Fylkesmannens kommunebilete Åmli kommune 2013

Innhald

1 Innleiing 3

2 Planlegging og styring av kommunen 4 2.1 Demografi 4 2.2 Likestilling 5 2.3 Økonomi og økonomistyring 8 2.4 Busetjing og kvalifisering av flyktningar 12

3 Tenesteyting og velferdsproduksjon 14 3.1 Barnehage 14 3.2 Tidlig innsats 17 3.3 Utdanning 19 3.4 Verjemål 25 3.5 Byggesak 26 3.6 Folkehelse og levekår 27 3.7 Barneverntenesta 30 3.8 Helsesøster- og jordmorteneste 33 3.9 Helsetenester 34 3.10 Tjenester i sykehjem 36 3.11 Velferdsprofil 38 3.12 Arealplanlegging 40 3.13 Forureining 41 3.14 Landbruk 42

Side: 2 - Fylkesmannen i Aust-, kommunebilete 2013 Åmli 1 Innleiing Kommunebilete, som Fylkesmannen utarbeider for alle 15 kommunane i Aust- Agder, er eit viktig element i styringsdialogen mellom kommunane og Fylkesmannen. Det gir ikkje eit fullstendig utfyllande bilete av verksemda til kommunen, men gjeld dei felta der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunane. Det er eit dokument som peikar på utfordringar og handlingsrom. Fylkesmannen er oppteken av at kommunane kan løyse oppgåvene sine best mogeleg og ha politisk og administrativt handlingsrom. Det er viktig at kommunane har eit best mogeleg grunnlag for dei vala dei tek. Mellom anna difor er kommunebilete eit viktig dokument.

Kommunebilete er delt inn i tre

1. Innleiing 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tenesteyting og velferdsproduksjon Under kvart punkt har vi summert opp Fylkesmannen si vurdering av utfordringspunkt for kommunen. Dette er punkt vi tilrår kommunen å leggje til grunn i vidare kommunalplanlegging. Kommunebilete er et godt utgangspunkt for å få eit makrobilete av kommunen og bør brukast aktivt i kommunen – ikkje minst av dei folkevalde.

Arendal 16.09.2013

Øystein Djupedal Fylkesmann i Aust-Agder

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 3 2 Planlegging og styring av kommunen 2.1 Demografi Befolkningsutvikling

Figur 1. Befolkningsutvikling 1994-2040. Kilde SSB

 Åmli kommune kan forvente vekst i befolkninga både på middels, lav og høy nasjonal vekst, men med ein liten nedgang ved lav nasjonal vekst i slutten av perioden.  Størst auke frå 2013 til 2040 (MMMM) i prosent er i aldersgruppa mellom 67-79 år og 80 år eller eldre med 42 prosent og 158 prosent vekst.  Åmli kommune kan forvente nedgang frå 2013 til 2040 (MMMM) i prosent i aldersgruppa 13-15 år og 45-66 år med 2 prosent og 5 prosent.  Ved middels nasjonal vekst blir forventa ein oppgang frå 2013 til 2040 med 335 innbyggjarar, ved lav nasjonal vekst ein oppgang med 87 innbyggjarar og ved høy nasjonal vekst ein auke på 675 innbyggjarar.

Utfordring  Oppdatert kommuneplan og arealplan for ein befolkningsauke.  Utfordring med at den eldre delen av befolkninga aukar mest prosentvis.

Side: 4 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli 2.2 Likestilling

Likestilling er her avgrensa til kjønnslikestilling. Likestillingsloven gjev eit vern mot diskriminering på grunn av kjønn. Kvinner og menn skal gjevast lik høve til utdanning, arbeid, kulturell og fagleg utvikling. Loven pålegg arbeidsgivaren og offentlege styresmakter ei plikt til aktivt likestillingsarbeid.

2. Tabellen viser utvikling i andel barn i barnehage i prosent av folkemengda i tilsvarande aldersgruppe. Kilde: SSB

Andel barn med barnehageplass seier noko om korleis det offentlige legg til rette for potensiell likestilling mellom kjønna. Nasjonalt har det vore ein auke i andel barn som har nytta barnehage dei siste fem år.

Funn frå denne kommunen:  Det har vore ein nedgang det siste året i andel barn med barnehageplass i Åmli.  For landet utan Oslo er andel barn med barnehageplass 90,8 prosent i 2012, for Aust-Agder fylket er andelen 89,2 prosent, og for Åmli er det 89,8 prosent.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 5 3. I tabellen er deltid definert som avtalt arbeidstid under 30 timer i veka. Kilde: SSB 2012, tall for 2011

Nasjonalt er det fleire kvinner enn menn som arbeider deltid. Deltidsarbeid er ei utfordring for reell kjønnslikestilling. Samstundes som mange kvinner vel redusert arbeidstid jobbar mange ufrivillig deltid.

Funn frå denne kommunen:  Nasjonalt er det 35,5 prosent sysselsette kvinner som jobber deltid, i Aust- Agder er det 44,7 prosent. Åmli har 52,5 prosent og er dermed over snittet nasjonalt og for fylket.

Side: 6 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli

4. I tabellen er høyere utdanning definert som universitets- og høyskoleutdanning på lavere eller høyere grad. Kilde: SSB 2013, tall for 2011 Funn for kommunen:  Andel kvinner med høgare utdanningsnivå er større enn andelen for menn i alle kommunane i Aust-Agder  Andel kvinner med høgare utdanning nasjonalt er 30,7 prosent, for Aust- Agder 27,6 prosent og for Åmli 22,4 prosent.

Utfordring

 Sjølv om kvinner har høgare utdanning enn menn, ser ikkje dette ut til å gi jamnare fordeling av deltidsarbeid. Høy andel sysselsette kvinner som arbeider deltid i Åmli.  Viktig å sjå kjønnslikestilling i samanheng med levekår.  Det er nå i gang eit arbeid med likestillingsplan for Agder-fylka. Kommunen bør vere aktiv i denne prosessen og gje innspel på høyringsutkastet til planprogrammet.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 7 2.3 Økonomi og økonomistyring

Driftsutgifter

Figur 5. Brutto og netto driftsresultat. Kilde: SSB 17. juni 2013

 Åmli kommune er tredje beste kommune i Aust-Agder når det gjeld netto driftsresultat for 2012, berre og kommune hadde betre resultat.  Netto driftsresultat for 2011 og 2012 er dårlegare enn det eigenleg ser ut. Kommunen har gjort store investeringar desse to åra. Viss ein tek vekk momskompensasjon frå investering som inntekt i driftsregnskapet ville resultatet vore 2,5 prosent i 2010, -2,1 prosent i 2011 og 0,6 prosent i 2012.  Reelt har Åmli kommune brukt meir midlar på si drift enn deira inntekt skulle tilsei.  Åmli kommune sitt utgiftsbehov for 2013 er berekna til og vere litt høgare enn utgiftsbehov for 2012. Størst utgiftsbehovsauke for psykisk

Side: 8 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli utviklingshemming over 16 år og størst nedgang i utgiftsbehov for personar mellom 80-89 år og born mellom 6-15 år.

