bør bli all verdens store. Verdier somfrihet, likhet og solidaritet finner jeg som viktige. Kapitalismen må etter mitt syn holdes litt i ørene og reguleres noe.

Høyrepartiene fører en passende politikk for de rike få kapitaleierne. Det er også de samme rike som støtter partiene med partistøtte, og som gir avdankede politikere jobber etter fullført politisk karriere. Selvsagt vil høyrepartier og høyreside-politikere nødig kritisere de rike, da det er dem som gir de «mat i munnen». Man sager som kjent ikke over grena som man sitter på. Oss vanlige ansatte og arbeidere med “normale” inntekter uten stor kapital og formue er mer tjent med venstreside-politikk.

Høyresiden synes etter mitt syn til å være opptatt av mange små fillesaker, privatisering for enhver pris, skattelettelser og mer penger til de rike. Dessuten har de vist stor evne til å svekke oljefondet med stort pengeforbruk.

Med dagens regjering har det blitt enda større spillerom og muligheter for velferdsprofitører. Private aktører som yter velferdstjenester finansiert av våre skattepenger har sine sugerør stukket langt ned i statskassa. Enkelte av aktørene tjener rått på å tilby sine tjenester. At skattepengene skal benyttes til å berike noen få “pamper” på toppen i slike private firma finner jeg riktig.

En annen ting det i stor grad er åpnet opp for er ledelse basert på prinsipper fra New Public Management (NPM). NPM er diverse styringsprinsipper og ledelsesmetoder med inspirasjon fra privat sektor. I praksis innebærer ofte New Public Management mistillit mot de som utfører jobben og desto mer rapportering for å oppnå kontroll.

Det blir et regime med mål- og resultatstyring med et rapporteringstyranni i bunnen. Visstnok er målet med slik ledelse å oppnå effektivisering. I praksis er det en god del eksempler på at NPM slettes ikke har gitt skisserte økonomiske besparelser.

Målstyring koster samfunnet dyrt, og det kan være dumt, dyrt og destruktivt. Kunnskapsarbeidere gis ikke tillit og ansvar (nedlatende menneskesyn), men i stedet blir det lagt opp til detaljstyring og kostbare kontrollmekanismer. Kontrolltrangen for å sjekke at resultatkrav og kvalitetssikring oppnås er stor, og da gjerne spesielt i offentlig sektor.

Masse tid og penger går bort i unødvendig administrasjon. Internasjonale studier antyder at kunnskapsarbeidere bruker over halvparten av sin arbeidstid på administrasjon og dokumentasjon. Kvalitetsledelse er det ikke plass for. Gamle vaner er dessuten vonde å vende slik at veien bort fra målstyring kan være ganske lang.

En annen beslektet faktor er at blårussen (økonomene) har fått styre samfunnet alt for mye. Alt kan ikke måles og besluttes ut fra økonomiske nøkkeltall.

Høyresidens negative menneskesyn oppsummert: Fattige folk kan man ikke stole på (de er pr. definisjon snyltere!), mens de rike (som i en del tilfeller tar “snarveier” og virkelig er noen opportunister) alltid fortjener vår tillit.

Avgiftspartiet FrP (historisk avgiftsøkning ifølge media) med venner – mens FrP var del av regjeringen – har gjort det dyrere å leve for folk flest. Nytt navn på partiet kan muligens være FFFF-partiet, hvor F-ene er forkortelse for Fremskrittspartiet Flår Folk Flest, med avgifter som spesielt hardt rammer vanlige folk/arbeidere. Dessuten har forskjellen mellom fattig og rike eksplodert (dette er sannheten og ikke falske nyheter!). De rike får stadig mer penger mens vi andre ikke er tjent med utviklingen på det økonomiske og lønnsmessige området. De er også bekymringsfullt “flinke” til å ribbe oljefondet, noe som vil ramme senere generasjoner, alt for å gi skattelettelser og andre fordeler til landets rikeste. Som det stod å lese på nettet et sted høsten 2017 har regjeringen holdt en treårig fest (tre statsbudsjetter) med fri bar med svært høy bruk av oljepenger. Spørs om bakrusen til slutt slår innover oss.

Fremskrittspartiet=Avgiftspartiet som flår folk flest.

Den høye pengebruken og oljeutvinningen her og nå vil gå ut over kommende generasjoner, dvs. våre barn og deres etterkommere. Ressursene tappes her og nå uten å tenke på framtidige generasjoner. Mer sparing og et lavere tempo på utvinningen av ikke-fornybare naturressurser kunne ha vært ønskelig. Natur og miljøvern med tanke på våre etterkommere burde ha blitt noe høyere prioritert. Det er neppe en bærekraftig utvikling det legges opp til med dagens blåblå regjering.

Konservative og kristendemokratiske partier er vel det nærmeste man kan komme katastrofe på klima- og miljøområdet. Deres store fokus på stadig økonomisk vekst og profitt er slettes ikke gunstig / bærekraftig for miljøet. Hvordan statsminister Erna Solberg kan klare i fullt alvor å si på kongress at det kun er kristendemokratiske partier som kan takle klimakrisen vites ikke (feberfantasier?).

Mange fikk en betydelig realinntektsnedgang i 2016, hvor de største taperne var barnefamilier og enslige forsørgere. Andelen personer med lave husholdningsinntekter økte også noe. Det er også store skjevheter i fordelingen av husholdningenes nettoformue.

Norsk økonomi er på bedringens vei (høsten 2017). Dette kan og bør ikke den blåblå regjeringen ta æren for. Det er mer på tross av enn på grunn av regjeringens innsats. Imidlertid er det verre med sysselsettingen og arbeidsledigheten som går den veien høna sparker under dagens regime. Svært få har et stort og inderlig ønske om å være NAVer på fast basis. Et viktig poeng fra en kronikk i Aftenposten: “Vi trenger et arbeidsliv som åpner opp for dem som har havnet utenfor“.

Jeg synes regjeringen utøver en politikk hvor den økonomiske ansvarligheten er svært liten. Offentlige økonomiske reserver benyttes på katastrofeprosjekter, jf. garasjeprosjektet til Stortinget. De beskylder gjerne andre partier for en politikk som ikke er økonomisk ansvarlig, men deres egen politikk er ikke hakket bedre! Og å skylde på samt å drive drittkasting mot tidligere regjeringer er ekstremt lite konstruktivt.

Egoisme- og opportunisme-politikken til høyresiden passer dårlig for meg og mitt liv. Politikken kan etter mitt syn bli for rød også. Jeg sympatiserer på ingen måte med kommunisme eller ren sosialisme.

