rappttl.doc

Rapport nummer: 1-1999

FYLKESMANNEN I AUST- Dato: 13.12.1999 MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON 37 01 73 00 TELEFAX 37 01 75 33

Forfatter: Jan Henrik Simonsen

Tittel: Registrering av sjøaurebekker i Aust-Agder

Prosjekt: Prosjektleder: Dag Matzow

Ekstrakt:

I alt 57 kystnære bekker i Aust-Agder er undersøkt med tanke på kvalitet som sjøaurebekk. En lignende undersøkelse ble gjort i 1988-1989, denne gangen er det gjort forsøk på en mer nøyaktig tallfesting av de viktigste faktorene. Noen bekker i den forrige undersøkelsen er nå utelatt, mens andre har kommet til.

For hver bekk er det registrert bunnsubstrat, strømforhold, biologiske forhold, trusselfaktorer, inngrep og antatt anadrom strekning. Gyte- og oppvekstforhold er vurdert. Fiskebestand er ikke undersøkt, men antydet der det er observert.

Rapporten er ment som en katalog over sjøaurebekker i Aust-Agder, og det er ikke gjort forsøk på å sammenligne de ulike bekkene.

I Februar 2002 er rapporten oppdatert med digitaliserte kart som viser gyte- og oppvekstmuligheter for de enkelte bekkene. Opplysninger om enkeltbekker er oppdatert der vi har kjennskap til endringer.

Emneord: Sjøaure, anadrom, bekker, biotopregistrering

ISSN 0800-8523

1 Innledning

I 1988 blomstret algen Chrysocromulina polylepis opp i Skagerrak og Nordsjøen. Dette skapte store problemer for fiskeoppdrettsanlegg og kystbestander av ulike dyrearter. Etter oppblomstringen ble det klart at det var en mangel på kunnskap om mange arter i kystsonen, deriblant sjøauren. Flere prosjekter ble satt i gang, blant annet ble det laget en oversikt over hydrologiske forhold i kystnære småvassdrag i Aust-Agder (Valland 1988), og det ble gjort en registrering av sjøaurevassdrag (Matzow et al. 1990).

Senere er det laget forvaltningsplan for sjøørret på Skagerrakkysten og i Oslofjorden (Direktoratet for naturforvaltning 1996), og det er gjort flere undersøkelser på sjøaure ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Flødevigen på Hisøy (bl.a. Gjøseter et al. 1996, Knutsen et al. 1996). Det ble også arrangert seminar om sjøaure generelt høsten 1994, og om aldersbestemmelse av sjøaure våren 1999.

Arendal Jeger- og Fiskerforening har drevet overvåkning i privat og kommunal regi (Arendal Jeger- og Fiskerforening 1997). I Arendal er det laget en fisketiltaksplan som blant annet tar for seg sjøaurens stilling i kommunen (Arendal kommune 1997).

I Risør kommune er det utført undersøkelser av sjøaurebekker i lokal regi, blant andre har Risør Jeger og Fiskerforening bidratt (Nilssen 1995, Eeg 1996).

For tiden gjennomfører Norsk institutt for naturforskning (NINA) en undersøkelse med blant annet merking av sjøaure i flere bekker i Aust-Agder.

Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Flødevigen har også pågående undersøkelser av sjøaure. Dette omfatter blant annet næringsvalg i sjøen. Genetiske undersøkelser av sjøaure i utvalgte bekker er også utført (Knutsen et al. 2001).

For ti år siden var flere av sjøaurebekkene vest i fylket preget av forsuring. Den generelle bedringen i svovelnedfall har ført til bedre forhold i bekkene, og dette utgjør nå et lite problem (Kaste og Håvardstun 1998).

Denne rapporten gjennomgår på ny de bekkene som ble undersøkt for 10 år siden, nå med vekt på fysiske og biologiske faktorer som er viktige for sjøaureproduksjon. Noen få bekker er vurdert som så lite viktige at de er utelatt, og andre bekker er kommet til. Bekkene er grundigere undersøkt og det er brukt en enkel metode for kvantifisering av viktige parametre. Rapporten er først og fremst ment som en katalog over sjøaurebekkene i Aust-Agder, der man kan finne opplysninger om disse til bruk i forvaltning eller forskning.

I Februar 2002 er rapporten oppdatert med digitaliserte kart som viser gyte- og oppvekstmuligheter for de enkelte bekkene. Resultatkapitlet er også delt opp kommunevis for å lette nedlasting fra nett. Opplysninger om enkeltbekker er oppdatert der vi har kjennskap til endringer.

2 Metodikk

Bekkene ble gått opp fra kysten og innover. For hver gang det var vesentlige endringer i fysiske forhold ble dette avmerket på økonomisk kartverk.

For hver bekk ble det fylt ut et skjema som inneholdt opplysninger om fysiske og biologiske forhold i bekken (se nedenfor). Det ble også notert om man tilfeldig så fisk, men det ble ikke gjort undersøkelser med elektrisk fiskeapparat for å påvise fisk mer nøyaktig.

