DOCSLIB.ORG

Vegliste Modulvogntog 2017

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Vegliste Modulvogntog 2017 Vegliste 2017 MODULVOGNTOG FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oktober 2017 Hedmark www.vegvesen.no/veglister Foto: Tonje Tjernet STATENS VEGVESEN VEGLISTE, MODULVOGNTOG - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE Hedmark fylke Innledning Vegliste modulvogntog for fylkes- og kommunale veger i Hedmark fylke, inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Modulvogntog Prøveordningen med 25,25 meter lange modulvogntog i Norge er fra 15. september 2014 gjort permanent. Bestemmelsene om modulvogntog finnes i forskrift om bruk av kjøretøy, kap.5. hvilke veger som kan benyttes framgår av veglistene for riksveger og for fylkes- og kommunale veger. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen. Dispensasjoner: Søknad sendes på www.vegvesen.no (Vegsak) tlf. 22 07 30 00 (Sentralbord) NY UTFORMING AV VEGLISTA ETTER FORVALTNINGREFORMEN Fra 1. januar 2010 ble en stor del av riksvegene overtatt av fylkeskommunene og ble dermed fylkesveger. Fylkesvegene er delt i tre kategorier: • Primære fylkesveger: Fylkesveger som før 1. januar 2010 var riksveger • Sekundære fylkesveger: De viktigste tidligere fylkesvegene • Øvrige fylkesveger: Resten av fylkesvegene De primære fylkesvegene har samme nummer som de tidligere riksvegnumrene. I veglista er de primære fylkesvegene (tidligere riksveger) listet opp først uten deling på kommunegrensene. Deretter listes vegene opp kommunevis (alfabetisk). For hver kommune listes sekundære og øvrige fylkesveger samlet, og deretter de kommunale vegene. Forkortelser mv i veglisten: Arm Sideveg Bf. Boligfelt E Europaveg Fk. Ferjekai Fv. Fylkesveg Krk Kirke Kv. kommunal veg x Vegkryss Rkj. Rundkjøring Rv. Riksveg st. Stasjon f.eks. Hamar stasjon N, S, Ø, V Himmelretning FORSKRIFT OM TILLATTE VEKTER OG DIMENSJONER FOR MODULVOGNTOG PÅ FYLKES OG KOMMUNALE VEGER I HEDMARK FYLKE. Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region øst 27. september 2017 med hjemmel i vegtrafikkloven av 18. juni 1965 nr 4 § 13 og Samferdselsdepartementets vedtak av 24. november 1980 om delegering av myndighet etter loven, jf. Forskrift om bruk av kjøretøy § 5 - 3 nr.2 bokstavene a og b. For gjeldende bestemmelser om vekter og dimensjoner vises til forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy, kap. 5. STATENS VEGVESEN VEGLISTE MODULVOGNTOG Hedmark fylke Primære fylkesveger Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Tillatt Tillatt Gjelder ikke Maks 50 tonn (km) vogntoglengde totalvekt linkmodulvogntog vinter FV 24 X E16 - X fv. 175 0,674 Bk 10 25,25 60 FV 24 X rv. 3 - X kv. Silovegen 5,350 Bk 10 25,25 60 FV 175 X fv. 24 - X Hernesmoen næringspark 10,440 Bk 10 25,25 60 FV 175 X E16 Sisselrud - X kv. Norvald Strands veg 1,804 Bk 10 25,25 60 FV 201 X rv. 2 - X fv. 404 1,114 Bk 10 25,25 60 FV 212 Nesvegen X E6 - X fv. 84 0,390 Bk 10 25,25 60 FV 222 X fv. 192 - X fv. 191 0,471 Bk 10 25,25 