ISVEE/718 Prevalence and Handling of Caseous Lymphadenitis in Sheep

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

ISVEE/718 Prevalence and handling of caseous lymphadenitis in sheep flocks in Malangen Peninsula, Troms County, Norway Nagel-Alne GE (1), Sølverød LS (2,4), Valle PS (2,3), Simon-Nilsen M (5) (1) Norwegian School of Veterinary Science (2) TINE Norwegian Dairies Advisory Services (3) Molde University College (4) Goat Health Services, TINE (5) Private practitioner, Balsfjord veterinærkontor Objective The Goat Health Services started the project "Healthier goats" in 2001. The aim of the project was to sanitize for three contagious diseases caseous lymphadenitis (CLA),caprine arthritis and encephalitis (CAE) and paratuberculosis. During the sanitation process in Malangen, Troms county, a higher CLA prevalence infection than expected, was found in sheep flocks. The sanitation process was stopped due to lack of knowledge regarding a possible connection between CLA in sheep and goat flocks. In June 2006, a project was initiated, to gain knowledge about the CLA prevalence in sheep flocks, the risk of infection spread between sheep and goats and re-infection in goats. Material and Method Altogether 4224 blood samples from 46 flocks were tested for CLA. The individual sheep were palpated for abscesses and results compared with clinical findings. A herd protocol was filled in to register critical points for spread of CLA such as contact herds and sanitary measures in the shearing process. Also, a map was sent out to all sheep-and goat farmers in Malangen peninsula in which the farmers were asked to mark their pasture-area. Results In 14 flocks all animals tested negative, 20 flocks had prevalence lower than 10 % and 12 flocks had prevalence above 10 %. Out of the same flocks, 14 flocks showed no abscesses, 16 flocks showed abscesses on less than 10 % of the sheep and 6 flocks showed abscesses on more than 10 % of the sheep (4 flocks not investigated). Comparing individual blood samples and palpation showed that 22 % of the sheep with a positive blood sample also had palpable abscesses on typical spots, and that 25 % of the sheep with abscesses had a positive blood sample. Preliminary analysis of the pasture map data showed no positive correlation between CLA in sheep and common pasture with goat and sheep. Nor were there any support for spread of infection between flocks related to the sharing process. Discussion There was a higher prevalence of CLA in the sheep flocks in Malangen than expected based earlier scarce national knowledge regarding CLA. Hence, CLA can not solely be regarded as a goat disease in Norway any more. There was no significant correlation between a positive palpation finding and a positive blood sample, which in part is related to that several other bacteria can create abscesses. .

Copy Link

Recommended publications

I Balsfjord Kommune
Offentlig informasjon UT PÅ TUR I BALSFJORD KOMMUNE Utgiver: Balsfjord og omegn turlag i samarbeid med Ishavskysten friluftsråd Redaktør: Ishavskysten friluftsråd Layout: Fagtrykk Ide AS Trykk: Rådhustrykk i Tromsø Forsidefoto: Helmer Hemmingsen ved Gjømmerdalsbreen. Foto: Bent Svinnung Øvrige foto: Anna Rosén, Ann Tove Ulriksen, Bent Svinnung, Eivind Hemmingsen, Gunn M. Grønnås, Gerd Løvli, Guri Anne Ryeng-Berglund, Geir Arne Simonsen, Irene Skoglund, Leif-Petter Lieng, Maja Sjöskog Kvalvik, Natalia Nemytova, Svein Olav Pedersen, Tine Marie Valbjørn Hagelin og Tine Stormo. Kontakt: Balsfjord og omegn turlag: [email protected]. Ishavskysten friluftsråd: [email protected] Nettside: Balsfjord og omegn turlag: www.balsfjord.dnt.no. Ishavskysten friluftsråd: www.ishavskysten.no. Facebook: Søk på Balsfjord og omegn turlag og Ishavskysten friluftsråd Turheftet er et samarbeid mellom Balsfjord og omegn turlag og Ishavskysten friluftsråd. Heftet er støttet av Troms Fylkeskommune, Friluftsrådenes landsforbund og Ishavskysten friluftsråd. Utarbeidelsen av heftet hadde ikke vært mulig uten mange timer dugnadsarbeid lagt ned av Balsfjord og omegn turlag. Heftet er trykket i 2018. 2 VELKOMMEN TIL BALSFJORD! Balsfjord kommune er en variert kommune og full av muligheter og fristelser til deg som vil ut og oppleve nordnorsk natur på sitt beste, enten det er til lands el- ler til vanns, høyt eller lavt, bratt eller flatt. Kommunen strekker seg over et område på 1493 kvadratkilometer, og kommunens langstrakte form gjør at de klimatiske forhold varierer mye fra kysten til innlandet. Landska- pet varierer fra flatt, fruktbart jordbruksland til ville fjellområder, hvor de høyeste tindene når drøyt 1500 moh. Foto: Gunn Grønnås Foto: I dette heftet finnes inspirasjon til turer for alle som liker å nyte fjellet - barn, unge og gamle, spreke og nybegynnere.
