DOCSLIB.ORG

Sykeforsikringen for Årene 1916 1918

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Sykeforsikringen for Årene 1916 1918 oges Oisiee Saisikk ekke I (Saisique Oiciee e a oège sie I yk 1917 Nr. 91. Norges sparebanker 1915. (Caisses d'épargne.) 92. Kreaturholdet 30 september 1916. (Bétail, le 30 septembre 1916.) - 93. Arbeidslønninger 1915. (Gages annuels des domestiques et salaires des ouvriers.) - 94. Sundhetstilstanden og medicinalforholdene 1914. (Rapport sur l'état sanitaire et médical.) • 95. Norges bergverksdrift 1915. (Mines et usines.) - 96. Veterinærvæsenet og kjøtkontrollen 1915, (Le service vétérinaire et l'inspection de la viande.) - 97. Norges handel 1915. (Commerce.) 98. Fængselsstyrelsens aarbok 1913. (Annuaire de l'Administration générale des prisons 1913.) - 99. Forsømte og forbryderske barn i Norge. (Enfants moralement abandonnés et enfants criminels en Norvège.) -- 100. Norges kommunale finanser 1913/14. (Finances des communes.) - 101. De offentlige jernbaner 1915/16. (Chemins de fer publics.) - 102. Norges telegrafvæsen 1915/16. (Télégraphes et téléphones de l'État.) 103. Norges skibsfart 1915. (Navigation.) - 104. Jordbruk og fædrift 1911-15. (Agriculture et élève du bétail.) - 105. Dyrtidens virkninger paa levevilkaarene. iste del. (Effets de la cherté des vivres sur les conditions d existence. lère partie.) - 106. Forsikringsselskaper 1915. (Sociétés d'assurances.) -- 17 Ulykkesforsikringen 1914. (Assurances contre les accidents du travail.) - 1 De spedalske i Norge 1911-1915. (Rapport sur les lépreux en Norvège pour les années 1911-1915.) - 109. Sindssykeasylenes virksomhet 1915. (Hospices d'aliénés.) - 110. Kommunevalgene 1916. (Élections en 1916 pour les conseils communaux et municipaux.) - 111. Folkemængdens bevægelse 1915. (Mouvement de la population.) 112. Norges postvæsen 1916. (Statistique postale.) • 113 Kriminalstatistik 1913 og 1914. (Justice criminelle.) 114. Skiftevæsenet saint overformynderiene 1915. (Successions, faillites et biens pupil- laires.) 115. Norges fiskerier 1915. (Grandes pêches maritimes.) •••■•••■•■•• 11 iae akieake 191 (Banques privées par actions.) 117 Fængselsstyrelsens aarbok 1914. (Annuaire de l'Administration générale des pri- sons 1914 ) - 11 Norges sparebanker 1916. (Caisses d'épargne.) - 119 Fiskerforsikringen 1916. (Assurances contre les accidents des marins pêcheurs.) - 1 Norges skibsfart 1916. (Navigation.) OGES OISIEE SAISIKK I 17 SYKEFORSIKRINGEN FOR ÅRENE 1916 1918. (Assurance-maladie pour les années 1916-1918) Utgitt av IKSOSIKIGSASAE KRISTIANIA T KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & C O, 1920. Riksforsikringens øvrige statistiske publikasjoner. Forsikringsstatistikk: Ulykkesforsikringen for industriarbeidere m. m. For årene 1895-1899, se Norges Offisielle Statistikk, rekke V, nr. 16 » 1900-1903, -----» -, » V, » 90 » 1904-1906, -»---- »V", » » at- et 1907, -» - » VV„ » » 1908, - » - » >> :42!9 » 1909, - »- » V, » 175 » 1910, - » - » V, :: 19510 » 1911, -» - » VI, » - » - » VI, » 38 » -»----- » VI, » 79 » 11199:9111243, -- » - » VI, » 107 » 1915, - » - » VI, » 132 » 1916, _____,_ » VI, » 152 Fiskerforsikringen : For aret 1909, se Norges Offisielle Statistikk, rekke V, nr. 108 » 1910, -»-- V, , 138 » 1910, - »- V, » '80 » 1911, - » - V, » 214 » 1912, --» - VI, » 21 » 1913, - » - VI, » 54 » 1915, - » - VI, » 88 » 1916, -» - VI, » 119 » 1917, - » --- VI, » 142 » 1918, _____, _____ VI, » 169 Bjorn a nnsforsikringen : For årene 1913-1917, se Norges Offisielle Statistikk, rekke VI, nr. 169 In : For årene 1895-1899, se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV, nr. 99 » aret 1900 »- » V » 58 » årene 1901-1904, -»- » V » 77 » aret 1905, - »- » V » 97 » årene 1906-1907, -»-- » V » 120 » året 1908, - » - » V » 143 » 1909, -»--- » V » 155 » 1910, -» « V » 183 » 1911, - »- » V » 213 » 1912, - » - » VI » 2Z » 1913, -»- » VI » 53 » 1914, -»--- » VI » 87 » 1915, - » - » VI » 125 » årene 1916-17, -» - » VI » 162 Grondahl & Sons boktrykkeri, FORORD. Herved fremkommer statistikk vedrørende den ved lov av 18/9 1909 (med senere love av 1/4 1911, 6/8 1915, • 15/s 1917 og 23/6 1918 samt midlertidig lov av 23/6 1918) etablerte sykeforsikring, der tråtte ikraft 3/7 1911. Nærværende publikasjon gjelder for sykestatistikkens (tabellene A—J) vedkommende årene 1916 til 30/9 1918, idet kretssykekassene tid- ligere ikke har kunnet skaffe det nødvendige materiale for en gruppe- ring efter inntektsklasser. Den økonomiske oversikt over sykekassenes virksomhet såvelsom over medlemsbevegelsen (tabellene I—VI) gjelder året 1918. Angående lignende oversikter for tidligere år henvises til Årsberetning fra Riksforsikringsanstalten numrene 15 til 22. Kristiania i juni 1920. Strom. Bohn. Innhold. Side. Almindelige bemerkninger 1 Bemerkninger til medlemsstatistikken 9 Medlemsbestanden og medlemsbevegelsen i sykekassene i 1918 13 Bemerkninger til regnskapsstatistikken 17 Oversikt over de enkelte sykekassers økonomiske stilling i 1918 . 20 Amtsvis sammendrag av sykekassenes inntekter og utgifter i 1918 samt av deres status pr. 31 /12 1918 64 Spesifisert oversikt over sykekassenes samlede inntekter og utgifter i 1918 i for- hold til 1917 66 Amtsvis spesifikasjon av sykekassenes utgifter pr. medlem i 1918 67 Kretssykekassenes administrasjonsutgifter pr. medlem i 1918, gruppert efter kassestørrelsen 68 Bemerkninger til tabellene A —J 69 Gjennemsnitlig antall medlemmer i årene 1916-1917 og delvis 1918 73 Sykepengedage og rnorbiditetstall for samtlige medlemmer i årene 1916, 1917 og delvis 1918 74 Utgifter i anledning medlemmenes sykdom i årene 1916, 1917 og delvis 1918 • 77 Antall fødsler, utgifter i anl. medlemmers nedkomst i årene 1916, 1917 og del- vis 1918 80 Antall dødsfall, mortalitetstall, begravelseshjelp i årene 1916, 1917 og delvis 1918 83 Utgifter i anledning bipersoners sykdom, inkl. bidrag efter S. F. L. § 18,3 i årene 1916, 1917 og delvis 1918 86 Antall gifte medlemmer og antall fødsler, utgifter i anledning hustruers ned- komst, inkl. bidrag efter § 18,4 for årene 1916, 1917 og delvis 1918 . 90 Samtlige utgifter for medlemmer og bipersoner i årene 1916, 1917 og delvis 1918 92 Utgifter pr. medlem og procentvis i 1916, 1917 og delvis 1918 og i gjennemsnitt pr. fullt år 95 Table de matières. age. Observations générales 1 Remarques sur la statistique des assurés 9 Effectif d'assurés et mouvement des effectifs dans les caisses de secours en 1918 13 Remarques sur la statistique de la comptabilité 17 Aperçu de la situation economique des differents caisses de secours en 1918 . 20 Extrait des revenus et des dépenses des caisses de secours en 1918 avec leur bilan au 31 décembre 1918 64 Aperçu spécifié des totaux de revenus et de dépenses des caisses de secours en 1918 66 Spécification par préfecture des dépenses par membre en 1917, dans les caisses de secours regionales 67 Dépenses par_membre pour l'administration des caisse regionales de secours en 1918 68 Remarques aux tableaux A—J 69 Nombre moyen de membres pendant les années 1916-1917 et une partie de l'année 1918 73 Journées d'indemnité de maladies et chiffre de morbidité pour tous les assurés pendant les années 1916-1917 et une partie de l'année 1918 74 Dépenses occasionnées par les maladies des assurés pendant les années 1916— 1917 et une partie de l'année 1918 77 Nombre de nairsances et dépenses occasionnées par l'accouchement de membres pendant 1916 —1917 et une partie de l'année 1918 80 Nombre de dicés. chiffre de morbidité, allocations accordés pour frais d'enterre- ment pendant les années 1916-1917 et une partie de l'année 1918 . 