For Etne Og Vindafjord Kommunar 2010

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

For Etne Og Vindafjord Kommunar 2010 GRATIS SOMMARAVISAFOR ETNE OG VINDAFJORD KOMMUNAR 2010 FOTO: ARNE FRØKEDAL SOMMARAVISA 2 2010 Litt bortgøymd, men finn du vegen hit, vil du aldri angre på at du tok turen. INNHALD 2-3 Imslandssjøen 4-5 På villmarksleir 6 Ut på tur 8-9 For deg med båt 10 Turstien i Skjold 14-15 Olav Vik-området 16-17 Kart 18-19 Sommarbygda Vikedal 23-24 Oppleving i Åkrafjorden 30-31 Idyll med historie og sjarm Gode badeplassar PEDER LUNDEGÅRD Imslandssjøen er ei skinande 32 Ryfylkeperle. Du vil kome atten- de hit, på ny og på ny. Køyrer Det skjer i sommar du gjennom Imsland sentrum sør i Vindafjord, på veg innover mot Ropeid, ver merksam på SOMMARAVISA skiltet til høgre som peikar mot 2010 Imslandssjøen. Bilag til Grannar 3. juni 2010 Først litt historie. Imsland var fram til 1965 eigen kommune. Frå 1838 hadde Imsland, saman med Sandeid vore såkalla soknekom- mune i Vikedal herad. Riskontroboka fortel at dresstøyet kosta Martin ein liten formue den Ansvarleg redaktør: Imslandssjøen var ingen avkrok. gongen. Arne Frøkedal Vindafjorden gav tilkomst til den av arbeidsfolk og liv. Så livleg (formannskap) om at Amtmanden «store verda». Her fanst i tidle- vara det at Vikedal formann- vil utvirke en Kongelig Resolusjon Boks 84, 5591 ETNE gare tider bank, to handelsmenn, skap i 29. oktober sende skriv hvorved Kjøpstads politi- Telefon 53 77 11 00 to bakeri, postopneri frå 1870 og til Amtmanden eller fylkes- lovgivningens almindelige Mobil 975 70 789 mykje meir. mannen; — Foranlediget af Bestemmelser om Gadeuorden og [email protected] Skipsbygging: Vervartida ca den store Forøgelse af arbei- Rolighetsforstyrrelse (utdrag frå 1860 - 1920 var det to skips- dere ved Skipsbyggeriene .. H. Nygaard – Tust og kyllestuv). www.grannar.no verft ved Imslandssjøen, og fullt andrager Vigedals Formænd SOMMARAVISA 2010 3 Olaug og Theodor Imsland har invitert søster hans, Else Storhaug (i midten) til ein drøs i sola ved det nye huset deira. Rett over vegen ligg huset dei fekk Vindafjord kommune sin byggeskikkpris for i 1998. FOTO: PEDER LUNDEGÅRD Kyrkja får du tidleg auge på, på veg ned mot tettstaden. (kyrkjegard) Ein kyrkjegard kan fortelje historie. Olaug og Theodor Imsland bak krambudisken med riskontroboka, som fortel om Martin Imsland som kjøpte tøy til amerikadress, då han utvan- dra i 1905. Dotter hans (85) var på besøk her frå USA for kort tid sidan. Imslandssjøen sett frå vest. Sjå kaien i høgre hjørne der det var eit yrande liv farne dagar. Idyll med historie og sjarm Imslandssjøen i dag har seks til Imslandssjøen skein sola frå Vi møter Theodor Imsland, kona ulike dagar. slengde opp på kaien, og så var fastbuande. Allereie på vegen ned skyfri himmel. Vindafjorden låg Olaug og søstera Else Storhaug, Theodor brukar ikkje store ord. det til å køyra vinsjane med dun- vil du legge merke til Imsland som ein nypussa spegel. Sidan vi som er fastbuande i Imslandssjøen. Ved eit anna høve kom Grannar der og brak. Det var å låsa opp kyrkje (bygd i 1861), dei kvit- kom med bil, seig vi roleg gjen- Theodor og Åse tar oss med inn i sin utsende