[Show full text]
"Tromsø" and "Målselv", Troms I
Description of the geological maps "Tromsø" and "Målselv", Troms I. The Precambrian window of Mauken-Andsfjell. By Kåre Landmark. Contents Page Abstract 172 Preface 1 74 Intro6uction 17) 'lne arnpnioolite Zioup 17) 'lne ckemical coinpoBition ok tne ainpkiboiite 181 The quartz dioritic rock within the amphibolite ...... 182 The granodiorite 183 The relationship between the amphibolite and the granodiorite 188 The genesis of the granodiorite 193 The rei2tic>nBliipB at the jnnction benveen the kasernene and the overlying metasediments 194 The contact between the granodiorite and the overlying metasediments 194 The contact between the amphibolite and the overlying met2Beciiments — an 6tneir lelaiion3nipB to tne green schists 197 Discussion and conclusions 202 References 206 Abstract This paper is the first part of a description of the bedrock on the two 1 : 100,000 map sheets, "Målselv" and "Tromsø". The geological map, "Målselv"s accompanieg the paper. 'lkiZ part 6ealß with the "wiliô^v" of Precambrian rocks exposed beneath the Caledonian nappes in Målselv, just N of latitude 69° N. The basement coQBiBtB of mountainous areas that rise far above the surrounding Precambrian peneplane. These Precambrian rocks are corlipoße6 of nvo main uriitß, the Mauken ampkibolire and the Andsfjellet Zralioîorice. The ainpkitiolire is tkouZkr to be a ineca-kaîc. Chemical 2nal^Beß inîcace a "normal", relatively acid, basaltic composition. The analyses are compared to analyßeß of rnet2-baßalrß from orker parts of the North Scandinavian Precam Fig. 1. Location of the area described (arrow). drian. The Zrano6iolice is believed to be a product of a Precambrian graniti 52tion. Chemical anaiês of the Zranoîorite are given.
[Show full text]
Bosetningsutviklinga I Lenvik Kommune I Førhistorisk Tid Sett I Et Nordnorsk Perspektiv
Eksamensbesvarelse i arkeologi grunnfag med oppgavetekst: ”BOSETNINGSUTVIKLINGA I LENVIK KOMMUNE I FØRHISTORISK TID SETT I ET NORDNORSK PERSPEKTIV. VURDER SPESIELT PROBLEMER KNYTTET TIL FUNNMATERIALETS SPREDNING TIL ULIKE ØKOLOGISKE SONER.” AV KÅRE RAUØ FINNSNES VÅREN 1982. 1 1. INNLEDNING 1.1. Undersøkelsesområdet 3 1.2. Bosetningsbegrepet 4 2. DE NATURGITTE FORUTSETNINGER 5 2.1. Beliggenhet og utstrekning 5 2.2. Geologi og jordsmonn 7 2.3. Jordbruksvilkårene 8 2.4. Temperaturforhold 9 2.5. Andre værobservasjoner 11 2.6. Det førhistoriske landskap 12 3. DE ØKOLOGISKE SONER 14 4. DET ARKEOLOGISKE MATERIALET 16 4.1. Steinaldermaterialet 16 4.2. Boplassene og deres distribusjon 18 4.3. Boplassenes fordeling innenfor de økologiske soner 20 4.4. Jernaldermaterialet 24 4.5. Boplassene og deres distribusjon 24 4.6. Boplassenes fordeling innenfor de økologiske soner 26 4.7. Gårdshaugsmaterialet 33 4.8. Gårdshaugene og deres distribusjon 33 4.9. Gårdshaugenes fordeling innenfor de økologiske soner 37 5. BOSETNINGSUTVIKLING OG KRONOLOGI. 40 6. DET NORDNORSKE PERSPEKTIV 42 6.1. Oppsummering 42 6.2. Bosetningsmønstret i Lenvik i nordnorsk perspektiv 43 6.2.1. Yngre steinalder 44 6.2.2. Jernalder 45 6.2.3. Middelalderen 49 7. OPPSUMMERING-AVSLUTNING 50 8. APPENDIKS 51 2 1. INNLEDNING. 1.1. Undersøkelsesområdet. Lenvik kommune er den administrative betegnelse på et geografisk område som i sør strekker seg fra 69° 09’ til 69° 36’NB, og fra vest 17° 28’ til 18° 30’ ØL, og avgrenses av kommunene Målselv og Sørreisa på fastlandet, og Berg og Tranøy på Senja-sida. Kommunegrensene rammer inn et område som har et flateinnhold på 892 km2, og et innbyggertall på ca.