60 Side 1 av 15 STATENS VEGVESEN VEGLISTE MODULVOGNTOG Hedmark, Eidskog kommune Sekundære- og øvrige fylkesveger Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Tillatt Tillatt Gjelder ikke Maks 50 tonn (km) vogntoglengde totalvekt linkmodulvogntog vinter FV 343 X rv. 2 - ViaCon As, Matrand 0,674 Bk 10 25,25 60 Side 2 av 15 STATENS VEGVESEN VEGLISTE MODULVOGNTOG Hedmark, Elverum kommune Kommunale veger Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Tillatt Tillatt Gjelder ikke Maks 50 tonn (km) vogntoglengde totalvekt linkmodulvogntog vinter KV 2370 X kv. Tiurvegen - Fasanvegen 41 0,303 Bk 10 25,25 60 KV 9280 X rv. 3 - X kv. Fasanvegen 0,117 Bk 10 25,25 60 Side 3 av 15 STATENS VEGVESEN VEGLISTE MODULVOGNTOG Hedmark, Grue kommune Sekundære- og øvrige fylkesveger Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Tillatt Tillatt Gjelder ikke Maks 50 tonn (km) vogntoglengde totalvekt linkmodulvogntog vinter FV 404 X fv. 201 - Gruespon 0,690 Bk 10 25,25 60 Side 4 av 15 STATENS VEGVESEN VEGLISTE MODULVOGNTOG Hedmark, Grue kommune Kommunale veger Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Tillatt Tillatt Gjelder ikke Maks 50 tonn (km) vogntoglengde totalvekt linkmodulvogntog vinter KV 1044 X fv. 404 - X Kv. Bruksvegen 0,732 Bk 10 25,25 60 Side 5 av 15 STATENS VEGVESEN VEGLISTE MODULVOGNTOG Hedmark, Hamar kommune Sekundære- og øvrige fylkesveger Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Tillatt Tillatt Gjelder ikke Maks 50 tonn (km) vogntoglengde totalvekt linkmodulvogntog vinter FV 91 X fv. 66 - Arnkvernvegen 251 0,849 Bk 10 25,25 60 FV 117 X fv. 192 - kv. Ryllikvegen 0,304 Bk 10 25,25 50 Side 6 av 15 STATENS VEGVESEN VEGLISTE MODULVOGNTOG Hedmark, Hamar kommune Kommunale veger Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Tillatt Tillatt Gjelder ikke Maks 50 tonn (km) vogntoglengde totalvekt linkmodulvogntog vinter KV 2265 X fv. 117 - Ryllikvegen 50 0,607 Bk 10 25,25 50 Side 7 av 15 STATENS VEGVESEN VEGLISTE MODULVOGNTOG Hedmark, Kongsvinger kommune Kommunale veger Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Tillatt Tillatt Gjelder ikke Maks 50 tonn (km) vogntoglengde totalvekt linkmodulvogntog vinter KV 2428 X fv. 175 - Industriområdet SIVA 1,564 Bk 10 25,25 60 Side 8 av 15 STATENS VEGVESEN VEGLISTE MODULVOGNTOG Hedmark, Ringsaker kommune Sekundære- og øvrige fylkesveger Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Tillatt Tillatt Gjelder ikke Maks 50 tonn (km) vogntoglengde totalvekt linkmodulvogntog vinter FV 20 X E6 Rudshøgda - Kv. Leinskogen 0,336 Bk 10 25,25 60 FV 20 X E6 Rudshøgda - X kv. Rudsflata 0,341 Bk 10 25,25 60 FV 58 X E6 - X kv. Øvermarka 0,776 Bk 10 25,25 60 FV 66 X E6 - X fv. 91 0,407 Bk 10 25,25 60 FV 84 X fv. 90 - Fabrikkvegen 0,366 Bk 10 25,25 60 FV 84 X fv. 212 - X fv. 90 0,197 Bk 10 25,25 60 FV 89 X E6 - Strandvegen 30 1,400 Bk 10 25,25 60 FV 90 X E6 (Nils Amblis veg) - X fv. 84 0,307 Bk 10 25,25 60 FV 90 X fv. 84 - Skansvegen 5 0,662 Bk 10 25,25 60 FV 91 X fv. 66 - Arnkvernvegen 251 0,726 Bk 