Med dagens regjering selges Norge bit for bit til høystbydende kommersielle aktør, stykkevis og delt, gjerne til utenlandske investorer eller interesser. Ellers er vi alt for flinke til å hoppe når EU eller EØS sier hopp. Jeg ser ikke noe poeng i at vi skal være flinkest i klassen til å iverksette alt rart som kommer fra Brussel.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen er visstnok de mest populære statsråden våren 2017. Hvordan dette henger sammen klarer jeg ikke helt å forstå meg på. Hans liste over løftebrudd er VELDIG lang. Bompengene har f. eks. ikke akkurat blitt fjernet så langt. Frp-velgere burde ha følt seg lurt av alle de tomme løftene og den uansvarlige pengebruken.

Frp var vel partiet som lovetmindre byråkrati og færre byråkrater. Virkeligheten har vist seg å være helt motsatt. Byråkratiet har økt og regjeringens pengebruk virker delvis å være helt ute av kontroll. Nå ser det ut for at panikken har grepet dem hvor masse statlige etater planlegges omorganiseres, effektivisert, sentraliseres og hvor ansatte settes på gata for å få “pyntet” litt på statistikken over andel ansatt i offentlig sektor.

Jeg savner en regjering som er opptatt av slike som meg, oss vanlig ansatte. Det er alt for mye fokus på de rike sine (unødvendige) skatte- og avgiftskutt. Hva med oss vanlige arbeidstakere, uføre og trygdede? Regjeringen oppfatter jeg til å være helt i lomma på næringslivet, og da spesielt i klørne til store multinasjonale selskaper som regjeringen på død og liv ønsker å blidgjøre.

Den blå regjeringen styrer kun til fordel for de “store pengesekkene” – rikfolket, og ikke for folk flest.

Jeg er nok generelt skeptisk mot:Høyreliberalisme (stort fokus på økonomisk og personlig frihet, vekt på individuelle rettigheter) og populisme (fokus på “folket”, ikke “eliten”, ekskluderende mot diverse minoriteter). Jeg opplever dagens regjering som hardt rammet av begge disse forholdene.

Nå vurderes det også å“rasere” sykelønnsordningen og ordningene rundt inkluderende arbeidsliv (IA). Det virker som om regjeringen støtt og stadig er på jakt etter nye områder hvor de kan gjøre livet surere for oss vanlige mennesker/arbeidere.

Regjeringen har vist stor kreativitet når det gjelder å komme med forslag til og innføring av nye avgifter. Tåpelige avgifter slik som sukkeravgift, flypassasjeravgift (flyseteavgift), dødsgebyr, poseavgift, økte egenandeler her og der som rammer usosialt og mer bompenger har kommet på samlebånd. Løftebruddsregjeringen slår stadig til!

Noe de er “flinke” med er å skylde på alle andre enn seg selv. Enkelte av toppolitikerne og ministrene fra borgerlig side viser liten evne og vilje til å ta ansvar. Støtt og stadig er det andre som får skylda når regjeringen ikke klarer å levere.

Hvor godt regjeringspartiene har taklet #MeToo (“jeg også”)- kampanjen kan også diskuteres. Etter mitt syn står enkelte partiers takling av dette med seksuelle overgrep innenfor partirekkene til strykkarakter. Ukultur har fått ri enkelte av partiene uten konsekvenser og uten gode rutiner for å ta varslere seriøst.

I borgerlig politikk skal det ligge en grunnleggende tro på individets frihet, og hvor staten og det offentlige skal være den enkeltes tjener (staten og det offentlige skal ikke styre, de skal ha en tilretteleggende birolle). Jeg har ikke troen på et slikt system og syn for min del. Jeg tror og mener oppriktig at det er behov for noe mer styring og kontroll enn det en slik borgerlig og høyrevridd politikk legger opp til. Man trenger et sikkerhetsnett i samfunnet, samt noen som setter foten ned for uønskede tendenser.

Det snakkes fint i festtaler om å gjøre noe for dem som sliter med psykiske problemer. Psykisk helse skal det satses på, og man skal prøve å redusere antallet selvmord. Fine tanker, men det blir store og fine ord og lite med praktisk handling (“action”). Den harde sannhet er at det alt for dårlig med tilgjengelige behandlingstilbud med ledig kapasitet og god kvalitet til å ta seg av personer som sliter med slikt.

Hva er resultatene etter fire år med blåblå regjering, hvor spesielt FrP har fått kjøre på med sin ytre høyre politikk? Sett med mine øyne kan dette oppsummeres slik: Et hardere og kaldere samfunn, forskjellene øker mellom fattig og rik og hardere diskusjonsklima/ordbruk om andre mennesker. Dessuten har det blitt større rom for frykt, splittelse og sinne. Det fyres opp under økt fremmedfrykt (rasisme), og sentraliseringspolitikken har fått råde.

Jeg synes denne illustrasjonen oppsummerer mye av sannheten: Resultatet etter 5 år med Erna Solberg og Siv Jensen. Kilde: Lilletinget på Facebook – https://www.facebook.com/pg/Lilletinget/.

De rike og velstående har grunner til å være godt fornøyd. Disse har fått masse skatte- og avgiftskutt, mens vi vanlige folk har måttet betale for galskapen. Noen momenter som ikke nevnes ovenfor er disse som godt også kunne ha vært med:

Sterk sentralisering, f. eks. av statlige arbeidsplasser. Byråkratisering med stadig flere statlige byråkrater, spesielt i og rundt Oslo. Alle slags reformer som ødelegger for distrikts-Norge, f. eks. politireformen. Den pågående kommune- og regionreformen har ikke akkurat gitt så store resultater som annonsert på forhånd. Reformen blir mye mindre omfattende enn lovet, noe som sikkert er like greit sånt sett.

Vet folket i Norge sitt eget beste, som stadig gir dagens regjering sin støtte?

Nei Takk til #SolbergsNorge 29. november 2019: “Egominister Erna Solberg og ransminister Siv Jensen er forferdelig katastrofalt for hele Norge.”

Enkelte av oss, meg inkludert, vil hevde at enkelte toppolitikere i regjeringsapparatet – inkludert statsminister Erna Solberg – truer ytringsfriheten. Det faller ikke i god jord å kritisere makta i Norge, da dette kan medføre at man blir truet, hetset, anmeldt, forsøkt kneblet, offentlig kritisert og trusler om å miste offentlig støtte. Man kan se tendenser til autoritære trekk i regjeringen, spesielt når det kommer til politiske ytringer mot maktapparatet som de ikke setter pris på. Jf. teaterstykket “Ways of seeing” til Black Box Teater og “showet” rundt justisminister Tor Mikkel Wara og hans samboer. Alvorlige inngrep i den kunstneriske friheten og ytringsfriheten er en lite ønskelig utvikling som vi i Norge burde vært foruten, men som regjeringen tydeligvis ønsker å innføre. Slike angrep mot “friheten” er mer vanlig i autoritære land som vi ikke ønsker å bli sammenliknet med!

