DOCSLIB.ORG

Handelsanalyse Lade/Leangen • Handelsmessige Konsekvenser • Parkeringsbehov

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Handelsanalyse Lade/Leangen • Handelsmessige Konsekvenser • Parkeringsbehov TRONDHEIM KOMMUNE Handelsanalyse Lade/Leangen • Handelsmessige konsekvenser • Parkeringsbehov A Avant Management PLAN- OG BYGNINGSENHETEN TRONDHEIM KOMMUNE Utbyggingspotensial = 130 000 gulvkvm handelsareal Utbyggingspotensial forretning i prinsippsak og høringsforslag 500 000 Ø Halvparten av næringsarealet der 400 000 handel er tillatt 300 000 ØMaks tillatt TU Potensial i plan Dagens areal ØMaks 25% 200 000 bakkeparkering Golvkvadratmeter 100 000 - Dagens areal Prinsippsak Høringsforslag (KPA) PLAN- OG BYGNINGSENHETEN TRONDHEIM KOMMUNE Beregningsmodell: Utbyggingsforutsetninger Markedsforutsetninger Beregningsforutsetninger Dagens handelsmønster Handelsutvikling Markedsandeler PLAN- OG BYGNINGSENHETEN TRONDHEIM KOMMUNE Handelssoner Handelsanalysens forutsetninger: • Utbygging over 20 år • Befolkningsvekst: 13% • Omsetningsvekst i handelen per person: 45% • Effektivisering i handelen: 25% Vekst i handelsomsetningen i perioden =31 % PLAN- OG BYGNINGSENHETEN TRONDHEIM KOMMUNE Virkninger for handel beregnes ut fra: Ø Kjøpekraft (boliger og arbeidsplasser) Ø Handelstilbud (omsetning) • Matvarer • Fagvarer • Plassvarer • Polvarer Ø Innkjøpsreisenes lengde (målt i reisetid) Reisetid til handelsområdene beregnes med ATP-modell for alle bosatte og arbeidstakere Ø Reisemotstand (gravitasjonsmodell) PLAN- OG BYGNINGSENHETEN TRONDHEIM KOMMUNE Dagens handelstilbud og kjøpekraft Markedsandel og kjøpekraft i ulike bydeler 25 20 15 Markedsandel Kjøpekraft %-andel 10 5 0 Midtbyen Nedre Øya Lade/ Jakobsli Moholt Nardo Byåsen/ Heimdal/ Tiller Elvehavn Leangen Ila Byneset Kjøpekraft (arbeidsplasser og bosatte) Tre viktige handelssentre: Markedsandel ut fra omsetning. Midtbyen, Lade/Leangen Totalt 14,3 mrd i Trondheim i 2003 og Tiller PLAN- OG BYGNINGSENHETEN TRONDHEIM KOMMUNE Reisemotstanden er et uttrykk for hvordan reiselengden påvirker valg av handelssted. Denne uttrykkes som en logaritmisk funksjon av reisetiden i minutter, f(d)=e-ßd, der: ”ß” er et uttrykk for reisemotstanden ”d” er reisetiden i minutter Dette er samme type funksjon som benyttes i transportmodellen for Trondheim (TASS). 1,2 1 Beta "b"= 0,8 Matvarer: høy (ß =0,35) 0,12 0,24 0,6 Fagvarer: mid/liten 0,6 (ß =0,20) 0,4 Plassvarer: liten 0,2 (ß =0,15) 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Polvarer: middels PLAN-(OGß =0,25) BYGNINGSENHETEN TRONDHEIM KOMMUNE Bydelene har ulike handelsprofil Omsetning i varegrupper 2003 50 % 40 % Matvarer 30 % Fagvarer 20 % Plassvarer %-andel Polvarer 10 % 0 % Heimdal/ Tiller/ Byåsen/ Jakobsli Lade/ Moholt Nardo Nedre Midtbyen Øya Byneset Sjetne Ila Leangen Elvehavn Matvarer: Alle typer matbutikker Lade Leangen har mye Fagvarer (sentrumshandel): apotek, parfymeri, matvarer og plasskrevende klær, sko, bok, papir, gullsmed, blomster, sport varer, noe fagvarer, ikke pol. og leker Tiller har jevn andel av alle Plassvarer (storkonsepter): bil, motorsykkel, varegrupper møbel, elektro, bygg og jernvare, fargehandel PLAN- OG BYGNINGSENHETEN Polvarer: Vinmonopol Midtbyen har mye fagvarer og polvarer TRONDHEIM KOMMUNE Vurderte utbyggingsalternativ: Alternativ Hvor Størrelse (m2) Varegrupper Full utbygging Som gjennomsnitt i Trondheim i dag: 1 