Den Vanskelige Kjærligheten

DEN VANSKELIGE KJÆRLIGHETEN

En essaysamling om forholdet mellom Norge og USA NORWAY

I redaksjonen: Marit Bakke, Stina Reksten, Ellen Kjos-Kendall, Kathrine Aspaas (redaktør) Design og layout: Svovel.no/Norberg/Renberg/Nederhoed 4 5

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 1 – TANKEGODSET

THE SECRETARY OF STATE WASHINGTON

It gives me great pleasure to extend my heartfelt congratulations to the Fulbright Alumni Association in Norway on the occasion of its 40th anniversary. More than 60 years ago our two nations marked a milestone of friendship with the inauguration of our joint Fulbright Program, now distinguished as one of the oldest Fulbright partnerships in the world.

The late U.S. Senator J. William Fulbright had the far-sighted notion to bridge differences between nations through overseas study and people-to-people interaction; he was passionately committed to the idea that citizens need to better understand the world beyond their own culture and country. This vision led to the establishment of the program that now bears his name and has become a 6 centerpiece of U.S. engagement around the world. By continuing to implement the 7 Fulbright Program, the U.S. government helps provide unforgettable, life-changing experiences to hundreds of thousands of students and scholars internationally. HILLARY DIANE RODHAM Through the Fulbright Program, we work together to identify, educate, and CLINTON, født 26. oktober i Chicago i support the next generation of leaders in both our countries. These leaders will Illinois, er en av collaborate in the coming years on issues ranging from energy, to the environment, Demokratenes fremste food security, human rights, and conflict resolution, among others, not just as politikere. Hun ble colleagues but as friends. Senator Fulbright RQFHQRWHG³(GXFDWLRQDOH[FKDQJHV første gang valgt som FDQWXUQQDWLRQVLQWRSHRSOH´He knew that humanizing international relations was senator i 2000, for critical for achieving lasting peace and progress. When leaders and citizens of delstaten New York. Hun different countries find common ground, we are far more likely to negotiate er gift med tidligere president Bill Clinton, differences peacefully because by understanding the culture, language, and history og var USAs førstedame of other countries and peoples, we better recognize our shared humanity. i hans presidentperiode fra 1993 til 2001. Ved I am confident that given the special and historic relationship between det historiske president- Norway and the United States, and the talent shared by our two nations through the valget i 2008 stilte Fulbright Program, this next generation of leaders will rise to PHHWWKHZRUOG¶V Rodham Clinton som presidentkandidat, men tapte challenges. Congratulations on celebrating this milestoneDQGKHUH¶VWR many mot nåværende president more years of successful exchange! Barack Obama. Hun er nå utenriksminister i Obamas regjering.

Hillary Rodham Clinton

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 1 – TANKEGODSET Innhold

Den vanskelige kjærligheten Kathrine Aspaas – journalist og Del 2 Politikken Del 3 Teknologi Del 4 Kultur siviløkonom – Jubileumsbokens Syv år og et pussig vennskap og økonomi Mennesker i bevegelse redaktør. Side 11 Hilde Eliassen Restad – PhD, Steinar Bryn, Ph.D American Foreign Affairs, University of Lillebror ser deg studies, direktør for Nansen 8 9 Fulbright Alumniforeningen – Virginia, seniorforsker ved Norsk - internett i 40 år Dialognettverk på Lillehammer. Samfunnsaktør eller selskapsklubb? Utenrikspolitisk institutt (NUPI). André Årnes – PhD, siv.ing i Side 125 Marit Bakke – sosiolog, professor Side 61 Telenor og styreleder i Fulbright emeritus, styremedlem i Fulbright Alumniforeningen. Side 95 Ytringsfrihet Alumniforeningen. Side 19 Om moral og dobbeltmoral i mangfoldets tjeneste i politikken Kapitalismen Hanne Skartveit – statsviter og +HQULN6\VH±¿ORVRIVHQLRU – amerikanernes trossystem jurist, politisk redaktør i VG. Del 1 Tankegodset forsker ved Peace Research Tove Bjørgaas – Master i interna- Side 133 Institute (PRIO). Side 71 sjonal økonomi, journalist i NRK. William Fulbright Side 105 – den store dissidenten An American in Norway En turbulent kjærlighet Lisa Cooper – MBA fra Handels- Gudleiv Forr – historiker, Sola og nordlyset kommentator i Dagbladet. Side 31 i rettslivet høyskolen BI, leder i Democrats Merete Smith – jurist, general- knytter oss sammen Abroad, Norway. Side 139 Pål Ording-Lie Brekke – John Rawls om frihet eller likhet. sekretær i Den norske Advokat- forening. Side 77 astrofysiker, seniorrådigiver ved Ja takk, begge deler! Norsk Romsenter. Side 113 $QGUHDV)¡OOHVGDO±¿ORVRI Jubileumshilsener professor ved Norsk Senter for Vi sviktet da våre Wegger Chr. Strømmen – jurist, Menneskerettigheter. Side 41 allierte torturerte Norges ambassadør i Washington DC. Jan Egeland – statsviter, europa- Side 145 Statsvitenskap som pasjon direktør ved Human Rights Watch. Side 89 Bernt Hagtvet – statsviter, Tora Aasland – Forsknings- og professor ved Institutt for stats- høyere utdanningsminister vitenskap, Universitetet i Oslo. Side 147 Side 51

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 1 – TANKEGODSET Den vanskelige

10 kjærligheten

KATHRINE ASPAAS er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen (1991), med en master i internasjonal økonomi og politikk fra New School University i New York (2007). Hun har 20 års HUIDULQJVRP¿QDQVMRXU-

KJÆRLIGHETEN nalist, og er kjent fra sine mange år som kommentator og leder- skribent i Aftenposten. I dag arbeider hun i sitt eget selskap, som journalist, foredrag- sholder og møteleder. Aspaas har en særlig interesse for hvordan mennesker behandler hverandre, og hva som driver oss. Hun er også aktiv musiker og sanger.

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 1 – TANKEGODSET En god venn er en som tar belastningen med å fortelle – direkte inspirert av mannen som har gjort det mulig oss ubehagelige sannheter. Intensjonene er gode, og for oss, og millioner av studenter fra hele verden, det ligger ekte omtanke bak. I denne boken ønsker vi å bli kjent med oss selv og verden på en helt ny måte å gi uttrykk for våre blandede følelser overfor USA – senator J. William Fulbright.

AV KATHRINE ASPAAS

oget bukter seg gjennom de !ate våtmarkene Verden drives så til de der biler er oksygen for gutter, slik sko og klær var det USA mer alvorlig enn noen gang, og president Barack utenfor New York City. Finanskrisen hyler grader fremover av myk makt. for jentene i Sex and the City. De fete bilene i serien Obama kommer ingen vei med sine løsningsforslag i rundt hjørnene og USAs nest rikeste mann, Mens selskaper som Google, Fa- er ikke amerikanske. De er tyske (Mercedes S-klasse), Kongressen. Som om ikke dette var nok, kaster Warren Warren Bu#et, søker "nansiell sikkerhet cebook og Apple lukter av kom- italien ske (Maserati) eller japanske (Lexus). Klarere Bu#ett en brannfakkel inn i debatten, i form av et dypt- Tnettopp i toget der jeg sitter denne junidagen i 2011 munikasjon, gode relasjoner og kan dommen ikke bli: Ungdommen drømmer ikke følt hjertesukk i avisen New York Times. – i Amtrak – i trauste jernbaneaksjer. ”Keep to what lenger om en amerikansk bil. USA har tapt kampen på ”Våre ledere har oppfordret til ”delt oppofrelse”, men 12 fete overskudd, lukter det død 13 you know”, er den garvede investorens uslitelige mot- hjemme bane. Japanske Toyota har i !ere år på rad solgt de sparte meg. Jeg sjekket med mine megarike venner og gigantiske budsjettunder- to. Avisene forteller om førstedame Michelle Obamas !ere biler i USA enn både Ford og Chrysler. for å høre om den "nansielle smerten de venter seg, innbitte kamp mot fett og sukker – mot overvekten skudd av den tradisjonelle Og det stopper ikke her. I sin hardnakkede tro på og lærte at også de har sluppet unna. Mens de fattige som i økende grad truer den amerikanske folkehelsen harde makten. menneskets frie valg, har USAs befolkning lenge valgt og middelklassen kjemper for oss i Afghanistan, og de – slett ikke ukontroversielt i landet med noen av ver- kortsiktig nytelse fremfor å jobbe for langsiktige mål, !este amerikanere sliter for å få endene til å møtes, fort- dens største sukkerprodusenter. og symptomene er mange: Høyt forbruk og lav spar- setter vi megarike å få våre ekstraordinære skattelettel- Selv sitter jeg og kjenner på den intense gleden som fra Jemen synger så kulturelle fordommer smelter og ing over lang tid. Et økende antall barn som dropper ser”, skriver Bu#ett i artikkelen Stop Coddling the Super- alltid fyller meg når jeg kommer til Amerika. Luktene – tårene triller over hele den !ate verden. Verden drives ut av skolen. En stadig mer overvektig befolkning. Et Rich, som har gått verden rundt denne høsten. Den 71 av pretzels og grillet mais – de nye bøkene hos Barnes så til de grader fremover av myk makt. Selskaper som "nansmarked som belønner kortsiktighet. En Kongress år gamle investoren avkler det "nansielle og politiske & Nobles – valnøttmu$nsen hos Starbucks – for ikke Google, Facebook og Apple lukter av kommunikasjon, der politikerne stirrer på egne posisjoner, og nekter å systemet som har gjort ham rik. Slik viser han hvordan å snakke om musikken. Jeg er bekymringsfullt villig til gode relasjoner og fete overskudd, mens det lukter død, samarbeide for landets beste. det som har vært den amerikanske drømmen for noen å se gjennom "ngrene med betydelige utenrikspolitiske dårlig omdømme og gigantiske budsjettunderskudd av De som har besøkt USA de siste ti årene – og det er få, kan ha utviklet seg til et mareritt for de mange. overtramp fra landet som har fostret George Gershwin, den tradisjonelle harde makten. mange, for dollaren er billig – har sikkert lagt merke til Tre år tidligere satt en annen av vårt tids mest inn- Ella Fitzgerald, John Williams og Stevie Wonder. at disken på apotekene er proppfull av brus og sjokolade. !ytelsesrike økonomer, tidligere sentralbanksjef Alan I togsetet ved siden av meg sitter en mann og leser !e HARD MOT DE HARDE Legemidlene er henvist bakover i lokalet. Sjokolade som Greenspan, tilsynelatende rolig foran mikrofonen i den snowman – av Jo Nesbø. Foran ham igjen sitter en ung Underskudd lukter det også av den tunge industrien, og legemiddel. Snakk om å sette trøstespisingen i system, amerikanske Kongressen og kom med sitt bidrag til den jente fordypet i !e Girl with the Dragon Tattoo av sven- ingen steder kjennes dette mer smertefullt enn i Detroit. tenker jeg i mitt myke togsete og putter nok en peanøtt- amerikanske selvransakelsen: ske Stieg Larsson. Skandinavisk krim er det helt store Bil er så uendelig mye mer enn bare bil i USA – den er fylt M&M i munnen – sjokolademerket fra 1941 holder ”Jeg har funnet en feil i de modellene jeg nå innser i USA denne sommeren, og det slår meg nok en gang selve symbolet på frihet og mobilitet. Derfor er det mer i det minste stand – utnevnt til sjokoladen for det nye utgjør den kritiske, funksjonelle strukturen som de"- at New York Times-spaltisten %omas L. Friedman har enn alvorlig at amerikanske bilmerker så å si har for- millenniet, og mer populær enn noen gang både i USA nerer hvordan verden fungerer, for å si det slik.” tru#et den globale spikeren midt på hodet med sin best- svunnet helt ut av amerikansk populærkultur de siste og i resten av verden. For en setning! Den henger nesten ikke sammen, selgende bok Verden er ﬂat. Den globaliserte verden i et ti årene. Der Elvis og Johnny Cash !øt gjennom 50- og og på TV-klippet, som selvfølgelig er tilgjengelig på nytt århundre. Vi har tilgang på de samme bøkene – ser 60-tallet i digre, !ate Cadillacs, kjører dagens amerikan- SØKKRIKT HJERTESUKK You-Tube, er det helt tydelig hvor nervøs den tidligere de samme "lmene – ler av de samme YouTube-klippene ske helter japanske og europeiske biler. To måneder etter min tankefulle togtur fra New York sentral banksjefen er. Det ville vært så enkelt for denne av pianospillende hunder, mens små Idol-deltagere Aller klarest kommer dette frem i TV-serien Entourage, til Washington DC er den økonomiske situasjonen i intellektuelt overlegne mannen å tåkelegge sin egen

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEN VANSKELIGE KJÆRLIGHETEN rolle i bankene og "nansmarkedenes ville spekulasjoner. Det er liten tvil om at igjen å sitere skribenten og Pulitzer-vinner %omas L. ter, teknologer og "losofer – alle tidligere Fulbrightere Han lar seg heldigvis ikke friste. USA er ved et politisk og Friedman. Kunsten blir nå å beherske konkurransen og – med et hederlig unntak av Lisa Cooper – har fått ut- ”Så du innser at ditt verdenssyn, din ideologi, ikke ideologisk veiskille – jeg samarbeidet som de !ate – og stadig mykere – struk- fordringen å skrive personlig og faglig om sitt forhold var riktig – ikke fungerte”, oppsummerer utspørrer vil nesten si identitets- turene representerer. Det er her tankegodset til senator til USA. Henry Waxman. Han snakker langsomt. Forsiktig. Som krise. Verdens eneste William Fulbright kan komme oss alle til unnsetning. ”På mange måter er USA Norges kule storebror – lille- “… å kritisere sitt land er å gjøre landet en tjeneste bror halser alltid etter, livende redde for å gå glipp av 14 en etterforsker som kjenner at han har en tilståelse. supermakt har vært fri- 15 og yte det honnør. Det er en tjeneste fordi kritikken kan noe kult som storebror driver med innenfor musikk el- ”Nettopp”, svarer Greenspan, og innledet i samme hetssøkende til det spore landet til å yte mer. Det er et kompliment fordi det ler populærkultur”, skriver seniorforsker Hilde Eliassen øyeblikk det som vil tvinge seg frem som en grundig destruktive, og selvbevisst gjennomgang av hele det amerikanske trossystemet – beviser troen på at landet kan utvikle seg og gjøre det Restad ved NUPI, og peker på Norges dobbeltmoralske til det brutale. selve kapitalismens virkemåte. bedre,” sier senatoren i portrettet Den store dissidenten, omgang med storebror: ”Vi latterliggjør den amerikan- Men denne prosessen sitter langt inne, ifølge NRKs av Dagbladets mangeårige kommentator Gudleiv Forr. ske misjonstrangen – inspirert av eksepsjonalismen – tidligere USA-korrespondent, Tove Bjørgaas. I jubileumsåret har den norske Fulbright Alumni- som alltid skal fortelle alle andre hvordan gjøre ting. ”I dag har lobbyister fra USAs "nansnæring så stor Han ble umiddelbart stra#et ved at "nansfolket på Wall foreningen nettopp valgt selvransakelsen, den vans- Men samtidig forteller vi andre land hvordan lage fred, inn!ytelse over politikerne at de kan endre kapitalis- Street trakk pengestøtten til Obamas valgkamp – et per- kelige kritikken og kjærligheten som utgangspunkt for akkurat som USA gjør, bare med penger heller enn med mens regler. Næringen bidrar med penger politikerne fekt eksempel nettopp på det systemet demonstrantene samtalen om forholdet mellom Norge og USA. våpen.” trenger for å bli gjenvalgt, og myndighetene henter vil til livs. ”Foreningens Nyhetsbrev gjennom 40 år bekre&er Filosof og seniorforsker ved PRIO, Henrik Syse for- eksperter til sentrale politiske posisjoner fra bankene,” “Politisk inn!ytelse er utrolig billig. Det er verdens inntrykket av en politisk snill, til dels korrekt foren- teller hvordan han opplever å være konservativ i Norge, skriver hun i sitt essay om kapitalismen som trossystem. mest underprisede vare”, sa Warren Bu#ett da jeg in- ing der møtene skulle være informative og ikke by på men liberal i USA. ”Det er som om jeg setter meg på Denne situasjonen har lokket amerikanerne ut på ga- tervjuet ham hjemme i Nebraska i 2005. “Jeg kan møte kritikk av USAs utenrikspolitikk. Det ville i så fall ikke høyre side på !yet idet jeg forlater Oslo, og så "nner jeg tene igjen. Tusenvis av mennesker har i høst samlet seg med en hvilken som helst senator – det kan ikke du. Jeg være i Fulbrights ånd”, skriver foreningens styremedlem ut at jeg på et eller annet vis er havnet på venstresiden utenfor New York Stock Exchange, der de krever end- trenger ikke engang å gi dem penger. Det holder at de Marit Bakke i sin historiske gjennomgang av Fulbright åtte timer etterpå”, skriver han. ringer i det "nansielle systemet. Inspirert av demon- tror jeg kan komme til å gjøre det. Det er ikke slik et Alumniforeningens første 40 år. ”Er vi en samfunnsak- Jan Egeland, europadirektør i Human Rights Watch, strasjonene på Tahrir-plassen i Egypt tidligere i år, har demokrati skal virke”. tør eller selskapsklubb”, spør hun videre. tar et kra&ig oppgjør med det han kaller norsk unn- de beleiret gatene rundt Wall Street. De vil bort fra et I selvransakelsens navn har vi også invitert Lisa fallenhet i forhold til USAs utenrikspolitikk: ”Ameri- politisk system der "nansbransjen og bankene betaler I FULBRIGHTS ÅND Cooper, leder i Democrats Abroad Norway, til å skrive kansk utenrikspolitikk er både fascinerende og skrem- seg ut av politisk kontroll. Et system der milliardærene Det er liten tvil om at USA står ved et politisk og ideolo- om sitt liv som amerikaner i Norge. Hun kommer mende fordi den svinger så voldsomt mellom å gå på styrer politikken – ikke omvendt. gisk veiskille – jeg vil nesten kalle det en identitetskrise. naturlig nok ikke unna Janteloven. ”Hvor ser du deg barrikadene for menneskerettigheter og demokrati for “Det amerikanske folk forstår at ikke alle har fulgt Verdens eneste supermakt har vært frihetssøkende til selv om fem år”, ble hun spurt av sjefen under sin første så å gå til sengs med de mørkeste kre&er for å fremme reglene, og at Wall Street er et eksempel på det”, sa presi- det destruktive, og selvbevisst til det brutale. Gjennom medarbeidersamtale. ”I din stol eller høyere opp”, svarte ”nasjonale sikkerhetsinteresser”, skriver han i essayet Vi dent Barack Obama under en direktesendt pressekon- sin frihandelsideologi har amerikanske politikere laget hun. Da ble det helt stille. sviktet da våre allierte torturerte. feranse fra Det hvite hus seks uker inn i okkupasjonen. seg et globalt handelssystem som gjør verden !at, for Samtlige av jubileumsforfatterne – fagfolk, journalis- Mer optimistisk er Hanne Skartveit, politisk redaktør

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEN VANSKELIGE KJÆRLIGHETEN i VG, som beskriver amerikanernes sterke forhold til Midt i en forvirrende delte menneskelighet”, skriver hun i sin jubileumshilsen rien har vist at USA er i stand til å handle for å komme ut ytringsfrihet og -ansvar. Her slår de oss nordmenn ned tid som byr på enkle fra Washington DC. av økonomiske kriser og håndtere interne sosiale prob- i støvlene, ifølge Skartveit. USA stikker også av med den kår for dem som liker å Denne boken er vårt bidrag til den åpne samtalen. lemer. New Deal og the Great Society er de fremste ek- akademiske seieren i professor Bernt Hagtvets elleville gjøre narr av amerikansk Midt i en forvirrende tid, som ifølge Henrik Syse byr på semplene, fra henholdsvis 1930-årene under president dannelsesritt fra Kongsberg til Yale University. Langt fra politisk debatt, er det enkle kår for dem som liker å gjøre narr av amerikansk Franklin D. Roosevelt og 1960-årene under president 16 konkurranseinstinktene "nner vi imidlertid Dr. Steinar liten tvil om at USA fort- politisk debatt, er det liten tvil om at USA fortsatt vil tilby Lyndon B. Johnson. Begge viste politisk mot, styrke og 17 Bryn ved Nansen Dialogsenter. Han utforsker nettopp satt byr på mange av løs- mange av løsningene på verdens fremtidige utfordringer. kløkt da de "kk vedtatt tiltak for – i 1930-årene – å sette det tålmodige, langsiktige samarbeidet gjennom dialog- ningene på verdens fremti- Tekniske gjennom selskaper som Google, Apple og Face- ny fart i landbruket, banker, jernbane- og veibygging, prosesser i noen av verdens mest betente kon!ikter. book – de akademisk nytenkende, representert ved de kunstnerisk virksomhet, og – i 1960-årene – å redusere dige utfordringer. ”Dialog er bevegelse. Debatt er posisjonering”, skriver sterke universitetene og formidable formidlingskanaler fattigdom og raseforskjeller. Både New Deal og %e Bryn. som TED.com i California. Det er ikke tilfeldig at USA Great Society ble gjennomført på tross av motstand i Vi får også lese om det norsk-amerikanske samarbei- innehar de tre første plassene på listen av verdens mest Kongressen. Det er disse reformene som nå er under det som startet for 40 år siden – mot det som senere besøkte steder – Times Square i New York med 39,2 mil- press. Vi går spennende tider i møte – uavhengig av skulle bli Internett. André Årnes, Alumniforeningens Som advokatforeningens generalsekretær Merete Smith lioner besøkende i året, Central Park med 38 millioner hvem som går seirende ut av presidentvalget neste høst. styreformann, satt midt i det teknologiske smørøyet da skriver i sitt essay om norsk rettslivs forhold til ameri- og Union Station i Washington DC med 37 millioner Som redaktør benytter jeg anledningen til å grat- han fullførte sin doktorgrad i teknologisk sikkerhet ved kansk rettstenkning – det er fylt av tiltrekning og mot- besøkende. Syv av Disneys fornøyelsesparker på tre kon- ulere Fulbright Alumniforeningen med 40-årsjubiléet, University of California Santa Barbara i 2006. Det gjorde stand. ”Borgerrettigheter og uavhengig rettspleie har tinenter er blant reisemålene som trekker mest folk, ifølge og samtidig takke for den redaksjonelle friheten de også astrofysiker Pål Brekke, gjennom sitt samarbeid vært fyrtårn også for vår kurs. Frihet sikret gjennom den siste undersøkelsen til tidsskri&et Travel + Leisure. har gitt meg i arbeidet med denne boken. Jeg vil også med NASA. Norske forskere er i dag verdensledende folkestyre og rettsorden har USA stått opp for, både på Gjennom musikk, "lm og kommunikasjonsindu- takke alle travle bidragsytere som har gjort dette ju- innen solfysikk og nordlysforskning, mye takket være hjemmebane og i kamp for Norges fremtid. Men i vår strien er USA fortsatt verdens ubestridt største kul- bileumsskri&et mulig. Takk også til Petter Næss og et langt og nært samarbeid nettopp med USA. tid opplever vi et amerikansk sidespor som bekymrer turelle eksportør og innehaver av myk makt. Vi inspir- gjengen hans på Fulbright-kontoret for gode innspill Et annet 40-årsjubileum markeres også i år – nemlig oss dypt, og som vi i en åpen samtale mellom venner må eres av frihetslengselen og troen på menneskets egen og støtte underveis. Til slutt gjenstår bare mitt herlige rettferdighetens "losof, John Rawls og hans storverk A ta fram”, skriver Smith. skaperkra&, og ingen har vel formulert denne livs- redak sjonsråd, bestående av Stina Reksten, for tiden i !eory of Justice. Boken er kanskje det verk i politisk Og kanskje er det den samtalen USAs utenriksminis- "loso"en bedre enn nylig avdøde Apple-gründer Steve Afghanistan for FN, Ellen Kjos-Kendall, seniorrådgiver "loso" som har hatt størst inn!ytelse i det 20. århundre ter Hillary Rodham Clinton sikter til når hun i sitt Jobs, i sin legendariske tale til avgangsstudentene ved hos DnB og min stødige høyre hånd, Marit Bakke, pro- – også i Norge, skriver professor Andreas Føllesdal. gratula sjonsbrev oppfordrer oss til menneskeliggjøring Stanford-universitetet i 2005. fessor ved Universitetet i Bergen. Redaksjonsmøtene Felles for alle som bidrar i jubileumsboken er at vi av meningsmotstandere. ”Stay hungry. Stay foolish”. med livlige diskusjoner, makroner og generelt høyt har tilbragt !ere år av våre liv i USA. Vi har studert ved “Når ledere og innbyggere i ulike land "nner felles inntak av karbohydrater, har vært ren inspirasjon og amerikanske universiteter og kjenner en dyp takknem- grunn, har vi langt større muligheter til å behandle NEW SOCIETY glede. lighet for alt hva dette landet har gitt oss av inspira- ulikheter fredfullt. Ved å forstå kulturen, språket og his- Det er vanskelig å se en makt i verden som står sterkere sjon, kunnskap og erfaringer – på godt som på vondt. torien til andre land og folk, gjenkjenner vi lettere vår rustet til å komme styrket ut av en identitetskrise. Histo- Og nå – kjør dialog!

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 1 – TANKEGODSET Samfunnsaktør eller selskapsklubb? 18 19 40 år med organiserte norske Fulbrightere

MARIT BAKKE er cand. sociol. fra Universitetet i Oslo. Var Fulbright- stipendiat våren 1993 ved University of Baltimore. Den faglige reisen som underviser og forsker har omfattet temaer som radio/ fjernsynsnyheter, folks fritid, og kulturpolitikk. Den fysiske reisen har gått, faglig, fra universiteter i Oslo, Århus, og til slutt ti år som professor i Bergen, og i fritiden blant annet til fjell og folk i Nepal, blant dyr på Galapagos, på europeiske elver og, ikke minst, til ei fredelig hytte på Bjoneskogen. Det gode liv oppleves nå Fulbright Alumni Association Norway 40 år som pensjonist. DEN VANSKELIGE FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN KJÆRLIGHETEN40 ÅR DEL 1 – TANKEGODSET ”Det kan naturligvis hevdes at foreningen ikke kan nettopp i en situasjon hvor U.S.A. er mer fordømt av ODVWHVIRUGHWERPEHUHJQVRPDPHULNDQVNHÀ\NRUWI¡U verdensopinionen enn på lenge, må fortone seg direkte jul lot øse ned over Nord-Vietnam. Men det vitner om IUDVW¡WHQGH'HWXQGUHURVVDWVOLNHUHÀHNVMRQHULNNH en lite velutviklet forståelse av opinionen i Norge umiddelbart og automatisk har meldt seg for forenin- å late som om alt er normalt og arrangere ball som gens tillitsmenn.”

AV MARIT BAKKE

a, dette skrev Bernt Hagtvet og Peter H. Buten- Fulbright stipend, og de omkring 1637 amerikanere for å følge morens ønske om å overta familiens forret- schøn, begge Fulbright Alumni, i et brev til den som har kommet til Norge i samme periode? Og vi kan ninger. Men så møtte han og ble gi& med Elizabeth Wil- norske Fulbright Alumniforeningen 12. januar like godt spørre hva som er felles for alle som har hatt liams, og begynte å studere juss i Washington DC. Vel 1973. Året etter "kk foreningen et like harm- Fulbright stipend jorden rundt? ferdig med studiene i 1937, "kk han en deltidsstilling Jdirrende brev fra de samme to herrene. Med henvis- Det enkleste svaret er at det er en person som har fått ved University of Arkansas, og ble universitets president 20 ning til formålsparagrafen, skrev de at ”Det akademiske, stipend gjennom Fulbrightprogrammet. Dette svaret i 1939 – øyensynlig med god hjelp av den inn!ytelses- 21 kulturelle og menneskelige samkvem mellom Norge og fanger imidlertid ikke opp alt det Fulbright øyensynlig rike moren. Lokal rivalisering og maktkamp førte til at USA, styrkes ikke ved blind servilitet, picknikturer og ønsket å oppnå. Vi må gå til kildene. Jeg begynner med han to år senere ble sparket som president. Dermed var foredrag om måneferder.” Brevene ble skrevet som reak- personen – hvem var han? Fulbright klar for en politisk karriere, som begynte med sjon på styrets invitasjon til nyttårsball, og i 1974 avsluttet J. William Fulbright (født i 1905 i Missouri) var den valget til Representantenes Hus i 1942 og til Senatet i de brevet med å melde seg ut av foreningen. 'erde av seks barn. Foreldrene, Jay og Roberta Fulbright 1944. Brevene fant jeg mens jeg bladde i Alumni foreningens var iherdige tilhengere av utdanning, og sendte William arkiver. Høsten 2010 besluttet styret å markere at forenin- til Peabody Experimental School, som var tilknyttet FULBRIGHTPROGRAMMET gen hadde eksistert i 40 år, og der satt jeg så i mørke University of Arkansas College of Education. Skolen I 1944 vedtok Kongressen en lov for å ivareta salget av vinterdager på jakt etter sti&elsesdatoen, informasjon om var sterkt påvirket av John Dewey’s ideer, med vekt på amerikansk militært utstyr verden over. Senator Ful- medlemsmøter, og bilder. Standard historisk sto#. Desto selvstendighet og ”intellectual assertiveness”. I studie- bright hadde gjort seg noen tanker om hvordan over- større var overraskelsen og forblø#elsen da de disse bre- tiden spilte han fotball – på den amerikanske måten – skuddet kunne brukes og i september 1945 fremmet vene dukket opp. Brevskrivernes engasjement smittet og og tennis, og så for seg et liv som lærer eller i utenriks- han sitt berømte forslag for Kongressen. det slo meg at de kunne danne grunnlaget for jubileet – tjenesten. Tidspunktet for forslaget var perfekt, rett etter avslut- hvordan det nå enn skulle markeres. To år etter at fore- Det er usikkert når Fulbright begynte å planlegge et ningen på en forferdelig krig, og det innebar heller ikke ningen ble sti&et kritiserte altså to ferske Fulbrightere i utvekslingsprogram. De tre årene fra 1925 til 1928 som ekstra bevilgninger. I 1946 ble !e Fulbright Bill vedtatt harde ordelag foreningen for, to år på rad, å invitere Rhodes Scholar i Oxford og reisene i Europa sommeren uten debatt. Den fastslo at ”%e Department of State medlemmene til å fylle glassene, danse og konversere, 1928 økte hans bevissthet om verden utenfor USA. I may dispose of surplus property located outside of the samtidig som USA var engasjert i Vietnam krigen. Det Wien ble han stamgjest på Café Louvre, det faste til- continental United States for foreign currencies or cred- interessante var at Hagtvet og Butenschøn mente at den holdsstedet for utenlandske journalister, blant annet its …”. I løpet av de neste årene inngikk State Depart- apolitiske holdningen som slike arrangementer symboli- være i årene fremover. Hva er vi: Samfunnsaktør eller William L. Shirer, Dorothy %ompson, John Gunther, ment avtaler med en rekke land om at overskuddet fra serte, var et misbruk av senator Fulbrights navn. Allerede selskapsklubb? og den ungarsk-amerikanske Mike Fodor, daværende salget av militært materiell skulle brukes til utveksling den gang sa Bernt klart ifra. Balkan korrespondent for Manchester Guardian. Med av studenter og forskere. Disse brevene "kk meg til å spørre hva Fulbrightere HVA ER EN FULBRIGHTER? Fodor reiste Fulbright til So"a, Beograd, og Aten. Lovteksten og Fulbrights egne kommentarer i for- og Fulbright Alumnier er, og, i et jubileumsår, hva den Hva er felles for de omkring 4476 norske kvinner og Med boklig kunnskap fra Oxford og erfaringene på skjellige skri&er levner ingen tvil om at programmet norske Fulbright Alumniforeningen har vært, er, og kan menn som mellom 1949 og 2011 har reist til USA med kontinentet som ballast reiste Fulbright tilbake til USA skulle være et fredsprosjekt, men det skulle også inngå

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR SAMFUNNSAKTØR ELLER SELSKAPSKLUBB? Fulbrightprogrammet 1944 Kongressen vedtar United States Sur- plus Property Act for å ivareta salget av amerikansk militært utstyr verden over. 1945 27. september. Fulbright foreslår for Senatet: ”Mr. President, I ask unani- mous consent to introduce a bill for reference to the Committe on Mili- tary Affairs, authorizing the use of credits established abroad for the promotion of international good will through the exchange of students in WKH¿HOGVRIHGXFDWLRQFXOWXUHDQG science.” 1946 12. april vedtar Kongressen The Ful- bright Bill (Pubic Law 584 of the Sev- i USAs bredere utenrikspolitiske strategi for å fremme En Fulbrighter er gjerrig og fascinert – New Deal, War Bonds, ungdoms- entysixth Congress): ”A Bill to amend gode internasjonale relasjoner. Med Fulbrights egne altså en person som vil kultur, gryende Vietnam protester, Kennedy-brødrene, the Surplus Property Act of 1944 to ord i forordet til Walter Johnson and Francis J. Colligan lære mer om sitt fagfelt, rock’n roll – i løpet av oppholdet bidro personlige møter, designate the Department of State (1965) !e Fulbright Program: A History: men også være et menneske observasjoner og lesing til at fascinasjonen ble supplert as the dispoasal agency for surplus ”….to make the beneﬁts of American culture and technol- med frustrasjon, skepsis, hoderysting, men så sannelig property outside the United States, i møte med mennesker fra ogy available to the world også beundring. 22 its Territories and possessions, and andre land. Hvilke andre 23 for other purposes.” and to enrich American life by exposing it to the science stipendordninger omtales En weekend sammen med en elskelig familie i en 1948 Utvekslingsprogrammet begynner: 35 and art of many societies.” med ord som vennlighet, liten by i Arizona ga meg det første innblikket i kristen- studenter og 1 professor kommer til ”…. [the program will promote] friendly, sympathetic, and konservative holdninger – familien tilhørte !e John sympati, og medfølelse? USA, 65 amerikanere reiser til utlan- peaceful relations between Birch Society (etablert i 1959). Valgkampen var i gang Og mon tro om slike ord det. the United States and the other countries of the world.” og i presidentkandidat Barry Goldwaters hjemstat var 1961 Kongressen endrer The Fulbright Bill ”…. to bring a little more knowledge, a little more reason, ¿QQHVLXWHQULNVSROLWLVNH ”"ght Communism” og ”in God we trust” faste uttrykk. til The Fulbright-Hays Act. Adminis- dokumenter og debatter? WUHULQJHQ DY SURJUDPPHW À\WWHV IUD and a little more Den mest aktive – og høylydte – motstanden mot Viet- Board of Foreign Scholarships til et compassion into world aﬀairs and thereby to increase the nam-krigen fant sted på universiteter på USAs øst- og eget J. William Fulbright Scholarship chance that nations will vest-kyst, men i Tucson deltok jeg så sannelig en hel Board. Bevilgningene til programmet learn at last to live in peace and friendship.” dag på universitetets Teach-in. På veien hjem til Norge kanaliseres via United States Infor- våren 1965 førte et tilfeldig møte i en Unitar kirke til at mation Agency (USIA). Internasjonal politikk basert på kunnskap, fornu&, En Fulbrighter er altså en person som vil lære mer jeg "kk en rystende kjøretur gjennom slummen i Omaha, Fulbrightprogrammet i Norge anti-isolasjonisme, og medfølelse – det kan i sannhet om sitt fagfelt, men også være et menneske i møte med Nebraska. Mine ferske venner delte ikke republikaner- sies at Fulbright var forut for sin tid med å vektlegge nes tro på at alt ordner seg, bare man tror på Gud. Jeg 1946 Regjeringene i Norge og USA underteg- mennesker fra andre land. Hvilke andre stipendord- ner kreditt-avtalen. so" power eller myk makt, altså evnen til å oppnå dine ninger omtales med ord som vennlighet, sympati, og kom hjem mer radikal enn da jeg dro. 1949 25. mai undertegner den norske regjer- mål ved å overtale andre til å ville det du vil. Dette i medfølelse? Og mon tro om slike ord "nnes i utenriks- Etter hvert ble det mange faglige og sosiale besøk i ingen en avtale med USA der den nor- motsetning til hard makt som er evnen til å få andre politiske dokumenter og debatter? USA, med nye påfyll av inntrykk. Våren 1993 var jeg ske regjering forplikter seg til å til å gjøre det du vil mot sin vilje gjennom bruk av Gjensidig forståelse på tvers av landegrenser. Fulbrighter i Baltimore på et prosjekt om amerikansk bidra i overensstemmelse med Surplus militær makt eller økonomiske midler. Ved å innlemme Vel og bra, men det kan da oppnås på !ere måter enn kulturpolitikk. Det skulle gå mange år før jeg, som Ful- Property Act og Fulbright Bill. verdens intellektuelle elite i USAs akademia, spres den bright Alumni, begynte å gå på foreningens møter, få 1949 The United States Educational Founda- bare ved å ha hatt Fulbrightstipend, og mintes egne tion in Norway opprettes. amerikanske myke makten. Slik sett handler Fulbright- USA-erfaringer. Høsten 1964 reiste jeg med Greyhound nærmere kontakt med Fulbright-kontoret og bli bedre 1971 28. april: Invitasjonsbrev til nord- programmet også om amerikansk utenrikspolitikk og buss fra New York til Arizona for å studere samfunnsfag kjent med Fulbrightprogrammet. Det var ganske herlig menn som hadde hatt Fulbright stipend. amerikanske interesser, i den forstand at det er i USAs ved University of Arizona. På den "re døgn lange reisen den dagen jeg forsto at tiden i Fulbright-miljøet ga en 1971 7. juni blir Fulbright Alumni Asso- generelle interesse å spre forståelse for sitt samfunn og kjørte jeg som regel buss om natten og trålte byer un- slags oppsummering av, og mening til, de mange opp- ciation in Norway stiftet. sine idealer. derveis om dagen. Inntil dette året hadde jeg vært nys- levelsene med USA – der eller hjemme i Norge. Ikke

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR SAMFUNNSAKTØR ELLER SELSKAPSKLUBB? minst da jeg leste senator Fulbrights intensjon med pro- Arbeidet med foreningens Norske Fulbrightere i USA i perioden 1949-2011* grammet han tok initiativet til i 1945. historie, og ikke minst sam- Samfunnsfag Humaniora Natur/realfag,medisin Andre le stoff om mannen selv, har FULBRIGHTPROGRAMMET I NORGE Business, inkl. fått meg til å tro at vi kan Administrasjon 253 Kunst, kultur*** 106 Ingeniør 261 Social Work 134 I 1946 inngikk den norske og amerikanske regjerin- gjøre enda mer for å realise- Pedagogikk 239 Litteratur 69 Medisin 148 Arkitektur 33 24 gen en kredittavtale i tilknytning til salg av militært re hans drøm om en bedre og Statsvitenskap 157** Språk 59 Kjemi 71 Lærerutveksling 23 25 materiell. Avtalen om bruken av disse midlene ble mer fredelig verden. Kanskje Juss 118 Historie 47 Fysikk 65 Bibliotekar 11 inngått den 25. mai 1949, og den fastsatte at den norske vår oppgave de neste årene Psykologi 91 American Studies 46 Biologi 52 regjerin gen ville bidra i overensstemmelse med Surplus skal være å invitere til NRQRPL )LORVR¿ 0DWHPDWLNN Property Act og Fulbright Bill. Avtalen førte til at "e Kommunikasjon, møter, åpne debattkvelder, journalistikk 45 Liberal Arts 31 Landbruk 48 United States Educational Foundation in Norway ble opp- eller andre arrangementer Sosiologi 39 Religion,teologi 30 Ernæring, Home rettet i 1949. Programmet var i starten 100% ameri- Economics 26 om sosiale, økonomiske, kul- kansk "nansiert, men den norske andelen ble gradvis Antropologi 18 Engelsk 26 Geologi 20 økt til den i 2011 utgjør 70% (bevilget av Kunnskaps- turelle og tekniske forut- 6DPIXQQVIDJ *HRJUD¿ 6NRJEUXN departementet og UD). setninger for en rasjonell Kriminologi 6 Arkeologi 5 Odontologi 15 Den 28. april 1971 sendte "re Fulbrightere, John og medfølende internasjonal Asia-studier 2 Public Health 13 Berge (opplæringsleder), Jenny Lippestad (journalist), politikk? Sykepleie 13 Ole J. Krudtaa (overingeniør) og Rolf Bjerke Paulssen Botanikk 10 (direktør) brev til nordmenn som hadde hatt Fulbright Økologi 9 stipend. De spør: ”Husker du studietiden i USA?” Veterinær 8 I A&enposten den 9. juni 1971 står det at Fulbright kring 2000 nordmenn vært i USA med Fulbright- Science 7 Alumni Association in Norway hadde hatt konstituer- stipend, i jubileumsåret 2011 er antallet altså kommet Zoologi 7 Astronomi, ende møte den 7. juni – det er altså bursdagen vår. Ole opp i 3341. astrofysikk 7 J. Krudtaa ble valgt som foreningens første styreleder, Meteorologi 3 de andre styremedlemmene var Asbjørn Ryen (nest- HVEM ER VI? 2VHDQRJUD¿ leder), Jenny Lippestad (sekretær), Johan L. Strand Oversikten over de norske Fulbrighterne viser stor fa- Fiskeri 1 (kasserer), og Peter W. Bøckman (redaktør). glig bredde, med ingeniør, Business, og pedagogikk på Totalt 1067 473 883 201 Første punkt i foreningens vedtekter lød: ”Forenin- topp. Overraskende, i hvert fall for meg, var det at så

gen har som formål å samle Fulbright-stipendiater for mange hadde reist for å studere Social Work. Kunst og * Tallene er basert på Fulbright-kontorets database. Det tas forbehold om de nøyaktige tallene. å styrke det akademiske, kulturelle og menneskelige kultur er også godt representert. ** Herav er 56 oppført med International Relations. samkvem mellom USA og Norge.” I 1971 hadde om- Når de norske søkerne til Fulbright stipend er kom- *** Omfatter: Musikk (56), ﬁlm (8), kunsthistorie (6), drama (6), dans (5), maleri (2), folklore (1), kunsthåndverk (1), Arts generelt (18).

