Menighetsblad Balsfjord-Malangen 3-2020.Pdf
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
FYSAK LØYPER Balsfjord Kommune Sommeren 2007
TI PÅ TOPP 2009 TURBESKRIVELSER 1.MELKEFJELLET Tamokdalen 1310 moh Kjør videre nordover fra Nordkjosbotn, ta av til TAMOKDALEN. Eller fra Heia, kjør inn mot Takvatn og følg skilting til Tamokdalen/ Nordkjosbotn Kjør inn ved avkjøring til gården SÆTHER. Følg skilt og ta av til idrettshus og parker der. Løypebeskrivelse: Følg skogsvei til fjells. Følg merking derfra. Oppe på fjellet følger en Fjellryggen til topps. Løypelengde/tid: Kontaktperson: Knut Andreassen 90604427 Statens kartverk 1533 II Tamokdal 2. HENRIKTINDEN Slettmo 1127 moh Kjør gammel E 6 mot Tromsø/Nordkjosbotn. Fyrtårn på Slettmo på nedersiden av veien.Parker ved gammel skole på Thomasjordnes.(forsamlingshus) Løypebeskrivelse: Gå på venstre side av elven, gjennom undergang E6, følg sti venstre side av elva til fjellkanten, følg høyre elv langs ryggen videre til toppen. Løypelengde/tid: Middels krevende, ca 3 timer Kontaktperson: Kjell Hansen/ Ole P. Olsen 7725257 Statens kartverk 1533 I Balsfjord 3. FUGLTIND Tennes/ Josefvatn 1033 moh To muligheter, enten fra Hetsmyrhalsen på Josefvatn. Kjør mot Mestervik,første avkjøring Til venstre etter kryss ved Josefvatn bygdehus. Parkering vedtidtakerbu.Eller kjør riksvei 859 til Tennes, og ta av mot Sandøyr/ Middagsbukt. Når du har passert ett lite vann på venstre side av veien, finner du ett turskilt, Halskjærmoen. Parkering ved bom. Løypebeskrivelse: Begge startsted godt merket, til dels bratt li, godt turterreng innover mot Fugltind. Løypelengde/ tid: Ca 11 km middels krevende 2- 3 timer Kontaktperson: Odd harald Skogan 91586352 Statens kartverk 1533 I Balsfjord 4. KVANNFJELLET Mortenhals 1011 moh Kjør mot Mortenhals til Sand, kjør av mot Fjellbygda forbi bygdehuset på Sand, (Rambergstua). Kjør mot Skutvik og videre til Fjellskardalen. -
I Balsfjord Kommune
Offentlig informasjon UT PÅ TUR I BALSFJORD KOMMUNE Utgiver: Balsfjord og omegn turlag i samarbeid med Ishavskysten friluftsråd Redaktør: Ishavskysten friluftsråd Layout: Fagtrykk Ide AS Trykk: Rådhustrykk i Tromsø Forsidefoto: Helmer Hemmingsen ved Gjømmerdalsbreen. Foto: Bent Svinnung Øvrige foto: Anna Rosén, Ann Tove Ulriksen, Bent Svinnung, Eivind Hemmingsen, Gunn M. Grønnås, Gerd Løvli, Guri Anne Ryeng-Berglund, Geir Arne Simonsen, Irene Skoglund, Leif-Petter Lieng, Maja Sjöskog Kvalvik, Natalia Nemytova, Svein Olav Pedersen, Tine Marie Valbjørn Hagelin og Tine Stormo. Kontakt: Balsfjord og omegn turlag: [email protected]. Ishavskysten friluftsråd: [email protected] Nettside: Balsfjord og omegn turlag: www.balsfjord.dnt.no. Ishavskysten friluftsråd: www.ishavskysten.no. Facebook: Søk på Balsfjord og omegn turlag og Ishavskysten friluftsråd Turheftet er et samarbeid mellom Balsfjord og omegn turlag og Ishavskysten friluftsråd. Heftet er støttet av Troms Fylkeskommune, Friluftsrådenes landsforbund og Ishavskysten friluftsråd. Utarbeidelsen av heftet hadde ikke vært mulig uten mange timer dugnadsarbeid lagt ned av Balsfjord og omegn turlag. Heftet er trykket i 2018. 2 VELKOMMEN TIL BALSFJORD! Balsfjord kommune er en variert kommune og full av muligheter og fristelser til deg som vil ut og oppleve nordnorsk natur på sitt beste, enten det er til lands el- ler til vanns, høyt eller lavt, bratt eller flatt. Kommunen strekker seg over et område på 1493 kvadratkilometer, og kommunens langstrakte form gjør at de klimatiske forhold varierer mye fra kysten til innlandet. Landska- pet varierer fra flatt, fruktbart jordbruksland til ville fjellområder, hvor de høyeste tindene når drøyt 1500 moh. Foto: Gunn Grønnås Foto: I dette heftet finnes inspirasjon til turer for alle som liker å nyte fjellet - barn, unge og gamle, spreke og nybegynnere. -
"Tromsø" and "Målselv", Troms I
