DOCSLIB.ORG

Møteinnkalling Kommunestyre

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Møteinnkalling Kommunestyre Møteinnkalling Kommunestyre Møtedato: 02.07.2020 kl. 16:00 Møtested: Teams Arkivsak: 20/01067 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf +47 38349557 eller e-post [email protected]. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed fra møtesekretær TINGVATN, 26.06.2020 Sign. Margrethe Handeland Ordfører Marit Eiken møtesekretær 1 Saksliste Referatsaker til orientering 27/20 Fylkesmannens behandling av klagen3 28/20 Kommentar til utlysning av PPT- rådgiver stilling9 29/20 Referat fra Samarbeidsutvalget for barnehagene i Hægebostad kommune 11.06.20.docx11 30/20 Konsesjonskraft IKS - 1. tertial 202014 Saker til behandling 53/20 Godkjenning av protokoll fra kommunestyremøte 18.06.2021 54/20 Koronatiltak - vedlikehold og rehabilitering - prioritering av bruk av midlene84 27/20 Fylkesmannens behandling av klagen - 20/01072-12 Fylkesmannens behandling av klagen : Fylkesmannens behandling av klage Vår dato: Vår ref.: 23.06.2020 2020/4188 Deres dato: Deres ref.: 11.05.2020 20/01072 Hægebostad kommune Saksbehandler Laukroveien 4 Elisabeth B-E Grønningsæter 4595 Tingvatn Fylkesmannens behandling av klage over vedtak om dispensasjon og tillatelse til fradeling av tomt fra gnr. 28, bnr. 1, Kollemo Vest. Vi viser til kommunens oversendelse mottatt her 11.05.2020. Fylkesmannen opphever kommunens vedtak. Sakens bakgrunn Saken gjelder søknad fra Hægebostad kommune v/Plan og drift om fradeling av tomt fra g/bnr. 28/1. Omsøkte tomt er 700 m2 og skal benyttes til boligformål. Tomten som søkes fradelt, skal kjøpes av en person med nedsatt funksjonsevne. Det ble søkt om dispensasjon fra kommunedelplanens krav om reguleringsplan. Det kom inn flere merknader på nabovarselet. I hovedsak dreier nabomerknadene seg om at et eksisterende lekeareal er gjort om til boligformål i den nye kommunedelplanen for Tingvatn – Snartemo, og naboene ønsker å beholde lekeplassen. Advokatfirma Wigemyr & Co ga merknad til nabovarselet på vegne av eiere av naboeiendommen g/bnr. 28/31; Astrid og Terry Fåland. Agder fylkeskommune hadde ikke merknader til søknaden. Følgende vedtak ble fattet i formannskapets møte den 13.02.2020: «Rådmannen gir dispensasjon og tillatelse til fradeling av en inntil 700 m2 stor tomt til boligformål på Kollemo Vest gnr. 28 med henvisning til pbl § 19 – 2, § 20 – 1, bokstav m samt pbl § 28 - 1. Det dispenseres fra Kommunedelplan fra krav om reguleringsplan. Tillatelsen gis forutsatt at ikke Fylkesmannen i Agder kommer med innsigelse innen 3 uker fra gitt tillatelse. Kommunen mener at det i denne saken er krav om oppmålingsforretning, jf. Matrikkelloven § 6 og en kopi av dette vedtaket sendes til Lister Oppmåling som vil føre saken videre.» Mindretallet i formannskapet anket saken inn til kommunestyret som fattet følgende vedtak med 11 mot 6 stemmer i møte 27.02.2020, sak 17/20: E-postadresse: Postadresse: Besøksadresse Arendal: Telefon: 37 01 75 00 [email protected] Postboks 788 Stoa, Ragnvald Blakstads vei 1 www.fylkesmannen.no/agder Sikker melding: 4809 Arendal Besøksadresse Kristiansand: www.fylkesmannen.no/melding Tordenskjoldsgate 65 Org.nr. 974 762 994 27/20 Fylkesmannens behandling av klagen - 20/01072-12 Fylkesmannens behandling av klagen : Fylkesmannens behandling av klage Side: 2/6 «Vedtak: Kommunen gir dispensasjon fra §3 Plankrav om reguleringsplan i kommunedelplan for område Kollemo Vest gnr. 28, med henvisning til plan- og bygningslovas § 19 – 2, samt pbl § 28 - 1.» Vedtaket ble påklaget av advokatfirma Wigemyr & Co på vegne av Fåland den 18.03.2020. Vi viser til klagen i sin helhet. Kommunestyret tok ikke klagen til følge i møte 07.05.2020 med 11 mot 6 stemmer. Saken ble deretter oversendt fylkesmannen for endelig klagebehandling. Fylkesmannen forutsetter at partene er kjent med sakens dokumenter og gir derfor ikke ytterligere saksreferat. Vi viser til kommunens innstilling og sakens øvrige dokumenter. Fylkesmannens myndighet Klagesaken behandles etter delegert myndighet fra Kommunal- og regionaldepartementet/ Miljøverndepartementet. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, og herunder ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven (fvl.) § 34 andre ledd. Dette innebærer at både rettsanvendelsen, saksbehandlingen, faktum og det frie forvaltningsskjønn kan prøves fullt ut. Ved overprøving av kommunale vedtak skal klageinstansen legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Klageinstansen skal vurdere klagers hovedanførsler, men er ikke bundet hverken av de påberopte grunner/påstander eller den påklagede del av vedtaket. Fylkesmannen kan selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det og sende saken tilbake til kommunen til helt eller delvis ny behandling, jf. fvl. § 34 fjerde ledd. Fylkesmannens vurdering Klagefrist og klagerett Klager er nabo og har rettslig klageinteresse, jf. fvl: § 28. Klagen er rettidig, jf. fvl. § 29 fjerde ledd. Sakens opplysning Saken anses tilstrekkelig opplyst etter fvl. § 17, og Fylkesmannen finner derfor å kunne behandle den på grunnlag av de opplysningene som foreligger. Fylkesmannen finner det ikke nødvendig å foreta befaring, da de faktiske forholdene er forsvarlig belyst. Søknadsplikt Fradeling er søknadspliktig etter pbl. § 20-1 første ledd bokstav m). Etter pbl. § 26-1 må opprettelse av ny grunneiendom ikke gjøres på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift eller plan. Opprettelse eller endring som nevnt i første punktum, må heller ikke gjøres slik at det dannes tomter som er uegnet til bebyggelse på grunn av sin størrelse, form eller plassering etter reglene i denne lov. Plan- og bygningsmyndighetenes kontrollfunksjon Plan- og bygningsmyndighetene skal kontrollere at søknadspliktige tiltak ikke strider mot bestemmelser i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Hvis tiltaket ikke er i strid med slike bestemmelser, har tiltakshaver krav på å få tillatelse til omsøkt tiltak, jf. pbl. § 21-4 første ledd første punktum. 27/20 Fylkesmannens behandling av klagen - 20/01072-12 Fylkesmannens behandling av klagen : Fylkesmannens behandling av klage Side: 3/6 Klager har vist til at det er Hægebostad kommune v/plan og drift som er tiltakshaver/ansvarlig søker for tiltaket. Klager viser til at det er samme enhet som har saksbehandlet søknaden og stiller spørsmål ved om prosessen og saksbehandlingen har vært tilstrekkelig uavhengig og uhildet når samme enhet sitter på samme side av bordet. Kommunen har i klageomgangen bemerket at det ikke finnes noe bekjentskap mellom kjøper av omsøkte tomt og saksbehandler eller leder for plana og drift. Videre er det vist til at det er normal saksbehandling at saksbehandler lager en søknad på vegne av kjøper ved salg av kommunal eiendom. Fylkesmannen har ingen merknader til at plan og drift står som tiltakshaver/ansvarlig søker idet det ikke foreligger habilitetsgrunner etter fvl. § 6 ,første ledd og søknaden er behandlet og avgjort av et politisk organ. Kommunestyret har innvilget søknaden under forutsetning av at «ikke Fylkesmannen i Agder kommer med innsigelse innen 3 uker fra gitt tillatelse». Fylkesmannen stiller spørsmål ved hva man her sikter til og viser til at innsigelse er et verktøy som knytter seg til vedtakelse av arealplaner, jf. pbl. § 5-4, ikke ved dispensasjon eller tillatelse. Videre er det ikke slik at forvaltningen fatter vedtak med forbehold om at vedtaket kan bli påklaget av noen med klagerett. Arealplanstatus og behovet for dispensasjon Det aktuelle arealet omfattes av Kommunedelplan Tingvatn – Snartemo, vedtatt av kommunestyret den 27.06.2019, hvor eiendommen er avsatt til bebyggelse og