over heimesida hans. kassar, parafintunner, sirupstun- måla husa som krinsar kaien og nom den stille, tronge «gata». Vi det gamle huset, som dei i 1998 Her fann vi ei sjarmerande fortel- ner, halmballar, grisungar og «gata» som fører bort mot kyrkja. nytte synet av velstelte, kvite hus fekk Vindafjord kommune sin jing han har teke vare på; om livet til slutt ein stor dunge med hun- Eit fargerikt naustmiljø ligg som og blømande hagar. byggeskikkpris for. i Imsland i gamle dagar: drad kilos mjølsekker. Når båten levegg og raudmala kontrast, men Ved kyrka kan du parkera, puste — Eller om kveldane då me var faren sin veg, då var det til å fortel også om kor viktig sjøen har inn sjølufta og nytte synet av eit På krambua gjekk til dampen, det var som løysa hestane, som hadde stade vore og framleis er for folk rundt japansk kirsebærtre i full blom- Inne på krambua, der Theodor har regel tysdag, torsdag og laur- bundne og frostne, og få lasset Vindafjorden. string. Travle nåtidsmenneske som teke vare på mangt og mykje, det dagskveldar den kom. Det var på. Og så var det med store fart alltid ser ut til å vere i tidsklemme meste frå slekta, vert vi ståande gamle «Sandeid», «Hjelmeland», på heimvegen. Mangfald har godt av å ta seg ei stille stund ved ei gamal riskontrobok, som eller «Haukelid» …. Og så var det Den vesle tettstaten i dag er ikkje inne på ein kyrkjegard. Her kan ligg oppslegen på krambudisken, «Vindafjord», …. Det var alltid Ta turen til Imslandssjøen, gå berre ein idyll for pensjonistar. du finne ro, dessutan er kyrkje- på juli 1905. Theodor fortel at då folksamt på krambua til Syvert dei ned på kaien, lukk augo og tenk På veg ned dit passerer du eit fint gardane fulle av historie om farne Martin Imsland drog til Amerika kveldane dampen kom. Det var deg at du var der ein sommarkveld utført tunnelinnslag. I fjellet bak slekter. dette året, kjøpte han dresstøy mange stubbar som vart fortalde då glade menneske kom på land skjuler det seg turbinhallen til Vi vert ståande ved gravsta- for å få seg sydd ny reisedress. då, ..Men når dampen bles, var frå gamle Sandeid. Tenkt deg Fjellkraft, og til venstre i svingen den til familien Imsland, ved ei Theodor fortel mykje, mellom det ut med heile gjengen. Syvert også ein vinterkveld, med snøkave. litt lenger nede ligg eit avansert gravstøtte med påskrifta kyr- anna at to brør dreiv bakeri i kvar som var dampskipsekspeditør Den idylliske staden er full av oppdrettsanlegg. I nærleiken ligg kjesongar og kyrkjesongarkone. sin ende av Imslandssjøen. Dei var gjekk føre med den store firkan- historie. Dra dit og nyt idyllen og også eit idyllisk hytteområde. Kyrkjesongaren og kona hadde konkurrentar, men så vel forlikte ta lykta med parafinlampen .., historia. Dette var berre ein brøk- Då Grannar denne dagen kom status i si tid. at dei brukte same bakaren, på pakkar og koffertar og slikt vart del av historia. SOMMARAVISA 4 2010 Torgdagar for 25. gong Helga 11. - 13. juni ønskjer Skånevik velko- men til tradisjonsrike Torgdagar. Desse dagane held stand mot alle festivalar og nye arrangement som dukkar opp i distriktet, og blir i år arrangert for 25. gong. Det har vist seg at folk frå fjern og