Lade/Leangen 130 000 m2 30% mat, 25% fag, 42% plass, 3% pol Full utbygging Mye fagvarer og pol: 2 Lade/Leangen 130 000 m2 22% mat, 40% fag, 32% plass, 6% pol Full utbygging Mye mat- og plasskrevende varer 3 Lade/Leangen 130 000 m2 35% mat, 10% fag, 55% plass, 0% pol Halv utbygging Som gjennomsnitt i Trondheim i dag: 4 Lade/Leangen 65 000 m2 30% mat, 25% fag, 42% plass, 3% pol To-delt utbygging Mye mat- og plasskrevende varer 5 Lade/Leangen Tiller 65 000 m2 i hvert 35% mat, 10% fag, 55% plass, 0% pol Lade/Leangen Tre-delt utbygging Som gjennomsnitt i Trondheim i dag: 6 Tiller Midtbyen 43 000 m2 i hvert 30% mat, 25% fag, 42% plass, 3% pol PLAN- OG BYGNINGSENHETEN TRONDHEIM KOMMUNE Full utbygging tar det meste av handelstilveksten i sentrale bydeler Handelsutvikling - prosentvis endring 120 % 105 % 100 % 80 % 60 % 40 % Markedsvekst 31 % 23 % 20 % 18 % 20 % 9 % 11 % 11 % 3 % 5 % 3 % 0 % Øya Tiller Nardo Lade L Moholt Byåsen Jakobsli Heimdal Midtbyen Nedre Elvehavn Alternativ 1: Full utbygging, dagens bransjefordeling PLAN- OG BYGNINGSENHETEN TRONDHEIM KOMMUNE Lade Leangen blir byens handelssentrum med om lag 1/3-del av all omsetning Markedsandel 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 Prosent 10,0 5,0 0,0 Øya Nardo Tiller Lade L Moholt Byåsen Midtbyen Jakobsli Heimdal Markedsandel i 2003 Nedre Elvehavn Markedsandel i 2023 Alternativ 1: Full utbygging, dagens bransjefordeling PLAN- OG BYGNINGSENHETEN TRONDHEIM KOMMUNE Markedsandel 35,0 30,0 Alternativ 2: 25,0 20,0 15,0 Prosent 10,0 Full utbygging 5,0 0,0 Øya Nardo Tiller Lade L Moholt Byåsen Jakobsli Midtbyen Heimdal Mye fagvarer og pol Markedsandel i 2003 Nedre Elvehavn Markedsandel i 2023 Handelsutvikling - prosentvis endring 120 % 105 % 100 % 80 % 60 % Tar all vekst i 40 % Midtbyen og mindre i 24 % 22 % 16 % 18 % 18 % 20 % 14 % 1 % 4 % 4 % bydelene i 0 % nærområdet Øya Tiller Nardo Lade L Moholt Byåsen Heimdal Midtbyen Jakobsli Nedre Elvehavn PLAN- OG BYGNINGSENHETEN TRONDHEIM KOMMUNE Alternativ 3: Markedsandel 35,0 30,0 Full utbygging 25,0 20,0 15,0 Prosent 10,0 5,0 Mye mat- og plasskrevende 0,0 Øya Nardo Tiller Lade L Moholt Byåsen Midtbyen Jakobsli Heimdal varer, ikke vinmonopol Markedsandel i 2003 Nedre Elvehavn Markedsandel i 2023 Handelsutvikling - prosentvis endring 120 % 105 % 100 % Størst nedgang i 80 % 60 % østlige bydeler, 40 % 17 % 22 % 18 % 17 % Jakobsli får reell 20 % 2 % 5 % 4 % 6 % 0 % nedgang i handelen, -4 % -20 % Midtbyen mindre Øya Nardo Tiller Lade L Moholt Jakobsli Byåsen Heimdal Midtbyen berørt Nedre Elvehavn PLAN- OG BYGNINGSENHETEN TRONDHEIM KOMMUNE Markedsandel 25,0 20,0 Alternativ 4: 15,0 Prosent 10,0 5,0 Halv utbygging 0,0 Øya Nardo Tiller Lade L Moholt Byåsen Midtbyen Jakobsli Heimdal Markedsandel i 2003 Dagens bransjefordeling Nedre Elvehavn Markedsandel i 2023 Handelsutvikling - prosentvis endring 60 % 52 % Mindre 50 % 40 % konsekvenser for 29 % 28 % 27 % 30 % 26 % 25 % 26 % 24 % 23 % 22 % andre bydeler 20 % 10 % Lade Leangen likevel 0 % størst med ¼ del av all Øya Tiller Nardo handel Lade L Moholt Byåsen Jakobsli Heimdal Midtbyen Nedre Elvehavn PLAN- OG BYGNINGSENHETEN TRONDHEIM KOMMUNE Alternativ 5: Markedsandel 25,0 To-delt utbygging 20,0 15,0 10,0 Prosent Lade/Leangen og Tiller 5,0 0,0 Øya Mye mat- og plasskrevende Nardo Tiller Lade L Moholt Byåsen Jakobsli Midtbyen Heimdal Markedsandel i 2003 varer, ikke vinmonopol Nedre Elvehavn Markedsandel i 2023 