DOCSLIB.ORG

Andreas Andreassen Født 22

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Andreas Andreassen Født 22 Andreas Andreassen født 22. juli 1907, død 7. august 1965 Utklipp fra Stavanger Aftenblad sitt arkiv etter søk på Andreas Andreassen, med og uten S/Severin. Stavanger Aftenblad 1931-12-15 Side 9 Vikedal heradstyre. Møte 9. desember. Fiskarmanntallsnemnd: Heradskasserar O. Gjerde, Andreas Andreassen og Bernt Krokedal. Stavanger Aftenblad 1932-09-16 Side 3 Lån til ubemidlede fiskere Som nevnd til å behandle eventuelle søknader om lån til ubemidlede fiskere vsrlgtes herredskasserer Olav Gjerde, for-mann, Andreas S. Andreassen og John Torstenbø. Varamann Andreas Ørnes, Hans Hansen Viland og Halvar Holte. Stavanger Aftenblad 1933-03-30 Side 2 Elveskjønnet i Vikedal endte med forlik. Elveskjønnet i Vikedal endte med forlik. Saksøkersken Malla Amundsen Holte avstår til saksøkeren Berge Grimas retten til laks- og sjø-ørretrfiske og annen landslot ved hennes eiendom. Herfor betaler Grimas 2000 kroner mot heftefritt skjøte Hermend er også mulig rett til landslot av det av Andreas S. Andreassen med flere hittil drevne fiske opgjort. Stavanger Aftenblad 1935-12-09 Side 4 Møte i Vikedal heradstyre 5. desember. Litt ned i teksten over saker står: Val. Brandsjet: lensmann Sev. Andreassen, varamann G. Høiekvam. Brandmeistrar Peder Blikra og Olav Gjerde. varamenn Osmund Øverland og Hans B. Hansen. Stavanger Aftenblad 1936-12-28 Side 7 Vikedal heradstyre hadde møte 17. desember. Val. Trygdenemnd: Til formann foreslo heradstvret Andreas S. Andreassen. Stavanger Aftenblad 1940-09-10 Side 2 Andreas Andreassen tilrådd til lensmann i Vikedal. Med 35 av 38 røyster av dei tre heradstyra. Samla heradstyremøte for Vikedal. Imsland og Sandeid vart halde i går for gje tilråding om ny lensmann i Vikedal. Ordferar L. O. Søndenå opna møtet og ynskte representantane velkomne. Ordførarane i Vikedal og Sandeid var ugilde i saka, og ordferar Skibevåg, Imsland. overtok ordførarplassen som sjølvskriven. Frå Vikedal møtte 10 representantar og 2 varamenn, frå Imsland 10 representantar og 1 varamann og frå Sandeid 10 representantar og 2 varamenn. Det var 16 søkjarar til lensmannsombodet. Ved prøveval på nr. 1 fekk Andreas S. Andreassen 35 røystar av 38, L. O. Søndenå 2 og Endresen 1 røyst. Ved endeleg røysting fekk Andreassen 36 røyster, L. O- Søndenå 1 og Høyekvam 1 røyst. Bjern Skjeie bad om at den nye lensmannen måtte ha ein kontordag i månaden i Imsland og Sandeid. Formann i Rogaland fiskarlag er bekreftet i følgende avisutklipp i Stavanger Aftenblad: 1942-11-11 Side 2 1942-11-13, Årsmøtet i Rogaland fiskarlag. Etter tilråding frå valnemnda vart formann og styre attvalt Andr. S. Andreassen, Vikedal, formann. 1942-12-13 Side 2 Rogaland fiskarlag skipar forsyningskontor for torsk og seifiskarane. Bøtingstråden utdelt. Styret i Rogaland fiskarlag hadde møte fredag og laurdag i Skudenes. Formannen Andreas S. Andreassen styrde møtet. 