OL-Historien På 16.32.6
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
OL-historien på 16.32.6 Man møter «den norske supporteren» La oss kalle vedkommende Kari evt. Ola. Hun /Han tar gjestene med på en omvisning litt utenom det vanlige i NOM. Kari/Ola er kledd i skjørt /nikkers knestrømper, beksømsko, islender, hatt / topplue… Har med rupsekk med termos, headsett, kubjelle og flagg etc… Han/hun går et par runder i foajeen/vestibylen og samler folk. Hallo, på vei til sportsarenaen dere også sikkert! Heia Norge. Skøyter, ski, aking,- samma det, seier´n er vår! (Ringler med kubjella) Denna veien folkens, nå går vi inn i historien! Det er Norge i rødt, hvitt og blått! Velkommen hit. Nå skal vi dukke ned i en spennende historie. Vi må tenke oss generasjoner tilbake i tid. Idrett har faktisk betydd mye for folk i tusener av år. Mennesker har likt å konkurrere i utrolig mange sportsgrener, i alle mulige hjørner av verden. Her oppe langt mot nord har det vært en dyd av nødvendighet å ta seg fram på snø og is. Ikke rart vi konkurrerer best under slike forhold kanskje. Vi har NM, EM, VM, i et betydelig antall idrettsgrener. Særlig vinteridrett. Også har vi OL. Kom så tar vi turen tilbake i tid. Nå skal det handle om Olympiske leker. Kort stopp i svingen ve de olympiske ringene og duene fra Lillehammer-OL. Norge har arrangert Olympiske vinterleker TO ganger. I 1952 og i 1994. Norske bragder i form av Olympiske medaljer vrimler det av her nede i utstillingen. Bare vent, det glitrer i gull, sølv og bronse, seier´n er vår, seier´n er vår… Går ned til statuen av diskoskasteren. Her har vi en representant for en sommeridrett, tydeligvis. Diskos. Olympiske leker startet jo i antikkens Hellas og handlet ikke bare om idretten. Disse mennene æret sine guder med sin idrett. Lekene var til ære for Zevs. Kun (frie, greske) menn fikk delta og det var naturlig å konkurrere naken. Slik viste de også fram det perfekte kroppsideal. Et vakkert ytre var også et vakkert indre. Den gang var slagordet. «Krans eller død». Du fikk stor heder og ære som olympisk mester. Ingen heder for andre og tredje plass, da var du en taper og for mange var det dødelig skamfullt. Noen av grenene de konkurrerte i var løping, hesteløp, bryting, boksing… Vi ser det illustrert på veggene her inne. Kom så tar vi en titt… Går bort til Coubertin. Men, så går store deler av den da kjente verden over til kristen tro og Zevs og de andre greske gudene ble ikke sett på med blide øyne. Dermed ble de Olympiske leker forbudt fordi det ble sett på som avgudsdyrkelse. Da det hadde gått 1500 år siden de antikke lekene hadde opphørt., skjedde det imidlertid noe.. Snur seg bort og tar av lua og får på løsbart. Bon jour, mitt navn er Baron Pierre de Coubertin. Dere vet sikkert at arkeologer har funnet og gravd frem ruinene av det gamle Olympia i Hellas. Jeg var veldig fasinert. Noen hadde allerede prøvet å blåse liv i de gamle Olympiske leker, men bare i veldig liten målestokk. Idrettskonkurranser er bra i moralsk oppdragelse. Jeg ville ha idrett inn i franske skoler. La guttene konkurrere. Jeg trodde på den stor verdi av idrett. Jeg la merke til kostskoler i England der de satset på gentlemannsidrett. Med kvinnene på tribunen for å applaudere. Det er viktig at mennene har noen å vise seg for. Genialt! Jeg begynte å tenke større, stort, verdensomfattende! Disse idealer fra antikkens Olympiske leker kan gjøre verden til et bedre sted, tenkte jeg. Se framover, snakk åpent, handle vennlig. La den idrett skape fred! Oss menn imellom! Raskere, høyere, sterkere! Jeg tenkte at jeg ønsker at Olympismen skal bli en livsfilosofi som forsterker og kombinerer kropp, vilje og sjel. Ved å blande sport med kultur og utdanning søker olympismen å skape en livsform som er basert på gleden i anstrengelsen etter harmoni. Bon? (bra Poirot-aktig ) Jeg ville organisere en internasjonal Olympisk komite. Første møte og kongress var i Paris i 1894. Den første president var naturlig nok ..en greker. (Demetrius Vekelas.) Det ble avgjort at de første moderne Olympiske leker skulle avvikles i Aten i Hellas i 1896 og jeg må selv få si, det ble incroyable. Og husk, mine venner: Det viktigste er ikke å vinne, men å delta! Pakker barten ned og tar på lua igjen. Jålebukk! Ja…det var Pierre de Coubertin som startet opp igjen med Olympiske leker i moderne tid. Først sommer-OL. Vinter-OL ble ikke arrangert før 1924. Coubertin var imot, men det var både vi nordmenn og svenskene også. Kan du tenke deg?! Vi hadde jo allerede våre egne nordiske mesterskap vi, Holmenkollen vet du og.. Ja, vi var