[Show full text]
Lenvik Kommune, Plan Og Utvikling. 9306 Finnsnes [email protected] Troms 06.11.2018 Dokumentet Sendes Bare Pr
Lenvik Kommune, Plan og utvikling. 9306 Finnsnes [email protected] Troms 06.11.2018 Dokumentet sendes bare pr. e-post. Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet i Troms SALMAR FARMING AS - SØKNAD OM UTVIDELSE AV AKVAKULTURTILLATELSE FOR MATFISK AV LAKS OG ØRRET PÅ LOKALITET 34137 - SKÅRLIODDEN I LENVIK KOMMUNE Vi viser til søknad om utvidelse av akvakulturtillatelsen for oppdrett av laks og ørret ved Skårliodden i Malangen. Det er søkt om en økning av maksimalt tillatt biomasse (MTB) fra 3600 tonn til 6000 tonn. Naturvernforbundet krever med dette at søknaden avslås. Det vil være uansvarlig å tillate en økning av biomassen på denne lokaliteten som har hatt vedvarende problemer med lakselus helt fra starten av. Lokaliteten ligger i vandringsveien for utvandrende smolt fra Målselva, og mindre enn 10 kilometer fra grensen for nasjonal lakseford, Malangen. Vi vil gjøre oppmerksom på at Mattilsynets regionkontor så sent som i April i år avslo en omsøkt volumøkning på 6 % med henvisning til lusesituasjonen på Skårliodden. Mattilsynets hovedkontor opprettholdt senere avslaget etter klage fra Salmar, med samme begrunnelse. Dette er informasjon som må tillegges avgjørende betydning, og være relevant ved vurdering av den omsøkte kapasitetsøkning - som nå er på 67.7 %. Vi kan ikke se at søker, Salmar, har opplyst om disse forhold i sin søknad. En søknad om kapasitetsøkning på denne lokaliteten kan etter vår oppfatning ikke behandles uten en uavhengig konsekvensutredning. Tiltaket har utvilsomt vesentlige virkninger for miljø, og må konsekvensutredes. En konsekvensutredning må belyse den samlede belasting på fjordmiljø og kjemisk tilstand for hele Ytre Malangen, da det er sumvirkningen av flere akvakulturtillatelser som er gitt i dette området som er avgjørende for tilstanden i fjordens økosystem.
[Show full text]
Annual Report 2020 2 SPAREBANK 1NORD-NORGE Table of Contents
Annual Report 2020 2 SPAREBANK 1 NORD-NORGE 1 SPAREBANK Table of contents SPAREBANK 1 NORD-NORGE 04 From the CEO 08 Strategic compass 10 Our history 12 Timeline 14 Important events 16 Branches 20 Organisation chart 22 Company structure 23 Annual report 24 Group profit analysis 27 Annual report of the Board 28 ANNUAL ACCOUNTS 2020 60 Income statement 62 Balance sheet 63 Changes in equity 64 Cash flow statement 66 Notes 67 Statement by the Bord og Directors and the Group CEO 160 Alternative performance measures 161 Auditor’s report 164 3 Table of contents NORD-NORGE 1 SPAREBANK OPERATIONS 170 Group Management 172 Board of Directors 174 Governing bodies 176 Corporate governance 180 Risk management and internal control 198 Ownership 204 Operations 210 SpareBank1 Nord-Norge Capital markets 218 The SpareBank 1-alliansen 221 The foundations 224 Organisation and HR 226 CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITIY 234 Sustainability in SpareBank 1 Nord-Norge 236 Climate risk (TCFD) 241 Annex 1: Global reporting initiative (GRI) index 256 Annex 2: Carbon exposure in the credit portfolio 262 Annex 3: Stakeholder analysis 2020 264 Annex 4: ‘Samfunnsløftet’s’ contribution to the UN sustainability goals 266 Samfunnsløftet across all Northern Norway 268 4 SPAREBANK 1 NORD-NORGE 1 SPAREBANK Sparebank 1 Nord-Norge SpareBank 1 Nord-Norge is the leading finance house in Northern Norway. The group is part of SpareBank 1-alliansen, an alliance of 14 independent savings banks across the entire country. 5 SPAREBANK 1 NORD-NORGE 1 SPAREBANK Photo: Marius Fiskum DIGITALISATION 2020 was the year that video meetings – up to then meeting between people remains at centre-stage.