83 Dépenses occasionnées par les maladies des personnes affiliés, y compris l'alloca- tion accordé par application du § 18,3 de la loi sur l'assurance obligatoire contre la maladie, pendant les années 1916-1917 et une partie de l'année 1918 86 Nombre de membres mariés et nombre de naissances, dépenses occasionés par l'accouchement des épouses, y compris l'allocation accordé par application du § 18,4 de la loi sur l'assurance obligatoire contre la maladie, pendant les annèes 1916-1917 et une partie de l'année 1918 90 Dépenses totales pour les membres et leurs personnes affiliés pendant les années 1916-1917 et une partie de 1918 92 Dépenses par membre et pour-cent pendant les années 1916-1917 et une partie de l'année 1918 95 Almindelige bemerkninger. Området for nærværende statistikk er angitt ved lov om sykefor- sikring av 6. august 1915 med tilleggslov av 15. juni 1917. Ifølge disse love omfatter sykeforsikringen: I. A. forsikringspliktige, jfr. § 1, der blandt annet bestemmer følgende: »1. Pliktig til sykeforsikring efter denne lov er her i riket beskjef- tigede lønnsarbeidere samt betjenter i offentlig eller privat tje- neste, når de har fylt 15 år. 2. Undtatt fra forsikringsplikten er: a. den betjent, hvis samlede årlige inntekt overstiger kr. 3 000,00; b. den, som er fast beskjeftiget på skib i utenriksk fart, med- mindre denne er innskrenket til reiser i fast rute, og reisene efter den for farten kunngjorte plan ikke forutsettes å vare mer enn 10 dager fra norsk havn og tilbake ; C. den, soin ifølge en utenlandsk lov er sikret sykeunderstøttelse under sin beskjeftigelse her i riket; d. den, som utfører arbeide for kommunen under forhold, der gir betalingen for arbeidet karakteren av understøttelse. Det samme gjelder den, som under lignende forhold utfører arbeide for veldedige innretninger, når så bestemmes av Riks- forsikringsanstalten. den, som er i tjeneste hos fremmed makts gesandt eller ut- sendt konsul. 3. Undtat fra forsikringsplikt er likeledes den, hvis arbeids- eller tjenesteforhold ikke ifølge forholdets natur kan få en varighet av 6 dager eller derover. B. forsikringsberettigede (frivillige), jfr. §§ 10 og 11, hvorefter,
Load more

Recommended publications
  • Visitasforedrag Kvinesdal Fjotland Og Feda Sokn .Pdf
    DEN NORSKE KIRKE Agder og Telemark biskop Visitasforedrag ved bispevisitasen i Kvinesdal-, Feda- og Fjotland sokn 1. – 6. september 2015 INNLEDNING Kjære menigheter i Kvinesdal-, Feda- og Fjotland sokn! Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. Jeg har gledet meg til å være sammen med dere i rammen av en visitas. Etter å ha vært prest i 16 år i dette prostiet, er det derfor på mange måter som å være hjemme igjen. En visitas åpner for et dypere kjennskap til menighet og samfunn. Takk for at dere har lukket meg inn i deres utfordringer og muligheter. Forrige visitas i Kvinesdal, Feda og Fjotland var i 2003. Visitasen er en synlig del av mitt tilsyn som biskop med den lokale kirke. Det har vært viktige dager. Jeg ber om at visitasen må bli slik dere i visitasmeldingen ønsket. Jeg siterer: ”Vi håper at dagene vil gi mulighet til å tenke gjennom det arbeidet menighetene står i til daglig, gi veiledning til nye veivalg, samt gi inspirasjon i arbeidet videre.” FORBEREDELSE En visitas er mer enn at biskopen besøker menigheten en liten uke. I forkant skriver sokneprestene sammen med kirkeverge og råd en visitasmelding. Det er en beskrivelse og vurdering av det som har skjedd siden forrige visitas og av situasjonen i dag. Jeg oppfordrer menigheten til å lese denne meldingen. Det er et offentlig dokument. Til denne visitasen har jeg fått en bred og god melding som forteller om menigheter som jobber trofast og planmessig. Umiddelbart var det tre positive ting i visitasmeldingen som jeg merket meg.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1949