imot, men det kunne ikke vare. Og når vi først ville være med da så var det jo vi som viste verden vinterveien! Raska med oss ubeskjedent av medaljene! Og når det kom til OL så syntes jo vi at OL-ilden burde komme fra… ja kom og se! Går til veggen om Morgedal. Ingen i Norge lurer vel på hvor skisportens vugge stod? Sondre Norheims Morgedal! Men da ble disse grekerne sure da vet du, ilden måtte tennes i Olympia, av Zevs da sikkert, eller sola i hvert fall… Greit, vi gav oss på den, så ilden har bare kommet fra Morgedal to ganger. Noen tradisjoner er verdt å bøye seg for. Går bort til Nansen-veggen. Henter fram rekvisitt, skistaver? lue, bart til Nansen. Har dere hørt det? Denne Coubert(ine) insisterte på å gi meg et Olympisk diplom. Han hadde visstnok latt seg imponere over mine bragder i forbindelse med mine forskningsekspedisjoner. Det var i 1905. Jo takk, som byr. Jeg har ikke mye til overs for det olympiske motto «Raskere, høyere, sterkere…» Tøv! Øv idrett, men sky sport og alskens rekorder! Hadde jeg ikke kunnet gå på ski hadde jeg vel aldri kunnet gjennomføre en ekspedisjon til polområdene. Gå på ski for å være raskere enn en annen, meningsløst! For å overleve, se det er noe ganske annet! Skal man drive idrett må det være for et overordnet mål. Idrett bør være samfunnsoppbyggende og helsebringende. Andre deler av Olympismen og den olympiske fredstanken liker jeg dog… Kler av Nansen og på igjen med lua. Står foran hoppbakken: Jeg får helt tårer i øynene. OL ’94 på Lillehammer! (Pek på hoppbakken) «La ilden lyse!» Hører dere ikke Sissel? Vi har arrangert to vinter-OL i Norge. Først i Oslo 1952. «Han Mass og han Lasse -fanfare under OL-’52 (Pek på flammeholderen i ‘52) Stjernene lyser: Stein Eriksen, alpint, Simon Slåttvik, kombinert, Hallgeir Brenden, langrenn, Hjallis som like før OL i Oslo satte ny verdensrekord på 10 000m skøyter på tida 16.32.6. Rekorden stod i 8 år! Og like etterpå tok han tre OL-gull. Man trodde knapt at hans verdensrekord kunne bli slått, men la meg si det slik at vi har sett mye siden da. Vikingskipet på Hamar, 1994, Johan Olav Koss, tre gull og tre verdensrekorder, jeg sier ikke mer! Men hvor blir det av jentene? De fikk til nød lov å delta i estetiske idretter som tennis og golf der de kunne ta seg godt ut…allerede fra 1900. Ikke i slike mannhaftige idretter som langrenn… Den første norske kvinne som fikk OL- medalje var Molla Bjurstedt som fikk bronse i - nettopp tennis i 1912. I 1924, første vinter-OL, deltok Sonja Hennie. Hun er lekenes yngste deltager gjennom tidene. 11 år og 294 dager gammel deltok hun i kunstløp, også en estetisk idrett. Hun deltok i flere OL etter det og det er vel knapt nødvendig å si at hun gjorde det meget bra, gull på gull! (Pek på Sonja) Langrenn for kvinner? Nei, fydda, de ble jo både svette og snørrete. Ikke noe for kvinner! Men endelig i OL i Oslo i 1952 fikk de delta! Og hvor mange OL har jentene fått delta i når det gjelder skihopp? Hele to ganger! Første gang i 2014 og nå i 2018. Og hvorfor tok det så lang tid? Hopping er jo MYE farligere for jenter enn gutter… Men hvem var det som gjorde oss ekstra stolte i år, OL 2018? Var det ikke Maren, Maren Lundby, for ei jente! (tok gull) (Mer om hopp –hvis det er tid til det): Anette Sagen er en pioner innen norsk kvinnehopp og har vært med på en rivende utvikling i skihopping for kvinner. Veien dit har vært lang og tøff og hun ble motarbeidet av Det Internasjonale Skiforbundet, altså FIS, og lederen i hoppkomitéen som het Torbjørn Yggeseth. Han var sterkt imot at kvinner skulle prøve seg i skiflyvning og det toppet seg med den såkalte «skiflyvningskrangelen i 2004» mellom Yggeseth og Sagen. «Vi har prøvd å stoppe forskjellige former for prøvehopping. Mange jenter har prøvd seg i skiflyging tidligere, uten at det har brakt jentehopping framover» – sa Yggeseth den gangen. «Diskriminering. Det finnes ingen grunner til at vi ikke skal få hoppe» - svarte Anette Sagen. Tror dere jentene får konkurrere i stor bakke pr. i dag?... Rister på hodet) Går bort til kommentatorboksen, skifter til Bjørge Lillelien. Hodetelefoner… Kan lages som en samtale mellom Håkon Brusveen ute i sporet og radiokommentatoren Bjørge Lillelien (må presenteres så publikum skjønner settingen). Radarparet Bjørge Lillelien og Håkon Brusveen skapte en ny og populær form for radiodekning av langrenn på 1960-tallet. Brusveen sto ute i løypa med mikrofon og antenne i en tretopp. På brei vingromsdialekt rapporterte han stødig om teknikk, glid og mellomtider til Lillelien, som lagde verbale show på direkten. Håkon, hører du meg?.