[Show full text]
Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
[Show full text]
Les Avgjørelsen I Sin Helhet
NORGES HØYESTERETT Den 7. oktober 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02094-A, (sak nr. 2013/348), sivil sak, anke over dom, KLP Skadeforsikring AS Isbrytertjenesten i Malangen (advokat Frithjof Herlofsen) mot If Skadeforsikring NUF (advokat Torgeir Juliussen Finne – til prøve) STEMMEGIVNING: (1) Dommer Kallerud: Saken gjelder spørsmål om skadene etter et verksteds mangelfulle arbeid dekkes av ansvarsforsikringen eller om et unntak i forsikringsvilkårene for skader på sikredes egen leveranse kommer til anvendelse. (2) Bakgrunnen for saken fremgår av lagmannsrettens dom, der det blant annet heter: "I forbindelse med en vassdragsutbygging ble Statkraft Energi AS (Statkraft) pålagt av Norges vassdrag- og energidirektorat å drive en isbrytertjeneste i Malangen. Den 8. april 2008 ble det inngått avtale mellom Statkraft og kommunene Balsfjord, Målselv og Lenvik om at kommunene skulle få overta isbryteren 'Vass' vederlagsfritt mot at kommunene overtok isbrytertjenesten. Det ble opprettet en egen stiftelse som skulle stå for driften av skipet, Stiftelsen Isbrytertjenesten i Malangen. Partene var enige om at Statkraft skulle gjennomføre en renovering av Vass før overlevering. Statkraft inngikk den 23. mars 2009 en avtale med Tromsø Mekaniske AS om ombygging av Vass for 6.010.211 kroner inklusive merverdiavgift. En del av ombyggingen bestod i å bygge et nytt lenseanlegg. Vass stod ferdig ombygget senhøstes 2009 og ble overlevert til Stiftelsen 11. november 2009. Stiftelsen ble etter avtale med Statkraft eier av fartøyet 1. november 2009. Etter ombyggingen hadde Vass to lenseanlegg, ett nytt og ett gammelt. Fartøyet var fra overlevering i drift som isbryter i Malangsfjorden, noe den også tidligere hadde vært brukt til." 2 (3) Leveransen fra Tromsø Mekaniske AS besto i tillegg til det nye lensesystemet av en rekke enkeltelementer, blant annet montering av ny hovedmotor og fornyelse av innredningen.
[Show full text]
Kirkesteder Troms.Pdf (6.478Mb)
KILDEGJENNOMGANG Middelalderske kirkesteder i Troms fylke Trondenes kirke. Foto: Riksantikvaren, ukjent fotograf. November 2016 INNHOLD INNLEDNING .......................................................................................................................... 3 HARSTAD KOMMUNE ......................................................................................................... 4 TRONDENES ST. NIKOLAI (hovedkirke) (Trondenes sogn). ........................................ 4 SAND (SANDSØY) (Bjarkøy sogn). .................................................................................... 7 BJARKØYA (Bjarkøy sogn). Nedlagt kirkested. ................................................................. 9 HILLESØY (Hillesøy sogn). Nedlagt kirkested. ................................................................ 11 TROMSØ KOMMUNE ......................................................................................................... 13 TROMSØ STA. MARIA (hovedkirke) (Tromsø sogn). Nedlagt kirkested. ................... 13 MJØLVIK (MELVIK) (Tromsø sogn). Nedlagt kirkested. .............................................. 15 KVÆFJORD KOMMUNE ................................................................................................... 17 RÅ (KVÆFJORD) (Kvæfjord sogn). ................................................................................. 17 IBESTAD KOMMUNE ......................................................................................................... 19 IBESTAD (ASTAFJORD) (Ibestad sogn). .......................................................................
[Show full text]
Folketeljing 1865 for 1931 Lenvik Prestegjeld
Folketeljing 1865 for 1931 Lenvik prestegjeld Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø 01.10.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverket si teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Innhaldet er registrert av Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø Innhald Løpande liste .................................. 9 Førenamnsregister ...................... 127 Etternamnsregister ...................... 159 Fødestadregister .......................... 191 Bustadregister ............................. 223 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980, 1990 og 2001. Av teljingane før 1865 er berre ho frå 1801 nominativ, dvs. ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga blei difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 31. desember 1865 Ved kgl. res. 11. oktober 1865 blei det kunngjort at det skulle haldast "almindelig Folketælling" for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 31. desember 1865 og 1. januar 1866. Personar som på dette tidspunktet var mellombels fråverande (på reise, til sjøs osb.), skulle teljast med på sin heimstad, mens personar som på det aktuelle tidspunktet var mellombels til stades (på besøk osb.), skulle utelatast på opphaldsstaden.