10 25,25 60 Side 9 av 15 STATENS VEGVESEN VEGLISTE MODULVOGNTOG Hedmark, Ringsaker kommune Kommunale veger Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Tillatt Tillatt Gjelder ikke Maks 50 tonn (km) vogntoglengde totalvekt linkmodulvogntog vinter KV 1950 X fv. 89 - Strandvegen 12 A 0,115 Bk 10 25,25 60 KV 2585 X fv. 84 - Fabrikkvegen 7 0,173 Bk 10 25,25 60 KV 7260 X fv. 84 - Strandsagvegen 1 0,282 Bk 10 25,25 60 KV 8201 X fv. 58 - Øvermarka 8 0,365 Bk 10 25,25 60 KV 8230 X fv. 20 - Leinskogen 14 0,864 Bk 10 25,25 60 KV 8236 X fv. 20 - Rudsflata 9 0,641 Bk 10 25,25 60 Side 10 av 15 STATENS VEGVESEN VEGLISTE MODULVOGNTOG Hedmark, Stange kommune Sekundære- og øvrige fylkesveger Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Tillatt Tillatt Gjelder ikke Maks 50 tonn (km) vogntoglengde totalvekt linkmodulvogntog vinter FV 117 X fv. 192 - kv. Ryllikvegen 0,046 Bk 10 25,25 50 FV 191 X fv. 222 - Sandvikavegen 55 1,180 Bk 10 25,25 60 FV 192 X E6 - X fv. 222 1,018 Bk 10 25,25 60 FV 192 X E6 - X fv. 117 1,572 Bk 10 25,25 50 FV 230 X fv. 24 - X kv. Hansrudvegen 0,572 Bk 10 25,25 60 Side 11 av 15 STATENS VEGVESEN VEGLISTE MODULVOGNTOG Hedmark, Stange kommune Kommunale veger Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Tillatt Tillatt Gjelder ikke Maks 50 tonn (km) vogntoglengde totalvekt linkmodulvogntog vinter KV 1054 X fv. 24 - Silovegen 6 0,211 Bk 10 25,25 60 KV 1086 X fv. 230 - Hansrudvegen 8 0,139 Bk 10 25,25 60 Side 12 av 15 STATENS VEGVESEN VEGLISTE MODULVOGNTOG Hedmark, Sør-Odal kommune Sekundære- og øvrige fylkesveger Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Tillatt Tillatt Gjelder ikke Maks 50 tonn (km) vogntoglengde totalvekt linkmodulvogntog vinter FV 285 X fv. 175 (Sanderkrysset) - X fv. 250 0,610 Bk 10 25,25 50 Side 13 av 15 STATENS VEGVESEN VEGLISTE MODULVOGNTOG Hedmark, Våler kommune Sekundære- og øvrige fylkesveger Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Tillatt Tillatt Gjelder ikke Maks 50 tonn (km) vogntoglengde totalvekt linkmodulvogntog vinter FV 507 X rv. 2 - Forestia Sponplatefabrikk, Braskereidfoss 0,384 Bk 10 25,25 60 Side 14 av 15 IKRAFTTREDELSE Denne forskrift gjelder fra 1. oktober 2017 Fra samme tidspunkt oppheves forskrift FOR-2017-03-28-403 FLASKEHALSER PÅ RIKS- OG FYLKESVEGNETTET I HEDMARK OVERSIKT OVER ”FLASKEHALSER” PÅ RIKS- OG FYLKESVEGNETTET I HEDMARK HØYDE MINDRE ENN 4,50 M OG/ELLER KJØREBANEBREDDE MINDRE ENN 3,50 M VEG- KOMMUNE AVSTAND FRA ”FLASKEHALS” TILLATT TILLATT STATUS FØRSTNEVNTE BREDDE (SKILTET) STREKNING VEGKRYSS/STED NAVN/TYPE HØYDE VEG- HP KM M M NR. NR. RIKSVEGER E 16 04 Jaren X rv. 2 – Mortåa bru 0,1 Jernbaneundergang 2,70 Rv. 3 13 Atna X fv. 219 - Steimoen x fv. 29 (sørgående kjørefelt) 1,3 Atna jernbaneundergang 4,40 PRIMÆRE FYLKESVEGER Fv. 24 03 Kalsveen X rv. 3 - Stange X fv. 222 0 Kalsveen vegundergang 4,40 Fv. 24 03 Kalsveen X rv. 3 - Stange X fv. 222 3,5 Uthus vegundergang 4,30 Fv. 26 01 Riksgrensen ved Lutnes - Nybergsund X rv. 25 11 Plassen bru 4,30 Fv. 30 03 Tynset sentr.
