DOCSLIB.ORG

Kalakdekkekomplekset (Midtre Dekkeserie)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kalakdekkekomplekset (Midtre Dekkeserie) 52 GANGBERGARTER AV TIDLIGKARBONSK (VISÉ) ALDER HYPABYSSAL ROCKS OF EARLY CARBONIFEROUS (VISEAN) AGE 54 4 Doleritt; 5–15 m tykk 50 Knivskjelodden 55 1 Do lerite; 5–15 m thic k Nordkapp Skarsvåg Berggrun n ska rt 49 98 56 57 2037-2 2137-3 1 48 12 BERGARTER FREMSKJØVET UNDER DEN KALEDONSKE FJELLKJEDEDANNELSEN Bedrock m a p Rundingen 1 47 58 ROCKS OVERTHRUST DURING THE CALEDONIAN OROGENY Skaret Nordkapp 46 36 Knivskjelvika 97 55 Bergarter tilhørende øvre eller øverste dekkeserie Kjerkeneset 59 45 40 bukta Skånvika Gap- Store Bispen Rocks belonging to the Upper or Uppermost Allochthon 44 haugen 35 # 20 Ørntind Stor-Kappa 4 MAGERØ Y A Vesterkeila n 15 35 60 e 25 l Kappa 43 24 rd o 5 Hornet Skarsvågdekket fj Lille Bispen Svartrapet n d e 42 n d A a r Avløysa Skarsvåg Nappe " # r o Davvenjárga " t j 80 61 50 25 s f 41 d d H 1:70 000 n 144 n orn a Knivskjelvatna a vi Honningsvåg 4 S ka Magerøysundet S Røykholvatnet 40 *Tunes- # 35 47 Omdannede sedimentære bergarter av ukjent alder tinden 40 13 Røykholet 95 12 15 40 62 2036-1 2136-4 Metamorphosed sedimentary rocks of unknown age 40 10 R ø Fuglnakken # y 13 k 39 50 h o Gra n a tglim m erskifer; turm a lin rik, rustforvitret, spredte la g a v kva rtsitt eller feltspa trik sa n dstein , m ed sen vekst a v m uskovitt, delvis a ld ik 35 Movssesnjárga a 63 Stukan kv le m igm a tittisk au 5 n 2 L 10 94 Beliggen het og ka rtb la din n delin g Ga rn et-m ic a sc hist; to urm a lin e-ric h, rusty wea therin g, spo ra dic b eds o f qua rtzite o r feldspa thic sa n dsto n e, with la te gro wth o f m usc o vite, 80 64 Lo c a tio n a n d m a p sheet in dex pa rtly m igm a titic Brødsteinbukta * Ytre 282 30 30 94 Stauren 20 23 Bærvik- Gjesværstappan Skinnstakk- Magerøydekket 30 13 næringen næringen 40 St orkj eftan 45 65 Magerøya Nappe Bispen Gjesværstappan 23 10 Bærvika Kjerkestappen 25 Indre Nordkapphalvøya Fugle- Omdannede dypbergarter og gangbergarter av tidligsilurisk alder Bukkstappen Brødsteinbukta Reinskinneset 23 10 12 38 Ryggen Njálbmenjárga Jalgavárri vestre Børnes næringen 65 30 Metamorphosed plutonic rocks and dykes of Early Silurian age 24 Rusholmen 92 60 n e 18 Reinkeila d Gra n itt; stedvis m ed fen okrysta ller a v m ikroklin , sva kt foliert, om da n n et (Fin n vikgra n itten ) r 23 Seingsholmen Bukkspelen o 3 Bryggebukta j Gra n ite; in pla c es with phen o c rysts o f m ic ro c lin e, wea kly fo lia ted, m eta m o rpho sed (Fin n vik gra n ite) Kobbneset 70 f d 92 Bukkstappskjæran l Ramnholman 55 118 a Gra n ittisk ga n g 20 K 30 Lysøya Børnesfjellet Revsholmen Vestfjordfjellet C a Gra n itic dyke 23 40 g 24 Sandholmen Brygga r 24 40 n 80 Kaka e á 24 Støvelneset j 66 Kavringen Allahárji 10 40 12 rd o Molvik- n 45 n j f n e Omdannede lagdelte dypbergarter av tidligsilurisk alder Grønholmen 4 is a Opnan G d " a fjellet r "" R p Lille Lyngøya 45 70 k o 5 # a 70 j Kjerke- 91 40 h m f p 2 Metamorphosed layered plutonic rocks of Early Silurian age Sandholmen o e porten p 5 50 j 30 " h r Vestfjordvatna " " Sildvika o 23 á M Molvika O Opnanvatnet Ý × inden ll Gampolltuvan