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 13. STORTINGSVALGET 1949 Élections en 1949 pour le «Storting» UTGITT AV STORTINGETS KONTOR OSLO I KOMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO. 1950 ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI, OSLO Forord. Ved avfattelsen av nærværende statistikk er fulgt det samme system som ved de tidligere statistiske utgivelser etter valgene i 1921, 1924, 1927, 1930, 1933, 1936 og 1945. Første del inneholder de alminnelige statistiske opplysninger (tabeller 1—4) og er utarbeidet av kontorsjef i Stortinget, Gunnar Hoff. Annen del omfattende den politiske fordeling av stemmene på grunnlag av de listestemmer som er fait på hvert enkelt parti, er avfattet av fullmektig i Stortinget, Karl Bjørnstad. Under arbeidet som er utført på grunnlag av de skjematiske oppgaver fra valgstyrenes formenn har man i stor utstrekning måttet sammenholde og supplere disse opplysninger med distriktsvalgstyrenes oppgjør og øvrige valgdokumenter som har vært innsendt til Stortingets kontor. Oslo i mars 1950. Gunnar Hoff. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter m. v. I tiden siden 1. oktober 1945 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved lov av 11. juli 1947 er Aker og Oslo sammensluttet. 2. Nordland fylke: Ved kongelig resolusjon av 19. mars 1948 er Stamnes her- red forandret til Sandnessjøen herred. 3. Hordaland fylke: Ved kongelig resolusjon av 18. april 1947 er Austerheim herred delt i Austerheim og Fedje herreder. Antallet av stemmeberettigede i hele riket utgjorde i 1949 ialt 2 172 454, mens antallet i 1945 var 2 000.008. Tilveksten utgjorde således 172 446. Av det samlede antall stemmeberettigede var 1119 134 kvinner eller 51.51 pst. mot 1027 359 eller 51.37.
    [Show full text]
  • MENIGHETEN SAMFUNDET, DET ALMINDELIGE SAMFUND OG ANDRE STERKTTROENDE © 2021 Jonas Yassin Iversen
    De gamle stier Jonas Yassin Iversen De gamle stier HISTORIEN OM MENIGHETEN SAMFUNDET, DET ALMINDELIGE SAMFUND OG ANDRE STERKTTROENDE © 2021 Jonas Yassin Iversen Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC BY-NC-ND 4.0. Denne lisensen lar andre kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, under forutsetning av at det oppgis korrekt kreditering og lenke til lisens. Dette kan gjøres på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket. Materialet kan ikke benyttes til kommersielle formål. Dersom du remixer, bearbeider eller bygger på materialet, kan du ikke distribuere det endrede materialet. Lisensvilkår: https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no Boka er utgitt med støtte fra Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Innlandets publiseringsfond, Fritt Ord, Dalane folkemuseum og forskergruppen DivE ved Høgskolen i Innlandet. Denne boka er utgivelse nr. 41 i skriftserien Kyrkjefag Profil. Dette er en fagfellevurdert monografi. ISSN print: 1502–7929 ISSN online: 2703-8076 ISBN trykt bok: 978-82-02-71975-3 ISBN PDF: 978-82-02-71974-6 ISBN EPUB: 978-82-02-72051-3 ISBN HTML: 978-82-02-72052-0 ISBN XML: 978-82-02-72054-4 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.131 Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Omslagsbilde: Bilde av Det Almindelige Samfunds kirke på Krossmoen utenfor Egersund, med bl.a. forstander Theodor Ege og Kristine Skipstad i forgrunnen.
