PROFESJON OG SAMFUNN

Hjalmar Johansens selvmord3536–8

Carl Severin Albretsen på kroppen. Hver gang Johansen hadde sagt Sammendrag Kalkfjellet 13 sin oppriktige mening, angret han seg, og sa 1387 Asker så. Nansen var også i stand til å innrømme Bakgrunn. Hjalmar Johansen sine feil overfor Johansen. Etter en drama- (1867–1913) deltok i Fridtjof Nansens tisk ferd med kryssing av 86° nordlig bredde (1861–1930) tokt med Fram i 1893, (fig 2) og overvintring på Frans Josefs Land, og disse to nådde lengst nord på ski Hjalmar Johansens selvmord på nyåret 1913 kom de i kontakt med en engelsk ekspedi- i 1895–96. Alle i ekspedisjonen ble skaket opp vår unge nasjon (1). Han var sjon under Frederick Jacksons (1860–1938) feiret som helter ved hjemkomsten. blant de menn som deltok i den første Fram- ledelse. Deres forsyningsskip, Windward, Materiale og metode. Forfatteren har ferden over Nordishavet i 1893–96 og ble førte de to nordmennene til Vardø. lest polarlitteraturen og vært spesielt hedret med St. Olavs Orden (2–4). De for- Johansens offiserstilværelse opptatt av Hjalmar Johansens liv og hold som førte til hans tragiske død beskri- ves og analyseres og er basert på litteratur- i Tromsø selvmord. gjennomgang. Berømmelsen etter Fram-ferden skaffet Jo- Resultater og fortolkning. Johansen hansen kapteins grad i infanteriet og fast stil- rykket opp til infanterikaptein utenom Familie og vennekrets ling i Tromsø. Han giftet seg med sin ung- tur, men mestret ikke kontoraktivite- Hjalmar Johansen (1867–1913) var fra doms kjæreste, Hilda Øvrum, og fikk fire tene. Hans alkoholforbruk tok over- Skien og sønn av en justisvaktmester. Han barn med henne. De trivdes godt i den første hånd, han søkte og fikk avskjed fra det var nest eldst i en søskenflokk på fem og en tiden i ishavsbyen og deltok i byens sel- militære. ivrig idrettsmann. Etter artium valgte han å skapsliv. Som nyutnevnt kaptein ville han studere jus i Kristiania, selv om faren helst sikre seg en plass blant de gjeveste i Tromsø. I årene 1907–09 deltok Johansen i fire hadde sett ham på Krigsskolen. Han fikk en Han lånte penger av Nansen, levde over evne ekspedisjoner på Svalbard. I 1910 var svak karakter i de forberedende prøver, mest og ble ute av stand til å betale tilbake. Han han en av mennene til Roald fordi han deltok i festlige studentlag heller skammet seg over dette og unngikk å møte Amundsen (1872–1928) i Antarktis. enn å gå på forelesninger. Faren døde da sin tidligere sjef. Amundsen var engstelig for at Robert Hjalmar var kommet ett år ut i studiet. Det I offiserskretser ble Johansens opprykk Scott (1968–1912) skulle komme først økonomiske grunnlag falt bort og studenten ikke godt mottatt. Flere var forbigått av en til Sydpolen og startet første forsøk for reiste hjem til en kontorjobb, men dette ble sekondløytnant. Han fikk administrative tidlig på tross av Johansens advarsler. for stillesittende for en kraftkar. oppgaver i kraft av kapteinstillingen, men Johansen reddet et av medlemmene Svogeren lånte ham penger og Hjalmar kontorarbeid var ikke hans sterkeste side. fra å fryse i hjel. tok Krigsskolens første avdeling. Pengene strakk ikke til for å gjennomføre øverste av- Hjalmar Johansen kritiserte Amundsen deling, noe som kunne ha gitt ham fast stil- åpenlyst. Lederen reagerte med ling i Forsvaret. Sekondløytnanten returner- å kaste ham ut av gruppen som skulle te til Skien, der familien hadde et lite gårds- gå mot Sydpolen. Dette var en voldsom bruk på Venstøp utenfor byen. Herfra søkte skuffelse for Johansen som siden ikke han om å få bli med Fram. Han reiste også fant tilbake til sitt gamle jeg. Han skjøt til hovedstaden og oppsøkte Nansen. Jobben seg på nyåret 1913. som fyrbøter var ledig og Johansen slo til. Hjalmar Johansen var traust av støp- Fridtjof Nansen ning og vennlig overfor kameratene. og Hjalmar Johansen Han hjalp mange med sine kjempe- Etter at Fram satte seg fast i isen, ble Johan- krefter. Han mestret ikke sine psykolo- sen meteorologisk assistent for styrmannen. giske problemer like lett. Han trengte Han noterte det som ble avlest på instrumen- støtte fra andre, og uten det falt han tene. Da Nansen ville ha med seg en mann sammen i selvbebreidelser. for å prøve å nå Nordpolen på ski, falt valget på Hjalmar Johansen, som sa ja uten betenk- ning (5, 6). Nansen anså Johansen som en utholdende og prektig kar (fig 1). Lederen var suveren på mange områder og gikk ikke av veien for å vise det. Dette irriterte mange av hans medarbeidere, men de fleste holdt tett. Nansen ble forbauset da Johansen oppo- nerte på turen de hadde sammen. Johansen Engelsk sammendrag finnes i artikkelen likte ikke Nansens stell av hundene og heller på www.tidsskriftet.no ikke å bli skjelt ut for kvinnfolk da han falt i en råk i 30 graders kulde og ville ha noe tørt Figur 1 Hjalmar Johansen (1867–1913) (5)