anlegg; boligbebyggelse. Det fremgår av de tilhørende bestemmelsene § 3: «Plankrav (pbl § 11-9 nr. 1) Nye tiltak jamfør plan- og bygningslovas § 20-1 første ledd bokstav a, b, d, e, k, l og m kan ikkje gjevast løyve til før det blir utarbeida reguleringsplan. Før utbygging i B1, B2, B3, B4, B5, B7, B8, B9, FT01 og BFR1 skal det utarbeidast detaljreguleringsplan.» I § 4 er det gitt unntak fra plankravet for enkelte tiltak: «Unntak frå krav om plan (pbl § 11-10 nr. 1 og 11-11 nr. 2) Innanfor arealformål bustad som ikkje er omfatta av reguleringsplan, er oppføring av tilbygg og påbygg til eksisterande eining og frittliggjande bod/garasje på bygd eigedom tillatt utan reguleringsplan og etter søknad, dersom tiltaket ikkje er i strid med viktige landskaps- og naturvernomsyn og utbygginga er løyst på ein etter kommunen si vurdering estetisk god måte. Riving og oppføring av landbruksbygg utløyser ikkje reguleringsplan. Før ombygging eller riving av eldre (SEFRAK registrerte) bygningar vert vedteke, skal ein hente inn fråsegn frå regional kulturminnemynde. Tiltak som tidligare er vurdert som del av enkeltvedtak, vil ikkje krevje reguleringsplan.» Fradeling av tomt faller ikke inn under unntaksbestemmelsen i § 4 og tiltaket er dermed i strid med kommunedelplanen. Omsøkte tiltak krever derfor endring av plan eller dispensasjon. Prøving av kommunens dispensasjonsvedtak Dispensasjon krever grunngitt søknad, jf. pbl. § 19-1. Vi er ikke kjent med hvilken begrunnelse tiltakshaver har oppgitt for søknaden. Pbl. § 19-2 gir hjemmel til å gi varig eller midlertidig dispensasjon når følgende vilkår er oppfylt: 27/20 Fylkesmannens behandling av klagen - 20/01072-12 Fylkesmannens behandling av klagen : Fylkesmannens behandling av klage Side: 4/6 ”Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse [§ 1-1], blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene
Load more

Recommended publications
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies
    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
    [Show full text]
  • Geographic Variation and Temporal Trends in Ice Phenology in Norwegian Lakes During the Period 2 1890-2020
    1 Geographic variation and temporal trends in ice phenology in Norwegian lakes during the period 2 1890-2020 3 4 Jan Henning L’Abée-Lund1, Leif Asbjørn Vøllestad2, John Edward Brittain1,3, Ånund Sigurd Kvambekk1 5 and Tord Solvang1 6 7 1 Norwegian Water Resources and Energy Directorate, Box 5091 Majorstuen, N-0301 Oslo, Norway 8 2 Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, University of Oslo, Box 1066 Blindern, N-0316 9 Oslo, Norway 10 3 Natural History Museum, University of Oslo, Box 1072 Blindern, N-0316 Oslo, Norway 11 12 13 Correspondence to: Jan Henning L’Abée-Lund ([email protected]) 14 1 15 Abstract 16 Long-term observations of ice phenology in lakes are ideal for studying climatic variation in time and 17 space. We used a large set of observations from 1890 to 2020 of the timing of freeze-up and break- 18 up, and the length of ice-free season, for 101 Norwegian lakes to elucidate variation in ice phenology 19 across time and space. The dataset of Norwegian lakes is unusual, covering considerable variation in 20 elevation (4 – 1401 m a.s.l.) and climate (from oceanic to continental) within a substantial latitudinal 21 and longitudinal gradient (58.2 – 69.9 N; 4.9 – 30.2 E). 22 The average date of ice break-up occurred later in spring with increasing elevation, latitude and 23 longitude. The average date of freeze-up and the length of the ice-free period decreased significantly 24 with elevation and longitude. No correlation with distance from the ocean was detected, although 25 the geographical gradients were related to regional climate due to adiabatic processes (elevation), 26 radiation (latitude) and the degree of continentality (longitude).