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR SAMFUNNSAKTØR ELLER SELSKAPSKLUBB? met så langt i prosessen at de er plukket ut til person- Foreningens Nyhets- ration (ambassadør Edvard Hambro), Liberal Senti- Hva med fredsprosjektet? Politiske spørsmål har så lig intervju, blir de spurt om de vet hvem Fulbright var brev gjennom 40 år bekrefter mentality and the Coming Conservative Response: avgjort vært tema på møtene, kanskje mer for å orien- og hva programmet står for. Det hender at svaret er et inntrykket av en politisk %e Current Intellectual Dilemma in Western Societies tere om aktuelle forhold og peke på mulige kon!ikter blankt nei, andre sier at han var senator, mens noen få snill, til dels ”korrekt” (Professor John Higley). enn på konkret fredsarbeide. Men de "nnes, blant annet kan fortelle både hvem han var og hva han ønsket. forening der møtene skulle Gjennom 1980- og 1990-årene ble det regelmes- møtene om Fredskorpset og Kon!iktløsning og freds- 26 Og hva sier Alumnierne, de som har hatt stipend? være informative og ikke by sig arrangert medlemsmøter om blant annet Antarktis, bygging (for øvrig med Steinar Bryn som en av inn- 27 Ingunn Nordervald skriver at ”En plakat ved inngan- på kritikk av USAs utenriks- matematikk, økologi, byplanlegging, interiør- og land- lederne). Med forbehold om at vi ikke vet noe om dis- gen til statsviternes lesesal på Halling skole forandret politikk. Det ville i så skapsmalerier, paleontologi, hulemalerier i sydlige Eu- kusjonen på møtene, kan jeg i hvert fall bekre&e Hagtvet retningen på livet mitt.” I 1953-54 studerte hun ved ropa, og Edvard Grieg. Mange av disse møtene arran- og Butenschøns påstand om at Vietnam-krigen ikke har fall ikke være i Fulbrights University of Washington i Seattle: ”For en skandinav gerte foreningen i fellesskap med Fulbright-kontoret i vært et spesielt tema. Foreningens Nyhetsbrev gjennom ånd. virket Amerika midt på 1950-tallet på mange vis ganske Norge. 40 år bekre&er inntrykket av en politisk snill, til dels uforståelig. Hvordan føles det å komme til et fritt land, Politiske emner ble tatt opp også i denne perioden: ”korrekt” forening der møtene skulle være informative spurte jentene på studenthjemmet der jeg bodde, og var Towards a better Naval Balance in Northern Waters og ikke by på kritikk av USAs utenrikspolitikk. Det ville lite lydhøre da jeg forsikret dem om at Norge faktisk (Arne Olav Brundtland), %e Primary Season and the i så fall ikke være i Fulbrights ånd. tilhørte den frie verden. […] Kommunistfrykten tillot U.S. Presidential Election (i 1988, med George Rabi- Selv om foreningens aktiviteter har konsentrert seg mccarthyismen å bre om seg også innen akademiske På det som ser ut til å være foreningens første nowitz), EC related Issues (Aneurin Rhys Hughes), Pol- om medlemsmøtene, skal vi ikke være blinde for at miljøer, og det ble skumlet om angivere på forelesnin- medlemsmøte, den 3. november 1971, holdt professor itics and Science in Antarctia. Global Issues (Olav Or- sosiale sammenkomster er anledninger for person- gene til noen av våre professorer som var mistenkt for å Henry Valen foredraget ”Kon!iktlinjer i norsk og ameri- heim), Backlash or Renewal in Russia (Hugo Erikssen), lige møter som i høyeste grad kan øke forståelsen av ha ’u-amerikanske holdninger.’” En annen Alumni (år- kansk politikk; en sammenligning.” I løpet av 1971-74 ble Norway and the EC: %e odd Norseman out (Per Egil politiske, kulturelle, sosiale, økonomiske og tekniske gang 1961-63) sier at det faglige utbyttet var stort, men det holdt medlemsmøter om Wildlife Management, !y- Hegge), og %e Peace Corps, its Challenges and Roles in forhold i Norge, USA og andre land. Gjennom disse etter drapet på president Kennedy, det amerikanske en- ktningeproblemet i Pakistan, matressurser i plantever- a Changing World (US ambassadør Lory Miller Ruppe). 40 årene har Alumniforeningen hatt mange sosiale ar- gasjementet i Vietnam, etc., etc., ble ”det en stund ikke den, og miljø. Det var nok ekstra stas da astronauten De to siste årene har medlemsmøtene handlet om "nan- rangementer: Piknik hver høst, endog om vinteren (bl.a. noe særlig stas å ha studert i USA”. Harrison Hagan Schmitt besøkte Norge i september skrisen, kon!iktløsning og fredsbygging, inno vasjon og vinterpiknik i 1986 til Røde Kors-hytta på Finnerud), 1973 og blant annet den 26. september holdt et åpent entreprenørskap, og den fascinerende sola. %anksgiving Dinner, og Bingo-kvelder. Foreningen har ET FREDSPROSJEKT foredrag i Universitetets aula om ”%e Histories of the Gjennom 40 år har norske og amerikanske kvinner også arrangert ut!ukter til blant annet Freia sjokolade- Hva har så foreningen holdt på med i disse 40 årene? Moon and Apollo” – med Kong Olav blant tilhørerne. og menn møttes regelmessig på Fulbright Alumnifore- fabrikk, Munch-museet og Nasjonalgalleriet. Har den levd opp til formålet slik det fremgår av invi- Det er nok dette møtet Hagtvet og Butenschøn hadde i ningens arrangementer – ja, kanskje har også andre tasjonsbrevet og vedtektene som ble vedtatt i 1971? Var tankene i sitt 1974-brev. land vært representert. Som tilfellet med stipendiatene, FORENINGEN I ÅRENE FREMOVER Hagtvet og Butenschøns kritikk i 1973 og 1974 beret- Det var også medlemsmøter med politiske temaer: har den faglige bredden vært stor. I så måte skulle Ful- På universiteter og høyskoler, i forretningslivet, i medier, tiget, kritikk som de forankret i Fulbrights intensjon Nye strømninger i amerikansk politikk (Frank Bjerk- brights intensjon om utveksling av kunnskap være inn- i utenrikstjenesten, og innenfor helsevesenet – alle steder med programmet? Foreningens arkiv gir oss noen svar. holt), National Sovereignty and International Collabo- fridd. bidrar Fulbright Alumnier med kunnskap og erfaringer.

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR SAMFUNNSAKTØR ELLER SELSKAPSKLUBB? DEN VANSKELIGE VANSKELIGE DEN

Mange har, helt i senator Fulbrights ånd, delt dette med – og like mye også Norges rolle – er like stor, kanskje alle som har kommet på Fulbright Alumni foreningens større, i dagens globale politiske orden. Forhåpent- medlemsmøter. Arbeidet med foreningens historie, og lig kan jubileumsskri&et gi kunnskap og bidra til de- ikke minst samle sto# om mannen selv, har fått meg til batt. Om Fulbright Alumnier kan bidra til at vi – og å tro at vi kan gjøre enda mer for å realisere hans drøm forhåpentlig mange andre – kan bli klokere på veier til 28 om en bedre og mer fredelig verden. Kanskje vår opp- mere fredelige samfunn, ville det være en storslått måte 29 gave de neste årene skal være å invitere til møter, åpne å hedre senator Fulbright på. debattkvelder, eller andre arrangementer om sosiale, økonomiske, kulturelle og tekniske forutsetninger for en rasjonell og medfølende internasjonal politikk? Kunnskapen og erfaringene "nnes i stort monn blant Jeg vil takke Kathrine Aspaas og de andre i redaks- foreningens egne medlemmer. jonen for gode kommentarer underveis, og Sara Ullerø Styret og administrasjonen i US Educational Foun- og Petter Næss på Fulbright-kontoret for uvurderlig hjelp dation in Norway er seg bevisst den ideelle arven de med informasjon om Fulbrightprogrammet og for å ﬁnne forvalter. ”Fredsperspektivet er viktig når vi vurderer arkivstoﬀ om Fulbright Alumniforeningen. kandidatens personlige egnethet som ’Fulbright am- bassadør’, men er ikke avgjørende for fordelingen av stipendene på ulike fagområder”, sier leder for Ful- bright-kontoret i Norge, Petter Næss. En entomolog kan være en like e#ek tiv ‘Fulbright ambassadør’ som en fredsforsker, sier han. Faglige og utdannings-politiske perspektiver og kriterier er selvsagt relevante, med noe styring henimot områder som står sterkt i Norge eller USA. Det ferske Arctic Chair med tilknytning til for- skningsmiljøet på Svalbard er ett eksempel, styrking av engelskundervisning i skoleverket gjennom Roving Scholar og English Teaching Assistant stipendiatene er et annet, og innsatsen for å styrke forhold mellom norske og amerikanske utdanningsinstitusjoner er et tredje, sier Næss. Behovet for et kritisk blikk på USAs rolle i verden

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 1 – TANKEGODSET DEL 1 William Fulbright

30 TANKEGODSET – den store dissidenten

GUDLEIV FORR er en norsk journalist, sakprosa- forfatter og histori ker som var ansatt som politisk journalist i Dagbladet fra 1969 til 2007. I 2001 ble han tildelt Gullpennen. I 2011 ble Forr belønnet med Sverre Steen-prisen av Den norske historiske forening for sin samlede formi- dlingsvirksomhet. Forr er i dag pensjo- nert, men driver fortsatt som aktiv foredrags- holder og skribent.

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 1 – TANKEGODSET Med sitt grunnleggende oppgjør med myndighetene, gjorde J. William Fulbright det legitimt å kritisere politikken de førte. Fulbright ble til slutt kastet av sine egne velgere i Arkansas, men det taler dem WLO UHDWGHWWRNVnSDVVODQJWLGVOLNDWKDQ¿NN utrettet store ting for sitt land.

AV GUDLEIV FORR

et var tid for kritikk, hat og demonstrasjoner. politikken å ta avstand fra det landet som hadde repre- Ennå på slutten av Året i Arizona "kk varig betydning for meg, og kom På amerikanske universitetscampuser protes- sentert demokrati og frihet bare et par tiår tidligere. De 1950-tallet var samfunnslivet til å bestemme mye av mitt syn på USA som aktør i ver- terte studentene mot sin regjering, med langt !este tolket det som skjedde som en radikalisering. For i Arizona preget av frontier- den. Jeg var sterkt politisk interessert, og kjente til navn hår, sex, gateteater, hasj og rock, med Rolling noen innebar det en dramatisk helomvending. En del av mentalitet. Vi gikk rundt i som Fulbright og Kennedy allerede da jeg kom til Tempe DStones, Janis Joplin og Bob Dylan. Andre drev med pa- krigsgenerasjonens barn ville snu samfunnet på hodet, jeans, lærslips og belter med Union High School. De store politiske lederne i USA, som 32 roler, plakater og opptog. Tribunaler og teach-ins kom og sluttet opp om samfunnsløsninger som foreldregen- store sølvspenner, på hodet %omas Je#erson, Abraham Lincoln, Franklin Roosevelt 33 og den liberale Adlai Stevenson, som to ganger tapte presi- på moten. Men det var ikke bare i USA det ble protes- erasjonen hadde forkastet. Noen gikk langt østover, til bar vi ofte Stetson-hatt, dentvalgene for Dwight D. Eisenhower, var blant mine tert. Det var et globalt fenomen, og tok farge av nasjo- Maos Kina, etter ideologiske og politiske forbilder. VOLNFRZER\HQHKDGGHSn¿OP nale forhold. I Tsjekkoslovakia protesterte de unge mot Selv hadde jeg tatt fatt på mine "lologiske studier i helter. Men det hindret ikke at jeg utover på 1960-tallet be- og på beina hadde vi boots av kommunismen, i Spania protesterte de mot Franco, i 1961 og tilhørte Student-Venstrelaget. Midt på 1960-tal- gynte å se med kritiske øyne på USAs utenrikspolitikk. Vi klapperslangeskinn. Tyskland rettet ungdommen sin anklagende "nger mot let begynte jeg på hovedfag i historie. Jeg hadde tilbrakt som holdt fast på det vestlige demokratiet av sosial-liberal foreldrene for deres ansvar for nazismen og i Frankrike ett år som utvekslingsstudent på AFS-programmet 1958- støp ning følte oss presset. Vi var sku#et over den ameri- gikk ungdom og arbeidere sammen i en intensivert 59, og følte at jeg kjente amerikansk historie godt. Men kanske regjeringens stadig sterkere krigsinnsats i Sør- klassekamp. min hovedfagsoppgave handlet om norsk politikk. Ennå på slutten av 1950-tallet var samfunnslivet i Ari- Viet nam, men så intet alternativ verken til europeisk eller I Norge var opprøret en svak bris i forhold til det Året i Tempe, Arizona, var en nesten uvirkelig drøm zona preget av frontier-mentalitet. Vi gikk rundt i jeans, amerikansk demokrati, slik våre sosialistiske motstandere som begynte å skje ute i verden. Men store deler av ung- for en landsens gutt fra Nord-Trøndelag. Her møtte jeg lærslips og belter med store sølvspenner, på hodet bar vi så i de såkalte folkedemokratiene av stalinistisk utgave, el- domsgenerasjonen begynte å engasjere seg i protestene en helt annerledes kultur i en dramatisk økonomisk og o&e Stetson-hatt, slik cowboyene hadde på "lm og på bei- ler i den maoistiske versjonen av Marx og Lenin i Peking. mot apartheidregimet i Sør-Afrika og krigen i Viet- sosial endringsprosess. Arizona var Ville Vesten, det var na hadde vi boots av klapperslangeskinn. Selv om Arizona nam. Ungdom brøt med 1950-tallets programmatiske mindre enn 50 år siden staten ble tatt opp i unionen, og ikke var noen sørstat, og heller ikke var med i Unionen KRAFTFULL PROTEST apolitiske holdning. Jeg var selv en typisk femtitallist, senator Carl Hayden, som på det tidspunktet var en leg- da borgerkrigen raste på 1860-tallet, var det også innslag Etter hvert begynte de sosialistiske motstanderne av Viet- men forandret ståsted da 60-tallsopposisjonen rullet over endarisk skikkelse i statens politiske liv, hadde vært med av rasemotsetninger på skolen. Noen av guttene kunne nam-krigen å organisere seg i FNL-grupper. Protestene universitetet. Vi begynte å ta standpunkt, vi ble engasjerte. da Arizona ble fullverdig stat i 1912. Han satt først åtte fra tid til annen gå rundt og vaie med sørstats!agget for ble sterkere og noen steder også mer voldelige. Vaktholdet Rent generelt var det et spørsmål om å kreve vår rett til perioder som medlem av Representantenes hus, og var å provosere. rundt de amerikanske ambassadene måtte styrkes. I å delta for å endre en ufornu&ig og urettferdig verdens- senator i 42 år. På slutten av 1950-tallet var han president Samtidig var Arizona allerede på dette tidspunktet Stockholm greide en hatefull student å knuse en stor del orden. “U-landene” ble omdøpt til “Den tredje verden” pro tempore i Senatet, det vil si president når visepresi- preget av innvandring, fra nord og øst, fra oversjøiske av vindusrutene i ambassaden før han ble tatt. Kravet var og avkolonialiseringen skulle gi landene en likeverdig denten ikke var der. Han var i alle fall formelt sett en av land samt Mexico. Den moderne elektronikkindustrien slutt på krigføringen, og diplomatisk anerkjennelse av plass i fellesskapet av stater i verden. USAs mest framtredende politikere. Hans kollega Bar- hadde startet sitt inntog i staten, som virkelig var a melt- frigjøringsbevegelsen FNL og Nord-Vietnam. ry Goldwater var en oppadgående stjerne, og kom til å ing pot, med mange rare navn og fargenyanser på huden. Men også vi som var politisk mer moderate, og som VIETNAM spille en rolle i nasjonens liv etter at jeg for lengst hadde Men staten var også tilholdssted for !yvåpenet, og jeg fortsatt så hen til USA med en viss respekt for dets fri- Mot midten av 1960-tallet ble Vietnam-protestene stadig forlatt Arizona, da han ble en meget konservativ presi- møtte norske !yelever på Williams Air Force Base uten- hetsidealer, tok til demonstrasjoner og kra&full protest mer høylytte. Det ble vanlig blant unge på venstresiden i dentkandidat for republikanerne i 1964. for Phoenix. mot krigføringen i Indokina. Vår tiltro til USA røynet

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 1 – TANKEGODSET på etter hvert som Vietnam-krigen begynte å utarte til kom i gang med forlagsvirksomheten, og den ble over- forventninger videre. Men etter hvert kom han til å og politiker som William Fulbright. Med boka Mak- nærmest en utryddelseskrig mot et fattig folk som ville satt til Maktens arroganse i 1967. Den bygde på taler sku#e dem som fulgte hans innenrikspolitiske reform- tens arroganse viste han at utviklingen i amerikansk kaste et korrupt og udemokratisk åk. Vi syntes nok sosia- han som formann i Senatets utenrikskomite hadde program med stor tiltro, blant annet sånne som meg. I utenrikspolitikk var i strid med så vel amerikanske listene hadde sterke kort på hånden i sin ideologibaserte holdt dels fra Senatets gulv, som det het i sjargongen, utenrikspolitikken ble han mer og mer en kriger. idealer som sunn fornu&. Amerika-kritikk. Det var ikke lenger lett å fastholde at og dels som forelesninger ved Johns Hopkins Univer- Johnson ble derfor den fremste skyteskiven for dem Politikken var en konsekvens av mangel på innsikt 34 USA representerte framskrittstroen, fornu&en og en sity i Baltimore. Fulbright var jo tidligere universitet- som mente at USA var på feil spor. I 1965 sendte han i og innforlivelse med årsakene til sosiale og nasjonale 35 utvidet demokratisering av vestlige samfunn, inkludert sprofessor, og hadde i mange år vært blant de ledende også marinesoldater til Den dominikanske republikk oppstander i så vel Den dominikanske republikk som USA selv. Men mange av oss hadde skolegang og studier utenrikspolitikerne i den amerikanske Kongressen. – i strid med forpliktende avtaler – for å støtte og opp- Sør-Vietnam. I stedet for å komme på talefot med de fra amerikanske skoler og universiteter bak oss og mente Maktens arroganse var en !engende, saklig og ikke- rettholde et reaksjonært militært oligarki som folket gjærende sosiale kre&ene i nylig avkoloniserte fattige i det lengste at det selv overfor en krigersk administrasjon sosialistisk kritikk av amerikansk utenrikspolitikk i på øyriket ville kvitte seg med. land, så amerikanske myndigheter bare farene ved det måtte være mulig å nå fram med demokratiske midler. sin alminnelighet, og Vietnam-krigen spesielt. Teks- Dette sammen med opptrappingen av den ameri- som kunne komme, og konstruerte et kommunistisk Det var i denne situasjonen J. William Fulbright kom tene var ikke fyllt med retoriske vendinger og "gurer, kanske krigsinnsatsen i Sør-Vietnam for å støtte det spøkelse som førte til en ure!ektert forsvarsholdning oss til unnsetning. Da vi som sognet til den sosial liberale men var likevel gode eksempler på at amerikanske like korrupte og reaksjonære regimet i Saigon, ble for overfor disse bevegelsene. I virkeligheten var de utløst bevegelsen gjennom Student-Venstrelaget på Universite- politikere fortsatt dyrket talekunsten som en del av det mye for store deler av opinionen i land som var allierte av de store masser i disse landene, men myndighe- tet i Oslo ved midten av 1960-tallet ville starte idétidsskri& politiske håndverket. med USA, men også for en framtredende intellektuell tene så en farlig sosialistisk revolusjon der Fulbright og forlag, slik både de konservative og sosialistene had- Mye av vår fortvilelse over amerikansk utenriks- så rettferdige og forståelige ønsker om en annen og de gjort med stor suksess både politisk og intellektuelt, politikk på 1960-tallet hang naturligvis sammen med bedre politikk. Den amerikanske regjering med støtte var det naturlig at vi startet med tidas mest brennende at det var John F. Kennedys visepresident, Lyndon B. i toneangivende økonomiske interesser foretrakk sta- spørsmål, nemlig Vietnam. Det var ingen mangel på Vi- Johnson, som etter at han overtok etter den myrdede tus quo – de ville ikke risikere endringer som kunne gi etnamkritiske røster også i den sosial-liberale leir, verken presidenten, og i strid med egne uttalelser i forkant, Mangelen på kunnskap og Sovjetunionen nye bruhoder rundt om i verden og sette i de akademiske eller politiske miljøene. Men da vi skulle startet en omfattende opptrapping av den amerikan- innsikt ble kombinert med amerikansk kapital på spill. gi ut vår første bok på Epoke forlag, som det ble kalt et- ske militære innsatsen i det som klart og tydelig var en styrket forestilling om Mangelen på kunnskap og innsikt ble kombinert med ter studentavisa vår, måtte vi ha et navn som hadde både en borgerkrig i Sør-Vietnam. Johnson hadde umiddel- USA som verdens politimann. en styrket forestilling om USA som verdens politimann. internasjonal klang og som kritiserte krigføringen ut fra bart etter maktovertakelsen vist seg som en behendig Det var en følge av landets økonomiske og militære po- Det var en følge av lan- våre premisser, ikke sosialistenes. Vi måtte ha en trompet og prinsippfast sosialpolitiker med sitt program, “%e sisjon etter den annen verdenskrig. Dette så utenriks- dets øko nomiske og mili- som kunne lyde vidt og bredt blant krigsprotestantene, Great Society”, og han "kk gjennomført lover som politiske kritikere, som blant annet Fulbright, som en og helst omvende de som ennå ikke hadde sluttet seg til. skulle sikre USAs fattige, og særlig den svarte befolk- tære posisjon etter den farlig maktarroganse. I begrepet maktarroganse lå en ningen i sør, økonomiske og sosiale rettigheter. John- annen verdens krig. Dette så frykt for at verdens mektigste stat fra en overlegen makt- MAKTENS ARROGANSE son var selv fra sør-statene, og det var ingen selvfølge at utenriks politiske kritikere posisjon skulle overse at det er grenser for enhver makt- Fulbright ble vår trompet. William Fulbright hadde han med stor iver skulle overta denne politikken etter som Fulbright som en farlig utfoldelse, og at en slik maktutfoldelse historisk hadde gitt ut boka !e Arrogance of Power i 1966, året før vi vårt store forbilde Kennedy. Mange hadde derfor store maktarroganse. ført til katastrofer ingen i begynnelsen kunne forutse.

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 1 – TANKEGODSET Ut fra denne posisjonen reiste Fulbright spørsmålet krigerske strateger Donald Rumsfeld og Dick Cheney gjorde Fulbright det legitimt å kritisere politikken de I stedet "kk Kennedys etterfølgere Johnson og Nixon om med hvilken rett USA opptrådte som politimann for ikke hadde lært noe av dette. Og selv dagens ledere, i førte. Ja, han skrev rett ut at “… å kritisere sitt land er i Fulbright en av sine mest hardtslående, konsekvente hele verden. Ingen hadde i utgangspunktet bedt landet så vel USA som Nato, står i fare for å måtte trekke den å gjøre landet en tjeneste og yte det honnør. Det er en og intelligente kritikere. Hans tekster, slik de framstår i om det, og han spurte: Skader det ikke bare demokratiet samme lærdom av krigene i Afghanistan og Libya. Å inn- tjeneste fordi kritikken kan spore landet til å yte mer Maktens Arroganse, var basert på omfattende historisk når makt blir forvekslet med rett? USAs myndigheter føre demokrati er vanskeligere enn maktglade statsmenn enn det gjør. Det er et kompliment fordi det beviser tro- og statsvitenskapelig kunnskap, og en frapperende evne 36 burde lære av historien på dette punktet, mente han. later til å tro. en på at landet kan gjøre det bedre enn det gjør.” Dess- til innforlivelse med fattige og undertrykte mennesker 37 Fulbright var på dette tidspunktet den eneste topp- verre var det ikke slik. “Plikten til uenighet hemmes i rundt om i verden. Han forsto at de måtte gjennom en GYLDIG I DAG politikeren i USA og blant få ellers i Vesten som sto USA av en uverdig tendens til å frykte alvorlig kritikk nasjonal og sosial frigjøringskamp. Mange av Fulbrights synspunkter har vist seg å ha gene- fram med stor ideologisk, politisk og retorisk kra& mot mot vår regjering. På det abstrakte plan dyrker vi men- Det var denne tankekra&en som ga hans argumen- rell gyldighet. Han avviste den såkalte dominoteorien – den amerikanske krigføringen i Sør-Vietnam. Politisk ingsfriheten som en del av vår patriotiske liturgi. Det tasjon gjennomslag også på denne siden av Atlanter- den som gikk ut på at om vesten, det vil si USA, oppga ensidighet rundt utenriks- og sikkerhetspolitikken var er bare når amerikanere bruker denne retten at deres havet og som gjorde han til forbilde for mange. ett land der kommunister ledet et opprør, så ville også et velkjent fenomen også i Norge i den kalde krigens landsmenn blir sjokkerte”. Minst liberalitet i så hen- nabolandene falle. Denne enkle teorien overså det fak- tid. Man skulle ikke ytre mye kritikk mot myndighe- seende mente han det var i det føderale byråkratiet. Her AMERIKANSK JANUSANSIKT tum at det slett ikke var en verdensomspennende kom- tene på de områdene for å bli stemplet som unasjonal, hersket en "endtlighet overfor avvikende ideer, fram- Fulbright så på Amerika som et land med to ansikter. munistisk konspirasjon som lå til grunn for kampen mot illojal, upatriotisk og det som verre var. I USA hadde holdt han. Særlig gjaldt det i utenrikspolitikken. “Det Det ene var Lincolns og Adlai Stevensons – det liberale de reaksjonære regimene på Haiti, Den dominikanske senator Joseph McCarthy i !ere år på 1950-tallet for- hviler en slags voodoo-magi over amerikansk utenriks- Amerika, det andre var Teddy Roosevelt og de moderne republikk, Cuba og i Sør-Vietnam, men nasjonale be- gi&et det politiske debattklimaet med sin hysteriske an- politikk. Det må hamres regelmessig på visse trommer superpatrioters – i de seinere år kanskje helst Bush jr.s, vegelser. De var ikke nødvendigvis demokratiske i vestlig tikommunisme. Han ble til slutt avslørt som en intellek- for å fordrive onde ånder”. Men noen ganger holdt det Rumsfelds og Cheneys Amerika. “Det ene er generøst forstand, og de ville nok gjennomføre sosiale og politiske tuell og politisk svindler og forsvant ut av historien. ikke med åndemaning. Tre år etter at boka kom ut i og humant, det andre sneversynt egoistisk – det ene reformer etter kommunistisk mønster. Men de var ikke Fulbright var en av dem som tok til orde for å stanse Norge, den 4. mai 1970, åpnet Nasjonalgarden i Ohio selvkritisk, det andre selvrettferdig – det ene er for- styrt fra Moskva, og heller ikke fra Peking. Dette viste seg McCarthy. Men de samme krav til lojal oppslutning ild mot Vietnam-motstandere som benyttet sin grunn- standspreget, det andre romantisk – det ene er muntert, jo også å være riktig, men det var ikke lett å få ørens lyd om utenrikspolitikken ble framført også da Vietnam- lovbeskyttede rett – og drepte "re studenter. det andre høytidelig – det ene er søkende, det andre er for slike synspunkter blant dem som styrte det ameri- protestene begynte å komme til uttrykk. Politi og an- Fulbright var ingen ordinær politiker innenfor Wash- autoritært – det ene er moderat, det andre intenst liden- kanske politiske, militære og diplomatiske apparatet, og nen tvangsmakt ble satt inn for å undertrykke kritikk og ingtons beltway. Selv om han hadde vært kongressmann skapelig – det ene er varsomt, det andre arrogant i sin heller ikke deres lojale allierte og klakører i Vest-Europa. hindre demonstrasjoner. Det var farlig å bruke ord som siden 1942, først i Representantenes hus og så i Senatet, bruk av stor makt”. Fulbright tok også avstand fra forestillingen om at “imperialisme” og “frigjøringskamp” – det ble assosiert var han også en intellektuell som ikke uten videre lot Den polemiske tone og de karikaturaktige overdriv- diktaturer man misliker i andre land kunne bombes til med Moskva og Peking når høyresiden og det etablerte seg binde verken av parti, president eller velgere. Rett elsene i denne selvportretteringen av egne landsmenn, demokrati. De edleste motiver har ikke maktet å demo- system slo tilbake. nok hadde han vært en lojal representant for det rå- er naturligvis påvirket av at Fulbright på denne tiden sto kratisere land som er overøst av demokratisk formynder- dende syn på de svarte i Arkansas som han var valgt fra. i en politisk strid, bokstavelig talt på liv og død. Men da, skap i form av amerikanske marinesoldater, skrev han MAKTEN MIDT IMOT Det førte til at Robert Kennedy advarte sin bror, presi- og kanskje også nå, er mange liberalt innstilte europeere ironisk i 1966. Det er som om George W. Bush, jr. og hans Med sitt grunnleggende oppgjør med myndighetene, denten, mot å ta Fulbright til utenriksminister i 1961. villige til å istemme Fulbrights analyse.

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 1 – TANKEGODSET ILLIAM W F U M L O B

T (1905 – 1995)

R G

K T

Han brukte denne analysen også for å forklare bølge- telse i verden gjennom den myke makt landet repre- James William Fulbright Fulbright hadde stor tro på bevegelsene i amerikansk utenrikspolitikk. Det han op- senterer enn gjennom den harde militærmakten som (1905 – 1995) internasjonalt samarbeid for plevde som inkonsekvens i amerikansk utenrikspoli- Fulbright kritiserte. Amerikansk kultur preger i dag var en av USAs mest å skape en bedre verden. Da tikk var ingen tilfeldighet, mente han, men uttrykk for en hel verden, uten at folk er seg det bevisst. Vi kler LQQÀ\WHOVHVULNHXWHQULNV- spørsmålet om en ny interna- politikere i den tida han var sjonal orden etter annen de to sidene av amerikansk folkekarakter, begge preget oss likt, hører på amerikansk popmusikk og andre valgt til Kongressen, først som verdens krig ble reist, stilte av en slags moralisme, henholdsvis anstendighetens og kulturuttrykk, vi bruker amerikanske Google, Apple 38 medlem av Representantenes Hus han seg i første rekke som 39 korsfareråndens holdninger. eller Microso& når vi skal kommunisere. Amerikansk 1942 – 1944, og deretter i Sen- støttespiller for opprettelsen Han var ikke i tvil om hvor han selv befant seg. Men vitenskap og industri bidrar vesentlig til økonomisk atet i 30 år. Før han kom inn av FN. Men han trodde også på det var heller ikke tvil om hvor utenriksledelsen som og sosial framgang over alt. Og selv om mange iakt- i politikken hadde han en kort internasjonalt samarbeid på førte USA inn i elendigheten i Vietnams jungel be- takere reiser spørsmålet om dagens økonomiske krise akademisk karriere, som ble lavere nivå, og i 1946 kjempet fant seg i dette bildet. Deres bruk av militærmakt både også er et vendepunkt for den amerikanske inn!ytelse kronet med rektoratet ved Uni- han gjennom det utvekslings- her og der i verden for å hindre nasjonal frigjøring fra i verden, er det fortsatt naturlig å se på vår tid som %e versitetet i Arkansas, som den programmet for akademikere som poten tater uten sans for egen befolknings materielle og American century. yngste i landet. Han var utdan- bærer hans navn. sosiale behov, var et typisk uttrykk for de trekk ved USA William Fulbright ble til slutt kastet av sine egne net jurist, bl. a. fra Oxford Fulbright var som taler en som han ikke ville identi"seres med. Den amerikan- velgere i Arkansas. De ble etter hvert lei av hans uten- og George Washington University representant for den store re- ske regjeringen forsto ikke at frigjøringsbevegelsenes rikspolitiske engasjement. Det taler dem til ære at i Washington, og fortsatte som toriske tradisjonen i USA, og mistenksomhet mot vesten var den koloniale arven, det tok såpass lang tid, slik at han "kk utrettet store internasjonal jurist etter at hans syn på utenrikspolitik- politiker karrieren tok slutt i ken ble fra tid til annen gitt og mante fram kommunistspøkelset ved så å si hver ting for sitt land. Det skyldtes at han tross alt var en 1975. epigrammatisk form som denne: anled ning. Men derfor var også de antikommunistiske av nasjonens mest kjente og respekterte politikere. De Fulbright sto ofte alene i “Makt har det med å miste seg korstogene nesten alltid kontraproduktive, mente Ful- kunne være stolte av ham. I det lange løp ble han imi- startfasen av store politiske selv som dyd, og en stor nasjon bright. dlertid for 'ern for dem, de syntes han engasjerte seg oppgjør. Han stemte som den har en sterk hang til å ligge USA hadde ingen William Fulbright da landet ble for lite i lokale spørsmål. Men han "kk rett i Vietnam- eneste senator mot bevilgnin- under for den forståelse av angrepet av terrorister den 11. september 2001. Men spørsmålet. Løsningen ble som han foreslo i boka. gene til McCarthys komite mot makten at den er et signal om mange stemmer advarte mot den krigsretorikken den Under Nixon-Kissinger kom dessuten åpningen mot uamerikansk virksomhet i 1954, Guds spesielle tilslutning. daværende president George W. Bush, jr. øyeblikkelig tok Kina, som Fulbright også hadde talt for gjennom !ere og hadde stor betydning for at Slik oppstår også ideen om et i bruk mot noe så abstrakt som “terrorisme”. En rekke år. Hans respekt for utenriksminister Henry Kissinger McCarthys antikommunistiske helt spesielt ansvar for an- politikere og intellektuelle talte også imot da rekken av var så stor at han rent glemte sine gamle prinsipper da korstog ble stanset. I start- dre nasjoner – til å gjøre sikkerhetstiltak ble innført. Men, da som i starten av CIA med støtte av resten av det amerikanske etablisse- fasen av Vietnam-krigen mark- dem rikere, lykkeligere og Vietnam-krigen, talte slike liberale røster for døve ører mentet styrtet den sosialistiske og folkevalgte presi- erte han klar motstand mot det klokere, å omskape dem så å si i sitt eget strålende bilde”. også blant !ertallet av velgerne. denten Salvadore Allende i Chile i 1973. Realpolitik- amerikanske engasjementet, og ble den ledende politikeren i Når alt kommer til alt har USA hatt større inn!y- kens veier var og er uransakelige. kampen mot krigføringen.

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 1 – TANKEGODSET John Rawls om frihet eller likhet. 40 41 Ja takk, begge deler!

Professor ANDREAS FØLLESDAL arbeider ved Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo. Fulbirght-stipendiat 1983-84 ved Harvard universitet for å studerte til doktor- graden i politisk ¿ORVR¿+DQKDGGH-RKQ Rawls som veileder om temaet internasjonal fordelingsrettferdighet.

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 1 – TANKEGODSET Hordan kan vi mennesker leve i fredelig og rett ferdig sameksistens? Filosofen John Rawlsls boks A theory of Justice YLVHUKYRUGDQIRUVNQLQJNDQKDLQQÀ\WHOVHL internasjonal politikk. Selv var jeg så heldig å ha ham som min veilder.