nær har kome til bygda desse dagane. Særleg er det gamaldagse torget på kaia laurdagen populært. Arrangørane legg vekt på tradisjon og har greidd seg bra med det. I år som tidlegare år blir folk inviterte til å møte i gamaldagse klede, her er det premiering av dei beste. I høve jubileet skal Han Innante under- halde frå scena på kaia laurdag. — Det er dette som blir trekkplasteret i år, fortel Anna Eriksen i arrangementskomiteen. Laurdag kveld er det utedans med Jukebox. Skånevik Bluesfestival Ei strålande oppleving du seint vil gløyma, lovar arrangø- rane av Skånevik Bluesfestival i dagane 1. - 3. juli. Sidan starten i 1997 har denne festivalen hatt mange store artistar på programmet. Dette året er ikkje noko unntak i så måte. Etter mykje arbeid vart det i mai klart at eit av dei største blues- og rockeikona i dag, ZZ Top, kjem. Like så stjerneskotet Joanne Shaw Taylor og Aynsley Lister, begge desse kjem frå England. I tillegg kjem våre eigne bluesstjerner; Bjørn Berge, Reidar Larsen, Knut Reiersrud og Noregs souldiva Noora Noor, Orbo & The Longshots, Rita Eriksen og Vetrhus Bluesband og Stavangerensemblet. Elles som tidlegare år står Blues Cruise og Blues Lunch på programmet. Lars Rune Langhelle ved gruva i gapahuken Ny Pippifestival som rommar om lag I fem dagar, frå 7. til 11. juli skal ein på ny få møte verdas 40 gjester. FOTO: LIV ASTRID H. sterkaste jente - Pippi - i Skånevik. Dette er den einaste HESJEDAL festivalen i Noreg tileigna verdas sterkaste jente. Det heile starta i fjor og vart ein stor suksess. Det måtte setjast opp fleire ekstraframsyningar. I hotellhagen skal Pippi sitt gule hus, Villa Villekulla plasserast i år også. Her vil det bli sett opp åtte fram- syningar dette året. Men det er ikkje berre i hotellhagen Pippi er sentral i Skånevik desse dagane, overalt i bygda vil ein sjå Pippi- effektar og bli minna om den kule jenta. Gruppa med skodespelarar er sett saman av profe- sjonelle og amatørar, og både vaksne og barn er med. Ei naturopp leving av dei sjeldne I heimelaga Pippi-klede kom Amalie Larssen heilt frå Trondheim for å vere med på festivalen i fjor. ARKIVFOTO: LIV ASTRID H. HESJEDAL Skånofestival ny av året LIV ASTRID H. HESJEDAL Pippi-festivalen, men før alt er heilt på plass vil eg ikkje gå ut Ein ny festival ser denne sommaren dagens 220 meter over Skåneviksfjorden med dei, det einaste eg kan love lys i Skånevik. Fredag 23. og laurdag 24. juli blir og med ei plassering heilt unik, er at det blir bra, seier Langhelle. Skånofestivalen arrangert i House of Blues. ligg Skånevik Naturoppleving Etter fire djupblå, intense og fargesprakande festivaldagar i starten som ei perle i det flotte Store planar av månaden er det denne helga i juli på tide å rette søkjelyset mot andre kulturlandskapet. Dagens leir inneheld gapahu- musikalske sjangrar enn blues. Her skal berre norske band vere med. — Her er plassen for å nyte ken der om lag førti gjester kan Mest sentralt står haugesundsgruppa Vamp, men andre norske band utsikt både på dag og nattetid og sitje under tak og nyte den flot- skal kome til og særleg dei med fokus på trekkspel. Vi er i ferd med å i våre dagar når alle har så mykje te utsikten og god mat.