Handelsutvikling - prosentvis endring 60 % Midtbyen like berørt 52 % 53 % 50 % som ved full utbygging 40 % 30 % Avlastningssentrene blir 21 % 17 % 16 % 18 % 17 % 17 % 20 % 14 % største handelsområder 12 % 10 % ( ¼ av omsetningen hver) 0 % Jevn nedgang i andre bydeler. Øya Nardo Tiller Moholt og Heimdal mest Lade L Moholt Byåsen Heimdal Midtbyen Jakobsli berørt Nedre Elvehavn PLAN- OG BYGNINGSENHETEN TRONDHEIM KOMMUNE Alternativ 6: Markedsandel 25,0 20,0 Tre-delt utbygging 15,0 Prosent 10,0 Lade/Leangen, Tiller og Midtbyen 5,0 0,0 Øya Nardo Tiller Lade L Moholt Byåsen Midtbyen Jakobsli Heimdal Dagens bransjefordeling Markedsandel i 2003 Nedre Elvehavn Markedsandel i 2023 Handelsutvikling - prosentvis endring 45 % 41 % 40 % 35 % 35 % 35 % 30 % Mest balansert 24 % 24 % 24 % 25 % 21 % 22 % 22 % 21 % 20 % utvikling, 15 % 10 % Tre store handelsområder, 5 % 0 % 1/5 del hver Øya Nardo Tiller Lade L Moholt Byåsen Jakobsli Heimdal Midtbyen Størst tilvekst i Midtbyen, Nedre Elvehavn jevnt begrensning av tilveksten utenfor sentra PLAN- OG BYGNINGSENHETEN TRONDHEIM KOMMUNE Parkering Dagens parkeringsnorm sett i forhold til behov for parkering Kommunedelplan for Lade, Leangen og Rotvoll PLAN- OG BYGNINGSENHETEN TRONDHEIM KOMMUNE Dagens politikk • Begrense bilbruk på reiser til/fra arbeid – og mulighet til parkering for ansatte • Nok parkering til besøkende • Maks 25% andel bakkeparkering ved nybygging Parkeringsnorm ytre bydeler: Type bygning Antall bil-plasser Minimumskrav på egen grunn pr Ble revidert i 2000. Boliger boligenhet 1,5 Min.krav endret fra Hybler < 40m2 boligenhet 0,6 2-5 til 2 plasser pr 2 Kontor 100 m2 1,5 100 m for butikk/kjøpesenter Butikk/ kjøpesenter 100 m2 2,0 Industri/ lagerbygg 100 m2 0,5 PLAN- OG BYGNINGSENHETEN Andel innbyggere TRONDHEIM KOMMUNE 120 % 100 % Målpunkt Dagens tilgjengelighet 80 % Midtbyen Øya 60 % KBS-senteret på Lade Leangen Lade øst 40 % Lade vest 20 % 0 % Andel innbyggere i Trondheim 10 20 30 40 50 Mer enn 50 som kan nå målpunktene Reisetid innenfor en halv time til fots Bilførerandel 90 78 eller med kollektivtransport:: 80 71 70 65 58 60 56 Midtbyen 84% 49 50 Handle/service 39 40 Arbeidsreiser Øya 77% Prosent 30 30 KBS 52% 20 10 Lade øst 35% 0 Midtbyen Øya Strindheim Lade Lade vest 24% Reisemål PLAN- OG BYGNINGSENHETEN TRONDHEIM KOMMUNE Arbeidsreiser: Parkeringsdekning avhengig av tilgjengelighet Bilførerandel (%) 1 Lade 0,75 Lade vest Lade øst Strindheim Registrert bilførerandel KBS Beregnet bilførerandel 0,5 Øya -10 % av arbeidstakerne som kan nå Midtbyen arbeidsstedet i løpet av 30 minutter til fots, eller ved å reise kollektivt, er 0,25 bilførere -80 % av arbeidstakerne som ikke kan nå arbeidsstedet i løpet av 30 minutter til fots, eller ved å reise kollektivt, er 0 bilførere 0,25 0,50 0,75 1,0 -I tillegg benyttes bil for bruk i arbeid. Andelen varier med tilgjengeligheten fra Tilgjengelighet 50% i Midtbyen til maksimalt 100 %. Andel beboere innenfor 30 minutter uten bil Figure .3: Beregnet og registrert bilførerandel sett i forhold til tilgjengelighetPLAN
Load more

Recommended publications
  • Tre Byrom I Trondheim; Torget, Bakklandet Og Solsiden