Dårlig kvalitet på rikspolitikerne våre

Min oppriktige og ærlige påstand: Det er lav gjennomsnittskvalitet på rikspolitikerne våre, som er del av regjeringsapparatet eller sitter på Stortinget. Det stilles ingen krav om personlig egnethet, kunnskapsnivå, erfaringer, moral og disiplin for å bli en toppolitiker. En del av politikerne er ikke noe særlig dyktige.

Selvsagt er dette svært generaliserende, da det også finnes noen gode rikspolitikere. Imidlertid er det ikke mange av dem på dusinet – som er gode – for å si det slik.

Det burde nok stilles betraktelig større krav til dem, for i større grad å unngå at feil folk havner på feil sted. Å klare å bli folkevalgt og skaffe seg velgernes gunst – f. eks. via populisme og overflatisk popularitet – er ikke synonymt med å være noen god og ansvarlig politiker i praksis.

Det kan virke som om toppolitikken er preget av at det i liten grad er voksne og ansvarlige personer til stede. Gjennomsnittsalderen på politikerne er relativt lav, og mange av dem mangler relevant erfaring fra det vanlige arbeidslivet (praktisk arbeid). De er enkelt og greit teoretiske broilerpolitikere – broilere som har gått på “broilerskolen”. Til tider virker det som om styringsformen er kakistokrati.

Ideologiske kjepphester og prinsipper kan bli viktigere enn å tenke fornuftig og praktisk. En del politikere hører også i liten grad på eksperter, fagpersoner og erfarne mennesker på utsiden av det politiske systemet. Noen politikere spiller på populisme, alt for enkle løsninger og fordummende utspill. Andre framstår som hardhudede og nesten umenneskelige. Det har også vært en god del eksempler på at toppolitikere har hatt et dårlig moralsk kompass.

Enkelte av dem er ikke-kvalifiserte opportunister eller lykkejegere, som sikter mot rikspolitikken for karrierens, maktens, rampelysets eller statusens del. De har gjerne liten eller nesten ingen kontakt med grasrota og virkelighetens verden, og til tider utviser de manglende forståelse, empati og sympati med folk flest.

Rikspolitikerne glemmer til tider at de er folkevalgte (tillitsvalgte), og at de skal representere folk flest og skal være folkets tjenere. De skal arbeide for at folket – unge og gamle – skal ha et trygt og godt land å vokse opp i og leve i. I de senere år har de i en del sammenhenger i stedet blitt «hjernedøde løpegutter» for Brussel (EU/EØS) og for de store kapitalkreftene.

Det finnes litt for mange Trump-liknende politikere. Populister som til syvende og sist setter egeninteresser foran nasjonens interesser. Ofte kan også maktmisbruk finne sted. Masse fine ord og lovnader dekker ikke over for elendig politikkutøvelse. Dagens regjering er vel et glimrende eksempel på at relativt høye lønninger ikke nødvendigvis trekker til seg de lyseste hodene.

Overbetalte er de også, og dessuten har de alle slags frynsegoder og pensjonsordninger som vi andre kan se langt etter og kun drømme om. Dette var vel tilnærmet politikerforakt jeg presenterte. Greit å ha fått det luftet ut av systemet!

Regjeringen med kulturminister Trine Skei Grande fra Venstre i spissen forteller med stolthet mars 2019 at fra og med år 2020 kuttes NRK-lisensen (kringkastingsavgiften). Hele affæren er slik jeg ser det rent lureri. Joda, fakturaen med lisenskrav i posten forsvinner, men i stedet skal pengene trekkes inn over skatteseddelen. I grove trekk status quo slik jeg ser det.

Å betale for NRK har jeg ingenting imot, men det blir feil (løgn) å si at lisensen forsvinner så lenge som den bare blir flyttet over til skattetrekket i stedet. Riktignok blir det gratis for studenter og andre med lav / ingen inntekt, men for slike som oss med en normal inntekt blir det dyrere enn i dag. (Har forresten dagens regjering noen kulturpolitikk i det hele tatt?)

Det kan se ut for at det blir mer og mer klasseskille innenfor helsebehandling og medisin – et klassedelt helsevesen. De med masse penger (eller eventuelt dyre private helseforsikringer) kan i enkelte tilfeller kjøpe seg en langt bedre behandling privat enn den man kan få gratis på offentlige sykehus. Dette kan bety forskjeller mellom liv og død, og det oppstår en uønsket klassedeling innenfor den norske befolkningen. Denne utviklingen har skutt fart med dagens regjering “på vakt”, og de vil ikke vedkjenne seg dette og benytter seg av fornektelse / benektelse som prinsipp.

Uansett farge på regjering blir det ofte alt for mye bås- og sektortenkning (siloer). Det er ikke rom for å se hele bildet eller foreta samfunnsøkonomiske (samfunnsmessige) helhetsvurderinger. Langsiktighet og helhetsperspektivet mangler, og det blir mest fokus på gjenvalg og “Quick Fix”- prioriteringer.

Ulike budsjetter og ulike budsjettposter uten sammenhenger seg imellom kompliserer bilder og prioriteringene. F. eks. er det typisk å utsette nødvendig vedlikehold, eller å ikke tilby gode nye medisiner pga. høye kostnader. (Selv om det i et helhetlig samfunnsøkonomisk perspektiv kunne ha vært lønnsomt å gå “all in”.) Facebook

På Facebook finnes det flere sider og/eller grupper som er enig med meg om at vi vil ha bort dagens regjering. Selv følger meg med på følgende:

Facebook: Rødgrønt flertall 2021.

Facebook: “Vi som vil kaste Solberg-regjeringen ved valget 2021!”.

Facebook: NEI til flere år med FrP, Høyre, Venstre og KrF (@NeiTilBorgerligePartier).

Lenker: Rødgrønt flertall 2021, Vi som vil kaste Solberg- regjeringen ved valget 2021! og NEI til flere år med FrP, Høyre, Venstre og KrF. Abonnement eller medlemskap i seg selv i disse gruppene/sidene gjør ikke så mye fra eller til, men det kommer opp en del interessante momenter og saker med dagens “vanstyre”.

Facebook: “Vi som vil kaste Solberg-regjeringen ved valget 2021!”.

Er Arbeiderpartiet redningen?

Arbeiderpartiet med Jonas Gahr Støre i spissen – selv om de er i opposisjon – bidrar beklageligvis tidvis med høyrepolitikk. En stemme til Ap er beklageligvis ikke lenger en garanti for å unngå høyrevridd politikk. Blant annet støtter Ap helhjertet opp rundt diverse internasjonale handelsavtaler, EU/EØS og deler av privatiseringen og utsalg av norsk “arvesølv”. Ellers er det ikke flust av “ekte” arbeidere igjen i partiet.

