2030

KOMMUNEPLAN FOR AUKRA Samfunnsdelen

Vedtatt i Aukra kommunestyre, sak 11/19, 05.02.2019

Arkiv: 17/352 INNHALD 1 FORORD

1 FORORD...... 3 Aukra vil vidare! Aukra høyrer til i ytre del av Aukra får nye innbyggarar som følgje av kom- der vi ønsker å bidra til framgang og munereforma. Vi ønsker innbyggarane frå 2 SAMANDRAG...... 4 utvikling for kommunen og for naboane våre. Orten hjarteleg velkomne! Det som er godt for Aukra, er godt for regio- 3 BAKGRUNN...... 5 nen, og det som er godt for regionen er godt Ei omstilling av samfunnet mot stadig meir di- 3.1 Lovgrunnlaget. Kommuneplan og kommune- for Aukra! gitalisering, krev at kommuneorganisasjonen og lokalsamfunnet er i stand til å møte desse planen sin samfunnsdel...... 5 Aukra kommunen er i den heldige situasjo- utfordringane. Dette vil vi søke å førebu oss 3.2 Om konkretisering av kommuneplanen, nen å ha store inntekter frå eigedomsskatt på gjennom mål og strategiar for temaet. Vi handlingsdel og arealdel...... 5 frå gassmottaksanlegget på Nyhamna. God ser vidare at spørsmål rundt forvaltinga av økonomi har gjort oss i stand til å gjennomfø- klima og miljø kjem oss raskt i møte. Difor er 3.3 Forventningar og utfordringar til kommune-­ re mange investeringar i bygg og infrastruktur dette eit viktig satsingsområde i planen. planarbeidet - nasjonale, regionale og og til å bidra til større regionale satsingar lokale føringar...... 6 gjennom GassROR IKS. Aukra er i ei særstilling i høve til inntekter. Det er viktig for kommunestyret at forvaltaransva- 3.4 Prosess og medverknad...... 8 I samfunnsdelen til kommuneplanen har ret for desse midlane blir gjeve særleg merk- kommunestyret plukka ut aktuelle sat- semd slik at komande generasjonar kan ha 4 UTVIKLINGSTREKK...... 10 singsområde for planperioden. Her finn vi nytte av dei investeringane og disposisjonane 4.1 0m Aukra kommune...... 10 ikkje mange nye investeringsprosjekt. Kjer- vi gjer i dag. ringsundsambandet er unntaket, og som del 5 SATSINGSOMRÅDE, MÅL OG STRATEGIAR...... 13 av ferjefri E39, vil prosjektet bli krevjande for kommunen. For planarbeidet elles har det 5.1 gjennomgåande perspektiv...... 13 vore viktig å arbeide med innhaldet i dei kom- 5.2 Attraktiv kommune...... 15 munale tenestene. Barn og unge og velferd Bernhard Riksfjord 5.3 Barn og unge...... 19 og omsorg har hatt særleg merksemd. Vi øn- ordførar sker eit samfunn med gode oppveksttilhøve 5.4 Velferd og omsorg...... 21 og trygge omgjevnader! Dette trur vi skaper 5.5 Aukra i regionen...... 23 attraktivitet og bulyst. God tilgang på lokale og regionale arbeidsplassar styrkjer også at- 5.6 Fornying, forenkling og forbetring...... 25 traktiviteten. Etablering av Kjerringsundsam- 5.7 Kompetente medarbeidarar, rekruttering...... 27 bandet blir viktig i så måte. 5.8 Berekraftig Økonomiforvalting...... 28 5.9 Klima og miljø...... 29

2 3 2 SAMANDRAG BAKGRUNN

Kommuneplanen sin samfunnsdel er eitt av • Fornying, forenkling og forbetring 3.1 LOVGRUNNLAGET. KOMMUNEPLAN Det er eit viktig prinsipp for samfunnsdelen dei mest grunnleggande plandokumenta i • Kompetente medarbeidarar, rekruttering OG KOMMUNEPLANEN SIN SAMFUNNSDEL at han ikkje skal vere meir omfattande enn kommunen. Det meste av kommunen sine • Berekraftig økonomiforvalting naudsynt og legge vekt på kommunale tilpas- aktivitetar har utgangspunkt i denne planen. • Klima og miljø Følgjande er sagt om kommuneplanen i singar. Lovgrunnlaget for planlegginga er å finne i plan- og bygningslova, § 11-1: plan- og bygningslova med reglar for kommu- Etter ein kort omtale er satsingsområda brot- neplanlegging og rullering av planprosessane ne ned i mål «Slik vil vi ha det» og gjennom- «Kommunen skal ha en samlet kommuneplan 3.2 OM KONKRETISERING AV KOMMUNE­ i lengre og kortare «årshjul». Forventningar føringsstrategiar «Slik gjer vi det». I det årlege som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og PLANEN, HANDLINGSDEL OG AREALDEL og utfordringar til kommuneplanarbeidet er arbeidet med handlingsdelen til kommu- arealdel. eit hierarki frå nasjonalt nivå, gjennom det neplanen, handlingsprogrammet, vil det bli Handlingsdel, del av § 11-1 og §11-3: regionale nivået til lokalt nivå. Plandokumen- plukka tema frå satsingsområda sine mål og Kommuneplanen skal ivareta både kommu- tet har ei opplisting av denne strukturen. Dei strategiar for seinare konkretisering i årsbud- nale, regionale og nasjonale mål, interesser og «Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som mest grunnleggjande føresetnadane og utfor- sjettet og økonomiplanen. oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og angir hvordan planen skal følges opp de fire dringane for planarbeidet er følgjande: oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangs- påfølgende år eller mer, og revideres årlig.» Handlingsdelen til kommuneplanen er i punkt i den kommunale planstrategien og legge • Gjennomgåande perspektiv Aukra kommune ikkje eit eige plandokument, retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale «Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag • Kommunereforma men samlinga av måla, «Slik vil vi ha det» og myndigheter til grunn.» for kommunens prioritering av ressurser, plan- • Samferdselstiltak gjennomføringsstrategiane «Slik gjer vi det» i leggings- og samarbeidsoppgaver og konkretise- • Utfordringsdokument samfunnsdelen. Kommuneplanen sin samfunnsdel, del av § rer tiltakene innenfor kommunens økonomiske • Arealdelen 2016 – 2028 11-2 og § 11-3: rammer.» • Julsundet / Jendem i Fræna • Borgerundersøking «Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for Medverknadsprosessane har vore breie i kommunesamfunnet som helhet og kommunen planarbeidet. Hovudtrekka er gjort greie for, som organisasjon. Den bør inneholde en beskri- og prosessane har hatt utløparar til det mes- velse og vurdering av alternative strategier for te av det administrative og politiske arbeidet utviklingen i kommunen. i tida for planarbeidet. Statistikkgrunnlaget er i hovudsak konsentrert om befolkningstal og Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunn- pendling då dette er vurdert å vere det mest lag for sektorenes planer og virksomhet i kommu- relevante for planarbeidet. nen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kom- munens egne mål og strategier skal gjennomføres Satsingsområda i planen er komne fram etter i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra ein lang utveljingsprosess, og er desse: andre offentlige organer og private.»

• Attraktiv kommune «Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til • Barn og unge grunn for kommunens egen virksomhet og for • Velferd og omsorg statens og regionale myndigheters virksomhet i • Aukra i regionen kommunen.»