v × T a e 193 g 2 Store Lyngøy n Gampollaksla Risfjordskjæret l " 67 Lyngøya 50 * a Kaldfjord- Honningsvåg Intrusivsuite 307 T 20 J "" 14 60 Skarsvåg 14 2 u Småkjeftan # 106 24 B f j " vatnet Honningsvåg Intrusive Suite Molvikholman Avløysingen Bukkholmen 50 Ir o 78 Springneset LilleNordøya e rd Småkjeft- 14 14 60 v e 15 A' 13 90 35 25 24 u n neset 10 " " o 14 73 anaksla # 30 Lillekneet Storvatnet Opn Peridotitt t C' " n 4 # Melkøya Kjeftavatnet 30 Gjesværnæringen 65 a # Molvik- Perido tite OarjjitÈuvgesnjárga Nuorttat " 45 50 68 " " 3 " Gjesvær # 10 " 114 50 Reinvika " "× Tuva 40 " " R Èuvgesnjárga n 15 Øvre In trusivb reksje m ed b lokker a v peridotitt, troktolitt og olivin ga b b ro i en grun n m a sse a v peridotitt eller troktolitt " e a Elvevika 25 vatna 12 × u n atnet # d t 66 Langv 5 Langneset Store s r o 9 s 80 2 In trusio n b rec c ia with b lo c ks o f perido tite, tro c to lite a n d o livin e ga b b ro , in a m a trix o f perido tite o r tro c to lite jo u " 60 e " v 37 Nordøya 70 f Lang- 12 " p is se 134 226 89 # o s 40 " R i Hovedsa kelig ga b b ron oritt l 55 l 75 R Ráktinjárga stranda Leirpollen S e 35 46 Trollvika 6 65 70 t n " Kappeskjå- 211 Trollvikfjellet Ma in ly ga b b ro n o rite o Risfjorden " # 69 r " " 50 30 b # # u " Muotkevárri tinden Stortuva 65 k Gullholmen 60 105 Trollvik- ta Hovedsa kelig olivin ga b b ro Larsvatnet 80 5 60 60 Soltind Nedre 7 # 45 * næringen 196 # Rissevuonèohkat Hola 391 Ma in ly o livin e ga b b ro 14 41 " Rundvatnet 15 Langvatnet 70 Urdvatnet Èuvgesjávrrit 10 35 Holmevatnet 1 45 Laksevatnet A'' T roktolitt og olivin ga b b ro m ed n oe ga b b ron oritt og peridotitt 88 209 55 4 8 # 5 Soltindvatnet a 12 Bryggemola # 12 Bryggeaksla T ro c to lite a n d o livin e ga b b ro with so m e ga b b ro n o rite a n d perido tite 23 40 v 13 70 20 l 10 50 161 e s rdfjellet i 13 20 15 Duksfjo Storskogen # 50 10 Andneset 10" Y Peridotitt; feltspa tføren de, til dels m ed krom itt og krom spin ell 24 108 Elsejordvatnet 24 50 R tre 9 26 23 " Diksovuon- *348 T 65 50 " re Perido tite; feldspa r-b ea rin g, in pa rt with c hro m ite a n d c hro m ium spin el "" 14 14 v 47 # " # 70 i Trollklubben Storskogvatnet 23 Tindvatnet " Midte- ka 10 105 221 " In 39 " d Ga b b ron oritt; klin opyroksen føren de m ed un derordn et ortopyroksen Tufjorden jávrrit re rnæringen Nordmannse " Èáhppeshárji " 2 57 T C'' 10 t Ráktijávrrit252 Irevuonèohkka 87 Gaskahárji 14 50 45 Trevikaksla re Ga b b ro n o rite; c lin o pyro xen e-b ea rin g with sub o rdin a te o rtho pyro xen e " fjord v " 25 15 Duks " ik 71 Lyngpollen 55 a 24 22 # 252 Nedre 5 17 18 Ga b b ro og ga b b ron oritt; klin o- og ortopyroksen føren de 2020 20 Risfjordvatnet 11 # Hollendarskjæran Ga b b ro a n d ga b b ro n o rite; c lin o - a n d o rtho pyro xen e-b ea rin g 45 10 Ramnflåget Èáhppesjávri 145 20 Duksfjorden 6 10 56 # Sørhamna 40 Hollendaren 23 127 18 86 Heargeèohkka Andre omdannede dypbergarter, muligens med tilknytning til Honningsvåg Intrusivsuite Hollend 23 45 18 Fiskevikneset 72 arvatnet 12 192 N 45 20 17 36 18 Other metamorphosed plutonic rocks, possibly related to the Honningsvåg Intrusive Suite 40 23 # já 40 " 40 Fiskevika 23 l RáktialẠ" 85 " 45 a 278 22 