AV ANDREAS FØLLESDAL

2011 markerer to 40-årsjubileer at USA har glupe som oss, slik at utfordringen alltid var å tolke dem Selv om A !eory of Justice er lang og tung å lese, I kortform hevdet gitt viktige bidrag til debattene om frihet og i beste mening. Og selv om vi kom til at de tok feil på har den hatt stor inn!ytelse langt utover "losofenes rek- Rawls at det avgjørende likhet i hele den vestlige verden. Fulbright noen punkter, ville det alltid være lærerikt å prøve å for- ker, i jus, psykologi, statsvitenskap og økonomi. Den ble er hvordan samfunnsinstitu- Alumniforeningen i Norge ble sti&et i 1971 stå hvorfor argumentene glapp: Var det noen antagel- oversatt til 20 språk, men ikke til norsk. Denne store sjonene legger til rette for å styrke Fulbright-programmets mål- ser om samfunnet som var feil, eller muligheter de ikke oppmerksomheten overrasker når vi vet at John Rawls for de dårligst stilte. 42 setting om å bidra til fred og gjensidig forståelse mel- var klar over? Rawls’ intellektuelt vennlige holdning til nesten bare har bidratt som universitetsakademiker. Alle må sikres like 43 Ilom folk i USA og andre land, gjennom internasjonalt alternative synspunkter preget også hvordan han veile- Han ble født i delstaten Maryland i USA i 1921. Med politiske og sivile samarbeid om forskning, utdanning og kultur. Senator det studenter, til og med i våre utlegninger av A !eory unntak av tre års militærtjeneste under den 2. verden- rettigheter. Alle må også Fulbright hadde stor tro på at forskning og utdanning of Justice. Han var alltid opptatt av hva studenten eller skrig har hans liv vært viet "loso"en. Han tok doktor- ha sjanselikhet, det vil kunne påvirke vår politiske virkelighet. kollegaen ønsket å "nne svar på, og hvordan ulike svar, grad i "loso" ved Princeton universitetet i 1950, og si at mennesker med samme Et eksempel på Fulbrights forhåpninger om hvordan argumenter og innvendinger kunne drø&es. Om stu- underviste en kort periode der og ved Cornell univer- forskning kan påvirke politikken "nner vi i årets andre dentens prosjekt eller tolkning var forenelige med hans sitetet før han i 1962 ble tilbudt et professorat i "loso" evner og innsats må ha lik 40-årsjubileum. I 1971 utkom en av de viktigste bøkene eget syn – eller med hans egen tolkning av sin egen bok! ved Harvard universitetet, hvor han ble til han pensjo- adgang til posisjonene i politisk "loso", "losofen John Rawls’ bok A !eory of –var irrelevant i veiledersituasjonen; spørsmålet var nerte seg. i samfunnet. Justice. Boken var resultatet av 20 års arbeid, blant annet hele tiden hva som vil være fruktbare perspektiver og som Fulbrightstipendiat i Oxford i 1952-53. Boken er gode, velbegrunnede svar. EN FILOSOF I FULBRIGHTS ÅND altså delvis et resultat av Fulbrightprogrammet, og viser A !eory of Justice er kanskje det verk i politisk I kortform hevdet Rawls at det avgjørende er hvordan i Fulbrights ånd hvordan god forskning kan ha inn!y- "loso" som har hatt størst inn!ytelse i det 20. århundre, samfunnsinstitusjonene legger til rette for de dårligst som likeverdige samfunnsborgere. Da må prinsippene telse internasjonalt, både blant forskere og for politikk. også i Norge. Et av de spørsmålene Rawls arbeidet mest stilte. Alle må sikres like politiske og sivile rettigheter. være slik at alle berørte parter kan forvente å slutte I 1983 "kk jeg et Fulbright stipend for å begynne dok- med de siste årene før han døde i 2002 var nettopp det Alle må også ha sjanselikhet, det vil si at mennesker seg til dem, uansett hvilken av de berørte parter man torgradsstudier i "loso" på Harvard University, med som Fulbrightprogrammet har satt seg fore å bidra til: med samme evner og innsats må ha lik adgang til posi- er. Rawls mente blant annet at vi vil la være å foreslå den verdensberømte John Rawls som hovedveileder. Jeg Global fordeling og rettferdig sameksistens blant stater sjonene i samfunnet. Han avviste både markedslibera- rettferdighetsprinsipper som bare tilgodeser vår egen hadde allerede lest boken hans – A !eory of Justice – som behandler både sine borgere og andre stater med lisme og likelønn som økonomisk fordelingsideal, men samfunnsgruppe fordi slik egoisme vil betraktes som mens jeg studerte "loso" i Uppsala, og hadde skrevet tilbørlig respekt, selv om de har ulike kulturer og verdi- hevdet isteden at økonomisk ulikhet, for eksempel i en usaklig grunn. Livssynsmangfoldet i samfunnet magistergradsoppgave om deler av boken på Univer- syn. Med Fulbrights egne ord: form av økonomiske incentiver til noen yrkesgrupper, forhindrer også en del argumenter for at rettferdighets- sitetet i Oslo. Rawls fremsto alltid som uhyre beskjeden, !e rapprochement of peoples is only er forsvarlig bare om slike incentiver er nødvendige for prinsippene skal fremme et bestemt livssyn, eller pre- nesten sky i forelesninger og som veileder. Han var possible when diﬀerences of culture and out- at det minste stykket av samfunnskaken skal bli så stort miere bestemte holdninger eller visse evner. alltid opptatt av andres argumenter og tolkninger vel look are respected and appreciated rather som mulig. Han forsvarer disse fordelingsprinsippene Rawls foreslo et hjelpemiddel for å gjøre det let- så mye som sine egne bidrag – til og med om hvordan than feared and condemned, when the com- ved å hevde at alle deltakere i ’samfunnskontrakten’ tere å se hvordan vi kan begrunne og rangere forslag hans egen bok skulle forstås. Han hadde som utgang- mon bond of human dignity is recognized as ville foretrekke dem framfor alternative fordelingsk- til rettferdighetsprinsipper. Vi tenker oss en opprin- spunkt at de store "losofene i historien var minst like the essential bond for a peaceful world. rav, dersom vi forsøker å argumentere med hverandre nelig forhandlingsposisjon der alle parter altså må bli

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 1 – TANKEGODSET enige om prinsipper for å vurdere om samfunnsinsti- preget av skandinavisk rettsrealisme, i arven etter Strategien hans var ikke å engasjere seg i politiske sist er reflekterte samfunnsmedlemmer i moderne tusjonene er rettferdige. Videre tenkte Rawls seg at par- Uppsala filosofene, Axel Hägerström (1868-1939) og saker eller partipolitikk, men å arbeide som akade- samfunn, heller enn myndighetene direkte eller bare tene ikke kjenner til de fakta som kunne forlede dem Vilhelm Lundstedt (1882-1955), og danske Alf Ross miker. Hans bidrag var dermed å endre samfunnet forskersamfunnet. til å komme med usaklige eller utilbørlige argumenter. (1899-1979). Hägerström så det vitenskapelige studiet indirekte, ved å appellere til fornuftige medmennes- Men hvorfor henvendte Rawls seg likevel nesten Partene argumenterer dermed bak et slør av uvitenhet i av moralske normer og deres mulige begrunnelse ker, som i sin tur kan påvirke politiske beslutninger utelukkende til den akademiske verden, dersom te- 44 valget mellom rettferdighetsprinsipper. som meningsløst i ordets tekniske forstand. Isteden gjennom demokratiske prosesser. orien egentlig er rettet mot samfunnsmedlemmene 45 hevdet han en ”etisk emotivisme”, dvs. at ytringer av Hvorfor forble han en tilbaketrukket akademiker mer allment? Også dette kan vi få svar på ved å se på RELEVANT I NORGE? typen “tortur er galt” bare er en måte å uttrykke ens istedenfor å fungere som intellektuell i den offen- hvilke roller filosofisk refleksjon har. Utfordringen er Det er på noen måter overraskende at slik normativ følelse av sterkt ubehag. Rettsvitenskapen så vel som tlige dagsaktuelle debatt? Dette kan dels skyldes hans å gi overbevisende svar på grunnleggende spørsmål, politisk teori tross alt har fått endel oppmerksom- mye samfunnsforskning unngikk derfor politisk kon- personlige egenskaper, og dels hans oppfatning om der argumentene, og bare argumentene, teller: For- het i Norge, for faget står svakt i Norge, både blant troversielle spørsmål, som heller - ble overlatt til poli- filosofiens bidrag. Rawls var beskjeden, nesten sky, og nuften er den eneste autoritet som politisk filosofi akademikere og i den offentlige debatt. Det kan være tikere. Denne tendensen ble styrket av en allmenn unngikk offentlighetens søkelys både i sitt yrkesvalg anerkjenner. Ut fra dette perspektivet blir intellek- mange årsaker til at slik debatt er på lavbluss i Norge. forståelse av Stortinget som det sentrale uttrykk for og i sin formidling. Han var alltid opptatt av å lære av tuelle og akademikere en sentral målgruppe. Ikke For det første bor vi i en relativt egalitær velferdsstat folkeviljen, kanskje særlig under flertallsstyre. Mel- innsiktene til tidligere tenkere, og refererte ofte til ut- fordi dette er den eneste elite verd å skrive for, el- med universelle, relativt generøse velferdsordninger. lom 1930 og 1970-tallet var Høyesterett således svært trykket at om vi ser lenger enn tidligere tiders kjem- ler fordi de er den egentlige maktfaktoren, men fordi Likhet har vært et allment akseptert ideal, og det er forsiktig med å kontrollere lover gjennom prøvings- per gjorde er det fordi vi kan stå på deres skuldre. kravene til fornuftig argumentasjon er mer fremtre- derfor lite etterspørsel etter normative begrunnel- rett og tolkingsavgjørelser. Derfor har det vært få Derfor understreket han stadig for oss studenter at dende der enn på mange andre samfunnsområder. ser eller kritikk. Tvert imot kan Rawls’ prinsipper arenaer der man diskuterer prinsipielle normative for å lære noe av andre må vi ta dem på alvor og tolke nesten betraktes som partipolitisk fellesgods her til spørsmål så som flertallsdemokratiets begrensninger dem i beste mening. Først da er tiden moden for å KRITIKK, JA TAKK! lands. I Norge er kanskje sosialdemokrater, liberale og grunnlag. Slikt har i stor grad vært ansett som komme med innvendinger og forbedringer – og helst Den normative politiske teoris historie forteller at og kristen demokrater først og fremst uenige om politikkens område – mens politikerne sjelden øns- slike som forfatteren selv ville ha akseptert. det er i tider med stor politisk omveltning og opplevd hvem som er de dårligst stilte, og hvilke ordninger og ket å ta opp slike grunnleggende normative temaer. En annen forklaring på Rawls’ tilbaketrukne stil usikkerhet at behovet for normativ tenkning melder ulikheter som er nødvendige for å fremme deres kår. finner vi i hans forståelse av at filosofien kan bidra seg. I våre dager står vi overfor viktige endringer i For det andre har mange i Norge oppfattet oss som BESKJEDEN OG SKY til konfliktløsing og orientering. Slik filosofi kan Norge, knyttet til politiske og kulturelle trekk blant et svært homogent folk med felles religion, kultur og Norge har hatt enkelte dype samfunnskonflikter, møte vårt behov for en systematisk og overgripende annet som følge av europeisering. Jeg vil anta at disse etnisk bakgrunn, bosatt i en enhetlig nasjonalstat. så som kampen for samiske rettigheter, NATO- og forståelse av politisk rettferdighet i en tid med store endringene øker både behovet og etterspørselen et- Denne selvforståelsen kan ha bidratt til å redusere EUmedlemskap, og innvandringspolitikk, nettopp og dyptgripende politiske konflikter. Noe av filoso- ter normativ politisk teori, om de konfliktene Rawls frekvensen av, og farene ved, dype konflikter ve- slike konflikter som opptok Rawls. Hans håp var å fiens rolle er å gjøre disse spørsmålene – og svarene – drøftet i 1971, men også om mange andre dilemmaer. drørende politiske spørsmål – og dermed gjort nor- gjøre samfunnet bedre eller, som han sa i mer resig- tilgjengelige for reflekterte mennesker i sin alminne- Vår rettslige og konstitusjonelle kultur er i endring. mativ politisk teori mindre relevant. nerte stunder, i det minste forhindre det fra å bli lighet, og dermed tilgjengelig som en del av kulturen. Stortingets rolle – og grunnloven – må revideres i For det tredje har vår juridiske tradisjon vært verre. Dette innebærer at Rawls’ målgruppe til syvende og lys av både menneskerettighetenes økende rettslige

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 1 – TANKEGODSET innflytelse og europeisk lovgivning. Dermed må vitenskapelige idealer, om jakten på belegg og varhet Et annet viktig tema en slik pragmatisk holdning til en begrenset bruk av demokratiets og folkestyrets begrunnelse og rammer for kritikk. Da A Theory of Justice kom ut i 1971 had- er hva vi bør kunne kreve incentiver, mens andre kritiserer Rawls for å aksep- avklares i forhold til Norge, Europa og verden. De de Rawls allerede sirkulert tre utkast blant kolleger av det offentlige når våre tere slike markedsmekanismer i det hele tatt. Våren universelle velferdsordningene blir utfordret. Interne og studenter. Etter at boken kom ut hadde han først livsvalg og økt ’postma- 2011 hadde Klassekampen en debatt nettopp om spenninger i form av påståtte budsjettsprekker og ek- tenkt å ta opp beslektede emner innen moralpsykolo- terialisme’ skaper ulike disse temaene, med utgangspunkt i sosiologen Dag 46 sternt press i form av påstått økonomisk globalisering gi. Men boken vakte slik oppsikt at han tilbragte det behov for ressurser til Østerbergs kritikk av Rawls’ ’nyliberalisme’ i boken 47 bidrar til at reduksjon i tjenester, konkurranseutset- meste av sin arbeidstid på å utdype, justere og og for- helse, kosthold, fritid, og Troen på markedet (forlaget Res Publica). Østerberg ting og effektiviseringstiltak må vurderes blant annet svare den normative teorien han fremsatte i boken. alternative måter å skaffe hevdet at Rawls’ rettferdighetsteori tillater all økono- ut fra normative kriterier. Rawls insisterte nemlig på at akademisk arbeid for- misk ulikhet så lenge de ’dårligst stilte’ også får det seg en inntekt på. Univer- En annen viktig utfordring kommer fra den økende plikter en til å ta kritikk på alvor. Forskeren skal ha litt bedre. Det skulle altså være greit at store entre- selle ordninger fungerer oppmerksomheten om mangfoldet i befolkningen. så godt belegg som mulig for sine standpunkter, og prenører tjener enorme summer, så lenge de på bun- Den kulturelle homogeniteten er ikke lenger som den folk fortjener derfor å få svar på fornuftige innven- dårligere når vi har ulike nen dermed får det litt bedre. Samfunnsøkonomen var, men det har den da heller aldri vært: Samer og dinger. Mange av Rawls’ venner og kolleger ble slått behov, men likevel har vi Hilde Bojer og flere andre rykket ut for å korrigere nasjonale minoriteter har vært utsatt for assimiler- av hvordan han tok alle våre innvendinger alvorlig. krav på at offentlige myn- dette: Rawls er politisk liberal samtidig med at han ingspolitikk i mange år. Det nye er blant annet mul- Han tolket til og med kritikk i beste mening, for selv digheter behandler oss som er økonomisk egalitær. Hans fordelingsprinsipper til- tikulturalisme og immigrasjon fra ikke-vestlige stater, når innvendingene ikke traff blink kunne de peke likeverdige. later ikke økonomiske forskjeller som utelukkende er et mangfold som synes i hverdagen og som ikke reiser på dypere problemer som tvinger fram endringer og til fordel for dem som har mest. Et av Rawls’ bidrag hjem med fly, men med T-banen.Verdimangfoldet forbedringer. til dagens norske samfunnsdebatt er altså hans prag- gjør at mange stiller nye normative spørsmål om Rawls’ teori er et gjennomarbeidet og systematisk matiske og begrensede forsvar for markedets plass i rettferdig fordeling og fremtidig oppslutning om forsøk på å uttrykke og løse grunnleggende konflik- en rettferdig økonomi. velferdsordningene og rettsstaten. Hva bør vi kunne ter mellom likhet og frihet. Også i Norge trenger vi Norge. Mange er bekymret for oppslutningen om Uansett hva ettertiden vil mene om Rawls’ tilnærm- forvente av hverandre som gode nordmenn? en felles begrunnelse for kriterier for et rettferdig likelønn og likeverdig utdanning og helsetjenes- ing – og hans svar – er mange bidrag verd å huske. Et annet viktig tema er hva vi bør kunne kreve samfunn, og en felles plattform for å drøfte folketryg- ter, når myndighetene tillater større lønnsforskjel- Hans oppfatninger om "loso"ens rolle og vitenskapelig av det offentlige når våre livsvalg og økt ’postmate- dens fremtid, etiske prinsipper for oljefondet, reli- ler, flere private skoler og private helsetilbud. Rawls’ metode i form av vennligsinnet, konstruktiv kritikk er rialisme’ skaper ulike behov for ressurser til helse, gionsundervisning i skolen, bistandspolitikk, bruk av teorier tillater altså i prinsippet noen slike avvik fra viktige påminnelser. Forslaget om å argumentere bak kosthold, fritid, og alternative måter å skaffe seg en konkurranseutsetting i offentlig virksomhet, politisk likefordeling, i den grad også de økonomisk dårligst et slør av uvitenhet kan være nyttig i mange sammen- inntekt på. Universelle ordninger fungerer dårligere reklame, og toleransens grunnlag og grenser – for stilte får det bedre, sammenliknet med en ennå likere henger. Hans livsverk som forsker og foreleser minner når vi har ulike behov, men likevel har vi krav på at bare å nevne noen områder der viktige felles beslut- fordeling. Mange på den politiske høyresiden vil sette oss om akademikernes viktige, men avgrensede rolle for offentlige myndigheter behandler oss som likever- ninger må tas og verdier står på spill. pris på dette forsvaret for en viss bruk av økonomiske å sikre at statsmakt brukes til beste for alle, i samsvar dige. En debatt der Rawls’ argumenter stadig trekkes fram incentiver, men kan innvende at Rawls ikke går langt med vår status som frie og likeverdige mennesker – på Rawls’ innsats gir oss også en viktig påminnelse om gjelder likhetsidealene i dagens og morgendagens nok. På den politiske venstresiden vil noen akseptere tross av alle våre forskjeller.

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 1 – TANKEGODSET LSE I E NO T R Y G L E F

N HN RAWLS tidsskrifter, fra Tids- bruker Rawls’ prinsipper N JO

skrift for samfunnsforsk- til forsvar for velferds- I

ning og Norsk stats- ordningene, mot reduserte vitenskapelig tidsskrift skatter, mens Christian VANSKELIGE DEN til Sosialøkonomen og Vennerød bruker svakheter Tidsskrift for den norske i Rawls’ argumenter nettopp Til tross for at Rawls i lægeforening. Forskere til forsvar for liberali- liten grad er oversatt til innen mange fagfelt har sering og mot omfordeling. norsk (A Theory of Justice skrevet, og skriver fort- Sosiologen Dag Østerberg er aldri gitt ut på norsk) satt, om Rawls, i tillegg kritiserer Rawls for å gå har han hatt en del inntil de disiplinene som ’nyliberalistenes’ ærend À\WHOVHL1RUJHRJLNNH tradisjonelt arbeider med ved å forsvare noen former bare blant akademikere. Den SROLWLVN¿ORVR¿ ¿ORVR¿ for økonomisk ulikhet, mens første oversettelsen kom politisk teori og retts- ¿ORVRIHQ/DUV6YHQGVHQL i 2002, da Kai Swensens ¿ORVR¿ 7HRORJHQ.DL,Q- tankesmien Civita anbefaler oversettelse av Justice as golf Johannesen har ana- Rawls av samme grunn. Fairness (2001) kom på se- lysert Rawls’ begrep om ULHQ3D[¿ORVR¿+DQVERN overlappende konsensus. Rawls har vært presentert om rettferdighet mellom Økonomene Hilde Bojer, i en rekke NOUer, om så 48 stater (Law of Peoples) ble Alexander Cappelen, Kalle ulike temaer som verne- 49 oversatt av Jon A. Evang Moene, Agnar Sandmo og plikt, levekår, overførin- med tittelen Folkenes lov Bertil Tungodden er blant ger til barnefamilier, og på forlaget Libro i 2006. de som diskuterer Rawls og om lønnsomhetskostnader likestilling, fordelings- i offentlig sektor. Hans Allerede i 1970 besørget rettferdighet, velferd- perspektiver brukes om en Eivind Storheim at en av søkonomi og likhets- mengde politiske temaer, Rawls’ første arbeider, standarder. Statsviteren både innenfor teoriens opp- ‘Two Concepts of Rules’, Oluf Langhelle diskuterer rinnelige gyldighetsområde EOHRYHUVDWWDY¿ORVRIHQ Rawls i forbindelse med – når Hallvard Bakke kom- Kai Dramer, i samlingen bærekraftig utvikling, og menterer lønnsforskjeller Bentham, Mill, Rawls: moral mange sosiologer, deri- – og i nye sammenhenger, og nytte (Gyldendal). Gud- blant Fredrik Engelstad og som når Senterpartiung- mund Hernes presenterte Geir Høgsnes drøfter Rawls’ dommens leder Cathrine S. noen hovedpoeng fra A Theo- teorier i forbindelse med Amundsen anvendte ‘uviten- ry of Justice i 1976. Rawls ‘lokal rettferdighet’ og hetens slør’ i argumenter ble innvalgt i det norske lønnsforhandlinger. Økonom om Norges oljeformue. Videnskapsakademi i 1992. og statsviter Erik Nord og Hans teorier er pensum ved medisineren Ole Frithjof Referanser: ”Rawls in the ÀHUHIDNXOWHWHUYHGDOOH Norheim diskuterer Rawls i Nordic Countries”, i spesial- landets universiteter og nummer av European Journal forbindelse med priorite- of Political Theory om Rawls PDQJHK¡\VNROHUL¿ORVR¿ ringer i helsevesenet. in Europe, 1 (2): 181-198; statsvitenskap, økonomi og tilgjengelig på http://folk. jus. Rawls har også hatt inn- uio.no/andreasf/ms/Rawls- nordic.rtf; og ”En kjempe på virkning på den øvrige kjempers skuldre” Nytt norsk Rawls er blitt drøftet i norske samfunnsdebatten, tidsskrift 2003, 96-100, et bredt spekter av ikke- på tvers av det politiske http://www.follesdal.net/doc/ ¿ORVR¿VNHDNDGHPLVNH spekter. Jens Stoltenberg Rawls-2003-nnt.pdf

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 1 – TANKEGODSET Statsvitenskap som pasjon Et ellevilt dannelsesritt fra Kongsberg til

50 Yale – med USA som prügelknabe og inspiras- 51

jon KJÆRLIGHETEN

BERNT HAGTVET (1946), DEN VANSKELIGE VANSKELIGE DEN fra 1993 professor i statsvitenskap, Univer- sitetet i Oslo. Han har en MA i internasjonal

politikk og M.Phil. i Association Norway 40 år 40 Norway Association statsvitenskap fra Yale,

med utdanning også fra Fulbright Alumni Alumni Fulbright universitetene i Oslo, %HUJHQRJ1XI¿HOG&RO- lege, Oxford. I NRK-programmet ”Ver- dibørsen” har Bernt Hagtvet hatt en serie om politiske tenkere. Han har alltid bidratt til den offentlige debatten om politiske spørsmål.

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 1 – TANKEGODSET En het augustdag i 1969 var jeg på vei til mitt sirkler ned. Flyene over og under oss lå som lysormer )XOEULJKWVWLSHQGYHG

AV BERNT HAGTVET

å !yet over hadde jeg lest den franske sosi- reaksjonen mot rådsrepublikken i München i 1919 er Hadde menneskene vært Haven. Min vertinne ba meg aldri svare på henvendelser ologen Raymond Arons bitende analyse av bare noen eksempler. engler, sa James Madison i fra ukjente på gaten i New York (dette var før Rudy Gi- det han kalte det politiske teateret i Paris 1787, ville vi ikke hatt ulianis opprenskningskampanje). Jeg kom meg til Henry året før. Hans pam!ett om studentrevolus- PRÜGELKNABE OG INSPIRATOR behov for regjeringer. Men Street om kvelden. Heten stod som en stråleovn fra de jonen som karneval var nettopp utkommet I dag kan jeg se at jeg ikke verdsatte tilstrekkelig USAs siden menneskene ikke er brunrøde mursteinsveggene. Skingrende lys fra de spred- 52 i serien Cappelens Upopulære Skri&er. 22 år gammel, forfatning og grunnlovsfedrenes fascinerendes innsik- engler, må vi ha regjer- te gatelyktene (de !este kastet i stykker). En snikende 53 Påret før, hadde jeg sittet i SV-kantina på Blindern og sett ter i menneskets natur. Hadde menneskene vært en- uhygge omga gatene. Politi over alt. Frykten var reell, om inger. Fast styresett. kamerater dra til Paris for å slutte seg til mai-oppstand- gler, sa James Madison i 1787, ville vi ikke hatt be- ikke grunnlaget for den ikke alltid var like rasjonell. Men en i Latinerkvarteret. Noen hadde den sjeldne ære å bli hov for regjeringer. Men siden menneskene ikke er New York City seint på 1960-tallet var USAs Murder City stoppet på den fransk-belgiske grensen. Avisene var engler, må vi ha regjeringer. Fast styresett. Resultatet nr. 1 – visstnok år om annet etter Detroit og Chicago. Da fulle av bilder av søppelkasser stablet oppå hverandre for ham var et system fullt av ordninger for ivareta jeg vel var inne i mitt gjestehus etter intrikate forsøk på å få på Operaplassen i Paris. Gidske Andersons reportasjer maktbalanse. Ambisjon skulle møtes med ambisjon; kontakt via ringeklokken, så jeg fem jernstenger reist opp i Arbeiderbladet fra den franske hovedstaden ble slukt. ingen skulle tillates å få fritt rom for utemmet makt åndelige radar. Demokratiet smakte rett og slett for mye foran døren. De skulle hindre uvelkomne besøk. Min At det var så lett å rokke det franske statsstyret med som både perverteres og perverterer. USAs forfatning av nedslitt establishment. De mest ytterliggående av oss vert, en geologilærer ved en lokal high school, bodde i selveste Charles de Gaulle i Elysée-palasset, det ga oss er som et gigantisk vektorsystem av balanseordninger, så det som et skalkeskjul for et status quo som utmer- en festning. en svimlende følelse av å være historiens subjekt. Wow! så forseggjort at landet er blitt anklaget for å ha frosset ket levde med dype økonomiske og sosiale ulikheter. Vi Dette var mitt første møte med USA etter edelstenene Arons kalde analyse av det som etter hvert skulle fast og blitt ureformbart. Denne liberale konstitusjo- tok folkestyret for gitt og så mest dets skyggesider, som i lu&en over Kennedy. vise seg å være en fåfengt politisk muskelrykning, vak- nalismen med røtter hos Montesquieu hører etter mitt vi så forstørret lang ut over enhver rimelighet. Vi ville Stemningen i New York var som i "lmen “In the Heat of te bare sånn måtelig begeistring hos den unge mannen syn til menneskehetens fremste politiske sivilisasjons- ”videre”. Vi var verdensmestre i alt. Vi må ha vært helt the Night”, den klassiske historien om redneck-sheri#en i i !yet. Aron manglet jo sansen for engasjementet, for gevinster. Gang på gang har en slik maktbalansetenk- utålelige for den eldre generasjon. sørstatene. Sheri#en (spilt av Rod Steiger) møter en svart visjonene, for idealismen! Mai 1968 innebar betydelige ning vist seg å være en forutsetning for sivilisert poli- Nå var jeg på vei med mine vel begrunnede (trodde politietterforsker fra FBI på gjennomreise (spilt av Sidney mentalitetsendringer, det ser vi nå. Og opprøret kom tikk, noe alle diktaturer overser. jeg) innsigelser mot det landet som så sjenerøst hadde Poitier). Han er landsby-sheri#en intellektuelt overlegen som vanlig helt uforvarende på all verdens statsvitere, Den gang, på terskelen til et statsvitenskapelig studi- invitert meg til et av sine topp universiteter. Nokså og løser hans sak. Stemningen dem i mellom og i den min lærer Stein Rokkan inkludert. Men de Gaulles um, så jeg ikke dette demokratiets kjerne så klart som nå. forutsigbart siden jeg vagt tilhørte venstresiden, så jeg støvete byen er som blodstrømmer i et feberhett legeme. franske høyre vant valget overbevisende året etter. Også jeg var under inn!ytelse av den sosiologi serende først og fremst landets store sprik i velstand og den Uhyggelig og bisarrt oppbyggelig på samme tid. Som så mange andre ganger i historien der det euro- marxismen som var vår alles intellektuelle rustning den kommersialiserte kulturen som mine første anke- peiske venstre forsøkte seg, ble også studentopprøret i gang. Avslørende maktanalyser var vårt politiske narko- punkter. Og volden naturligvis. MUNK I GOTISK STIL 1968 etterfulgt av konservativ mobilisering. Mønsteret tikum – og hvilepute. Vi hadde nøkkelen. Prinsipiell Livet møtte meg med en gang jeg var installert i Bran- gjentok seg fra Berlin og Wien i 1848, Paris 1870-71, og tilslutning til demokratiske beslutningsprosedyrer, kon- IN THE HEAT OF THE NIGHT ford College på Yale – på enerom, må vite – for Fulbright- høyre-kuppene som fulgte etter venstre-revolusjonene stitusjonell maktbalansetenkning og opplyst samtale Jeg skulle bo noen dager hos en bekjent av en bekjent stipendiater var prestisjetunge typer den gang, så det ut til. i Tyskland etter første verdenskrig – Kapp-kuppet og temmet av kompromisser, kom ikke høyt opp på vår i Brooklyn før jeg skulle ta Greyhound bussen til New Der hadde ingen vasket på noen århundrer og jeg måtte

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 1 – TANKEGODSET kjøpe laken og noe de mente skulle fungere som dyne i Jeg opplevde det som inviterte denne sjeldne skandinaviske gjesten til sine med utlendinger og "kk syn for segn at identitet er nærmeste co-op. Ingen mor her. Studentbyen på Sogn politisk teoretikere har overfylte rom. Snart ble jeg ønsket velkommen til col- avhengig av hvor du er. Frank forble naturligvis evig minnet om en utopisk kommune sammenliknet med drøftet i årevis: Vi har leget av dekanen, spesialist på Rabelais, viste det seg. bergenser, buldrende og uopphørlig til stede. Men vi detter anarkiet. Etter hvert "kk min mor sendt min ikke bare én identitet. Etter noen dager "kk jeg tilbud i postkassa om pre- andre så oss mer som europeere enn som nordmenn. grønne Olivetti manuelle skrivemaskin fra Kongsberg. 9LKDUÀHUHGHOVRSSn parater som skulle holde oss våkne og skriveføre i 24 Underlig dette: Ute svekkes den nasjonale identitet 54 Den kom fram litt skeiv etter sjøfarten over Atlanteren. hverandre dels på siden, timer i eksamensperioden. Da skjønte jeg at dette var og vi blir mer kontinentale. Det gjaldt til og med en- 55 På posthuset hjemme hadde hun tilfeldigvis kommet dels under. Avhegig av et annet sted enn Blindern. Naboen i Branford hadde gelskmenn. Jeg opplevde det som politisk teoretikere i samme kø som en gjestende amerikaner. Da han så hvor du er og hvem du diger krans av svart hår, leste engelsk litteratur (særlig har drø&et i årevis: Vi har ikke bare én identitet. Vi har hun skulle sende noe til Yale, sperret han øynene opp Bernard Malamud) og så ut som en hvit krysning av !ere, dels oppå hverandre dels på siden, dels under. omgås. Det betyr at vi kan og spurte: Har du en sønn som skal dit!? Mor forstod Malcom X og Stokeley Carmichael. Han bød på hasj. Avhengig av hvor du er og hvem du omgås. Det betyr LNNHEDUHKDUÀHUHWDQNHU da at gutten hennes var på vei til noe stort. Snart skulle Jeg tok noen drag, men gjorde meg til latter fordi jeg at vi kan ikke bare har !ere tanker i hodet samtidig jeg kjenne det samme. Yale var ellers navnet på en lås i hodet samtidig men også var ikke vant til slikt utøy i lungene. Gutten fra Kongs- men også !ere identitetsrøtter. Det åpner for håp om hjemme. ÀHUHLGHQWLWHWVU¡WWHU berg hadde møtt verden. Siden har jeg aldri vært innen at vi ikke behøver mure oss inne i én etnisk, nasjonal Yale (etablert 1701, mer enn hundre år før UiO) luktevidde av sto#et, verken hasj eller tobakk. 1969 var religiøs, regional eller aldersmessig identitet. Vi kan består av tolv undergraduate colleges der studentene det første året da jentene, til ”the old guards” tristesse, bli mer !ytende. Det er lø&erikt. På Yale følte jeg meg bor og der noen professorer også har rom. I tillegg "kk adgang til Yale. Universitetet ble co-educational, altså som europeer, ikke først og fremst som nord- til de frie fakulteter, Mat Nat, HF og SV, har Yale hele te som mangler er tjenere med ho#narr-hatter som som det het. Nederst i min gang "kk jeg den nye femi- mann. Det ga lu&. Jeg "kk venner over mye av verden. rekken av professional schools: Jus, medisin, kunst, slår på tamburiner og ser ut som Robin Hood. Vakre nismen tett inn på livet. Her ble det ropt og stønnet, De har jeg beholdt. drama, sykepleie, business, arkitektur, landbruksviten- blyinn fattede vinduer forsterker klosterfølelsen. Om kranglet og murret. Jeg bestemte meg for å lese bøker skap og miljø (forestry). Noen av collegene er bygd i våren blomstrer magnolia-trærne som i en japansk i stedet. BRÅTT MØTE MED SLUMMEN falsk gotisk stil rundt vide, plendekte hager. Men her hage. Andre uka møtte Frank og jeg virkeligheten. Intet- "nnes også skrikende moderne bygg tegnet av bl.a. LAGVIS IDENTITET anende gikk vi inn i ghettoen som ligger rundt om Eero Saarinen, Yale-utdannet arkitekt som også er SKINNET BEDRAR Etter noen dager i New Haven gikk jeg tur med universitetsområdet. Over rustne bilvrak og sammen- ansvarlig for den amerikanske ambassaden i Oslo og Midt oppe i denne underlige ikke-samtidige atmos- nyankomne Frank Aarebrot som var kommet over raste hus så vi en diger reklameplakat. Den avbildet en TWA-terminalen på JFK. Bygningene i gotisk og geor- færen kom så studentkulturen. Om nettene ut i den fra Bergen med Stein Rokkan for å være hans assis- tilsynelatende hjernedød modell med "ngrene foran giansk stil ble bygd i mellomkrigstiden av penger fra klebrige sommervarmen gjallet ”Here Comes the Sun” tent. Men eksamen skulle han ikke ta; han var bare en leppene over teksten Baby loves Popov! (et vodkamer- jernbanemagnaten Sterling og er bunnsolide i struk- ubarmhjertig fra digre høyttalere rundt om i min court- forskningsturist. Frank var alt da et vandrende verbalt ke). Jeg ironiserte over denne krasse vulgaritet omgitt tur og stil, nylig pusset opp. Jeg vil kalle dem staselige. yard. Det ble drukket litervis med Budweiser. I helgen fyrverkeri. Uendelig nysgjerrig, energisk (i hyppige av åpenbar slum. Da skrådde to svarte over til oss, True fake. Du føler deg som i Oxford eller Cambridge. ble busslaster med jenter kjørt inn fra kvinnecollegene perioder) og vidunderlig sosial. Det var livsfarlig å gå den ene afro-amerikaner, den andre puertoricaner. De Store spisesaler i tudor-stil gir deg følelsen av å være like ved – en lite hyggelig institusjon, mente den lett med ham på campus, for han la alltid inn "re ærender eglet seg inn på oss. Det lå an til slåsskamp – dvs. vi absentee landlord i Rosekrigenes tidsalder. Det enes- moralske gutten fra Kongsberg. Folk omkring meg før vi kom til målet. Vi dannet en gjeng på colleget ville blitt rundjult, kanskje ranet. Men så, som et tegn

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 1 – TANKEGODSET fra himmelen, skjønte de at vi ikke var innfødte. Da slo til norsk. Det reddet hans forskning for to genera- Og hva vi lærte av med- og notis blokker – dette var før PC’enes tid. I et kjeller- de helt om og sa vi ikke var honkeys og ikke var skyld sjoner norske statsvitere (Rokkan døde i 1979, bare studentene! De japanske rom i Political Science Research Library dannet vi et i misèren i New Havens slumområder. De ville gjerne 58 år gammel). Stein Rokkan var en av sin generas- kom aldri ut av sine cel- politbyrå, leste, spiste sammen og leste igjen. Vi var i vise oss rundt og var vennligheten selv. jons fremste politiske forskere, president i IPSA, den ler, de australske var mer et intellek tuelt hothouse jeg aldri senere har opplevd. Senere på dagen unngikk vi så vidt å bli vitne til et internasjonale statsviterforeningen, og mannen som tilnærmelige, en og annen Vidunderlig! 56 ran av en gjeng svarte. I det 'erne slo de på bilvrak og har gitt oss de !este begreper vi bruker den dag i dag franskmann glemte sin ar- Og hva vi lærte av medstudentene! De japanske kom 57 truet eierne. Frank og jeg hadde hatt vårt møte med en om norsk politikk. Særlig kjent er han for sin tenkning roganse. Og de amerikanske aldri ut av sine celler, de australske var mer tilnærme- annen virkelighet. Så spiste vi lunsj i Branfords tudor- omkring stats- og nasjonsbyggingsprosesser i Europa av den mer eksotiske sorten lige, en og annen franskmann glemte sin arroganse. sal omgitt av velfortjente professorer i olje på veggen ... og studiet av valg og valgordninger. Internasjonalt er Og de amerikanske av den mer eksotiske sorten ville ville snakke med utlend- Noen uker senere så vi i studentavisene at den samme hans ry økende den dag i dag. snak ke med utlendinger, ja, noen av dem ble mine inger, ja, noen av dem ble mann hadde lø&et opp dekanen ved Yale Medical venner for livet. De kom fra New York, Kansas, Texas School og sagt ham visse ting om hvor dårlig Yale tok INTELLEKTUELT HOTHOUSE mine venner for livet. og Mississippi, fra alle fag og i alle farger. Jeg levde i en seg av fattige syke i byen. Den dag i dag er det ikke helt Hui hvor det gikk! Juan J. Linz var sprenglærd i sam- konstant rus. Med Johan Borgens ord – Et alpeland- trygt å gå rundt Yales medisinske fakultet. menliknende politisk atferd. Han kunne på sin nasale skap av høydepunkter. spansk-amerikansk redegjøre for valgmønstrene fra Dog: Livet hadde sin angst. For ikke å være god nok. EN NORSK GURU PÅ YALE valg til valg i ulike bydeler i Berlin i Weimar-repu- For ikke å arbeide hardt nok. For ikke å kunne levere. Det statsvitenskapelige instituttet på Yale var fra 1960- blikken. Ja, nærmest gate for gate og hus til hus. Vi satt hans kurs om intellektuelle i politikken og religionens Jeg takket min engelsklærer på Kongsberg Kommu- til 1990-tallet ett av verdens beste. Det hadde stjerne- som 'etret av disse to lett overvektige professorer som rolle på ulike kontinenter. Å kunne følge ham mens nale Høyere Almenskole, Øivind Kulberg, for hans un- navn og var uhyre vanskelig å komme inn på. At jeg spilte intellektuell ping-pong på kateteret. Rokkan med han røykte kilovis med Gaulois-sigaretter og overgikk dervisning. Av og til slo det meg at utlendingene skrev var blant de heldige berodde på et sett av tilfeldigheter. sine enorme kart, linjer og dimensjoner på syngende den tilmålte tid med minst en time hver gang – det var bedre engelsk enn amerikanerne. Men bare av og til. Jeg kjente Christian Bay, den norske statsviteren med nordlands-engelsk, Linz med sin brusende symfoniske en form for frydefull innvielse som har virket inspi- akademisk løpebane i Kanada, fra Nansenskolen der tenkemåte der århundrer, kontinenter og personlig- rerende til i dag. Senere har jeg invitert ham til å skrive MURRENDE UNDERTEKST jeg var "loso"lærer i 1968. Tilfeldigvis hadde Stein heter gikk opp i en høyere enhet. ”Schpein”, som han bøker jeg har laget. USA på 1970-tallet hadde allmenn verneplikt. For- Rokkan forskningsfri samme år som jeg kom dit sa det, med ettertrykk (Spain). Det var statsvitenskap I auditoriet satt !ere utlendinger enn amerikanere. skjellen til i dag, med kriger i Irak og Afghanistan, er (1969-70). Hadde han ikke det hatt, ville jeg neppe ha som pasjon. Det var som å sitte under et fossefall med Og når tiden for essayet kom inn, eller eksamen (for- slående. I dag er det meget vanskelig å mobilisere til møtt ham. Bay introduserte meg til Yale og bidro til at to fauner spillende på sine pan!øyter. mene kunne variere), da gjaldt det å mure seg inne den type krigsmotstand som Vietnam-krigen utløste. jeg fort kunne gå over fra colleget til Graduate School. Jeg fulgte også Linz’ forelesningsserie om klassik- på Sterling Library – med 13 millioner bind i åpne Den gang kom krigen rett inn i den enkeltes sinn. Å Ingen av dem skrev for meg på forhånd, så noe har jeg erne i sosiologisk teori. Det var en intellektuell fryd, hyller (det var mer norsk valgstatistikk der enn ved "nne fritaksgrunner (”deferments”) ble en kunstart. vel bidratt til selv. fra Saint Simon over Marx og Spencer til Durkheim, UB i Bergen, sa Rokkan). Ved eksamenstider var bibli- Plutselig økte tilsiget til de teologiske fakulteter, for å Møtet med Stein Rokkan ble avgjørende for mitt liv. Simmel og Weber. En blanding av lærdhet og for- otekene og også små kafeer åpne døgnet rundt, og det studere til prest var én fritaksgrunn fra militærtjeneste. Jeg ble hans student og oversatte deler av hans verk skningsglede som få gjør ham etter. Senere fulgte jeg var en stemning av intens konsentrasjon over bøker Slike muligheter for studenter åpnet for mistanken om