Load more

Recommended publications
  • Stortingsvalget 1949
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 13. STORTINGSVALGET 1949 Élections en 1949 pour le «Storting» UTGITT AV STORTINGETS KONTOR OSLO I KOMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO. 1950 ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI, OSLO Forord. Ved avfattelsen av nærværende statistikk er fulgt det samme system som ved de tidligere statistiske utgivelser etter valgene i 1921, 1924, 1927, 1930, 1933, 1936 og 1945. Første del inneholder de alminnelige statistiske opplysninger (tabeller 1—4) og er utarbeidet av kontorsjef i Stortinget, Gunnar Hoff. Annen del omfattende den politiske fordeling av stemmene på grunnlag av de listestemmer som er fait på hvert enkelt parti, er avfattet av fullmektig i Stortinget, Karl Bjørnstad. Under arbeidet som er utført på grunnlag av de skjematiske oppgaver fra valgstyrenes formenn har man i stor utstrekning måttet sammenholde og supplere disse opplysninger med distriktsvalgstyrenes oppgjør og øvrige valgdokumenter som har vært innsendt til Stortingets kontor. Oslo i mars 1950. Gunnar Hoff. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter m. v. I tiden siden 1. oktober 1945 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved lov av 11. juli 1947 er Aker og Oslo sammensluttet. 2. Nordland fylke: Ved kongelig resolusjon av 19. mars 1948 er Stamnes her- red forandret til Sandnessjøen herred. 3. Hordaland fylke: Ved kongelig resolusjon av 18. april 1947 er Austerheim herred delt i Austerheim og Fedje herreder. Antallet av stemmeberettigede i hele riket utgjorde i 1949 ialt 2 172 454, mens antallet i 1945 var 2 000.008. Tilveksten utgjorde således 172 446. Av det samlede antall stemmeberettigede var 1119 134 kvinner eller 51.51 pst. mot 1027 359 eller 51.37.
    [Show full text]
  • Kulturminneplan for Grue 2015 – 2024
    Kulturminneplan for Grue 2015 – 2024 Vedtatt av kommunestyret 23.03.2015 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning .................................................................................................................................... 6 Formål med planen ............................................................................................................................. 6 Organisering og medvirkning .............................................................................................................. 6 Planens sammenheng med kommuneplanens arealdel ..................................................................... 7 Mål og forutsetninger for planen ........................................................................................................ 7 Mandat ................................................................................................................................................ 8 Aktiviteter/ milepæler ......................................................................................................................... 9 Viktige føringer for planen............................................................................................................ 9 Hvorfor ta vare på kulturminner ......................................................................................................... 9 Kulturminnevernet i forandring .......................................................................................................... 9 Overordnede lovverk og avtaler .......................................................................................................
    [Show full text]
  • Kommunestyrevalget-34-Innlandet.Pdf
    Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Kommunestyrevalget 2019 i Kongsvinger Valglistens navn: Arbeiderpartiet Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Elin Såheim Bjørkli 1968 Kongsvinger 2 Paul Inge Tønseth 1954 Brandval 3 Unn Bjørklund 1962 Granli 4 Terje Verhaug 1962 Granli 5 Iren Carlstrøm 1967 Kongsvinger 6 Egil Andersen 1947 Kongsvinger 7 Kjersti Dreyer Sidselrud 1993 Kongsvinger 8 Stian Amundsen Sønsterud 1998 Hokåsen 9 Reidun Thøger-Andresen 1957 Kongsvinger 10 Alf Tore Pedersen 1971 Kongsvinger 11 Caroline Belda 2001 Kongsvinger 12 Tor Inge With 1968 Kongsvinger 13 Manju Chaudhary 1979 Kongsvinger 14 Bjørn Ivar Lien 1970 Kongsvinger 15 Kristian Snare Strand 1990 Kongsvinger 16 Mari Ann Hamletsen 1959 Kongsvinger 17 Svein Dagfinn Bjørklund 1946 Hokåsen 18 Randi Marie Ryan 1948 Kongsvinger 19 Marius Øien 1982 Kongsvinger 20 Turid Dybendal 1959 Kongsvinger 21 Hans Ruud Reum 1943 Kongsvinger 22 Cristina Lyle 1970 Kongsvinger 23 Dag Sveinar Nordby 1961 Roverud 24 Kirsten Irene Nyhus 1956 Hokåsen 25 Bjørn Johansen 1961 Kongsvinger 26 Veronica Sint-Jago 1970 Kongsvinger 27 Lars Reidar Ovlien 1968 Kongsvinger 28 Hilde Margrethe Bakke 1969 Kongsvinger 29 Tor Rønningen 1961 Roverud 30 Minja Tea Dzamarija 1969 Kongsvinger 31 Henning Olstad Kjøk 1974 Kongsvinger 32 Gunn Gjester 1966 Hokåsen 04.06.2019 12:58:13 Lister og kandidater Side 1 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Kommunestyrevalget 2019 i Kongsvinger Valglistens navn: Arbeiderpartiet Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 33 Eva Hoel 1950 Kongsvinger 34 Maicel Sneitz-Antonsen 1970 Kongsvinger 35 Marianne Aspebakken 1958 Kongsvinger 36 Svein Rune Johansen 1955 Kongsvinger 04.06.2019 12:58:13 Lister og kandidater Side 2 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Kommunestyrevalget 2019 i Kongsvinger Valglistens navn: Fremskrittspartiet Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr.