    [Show full text]
  • Om Kirkesagn Og Ødekirker Muntlig Tradisjon Og Stedsnavn Som Kilder for Kirkeforskningen
    Om kirkesagn og ødekirker Muntlig tradisjon og stedsnavn som kilder for kirkeforskningen Av Jan Brendalsmo og Frans-Arne Stylegar 1. Ødekirker og kirkesagn til gården B, som i dag er kirkested. I et par tilfeller »Thessa jorder lago till Selnes kirkia j Hempne som blir den endelige lokaliteten bestemt ved at man no er nider fallen«. Dette er overskriften for en liten bandt en stokk til en unghest, og der den stoppet ble innførsel i erkebiskop Aslak Bolts jordebok fra 1430- kirken bygd. Det finnes også eksempler der en storm tallet, hvor det listes opp en rekke gårder og gård- drev tømmeret til en gitt lokalitet og således avgjor- parter som lå til St. Olav, dvs. domkirkens mensa.1 de kirkens plassering. Denne siste varianten er rim- Var det ikke for denne innførselen kunne vi ikke ligvis knyttet til kirker ved sjøen. Innenfor gruppe to, være sikre – i Weibulliansk mening – på at det en- kirker med flyttingssagn, finnes det interessant nok gang hadde stått kirke på gården Selnes i Sør-Trøn- 12 eksempler hvor det gjennom skriftlige og/eller delag. Det finnes ikke andre skriftlige kilder hvor arkeologiske kilder kan belegges at det faktisk har denne kirken er nevnt, ei heller er det funnet skje- stått kirke på det stedet som i sagnet blir utpekt som letter eller kister ved grøfting eller annet gårdsar- opprinnelig byggeplass. (fig. 2 viser et eksempel, beid på stedet. Det finnes kun en tradisjon på går- bygda Ørlandet i Sør-Trøndelag med åtte kirker i den om at det skal ha stått kirke der, samt lokalitets- middelalderen, to av dem med flyttingssagn).3 navnene Kjerkevollen og Presthusvika.
    [Show full text]
  • Møre Og Romsdal.Xlsx
    REGION MIDT - MØRE OG ROMSDAL KOMMUNE FDATO NAVN POSTSTED BLAD AUKRA 08.09.1956 AAKVIK ODDMUND EINAR MOLDE A AUKRA 22.08.1990 ASKESTAD THOMAS AUKRA B AUKRA 07.05.1999 BERGSET JOAKIM RISHAUG AUKRA B AUKRA 10.02.1975 BERGTUN TOR HUGO AUKRA B AUKRA 21.04.1955 BORGUNDVÅG REIDULV AUKRA A AUKRA 11.01.1986 BREIVIK IVER AUKRA B AUKRA 14.03.1974 BREIVIK ÅSMUND AUKRA B AUKRA 20.07.1998 BRUNES OLE MARTIN GJELSTENLI AUKRA B AUKRA 03.03.1975 DALE RONNY AUKRA B AUKRA 03.04.2001 GREBSTAD JULIAN AUKRA B AUKRA 15.06.1972 HAGEN OLAV AUKRA B AUKRA 26.10.1949 HOKSNES KÅRE AUKRA B AUKRA 06.11.1954 HORREMSBAKK ODD JOHAN AUKRA B AUKRA 11.09.1999 HUNNES MARTIN AUGUSTINUSSEN AUKRA B AUKRA 16.10.1971 HUNNES ODDVAR AUKRA B AUKRA 28.06.1956 HUSE PAUL KRISTIAN AUKRA B AUKRA 18.01.1994 HØYSTAKLI KIM-HELGE MOLDE B AUKRA 13.09.1971 JOCOBSEN JO SØREN AUKRA B AUKRA 01.04.1971 JOHANSEN OLA AUKRA B AUKRA 13.05.1967 KRISTIANSEN FRODE AUKRA B AUKRA 19.06.1955 LANGHOLM TERJE EGIL AUKRA B AUKRA 19.11.1972 LØVIK KYRRE AUKRA B AUKRA 10.04.1964 NEKKØY JOSTEIN AUKRA B AUKRA 24.12.1971 OLSEN REMI ANDRE NORDNES AUKRA B AUKRA 30.09.1998 OMAR JAMAL MAHMOUD AUKRA B AUKRA 20.08.1986 ORTEN ANDREAS ORTEN B AUKRA 09.10.1980 ORTEN BJØRN TORE AUKRA B AUKRA 17.03.1995 ORTEN RACHEL ORTEN B AUKRA 25.06.1984 ORTEN TORSTEIN AUKRA B AUKRA 25.06.1984 ORTEN ØYSTEIN AUKRA B AUKRA 27.06.2001 PEDERSEN MATHIAS SPORSHEIM AUKRA B AUKRA 16.10.1958 RISHAUG JAN INGE AUKRA B AUKRA 06.12.1977 ROVDE ROBERT KENNETH AUKRA B AUKRA 30.04.2001 RØD TEODOR AUKRA B AUKRA 05.12.1994 SANDØY MATHIAS MOLDE B AUKRA 13.05.1985
    [Show full text]