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 1 – TANKEGODSET at militærtjeneste hang sammen med sosioøkonomisk John ville bli der forholdet til de svarte i New Haven og i landet tallstørrelser som skulle fases gjennom et system for å bakgrunn. Sammenhengen er ikke mindre i dag – diplomat og endte som forøvrig har fortsatt å være i fokus. tilfredsstille universitetsbyråkratenes gjennomsiling- dagens kriger utkjempes av frivillige fra USAs nedre ambassadør i Armenia. snormer. OK – Yale er ikke Oslo. Men det er ikke nok å sjikt. De har kanskje ikke så mange andre sjanser til Han måtte forlate sin USA UTENFOR CAMPUS fastlå dette. Dette dreier seg om kultur. Intellektuell kul- sosial oppstigning enn hæren. post fordi han var uenig For den unge Werther fra Kongsberg gikk nå turen ut tur. Da min lærer i kurset om europeisk fascisme, Hen- 58 I courtyarden på Yale så jeg Nixon tale i april 1970 på i USAs falskhet i synet på landeveien. Med en kubansk psykologistudent og ry A. Turner, Jr., tok seg lang tid til å gi meg detaljerte 59 et 'ernsyn utstilt i et blyvindu. Det gjaldt innmarsjen på den tyrkiske juntaens en tysk språkviter dro vi USA rundt. 32 stater, John, henvisinger til litteratur om NSDAPs velgerappell og i Kambodsja. Denne invasjonen var en forverring og folkemord på armenerne min gode russiskstuderende venn fra Branford og jeg. senere fulgte meg opp intenst, da forstod jeg idéen bak utvidelse av Vietnam-krigen. Innmarsjen utløste de Underveis lærte jeg ham å si ”Lenge leve det evige Yales pedagogiske prinsipper: Læreren skulle være lær- i 1915. John brukte or- store demonstrasjonene i New Haven og andre univer- vennskap mellom Norge og USA!” Vi dro i to biler, vi i er også i personlig forstand. Han/hun hadde rettigheter. det ”genocide” en gang sitetsbyer i maidagene 1970. Ved Kent State i Ohio førte en grønn Austin Triumph sportsbil, og følte oss som "re Forholdet lærer/student var forunderlig likevektig, selv opptøyene til "re drepte studenter. Der slapp politiet offent lig. Mer skulle det oppdagelsesreisende. om avstanden i lærdom alltid var intenst til stede. Det opp for tåregass og tydde til skarp ammunisjon. Un- ikke til for å miste sin I New Mexico "kk vi beubonsk pest (svartedauen) var usedvanlig inspirerende. der demonstrasjonene i New Haven mai 1971 unngikk stilling. smittet fra Rattus Norvegicus. Trodde vi – det viste seg Etter oppholdet ved Yale har jeg alltid følt et ans- vi dette, for der hadde politiet tonnevis med tåregass, å være halsesyke. Området hadde hatt denne smitten, var for å pløye noe av denne tidens erfaringer tilbake skulle det vise seg. %ank God. Men the establishment "kk vi vite. Hippien som viste oss rundt i den kom- til mitt eget land. Å komme etter Rokkan i en forsk- var fortsatt livredd: Etter de store demonstrasjonene i munen vi støtte på utenfor Albaquerque, ble ettersøkt ningslederstilling ved Chr.Michelsens institutt i 1983 Washington DC i 1971 (jeg var der) kunne avisene for- for dobbeltmord tre måneder etter at vi beså hans var en ære, og ved Universitetet i Oslo har jeg forsøkt å telle at Nixon hadde gått ut i parken rett fra sitt ovale vaiende hasjåkre. Mannen viste seg å være gal. Han behandle studentene som tenkende mennesker. kontor for å møte folk – han ville forsøke å forstå ung- der rettssaken ble ”gagged” (fikk munnbind for ikke mente han var reinkarnasjonen av general og president dommen. Kultur- og genera sjonsklø&en var enorm. å forstyrre rettsforhandlingene), gikk bilder av ham Ulysses S. Grant og hadde søkt om pensjon både som Noen referanser: Redaktør av Folkemordenes svarte Yale havnet midt i urolighetene i New Haven i rundt i pressen og på fjernsynet. Slik ble svarte be- general og president. Det var tider. bok. Politisk massevold og systematiske menneskerettig- maidagene 1971. Studentene arrangerte massemøter handlet i en rettssal i USA, var budskapet – og Yales John ville bli diplomat og endte som ambassadør hetsbrudd i det 20. århundre (Oslo: U-forlaget 2008) og og seminarer, men mest kjent er nok ordene som den president var rystet. i Armenia. Han måtte forlate sin post fordi han var Ideologienes århundre. En personlig reise i det 20. århun- aristokratiske presidenten på Yale, Kingman Brew- De grunnleggende spørsmål i tiden, om begrun- uenig i USAs falskhet i synet på den tyrkiske juntaens dres politiske idéhistorie (Oslo. Dreyer 2010). ster Jr. uttalte: ”Jeg er skamfull over at jeg er blitt nelsen for krigen i Vietnam, om de svartes borgerret- folkemord på armenerne i 1915. John brukte ordet brakt dit hen at jeg er skeptisk til muligheten av at tigheter og likestilling, om universitetenes forhold til ”genocide” en gang o#entlig. Mer skulle det ikke til for å en svart amerikaner kan få en rettferdig rettssak.” det militære og til forsvarsindustrien, ja om intellek- miste sin stilling. USA anerkjenner ikke 1915-massak- Bakgrunnen var at Bobby Seale, ledende tillitsmann tuelles politiske ansvar og forholdet tanke/handling rene som folkemord. Men det er en annen historie. i Panthers, var blitt arrestert, mistenkt for mordet på – alt kom opp i de dagene i 1971. Demonstrasjonene Den viktigst holdingen på Yale var dette: Vi ble tatt en annen Panther (Alex Rackley) i 1969. Da Seale un- etterlot en arv av sosialt ansvar ved universitetet så enormt alvorlig av våre lærere. Vi var ressurser, ikke

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 1 – TANKEGODSET DEL 2 Syv år og et pussig vennskap 60 POLITIKKEN 61

HILDE ELIASSEN RESTAD er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Insti- tutt (NUPI) og PhD, For- eign Affairs, University of Virginia Hun har sine røtter i Nord-Norge, men har siden bodd i New Mexico, Oslo, El Salvador og Virginia. Hun har ned- steget Grand Canyon to ganger og gravd dype grøfter i jungelen i El Salvador. Det vites ikke om hennes høylydte ad- ferd skyldes nordlendin- gen eller amerikaneren i henne.

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 1 – TANKEGODSET Som en som har doktorgrad i amerikansk politikk, og i internasjonal politikk er det helt nødvendig å for- har bodd til sammen ni år i USA er det både til frus- stå USA. Her følger et møte med menneskene som sjelden trasjon og glede at det i Norge bor 4, 940, 400 USA- HQGHURSSVRPKHOWHULDPHULNDQVNH¿OPHURJ79VHULHU eksperter. Egentlig mest glede, for er man interessert – de konservative.

AV HILDE ELIASSEN RESTAD

å høre på Rush Limbaughs radioprogram, fordi ”he is ordmenn har sterke meninger om lan- byene, og ingen kan klandres for å ville gå på ett av deres Kristendommen står changing so many hearts out there”. Det føltes fullsten- det på andre siden av Atlanteren. Noen mange anerkjente universiteter. Men USA de"neres jo i høysete for alle dig surrealistisk å bli fortalt av en omsorgsfull, kjærlig, basert på egne erfaringer eller studier, blant annet av sitt mangfold. Og der "nnes så de"nitivt aktiviteter, sosiale som uegennyttig bestemor at jeg måtte passe på å få med andre basert på mindre trygt empirisk et annet USA. Ønsker man å komme den amerikanske politiske. Religion skal meg radioprogrammet til en hatefull, diskriminerende, grunnlag. På den ene siden har man folkesjela nærmere nytter det rett og slett ikke å opphol- gjennomsyre samfunnet. propaganderende eks-pillemisbruker fordi han spredte 62 dem som er skråsikre på at de forstår den amerikanske de seg på økologiske ka#ebarer i storbyene på øst- og Grunnlovsfedrenes insis- 63 Det gode budskap. Men slik var det altså. Nfolkesjela etter å ha sett ”%e Wire” og studert et semes- vestkysten. tering på separasjon Å lære Madeline og hennes familie å kjenne (bestående, ter på utveksling. På den andre siden er det slettes ikke mellom stat og kirke ut- i god evangelisk tradisjon, av "re barn og tjue barnebarn, alle som ser nytten av å studere dette landet, enten fordi MADELINE OG MEG gjør kanskje den eneste da prevensjon ikke er så veldig populært) var å lære den man tror man allerede kjenner det eller man tenker at Jeg var så heldig å få tilbringe syv år ved %omas Jef- gangen de gjorde en feil, amerikanske sosialkonservatismen å kjenne. Sarah Palin det ikke er viktig. Som professoren i tysk ved Univer- fersons universitet og stolthet, University of Virginia. ifølge Madeleine & co. er den store heltinnen, og Fox News er gud. Hun stemte sitetet i Tromsø en gang sa til meg da jeg fortalte at jeg Universitetet ligger ute på landet, to og en halv timers på John McCain i 2008, men holdt seg for nesa mens skulle studere amerikansk politikk: ”Hvorfor det? Er det kjøretur fra Washington DC, i byen Charlottesville. Jef- hun gjorde det (han var ikke sosialt konservativ nok). Jeg ikke bedre å studere noe mer interessant?” ferson ønsket at det på hans gravstøtte skulle stå tre ting: klarte aldri helt å forstå hvordan et så fantastisk sjenerøst Min konklusjon har vært det motsatte av professoren At han var forfatter av Uavhengighetserklæringen, samt "kk jeg nemlig et brev fra det jeg trodde var universite- og åpent menneske klarte å høre på de aggressive og hat- sitert overfor. For de som er interessert i internasjonal Virginias statutt for religiøs frihet, og at han var faren tets egen organisasjon for internasjonale studenter, med ske radio og tv-vertene som Limbaugh og Bill O’Reilly, politikk er det helt nødvendig å forstå USA. For oss nor- til universitetet i Virginia. Det var derimot ikke plass til et tilbud om å sti&e bekjentskap med en ”vertsfamilie” og vi måtte ha !ere runder hvor jeg forsøkte etter beste dmenn, som har levd med en konstant inspirasjons- og at han var USAs tredje president. Je#ersons stolthet er – ikke en å bo hos, men en å feire %anksgiving med, evne å forklare at Barack Obama sannsynligvis ikke var irritasjonskilde på den andre siden av Atlanteren siden ikke så veldig kjent i Norge, men er – etter UC Berkeley gå på sportsarrangementer med, etc. I det hele tatt å muslim. En ting ble dog etter hvert klinkende klart: De 1776, burde det å lære USA og kjenne, være obligato- – USAs beste o#entlige universitet. hjelpe meg med min kulturelle integrering. Jeg takket ja som tror på Gud er in, og de som ikke tror er ut. Og det risk. Det at antall norske studenter i USA har sunket Jeg dro dit med et Fulbright-stipend for å ta en mas- til tilbudet, og ble på Dulles Airport i Washington møtt handler ikke bare om å tro på Gud – det skal være en kra&ig siden 1990-tallet, er bekymringsfullt. Om dette tergrad. Men ting har en tendens til å balle på seg (i av en høy dame med enda høyere hår og en rød rose i o#entlig, misjonerende, insisterende gudstro. Personlig er et tegn på svekket ideologisk tiltrekningskra& (såkalt statsvitenskapen kjent som “path dependency” – det hånda. Madeline Trotmans intensjon – som en del av kristen er for pyser. myk makt) kan jeg ikke si sikkert, men det er helt klart var nerdehumor). Da jeg "kk tilbud av fakultetet om å den private, kristne organisasjonen hun var medlem i, Og her kommer vi til noe av det som nordmenn (og at det i Norge er mer populært å studere og forske på fortsette med en doktorgrad, ba jeg om betenkningstid. og som ikke var tilknyttet universitetet – var å omvende mange europeere) "nner vanskeligst å forstå ved kon- land like små og originale som oss selv, heller enn stor- Fakultetets avdelingsleder overtalte meg med følgende meg/forsikre seg om at jeg var en god kristen som har servatismen i USA. Kristendommen står i høysete for maktene i verden. Det er også synd at de som faktisk karismatiske tale: ”Well, you don’t have anything better ”Jesus in my heart”. alle aktiviteter, sosiale som politiske. Religion skal gjen- studerer i USA, reiser til storbyer som re!ekterer en helt to do, right?” Og det hadde jeg heller ikke. Det ble starten på syv år med diskusjoner om Gud, nomsyre samfunnet. Grunnlovsfedrenes insistering annen kultur enn mesteparten av USA. Særlig gjelder En av de mest uventede hendelsene i løpet av de syv tro og politikk. Madeline er stor-fan av konservative på separasjon mellom stat og kirke utgjør kanskje den dette for ”Europa-light” områder som New York, Bos- årene skulle bli mitt vennskap med en meget evangelisk talk radio verter, og oppmuntret meg !ere ganger til eneste gangen de gjorde en feil, ifølge Madeleine & co. ton og San Francisco. Jeg er selv glad i disse fantastiske kristenkonservativ familie. Før jeg !yttet til Virginia

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 2 – POLITIKKEN Min kjære Madeline – som selv var blitt skilt fra sin levelse å knytte bånd til en pratsom, nysgjerrig og snill Som europeer og nord- Det genuine ideologiske mangfoldet ved University mann – var bekymret for det meste i mitt liv: At foreld- bestemor. Jeg tenker stadig tilbake på alle lunsjene våre, mann ble jeg tidlig utpekt of Virginia var forfriskende og stimulerte til en type rene mine var skilt, at jeg ikke trodde på Gud, at jeg ikke og håper og tror jeg aldri ”jattet med”, men heller for- som kullets sosialist, debatt man ikke kan ha dersom man er grunnleggende gikk til gudstjeneste (men jeg reddet meg o&e med at jeg talte min side av saken så diplomatisk som mulig. Vi var og måtte forsvare helt ideologisk enig. For meg, som kom fra Norges venstre- jo var kon"rmert). En gang – i et svakt øyeblikk av dår- jo sjelden enige, og "kk aldri konkludert med noe som gjennomsnittlige norske side, var læringskurven bratt, men særdeles interessant. 64 lig samvittighet etter at jeg hadde takket nei for n’te gang helst. Vårt vennskap ble en pågående enighet om å være politiske synspunkter fra Opplevelsen har gjort at når fenomener som Tea Party 65 til å bli med i kirka på en søndag – sa jeg ja til å bli med bevegelsen dukker opp, så kan jeg forstå hva de sier. Jeg uenig. Selv om jeg aldri ble komfortabel med Madelines Stalin-stempelet. på misjonærsamling i Roanoke. Madeline har nemlig re- syn på sosiale spørsmål, så gav hun meg en sosialantro- liker det ikke, men språket de snakker er gjenkjennelig. ist verden rundt som misjonær. Hun har bodd i Sveits, pologisk gave: Et vindu inn i et USA som få nordmenn Vel, noe av det, i alle fall. Kina, Sør-Korea, og "kk tvillingdøtrene sine da hun var får sjansen til å utforske. misjonær i Mexico. Hun snakker spansk og er informert ELSK/HAT om andre kulturer. Roanoke ligger i tjukkeste Virginia, og REPUBLIKANSK AKADEMIA Et av temaene Ceaser var mest opptatt av, var det de At nordmenn elsker å hate USA er en klisjé, men dette minner om skumle scener i "lmer som involverer pickup Det å bo i Virginia hadde også andre bestemte fordeler. i USA kaller ”the Founding”, altså grunnleggelsen av er selvsagt bare halve historien. Vi elsker jo også å elske trucker og trailer-parker. Her "kk jeg være med på misjon- Det var en nyttig eksersis å få studere under prominente USA. Hans sterke tilknytning til grunnlovsfedrene – dette landet. USAs ideologiske makt har vært betydelig skonferanse i en av Roanokes megakirker, hvis hovedpre- konservative professorer ved universitetet, og ikke minst the Founding Fathers – er en populær konservativ ak- for Norge siden før det moderne Norge ble grunnlagt, sentasjon var en power point-fremstilling av Europa. Pre- diskutere sammen med konservative studenter. Jeg tok tivitet som vi for eksempel ser gjenspeilet i dagens Tea all den tid Norges egen grunnlov var inspirert av den sentasjonen forklarte i dramatiske ordelag hvorfor Europa !ere kurs med Professor James Ceaser, en kjent konserva- Party bevegelse. Denne ideen om at USA ville vært et amerikanske (og selvsagt den franske) grunnloven. var ”mørkets kontinent”: Ikke bare var ateismen løs blant tiv som o&e skriver i !e Weekly Standard – nærmest de bedre land dersom man bare kunne "nne tilbake til det Dette på tross av seminarlederen i statsvitenskap ved lokalbefolkningen, men den raskest voksende religionen neokonservatives medlemsblad. Dersom man skulle ha USA som eksisterte når grunnlovsfedrene levde er ut- Universitetet i Oslo som kunne informere meg som var islam! Dette var heldigvis før Obama ble president, el- hatt noen forestillinger om at politiske synspunkter ikke bredt blant amerikanske konservative. ”%e cult of the cand. mag. student at den franske revolusjonen kom før lers vet jeg ikke hvordan det skulle gått med livsviljen til har noe å si for det vitenskapelige studiet av statsvitenskap, Founding” – grunnleggelseskulten – er en viktig del av den amerikanske, siden den franske jo var viktigst. publikum i salen. så ble de i alle fall grundig knust. Det var helt åpenbart at den konservative bevegelsen i USA og forklarer for ek- Siden 1814 har nordmenns politiske perspektiv på Madelines egen erfaring med Islam var ikke en suk- vi kom fra motsatte ideologiske planeter, og at dette hadde sempel hvorfor mange Tea Party aktivister går rundt med og forhold til USA vært en følelsesmessig berg-og-dal- sesshistorie. Hun sti&et i en periode et vennskap med en farget våre statsvitenskapelige interesser og perspektiver. Grunnloven i jakkelomma. bane. Forakten for konservative republikanere er stor – muslimsk student fra Kuwait. Denne unge jenta måtte et- Som europeer og nordmann ble jeg tidlig utpekt som kul- Det å møte en briljant konservativ professor var for som man så med Ronald Reagan og George W. Bush, ter hvert gi Madeline klar beskjed om at de ikke kunne lets sosialist, og måtte forsvare helt gjennomsnittlige nor- meg meget nyttig. Jeg hadde vel aldri – når sant skal sies jr. – like stor som mangelen på forståelsen av dem. tre#es lenger, da Madelines iherdige forsøk på misjoner- ske politiske synspunkter fra Stalin-stempelet. Jeg måtte – møtt noen før. En konservativ professor, altså. Mine Nordmenn har samtidig stor sympati for demokrater; ing ikke falt i god muslimsk jord. I motsetning til de to er også bære Ceasers byste av den franske aristokraten og konservative medstudiner påpekte at dette jo var fordi Woodrow Wilson og Franklin Roosevelt nøt dyp res- Madeline og jeg fortsatt venner, og har god kontakt. USA-fareren Alexis de Tocqueville til forelesningsrommet, akademia o&e er en liberal bastion hvor konservative pekt (med god grunn, selvsagt), og alle forelsket seg i Selv om vi aldri ble – eller blir – enige om Gud, uvisst om dette var stra# for le!ing med sosialismen eller gjerne møter fordommer og føler seg fremmedgjort. En John F. Kennedy, Bill Clinton, og Barack Obama. Det at ekte skap, politikk eller homo"li, så var det en !ott opp- vanlig kutyme. vanlig påstand i USA, men antakeligvis like sant i Norge. President Obama "kk fredsprisen 10 måneder inn i sin

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 2 – POLITIKKEN første presidentperiode, etter å ha oppnådd å prate pent På mange måter er USA ferson, som jo i tillegg til å være tidligere president som ikke er afroamerikaner, med unik appell både til med mer fremmedord enn sin forgjenger, sier sitt om Norges kule storebror – også var slaveeier. Når man besøker hans berømte svarte og hvite amerikanere. hvor entusiastiske vi var som nordmenn da denne nest- lillebror halser alltid eiendom Monticello, kan man også besøke slavekvar- en-europeeren inntok Det hvite hus. Som Tove Bjørgaas etter, livende redd for å terene på baksiden av herskapshuset. Lenge var sko- HOMECOMING skriver i sin bok Frykt og Forandring: Dette var helt klart gå glipp av noe kult som len kun for hvite southern gentlemen – kvinner fikk Å komme tilbake til Norge etter syv år i USA og bli 66 en %orbjørnetjeneste. Obama selv skulle gjerne betak- storebror driver med ikke offisielt adgang før i 1972. Rasespørsmålet er titulert ”USA ekspert” er en nervepirrende opplevelse. 67 ket seg. innenfor musikk eller like betent på skoleområdet som det er i amerikanske Alle mener noe om USA. Alle mener de kan noe om Kulturelt sett har nordmenn den samme lett schiz- populærkultur. samfunn generelt. Samtidig har universitetet også en USA. Å skulle måle seg opp mot den ypperste europei- ofrene holdningen vi har til politikken: Man er fasci- stor andel afro-amerikanske studenter. Denne merk- ske USA-eksperten, den franske aristokraten Alexis de nert av ”all things American” (det er jo for eksempel bare minoriteten holder seg gjerne adskilt fra den Tocqueville, er skjellsettende. Og heldigvis ikke nødv- en utbredt besettelse blant Oslos urbane elite så vel hvite majoriteten, med egne ”sororities” og ”fraterni- endig. Som amerikanere vet – liberale som konserva- som Norges generelle befolkning å ”leie et flak og ties” for svarte og egne studenthjem. En slik ”selv- tive – når det gjelder Tocqueville er det ingen over, kjøre på tvers av USA”), samtidig som man er meget amerikanske kulturen og samfunnet gjennom Holly- segregering” er vanlig i USA, særlig i sørstatene. Her ingen ved siden. skeptisk til amerikanisering av ens egen kultur – selv wood og Billboard-lista. Det er jo ikke for ingenting er verken slaveri, segregering, eller diskriminering En av mine første opplevelser tilbake i Norge var om man vel i Norge ser en mykere versjon av denne at Hollywood kritiseres av konservative amerikanere glemt, men heller den store elefanten i rommet – et som innleder ved Militærmaktseminaret, arrangert skepsisen enn i mange andre europeiske land. På for å være en liberal bastion. Dette så vi for eksempel i av de vanskeligste temaene som amerikanerne stadig av Forsvarets Stabsskole og Norsk Utenrikspolitisk In- mange måter er USA Norges kule storebror – lille- serien West Wing (Presidenten), hvor perspektivet var må forholde seg til. stitutt. Der snakket jeg om temaet for avhandlingen bror halser alltid etter, livende redd for å gå glipp av fra demokratenes side og republikanerne var "enden. Dette var en viktig grunn til at Barack Obama ble min, som er amerikansk eksepsjonalisme. Amerikansk noe kult som storebror driver med innenfor musikk Det lages få konservative karakterer som publikum er sett på som en Amerikas frelser i 2008. Det å velge eksepsjonalisme er den klokkeklare troen amerikan- eller populærkultur. ment å sympatisere med – kanskje er karakteren «Kit- en (delvis) svart president ble sett på som en meget erne har på at deres land har en spesiell rolle å spille Samtidig som man er skeptisk til den allested- ty» i Brothers & Sisters unntaket. symboltung handling. På en måte ble det sett på som i verdenshistorien. ”Amerika” var spesielt når det ble snærværende kulturen, bruker man den også som en Likeså med rasespørsmålet. Vi får afro-amerikan- en øvelse i å be om tilgivelse. Dersom USA kunne grunnlagt, i og med at det var det eneste republikan- vei inn i samfunnsforståelsen. Det er vel ikke få norske actionhelter, Cosby-kos og motor-mouth ko- velge en svart president kunne kanskje den vondeste ske demokratiet i moderne tid. Så usannsynlig var det dmenn som føler de har et nært og personlig forhold mikere, uten at dette på noen måte forbereder en på skampletten på landets rulleblad legges til side. Dette at dette lille landet skulle slå Det britiske imperiet i til Baltimore på grunn av serien !e Wire, New York virkeligheten. University of Virginia var i så måte en ønsket var forståelig, om enn malplassert. Obama var Uavhengighetskrigen at Gud måtte være på amerikan- på grunn av utallige dramaserier, amerikansk-jødisk sjokk artet opplevelse. Universitetet er et universitet ikke en afro-amerikaner i begrepets spesielle betydn- ernes side. kultur på grunn av Seinfeld og så videre. Nordmenns for sørstatenes overklasse. Her var den store major- ing. Han var ikke en etterkommer av afrikanske slav- Helt siden da har amerikanerne vært nærmest re- overveldende forståelse for og innlevelse i ”gangsta iteten hvit, rik og relativt konservativ. ”Uniformen” er, brakt til USA i lenker på båter, og undertrykt gjen- ligiøst overbevist om at USA skal vise vei til historiens rap” og det harde livet til ma"aen i New Jersey (ja, det til mine studenter var Ralph Lauren-piqué og luksus- nom hundrevis av år. Skampletten berører ikke ham. ideologiske konklusjon: Kapitalistisk, republikansk var en Sopranos referanse) er både søtt og interessant. SUVer. Universitetet oser av historie og tradisjon – Derimot berører den hans kone, Michelle Obama. demokrati. Når besteforeldrene våre hørte John F. Men nordmenn får en meget spesi"kk versjon av den sørstatstradisjon. Det ble som nevnt grunnlagt av Jef- Slik fikk USA sin første afro-amerikanske president Kennedy snakke om USAs misjon i Den kalde krigen,

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 2 – POLITIKKEN eller våre foreldre hørte Ronald Reagan snakke om USA er Europas beskytter – det sier de o&e nokså Vi latterliggjør den den vi har kjent siden andre verdenskrig, til en radi- USA som ”the shining city on a hill” og min gene- ubeskjedent selv – og også vestens leder. USA er FNs amerikanske misjonstran- kalt annerledes orden som ikke lenger spiller på Ves- rasjon hørte George W. Bush, jr. snakke om USA som skaper og det landet som bestemte det meste av orga- gen – inspirert av eksep- tens premisser. Amerikanske forskere varierer i sine forkjemperen for Det gode, var ikke dette tom retorikk. nisasjonens design i planleggingsårene som førte frem sjonalismen – som alltid prediksjoner. ”Realister” innen statsvitenskapen som De tror på dette budskapet. Å forstå dette selvbildet til San Francisco-konferansen i 1945. Vi kan være skal fortelle alle an- John Mearsheimer argumenterer for sannsynlig mili- 68 – hvor det kommer fra (Puritanerne på 1600-tallet, brennende uenige i amerikansk utenrikspolitikk, men dre hvordan gjøre ting. tær kon!ikt mellom USA og Kina, skapt av uunngåe- 69 samt Grunnlovsfedrene på 1700-tallet), hvordan det realiteten er at vi lever av den, vi også. Vi kan gjerne Men samtidig forteller lige mekanismer som opererer på det internasjonale har utviklet seg (”Manifest Destiny” på 1800-tallet var ønske at Europa blir en enhetlig og kapabel sikker- vi andre land hvordan plan mellom de to framtidige stormaktene. ”Liberale” for eksempel en oppdatert versjon) og hvordan dette hetsaktør i framtiden, som forhåpentligvis kan bidra statsvitere som G. John Ikenberry har klokkertro på at lage fred, akkurat som påvirket amerikanernes syn på resten av verden – er til en mer likeverdig vestlig allianse. Men dette er for den amerikansk-vestlige ordenen vil overleve, fordi de USA gjør, bare med penger en viktig del av det å knekke den amerikanske koden. øyeblikket et ønske, ikke en realitet. Som Kosovo i mener dette er den normativt beste internasjonale or- Jeg ble deretter intervjuet av ABC Nyheter om dette 1999 og Libya i dag viser oss, så er vi – enten vi snak- heller enn med våpen. denen. Dermed spår Ikenberry at Kina etter hvert vil med amerikansk eksepsjonalisme. Artikkelen skapte ker om Norge eller Europa – avhengig av amerikansk "nne sin plass innen denne ordenen og at en kinesisk en «storm i kommentarfeltet» da mange hadde mye å militærmakt for å gjennomføre våre utenrikspolitiske maktøkning ikke vil føre til militær kon!ikt, men hel- si om disse amerikanerne. En person skrev at dette var prosjekter rundt om i verden. har nemlig sin egen eksepsjonalisme, som stammer ler økt inn!ytelse i verdensorganisasjonene, hvor fre- da aldeles innlysende, og man trengte vel ikke doktor- Så kan vi kanskje spørre oss: Hvorfor er vi alliert fra andre kilder enn den amerikanske, og som har sitt delig politisk samarbeid og økonomisk konkurranse grad for å vite slikt. Tydeligvis ikke, for i Norge er det med USA i dag? Hva kjemper vi for, nå når Den kalde eget uttrykk i norsk politisk historie. Vi nekter å være utfolder seg. lite penger til forskning på amerikansk politikk. Det er krigen er over? I følge vårt eget Utenriksdepartement medlem av Europa, og later som om vi ikke er medlem Hvordan et land som ser på seg selv som eksep sjonell uvisst hvorfor det er slik. Jeg kan kun spekulere. Er det kjemper vi for humanitære verdier. Vi skulle være en av USAs gjeng. Men det er vi altså, og det båndet stoler og som lederen av den vestlige ordenen skal justere seg fordi vi tror vi allerede vet alt om USA og at det derfor “humanitær supermakt”. Ser man nærmere på saken, vi på at er der også i framtida. etter en ny maktbalanse, er uvisst. Overgangen kan er helt unødvendig for oss å ska#e oss kunnskap og er det klart at Norge kjemper for det samme som USA, Kan båndet brytes? Selvsagt – fra USAs side. Norge bli ubehagelig ikke bare for USA, men også for USAs kunnskapsmiljøer om amerikansk politikk? men vi gjør det med ulike virkemidler. Dette gjør er ikke spesielt viktig lenger etter Den kalde krigens nærmeste allierte som Norge. Internasjonal politikk I så fall er dette lettere ironisk, all den tid Norge og dets de !este nordmenn på venstresiden til noe lignende slutt. Derimot er vi avhengig av USA. Så kanskje er det går dermed spennende tider i møte, og det blir bare innbyggere lever på USAs sikkerhetsgaranti. På Blindern politiske hyklere. Vi bruker USA som vår sikker- ikke så dumt å vite litt om dette landet vi trenger så viktigere å satse på forskning om internasjonal poli- sa professorene i statsvitenskap o&e at FN er grunnstein- hetsgarantist slik at vi kan forbli ren og uskyldig som voldsomt likevel. tikk. Ikke minst forblir det viktig å gi våre studenter en i norsk utenrikspolitikk. Dette er riktig, men også feil. en humanitær, liberal, europeisk fredsnasjon. Otto von Bismarck skal en gang ha sagt at “God has muligheten til å oppleve en verden i forandring fra et FN er grunnsteinen i norsk utenrikspolitikk fordi NATO Vi latterliggjør den amerikanske misjonstrangen – a special providence for fools, drunks, and the United personlig ståsted. – og dermed USA – er den organisasjonen som under- inspirert av eksepsjonalismen – som alltid skal fortelle States of America.” Framtidas maktkon"gurering i in- Jeg er derfor meget takknemlig for at Senator Ful- bygger norsk sikkerhetspolitikk. FN er selvsagt viktig, alle andre hvordan gjøre ting. Men samtidig forteller ternasjonal politikk vil vise om han hadde rett, eller bright startet et program som mange tiår senere gav men skal vi være ærlige med oss selv burde vi ha mot til å vi andre land hvordan lage fred, akkurat som USA om USAs storhetstid snart er forbi. I så fall vil vi opp- ei Hammerfestjente muligheten til å få en fantastisk innse at vi siden 1945 har levd på USAs militære garanti. gjør, bare med penger heller enn med våpen. Norge leve en verdensorden som kan variere fra litt ulik til utdannelse ute på landsbygda i Virginia.

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 2 – POLITIKKEN Om enkel og dobbel moral i politikken 70 71

HENRIK SYSE er Dr. art. L¿ORVR¿YHG8QLYHUVLWH- tet i Oslo, Fulbright- stipendiat ved Boston College 1989-90. Han har tatt Forsvaret russisk- kurs. Si etikk, og Hen- rik Syses navn dukker opp: Forskningsrådets etikkprogram (1992-97), Verdikommisjonen (1998- 2001, Oljefondets aks- jonærrettigheter (2005- 07), sprudlende deltaker i NRK-programmet ”Verdi- børsen”, underviser og spaltist. Med erfaringene fra næringslivet og akademisk forskning er Syse en ettertraktet IRUHGUDJVKROGHUL¿OR VR¿PRUDORJHWLNN

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEDEL L1 2– –T ANKEPOLIGOTIKKENDSET Det er enkle tider for mennesker som liker å gjøre vi derigjennom tydeligere få øye på hva det egentlig narr av amerikansk politisk debatt. Jeg skal forsøke er disse kretsene på den amerikanske høyresiden er så å si noe om hva vi nordmenn synes er så problematisk redde for, og muligens forstår vi da også hvorfor de ved den ytterliggående, men for tiden svært toneangi- nok er like skeptiske til våre politiske instinkter vende delen av det republikanske partiet. Kanskje kan som vi er til deres.

AV HENRIK SYSE

ona mi og jeg kom til USA for å studere Jeg er konservativ i den amerikanske politiske kulturen produserer radikale evangelikale, med en direkte og o&e bokstavelig lesning høsten 1989, nygi&e og spente. For egen Norge, men liberal i USA. politikere, den ene eller den andre veien. Barry Goldwa- av bibelske tekster som særtrekk, og med det mange av del var jeg Fulbright-stipendiat, og jeg kom Det er som om jeg setter meg ter i 1964 og George McGovern i 1972 – til henholdsvis oss med teologiske interesser og sans for kristen spir- rett fra vervet som leder i Oslo Unge Høyre. på høyre side av midtgangen høyre og venstre – representerte på sitt vis minst like itualitet vil mene har påfallende lite plass for mystikk, Det var bare noen uker før faren min ble SnÀ\HWLGHWMHJIRUODWHU radikale strømninger som noe vi ser i partiene i dag, stillhet, dialog og ydmykhet. 72 statsminister for en høyre-sentrum-regjering. Det var 2VORRJVn¿QQHUMHJXWDW og begge de to ble altså sine partiers o$sielle president- USA skiller seg slik sett fra mye av den vestlige ver- 73 Kspennende tider i familien – og spennende tider politisk. kandidater. den, ikke bare ved at religiøs tro kommer til uttrykk jeg på et eller annet vis er Jeg var nok forberedt på det, men ble ytterligere min- havnet på venstresiden åtte Det som er spesielt nå, er at det er ytterpunktene på på en annen måte, men også ved at den spiller en mye net om det da jeg startet studiene i politisk teori ved høyresiden som dominerer debatten og faktisk dikterer større rolle i det o#entlige rom – til tross for skillet mel- timer etterpå. Boston College Graduate School: Jeg er konservativ i det republikanske partiets politikk, og det skjer endog i lom kirke og stat – og at den er så nærværende i mange Norge, men liberal i USA. Det er som om jeg setter meg en situasjon der det demokratiske partiet selv har bev- menneskers daglige liv. på høyre side av midtgangen på !yet idet jeg forlater eget seg et godt stykke mot det amerikanske høyre i det Frykten for det sekulære, det ikke-kirkelige, som Oslo, og så "nner jeg ut at jeg på et eller annet vis er politiske og særlig det økonomiske landskapet. denne religiøsiteten åpenbart er et uttrykk for, er ikke havnet på venstresiden åtte timer etterpå. grepet ut av løse lu&en. 1960-tallets ungdomsopprør Mine konservative medstudenter – og på vakre Bos- FRYKTEN FOR DET SEKULÆRE og generelle frigjøring kom særlig sterkt til uttrykk i ton College var det faktisk en del av dem – hadde for "nitivt moderat politiker sammenlignet med det som Allerede Alexis de Tocqueville på 1830-tallet identi"- USA, gjennom en kommersiell kultur som kunne bruke eksempel vanskelig for å skjønne min støtte til svan- utgjør hovedtrenden i det republikanske partiet i dag. serte den sterke rollen som legkristendommen spiller allerede eksisterende medienettverk til å nå ut til svært gerskapspermisjoner og folketrygd; jeg hadde på min Mye har skjedd på 20 år. i USA. Riktignok har man også i USA lærde teologer, mange, svært raskt. Representanter for tradisjonelle syn side vanskelig for å skjønne deres kombinasjon av Det republikanske partiet har i løpet av sommeren prester og kirkelige institusjoner som er i dialog med på familieliv, religion, seksualitet og rusmidler ble plut- økonomisk liberalisme (som riktignok aldri gikk under 2011 gjort kongressrepresentant Michele Bachmann og moderne vitenskap og kultur, med mange av USAs le- selig konfrontert med en massiv påvirkning motsatt vei. navnet “Liberalism”) og til tider nesten sosialdarwinis- guvernør Rick Perry til to av de fremste kandidatene i dende universiteter som viktige sentra for den teologiske Hollywood og bykulturen i store sentra som New York tisk – slik jeg så det – syn på forholdet mellom sterke og kampen for presidentnominasjonen. Innen denne ar- debatten. Likevel står legfolket, den religiøse grasrota, "kk raskt inn!ytelse på en hel generasjon unge men- svake i samfunnet. tikkelen er trykket, kan begge riktignok være politisk svært sterkt, og de dominerer det o#entlige rommets re- nesker, ikke bare i USA, men over hele verden. Dypere studier gjorde at jeg etter hvert "kk øye på døde – eller kanskje snakker vi om en fremtidig ameri- ligiøse uttrykk. En rask tur gjennom radiokanalene i en Slik sett er den konservative religiøse bølgen vi ser adskillige nyanser på den konservative og republikanske kansk president (om enn undertegnede er i tvil om det). nær sagt hvilken som helst amerikansk by avslører en spille en betydelig rolle i USA i dag, ikke minst blant siden i USA – og likeså, på godt og ondt, på den demok- Poenget er at de to synes å representere både synspunk- religiøs formidling som skiller seg mye fra det vi i Norge mange republikanere og i mange småbysamfunn, en ratiske. Det norske sort-hvitt bildet av amerikansk poli- ter og en politisk kultur som vi på vår side av Atlanteren forbinder med radioandakter og prekener: Det handler form for reaksjon. Den utgjør et stykke på vei et nos- tikk stemmer slett ikke alltid med landskapet. Men jeg anser for å være dels ekstreme og dels dobbeltmoralske. veldig mye om å være innenfor eller utenfor, om det helt talgisk ønske om å "nne tilbake til noe mer opprinnelig "kk bekre&et min tilhørighet til det som man der borte Amerikansk politisk kultur er mye mer enn Bach- personlige forholdet til Jesus, og om en frykt for veldig og sunt. Dette kan virke fremmed for mange europeere, vil kalle en liberal demokrat, om enn ikke i alle saker. mann og Perry, også i dag. Vi skal ikke gjøre dem mer mye av det moderne samfunnet. De teologiske retnin- men samtidig vil mange europeere som gjør narr av og Dette var i George Bush seniors presidenttid, en de- representative enn de er. Det er heller ikke noe nytt at gene som har mest gjennomslag i så måte, er de såkalte ergrer seg over kommersialismen i amerikansk kultur,

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 2 – POLITIKKEN "nne mange meningsfeller – om enn med andre begrun- Mine ”liberale” ameri- Særlig synes det totale forbruket som så sterkt anstrengt forhold til de mer konservative at det nærm- nelser og et annet språk – nettopp blant de konservative kanske venner har et så an- preger den amerikanske hverdagen, å være påfall- er seg det karikerte – de anser dem for å være vold- kristne. strengt forhold til de mer ende bredt akseptert. Mengden papir som brukes, elige, ekstreme og til dels rett og slett dumme. Slikt er konservative at det nærmer bilene som kjøres, den manglende kollektivtra"kken, ikke noe godt utgangspunkt for god politisk debatt. FRYKTEN FOR SENTRALMAKTEN seg det karikerte – de anser shoppingmallen som det viktigste lokale møtestedet, 74 Amerikansk politikk er langt sterkere preget av frykten for dem for å være voldelige, tv-kanalenes uendelige reklameavbrudd kombinert HØYERE UTDANNELSE 75 sentralisering enn det vi kjenner fra europeisk politikk. med den sterke skepsisen mot ”Public Television” og Da er vi egentlig tilbake der vi startet – med den høyere ekstreme og til dels rett og Fra første stund har den amerikanske republikken vært en ”Public Radio” (o#entlig og dels privat "nansiert TV utdannelsen og det som Fulbright-utvekslingene og de slett dumme. Slikt er ikke føderal stat, der den enkelte tidligere koloni først og fremst og radio) på høyresiden av politikken, og voldens plass mange utmerkede amerikanske universitetene repre- var opptatt av å unngå det åket som en sterk sentralmakt noe godt utgangspunkt for i den amerikanske hverdagen, slik vi blant annet ser senterer. For i en politisk kultur som for tiden kan synes representerer. Riktignok vant “føderalistene” over “anti- god politisk debatt. det manifestert i våpenlover og TV-programmer – alt å fremelske det ekstreme, og legge grunnlaget for en lite føderalistene” – de som ønsket en relativt sterk sentral- dette synes å være godtatt i store deler av den ameri- konsensusorientert og sterkt kon!iktpreget politisk de- makt vant over dem som knapt ønsket en slik sentralmakt kanske befolkningen. batt, spiller tross alt alle collegene og universitetene en – i den opphetede debatten på 1780-tallet om kolonienes Den amerikanske konservatismens styrke er an- stor rolle i samfunnet – mange går på college, og col- vei videre og den nye konstitusjonen. Men sentrifugalkraf- tagelig dens vilje til å være motkulturell og utfordre legene er viktige i lokalsamfunnene. ten var sterk allerede da, med betydelig vekt på statenes ”ryggmarksre!eks” i amerikansk enn i europeisk poli- sider ved moderniteten som kan virke fremmedgjørende Jeg tror at mye av håpet for en bedre politisk debatt lig- rettigheter og beskyttelse av enkeltmennesket mot de sen- tikk, og da særlig på den amerikanske høyresiden. eller svekke sider ved samfunnsmoralen. Men heri ger i en befolkning som i større grad får føling med nyanser trale myndighetenes makt – derav de første ti tilleggene til "nner man en sterk og underlig dobbeltmoral, siden og anstendige fremstillinger av hva meningsmotstandere grunnloven, også kjent som “%e Bill of Rights”. BARE DOBBELTMORAL? ”the American way of life” sees opp til og idealiseres på står for. Her kan collegeutdannelsen være en nøkkel, med Denne siden ved amerikanske politisk historie er det Mitt poeng er at det er viktig å forstå røttene til den ameri- en måte som egentlig kommer i kon!ikt med nettopp rom for dialog, forståelse av andre politiske standpunkter viktig å være seg bevisst. Vi lurer på hvorfor i all ver- kanske måten å tenke om politikk på, hva angår både re- det motkulturelle. Når man da i tillegg ser at det i en enn ens egne, og ikke minst en forståelse av hva som egen- den man er så redd for en politikk som skaper sterkere ligion, moral og politisk sentralmakt, tre av de områdene del kristen-konservative og andre sosial-konservative tlig kjennetegner den amerikanske politiske kulturen, slik beskyttelse av miljøet eller sikrer like helserettigheter til der fremmedheten kan synes størst for en europeer. kretser er en del dels perifere og dels underlige stand- at man også kan ha en kritisk distanse til den. alle. Til en viss grad er den skepsisen som da kommer til Det er samtidig grunn til å utfordre den konservative punkter som får lov til å spille en sentral rolle – som Jeg mener ikke at alle amerikanere skal bli mer in- uttrykk, en skepsis begrunnet i sakskompleksene selv. siden i amerikansk politikk på dens egne premisser. For motstanden mot klimaforskningens resultater og intellektuelle eller gå !ere år på universitetet. Men jeg Det handler til en viss grad om politiske standpunkter. noe av det som nok slår en mest med amerikanske poli- sisteringen på at Bibelen må leses bokstavelig snarere uttrykker et håp om at de akademiske institusjonene i Men jeg vil påstå at det nesten like mye er et spørsmål tikk – på begge sider, men særlig på den konservative enn allegorisk også hva angår de tidligste bøkene i Det større grad kan nå ut og prege den politiske debatten om skepsis til sentralisert makt. Når Washington skal siden – er de sterke moralske føringene som kommer gamle testemente – kan man med rette spørre hvor "- – og slik være arnesteder for kritisk selvre!eksjon om bestemme, frykter man at avstanden til makten blir stor, til uttrykk. Samtidig er det en rekke spørsmål man også ninnstilt den konservative motkulturen er. Alt dette både moral og dobbeltmoral. respekten for den enkelte stats særpreg liten, og faren for naturlig forbinder med moral og politisk etikk, som til- gjør dessuten at det vekkes unødig sterke motreak- Det er for øvrig noe vi kunne ha godt av her hjemme maktmisbruk betydelig. Dette er i langt større grad en synelatende ikke stilles. sjoner. Mine ”liberale” amerikanske venner har et så også. Men det er et annet kapittel.