    [Show full text]
  • Folketeljing 1900 for 0422 Brandvals Digitalarkivet
    Folketeljing 1900 for 0422 Brandvals Digitalarkivet 25.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverket si teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste .................................. 9 Førenamnsregister ...................... 145 Etternamnsregister ...................... 181 Fødestadregister .......................... 217 Bustadregister ............................. 251 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980, 1990 og 2001. Av teljingane før 1865 er berre ho frå 1801 nominativ, dvs. ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga blei difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 3. desember 1900 Ved kgl. res. 8. august 1900 blei det bestemt å halde ei "almindelig Folketælling" som skulle gje ei detaljert oversikt over befolkninga i Noreg natta mellom 2. og 3. desember 1900. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast i teljingslista, med særskild markering ("mt") av dei som var mellombels til stades (på besøk osb.) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osb.) frå bustaden på teljingstidspunktet, også førast i lista, men merkast som fråverande ("f").
    [Show full text]
  • Indre Østlandet
    s DEN STORE Dialektboka Redaktør: Ernst Håkon Jahr ti-, - ~ cD NOVUS FORLAG - OSLO Indre Østlandet Svein Lie 1. Området 1.1. I dette kapitlet skal vi ta for oss dialektene på det indre Øst landet, nærmere bestemt Hedmark fylke, Akershus fylke, den delen av Oppland som kalles Vestoppland (Toten, Land og Hade land) og Ringerike (i Buskerud fylke). Dette området dekker de nordligere delene av det vi kaller flat bygdemåla på Østlandet. Til flatbygdemåla regner vi dialektene i Hedmark, Vestoppland, Ringerike, Akershus, Østfold, Vestfold og Nedre Telemark (Grenland). Disse dialektene har enkelte fel lestrekk som skiller dem fra dialektene i østlandsdalene — fra Gudbrandsdalen i nord til Vest-Telemark i sør — de dialektene vi gjerne kaller midlandsmål. I Valdres f.eks. heter det gjerne E såg ikkje jentudn, mens det på Toten vil hete Je så itte jinti2. Flatbygde måla har pronomenformene je og vi, mens midlandsmåla har e eller eg og me (oss i Gudbrandsdalen). 1.2. Men også innafor flatbygdemåla er det større eller mindre forskjeller mellom de enkelte dialektene, så derfor kan vi dele inn området i flere underområder, f.eks. slik: ØSTNORSK FLATBYGDEMÅL MIDLANDSMÅL //~ ØSTERDALSMÅL OPPLANDSMÅL MIDTØSTLANDSK VIKVÆRSK. Her skal vi ta for oss de tre første undergruppene under flatbyg demåla, altså østerdalsmål, opplandsmål og midtøstlandsk. Den fjerde gruppa, vikværsk, ble behandla i forrige kapittel. 1.3. Med østerdalsma°1 vil vi her mene dialektene i den egentlige Østerdalen fra og med Elverum og nordover, men også sideda lene, først og fremst Rendalen. I tillegg regner vi til området Østerdalen også bygdene østafor dalen, dvs, kommunene Eng Motstående side: østlandsiandskap erdal og Trysil.