1945-07-21 Side 1, Fiskeumsetnaden og fiskeprisane dryftes på eit fiskarmøte i Bergen. Frå Rogaland fiskarlag møter formannen Andreas S. Andreassen 1951-02-03 1951-08-03 1963-12-20 Side 9 1964-01-08 Side 6 1964-02-22 Side 1 1964-04-07 Side 10 Stavanger Aftenblad 1949-09-01 Side 3 Venstre i Rogaland. Andreas S. Andreassen er fødd i Vikedal i 1907. Etter folkehøgskule og ymse kurs, vart han tilsett som lensmanns betjent i 1926, autorisert frå 1930. I 1940 vart han konstituert lensmann i Vikedal, og fast tilsett i 1946 frå 1940 å rekna. Han har vore medlem av Vikedal for mannskap frå 1938- 40, og heradstyremedlem sidan 1945. Frå 1945 har han vore formann i forliksrådet, og frå 1937-45 formann i alderstrygdnemnda. Frå 1939 har han vore formann i Rogaland Fiskarlag. Utanom lensmannsyrket er han direktør i Vikedal privatbank. Stavanger Aftenblad 1950-04-12 Eit av dei største fiskarmøte på Vestlandet etter krigen. Bilde tekst: ANDREAS S. ANDREASSEN lensmannen i Vikedal, fekk bruk for alle sine Joviale eigenskapar, då han styrde møtet. Det bles opp til stiv kuling rett som det var. — Her tek han ein vel fortent pause. Stavanger Aftenblad 1950-08-24 Skatten i Vikedal Skattelikninga for Vikedal herad for 1950-51 er ferdig nå. Vikedal Privatbank. Vikedal 150.200 14.205 3.030 3.140 Lensmann Andreas S. Andreassen 12.300 10.450 1.453 85 Stavanger Aftenblad 1950-09-02 Vikedal E-lag arbeider godt A. S. Andreassen formann Elektiisitetslagt i Vikedal hadde årsmøte onsdag Formannen, Andreas S. Andreassen, opna møtet. Rekneskapen vart samrøystes godkjend. Deretter var det va! Ut or styret gjekk etter tur Ola Roaldkvam og Andreas S. Andreassen, båe vart attvalde. Stavanger Aftenblad 1964-09-17 Side 7 To lensmenn i Tysvær - Vindafjord kommuner? Departementet foreslår regulering av distriktene. I den nye storkommunene Tysvær og Vindafjord er de i dag fire lensmenn: Andreas Andreassen i Vikedal. Stavanger Aftenblad 1965-02-19 Side 8 Vindafjord kommunestyre hadde i går mote i kommunehuset i Vike dal og behandlet en lang rekke saker. Til laksestyre ble valgt Berge Grimas, Vikedal, Osvald Imsland, Imsland, Andreas S. Andreassen, Vikedal. Stavanger Aftenblad 1965-04-17 Side 4 Pensjons- og lønnsnemnd for Vindafjord. På siste møte i Vindafjord kommunestyre ble det vedtatt å velge en nemnd til å utrede og komme med tilråding om pensjonsspørsmålet for kommunens tjenestemenn. Det ble også vedtatt at den samme nemnd skal fungere som lønns nemnd for resten av valgperioden. Disse ble valgt som medlemmer: — Andreas S. Andreassen, Vikedal, Anders Stople, Sandeid og Toralf Utåker, Vats, med distriktsrevisoren som selvskreven medlem. Stavanger Aftenblad 1965-04-22 Side 20 Sild og Brislingsalslaget åpnet representantskapsmøtet sitt i Bergen i dag under ledelse av ordføreren, Andreas S. Andreassen. Vikedal. Stavanger Aftenblad 1965-06-22 Side 6 Rogaland Lensmannslag hadde årsmøte på Breiborg i helgen. Valget ga som resultat at det sittende styret ble gjenvalgt. Andreas S. Andreassen, Vikedal er nestformann. Stavanger Aftenblad 1965-08-09 Side 4 Lensmann Andreas S. Andreassen, Vikedal, døde lørdag kveld, 58 år gammel. Det var hjertet som sviktet, og dødsfallet kom brått og uventet. Andreassen hadde riktig nok for ca. ett år siden et alvorlig hjertetilfelle med sykehusopphold og noen måneder rekonvalesens, mens syntes å ha vunnet over sykdommen og var nå i full aktivitet. Dødsbudskapet gjorde et dypt inntrykk i Vikedal, der Andreas S. Andreassen var en meget avhold mann. Utover søndagen ble flaggene heist på halv stang rundt omkring i bygda, etterhvert som dødsfallet ble kjent. Andreas S. Andreassen var født og vokset opp i Vikedal, og var sønn av tidligere avdøde lensmann Severin Andreassen og hustru Oline. Andreas S. Andreassen over tok i 1939 lensmannsstillingen etter sin far, og han var lensmann der til 1. juli i år