Recommended publications
  • Oversikt Over Lokalmatprodusentar I Suldal Og I Nærområdet
    I Ryfylke har me mange KORTREIST PÅ BORDET produsentar av lokal SULDAL: mat. Villsaukjøt, pinnekjøt, spekepølse, fenalår Landsnes villsauprodukter 908 08 427 / 976 35 033 [email protected] kjekjøtt fenalår, pinnekjøt, fersktkjøt Her finn du Viltkjøt stykningdelar, middagspølse hjort, Anette F. og Arve Aarhus 477 50 258 / 402 93 174 [email protected] dei som held pinnekjøt, ytrefilet av villsau, til i Suldal kjøt av fjordfe/raudkoller - stykningsdelar, lettsalta, røykt lammelår, fenalår, fårepølse, og omegn. spekepølse av hjort Pinnesteik, hjortepølse, biff, steik, grytekjøt og Træ Gården 464 64 601 / 400 08 565 [email protected] Mykje er pølser av ullgris, biff, filet, steik og kjøttdeig tilgjengeleg av grasfòra Angus og Wagyu heile året, Utegangargris Hanakamneset gard 995 28 401 [email protected] men noko er Høglandsfe Øyvind Lovra 918 15 489 [email protected] sesong. Fenalår, pinnekjøt, spekepølse av hjort og lam Fattnes Vestre 907 46 806 [email protected] Kjøt av Gråfe frå Suldal (Tiroler Grauvieh) Ring HAUSTTILBOD: Kjøttpakke 5 kg: steiker, grytekjøt og kverna kjøt av gråfe med oppskrifter. leverandør Fjellam frå Ryfylke: Lammeskinn av farga spel i ulike fargevariasjonar og spør! Pinnekjøt, fenalår og spekepølser Fjellam frå Ryfylke 926 37 179 [email protected] Egg frå frittgåande høner Øyvind og Mette Vatland 928 51 056 / 928 50 440 [email protected] Eple, eplejuice Fuglestein Fruktgard 413 50 255 [email protected] Honning Noble bee/Goran Opacic 917 44 762 [email protected] Honning Heia-honning 916 33 275 [email protected] Honning Suldalshonning 478 58 847 [email protected] Saupskoltar, nordlandslefse, Kari’s heimebakst 416 25 183 [email protected] knekkebrød, havrekjeks, potetkake NÆROMRÅDET: Skinka, fenalår, pinnakjøtt, spekepølser Vikedal Gardsmat/Hundseid 936 49 720 (Vikedal) [email protected] dilkekjøt, hjortakjøt m.m Spesialtilbod: 1 krt.
    [Show full text]
  • Gardsnr. 66 Austrei/Østrem
    Gardsnr. 66 Austrei/Østrem. Ny: desember 2006. Oppdatert: sep. 2011 Oversikt over av noen av de familiene som har, eller har hatt, bosted på Austrei. Ansvarlig: Henry Oskar Forssell. Rettelser og oppdateringer kan sendes til Slektsforum Karmøy. Bruksnr. 1: Bygdebok for Stangeland og Kopervik side 232. 1. 1580-1625: Hans Simonsen født , død ca 1621 Stesønn av Kristoffer Sigurdson og NN ” Avaldsnes Gift 1. gang med NN Gift 2. gamg med Magdalena Andersdatter født , døde før 1629 Trolig datter av Andreas Kjeldsen og Anna Jørgensdatter ” Nedstrand Barn i 1. ekteskap: a) Ingeborg født: Gift med Ola Rasmussen ” Skåre Barn i 2. ekteskap: b) Simon født: ” Bruker nr 4 under c) Anders født: Gift med Sveinvor Bårdsdatter ” Stange bnr 1 d) Gjert født: ” Åkra bnr 21 e) Kristoffer født: Gift med ” Rossabø bnr f) NN (Kari) født: Gift med Kristen Valtersen ” Indre Eide bnr 11 g) NN (Anna) født: Gift med Holger Utvik h) NN (Magdalena) født: Gift med Jon Hanssen ” Neste bruker i) NN (Aseline) født: Gift med Ola Jonson ” Torvastad j) Marta født: Gift med Ola Halvorsen ” Vervik i Strand *** Bygdebok for Stangeland og Kopervik side 233. 2. 1623-1626: Jon Hanssen født, død * foreldre ukjent Gift med NN Hansdatter født , død Datter av Hans Simonsen og Magdalene Andersdatter ” Austrei bnr 1 Barn: Les mer om familien under Vikshåland bnr 1. *** Bygdebok for Stangeland og Kopervik side 233. 4. 1627-1640: Simon Hanssen født , død Sønn av Hans Simonsen og Magdalena Andersdatter ” Bruker nr 1 over Trolig gift med NN Rasmusdatter født , død Datter av Rasmus Bentsen og NN ” Stangeland bnr 15 Barn: a) Rasmus født: Ca 1614 Gift med Ingeborg Toresdatter ” Neste bruker 1 b) Simon født: Ca 1614 Gift med NN ” Bruker nr 6 under c) NN født: Gift med Johannes Aslakson ” Nedre Hauge bnr 5 d) Hans født: Ca 1630 Gift med Gitlaug Faltinsdatter ” Hillesland bnr 9 *** Bygdebok for Stangeland og Kopervik side 234.