Bare så det er sagt: Jeg er IKKE tilhenger av ren kommunisme eller sosialisme. Imidlertid kunne Arbeiderpartiet (Ap) med fordel ha vært noe rødere enn det som er tilfellet for tiden. Et aldri så lite irritasjonsmoment med Ap er at de ofte støtter opp om regjeringens politikk og er alt for blå i enkelte saker. De kunne ha kjempet mer for å oppnå vern av godt fungerende velferdsgoder, kunne ha stått imot deler av sentraliseringen, kjempet mot noe av privatiseringen, vært mindre opptatt av målstyring (jf. NPM) og til tider vært litt mer kritiske til EU/EØS (Brussel) samt til diverse handelsavtaler.

Arbeiderpartiet har annonsert en aldri så liten “snuoperasjon”. De vil satse på tillit eller tillitsreform i stedet for målstyring / detaljstyring. Det blir i en eventuell framtidig tillitsreform (forutsetter at de rødgrønne kommer i regjeringsmakt!) viktig med nærhet til brukerne, respekt for fagfolk (økt tillit) og involvering av de ansatte. Det blir mindre av skjematisk målstyring og rapportering. På tide, og et bra initiativ som jeg håper blir mer enn vidløftige planer som havner i en skuff!

Mindre privatisering og færre kutt i velferdsgoder kan bli resultatet av en noe mer rød regjering enn dagens. Litt mer fokus på oss vanlige arbeidere hadde også vært en fin ting, i stedet for å bare “degge” med de rikeste rike. Flere skatte- og avgiftskutt håper jeg også utgår, da de i stor grad ikke gagner oss “vanlige” nordmenn.

“Stjålet” / “lånt” fra Facebook: Politikken til Arbeiderpartiet kontra Høyre / høyresiden.

Norske medier er litt irriterende i sin oppførsel for tida. Enkelte hevder at mediene tradisjonelt er venstrevridde, men jeg opplever det som helt motsatt. Spesielt enkelte journalister i TV 2 og NRK gjør alt de kan for å svartmale den politiske venstresiden, og da spesielt Arbeiderpartiet. Mye kritikk rettes mot Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiets partileder.

Selv er jeg ikke så rød at jeg anserSV eller Rødt som alternativer for min del. Muligens kan en regjering bestående av partier slik som Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV samme få til en bra og balansert politikk? Forhåpentligvis får vi en noe rødere regjering enn dagens en eller annen gang i framtiden, og gjerne allerede fra høsten 2021…

Lokaldemokratiet

Mye kan også sies om lokalpolitikken eller lokaldemokratiet. Jeg tenker da på det som skjer på fylkesnivå (fylkesting m. m.) eller kommunalt nivå.

I kommunene har man bådekommunestyre- og formannskapspolitikere, og man har diverse politiske utvalg. I slike settinger kan det tas mange rare politiske beslutninger som “stinker” av kameraderi, korttidstenkning, prinsipprytteri, hestehandler, lobbyvirksomhet, mangel på profesjonalitet og situasjoner hvor lokaldemokratiet tilsidesetter faglige vurderinger fra fageksperter.

Landets kommuner – samt fylkene / regionene – pålegges støtt og stadig nye oppgaver, krav og regler fra sentralt myndighetshold, dvs. fra regjering og Stortingsflertall. Ofte følger det ikke midler med, som i praksis betyr penger (finansiering). Kommunene og fylkeskommunene blir stadig “sulteforet” av staten. Våren 2021 er det en viss fare for streik i kommunal sektor, da kommunalt ansatte slike som meg ikke unnes en rettferdig og anstendig lønn av regjeringen.

Det blir feil av meg å gå så mye mer i detalj rundt dette, og da spesielt dette å omtale konkret kommunal-politisk virksomhet. Jeg er jo tross alt kommunalt ansatt som “får mat (les: lønn) fra politikernes hånd”. Jeg har tidligere så vidt rørt borti temaet i kommunereform-artikkelen min. Avslutning

Arven etter Solberg-regjeringen eller det de vil bli husket for er et akselererende forskjells-Norge. Deres mange forsøk på å undergrave samfunnsmodellen Norge er bygget på må heller ikke glemmes, og heller ikke deres manglende evner til å levere innenfor krisehåndtering og beredskap. En massiv opprydning og en ny retning trenges!

Regjeringens konservative politikk rammer sårbare mennesker. Dette er den harde sannheten om høyresidas politikk (FrP, Høyre og Venstre) med støtte fra KrF. “Solbergformørkelsen” som tynger ned og delvis ødelegger nasjonen vår er ikke noe å være stolte av. Det er på høy tid å få kastet Høyre, Venstre og KrF (+ FrP) ut av regjering, og å få på plass en ny regjering med en bedre kurs / retning.

Jeg sier gladelig takk til en annen regjering enn dagens. Dagens egoistiske blåblå politikk er ikke ønskelig sett fra mitt ståsted. Jeg setter mer pris på verdier slik som solidaritet, fellesskap, skape og dele verdighet og verdier, sosial politikk, velferd, trygghet og frihet enn egoistisk og opportunistisk blåblå politikk for landets rikeste. Norge har blitt kaldere under den blå regjeringen.

(Du som leser dette står selvsagt fritt til å være helt uenig i min argumentasjon. Framstillingen ovenfor er i høyeste grad subjektiv og preget av mitt politiske syn. Jeg skildrer min opplevelse av dagens politikk, og denne personlige og subjektive opplevelsen kan INGEN ta fra meg! Men selvsagt er et fullt lovlig å være totalt uenig i det budskapet jeg formidler.)

Lenker til tidligere skrevne “politiske artikler”:

blogg.brr.no: Nok er nok, Sylvi Listhaug! blogg.brr.no: Valg 2017 (Stortingsvalg) blogg.brr.no: Fortsatt skeptisk til KrF blogg.brr.no: Egoistisk blåpolitikk med tvilsomme verdier blogg.brr.no: Kristne politiske partier, nei takk! blogg.brr.no: Kategori politikk blogg.brr.no: Personvern og datasikkerhet blogg.brr.no: Kommunereformen

Lenker:

Dagbladet.no: Konservativ politikk rammer sårbare mennesker Dagbladet: – Uakseptabelt samrøre (PR-byrået First House og regjeringen) Facebook: NEI til flere år med FrP, Høyre, Venstre og KrF Facebook: Vi som vil kaste Solberg-regjeringen ved valget 2021! ABC Nyheter: Moxnes: – Ernas EU-fest betales av arbeidsfolk NAF: Renere biler på veiene gir mer klimaeffekt enn økt bensinpris Vårt Land: Her er saker som provoserer Facebook-gruppe: Nei til søndagsåpne butikker Mitt arbeidsliv: Forsvar Arbeidsmiljøloven! Aftenposten: Politiet kan få mulighet til mer overvåking av mobiltelefoner VG: Helsedirektoratet: De rike blir rikere – de fattige blir flere – Den kraftige veksten i antall norske familier med lav inntekt vekker sterk bekymring Rogalandsavis (Jarl Wåge): Senge(u)hygge (om “ekteskapet” og “sengehyggen” mellom KrF, FrP, Høyre og Venstre) Klassekampen: Svart senker makten seg – Hans-Christian Gabrielsen forbereder seg på mørketid med borgerlig flertallsregjering Radikal Portal meninger (Terje Alnes): Tvang og sanksjoner mot arbeidsledige VG: Arbeiderpartiet: – Stygt av Erna! (Om Nav-avhengige på AAP) Vi som vil kaste Solberg-regjeringen ved valget 2021! (Offentlig gruppe): Statsranet som pågår nå! Lofotposten debatt (Per Gunnar Stensvaag): Kommunesammenslåinger m. m.: Spleis, splitt og hersk! Nettavisen: Kong Salomo og Jørgen hattemaker Dagsavisen: En fattig trøst – Velferdsstaten som skulle fange deg når du faller, oppleves som en spikermatte Dagbladet: Nå er bomkrisa i ferd med å bli en regjeringskrise ABC Nyheter: Faktisk helt sant: Regjeringen har avskaffet gratis fysioterapi for kreftsyke, brannskadde og amputerte NRK kronikk (Kirsti Bergstø, SV): “Kjosifisering” av arbeidslivet – med regjeringens velsignelse Dagsavisen kommentar: Radikal og vinglete tåkefyrsteprofitør – Høyres valgkampstrategi

VG meninger (Hadia Tajik): Grenseløs statsminister (Det ansvarlige Høyre finnes ikke lenger, og det finnes ikke lenger noen grense for hva Høyre er villige til å akseptere for å beholde regjeringsmakt) Dagbladet kommentar: Solberg-regjeringen: Korthuset er nødt å kollapse NRK ytring (Gunhild Nohre-Wallden): Da fellesskolen forsvant | Velkommen til konkurranseskolen FriFagbevegelse debatt (Wegard Harsvik): Arven etter Erna: Summen av smålige kutt og usosiale avgifter nærmer seg nå ti milliarder (oktober 2019) Nationen kommentar (Eva Nordlund): Utenriksministerens elefant (motstandere av sentralisering av makt er “ofte de samme som” fremmer autoritære krefter?) ABC Nyheter: Regjeringen sparer mer enn antatt på uførekutt Nationen leder: Tøft for kommunene | Kommunene rammes av de tøffeste budsjettkuttene på 15 år Dagbladet meninger (Hannah Gitmark): Skatt – Misunnelse, Høyre? Virkelig? Dagbladet Debatt (Nils Kristen Sandtrøen): Handelsbalanse | Tidenes største underskudd for Norge Dagbladet: Jonas Gahr Støre (Ap) tok selvkritikk på LO- konferanse | Skal kutte “pervers” målstyring (“New Public Management”-tenkningen, NPM) Dagsavisen kommentar (Jonas Gahr Støre, Ap): New Public Management må ut | Fra stoppeklokke og skjemaer til tid og tillit Dagbladet: Ambulansefly | Svikten ligger i politikken

(velferdsstaten byttet ut med en offentlig forretningsmodell, som gir markedsstaten med alle sine problemer) Frifagbevegelse (Peggy Hessen Følsvik): Det er naivt å tro at utenlandske flyselskaper ikke vil påvirke sikkerheten (om konkurranseutsetting av kontrolltårntjenester m. m.) Dagsavisen: Regjeringens karakterbok 2019: Terningkast 2 Gudbrandsdølen Dagningen leserinnlegg (Jørund Hassel): Statsministerens juleevangelium Agenda Magasin (Wegard Harsvik): Er det synd på Høyre? | Konstruert kulturkrig er en nøye utviklet strategi fra høyresida TV 2: Statsministerens nyttårstale 1.1.2020 | Hyllet Ari Behn: – Norge mistet en nyskapende kunstner og forfatter

(+ selvmord generelt + klimapolitikk + beklagelse til NAV-ofrene) Dagsavisen Debatt: En regjering for historiebøkene | regjeringens virke er en oppskrift på politikerforakt Steigan.no: Erna Solberg selger unna | Nå splittes Telenor Aftenposten: Ny rekord: 46 statsråder har vært innom

“Solberg-båsen” | Etter bare drøyt seks år i regjering har det vært flere statsråder i Erna Solbergs regjering enn det var i løpet av åtte år i den rødgrønne regjeringen Steigan.no: Nå handler det ikke lenger om klima. Dette er rå klassekamp. Et bedre Norge.no: Hvem styrer Norge, norske velgere eller FN og EU gjennom lydige globallister på Stortinget? Nettavisen økonomi (Gunnar Stavrum): Skal billig sprit og tobakk sikre evig liv for ulønnsomme flyplasser i utkantene? (Med velsignelse fra KrF!) Dagbladet: Hadia Tajik ser sju farer for norsk økonomi – klandrer regjeringen | – Festen er over E24: Sentralbanksjefens årstale | Advarer staten mot å bruke mer penger: – Du risikerer å fortrenge privat sektor Velferd.no: VG tar feil | Andelen uføre nordmenn er ikke rekordhøy NRK kronikk (Ole Gjems-Onstad): Norges nye sosialist | Erna Solberg har satt venstresiden ut av spill ved å slutte å føre høyrepolitikk. TV 2 nyheter: FN kritisk til at Norge venter på at andre land skal hente Moria-barna Nettavisen Økonomi meninger (Ove Mellingen): Hever ikke på øyelokkene når man bommer med milliarder på byråkratslott i hovedstaden FriFagbevegelse.no: Revidert nasjonalbudsjett 2020 | Dagpengene til permitterte og arbeidsløse skal reduseres, varsler regjeringen Nettavisen nyheter: Strammer inn | Vil ta passet fra folk som truer Norge – uten dom

E24: Rødgrønt flertall vil stoppe togkonkurransen | Dersom de rødgrønne partiene vinner stortingsvalget høsten 2021, stansen anbudskonkurransene på togstrekningene i Norge. NRK Nordland: Så mange selskaper må til for å reise med tog i Norge | Skal du reise med tog fra Bodø til Stavanger er det minst 11 selskaper involvert Fjordenes Tidende leserinnlegg (Geir Pollestad, Sp): “Sentralisering og kommunesammenslåinger fører til mer byråkrati” Stavanger Aftenblad kommentar (Sven Egil Omdal): Kroneviruset er enda farligere (urettmessig utbetalt etterlønn politikere vs. NAV-juks) Nye Mat & Helse: Kreft | Økonomer avgjør om DU får behandling! E24: Ap bekymret for norsk eksport: – En knusende dom over regjeringens politikk Dagbladet: Lager fast track for privatisering Bergens Tidende kommentar (Jens Kihl): Det pinlege mannskapet er også arven etter Erna Solberg | Den borgarlege regjeringa vil bli hugsa for å ha sett ein ny, nedre standard for kva vi må finne oss i frå våre øvste leiarar. Agenda Magasin: Norgesrekord i antall milliardærer og eksplosjon i ulikhet