Lånegjeld

6. Netto lånegjeld. Kilde: SSB 17. juni 2013

 Åmli kommune har gjort ein kraftig hopp i netto lånegjeld per innbyggjar frå 2011 til 2012.  Kommunen vil auke lånegjelda spesielt for 2013 jamfør dei vedtekne budsjetta til kommunen og økonomiplan. Kommunen sin auka lånegjeld vil føre til at kommunen er endå meir utsett for eventuelle renteauke.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 9 Skjønnstildeling 2011 2012 2013

Kommune Hoved 5 mill til Rest- Hoved 7 mill til Rest- Hoved 7 mill til Rest- Diff skjønn inntekts skjønn skjønn inntekts skjønn skjønn inntekts skjønn hoved svake svake svake og kom i kom i kom i innt. Sør- Sør- Sør- svake Norge Norge Norge 2013- 2012 Risør 1 400 0 1 100 1 500 0 0 1 500 0 0 0

Grimstad 1 750 950 150 1 900 1 450 225 1 650 1 450 80 -250

Arendal 4 000 1 950 400 3 750 2 550 750 3 850 2 550 250 100

Gjerstad 3 050 0 0 3 100 0 100 3 100 0 200 0

Vegårshei 2 850 0 0 3 000 0 100 3 100 0 0 100

Tvedestrand 1 000 700 150 700 1 100 0 600 1 100 250 -100

Froland 500 300 0 400 500 75 300 500 200 -100

Lillesand 1 700 700 200 1 400 900 1 250 1 600 900 1 257 200

Birkenes 700 400 100 600 500 600 650 500 413 50

Åmli 2 700 0 400 2 710 0 250 2 710 0 100 0

Iveland 1 250 0 0 1 240 0 100 1 240 0 100 0

Evje og 600 0 0 500 0 0 500 0 350 0 1 100 0 0 1 000 0 0 1 000 0 400 0

Valle 200 0 400 200 0 400 200 0 0 0

Bykle 0 0 0 0 0 250 0 0 0 0

Tilbakeholdt 3 000 0 4 100 0 3 600 0 0 -500

Aust-Agder 25 800 5 000 2 900 26 100 7 000 4 100 25 600 7 000 3 600 -500

30 800 33 100 32 600

7. Fylkesmannens skjønnstildeling. Kilde: FMAA

Side: 10 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli Fondsmidlar 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Disposjonsfond 2 893 3 146 5 034 8 233 9 301 7 457 10 263 8 136 6 147 2 742 Bundne driftsfond 3 813 4 021 3 740 5 850 10 171 10 073 6 269 8 840 7 069 11 581 Ubundne 12 011 11 181 10 676 10 664 1 429 1 732 2 590 4 327 2 999 3 946 investeringsfond Bundne 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 investeringsfond Regnskapsmessig 0 2 709 742 2 268 1 005 2 081 253 561 2 558 2 840 mindreforbruk Regnskapsmessig 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 merforbruk Udisponert i 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 investeringsregnskapet Udekket i 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 investeringsregnskapet Likviditetsreserve -3 834 -4 770 -4 475 -2 855 -2 636 -1 599 -2 500 0 0 0 8. Kommunens fondsmidlar, ikkje Konserntall. Kilde: SSB

 Kommunen disposisjonsfond har vorte svekka sidan 2009 fram til i dag. Disposisjonsfondet utgjer 1,5 prosent av kommunen sin driftsinntekter i 2012. På det høgaste, i 2006, utgjorde disposisjonsfondet 6,9 prosent.

Grunnlikviditet (tall i 1000 kroner) 2003 2004 2005 2006 2007 2008 R2009 R2010 R2011 R2012

Omløpsmidler 27 931 28 609 30 095 45 821 37 761 49 647 57 757 75 288 93 439 87 871 Korrigert for premieavvik 2 396 4 503 3 100 3 700 4 196 5 933 5 892 5 676 4 830 7 926 Fond (eksl. Disp fond) 15 824 15 202 14 416 16 514 11 600 11 805 8 859 13 167 10 068 15 527 Ubrukte lånemidler 1 550 1 095 2 249 7 240 2 509 13 626 24 999 31 172 49 136 36 403 Kortsiktig gjeld 11 094 10 553 11 071 13 312 14 841 15 129 14 752 20 591 23 883 28 728 Beregnet grunnlikviditet -2 933 -2 744 -741 5 055 4 615 3 154 3 255 4 682 5 522 -713 9. Kommunens grunnlikviditet, ikkje konserntall. Kilde: SSB og kommunale regnskap

 Kommunen sin grunnlikviditet har vore positiv frå 2006 frem til 2011. Ser vi ein endring i kommunen sin likviditet? Utfordring

 Korleis skal Åmli kommune klare tilrådt netto driftsresultat på 3 prosent i framtida?  Fortsett høy aukande lånegjeld  Korleis skal Åmli kommune balansere sine driftsinntekter med sine driftsutgifter framover, spesielt når momskompensasjon frå investering ikkje lengre er ein driftsinntekt frå 2014?  Korleis skal Åmli kommune styrkja sitt «bufferfond»?

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 11 2.4 Busetjing og kvalifisering av flyktningar Busetjing På landsbasis sit over 4400 personar med oppholdstillatelse og ventar på å busetje seg i ein kommune. Dette er 1000 fleire enn på same tid i fjor. 700 av desse er born. Årsakene til at rekordmange ventar på å bli busett er at fleire asylsøkere enn før innfrir krava til flyktningstatus, og at Utlendingsdirektoratet (UDI) handsamar søknader raskare. Det auka bosettingsbehovet vil heller ikkje avta i åra framover.