Description of the geological maps "Tromsø" and "Målselv", Troms I. The Precambrian window of Mauken-Andsfjell. By Kåre Landmark. Contents Page Abstract 172 Preface 1 74 Intro6uction 17) 'lne arnpnioolite Zioup 17) 'lne ckemical coinpoBition ok tne ainpkiboiite 181 The quartz dioritic rock within the amphibolite ...... 182 The granodiorite 183 The relationship between the amphibolite and the granodiorite 188 The genesis of the granodiorite 193 The rei2tic>nBliipB at the jnnction benveen the kasernene and the overlying metasediments 194 The contact between the granodiorite and the overlying metasediments 194 The contact between the amphibolite and the overlying met2Beciiments — an 6tneir lelaiion3nipB to tne green schists 197 Discussion and conclusions 202 References 206 Abstract This paper is the first part of a description of the bedrock on the two 1 : 100,000 map sheets, "Målselv" and "Tromsø". The geological map, "Målselv"s accompanieg the paper. 'lkiZ part 6ealß with the "wili^o^v" of Precambrian rocks exposed beneath the Caledonian nappes in Målselv, just N of latitude 69° N. The basement coQBiBtB of mountainous areas that rise far above the surrounding Precambrian peneplane. These Precambrian rocks are corlipoße6 of nvo main uriitß, the Mauken ampkibolire and the Andsfjellet Zralio^iorice. The ainpkitiolire is tkouZkr to be a ineca-ka^ic. Chemical 2nal^Beß in^icace a "normal", relatively acid, basaltic composition. The analyses are compared to analyßeß of rnet2-baßalrß from orker parts of the North Scandinavian Precam Fig. 1. Location of the area described (arrow). drian. The Zrano6iolice is believed to be a product of a Precambrian graniti 52tion. Chemical anai^es of the Zrano^iorite are given. -
Bosetningsutviklinga I Lenvik Kommune I Førhistorisk Tid Sett I Et Nordnorsk Perspektiv
Eksamensbesvarelse i arkeologi grunnfag med oppgavetekst: ”BOSETNINGSUTVIKLINGA I LENVIK KOMMUNE I FØRHISTORISK TID SETT I ET NORDNORSK PERSPEKTIV. VURDER SPESIELT PROBLEMER KNYTTET TIL FUNNMATERIALETS SPREDNING TIL ULIKE ØKOLOGISKE SONER.” AV KÅRE RAUØ FINNSNES VÅREN 1982. 1 1. INNLEDNING 1.1. Undersøkelsesområdet 3 1.2. Bosetningsbegrepet 4 2. DE NATURGITTE FORUTSETNINGER 5 2.1. Beliggenhet og utstrekning 5 2.2. Geologi og jordsmonn 7 2.3. Jordbruksvilkårene 8 2.4. Temperaturforhold 9 2.5. Andre værobservasjoner 11 2.6. Det førhistoriske landskap 12 3. DE ØKOLOGISKE SONER 14 4. DET ARKEOLOGISKE MATERIALET 16 4.1. Steinaldermaterialet 16 4.2. Boplassene og deres distribusjon 18 4.3. Boplassenes fordeling innenfor de økologiske soner 20 4.4. Jernaldermaterialet 24 4.5. Boplassene og deres distribusjon 24 4.6. Boplassenes fordeling innenfor de økologiske soner 26 4.7. Gårdshaugsmaterialet 33 4.8. Gårdshaugene og deres distribusjon 33 4.9. Gårdshaugenes fordeling innenfor de økologiske soner 37 5. BOSETNINGSUTVIKLING OG KRONOLOGI. 40 6. DET NORDNORSKE PERSPEKTIV 42 6.1. Oppsummering 42 6.2. Bosetningsmønstret i Lenvik i nordnorsk perspektiv 43 6.2.1. Yngre steinalder 44 6.2.2. Jernalder 45 6.2.3. Middelalderen 49 7. OPPSUMMERING-AVSLUTNING 50 8. APPENDIKS 51 2 1. INNLEDNING. 1.1. Undersøkelsesområdet. Lenvik kommune er den administrative betegnelse på et geografisk område som i sør strekker seg fra 69° 09’ til 69° 36’NB, og fra vest 17° 28’ til 18° 30’ ØL, og avgrenses av kommunene Målselv og Sørreisa på fastlandet, og Berg og Tranøy på Senja-sida. Kommunegrensene rammer inn et område som har et flateinnhold på 892 km2, og et innbyggertall på ca. -
Lenvik Kommune, Plan Og Utvikling. 9306 Finnsnes [email protected] Troms 06.11.2018 Dokumentet Sendes Bare Pr