    [Show full text]
  • Kirkesteder Hedmark.Pdf (10.59Mb)
    KILDEGJENNOMGANG Middelalderske kirkesteder i Hedmark fylke Ringsaker kirke. Foto: Bård Langvandslien / Riksantikvaren Juni 2015 INNHOLD INNLEDNING .......................................................................................................................... 4 KONGSVINGER KOMMUNE .............................................................................................. 5 Vinger døperen Johannes (hovedkirke) ............................................................................. 5 Øyset Sta. Margareta ........................................................................................................... 6 Furulund St. Lavrans ........................................................................................................... 7 Berger Sta. Maria ................................................................................................................. 8 HAMAR KOMMUNE ............................................................................................................. 9 Vang St. Clemens (hovedkirke) ........................................................................................... 9 Hommelstad ........................................................................................................................ 10 Skattum ............................................................................................................................... 11 Nashaug ..............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Folketellingen 1. Desember 1950 : F￸rste Hefte
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 145. FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Første hefte Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet Hussamlinger i herredene Population census Desember 1, 1950 First volume Population and area of the various administrative divisions of the country Agglomerations in rural municipalities STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1953 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hus- samlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengde etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. These volumes contain the results of the population census of December 3, 1946: First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious affiliations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth >> Occupational statistics. Detailed data. Forord. I løpet av høsten 1951 og første halvår 1952 offentliggjorde Byrået en del foreløpige hovedtall for de fleste av de emner det var spurt om ved Folketellingen 1. desember 1950. Disse foreløpige tallene var beregnet på grunnlag av et utvalg på 2 prosent av folketellingslistene. Dette første hefte av Folketellingen 1950 inneholder de første endelige tall for folkemengde og areal i en del administrative inndelinger og for hussamlinger i herredene.
    [Show full text]
  • I Hele Vår Og Sommer Har Tusenvis Av Barn Syklet Om Kapp Over Hele Norge, Med Minst Like Stor Innsatsvilje Som Sykkelproffene I Tour De France
    I hele vår og sommer har tusenvis av barn syklet om kapp over hele Norge, med minst like stor innsatsvilje som sykkelproffene i Tour de France. 16.000 barn i farta! tekst / Bjørnhild Fjeld foto / Tore Fjeld ”Er dere klare?” spør speakeren kere mellom 0 og 14 år. Her kunne heftig musikk, flust med reklameban- over høyttaleranlegget i Kaffegata på alle delta, helt fra de aller minste med nere, TV-kameraer og masse publikum Flisa, og blir møtt med et rungende trehjulssykkel eller tohjuling med langs løypa. TV 2 var til stede og filmet ”Jaaaa!” fra de ivrige deltakerne på støttehjul, til de ”store gutta” med alle arrangementene, og viste innslag i startstreken. For her gis det ikke ved proffe sykkelbukser og topptrimmede tilknytning til sine daglige sendinger fra dørene, alle vil komme først ut i løypa. doninger. Tour de France. Sykkelrittet Tour of Norway for kids Ståheien rundt sykkelrittet sto ikke Norges Astma- og Allergiforbund ble i vår arrangert på 50 steder over noe tilbake for et sykkelritt for voksne har fått prosjektmidler fra ExtraStiftel- hele Norge, og samlet 16.000 delta- – her var det høylytt speakertjeneste, sen til å delta på Tour of Norway for 6 / Astma Allergi 4 2013 www.naaf.no / 7 kids 2013, under parolen ”På hjul med sier seniorrådgiver Grethe Amdal i delta i fysisk aktivitet på lik linje med astma”. NAAF. alle andre. – Vår målsetting med å være med i Et sykkelritt av denne typen, der – Alt er mulig, selv med astma. ”På prosjektet er blant annet å hindre at alle kan delta og det ikke er noe større hjul med astma gjør barna sikrere på barn med astma blir holdt utenfor fysisk premie til de som kommer størst enn seg selv, påpeker Amdal.