    [Show full text]
  • SVR Brosjyre Kart
    VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
    [Show full text]
  • Iconic Hikes in Fjord Norway Photo: Helge Sunde Helge Photo
    HIMAKÅNÅ PREIKESTOLEN LANGFOSS PHOTO: TERJE RAKKE TERJE PHOTO: DIFFERENT SPECTACULAR UNIQUE TROLLTUNGA ICONIC HIKES IN FJORD NORWAY PHOTO: HELGE SUNDE HELGE PHOTO: KJERAG TROLLPIKKEN Strandvik TROLLTUNGA Sundal Tyssedal Storebø Ænes 49 Gjerdmundshamn Odda TROLLTUNGA E39 Våge Ølve Bekkjarvik - A TOUGH CHALLENGE Tysnesøy Våge Rosendal 13 10-12 HOURS RETURN Onarheim 48 Skare 28 KILOMETERS (14 KM ONE WAY) / 1,200 METER ASCENT 49 E134 PHOTO: OUTDOORLIFENORWAY.COM PHOTO: DIFFICULTY LEVEL BLACK (EXPERT) Fitjar E134 Husnes Fjæra Trolltunga is one of the most spectacular scenic cliffs in Norway. It is situated in the high mountains, hovering 700 metres above lake Ringe- ICONIC Sunde LANGFOSS Håra dalsvatnet. The hike and the views are breathtaking. The hike is usually Rubbestadneset Åkrafjorden possible to do from mid-June until mid-September. It is a long and Leirvik demanding hike. Consider carefully whether you are in good enough shape Åkra HIKES Bremnes E39 and have the right equipment before setting out. Prepare well and be a LANGFOSS responsible and safe hiker. If you are inexperienced with challenging IN FJORD Skånevik mountain hikes, you should consider to join a guided tour to Trolltunga. Moster Hellandsbygd - A THRILLING WARNING – do not try to hike to Trolltunga in wintertime by your own. NORWAY Etne Sauda 520 WATERFALL Svandal E134 3 HOURS RETURN PHOTO: ESPEN MILLS Ølen Langevåg E39 3,5 KILOMETERS / ALTITUDE 640 METERS Vikebygd DIFFICULTY LEVEL RED (DEMANDING) 520 Sveio The sheer force of the 612-metre-high Langfossen waterfall in Vikedal Åkrafjorden is spellbinding. No wonder that the CNN has listed this 46 Suldalsosen E134 Nedre Vats Sand quintessential Norwegian waterfall as one of the ten most beautiful in the world.