4 5 Plan- og bygningslova (PBL) § 1.1 slår fast at Handlingsprogram Planstrategi Kommunereform planlegging skal bidra til samordning av stat- Aukra kommune har gjennom kommunesty- lege, regionale og kommunale oppgåver. revedtak vald å stå aleine. Rundt oss vil tre nye større kommunar oppstå: Nye kom- Dersom vi starter internasjonalt, har Norge mune (Molde, , ), Nye Ålesund slutta seg til FN sine 17 berekraftmål (Pa- kommune (Sandøy, Haram, , Ørskog ris-avtalen 2015). Måla er forankra i ein felles og Ålesund) og Hustadvika kommune (Fræna arbeidsplan for å utrydde fattigdom, kamp og ). Desse nydanningane vil gi utfordrin- mot ulikskap og stoppe klimaendringane inn- gar for Aukra kommune der interkommu- Planprogram Handlingsdel an 2030. Berekraft er definert som: nale samarbeid og samarbeidsavtalar kjem 1. - ÅRSHJUL 4. - ÅRSHJUL Årsmelding med handlingsprogram til reforhandling. I nabokommunen Sandøy budsjett og økonomiplan «Utvikling som imøtekommer dagens behov søkte ein del av innbyggjarane (med heimel i uten å ødelegge mulighetene for at kommen- inndelingslova) fylkesmannen om overføring de generasjoner skal få dekket sine behov.» til Aukra. Kommunal- og moderniseringsde- Nasjonale forventningar til planarbeid blir partementet har vedteke (juni 2018) at øyane utarbeidd av regjeringa kvart 4. år, PBL § 6-1. Orten og Lyngværet med tilhøyrande sjøareal Nasjonale forventninger til regional og kom- skal overførast til Aukra. Denne utvidinga blir munal planlegging vart vedteken ved konge- innarbeidd i kommuneplanen sin samfunnsdel Kommuneplan leg resolusjon 12. juni 2015. Hovudtema er: og neste revisjon av arealdelen.­ Gode og effektive planprosessar Fig. 1: Eittårs- og fireårssyklusane. Handlingsdelen si rolle i kommuneplanen. • Samferdselstiltak • Berekraftig areal- og samfunnsutvikling Ny europaveg, E39 Møreaksen, har kome langt • Attraktive og klimavenlege by- og tett- i planlegginga. Prosjektet er på plass i nasjonal Mål og strategiar i kommuneplanen sin sam- sammenhengen mellom framtidig samfunnsut- stadsområde transportplan. Fastlandsamband for Gossen, funnsdel skal nyttast som grunnlag for hand- vikling og arealbruk.» Kjerringsundsambandet, heng saman med lingsdelen.1) Handlingsdelen er fireårig, og Gjennomgåande perspektiv Møreaksen og blir planlagt parallelt. Aukra har såleis ein kortare planperiode enn sam- Arealdelen til kommuneplanen får føringar Dei gjennomgåande perspektiva er nasjonalt kommune skal forskottere store delar av funnsdelen. Tilhøve som samfunnsdelen ikkje frå samfunnsdelen, til dømes utbyggings- prioriterte samfunnsomsyn som statlege byggekostnadane for Kjerringsundsamban- «såg», kan handlingsdelen ta opp i seg. Eit mønster. Arealdelen skal vere det kartmessi- etatar, fylkeskommunar og kommunar skal det gjennom eigedomsskatte-inntektene frå døme kan vere uventa utgifter til ein ressur- ge biletet av prioriteringane og satsingane i vurdere og inkludere i all planlegging og sei- Nyhamna prosessanlegg. Denne satsinga er skrevjande brukar. Handlingsdelen til kom- samfunnsdelen. nare ved gjennomføring av tiltak. Perspektiva ei vidareføring frå førre samfunnsdel. Dersom muneplanen i plan- og bygningslova er no kan vere forankra i konkret lovverk, men også tiltaket kjem til gjennomføring, er kommunen samordna med reglane om økonomiplan og i regjeringa sine politiske prioriteringar. Møre førebudd gjennom økonomiske avsetjingar. årsbudsjett i kommunelova § 14-42). I Aukra 3.3 FORVENTNINGAR OG UTFORDRINGAR og Romsdal fylkeskommune har i sin fylkes- Dei langsiktige økonomiske konsekvensane av kommune sitt plansystem er ikkje handlings- TIL KOMMUNEPLANARBEIDET – NASJONALE,­ plan for 2017 – 2020 vidareført tidlegare gjen- ei slik satsing vil bli ein viktig del av samfunns- delen eit eige plandokument, men samlinga ­REGIONALE OG LOKALE FØRINGAR nomgåande perspektiv: Klima og miljø, barn planlegginga i kommunen. av måla og strategiane i samfunnsdelen. Vi og unge, og likestilling og inkludering. Fylkes- I planprogrammet for samfunnsdelen er det ser det som tenleg at handlingsdelen blir kommunen sine gjennomgåande perspektiv Utfordringsdokument vist til sentrale føringar og forventningar som innleiinga i økonomiplan- og årsbudsjettdoku- vil i nokon grad bli ført vidare, tilpassa tilhøva Ein viktig del av det innleiande arbeidet med gir rammene for planarbeidet : mentet. Handlingsdelen blir på denne måten, lokalt i Aukra kommune, gjennom tema i dei kommuneplanen sin samfunnsdel har vore å broten ned i det årlege handlingsprogrammet • Lover og forskrifter ulike satsingsområda. Døme på gjennomgå- tenke gjennom kva utfordringar Aukra – sam- der satsingane for det einskilde året kjem • Stortingsmeldingar, rikspolitiske og statle- ande perspektiv kan vere: funnet står overfor dei næraste åra. Gjennom fram. Satsingane samhandlar med økonomi- ge planretningslinjer ein brei medverknadsprosess under leiing av planen, og økonomiplanen konkretiserer dei • Nasjonale forventningar til regional og • Universell utforming formannskapet, har ulike utfordringar vorte årlege gjeremåla gjennom investerings- og kommunal planlegging • Folkehelse samla i eit utfordringsdokument.3) Desse ligg driftsbudsjett. Eittårs- og fireårssyklusane kan • Regional planstrategi for Møre og Romsdal • Barn og unge til grunn for satsingsområda, mål og strategiar illustrerast som i fig. 1. fylkeskommune 2016 - 2020 • Klima og miljø omtala seinare i dette dokumentet. • Fylkesplan for Møre og Romsdal 2017 – 2020 • Likestilling og integrering Arealdelen, del av § 11-5: • Kommunal planstrategi for Aukra kommu- • Samfunnstryggleik Arealdelen 2016–2028 «Kommunen skal ha en arealplan for hele kom- ne 2017 – 2019 Arealdelen til kommuneplanen i Aukra vart munen (kommuneplanens arealdel) som viser • Kommunedelplanar og fagplanar sist revidert gjennom vedtak i februar 2017.

1 Veileder, Kommuneplanprosessen, Miljøverndepartementet, 2012 2 Ny kommunelov, LOV-2018-06-22-83 3 Kommunal sak/arkiv, Ephorte 2017/352-52

6 7 Tidlegare samfunnsdel 2011 – 2020 had- har om lag halvparten av drikkevassforsy- de svake føringar til arealavklaringar. Siste ninga frå Tverrlivatnet i Fræna og resten frå revisjon av arealdelen gjorde likevel nokre vassverkssamarbeidet Eide/Fræna/Aukra for prinsipielle samfunnsmessige avklaringar vassforsyning til Nyhamna prosessanlegg og som kan vidareutviklast i denne revisjonen av deler av Gossen. samfunnsdelen: Tettstadutvikling på Gossen og på Julsundet, bustadbygging (spreidd og Borgarundersøking konsentrert) i høve til samla transport og are- Hausten 2017 vart det gjennomført ei bor- alplanlegging og strandsoneforvalting. garundersøking i kommunen for å få tilbake- melding frå innbyggjarane og brukarane av Julsundet/Jendem i Fræna kommunale tenester. Aukra fekk gode resul- I høve til nabokommunane står det tette tater i borgerundersøkinga: fellesskapet mellom Julsundet og Jendem i Fræna i ei særstilling. Dette kjem til uttrykk i Borgarskåren på 80 er god, og syner at inn- dagleg omgang mellom innbyggjarane i høve byggarane er godt nøgde med Aukra som ein skulegang, fritidsaktivitetar, treffpunkt på bu- plass å bu og leve i. Aukra har også eit godt tikken, lag og foreiningar og personlege ven- omdømme (75), og ein er godt nøgd med te- skap. Seinast i 2016, låg ein felles nærbutikk nestene (68). Resultata på både Omdøme og på Jendem. Denne er no flytta til Hollingbygg den overordna Borgerskåren ligg godt over (2017) ved vegkrysset til ferjekaia. Ungdoms- gjennomsnittet for Norge. skuleelevane i Søre Fræna går på Julsundet skule (avtale fram til 2025). Det er eit felles Når det gjeld tilfredsheit med kommunale idrettslag i området: Ekko / Aureosen. Lag tenester, får Aukra ein skåre på 71. Snitt for og foreiningar samarbeider over kommune- Norge er 68. grensa. Den sterk auken i bustadbygginga både i Julsundet og på Jendem vil om få år gi Som organisasjon fungerer Aukra kommune kommunane ei kapasitetsutfordring i høve bra ifølge innbyggarane, som gir en skåre på barnehageplassar og skuleplassar. Aukra 64. Snitt for Norge er 59. kommune tek i bruk nyrenoverte lokale på Julsundet skule i august 2018, Fræna kommu- Parallelle planar ne har gjort vedtak om utbygging av Jendem Saman med oppstartmeldinga for samfunns- barneskule med ferdigstilling i 2020. Aukra delen (april 2017) vart det meldt oppstart for Kyststien. Foto: Kjell Stian Brunes. tre fagplanar i samsvar med kommunen sin planstrategi (2017 – 2019): Omsorgsplan, bar- Parallelt med høyringa av oppstart og plan- leiarane sine nettverksgrupper leverte kvar ne- og ungdomsplan og klima- og miljøplan. program, starta eit arbeid med å identifisere sine innspel til satsingsområde i januar 2018. Desse parallelle planprosessane reknar vi viktige utfordringstema for samfunnet og I februar vart utfordringane og forventningar med skal ha gjensidig positiv innverknad på tema knytt til den kommunale tenestepro- til samfunnsdelen til kommuneplanen drøfta kvarandre. Fagplanane vil vere meir detaljerte duksjonen. Innspel vart levert frå politiske med statlege og fylkeskommunale etatar i enn samfunnsdelen. organ (dialogmøte med kommunestyret, regi av Aukra kommune og Møre og Romsdal ungdomsråd, eldreråd og rådet for likestilling fylkeskommune. Vidare konkretisering skjed- av funksjonshemma), Aukra næringsforum og de i nytt dialogmøte med kommunestyret i 3.4 PROSESS OG MEDVERKNAD rådmannen si leiargruppe. Utfordringar for mars 2018. Informasjon om arbeidet har vore Arbeid med revisjon av samfunnsdelen starta samfunnet og kommunen som tenesteorga- tilgjengeleg på kommunen sine heimesider med melding om oppstart og framlegg til nisasjon vart samla i eit utfordringsdokument og facebookside. To folkemøte vart arrangert, planprogram i formannskapet i april 2017. og godkjent som plangrunnlag av formann- eitt på Gossen og eitt på Julsundet i mai 2018. Med bakgrunn i vedteken planstrategi vart skapet i august 2017. Utfordringsdokumentet det samstundes med samfunnsdelen meldt har så fungert som nytt diskusjonsgrunnlag, oppstart av fleire fagplanar (Omsorgsplan, i tidlegare nemnde organ, som grunnlag for Barne- og ungdomsplan og energi-, klima- og konkretisering av satsingsområde (målse- miljøplan). Ideen bak dette var at dei ulike tjingar) og gjennomføringsstrategiar. Vi har planarbeida ville verke utviklande og forster- brukt nemningane «Slik vil vi ha det» og «Slik kande på kvarandre. Formannskapet har vore gjer vi det» for å konkretisere dei meir ab- styringsgruppe for prosjektet. Rådmannen si strakte omgrepa: Målsetjingar og strategiar. leiargruppe har fungert som prosjektgruppe. Partigruppene i kommunestyret og einings-