Jámeºjávri # v á a 11 Gra n itt til kva rtsm on zon itt; porfyrittisk m ed fen okrysta ller a v m ikroklin , turm a lin føren de, foliert Daudmannneset H 17 50 kt Geologiske kart og data på internett: www.ngu.no 24 g I u # 12 12 Jámeº- g r 17 lb Helnes Øvre i 13 e a 15 ho Gra n ite to qua rtz m o n zo n ite; po rphyritic with phen o c rysts o f m ic ro c lin e, to urm a lin e-b ea rin g, fo lia ted Geological Survey of Norway maps: www.ngu.no/en-gb 19# 4 10 k 80 308 v m valvika øy 45 11 30 Risfjordvatnet K Gråkollf*jellet 12 200 u n 14 78 R 45 # 20 e 35 Kollskæeret 11 o i 6 84 n l g Ártihkalnjárga 20 v g 14Krikenes 11 " Skarveskjæret # j a 20 á Magerøyovergruppen, omdannede sedimentære bergarter av antatt tidligsilurisk alder Dalhaugen 5 v Snagtuva 11 12 Áv¼evárri o 45 e h Kriktind 6 Snaget V hárji m 60 11 alse 25 k lb 55 Magerøya Supergroup, metamorphosed sedimentary rocks of inferred Early Silurian age M vika LilleKamøya 45 # á 45 12 a k 35 ø 12 60 S 35 13 lj 40 Langvatnet e G 14 6 17 Store Kamøya h # 80 Laukvika 7 GEOLOGISKE LINJER OG SYMBOLER o o Irevuonjávri 25 Kamøyv"ær 15 85 11 84 l n Gáhpesuolu e v 60 10 Rishamntind " Finnhola Juldagsnesformasjonen t K 45 e 25 lubben " åkollen # d Skadjajávri 30 L 83 Gr d a × a 34 r 23 60 v u GEOLOGICAL LINES AND SYMBOLS Juldagneset Formation " Gråkollholmen 25 á Skálbmenjárga o k 11 62 45 12 Bajit j v g 70 f 117 Magerøya Vassvika ik InnerG- råkollen g s Vannholmen # 10 40 e i 20 261 i l 12 v 45 13 14 R a a Gråva kke og gra n a t- til kya n ittglim m erskifer (i n ordvest); vekslen de, tolket som turb iditta vsetn in g.
Load more

Recommended publications
  • 709 Fagerbakkvassdraget 02 Veiski L 03 Veiski H.Pdf
    SAMLET PLAN FOR VASS DRAG NORDLAND FY LK E ( 1984-PROSJEKTER) VASSD RAGSRAPPORT FOR 709 FAGERBAKKVASSDRAGET 02 VEISKI L 03 VEISKI H ISBN 82-7243-6 16-7 INNHOLD 1­ NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1-1 1. 1. 1 Beliggenhet 1-1 1.1.2 Geologi 1-1 1. 1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1-1 1. 1.4 Vegetasjon 1-2 1. 1. 5 Arealfordeling 1-2 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 • 2. 1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1-2 1 • 2. 2 Næringsliv og sysselsetting 1-3 1 • 2. 3 Kommunale ressurser 1-5 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen 2-1 2. 1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-2 2.3 vilt og jakt 2-3 2.4 Fisk og fiske 2-4 2.5 Vannforsyning 2-5 2.6 Vern mot forurensning 2-5 2.7 Ku l t u rm i nneve r n 2-5 2.8 Jordb~uk og skogbruk 2-7 2.9 Reindrift 2-7 2. 10 Flom- og erosjonssikring 2-8 2. 11 Transport 2-8 3. VANNKRAFTPROSJEKTET I 3. 1 utbyggingsplaner i' 709 Fagerbakkvasdraget 3-1 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3-2 3.3 Vassveger 3-5 3.4 Kraftstasjon 3-6 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggs­ kraft, samband 3-9 side !iVJ!iI' I,;, 'C:;: ,. I.lse 1::' e 3~H) Innpassinlg) uksjonssystemet o li je~ 3~10 3~'~ 1! oC­ 4! ~ <~ 4'~ 'Il Id 4=- Terna ~' artvedlegg nro; U ingsplan 3,,, 2 Anleggsveier p tippe~f l nler Bosetting Kartvedlegg 1 er plassert bakerst i rapporten, mens kartvedlegg 3.2 og 3.3 følger etter kapo 30 1-1 lø NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN.