da han overtok det nyopprettede Vindafjord lensmannsdistrikt. Andreas S. Andreassen var en meget godt utrustet mann, og han la i meget ung alder for dagen at han hadde utpregede lederegen skaper. Han var klok, grep hurtig poenget i en sak og var meget handlekraftig. Tidlig kom Andreas S. Andreassen med i det offentlige livet og gjorde seg hurtig gjeldende. Han var framsynt og vid synt, hadde rommelig sinn og sterke samfunnsinteresser. Allerede i forholdsvis ung alder ble han ofte søkt til råds, og da han var en hjelpsom, snill og menneskevennlig mann, var han lett å be. Mange har grunn til å takke ham for meget. I meget utstrakt grad ble det lagt beslag på hans sterke arbeidsevne og hans innsikt. I årenes løp var han medlem, og oftest formann, i utallige nemnder, og en rekke sammenslutninger av ulik art. Frå midten av 1930-årene hadde Andreassen vært herredstyremedlem i Vikedal, og formannskaps medlem i en rekke perioder. I årene 1956—59 var han kommunens ordfører. Han utførte et stort arbeid for bygda. Andreassen gjorde opptaket til kraftutbyggingen, og var i de første og vanskelige årene formann i Vikedal elektrisitetslag. I sin ordførertid tok han initiativet til bygging av ferjestø, kai og molo ved Vikedalsosen. Som formann i styret, direktør i Vikedal Privatbank og ordfører i bygda, tok han initiativet til reising av kommunehuset i Vikedal og var formann i byggekomiteen. Andreassen var styreformann og sjef for Bøndernes Bank's avdelingskontor i Vikedal fra opprettelsen i 1960 til juni 1965, da han ba seg fritatt fra formannsvervet. Han var medlem av Rogaland fylkesvegstyre og varaformann i Samferdselsnemnda i Rogaland. I en årrekke var han formann i Vikedal Venstrelag, og sto flere ganger på Venstres stortingsvalgliste. Som lensmann var han dyktig, og viste alltid konduite. Menneskelige hensyn veide tungt for ham. Blant sine kolleger var han vel ansett og i en rekke år var han med i styret for Rogaland Lensmannslag. Andreas S. Andreassen var sterkt interessert i fiskeriorganisasjonenes virksomhet. Han hadde fra unge år vært aktiv fisker. Gjennom årene gjorde han en betydelig innsats for fiskerne i Rogaland, ja også for landets fiskerstand. Han hadde hatt og hadde ved sin mann i Vikedal Fiskarlag, formann i Rogaland Fiskarlag 1939— 48 og nestformann 1948—58, ordfører i Silde- og Brislingsalgslagets representantskap, formann i Sør-Norges Notfiskarlag, varaordfører i Norges Makrellags representantskap, medlem av Kontroll nemnda i Norges Fiskarlag, medlem av Kontrollnemnda i Statens fiskeredskapslmport. Andreassen var en ypperlig møteleder, han la sakene klart og greitt fram. Det gjaldt ofte innfløkte saker, men Andreassens evnet å gi en enkel fremstilling, så ingen var i tvil. Og trengtes det, var han kvikk og meget kontant når han syntes ordskiftet ble for utflytende. Ble stemningen amper, eide han en forunderlig evne til å glatte det hele av til fordragelighet. Fiskerne har mistet en fremragende dyktig leder. Mange vil stå i sorg ved lensmann Andreas S. Andreassens båre. Han var et meget verdifullt samfunnsmenneske, en byggende mann som fikk utrettet meget. Minnet om ham vil leve lenge. Avdøde overleves av hustru Margit, f. Kambe, og seks barn. Stavanger Aftenblad 1965-08-30 Side 12 Vindafjord kommunestyre hadde mote på kommunehuset i Skjold torsdag. Før ein tok fatt på sake ne, heldt ordførar Gunnar Saua minnetale over lensmann Andreas S.