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 2 – POLITIKKEN En turbulent kjærlighet i rettslivet

76 77

Etter juridisk embets- KJÆRLIGHETEN eksamen i 1987 var

MERETE SMITH advokat-

fullmektig hos Wikborg, DEN VANSKELIGE VANSKELIGE DEN Rein & Co (1988-90), dommerfull mektig ved Asker og Bærum herredsrett (90-92), og hun har også

arbeidet i Justisdeparte- Association Norway 40 år 40 Norway Association mentet.

Smith var Fulbright- Fulbright Alumni Alumni Fulbright stipendiat 1987-88 ved LLM (Master of Laws), George- town University, USA, der skrev hun avhand ling om menneskerettigheter. Hun gikk Forsvarets Høyskole i 2001. Smith er i dag general- sekretær i Den norske Advokatforening.

DEL 1 – TANKEGODSET

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 2 – POLITIKKEN Norsk rettslivs forhold til amerikansk rettstenkning har USA stått opp for, både på hjemmebane og i kamp for er fylt av tiltrekning og motstand. Borgerrettigheter Norges fremtid. Men i vår tid opplever vi et amerikansk og uavhengig rettspleie har vært fyrtårn også for vår sidespor som bekymrer oss dypt, og som vi i en åpen kurs. Frihet sikret gjennom folkestyre og rettsorden samtale mellom venner må ta fram.

AV MERETE SMITH

en amerikanske uavhengighetserklærin- Et eksempel som fra Gjennom 1900-tallet fulgte i stor grad resten av Europa levd grusomme terroranslag med mange drepte. Man gen av 1776 står i verdenshistorien som en norsk synspunkt er kritik- suksessivt etter ved å opprette egne konstitusjonsdom- må spørre: Hva gjør slike grusomme handlinger med start på tiden for fremvekst av demokrati kverdig, er forholdet til stoler, særlig i årene etter Sovjetstatens fall. rettsstaten? Har vi funnet den riktige balansegangen og rettsstat. USA "kk deretter sin grunn- FNs Barnekonvensjon. USA Utviklingen i norsk rettspraksis har senere gått i mellom frihet og trygghet, mellom åpenhet og kontroll? lov i 1789 – samme året som den franske utgjør sammen med Somalia bølger. Et høydepunkt har man i 2010. Dette året satte Hva kan Norge lære av USA, eller hva bør USA gjøre 78 revolusjonen. For Norges del har vi 1814 og Grunn- den lille minoritet av sta- Høyesterett til side tre nye lover av Stortinget. annerledes? Er rettsstaten truet i USA – og hva nå med 79 Dloven som merkestein for overgangen fra enevelde til Norge? Hva kreves av en rettsstat, mer konkret? ter i FN som ikke engang har demokrati. Den amerikanske grunnloven sammen med UDWL¿VHUWNRQYHQVMRQHQPHQV HØY HIMMEL I VEST Det "nnes ingen vedtatt de"nisjon av rettsstaten. Man frihets- og likhetstankene i den franske revolusjonen Selv var jeg ved Georgetown University som masterstu- ser også at rettsstaten blir påberopt ikke bare av vestlig- Norge har tatt den inn i var de sterkeste forbildene for våre grunnlovsfedre på dent 1987-1988, en tid der den kalde krigen gikk mot en pregede demokratier – men av myndighetene i nær sagt lovgivningen som en av kon- Eidsvoll. nedbygging, selv om neppe noen så for seg Berlinmurens alle typer regimer, som kommunistiske Kina, og til og USAs grunnlov er i dag den eldste i verden som frem- vensjonene med forrang frem- fall neste år. Det var en periode der det var relativt høy med av Robert Mugabe i Zimbabwe. Rettsstaten som deles er i kra&, mens Norge har andreplassen som den for annen lov. himmel over de grunnleggende vestlige rettsverdier. Og konsept er åpenbart en av de mest vellykkede formene nest eldste grunnloven. Det kan si noe om livskra&en jeg hadde Father Robert Drinan, prest og jesuitt, som lær- for statsstyre gjennom tidene. i de prinsipper som disse konstitusjoner er bygget på. er i menneskerettigheter. Han ble min helt på fakultetet. I Norge er det vanlig å stille opp noen minimumsprin- Et av prinsippene gjelder domstolenes uavhengighet Han hadde vært medlem av Kongressen, fra det demok- sipper som krav til en rettsstat: At staten skal være bundet fra de øvrige myndigheter. Det gir borgerne rettsvern kom internasjonalt sett i USA i 1803 med dommen i ratiske partiet, med tillatelse fra paven. Men han ble se- av rettsregler, at staten har anerkjent prinsippene om mak- overfor statsmakten. En særlig sterk garanti for dette ”Marbury versus Madison”, som var et stort skritt for nere av den nye paven beordret til å forlate Kongressen. tfordeling og folkesuverenitet, og at staten må respektere rettsvernet foreligger der domstolene har myndighet til vestlig rettstenkning. Med denne avgjørelsen fastslo I en av nekrologene over ham beskrives dette slik: ”!e og sikre grunnleggende rettigheter. Særlig rekkevidden av både å prøve at regjeringens handlinger er lovmessige, den amerikanske høyesterett domstolskontroll med pope had been hearing from rankled conservative Ameri- det siste kravet skaper debatt: Retten til liv, retten til vern og også at lovgivningen er i samsvar med grunnloven. lovgivningen, dvs at domstolene kan sette en lov til side can Catholics . . . that Father Drinan, a purebred Democrat, mot tortur, retten til en rettferdig rettergang, retten til Domstolenes adgang til å prøve lovers grunnlovmessig- hvis de mener at den strider mot grunnloven was a dangerous liberal. His voting record on abortion was ytringsfrihet og andre menneskerettigheter. Disse reglene het, er en garanti for individer og minoriteter som ikke Vår Høyesterett var visstnok den første domstol i Eu- seen as too pro-choice.” Fra Kongressen gikk han da “ a må også være rettslige, slik at den enkelte borger kan gå til har vunnet fram på den politiske arena. ropa som fastslo en tilsvarende myndighet. Nok en gang few blocks” til Georgetown University Law Center, “from domstolene for å få gjennomført sin rett. Henrik Ibsen lot Dr. Stockmann i ”En folke"ende” følger vi tett etter på vår side av havet. Det skjedde gjen- practicing the politics of peace and justice to teaching it”. Da den amerikanske uavhengighetserklæringen ble slynge ut at minoriteten har alltid rett. Verken den nom !ere avgjørelser, der nok den viktigste er fra 1866. Da jeg presenterte meg for ham som norsk, sa han straks skrevet, var forestillingen om at alle mennesker har amerikanske eller den norske grunnloven sa imidler- Høyesterettsjustitiarius uttalte her i et avgjørende votum med glimt i øyet at det var dere som ikke ville tåle jes- visse iboende og ukrenkelige rettigheter en fundamen- tid noe om domstolenes rett til å kunne sette lover til på en utvetydig måte: ”at forsåvidt man ikke kan pålegge uitter (paragrafen i den norske Grunnloven om forbudet tal drivkra&. Som det står i erklæringen: “We hold these side. Men denne rett er utviklet gjennom landenes egen domstolene at dømme e"er begge lover på engang, så må mot jesuitter ble opphevet i 1956). truths to be self-evident, that all men are created equal, domspraksis. de nødvendigvis foretrekke Grunnloven”. Med dette ble Siden den gang har samfunnslivet i våre land blitt that they are endowed by their Creator with certain un- Det første gjennombruddet for en slik domstolsmakt prøvningsretten grunnlagt i europeisk domspraksis. dyptgripende endret. Både USA og Norge har nå opp- alienable rights .”

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 2 – POLITIKKEN I tiden etter annen verdenskrig har ideen om uni- BUSH STRAMMER GREPET Dommerne, aktorene og samtaler med 14 fanger med tilnærmet like historier, verselle rettigheter fått en oppblomstring. FNs univer- Den 11. september 2001 opplevde USA et terrorangrep forsvarerne var alle en del ytterligere belastninger: Fangene fortalte at de under selle menneskerettserklæring ble vedtatt i 1948. Ret- på amerikanske jord. President George W. Bush, jr. satte av det samme militære sys- avhør rutinemessig ble slått, overøst med kaldt vann tighetene i erklæringen er anerkjent og videre utviklet USA på krigsfot med polarisert retorikk og innførte en WHPHW'HWLOWDOWH¿NNLNNH og kastet i veggen med hodet først. Mellom avhørene ved en rekke internasjonale konvensjoner, i både FN- slags beleiringstilstand. adgang til å velge sine ble de også kledd nakne, bombardert med høy musikk 80 regi og regionalt. Når det gjelder den nasjonale gjen- For å vinne krigen mot terror, ble det foretatt en re- egne forsvarere. Tilståel- slik at de ikke "kk sove og nektet alt annet enn !ytende 81 nomføringen av disse internasjonale rettighetene, har kke lovendringer som ga amerikanske myndigheter nye ser eller annen informasjon føde. Enkelte fanger skal ha blitt tvunget til å innta imidlertid USA og Norge gått noe ulike veier. I Norge virkemidler i jakten på terroristene. som ble tvunget frem gjen- stående positur i dagevis, med armene lenket fast over har vi gjort fem av disse konvensjonene til norsk lov %e PATRIOT Act ble signert av president Bush hodet. Organisasjonen mente at fangene ble behandlet nom tortur ble godtatt som og gitt dem forrang fremfor annen norsk lovgivning. allerede 26. oktober 2001, halvannen måned etter ter- på en ”grusom, umenneskelig og nedverdigende” måte. bevis. USA er mer negativ overfor rettslig bindende konven- roranslagene. Den appellerende lovtittelen er en forkor- Behandlingen av fangene er blitt kritisert av FN og sjoner. Et eksempel som fra norsk synspunkt er kritik- telse for: ”Uniting (and) Strengthening America (by) Pro- internasjonale menneskerettsgrupper som Amnesty In- kverdig, er forholdet til FNs Barnekonvensjon. USA viding Appropriate Tools Required (to) Intercept (and) ternational, og også av USAs allierte Storbritannia. Pen- utgjør sammen med Somalia den lille minoritet av sta- Obstruct Terrorism Act of 2001”. tagon har da også innrømmet at det har skjedd enkelte ter i FN som ikke engang har rati"sert konvensjonen, Blant tiltakene loven satte i verk var større innsynsret- tilfeller av tortur på Guantanamo. mens Norge har tatt den inn i lovgivningen som en av tigheter for o#entlige organer i forskjellige typer person- opp lysninger om seg selv og andre. En rettslig analyse Også fangenes rettslige posisjon ble lenge holdt i konvensjonene med forrang fremfor annen lov. registre, større mulighet til å avlytte telefon og overvåke i administrasjonen konkluderte med at en rekke svært uklarhet. Krigsfanger har etter internasjonale konven- En av våre borgerrettigheter fra 1814 sier at ”Pinligt e-post, nye hjemler for Finansdepartementet til å regulere plagsomme tiltak var lovlige virkemidler i en avhørs- sjoner visse rettigheter så lenge de er i "endens varetekt. Forhør” ikke må "nne sted. USAs høyesterett har blant "nansielle transaksjoner over landegrensene, samt videre situasjon, under forutsetning av at fangenes helsesitu- Siden terroristene bak !yangrepene hadde gått til an- annet i en dom fra 1944 (“Ashcra& vs. Tennessee”) gitt skjønnsmyndighet for immigrasjonsmyndighetene til å asjon ble overvåket av helsepersonell. Blant disse er å gi grep på USA utenom Genèvekonvensjonens spilleregler et skarpt uttrykk for det samme prinsipp at: ”!e Con- arrestere og utvise mistenkelige innvandrere. fangene smakløs og uapetittelig mat, å la de gå nakne i for krigføring, ble de anholdte klassi"sert som ”ulovlig stitution of the United States stands as a bar against the Under president Obama har loven i det vesentlige og mellom avhørene, å holde ansiktet fast med en hånd stridende” i stedet for krigsfanger med rettigheter. På conviction of any individual in an American court by blitt videreført, med enkelte modi"kasjoner og tillegg. på hver side, å gi en kilevink i ansiktet med !at hånd, Cuba ble de dermed holdt i et rettslig ingenmannsland, means of a coerced confession.” Det blir utdypet ved en Senest 26. mai 2011 signerte presidenten forlengelse av slag i mellomgulvet med !at hånd, plassering i mørkt hvor verken amerikansk stra#elovgivning eller inter- henvisning til at i ”certain foreign nations” kan poli- tre overvåkingstiltak. og trangt rom, hindre søvn og hvile ved høy musikk og nasjonale konvensjoner tilsynelatende "kk anvendelse. tiet ”seize persons suspected of crimes against the state, Behandlingen av antatte terrorister pågrepet under tvinge fangene til å sitte i diverse ”stressposisjoner”, som hold them in secret custody, and wring from them con- krigen i Afghanistan, har utfordret rettssikkerhets- for eksempel med bena rett ut og armene i været. Det USA ANGRIPES UTENFRA fessions by physical or mental torture”. Men, fortsetter standarden i USA og stilt politikerne overfor vanskelige mest omdiskuterte grepet har vært ”waterboarding”, I stedet ble det opprettet et eget rettsregime for fangene. den amerikanske høyesterett, uten noen reservasjoner: og omdiskuterte valg. som fremkaller drukningsfølelser når vann helles på en En militærdomstol med en enklere prosess og mer be- “America will not have that kind of government.” Fangene ble fra 2002 ført til militærbasen Guan- klut over ansiktet til det liggende o#eret i 40 sekunder. grensede rettigheter enn alminnelige domstoler ble Hvordan gikk det så videre? tanamo på Cuba. Der ble de satt under press for å gi En Røde Kors rapport fra 2007 beskriver, etter opp rettet. Dommerne, aktorene og forsvarerne var alle

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 2 – POLITIKKEN en del av det samme militære systemet. De tiltalte "kk Behandlingen av fan- hemmeligheter. Rettssikkerheten vil ivaretas ved en ansvar som rettsstatens voktere og nedlagt tusenvis av ikke adgang til å velge sine egne forsvarere. Tilståelser gene på Guantanamo er regelmessig gjennomgang og vurdering av fangens timer for klienter internert uten tiltale eller dom. Den eller annen informasjon som ble tvunget frem gjen- ingen rettsstat verdig sak. omfattende gratisinnsats som amerikanske advokater nom tortur ble godtatt som bevis. Og dersom en tiltalt – uansett hvilket rett- Behandlingen av fangene på Guantanamo er ingen nedlegger for saker de tror på, tjener som et godt forbil- skulle komme til å bli frikjent, kunne han bli returnert slig begrep man forsøker rettsstat verdig – uansett hvilket rettslig begrep man de for europeiske advokater uten de samme tradisjoner 82 til fengsling på ubestemt tid som en “ulovlig stridende”. å skjule den bak. For en forsøker å skjule den bak. For en som har vokst opp av frivillighet. Advokater som bretter opp ermene for de 83 Spørsmålet om fangenes rettigheter ble prøvet for som har vokst opp med å med å se til USA for veiledning i rettsstatsspørsmål, har rettsløse er en viktig side av rettstaten. sivile domstoler i USA. Etter en avgjørelse fra 1950 hadde se til USA for veiledn- det vært fortvilende å se hvor lett sentrale rettsstats- fengsling i utlandet vært ansett for å falle utenfor ameri- prinsipper er blitt neglisjert. Disse prinsippene har NORGE ANGRIPES INNENFRA ing i rettsstats spørsmål, kansk jurisdiksjon og dermed unntatt fra alminnelig dom- sin viktigste funksjon nettopp i å sikre at alle får en Den 22. juli 2011 ble Norge rammet av grusomme ter- har det vært fortvilende stolsprøving (“Johnson v. Eisentrager”). I 2004 kom likevel rettferdig behandling, også de verste kriminelle. rorhandlinger. Det ble sprengt en bombe i regjerings- Høyesterett til at amerikanske domstoler hadde domsmyn- å se hvor lett sentrale Men bildet er ikke entydig trist. En høyesterett kvartalet i Oslo sentrum, der åtte omkom og 30 ble dighet overfor Guantanamo-fanger – og med andre ord at rettsstatsprinsipper er som uredd underkjenner regjeringens sikkerhetsbeg- skadet. To timer senere startet den samme gjernings- fangene hadde rett til å bli stilt overfor en alminnelig dom- blitt neglisjert. runnede prestisjeprosjekter, viser at domstolskontrol- mannen en massakre på AUFs sommerleir på Utøya – stol. Med dette fulgte at de også ville få rett til å velge seg len er reell og at presidentens makt er begrenset. Og som pågikk mer enn en time. Over hundre ungdommer en sivil advokat etter eget ønske, at de kunne få gjennomgå når høyesteretts poeng var at presidenten ikke hadde ble skutt, og 69 døde. bevisene mot seg, nyte godt av uskyldspresumsjonen og la spurt folkeforsamlingen om lov, er det nettopp fordi En sammenligning av dette terrorangrepet med o#entligheten følge rettssaken. inngripende tiltak i en rettsstat krever hjemmel i lov. tilsvarende hendelser i USA, kan gi nyttig innsikt i hvil- Høyesterett fulgte i 2006 opp med en avgjørelse år, men har ikke klart å gjennomføre dette. Ønsket om Det er advokater med en overbevisning som har ført ke problemer vi kan stå overfor i Norge i tiden frem- (”Hamdan v. Rumsfeld”) som fastslo at militærdomsto- å la fangene få prøvet sin sak for en sivil stra#edom- Guantanomo-fangenes saker pro bono for retten, for å over. Kanskje kan også våre reaksjoner så langt gi pers- lene ikke hadde hjemmel i føderal lovgivning, at det ikke stol har møtt sterk motstand fra politikere som ikke sikre fangene en domstolskontroll av interneringen. De pektiver på hvordan USA har reagert. var et lovlig unntakstiltak som følge av ”militær nødv- vil risikere at terrorister fri"nnes i en uavhengig rett- har vunnet to ganger i høyesterett på vegne av fanger og Noen har sammenlignet hendelsene 22. juli med 11. endighet”, og at den kom i kon!ikt med Genevekonven- sprosess og slipper ut på gaten i USA. tvunget presidenten til å hente Kongressens støtte for september-angrepene i USA. Etter min mening har det sjonene. Men selv om domstolen underkjente militær- I mars 2011 gjenopptok derfor militærdomsto- bruk av militærtribunaler. De har fått fastslått at Gen- noe for seg, både når det gjelder angrepet på statsinsti- domstolenes legitimitet, ble likevel ikke myndig hetenes lene den stra#erettslige prøvingen av Guantanamo- evekonvensjonen og det amerikanske rettssystemet gir tusjonene, symbole#ekten, tanken på at dette ”var første rett til å holde mistenkte på Guantanamo overprøvd. fangenes sak med Obamas godkjennelse. Obama- fanger i amerikansk varetekt rettigheter selv utenfor gang” og følelsen av at ”en uskyld er brutt”. Dersom de Det var heller ikke i strid med konstitusjonen å la Kon- administrasjonen forbeholder seg også, som Bush, amerikansk jord. to regjeringsbyggene – høyblokka og R4 – må rives gressen opprette en ny militærdomstol, noe den gjorde retten til å holde fanger internert på Guantanamo på Det amerikanske forretningsadvokat"rmaet Wilm- og erstattes med nye bygg, blir området Oslos svar på like etter høyesterettsavgjørelsen i juni 2006. ubestemt tid uten tiltale og dom, dersom man tror er Hale hadde i 2008 loggført over 30 000 timer brukt gjenoppbyggingen på Ground Zero. Det var imidlertid Da president Obama tiltrådte i januar 2009 lovte vedkommende vil utgjøre en fare ved retur, eller myn- på Guantanamo-fangenes saker – uten vederlag. Flere stor forskjell på reaksjonene til de to statslederne etter han å legge ned Guantanamo som fangeleir innen ett dighetene ved en rettssak vil måtte avsløre nasjonale andre advokater og advokat"rmaer har også sett sitt de to terrorangrepene.

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 2 – POLITIKKEN President Bush brukte krigsretorikk og erklærte “war lingene – USA ble angrepet utenfra, av en utenlandsk Det amerikanske forret- nå det dilemma som USA har vært konfrontert med et- against terrorism”, og utfordret samtidig andre land ved terroristorganisasjon, mens Norge ble angrepet innen- QLQJVDGYRNDW¿UPDHW:LOPHU ter 11. september 2001? Og kan terrorangrepet i Norge å si “Every nation, in every region, now has a decision to fra, fra en av våre egne. Derfor er det heller ikke unatur- Hale hadde i 2008 loggført føre til at vi lettere forstår kontroversielle amerikanske make. Either you are with us, or you are with the terror- lig at reaksjonene på terrorhandlingene blir forskjellige. over 30 000 timer brukt på avveininger? ists.” Senere brukte han også uttrykk som ”we’re going to Andre har sammenlignet hendelsen i Oslo med Guantanamo-fangenes saker Den viktigste utfordringen står foran oss, nemlig å 84 hunt them down”. bombeeksplosjonen i Oklahoma 19. april 1995. Da ble – uten vederlag. Flere an- bevare et åpent rettssamfunn uten å være naive. Eller 85 Statsminister Stoltenberg tok i pressekonferansen 168 mennesker drept av en bilbombe, plassert foran en dre advokater og advokat- som president Bush selv sa, «protect our way of life”. han holdt samme kveld som terrorangrepene skjedde i føderal bygning. Og likhetene med Oslo er der: Med ¿UPDHUKDURJVnVHWWVLWW Det avgjørende spørsmålet er hvordan vi beskytter vår Norge, et helt annet utgangspunkt enn president Bush. angrepet på myndighetsbygninger, de antatte gjern- ansvar som rettsstatens måte å leve på. Han sa at ”svaret på angrepene må være mer demokra- ingsmennenes høyreekstreme ideologi og deres sam- Riksadvokat Tor-Aksel Busch skrev i 2010 i boken voktere og nedlagt tusen- ti og mer åpenhet. I motsatt fall vil de som sto bak, ha menlignbare sosiale pro"l. USA erklærte ikke krig Til forsvar for personvernet at det “ikke uten videre er vis av timer for klienter oppnådd sine mål”. Han sa også at ”Dette var et angrep mot noen etter bombeangrepet i Oklahoma. Som det gitt at Norge som rettsstat vil overleve en alvorlig terror- på oss alle, og jeg har et budskap til dem som sto bak: ble formulert i en leder i Ny Tid: ”Hvem skulle det vært internert uten tiltale handling med grufulle resultater”. Han mente at et De skal ikke få ødelegge oss. Dere skal ikke få ødelegge [mot]? Midtvesten istedenfor Midtøsten? Og hvem skulle eller dom. terror angrep vil tvinge politikere til å vise handlekra&. vårt demokrati og vårt engasjement for en bedre verden.” Norges regjering eventuelt gått til krig mot nå?” Justisminister Storberget har allerede gitt uttrykk Ordfører Fabian Stang fulgte opp dagen etter med å En tredje sammenligning er foretatt mellom Utøya- for at terrorangrepet aktualiserer spørsmålet om hvor- understreke at samfunnet ikke må ”vike fra sine idealer. drapene og attentatet på Demokratenes åpne folkemøte vidt stra#enivået bør heves. De øvrige partiene på Allerede i dag begynner vi kampen for å bygge et enda i Tuscon, Arizona, 8. januar 2011. Seks døde – inklu- varlig for den feilslåtte integrasjonspolitikken i Norge. Stortinget har bekre&et at de forbereder seg på en ny bedre samfunn”. dert en ni år gammel jente – da en 22-årig mann beg- Gjerningsmannen var norsk og i skrivende stund ty- stra#ediskusjon. Det er også sannsynlig at politiets sik- Rosemarkeringen tre dager etter terrorangrepene ble ynte å skyte sivile utenfor et kjøpesenter. Hovedmålet der alt på at han opererte alene. Det er verdt å merke kerhetstjeneste (PST) vil kreve ytterligere virkemidler en historisk begivenhet. Store deler av det norske folk var Arizonas demokratiske kongressrepresentant Ga- seg at Gi#ords-angrepet "kk ettertenksomheten til å for å kunne forbygge tilsvarende terrorhandlinger i samlet seg i byer og tettsteder rundt i landet med en rose brielle Gi#ords. Hun ble sterkt skadet etter å ha blitt melde seg også i amerikansk debatt: De mest ekstreme fremtiden. eller en fakkel i hånden. I Oslo møtte omkring 200.000 skutt i hodet. Også her ser vi en ung mann av nasjo- hatmeldingene ble problematisert, slik vi nå også ser i Nok et spørsmål som vil bli aktuelt er spørsmålet om personer opp i sentrum – en tredjedel av hovedstadens nalstaten gå til angrep på politiske motstandere på Norge. ytringsfrihetens grenser. I enkelte land diskuterer man befolkning. I Skien var det 50.000 som deltok – nest- bestialsk vis, men gjerningsmannen oppnådde ikke allerede innstramninger i ytringsfriheten som en følge en like mange som det er innbyggere. Statsministeren å stoppe Gi#ords politiske virksomhet – hun har nå ÅPENHETENS PRIS av terrorhandlingene i Norge. Også i vårt eget land er gjentok ordene ”mer åpenhet, mer demokrati”, og kro- deltatt på sin første avstemning i Kongressen etter at- Så langt har Norge som nasjon valgt å møte terror- det politikere som nå vil stramme inn ytringsfriheten nprinsen sa ”i kveld er gatene fylt med kjærlighet”. Bud- tentatet. en med rettsstatens virkemidler. Men vil dette bare på nettet. Bakgrunnen for at forslagene fremmes, er skapet fra landets ledere var klart; vi vil beholde vårt På Utøya var det sosialdemokratisk ungdom som ble være velformulert retorikk? Blir Norge og nordmenn forståelig. Man frykter at hatefulle ytringer leder til åpne samfunn – og dette sluttet folket opp om. drept. De representerte fremtiden til Arbeiderpartiet, tvunget til å avveie samfunnssikkerhet mot personvern hatefulle handlinger og inspirerer mennesker som er Men det var også store forskjeller på de to terrorhand- som etter gjerningsmannens oppfatning er hovedans- og rettssikkerhet på en annen måte enn før? Møter vi disponert for å ty til vold. Sterkest står forslaget om at

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 2 – POLITIKKEN de anonyme innleggene på nettet skal begrenses, slik satte tonen etter 22. juli, og det ga oss kommentarer, Nok et spørsmål som de som skal ytre seg o#entlig må stå fram under eget samtale og debatt som har vært ført i verdige og re- vil bli aktuelt er navn. spektfulle former. Som nasjon har Norge så langt spørsmålet om ytringsfri- Det er viktig å huske på at utgangspunktet ikke er bestått prøven. hetens grenser. I enkelte det samme i Norge i dag som i USA etter 9/11. Norge Eller som den unge journalisten Simen Sundsbø land diskuterer man 86 har allerede, nettopp som følge av terrorhandlingene – som rapporterte fra regjeringskvartalet rett etter at allerede innstramninger i 87 den gang i USA, foretatt !ere lovendringer som skal bomben gikk av – skrev noen uker senere: ”Jeg er vokst ytringsfriheten som en forebygge denne typen kriminalitet. Generelt kan opp i en trygg boble, der vold og ondskap kun fantes følge av terrorhandlin- sies at de nye reglene innførte en lavere terskel for på ﬁlm. Den boblen sprakk fredag ettermiddag 22. juli. gene i Norge. Også i vårt myndighetene til å ta i bruk omfattende tvangsmidler. Hvordan livet utenfor bobla blir, får tiden vise. Etter å I 2005 kom en viktig prinsipiell lovendring, som blant ha sett hvordan Norge så langt har reagert på angrepet eget land er det poli- annet ga PST adgang til romavlytting for å avverge er jeg ikke spesielt bekymret.” tikere som nå vil stramme visse typer alvorlig kriminalitet. Det er etter denne Norsk litteratur har et kjent bilde der den unge dik- inn ytringsfriheten på bestemmelsen ikke noe krav om at det er begått en ter Bjørnstjerne Bjørnson hyller den aldrende kollega nettet. stra)ar handling, men det må være ”grunn til å tro” at Welhaven, som han til tider har hatt et motsetnings- den mistenkte kommer til å begå en stra)ar handling forhold til, med ordene at ”tonene strømmer tilbake”. som rammes av visse typer stra#ebud. Det er den gamles egne ord fra tidligere år som har slått rot hos de yngre, og som de nå minner ham om. TONENE STRØMMER TILBAKE Vi vil som alumni ved amerikanske læresteder la Etter min oppfatning har vi i dag tilstrekkelige tonene som vi lærte strømme tilbake. Det er toner virkemidler. Dersom vi går på akkord med rettsstatens med de rettsidealer som USA selv så sterkt i sine beste prinsipper i vår iver etter å vise handlekra& mot terror, tider har holdt fram i ord og handling. vil e#ekten over tid bli det motsatte av det vi ønsker: Dårligere terrorbekjempelse. Jeg slutter meg til John Olav b som skrev i Dagbladet ”Nå priser alle åpenhet og folkestyre. Hvis vi nedkjøler samfunnsdebatten med en utbygging av overvåkingssa- mfunnet eller ved utstrakt bruk av selvsensur, reduseres åpenheten til en kremkake: Pen å se på, lite robust og med lavt næringsinnhold.” Statsministeren, kronprinsen og ordføreren i Oslo

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 2 – POLITIKKEN b

Vi sviktet da våre allierte torturerte 88 89

JAN EGELAND var Fulbright- stipendiat ved University of California, Berkeley i 1982-83. I 2003 utnevnt som Under-Secretary-General for Humanitarian Affairs and Emergency Relief Coor- dinator for FN. I 1992-93 var han en sentral person i forhandlingene mellom PLO og Israel (Oslo- prosessen). Egeland har vært tilknyttet Institutt for fredsforskning (PRIO) og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), før han i 2011 ble Europadirektør, Human Rights Watch.

Fulbright Alumni

Association Norway 40 år

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEDEL L1 2– –T ANKEPOLIGOTIKKENDSET DEN VANSKELIGE KJÆRLIGHETEN Lille Norge har entusiastisk applaudert når presidenter som Jimmy Carter og Barack Obama viser lederskap for internasjonale idealer. Det er et mindre YDNNHUWV\QQnUYLOHJJHURVVÀDWHVRPHLG¡UPDWWHQnU en president som George W. Bush jr. aktivt går inn for å bryte menneske rettighetene.