    [Show full text]
  • Fjelltrimmen 2015 Oppmøte I Skauvolldalen Kl.18.00 Antatt Varighet 3-4 Timer
    Fellesturer: Mandag 22. juni: Høyde 511 Skauvolldalen** Fjelltrimmen 2015 Oppmøte i skauvolldalen kl.18.00 Antatt varighet 3-4 timer. Turledere Cecilia Lundbakk 976 40 245/Dag Einar Antonsen 470 12 296 Lørdag 27. juni: Telnestinden (654 moh)*** Oppmøte ved p-plassen ved Finnsetdalen kl. 11.00. Antatt varighet ca. 4-5 timer. Fjelltrimmen 2015 arrangeres for 7 gang og går i korte trekk ut på Turleder Bjørn Myrvoll 951 65 210 1. september.at man Fellvasstua må besøke * og skrive seg inn i bøker rundt om i vår Tirsdag 30. Juni: Bonden (720moh) *** fantastiske naturkommune Gildeskål. Besøker man minimum 8 av Oppmøte ved skjæringa like før Skjellvika . Antatt varighet 5 timer. Turleder Elin Arntzen 909 93 698 13 kasser får man et Fjelltrimkrus med motiv som er tegnet av en Lørdag 4. juli: Storsanden i Nordfugløy * lokal kunstner. Er man funksjonshemmet eller fyller 10 år i løpet Oppmøte Inndyr havn kl.10.00 Vi reiser med Elias Blix. Påmelding innen 2. Juli til Bjørn-Inge Lorentzen 958 12 219. Turledere Kjellaug Andersen og Svenn Ove av 2015 holder det med 5 poster. For å finne frem til turmålene Andersen er det nødvendig med turkart. Det ligger kart på hvert enkelt Lørdag 18.juli: Sautinden (1125 moh)-Beiartinden (1320moh) **** turmål på hjemmesiden til Gildeskål kommune og det vil være 1 Oppmøte på Asgotsletta kl.09.00. For de som ønsker går turen opp til Beiartinden eller du kan kose deg på Sautinden. Turen tar ca. 9 timer t/r. Påmelding til turledere guidet tur på hvert turmål gjennom sommeren/høsten.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Elvemusling (Margaritifera Margaritifera) I Salten, Ofoten Og Vesterålen
    Rapport 2009-1 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Salten, Ofoten og Vesterålen 1 Elvemusling i Salten, Ofoten og Vestrålen Rapport nr. 2009-01 Antall sider: 37 Tittel : Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Salten, Ofoten og Vesterålen Forfatter (e) : Lisbeth Jørgensen og Morten Halvorsen Oppdragsgiver : Fylkesmannen i Nord-Trøndelag/Direktoratet for Naturforvaltning Sammendrag: Sesongen 2008 ble 28 vassdrag i midtre og nordre Nordland undersøkt med hensyn på forekomsten av elvemusling (Margaritifera margaritifera). Kun halvparten av disse vassdragene sto på den opprinnelige lista med innrapporterte observasjoner av musling (Dolmen og Kleiven 1997). Vassdragene er stort sett små, med små nedslagsfelt, og de fleste av disse har da også små muslingbestander. Kun Futelva, Fjærevassdraget og Mølnelva i Bodø kommune har vi vurdert til å ha store bestander, mens nesten halvparten ble betegnet som middels; (Heggstadelva (Lødingen), Laksåvassdraget (Evenes), Forsåvassdraget (Ballangen), Sagelvvassdraget (Hamarøy), Helskardåga (Fauske), Festvågvassdraget (Bodø), Halsosvassdraget (Meløy), eller middels/liten; Korsvikelva (Sørfold) og Forsåelva (Tysfjord) (Tabell 1, Figur 1 og 2). Resten av muslingsbestandene ble betegnet som små; Gårdselva (Andøy), Kongselv- vassdraget (Hadsel), Austervikvassdraget (Evenes), Varpavassdraget (Tysfjord/Hamarøy), Nonsvatn/Rundvatn og Marhaugelva (Steigen), Strandåvassdraget, Lakselva i Misvær og Valneselva (Bodø) og Følvikelva (Gildeskål). To bestander ble ansett for å være liten/truet, og dette gjelder Reipåvassdraget i Meløy og Lakselva i Valjorda (Sørfold) (Tabell 1, Figur 1og 2.). Grense for utbredelse av muslingen i de ulike vassdragene fins i vedlegg 1. I fire undersøkte vassdrag ble det ikke funnet musling (vedlegg 2). Forsidebilde: Muslingspor på bunnen. Forsåelva i Tysfjord. Baksidebilde: Begrodde muslinger i Strandåvassdraget på Kjerringøy, Bodø. Nordnorske ferskvannsbiologer Eidsfjordveien 119 8400 Sortland Tlf.