[Show full text]
On the Traces of the Ice Ages in Nordland, Troms, and the South Western Part of Finnmark in Northern Norway
Ms. re c. May 18, l 938. ON THE TRACES OF THE ICE AGES IN NORDLAND, TROMS, AND THE SOUTH WESTERN PART OF FINNMARK IN NORTHERN NORWAY BY OLE T. GRØNLIE 18 TEKSTF!G. AND 5 PL. Introdu c ti on. In later years several authors have devoted a more or less close study to the quaternary geology of Northern Norway. In the first place are here to be mentioned TANNER 1930 (20) and NORDHAGEN 1933 and 1935 (14 and 15). The present author has also for many years been interested in quaternary geological problems and has in the course of time collected a varied material concerning these matters in that part of our country. On account of duties as a functionary I have had too little time for working out the material collected or the working has been so much retarded that something may have been forgotten and more or less lost when it was to be used. As it is the quaternary conditions of Northern Norway have at present got such an actuality that I find it appropriate to present a part of the material which I have been able to work out, and to take a preliminary view of the said problems. CONTENTS Page I. The Great lee Age . 2 Il. The Last lee Age . Il l. Stages of the ice border during the metting period . Il 2. The maximal thickness of the last in land ice . .... .... ......... .. 20 3. The evidences of fossils and living plants of a last ice age ........... 25 Ill. The Late Glacial Shore Lines .
[Show full text]
Historisk Oversikt Over Endringer I Kommune- Og Fylkesinndelingen
99/13 Rapporter Reports Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltunder- søkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Reports This series contains statistical analyses and method and model descriptions from the different research and statistics areas. Results of various single surveys are also pub- lished here, usually with supplementary comments and analyses. © Statistisk sentralbyrå, mai 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-4684-9 ISSN 0806-2056 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable . Emnegruppe Oppgave mangler Data not available .. 00.90 Metoder, modeller, dokumentasjon Oppgave mangler foreløpig Data not yet available ... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Emneord Null Nil - Kommuneinndeling Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit Fylkesinndeling av den brukte enheten employed 0 Kommunenummer Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit Sammenslåing av den brukte enheten employed 0,0 Grensejusteringer Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series — Design: Enzo Finger Design Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series | Trykk: Statistisk sentralbyrå Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r Sammendrag Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Rapporter 99/13 • Statistisk sentralbyrå 1999 Publikasjonen gir en samlet framstilling av endringer i kommuneinndelingen 1838 - 1998 og i fylkesinndelingen 1660 - 1998.
[Show full text]
Impact of Microzooplankton on the Progression and Fate of the Spring Bloom in Fjords of Northern Norway
AQUATIC MICROBIAL ECOLOGY Vol. 22: 27–41, 2000 Published July 21 Aquat Microb Ecol Impact of microzooplankton on the progression and fate of the spring bloom in fjords of northern Norway Stephen D. Archer1,*, Peter G. Verity2, Jacqueline Stefels3 1Plymouth Marine Laboratory, Prospect Place, Plymouth PL1 3DH, United Kingdom 2Skidaway Institute of Oceanography, 10 Ocean Science Circle, Savannah, Georgia 31411, USA 3Department of Marine Biology, University of Groningen, PO Box 14, 9750 AA Haren, The Netherlands ABSTRACT: The objective of the study was to determine the role of microzooplankton in the fate of primary production and progression of the spring phytoplankton bloom in high latitude fjords. The 3 fjords, Balsfjord, Malangen and Ullsfjord (Norway), varied in oceanic influence and in the rate of development of the spring bloom. The abundance of Phaeocystis pouchetii was relatively low in the spring of 1997 compared to previous years, and diatoms dominated the biomass of the phytoplankton assemblage in all 3 fjords. The mean biomass of microzooplankton in the top 20 m averaged 72, 66 and 80 mg C m–3 and values integrated to 170 m averaged 4560, 4450 and 6820 mg C m–2 in Balsfjord, Malangen and Ullsfjord, respectively. The composition of the microzooplankton was consistent among the fjords and over time, with the proportion of biomass split evenly between nanoflagellates, dinoflagellates and ciliates. Grazing rates of the microzooplankton community were measured with the dilution technique. The impact of microzooplankton grazing was similar among the fjords, accounting for on average 68, 63 and 55% of the production of the <200 µm phytoplankton in Bals- fjord, Malangen and Ullsfjord, respectively.
[Show full text]