Lenvik Kommune, Plan og utvikling. 9306 Finnsnes [email protected] Troms 06.11.2018 Dokumentet sendes bare pr. e-post. Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet i Troms SALMAR FARMING AS - SØKNAD OM UTVIDELSE AV AKVAKULTURTILLATELSE FOR MATFISK AV LAKS OG ØRRET PÅ LOKALITET 34137 - SKÅRLIODDEN I LENVIK KOMMUNE Vi viser til søknad om utvidelse av akvakulturtillatelsen for oppdrett av laks og ørret ved Skårliodden i Malangen. Det er søkt om en økning av maksimalt tillatt biomasse (MTB) fra 3600 tonn til 6000 tonn. Naturvernforbundet krever med dette at søknaden avslås. Det vil være uansvarlig å tillate en økning av biomassen på denne lokaliteten som har hatt vedvarende problemer med lakselus helt fra starten av. Lokaliteten ligger i vandringsveien for utvandrende smolt fra Målselva, og mindre enn 10 kilometer fra grensen for nasjonal lakseford, Malangen. Vi vil gjøre oppmerksom på at Mattilsynets regionkontor så sent som i April i år avslo en omsøkt volumøkning på 6 % med henvisning til lusesituasjonen på Skårliodden. Mattilsynets hovedkontor opprettholdt senere avslaget etter klage fra Salmar, med samme begrunnelse. Dette er informasjon som må tillegges avgjørende betydning, og være relevant ved vurdering av den omsøkte kapasitetsøkning - som nå er på 67.7 %. Vi kan ikke se at søker, Salmar, har opplyst om disse forhold i sin søknad. En søknad om kapasitetsøkning på denne lokaliteten kan etter vår oppfatning ikke behandles uten en uavhengig konsekvensutredning. Tiltaket har utvilsomt vesentlige virkninger for miljø, og må konsekvensutredes. En konsekvensutredning må belyse den samlede belasting på fjordmiljø og kjemisk tilstand for hele Ytre Malangen, da det er sumvirkningen av flere akvakulturtillatelser som er gitt i dette området som er avgjørende for tilstanden i fjordens økosystem. -
Annual Report 2020 2 SPAREBANK 1NORD-NORGE Table of Contents
Annual Report 2020 2 SPAREBANK 1 NORD-NORGE 1 SPAREBANK Table of contents SPAREBANK 1 NORD-NORGE 04 From the CEO 08 Strategic compass 10 Our history 12 Timeline 14 Important events 16 Branches 20 Organisation chart 22 Company structure 23 Annual report 24 Group profit analysis 27 Annual report of the Board 28 ANNUAL ACCOUNTS 2020 60 Income statement 62 Balance sheet 63 Changes in equity 64 Cash flow statement 66 Notes 67 Statement by the Bord og Directors and the Group CEO 160 Alternative performance measures 161 Auditor’s report 164 3 Table of contents NORD-NORGE 1 SPAREBANK OPERATIONS 170 Group Management 172 Board of Directors 174 Governing bodies 176 Corporate governance 180 Risk management and internal control 198 Ownership 204 Operations 210 SpareBank1 Nord-Norge Capital markets 218 The SpareBank 1-alliansen 221 The foundations 224 Organisation and HR 226 CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITIY 234 Sustainability in SpareBank 1 Nord-Norge 236 Climate risk (TCFD) 241 Annex 1: Global reporting initiative (GRI) index 256 Annex 2: Carbon exposure in the credit portfolio 262 Annex 3: Stakeholder analysis 2020 264 Annex 4: ‘Samfunnsløftet’s’ contribution to the UN sustainability goals 266 Samfunnsløftet across all Northern Norway 268 4 SPAREBANK 1 NORD-NORGE 1 SPAREBANK Sparebank 1 Nord-Norge SpareBank 1 Nord-Norge is the leading finance house in Northern Norway. The group is part of SpareBank 1-alliansen, an alliance of 14 independent savings banks across the entire country. 5 SPAREBANK 1 NORD-NORGE 1 SPAREBANK Photo: Marius Fiskum DIGITALISATION 2020 was the year that video meetings – up to then meeting between people remains at centre-stage. -
Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ........................................................................................... -
Norges Postverk 1954
oges Oisiee Saisikk, ekke . r Offl Sttt r I ekke I. yk 4. Nr. 152. Økonomisk utsyn over året 1953. Economic survey. - 153. Folketellingen 1. desember 1950. VII. Trossamfunn. Population census December I, 1950. VII. Religious denominations. .._. 154. Skogstatistikk 1952. Forestry statistics. - 155. Folketellingen i Norge 3. desember 1946. VI. Yrkesstatistikk. Recensement du 3 decembre 1946. VI. Statistique de professions. - 156. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1951. Medical statistical report. - 157. Husholdningsregnskaper for høyere funksjonærer april 1952-mars 1953. Fami- ly budget studies for salaried employees in the higher income groups. - 158. Skattestatistikk 1951-1952. Tax statistics. 159. Telegrafverket 1952-53. Télégraphes et téléphones de rEtat. 