    [Show full text]
  • Fauske Kommune Kommuneplanens Arealdel 2009-2021
    FAUSKE KOMMUNE KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2009-2021 Preikstoltinden N o rd s ka Sæterhaugen rd e 502 t Nord- t Nordskard- Klubblivatne Ånsviklia 245 Vassviktindan Langvatnet TEGNFORKLARING Nåværende Fremtidig 1051 Krubblia 930 vatnan 382 Middagstinden 878 397 1135 Nordskard- 484 Sætervatnet tiskardtinden 381 Mid 214 fjellet 380 t le Stor- 240 l 252 je BYGGEOMRÅDER (PBL § 20-4, 1.ledd nr. 1) f holmen Holmvatnet a NA1 278 k a 663 m 432 m F o Boligområde B B rd- Midtiskard- 551 D u Sørska r 224 Stormyra vatnan Rundvatnet n toppen e E Halshaugan s Erverv 380 Tverr- f je rskard- 273 atnet Sø 209 Djupv lva l de l Forretning/Industri F/I rei e 396 B t 725 Halsvatnet vatnet 236 582 576 206 åsen Kontor K Blåfjellet Hømmervatnet 844 205 Hola S Turistbygg og anlegg F, T 833 ø Kjerktårnet rs 123 Vestvatnli 428 ka Middagstinden rd I Drogvass- el Litlvatnet Trollvatnet 806 va st Fagermo G Fritidsbebyggelse H H Svartvatnet a 298 a m 134 245 n v 812 418 fjellet e l li s e a 198 å d Fridalen 208 g r 228 Falk- Naust N u o a h N r 189 Jordbrufjellet e 184 floget 586 v Fridalvatnet e O 591 N Offentlige bygg og anlegg en Gråurdvatnet Daudmannheia al Langvatnet I 325 Austerdalsvatnet sd 107 as Drogvatnet 561 420 gv F 307 o 315 rid G Dr 215 198 alelv Grav- og urnelund a Austerdalen 170 Trolovelsvatnet a 330 357 lv 255 D 295 e Valnesfjord Skytebane SK ro r Blåfjell g to Falkflogvatnan v n S Helsesportsenter a a 1028 824 ss li Sørdalsheia Eitråskard- e u l r 762 va b Friområde, Park/Idrett IA tinden d 419 r 366 o S 619 J 172 ø 177 r 407 d Jordbrua Salbakk al 251
    [Show full text]
  • HØRINGSUTTALELSE: Oppstartsmelding for Arbeidet Med Forvaltningsplan for Sjunkhatten Nasjonalpark
    Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Dato 2008/1492 09-043-2 82 1. februar 2010 HØRINGSUTTALELSE: Oppstartsmelding for arbeidet med forvaltningsplan for Sjunkhatten Nasjonalpark Vi viser til ”Melding om oppstart av arbeidet med forvaltningsplan for kommende Sjunkhatten nasjonalpark” av 14.12.2009. Bodø og Omegns Turistforening (BOT) vil gi Fylkesmannen i Nordland og Direktoratet honnør for at arbeidet med en forvaltningsplan allerede har kommet i gang, og anser en forvaltningsplan som et viktig verktøy for å kombinere friluftslivet med fortsatt vern av naturverdiene i dette området. Bodø og Omegns Turistforening er med sine ca 3000 medlemmer den største friluftsorganisasjonen i Salten og er innstilt på å delta aktivt både i planlegging og aktiv tilrettelegging i den nye Najonalparken, BOT har følgende kommentarer til oppstartmeldingen: Den fremtidige nasjonalparken er i dag friluftsområde for de rundt 60 000 innbyggerne i Bodø og Fauske kommuner. Store deler av området brukes som ”bymark” av disse og det har stor verdi for det ”nære” friluftslivet. Etter BOT sitt syn bør den tilretteleggingen som skal skje her først og fremst ta utgangspunkt i frilufts- og rekreasjonsbehovene hos denne regionale befolkningen, snarere enn i de behov som tilreisende nasjonale og internasjonale brukere måtte ha. Disse gruppens behov er etter vårt syn tilstrekkelig ivaretatt ved den tilrettelegging som bl.a. gjøres i nasjonalparkene Saltfjellet-Svartisen, Junkerdal og Rago. Hovedsiktemålet med forvaltningsplanen for Sjunkhatten bør derfor etter BOTs syn være tilrettelegging for regional friluftsutøvelse, veid mot behovet for vern av den unike fjell- og fjordnaturen i området, samt naturgrunnlaget for en fortsatt bærekraftig samisk reindrift i området.