AV JAN EGELAND

onald Reagan var president i USA da jeg lom å gå på barrikadene for menneskerettigheter og Den viktigste lærdommen fra Tunisia, Libya og Vestlig hykleri der som 25 år gammel Fulbrighter skrev min demokrati for så å gå til sengs med de mørkeste kre&er Egypt er at støtte til diktatorer ikke bare er i strid vi taler om menneskeret- magisteravhandling, Impotent Superpow- for å fremme ”nasjonale sikkerhetsinteresser”. med folkeretten, men også med vestlige interesser. tigheter og demokrati, men er – Potent Small State, om amerikansk og Det viktige egyptiske folket ble ikke mer pro-vestlig støtter diktatur, tortur norsk utenrikspolitikk på det vidunderlig ARABISK FRIHETSKAMP og pro-israelsk for hver dag som gikk med Mubarak og seigpining av Gaza, er 90 dynamiske Berkeley universitetet ved San Francisco. Også i 2011, da arabisk ungdom slåss for demokrati ved makten. Vestlig hykleri der vi taler om menneske- nøyaktig det islamske fun- 91 RMin tese var at lille Norge kunne fremme internasjonale og fundamentale friheter, ble vi minnet om USAs og rettigheter og demokrati, men støtter diktatur, tortur damentalister trenger for å idealer mer e#ektivt enn vi gjorde gjennom datidens lite Vestens vanskelige forhold til de idealer vi har bygd og seigpining av Gaza, er nøyaktig det islamske fun- rekruttere. aktive utenrikspolitikk, mens supermakten USA hadde våre demokratier på og forfektet i festtaler siden den damentalister trenger for å rekruttere. Mohammar så mange motstridende interesser at de o&e måtte bryte amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776. Hvert Gada" var i amerikanske, europeiske og norske øyne med sine erklærte idealistiske mål. år siden Camp David-avtalen mellom Israel og Egypt ”på riktig spor” og en god handels- og anti-terror part- Vi, studentene, demonstrerte den gang mot at i 1979 har USA sendt milliarder av kroner i militær ner helt fra 2003 og fram til han igjen framsto som Reagan administrasjonen hadde lagt Jimmy Carters og økonomisk støtte til det egyptiske regimet. Egypt massemorder i 2011. Da ble han på ny en paria som menneskerettighetspolitikk i dypfryseren og snarere har til gjengjeld respektert fredsavtalen, vært en strat- måtte boikottes med all kra&. brukte CIA til å "nansiere de kontrarevolusjonære i egisk alliert og bidragsyter i ”krigen mot terror”. Egyp- sandinistenes Nicaragua. Vi så en utenrikspolitisk re- tisk sikkerhetspoliti var blant annet behjelpelig med ”KRIGEN MOT TERROR” tur til 1960- og første del av 70-tallet da USA med liv å torturere fanger. Svensk politi lempet to egyptiske I juni 2010 holdt George Bush jr. en tale i Michigan av søvn i opptil 11 døgn. Japanske fangevoktere som og lyst hjalp latinamerikanske diktatorer til makten. asylsøkere inn på et hemmelig CIA-!y på Bromma hvor han erklærte ”ja, vi utsatte Sheik Mohammed for brukte disse teknikken under den andre verdenskrig Som aktivist i Amnesty International hadde jeg som !yplass i desember 2001. Ikke lenge etter var de i tor- drukningstortur (water-boarding). Jeg hadde gjort det var i følge amerikanske militærjurister krigsforbrytere. ungdomsskole- og gymnaselev demonstrert mot at turistenes hender i Egypt. Overgrepene i egyptiske igjen for å redde liv”. Det er naturligvis ingen uavhen- I følge pålitelige kilder døde over 100 fanger mens de amerikanske agenter og selskaper hadde innsatt gen- fengsler har vært enorme i mange år. gige indikasjoner på at torturen mellom 2002 og 2008 ble mishandlet i et nettverk av amerikanske og allierte eraler i Chile og Mellom-Amerika, for så å gi dem I dag liker ingen å bli minnet om sine nære bånd til reddet noe liv noen steds. Derimot er det hevet over avhørskamre. opp læring i hvordan man best torturerte studenter og det falne egyptiske maktapparatet. Mubaraks udemok- tvil at USA nå for første gang har en tidligere presi- Dette var altså ikke handlinger i iranske eller nord- andre demokratiforkjempere. Heldigvis hadde Kon- ratiske regime var en så sentral samarbeidspartner at dent som skryter av å bryte folkeretten. Det er også koreanske fengsler, eller nazistenes eller kommu- gressen fordømt middelaldermetodene en gang for overgrepene og korrupsjonen ble oversett i alle år. Gang nytt at en amerikansk forsvarsminister, Donald Rums- nistenes herjinger under eller etter den andre verden- alle i 1975 og -76 og President Jimmy Carter hadde på gang talte vestlige politikere om behovet for ”ekte” feldt, mellom 2002 og 2007 sendte detaljerte instruk- skrig. Dette var del av en større operasjon som våre fra 1977 satt standarden for en utenrikspolitikk som reformer i Egypt og andre arabiske diktaturer. Fire år ser til tortursentra som Guantanamo og Abu Graib om vestlige, liberale rettsstater deltok i. Etter at USAs ettertrykkelig skulle fremme snarere enn å bryte folke- før president Obamas Kairo-tale, sa Condoleezza Rice hvordan man skulle torturere. hemmelige tjenester hadde fått grønt lys til å pine retten – trodde vi i det lille, naive og allierte Norge. følgende, også hun i Kairo: ”I 60 år har mitt land, USA, De 14 teknikkene som Bush-administrasjonen au- fanger, "kk CIA foreta over 1000 hemmelige !ygin- Amerikansk utenrikspolitikk er både fascinerende søkt stabilitet på bekostning av demokrati her i Midt toriserte inkluderte drukningstortur, innesperring ger, o&e med navnløse fanger, i europeisk lu&rom fra og skremmende fordi den svinger så voldsomt mel- Østen – uten å oppnå noen av delene”. i en liten mørk boks, psykologisk tortur og nektelse Sola i nordvest til Romania i sørøst. Romania, Polen

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 2 – POLITIKKEN og Litauen var for øvrig blant de land som trolig gav Ingen av de politiske, turen som trampet på våre nasjonale grunnlover, vår inspirerte vår egen grunnlov av 1814, er tu&et på for- tillatelse til avhør og mishandling av fanger i lokale militære eller administra- stra#elov og vår folkerett ikke har fått !ere av våre budene mot maktmisbruk, vilkårlig arrest og tortur. amerikanske fangeleire. tive lederne fra ”krigen nasjonalforsamlinger, juristforeninger eller ombud til Ingen av de politiske, militære eller administrative mot terror” er blitt stilt å organisere høringer og undersøkelseskommisjoner lederne fra ”krigen mot terror” er blitt stilt rettslig til EU!KRITIKK AV TORTUREN rettslig til ansvar for det om hvordan det hele kunne utvikle seg foran vår nese. ansvar for det som skjedde i Guantánamo, Abu Graib, 92 EU-parlamentet anklaget europeiske regjeringer i 2007 som skjedde i Guantánamo, Det var vel kjent hva som skjedde, lenge før New Bagram og andre steder tortur er dokumentert. Nesten 93 for å skjule hva som faktisk skjedde med fangene som Abu Graib, Bagram og an- York Times kom med den siste bølgen av detaljerte bare menige menn er stilt for retten for overgrepene ble transportert og internert i hemmelighet. Flere land dre steder tortur er doku- beskrivelser av krigsforbrytelsene og bedrageriene som skjedde i et system som ble organisert og kon- har ikke bare transportert og oppbevart amerikanernes i 2008-09. Allerede i september 2001, for ti år siden, trollert av toppledelsen i det Hvite Hus, CIA og Pen- mentert. Nesten bare menige fanger, men også overlevert egne fanger i CIAs vold. I erklærte visepresident Cheney at USAs president ville tagon. Dersom chilenere og argentinere klarte, etter menn er stilt for retten følge rapporter både fra EU-parlamentet og Europarådet gjøre ”krigen mot terror” til en skitten og illeluktende internasjonalt press, å etterforske sine ledere – hvorfor har vi europeere akseptert grove overgrep i egen bakgård for overgrepene som skjedde a#ære: I beste sendetid erklærte han at de hemmelige ikke USA? som vi er !inke til å fordømme alle andre steder. i et system som ble organi- tjenestene ville få frie tøyler og tillatelse til å gå over på Det lederskapet vår kulturkrets utviste for to og tre Mens forsvarsløse fanger – noen var terrorister, sert og kontrollert av top- ”den mørke siden”. hundre år siden har vi manglet i det siste tiåret. Det andre helt uskyldige – ble slått i hjel av amerikanske pledelsen i det Hvite Hus, Samtidig lanserte den patriotiske underholdn- er feil å isolere sivilisasjonssvikten til Bush, Cheney, soldater på Bagram !ybase i Afghanistan hadde våre CIA og Pentagon. ingsindustrien TV-serien ”24” som i hver eneste epi- Rumsfeldt og deres medsammensvorne. Det kolossale militære og sivile tjenestemenn i Afghanistan ukent- sode spredde løgnen om at man kan og må torturere vestlige hykleriet, som en hel verden var vitne til, "kk lige møter med amerikanerne om vår felles operasjon. fanger for å redde uskyldige. Den framtredende aka- utvikle seg over år. Forhåpentligvis stanset det da pres- Mens President Bush’ nærmeste krets planla hvordan demikeren Michael Ignatie# som da ledet et senter for ident Obama ble valgt i 2008. Europarådets kommis- torturen skulle legitimeres, forklares og utøves i menneskerettigheter på Harvard og som våren 2011 jonær for menneskerettigheter, %omas Hammarberg, nettverket av hemmelige så vel som velkjente fange- var statsministerkandidat i Canada, var en av akade- har oppfordret medlemslandene til å lære av det som hull i Europa, Midt-Østen og andre verdensdeler, for- rettsforfølgelse av afrikanske ledere fordi de hadde mikerne som argumentere for at tortur kunne være har skjedd, legge alle fakta på bordet og ikke la skyldige ble vi europeerne stort sett tause og lojale bidragsytere brutt med de samme prinsippene. moralsk og politisk forsvarlig. slippe unna. Herved er utfordringen videreformidlet. til ”kampen mot terror” i og utenfor Afghanistan. Vi er heldige som lever i vesteuropeiske velferds- samfunn hvor parlamentarikere passer på at vi får våre ARVEN FRA LINCOLN VÅR EGEN ROLLE trygder, pensjoner og stipender. Vi har et utall ombud Slik kunne Bush/Cheney uhindret rive ned arven fra Mens !ittige amerikanske jurister produserte argu- som skal se til at våre rettigheter forsvares. Vi har rik- presidentene Lincoln og Washington. Disse forbød menter mot at Genéve-konvensjonene, FN konvens- srevisjoner som passer på at skattebetalerne ikke skal alle grusomheter mot fanger under borgerkrigen på joner og Habeas Corpus prinsippene skulle gjelde i ”vår betale en eneste ekstra lunsj når vi er på reise til, for 1800-tallet og mot engelske fanger under frigjørings- kamp” mot ”våre "ender”, argumenterte våre parlamen- eksempel, Afghanistan. krigen på 1700-tallet da de frie styrkene ikke "kk kopiere tarikere og frivillige organisasjoner for internasjonal Da er det mildest talt besynderlig at årene med tor- britenes brutalitet. Uavhengighetserklæringen, som

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 2 – POLITIKKEN DEL 3 «Lillebror ser deg» TEKNOLOGI OG Internett i 40 år 94 ØKONOMI – et demokratisk eksperiment 95 ANDRÉ ÅRNES er styreleder for Fulbright Alumni Association Norway, og var Fulbright-stipendiat ved University of Cali- fornia, Santa Barbara (UCSB) 2005-2006. Årnes er Sivilingeniør og PhD fra NTNU, har gått For- svarets russisk-kurs og har tidligere jobbet som spesialetterforsker innen datakriminalitet og elektroniske spor ved Økokrim og Kripos. I dag jobber han i Telenor med utvikling av sikkerhets- løsninger, og er Første- amanuensis ved «Norwe- gian Information Security Laboratory (NisLab)”, Høg- skolen i Gjøvik.

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 3 – TEKNDELOLOG 1 –I TOGANKE ØKGOONDSEOMIT I takt med tilgjengeligheten til og avhengigheten av fatninger av personvern, ytringsfrihet, sikkerhet og Internett ser vi stadig nye perspektiver, og Internett sårbarhet satt på prøve, men vår egen identitet og ikke fremstår som en ”game changer”, eller et globalt demo- minst nye generasjoners identitet utfordres og må kratisk eksperiment. Ikke bare blir tradisjonelle opp- VWDGLJRPGH¿QHUHV

AV ANDRÉ ÅRNES

om Fulbright-stipendiat ved University of skulle legge føringene for samfunnsendringer mange Etter sjokket som amerikanerne "kk etter Sovjets California Santa Barbara (UCSB) i 2005- tiår frem i tid, og rekkevidden av eksperimentet kan vi oppskyting av Sputnik, etablerte president Eisenhower 2006 hadde jeg gleden av å jobbe ved en aka- nok fortsatt bare skimte konturene av. i 1957 Advanced Research Projects Agency (ARPA). demisk institusjon som har spilt en spesielt Norge hadde på denne tiden tette relasjoner med USA Spesielt forskere ved MIT og Stanford Research Inter- viktig rolle innen sikkerhet i datasystemer og kom i posisjon til å bli den første internasjonale samar- national (SRI) skulle bli avgjørende for utviklingen, 96 og som var blant de første som ble koblet til Internett. beidspartneren. Initiativet ble drevet av Yngvar Lundh. især av overføringskanaler via små datamaskiner, kalt 97 SUCSB er vert for den årlige konferansen Crypto, en av Han var forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) arbeidsstasjoner, i nett der programvare ved bruk av de fremste konferansene innen informasjonssikker- og Fulbright Scholar ved MIT 1958-59. Tidlig på 1970-tal- ”hypertekst” gjorde det mulig å lagre og gjenvinne in- het, og universitetet huser også en forskergruppe som let samarbeidet han med forskere i ARPA. Da jeg skulle formasjon e#ektivt og intuitivt. Disse ideene ble demon- er ledende på å avdekke svakheter i IT-systemer og å skrive denne artikkelen, ba jeg Yngvar Lundh gi en første- strert på en imponerende måte ved Stanford University oppdage og analysere datainnbrudd og ondsinnet pro- hånds beskrivelse av hvordan Internett ble etablert og i 1968. Demonstrasjonen kan sees som et svar på Van- gramvare. hvordan Norge "kk en såpass sentral posisjon i samarbei- nevar Bush sin visjon i 1945. I 1969 ble Arpanet etablert Da jeg kom til UCSB var Internett allerede premiss- det. Neden for er utdrag fra hans unike innblikk i historien. mellom "re universiteter i California og Utah. givende – Internett var avgjørende for e#ektivt å kunne ”Internett ble til gjennom et samarbeide mellom for- Forskningsnettet tiltrakk seg stor interesse. Som- jobbe med publikasjoner med kolleger i Norge, jeg skere som var opptatt av hva maskiner kunne gjøre for å meren 1972 hørte jeg lederne av ARPA-prosjektet, kunne ha norsk telefonnummer i USA ved hjelp av forsterke menneskets ytelse. En visjon som "kk stor be- Lawrence (Larry) Roberts og Robert (Bob) Kahn, pre- IP-telefoni, bibliotekene var nærmest blitt over!ødige Stephen Hawking på Caltech. Den eldre damen tydning ble formulert av amerikaneren Vannevar Bush sentere det i Oslo, og da jeg samme høst deltok i en fordi nesten alt kunne "nnes på Internett, og sårbarhet foran er Ann Kerr, som arrangerer sosiale aktiviteter for i Atlantic Magazine i 1945. Han hevdet at elektroniske konferanse i Washington, bestemte jeg meg for å sam- og misbruk på Internett var et sentralt tema i mitt eget Fulbrightere i Southerne California. maskiner ville kunne forsterke menneskets evne til be- arbeide. En uvanlig mulighet for tilknytning forelå ved PhD-prosjekt. I 2005 var teknologien blitt moden, men regninger, hukommelse og kommunikasjon tilsvarende den faste linjen mellom Kjeller og USA. Sommeren det virkelige kvantespranget var de sosiale nettverkene hvordan gravemaskiner og andre arbeidsmaskiner 1973 ble en såkalt teminal interface message proces- – Facebook gikk sin seiersgang gjennom de amerikan- PIONERENE allerede kunne styrke en persons fysiske ytelse. Det sor (TIP) plassert ved Norsars datasenter, like utenfor ske universitetene og jeg "kk selv en invitasjon. På Face- Det er litt over 40 år siden Internett så dagens lys med man da kalte elektroniske hjerner var i rask utvikling og gjerdet ved FFI – dermed unngikk vi formalitetene book ble man en integrert del av et sosialt nettverk, hvor etableringen av forskningsprosjektet Arpanet i 1969. datamaskiner ble et praktisk hjelpemiddel i næringsliv ved FFI, som ligger på militært område. det ble en selvfølge å oppgi eget navn i kommunika sjon Prosjektet hadde som formål å lage et nettverk som og forskning utover i femti og sekstiårene. Bruk av tele- Jeg deltok regelmessig i Arpas prosjektmøter med med andre, og hvor regelen var å dele informasjon frem- skulle utforske muligheten for å løse komplekse opp- nettet for å benytte datakra& på avstand og å samkjøre de ti gruppene som var tilknyttet (åtte i USA, en i Eng- for å begrense tilgang. Resten er historie, Facebook har gaver ved å koble datamaskiner i nettverk, for å utnytte datamaskiner utviklet seg raskt, og ledende data"rmaer land og en i Norge). Gruppen kalte seg ”packet switching i 2011 mer enn 750 millioner (Facebook Press Informa- overføringskapasitet på en e#ektiv måte og sist, men med IBM i spissen tilbød praktiske nettløsninger. Den project working group – PSPWG”. Det viste seg vanskelig tion) brukere over hele verden, og Facebook har i dag ikke minst, være robust uten sentral styring. Man vektla første av stor betydning var antagelig SABRE, datanettet å skape interesse i Norge, og det varte nærmere tre år fått selskap av !ere utfordrere, som Twitter, LinkedIn og tilgjengelighet og som et lukket nettverk var det min- for internasjonal !ytra"kk fra ca 1960. Ingen av data"r- før jeg "kk !ere medarbeidere i prosjektet, på det meste nå også Google Plus. dre fokus på sporbarhet og kon"densialitet. Prosjektet maene deltok imidlertid i det som ble til Internett. deltok fem forskere. Arpanet-nodene med sin sentrale

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 3 – TEKNOLOGI OG ØKONOMI Midtøsten Oceania og Afrika 3% Australia 6% 1%

Latin-Amerika og Karibia Figur 1. Arpanett i 10% Asia 1973. Den norske 44% noden NORSAR vist Nord-Amerika til høyre (illustrasjon 13% Arpanet Maps). Europa 23%

Figur 2. Distribusjon av Internett-brukere fordelt på verdensdeler viser at de ﬂeste Internett-brukerne er fra Asia og Europa. (Kilde : Internet World Stats, 2011). styring ble avviklet i løpet av 1980-årene og i 1991 ble YTRINGSFRIHET OG TILGJENGELIGHET Den kanskje største e#ekten av Internett sett i et demokratisk forbudet mot kommersiell utnyttelse av nettet opphevet. Nord-Amerika Deretter økte veksten i tra"kk og tilknytninger raskt.” perspektiv er tilgjengeligheten av informasjon. Den amerikanske forfatteren Steward Brant etablerte på den første Oceania og Australia NORGE KOBLES TIL Hacker’s Conference i 1984 begrepet ” Information wants to Europa 98 Ifølge Yngvar Lundh ble Norge tilkoblet Arpanet som- be free”, noe som aldri har vært mer relevant enn i dag. I dag Latin-Amerika og Karibia 99

meren 1973 (se Figur 1). Dette skjedde som del av kan alle og enhver gjøre informasjon globalt tilgjengelig ved Midtøsten NORSAR-samarbeidet (Norwegian Seismic Array) for bruk av fritt tilgjengelig teknologi, men etter at noe først er Asia å opp dage og registrere underjordiske atombombe- publisert er det nesten umulig å 'erne det. prøver, og det ble samtidig etablert en forbindelse videre Dette har blitt behørig demonstrert av Wikileaks, Afrika 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% fra den norske noden til University College London. som har utfordret vestlige regimer ved å gjøre store Forløperen til Internett, Arpanet, hadde dermed blitt mengder sensitiv informasjon fra blant annet diploma- Figur 3. Utbredelsen av Internett blant befolk- ningene viser at Nord-Amerika har en suveren et internasjonalt nettverk. Selve begrepet ”Internett” Siffergruppen mars 1962. Fra venstre: Per Bugge-Asperheim, Svein tiske kanaler og militære operasjoner tilgjengelig. Det Strøm, Per Klevan, Lars Monrad-Krohn, Per Bjørge, Asbjørn Horn, ledelse (Kilde: Internet World Stats, 2011) ble først brukt i en teknisk standard i 1974, men det ble Olav Landsverk, Yngvar Lundh (Ove Raffelsen var ikke tilstede). mest overraskende er at det har foregått over lang tid først tatt i allmenn bruk mot slutten av 1980-tallet. Opphavsrett Yngvar Lund, publisert i Creative Commons uten å bli stoppet, og at informantene i utgangspunktet Per Bugge-Asperheim (Fulbright scholar MIT 1958- har kunnet opptre anonymt. Denne informasjonen har 59 og medlem av Alumni-foreningens styre), var også åpenbart stor verdi både for andre staters etterretning se om denne påstanden er allmenngyldig i et globalt peren del av forskningsmiljøet ved FFI på denne tiden (se INTERNETT OG SAMFUNNSENDRINGER og for journalister og media som ønsker å utfordre da- spektiv. Uansett har Hilary Clinton lagt den til grunn når bildet). Han kan fortelle om en spennende tid da FFI På 1990-tallet, i overkant av 20 år etter etableringen gens maktelite, men ingen har så langt lyktes å stoppe USA fremmer frihet på Internett som del av sin utenriks- hadde som mål å ligge helt fremst i utviklingen, med av Arpanet, ble Internett ”allemannseie”, og vi kjenner Wikileaks. Vi har også sett hvordan tilgjengeligheten politikk, inndelt i tre kategorier av frihet: Frihet til tilgang sterke personlige kontakter i USA. Han var medlem av alle til den ekstreme utviklingen, med ca 360 millioner til sosiale medier har bidratt til spredning av informa- til informasjon, frihet til å publisere og organisere sosiale den såkalte si#ergruppen, som jobbet med forskning brukere globalt i 2000 og mer enn 2 milliarder brukere sjon under den arabiske revolusjonen, ved hjelp av blant nettverk, og frihet til å kommunisere med hverandre. knyttet til datateknologi, uten å være direkte involvert (Internet World Stats, 201m) og nærmere 1 milliard annet mobiltelefoner, blogger og Facebook. De sosiale En annen form for ytringsfrihet som har utviklet seg på i arbeidet med Arpanett. Norske forskere nøt godt av tilkoblede enheter (%e ISC Domain Survey) i 201). I mediene og moderne kommunikasjonsteknologi sprer Internett er ”free so&ware” bevegelsen, etablert i 1983 av åpne dører og hyppige forsknings- og studieopphold dag er Internett nærmest allestedsnærværende med e#ektivt nyhetene til store folkemengder og gjør statlig Richard Stallman. Stallman’s "loso" var at ”free so&ware” ved de fremste institusjonene på området (som MIT og brukere i alle verdensdeler (se Figur 3), og det er vans- sensur og ensidig propaganda vanskelig, selv om det (hvor ”free” tolkes som fritt tilgjengelig eller åpent, og ikke Stanford), og forskningsmiljøet har satt et sterkt preg kelig å se for seg et samfunn uten. Vi har blitt vitner til mange steder er en mindre del av befolkningen som har nødvendigvis som gratis) skulle erstatte programvare hvor på utviklingen av informasjonsteknologi som fagfelt i en teknologisk revolusjon, hvor Internett ikke bare har tilgang til Internett (se Figur 3). lisensbetingelser og opphavsrettsbeskyttelse forhindret Norge, blant annet under etableringen av Norsk Data gjort det mulig å kommunisere på nye måter og på tvers I Foreign Affairs nr 1 2011 hevder Clay Shirky (Professor innsyn i og gjenbruk av kildekoden. Dermed ville pro- og ved miljøene ved Televerkets Forskningsinstitutt, av landegrenser, men også har endret på selve måten vi ved New York University) optimistisk at ”communication gramvare gjøres tilgjengelig for alle, om man ville unngå Universitetet i Oslo og Norges Tekniske Høgskole. jobber og lever på. technology will help promote freedom”, men det gjenstår å unødvendig arbeid – all programmering skulle kunne

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 3 – TEKNOLOGI OG ØKONOMI bygge på tidligere resultater og fremme ”the state of the datakriminalitet Delutredning II, Justis- og Politide- Redaktørene innen varianten målrettet overvåkning utført av kriminelle art”. Dette prosjektet har i høyeste grad vært en suksess partement 23) at denne typen "ltrering skal gis hjem- informasjonsteknologi organisasjoner eller en fremmed stat. Ved hjelp av og store so&wareprosjekt som Linux, Mozilla Founda- mel i lov slik at det også kan benyttes på annen ulovlig argumenterer for at per- kjennskap til svakheter i datasystemer (for eksempel tion og Apache opererer i dag under banneret ”open virksomhet som ulovlig pengespill. Forslaget ble ikke sonvernets tidsalder er PCer eller mobiltelefoner) kan en kyndig hacker bryte source”, noe som innebærer at selve kildekoden er all- støttet av !ertallet, av hensyn til ytringsfriheten, samt over. ”Privacy is dead – seg inn og ta kontroll over systemet. Han kan da gjøre ment tilgjengelig og kan gjenbrukes i andre prosjekter at virkemidlet vil ha begrenset e#ekt siden det er fullt deal with it”, sier Scott det han måtte ønske, inkludert å utgi seg for å være den under gitte betingelser. mulig å omgå slike "ltre. Andre stater, som Kina, er åpne legitime brukeren eller å overvåke systemet i lengre tid. 100 McNealy fra Sun Micro- 101 Internetts åpenhet har også en bakside, som vi i Norge om at de sensurerer Internett-tra"kk, men det synes al- Organisert kriminalitet og statlig etterretning har i dag systems. Dette har for nylig har fått et innblikk i etter terrorhandlingene den 22. likevel å være en stilltiende aksept for at man omgår satt dette i system og har etablert såkalte botnet, nettverk juli. Kort etter terrorhandligene ble vi konfrontert med An- "ltrene så lenge det ikke er snakk om politisk aktivitet. alvor blitt aktualisert av kompromitterte datamaskiner (dvs datamaskiner ders Behring Breiviks manifest, som ble publisert bare tim- etter at Facebook i 2004 som noen har brutt seg inn i) som styres utenfra. Vi ble er før handlingene. Manifestet gir oss et innblikk i en ver- LILLEBROR SER DEG etablerte sin tjeneste kjent med dette fenomenet i Norge i 2006 og 2007, hvor den med sosiale nettverk som dyrker frykt og hat, hvordan Et av de største dilemmaene man må forholde seg til basert på at hver bruker !ere titalls nettbankkunder ble frastjålet penger fra sine bombeoppskri&er er lett tilgjengelige på Internett, samt som privatperson på Internett er i hvilken grad man øn- skulle oppgi sin reelle bankkontoer. Et annet eksempel så vi senest i år da den hvordan Internett kan brukes som en informasjonskilde. sker å dele personlig informasjon med andre, og i hvilk- identitet. britiske søndagsavisa News of the World systematisk Åpen o#entliggjøring av potensielt farlig kunnskap en grad man har kontroll over personlig informasjon på overvåket telefoner og telefonsvarere til blant andre fot- er imidlertid ingen ny utvikling – på 1980-tallet ble vi Internett. Tradisjonelt tenker vi, som i George Orwells ballspillere, kongelige, politikere og skuespillere. konfrontert med !ere publikasjoner, som ”%e Terrorist 1984, på personvern som et forhold mellom staten og Handbook” (som inneholder detaljerte bombe- og enkeltpersoner, men vi ser i økende grad at personlig navn. I dag er Facebooks praksis såpass etablert at en- SIKKERHET OG SÅRBARHET våpenoppskri&er) og hacker-magasinet ”2600 – a informasjon blir åpent tilgjengelig og at private aktører kelte i kjølvannet av 22. jultargumenterte for at det skal Så langt har jeg diskutert hvordan åpenhet og ytringsfri- Hacker’s Quarterly” (som regelmessig informerer i detalj som Google og Facebook får tilgang til massive data- være forbudt å opptre anonymt på Internett. het i seg selv kan utgjøre en trussel mot samfunnet, og om hvordan man kan bryte sikkerheten i datasystemer). mengder. Vi snakker ikke lengre bare om at ”storebror Vi ser også økt press for mer tradisjonell overvåkning hvordan privat informasjon kan komme på avveie (og Et annet kontroversielt aspekt ved Internett er såkalt ser deg” – men også lillebror, representert av privatper- og registrering, hovedsakelig begrunnet med at det er nød- dermed misbrukes) med eller uten vårt samtykke. Dette ”contraband” – materiale på Internett som er forbudt i soner, næringsliv og kriminelle organisasjoner. vendige virkemidler i kampen mot terrorisme og alvorlig må sees i kontekst av at alle systemer har sine svakheter, henhold til nasjonalt lovverk. Det kanskje mest disku- Redaktørene innen informasjonsteknologi argumen- kriminalitet. Dette har resultert i en rekke lovreguleringer og at det alltid er noen som er villig til å utnytte dem terte temaet i denne kategorien er billedmateriale knyt- terer for at personvernets tidsalder er over. ”Privacy is som muliggjør overvåkning på Internett (US Homeland -- ”!ere is no security on this earth, only opportunity” tet til overgrep mot barn, som har medført at politiet i dead – deal with it”, sier Scott McNealy fra Sun Micro- Security Act, 2002), som tilrettelegger for lagring av elek- (Douglas MacArthur). samarbeid med Redd Barna og Internett-leverandører systems. Dette har for alvor blitt aktualisert etter at troniske spor (European Data Retention Directive, 2006) Det "nnes trolig like mange motiver for å misbruke i Norge har implementert et nett"lter som blokkerer Face book i 2004 etablerte sin tjeneste basert på at hver eller som begrenser personvernlovgivning til ikke å be- Internett som det "nnes for legal bruk. ”%e Hackers kjent ulovlig materiale. bruker skulle oppgi sin reelle identitet. Før Facebooks grense etterforskning og etterretning knyttet til nasjonal Manifesto” fra 1986 er et forsøk på å legitimere ”hacking” Et mindretall i Datakrimutvalget foreslo i sin utred- tid var det vanlig å operere med ett eller !ere alias på sikkerhet (European Data Protection Directive, 1995). i kunnskapens tjeneste, i 1989 kom Cli# Stolls bok !e ning om datakriminalitet (NOU 2007:2 Lovtiltak mot Internett, og man brukte kun unntaksvis sitt egentlige Avslutningsvis er kanskje den mest skremmende Cuckoo’s Egg som i detalj beskriver omfattende dataangrep

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 3 – TEKNOLOGI OG ØKONOMI rettet mot militære systemer i USA, og i 1995 ble Kevin sikkerhetsråd, 2010), og vi kan bare gjette på hvordan Som bevisste brukere av Det er nå over 2 milliarder brukere over hele ver- Mitnick dømt for omfattende svindel og dataangrep. personlig informasjonen hos tjenesteleverandører på Internett bør vi ta del i den, på tvers av landegrenser o, sensurfiltre, med en Allerede for 20-30 år siden, i Internetts barndom, så vi Internett brukes eller misbrukes. Frem til i dag har debatten rundt de sentrale stadig økende kommersiell verdi. Vår identitet blir med andre ord hele spekteret fra mer politisk motivert trenden vært en nærmest ensidig økning i hvor mye spørsmålene som er behand- også i økende grad definert av vår tilstedeværelse på sivil ulydighet til militær etterretning og vinningskrim- informasjon man er villig til å dele og hvor ”connect- let i denne artikkelen og Internett – vi blir aktive deltagere i sosiale nettverk 102 inalitet. ed” man er til Internett. Mange vil påpeke at denne som stadig kommer opp i hvor vi profilerer oss selv og fremstiller oss slik vi 103 I dag er selvfølgelig vår avhengighet av Internett- trenden er risikabel og uforsiktig, og at mer nyanserte diskusjoner om samfunnets ønsker å fremstå, hvor deltagere kan kommentere og teknologier vesentlig større – både når det gjelder tjenester, som fokuserer mer på hva du skal dele med sårbarheter og trusler – legge ut informasjon om hverandre, og det er på de kritisk infrastruktur, militær teknologi, næringslivet hvem enn på å publisere helt åpen, vil vinne frem. Et samme arenaene en potensiell ny arbeidsgiver eller tolererer vi begrensninger og for hver enkelt bruker. Vi ser at misbruk av Inter- godt eksempel på en slik tjeneste er den nyetablerte kjæreste vil danne sitt førsteinntrykk av oss. av ytringsfriheten? I nett profesjonaliseres i takt med at vår personlige og Google Plus, et sosialt nettverk i Google-porteføljen. Som bevisste brukere av Internett bør vi ta del i kommersielle avhengighet øker. ”Hacking”, ”hack- Som samfunn må vi ta stilling til hvordan vi hvilken grad er vi villige debatten rundt de sentrale spørsmålene som er be- erverktøy” og tilgang til botnet kjøpes og selges på In- forholder oss til nye sårbarheter og trusler. De fleste til å ofre personvern til handlet i denne artikkelen og som stadig kommer ternett som ledd i organisert kriminalitet, og nasjonal- stater har fått øynene opp for viktighetene av ”Cyber fordel for nye teknologier opp i diskusjoner om samfunnets sårbarheter og tru- stater bruker store ressurser på å etablere kapasiteter Defense” Sorenskriver Stein Schjølberg (Fulbright og sosiale medier? sler – tolererer vi begrensninger av ytringsfriheten? innen elektronisk krigføring, eller ”cyber warfare”. Scholar, Stanford Research Institute, 1981-1982), har I hvilken grad er vi villige til å ofre personvern til Selv angrep av mindre skala kan ha stor innvirk- jobbet med Cybercrime Law” siden 1970-tallet og fordel for nye teknologier og sosiale medier? Og til ning for enkeltpersoner. Identitetstyveri er en form var leder av Datakrimutvalgets Delutredning. Han slutt – hvordan beskytter vi våre verdier på Internett, for svindel hvor identiteten til offeret misbrukes uten har redegjort for at cyberspace er ”the fifth domain” og hvilke verktøy er vi villige til å gi politiet og mil- at han eller hun er klar over det. Typiske eksempler (ved siden av land, hav, luft og verdensrommet), og itæret i denne kampen? innebærer at personnummer og bankkontonummer at det må etableres egne globale juridiske rammeverk misbrukes for å ta ut penger fra en bankkonto eller at (til dels realisert i Council of Europe’s CybecCrime VEIEN VIDERE kredittkort kopieres og tappes, mens angrep i større Convention) og en internasjonale domster eller tri- Det er i dag ingen indikasjoner på at endringstakten Avslutningsvis vil jeg takke Yngvar Lundh, Stein Schjøl- skala vil kunne omfatte omadressering av post, over- bunal for cyberspacet. Vi ser i dag store investeringer for informasjonsteknologi avtar, verken teknologisk berg og Per Bugge Asperheim for uvurderlig førstehåndsin- våkning av epost og mobiltelefon, inngåelse av kon- for å bygge opp rene militære kapasiteter for å kunne eller som katalysator for samfunnsendringer. Inter- formasjon og bidrag til dette kapitlet. Jeg vil videre takke trakter og banklån, osv. Også denne typen angrep kan besvare angrep eller selv utføre offensive operasjoner nett har vist en utrolig evne til å bidra til samfunnsen- Marit Bakke og Kathrine Aspaas fra redaksjonen for gode gjennomføres på tvers av landegrenser, og tilgang til på Internett, så også i militær sammenheng er vi i dringer og samtidig behandle sin egenart rent teknol- diskusjoner og innspill i arbeidet med teksten. et fysisk bank- / identitetskort eller en fysisk post- ferd med å etablere et nytt domene eller en ny våpen- ogisk. Det er fortsatt de samme byggesteinene som kasse er ikke lenger nødvendig. gren. Dette understreker at Internetts egenart er fun- definerer Internett, selv om verktøyene har blitt langt Noen dataangrep blir oppdaget, men det er trolig store damentalt annerledes og at vi trenger helt nye verk- mer avanserte og utviklingen har bidratt til å gjøre mørketall (se Mørketallsundersøkelsen, Næringslivets tøy for å håndtere nye sårbarheter og trusler. teknologien mer anvendelig og fleksibel.

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 3 – TEKNOLOGI OG ØKONOMI Kapitalismen – Amerikanernes 104 trossystem 105

TOVE BJØRGAAS Tove Bjørgaas er tidligere USA korrespondent for NRK (2006-2010) og bor i dag i Washington DC. Hun er forfatter av boka Forandring og Frykt: Barack Obamas USA, som kom ut på Cappelen Damm høsten 2011. Bjørgaas har bodd til sammen 8 år i USA. I 1999/2000 var hun Ful- brigthstipendiat ved Johns Hopkins University, SAIS Hun har også studert ved Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og har tidligeere arbeidet for Aftenposten og NTB.

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 3 – TEKNDELOLOG 1 –I TOGANKE ØKGOONDSEOMIT DEN VANSKELIGE This American system of ours, call it Americanism, call it capitalism, call it what you will, gives each and every one of us a great opportunity if we only seize it with both hands and make the most of it. Al Capone

AV TOVE BJØRGAAS

en legendariske skurken Al Capone er ble diskutert lenge og vel. Tobakksdyrkerne ønsket Grunnen til at de og bankene trengte noe nytt å tjene penger på. Det bare en av utallige amerikanere som selvsagt at prisen skulle være så høy som mulig mens tidlige amerikanerne dis- nye ble kredittrisiko. Bankene stimulerte til boligbyg- opp igjennom tidene har hyllet sitt lands de som skulle kjøpe og frakte tobakken ville ha den kuterte dette så ivrig var ging og risikable utlån fordi de trodde at boligprisene økonomiske system. Spør du en helt van- så lav som mulig. Et kompromiss ble nådd ved at den rett og slett at de hadde ville fortsette å stige. Politikerne støttet utlånsveksten lig innbygger i USA hva han eller hun lovgivende forsamlingen satte prisen til fem favner per muligheten til å gjøre det. fordi de gjerne ville at !ere amerikanere skulle eie egen 106 mener om amerikansk kapitalisme, vil du sannsyn- pund for det første året. Og etter lang debatt, ble kolo- De var frie menn, ikke un- bolig. Men folk helt uten kredittverdighet "kk altså 107 Dligvis få til svar at vedkommende ikke vil bytte bort nistene enige om å justere prisen hvert år. Debatten låne til boliger de slett ikke hadde råd til. Andre tok ut derlagt noen føydalherrer denne økonomiske samfunnsmodellen. Amerikan- om penger var i gang. Grunnen til at de tidlige ameri- eller noe etablert politisk forbrukslån med sikkerhet i boliger de allerede eide. erne er stadig overbeviste om at deres form for kapita- kanerne diskuterte dette så ivrig var rett og slett at de Ingen spurte om sikkerhet og garantier, og de risik- system. USAs kolonister lisme er best. Også når de er rammet av nedgangstider, hadde muligheten til å gjøre det. De var frie menn, able lånene ble solgt videre til større banker som satte hadde friheten og retten stagnerende lønninger og arbeidsledighet. De drøm- ikke underlagt noen føydalherrer eller noe etablert dem sammen til kompliserte "nanspapirer, Disse be- mer fortsatt om mulighetene det frie markedet holder politisk system. USAs kolonister hadde friheten og til å bestemme hva pengene sto o&e av låneporteføljer med svært høy risiko. Der åpne for dem, og de er verdens mest optimistiske nas- retten til å bestemme hva pengene deres skulle være deres skulle være verdt. gjemte det seg hundretusener av lån som aldri ville jon. Optimismen vakler nå når USA er rammet av sin verdt. Som verdens første republikanske demokrati bli betalt tilbake med mindre boligprisene steg raskt verste økonomiske krise på 80 år. Men skurkene på "kk borgerne en rolle i å bestemme verdien, sirkula- og mye. Spillet som til slutt brakte USA og verdens Wall Street som utløste krisen havnet ikke på fangeøya sjonen og reglene som skulle gjelde for valutaen deres. "nansmarkeder over kanten av stupet, ble av mange Alcatraz slik Al Capone gjorde. De ble ikke stra#et i Selvsagt bestemte ikke borgerne alt, men det faktum at var imidlertid det beste og mest e#ektive på kloden. innenfor "nansystemet kalt en overraskelse. Men det det hele tatt. For amerikanerne er redde for å stra#e de hadde medbestemmelse var noe nytt. USA hadde pengeforvaltere som hadde frihet til å er svært overraskende at noen kunne se dette som sine "nansfyrster. Til det har de for stor respekt for sitt Tillit og optimisme er de viktigste bærebjelkene lage nyskapende og spennende "nansprodukter ver- uventet. Kombinasjonen av et marked uten reguler- økonomiske system og pengene de er så avhengige av. i USAs økonomiske system. Amerikanerne stoler på den gjerne ville investere i. Derfor ble kapitalismen i ing, !ust med penger, lave renter, og en eksplosiv vekst Folk i USA er mer opptatt av å diskutere penger folks evne til å betale tilbake det de skylder eller har USA stadig friere utover 1980 og 1990-tallet. Selv om i boligutlån til folk uten kredittverdighet var en eks- og økonomi enn noe annet folkeslag på kloden. Hva lånt. De tror på framtida, og de har en nesten naivt det ikke manglet advarsler, var det lett å tro at veksten plosiv boble som til slutt måtte briste. Boblen brast i pengene deres er verdt har vært et sentralt tema for sterk tillit til hverandre. Amerikanerne vil så gjerne ville fortsette inn i himmelen. Ikke minst fordi inves- september 2008, da 500 milliarder dollar i oppblåst amerikanerne helt siden de første kolonistene ankom tro at de har det beste økonomiske systemet i verden. torer internasjonalt hadde slik tillitt USAs økonomi. etter spørsel forsvant over natten og USA ble kastet ut i fra Europa. I den aller første politiske forsamlingen i De har alltid heiet fram sin form for kapitalisme, og De lånte gladelig USA penger ved å kjøpe amerikanske sin verste økonomiske krise siden depresjonen. Kløk- USA, i kolonien Jamestown i Virginia i 1619, var et o&e har de vunnet. Først slo de økonomisk knockout gjeldspapirer. tige meglere og banksjefer lot en uansvarlig spekula- av de viktigste punktene på agendaen hva pengene til på Sovjetunionen, og deretter vokste den amerikanske Etter terrorangrepene i 2001, ble renta satt ned og sjon "nne sted fordi det var millarder av kortsiktige kolonistene skulle være verdt. Settlerne skulle dyrke økonomien langt raskere enn alle andre lands, bort- reguleringen av markedene minimalisert. Det gjorde dollar å tjene på den. tobakk, og ble enige om at en favn tobakksblader var sett fra Kinas. Japan, som lenge var en konkurrent, det mulig for Goldman Sachs, Lehman Brothers og På dette tidspunktet i historien står USA ved et veiskille: et passende betalingsmiddel. Men hvor mange britiske havnet i krise ikke minst på grunn av det gjennomreg- andre amerikanske banker å spekulere også i ameri- Verdens tillitt til amerikanernes økonomiske styrke er pund skulle denne mengden tobakk koste? Spørsmålet ulerte banksystemet sitt. Amerikanernes banksystem kanernes evne til å låne penger. Det var billig å låne svekket etter den uansvarlige gjeldsspekulasjonen som