    3 byrom i Trondheim Om planer, bruk og opplevelser 3 spaces in Trondheim On planning, use and experience Kristine Tønnesen M I nstitutt for Landskapsplanlegging asteroppgave 30 stp. 2011 Sammendrag Denne masteroppgaven er en praktisk og komparativ studie av tre byrom i Trondheim; Torget, Bakklandet og Solsiden. Oppgavens formål er å gi et innspill til generelt planarbeide med tanke på å tilrettelegge for aktivitet i byrom. Sentrale spørsmål oppgaven søker å svare på er: Hvilken type aktivitet forekommer i byrommene Torget, Bakklandet og Solsiden i Trondheim? Hva har intensjonene bak utformingen vært, og hvordan er den faktiske bruken i dag? Hvilket forhold har byens befolkning til stedene? Materialinnsamlingen er foretatt etter Lefebvres ”conceptual triad” med observasjon på stedene, studier av stedets historie og planer samt halvstrukturerte, kvalitative intervju med et knippe informanter. Materialet er deretter analysert med utgangspunkt i Gehls tre aktivitetsklasser: nødvendig aktivitet, valgfri aktivitet og følgeaktivitet (sosial aktivitet). Til sammen vil disse to innfallsvinkler gi et verktøy for å vurdere kvaliteten på byrommet samtidig som det bringer inn en ekstra dimensjon ved at det gir grunnlag for å se hvorvidt byrommet tas i bruk på den måten det var planlagt for og gir innsikt i folks faktiske forhold til stedet. Ved å studere tre ulike byrom, med svært ulik tilblivelse, gis det også mulighet til å fange likheter og forskjeller på byrommene både i planer, hvilken type aktivitet stedet inviterer til og hvilket forhold byens befolkning har til stedene. Ambisjonen er at denne innfallsvinkelen skal kunne gi et tilskudd til planlegging. Den vil kunne bidra til å vise verdien av ulik informasjon og informasjonsinnhenting, gi en bevisstgjøring i forhold til ulike typer av aktivitet som kan finnes i byrom og derigjennom stimulere til refleksjon rundt hvilken aktivitet man faktisk ønsker å planlegge for.
    [Show full text]
  • Planprogram Innherredsveien
    Planprogram for fornying av Innherredsveien. Høringsutgave Videre prosess for Gateprosjekt Innherredsveien Side 2 Planprogram Vår referanse Vår dato Gateprosjekt Innherredsveien 406253 02.11.2018 Innhold 1 Bakgrunn, formål og rammer 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Formål 3 1.3 Gjeldende politiske vedtak 3 1.4 Premisser 4 1.5 Målsetninger 5 2 Dagens situasjon og framtidig behov 6 2.1 Planområdet/berørt område 6 2.2 Gjeldende plangrunnlag 6 2.3 Bystruktur, byrom, byliv 7 2.4 Kulturmiljø/-minne 9 2.5 Gatetrær 11 2.6 Luft og støy 11 2.7 Trafikksituasjon/mobilitet 14 2.8 Tekniske forhold 20 2.9 Samlet behov og begrunnelse for tiltak i Innherredsveien 21 2.10 Prøveprosjekt miljøgate innført sommer 2017 21 3 Problemstillinger og målkonflikter 22 3.1 Framtidig reisemønster, dimensjoneringsgrunnlag 22 3.2 Prioritering av trafikantgrupper 23 3.3 Pågående planer og grensesnitt 25 3.4 Måloppnåelse skal vurderes som en del av planarbeidet 25 4 Planlagt produksjon og leveranser 26 4.1 Programmering av gater og byrom 26 4.2 Modellbasert planlegging 26 5 Prosess og medvirkning 27 5.1 Milepæler i prosessen, medvirkning og beslutningspunkt 27 6 Utredningstemaer 29 Side 3 Planprogram Vår referanse Vår dato Gateprosjekt Innherredsveien 406253 02.11.2018 1 Bakgrunn, formål og rammer 1.1 Bakgrunn Innherredsveien er et av de store gateprosjektene i Miljøpakken, sammen med Kongens gate, Olav Tryggvasons gate og Elgeseter gate. Statens vegvesen Region Midt skal på vegne av Miljøpakken utarbeide plangrunnlag for fornying av i hovedtrasé for kollektivtrafikk til og fra øst. Strekningen som inngår er Innherredsveien fra Bakke bru til Statsing.