    [Show full text]
  • Fiskeribiologiske Undersøkelser I 10 Regulerte Innsjøer
    Rapport 2019-01 Ferskvannsbiologiske undersøkelser i 10 regulerte innsjøer i Sulitjelma, samt i Gjømmervatn i Misvær Gaggajavri Tittel : Ferskvannsbiologiske undersøkelser i 10 regulerte innsjøer i Sulitjelma, samt i Gjømmervatn i Misvær Rapport nr: 2019-01 Forfatter : Morten Halvorsen Antall sider: 28 Forsidefoto: Nedre Doarro til venstre, Rundvatn til høyre Sammendrag: Ti innsjøer i Sulitjelmavassdraget ble undersøkt 7-15. august 2018, etter en lengre varmeperiode. Temperaturene var derfor litt over det optimale for ørreten i noen sjøer, og det reduserer fangstbarheten. I det store Balvatnet (39 km2), var det likevel bare 6.8 oC, noe som gjør dette bassenget ugunstig for ørreten, og vi fanget hovedsakelig små fisk. Med tempera- turer under 7oC vil veksten om sommeren være svært liten, og vinterdødeligheten stor. Dette kan være en årsak til at det er så lite stor fisk i innsjøen. Den utsatte ørreten i både Balvatnet, Øvre og Nedre Doarro kommer fra Balvasselva, og her var det ca 16 oC. Dette gjør at settefisken flyttes til et miljø som er svært ulikt det de er tilpasset, spesielt gjelder dette Balvatnet. I Balvatn var ca 60 % av ørretene merka (utsatt). I Øvre Doarro fikk vi også god gjenfangst av merka fisk (63 %), mens dette ikke var tilfelle i Nedre Doarro (20 %). Utsettinger er dermed ikke så viktig for bestanden i Nedre Doarro. Rundvatnet har ikke noe stort potensiale som kilde til settefisk. Risevatnet, som ligger nedenfor N. Doarro, ser ut til å ha god rekruttering, og en bra bestand. Coarvi, som ligger rett under demningen til Balvatnet, har også god rekruttering, så heller ikke her har settefiskuttaket fra Balvasselva noen negativ betydning for bestanden.
    [Show full text]
  • Norsk Rapport
    FFI-rapport 2010/ 01092 Høyoppløsnings SAR satellittbilder tatt over fjellpartier ved Bjerkvik i Nord-Norge Dan J. Weydahl og Knut Eldhuset Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 4. juli 2011 FFI-rapport 2010/01092 FFI-rapport 2010/01092 110402 P: ISBN 978-82-464-1951-0 E: ISBN 978-82-464-1952-7 Emneord Syntetisk Aperture Radar Tilbakespredning Synbarhet Forandringer Høydekart Godkjent av Richard B Olsen Prosjektleder Johnny Bardal Avdelingssjef 2 FFI-rapport 2010/01092 Sammendrag Vi har brukt høyoppløsnings Radarsat-2 og COSMO-SkyMed syntetisk aperture radar satellittbilder (SAR) tatt i april 2010 for å evaluere fremkommelighet og noen utvalgte særtrekk ved fjellterrenget øst for Bjerkvik i Nord-Norge. Vi har vist potensialet ved å bruke stereo SAR opptak med den kanadiske Radarat-2 satellitten til å utlede høydekart i dette området, og hvordan man kan bruke 1-dags interferometriske SAR-opptak gjort med de italienske COSMO-SkyMed satellittene til å lage høydekart med en nøyaktighet som overgår eksisterende 1:50 000 topografisk kartserie. FFI-rapport 2010/01092 3 English summary We used high-resolution Radarsat-2 and COSMO-SkyMed synthetic aperture radar (SAR) satellite image data acquired in April 2010 to evaluate terrain accessibility and certain ground features in a mountainous terrain outside Bjerkvik in North Norway. We have shown the potential of using stereo SAR images from the Canadian Radarsat-2 satellite to generate topographic maps in the region, and how 1-day interferometric SAR acquisitions with the Italian COSMO-SkyMed satellites can be used to generate elevation maps with height accuracies better than the existing 1:50 000 topographic data.
    [Show full text]
  • SØRFOLD KOMMUNE Arealplankartet Med Tilhørende Bestemmelser Er Et Juridisk Bindende Dokument, Og Hjemlet I Plan- Og Bygningsloven Av 14.06.1985 I § 20-4, 2.Ledd
    § 5. Områder som er eller skal båndlegges PLANBESTEMMELSER a) Det tillates ikke tiltak eller anlegg som er i strid med bestemmelsene i båndleggingsområdene*. * For disse områdene kan det bare gis bestemmelser etter særlov eller gjennom vedtatt reguleringsplan. Utover dette gis det bare retningslinjer. KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2009-2021 Retningslinje - I båndlagte områder, samt områder hvor som skal båndlegges til et formål, tillates ikke tiltak som kan vanskeliggjøre båndleggingens hensikt. Den berørte myndighet skal gi sitt samtykke før tiltak settes i verk. SØRFOLD KOMMUNE Arealplankartet med tilhørende bestemmelser er et juridisk bindende dokument, og hjemlet i Plan- og bygningsloven av 14.06.1985 i § 20-4, 2.ledd. Det vil si at det ikke er anledning til å ta i bruk, dele og eller bebygge eiendom på annen måte enn det som er fastsatt på plankartet eller i bestemmelsene. § 5.1 Friluftsområde (FL) Kommunen har ingen båndlagte friluftsområder, men vil arbeide aktivt for at følgende nye strandområder båndlegges: Kobbvatn, Lappvika (Ytre Styrkesnes), Rørstad og Helland. Planbestemmelsene i dette dokumentet er innrammet. KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2009-2021 Rønntinden 952 280 a i Retningslinjene er kun av veiledende karakter og kan ikke brukes som hjemmelsgrunnlag for vedtak etter denne planen. Retningslinjene er ment å være retningsgivende, og skal ligge til grunn for kommunens l s saksbehandling i arealplansaker samt bygge- og fradelingssaker. Retningslinjer følger bestemmelsene og er angitt i kursiv. Retningslinjer k Storvatnet - I de sikra områdene er det ikke tillatt å gjennomføre tiltak, arbeid, inngrep eller aktiviteter som kan redusere opplevelsesverdiene eller allmennhetens ferdsel. Tiltak som fremmer friluftsliv, aktivitet og formålet O 263 ellers kan likevel gjennomføres.