8 9 Tal personar Fig. 3. Folketalsutvikling, historisk. Kjelde SSB. 100

80

60

40 4 UTVIKLINGSTREKK 20 0 4.1 OM AUKRA KOMMUNE Deldokument 1 til kommuneplanen – Utfor- dringsdokumentet – omtalar dei mest sen- -20 trale utviklingstrekka framover. Oppdatering 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 følgjer her: Fødselsoverskudd Nettoinflytting Folketilvekst Innvandring Utvandring

Frå 2017 ser ein eit «trendbrot» der veksten i folketalet vert mindre/liten. Ein stor del av Folketalsutvikling/framskriving forklaringa kan truleg vere ein nasjonal trend I tider med store flyktningstraumar og samti- der tidlegare arbeidsinnvandrar flyttar tilbake dig økonomiske nedgangstider, med mellom til heimlandet, samtidig med mindre arbeids- anna arbeidsløyse og tendensar til tilbakeflyt- innvandring frå dei same landa. Fødselsover- ting til heimland frå tidlegare arbeidsinnvan- skotet (fødde og døde) er derimot stabilt. drar, er det knytt uvisse til korleis folketalet vil utvikle seg framover. Med utgangspunkt i SSB si framskriving av «lav innvandring» kan Folketalsutvikling 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 ein sjå følgjande utviklingstrekk, sjå fig 1 på neste side: Folkemengda 1.1 3196 3249 3289 3339 3377 3466 3518 3547 3557 • Ei jamn, men svakare enn tidlegare forven- Levandefødte 34 25 40 37 33 37 27 33 31 ta, befolkningsutvikling i prognoseperio- den Døde 14 18 31 33 24 33 25 27 27 • Folketalsutviklinga på Gossen er stabil eller Fødselsoverskot 20 7 9 4 6 4 2 6 4 i stagnasjon • Folketalsutviklinga i Julsundet har jamn Innflyttingar 155 182 190 190 192 236 195 194 199 auke • Aldersgruppa 80 år og eldre vil oppleve ein Utflyttingar 123 149 150 154 106 151 145 171 193 markant og stor vekst frå ca. år 2025. • Tal på yngre eldre (67-79 år ) vil få ein kraf- Nettoinnflytting 32 33 40 36 86 85 50 23 6 tig vekst fram mot ca. år 2025

Folketilvekst 53 40 50 38 96 89 52 29 10 • Det er venta ein svak vekst i den yngste aldersgruppa (0-5 år), og då særleg frå ca. Årlig vekst i % 1,7 1,2 1,5 1,1 2,8 2,6 1,5 0,8 0,3 år 2020 • Ungdomsskolealdersgruppa er venta å Kor av: vekse noko fram mot 2020, kor då veksten vil auke i perioden. Ein mogeleg konsekvens vil flate ut av dette: Innvandring 50 53 47 41 51 59 51 27 21 • Tal på barn i grunnskulealder vil svinge litt – Trong for fleire arbeidsplassar for å kunne i prognoseperioden sysselsetje lokalt Utvandring 9 17 10 21 10 18 20 16 30 Tal på personar i yrkesaktiv alder (20–66 år) – Auke i lokalt pleie- og omsorgsbehov Figur 2. Folketalsdata, kjelde SSB

10 11 Tal personar 1500 2040

1200 2030

2025 900 2020

600 2018 5 SATSINGSOMRÅDE, 300 MÅL OG STRATEGIAR

0 5.1 • Attraktiv kommune GJENNOMGÅANDE PERSPEKTIV • Barn og unge Velferd og omsorg Fig 4. Folketalsutvikling, prognose. Kjelde SSB. Kommunen sine verdiar • Verdiar seier noko om kven vi er og kva som • Aukra i regionen Pendling er viktig for oss. Aukra kommune sine verdiar Fornying, forenkling og forbetring Det er store forskjellar på fastlandsdelen og øydelen i høve inn og utpendling. vart til gjennom ein prosess knytt til førre utgå- • ve av samfunnsdelen (2012). Verdiane er: • Kompetente medarbeidarar, rekruttering Folkemengd, grunnkrins pr 1.1 2013 2014 2015 2016 2017 2018 • Berekraftig økonomiforvalting Julsundet 819 840 875 895 918 984 Aukra kommune sine verdiar • Klima og miljø auke 21 21 35 20 23 66 i % 2,6 2,5 4 2,2 2,5 6,7 ATTRAKTIV Gossen 2 510 2 533 2 588 2 617 2 618 2 566 UREDD Satsingsområda er eit resultat av planproses- auke 31 23 55 29 1 -52 sen og politisk godkjent i samband med høy- ringa av samfunnsdelen, jamfør fotnote 2. I det i % 1,2 0,9 2,1 1,1 0 -2,0 KVALITET følgjande blir satsingsområda omtala etter tur Uoppgitt krins 10 4 3 6 11 7 RAUS med ei kort utgreiing. Etter utgreiinga blir mål Sum Aukra kommune 3 339 3 377 3 466 3 518 3 547 3 557 og strategiar konkretiserte gjennom omgrepa: auke 50 38 89 52 29 10 ARBEIDSGLEDE «Slik vil vi ha det» og «Slik gjer vi det». i % 1,5 1,1 2,6 1,5 0,8 0,3 Folkehelse og samfunnstryggleik er valde som Fig. 5. Folkemengd, grunnkrins. Kjelde: SSB. Verdiane skal vera synlege i tale og gjerning. gjennomgåande perspektiv for denne plan- Verdiane skal prege og legge grunnlaget for perioden. Mål og strategiar blir å finne under korleis kommunen som samfunn og organi- dei ulike hovudtema. For samfunnstryggleik sasjon skal arbeide og utvikle seg. Verdiane og folkehelse er det i tillegg laga spesifikke Til Frå Gossen Frå fastlandet Frå Til Gossen Til fastlandet speglar kommunen sin visjon / slagord (Visjo- mål og strategiar. Molde 14% (148) 66,5% (295) Molde 13% (139) 27,6% (29) nen er vidareført frå samfunnsdelen 2012):

Fræna 2% (22) 7,5% (38) Fræna 7% (79) 28,5% (30) Folkehelse Aukra 79,5% (835) 21% (94) Aukra 73% (779) 44% (46) Aukra – full av energi. I tida som har gått sidan førre samfunnsdel til kommuneplanen vart laga, har det skjedd Fig. 6. Pendling (2017). Frå busett i Aukra til Fig. 7. Pendling (2017). Frå arbeidstakarar med Kommuneplanen sin samfunnsdel inneheld mykje innan fagfelta helse, pleie og omsorg. arbeidsplass i: – som del av samla arbeids­ arbeidsplass i Aukra – som del av alle inn- satsingsområde, mål og strategiar for følgjan- Samhandlingsreforma sin første del vart sett styrke. Kjelde: M og R fylkeskommune, SSB pendlarar. Kjelde: M og R fylkeskommune, SSB de hovudtema: i verk 01.01.2012. Resten av reforma følgde