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 3 – TEKNOLOGI OG ØKONOMI forårsaket "nanskrisen. Mange titalls millioner vanlige forsøkt å "nne ut om årsaken er at mange tror de vil Det var presidentvalg- ført til lavere vekst, og bidrar samtidig til lavere skat- amerikanere er havnet i en dyp grø&. De har ikke fått bli rike eller at de har dannet seg et feilaktig bilde av kamp mellom Bush og Kerry, teinngang. De økende forskjellene har skapt ubalanse stort av velsstandsveksten de siste 30 årene. Vanlige fordelingen av verdier i det amerikanske samfunnet. og mannen som levde un- i økonomien, og i tillegg har underskudd på statsbud- folks lønninger har stagnert siden 1980, og median- Forskerne peker i tillegg på en tredje forklaring på at der fattigdomsgrensa hadde sjett og handelsbalanse svekket tilliten til amerikansk inntekten falt med 15 prosent fra 2008 til 2010. Mid- fattige amerikanere tenker slik de gjør: De frykter for fått fatt i et Bush/Cheney- økonomi internasjonalt. 108 delklassen har i stadig større grad måttet ty til lånte at de skal falle enda lenger ned i samfunnet. Derfor er skilt. Det "nnes imidlertid ikke noe annet land som står 109 penger for å holde forbruket sitt og dermed den vik- fattige amerikanere i mot omfordelingstiltak som vil – Hvis jeg blir rik, vil klart til å overta USAs lederrolle i verdensøkonomien. tige etterspørselen oppe. hjelpe dem som er enda fattigere enn dem selv. Å være ikke jeg heller betale Derfor må amerikanerne trolig selv komme seg ut av I følge statistikk fra forskere ved Princeton eier de sist, er noe de virkelig frykter og forsøker å unngå for krisen ved på en eller annen måte å kjempe mot ar- høyere skatter, forklarte 20 prosent rikeste i dag 85 prosent av verdiene i USA. en hver pris. Mange frykter at staten kan stikke kjepper beidsledigheten og øke etterspørselen. Mange mener mannen når jeg spurte hvor- Det tallet er for så vidt interessant nok, men mer inter- i hjulene for deres velstandsvekst dersom omfordelin- det er amerikanernes ukuelige optimisme som også essant er det at fattige amerikanere tror at rikdommen gen blir for sterk, og de synes derfor det er lettere å tro for han støttet repub- denne gangen vil få landet opp av grø&a. Andre mener i landet er mer jevnt fordelt. Amerikanere er jo stadig på det frie markedet og den amerikanske drømmen. likanerne. Denne holdningen strukturelle endringer må til. optimister. For en del år siden møtte jeg en arbeidsle- Troen på amerikansk kapitalisme, "nner en også råder stadig blant mange I kjølvannet av de dramatiske hendelsene i 2008 be- dig mann på en parkeringsplass for mobile hjem i sen- igjen i amerikanernes motstand mot å regulere "nans- fattige amerikanere. gynte den virkelig store debatten å rase i USA. Ville trum av Cleveland, Ohio. Mannen var travelt opptatt systemet som bidro så sterkt til krisen i 2008. Til tross "nanskrisen svekke kapitalismen som ideologi? Ville med å sette opp en valgplakat i gjørma utenfor det for den svekkede tilliten til USAs "nansnæring, fryk- USA bli styrt etter andre idealer nå? Ville landet miste slitte lille hjemmet sitt. ter mange konsekvensene av å innføre strengere kon- sin rolle som verdens "nansielle supermakt? Disse Det var presidentvalgkamp mellom Bush og Kerry, troll med bank og "nansvesen. En "nansreform ble Myndighetene i Washington har en viss mulighet til å store spørsmålene forsvant imidlertid raskt fra aviss- og mannen som levde under fattigdomsgrensa hadde vedtatt i 2010, men den er alt for begrenset til å stanse begrense hva slags aktivitet "nansfolket på Wall Street paltene. For markedene "nner alltid en vei ut av kris- fått fatt i et Bush/Cheney-skilt. nye, store spekulasjonsbølger i framtida. For også kan holde på med. Regulering av "nansmarkedene er en. Mens vanlige folk måtte selge på tvangsauksjon og – Hvis jeg blir rik, vil ikke jeg heller betale høyere politikerne har voktet seg vel for å stille for mange imidlertid noe en skal være forsiktig med å foreslå for arbeidsledigheten skjøt i været, gikk det ganske raskt skatter, forklarte mannen når jeg spurte hvorfor han spørsmål om aktivitetene i New Yorks "nansverden. mye av, og politikere fra begge partier vet at det er mye oppover igjen på børsene. Noen måneder etter var det støttet republikanerne. Denne holdningen råder sta- Fra sin sokkel på det lille torget like utenfor New York- vanskeligere å bli gjenvalgt om det er nedgangstider nesten business as usual i "nansmarkedene, og i slut- dig blant mange fattige amerikanere. Troen deres på børsen, titter USAs første president ned på verdens på børsene. Da taper de noterte selskapene penger og ten av januar 2011 var industriindeksen Dow Jones mobiliteten i USAs økonomiske system, gjør at de er ledende markedsplass. George Washington ble tatt i må si opp folk, og når arbeidsledigheten stiger er det tilbake på over 12 000 poeng der den hadde vært før motstandere av omfordeling. De vil holde muligheten ed på trappa her utenfor Federal Hall på Wall Street i dårlige tider for de folkevalgte. Dessuten er politikere krisen startet to og et halv år tidligere. for en amerikansk drøm åpen for seg selv og ikke 1789, for på den tida var ikke hovedstaden som skulle fra begge partier avhengige av kampanjedonasjonene Det er naivt å tro at markedet kan regulere seg selv minst for sine barn. Mange samfunnsøkonomer me- bære presidentens navn ferdig. I dag står Washington fra "nansnæringen. i dagens kompliserte verden. USA har de siste tiårene ner amerikanerne stemmer i mot sine egne interesser her og nærmest symbolsk overvåker det som skjer på Amerikansk økonomi er i det som kan bli en lang- praktisert en slags markedsfundamentalisme. Materia- ved å tenke slik som dette. Princeton-forskerne har børsen, men avstanden til dagens politikere er stor. varig krise. Høy arbeidsledighet og svekket forbruk har lismen er blitt viktigere enn det moralsk ansvaret, og

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 3 – TEKNOLOGI OG ØKONOMI enkeltmennesker i mektige posisjoner har vært mer andre i det amerikanske samfunnet. Hva er det neste vi USAs nest rikeste peer å forstå. Amerikanernes trossystem baserer seg opptatte av å berike seg selv enn å tenke på fellesska- skal satse på, spør alltid investorene på Wall Street når mann, Warren Buffett på det frie markedet, og det er vanskelig å se for seg et pet. De astronomiske lønningene på Wall Street er blitt en krise inntre#er. Milliardstrømmene i det globale mener slike som han burde amerikansk samfunn fundert på andre økonomiske forsvart med argumenter om at de som bidrar med "nanssystemet beveger seg lynraskt og trenger nye gjøre det med glede gjennom prinsipper. Jeg tror likevel at en viss grad av omforde- viktig arbeid i samfunnet, må tjene godt. Det store havner å satse på hver gang en havn stenger. I gamle skatteseddelen. Buffett lingspolitikk må til dersom USA og amerikanerne 110 spørsmålet blir da: Hvor samfunnsbyggende har arbei- dager kunne en "nne bilder av biler, kjøleskap, data- mener amerikanske politikere skal kunne fortsette sin vekst som et fremgangsrikt 111 det til investeringsbankene i New York vært for USA maskiner og fabrikkbygninger i amerikanske invester- de siste tiårene har sydd og godt samfunn. Et offentlig sikkerhetsnett som kan de siste tiårene? Det undrer professor ved Harvard ingsbankers årsrapporter. I dag er det !est fotogra"er puter under armene på slike gi de som sakker akterut en viss trygghet er nød- Business School, Michael Porter. Han mener ameri- av menn i dress. Bankene bidrar ikke lenger til å pro- som ham, og mener noe er vendig. Dersom vanlige amerikanere ikke lenger kan kanske selskaper vil miste konkurranseevnen om de dusere biler og kjøleskap. De !ytter i stedet penger. sende sine barn på universitetet har USA et alvor- galt når han betaler 17 ikke begynner med mer samfunnsbyggende forretnin- Det er ikke samfunnsbyggende, mener Michael Porter. lig problem. Utdanning er selve nøkkelen til å lykkes prosent skatt på sin inntekt ger. Det er næringslivets oppgave å være en samfunns- Svingdøra mellom investeringsbankene i New York i det amerikanske samfunnet og amerikanere har USAs nest rikeste bygger i et kapitalistisk system som det amerikanske, og sentrale "nansposter i Det hvite hus og "nans- mens sekretæren hans alltid hyllet mobiliteten utdanningssystemet bidrar mann, Warren mener Porter. departementet er også et problem som gjør det van- betaler over tretti. til. De siste tiårene er det imidlertid blitt stadig En del av dette samfunnsansvaret mener Porter er å skelig for politikerne å rydde opp i ukulturen på Wall vanskeli gere for ubemidlede og få den økonomiske bidra til fellesskapet. USAs nest rikeste mann, Warren Street. Enkelte mener en kan sammenligne det som støtten de trenger for å kunne betale gallopperende Bu#ett mener slike som han burde gjøre det med glede har skjedd i "nanssektoren i USA siden 1990-tal- utdannings kostnader. gjennom skatteseddelen. Bu#ett mener amerikanske let med det militærindustrielle komplekset President til tross for at han hadde gitt velgerne andre lø&er i Litt mer sosialdemokratisk økonomisk tenkning politikere de siste tiårene har sydd puter under armene Eisenhower advarte mot på 1950-tallet. Eisenhower valgkampen. ville gjøre livet lettere for mange amerikanere. Men på slike som ham, og mener noe er galt når han betaler fryktet at de tette båndene mellom forsvarsindustrien Hva vil så skje framover? Hvilken vei vil USA o#en tlig sektor kan på ingen måte redde den ameri- 17 prosent skatt på sin inntekt mens sekretæren hans og det militære ville føre til evig økende forsvarsut- velge? Sist USA stod ved et økonomisk veiskille, på kanske økonomiens posisjon i verden. Det er det bare betaler over tretti. Bu#ett ber om at skattesystemet gi&er. I dag har lobbyister fra USAs "nansnæring så 1930-tallet, hadde landet en president som klarte entreprenørånden og optimismen til amerikanerne endres slik at slike som ham, som lever av sine inves- stor inn!ytelse over politikerne at de kan endre ka- å skape store forandringer ved å øke størrelsen på som kan. Amerikanere som stadig har muligheten til teringer, beskattes hardere. En liten be vegelse av pro- pitalismens regler. Næringen bidrar med penger poli- offen tlig sektor og drive streng omfordelingspolitikk. det må derfor redde seg selv ved å gjøre nettopp det gressive milliardærer som Bu#ett har reist seg i USA tikerne trenger for å bli gjenvalgt, og myndighetene Det tok mange år for Franlin Delano Roosevelt å tv- deres hardkokte landsmann Al Capone i sin tid fore- de siste årene. De har fått president Obama til å våge henter eksperter til sentrale politiske posisjoner fra inge USA ut av depresjonen, og til syvende og sist var slo: De må gripe kapitalismens muligheter med begge å foreslå høyere skatter for de rikeste for å bringe mer bankene. Resultatet er at at store og mektige selskaper det andre verdenskrig som virkelig snudde nedgangs- hender og forsøke å holde blikket festet til den ameri- penger inn i en belastet amerikansk statskasse. USA som har handlet umoralsk får vokse seg enda større tidende til varig vekst. Denne gangen er det vanskel- kanske drømmen. Litt drahjelp fra staten til å komme må låne stadig mer i utlandet for å klare å holde stats- med myndighetenes hjelp. Dersom de skulle havne i igere å se løsningene. For amerikanernes skepsis mot over kneika ville imidlertid hjelpe mange. "nansene !ytende. Motstanden mot forslag som det trøbbel, står myndighetene klare til å redde dem. Det en større statlig rolle i økonomien har tiltatt. Den er Bu#ett har fremmet er imidlertid kra&ig fra mange gjorde også Barack Obama etter at han ble president så stor at den nesten kan være vanskelig for en euro-

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 3 – TEKNOLOGI OG ØKONOMI Fulbright Alumni

Association Norway 40 år

DEN VANSKELIGE

Sola og nordlyset knytter Norge og 112 USA sammen 113

PÅL BREKKE, Dr. Scient. fra Institutt for teoretisk astrofysikk, Uni- versitetet i Oslo. Han var Fulbright-stipendiat 1993-94 ved Goddard Space Flight Center like utenfor Washington DC. Som solfysiker har han vært sentral i samarbeidet mellom Norge og USA om utforsk- ning av sola, blant annet i SOHO-prosjektet. Er nå seniorrådgiver ved Norsk Romsenter.

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 3 – TEKNDELOLOG 1 –I TOGANKE ØKGOONDSEOMIT Norske forskere er i dag verdensledende innen solfysikk og nordlysforskning – mye takket være et langt og nært samarbeid nettopp med USA. Flere norske selskaper lev- erer viktige komponenter til amerikanske satellitter og satellittstasjonen på Svalbard gir raskt tilgang til viktige data om været.

AV PÅL BREKKE

enne virkeligheten ble jeg født inn i for ulykken i 1986. Teleskopet tok revolusjonerende spek- På vei ut mot over!aten kolliderer lyspartikler hele 50 år siden. Jeg har en mistanke om at det tra av Solas dynamiske atmosfære – en del av Sola som tiden med atomer og endrer retning som en kule i et hele startet på Solobservatoriet på Hares- bare kan observeres fra rommet. Forskere fra Norge !ipperspill. På denne måten vandrer de inni Sola i tua – der min far den gang arbeidet som deltok ved kontrollsenteret ved Houston under rom- lang tid. Det kan ta over 200.000 år før lyspartiklene sol-fysiker. Rykter går om at han forlovet ferden. De beste bildene (på spesiell UV følsom "lm) trenger ut av Sola. Først da kan lyset strømme fritt ut 114 seg der og at jeg kanskje også ble unnfanget i radio- ble transportert til Institutt for teoretisk astrofysikk i en i verdensrommet og nå jorda slik at vi føler varmen 115 Dbrakka under de store radioteleskopene. De første par spesiallaget håndbåret ko#ert. Det var disse "lmene jeg på kroppen knapt ni minutter senere. Litt rart å tenke årene av mitt liv ble det mange turer til Harestua. Da jeg satt og digitaliserte hver eneste dag. på at dette er veldig ”gammelt” lys – som opprinnelig var fem år gammel !yttet vi til Arendal der min far "kk startet for !ere hundre tusen år siden – da neander- jobb som lektor ved Arendal Gymnas. HVORFOR ER SOLA SÅ FASCINERENDE? talere vandret rundt på jorda. Jeg følte aldri noe press for å bli interessert i astrono- Sola er midtpunktet og det største legemet i solsystemet Hvert 11. år gjennomgår Sola en periode vi kaller mi og Sola. Ikke hadde vi stjernekikkert hjemme heller. og inneholder mer enn 99.8% av totalmassen i solsys- ”solmaksimum” der det kan sees mange store mørke På gymnaset var jeg mest interessert i fysikk, mest fordi temet, og det ville være plass til 1,3 millioner jordkloder sol!ekker. Her er magnetfeltet så kra&ig at lys og en- vi hadde en eventyrlig !ink lærer som hele tiden inspir- inni Sola. Fordi Sola er ganske langt borte ser den lik- ergi har vanskelig for å trenge seg ut og området blir erte oss. Det var gnisten som gav meg lyst til å fortsette evel relativt liten ut på himmelen. Den ligger 150 mil- mørkere. Omtrent 5 år senere går Sola inn i en periode med fysikk på universitetet. lioner kilometer unna og lyset bruker ”bare” 8 minutter som kalles ”solminimum” der det er få eller ingen !e- Jeg dro til Oslo og begynte å studere matematikk og og 20 sekunder for å nå jorda. kker. Dermed kan vi ved å observere antall sol!ekker fysikk på UiO, og hadde ingen planer om å slå inn på Sola består av gasser, for det meste hydrogen og kartlegge hvor mye magnetiske kre&er som er i sving på astronomi eller solfysikk. Jeg tok likevel et innførings- helium. Energien genereres i Solas innerste kjerne. Sola og når kra&ige solstormer vil inntre#e. Et enormt utbrudd på Sola som slynger milliarder av kurs i astronomi, mest fordi det var litt spennende og Forholdene i solens kjerne er ekstreme, og området er Forskere følger nøye med på utviklingen av sol!ek- tonn gass ut i verdensrommet. kjent for å være ”greie” studiepoeng å ta med seg. Det som et slags atomkra&verk. Temperaturen er over 15 ker for å få en indikasjon på når voldsomme eksplo- var faktisk spennende, så jeg tok enda et kurs. I denne millioner °C og det enorme trykket presser alle atom- sjoner og utbrudd er i ferd med å skje. Eksplosjonene perioden var jeg litt usikker på hva jeg egentlig ville – og ene tett sammen slik at de hele tiden kolliderer med skyldtes magnetiske ”kortslutninger” i de kra&ige mag- karakterene var sånn middels. stor hastighet. Enkelte ganger smelter hydrogenkjerner netfeltene. Slike intense eksplosjoner kaller vi ”!ares”, Så en dag søkte instituttet om en assistent som skulle sammen og danner en heliumkjerne. I denne prosessen og energi tilsvarende !ere milliarder megatonn TNT digitalisere fotogra"ske bilder av solspekteret som var frigjøres noe av massen i form av små lyspartikler. Det frigjøres i løpet av sekunder. Intens røntgenstråling tatt fra amerikanske raketter. Jeg søkte jobben for å spe er denne energien som holder Sola strålende. Solas sendes ut og når jorda noen minutter senere. De kra&- på økonomien, og det ble starten på min karriere som energiproduksjon er ufattelige 386 milliarder mega- ige utbruddene slynger o&e også ut milliarder av tonn solfysiker. I 1984 !øy samme instrumentet som en del watt. Energimengden Sola sender ut i verdensrommet med partikler og gass (dette tilsvarer vekten av 100.000 av Spacelab 2 om bord på romfergen Challenger, som på ett sekund, ville være nok til å forsyne hele Norge store krigsskip) med en hastighet som kan nå 8 million- også var Challengers siste vellykkede ferd før den fatale med strøm i over 600 millioner år! er kilometer i timen!

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 3 – TEKNOLOGI OG ØKONOMI Heldigvis for oss er jorda skjermet mot det meste av 'HWnKROGH¿OPUXOOHU tenke meg å ta hovedfag i solfysikk. Så ved en tilfeldi- es bidrag "kk mye skryt fra ledelsen for SOHO prosjek- disse skadelige partiklene og strålingen. Dette skyldes som hadde vært i rommet, og ghet havnet jeg altså i et av verdens beste miljøer for tet, og vi var nok de første som hadde slik programvare vår atmosfære (som forhindrer røntgenstråling fra å nå som var verdens beste solfysikk. Han lot meg tidlig reise til USA der jeg sam- ferdig før oppskytingen av SOHO i 1995. ned til bakken) og vårt usynlige magnetiske skjold – observasjoner av Sola var arbeidet nært med forskere ved US Naval Research magnetosfæren – som dannes av jordas eget indre mag- jo utrolig inspirerende. Laboratory i Washington DC. De var ansvarlige for in- PENDLENDE OBSERVATØR 116 netfelt. Atmosfæren vår blokkerer all røntgenstråling strumentet som tok de unike observasjonene fra son- De neste seks måneder skulle jeg jobbe som Visiting 117 mens magnetosfæren avbøyer gass og partikler slik at derakettene og romfergen Challenger. Scientist ved High Altitude Observatory i Boulder, Col- de må gå rundt dette skjoldet. Men dette fører til store Mye ny kunnskap om Sola sprang ut fra den norske orado. Vi leide en tilhenger og kjørte tvers over USA og variasjoner i atmosfæren og i jordas magnetfelt, noe innsatsen på dette prosjektet og gav Norge et forsprang "kk sett en god del av de mer grisgrendte deler av USA. som igjen påvirker vår teknologi. av en solstorm i 1998. Denne satellitten, til en verdi av i forberedelsen til senere solsatellitter. Hovedfagsopp- I Boulder brukte jeg all tid i et anerkjent forskningsmiljø 250 millioner USD, overførte 80% av alle personsøkere gaven resulterte i en artikkel som ble publisert i et aner- som både bygget forskningsraketter og satellitter, og jeg ROMVÆR i USA, radio og TV signaler til CBC og CNN og inter- kjent tidskri& og er fremdeles min mest siterte artikkel. forsket på å sammenligne kra&ige eksplosjoner på Sola Romvær beskriver forholdene i rommet som påvirker nett-tjenesten PC Direct. Det tok 24 timer før en klarte Det er spesielt artig at dette arbeidet brukes i dag for å med lignende utbrudd på stjerner. jorda og de teknologiske systemer mennesker har laget. å !ytte signalene over til en annen satellitt, noe som optimalisere designet på spektrografen på NASAs nye Etter oppholdet i USA fortsatte jeg som forsker ved Det er Sola som skaper romvær. Nordlyset er en synlig viser hvor sårbart samfunnet er blitt mot slike skader. solsatellitt IRIS. Astrofysisk institutt. Den 2. desember 1995 blir en vik- manifestasjon på romvær. Heldigvis har vi i dag !ere satellitter, teleskoper og Senere "kk jeg et stipend for å fullføre en doktorgrad tig dag for meg og alle verdens solfysikere. SOHO ble For 100 år siden kunne slike solstormer passere uten forskere som overvåker Sola 24 timer i døgnet og send- i 1993 basert på de samme data jeg selv hadde digitali- skutt opp og det skal senere vise seg at dette ble en av at vi merket det. I dag er vi avhengig av stabil strømfor- er ut varsler om slike solstormer. Slike varsler kalles sert noen år tidligere. Deretter "kk jeg et post. doc sti- romhistoriens mest vellykkede forskningssatellitter. syning, og over tusen satellitter er operative i rommet. ”romværvarsling” og brukes av satellittoperatører, pend som en del av Norges deltagelse i ESA og NASA’s Som en del av det norske bidraget skulle vi ha en per- Vår sivilisasjon er i dag helt avhengig av disse. Vi bruker kra&selskap og ! ytra"kkontroll slik at de kan ta sine store solprosjekt Solar and Heliospheric Observatory son ved kontrollsenteret ved GSFC det meste av tiden satellitter til informasjon om været, kommunikasjon, forhåndsregler. Den viktigste av disse varslingssatellit- (SOHO) som skulle bli sentral i min karriere. Min jobb de neste årene. En hel måned hver tredje måned var det navigasjon, redningsaksjoner, forskning og militære tene er nettopp SOHO. Vi ønsker stadig bedre varsling på dette prosjektet var å utvikle et avansert digitalt pro- min opp gave å overvåke observasjonene fra et av tele- systemer. Tap av en satellitt kan få uante konsekvenser, av solstormer som er rettet mot jorda. Kanskje vi en dag gram for bildebehandling for et av instrumentene på skopene på SOHO ved kontrollsenteret utenfor Wash- og dette vil bli enda mer kritisk i årene fremover. vil kunne forutsi hva Sola vil gjøre om 10 eller 100 år. SOHO. ington DC. Slik langpendling holdt jeg på med de neste Kra&ig romvær kan slå ut radiokommunikasjon, Det var i denne perioden jeg "kk et Fulbright stipend to årene. En slik oppgave ga norske forskere unik tilgang navigasjonssystemer, kra&nett og satellitter. Søk etter INSPIRERENDE JOBB for ett års forskningsopphold (1993-94) i USA. Jeg tok til de beste dataene fra instrumentet og vi var o&e først olje og gass vanskeliggjøres, og feilnavigering under Det å holde "lmruller som hadde vært i rommet, og med kone og barn på ett år. Først ble det et opphold på i løypa med nye publikasjoner. Oppholdet førte også til retningsstyrt drilling kan inntre#e. Høyenergetiske som var verdens beste observasjoner av Sola var jo seks måneder ved NASA Goddard Space Flight Center at jeg "kk kontakt med de !este solforskere verden over partikler fra Sola går tvers gjennom satellitter og kan utrolig inspirerende. Lederen for prosjektet, Professor like utenfor Washington DC. Det var her SOHO satel- og innledet samarbeid med mange av dem. dermed skade vitale komponenter. Et eksempel er tele- Olav Kjeldseth-Moe, lot meg tidlig ta del i analyser av litten skulle styres fra og jeg jobbet med forberedelser av I 1998 søkte ESA etter en ny nestleder for SOHO kommunikasjons-satellitten Galaxy IV som ble slått ut disse unike observasjonene. Han spurte om jeg kunne programvare og tilrettelegging før oppskytingen. Norg- prosjektet. Jeg søkte jobben og etter "re års pendling

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 3 – TEKNOLOGI OG ØKONOMI fram og tilbake til Washington DC, ble jeg tilbudt den brukt Andøya rakettskytefelt til å utforske nordlyset nenter og Det Norske Veritas stod for kvalitetssikring prestisjefulle jobben. Men den junidagen i 1998 da direk- og til studier av atmosfæren. Andøya er også NASAs under hele byggeprosessen. Norske forskere var også tøren for ESAs skulle undertegne kontrakten min, skjed- viktigste skytefelt for sonderaketter utenfor USA. Over med på utviklingen av tre av de 11 instrumentene på de det noe skjebnesvangert. Satellitten var søkk borte. Vi 1000 raketter er blitt skutt opp siden 1962, den største er SOHO, og bygget bl.a. sensoren som måler variasjon i hadde sagt opp jobber og barnehageplasser her i Norge NASA’s 15 meter lange Black Brant XII. Høyderekorden solens utstråling. I seks år var både nestlederen for pros- 118 og var klare til å reise. Men uten satellitt, var det ingen- for en oppskyting fra Andøya er 1400 km. jektet og koordinatoren for de vitenskapelige observa- 119 ting å gjøre der borte. Det ble en lang sommer og høst i Solforskningen skjøt for alvor fart da Svein Ros- sjonene fra Norge. Det vil si to av de "re i lederteamet håp om at de skulle redde satellitten. Redningsaksjonen seland grunnla verdens første institutt for teoretisk var norske. varte i over "re måneder. Da "kk man endelig kontakt astrofysikk ved Universitetet i Oslo i 1934, med "nan- Norge har i dag en sentral rolle for den japanske sol- igjen etter en av romhistoriens mest dramatiske redning- siering fra Rockefeller Foundation. Solobservatoriet på satellitten Hinode som ble skutt opp høsten 2006. Alle saksjoner. Med kone og to små barn dro jeg til USA, der Harestua nord for Oslo ble åpnet i 1957. Observatoriet de vitenskapelige data tas ned på satellittstasjonen på vi bosatte oss i Bethesda, en forstad til Washington DC. inkluderte også to store radioteleskoper som studerte Svalbard som ligger så langt nord at den ser alle 15 pas- radiobølger fra Sola, samt en rekke mindre teleskoper seringene til Hinode hvert døgn. Dermed får forskerne NORGES HISTORISKE TRADISJONER og instrumenter. Dette inkluderte også et spesialbygget verden over "re ganger mer data enn om Japan selv Norge er i dag en liten, men viktig rom-nasjon på top- teleskop som skulle spore satellitter som passerte over skulle ta ned disse. Det europeiske Hinode datasenteret pen av verden, og vår visjon er å utnytte rommet bedre himmelen. Disse observasjonene skjedde på oppdrag av er plassert ved Universitetet i Oslo. enn de !este andre land. Norge har lange tradisjoner det amerikanske lu&forsvaret og var sannsynligvis Nor- Norge deltar også i NASA’s nye superteleskop Solar som rom-nasjon – mye nettopp grunnet vår nordlige ges første tilknytting til satellitter. I senere år har Norge Dynamics Observatory (SDO) som ble skutt opp i april beliggenhet. Kristian Birkelands berømte Terrella-eks- utviklet en av de sterkeste forskningsgruppene i verden 2010. SDO er arvtageren til SOHO og tar bilder hvert periment, der han alt i 1896 laget kunstig nordlys, var innen solforskning. tiende sekund med "re ganger høyere oppløsning enn starten på den moderne romvirksomheten. Norske for- HD TV. Satelliten sender ned ufattelige 1500 GB med skere er i dag verdensledende innen solfysikk og nord- NORGE SOM SAMARBEIDSPARTNER bilder hver dag. Når NASA skyter opp solsatellitten IRIS lysforskning – mye takket være et langt og nært samar- I dag utføres solobservasjoner fra store internasjonale i 2012 bidrar Norge med nedlesing av data til Svalbard – beide nettopp med USA. observatorier og fra verdensrommet. Harestua kunne en innsats verdt 12 millioner NOK. Norske forskere står Norge som romnasjon startet altså med Kristian ikke lenger måle seg med store so"stikerte teleskoper og også først i køen for å analysere data fra IRIS. Birkelands arbeide på slutten av 1800-tallet. Han for- satellitter. Norske forskere ble sentrale i det store SOHO- sto at det var Sola som er årsaken til nordlyset og at prosjektet, en stor solsatellitt som ble skutt opp i 1995. USA PÅ GODT OG VONDT den vekselvirker med jordas magnetfelt og atmosfære. Dette var et samarbeid mellom ESA og NASA der norsk Under oppholdet i USA opplevde vi terrorangrepet den Nordlysforskningen førte til byggingen av Andøya ra- industri leverte varer og tjenester for 80 millioner kro- 11. september 2001. Under selve angrepet var jeg på en kettskytefelt der den første forskningsraketten ble skutt ner. Kongsberg Defence and Aerospace (KDA), Kongs- konferanse i Beijing, mens familien var igjen i Bethes- opp i 1962. Forskere fra en rekke land har i mange år Kristian Birkeland i laboratoriet og på 200 kroner seddelen. berg Spacetec og Alcatel Space leverte viktige kompo- da. De "kk oppleve kaoset over Washington DC etter

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 3 – TEKNOLOGI OG ØKONOMI !yangrepet mot Pentagon ikke langt unna. Samtidig var Jeg, og mange av mine jordobservasjon. VLBI er et observatorium som måler kan brukes til å bygge våpensystemer. Slike hindringer jeg på den andre siden av kloden og uten mulighet til å kollegaer mener at inter- signaler fra bl.a. 'erne himmelobjekter som kvasarer. kan gjøre det vanskelig med multinasjonalt samarbeid komme meg hjem på over en uke. Det var en tø# tid å nasjonalt samarbeid blir En kan dermed måle hvor mye jorda roterer og hvor – noe som i tiden fremover vil ble mer og mer vanlig ikke kunne være nær familien og særlig barna som var helt avgjørende i frem- mye jordskorpen beveger seg, kort sagt hvor mye et innefor store romprosjekter. Kostnadene er i dag o&e så ganske skremte. tiden. Dersom vi skal bestemt punkt på jorda !ytter på seg. Informasjonen store at multinasjonalt samarbeid blir helt vesentlig. 120 Det var et annerledes USA jeg returnerte til etter noen sende mennesker til Mars fra denne basen og 43 andre baser spredt over verden Den internasjonale romstasjonen (ISS) er et godt 121 hvileløse uker i Bejing. Den økte sikkerheten overalt, en og opprette baser der brukes slik at satellittene skal vite nøyaktig hvor de er i eksempel. Tidligere hadde både Russland og USA slags frykt blant folk, men også et utrolig samhold. Hele vil kostnadene bokstave- forhold til jorda. NASA trenger rask tilgang til data fra sine egne romstajoner. I dag er ISS den eneste romsta- verdens øyne var rettet mot administrasjonen i Wash- VLBI og norske myndigheter har nå vedtatt å bygge en sjonen i kretsløp rundt Jorda. Byggingen av romsta- lig talt bli astronomiske. ington DC – hva ville USA nå gjøre? Jobb og dagliglivet "ber-optisk kabel fra Ny Ålesund ned til Longyerbyen. sjonen er et samarbeidsprosjekt mellom fem romfarts- Det er tvilsomt om noen gikk etter hvert tilbake til normalen selv om sikker- Dermed vil også mange andre forskningsinstitusjoner organisasjoner: NASA (USA) Roskosmos (Russland), hetsnivået på NASA senteret var blitt mye strengere. na sjoner har evne eller få bedre tilgang til data fra en rekke viktige målein- JAXA (Japan), CSA (Canada) og ESA (Europa). Ki- Nye regler ble innført for alle utenlandske forskere og vilje til å gjennomføre et strumenter som be"nner seg i Ny Ålesund. nas romorganisasjon (CNSA) har lenge ytret ønske om søknadsprosessen ble langt mer omfattende. Det in- slikt prosjekt alene. Et annet spennende felt er mulighetene for synergi å være med i prosjektet, men de har foreløpig ikke blitt ternasjonale samarbeidet ble derfor litt mer kronglete mellom romteknologi og petroleumsteknologi. Norsk invitert med på grunn av USAs holdning. siden opphold ved NASA måtte planlegges i god tid for Romsenter og Statoil har de siste årene samarbeidet om USA er imidlertid i gang med å myke opp reglene for at alt papirarbeidet og sikkerhetsklareringer skulle bli å "nne slike muligheter og synergier. Dette resulterte eksport og import av militær-tilknyttede varer og tjenester. ferdig. Slik er det i stor grad fremdeles. i en Space and Energy konferanse under Oljemessen Dermed kan det bli enklere å benytte kinesiske bæreraket- er det nylig blitt jobbet med utvidelse av bruken av i Stavanger i 2010 og en et nettverk for å synliggjøre ter og samarbeide nærmere med Kina i tiden fremover. HVA MED FREMTIDEN norske nedlesestasjoner i forbindelse med nye NASA- muligheter innfor dette tema. Prosjektet har fått det Men fremdeles er det en del skepsis til dette i kongressen. USA har historisk sett vært en viktig samarbeidspart- og NOAA-satellitter. Videre er det tatt initiativer mot spenstige navnet ”%ink outside the planet” (http:// Jeg, og mange av mine kollegaer mener at internasjon- ner for Norge innen romforskning. I de senere år er NASA for at de skal øke bruken av Andøya Rakett- www.thinkoutsidetheplanet.com/). alt samarbeid blir helt avgjørende i fremtiden. Dersom særlig utnyttelsen av satellitter som overvåker Jorda skytefelt for sine forskningsraketter. Det er også planer vi skal sende mennesker til Mars og opprette baser der blitt mer og mer aktuelt. Værsatellitter og satellitter om økt studentutveksling mellom USA og Norge in- I ROMMET ER ALLE LAND SMÅ vil kostnadene bokstavelig talt bli astronomiske. Det er som overvåker tropisk skog og isen i Arktis blir stadig nenfor rakettforskingen på Andøya. Kina er i ferd med å bli en stormakt innen utforsknin- tvilsomt om noen nasjoner har evne eller vilje til å gjen- viktigere. For å få dekket våre behov og for å utnytte Som nevnt er norske forskere allerede invol- gen av rommet og kan faktisk bli det første landet som nomføre et slikt prosjekt alene. Det er dessuten men- våre muligheter innen romvirksomhet er Norge helt vert i fremtidige amerikanske sol-satellitter. Statens sender mennesker tilbake til Månen. Europa og Kina neskeheten, og ikke en enkel nasjon som bør kolonisere avhengig av et internasjonalt samarbeid. Etter Europa Kartverk satser og på nært samarbeide med NASA. En har alt inngått samarbeidsavtaler om romprosjekter. Mars. Dette vil være en ideell mulighet for internasjonalt er USA også i rommet Norges tetteste samarbeidspart- modernisering av Kartverkets geodetiske jordobserva- For amerikanerne er det langt vanskeligere å samarbei- samarbeide. Utfordringen blir å få USA, Russland, India ner. En formell samarbeidsavtale for sivil utnyttelse av toriet (VLBI) i Ny Ålesund på Svalbard er i gang og vil de med Kina av politiske årsaker og på grunn av deres og Kina til å samarbeide på tvers av landegrensene. rommet eksisterer mellom Norge og USA. Mot NASA være et sterkt bidrag til det globale samarbeidet innen strenge reguleringer for eksport av teknologi de frykter Hverken utforskingen av planetene eller økt

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 3 – TEKNOLOGI OG ØKONOMI R AMER E IK P A L N E E

J R

Norspace i Horten har fun- værvarslingen har Svalbard ing av optiske satellitt- net en nisje – de bygger som sin hovedstasjon. bilder. ¿OWUHVRPVNLOOHUVLJQDO Kongsberg Satellite NASA bruker Svalbard fra støy i satellitter, Services (KSAT) eier de til uttesting av sine nye store satellittantennene Mars-rovere. Fjellgrun- kunnskap om vår egen planet ved hjelp av satellitter vil Men det er imidler- mens Prototech bygger de gullbelagte boksene som på Svalbard, og de har også nen og geologien her er et bli en suksess før alle landene forstår at ”i rommet er alle tid lite vi kan gjøre med elektronikken sitter i. En antenner i Tromsø, Grim- av de stedene på jorda som land små”. Når det gjelder utforskingen av Mars vil de selve Sola, slik at vårt rekke amerikanske kommuni- stad og på Troll stasjonen likner mest på forhold- store landene lede an. Men når det gjelder overvåkingen teknologibaserte samfunn kasjonssatellitter har fra i Antarktis. De utvider ene på Mars i planetens og forståelse av vår egen planet vil Norge spille en viktig må lære å leve med denne noen hundre gram til 100 nå virksomheten med nye EDUQGRPIRU¿UHPLOOLDUGHU 122 rolle i kra& av satellittstasjonen på Svalbard og vår eksper- fascinerende, men hostende kg med elektronikk ”Made bakkestasjoner i Dubai, år siden. Området rundt 123 tise i å utnytte satellittdata. I Norges langtidsplan for rom- og harkende stjernen vi in Horten”. Singapore, India og Sør- Bockfjorden er et unikt virksomhet står det at vår nordlige beliggenhet, våre store har som nabo. Så nyt de NASAs satellitt SWIFT Afrika. Dette gjør dem vulkansk miljø med varme havområder og spredte bosetting betyr at ”Norge er i 2015 studerer gammaglimt – til verdens ledende in- kilder, is og permafrost. vakre solnedgangene, men det landet i verden som har størst nytte av rommet”. universets mest voldsomme nen nedlesing av data fra AMASE (Arctic Mars Analog ha i tankene at vi er uen- eksplosjoner. Røntgen- satellitter som går i bane Svalbard Expedition) er et SOLFORSKNING I TIDEN FREMOVER delig små i forhold til kameraet på SWIFT er byg- over polene. To 1400 km norskledet prosjekt som Erkjennelsen om at Sola påvirker Jorda og vårt tekno- de krefter som er i sving get i samarbeid med Gamma ODQJH*ELWV¿EHURSWLVNH tilbyr NASA unike muli- kabler knytter nå Sval- gheter til å teste fremti- logiske samfunn på en rekke måter gjør at vi må op- langt der ute. Medica IDEAS utenfor Oslo. Teknologi fra dette kam- bard og fastlandet slik dige rovere og instrument- parbeide oss enda bedre kunnskap om vår livgivende eraet benyttes nå også at viktige satellittdata er før de sendes til Mars. stjerne. Samfunnet blir mer og mer avhengig av in- til medisinske formål som rakst kan distribueres til Også romdrakter er blitt frastruktur i rommet. Solstormer kan skade viktige scanning av brystkreft. kunden rundt om i verden. testet på Svalbard. teknologiske samfunnselementer. Det kan oppdage mindre Kabelen ble en realitet Vi vet også at Sola bidrar til klimaendringer. Vi vet resse for mulige alvorlige e#ekter på samfunnskritisk svulster enn ved vanlig takket være et nært sam- at Sola stråler sterkere i dag enn for 150 år siden. Dette infrastruktur. Her i Norge har Norges vassdrags- og PDPPRJUD¿3ULQVLSSHWHU arbeid mellom Norsk Rom- har gitt et bidrag til global oppvarming. Spørsmålet er energidirektorat (NVE) og Direktoratet for samfunns- også brukt i sikkerhet- senter og NASA. Når en ser hvor stort eller lite dette bidraget er. Det er vanskelig sikkerhet og beredskap (DSB) nylig sett på e#ekter i VNRQWUROOHUSnÀ\SODVVHU satellittbilder på ameri- å forstå de menneskeskapte klimaendringene på jorda Norge av romvær. Dette understreker at kunnskap om Alt dette er gode eksem- kanske værmeldinger el- fullt ut dersom vi ikke kjenner de naturlige e#ekter Sola vil bli et meget viktig forskningsfelt også i frem- pler på hvordan utvikling ler av en orkan som tref- som innvirker på klimaet. tiden. av følsom rom-elektronikk fer kysten i USA er det Derfor vil forskning på en bedre forståelse av Sola Men det er imidlertid lite vi kan gjøre med selve gir nytteverdier for sam- stor sannsynlighet for at bildene kommer via Sval- og de e#ekter den har på Jorda få et stadig større fokus Sola, slik at vårt teknologibaserte samfunn må lære funnet nede på jorden. På Svalbard har Norge EDUG1\OLJ¿NN.6$7HQ i fremtiden. Både ESA, NASA og NOAA har satt i gang å leve med denne fascinerende, men hostende og verdens største nedlese- kjempekontrakt på 650 mil- store forskningsprogrammet om dette temaet som vi harkende stjernen vi har som nabo. Så nyt de vakre stasjon for polarbane- lioner kroner med ameri- kaller sol-jord-koblingen. I USA har selv FEMA (Fe- solnedgangene, men ha i tankene at vi er uendelig små satellitter. Både den kanske og markedsledende dral Emergency Management Agency) vist stor inte- i forhold til de kre&er som er i sving langt der ute. amerikanske og europeiske Digital Globe for lever-

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 3 – TEKNOLOGI OG ØKONOMI DEL 4 Mennesker i bevegelse KULTUR 124 125

STEINAR BRYN Dr. Steinar Bryn (f. 1954) har vært fast knyttet til Nansenskolen siden 1989. De siste 15 årene som leder av Nansen Dialog. Han har utstrakt erfaring som dialogarbeider, spesielt i Kosovo og Bos- nia Herzegovina. Bryn har gjennom karrieren fasili- tert hundrevis av seminarer, publisert utallige artikler og hatt en utstrakt forelesningsvirk- somhet. Etter sammenslåingen av Nansen Dialog og Norsk Fredssenter i 2010 fortsetter han arbeidet som seniorrådgiver ved Nansen Fredssenter. Steinar Bryn og Nansen Dialog ble nominert til Nobels Fredspris i 2009.