    [Show full text]
  • Fylkesmannens Uttalelser Til Vannkraftsaker 2016
    Norges vassdrags- og energidirektorat Saksb.: Ole Christian Skogstad Postboks 5091 Majorstua e-post: [email protected] Tlf: 0301 Oslo Vår ref: 2015/5023 Deres ref: 201003750 mfl. Vår dato: 05.04.2016 Deres dato: 16.12.2015 Arkivkode: 561 Uttalelse til ni konsesjonssøknader om små vannkraftverk i Lurøy, Nesna, Vefsn, Vevelstad, Brønnøy og Leirfjord kommuner Fylkesmannen i Nordland viser til oversendelse datert 16.12.15 vedlagt ni søknader om konsesjon for bygging av vannkraftverk i Lurøy, Nesna, Vefsn, Vevelstad, Brønnøy og Leirfjord kommuner. Det vises også til e-post av 31.03.16 om innvilgelse av en ukes utsatt frist. Norge har gjennom EUs fornybardirektiv forpliktet seg til å øke andelen av fornybar energi til 67,5 prosent i 2020. Sverige og Norge har et felles mål om å bygge ut ny kraftproduksjon med fornybare energikilder som skal utgjøre 26,4 TWh innen 2020. Energi- og miljøkomiteen har gjennom Innst. 379 L (2010–2011) understreket at regjeringen må legge til rette for at halvparten av den nye energiproduksjonen skal realiseres i Norge. Regional plan om små vannkraftverk i Nordland følger opp denne visjonen med en målsetning om utbygging av vannkraft tilsvarende 1,3 TWh innen år 2025. Dette er en samlet uttalelse fra Fylkesmannen til forelagte konsesjonssøknader. Konklusjonene gjengis i følgende tabell: Kraftverk Konsekvenser Sentrale hensyn FMs vurdering Langset kraftverk Store Fossesprøyt Innsigelse Heimstadelva kraftverk Store Reindrift Innsigelse Forselva kraftverk Store/Noe usikkert Reindrift og usikkerhet om musling Innsigelse
    [Show full text]
  • Fiskog Fiskemulig Heteri Småvassdrag Med Anadrome Lasefisk Del 2:Salten 42 Vassdrag Er Undersøkt
    Fiskog fiskemulig_heteri småvassdrag med anadrome lAsefisk Del 2:Salten 42 vassdrag er undersøkt. Gyte- og oppvekstforhold for laks, sjøørret og sjørøyeer kartlagt, produksjons- potensiale beregnet og fiskemuligheter registrert. Ulike kultiveringstiltak er foreslått. Rapporten gir grunnlagfor enbedre forvaltning avfiskebestandene og vil kommemyndigheter,grunneiere,sportsfiskere, turistnæring og andre til nytte. 2•91 Fylkesmannen i Nordland MILJØVERNAVDELINGEN TRINE KARLSEN er cand. mag. i biologi fra Universitetet i Trondheim og er for tiden engasjert som konsulent ved miljøvernavdelingen. LARS SÆTER er naturforvaltningskandidat fra Norges Landbrukshøgskole og arbeider som konsulent ved miljøvemavdelingen. Hans hovedarbeids- oppgaver er innenfor fagfeltet forvaltning av ferskvannsfisk. Forsidefoto: Jo Halvard Halleraker. Miljøvernavdelingen er den ytre etat for Miljøverndepartementet og dets to direktorat, Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Hovedmålsetningene for miljøvernavdelingens virksomhet er: å bevare nordlandsnaturens produksjonsgrunnlag og variasjon av arter og naturtyper. å motivere og gi alle befolkningsgrupper gode muligheter til å utøve helsebringende friluftsliv. å oppnå optimal høsting av utmarksressursene. - å unngå at forurensning skader naturen og folks helse og trivsel. Miljøvernavdelingens virksomhet omfatter ulike former for miljøovervåking og utredningsarbeid. Den utøver myndighet etter en rekke miljøvemlover - som forurensningsloven, naturvernloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven
    [Show full text]
  • Rapport 01-2003