160. Syketrygden 1951. Assurances-maladie nationale. - 161. Norges private aksjebanker og sparebanker 1952. Commercial and savings banks in Norway. - 162. Norges bergverksdrift 1952. Norway's mining industry. 163. Lønnsstatistikk 1952. Wage statistics. - 164. Skolestatistikk 1951-52. Statistics on education. 165. Forsikringsselskaper 1952. Sociétés d'assurances. - 166. Veterinærvesenet 1951. Service vétérinaire. - 167. Skogavvirking 1949/50-1951/52. Roundwood cut. - 168. Norges postverk 1953. Statistique postale. 169. Skattestatistikken 1952-53. Tax statistics. 170. Skolestatistikk 1950-51. Instruction publique. - 171. Folkemengden i herreder og byer 1. januar 1953. Population in rural districts and towns. - 172. Fengselsstyrets årbok 1931-1950. Report of the prison administration. 173. Norges handel 1952. Del I. Foreign trade of Norway. Part I. - 174. Norges jernbaner 1950-51. Chemins de fer norvégiens. 175. Norges industri 1952. Industrial production statistics. 176. Jordbruksstatistikk 1953. Agricultural statistics. - 177. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. 1953. Municipal debt and cash balance etc. 178. Kriminalstatistikk 1951 og 1952. Criminal statistics. -
Les Avgjørelsen I Sin Helhet
NORGES HØYESTERETT Den 7. oktober 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02094-A, (sak nr. 2013/348), sivil sak, anke over dom, KLP Skadeforsikring AS Isbrytertjenesten i Malangen (advokat Frithjof Herlofsen) mot If Skadeforsikring NUF (advokat Torgeir Juliussen Finne – til prøve) STEMMEGIVNING: (1) Dommer Kallerud: Saken gjelder spørsmål om skadene etter et verksteds mangelfulle arbeid dekkes av ansvarsforsikringen eller om et unntak i forsikringsvilkårene for skader på sikredes egen leveranse kommer til anvendelse. (2) Bakgrunnen for saken fremgår av lagmannsrettens dom, der det blant annet heter: "I forbindelse med en vassdragsutbygging ble Statkraft Energi AS (Statkraft) pålagt av Norges vassdrag- og energidirektorat å drive en isbrytertjeneste i Malangen. Den 8. april 2008 ble det inngått avtale mellom Statkraft og kommunene Balsfjord, Målselv og Lenvik om at kommunene skulle få overta isbryteren 'Vass' vederlagsfritt mot at kommunene overtok isbrytertjenesten. Det ble opprettet en egen stiftelse som skulle stå for driften av skipet, Stiftelsen Isbrytertjenesten i Malangen. Partene var enige om at Statkraft skulle gjennomføre en renovering av Vass før overlevering. Statkraft inngikk den 23. mars 2009 en avtale med Tromsø Mekaniske AS om ombygging av Vass for 6.010.211 kroner inklusive merverdiavgift. En del av ombyggingen bestod i å bygge et nytt lenseanlegg. Vass stod ferdig ombygget senhøstes 2009 og ble overlevert til Stiftelsen 11. november 2009. Stiftelsen ble etter avtale med Statkraft eier av fartøyet 1. november 2009. Etter ombyggingen hadde Vass to lenseanlegg, ett nytt og ett gammelt. Fartøyet var fra overlevering i drift som isbryter i Malangsfjorden, noe den også tidligere hadde vært brukt til." 2 (3) Leveransen fra Tromsø Mekaniske AS besto i tillegg til det nye lensesystemet av en rekke enkeltelementer, blant annet montering av ny hovedmotor og fornyelse av innredningen. -
Registreringsnummeroversikt Bil Og Bileier for X Registrerte Kjøretøy for Årene 1922, 1925, 1930, 1947
X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Registreringsnummeroversikt Bil og bileier for X registrerte kjøretøy For årene 1922, 1925, 1930, 1947 Målselv Historielag Side 1 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 KILDER Årene 1922, 1925 og 1930 er hentet fra Digitalarkivet. Dataene for 1947 er hentet fra en PDF fil hos Lenvik Museum. FORKLARINGER TIL FORKORTELSER I REGISTRET P = Privat personbil L = Lastebil D = Droschebil V = Varebil R = Rutebil E = Elektrobil | * = Elektrisk M = Motorsykkel (år 1925->) S = Motorsykkel (år 1922) | S = Sykebil (år 1925->) K = Kombinert person- og varebil Le = Leiebil Læ = Lærevogn Sp = Sprøitevogn T = Tankvogn Målselv Historielag