Dagbladet: Sjokkfunn i pengerapport: – Et jordskjelv (Ny

SSB-rapport viser at de rikeste i Norge er langt rikere enn først antatt, og at de skatter langt mindre enn forskerne tidligere har trodd. Ulikhetene er voksende.) FriFagbevegelse: Høyrefolk kjøper mest svart arbeid Dagsavisen Debatt (Masud Gharahkhani): Ap til venstre, Høyre til høyre Steigan.no: Ostehøvelreformen raserer velferdsstaten Agenda Magasin: De syke betaler regningen for regjeringens skattekutt FriFagbevegelse.no: Faktasjekk ifølge Faktisk.no | Regjeringen gjør det dyrere å være syk (Faktisk helt sant.) Agenda Magasin (Wegard Harsvik): “Folk har ikke peiling”

(Høyre ønsker å stille venstresiden og Ap til veggs rundt pengebruken, men sier ingenting om deres egen sterke økning i oljepengebruken.) Dagbladet: Ulikheten i Norge: Oppgjør med Erna: – Skammelig | LO-leder Hans-Christian Gabrielsen mener det norske folk omsider har avslørt Erna Solberg. Steigan.no: Broilerne som leder Norge FriFagbevegelse: Erna Solberg & Co. har økt avgiftene med 6,7 milliarder siden 2013 (pr. november 2020) Dagsavisen debatt (Terje André Olsen): Briller eller ferie. Hva ville du valgt, Erna? FriFagbevegelse.no: Trygdeskandalen | Jusprofessor mener regjeringen må ta hovedansvaret for Nav-skandalen Sosialdemokraten.no: Høyre-reaksjon på Ap-forslag om feriepenger til permitterte: – Helt ko-kooo(Egen kommentar: Det er nok H som er helt ko-kooo!) ABC Nyheter: KrF om Aps alternative budsjett: – En drittpakke for familiene (Se hvem det er som snakker – drittpakke-partiet og kamelslukerne KrF!) Dagsavisen debatt (Ingunn Ikdahl og Christoffer C. Eriksen): Mindre åpenhet | Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen. ABC Nyheter: Esa åpner formell sak mot Norge etter trygdeskandalen Dagsavisen debatt (Jarl Wåge): Breaking: Erna Solberg nektar å gje frå seg makta | Tenk om statsminister Erna Solberg tek ein Trump til neste år og nektar å gå av viss ho tapar valet? Norad Bistandsaktuelt.no kommentar (Hege Skarrud): Alle barna trodde handelsavtalen TISA var død | … men lite visste de om at Erna hadde flere “drittavtaler” stående i kø Fjordenes Tidende meninger (Einar Ebbesen, Sp): “Norge sett med Senterpartiets øyne gjennom Høyres eventyrbriller” Dagsavisen: Det store sosialdemokratiske partiet (Senterpartiet) | Ryktet om sosialdemokratiets død er betydelig overdrevet. Dagbladet debatt (Jarl Wåge): Stormingen av kongressen i USA | Varsellampane som lyste – Vi treng visjonære, modige, rakrygga politikarar som til ei kvar tid er klare til å ta kampen opp mot nedbrytande krefter slik at vi ikkje endar opp som ein bananrepublikk. Agenda Magasin (Mímir Kristjánsson): En presse som logrer for makta | Hvorfor er norske journalister så mye mer kritiske til opposisjonen enn de er til de som faktisk har makta? NRK: Må ut med mer enn 25 millioner for å gi elbiler lademulighet | Norge mangler ladestasjoner for elbiler. Likevel krever norske myndigheter at de som vil bygge flere skal betale millioner for å bygge ut strømnettet før de bygger selve ladestasjonen. TV 2 Nyheter: Molde-meldingene | – Svært uheldig om SMK (statsministerens kontor) kan opptre som et tohodet troll NRK: Dedikerte Høyre-team følger Ap og Sp | Sp-topp Marit Arnstad sier hun forbereder seg på en skitten valgkamp. VG leder: Farlig maktarroganse (fra Erna Solberg og Høyre) Jan R. Iversen blogg: Nye okkupanter (vindkraft) | Rovdyrkapitalister i skatteparadis okkuperer mer av Norge med Solberg-regimets hjelp og velsignelse. Vi som vil kaste Solberg-regjeringen ved valget 2021!: Det har kostet arbeiderklassen, trygdede og utføre svært dyrt å slippe statsminister Erna Solberg til makten Dagsavisen kommentar (Magnus Forsberg): Mer åpenhet gir mer demokrati | Det er grunnleggende illiberalt å stadig skjule bakgrunnen for statens beslutninger fra folket.

Koronakrisen (regjeringen reagerte noe tregt og vilkårlig, lot seg påvirke av lobbyvirksomhet og tok beslutninger uten å se hele bildet!):

Stavanger Aftenblad (Sven Egil Omdal): Kroneviruset er enda farligere enn koronaviruset (om etterlønn, karantene m. m.) Finansavisen: Øystein Stray Spetalen: – Erna må gå for corona-håndtering TV 2 kommentar (Aslak M. Eriksrud): Dette holder ikke, Erna (dårlig krisepakke i forbindelse med korona- pandemien) Nettavisen Økonomi meninger (Ole Eikeland): Vanlige folk vil slite: Mister 40 prosent av inntekten (permitteringer og økonomi i forbindelse med koronakrisen) Dagbladet: Coronakrisepakke | Refser Ernas lederskap: – Helt vanvittig (vanskelig å få Høyre med på krisepakken) TV 2: Enighet om ny krisepakke VG: Regjeringen ønsker store krise-fullmakter – foreslår ny coronalov VG: Roper varsko om regjeringens kriselov: – Demokratisk galskap ABC Nyheter: Flere reagerer på regjeringens kriselov Nettavisen Nyheter: Enighet om omskrevet kriselov på Stortinget (mer innskrenket enn det regjeringen ba om og varer kun i én måned) Dagbladet: Coronaviruset struper inntektene og øker utgiftene til kommunene | Krever krisepakke til kommunene (Arbeiderpartiet) FriFagbevegelse: Koronaviruset | Krisepakken: Ikke flertall på Stortinget for å begrense utbytte for selskaper som får støtte under krisa | Stortinget vedtar ingen begrensning i utbytte med krisepengene VG: Helsedirektøren ba statsministeren komme på banen i corona-møte VG: Gro Harlem Brundtland om corona-krisen: “Det er dessverre ingen tvil om at det vi opplever er en varslet katastrofe” Steigan.no (Pål Steigan): Stopp galskapen – åpne Norge nå og gå etter viruset! Dagsavisen: Legeforeningen støtter Sykepleierforbundet: – Dette er ikke respiratorer Radikal Portal (Jørund Hassel): Erna Solberg har feilet i krisehandtering og beredskap Dagbladet: Coronaviruset | Vi må fordele skyld (granskningskommisjonen) Vårt Land: Solberg-regjeringen har vraket alle forslag om bedre beredskap Dagsavisen kommentar (Jo Moen Bredeveien): Milliarder, ikke mennesker | Regjeringen driver knallhard klassejustis under krisen, eller elendig ledelse Steigan.no: Om 100 år er allting glemt. Regjeringa