3536 Tidsskr Nor Lægeforen nr. 24, 2003; 123: 3536–8 PROFESJON OG SAMFUNN

Svigerfaren mislikte festingen i ishavs- ikke på det gode råd. Det viste seg at hunde- byen og da datteren og barna kom på besøk ne stupte i 60 graders kulde. Tilbaketuren ! Hovedbudskap i Skien, fikk han dem til å bli værende. Hilda skjedde i hastverk. Flere av mennene pådrog tok ut separasjon. Alkoholforbruket tok nå seg frostskader. Johansen ventet på den verst ■ Kontakten mellom menn kan preges av overhånd. Han søkte og fikk avskjed som utsatte, en ung marineløytnant. Disse to vak- mange irrasjonelle momenter kaptein i 1906. let i hus åtte timer etter lederen. Johansen ■ Selvaktelsen er vanskelig, men viktig hadde med stor sannsynlighet reddet mari- å bevare i tider med motgang Deltakelse i fire ekspedisjoner neløytnanten fra å fryse i hjel. Likevel kunne på Svalbard ikke Amundsen dy seg neste morgen for å ■ Å opprettholde nærhet til et annet På hjemturen fra Frans Josefs Land om bord spørre hva disse to hadde foretatt seg! Hele menneske er vesentlig på Windward traff Hjalmar Johansen den skot- flokken satt som lammet da Johansen kom ske polarforsker William Bruce (1867–1921) frem med sin harme og kritikk av sjefen som som senere gjennomførte flere ekspedisjoner han syntes hadde sviktet og handlet i panikk. på Svalbard. På oppturen i 1907 traff Bruce Amundsen følte sin lederposisjon truet, og sosial posisjon i Skien ville opp i lyset (3). Hjalmar Johansen i Tromsø og inviterte ham selv ikke «det sosiale geni fra Finnmark», Han hadde en sterk fysikk og en spenstighet til å bli med (2). I denne ekspedisjon utforsket kokken Adolf Lindstrøm (8), kunne hjelpe som gjorde ham til en turner av rang. Han man området omkring Prins Karls Forland Johansen. En etter en av de andre gav hadde familiens støtte til videreutdanning i vest for Spitsbergen. Hjalmar Johansen reiste Amundsen sin lojalitetserklæring, også ma- hovedstaden, men brukte farens ekstraskil- ikke hjem som de andre, men ble værende i rineløytnanten. Denne gangen angret ikke linger til studentfesting. I Skien dannet jevn- Longyearbyen. I 1908 traff han den tyske Johansen uttalelsen til sin sjef. aldrende en støtteforening for Hjalmar mens journalist og eventyrer Theodor Lerner Roald Amundsen tok Johansen ut av han var i Kristiania. Foreningen var nok dan- (1866–1931). Disse foretok en strabasiøs tur gruppen som var bestemt for turen til Sydpo- net i spøk, men viste nok en undertone av be- fra Isfjorden til nordspissen av Spitsbergen der len og satte kapteinen til oppgaver under kymring for ham. Han var en ener i sitt loka- de skiltes i uenighet. I samme område var geo- marineløytnantens ledelse. Dette