PLAN FOR BARNEHAGETILBUDET I KVINESDAL 2019-2022 Rev. Dato Beskrivelse 1 18.01.19 Oppdatert 2. 03.06.19 Rullert i forhold til fødselstall for 2019, samt hovedinntak 2019 ( endringer i kursiv skrift) FORORD: Hensikten med planen er å gi et bilde av barnehage driften i kommunen. Innhold i tilbudet, brukermønster, eksisterende barnehageplasser og estimert fremtidig behov for barnehageplasser. Det legges opp til årlig rullering av planen slik at planen hvert år er innehar den siste tilgjengelige informasjon i forhold til brukermønster og fødsler. Utvikling av barnehagetilbudet er underlagt sentrale rammebetingelser, men kommunen har også vedtatt lokale føringer for driften. Det mest aktuelle av dette er tatt inn i denne planen. Det samme gjelder pedagogiske premisser og arealrammer. I planen har enheten også tatt med beskrivelser av eksisterende barnehager. Til slutt i planen presenteres dekningsgrad, barnehagebehov og barnetallsutvikling, samt forslag til tiltak ut fra status på disse (kap.6 og 7). 1.0 PLAN FOR BARNEHAGETILBUDET 1.1 Om planen og planarbeidet Tidshorisonten for Plan for barnehagetilbudet er 2019 - 2022 og vil bli rullert hvert år med siste tilgengelige data. Plan for barnehagetilbudet inngår som en viktig del av plangrunnlaget for Kvinesdal kommunes virksomhet, herunder økonomiplanen. Planen utarbeides med utgangspunkt i langsiktig kommuneplan (befolkningsvekst etc.) Visjonen for barnehageenheten i Kvinesdal er: «Læring i alt». 1.2. Mål for planen Plan for barnehageutbygging skal bidra til å: • sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser • sikre at en optimaliserer driftene av barnehagene • sikre et godt barnehagetilbud • sikre gode arbeidsforhold for de ansatte • sikre en helhetlig gjennomgang av de kommunale barnehagene og oppdatering av status • legge til rette for barnehagebygg der det er et samspill mellom pedagogiske målsettinger og bygningsmessig utforming 1.3. Historisk utvikling Kvinesdal kommune har i mange år forsøkt å dimensjonere barnehagetilbudet i tråd med etterspørselen på plasser. Kommunen har hele tiden tenkt fleksible løsninger, og hatt stort fokus på kunne tilby barnehageplass til enhver tid. Det har vært en betydelig utbygging av antall barnehageplasser de siste årene. Kvinesdal kommune har siden 2012 hatt full barnehagedekning. Alle som har søkt om barnehageplass og som har rett til plass, har fått det. De siste årene har antall søkere gått noe ned hovedsakelig pga. mindre barnekull og nedgang i dekningsgrad hos de yngste barna. De kommunale barnehagene har sørget for omstillinger og fleksibel drift i samsvar med skiftende behov. Enheten har en svært brukertilpasset opptaksordning med tilbud om 2, 3, 4, eller 5 dager. Selv om det har vært en utvikling i retning av at flere ønsker fulltidsplass, har vi fortsatt mange barn i delte plasser. Når det gjelder dekningsgraden (andelen barn som går i barnehage) har den de to siste årene gått noe ned. Kostratallene viser at nedgangen i dekningsgraden i Kvinesdal hovedsakelig skyldes at vi har færre 0-2 åringer med barnehageplass. Dette har nok en sammenheng med ordningen om kontantstøtte. Når etterspørselen etter barnehageplasser likevel øker skyldes dette økt oppholdstid pr. barn jf. tabell under. Flg. kostratall illustrerer utviklingen: 2015 2016 2017 2018 Andel barn 1-5 år med 90,4 88,2 88,0 87,5 barnehageplass Andel barn med oppholdstid 33 80,2 87,0 90,5 93,2 timer eller mer pr. uke Kommentar: Når det gjelder dekningsgrad lå Kvinesdal kommune på landssnittet i 2015, men har de siste tre årene beveget seg nedover igjen (landet 91,8). I forhold til oppholdstid ligger vi derimot langt under landssnittet. I 2017 hadde Kvinesdal 90,5% med oppholdstid mer enn 33 timer, og landet 98%. I 2018 var andel barn med oppholdstid mer enn 33 timer 93,2 i Kvinesdal, mens landet var 98,4. Status ved hovedopptaket våren 2019. Ved hovedopptaket fikk alle som ønsket plass tilbud om barnehageplass, også de uten rett på plass. Etter hovedopptaket hadde enheten ledig kapasitet i Knerten, Fjotland, Åmotsmarka, Austerdalen og Feda barnehage. De aller fleste har fått innfridd ønske om endring av oppholdstid (endring av dager, overflytting til annen barnehage). Enheten bestreber å tilby plass i den skolekretsen barnet sokner til, men enkelte barnehager har i perioder for få plasser til at dette kan la seg gjøre. Dette gjelder spesielt Rafoss barnehage. Det har imidlertid kommet inn søkere etter søknadsfristen, og enheten har fått noen oppsigelser. Søkere som søker etter fristen mister retten til barnehageplass etter barnehageloven §12a, men på grunn av ledig kapasitet har enheten tilbydd plass til disse søkerne også. 1.4. Utviklingen av barnehagetilbudet Det har vært en betydelig vekst i barnehagetilbudet den siste tiårsperioden. Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. Barnehageloven § 8. Retten til barnehageplass gjeld for barn som fyller eitt år seinast innan utgangen av november det året det blir søkt om barnehageplass. Retten vart sist utvida i 2017. Dersom barnet fyller eitt år i løpet av august det året det vert søkt om plass, har barnet rett på plass innan utgangen av august. Dersom barnet fyller eitt år i september, oktober eller november det året det vert søkt, har barnet rett på plass innan utgangen av den månaden barnet vert født. Retten til barnehageplass følgjer av barnehageloven § 12 a. Kommunen har ansvar for å oppfylle retten til barnehageplass. Når kommunen legg til rette for barnehageplassar, må ein ta omsyn til tilflytting, brukarane sine ønske og behovet for plassar for barn over og under tre år. Barnehageloven § 12 Med begrepet ”barnehagedekning” menes antall barn i barnehage i Kvinesdal i prosent av totalt antall barn i samme aldersgruppe. Barnehagedekning angir omfanget av tilbudet, men sier ikke noe om hva som utgjør full behovsdekning. I 2018 var barnehagedekningen i Kvinesdal 87,5 %. Hvor stor denne vil bli de kommende årene er vanskelig å forutse da etterspørselen styres av sentrale føringer som makspris, kontantstøtte, arbeidsledighet, likestilling, ordninger for redusert foreldrebetaling osv. Fødselstall og tilflytting er også usikre faktorer. Antallet varierer. Høsten 2015/16 ble det innført to nye moderasjonsordninger for familier eller husholdninger med lav inntekt. 1. Ingen husholdninger skal betale mer enn 6 % av inntekten sin for en barnehageplass. 2. Gratis kjernetid (20 timer) for 3, 4 og 5 åringer for familier med lav inntekt. Ordningen utvides til også gjelde 2 – åringer fra 1.8.19. Disse ordningene har påvirket dekningsgrad og oppholdstid. Den første tiden var nok ikke ordningen godt nok kjent blant målgruppen, men en ser nå at antall søknader på disse moderasjonsordningene har økt betraktelig. Det må presiseres at disse ordningene ikke er fullfinansiert av staten og dermed medfører dårligere økonomi i barnehageenheten. 1.5. Nye barnehager/utvidelser De fire siste årene er det gjennomført en rekke tiltak. Oversikten nedenfor viser hva som er gjort av utbygging, ombygging/utvidelser for å realisere flere barnehageplasser det siste året. tiltak Private tiltak ÅÅmodtsmarka2007 • Den 6. avdelingen i Åmotsmarka barnehage er etablert • Modulbarnehage på Øye for inntil 24 plasser er etablert • Austerdalen barnehage er bygd ut med 1 ekstra avdeling (24 plasser) 1.6 Oppgradering og uteareal i kommunale barnehager Barnehagenes uteareal er viktige arenaer for barns utfoldelse og læring og det skal derfor tilrettelegges for allsidig lek i et fysisk og sosialt trygt miljø. I sist planperiode har enheten fått en oppgradering av uteområdene ved: • Austerdalen barnehage • Fjotland barnehage Videre har det blitt lagt ned et stort arbeid med å utvikle «utebasen» ved Åmotsmarka barnehage. Dette har blitt et flott sted, som også brukes av lokale beboere. Enheten mener det er viktig at barna kan bruke naturen i nærområdet til barnehagene og vil forsøke å stimulere til det. 2.0. SENTRALE RAMMEBETINGELSER 2.1 Barnehageloven og sentrale forskrifter Lov av 17. juni 2005 nr 64 om barnehager (Barnehageloven) er den øverste juridiske rettsregelen som barnehagene i Norge styres etter. Barnehageloven regulerer barnehagens formål og innhold. Den omhandler krav om godkjenning, krav om bemanning, samordnet opptaksprosess, barn og foreldres rett til medvirkning, ulike samarbeidsfora, og regler for hvilke oppgaver som ligger til barnehageeier og barnehagemyndighet. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er en forskrift til barnehageloven, og redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Den gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Det er staten som gir de overordnede styringssignaler og rammer for barnehagesektoren. Kommunen har ansvar for å oppfylle lovfestet rett til barnehageplass, for faglig utvikling og for godkjenning av og tilsyn med barnehagene i kommunen, både private og kommunale. Kommunen skal følge med i at virksomheten drives innenfor rammene av godkjenningen, at barnehagens vedtekter ikke er i strid med loven og at innholdet er i samsvar med lov og rammeplan. Tilsynet innebærer også et aktivt veiledningsansvar. Flere barnehagelærere i barnehagen Fra 1. august 2018 ble pedagognormen i barnehagen skjerpet. Da skal det være minst én pedagogisk leder per 7 barn under tre år, og minst én pedagogisk leder