    [Show full text]
  • Etternavn Fornavn Arbeidssted Aaseth Aasmund Brandval Skole Aggrey
    Etternavn Fornavn Arbeidssted Aaseth Aasmund Brandval skole Aggrey Denis Nord-Odal Kommune Albertsson Iréne Skotterud barnehage Anderssen Sissel Ingebjørg Eidskog kommune Antonsen Anne H. Grue barne- og ungdomsskole Bakke Elin Høgskolen i Innlandet Bech Anne M PPT Berg Kristin Oppi Garvik skole Bergjordet Rolf Solør videregående skole Bjetrke Bergh Jane Camilla KS Hedmark og Oppland Bjølseth Maria Christina Langeland barnehage Borli Line Skotterud barnehage Brovold Liv Nordhagen barnehage Brønstad Berit Lovisenberg barnehage Bråthen Grethe Tuhus Odal PPT Bunes Yvonne Nord-Odal kommune Bunes Wenche Tronbøl barnehage, Sør odal kommune Dagfinrud Unni Fylkesmannen i Hedmark Richard Dahl Rybakken Lena FUS barnehage as Danielsdatter Tone Cicilie Sør-Odal ungdomsskole Sør Odal Kommune, avd. Sander Delviken Kari Barnehage Drag Marianne Hamar kommune, Børstad ungdomsskole Drugli May Britt NTNU Engesveen Terje Bybrua FUS barnehage as Engsbråten Ragnhildur Bekkelaget barnehage Eriksen Kristin Ajer bhg Eriksson Else May Disenå barnehage Feiring Anne Lise Fylkesmannen i Hedmark Angela Fisher Høgskolen i Innlandet Fjeldseth Trude Odal PPT Fjeldseth Anne Berit Løten kommune, Lund skole Forfang Hilde Høgskolen i Innlandet Fredheim Marit Stensrud Odal PPT Friis Hilde Høgskolen i Innlandet Frønes Ivar Universitet i Oslo Fylling Geir Morten Elverum vgs Gaustad Randi Sør- Odal ungdomsskole Gerhardsen Line Eidskog kommune Gjedtjernet Rita Hagerup Gromungen barnehage Gjermshus Guri Gromungen barnehage, Grue Gloppen Bjørg Høgskolen i Innlandet Marianne Grindborg
    [Show full text]
  • PÅMELDING I 2021. 6. DIV. MENN (49) Bagn Brandbu Brandval
    PÅMELDING I 2021. 6. DIV. MENN (49) Bagn Brandbu Brandval Dombås Eina Faaberg 2 Fron Furnes 2 Gausdal Grinder Gudbrandsdølenes BK Hamar Harestua Hedalen Heidal Jørstadmoen Sportsklubb Kolbu KK 2 Kongsvinger Koppang Lillehammer 2 Nes Nordbygda Nord-Odal Nordre Trysil Ottestad 2 Ottestad 3 Raufoss 3 Reinsvoll 2 Ridabu 2 Ringebu-Fåvang Romedal Roterud Sander 2 Skreia 2 Slidre/Røn Storhamar 2 Søndre Land Vallset Vang, FK Varde Vest Torpa Vestre Gran Vind Vind 2 Vingar Vinger Vågå Øyer-Tretten Åsmarka 4. DIV. KVINNER (20) Biri Dombås 9er Elverum 2 Fart Kolbu KK Koppang 9er Lillehammer 2 Lom Moelven 9er Nord-Odal Ottestad 2 Raufoss 3 Skreia Stange 1 Storhamar 2 Søndre Land Torpa Vang FL Vind 2 Øyer-Tretten KVINNER 7-ER (7) Follebu Furnes Lillehammer 3 Nordbygda Nordsinni Stange 2 Varde G19 (MENN JUNIOR) (53) Interkrets Brumunddal HamKam Fotball Kongsvinger Toppfotball Lillehammer Raufoss Kvalifisering til Elite Brumunddal 2 Elverum Faaberg Gjøvik-Lyn Gran HamKam Yngres Lillehammer 2 Toten Vind 1 Divisjon Brandbu Elverum 2 Follebu Løten Moelven Otta Ottestad Raufoss 2 Roterud Stange Trysil Valdres 2 Divisjon Biri Brumunddal 3 Eidskog Elverum 3 Fart Fron Furnes Gran 2 Kongsvinger Fotball Lesja 9er Lunner Moen Nord-Odal Nordre Land Otta 2 Ottestad 2 Reinsvoll Rena Roterud 2 Sander Stange 2 Toten 2 Vang FL Vang FL 2 Vang FL 3 Vind 2 Vågå J19 (KVINNER JUNIOR) (1) Fron J17 (KVINNER JUNIOR) (32) Regional Lillehammer Ottestad 1 Divisjon Brumunddal Elverum Faaberg Fagernes Gjøvik-Lyn Grue Kolbu KK Kongsvinger Løten Ridabu Storhamar Trysil 2 Divisjon
    [Show full text]
  • 1 2. INTRODUCTION SOME HISTORICAL HIGHLIGHTS the Vikings Brought Christianity to Norway. the Roman Catholic Religion Was the Ch