    [Show full text]
  • Larson (1886-1957); from the Bakken Subfarm, Guggedal Main Farm
    THE NORWEGIAN ANCESTRY OF JOHANNES (JOHN) LARSON (1886-1957); FROM THE BAKKEN SUBFARM, GUGGEDAL MAIN FARM IN ROGALAND COUNTY, NORWAY TO THE SULDAL NORWEGIAN SETTLEMENT IN JUNEAU COUNTY, WISCONSIN John Larson (#275) and Lars Benson (see #99) Crossing of Suldal and Johnson Roads, Lindina Township, Juneau County, Wisconsin BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Berrien Springs, Michigan and Mauston, Wisconsin 2018 1 COPYRIGHT (C) 2018 by Lawrence W. Onsager All rights reserved including the right of reproduction in whole or in part in any form, including electronic or mechanical means, information storage and retrieval systems, without permission in writing from the author. Manufactured in the United States of America ------------------------------------------------------------------------------------------------------ Cataloging in Publication Data Onsager, Lawrence William, 1944- The Norwegian Ancestry of Johannes (John) Larson (1886-1957) From the Bakken Subfarm, Guggedal Main Farm in Rogaland County, Norway to the Suldal Norwegian Settlement in Juneau County, Wisconsin, Mauston, Wisconsin and Berrien Springs, Michigan: The Lemonweir Valley Press, 2018. 1. Juneau County, Wisconsin 2. Larson Family 3. Suldal Parish, Rogaland County, Norway 4. Onsager Family 5. Ormson Family 6. Juneau County, Wisconsin – Norwegians 7. Gran Parish, Oppland County, Norwa I. Title Series: Suldal Norwegian-American Settlement, Juneau County, Wisconsin Tradition claims that the Lemonweir River was named for a dream. Prior to the War of 1812, an Indian runner was dispatched with a war belt of wampum with a request for the Dakotas and Chippewas to meet at the big bend of the Wisconsin River (Portage). While camped on the banks of the Lemonweir, the runner dreamed that he had lost his belt of wampum at his last sleeping place.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • TRANSLATION 1 of 3
    114,, Fisheries Pêches TRANSLATION 31 and Oceans et Océans SERIES NO(S) 4888 1 of 3 CANADIAN TRANSLATION OF FISHERIES AND AQUATIC SCIENCES No. 4888 Acid lakes and inland fishing in Norway Results from an interview survey (1974 - 1979) by I.H. Sevaldrud, and I.P. Muniz Original Title: Sure vatn og innlandsfisket i Norge. • Resultater fra intervjuunderseelsene 1974-1979. From: Sur NedbOrs Virkning Pa Skog of Fisk (SNSF-Prosjektet) IR 77/80: 1-203, 1980. Translated by the Translation Bureau (sowF) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of Fisheries and Oceans Northwest Atlantic Fisheries Centre St. John's, NFLD 1982 205 pages typescript Secretary Secrétariat of State d'État MULTILINGUAL SERVICES DIVISION — DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCT IONS Iffe LIBRARY IDENTIFICATION — FICHE SIGNALÉTIQUE Translated from - Traduction de Into - En Norwegian English Author - Auteur Iver H. Sevaldrud and Ivar Pors Muniz Title in English or French - Titre anglais ou français Acid Lakes and Inland Fishing in Norway. Results from an Interview Survey (1974 - 1979). Title in foreign language (Transliterate foreign characters) Titre en langue étrangère (Transcrire en caractères romains) Sure vatn og innlandsfisket i Norge. Resultater fra intervjuunders$1(e1sene 1974 - 1979 Reference in foreign language (Name of book or publication) in full, transliterate foreign characters. Référence en langue étrangère (Nom du livre ou publication), au complet, transcrire en caractères romains. Sur nedbç4rs virkning pa skog of fisk (SNSF-prosjektet) Reference in English or French - Référence en anglais ou français • 4eicid Precipitation - Effects on Forest and Fish (the SNSF-project) Publisher - Editeur Page Numbers in original DATE OF PUBLICATION Numéros des pages dans SNSF Project, Box 61, DATE DE PUBLICATION l'original Norway 1432 Aas-NHL, 203 Year Issue No.