Load more

Recommended publications
  • Oversikt Over Lokalmatprodusentar I Suldal Og I Nærområdet
    I Ryfylke har me mange KORTREIST PÅ BORDET produsentar av lokal SULDAL: mat. Villsaukjøt, pinnekjøt, spekepølse, fenalår Landsnes villsauprodukter 908 08 427 / 976 35 033 [email protected] kjekjøtt fenalår, pinnekjøt, fersktkjøt Her finn du Viltkjøt stykningdelar, middagspølse hjort, Anette F. og Arve Aarhus 477 50 258 / 402 93 174 [email protected] dei som held pinnekjøt, ytrefilet av villsau, til i Suldal kjøt av fjordfe/raudkoller - stykningsdelar, lettsalta, røykt lammelår, fenalår, fårepølse, og omegn. spekepølse av hjort Pinnesteik, hjortepølse, biff, steik, grytekjøt og Træ Gården 464 64 601 / 400 08 565 [email protected] Mykje er pølser av ullgris, biff, filet, steik og kjøttdeig tilgjengeleg av grasfòra Angus og Wagyu heile året, Utegangargris Hanakamneset gard 995 28 401 [email protected] men noko er Høglandsfe Øyvind Lovra 918 15 489 [email protected] sesong. Fenalår, pinnekjøt, spekepølse av hjort og lam Fattnes Vestre 907 46 806 [email protected] Kjøt av Gråfe frå Suldal (Tiroler Grauvieh) Ring HAUSTTILBOD: Kjøttpakke 5 kg: steiker, grytekjøt og kverna kjøt av gråfe med oppskrifter. leverandør Fjellam frå Ryfylke: Lammeskinn av farga spel i ulike fargevariasjonar og spør! Pinnekjøt, fenalår og spekepølser Fjellam frå Ryfylke 926 37 179 [email protected] Egg frå frittgåande høner Øyvind og Mette Vatland 928 51 056 / 928 50 440 [email protected] Eple, eplejuice Fuglestein Fruktgard 413 50 255 [email protected] Honning Noble bee/Goran Opacic 917 44 762 [email protected] Honning Heia-honning 916 33 275 [email protected] Honning Suldalshonning 478 58 847 [email protected] Saupskoltar, nordlandslefse, Kari’s heimebakst 416 25 183 [email protected] knekkebrød, havrekjeks, potetkake NÆROMRÅDET: Skinka, fenalår, pinnakjøtt, spekepølser Vikedal Gardsmat/Hundseid 936 49 720 (Vikedal) [email protected] dilkekjøt, hjortakjøt m.m Spesialtilbod: 1 krt.
    [Show full text]
  • Gardsnr. 66 Austrei/Østrem
    Gardsnr. 66 Austrei/Østrem. Ny: desember 2006. Oppdatert: sep. 2011 Oversikt over av noen av de familiene som har, eller har hatt, bosted på Austrei. Ansvarlig: Henry Oskar Forssell. Rettelser og oppdateringer kan sendes til Slektsforum Karmøy. Bruksnr. 1: Bygdebok for Stangeland og Kopervik side 232. 1. 1580-1625: Hans Simonsen født , død ca 1621 Stesønn av Kristoffer Sigurdson og NN ” Avaldsnes Gift 1. gang med NN Gift 2. gamg med Magdalena Andersdatter født , døde før 1629 Trolig datter av Andreas Kjeldsen og Anna Jørgensdatter ” Nedstrand Barn i 1. ekteskap: a) Ingeborg født: Gift med Ola Rasmussen ” Skåre Barn i 2. ekteskap: b) Simon født: ” Bruker nr 4 under c) Anders født: Gift med Sveinvor Bårdsdatter ” Stange bnr 1 d) Gjert født: ” Åkra bnr 21 e) Kristoffer født: Gift med ” Rossabø bnr f) NN (Kari) født: Gift med Kristen Valtersen ” Indre Eide bnr 11 g) NN (Anna) født: Gift med Holger Utvik h) NN (Magdalena) født: Gift med Jon Hanssen ” Neste bruker i) NN (Aseline) født: Gift med Ola Jonson ” Torvastad j) Marta født: Gift med Ola Halvorsen ” Vervik i Strand *** Bygdebok for Stangeland og Kopervik side 233. 2. 1623-1626: Jon Hanssen født, død * foreldre ukjent Gift med NN Hansdatter født , død Datter av Hans Simonsen og Magdalene Andersdatter ” Austrei bnr 1 Barn: Les mer om familien under Vikshåland bnr 1. *** Bygdebok for Stangeland og Kopervik side 233. 4. 1627-1640: Simon Hanssen født , død Sønn av Hans Simonsen og Magdalena Andersdatter ” Bruker nr 1 over Trolig gift med NN Rasmusdatter født , død Datter av Rasmus Bentsen og NN ” Stangeland bnr 15 Barn: a) Rasmus født: Ca 1614 Gift med Ingeborg Toresdatter ” Neste bruker 1 b) Simon født: Ca 1614 Gift med NN ” Bruker nr 6 under c) NN født: Gift med Johannes Aslakson ” Nedre Hauge bnr 5 d) Hans født: Ca 1630 Gift med Gitlaug Faltinsdatter ” Hillesland bnr 9 *** Bygdebok for Stangeland og Kopervik side 234.