    [Show full text]
  • Post I Butikk (Pib) I Trondheim Kommune Nedenfor Vises En Liste Over Pib’Er Sortert Etter Enhetsnr
    Nordenfjeldske Filatelistforenings Stempelkatalog Trøndelag Post i Butikk (PiB) i Trondheim kommune Nedenfor vises en liste over PiB’er sortert etter enhetsnr. På de etterfølgende sider er PiB-ene med alle kjente data, listet alfabetisk. Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn 125101 Romolslia 125209 Stubban 125437 Bratsberg 125152 Skovgård 125266 Bratsberg 125442 Øvre Rosenborg 125153 Angelltrøa 125279 Bosberg 125448 Kyvannet 125154 Jakobsli 125280 Leinstrand 125455 Rosenborg 125155 Vikåsen 125306 Kyvannet 125464 Bratsberg 125156 Ranheim 125362 Øvre Rosenborg 125465 Øvre Rosenborg 125161 Munkvoll 125363 Osloveien 125490 Solsiden 125162 Hallset 125373 Nedre Elvehavn 125499 Risvollan 125163 Sjetnemarka 125385 Hallset 125509 Leinstrand 125164 Nyborg 125386 Kattem 125516 Leuthenhaven 125165 Fagerlia 125390 Lerkendal 125520 Nardo 125166 Havstad 125403 Ilsvika 125527 Stavset 125169 Rosenborg 125404 Solsiden 125532 Romolslia 125170 Solsiden 125406 Bakklandet 125560 Nidarvoll 125171 Lademoen 125407 Tonstad 125577 Bakklandet 125183 Nidarvoll 125408 Persaunet 125581 Moholt 125184 Tempe 125409 Risvollan 125582 Tiller 125194 Flatåsen 125413 Hallset 125584 Moholt Studentbyen 125195 Saupstad 125417 Risvollan 125585 Stavset 125196 Dragvoll 125420 Kyvannet 125586 Risvollan 125200 Elgeseter 125421 Bakklandet Registreringer ved: Innspill i form av korrigeringer, tilføyelser etc. til denne katalogen vil bli mot- IWR - Ian W Reed, TAa - Tore Aasbjørg, TK - Trygve Karlsen tatt med stor takk. Spesielt er vi interessert i utvidelser av tidligste og seneste registrerte bruksdato for de ulike stemplene. Vennligst send scan av de aktuelle avstemplinger. Initialene til den som har registreringen angis bak datoen. Innspill til dette kapitlet sendes: Ian W. Reed, Epost: [email protected] Post i Butikk, Trondheim - side 01 PiB Angelltrøa Enhetsnr: 125153 Åpnet: 02.05.2001 Butikk: Bunnpris Angelltrøa Adresse: Granåsvegen 33, 7048 Trondheim Nedlagt/erstattet: – Erstattet av PiB nr.
    [Show full text]
  • Områderegulering Av Øvre Rotvoll - Trafikkanalyser
    OKTOBER 2017 ROTVOLL EIENDOM OMRÅDEREGULERING AV ØVRE ROTVOLL - TRAFIKKANALYSER ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no OKTOBER 2017 ROTVOLL EIENDOM OMRÅDEREGULERING AV ØVRE ROTVOLL - TRAFIKKANALYSER OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A070945 1 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1 30.10.2017 Rapport SHFJ MAFL OMRÅDEREGULERING AV ØVRE ROTVOLL - TRAFIKKANALYSER 5 Sammendrag Denne trafikkanalysen er utarbeidet i forbindelse med områderegulering for Øvre Rotvoll. Området reguleres for utbygging av ca. 3400 boliger, et lokalt tjenestetilbud, grøntområder og offentlig formål. Brundalsforbindelsen reguleres gjennom utbyggingsområdet fra E6 Omkjøringsvegen til FV 861 Jonsvannsveien som miljøgate i fire felt hvorav to felt er forutsatt forbeholdt kollektivtrafikk. I tillegg reguleres det et lokalvegnett i området. Nullvekstmålet for biltrafikk og Bymiljøavtalen som Trondheim kommune signerte i 2016 har vært en sentral forutsetning i planarbeidet. Planforslaget sikrer en rekke tiltak som vil bidra til oppfyllelsen av nullvekstmålet. I tillegg anbefales en del tiltak som tjener samme hensikt, men som ikke kan nedfelles i reguleringsplanen. Det foreliggende planforslaget viser et i all hovedsak godt plangrep for Øvre Rotvoll med gode løsninger for kollektiv, sykkel og gange. Planforslaget viser også hvordan trafikksystemet kan løses i mellomperioden før hele Brundalsforbindelsen kommer på plass. Planen legger til rette for at nullvekst vil kunne nås gjennom alle faser av utbyggingen. Trafikkanalysene viser et spenn i trafikkmengdene i og utenfor planområdet, avhengig av hvilke parametere som legges inn. Beregningene er beheftet med en god del usikkerhet, da utbygd situasjon er langt fram i tid, og fordi det ikke er mulig å gjengi virkeligheten helt nøyaktig ved hjelp av trafikkmodeller.