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Jordarter V E U N O T N a Leirpollen
    30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet
    [Show full text]
  • VEDLEGG 5 Overvåking Av Vannmiljøet
    VEDLEGG 5 Overvåking av vannmiljøet REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN 2022 - 2027 AGDER VANNREGION Innhold 1 Overvåking av vannmiljøet .............................................................................................................. 2 Overvåkingsmetodikk, kvalitetselementer og påvirkningstyper ............................................. 2 Overvåkingsnettverk ............................................................................................................... 3 Basisovervåking i vannregionen .............................................................................................. 5 Basisovervåking i overflatevann ...................................................................................... 5 Basisovervåking i grunnvann ......................................................................................... 10 Tiltaksrettet overvåking og problemkartlegging i vannregionen .......................................... 10 Tiltaksrettet overvåking ................................................................................................. 10 Problemkartlegging ....................................................................................................... 11 Overvåking i beskyttede områder ......................................................................................... 32 Overvåking i grunnvannsforekomster ................................................................................... 39 1 1 Overvåking av vannmiljøet Selve kravet til utarbeidelse av overvåkingsprogram er hjemlet i forskrift
    [Show full text]
  • Laks I Kalkede Vassdrag I Norge Status Og Forventninger
    81 NINA Fagrapport Laks i kalkede vassdrag i Norge Status og forventninger Bjørn Mejdell Larsen og Trygve Hesthagen L AGSPILL E NTUSIASME I NTEGRITET K VALITET Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Status ogforventninger vassdragiNorge Laks ikalkede Bjørn Mejdell Larsen og Trygve Hesthagen Trygve Bjørn MejdellLarsenog Norsk institutt for naturforskning Norsk instituttfor Figuren viser fangst av laks ikalkede vassdrag iNorge iperioden 1980-2003. Vekt, kg 2 2 3 3 4 4 1 1 5 0 5 0 5 0 5 0 5 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1980 1982 1984 1986 1988 1990 Å r 1992 1994 1996 1998 2000 2002 NINA Fagrapport 81 Larsen, B.M. & Hesthagen, T. 2004. Laks i kalkede vassdrag i NINA publikasjoner Norge. Status og forventninger. NINA Fagrapport 81. 25pp. NINA utgir følgende faste publikasjoner: Trondheim, oktober 2004 NINA Fagrapport ISSN 0805-469X Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, ISBN 82-426-1486-5 problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et al- Forvaltningsområde: ternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der Overvåking tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nød- Management area: vendig. Environmental monitoring NINA Oppdragsmelding Rettighetshaver ©: Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til Norsk institutt for naturforskning opp-dragsgiver etter fullført forsknings- eller utrednings- prosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse vil opp-dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåk- ningspro-grammer, o.a.
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
    Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst
    [Show full text]
  • Nettverk for Basisovervåking I Innsjøer Og Elver I Norge I Hht. Vannforskriften
    975 Nettverk for basisovervåking i innsjøer og elver i Norge i hht. vannforskriften Oppdatert datagrunnlag, reviderte utvalgskriterier og prioritering av vannforekomster Ann Kristin Schartau, Anne Lyche Solheim, Thomas Correll Jensen, Maia Røst Kile, Markus Lindholm, Birger Skjelbred, Svein-Erik Sloreid og Bjørn Walseng NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg
    [Show full text]
  • Lygnavassdraget
    Lygnavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA I tillegg ble et antall innsjøer i nedbørfeltet kalket med til sammen 337 1 Innledning tonn kalksteinsmel (+283 tonn skjellsand). Kalkingsdataene er inn- hentet fra Fylkesmannen i Vest-Agder v/miljøvernavdelingen. 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 024 Fylke(r): Vest-Agder Areal nedbørfelt: 663,5 km2 (inkl. Møska, 124,6 km2) Regulering: Nei Spesifikk avrenning: 54 l/s/km2 Middelvannføring: 30 m3/s Kalket siden: 1991 (Rossevatn), 2000 (Gysland) Lakseførende strekning: Til Kvåsfossen (ca 20 km) (Figur 1.1) 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksestammen i Lygna var før kalking utdødd og sjøauren var truet av forsuring (Vikøyr et al. 1989). Det har hele tiden vært rester av de naturlige aurebestand- ene i Lygne og i hovedelva nedstrøms. Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål: 1) Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet til at aure kan leve i Lygne og kalkede innsjøer i nærområdet. 2) Å sikre til- strekkelig god vannkvalitet for reproduk- sjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre for- suringsfølsomme vann-organismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning f.o.m. 2001: 1/4-31/5: pH 6,2, 1/6-31/3: pH 6,0. Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved hjelp av én kalk- doserer plassert ved innløpet til Rossevatn oppstrøms innsjøen Lygne. I tillegg kalkes flere innsjøer i nedbør- feltet. Doserer ved Gysland, rett opp- strøms den lakseførende strekningen, ble satt i drift i mars 2000. 1.3 Kalking 2001 Doserer v/Rossevatn: 1455 tonn skjellmel (92% CaCO3, kategori 2) Doserer v/Gysland: 650 tonn NK3 (86% CaCO3) Doserer i Litlåna: 185 tonn grovdolomitt Figur 1.1.