    [Show full text]
  • Larson (1886-1957); from the Bakken Subfarm, Guggedal Main Farm
    THE NORWEGIAN ANCESTRY OF JOHANNES (JOHN) LARSON (1886-1957); FROM THE BAKKEN SUBFARM, GUGGEDAL MAIN FARM IN ROGALAND COUNTY, NORWAY TO THE SULDAL NORWEGIAN SETTLEMENT IN JUNEAU COUNTY, WISCONSIN John Larson (#275) and Lars Benson (see #99) Crossing of Suldal and Johnson Roads, Lindina Township, Juneau County, Wisconsin BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Berrien Springs, Michigan and Mauston, Wisconsin 2018 1 COPYRIGHT (C) 2018 by Lawrence W. Onsager All rights reserved including the right of reproduction in whole or in part in any form, including electronic or mechanical means, information storage and retrieval systems, without permission in writing from the author. Manufactured in the United States of America ------------------------------------------------------------------------------------------------------ Cataloging in Publication Data Onsager, Lawrence William, 1944- The Norwegian Ancestry of Johannes (John) Larson (1886-1957) From the Bakken Subfarm, Guggedal Main Farm in Rogaland County, Norway to the Suldal Norwegian Settlement in Juneau County, Wisconsin, Mauston, Wisconsin and Berrien Springs, Michigan: The Lemonweir Valley Press, 2018. 1. Juneau County, Wisconsin 2. Larson Family 3. Suldal Parish, Rogaland County, Norway 4. Onsager Family 5. Ormson Family 6. Juneau County, Wisconsin – Norwegians 7. Gran Parish, Oppland County, Norwa I. Title Series: Suldal Norwegian-American Settlement, Juneau County, Wisconsin Tradition claims that the Lemonweir River was named for a dream. Prior to the War of 1812, an Indian runner was dispatched with a war belt of wampum with a request for the Dakotas and Chippewas to meet at the big bend of the Wisconsin River (Portage). While camped on the banks of the Lemonweir, the runner dreamed that he had lost his belt of wampum at his last sleeping place.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • ULVEJAG PÅ HAUGALAND Av Per Qvale
    o ARBOK FOI� KARMSUND -· -·- MUSEET FOR HAUGESUND OG BYGDENE o Arshefte 1966 - 7 6 Haugesund 1976 Worum's Trykkeri A/S ULVEJAG PÅ HAUGALAND Av Per Qvale. Ulven er iferd med å dø ut i Norge. I hele Skandinavia regner man med at det er en stamme på ca. 25 dyr igjen. Men for ikke mer enn drøye l 00 år siden, - altså da våre besteforeldre eller oldeforeldre levde, - var ulven en veritabel landeplage. Selv etter at Haugesund by var grunnlagt i 1854, arrangerte man store jag for å bli kvitt udyrene. Man kjenner flere store <<Ulveperioder» i Norge: Sist på 1500-tallet, de første 70- 80 år av 1700-tallet og fra ca. 1810 og utover. «Ulveår» var noe av det verste som kunne ramme bøndene. Fortvilelsen står klart å lese av innskriften på den sølvesken Røldal Kirke fikk for ca. 270 år siden: «Vi pryde her dit Bord med denne trois Gave og Hjertefromme Gud du Naade for os have lad Plagen holde op vi derom bede dig bevare Folk og Fæ fra denne Ulvekrig. Foræret af Hjelmeland Menighed 1703». Og mange anstrengelser ble gjort for å få bukt med ulveplagen. Man gravde ulve­ graver. Disse måtte være dype, og ha bratte vegger, for ulven var kjent som en spenstig krabat. Ulvegraver er bl.a. kjent fra Etne. Gift ble også endel brukt i vårt distrikt, med vekslende hell. I 1846 overtok Staten skuddpremiering av ulv. Man prøvde også å «stenge ulven ute» ved hjelp av basttau som spentes over smale eid. Tauet ble hengt opp i grener eller oppsatte stolper, og det måtte være et par meter høyt, slik at ulven ikke kunne hoppe over det.
