Fylkesmannens kommunebilete Åmli kommune 2013 Innhald 1 Innleiing 3 2 Planlegging og styring av kommunen 4 2.1 Demografi 4 2.2 Likestilling 5 2.3 Økonomi og økonomistyring 8 2.4 Busetjing og kvalifisering av flyktningar 12 3 Tenesteyting og velferdsproduksjon 14 3.1 Barnehage 14 3.2 Tidlig innsats 17 3.3 Utdanning 19 3.4 Verjemål 25 3.5 Byggesak 26 3.6 Folkehelse og levekår 27 3.7 Barneverntenesta 30 3.8 Helsesøster- og jordmorteneste 33 3.9 Helsetenester 34 3.10 Tjenester i sykehjem 36 3.11 Velferdsprofil 38 3.12 Arealplanlegging 40 3.13 Forureining 41 3.14 Landbruk 42 Side: 2 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli 1 Innleiing Kommunebilete, som Fylkesmannen utarbeider for alle 15 kommunane i Aust- Agder, er eit viktig element i styringsdialogen mellom kommunane og Fylkesmannen. Det gir ikkje eit fullstendig utfyllande bilete av verksemda til kommunen, men gjeld dei felta der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunane. Det er eit dokument som peikar på utfordringar og handlingsrom. Fylkesmannen er oppteken av at kommunane kan løyse oppgåvene sine best mogeleg og ha politisk og administrativt handlingsrom. Det er viktig at kommunane har eit best mogeleg grunnlag for dei vala dei tek. Mellom anna difor er kommunebilete eit viktig dokument. Kommunebilete er delt inn i tre 1. Innleiing 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tenesteyting og velferdsproduksjon Under kvart punkt har vi summert opp Fylkesmannen si vurdering av utfordringspunkt for kommunen. Dette er punkt vi tilrår kommunen å leggje til grunn i vidare kommunalplanlegging. Kommunebilete er et godt utgangspunkt for å få eit makrobilete av kommunen og bør brukast aktivt i kommunen – ikkje minst av dei folkevalde. Arendal 16.09.2013 Øystein Djupedal Fylkesmann i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 3 2 Planlegging og styring av kommunen 2.1 Demografi Befolkningsutvikling Figur 1. Befolkningsutvikling 1994-2040. Kilde SSB Åmli kommune kan forvente vekst i befolkninga både på middels, lav og høy nasjonal vekst, men med ein liten nedgang ved lav nasjonal vekst i slutten av perioden. Størst auke frå 2013 til 2040 (MMMM) i prosent er i aldersgruppa mellom 67-79 år og 80 år eller eldre med 42 prosent og 158 prosent vekst. Åmli kommune kan forvente nedgang frå 2013 til 2040 (MMMM) i prosent i aldersgruppa 13-15 år og 45-66 år med 2 prosent og 5 prosent. Ved middels nasjonal vekst blir forventa ein oppgang frå 2013 til 2040 med 335 innbyggjarar, ved lav nasjonal vekst ein oppgang med 87 innbyggjarar og ved høy nasjonal vekst ein auke på 675 innbyggjarar. Utfordring Oppdatert kommuneplan og arealplan for ein befolkningsauke. Utfordring med at den eldre delen av befolkninga aukar mest prosentvis. Side: 4 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli 2.2 Likestilling Likestilling er her avgrensa til kjønnslikestilling. Likestillingsloven gjev eit vern mot diskriminering på grunn av kjønn. Kvinner og menn skal gjevast lik høve til utdanning, arbeid, kulturell og fagleg utvikling. Loven pålegg arbeidsgivaren og offentlege styresmakter ei plikt til aktivt likestillingsarbeid. 2. Tabellen viser utvikling i andel barn i barnehage i prosent av folkemengda i tilsvarande aldersgruppe. Kilde: SSB Andel barn med barnehageplass seier noko om korleis det offentlige legg til rette for potensiell likestilling mellom kjønna. Nasjonalt har det vore ein auke i andel barn som har nytta barnehage dei siste fem år. Funn frå denne kommunen: Det har vore ein nedgang det siste året i andel barn med barnehageplass i Åmli. For landet utan Oslo er andel barn med barnehageplass 90,8 prosent i 2012, for Aust-Agder fylket er andelen 89,2 prosent, og for Åmli er det 89,8 prosent. Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 5 3. I tabellen er deltid definert som avtalt arbeidstid under 30 timer i veka. Kilde: SSB 2012, tall for 2011 Nasjonalt er det fleire kvinner enn menn som arbeider deltid. Deltidsarbeid er ei utfordring for reell kjønnslikestilling. Samstundes som mange kvinner vel redusert arbeidstid jobbar mange ufrivillig deltid. Funn frå denne kommunen: Nasjonalt er det 35,5 prosent sysselsette kvinner som jobber deltid, i Aust- Agder er det 44,7 prosent. Åmli har 52,5 prosent og er dermed over snittet nasjonalt og for fylket. Side: 6 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli 4. I tabellen er høyere utdanning definert som universitets- og høyskoleutdanning på lavere eller høyere grad. Kilde: SSB 2013, tall for 2011 Funn for kommunen: Andel kvinner med høgare utdanningsnivå er større enn andelen for menn i alle kommunane i Aust-Agder Andel kvinner med høgare utdanning nasjonalt er 30,7 prosent, for Aust- Agder 27,6 prosent og for Åmli 22,4 prosent. Utfordring Sjølv om kvinner har høgare utdanning enn menn, ser ikkje dette ut til å gi jamnare fordeling av deltidsarbeid. Høy andel sysselsette kvinner som arbeider deltid i Åmli. Viktig å sjå kjønnslikestilling i samanheng med levekår. Det er nå i gang eit arbeid med likestillingsplan for Agder-fylka. Kommunen bør vere aktiv i denne prosessen og gje innspel på høyringsutkastet til planprogrammet. Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 7 2.3 Økonomi og økonomistyring Driftsutgifter Figur 5. Brutto og netto driftsresultat. Kilde: SSB 17. juni 2013 Åmli kommune er tredje beste kommune i Aust-Agder når det gjeld netto driftsresultat for 2012, berre Bykle og Iveland kommune hadde betre resultat. Netto driftsresultat for 2011 og 2012 er dårlegare enn det eigenleg ser ut. Kommunen har gjort store investeringar desse to åra. Viss ein tek vekk momskompensasjon frå investering som inntekt i driftsregnskapet ville resultatet vore 2,5 prosent i 2010, -2,1 prosent i 2011 og 0,6 prosent i 2012. Reelt har Åmli kommune brukt meir midlar på si drift enn deira inntekt skulle tilsei. Åmli kommune sitt utgiftsbehov for 2013 er berekna til og vere litt høgare enn utgiftsbehov for 2012. Størst utgiftsbehovsauke for psykisk Side: 8 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli utviklingshemming over 16 år og størst nedgang i utgiftsbehov for personar mellom 80-89 år og born mellom 6-15 år. Lånegjeld 6. Netto lånegjeld. Kilde: SSB 17. juni 2013 Åmli kommune har gjort ein kraftig hopp i netto lånegjeld per innbyggjar frå 2011 til 2012. Kommunen vil auke lånegjelda spesielt for 2013 jamfør dei vedtekne budsjetta til kommunen og økonomiplan. Kommunen sin auka lånegjeld vil føre til at kommunen er endå meir utsett for eventuelle renteauke. Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli- Side: 9 Skjønnstildeling 2011 2012 2013 Kommune Hoved 5 mill til Rest- Hoved 7 mill til Rest- Hoved 7 mill til Rest- Diff skjønn inntekts skjønn skjønn inntekts skjønn skjønn inntekts skjønn hoved svake svake svake og kom i kom i kom i innt. Sør- Sør- Sør- svake Norge Norge Norge 2013- 2012 Risør 1 400 0 1 100 1 500 0 0 1 500 0 0 0 Grimstad 1 750 950 150 1 900 1 450 225 1 650 1 450 80 -250 Arendal 4 000 1 950 400 3 750 2 550 750 3 850 2 550 250 100 Gjerstad 3 050 0 0 3 100 0 100 3 100 0 200 0 Vegårshei 2 850 0 0 3 000 0 100 3 100 0 0 100 Tvedestrand 1 000 700 150 700 1 100 0 600 1 100 250 -100 Froland 500 300 0 400 500 75 300 500 200 -100 Lillesand 1 700 700 200 1 400 900 1 250 1 600 900 1 257 200 Birkenes 700 400 100 600 500 600 650 500 413 50 Åmli 2 700 0 400 2 710 0 250 2 710 0 100 0 Iveland 1 250 0 0 1 240 0 100 1 240 0 100 0 Evje og 600 0 0 500 0 0 500 0 350 0 Hornnes Bygland 1 100 0 0 1 000 0 0 1 000 0 400 0 Valle 200 0 400 200 0 400 200 0 0 0 Bykle 0 0 0 0 0 250 0 0 0 0 Tilbakeholdt 3 000 0 4 100 0 3 600 0 0 -500 Aust-Agder 25 800 5 000 2 900 26 100 7 000 4 100 25 600 7 000 3 600 -500 30 800 33 100 32 600 7. Fylkesmannens skjønnstildeling. Kilde: FMAA Side: 10 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilete 2013 Åmli Fondsmidlar 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Disposjonsfond 2 893 3 146 5 034 8 233 9 301 7 457 10 263 8 136 6 147 2 742 Bundne driftsfond 3 813 4 021 3 740 5 850 10 171 10 073 6 269 8 840 7 069 11 581 Ubundne 12 011 11 181 10 676 10 664 1 429 1 732 2 590 4 327 2 999 3 946 investeringsfond Bundne 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 investeringsfond Regnskapsmessig 0 2 709 742 2 268 1 005 2 081 253 561 2 558 2 840 mindreforbruk Regnskapsmessig 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 merforbruk Udisponert i 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 investeringsregnskapet Udekket i 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 investeringsregnskapet Likviditetsreserve -3 834 -4 770 -4 475 -2 855 -2 636 -1 599 -2 500 0 0 0 8. Kommunens fondsmidlar, ikkje Konserntall. Kilde: SSB Kommunen disposisjonsfond har vorte svekka sidan 2009 fram til i dag. Disposisjonsfondet utgjer 1,5 prosent av kommunen sin driftsinntekter i 2012. På det høgaste, i 2006, utgjorde disposisjonsfondet 6,9 prosent. Grunnlikviditet (tall i 1000 kroner) 2003 2004 2005 2006 2007 2008 R2009 R2010 R2011 R2012 Omløpsmidler 27 931 28 609 30 095 45 821 37 761 49 647 57 757 75 288 93 439 87 871 Korrigert for premieavvik 2 396 4 503 3 100 3 700 4 196 5 933 5 892 5 676 4 830 7 926 Fond (eksl.