ønsker ekstremt hemmelighold. (Den uavhengige Korona-kommisjonen, hvor det

ønskes at taushetsplikten skal gjelde i hele 100 år.) NRK Nyheter: Vil ha slutt på regjeringens korona- hemmelighold (rødgrønt åpenhetskrav) TV 2 Nyheter: Hamret løs mot regjeringen: – Jeg har ropt og slått i bordet lenge nå (om de psykiske konsekvensene for ungdommer av korona-tiltakene, ifølge “Helsesista” Tale Maria Krohn Engvik) NRK: Reagerer på koronaunntak: – Svært alvorlig | Arbeiderpartiet og SV mener at regjeringen ga etter for industrilobbyen, da de lempet på karantenereglene for utenlandske arbeidere. TV 2 Nyheter: Slakter Høie etter SMS-er: – Prioriterte åpenbart ikke smittevern | Norsk Industri presset regjeringen til å gi utenlandske arbeidere karantenefritak Bergens Tidende kommentar (Morten Myksvoll): Måtte me ofre heile hausten fordi industrien ikkje gadd å sitje i karantene? | Det er lov å bli sint no. Dagsavisen debatt (Pål Asle Pettersen): Regjeringas reformer tyner kommunenes økonomi | KRONIKK: Regjeringa har gjort det til sitt varemerke å lansere dyre og fine reformer uten at det følger nok penger med Dagsavisen debatt: Privatiseringsreformer på pause | Vi må nå si nei til mer høyrepolitikk, av hensyn til samfunnssikkerheten. VG: Støre: – Erna gir grønt lys til masseoppsigelser | Ap-leder Jonas Gahr Støre sier statsminister Erna Solberg vil bidra til at tusenvis blir oppsagt, hvis hun ikke straks endrer politikk. FriFagbevegelse.no kommentar (Kjell Werner): “Regjeringen er tvunget i kne” | Regjeringen går nå inn for å forlenge perioden for permitteringer. Vårt Land verdidebatt (Kari Henriksen og Åsmund Aukrust): Regjeringen gjør ikke nok i kampen mot ekstremisme (hat, ekstremisme, vold og ekstreme handlinger) iTromsø meninger (Egon Holstad): Kjære landsbarn – her er litt pisk og plaster! | Vi har en statsminister som anklager fattige for å være fattige. Og vi har en helseminister som skriver taler til folket, som om vi var barn. Dagbladet: Coronaberedskap | Erna-refs: – Totalt bakpå | Sykepleierne og Ap mener statsministeren dermed burde ha sikret flere intensivplasser etter åtte år med makta. NRK: Solberg stuper på ny statsministermåling | Samfunnsviter peker på skandalene. Dagsavisen leder: Knusende kritikk | Norge var i virkeligheten totalt uforberedt på at landet kunne bli rammet av en pandemi. Det kan ikke bortforklares eller unnskyldes. ABC Nyheter: Støre: Mer alvorlig enn ventet | – Det er svært alvorlig at regjeringen har tatt så lett på beredskap, sier Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre. NRK: Frp og regjeringen er enige om revidert budsjett | Etter lange og harde diskusjoner om blant annet avgiftskutt er revidert nasjonalbudsjett nå halt i land. Steigan.no (Pål Steigan): PST med sleip omdefinering av “ekstremisme”

Fremskrittspartiet-lenker (linker):

Stavanger Aftenblad (gjestekommentar ved Jarl Wåge): Frp er partiet for mannfolk flest Aftenposten Debatt: Frps angrep på folk flest (Trond Giske) Fredrikstad Blad: Språk, hylekor, makt og politikk (Tonje Kolle) Dagsavisen: Sylvilismen: En kort guide (Hege Ulstein) Vårt Land: Rune Edvardsen i klinsj med lokal Frp-topp Aftenposten: Ti ganger Frp-politikere var ute i ytringsfrihetens *host* tjeneste Geelmuyden Kiese: Sylvi Listhaug “Årets Tåkeprater 2016” pga. hennes utsagn om asylsøkere og retur til Russland Dagens Næringsliv: 6,6 milliarder i økte avgifter med Frp i regjering Aftenposten: SSB-forsker: Siv Jensen tar feil om

hovedårsaken til barnefattigdom (innvandringen er ikke hovedårsaken til

barnefattigdommen i Norge) TV2: Frp-Kallmyr får kritikk etter 8. mai-tale: – Utidig (snakket blant annet om “frihet mot kommunisme og sosialisme”) Dagsavisen debatt (Hege Ulstein): Fremsprikspartiet – Bitteliten elite Bergens Tidende (Sigfred Rosvold): Frps politikk kan sammenliknes med et pyramidespill Aftenposten debatt (Abid Raja): Kjære statsminister, dette aksepterer jeg ikke. Nok er nok. Det stinker av

Frps retorikk. | Det er ingen anstendighet i Siv Jensen og Sylvi Listhaugs ordbruk.

Vårt Land: Tiåret Frp ble mektig (politisk sett sto 2010-tallet i FrPs

tegn, hvor partiet har fått mer makt og gjennomslag enn størrelsen tilsier) eAvisa.com: SISTE NYTT: Stor frykt blant verdens kameler for å bli svelget av Siv Jensen (satire) Nettavisen Nyheter: Politikk | Ni ganger har Frp truet med å forlate regjeringen (pr. januar 2020) Nettavisen Nyheter friske meninger (Sandra Borch): Dette har Frp-regimet påført deg NRK: Frp-festen er over TV 2 nyheter: Siv Jensens avgiftsboom: Økte avgiftene mer enn de rødgrønne Aftenposten: Frp: God påminnelse om hvorfor Frp gikk ut av regjering | Frps nestleder Sylvi Listhaug mener budsjettet er “smålig” og “usosialt”. minE24: Kabeltilkobling med Tyskland firedobler strømpriser onsdag | Onsdag (09.12.2020) vil den nye strømkabelen mellom Norge og Tyskland, kalt Nordlink, bli koblet til det norske kraftnettet. Dette resulterer i et kraftig prishopp på ettermiddagen. Dagsavisen meninger (Vidar-Lorang Larsen): “Regjeringen prioriterer alkohol og snus framfor folks helse og velferd”