    [Show full text]
  • Gardsnr. 137 Dale
    Gardsnr. 137. Dale Ny: mai 2003 Oppdatert: jan.2018. Oppdatering av noen av de familiene som har bosted her. Ansvarlig: Henry Oskar Forsell. Rettelser og oppdateringer kan sendes til Slektsforum Karmøy. Bruksnr. 1: Torvastad side 359. 1. ca 1664-74: Osmund Ormson født ca 1642, døde i 1674 Sønn av Orm Olavson og Marita Osmundsdatter ” Imsland Gift med Åsa Eriksdatter født , døde i 1701 Datter av Erik Lauristson og Ragnhild Andersdatter ” Frøvik i Skjold Barn: a) Marita født: Ca 1669 Gift med Anders Olavson ” Stange bnr 1 b) Ragnhild født: Ca 1671 Gift 1.gang med Johannes Olavson *** Torvastad side 360. 2.1674-1714: Klaus Kristenson Skaaning ca 1650, døde ca 1714 Sønn av Kristen Bentsen Skaaning og ” Avaldsnes Gift ca 1677 med Åsa Eriksdatter født , døde i 1701 Datter av Erik Lauriston og Ragnhild Andersdatter ” Frøvik i Skjold Barn: a) Mette født: Ca 1678 Gift med Olav Bårdson ” Neste bruker b) Kristen født: Ca 1679 Døde før 1714 c) Erik født: Ca 1683 Døde før 1714 d) Kirsten født: Ca 1685 Gravlagt den 16/11 1766 *** Torvastad side 360. 3. ca 1715-50: Olav Bårdson født ca 1671, døde i 1736 Sønn av Bård Trulsson og Eli Olavsdatter ” Nordbø bnr 1 Gift ca 1698 med Mette Klausdatter Dale født ca 1678, gravlagt den 13/10 1759 Datter av Klaus Kristenson Skaaning og Åsa Eriksdatter ” Førre bruker Barn: a) Bård født: Ca 1699 Gift med Kirsten Tolleivsdatter ” Hauske bnr 6 b) Klaus født: Ca 1702 Gift med Tyrid Jonsdatter Kalland ” Neste bruker c) Åsa født: Ca 1703 Gift med Jon Eliasson ” Litlasund bnr 1 d) Karen født: Ca 1704 Døde på Litlasund i 1785 e) Marta født: Ca 1706 Gift med Lars Hansson Gard f) Eli født: Ca 1709 Gift med Tollak Hansson ” Hauske bnr 3 g) Anna født: Ca 1713 Gift med Tollak Olavson ” Håland bnr 1 h) Anders født: Ca 1714 i) Mette født: Ca 1715 Gift med Knut Nilsson ” Osnes Ao-4 j) Erik født: Ca 1716 k) Tala født: Ca 1726 Gift med Matias Larssen ” Snik bnr 1 l) Kirsti født: Ugift 1 *** Torvastad side 361.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1933
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. 26. STORTINGSVALGET 1933 (Élections en 1933 pour le «Storting».) UTGITT AV STORTINGETS KONTOR. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1934. OSLO - O. FREDR. ARNESENS BOK- OG AKSIDENSTRYKKERI - 1934, Forord. Nærværende statistikk er utarbeidet efter samme system som de efter valgene i 1921, 1924, 1927 og 1930 utkomne. Første del, som inneholder de almindelige statistiske Oplysninger (tab. 1—4, s. 1—30). er utarbeidet av fullmektig i Stortinget P. A. "Wessel-Berg på grunnlag av de fra valgstyrenes formenn innsendte skjematiske opgaver. Disse Lar som før i stor utstrekning måttet sammenholdes med og suppleres ved hjelp av de til Stortingets kontor innsendte valgdokumenter. Annen del inneholder den politiske fordeling av stemmene. Fordelingen er skjedd på grunnlag av de på hvert enkelt parti falne listestemmer under sammenhold med de øvrige valgdokumenter og innsendte opgaver. Utregningen som omfatter s. 31—150, er foretatt av førstesekretær ved Stortingets kontor Karl Bjørnstad. — De siste sider (tab. 5—6, s. 151—160) er utarbeidet av arkivar i Stortinget Y. H af f ner. Oslo i mars 1934. P. A. Wessel-Berg. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter, valgsogn m. v. I tiden 1 september 1930—1 september 1933 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved kgl. resolusjon 12 desember 1930 blev Kråkstad herred (Akershus fylke) delt i to herreder, Kråkstad og Ski. Delingen trådte i kraft 1 juli 1931. 2. Ved kgl. resolusjon 23 januar 1931 blev herredsnavnet Hølandet (Sør-Trøndelag fylke) forandret til Hølonda. 3. Den 6 mars 1931 er sanksjonert lov om forandring i lov av 4 juni 1929 om navne- skifte for byen Trondhjem — hvorefter navnet blev Trondheim.