  • Helse Og Omsorg I Kvinesdal Mot 2040
    Helse og omsorg i Kvinesdal mot 2040 2018 SAMMEN SKAPER VI FREMTIDEN HELSE OG OMSORG I KVINESDAL ► 2018 ► 1 Innhold 1 Bakgrunn og rammebetingelser ..............................................................................................3 1.1 Plan for helse- og omsorgstjenesten – hva er det? ..................................................................3 1.2 Utvikling i dialog med lokalsamfunnet (kommunen 3.0) ...........................................................1 2 Strategier og hovedgrep for utvikling av tjenestene .............................................................1 2.1 Økt behov på 69 prosent krever flere fagfolk og flere bygg ......................................................1 2.2 Helse- og omsorg er mer enn eldreomsorg ..............................................................................1 2.3 Styrking av tilbudet til personer med demens ...........................................................................1 2.4 Utvikling av tilbudet til mennesker med utviklingshemning .......................................................1 2.5 Psykisk helse og rusomsorg .....................................................................................................1 2.6 Rehabilitering og folkehelse ......................................................................................................3 2.7 Velferdsteknologi .......................................................................................................................4 2.8 Systematisk arbeid med forbedringer og organisatoriske
    [Show full text]
  • Statnett Annual Report 2014
    Annual report 2014 English Statnett Annual report 2014 Content The President and CEO comments on the 2014 annual report 4 Statnett’s strategy 6 This is Statnett 8 Statnett’s tasks 8 Organizational structure 9 Presentation of the Group management 10 Highlights 2014 12 The international interconnector between Norway and Germany is approaching realisation 12 Lofotringen sections now part of the main grid 12 Ørskog-Sogndal to be completed in steps 12 Skagerrak 4 and the Eastern Corridor strengthened transmission capacity to Denmark 12 Measures to improve information security 13 New Regulation and Market System (LARM) 13 Statnett’s former head office in Huseby has been sold 13 Ytre Oslofjord completed 13 Common price calculation in Northwest-Europe 13 Regional control centres in Sunndalsrøra and Alta merged 13 Financial framework conditions 14 Statnett’s revenues 14 Key figures 17 Corporate Social Responsibility 2014 18 Statnett’s corporate social responsibility reporting 18 Corporate social responsibility organisation 18 Statnett and society 19 Climate and the environment 24 Our employees 29 GRI 36 Corporate governance 41 Statement on corporate governance 41 Business 42 Equity and dividends 43 2 Statnett Annual report 2014 Equal treatment of owners and transactions with closely related parties 43 Freely negotiable 43 The Enterprise General Meeting 44 Election committee 44 Corporate Assembly and Board of Directors: composition and independence 44 The work of the Board of Directors 45 Risk management and internal control 46 Renumeration of the
    [Show full text]
  • SPRINGEDANS FRA FJOTLAND Udelt Musikk Til Tredelt Dans – Eller Tredelt Musikk Til Tredelt Dans?
    Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk – Bacheloroppgave Mai 2018 Folkemusikk 3 Lisa Biktjørn Haugeland SPRINGEDANS FRA FJOTLAND Udelt musikk til tredelt dans – eller tredelt musikk til tredelt dans? INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning: 1.1) Forord ………………………………………………………………………………….……………...……… s.4 1.2) Takk ……………………………………………………………….…………………………………………… s. 5 1.3) Begrensning ………………………………………………….……………………………………………. s. 6 1.4) Problemstilling …………………………………………….……………………………………….……. s. 6 1.5) Metode …………………………………………………………………………………………….….……. s. 7 1.6) Et kildekritisk blikk ………………………………….………………….………………………………. s. 8 1.6) Begrepsavklaring ………….………………………………………….…………………………………. s. 9 2. Hva er en springar? ………………………………………………………………………………….…….. s. 10 2.1) Vest-norsk springartradisjon ………………………………………………………………………… s. 13 2.2) Øst-norsk springartradisjon ……………………………………………………………………….…. s. 13 3.DEL 1: SPRINGEDANS FRA FJOTLAND Historisk bakgrunn: 3.1) Benevnelse …………………………………………………………………………………………………… s. 15 3.2) Dansen i bruk …………………………………………………………………………………………….…. s. 16 3.3) Dansen i dag …………………………………………………………………………………………………. s. 17 3.4) Arkivopptak …………………………………………………………………………………………….….… s. 17 4.Dansen ……………………………………………………………………………………………………….……. s. 19 4.1) Takta i dansen ………………………………………………………………………………………………. s. 19 4.2) Dansesteget ……………………………………………………………………………………………….…. s. 20 4.3) Gripetak ……………………………………………………………………………………….………….……. s. 21 5. Å lære seg dansen …………………………………………………………………………………………….
    [Show full text]
  • De Faste Eiendommer I Årene 1916-1920
    OGES OISIEE SAISIKK , II. 6. DE FASTE EIENDOMMER ÅEE (Propriétés foncières rurales ; années 1916 t 19 20. ) Utgitt av 0 DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. KR ISTIANIA. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1923. For årene 1896-1900 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV nr. 102, for årene 1901-1905 se Meddelelser fra det Statistiske Centralbyrå 1907, nr. 9, for årene 1906-1910 se Norges Off. Statistikk V. 179, for årene 1911-1915 se Meddelelser fra det Statistiske Centralbyrå 1917, nr. 12, samt for en del nær- værende hefte. Fredrikshald E. S ems trykkeri 1923 Innhold. Innledning. Side De særskilt skyldsatte eiendommer (bruksnummer) De særskilt skyldsatte jordbruk (og jordlotter) 4* Ikke særskilt skyldsatte jordbruk 13* Samtlige jordbruk og jordlotter 15* Jordbrukenes fordeling efter størrelsen . 19* a. .lordbrukenes fordoling• efter armlet av dyrket jord 20* Jordbrukenes fordelin g efter armlet av hele innmarken 31* e. ,fordbrukenes fordeling efter matrikkelskylden . 35* Sammenligning med andre land hvad jordutstykningen angar 37* De jordbrukende personers livsstilling 41* I3esiddelsesmåte • • • • • • 54* Opgaver vedrørende husmannsvesenet ............. 68* Utskiftning . ...... 78* Eiendomspriser og verdi av landeiendommer 79* Salg av faste eiendommer . 88* Tabeller. Tabell 1 Oversikt over de faste eiendommers fordeling i landdistrik- tene 1907, 1915, 1917 og 1920 2 Tabell 2. Jordbrukenes fordeling efter deres areal av dyrket jord i 1917 ifølge Jordbrukstellingen 1 januar 1918 . 42 Spesifikasjon av klasse 2, bruk. med. inntil 5 dekar dyrket jord. ........... 80 Tabell 3. De særskilt skyldsatte jordbruks fordeling klassevis efter arealet av innmark (aker samt dyrket og naturlig eng) ifølge Jordbrukstellingen 1 januar 1918 .. 86 Tåbell 4. De særskilt skyldsatte jordbruks fordeling klassevis efter deres matrikkelsk3rld 1907 og 1917 .