Side 2 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 3 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 4 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 5 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Bilboken for Norge 1925 Målselv Historielag Side 6 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 7 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 8 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 9 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 10 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 11 av 74 X registrerte biler i årene 1922, -
Kirkesteder Troms.Pdf (6.478Mb)
KILDEGJENNOMGANG Middelalderske kirkesteder i Troms fylke Trondenes kirke. Foto: Riksantikvaren, ukjent fotograf. November 2016 INNHOLD INNLEDNING .......................................................................................................................... 3 HARSTAD KOMMUNE ......................................................................................................... 4 TRONDENES ST. NIKOLAI (hovedkirke) (Trondenes sogn). ........................................ 4 SAND (SANDSØY) (Bjarkøy sogn). .................................................................................... 7 BJARKØYA (Bjarkøy sogn). Nedlagt kirkested. ................................................................. 9 HILLESØY (Hillesøy sogn). Nedlagt kirkested. ................................................................ 11 TROMSØ KOMMUNE ......................................................................................................... 13 TROMSØ STA. MARIA (hovedkirke) (Tromsø sogn). Nedlagt kirkested. ................... 13 MJØLVIK (MELVIK) (Tromsø sogn). Nedlagt kirkested. .............................................. 15 KVÆFJORD KOMMUNE ................................................................................................... 17 RÅ (KVÆFJORD) (Kvæfjord sogn). ................................................................................. 17 IBESTAD KOMMUNE ......................................................................................................... 19 IBESTAD (ASTAFJORD) (Ibestad sogn). ....................................................................... -
ISVEE/718 Prevalence and Handling of Caseous Lymphadenitis in Sheep
ISVEE/718 Prevalence and handling of caseous lymphadenitis in sheep flocks in Malangen Peninsula, Troms County, Norway Nagel-Alne GE (1), Sølverød LS (2,4), Valle PS (2,3), Simon-Nilsen M (5) (1) Norwegian School of Veterinary Science (2) TINE Norwegian Dairies Advisory Services (3) Molde University College (4) Goat Health Services, TINE (5) Private practitioner, Balsfjord veterinærkontor Objective The Goat Health Services started the project "Healthier goats" in 2001. The aim of the project was to sanitize for three contagious diseases caseous lymphadenitis (CLA),caprine arthritis and encephalitis (CAE) and paratuberculosis. During the sanitation process in Malangen, Troms county, a higher CLA prevalence infection than expected, was found in sheep flocks. The sanitation process was stopped due to lack of knowledge regarding a possible connection between CLA in sheep and goat flocks. In June 2006, a project was initiated, to gain knowledge about the CLA prevalence in sheep flocks, the risk of infection spread between sheep and goats and re-infection in goats. Material and Method Altogether 4224 blood samples from 46 flocks were tested for CLA. The individual sheep were palpated for abscesses and results compared with clinical findings. A herd protocol was filled in to register critical points for spread of CLA such as contact herds and sanitary measures in the shearing process. Also, a map was sent out to all sheep-and goat farmers in Malangen peninsula in which the farmers were asked to mark their pasture-area. Results In 14 flocks all animals tested negative, 20 flocks had prevalence lower than 10 % and 12 flocks had prevalence above 10 %.