12 13 forskrifta § 3: «utarbeide langsiktige mål, stra- ønskeleg å kunne legge til rette for eit variert SLIK VIL VI HA DET tegier, prioriteringer og plan for oppfølging av butilbod i form av bustadtyper og bumiljø. SLIK VIL VI HA DET samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet.» Aktiv innsats for å identifisere folke­ Ein vesentleg del av samfunnstryggleiksar- Aukra kommune har ein del tilflytting frå Aukra skal vere ein sikker kommune. helseutfordringar. beidet er å identifisere, vurdere, handtere og utlandet. Det må vere fokus på god integre- overvake risikoar på alle samfunnsområde og ring av alle tilflyttarar slik at dei skal trivast 6) SLIK GJER VI DET på tvers av samfunnsområde. Dette arbei- i kommunen og føle at dei høyrer heime i SLIK GJER VI DET det er ein kontinuerleg prosess, og spenner lokalsamfunnet. frå riksnivå til kommunalt nivå. På grunnlag Årleg gjennomgang av kommunen sin • Aukra kommune skal til ei kvar tid av kunnskap om trugsmål og risikoar (ROS) Fastlandssamband for Gossen folkehelseprofil og utfordringsbiletet ha gode system og rutinar for be- må det vurderast kva slag tiltak som er mest I samfunnsutviklinga møter Gossen ei ut- som følgjer av denne. redskap. effektive og kva slag effekt dei vil kunne ha. fordring med busetjing og folketalsutvikling. Aukra kommune gjennomførte i 2014 ein Statistikken for dei seinare åra viser ein stabil • Årlege revisjonar av krise og bered- grundig gjennomgang av risikoar og trugsmål trend, med ei midlertidig auke rundt utbyggin- skapsplanverk. i kommunen. Funna ligg til grunn for bered- ga av gassmottaksanlegget på Nyhamna, men dei tre neste åra.4) Målet med reforma var å skapsarbeidet. som no viser ein tendens til nedgang. Politisk • Årlege øvingar av kriseberedskap. få eit betre og meir heilskapleg helsetilbod. har det lenge vore ønske om å etablere eit Reforma har gjeve dei offentlege helse- og Aukra er eit øysamfunn og vertskap for eit fastlandssamband for å møte utfordringane • I all fysisk planlegging og tilretteleg- omsorgstenestene eit samordningsansvar og stort petroleumsanlegg. Av den grunn er med etablering og rekruttering. Med planane ging skal kommunen legge vekt på å ei retningsendring inn mot tidleg innsats og samfunnet særleg avhengig av at alle former for fjordkryssinga av Romsdalsfjorden for E39 forebygge uhell, ulykker og naturba- førebygging framfor reparasjon. for infrastruktur fungerer. Det er difor viktig (Møreaksen), med tilknytt prosjekt, Kjerringsun- serte uønskte hendingar. at kommunen tenker tryggleik i alle oppgåver det, mellom Oterøya og Gossen, er det realistisk Folkehelse er eit nasjonalt satsingsområde • Sikre system for alternativ transport og gjeremål. å rekne at vegprosjektet kan realiserast. Aukra som spring ut av lov om folkehelsearbeid frå ved krisesituasjonar. kommune set av store deler av eigedomsskatte- 01.01.2012.5) Folkehelsearbeidet skal gjennom- inntektene frå gassmottaksanlegget på Nyham- syre alt som skjer i samfunnet, direkte eller 5.2 ATTRAKTIV KOMMUNE na til finansiering av Kjerringsundet. Planlegging indirekte, for å oppretthalde, betre og fremje Aukra er ein øykommune med ein øydel, av drift og samhald av kommunen sin øydel og innbyggjarane si helse. Like eins fjerne eller Gossen, og ein fastlandsdel, Julsundet. Sær- fastlandsdel etter eit fastlandssamband er eta- redusere faktorar som fører til sjukdom. Det merket for Aukra er at kommunesenteret og blert, vil vere ei utfordring, men er ikkje eit tema er i dag eit sterkt fokus på psykisk helse og SLIK VIL VI HA DET størstedelen av busetnaden (to tredeler) finst i denne planen. Dei økonomiske utfordringane tiltak for at tilbodet om hjelp og tenester skal på øya. Ferjesambandet Hollingsholm – Aukra er derimot tatt opp i kapittel 3.8 Berekraftig Aukra kommune skal ha ein kompe- bli lett tilgjengeleg. Ein har i lengre tid vore bind dei to delane av kommunen saman. Fast- økonomiforvalting. tent beredskapsorganisasjon med klar over den uheldige samanhengen mellom landsdelen, Julsundet, ligg nært Molde by, og samhandlingsevne med både private, helseutfordringar og låg sosial status. Folke- området har hatt ei sterk bustadetablering dei Senterstruktur frivillige og offentlege aktørar. helsearbeidet skal bidra til å motverke denne seinare åra. Veksten er rekna å halde fram. Mykje av attraktiviteten og bu – lyst knyter seg til samanhengen. Frivillig innsats gjennom folk Innbyggjarane her nyttar seg av tilboda i byen «rett retning» i høve barnehage, skule, arbeid og sin vilje til å yte ein innsats for gode tiltak og SLIK GJER VI DET meir enn i kommunesenteret på Falkhytten. fritidsaktivitetar. Rett retning blir eit uttrykk for å for medmenneske, er ein ressurs som treng Dei fleste arbeidstakarar som bur i Julsundet, få den daglege logistikken til å fungere. Bumiljøa kanalisering og tilrettelegging. Folkehelselova • Arbeide kontinuerleg med å avdek- har arbeidsplass i Molde (2017): 66%. Av bør elles kunne ta omsyn til behova i livsløpet, pålegg kommunane å utarbeide ei helseover- ke og følgje opp risikoområde. arbeidstakarar busette på Gossen, pendlar skape kontakt mellom generasjonar og dermed sikt som skal inngå som grunnlag for kommu- 34% til arbeidsplassar utanfor kommunen. legge til rette for at så mange som mogeleg kan • Utarbeide heilskapleg risiko- og nen sin planstrategi og for kommune-planar- Både øy- og fastlandsdel har korte avstandar bu heime så lenge som mogeleg. sårbarhetsanalyse (ROS) ein gong i beidet gjennom plan- og bygningslova. mellom interne ytterpunkt. kvar valperiode. I gjeldande arealdel til kommuneplanen (2016 Samfunnstryggleik • Aukra kommune skal ha gode Attraktiviteten til ein stad kan seiast å vere – 2028) er sentrumsfunksjon på Gossen og Kommunen har eit generelt og grunnleggjan- rutinar for informasjon og varsling i staden sin evne til å trekke til seg personar el- Julsundet drøfta. Drøftinga er avgrensa til eitt de ansvar for innbyggjarane sin tryggleik. forkant av hendingar og kriser. ler miljø som er viktig for utviklinga av staden. senter begge stader. Dette er nedfelt i Sivilbeskyttelseslova og For- Attraktiviteten er eit resultat av ulike faktorar, skrift om kommunal beredskapsplikt, jamfør mellom anna senterstruktur, gode offentle- Falkhytten ge tenester, kultur og fritidstilbod, arbeids- I planomtalen til arealdelen er følgjande sagt marknad og handels- og sørvistilbod. Det er om kommunesenteret, Falkhytten: «Falkhyt- 4 Regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/helse--og-omsorgstjenester-i-kommunene/sam- handlingsreformen/id680424/ 5 Regjeringen.no, Folkehelseloven: https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/folkehelse/innsikt/folkehelsear- beid/id673728/ 6 Meld. St. 10 (2016-2017), kap. 13.1.

14 15 ten er kommunesenteret, kommunen sitt midt- de innbyggjartal blir det større forventning punkt for administrative tenester og andre viktige til tenestetilbod i nærområdet. Planomtalen SLIK VIL VI HA DET funksjonar for kommunen sine innbyggjarar. til arealdelen problematiserer det utflytande Tettstaden treng ei tydeleggjering av si rolle i den utbyggingsmønsteret i området, og den ne- Aukra kommune skal ha ei positiv utvikling vidare utviklinga av sentrumsområdet. Dette gjeld gative innverknaden fylkesvegen har på ulike av folketalet, lik gjennomsnittet i landet. både avgrensing av vegsystemet rundt sentrums- utbyggingstiltak. Frå planomtalen i kommu- området, arkitektoniske føringar for nye bygg og neplanen sin arealdel: kvalitetsnivået på uteromma.»7 SLIK GJER VI DET «Området treng å få avklart eit meir definert sen- • Skape attraktive bumiljø. Mykje har skjedd på dei få åra sidan arealde- trumsområde der det kan etablerast framtidige len vart utarbeidd. Funksjonane i sentrum for varierte tenestetilbod.»78 • Levere gode kommunale tenester. Falkhytten i dag er: Kommunehus, barne- og • Legge til rette for aktiv og stimule- ungdomsskule (2013), helsesenter, nytt pleie- Drøftinga i planomtalen tek for seg tre rande fritid. og omsorgssenter (2018), frivilligsentral, bibli- område: 1. Skuleområdet, 2. Vegkrysset til otek, park, nytt kulturhus med badebasseng ferjekaia og 3. Jendem (Fræna kommune). er under planlegging. Barnehagen ligg 1,8 km Den sterke veksten i bustadetablering på frå sentrum. Private sørvistiltak er blant anna: Torhaugmyra i Aukra og på Jendem i Fræna Matvarebutikkar, klede, blomster, frisør, ho- flytter tyngdepunktet i Julsundet nordover. SLIK VIL VI HA DET tell, byggevare, byggfag, entreprenør, bensin- Konklusjonen i arealdelen var at område 2, Vidareutvikle infrastruktur. stasjon. Sentrumsfunksjonane byrjar no å bli Vegkrysset til ferjekaia, ville vere det beste mange nok og i kort nok innbyrdes avstand, punktet for lokalisering av sentrumsfunk- til at kjensla av å vere på ein stad er etablert. sjonar. Landskapet er ope her, og det er SLIK GJER VI DET Pågåande regulering for kulturhus og bas- lettare for reisande å oppdage eit sentrum. I • Trygge skulevegar gjennom tiltak i seng tek i vare dei siste måla i arealdelen: Hollingbygg er det plass til andre sørvisfunk- trafikktryggingsplanen. mjuke trafikantar, biltrafikken og parkering sjonar i tillegg til daglegvarer. Arealdelen blir regulert, ein trafikkterminal (buss) ved legg opp til etablering av offentlege sørvis- • Arbeide for eit betre kollektivtilbod. kulturhuset skal etablerast. Uterom i form funksjonar i området, og det er sett av tomt • Sikre pasienttransport i nødsituasjon, av park, leikeareal og festplass legg til rette til kapell og gravplass. beredskapsferje / ambulansebåt. for møteplassar. Bygga i sentrum får fleir- funksjonsformål: bustad, kontor, forretning. I område 1 er nyleg Julsundet skule (1. – 10. • Sikre klima- og miljøtilpassa Det er funne ei løysing på å etablere gang - trinn) renovert med fellesareal som kan nyt- VA-anlegg. kontakt over fylkesveg 220 mellom sentrum tast til fleirbrukshus. Bergetippen barnehage • Halde fram arbeidet med å gi Gos- vest og sentrum aust. Det stå att å utvide ligg tett inntil skulen. I Mevold bustadfelt sør sen fastlandssamband. gangkontakten fram til friområda austover for skulen blir det i 2018 opna eit desentrali- SLIK VIL VI HA DET • Samarbeid om bruksendring / bruks-­ mot Buktin. Førebels er det nok ledige tom- sert senter for heimetenesta. Sentrumsutvikling på Gossen og i tilpassing av FV 662 i Julsundet med ter i sentrum til einebustader og konsentrert ­Julsundet/bumiljø. tanke på utvikling av fleire bustad­ busetnad. I innspelsfasen til samfunnsdelen Trafikksituasjonen knytt til fylkesveg 662 er areal. vart det frå fleire hald etterlyst møteplassar i utfordrande og legg band på utnytting av SLIK GJER VI DET sentrum, til dømes kafétilbod. fleire populære område for busetjing. Poli- • Tilrettelegging for betre breiband- tisk er det spenning mellom val av område dekning. • Etablering av utemiljø i sentrum av Julsundet for utvikling av sentrumsfunksjonar i Juls- Falkhytten med logiske ganglinjer, Julsundet er landområdet frå grensa mot undet. Drøftinga om sentrumslokalisering i uterom og møteplassar på dei mjuke Fræna kommune i nord til Molde kommu- arealdelen konkluderer med: trafikkantane sine premiss. ne i sør (Eidskrem). Landskapet er ope mot Jendembukta i nord, men smalnar til ei «Område 1 og 2 er viktige «tyngdepunkt» i • Identitetsbygging og utvikle tiltak for å stripe mellom og høge fjell sørover mot Julsundet i dag og i framtida. Uavhengig av kva knyte heile kommunen saman. Eidskrem. Midt i området går fylkesveg 662 område som blir valt å leggje vekt på som framti- • Etablere eit variert bustadtilbod i heile (til Hollingsholm ferjekai) og fylkesveg 215 dig sentralt område i kommuneplanarbeidet, må kommunen gjennom planarbeid. (til Fræna) i ei lengd på omlag 4,5 km. Over områda knytast betre saman visuelt og med lette fleire år har folketilveksten i Julsundet vore gangliner for brukarane.»9 stor, 60 % større enn på Gossen. Med aukan-