    [Show full text]
  • Ølen - Aksdal - Haugesund Etne - E134 - Ølen Terminal - E134 - Aksdal Terminal - E134 - (Skåredalen) - (Amanda Terminal) - E134 - Karmsundgt
    260 Etne - Ølen - Aksdal - Haugesund Etne - E134 - Ølen terminal - E134 - Aksdal terminal - E134 - (Skåredalen) - (Amanda terminal) - E134 - Karmsundgt. - (Litlasundgt. - Strandgt.) - (Haraldsgt. - Tuhauggt.) - Leirangergt. - Flotmyr Mandag - Fredag Lørdag Søndag 25 1234 5 Etne terminal .... .... k07:30 i 08:50 k10:00 k10:40 i 13:50 .... 14:45 14:50 .... G18:25 k09:20 10:50 14:45 .... .... - - - - Ølen vgs. .... .... .... 15:05 15:10 .... .... .... - - - - Ølen terminal .... .... 07:50 09:05 10:15 10:55 d14:05 .... 15:06 15:11 .... d18:40 09:35 11:05 15:00 .... .... - - - - Ølen terminal 05:30 06:35 c07:50 09:05 c10:15 10:55 c14:15 cs14:15 15:06 c15:11 Y15:55 c18:40 09:35 11:05 c15:00 Z15:05 c17:25 - - - - Knapphus 05:45 C06:50 08:05 D09:20 10:30 11:10 E14:30 s14:30 15:20 15:25 H16:10 18:55 K09:50 11:20 15:15 15:20 17:40 - - - - Isvik E134 05:55 g07:00 08:15 09:30 h10:40 11:20 14:40 .... 15:30 15:35 16:20 19:05 10:00 11:30 15:25 15:30 17:50 - - - - Grinde 06:07 07:17 08:27 09:42 10:52 11:32 14:52 .... 15:42 15:47 16:32 19:17 10:12 11:42 15:37 15:42 18:02 - - - - Aksdal terminal hpl. 2 06:10 X07:20 08:30 y09:45 10:55 x11:35 14:55 .... 15:45 15:50 16:35 19:20 10:15 11:45 15:40 15:45 18:05 - - - - Førre 06:13 e07:24 08:34 ...
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • ULVEJAG PÅ HAUGALAND Av Per Qvale
    o ARBOK FOI� KARMSUND -· -·- MUSEET FOR HAUGESUND OG BYGDENE o Arshefte 1966 - 7 6 Haugesund 1976 Worum's Trykkeri A/S ULVEJAG PÅ HAUGALAND Av Per Qvale. Ulven er iferd med å dø ut i Norge. I hele Skandinavia regner man med at det er en stamme på ca. 25 dyr igjen. Men for ikke mer enn drøye l 00 år siden, - altså da våre besteforeldre eller oldeforeldre levde, - var ulven en veritabel landeplage. Selv etter at Haugesund by var grunnlagt i 1854, arrangerte man store jag for å bli kvitt udyrene. Man kjenner flere store <<Ulveperioder» i Norge: Sist på 1500-tallet, de første 70- 80 år av 1700-tallet og fra ca. 1810 og utover. «Ulveår» var noe av det verste som kunne ramme bøndene. Fortvilelsen står klart å lese av innskriften på den sølvesken Røldal Kirke fikk for ca. 270 år siden: «Vi pryde her dit Bord med denne trois Gave og Hjertefromme Gud du Naade for os have lad Plagen holde op vi derom bede dig bevare Folk og Fæ fra denne Ulvekrig. Foræret af Hjelmeland Menighed 1703». Og mange anstrengelser ble gjort for å få bukt med ulveplagen. Man gravde ulve­ graver. Disse måtte være dype, og ha bratte vegger, for ulven var kjent som en spenstig krabat. Ulvegraver er bl.a. kjent fra Etne. Gift ble også endel brukt i vårt distrikt, med vekslende hell. I 1846 overtok Staten skuddpremiering av ulv. Man prøvde også å «stenge ulven ute» ved hjelp av basttau som spentes over smale eid. Tauet ble hengt opp i grener eller oppsatte stolper, og det måtte være et par meter høyt, slik at ulven ikke kunne hoppe over det.