Busetjing av flyktningar må anerkjennast som ein permanent kommunal oppgåve som inngår i det langsiktige kommunale planarbeidet. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har anmoda kommunane i Aust-Agar om å ta imot 380 personar i 2014, og 335 personar kvart av dei to neste åra. I 2013 sa kommunane i Aust-Agder ja til å busetje 160 personar. Dette er 185 færre enn dei vart anmoda om.

Ein tidleg og fleirårig forespurnad gjev kommunane høve til å handsame anmodninga i samband med planen til den einskilde kommune- og budsjettprosess. Det vil gjere det enklare for kommunen å planleggje sitt arbeid med busetjing og kvalifisering.

Kvalifisering til arbeid og vidare utdanning

Tabellen viser resultat frå norskprøve 2 for 2012, for kommunar som har norskopplæring. Andel bestått Antall møtt Muntlig Skriftlig Muntlig Skriftlig Hele landet 89 62 10012 10393 Aust-Agder 87 53 220 254 Risør 83 36 35 42 93 62 45 55 Arendal 91 56 90 97 Vegårshei - 2 0 - - 6 6 91 71 11 17 - - 6 7 Åmli - - 3 3 og - - 4 2 Hornnes Bygland - - 7 1 Valle - 11 7 19 Bykle - - 4 5 10. Kilde: Vox

Gode dugleik i norsk er viktig for å få arbeid, kunne ta utdanning og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Kommunane er ansvarlege for opplæringa i norsk og samfunnskunnskap, og som har plikt til å tilby gratis opplæring til dei som har rett og plikt til slik opplæring. Norskprøve 2 og 3 er avsluttande prøver som dokumenterer det oppnådde språknivået hos deltakarane. Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) brukar resultata frå prøvene som ein indikator på

Side: 12 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli kvaliteten på norskopplæringa som blir gjeve. Det nasjonale målet er at 65 prosent skal bestå skriftleg prøve, og 90 prosent bestå munnleg.

Utfordring  Fylkesmannen har i brev til ordførarane av 23. mai 2013 bede kommunane om å imøtekome IMDis anmodning om busetjing for 2014-2016.  Tilgjenge for bustader ser ut til å vere den største utfordringa med å busetje fleire flyktningar. Oppfordrar kommunane til å bruke Husbanken sine verkemiddel.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 13 3 Tenesteyting og velferdsproduksjon 3.1 Barnehage Utvalde tall barnehagesektoren og dekningsgrad

Ant. Ant. private Barn med Barn med Dekningsgrad kommunale barnehagar barnehagepla barnehageplas barnehagar ss i s i private 1-5 år 1-2 år 3-5 år kommunale barnehagar barnehagar Risør 4 5 137 177 89,6 80 95,8 Grimstad 5 29 250 1045 92,8 81,5 99,8 Arendal 16 51 705 1675 88,7 76,9 96 2 0 111 : 89,4 75,9 100 Vegårshei 2 2 56 69 94,7 88,9 98,7 4 7 161 145 88,4 74,1 97,6 Froland 5 3 150 195 81,6 67,4 92,1 Lillesand 5 11 288 341 88,6 78,2 96,1 Birkenes 5 3 249 95 86,1 70,1 95,6 Åmli 2 1 47 32 89,8 75,9 96,6 Iveland 2 0 74 : 81,3 68,3 92 Evje og 2 2 165 31 82,6 65,3 94,9 Hornnes Bygland 2 0 55 : 114,9 76,5 136,7 Valle 2 0 68 : 103,2 100 104,8 Bykle 2 0 52 : 97,9 95 100

11. Tabellen viser dekningsgrad med andel barn 1-2 og 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggjarar 1-2 år og 3-5 år. Kilde: SSB 2013 Funn for Aust-Agder:  Dekningsgraden for landet utan Oslo er for 2012 på 90,8 prosent for barn 1-5 år, 81,1 prosent for 1-2 år og 97,1 prosent for 3-5 år. For Aust-Agder er det 89,2 prosent for barn 1-5 år, 76,9 prosent for 1-2 år og 97 prosent for 3-5 år. For kommunane i Aust-Agder er det lågast andel barn 1-2 år med barnehageplass i med 65,3 prosent, medan Iveland har lågast andel barn 3-5 år med barnehageplass.

Side: 14 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli Kvalitet i barnehagen – pedagogisk bemanning

Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning 120 110,5 100 100 100 95 92,3 93,9 94,1 100 88,2 91,2 88,9 87,5 91,6 87,1 80 73,3 71,8 75

60 40

20

0

12. Kilde: KOSTRA 2013

Det blir stilt store krav til personalet i barnehagen. Barnehagane må ha tilsette som er kvalifiserte og kompetente, med kunnskap, klokskap og evne til refleksjon over eiga rolle. Kvalitetsutvikling i barnehagen inneber ei stadig utvikling av heile personalet sitt kompetanse. Det har nasjonalt vore ein auke i styrarar og pedagogiske leiarar med godkjend utdanning, og tilsvarande har det vore ein nedgang i del tilsette på dispensasjon (Utdanningsspeilet 2013). Likevel manglar framleis om lag 4000 barnehagelærarar nasjonalt.

Fylkesmannen har i 2013 gått gjennom årsmeldingane til alle barnehagane i fylket og sett på bemanninga i forhold til krava i forskrift om pedagogisk bemanning. Gjennomgangen viste at det var avvik frå minimumsføresegn om talet på pedagogar i over halvparten av barnehagane og i 12 av 15 kommunar. I Stortingsmelding 24 (2012-13) om framtida til barnehagen vart det varsla ei innstramming i høvet til å innvilge varige dispensasjonar frå utdanningskravet til pedagogisk leiar og styrer.