    1. TITLE: Churches of Gudbrandsdal, Norway: 1000 Years of Church History IMAGES: Shown are the Coats of Arms for each kommune in Gudbrandsdal. The slide show is organized by kommune. IMAGES SOURCE: Wikimedia Commons (https://commons.wikimedia.org/wiki/)/ Public Domain. 2. INTRODUCTION SOME HISTORICAL HIGHLIGHTS The Vikings brought Christianity to Norway. The Roman Catholic religion was the church of Norway for 600 years, from 900 to 1537. PHOTO: VIKING SHIP: Viking Ship Museum at Bygdøy, Oslo. Photo by Nancy Pickering, Jun 2016. 1 3. INTRODUCTION (continued) In 1021 Olav Haraldsson went through Gudbrandsdalen converting people to Christianity, including chieftain Dale Gudbrands at Hundrop. PHOTO: MARKER: By Les Floeter, 2005 4. INTRODUCTION (continued) Following Olav’s death in 1030, King Olav was declared a Saint. Pilgrims came through the valley to Trondheim, the site of the St. Olav shrine. Today, with renewed interest in ‘The Pilgrim’s Way,’ signs dot the landscape, often at Gudbrandsdal churches along the way. IMAGE: Image shows the symbol used on signs and markers to indicate “The Pilgrim’s Way.” 2 5. INTRODUCTION (continued) In the 12th–13th Century about 1000 stave churches were built in Norway; 28 remain today, three of which are in Gud- brandsdal. PHOTOS: LOM STAVE CHURCH: By Jan Floeter, 2005. RINGEBU STAVE CHURCH: By Jan Floeter, 2007. GARMO STAVE CHURCH: By Jan Floeter, 2005. 6. INTRODUCTION (continued) The Lutheran Reformation was adopted in 1537 and King Christian III of Denmark–Norway laid the foundation for the state church system. In 2012 the Church of Norway was granted more autonomy, and a new law took effect on 1 January 2017 which established the Church of Norway as an independent legal entity, although the church remains state funded.
    [Show full text]
  • Pantebøker: Hedmark Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
    Pantebøker: Hedmark fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Ringsaker Nes, gnr. 1-14, 16-30, 32- Hedemarken -1777 Nord-Hedmark 54, 56-151. Nord-Hedmark 1777- sorenskriveri: (Slått sammen med B-pantebøker t.o.m. Ringsaker i 1964.) 22.03.1971 Ringsaker Ringsaker, gnr. 1-8, 10- Hedemarken -1777 Nord-Hedmark 21, 23-43, 45-59, 62-103, Nord-Hedmark 1777- sorenskriveri: 106, 109-261, 263-278, B-pantebøker t.o.m. 283, 285-331, 333-348, 22.03.1971. 350-513, 515-534. Gnr. 80 i tidl. Biri Biri: Toten (endret fra Toten, overført fra Ringsaker i Vardal og Biri i 1926) 1821. (Slått sammen med Nes og Furnes i 1964.) Ringsaker Furnes, gnr. 195-307, Hedemarken -1777 Nord-Hedmark 312-318. Nord-Hedmark 1777- sorenskriveri: Skilt fra Vang i 1891. Hamar 1863-1901 B-pantebøker t.o.m. Området ‘Ajer’, gnr. 310- Nord-Hedmark 1901- 22.03.1971. 311, ble tillagt Hamar by i 1947. (Slått sammen med Nes og Ringsaker i 1964.) Hamar Hamar, matrikkelnr. 1- (= Hedemarken -1777 gnr. 1- ). Nord-Hedmark 1777-1849 Anlagt i 1849 på deler av Hamar byfogd- og byskriver Storhamar, Holset og 1849-1901 Disen vestre, gnr. 1-3 i Sør-Hedmark 1901- Vang. Utvidelse av grensene for Hamar by fra 1878. Hamar ble tillagt ‘bydelen’ Disen fra Vang i 1946. Hamar ble tillagt ‘bydelen‘Ajer’, gnr. 310- 311, fra Furnes i 1947. Hamar Vang, gnr. 1-196. Hedemarken -1777 Nord-Hedmark Deler av Storhamar, Fjerdingene Vang og Skattum: sorenskriveri: Holset og Disen vestre, Sør-Hedmark sorenskriveri: B-pantebøker t.o.m.
    [Show full text]