    [Show full text]
  • BJERKE TRAVBANE VG Oslo Grand Prix 2018 MENY
    Nr 22/2018 GRATIS INNGANG Kr 25 jerkebanen Varmingsinfo fra Ole Jonny Solberg B 90 år BJERKEBANEN Jackpo- tomgang Jackpotomgang med 1.185.655 i 7’er potten Vi gratulerer Team Kolnes med V76-seier til Viking Va Bene onsdag 7. mars Foto: Hesteguiden.com www.bjerke.no Onsdag 14. mars - 1. løp 18.30 Innlevering V76 kl 19.00 - V5 kl 20.05 - DD kl 20.45 Trav og Galopp-nytts ponniløp kl 17.45 DNTs 4-årsserie - VG+ løpet NESTE LØPSDAG: Torsdag 15. mars kl 12.45 Styre: Arne J. Salberg (leder), Kjell Veivåg(nestleder), Unni Holmen, Oddmund Wallevik, Anette Isaksen og Jon Erik Kirkeby. Administrasjon: Adresse: Bjerke Travbane AS, postboks 194 Økern 0510 Oslo Besøksadresse: Refstadveien 27, 0589 Oslo GP-adresse: N59o - 56’ - 23” N, 10o - 48’ - 36” Ø Mailadresse: [email protected] Telefon: 22 95 60 00 (kontortid) Bankgiro: 8200.01.81877 (DNB) Ekspedisjon: Kl 08-15.45 (15.9-14-5) Kl 08-15-00 (15.5-14.9) Adm. direktør: Arnlioth Heltberg, mobil 922 52 371, mail: [email protected] Programansvarlig: Knut Sollie, mobil 922 45 053, mail: [email protected] Funksjonærer: Løpsleder: Gørill Nordve Løpsreferent: Ole Jonny Solberg Måldommer: Oddvar Tuverud Banedommere: Morten Arnesen, Petter Hansen og Anette Isaksen Hovedstarter: Kristian Borud Plassjef: Øystein Bjørnstad Stevneveterinær: Stein E. Fiskum, Svein H. Bakke Sanitetstjeneste: Norsk Folkehjelp Sanitet, Oslo Entré/ parkering: Restaurant Pegasus: Fri entré Åpningstid: 1 time før start 1. løp (gjelder ikke storløpsdager) Bordreservasjon: [email protected] P-syd (grusbane): Gratis Evt tlf: 462 65 646 (hverdager kl 10-15) P-nord (hovedinngang): kr 18 pr time Café Scott’n: Åpningstid: 1 time før start 1.
    [Show full text]
  • RAPPOR T Vindkraft
    Vindkraft - produksjon i 2012 13 2013 RAPPORT Rapport nr 13/2013 Vindkraft - produksjon i 2012 Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Karen Nybakke Forfatter: David E. Weir Forsidefoto: Kjeller Vindteknikk AS ISBN: 978-82-410-0881-8 Sammendrag: Dette er den årlige rapporten om vindkraftproduksjonen i Norge. Rapporten publiseres i februar hvert år, med data for det foregående året. Data er hentet inn fra aktørene, og sammenstillingen er gjort i Ressursseksjonen i Energiavdelingen. Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Februar 2013 Innhold Forord .................................................................................................. 4 Sammendrag ....................................................................................... 5 1 Produksjonsstatistikk for 2012 .................................................... 6 1.1 Vindkraftverk i Norge ..................................................................... 6 1.2 Produksjonsstatistikk for 2012 ....................................................... 7 2 Vindforhold i 2012 ........................................................................ 8 2.1 Vind- og produksjonsindekser ........................................................ 8 3 Analyser av produksjon ............................................................. 11 4 Vedlegg: ...................................................................................... 14 Forord Vindkraft
    [Show full text]