Kvalitet i barnehagen – likestilling

Tabellen viser andel menn tilsett i basisverksemd i barnehage. Det gjeld styrare, styrerassistentar, pedagogiske leiarar og assistentar.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 15 Andel tilsette menn til basisvirksomhet i barnehagene 12 10,5 10 9 9,4 7,6 8 7,5 7,1 7,5 6,2 6,7 6 5 5,3 4,1 4 3,3 3,5 2,1 2 0 0 0

13. Kilde: SSB 2013

For at barn skal ha god utvikling, er det viktig at barnehagen har god kvalitet. Forsking har vist at god kvalitet kan kjenneteiknast mellom anna ved måten vaksne kommuniserer med borna på, tilstrekkeleg bemanning, stabilt personalet og tilsette både med ulike etnisk bakgrunn og kjønn. Det følgjet av barnehagelovens formål § 1 at barnehagen skal framme likestilling og motarbeid alle former for diskriminering. Likestilling og likeverd skal ligge til grunn for all verksemd og pedagogikk i barnehagane. En større andel menn i barnehagane er en hovudnøkkel til økt likestilling i barnehagane. Få mannlige tilsette i personalgruppa kan føre til ei vidareføring av ein tradisjonell, kjønnsdelt arbeidsinndeling om ein ikkje er medviten dette. Funn for Aust-Agder:  Det en nasjonal politisk målsetting om at minst 20 prosent av tilsette i barnehagane skal være menn. Gjennomsnitt for hele landet er 7,5 prosent og for hele Aust-Agder 7 prosent. Bykle topper lista med 10,5 prosent, mens Valle og Åmli ikkje har mannlig tilsette til basisverksemd.

Side: 16 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli Barns opphaldstid i barnehagen

Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 120

100

80

60

40

20

0

14. Kilde KOSTRA 2013

NOU 2012:1 «Til barnas beste» omtaler barns opphaldstid. Det har vore ein auke i gjennomsnittleg opphaldstid nasjonalt i perioden frå 2003 og fram til i dag. Tendensen går i retning av heildagstilbod, og ein anteke at dette vil fortsetje dersom prisnivået ikkje blir auka vesentleg. For barn med deltidsplass er tendensen aukande gjennomsnittleg opphaldstid. Funn for Aust-Agder:  Tall målt for landet utan Oslo viser at 94,1 prosent av barn i barnehage har opphaldstid i 33 timer eller meir per veke. I Aust-Agder finner vi lågast andelen i Iveland med 70,3 prosent og høgast i Valle med 100 prosent og Lillesand med 93 prosent.

3.2 Tidlig innsats

Tidleg innsats må forståast både som innsats på eit tidleg tidspunkt i livet til eit barn, og tidleg inngripen når problem oppstår eller blir avdekt. Det kan vere å setje inn spesialpedagogisk hjelp tidleg etter opplæringslova §5-7, eller å oppdage og hjelpe utsette born på eit tidleg tidspunkt med særleg henblikk på barn som opplever vald og seksuelle overgrep.

Fylkesmannen tok initiativ i 2010 til prosjektet «Tidleg innsats - for god start». Hovudfokus i prosjektet er tidleg innsats retta mot barn i førskule og grunnskulealder. På bakgrunn av særlege utfordringar med levekår vart Arendal og Åmli invitert med.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 17

I tidleg innsats-prosjektet er det satsa på Kvello-modellen, ein tverrfaglig modell kor målet nettopp er å fange opp og følgje opp born i førskulealder som har behov for ekstra utviklingsstøtte. Òg i Risør, Tvedestrand, Evje og Hornnes, Grimstad, Lillesand og Froland har det vore satsa på samordning av tenester og tverrfaglig samhandling i barnehagane. Barnehagane har en lovfestet plikt (jf. barnehageloven § 22) til å melde frå til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandla heime, eller det foreligger andre former for alvorleg omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarande alvorlige åtferdsvanskar. Barnevernets hovudoppgåve er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deira helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.

Dei fleste barna i dag brukar ein stor del av kvardage i barnehagen. Dette set dei barnehagetilsette i ein særstilling når det gjeld å kunne observere og få informasjon om livssituasjonen til mange barn. Barnevernet er difor avhengig av samarbeid med barnehagane. Eit godt samarbeid mellom barnehage og barnevern føreset at arbeidet er forankra i den politiske og administrative leiinga i kommunen.

Nasjonale undersøkingar viser at det framleis er mobbing i barnehagane. Regjeringa lanserte difor i januar 2013 rettleiinga «Barns trivsel- voksnes ansvar» for korleis barnehagane kan auke trivsel og førebyggje mobbing i barnehagane.

Utfordring

 Mangel på styrare og pedagogiske leiare med godkjend utdanning  Få tilsette menn i barnehagane  Kommunen må ha fokus på samordning av tenester og førebyggjande innsats retta mot barn

Side: 18 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli 3.3 Utdanning Læringsresultat – nasjonale prøver

Tabellen viser nasjonale prøver i lesing 5. trinn, begge kjønn i Åmli. 2,5

2

1,5 Nasjonalt Aust-Agder 1 Åmli

0,5

0 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13

15. Kilde: Skoleporten

Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad elevane har dugleik i lesing i samsvar med kompetansemål der lesedugleik er integrert. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget, men ei prøve i dugleik til lesing.

Grafen viser gjennomsnittleg mestringsnivå for det aktuelle utvalet av elevar. Resultata til elevane på nasjonale prøver 5. trinn blir presentert ved ein skala med tre meistringsnivå, der nivå 1 er lågast og 3 er høgast. Funn frå denne kommunen:  Resultata til elevane frå Åmli på 5. trinn har sidan 2008-09 vore under landsgjennomsnittet og fylket.  Resultata har i snitt vore jamt stigande i perioden 2008-09 til 2012-12. For skuleåret 2012-13 var resultata i Åmli på snitt med Aust-Agder fylket med 1,9, men under snittet for landet på 2,0.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 19 Læringsresultat - grunnskulepoeng

Tabellen viser gjennomsnittlig grunnskulepoeng. 2008-09 2009-10 2010-11 2011- 12 Nasjonalt 39,5 39,9 39,9 40,0 Aust-Agder 38,7 39,6 39,3 38,9 Arendal 39,2 38,7 39,8 39 Birkenes 38,0 40,1 40 38,2 Bygland . 41,1 45 42,9 Bykle 40,5 42,6 42,7 . Evje og Hornnes 39,6 40,5 38,7 42,6 Froland 35,9 35,8 39 38,1 Gjerstad 37,2 42,3 37,1 36,2 Grimstad 39,0 40,3 39,3 38,8 Iveland 36,3 33,9 38,9 39,1 Lillesand 38,2 40,2 38,7 40 Risør 37,6 40 37,9 34,2 Tvedestrand 38,7 41,4 39 38,5 Valle 41,5 40,3 39,6 40,9 Vegårshei 41,8 42,4 38,4 41,4 Åmli 35,0 36,6 34,9 38,1 16. Kilde: Skoleporten

Grunnskulepoeng blir regnt ut ved at alle avsluttande karakterar som blir ført på vitnemålet, blir saman lagt og blir delt på mengde karakterar slik at ein får eit gjennomsnitt. Deretter blir gjennomsnittet ganga med 10.