Opplysningene i skjemaet omfatter strømforhold, bunnsubstrat, begroing, vandringshindere og trusselfaktorer. Skjemaet inneholder også en subjektiv vurdering av gyte- og oppvekstforhold. Senere er opplysningene lagt inn i et regneark som beregner arealer og prosentvis fordeling av områder. Det er disse regnearkene som er vist for hver bekk i denne rapporten.

Dato: Vassdrag: Kommune: UTM utløp: Kart ØK: Kart M711:

Lokalitet Lengde Bredde Stryk Stille Innsjø Stein Grus Sand Mudder Planter Moser Alger Gytef. Oppv. Trussel/inngrep Hindere Kultivering Fisk Annet

Her er vist det skjemaet som ble brukt ved klassifiseringen av sjøaurebekkene. Nedenfor er også gitt en “bruksanvisning” for skjemaet.

Lokalitet Nummereres ved “fornuftige” endringer i bekkens kvalitet. Eks. ved rørlegging, stryk, fosser, mye /lite vegetasjon, endringer i bunnforhold o.s.v..

Lengde og bredde I meter. Lengde måles ut på kart, bredde anslått som et gjennomsnitt.

Strømforhold Stryk ,stille eller innsjø, anslått som prosent av lokalitet.

Bunnforhold Prosentvis andel av de ulike bunnsubstrat-typene anslått grovt: Stein er blokker > ca. 5 cm, samt svaberg. Grus er materiale fra ca. 1 – 5 cm. Sand er materiale < ca. 1 cm. Mudder er finkornet organisk materiale

Vegetasjon Prosent dekningsgrad av de tre vegetasjonsgruppene anslås.

3 Gyte- og oppvekstforhold Vurderes på en skala fra 0 til 3:

0 = svært lite eller ingen muligheter 1 = noe muligheter (arealet har ca. 0 - 5 % gytegrus) 2 = gode muligheter (arealet har ca. 5 - 20 % gytegrus) 3 = meget gode muligheter (arealet har ca. 20 - 100 % gytegrus)

Merk at selv om en bekk har nesten hele arealet definert med noe gytemuligheter, kan det bety at det bare er en liten flekk med gytegrus .

Trussel/inngrep Her merkes hvis det finnes rør, forurensning, dammer o.l.

Hindere Vandringshindere (fosser, dammer), høyde anslås.

Kultivering Fisketrapper, terskler o.s.v..

Fisk Antall fisk som er observert på strekningen.

Annet Merknader til det som allerede er skrevet, eller andre ting.

4 Resultater

Dette er en liste over de undersøkte bekkene. Resultatene for de hver bekk er samlet kommunevis og ligger som egne kapitler i pdf-format.

Risør Grimstad Leivasselva Askedalsbekken Temsebekken Vormelibekken Allemannsbekken Kvennevikbekken Kvennebekken Ålekarbekken Grefstadbekken Hammarbekken (Hammartjernbekken) Sævelibekken Bossvikbekken Groosebekken Kvernevatnsbekken Morvikbekken Gloppebekken Landvikbekken Reddalsåna Tyssekilbekken Vågsholtbekken Nærestadvassdraget (Steaelva) Nørholmbekken Songebekken (Tvedestrand) Amtedalsbekken Skjerkavassdraget Lindtveitbekken Strengselva Lilleelv (Tvedestrand) Gjevingelv Lillesand Kråkvågbekken Østeråbekken Grimeelv Langangselva Moelva Glamslandsbekken Fjelldalselva Arendal Vallesverdelva Arsbekken Steindalsbekken Kjenndalsbekken Langebekken Skottjernbekken Holtvannsbekken Sagenebekken Isefjærvassdraget Mørfjærbekken Kvåsebekken Songebekken (Arendal) Ånavassdraget Barbuelva Karistjønnbekken Biebekken Øreslandbekken Lilleelv (Arendal) Kleppebekken Flødevigbekken Nedenesbekken

5 Litteratur

Arendal Jeger- og Fiskerforening 1997 . Overvåking av sjøaureførende vassdrag/bekker i Arendal kommune fra 1994 til 1997. Prøvefiske i sjø fra 1992 til 1997. Rapport nr. 1 i forbindelse med fisketiltaksplan for Arendal kommune. 23 s.

Arendal kommune, landbrukskontoret 1997. Fisketiltaksplan for Arendal kommune. 62 s.

Direktoratet for naturforvaltning, 1996 . Forvaltningsplan for sjøørret på Skagerrakkysten og i Oslofjorden. DN-utredning 1996-1. 75 s + vedlegg.

Eeg, A. 1996 . Kultivering av marginale sjøørretbekker i Risør kommune 1996/97. Del 1. Utført av Risør Jeger og Fiskerforening for Risør kommune. 34 s + vedlegg.

Gjøseter, J., Knutsen, J. A., Knutsen, H., Aass, A. og Sollie, A. 199 6. Beskatning av sjøørret i sjø på Skagerrakkysten og i Oslofjorden. Fisken og havet nr. 7 – 1996. 36 s.