Om formuesskatt og økte forskjeller + velferd:

VG Debatt (Nils Kristen Sandtrøen, stortingsrepresentant Ap): – Fremskrittspartiet og Høyre øker forskjellene mellom folk Dagbladet: Opposisjonens dom over Ernas styring – Økte forskjeller er gift for samfunnet Dagsavisen: SSB: Forskjellene øker med Solberg- regjeringens skattesystem (Min kommentar: Ingen bombe akkurat!) ABC Nyheter: SSB | Forskjellene øker med Solberg- regjeringens skattesystem (inntektsforskjellene har økt pga. endringer i skatte- og avgiftssystemet under Solberg-regjeringen) Agenda Magasin: Ernas kommersialiseringsiver gir større forskjeller Dagbladet: Formuesskatten | Siv (finansminister Siv

Jensen) kan ikke vise at skattekutt funker (kan ikke dokumentere at skattekuttene har gitt flere arbeidsplasser) NRK: Rapport: Økt formuesskatt skaper flere arbeidsplasser | Ap og SV mener dette viser at Høyres skattepolitikk er feilslått Børsen: Ut mot Erna: – Vond smak i munnen (- Tror ikke et sekund på Erna Solberg, tordner LO-leder Hans- Christian Gabrielsen. Om avvikling av formuesskatten.) Dagsavisen: Hadia Tajik: – Sånn kan vi ikke ha det i Norge (Høyre må føle seg rimelig avkledd etter en ny rapport om formuesskatt.) FriFagbevegelse: Ulikhet og fattigdom i Norge | Ulikhet er farlig, sier Harald Eia. Og forskjellene er større enn vi har trodd. Børsen: Miljøarbeider Ida betaler større andel skatt enn en milliardær ABC Nyheter: Arbeiderpartiet vil kutte oppblåste gebyrer | Staten tjener mer enn 600 millioner kroner i året på å kreve mer i gebyr enn hva tjenestene koster. Snikskatt, mener Ap, som nå vil ha slutt på praksisen. NRK: Størst skattekutt til de rikeste under Solbergs styre, viser SSB-tall | De tusen rikeste personene i Norge har siden 2013 fått over 1,5 millioner i skattekutt Elendig forsøk fra H på bortforklaring: FriFagbevegelse.no: LO-undersøkelse | 7 av 10 mener det er store forskjeller i Norge: – Det skyldes venstresidens svartmaling, svarer Høyre FriFagbevegelse: Skal permitterte få feriepenger på dagpenger? | Støre presset Solberg om feriepenger for permitterte: – Historiene er ofte hjerteskjærende Dagbladet meninger (Petter Aagesen): Statsbudsjettet 2021 | Stjeler fra de unge (Budsjettet ble vedtatt med en bismak. Erna har nok en gang kjøpt seg ett år til på Statsministerens kontor. Og det er det fremtidens generasjoner som betaler for.) Dagbladet debatt (Martin Henriksen): Erna Solbergs makt- metode | Erna Solberg er ofte mer opptatt av å bruke tid og penger på å beholde makten enn på å løse folks problemer. Dagbladet leder: Dette henger ikke på greip | Regjeringens skatterot mens millionærene flytter til Bø i Vesterålen, vitner om en skattepolitikk og distriktspolitikk som er i ferd med å spore av. Dagsavisen: Sannheten om skatten | Å skattlegge de rikeste hardere, vil ikke skade økonomien og vil ikke bidra til økt arbeidsledighet. FriFagbevegelse: Nav-rapport: Koronakrisen kan øke ulikheten ABC Nyheter kommentar: Perspektivmeldingen: Nå er regjeringen enig i at globaliseringen har gitt (økende) ulikhet. Og fortsetter som før Dagbladet Børsen: Fattigdommen øker i Norge | – På hennes vakt går folk sultne til sengs | Kritisk til Erna Solbergs håndtering av den økende fattigdommen. Dagsavisen: Wegard Harsvik i “Arven etter Erna”: Etterlater seg en kuttliste på 43 milliarder | Etter åtte år som statsminister etterlater Erna Solberg seg en kuttliste på 43 milliarder kroner, samtidig som Høyres sponsorer har fått millioner i skattelette. Dagens Næringsliv kronikk (Kari Elisabeth Kaski): Høyre tuller med tall og taler tull | Perspektivmeldingen konkluderer ikke med at Norge ikke har råd til velferden. Børsen (Dagbladet): – Mange er blitt fattigere under Erna | Det er mørke skyer over norsk økonomi etter åtte år med Erna Solberg Dagsavisen leder: La dem spise kake | Bedre argumenter for formuesskatt enn intervjuer med Stein Erik Hagen finner man ikke. | Hagen-familien snyter det norske fellesskapet for utbytteskatt og formuesskatt. FriFagbevegelse: Valg2021: Erna Solberg mener det er små forskjeller i Norge: – Skremmende kunnskapsløst, svarer Agenda-sjefen NRK: Når hver krone teller | Siden 2013 har barnefamilier med dårlig råd fått svekket kjøpekraft sammenlignet med resten av befolkningen. Laila Iren Særvold tror ingen politikere vil hjelpe henne. E24: Stordalen om formuesskatt: – Utgjør så jævla lite | Hotellkongen Petter Stordalen har ingen problemer med formuesskatten. – Skatt er sivilisasjonens kostnad, sier han. NRK: Finansdepartementet: Dette er effekten av Aps skatteplan på ulikhet | Aps skatteplan vil nesten halvere økningen i ulikheten i inntekt. FriFagbevegelse: Inntekt, formue og fattigdom: Åtte fakta om Forskjells-Norge | Antallet milliardærer er mer enn doblet de siste ti åra. Samtidig har mange flere nordmenn blitt fattige. Over 500.000 i Norge lever nå under fattigdomsgrensa. Dagbladet – Stortingsvalget 2021: Avviser forskning: – Jeg er rystet | Høyre bortforklarer SSB-rapporten som sier at forskjellene i Norge er betydelig større enn først antatt. FriFagbevegelse.no: Kutt i velferden: Åtte år med regjeringen Solberg: Disse kuttene har rammet arbeidere, syke, uføre og aleneforeldre

Valg 2021:

Dagsavisen kommentar (Arne Strand): Forskjells-Norge er hovedsak | Venstresidens sak seiler opp som velgernes viktigste sak. | Sosiale forskjeller i samfunnet er den viktigste saken for velgerne i årets valg ifølge undersøkelse Dagsavisen: Venstre ryker ut av Stortinget i fersk måling (april 2021) | Høyre er på nytt landets største parti og Frp går fram, men Venstre og KrF faller langt under sperregrensen og sikrer solid rødgrønt flertall på ny måling blogg.brr.no: Stortingsvalget 2021

Artikkel første gang publisert 28. oktober 2014, senere kraftig oppdatert og utvidet.