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 4 – KULTUR Dialog er bevegelse. Debatt er posisjonering. Dialog er å åpne opp. Si du til verden. Jeg – Du. Debatt er den kritiske distansering. Jeg – Det. Etter 15 år og 300 dialog samtaler i noen av verdens mest tilspissede kon- ÀLNWHULQQVHUMHJDWMHJNDQWDNNHPLQHHJQHXQJGRP- melige fordommer mot USA for at jeg valgte dialogen.

AV STEINAR BRYN

eien slynger seg magisk nordover. Bøl- I denne artikkelen re!ekterer jeg for første gang over man i stedet å snakke om en «salad bowl» der de forskjel- eller interessekon!ikter. Man antar at partene i hoved- gene slår kra&fullt mot klippene. Det er om det ikke er en direkte sammenheng mellom mine lige ingrediensene var lett gjenkjennelige og dressingen sak er enige om hva de slåss om. Min erfaring er at kom- 26. desember 1975. Jeg har feiret jula&en egne ungdommelige fordommer overfor USA og mitt ar- styrket smaken. Det nest største 17. mai toget i verden munikasjonsaspektet blir undervurdert. Sammenbrudd i Big Sur Deetjen’s Inn. Etter å ha unnag- beid i dag som dialogarbeider. er i Ballard, Seattle. Der går det hvert år ca. 100 skotter i kommunikasjon mellom grupper utsetter dem i langt jort et semester ved University of Wis- (virker det som) med sekkepiper og kilt. De bor der. Og større grad for ensidig nasjonalistisk propaganda. Partene 126 consin er jeg på en haiketur på tvers av USA og tilbake SALATBOLLEN USA de feirer 17. mai der. De er integrert, men ikke assimilert i har sjelden sammenfallende forståelse av hva kon!ikten 127 Vvia Atlanta og Washington DC. Jeg er i bevegelse. Etter tre år tilbake i Norge, ønsket jeg å systematisere mine det norske nabolaget. Det gjør 17. maitoget mer fargerikt. dreier seg om. Dette fordi den ensidige propagandaen som Halvannet år tidligere hadde jeg selv plukket opp en USA erfaringer. Jeg søkte og "kk et Fulbright stipend for starter i heimen, fortsetter på skolen og som senere blir ut- haiker fra USA like ved mitt hjemsted på Veitvet i Oslo. å begynne på American Studies ved University of Minne- DIALOG SOM LINDRING nyttet og forsterket av media og politikere, sjelden blir kor- Han ble boende hos meg en uke. Hver kveld kranglet vi. sota. Selve faget ble instruktivt. American Studies var lenge 20 år senere begynner jeg å arbeide med dialog i Europas rigert. Dette er ett av hovedargumentene for dialog. Dialog Krangelen fulgte det samme mønsteret. Jeg angrep «dere dominert av !e Myth and Symbol School, som fokuserte mest krigsrammede områder etter andre verdenskrig. er å lytte til konkurrerende sannhetsbeskrivelser. amerikanere». Han svarte «Hvordan vet du alt dette Stei- på myter og symboler skapt av hvite mannlige europeere. Dette har jeg nå drevet med i 15 år. Jeg får o&e spørsmålet Nansenskolen har siden 1995 tatt i mot over 2000 nar – har du studert oss?» Da jeg påpekte at «dere ameri- Faget medførte også en innføring i amerikanisering de"- «Hvilken utdanning har du som kvali"serer deg for dette mennesker fra ex-Jugoslavia. Disse er igjen blitt inspirert kanere kjører alltid til butikken» og framhevet stolt at jeg nert som assimilering – å oppgi egne særtrekk for å bli lik arbeidet?» Jeg har som regel svart at utdanningsmulighe- til å etablere ti Nansen Dialogsentra i ex-Jugoslavia, og 50 selv gikk de 200 meterne til min egen lokalbutikk, svarte dem. Amerikansk innvandringspolitikk hadde lenge som tene i fredsbygging er mangelfulle, det er derfor års erfar- mennesker jobber i dag full tid i Nansen Dialog Nettver- han med at i hans hjemby ble det solgt !ere sykler enn hovedmål å gjøre alle til amerikanere. En amerikanisert ing som gir kompetanse og autoritet. ket. De har alle vært på Lillehammer. De har etablert et biler siste år. «Umulig», svarte jeg. innvandrer lærte seg språket, "kk seg utdanning, jobb og De !este kon!iktanalyser fokuserer på kamp om ter- fellesskap som bygger på nødvendigheten av å utvide sin For en som hadde base på universitetet på Blindern kanskje en ektefelle med lengre oppholdstid i USA. ritorial kontroll, makt, ressurser eller reelle verdi- og/ egen horisont, både intellektuelt, sosialt og geogra"sk; i 1974 var det lett å føle seg nær sentrum av universet. Opprøret på 60-tallet kan leses på mange måter, men Men i motsetning til studentene ved American Studies som bindestreks-amerikaneren kom for å bli. Faget Ameri- boikottet forelesningene i faget i 1972 i protest mot Viet- can Studies opplevde en indre eksplosjon og på en rekke DEBATT DIALOG namkrigen, begynte det å ane meg at vi kanskje ikke had- universiteter kom nye seksjoner og departements. Afro- de nok kunnskap om landet, og nettopp derfor burde stu- amerikanerne kjente seg ikke igjen i mytene skapt av – Målet er å vinne – Målet er å forstå dere det grundigere. Det var bakgrunnen for at jeg denne hvite europeere. Indianerne understreket dette i enda – Overbevise/argumentere – Forklare/fortelle vakre desemberdagen går sakte oppover langs Highway sterkere grad. Chicano Studies. Women Studies. Å stu- – Snakke – Lytte 1. Nyter øyeblikket og rusler med den halvåpne sekken dere Amerika var ikke lenger bare et studie av myter og – Jakte på den andres svake argument – Se etter styrken hos motparten på ryggen. En bil sakner farten, et ansikt kommer ut av symboler skapt av hvite europeiske menn. Målet var ikke – Gjøre motparten usikker – Gjøre motparten trygg vinduet «Are you Steinar? Are you going to San Fransis- lenger assimilering, men integrering. %e multietniske – Moralsk dommer – Toleranse/selvdisiplin/selvkritikk co?» Sangen med samme temaet lyder over høytaleren i samfunn var blitt en erkjent realitet. – Konfronterende kroppsspråk – Inkluderende kroppsspråk bilen, med refrenget «people in motion, people in mo- Den amerikanske «melting pot», en smeltedigel der – Å skifte mening er tegn på svakhet – Å skifte mening er tegn på styrke tion». alle smeltet inn, hadde vært det uttalte målet. Nå begynte

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 4 – KULTUR nødvendigheten av et likeverdig møte med den andre, En dialog preges av preget av dialog. Mennesker i kon!ikt har behov for å til grunn for deres egen grunnlov og utviklingen av det nødvendigheten av ikke bare å dyrke egne o#er-myter toleranse, aktiv lytting komme ut med beskyldninger, antagelser og fordommer. !erkulturelle USA? men også å erkjenne egne overgrep. og en viss porsjon Bare gjennom synliggjøring kan holdninger bli korrigert. Jeg er født i 1954, det betyr at jeg begynte å forme mitt Mange sier, ”du må ha en vanskelig jobb Steinar”. Ja, det selvdisiplin. I en debatt Men deltagerne forstår raskt forskjellen på debatt og dia- verdensbilde i kjølvannet av drapene på Martin Luther er vanskelig å rekruttere deltagere til å gå inn i et dialog- er vi langt oftere moralske log. I en debatt er det posisjonering, aggressive forsøk på King Jr. og Robert Kennedy, under Vietnamkrigen og 128 rom. Radikale serbere i Bujanovac holdt igjen i 4 år. Men dommere på jakt etter det overbevisning, vinnere og tapere. I dialogen er det åpen- den gryende Watergate-skandalen. Einar Førde skrev i 129 når folk først er inne i dialogrommet er det min erfaring svake argument, og da hogger het, bevegelse og vilje til å forstå motparten. Debatten 1968 krast om hvordan USA som hadde inspirert norsk at de opplever en lettelse ved endelig å møte motparten. vi til. Målet er jo å vinne dominerer, men deltagerne utvikler evnen til å hente seg politikere til å verdsette frihet og demokrati nå måtte ta For mange er det første gangen de sitter i en lang samtale inn igjen. Det er i dialogen større rom for ny erkjennelse. avstand fra USA for å kunne forsvare de samme verdiene. debatten, ikke forstå hvor- med noen fra den andre siden. Vi starter med å dele med En dialog preges av toleranse, aktiv lytting og en viss Dette medførte en intellektuell tilbaketrekning fra for de andre tror på sine hverandre hvordan kon!ikten har påvirket våre liv; det er porsjon selvdisiplin. I en debatt er vi langt o&ere moral- USA som resulterte bl.a. i at Pax leksikon i 1980 slet med o&e overraskende for mange å høre at også ”"enden” har argumenter. ske dommere på jakt etter det svake argument, og da hog- å "nne en som kunne skrive hoved artikkelen om USA. fått familieliv, arbeidsliv og bolig fullstendig ødelagt. ger vi til. Målet er jo å vinne debatten, ikke forstå hvorfor På slutten av 1970 tallet ble jeg selv beskyldt for ikke å de andre tror på sine argumenter. kunne være objektiv lenger, jeg hadde jo vært der. Det UDEKKET, ÅPEN innebar at jeg hadde blitt utsatt for USA sine forføreriske Dialog er å gjøre seg synlig for andre og la andre bli HVITE EUROPEISKE MENN evner. synlige for en selv. Det blir hevdet at dialog tjener den Dersom målet er å skape stabile stater i land som Make- Men det er ikke bare mitt eget møte med forenklede sterkeste for den rokker ikke ved maktstrukturer. Svake trodde dialog var det som foregikk på Camp David”. Nei, donia, Kosovo og Bosnia Herzegovina er det ikke nok grupper har derfor lite å hente i en dialog. Min erfaring det er politiske forhandlinger, o&e i den andre enden av med institusjonsbygging. Det er svært nødvendig med er det motsatte. kommunikasjons-spekteret. Hmm, da kommer vi. Bare dialog og forsoningsarbeid mellom folkene som bor i de Vi inviterte fem palestinske kvinner til å delta på et lov at du ikke kaller det dialog. De var "lmskapere og samme statene. USA har selv erfart at de kan ikke fungere dialogmøte med fem israelske kvinner. De svarte først viste hverandre "lmer. Ett av mine sterkeste minner fra som en stabil stat dersom bare hvite europeiske menn nei. Å delta i dialog med "enden var å vise dem en re- den samlingen er da en av kvinnene, fra Nablus, reiste seg kan bli valgt til president. Denne erfaringen bør de la på- Det vil være naivt å tro spekt og anerkjennelse de ikke fortjente. Vi hadde en og sa «Jeg er skamfull over at jeg ble 44 år før jeg så min virke sitt fredsbyggingsarbeid også andre steder i verden. at et dialogseminar bare er lang samtale om hvorvidt de trodde israelere hadde god første israelske "lm». USA framstår i denne sammenhengen som et levende nok kunnskap om hvordan de levde, om israelske poli- Slik kan dialogmøter mellom parter i kon!ikt øke res- paradoks. Å utvikle det multikulturelle USA, til tross for preget av dialog. Mennesker i tikere, lærere, journalister og foreldre ga et riktig bilde pekten mellom dem. Fienden blir også et medmenneske. en rekke åpenbare svakheter, var en fantastisk realiser- NRQÀLNWKDUEHKRYIRUnNRPPH av levekårene i de okkuperte områdene. Selvfølgelig ikke, Et menneske en lever med i den samme verden. Noen ing av dialog i praksis. Europa har mye å lære av USA ut med beskyldninger, an- svarte de. Vel, er det ikke viktig at noen forteller da? Gir ganger bare noen hundre meter borte, på den andre her. Men denne dialogevnen gjenspeiles ikke i ameri- tagelser og fordommer. Bare mer korrekt kunnskap? Det er det jeg inviterer dere til. siden av brua. kansk politikk. Tenk om den amerikanske Kongressen gjennom synliggjøring kan Gjøre dere synlige! De svarte forbauset “Er det dialog? Vi Det vil være naivt å tro at et dialogseminar bare er var preget av den samme kompromissvilje som ligger holdninger bli korrigert.

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 4 – KULTUR BRYN

EINAR

OTO:

F "endebilder av USA og erkjennelsen av de begrensende ment i dialogarbeid i dag. Det er en gammel erkjennelse konsekvensene av å se verden gjennom norske øyne som at USA har mange ansikter. Mens jeg fullførte min dok- endret mitt engasjement i verden. Selve faget American toravhandling om ”%e Americanization of Norwegian Studies var inspirerende, ikke bare i mitt forsøk på å for- Culture” bodde jeg i det hvite skandinaviske midtvesten, stå USA. Det ga og det gir inspirasjon i en tid der vi til- Minneapolis. Gjennom mesteparten av 1990-tallet hadde 130 synelatende ikke vet hvordan vi skal møte den multikul- byen en svart kvinnelig borgermester. 131 turelle utviklingen i Europa. Mitt engasjement mot amerikaniseringen av Norge ble av mange oppfattet som en kritikk av den over!adiske PEOPLE IN MOTION amerikanske kulturen, men for de som tok seg tid til å Å rusle langs Highway 1 gir en utrolig mulighet for å få lytte og å lese var det selvfølgelig en drepende kritikk av utvidet horisonten, bokstavelig talt. Nansenskolen ble vår norske fasinasjon av dette ene ansiktet, på bekostning startet som et sted der den frie tanke, det frie ord skulle få av mange av de andre ansiktene, for eksempel utviklin- mulighet til å utfolde seg. Vi inviterte mennesker fra det gen av det multikulturelle USA. Noen vil kanskje tenke at tidligere Jugoslavia til å komme sammen for å dele sine jeg strekker dette for langt, men jeg tror det er en linje fra virkelighetsforståelser. Dialog er mer enn ord. De opp- gutten som ble inspirert dithen at han tok USA på alvor, Unnskyld, har dere Virgina-tobakk? levde at ytringsfrihet ikke bare er et prinsipp, men kan bli til dialogarbeideren som med møysommelig tålmodig- en erfaring som åpner dører til ny erkjennelse. het har tilrettelagt over 300 dialogseminar de siste 15 år Den største politiske utfordringen Europa står over- fordi han har en grunnleggende tillit til at det er sunt å få for i dag er integreringsprosessen. Pedagoger fra Belgia, sine virkelighetsbilder korrigert. Sveits og Norge har vært på besøk på Fridtjof Nansen Haikeren jeg plukket opp på Veitvet kom fra Eugene, skolene i Makedonia. Belgia har vært uten regjering i Oregon – og det stemmer, der solgte de !ere sykler enn snart 500 dager. Kan det ha en direkte sammenheng biler i 1973. Rektor fra Tøyen skole i Oslo ble imponert med at de har et segregert skolesystem? Gateopptøyer i da han besøkte Fridtjof Nansen skolen i Makedonia. Der Paris, København og London – kan det ha sammenheng lærte han noe om integrering som Norge ikke har skjønt. med manglende integrering. Angrepene på det multikul- Vi har ennå ikke helt forstått forskjellen på melting pot og turelle Norge 22. juli – kan det være et resultat av en for salad bowl. dårlig integreringspolitikk? Scott McKensey toner stille ut…..”people in motion, Jeg har ikke opplevd noen klassereise, men jeg opplev- people in motion”. de en kulturreise, en integreringsreise. I re!ekteringen rundt denne artikkelen blir det klarere for meg hvor viktige mine amerikanske studier har vært for mitt engasje-

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 4 – KULTUR Ytringsfrihet i mangfoldets tjeneste 132 133

HANNE SKARTVEIT er en norsk journalist, statsviter og jurist med lang fartstid i VG. Hun har siden 2009 hatt still- ingen som politisk redaktør. Skartveit er utdannet innen juss og statsvitenskap med juridisk embetseksamen og en mas- tergrad i internasjonal politikk fra School of Advanced International Studies ved Johns Hop- kins University Washing- ton DC.

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 4 – KULTUR

KJÆRLIGHETEN DEN VANSKELIGE VANSKELIGE DEN Amerikanerne mener at mangfoldet gjør det helt nødvendig å tillate krenkende ytringer. I Europa tenkes det ofte RPYHQGWKHUWURUPDQJHDWMRÀHUHJUXSSHUVRPOHYHUVDP- men, jo mer må folk beskyttes mot hverandres sterke meninger. Amerikanerne lykkes bedre enn europeerne i å ta i mot stadig nye grupper nykommere. Det er ikke tilfeldig.

AV HANNE SKARTVEIT

tringsfrihet og toleranse er to sider av samme Den du respekterer, kommet. Men det vil være en overdrivelse å si at de hva vi tenker på, eller sette ord på fordommene vi har sak. Toleranse er å tåle det vi ikke liker. Tole- kan du snakke mye mer alltid har blitt respektert. Tolerert, ja vel. Men ikke sett om hverandre. ranse er ikke det samme som respekt. Jeg kan direkte til, enn den du på som en av oss. tolerere ytringer eller handlinger, selv om jeg ikke egentlig tror er Kanskje er det derfor vi har blitt så opptatt av at vi YTRINGSANSVAR ikke respekterer dem. Min opple velse av det i stand til å tåle din ikke må fornærme hverandre. Den du respekterer, kan Her mener jeg amerikanerne er !inkere enn euro- 134 amerikanske samfunnet er at det preges av både mer tole- kritikk. du snakke mye mer direkte til, enn den du ikke egent- peerne. Det "nnes langt færre begrensinger på ytrings- 135 Yranse og mer respekt enn det vi ser i Europa. lig tror er i stand til å tåle din kritikk. Resultatet ble at friheten i USA enn i Europa, den er tilnærmet absolutt. USA er et religiøst samfunn, der en stor andel av det gikk lang tid før europeerne gikk inn i de vanskel- Folk kan fornærme hverandre – ja, til og med krenke befolkningen har et aktivt trosliv. Folk blir ikke sett ige debattene om hva som skjer i våre samfunn når det hverandre, uten å bli rammet av loven. Staten legger skjevt på om de ber, heller ikke om de ber fem ganger kommer mange nykommere fra andre kulturer, med ikke begrensinger på ytringsfriheten. Det er det sivile hver dag, slik mange troende muslimer gjør. Det er andre religioner. samfunnet som setter sanksjonene. grunn til å hevde at det fortsatt er lettere å være mus- også tåle at andre "kk leve fritt med sin sterke tro. De Amerikanerne er langt mer ”cut the crap”. De ser at For eksempel mistet talkshow-verten Don Imus lim i USA enn i Europa, også ti år etter 9/11. ble enige om å samles om noen få, men ufravikelige dersom et !erkulturelt samfunn skal fungere, så må jobben etter at han i 2007 hadde kalt kvinnene på et Konfrontasjonene mellom muslimske europeere og kjerneverdier. Disse kan oppsummeres i skolebarnas samtalene løpe fritt. Jo mer mangfold, jo større behov basket ball-lag for «nappy-headed hos», et særdeles stygt andre europeere har vært harde i mange land. Vi ser daglige ”Pledge of allegiance” – ”Liberty and justice for frie diskusjoner. Flemming Rose skriver i sin bok afroamerikansk slanguttrykk. Loven gir stor aksept for en bekymringsfull utvikling i fremveksten av høyreek- for all”. De som slutter seg til kjerneverdiene, blir sett Taushetens tyranni: ”Et samfunn med mange kulturer, ytringer, de sosiale reglene gjør det ikke. Den som kom- streme bevegelser. Det er ikke lenger jøder som er som amerikanere gode som noen, uansett hvor de selv religioner og etniske grupper har større behov for et mer med ekstreme ytringer, må tåle å bli møtt med både hovedmålet for deres aggresjon og hatkampanjer. Det eller foreldrene deres har røttene sine. mangfold av ytringer enn mer homogene samfunn.” argumenter og fordømmelse. er muslimer. De nye høyreradikale snakker om farene Amerikanerne har lenger erfaring enn europeerne i Det tror jeg han har rett i. fra islam, om at Europa kan bli en islamsk stat, og at å leve i samfunn med grupper fra helt andre deler av Nettopp de klare ytringene skaper rom for man- muslimer kan komme i !ertall på vårt kontinent. verden. I Europa har det også vært et lappeteppe av gfoldet. Forskjelligheten er der allerede, o&e til glede, Rett nok har debatten om islam hardnet til, også ulike etniske grupper. Men Europas historie er en lang andre ganger til frustrasjon. Dersom det skal legges blant amerikanere, med deler av høyresiden som mis- og blodig historie om massemord og etnisk rensing. lokk på muligheten til å sette ord på frustrasjonen, til tenkeliggjør muslimer og deres inn!ytelse. Men slike Landegrenser har blitt endret, og folkegrupper !yttet å snakke om det som er vanskelig, så forsøker man å Amerikanerne føler bevegelser er helt marginale i USA, sammenlignet på. Preget av dette, biter Europa seg i tungen, i frykt tvinge en konformitet på et samfunn som slett ikke er et langt sterkere ansvar med debatten i land som Nederland og Ungarn. for å utløse nye katastrofer gjennom !ammende taler konformt. for debattklimaet i det og krenkende ytringer. Dersom man ikke kan snakke om det som er forskjel- LEVE OG LA LEVE I Europa har vi stort sett vært sammen med dem lig, er det heller ikke mulig å "nne frem til det som er offentlige rom, samtidig USA startet opp som et fristed for religiøse !yktnin- som er som oss selv. Det betyr også at vi stort sett felles. Vi klarer ikke å "nne frem til felles verdier, hvis som de vil ha seg frabedt ger fra Europa. Etter hvert forsto de sterkt troende at har ment det samme. Vi synes vi har vært !inke til å ikke vi samtidig kan snakke om det vi er uenige om. at staten skal blande seg skulle de få leve fritt i den nye nasjonen, så måtte de tolerere dem som er annerledes, etter hvert som de har Vi kan ikke oppklare misforståelser hvis vi ikke kan si inn.

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 4 – KULTUR Det er noe av dette mange i Norge har etterlyst etter at noen skulle forby mediene å trykke slike tegninger. Det

Anders Behring Breiviks terror – at vi som samfunns- ville blitt ramaskrik dersom noen hadde argumentert for

borgere reagerer på ekstreme ytringer, og ikke overla- at det skulle være forbudt. Eller at det skulle rettferdiggjøre ter til staten, politiet, eller politikerne å sette grenser. det hatet og de aksjonene vi så mot Danmark, mot avisen KJÆRLIGHETEN Jeg tror amerika nerne føler et langt sterkere ansvar for og redaktøren. De ville forsvare retten til å trykke tegnin-

debattklimaet i det o#entlige rom, samtidig som de vil gene. 136 ha seg frabedt at staten skal blande seg inn. 137 VANSKELIGE DEN Den norske debatten om ytringsfrihet har o&e et IKKE TIL Å TRO! annet utgangspunkt. Noen bruker til og med ord som I Norge gikk den rødgrønne regjeringen helt motsatt «ytringsfrihetsfundamentalisme», som om en absolutt vei. Høsten 2008, tre år etter karikaturstriden, foreslo holdning til frie ytringer kan sammenstilles med andre regjerin gen å utvide rasismeparagrafen til å gjelde hate- former for fundamentalisme – o&e forbundet med vold. fulle ytringer slik at stra#eloven "kk «et vern mot kvali"- For meg er det absurd å sammenligne en islamistisk fun- serte angrep på trosretninger og livssyn». Med andre ord; damentalist med en såkalt ytringsfrihetsfundamentalist. å forby religionskritikk og kritikk av ulike livssyn. Det er De som argumenterer for videst mulig ytringsfrihet, ikke til å tro. Da o#entligheten forsto hva dette innebar, argumenterer for åpne rom for debatt, der alle kan delta. ble det slått tilbake. Statsminister Jens Stoltenberg måtte Andre typer fundamentalister, enten det er ytre høyre gjøre et ydmykende tilbaketog. Heldigvis. Men det er et eller ytre venstre – eller islamister, vil det motsatte. De tankekors at det i det hele tatt var mulig å fremme et slikt ønsker å bestemme hvordan enkeltmenneskene i et sam- forslag. Det er umulig å tenke seg at noe tilsvarende kunne funn skal leve. De argumenterer for tvang. De som for- skjedd i USA. svarer retten til å ytre seg, argumenterer for frihet. Den grunnleggende forskjellen mellom USA og Eu- Det er tankevekkende å se hvordan det i en slik til- ropa, er selvbildet. USA er et immigrantkontinent, Europa stand av kulturell toleranse som vi "nner i USA, også ser seg selv som emigrantkontinent. USA er stolt av sitt vises mest respekt. Et eksempel på dette er at ingen av mangfold. Det er ikke enkelt å komme ny til noe land, hel- de store, tone angivende mediene trykket Muhammed- ler ikke til USA. Men den som slutter opp om den ameri- tegningene. Jeg bodde i USA den gangen, og studerte kanske ideen og de amerikanske verdiene, kan bli ameri- ved SAIS, Johns Hopkins University. Amerikanere er ge- kaner, sett og akseptert som medborger. I Europa sitter nerelt varsomme med å tråkke på religiøse følelser, uan- dette langt inne. Jeg er sikker på at dette har sammenheng sett hvilken religion det måtte dreie seg om. Så også her. med amerikanernes selvtillit og tro på egne verdier. Medstudenter og andre jeg snakket med, mente det var Ytringsfriheten er en sentral del av dette. Jo større man- udannet og dårlig tone å fornærme menneskers gudstro. gfold, jo større behov for den frie ytring. Vi har mye å lære Men samtidig ville de samme menneskene aldri godtatt av USA – frihetens kontinent.

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 4 – KULTUR An American in Norway

138 139

LISA COOPER Lisa Cooper er MBA fra Handelshøyskolen BI og en BS i markedsføring fra Penn State Univer- sity. Hun er Amerikansk, og har bodd i Norge i 22 år. Cooper har over 20 års ledererfaring fra privat og offentlig sektor, og er daglig leder og gründer av Leadership Foundation, et konsulentselskap og tankesmie med fokus på mangfold og mangfolds- Fulbright Alumni ledelse. Hun er kjent som leder av Democrats Association Norway 40 år Abroad i Norge og en stor tilhenger av Obama. DEN VANSKELIGEFULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 4 – KULTUR KJÆRLIGHETEN “Where do you see yourself in 5 years”, they asked me LQP\¿UVWMedarbeidersamtale. “In your job or at a higher level”, I answered matter-of-factly. The room went silent and I realized that I had met Janteloven. My love for Norway has been on the rise ever since.

LISA COOPER

n July 15, 1989 I embarked on my journey come aware of the Norwegian fascination with all that there was the “medarbeidersamtale”. In that particular of a Norwegian discovery. I packed my bags is American. As soon as I uttered a few words in my talk many years ago, I really meant it when I said that I and countless boxes and boarded a plane broken Norwegian, my glaringly nasal American ac- wanted a job at a higher level, and did accomplish it too! for Oslo, Norway, my new home. I had met cent shined through and viola I was met with a child- Janteloven has a strange impact on us Americans, it a dapper Norwegian at a bar in New York like enthusiasm. Gone was the mistrust and glaring, is the polar opposite of what we are brought up to be- 140 City only 6 months earlier and was, I thought, headed all was replaced with a strangely non-Norwegian smile lieve…We are brought up to believe we are special, as 141 Ito get my MBA in the "rst English speaking MBA pro- and warm reception with monologues that started good as anyone else, sometimes smarter than we actu- gram and to see if this dapper Norwegian was worthy with, “Oh I love the States…”, “I have several relatives ally are, and taught to have a con"dent, well groomed of a trans-Atlantic move. I was not sure if this would in the States…”, “I just visited NYC last year and I love image. We are brought up to believe that we can make be my home or if I would take the MBA and run back it…”, “Oh you are so lucky…”. a di#erence, and are important. We laugh at ourselves home, but I realize now that my journey is still not yet and our mistakes in a unique way and do believe that ready to end. JANTELOVEN others care. We also believe that we as individuals and %e contrasts were and are many; I le& a sunny and At work things took a bit getting used to. I was really as a nation have a lot to teach others as we come from sweltering hot NYC for a rainy, cold and grey Oslo (the appalled at how early people le& the o$ce and I have one of the most powerful countries. coldest summer I ever experienced in my life, to be many fun memories of the "rst week at my "rst job at It takes extra e#ort to understand and accept the exact). I exchanged a culturally diverse, hectic, loud a large telecommunications company. I arrived with seemingly limiting janteloven that is a true part of and crowded NYC for the homogeneous, calm, quiet more that the Norwegian “au nauturelle” make-up on Norwegian society. I do believe, though, that Norwe- and spacious landscape of Norway. and dressed in a suit and heels. I was met by a workforce gians truly admire the American “brashness”, and also I was also confronted with being one of many am- of engineers who, at that time, had a fascination for our disdain for a group limiting identity for the view bitious African American women in NYC to being white socks and dark shoes or white socks and sandals. that “I can make it anywhere”. Norwegians love to use an “exotic”, visible minority. I was suddenly an “im- %e dress code did take some getting used to and then us as “bad examples” of behavior, but I do believe they migrant” and I quickly came to realize that that did secretly wish they had the audacity to believe. not bear the same status as the immigrants we com- memorate and honor at the Statue of Liberty in my SPACETRAVELLERS hometown. In the July 2011 poll by the Pew Research Center, 60 I had to get used to the glaringly obvious stares (I percent of the 23 countries surveyed had a positive as- honestly believed I was the only African American in Janteloven has a strange sessment of America – a dramatic increase from the Frogner in 1989) while walking on Bogstadveien and impact on us Americans, it’s pre-OBAMA years. %e U.S. received high marks in Bygdøy Allé and not to mention the salespeople who the polar opposite of what Western Europe, where at least six-in-ten in France, followed me around in the shops as though I was go- we are brought up to Spain, Germany and Britain rated the U.S. positively. ing to loot their store. I did, however, quite quickly be- believe.

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 4 – KULTUR I HAVE A DREAM! I would say that Nor- its past trials of political union with our neighbors in Jantelovens ten rules state: It was in a book that I read during summer holiday way greatly admires the Sweden and Denmark and the discovery of a NEW this year that gave some compelling insights. In the daringness of the American identity. New in many ways like America that is build- 1. Don’t think you’re anything book, !e Culture Code, by Cloitaire Rapaille, one psyche to dream, to do the ing and renewing, as Rappaille says, re!ected in our special. "nds a description of the di#erent “codes” or uncon- impossible, to break away names too; New York, New England, New Haven, New 2. Don’t think you’re as good London, New Hampshire, and the like. 142 scious meanings we apply to another culture via the from the constraints of the as us. 143 %e interest in America has grown exponentially af- culture we are raised in. Rapaille, a French-born an- social pressures (jante- 3. Don’t think you’re smarter thropologist o#ers interesting perspectives and sug- ter the emergence of a NEW leader, President Barak loven) and achieve. than us. gestions about the fundamental value di#erences be- Obama in 2009. As Chair of Democrats Abroad in tween countries and cultures. Norway in 2009-2011 I can attest to a media and pub - 4. Don’t convince yourself that To o#er some examples, the code for America in lic interest that bordered on preferential and one that you’re better than us. France is SPACE TRAVELLERS, “intergalactic voyag- will secure a continued positive focus on America for 5. Don’t think you know more ers” Rappaille says. %e code for America in Germany many years to come. A NEW leader that represents than us. another DREAM of achievement for a minority and is JOHN WAYNE, “a strong friendly stranger who 6. Don’t think you are more HOPE. saves a town from trouble and moves on”. %e code discuss his code for America in Norway, but I did a important than us. for America in England is UNASHAMEDLY ABUN- little research. I asked my Facebook friends and one In closing I can attest to having made some “adjust - 7. Don’t think you are good DANT, “big, loud, powerful, vulgar, extreme and de- very good suggestion emerged. %ey wrote that the ments” to my demeanor a&er 22 years in Norway. I have at anything. termined to win at any cost”. Norwegian code for America is CONSTITUTIONAL long ago traded in the suits for jeans and even sneakers, %e American culture code for America is DREAM. CONSUMMATE CONSUMERS. %is clearly relates and learned how to tone down or up my ”American - 8. Don’t laugh at us. Dreams, Rappaille says, have driven our culture from to the Norwegian view that we American are law abid- ism” to my bene"t. I love getting home at 16.00 when 9. Don’t think anyone cares the earliest of days. From the exploration of the New ing shop-a-holics. Interesting, but I think a dimension it suits me, and to have the opportunity to follow-up about you. my sons at and a&er school without guilt is pure joy! World, to the pioneers of the west, the formation of a is missing here. For me, I think the code for America 10. Don’t think you can teach Those 5 weeks of holidays, generous pregnancy leave union, the dream of the entrepreneurs of the indus- in Norway is more like BIG DARING CONSUMERs. I us anything. trial revolution, the Marshall plan for the “European believe Norwegians view us as larger than life (literally and “free” health care come in handy too. Recovery Program” that saved Europe a&er WWII, the sometimes) dare devilish consumers. Although I’ll never trade my passport in for a Nor- dream of immigrants that came to the land of hope, I would say that Norway greatly admires the dar- wegian version, I am wonderfully happy to call this my and the dream of landing on the moon. Rappaille says ingness of the American psyche to dream, to do the home and thankful that I can be who I choose to be. America is the maker of dreams and the product of impossible, to break away from the constraints of the dreams; Hollywood, Disneyland and the Internet, to social pressures (janteloven) and achieve. Maybe a name a few. direct link to Norwegians dreamlike discovery of oil Why is this relevant to Norway? Rappaille did not and the emergence of an oil rich country that can leave

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 4 – KULTUR

KJÆRLIGHETEN

DEN VANSKELIGE VANSKELIGE DEN

Association Norway 40 år 40 Norway Association Fulbright Alumni Alumni Fulbright

Congratulations! Wegger Chr. Strømmen, Ambassador of Norway to the United States

The United States has played a major role in Norway’s devel- opment as a state. Our constitution is based largely upon the U.S. constitution. During and after World War II, the U.S. pro- vided invaluable assistance for which we will always be grate- ful. And many earlier generations of Norwegians immigrated to 144 America in search of a better life: there are now in fact more 145 people who identify themselves as Norwegian American than there are Norwegians living in Norway. An understanding of America, then, helps us understand not just one of the most powerful and important players on the global stage but also ourselves, who we are as a people, where we come from and where we’re heading. Thanks to your participation in the Fulbright Program, you have had a special opportunity to see our ally up close, to meet its people, to study how it works. And you can play an important role in shaping the future of this special relationship. The Fulbright Program helps keep the channels open between our countries. It helps us understand Norwegian Americans, Ameri- cans generally, and, by extension, the world. I wish to offer my congratulations to all of you who have been chosen to participate in the Fulbright Program over the last 40 years. It is a great honor, an enduring and worthwhile program that helps keep the connections between our nations strong.

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 1 – TANKEGODSET De akademiske båndene mellom USA og Norge er mange og sterke. Hvilken betydning ”The Fulbright Agreement between the United States of America and Norway” fra 1949 har hatt, både for å skape, vedlikeholde og styrke disse båndene, kan vanskelig overvurderes! I de over seksti årene som er gått siden programmet ble HWDEOHUWKDU)XOEULJKWVWLSHQGHQHJLWWÀHUHWXVHQQRUGPHQQRJ amerikanere mulighet til å krysse Atlanterhavet for å studere, undervise eller drive forskning. 146 Denne omfattende kontakten har åpnet for verdifull utveksling Fulbright Alumni 147 Association Norway 40 år av kunnskap og impulser mellom personer og institusjoner, til DEN VANSKELIGE KJÆRLIGHETEN gjensidig berikelse for utdannings- og forskningssystemene i begge land. For mange som har tatt del i programmet, har denne erfaringen bidratt til nye innsikter og relasjoner også utenfor det akademiske området. Når Fulbright Alumni Association of Norway nå markerer 40 års virke for å styrke de akademiske, sosiale og kulturelle båndene mellom USA og Norge, håper jeg dette vil bidra til økt oppmerk- somhet om og fornyet interesse for kunnskapssamarbeidet med USA i det norske samfunn. USA er fortsatt et av våre viktigste samarbeidsland på kunnskapsfeltet, og som forsknings- og høyere utdanningsminister er jeg takknemlig for Alumni-foreningens langsiktige arbeid for å styrke forbindelsene mellom Norge og USA. Kunnskapsdepartementet er derfor glad for å være hoved- sponsor for årets jubileumsmarkering! Jeg gratulerer Fulbright Alumni Association of Norway med 40 års vellykket innsats og ønsker lykke til videre!

Tora Aasland Forsknings- og høyere utdanningsminister

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 1 – TANKEGODSET 148 149

FULBRIGHT ALUMNIFORENINGEN 40 ÅR DEL 1 – TANKEGODSET TO BE CONTINUED...