    Prosjekt ”Bedre innlandsfiske i regulerte vassdrag i Nordland” Prosjektrapport. Prosjektrapport Fiskefaglig aktivitet i 2007 - 2011 Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland Fagrapport nr. 1 -2008 Antall sider : 27 Statkraft, Nordkraft AS, Ballangen Energi AS, Nord-Salten Kraftlag, Sørfold kraftlag AL, Elkem Energi AS, Bodø Energi AS, Salten Kraftsamband AS, Meløy Energi AS, Rødøy-Lurøy kraftverk AS, Helgelandskraft AS. side 0 . Prosjekt ”Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland” Prosjektrapport Tittel : Fiskefaglig aktivitet i 2007 - 2011 Forfatter : Øyvind Kanstad Hanssen Referat: Reguleringsområde Aktivitet Undersøkelser som skal utføres (o), er utført (√) og planlagt men ikke utført (x) 2007 2008 2009 2010 2011 Fiskfjord-reguleringa Oppvandringsreg. anadrom fisk √ Sildvik-reguleringa Ungfisk-/gytefiskregistrering √ √ X X √ Skjomen-reguleringa Overordna tiltaksplan √ √ Laks ovenfor Storfallet √ √ Forså-reguleringa Prøvefiske i Knutvatn √ Forsanelv-reguleringa Prøvefiske i Forsanvatn √ Sagelv-reguleringa Prøvefiske i Goigijavre √ Tynningsfiske i Sandnes-/Rekvatn √ √ √ √ Prøvefiske i Sandnes-/Rekvatn √ √ Kobbelv-reguleringa Prøvefiske i Gjerdalsvatn √ Prøvefiske i Kobbvatn √ Drivtelling av gytefisk √ √ Faulvatn-reguleringa Overvåking laksebestand i Laksåga √ √ √ Siso-reguleringa Overvåking fiskebestander i Laksåga X Renovering terskel i Øvervatn √ X* Sulitjelma-reguleringa Prøvefiske i Balvatn + tilløpsbekker √ √ Prøvefiske i Kjelvatn √ Prøvefiske i Ø. Doarrovatn √ Hopen-reguleringa Tynningsfiske i Vatnvatnet √ / X** X Oldereid-reguleringa
    [Show full text]
  • Forskrift for Nordland Fylke Om Fiske I Vassdrag Med Anadrome Laksefisk
    Forskrift for Nordland fylke om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og om fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt om nedsenking av garn ved fiske i sjøen Fastsatt av Statsforvalteren i Nordland 01. juni 2021 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. §§ 15, 34 og 40, forskrift 26. juni 2009 om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps § 2, forskrift 20. juni 2003 om nedsenking av garnredskap § 2 og forskrift 15. mars 2021 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag § 7. § 1. Stedlig virkeområde De bestemmelser for fiske som er fastsatt i denne forskriften gjelder for Nordland fylke, og de kommer i tillegg til gjeldene bestemmelser i nasjonale fiskeforskrifter. Bestemmelsene for fiske i vassdragene gjelder så langt opp anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) går opp fra sjøen. § 2. Fiske etter innlandsfisk med stang og håndsnøre i vassdrag med anadrome laksefisk Fiske etter innlandsfisk skal foregå til de tider og med de redskaper som gjelder for fiske etter anadrome laksefisk, og etter arter som det er tillatt å beskatte i samsvar med gjeldene nasjonale forskrifter. Dersom det fanges anadrome laksefisk utenfor fisketiden for slike arter, skal den umiddelbart tilbakesettes. I følgende innsjøer åpnes det for utvidet fisketid etter innlandsfisk: Kommune Vassdrag Innsjøer Fisketid Brønnøy Sausvassdraget Sausvatnet 01.06-14.09 Hamarøy Lilandsvassdraget Lilandsvatnet 01.06-15.06 Hamarøy Sagvatnanvassdraget alle innsjøer hele året Hamarøy Steinslandsvassdraget Steinslandsvatnet 01.06-31.08 Vestvågøy Lyngedalsvassdraget Lyngedalsvatnet og 01.06-31.08 Innervatnet Øksnes Alsvågvassdraget Sørvågvatnet 01.06-14.09 § 3. Isfiske etter innlandsfisk i vassdrag med anadrome laksefisk I innsjøer er isfiske med stang og håndsnøre generelt tillatt etter stasjonær ørret og stasjonær røye.
    [Show full text]