    [Show full text]
  • E10 Trondheim Norway
    E10TRONDHEIM_NORWAY EUROPAN 10 TRONDHEIM_NORWAY 2 DEAR EUROPAN CONTENDERS xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
    [Show full text]
  • 2017 Annual Report NTNU University Library
    2017 Annual Report NTNU University Library Kunnskap når det gjelder Foto: Aage Hoiem, NTNU The University Library adopted a new organizational chart in May 2017. The new organization consists of seven sections: five in Trondheim, one in Gjøvik and one in Ålesund. Work routines and collaboration between the sections have been adapted to the new NTNU over the course of 2017. With sections and campuses in several plac- es and cities, there was a need to strengthen cooperation across the different sections. At the end of 2017, the library decided to organize its academic components into eight teams designed to work across all sections. This team organization will be implemented in 2018. Photo: Lene Johansen Løkkhaug, NTNU University Library A new library director began work on 1 July and a new section manager for the Library Division in Gjøvik, Kristin Aldo, started on 1 September. As a result of the end of the 2016/2017 hiring freeze, many new employees have joined the staff in all sections during the year. 2017 has been a year in which we have collected ourselves after the merger process and time has been spent on planning and preparing for new challenges in 2018. By the end of 2017, the library had been given a clear role in publishing research results and research data. The Uni- versity Library has also had a good dialogue with other departments on issues related to university education. Rune Brandshaug, Library Director, NTNU University Library 2 Allocation of costs The library's total costs in 2017 were NOK 235 million.
    [Show full text]
  • Resultater Fra Innbyggerpanel Om Byutvikling I Trondheim
    Resultater fra Innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim Foto: Carl-Erik Eriksson INNHOLD Introduksjon side 3 Del 1: Intro: bakgrunnsspørsmål side 4 Del 2: Reisevaner side 7 Del 3: Tilbud i hverdagen side 13 Del 4: Boligpreferanser side 16 Del 5: Trondheim mot 2050 - de lange linjer side 18 Del 6: Midtbyen side 20 Del 7: Lokale sentra side 22 INTRODUKSJON Byplankontoret i Trondheim kommune har gjennom arbeidet med Byutviklings- strategi, Kommunedelplan for lokale sentra og Plan for sentrumsutvikling initiert et innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim. Innbyggerne ble rekruttert via en påmeldingslenke publisert på nettsiden og Facebook-siden til de strategiske planene samt via en artikkel på nettmagasinet om byutvikling, Trondheim2030.no. Byplankontoret sendte 20. april 2018 ut et spørreskjema om byutvikling på mail til 147 personer som hadde meldt seg til dette digitale innbyggerpanelet. Undersøkelsens formål var å innhente kunnskap om befolkningens synspunkt om byen og lokalsenteret de bor i. Det ble laget 40 spørsmål fordelt på seks tematiske bolker, i tillegg til seks bakgrunnsspørsmål om respondentene. Det ble totalt samlet inn 103 svar innen svarfristen 1. mai 2018. Innsamlet data i denne rapporten er rådata som ikke er omformulert. 3 DEL 1: Intro: bakgrunnsspørsmål 1. Alder 103 svar 2. Kjønn 103 svar 4. Antall medlemmer i husstanden 103 svar 4 3. Postnummer 103 svar Kartet viser spredning av representanter ut i fra registrert postnummer. 5 5. Høyeste fullførte utdanningsnivå 103 svar 6. Har du/dere bil i husstanden? 103 svar 6 DEL 2: Reisevaner 7. Hvilken avstand gjør at du som regel velger å gå til jobb/skole/butikken eller lignende? 102 svar 8.
    [Show full text]
  • Et Kollektivt Løft for Værnes
    TØI rapport 1222/2012 Jon Martin Denstadli Frode Longva Liva Vågane Harald Thune-Larsen Et kollektivt løft for Værnes Hva skal til for å øke kollektivandelen i tilbringertrafikken? TØI rapport 1222/2012 Et kollektivt løft for Værnes Hva skal til for å øke kollektivandelen i tilbringertrafikken? Jon Martin Denstadli, Frode Longva, Liva Vågane, Harald Thune-Larsen Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-1366-2 Elektronisk versjon Oslo, oktober 2012 Tittel: Et kollektivt løft for Værnes. Hva skal til for å øke Title: Measures to increase public transport in ground access kollektivandelen i tilbringertrafikken? to Trondheim Airport Værnes Forfattere: Jon Martin Denstadli Author(s): Jon Martin Denstadli Frode Longva Frode Longva Liva Vågane Liva Vågane Harald Thune-Larsen Harald Thune-Larsen Dato: 10.2012 Date: 10.2012 TØI rapport: 1222/2012 TØI report: 1222/2012 Sider 49 Pages 49 ISBN Elektronisk: 978-82-480-1366-2 ISBN Electronic: 978-82-480-1366-2 ISSN 0808-1190 ISSN 0808-1190 Finansieringskilde: Avinor Financed by: Avinor Prosjekt: 3748 - Miljøvennlig tilbringertransport Project: 3748 - Miljøvennlig tilbringertransport til til lufthavn lufthavn Prosjektleder: Jon Martin Denstadli Project manager: Jon Martin Denstadli Kvalitetsansvarlig: Randi Hjorthol Quality manager: Randi Hjorthol Emneord: Kollektivtransport Key words: Access/egress transport Luftfart Airport Lufthavn Aviation Tilbringertransport Public transport Sammendrag: Summary: Avinor har mål om å øke kollektivandelen i tilbringertrafikken Avinor aims to increase the share of public transport in ground til Værnes fra 45 til 60 prosent innen 2020.