8 Kommuneplan for Aukra, arealdelen 2016 – 2028, Planomtale, punkt 4.7.1, s. 24 7 Kommuneplan for Aukra, arealdelen 2016 – 2028, Planomtale, s. 21 9 Kommuneplan for Aukra, arealdelen 2016 – 2028, Planomtale, punkt 4.7.1, s. 25

16 17 5.3­ BARN OG UNGE SLIK VIL VI HA DET FØRINGAR FOR ARBEID Barn og unge sin trivsel og utvikling er viktig SLIK VIL VI HA DET for individet sjølv, for samfunnet og for fram- Eit godt psykososialt oppvekstmiljø. Aukra-samfunnet skal kunne tilby ein MED AREALDELEN tidig rekruttering og busetjing. variert arbeidsmarknad. • Sikre nødvendige areal til bustad­ «Barn og unge er meir sårbare enn vaksne og SLIK GJER VI DET treng at samfunnet tar eit ekstra ansvar. føremål og næringsformål. • Gjennom MOT-avtalen «Kommu- SLIK GJER VI DET Dei har særskilte behov for varetaking, tryggleik og nen som samfunnsbygger» skal vi • Sikre utbygging av infrastruktur deltaking.»10 • Tilrettelegging av næringsareal. (gang- og sykkelvegar, barnehage- arbeide for å skape robust ungdom og inkludering av alle. • Legge til rette for berekraftig utvik- og skuletilbod, vassforsynings- og Møre og Romsdal fylkeskommune og Fylkes- ling av jord-, skog- og havbruk og avløpsanlegg) gjennom arealdelen mannen i Møre og Romsdal gjennomførte i • Barn og unge skal bli møtt av nok næringar knytt til desse. og overordna utbyggingsvedtak. samarbeid med kommunane i fylket i 2015 og godt kvalifiserte tilsette. ei felles undersøking om barn og unge sine • Satse målretta på innovasjon og • Sikre god og berekraftig forvaltning • Alle tilsette som møter barn og oppvekstvilkår. FN sin barnekonvensjon låg gründerverksemd. av sjøareal og areal til havbruks­ unge har god relasjonskompetanse. til grunn for undersøkinga. Resultatet av næring. • Utvikling av turistnæring. undersøkinga vart summert opp i rapporten • Barn og unge skal få hjelp til å meis- • Sikre eit godt vegnett for både inn- «BarneByks». Rapporten viser til 10 punkt tre liva sine – hjelp til å bere si eiga byggjarar og næringsliv, under her som kommunane bør følgje opp: Samhand- bagasje. ling, medverknad, fysisk planlegging, bygningar realisere veg og bruer over • Møteplassar kor ungdom møter og leikemiljø, inkludering, helsetilbod, barn som Kjerringsundet. fast tilsette vaksenpersonar. SLIK VIL VI HA DET pårørande, krenkande åtferd, foreldrerettleiing og • Inkludere nye land- og sjøområde, frivillig arbeid. Alle skal ha høve til deltaking i ei variert tildelt Aukra gjennom kommune- og aktiv fritid. reforma, i neste rullering av areal­ Demokrati og medverknad er ein berebjelke i delen. samfunnet. Alle tenesteområde skal arbeide SLIK VIL VI HA DET SLIK GJER VI DET med å fremje oppslutning om demokratiske verdiar og demokratiet som styreform. Som Utjamne sosiale skilnader. • Ivareta og legge til rette for eldsje- MOT-kommune skal vi utvikle og forsterke lene og stimulere fleire til deltaking ei felles verdiplattform der vi arbeider for å i frivillig arbeid. SLIK GJER VI DET skape robuste barn og unge. Vi skal ivareta • Ha gode rammevilkår for det frivil- kulturelt mangfald og inkludere alle barn og • Alle barn og unge har like høve til lige arbeidet. unge i fellesskapet. deltaking på dei ulike arenaer. • Halde fram med og vidareutvikle Alt arbeidet for barn og unge, i barnehagar, frivilligsentralen. • Tidleg innsats og tilpassa opplæring skule og fritids- og kulturlivet skal vere: Føre- slik at alle elevar fullfører grunnskolen. • Saman med næringslivet utvikle byggjande, helsefremjande og utjamnande i felles plan for marknadsføring og høve sosiale skilnader.11 Vi må styrke dei heil- • Tilbod til barn og unge i sommar­ aktivitetar gjennom året. skaplege oppvekstvilkåra ved hjelp av sam- ferien. • Legge til rette for varierte tur­ handling og samarbeid på tvers av sektorar, • Forsmak på arbeidslivet. Kommunen aktivitetar. avdelingar og fag. og næringslivet samarbeider om sommararbeid til alle 10. klassingar. Med det barnetalet kommunen har i dag, er det ikkje venta kapasitetsproblem for barne- hagane eller skulane. Kommunen må likevel vere budd på endring, særleg i Julsundet. Her vil ny bustadbygging i samsvar med kommuneplanen Utviklinga i samfunnet gjer at eit aukande tal sin arealdel og private reguleringsplanar kunne barn og unge ikkje bur i nærleiken av stor- føre til kapasitetsutfordringar. familien. Barnehagane merkar ein aukande