godtok le miljø, opptatt av å vise omsorg for og ta logen Adolf Hoel (1879–1964) i virksomhet. ikke Johansen i første omgang. På hjemturen hensyn til andre. Han ble skildret som lite Hoel og Johansen arbeidet sammen sommeren fra Antarktis stoppet Amundsen Johansens ærgjerrig (3), men hadde nok ambisjoner 1908. Neste år ble Hjalmar Johansen en ut- hyre og sørget for at ingen skulle intervjue som han ikke greidde å følge opp. merket assistent for kaptein J. Laurantzon som ham når han kom hjem. I telegrammer til Svikten i Johansens karakter viste seg al- aldri hadde vært i arktiske strøk (2). Norge ble Johansen beskyldt for mytteri. lerede i studietiden i Kristiania der han nip- Uten kjennskap til dette skrev Johansen un- pet til glasset istedenfor å gå på forelesnin- Roald Amundsen der lojalitetserklæring til Amundsen. Johan- ger. Med sine bortforklaringer var han på vei og Hjalmar Johansen sen skulle ikke berette fra ekspedisjonen i de til å la flasken styre (4). Som mange alkoho- I 1910 ble Johansen ved Nansens hjelp med kommende tre år (2, 4). Etter hjemkomsten likere trengte han og fikk en sterk kone. Et på Frams tredje tokt med Roald Amundsen ble de andre feiret, mens det raskt gikk ned- slikt komplementært forhold stred mot den som leder. Amundsen planla alle sine tokter over med Hjalmar Johansen. Han fikk riktig- gjengse oppfatning av mannen som den ster- svært nøye og hadde som den første seilt nok tilbud av Adolf Hoel om å være med på keste i et ekteskap. Dette kan ha vært kom- gjennom Nordvestpassasjen. Johansen og et nytt tokt mot nord, men møtte ikke opp til pliserende for Hilda og Hjalmar, men det var Amundsen kom i starten godt overens. Jo- avtalt tid og sted. Like etterpå tok han sitt liv. hennes far som grep inn. Hilda maktet ikke hansen skrøt av sin sjef. Han advarte å stå imot faren som var en streng hustrured- Amundsen mot å starte sørover for tidlig (7). Diskusjon der (9). Hjalmar mistet sitt ankerfeste, og Amundsen var imidlertid redd for at Scott Hjalmar Johansen er skildret som en vennlig monogam som han var, sikret han seg ikke skulle komme først til Sydpolen og hørte og stillfarende mann, som fra en beskjeden noe nytt. Hilda skilte seg, skaffet seg jobb i Skien og fikk etter hvert alle barna frem til artium. Hjalmar Johansen var en praktisk innstilt ordensmann med en sterk rettferdighetssans. Som alle mennesker trengte han omsorg og støtte fra andre. Mer enn de fleste var han av- hengig av et hjelpejeg, et alter ego som kun- ne rydde vanskeligheter av veien. Hjalmar rykket hurtig opp på samfunnsstigen og mis- tet derved nødvendig kompetanse og erfa- ring i forholdene omkring stillingen som kaptein i hæren.