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Homogenization of Norwegian Monthly Precipitation Series for the Period 1961-2018
    No. 4/2021 ISSN 2387-4201 METreport Climate Homogenization of Norwegian monthly precipitation series for the period 1961-2018 Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, Ole Einar Tveito METreport Title Date Homogenization of Norwegian monthly 2021-04-30 precipitation series for the period 1961-2018 Section Report no. Division for Climate Services No. 4/2021 Author(s) Classification Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, ● Free ○ Restricted Ole Einar Tveito Abstract Climatol homogenization method was applied to detect inhomogeneities in Norwegian precipitation series, during the period 1961-2018. 370 series (including 44 from Sweden and one from Finland) of monthly precipitation sums, from the ClimNorm precipitation dataset were used in the analysis. The homogeneity analysis produced a 58-year long homogenous dataset for 325 monthly precipitation sum with regional temporal variability and spatial coherence that is better than that of non-homogenized series. The dataset is more reliable in explaining the large-scale climate variations and was used to calculate the new climate normals in Norway. Keywords Homogenization, climate normals, precipitation Disciplinary signature Responsible signature 2 Abstract Climate normals play an important role in weather and climate studies and therefore require high-quality dataset that is both consistent and homogenous. The Norwegian observation network has changed considerably during the last 20-30 years, introducing non-climatic changes such as automation and relocation. Homogenization was therefore necessary and work has been done to establish a homogeneous precipitation reference dataset for the purpose of calculating the new climatological standard normals for the period 1991-2020. The homogenization tool Climatol was applied to detect inhomogeneities in the Norwegian precipitation series for the period 1961-2018.
    [Show full text]
  • Fylkesvis (PDF)
    MOMSKOMPENSASJON 2019 (Regnskapsåret 2018) 2019 NIF 18 682 285 v Aksjeselskaper 6 441 167 v Idrettskretser 10 422 130 v Særforbund 68 418 741 v Bedriftsidrettslag 4 796 408 v Bedriftsidrettskretser 4 115 504 v Særkretser 18 644 378 v Regioner 684 768 v Idrettsråd 2 334 788 v Klubber 471 185 269Fylkesvis Sum 605 725 438 Momskompensasjon 2019 for alle klubber fylkesvis Tildelt beløp Antall klubber Østfold 23 413 516 295 Akershus 65 196 895 467 Oslo 60 642 369 378 Hedmark 19 197 296 261 Oppland 15 614 514 298 Buskerud 26 616 000 302 Vestfold 23 077 404 241 Telemark 14 397 256 221 Agder 23 541 995 365 Rogaland 41 298 270 449 Hordaland 43 984 606 504 Sogn og Fjordane 9 093 191 146 Møre og Romsdal 24 541 451 344 Trøndelag 43 294 435 544 Nordland 16 857 103 337 Troms 13 421 277 261 Finnmark 6 997 691 138 Totalt alle fylker 471 185 269 5 551 Momskompensasjon 2019 klubber Østfold IK Klubbnr Navn Beløp 23 413 516 KL01180001 Aremark Idrettsforening 52 565 KL01180007 Aremark Pistolklubb 3 467 KL01240001 Askim Badminton Club 3 277 KL01240044 Askim Bordtennisklubb 5 998 KL01240046 Askim Bueskytterklubb 11 320 KL01240002 Askim Fotballklubb 128 499 KL01240026 Askim Golfklubb 99 200 KL01240004 Askim Idrettsforening 228 812 KL01240025 Askim Karateklubb 4 241 KL01240007 Askim og Omegn Helsesportlag 10 456 KL01240009 Askim Pistolklubb 12 950 KL01240010 Askim Rideklubb 187 503 KL01240011 Askim Styrkeløft Klubb 38 372 KL01240012 Askim Tennisklubb 3 969 KL01240013 Askim Turnforening 25 123 KL01240014 Askim Volleyballklubb 42 027 KL01060063 Begby Idrettslag 156
    [Show full text]