10 Rapport: «BarneByks», s. 47. Møre og Romsdal fylkeskommune / Fylkesmannen i Møre og Romsdal 2016

11 Samhandlingsreforma, lov om folkehelse

18 19 5.4­­ VELFERD OG OMSORG Kommunen kan vente seg store utfordringar Sommarfest på Aukraheimen SLIK VIL VI HA DET SLIK VIL VI HA DET mellom anna knytt til auken i tal eldre. Ifølge Medverknad frå barn og unge. Systematisk og tverrfagleg samarbeid prognose for folketalet vil aldersgruppa 80 år skal prege alt arbeid overfor barn og og eldre oppleve ein markant og stor vekst unge. Tidleg innsats er eit viktig kriterium frå ca. år 2025. Det same gjeld yngre eldre SLIK GJER VI DET for å lukkast. (67-79 år). • Alle barn og unge skal verte høyrde i saker som gjeld dei. Elevråda kan SLIK GJER VI DET Dette er ikkje berekraftig med dagens drift og vere ein kanal. organisering, verken økonomisk eller i høve til • Lågterskeltilbod for foreldrerettleiing. tilgang på kvalifisert personell. Organiseringa • Alle barn og unge skal få erfaring av og innhaldet i pleietilbodet må endrast. Det • Foreldrekursrekke – frå graviditet til med og skolering i demokratiske vert viktig å få til ein god overgang mellom sju- 10. klasse (samhandling mellom jord- prosessar. kehus og pleie og omsorgstenesta. Alle trinn mor, helsesøster, barnehage, skole, i omsorgstrappa må nyttast, slik at langtids- • Alle barn og unge skal få erfare gle- kultur, frivillig arbeid). da av ansvaret for å medverke i eige plassar vert nytta av dei med størst trong. liv og aktiv deltaking i demokratiske • Tilgjengelege lågterskeltilbod (helse, prosessar. PPT, psykolog, BUP). Ny velferdsteknologi skal støtte under dette og gi meir tid til dei mest pleietrengande. • Samordning av alle tenester slik at • Eit aktivt ungdomsråd. Førebygging er eit viktig stikkord her. Med barn og unge får rett hjelp til rett tid. bygginga av nytt omsorgssenter på Falkhytten er det søkt å møte framtida, der ein mellom anna utvidar tilbodet til dagsenter/aktivite- etterspørsel etter råd og rettleiing frå foreldre tar og til bygging av omsorgsbustader med rundt det å vere foreldre og oppdragarar. Det heildøgnsopphald. SLIK VIL VI HA DET er avgjerande for barn og unge å vere gode i Eit godt fysisk oppvekstmiljø. kommunikasjon og språk. I Aukra – skulen er Etterkvart som det vert fleire eldre og fleire det over 20 morsmål. sjuke eldre må trongen til ulike tilbod vur- Omfang av personar som har demenssjuk- derast som for eksempel utvida dagtilbod, dom aukar i samfunnet. Det er viktig at SLIK GJER VI DET Frivillige organisasjonar spelar ei avgjerande andre buformer med heildøgns bemanning, personar som har demenssjukdom og deira rolle for barn og unge sine fritidsaktivitetar. og talet på sjukeheimsplassar. Det er viktig å pårørande opplever å ha et godt liv, også med • Legge til rette for attraktive, til- Å delta gir venner, fellesskap og mange posi- organisere gode avlastningsplassar og kort- demenssjukdom. gjengelege, trygge og inkluderande tive opplevingar. Dette har stor betydning for tids-/ rehabiliteringsplassar. møteplassar (anlegg, offentlege ein god oppvekst. Kommune og frivilligheita Frivillige, pårørande, organisasjonar og arenaer og nærmiljø) for organisert må derfor samarbeide for å nå måla i Fritids- Kommunehelsetenesta og pleie og omsorg- einskildpersonar er ein ressurs i eldreomsor- og uorganisert aktivitetar. erklæringa: At alle barn, uavhengig av foreldra stenesta står framfor store utfordringar. Det ga og folkehelsearbeidet. Aukra kommune sin sosiale og økonomiske situasjon, skal få blir fleire eldre og personar med kompliserte ønskjer å vere ein aktiv medspelar for eit • Arenaer for variert fysisk aktivitet. høve til å delta jamleg i éin organisert fritids- og multifaktorielle sjukdomar som krev tett godt samarbeid mellom det offentlege og dei • Kommunen gir gode rammevilkår aktivitet. Kulturskolen vil derfor vere eit viktig oppfølging og avansert behandling. Utviklinga frivillige. for allsidige aktivitetar. lokalt ressurssenter og ein samarbeidande går i retning av at stadig fleire av desse må få aktør i grunnopplæringa og kulturlivet i Aukra. delar av behandlinga i den kommunale helse- Auken i tal eldre vil krevje helsefagleg kom- tenesta. Dette må kommunen vere rusta for. petanse i samspel med velferdsteknologi til å Unge i Aukra er stort sett nøgde og har eit utføre pleie- og omsorgsoppgåver. positivt syn på tilværet. Eitt felt der «Ungdata» Legevakttenesta blir sentralisert, noko som undersøkinga viser ei urovekkande auke er kan føre til færre sjukebesøk og det blir auka Reforma, Leve hele livet,13 skal hjelpe eldre FØRINGAR FOR ARBEID i høve til psykisk helse. Frå 2014 til 2017 er reiseavstand til det nye sjukehuset på Hjelset. til å meistre livet lenger, vere trygge for å får auken 6% for dei som melder om problem. Presset på avansert omsorg for mellom anna god hjelp når dei treng dette, at pårørande MED AREALDELEN Heile 15% av ungdomane melder om depres- demente og kronisk sjuke aukar. Kravet til kan bidra utan å slite seg ut og at tilsette kan sive symptom og 23% om einsemd.12 Tidleg kompetanse og erfaring er stort, kombinert bruke sin kompetanse i tenestene. Kommu- Legge til rette for møteplassar. innsats og gode rollemodellar er eit viktige med utfordringar i å rekruttere kvalifisert og nar som tek i bruk desse løysingane, vil få del verkemiddel for å lære meistring. stabilt personell. i statlege støtteordningar.

12 UngData 13 Meld. St. 15 (2017–2018)

20 21 5.5 AUKRA I REGIONEN med dei nye kommunane som etablerer seg i SLIK VIL VI HA DET Aukra er ein del av bu- og arbeidsmarknads- regionen. SLIK VIL VI HA DET regionen Molde (Molde, , Nesset, Ansvar for eige liv og helse. Kvalitativt gode tenester. Midsund, Aukra, Fræna, Eide, ).14 Med bakgrunn i innbyggjarinitiativ i Sandøy Definisjonen på ein bu- og arbeidsmarknads- kommune vart det søkt om overføring til Aukra SLIK GJER VI DET region er ei samling av kommunar der pend- kommune for øyane Ona, Sandøy, Orten, SLIK GJER VI DET linga mot eit sentrum med mange arbeids- Gåsøya, Lyngværet og Flatflesa. Kommunal- • Bygging av turstiar og tilrettelegging plassar er stor, og avstandane elles er små, og moderniseringsdepartementet avgjorde • Kulturendring i pleie og omsorg: en- av naturområde. slik at samlinga utgjer ein heilskap. 02.07.18 at Orten, Lyngværet og Flatflesa skul- dre frå pleie/stell til rehabilitering og Gassmottaksanlegget på Nyhamna på le overførast til Aukra kommune. Dette vedta- eigenmeistring der dette er det rette. • Tur- og aktivitetstilbod på dagtid organisert av kommune og dei frivil- Gossen, Nyhamna prosessanlegg, er ein viktig ket medfører at Aukra kommune må førebu • Betre sambruk av økonomi, per- lige. regional kompetansearbeidsplass. Det blir mottak og intern organisering for utvidinga. sonalressursar, aktivitetstilbod og arbeidd aktivt med å skape lokale ringverk­ lokaler. • Utvida tilbod på dagsenter- og nader / nyetableringar i tilknyting til anlegget. Aukra kommune er i dag med i 44 interkom- dagaktivitetar. • Aktiv bruk av velferdsteknologi i alle munale samarbeid, dei fleste saman med ledd i omsorgstrappa. • Gradvis innføring av ny teknologi i Øya Gossen utgjer størstedelen av landare- dei næraste nabokommunane. Samarbeida institusjon og hjå heimebuande. alet i Aukra kommune. Kommunen ønsker er tufta på felles nytte av samhandling om • Alternative butilbod. å knyte seg til fastlandet gjennom «Kjer- tema og oppgåveløysing som den einskilde • Avlastning og dagtilbod. ringsundsambandet» som er ein tilleggstrase kommunen ikkje lett løyser på eiga hand. til ny E39 gjennom fylket, «Møreaksen» (frå Nye Molde kommune, Nye Ålesund kommu- • Utarbeide omsorgsplan bygd på kva- Tangen på Gossen til Sundsbøen på Oterøya). ne og Hustadvika kommune blir danna pr litetsreformen, «Leve hele livet». 01.01.2020, og framhald av samarbeidsav- Gjennom reiselivssatsinga «Øyriket i Romsdal» talar skal reforhandlast. Aukra kommune vil har kommunen saman med nabo – øykom- framover ha nytte av gode samarbeidsrela- munar lagt til rette for natur- og kulturopp- sjonar til nabokommunane. levingar. Denne satsinga voner ein kan ha positive verknader både for lokal kultur og SLIK VIL VI HA DET identitetsbygging og for ny næringsetablering.

Fokus på rekruttering til pleie- og GassROR IKS er eit interkommunalt utviklings- SLIK VIL VI HA DET ­omsorgstenester. selskap for Romsdalskommunane med Sikre framhald av interkommunale sam- grunnlag i skatteinntekter frå Nyhamna pro- arbeid som Aukra kommune er med i. SLIK GJER VI DET sessanlegg. Aukra kommune er den største bidragsytaren til utviklingsfondet der 10 % av • Utarbeiding av langsiktige kom- inntektene frå eigedomsskatten på verk og SLIK GJER VI DET bruk frå Nyhamna prosessanlegg blir tilført petanseplanar for å møte stadig • Starte reforhandling av samarbeids- fellesskapet Utviklingsfondet har vore ein sterkare krav til spesialisering. avtalar i god tid før 01.01.2020. svært viktig faktor i mange store regionale • Godt fagleg miljø. investeringsløft gjennom åra (t.d. utviding • Rekruttering, omstilling og av Molde flyplass og Haukebøtunnelen). For utviklingsfond. Aukra kommune og regionen er det viktig at dette samarbeidet held fram. • Konkurransedyktig løn. SLIK VIL VI HA DET Kommunen sine «nye» innbyggjarar frå I samband med kommunereforma valde Orten skal føle seg velkomne. Aukra kommune å stå aleine, jamfør kapittel 2.3. Aukra har god økonomi, men vil måtte sjå utover eigne grenser for å dekke opp kom- SLIK GJER VI DET FØRINGAR FOR ARBEID petanse og tenester som det ut frå erfaring er vanskeleg å rekruttere. Aukra vil satse på • Sikre gode og likeverdige tenester. MED AREALDELEN eit godt omdømme og eit godt samarbeid

Tverrfagleg samarbeid om plassering av turstiar og friområde. 14 Artikkel: Sysselsetting, arbeidsløyse og folketalsutvikling, Møre og Romsdal fylkeskommune, heimeside, publisert 23.05.17.