    [Show full text]
  • Folke Og 1134 Suldal
    SAISISKE KOMMUEEE OKE OG OIGEIG . OEME 0 1 20 0 4 SUA SAISISK SEAYA OSO SAISISKE KOMMUEEE OKE OG OIGEIG . OEME 0 4 SUA SAISISK SEAYÂ OSO 1973 FORORD Den første statistikken utarbeidd på grunnlag av oppgaver til folketellingen i 1970, ble publisert i desember 1971 i heftet "Folkemengden etter alder og ekteskapelig status, 31. desember 1970". I serien Statistiske kommunehefter legger Statistisk Sentralbyrå fram de viktigste resultater fra Folke- og boligtelling 1970 for hver enkelt kommune. Heftene vil bli utgitt fra midten av 1972 til siste halvdel av 1973. Da kontrollen av tellingsoppgavene ikke er aysluttet når kommuneheftene utarbeides, er tallene i disse heftene foreløpige. Endelige tall for hele landet vil bli publisert i 6 hefter som ventes 4 bli utgitt i 1974. Disse publikasjonene vil også inneholde tabeller med geografiske fordelinger. I tillegg til de tabellene som blir trykt, vil det bli utarbeidd tabeller med mer detaljert statistikk . På grunnlag av tellingsresultatene vil det videre bli utarbeidd et bosettingskart og flere større spesialartikler. Professor Hallstein Myklebost, Geografisk Institutt, Universitetet i Oslo, har vært Byråets konsulent i arbeidet med kretsinndelingen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 2. mai 1972 Petter Jakob Bjerve Einar Jensen • • IO Sie isie og definisjoner 7 . Omage a oke og oigeig 0 7 2. eiiso a esokeemeke 7 . eiiso a amiie og usoigsye 0 4. eiiso a us og oig og us og oigkeemeke 11 . Ieige i eigskese 13 6. Mekae i ae 4 aee 1 ▪ okemege e okeeiee 800 6 2. okemege ee kø og ieksakees ikigse kie i isoo og æig •• 6 3 esoe 6 A og oe ee ykesakiie, kO og ae 6 4.
    [Show full text]
  • Historisk Oversikt Over Endringer I Kommune- Og Fylkesinndelingen
    99/13 Rapporter Reports Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltunder- søkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Reports This series contains statistical analyses and method and model descriptions from the different research and statistics areas. Results of various single surveys are also pub- lished here, usually with supplementary comments and analyses. © Statistisk sentralbyrå, mai 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-4684-9 ISSN 0806-2056 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable . Emnegruppe Oppgave mangler Data not available .. 00.90 Metoder, modeller, dokumentasjon Oppgave mangler foreløpig Data not yet available ... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Emneord Null Nil - Kommuneinndeling Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit Fylkesinndeling av den brukte enheten employed 0 Kommunenummer Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit Sammenslåing av den brukte enheten employed 0,0 Grensejusteringer Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series — Design: Enzo Finger Design Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series | Trykk: Statistisk sentralbyrå Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r Sammendrag Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Rapporter 99/13 • Statistisk sentralbyrå 1999 Publikasjonen gir en samlet framstilling av endringer i kommuneinndelingen 1838 - 1998 og i fylkesinndelingen 1660 - 1998.