Standpunktkarakterar og eksamensresultat inngår i elevane sin sluttvurdering og skal gje informasjon om kompetansen til elevane ved avslutninga av grunnopplæringa.

Grunnskulepoeng for skuleåret 2012-13 blir publisert i Skuleporten i september.

Funn frå denne kommunen:  Elevane frå Åmli har dei fire siste åra fått gjennomsnittleg lågare grunnskulepoeng enn for elevar nasjonalt og i fylket.  Auke i gjennomsnittleg grunnskulepoeng skuleåret 2011-12.

Side: 20 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli Læringsmiljø – mobbing på skulen

Tabellen viser mobbing på skulen for 7. trinn, begge kjønn. 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12

Nasjonalt 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4

Aust-Agder 1,5 1,5 1,5 1,5 1,4 Arendal 1,6 1,6 1,6 1,5 1,4 Birkenes 1,6 1,4 1,6 1,3 1,3 Bygland 1,9 1,4 1,7 1,4 1,9 Bykle . 1,8 1,5 1,7 1,4 Evje og Hornnes 1,5 1,5 1,8 1,6 1,6 Froland 1,4 1,3 1,6 1,5 1,6 Gjerstad 1,4 1,9 1,6 1,7 1,5 Grimstad 1,4 1,4 1,4 1,3 1,4 Iveland 1,7 1,6 2,2 2 1,7 Lillesand 1,6 1,4 1,3 1,6 1,4 Risør 1,4 1,5 1,3 1,4 1,5 Tvedestrand 1,5 1,5 1,6 1,4 1,4 Valle 1,5 1,6 1,7 1,3 1,3 Vegårshei 1,1 1,3 1,6 1,3 1 Åmli 1,2 2 1,7 1,5 1,6 17. Kilde: Skoleporten

Alle elevar i grunnskulen og vidaregåande skule har rett til eit godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremjar helse, trivsel og læring jf. kap. 9a i opplæringslova.

Elevundersøkinga er ein årleg nettbasert undersøking om elevane sine læringsmiljø. Her blir det kartlagt mellom anna korleis elevane trivst på skulen, kor motiverte dei er og korleis dei opplever den faglege rettleiinga til lærarane. Elevane svarar òg på kor utbreidd mobbing er på skulen deira. Indikatoren er beregnet ut frå kor mange som opplever at dei blir mobba og kor ofte dei blir mobba. Verdien seier ikkje noko om talet på elevar som i snitt blir mobba.

Skalaen går frå 1 til 5. Låg verdi tyder på at det er lite mobbing.

Frå skuleåret 2013-14 vil den obligatoriske elevundersøkinga bli gjennomført på hausten. Resultat for 2013 blir publisert i skuleporten februar 2014. Funn frå denne kommunen:  Indikatoren viser at Åmli hadde høg førekomst av mobbing på 7. trinn skuleåret 2008-09 samanlikna med tall for landet og fylket.  Sidan 2008-09 har tendensen vore nedgåande, men Åmli har framleis i 2011-12 høgare verdi på mobbing enn fylket og landet.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 21 Ressursbruk - gruppestørrelse i ordinær undervisning

Tabellen viser gjennomsnittleg gruppestørrelse (gruppestørrelse 2) for 1.-10- trinn.

18. Kilde: GSI

Gruppestørrelse 2 viser gjennomsnittleg gruppestørrelse i ordinær undervisning. Ressursar til spesialundervisning og særskild norsk er ikkje regnt med, og gruppestørrelse 2 er difor ein indikasjon på lærartettheten i ein ordinær undervisningssituasjon.

All opplæring skal vere tilpassa evnene og føresetnadene hos den einskilde eleven, jf. opplæringslova § 1-3. For å få ein tidleg innsats og tilpassa opplæring skal kommunane sørgje for særleg høg lærartetthet på 1.- 4. årstrinn, og vere retta mot elevar med svake ferdigheter i lesing og rekning.

Funn frå denne kommunen:  Åmli har færre elevar per lærarar i ordinær undervisning enn resten av landet og fylket.

Side: 22 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli Elevar med vedtak om spesialundervisning

Tabellane viser andel elevar med vedtak om spesialundervisning i Åmli fordelt på trinn og totalt, begge kjønn.

19. Kilde: GSI

Elevar som ikkje har eller kan få eit tilfredsstillande utbytte av det ordinære undervisningstilbodet, har rett til spesialundervisning, jf. opplæringslova § 5-1.

På byrjinga av 2000-talet var andelen elevar med spesialundervisning stabil på om lag 6 prosent. Sidan då har denne andelen stega betrakteleg. Hausten 2012 var den totale andelen elevar nasjonalt på 8,6 prosent. Andelen elevar med spesialundervisning aukar i løpet av barnetrinnet og gjennom ungdomstrinnet. Det kan tyde at elevar som først har fått eit vedtak om spesialundervisning, i stor grad fortset med spesialundervisning resten av grunnskulen. Samstundes kjem spesialundervisninga seint i gang for mange. I Stortingsmelding om «Tidleg innsats for livslang læring» (2006) blir det framheva kor viktig det er å sette i gang tiltak for eleven på eit tidleg tidspunkt når det oppstår eller blir avdekka utfordringar.

Funn frå denne kommunen:  Tendensen til jamn stigning i talet på elevar som får spesialundervisning på høgare trinn i grunnskulen.  Høg andel elevar som har vedtak om spesialundervisning på 9. og 10. trinn for skuleåret 2012-13.  12,4 prosent får spesialundervisning i Åmli totalt skuleåret 2012-13. Det er over snittet for Aust-Agder fylket som er 10,6 prosent, og over snittet nasjonalt som er 8,6 prosent.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 23  Nedgang totalt av andel elevar som har vedtak om spesialundervisning i Åmli de tre siste åra.

 Nedgang totalt de tre siste årene i andel elever med vedtak om spesialundervisning.

Fråfall i skulen - gjennomføre vidaregåande opplæring:

Tabellen frå Gjennomføringsbarometeret 2013 viser prosentandel ikkje fullført og bestått vidaregåande etter fem år – gjennomsnitt for 2009-2011 (2004-2006-kulla), etter kommune.

20. Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB

Analysar har vist at det er ein klår samanheng mellom talet på grunnskulepoeng og andelen elevar som fullfører og består i vidaregåande opplæring. For å få bukt med det store fråfallet i vidaregåande ble prosjektet Ny GIV innført i 2010. Ny GIV er eit sentralt initiert initiativ som involverer både fylkeskommunar og kommunar. Opplegget inneber ein satsing på å gje eit utval av elevar med svake karakterar på 10. trinn betre føresetnader for å gjennomføre vidaregåande opplæring.

Som ein del av Ny GIV blir det årleg utarbeidet eit Gjennomføringsbarometer. Barometeret skal gje relevant informasjon til fylkeskommunar og kommunar som kan bli brukt i deira arbeid for å gjere elevane motiverte og betre fagleg rusta til å fullføre vidaregåande opplæring.

Side: 24 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli I Aust-Agder er fylkeskommunen mellom anna i gang med eit arbeid med systematisk dataoverføring frå kommunane til fylket. Målet er å sikre god samanheng mellom grunnskuleopplæringa og opplæringa på vidaregåande skule, jf. og hovudmåla for grunnopplæringa.

Funn for denne kommunen:  Andelen som ikkje fullfører og består vidaregåande opplæring innan fem år varierer mellom kommunane i Aust-Agder frå 17 prosent i Vegårshei til 35 prosent i Birkenes. For Åmli er det 26 prosent. Det er over landsgjennomsnittet, men under gjennomsnitt for fylket.

Utfordring

 Oversynet over grunnskulepoeng og resultat frå nasjonale prøver viser at kommunen framleis bør satse på å auke læringsresultat i alle fag sjølv om god framgang siste år.  Kommunen har skrive under på «Manifest mot mobbing». Positivt med nedgang i mobbing 7. trinn over tid, men førekomst at mobbing er enno høg. Viktig for kommunen å jobbe systematisk med det førebyggjande arbeidet.  Trass nedgang totalt sett er det høg andel elevar som får spesialundervisning. Viktig å ha fokus på tidleg innsats.

3.4 Verjemål

Den nye lova om verjemål som tek til å gjelde 1. juli 2013, har som hovudsiktemål å betre rettstryggleiken og rettslikskapen for menneske som treng verjemål. Ansvaret for verjemål blir då overført frå kommunane til Fylkesmannen, lokalisert til fylkeshuset i Arendal. Lovendringa har innverknad på mange einskildpersonar og familiar i Aust-Agder.

 Dei kommunale overformynderia blir nedlagde.  Fylkesmannen blir lokal verjemålsmyndighet og ny førsteinstans i verjemålssaker  Sentral verjemålsmyndigheit vert lagt til Statens sivilrettsforvaltning.

Utfordring

 Kommunen har framleis meldeplikt. Institusjonar, boformer med heildøgns omsut og pleie samt ansvarleg for kommunen si helse- og sosialtenester utanfor institusjon har meldeplikt der kan vere naudsynt å oppnemnde verje.  Kommunen bør òg kjenne til framtidsfullmakt og legalfullmakt som alternativ til verjemål

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 25 3.5 Byggesak

Fylkesmannen som klageinstans legg vekt på å sikre at kommunale vedtak er i samsvar med Plan – og bygningsloven. Fylkesmannen handsama 129 saker i 2012. Vedtaka til kommunen er oppheva eller endra i 50 av sakene, noko som utgjer 38,75 prosent. Fylkesmannen ser eit behov for å styrkja kompetansen om plan-, bygg- og forvaltningsrettslege emnar i kommunane. Ein vil då kunne få ned mengda opphevingar. Både for kommunar og Fylkesmannen vil det vere mykje å hente på å unngå fleire rundar i forvaltningssystemet for saker som i utgangspunktet er kurante. Ein annan positiv effekt vil vere at kommunane får reduserte utgifter til klagar sine sakskostnadar.

Tiltak for å betre tida til sakshandsaming og kvaliteten hos Fylkesmannen har høg prioritet. Det er mellom anna innført ekstra ressursar og effektiviseringsgrep. Det har vore møte med dei fem kystkommunane der tid til sakshandsaming, dispensasjonar og dokumentasjon var tema. Fylkesmannen har òg hatt dialogmøter med kommunar, og fleire er under planlegging.

Utfordring

 Kommunen må sikre dokumentasjonen. Gje god rettleiing i starten. Sørgje for at tiltakshavar gjev tilstrekkeleg dokumentasjon, ikkje minst der dispensasjon er påkravd. Sørgje for at alle relevante opplysningar blir sendt til Fylkesmannen.  Kommunen må sikre dispensasjonsbehandling. Det må undersøkjast om tiltaket krev dispensasjon. Dispensasjonssøknad må handsamast og vedtaket grunngjevast i forhold til dei kriterier loven sett. Må handsame og grunngje som det.

Side: 26 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli 3.6 Folkehelse og levekår

21, Folkehelseprofil 2013

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 27 Folkehelse og levekår i planarbeid i Åmli Åmli kommune er i gang med ein tverrfagleg plan for levekår. Heile kommunen, ikkje berre helsetenestene, har no ansvar for å betre folkehelsa til sin befolkning. Jfr. folkehelseloven av 2012, skal kommunen sjøl skaffe seg naudsynt oversikt over helsetilstanden i befolkninga, og dei positive og negative faktorar som kan virke inn på helsetilstanden.

Personer med ulike psykiske lidingar i Åmli

22. Figuren viser antall unike personar 0-74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggjar per år, med psykiske lidingar.

Utfordring  Andelen personar som er i kontakt med einingar i kommunen for psykiske lidingar er samla høgare i Aust-Agder og i Åmli enn i landet ellers. Faktorar som fremmjar psykisk helse er utdanning, god mestringsevne og sosial støtte. Det er viktig at ein legg til rette for gode sosiale møteplassar for alle.  Åmlis vidare arbeide med «Tidlig innsats – for god start», i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder, er naudsynt og viktig.

Overvekt/fedme for alle kommunar i Aust-Agder fylke

Side: 28 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli

Figur 23. Andel sesjonerte med overvekt eller fedme (dvs. KMI over 25(kg/m2)) i prosent av alle menn på sesjon. Dataene er samlet inn ved hjelp av objektive målingar av høyde og vekt ved sesjon til forsvaret.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 29 3.7 Barneverntenesta

Barnevern - Netto driftsutgifter til sammen per innbygger, konsern

3 800

3 300 3 352

2 800 2 460 2 300

1 800 1 842

1 300

800 2010 2011 2012 Barnevern - Netto driftsutgifter til sammen per innbygger, konsern EAKUO Landet uten Oslo 0929 Åmli EKA09 Aust-Agder EKG05 Kostragruppe 05

 Urovekkande høge tal for Åmli, særleg i 2012.

Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år

10 9 8,9 8 8,1 7,8 7 6 5 4 3 2 1 0 2010 2011 2012 Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år EAKUO Landet uten Oslo 0929 Åmli

 Her er det og svært høge tal.

Side: 30 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år

14 12,6 12 12 12,2 10

8

6

4

2

0 2010 2011 2012 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år EAKUO Landet uten Oslo 0929 Åmli

 Andel barn med tiltak er meir enn 3 gonger høgare enn landsgjennomsnittet.

Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder 60 54,8 50 42,9 40

30 26,3 20

10

0 2010 2011 2012 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder EAKUO Landet uten Oslo 0929 Åmli

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 31  Åmli har store utfordringar når det gjeld sakshandsamingstid, og utviklinga gjeng diverre ikkje rette vegen

Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan 120

100 97 100 92 80

60

40

20

0 2010 2011 2012 Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan EAKUO Landet uten Oslo 0929 Åmli

 På tross av at kommunen har svært høgt antal barn i tiltak, er det gledeleg å sjå at alle har tiltaksplaner!

Utfordring

 Åmli har store utfordringar på barnevernfeltet, med særs høg andel barn i tiltak, undersøjinger mm og dermed og særs høge utgifter.  Her er tala så høge at kommunen bør analysere nærare eige talmateriale, gjerne ei risikovurdering og kome opp med tiltak for å endre utviklinga.  Tidleg innsats prosjektet er ei viktig satsning i kommunen

Side: 32 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli 3.8 Helsesøster- og jordmorteneste

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 33

Utfordring

 Kommunen ligg over både landsgjennomsnitt, fylkesgjennomsnitt og kommunegruppe for både helsesøster- og jordmortenesta, sjølv om innsatsen er redusert  Disse tenestene er vesentlege i kommunen sitt arbeid med tidleg innsats for eit godt liv.

3.9 Helsetenester

 Vi har inga forklaring på tala for KOSTRA gruppe 05, men legg til grunn utviklinga lokalt.

Side: 34 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli

 Vi har inga forklaring på tala for KOSTRA gruppe 05, men legg til grunn utviklinga lokalt.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 35

Utfordring

 Fylkesmannen ser at kommunen har forsterka innsatsen innan psykiatrisk sjukepleieteneste, men legeressursane er redusert dei siste åra. Fysioterapitenesta er i stor grad uendra.  Disse tenestene er sentrale ved utrulling av samhandlingsreformen, som fortløpande gir kommunen nye og økte utfordringar av til dels meir samansett og medisinsk avansert innhald. Fylkesmannen følgjer dette utviklingsbildet med særlig merksemd.

3.10 Tjenester i sykehjem

Side: 36 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli

Utfordring

 Kommunen har over gjennomsnitt dekningsgrad for både legetenester og fysioterapitenester i sjukeheimen. Dette skulle gje eit godt grunnlag for å møte utfordringane med fleire eldre og samhandlingsreforma.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 37 3.11 Velferdsprofil Andel personer med lavinntekt kommunene 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2 010 2,0 2 011 1,0 2012 0,0

 5,6 % lever under låg inntektsgrensa og dette var i 2012 102 personar. Denne andelen er svært høg. Åmli kommune er blant dei 10 kommunane i landet med høgast andel personar med låginntekt.

Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 7

6

5

4

3 2010 2 2011 1 2012

0

0914…

EAKUO…

0929 Åmli

0940 Valle

0901 Risør

0941 Bykle

EKA09 Aust-…

0935 Iveland

0937 Evjeog…

0919 Froland

0906 Arendal

0938 Bygland

0911 Gjerstad

0928 Birkenes

0926 Lillesand 0904 Grimstad 0912 Vegårshei  Andelen som tek sosialhjelp i høve til innbyggjarar i kommunen er i 2012 2,3 % og ligg på landsgjennomsnittet.

Side: 38 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 50 45 40 35 30 25 20 15 10 2010 5 0 2011 2012

 Kommunen har en svært låg andel sosialhjelpsmottakarar som tek sosialhjelp over lengre tid. andel sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt 60

50

40

30 2010 20 2011

10 2012

0

 I Åmli var det i 2012 9 sosialhjelpsmottakarar med forsørgjerplikt for barn under 18 år, dvs. 23 % av stønadsmottakarar.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 39 Utfordringsbilde

 Åmli har høg andel med låginntekt men relativ låg andel sosialhjelpsmottakarar i høve til innbyggjarar, sjølv om dette har økt frå 2011 til 2012.  Det er relativt få stønadsmottakarar med forsørgjelsesplikt.

3.12 Arealplanlegging

 Generelt inntrykk av kommunen sitt planarbeid: Det er generelt få planar i kommunen.  Er nye planar i tråd med kommuneplanen? Ja, stort sett.  I 2012 fekk vi 3 planar til høyring. Vi hadde ikkje motsegn til nokon av planane.  Det ble ikkje gjennomført nokon meklingar i 2012.  Vurdering av dispensasjonsbruk: Vi får få saker til uttale. Vi fekk sendt over 4 vedtak om dispensasjon, i saker som vi har uttale oss til i 2012. Fylkesmannen klaga på eit av desse.

Statistikken viser talet på klager frå Fylkesmannen på vedtak om dispensasjon, dei siste 6 år:

2007 2008 2009 2010 2011 2012 Arendal 7 17 10 19 6 8 Birkenes 2 2 0 4 1 0 Bygland 1 1 2 4 1 0 Bykle 2 0 0 0 0 0 Evje og Hornnes 1 0 1 0 0 1 Froland 2 4 1 0 0 0 Gjerstad 0 0 0 0 0 1 Grimstad 10 14 8 5 7 1 Iveland 0 0 0 0 0 0 Lillesand 14 7 12 12 2 2 Risør 1 12 5 4 4 0 Tvedestrand 5 3 3 5 0 2 Valle 1 1 4 1 0 1 Vegårshei 1 0 0 1 0 0 Åmli 1 0 0 0 0 1 Totalt 48 61 46 55 21 17

Side: 40 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli Utfordring

 Ingen spesielle.