    [Show full text]
  • Rosenborg Ballklub
    Årsmelding2019 Rosenborg Ballklub w Foto: Arve Johnsen, Digitalsport Hovedsamarbeidspartner Samarbeidspartnere Årsmelding for Rosenborg Ballklub 2019 Innhold 4. Dagsorden 5. Forslag til forretningsorden 6. Styrets og daglig leders beretning 10. Organisasjon 12. A-laget 15. A-kamper i 2019 17. SalMar Akademiet 20. Samfunnsansvar 22. RBKs Veteranlaug årsberetning 2019 24. Kontrollkomiteens beretning for 2019 25. Forslag til årsmøtet 38. Innstilling av tillitsvalgte 39. Lov for Rosenborg Ballklub 47. Referat fra årsmøtet i Rosenborg Ballklub 2018 51. Adelskalender Rosenborg Ballklub Innhold 3 Årsmelding for Rosenborg Ballklub 2019 Dagsorden 1. Godkjenning av stemmeberettigede. 2. Godkjenning av innkalling, saksliste og forretningsorden. 3. Valg av dirigent og sekretær. 4. Valg av to medlemmer til å undertegne årsmøteprotokollen. 5. Behandle årsmelding fra styret, utvalg og komiteer. 6. Behandle regnskap for klubben og konsernregnskap i revidert stand. 7. Behandle innkomne forslag og saker. Herunder skal årsmøtet kunne behandle enhver sak som er av prinsipiell art eller av stor betydning, og som kan innebære betydelige økonomiske forpliktelser for klubben. 8. Fastsette medlemskontingent. 9. Vedta klubbens budsjett. 10. Behandle klubbens organisasjonsplan. 11. Engasjere statsautorisert revisor til å revidere klubbens regnskap og fastsette dennes honorar. 12. Foreta følgende valg: a. Leder og nestleder. b. 5 styremedlemmer for 2 år og 1 varamedlem for 1 år. Valgt styre i klubben fungerer som, eller oppnevner styrer i klubbens heleide datterselskaper. c. Øvrige valg i henhold til årsmøte-vedtatt organisasjonsplan, jfr. § 15 pkt. 9. d. Kontrollkomité bestående av 3 medlemmer med 2 varamedlemmer. e. Representanter til ting og møter i de organisasjoner klubben er tilsluttet. f. Valgkomité med leder og 4 medlemmer og 1 varamedlem for neste årsmøte.
    [Show full text]
  • Områdeplan for Øvre Rotvoll, Offentlig Ettersyn Planbeskrivelse
    Byplankontoret Planident: r20150025 Arkivsak: 14/6975 Områdeplan for Øvre Rotvoll, offentlig ettersyn Planbeskrivelse Dato for siste revisjon av planbeskrivelsen : 5.9.2018 Dato for godkjenning av bystyret : Innledning Forslag til områdeplan er utarbeidet av Rotvoll Eiendom AS. Pir II AS har vært engasjert av Rotvoll Eiendom AS for å bidra med å utarbeide områdeplanen. C- Alcea AS, Brekke & Strand Akustikk AS, Cowi AS, Multiconsult AS og Norconsult AS har vært bidragsytere til utredningene og utarbeidelsen av planforslaget. Bygningsrådet vedtok i møte 5.5.2015 å gi Rotvoll Eiendom AS ansvaret for å utarbeideområdeplanen. Eksisterende situasjon Kommuneplanens arealdel Hensikten med planen er å tilrettelegge for en utbygging av et godt og tett boområde med møteplasser, funksjonsblanding og offentlige tjenestetilbud på Øvre Rotvoll. Planen åpner for ca 93999/18 Side 2 1650 boliger, lokalt sentrum, to barnehager og idrettsanlegg, inklusiv et bydelsbasseng. Brundalsforbindelsen reguleres som del av områdeplanen. Blågrønne strukturer, kulturminner og sentrale elementer i kulturlandskapet sikres i planen. Rotvoll Eiendom AS har som mål at Øvre Rotvoll gård skal utvikles til en grønn og bærekraftig bydel som det er godt å bo i, og som tar vare på viktige landskapsverdier. Det er utfordrende støy- og luftforhold i området, på grunn av at E6 Omkjøringsvegen, Innherredsveien Rv 706 og Haakon VII’s gate (Ladeforbindelsen) omkranser deler av byggeområdet som er avsatt i KPA (område 35 og 38). Planen er utredet med mål om at hele dette utbyggingsarealet kunne være med i områdeplanen. Utredninger av luftkvaliteten har imidlertid vist at det er vanskelig å få til tilfredsstillende boliger i deler av området nå.