22 23 5.6 FORNYING, FORENKLING omsynet til personvern møtast. Innbyggjara- SLIK VIL VI HA DET SLIK VIL VI HA DET OG FORBETRING ne må vere trygge på at informasjonen som Aukra kommune skal medverke til å dei sender til kommunen, vert forvalta på ein Aukra kommune skal medverke til regi- realisere fastlandssambandet Kommuneorganisasjonen må heile tida vere trygg og forsvarleg måte etter gjeldande norsk onale ringverknadar av etableringa på «Kjerringsundet». på utkikk etter forbetringar i oppgåveløysin- rett. Digitale løysingar i helse-, velferds- og Nyhamna. ga si. Framover blir det svært viktig å kunne omsorgsteneste blir eit anna viktig område i kommunisere med innbyggjarane – næringsliv dei komande åra. Ein godt fungerande velferd- SLIK GJER VI DET SLIK GJER VI DET og einskildpersonar – i digitale løysingar. Det steknologi med dei rette hjelpemidla på plass • Sikre naudsynt økonomi gjennom må vere løysingar som er så gode at dei blir til dei som har behov, er heilt naudsynt for at • Årleg tilskot på 10 % av skatteinn- årleg avsetting til fond. opplevd som ei forenkling og at dei vert tekne det offentlege skal kunne løyse oppgåvene tektene til GassROR IKS blir vidare- i bruk. sine, når delen i befolkninga med hjelpebehov ført. • Sikre god framdrift i planlegging. vert høgare. Dei fleste menneske er i dag avhengige av å kunne bruke digital teknologi for å kunne delta Globalisering, digitalisering og individualisering i samfunnslivet og i arbeidslivet. Kvardagen for endrar måten folk deltek på og engasjerer seg. innbyggjarane og arbeidsdagen for dei tilsette Endringsprosessane kan til dømes illustrerast SLIK VIL VI HA DET vil endre seg. Tilsette treng både grunnleg- med: gjande digitale kunnskapar og spesialisert Aukra skal styrkast som attraktivt reise- kompetanse for å fungere i jobbane sine. IKT • Digitalisering og framvekst av sosiale medi- og friluftsområde. og digitalisering i arbeidslivet vil mellom anna er føre til omfattande endringar i arbeidsformer • Framvekst av nye lokale organiseringsfor- SLIK GJER VI DET og måtar å organisere tenestene på. mer • Framvekst av eit fleirkulturelt, transnasjo- • Realisere Masterplan for reiseliv 2030. Regjeringa har vedteke ein overordna politikk nalt sivilsamfunn • Aktiv tilrettelegging gjennom plan- på området digitalisering gjennom å fornye, for- arbeid. enkle og forbetre offentleg sektor. Dette handlar Medborgarskap som omgrep blir brukt når inn- mellom anna om å forenkle og effektivisere byggjarane deltek aktivt i samfunnsutviklinga, oppgåveløysing ved bruk av digitale hjelpemid- engasjerer seg og bidreg til å finne løysingar lar. Nasjonal målsetnad er også at innbyggja- på samfunnsutfordringar. rane skal velje digital dialog med kommunen som sitt førsteval. Samskaping kan definerast som prosessar der fleire offentlege og private partar inngår i eit Innbyggjarane har ulike føresetnader for å nyt- likeverdig samarbeid om å skape verdiar og tiggjere seg offentlege tenester. I fleire tilfelle velferd på nye måtar. Samskaping inneber å vil personleg frammøte og individuell oppføl- snu tankegangen i offentleg sektor frå å løyse ging forsett vere nødvendig, som t.d. undervi- problema for innbyggjarane til å skape dei sing, helsetenester og omsorg for eldre. Bruk beste løysingane saman med dei. Folk flest er av ny teknologi kan likevel hjelpe til å utføre faktisk ein del av løysinga. Gjennom satsing slike oppgåver meir effektivt og samtidig gi på medborgarskap og samskaping kan kom- betre løysingar for brukaren. munen invitere næringslivet, frivilligheten og innbyggjarane inn på kommunen sine formelle Å digitalisere arbeidsprosessar på områder arenaer. Dette utfordrar vante roller og måtar i den kommunale tenesteutviklinga, samt at å løyse oppgåvene på. innbyggjarane og næringslivet skal velje digital dialog med kommunen, vert eit satsingsområ- de framover. Like digitale arbeidsprosessar, på tvers av kommunegrenser, er under utvikling i Romsdalsregionen. Dette vil gjere det lettare for kommunar å hjelpe kvarandre i pressa arbeidssituasjonar.

Om kommunen skal lukkast med å digitalisere kommunale tenester og lokalsamfunnet, må

24 25 5.7 KOMPETENTE MED­ SLIK VIL VI HA DET SLIK VIL VI HA DET ARBEIDARAR, REKRUTTERING­ SLIK VIL VI HA DET Tilstrekkeleg digital kompetanse blant Brukarorienterte, digitale løysingar til Kompetanse er dei samla kunnskapane, tilsette og innbyggjarar. Aukra kommune legg til rette for intern­ innbyggjarar, næringsliv og tilsette. ferdigheitene, haldningane og evnene ein opplæring, etter- og vidareutdanning. tek i bruk når dei kommunale tenestene skal SLIK GJER VI DET SLIK GJER VI DET utførast. SLIK GJER VI DET Aukra kommune skal vere ein attraktiv ar- • Kommunen skal tilby effektive digi- • Tilsette skal ha tilstrekkeleg kompe- beidsgjevar for godt kvalifiserte søkarar med tale løysingar som set innbyggjarar tanse til å forstå samanhengen mel- • Aktiv bruk av utdanningsfond og rett utdanning for arbeidet. og tilsette i stand til å løyse oppgå- lom tenesteutvikling og digitalisering. fond til etter- og vidareutdanning. vene sine og som gir alle brukarane • Tilsette skal ha tilstrekkeleg kom- Som i andre kommunar er det tidvis store • Aktiv i faglege nettverk på tvers av eit digitalt førsteval. petanse til å kunne nyttiggjere dei utfordringar med å rekruttere og behalde kommunegrenser. digitale løysingane som kommunen kvalifisert arbeidskraft som t.d. lærarar, bar- • Digitale løysingar skal gje ein tek i bruk. nehagelærarar, ingeniørar og fagarbeidarar. heilskapleg brukaroppleving, følgje Ein liten kommune utan fastlandssamband krava om universell utforming og • Kommunen skal hjelpe innbyggjara- og mangel på bustads- og kollektivtilbod vil ha eit klart og godt språk. ne til å finne fram til og bruke digitale ha større utfordringar enn byar og større tenester. tettstadar. SLIK VIL VI HA DET • Kommunen skal legge til rette for Aukra kommune vil vere ein attraktiv god digital infrastruktur for alle • Fokus på bruk av velferdsteknologi. 53 % av dei tilsette i Aukra kommune arbei- arbeidsgjevar for godt kvalifiserte søka- innbyggjarane. der deltid. Arbeidstidsordningane er ein rar og medarbeidarar. vesentleg årsak til deltidsbruken og det er • Personvern og informasjonssikker- nødvendig å komme fram til ordningar som heit skal takast i vare på alle områ- gir større stillingsbrøkar og dermed attraktive der. SLIK GJER VI DET SLIK VIL VI HA DET arbeidsplassar. • Kommunen skal legge til rette for Nye former for samfunnsengasjement. • Analyserer kompetansebehov og Ein offensiv for fagutdanning gjennom meir deltaking i digital oppgåveløysing på utarbeider kompetanseplanar med og betre utnytting av lærlingordninga og tvers av kommunegrenser årlege revideringar. SLIK GJER VI DET studentpraksis vil vere ein styrke når ein vil Tidleg definering og engasjering av par- trekke til seg kompetent arbeidskraft. Fag- • Oppsøker aktivt utdanningsarenaer ter som har med saka å gjere. kompetanse har stort fokus, men like viktig og jobbmesser. er å vere med i utviklinga innan digitalisering • Tek i bruk digitale løysingar etter som skal gje betre tenester og meir effektiv kvart som dei blir gjort tilgjengeleg. ressursbruk. • Medarbeidarane i Aukra kommune Informasjonstryggleik og personvern (GDPR) har god og rett kompetanse og er skal bli teke i vare på alle område. positive omdømebyggarar.

• Ein offensiv for fagutdanning gjen- nom meir og betre utnytting av lærlingordninga og studentpraksis.

• Reduksjon av ufrivillig deltidsarbeid.

• Leiinga har definert klare mål for arbeidet og er tilgjengeleg for dei tilsette.

• Legge til rette for og stå fram som attraktiv læreplass for unge under utdanning.