Hagenlund, G. 1984 . Livshistorier og habitatvalg til vannkalver (Coleoptera, Noteridae og Dytiscidae) i seks innsjøer i Risør og Gjerstad kommuner, Aust-Agder. Hovedfagsoppgave, Universitetet i Oslo. 119 s

Johnsen, G.H. og Sægrov, H. 1995 . Konsekvensvurdering av alternative løsninger for E18 Akland - Brokelandsheia: Fisk og vassdrag. Rådgivende Biologer AS, Inst. for miljøforskning. Rapp. 159.

Kaste, Ø., Kroglund, F., Kleiven, E. 1995 . Strengselva i Aust-Agder. Vannkvalitet og effekter av landbrukstilførsler 1991 –1993. NIVA-rapport O-91064. 35 s.

Kaste, Ø., Håvardstun, J., Kroglund, F., Simonsen, J.H. 1997 . Vurdering av fiskehabitater og bunnfauna i bekker i Lillesand. NIVA-rapport LNR 3743-97. 36 s.

Kaste, Ø. og Håvardstun, J. 1998 . Vannkvalitetsundersøkelse i kystnære småvassdrag i Aust-Agder 1995 og 1997. NIVA-rapport LNR 3865-98. 39 s.

Kiland, H., Strøm Johansen, B., Simonsen, J. H. og Solvang, R. 1999 . Ny E18 Brokelandsheia – Akland. Verknader for fugl, fisk, vassdrag, sjeldne og sårbare artar. Sørnorsk Økosenter, Fyresdal. Rapport. 27 s.

Knutsen, H., Jorde, P.E. og Knutsen, J.A. 2001 . Genetisk overvåkning av sjøørret- populasjoner på Skagerrakkysten. . Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 3-2001. 16 s.

Knutsen, J. A., Gjøseter, J., Simonsen, J. H., Enersen, K. og Aass, A. 1996. Næringsvalg hos sjøørret i sjø på Skagerrakkysten, undersøkelser av mageinnhold. Fisken og havet nr. 29 – 1996. 13 s

Kroglund, F. 1992. Bunndyrundersøkelse i Groosebekken. NIVA notat. O-92175. 11 s.

6 L’Abée-Lund, J. H. 1985 a. Fiskeribiologisk undersøkelse i Jorkjennstjern, Aust-Agder. Et vann med nylig implantert gjedde. Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 6-1985. 32 s.

L’Abée-Lund, J. H. 1985 b. Steaelven, en elv med stasjonær ørret, sjøørret og brakkvannsørret. Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 17 - 1985. 15 s.

Matzow, D., Simonsen, J. H. og Valland, N. 1990. Registrering av sjøørretvassdrag i Aust- Agder 1988 – 1989. Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 5-1990. 66 s.

Matzow, D. og Simonsen, J. H. Regnlaue, en ny fiskeart i Norge. In prep.

Nilssen, J. C. 1995. Registrering av sjøørretvassdrag i Risør kommune. Med plan for biotopjusterende tiltak i et utvalg marginale bekker. Rapport utarbeidet for Risør kommune.

Puschmann, O. og Løvik, A. 1990. Moelva, natur- og friluftsverdier. Fylkesmannen i Aust- Agder, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 9-1990. 24 s.

Simonsen, J.H. 1985 . En undersøkelse av buksvømmere (Hemiptera, Corixidae) i littoralsonen i seks innsjøer i Risør og Gjerstad kommuner, Aust-Agder. Hovedfagsoppgave, Universitetet i Oslo. 71 s.

Simonsen, J. H. 1993 . Fiskebiologiske undersøkelser i Songevassdraget, Arendal 1985-1991. Utgitt i samarbeid med Miljøvernavdelingen i Aust-Agder. 28 s.

Simonsen, J. H. 1995 a . Nidelva. Fiskebiologiske undersøkelser 1993-94 og 1989-90. Utgitt i samarbeid med Miljøvernavdelingen i Aust-Agder. 60 s.

Simonsen, J. H. 1995 b . Fiskeundersøkelser i Lilleelv-vassdraget 1995. Utgitt i samarbeid med Miljøvernavdelingen i Aust-Agder. 20 s.

Simonsen, J. H. 1995 c . Gullvederbuk i Barselvann, ved dyreparken i Kristiansand. Utgitt i samarbeid med Miljøvernavdelingen i Aust-Agder. 5 s.

Spikkeland, O. K. 1983 . Ornitologiske registreringer i Hammartjern, Lauvåsen, Sæveli og Søm skogreservater. Rapport til fylkeslandbrukskontoret i Aust-Agder, skogbruksetaten 1983. Norsk Ornitologisk Forening avdeling Aust-Agder. 39 s.

Valland, N. 1988 . Kystnære småvassdrag i Aust-Agder. Hydrologiske beregninger. Foreløpig utgave. Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen. 146 s.

7