3.13 Forureining

 Fylkesmannen har lite kontakt, og såleis avgrensa kunnskap om kommunen sin innsats på forureiningsområdet.  Vi er ikkje kjend med omfanget av forureiningssaker innan kommunen si ansvarsområde.

Utfordring  Fylkesmannen ønskjer dialog om kommunen si oppfølging av forureiningssaker.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 41 3.14 Landbruk

Aust-Agder er det nest minste jordbruksfylket i landet, nest etter Finnmark både når det gjeld sum inntekt og jordbruksareal. Nabofylka våre, Telemark og Vest- Agder kjem på dei neste plassane frå botnen. Aust-Agder tilhøyrar ein region der jordbruket til dels er ei sårbar næring.

Utfordringar med fallande antall husdyr, og gjengroing pregar deler mange av kommunane i fylket. Dette har som konsekvens ein stadig endring i kulturlandskapet. Arendal og Grimstad er dei største jordbrukskommunane i fylket. Klimamessig har man gunstige forhold og det er ein betydelig potet- og grønsaksproduksjon her.

Figur 24. Viser sysselsetting i jord- og skogbruk og verdiskaping (nettoprodukt) i Agder 2009, mill. kr.

Generelt er det ein nedgang i sysselsettinga i landbruket for alle kommunar sidan 2008. Landbruket er likevel ein viktig arbeidsplass i mange kommunar. Arealutvikling i landbruket Jordbruksarealet i Aust-Agder utgjør 1,2 % av arealet. Dette utgjer ca. 1 dekar jord pr. innbyggar. På landsbasis er det ca. 2 dekar pr. innbyggar, og på verdsbasis ca. 2,7 dekar pr. innbyggar. Av jordbruksarealet i Norge er bare ca. 1/3 egna til matkornproduksjon.

Side: 42 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli Grimstad Arendal Birkenes Åmli Evje og… Totalt Valle jorbruksar Bygland eal i drift Lillesand 2002 Iveland Totalt Froland jorbruksar Tvedestand eal i drift Gjerstad 2012 Risør Bykle Vegårshei 0 20000

Totalt jordbruksareal i drift har heldt seg ganske stabilt over mange år. Derimot har areal i drift per bruk økt over ein lang periode. Det betyr at andelen leiejord aukar for mange av de aktive bruka.

Regjeringa har fastsatt eit nasjonalt mål om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursane inne 2010 samanlikna med 10-årsperioden 1994-2003. For Aust-Agder var snittet i denne perioden 183 dekar. Det innebar at Aust-Agder frå 2010 ikkje skulle omdisponere meir enn 91 dekar dyrka mark i året i gjennomsnitt. I perioden 2010-2012 har det i gjennomsnitt blitt omdisponert 70 dekar/år. For og oppretthalda målet vil det i årene framover fortsatt være ein restriktiv politikk overfor omdisponering.

Jordvernmål og omdisponering – Aust-Agder 2004–2012 Dekar 300

250 240

200 183 167

150 116 111 100 91 81 74 54 46 52 50

0 Snitt 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Mål 2010 2011 2012 94–03 2010

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 43 Husdyrhold Det har vært ein betydelig nedgang i antall mjølkebruk i alle kommunar i Aust- Agder dei siste 10 år. Samtidig ser man at nedgangen i antall mjølkekyr er ikkje er like sterk. Dei gjenværende produsentane har i same periode hatt ein auke i størrelsen på sin besetning.

Figur 25. Utviklinga i antall mjølkekyr og antall mjølkebruk i kommunene.

I motsetning til dei andre grovforbaserte husdyrproduksjonane har det vært ein auke i antall ammekyr i hele fylket de siste 10 åra. Ein del produsentar har erstatta mjølkeproduksjon med ein mindre arbeidskrevjande kjøttproduksjon. Slik produksjon vil for mange kunne kombineras med andre tilleggsnæringar eller jobb utanfor bruket.

Arendal Evje og… Grimstad Åmli Lillesand Birkenes Antall Froland ammekyr Gjerstad 2002 Tvedestand Antall Iveland ammekyr Valle 2012 Risør Vegårshei Bygland Bykle 0 100 200 300

Side: 44 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli

For sau har det vært ein tilsvarande utvikling som for mjølkeproduksjon, med ein betydelig nedgang i antall bruk og antall sau. Valle og Bygland har hatt ein betydelig nedgang i antall sau og sauebruk.

Eggproduksjonen i fylket skjer i all hovudsak i Grimstad og Arendal. Her har det vært ein auke i antall verpehøns sidan 2002. Som for andre produksjonar har det også her vært ein utvikling i retning av færre og større bruk.

Vekstar Med unntak av Grimstad og Arendal, er det husdyrbasert grovfôr produksjon som utgjør den vesentlige arealbruken. Grimstad har lang tradisjon for dyrking av hagebruksvekstar som grønsaker og bær. Godt klima, sterkt fagmiljø og dyktige produsentar er viktige faktorar. Bedrifta som i dag heter Smaken av Grimstad A/S er ein viktig mottakar for mye av den grønsaksproduksjon som skjer i Grimstad. I kommunar med lav husdyrtetthet blir grovfôr produksjonen stadig meir ekstensiv. Med ein nedgang i husdyrtall framover vil det bli en utfordring og oppretthalda bruken av jordbruksareala i en del områder.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 45

Skogbruk Aust-Agder er eit betydelig skogbruksfylke, med fleire store skogbrukskommunar. Skogbruk kombinert med landbruk og andre tilleggsnæringar har vært viktig næring for mange. Avverking har vært fallande over ein periode. Samtidig har prisen på tømmer nærmast vært stabil, mens priser på innsatsfaktorar og arbeid har hatt ei solid prisauke. Bergene Holm A/S i Åmli er ein viktig mottakar for sagtømmer i fylket. Store investeringar i nytt utstyr vil forhåpentlig gjøre dette til ein sikker mottakar i framtida. Når det gjelder massetrevirke er situasjonen meir usikker. Med stadig mindre treforedling igjen i Norge betyr det at meir av massetrevirke må eksporterast. Hamneanlegget på Eydehavn vil være en viktig port ut mot Europa i så måte.

Side: 46 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli

Figur 26. Viser areal produktiv skog, og avverking og nyplanting i kommunane

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 47