    [Show full text]
  • NR. 5 Oktober 2019 ÅRGANG 61 Kyrkjeblad for Bjoa, Imsland, Sandeid, Skjold, Vats, Vikebygd, Vikedal Og Ølen
    NR. 5 Oktober 2019 ÅRGANG 61 Kyrkjeblad for Bjoa, Imsland, Sandeid, Skjold, Vats, Vikebygd, Vikedal og Ølen Jubilantar i Ølen (Sjå meir side 4 og 5) Prosten har ordet 2 Jubilantar i Vikebygd 5 Møte og arrangement 8 Endringstid i Hyrdingen 2 Konfirmant-jubileum i Ølen 5 Støtteannonser 9 Redaksjonspennen 3 Soknerådsvalet i Vindafjord 6 Gudstenester 10 Min song 3 Dåpspåmelding på nett 6 Frå kyrkjeboka 10 Edel årgang - Bjoa 4 Trusopplæringsprisen 2019 7 Møte og arrangement 11 Gullkonfirmantar i Vats 4 Stavanger Bispedømmeråd1 8 Vikestølen tur 12 Prosten har ordet Av Rune Steensnæs Engedal. Prost i Haugaland prosti HYRDINGEN: Ansvarleg: Steinar Skartland Hvem er en helgen? Tlf. 908 73 170 Epost: [email protected] Vi ser blafrende og skjøre lamper på Midt imellom det som har vært og det Bladpengar/gåver til Hyrdingen novembermørke kirkegårder. Mange som skal komme, lever vi livene våre. på konto: 3240.11.17937 og mennesker tenner lys og snakker rolig Nå. Med lengsel og håp. Vi ser både VIPPS nr 53 14 72 sammen der ute. Holder rundt hveran- bakover og framover, men så kan vi Adr. Skjold kyrkje dre. Tårer blir tørket. Det er sterkt. Å aldri være andre steder enn i nåtiden. Kleivavegen 2, 5574 Skjold miste noen gjør så mye med oss. Livet Allehelgensdag viser oss hvor vi kom- Layout/trykk: blir aldri helt det samme som før. Det mer fra og hvor vi skal, men den utfor- Kai Hansen Trykkeri Haugalandet AS krever mye å finne vei gjennom sorg drer oss alltid til å leve her og nå. Det og savn.
    [Show full text]
  • Folketelling 1960 Hefte I
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 108 FOLKETELLING 1960 HEFTE I Folkemengde og areal etter administrative inndelinger Tettbygde strøk i herredene Bebodde øyer Population Census 1960 Volume I Population and Area by Administrative Divisions Densely Populated Areas in Rural Municipalities Inhabited Islands STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1963 Tidligere utkommet Folketellingen 1960: Markedstall. Folketellingen 1950: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hus- samlinger i herredene. Annet » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Kiket, fylkene og de enkelte herreder og byer. Tredje Folkemengden etter hovedyrket i de enkelte kommuner og fylker. Fjerde Oversikt over yrkesstatistikken. Detalj oppgaver for riket. Femte Barnetallet i norske ekteskap. Sjette Personer 15 år og mer etter utdanning. Sjuende Trossamfunn. Åttende Personer født i utlandet. — Fremmede statsborgere. — Bruken av samisk og kvensk. Niende » Husholdningenes sammensetning. Tiende » Boligstatistikk. Population census 1960: Market data. Population census 1950: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second » Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. Third » Population by principal occupation in the rural and town municipalities and counties. Fourth » A survey of statistics on occupation. Detailed figures for the whole country. Fifth » Fertility of marriages. Sixth » Persons 15 years of age or more by education. Seventh » Religious denominations. Eighth » Persons born abroad. — Aliens living in Norway. — Use of Lappish and Quainish. Ninth » Composition of households. Tenth » Housing statistics. Forord Statistisk Sentralbyrå sender med dette ut hefte I med resultater fra Folke- tellingen 1. november 1960.
    [Show full text]