Johansens holdning overfor menn I lag med menn var Hjalmar Johansen godt likt. Han tok sin tørn på fyrdørken og i kul- den både i nord og sør. Sammen med Nansen viste han sine beste sider. Han pleiet og bar Nansen da denne hadde anfall av hekse- skudd. Han gav Nansen sine egne tørre ytter- bukser da Nansen hadde svømt etter kajak- kene i isvannet. Han ble lenge gående og fry- se mens Nansen sov i soveposen. Roald Amundsen hadde lånt Fram av Nansen for å komplettere hennes første ferd Figur 2 Nå får De nok skynde Dem, hvis det ikke skal bli for sent! (3) over Nordishavet. Han våget ikke å ta opp

Tidsskr Nor Lægeforen nr. 24, 2003; 123 3537 PROFESJON OG SAMFUNN

med Nansen at han hadde bestemt seg for sen lovet å tie om forholdene i Antarktis. helt styringen etter at han ble satt utenfor Sydpolen. Instinktivt må han ha skjønt at Hans dagbøker om disse dramatiske hendel- gruppesammenhengen på Framheim. Siden dette hadde vært Nansens egen drøm. Han sene ble funnet ved en tilfeldighet etter hans ble han behandlet som en paria og gikk i de kunne derfor ikke avslå å ta med Hjalmar Jo- død (2–4). snarer som veien videre var preget av. Revol- hansen da Nansen bad om det. Amundsen veren som sekondløytnanten og kapteinen hadde således ikke det samme tak på Johan- Problemer med bakgrunn hadde hatt med på sine Fram-ferder, var sen som på de andre deltakerne, men visste i familiedynamikk snart det eneste som han hadde tilbake. om hans alkoholproblem. Hjalmar Johansen hadde en god oppvekst. Hjalmar Johansen kunne ikke unngå å bli Han satte sin mor høyt, mens forholdet til fa- Litteratur 1. Hølaas O. Norge under Haakon VII. Oslo: Cappe- oppfattet som Nansens skygge i Antarktis, ren synes å være preget av en viss ambiva- len, 1946. en posisjon som i en gruppe lett kunne føre lens. Dette kan ha virket inn på relasjonene 2. Henriksen B. Polarfareren Hjalmar Johansen og ham over i en syndebukkrolle (10). Amund- til lederskikkelser, eksempelvis Nansen og Skien. Skien: Eget forlag, 1961. 3. Østvedt E. Hjalmar Johansen. Skien: Selskapet for sen hadde klare narsissistiske trekk. Han Amundsen. Skien bys vel, 1967. hadde latterliggjort Nansen og Johansens Nansen og Amundsen hadde forskjellig 4. Kvam R. Den tredje mann. Oslo: Gyldendal, 1997. bruk av den dobbelte sovepose. Den homo- holdning overfor Hjalmar Johansen. Begge 5. Johansen H. Selv – anden paa 86° 14’. Kristiania: Aschehoug, 1898. seksuelle undertone var ikke til å ta feil av, hadde savnet kjærlighet fra sine mødre 6. Nansen F. Fram over Polhavet. Bd. I. Oslo: Asche- noe som senere er utbrodert av Rifbjerg (11). (12–15). De fikk trøst av sin dadda. Nansen houg, 1930. En slik seksualisering av forholdet mellom hadde et godt forhold til sine yngre brødre, 7. Huntford R. Scott og Amundsen. Stavanger: Dreyer, 1979. menn er vanlig i vår tid og overser det dype mens Amundsen var ambivalent til sine tre 8. Jaklin A. Nordlendinger til tusen. Bd. II. Tromsø: kontaktbehovet mellom mennesker av sam- eldre. Av fedrene var nok Baldur Nansen Nordlys, 2002. me kjønn. For hundre år siden var en antyd- mildere enn Jens Amundsen (14, 15). Psy- 9. Albretsen CS, Vaglum P. Hustruredderen – en tvil- som hjelper. Tidsskr Nor Lægeforen 1972; 92: ning om homoseksualitet et alvorlig angrep. kodynamisk sett fikk Hjalmar i Fridtjof en 489–93. Etter at Johansen hadde reddet marineløyt- rimelig storebror på sin første Fram-ferd. 10. Freud S. Massenpsychologie und Ich – Analyse. nanten, som han hadde delt sovepose med, Fridtjof opplevde en avhengighet og gjensi- Gesammelte Werke. Bd. XIII. London: Imago, 1955: 71–161. spurte Amundsen hva disse to hadde drevet dighet overfor Hjalmar. Dette faktum førte 11. Rifbjerg K. Nansen og Johansen. København: Gyl- med. Da sprakk det for Hjalmar Johansen. ham kanskje over i en mer menneskelig dendal, 2002. Han forsvarte sin maskulinitet og kunne ikke kurs. I Antarktis ble Roald en aggressiv lil- 12. Høyer LN. Eva og Fridtjof Nansen. Oslo: Cappe- len, 1955. lenger identifisere seg med lederen. Johan- lebror som var vant til å konkurrere ut sine 13. Huntford R. Fridtjof Nansen. Oslo: Aschehoug, sen satte seg utenfor den idealisering som eldre brødre. Amundsen fortsatte sin harde 1996. Amundsen alltid bygde opp om sin lederrol- kurs til sin dødsdag og hadde få venner om- 14. Hegge PE. Bare en vilje. Oslo: J. M. Stenersen, 2002. le. Dette førte til at Johansen ble støtt ut av kring seg. 15. Albretsen CS. Roald Amundsen – karakteraspek- sydpolsgruppen. Han forble likevel lojal Hjalmar Johansen manglet analyserende ter i en helteskikkelse. Tidsskr Nor Lægeforen overfor Amundsens diktat, som han i bakrus evner og fattet ikke Amundsens lave toleran- 1996; 116: 3640–2. skrev under på i Hobart på Tasmania. Johan- se for kritikk (15). Hjalmar Johansen mistet

3538 Tidsskr Nor Lægeforen nr. 24, 2003; 123