    [Show full text]
  • Gjennomgående Kollektivfelt I Trondheim. Erfa Ringer Pr November
    Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim. Erfaringer pr november 2008 Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Tiltaket. Bakgrunn: Trondheim Bystyre des. 2007: Negativ utvikling i reisehastighet på stambussrutene i Trondheim: 30 24,9 24,1 25 22,9 22,2 20 Hastighet, 15 gjennomsnitt i rushtidene 10 5 0 2004 2005 2006 2007 Elgeseter bro april 2006 Prinsens gate juni 2008 Midtbyen Leangen ÅDT Midtbyen: ca 75000 Bussprioritering februar 2008: Sluppen Innføring av 5 km nye kollektivfelt på innfartsårene til/ fra og i Trondheim sentrum Sørinnfarten: To av fire kjørefelt omgjøres til kollektivfelt YDT Elgeseter bro: Ca 35 000 Særdeles restriktivt tiltak Ny bussprioritering 30.06.2008: Mange parter: Vegvesen, politi, kommune. Skiltplaner i 6 alternativer før enighet Informasjon; husstandsbrosjyrer, leskur, bussboards, nettside (www.bedrebymiljo.no) Mål: 95% skulle kjenne til tiltaket ved oppstart Stor medieinteresse... Utvikling i kjennskap til gjennomgående kollektivfelt 100 90 80 70 % 60 50 40 30 20 10 0 23 66 Tidlig i april 96 Mål: 95% Slutten av april 01.jul Kjennskap Forbedret kollektivtilbud 18. august i Trondheim • Økt kapasitet på flere ruter på sørinnfarten • Flere ruter med 10 minutters tilbud i rushtidene (Heimdal, Kattem, Tiller, Risvollan, Dragvoll, Vikåsen/ Reppe, Flatåsen, Lade Byåsen/Buenget) • Totalt ca 190 flere avganger på hverdager • Effektivisering av rutekjøringen i Midtbyen (mindre kjøring gjennom sentrum med halvtomme busser) Regionale pendelruter i Trondheimsregionen. Fra 18. august 2008 Trondheim S Trondheim Stjørdal
    [Show full text]
  • Behov for Areal Til Gravplasser 2020-2100
    Behov for areal til gravplasser 2020-2100 Notat Sveinung Eiksund, Trondheim kommune, Trygve Jensen, Kirkelig Fellesråd i Trondheim og Kristian Svardal, Kirkelig fellesråd i Trondheim 20.12.2019 Innledning Dette notatet redgjør for en analyse av behov for nytt gravplassareal i Trondheim kommune i et langt perspektiv. Arbeidet er gjort til Plan for areal til offentlige tjenester og er utført i nært samarbeid med Kirkevergen i Trondheim. Analysen er en oppdatering og videreutvikling av tilsvarende analyse datert 9.6.2015. I den nye analysen er Klæbu inkludert, det er lagt til grunn nyere statistikk på gravleggingsmønster og nyere prognose over døde. Analysen er i tillegg forlenget til 2100. I et så langt tidsperspektiv er forutsetninger og beregningsresultater selvfølgelig svært usikre. Når det likevel presenteres tall fram til 2100, er det fordi et så langsiktig perspektiv er nyttig for å synligjøre og eventuelt kostnadsberegne forskjeller ved eventuelt nye former for gravlegging. Samtidig er det nyttig at behovet synligjøres og planlegges for i god tid. Antall døde Antall døde er beregnet i arbeidet med Trondheimsregionen mellomprognose TR2018M. For Trondheim er det brukt en versjon som viser bydelsvise forskjeller helt fram til 2050. For Klæbu er den ordinære mellomprognosen brukt. Denne har kun kommunevise resultater etter 2040. Tabell 1 viser forutsatt folketall etter tilnærmet sogn 2018-50. Tabell 1: Befolkningprognose for Trondheim og Klæbu 2018-40. Folkemengde per sogn 2018-40 og per kommune 2050. Sone 2018 2020 2030 2040 2050 Lademoen
    [Show full text]