KULTURMINNEVERNPLAN HÅ KOMMUNE 2004-2016 INNHALD

DEL I: ANSVAR, VERKEMIDDEL, DEL II: KULTURMINNE I HÅ KOMMUNE RETNINGSLINER, VERNEVERDI

Innleiing Satsingsområde i planperioden 17 Kva planen gjeld 3 Jærhus 17 Definisjonar 4 Husmannsplassar 20 Mål, strategi og tiltak 5 Jærbanen og stasjonsbyane 22 Tilhøve til andre planar 6 Krigsminne 1940-45 24

Ansvar og verkemiddel Kulturminne og kulturmiljø Offentleg ansvar 8 Natur og landskap 25 Eigaren sitt ansvar 8 Automatisk freda kulturminne 25 Lover 8 Kulturminne frå nyare tid 28 Økonomiske verkemiddel 9 Haldningsskapande arbeid og informasjon 10 Oversikt over kulturminna i kommunen Freda anlegg 29 Retningsliner for sakshandsaming Bandlagd etter lov om kulturvern 30 Generelt bygningsvern 11 Spesialområde bevaring 30 Sakshandsamingsreglar 11 Museumsvern/offentleg vern 32 Verneklasse A 12 Kulturminne i klasse A 35 Verneklasse B 13 Kulturminne i klasse B 50 Kulturlandskapsgruppa 13 Kulturminne i nasjonale verneplanar 67 Tabell/oversikt 69 Verneverdi Registrering, evaluering og klassifisering 14 Tema for vidare planarbeid 69 Praktiske konsekvensar av vern 14 Oversikt over planar / litteratur 71 Inndeling av kulturminna i planen 15 DEL I:

Ansvar, verkemiddel, retningslinjer, verneverdi

KVA PLANEN GJELD stoffet, og evaluering av kulturminne frå før- ste halvdel av 1900-talet er eit viktig sat- Kulturminne er alt som fortel oss noko om singsområde. Nyare hus med skutar som tok korleis menneska før oss har levd. Det kan over etter jærhusa, hus i sveitserstil og fun- vera fysiske spor etter busetnad og nærings- kishus er, saman med driftsbygningar frå verksemd, naturelement som har vore knytta 1900-talet, viktige element i kulturlandska- til religion, tradisjon og anna symbolverk- pet. nad, eller andre typar av handfaste ting som fortel noko om fortida. Vi deler kulturmin- Kulturminnevernplanen skal gi grunn- na inn i to kategoriar - materielle og imma- lag for eit målretta vedlikehald og god terielle. informasjon om og tilrettelegging av

INNLEIING kulturminna. Ved dette ønskjer ein å Dei immaterielle kulturminna som til dømes arbeida for auka kunnskap om og soger og segner, folkemusikk, stadnamn og positive haldningar til kulturarven. Ei bygdetradisjonar er ein særs verdfull del av overordna målsetjing må vera ei fag- vår felles kulturarv. Hå folkebibliotek, Hå leg forsvarleg forvalting av alle faste bygdemuseum og skulane i Hå arbeider med kulturminne i kommunen. immaterielle kulturminne, t.d. gjennom inn- samling og formidling av lokal tradisjon, Planen inneheld framlegg til kategorisering intervju, fotoinnsamling m.m. og tiltak, og gir eit oversyn over offentlege stønads- og rettleiingsordningar. Det er ei Av materielle kulturminne er det to hovud- målsetting at kommunen medverkar både grupper: Faste kulturminne og gjenstandar. med økonomiske og faglege ressursar. Planen Denne planen handlar i hovudsak om inneheld forslag til ulike typar vern etter ei faste kulturminne frå nyare tid. prioritering av kulturminna. Dei mest sær- Gjenstandar og immaterielle kulturminne merkte og identitetsskapande kultur-minna vert ikkje nærare handsama i planen. er sette i verneklasse A, andre høgt prioriter- Gjenstandar vert ivaretekne ved musea og te kulturminne i verneklasse B. immaterielle kulturminne gjennom tradi- sjonsinnsamling i kommunen for øvrig. Kommunestyret vedtok planen i møte 17.02.2005, sak 0001/05. Planen har mellom anna grunnlag i eit landsomfattande registreringsarbeid som er Hå kommune innarbeidar hovudtrekka i kalla SEFRAK. Dette omfattar hus eldre enn kulturminnevernplanen i kommuneplanen år 1900 og andre faste kulturminne frå tida sin arealdel og langsiktige del. Rullering av etter 1537. Ved denne revisjonen av planen kulturminnevernplanen skal følgja rullering har ein arbeidd med ei supplering av dette av kommuneplanen og økonomiplanen.

3 KULTURMINNEVERNPLAN DEFINISJONAR Automatisk freda kulturminne (fornminne): Kulturminne frå oldtid og Kulturminnelova § 2 definerer kulturminne mellomalder,