26 27 5.8­ BEREKRAFTIG gjort unntak for kraftverk, vindkraftverk, kraft- 5.9­ KLIMA OG MILJØ sere bilbruk. Redusert bilbruk kan også nåast ØKONOMIFORVALTING nettet og anlegg omfatta av særskattereglene gjennom planlegging av korte avstandar for petroleum. Dermed fekk endringa likevel Norge har gjennom to klimaforlik i Stortinget, mellom bustadområde og handels-, sørvis- og Med grunnlag i politisk vedtak om utskriving relativt liten verknad for kommunen sine i 2008 og 2012, vedtatt mål for klimapolitik- tenestetilbod. Arbeidet skal halde fram. av eigedomsskatt på verk og bruk (eigedoms- eigedomsskatteinntekter. ken og tiltak for å nå måla.16 Følgjande over- skattelova) har Aukra kommune frå 2004 til ordna mål er sette for klimapolitikken:17 Aukra kommune har hatt høve til å fornye i dag hatt ei særs god økonomisk utvikling. I kommunelova går det fram at kommunen mykje bygningsmasse, og fleire nybygg er I same periode har kommunen etablert eit si langsiktige planlegging skal ha mål om ei • «Norge skal overoppfylle Kyoto-forpliktel- under planlegging. Energioptimalisering er driftsnivå som er godt over samanliknbare berekraftig økonomisk utvikling som ikkje står sen med 10 prosentpoeng i første forplik- viktig i planlegginga av nybygg og drift av kommunar. Politisk og administrativ leiing har i vegen for at framtidige generasjonar klarer telsesperiode. eldre bygningsmasse. Kommunen har inves- fokus på veksten, og har arbeidd for å redu- å ivareta sine interesser (generasjonsprinsip- • Norge skal fram til 2020 påta seg en for- tert i ein energisentral som skal forsyne bygg sere kommunen sitt utgiftsnivå. pet)15. pliktelse om å kutte de globale utslippene i sentrum med fjernvarme basert på varme- av klimagasser tilsvarende 30 prosent av veksling frå fjellbrønnar. Enkle og energieffek- Gjennom det regionale utviklingsselskapet I åra framover er det viktig å ha dette foku- Norges utslipp i 1990. tive forbetringar er alt gjennomført i bygg og GassROR IKS bidreg Aukra kommune årleg set med i kommunen si økonomiforvalting. • Norge skal være karbonnøytralt i 2050. i høve infrastruktur. Vidare effektivisering blir med 10% av den maksimalt innfordrings- Tenestetilbod til kommande generasjonar, vil • Som en del av en global og ambisiøs kli- meir ressurskrevjande. bare eigedomskatt knytt til gassbehand- ut frå det ein i dag er kjent med, måtte løysast maavtale der også andre industriland tar lingsanlegget på Nyhamna. Etter overføring med betydeleg lågare inntekter til finansier- på seg store forpliktelser, skal Norge ha Sortering av avfall og gjenbruk bidreg til i 2017 er det samla bidraget frå Aukra på kr ing. Det er derfor viktig at vi etablerer eit be- et forpliktende mål om karbonnøytralitet reduksjon av klimagassutslepp. Aukra kom- 160.580.000,-. Dette ligg som ein del av kom- rekraftig utgiftsnivå, og at vi legg grunnlag for senest i 2030. Det innebærer at Norge skal mune er med i Romsdalshalvøya Interkom- munen si auke i driftsutgifter. at seinare generasjonar kan ta i vare drifts-, sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende munale Renovasjonsselskap, RIR, og er godt vedlikehald og nyinvesteringar av kommunen norske utslipp i 2030.» nøgd med fagnivået og sørvisen til selskapet. Aukra kommune har dei siste 10 åra investert sine bygg og anlegg. Vedlikehald og vidareutvikling av høve for for 1,3 milliardar kroner og har planlagt nye Aukra kommune ønsker å vera ein aktiv sorterings- og innsamling er viktig både for investeringar for 500 millionar kroner dei medspelar i dette arbeidet og vere ein pådri- privathushald og bedrifter. neste fire åra. var for at innbyggjarar, næringsdrivande og SLIK VIL VI HA DET andre skal gjere miljøvenlege val. Berekraftig naturforvalting handlar om å Aukra kommunestyre vedtok i 2015 (sak Kommunen skal ha ein høg økonomisk forvalte naturen på ein slik måte at framtidige 143/15) å sette av 90 mill. kroner dei kom- handlefridom Dei seinare åra har kommunen bygd gang- og generasjonar og naturen sjølv får dekka sine mande 20 åra for å kunne realisere prosjektet sykkelvegar med veglys langs fylkes- og kom- behov. For sikker matforsyning i framtida er Kjerringsundet for å sikre fastlandsløysing. SLIK GJER VI DET munevegar. Dette har vore ei bevisst satsing det viktig å ta vare på jordbruksareala i dag Seinare er avsetjinga vedteke auka til 100 mill. med omsyn til trafikktryggleik, tilrettelegging og ha tanke for kvar utviding kan skje utan for kroner pr år. • Kommunen skal ha eit disposi- for forgjengarar og syklande og for å redu­ stor skade på naturmangfaldet. sjonsfond lik 8% av kommunen sine For å kunne sette i verk vedtak om årleg av- årlege brutto driftsinntekter. setning var det naudsynt å redusere kommu- nen sitt investeringsnivå og årlege driftsutgif- • Det skal gjerast ei årleg avsetting ter. Politisk vart det difor lagt inn ei forventing til fond for framtidig vedlikehald av om ein reduksjon med 8% av einingane sine kommunale bygg. rammer innan 2019, fastsett til 21 mill. kroner • Nedbetalingstid for kommunen si og at investeringstakten vart strekt ut i tid. langsiktige gjeld er 15 år.

Aukra kommune har i si drift gjort seg svært • Budsjettert årleg auke i frie mid- avhengig av dei årlege inntektene frå eige- lar fordelt til drift, kan ikkje vere domsskatt. Det skapte derfor uro då Finans- større enn budsjettert auke i statleg departementet i brev av 18. juni 2015 la rammetilskot og skatt på inntekt og fram høyringsnotat med forslag om endring formue. i reglane om eigedomsskatt på arbeidsmas- kinar mv. i verk og bruk. Forslag til endringar • Det skal gjerast ei årleg avsetting til i høyringsnotatet ville fått store økonomis- fastlandsambandet for Gossen med ke- og driftsmessige konsekvensar for Aukra minimum 100 mill. kroner. kommune. I det endelege vedtaket vart det 16 Meld.St. 21 (2011–2012) Norsk Klimapolitikk. St.meld. nr. 24 (2006-2007) Norsk klimapolitikk

17 15 Kommunelova §1, LOV-1992-09-25-107 og FN-sambandet. Klima og miljødepartementet, Klimaforliket, Artikkel | Sist oppdatert: 28.11.2014

28 29 SLIK VIL VI HA DET SLIK VIL VI HA DET Aukra kommune skal arbeide for å Utslepp frå transportsektoren skal skape gode haldningar og forståing om reduserast og fleire skal reise med mil- rett energibruk. jøvennleg transport.

SLIK GJER VI DET SLIK GJER VI DET

• Satse på klimaopplæring i barnehage • Nye bustadfelt og utbyggingsom- og skule. råde skal lokaliserast i tilknyting til eksisterande busetnad, infrastruk- • Endre haldningar gjennom informa- tur og handels- og tenestetilbod, sjon og rådgjeving. og planleggast med gode løysingar for kollektivtransport, sykkel og • Samarbeide med næringslivet og gange. utbyggjarar om å legge til rette for auka produksjon og bruk av fornybar • Stimulere til at fleire går, syklar og energi. nyttar kollektivtransport til arbeid, barnehage, skule og andre aktivi- tetar.

• Utvikle trygge, samanhengande, finmaska og attraktive gang- og sykkelvegar.

• Vidareutvikle kollektivtilbodet og haldeplassane i kommunen.

• Legge til rette for auka bruk av EL-bilar og andre miljøvennlege transportmiddel.

SLIK VIL VI HA DET Aukra kommune skal møte ei usikker klimaframtid med tiltak.

SLIK GJER VI DET

• I all fysisk planlegging og tilrette- legging skal kommunen legge vekt på å førebygge uhell, ulykker og uønska naturhendingar.

• Kommunen skal ha gode rutiner for informasjon og varsling.

• Utarbeide klima- og miljøplan.

30 31 SLIK VIL VI HA DET Aukra kommune skal arbeide for auka gjenvinning og for at avfall frå hushald og næringsliv skal ikkje auke meir enn snittet for landet.

SLIK GJER VI DET

• Satse på haldningsskapande arbeid og god opplæring i alle barnehagar og skular.

• Tilby gode og lett tilgjengelege sor- terings- og innsamlingspunkt.

• Gi god informasjon til innbyggarar om renovasjonsordninga i kommu- nen.

• Vidareutvikle kommunen si renova- sjonsteneste for å sikre miljømessig og økonomisk forsvarleg oppsam- ling, transport, attvinning og slutt- handsaming av avfall. SLIK VIL VI HA DET FØRINGAR FOR ARBEID Aukra kommune skal arbeide for ei MED AREALDELEN • Satse på større attvinning frå kom- berekraftig naturforvaltning og sikre munale verksemder. • Vurdere areal for massetak og mas- biologisk mangfald. sedeponi. SLIK GJER VI DET • Lokalisering av framtidig bustadom- råde knytt til skular og anna infra- struktur. SLIK VIL VI HA DET • Auke kompetansen til tilsette i kommunen, og tilby informasjon og • Legge til rette for fortetting i sen- Energibruken i kommunale bygg skal rådgjeving om berekraftig naturfor- trum. reduserast med i gjennomsnitt 15 %. valtning. • Sikre gode gang- og sykkelvegløys- • Stimulere til berekraftig nærings- ingar. SLIK GJER VI DET utvikling og miljøtiltak innan jord-, • Sikre areal til gode kollektivtrafik- skog- og havbruk. kløysingar og eventuelle kollek- • Energioptimalisere og gjennomføre • Sikre viktige jordbruksareal og tivknutepunkt på Falkhytten og i enøktiltak i kommunale bygg. naturtypar i kommuneplanen sin Julsundet. • Auke bruken av fornybar energi. arealdel. • Vurdere og sikre område som er viktige å oppretthalde/utvikle ut • Synleggjere konsekvensar for natur- • Styrke kompetansen på energiopti- frå eigenverdi (biologisk mangfald, miljøet i alle plan- og utbyggingssa- malisering og enøktiltak i kommu- landskap, naturressurs) og som ker. nen. kjelde til friluftsliv. • Satse på energileiing og energiopp- • Motverke attgroing av kulturland- • Kartlegge behov for sikring av vass- følging. skapet, og utrydde framande artar i drag. offentlege parkar og anlegg. • Vurdere behov for føresegner knytt til energibruk i bygg.

32 33 NOTATER

34 35