    [Show full text]
  • Homogenization of Norwegian Monthly Precipitation Series for the Period 1961-2018
    No. 4/2021 ISSN 2387-4201 METreport Climate Homogenization of Norwegian monthly precipitation series for the period 1961-2018 Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, Ole Einar Tveito METreport Title Date Homogenization of Norwegian monthly 2021-04-30 precipitation series for the period 1961-2018 Section Report no. Division for Climate Services No. 4/2021 Author(s) Classification Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, ● Free ○ Restricted Ole Einar Tveito Abstract Climatol homogenization method was applied to detect inhomogeneities in Norwegian precipitation series, during the period 1961-2018. 370 series (including 44 from Sweden and one from Finland) of monthly precipitation sums, from the ClimNorm precipitation dataset were used in the analysis. The homogeneity analysis produced a 58-year long homogenous dataset for 325 monthly precipitation sum with regional temporal variability and spatial coherence that is better than that of non-homogenized series. The dataset is more reliable in explaining the large-scale climate variations and was used to calculate the new climate normals in Norway. Keywords Homogenization, climate normals, precipitation Disciplinary signature Responsible signature 2 Abstract Climate normals play an important role in weather and climate studies and therefore require high-quality dataset that is both consistent and homogenous. The Norwegian observation network has changed considerably during the last 20-30 years, introducing non-climatic changes such as automation and relocation. Homogenization was therefore necessary and work has been done to establish a homogeneous precipitation reference dataset for the purpose of calculating the new climatological standard normals for the period 1991-2020. The homogenization tool Climatol was applied to detect inhomogeneities in the Norwegian precipitation series for the period 1961-2018.
    [Show full text]
  • Gardsnr. 137 Dale
    Gardsnr. 137. Dale Ny: mai 2003 Oppdatert: jan.2018. Oppdatering av noen av de familiene som har bosted her. Ansvarlig: Henry Oskar Forsell. Rettelser og oppdateringer kan sendes til Slektsforum Karmøy. Bruksnr. 1: Torvastad side 359. 1. ca 1664-74: Osmund Ormson født ca 1642, døde i 1674 Sønn av Orm Olavson og Marita Osmundsdatter ” Imsland Gift med Åsa Eriksdatter født , døde i 1701 Datter av Erik Lauristson og Ragnhild Andersdatter ” Frøvik i Skjold Barn: a) Marita født: Ca 1669 Gift med Anders Olavson ” Stange bnr 1 b) Ragnhild født: Ca 1671 Gift 1.gang med Johannes Olavson *** Torvastad side 360. 2.1674-1714: Klaus Kristenson Skaaning ca 1650, døde ca 1714 Sønn av Kristen Bentsen Skaaning og ” Avaldsnes Gift ca 1677 med Åsa Eriksdatter født , døde i 1701 Datter av Erik Lauriston og Ragnhild Andersdatter ” Frøvik i Skjold Barn: a) Mette født: Ca 1678 Gift med Olav Bårdson ” Neste bruker b) Kristen født: Ca 1679 Døde før 1714 c) Erik født: Ca 1683 Døde før 1714 d) Kirsten født: Ca 1685 Gravlagt den 16/11 1766 *** Torvastad side 360. 3. ca 1715-50: Olav Bårdson født ca 1671, døde i 1736 Sønn av Bård Trulsson og Eli Olavsdatter ” Nordbø bnr 1 Gift ca 1698 med Mette Klausdatter Dale født ca 1678, gravlagt den 13/10 1759 Datter av Klaus Kristenson Skaaning og Åsa Eriksdatter ” Førre bruker Barn: a) Bård født: Ca 1699 Gift med Kirsten Tolleivsdatter ” Hauske bnr 6 b) Klaus født: Ca 1702 Gift med Tyrid Jonsdatter Kalland ” Neste bruker c) Åsa født: Ca 1703 Gift med Jon Eliasson ” Litlasund bnr 1 d) Karen født: Ca 1704 Døde på Litlasund i 1785 e) Marta født: Ca 1706 Gift med Lars Hansson Gard f) Eli født: Ca 1709 Gift med Tollak Hansson ” Hauske bnr 3 g) Anna født: Ca 1713 Gift med Tollak Olavson ” Håland bnr 1 h) Anders født: Ca 1714 i) Mette født: Ca 1715 Gift med Knut Nilsson ” Osnes Ao-4 j) Erik født: Ca 1716 k) Tala født: Ca 1726 Gift med Matias Larssen ” Snik bnr 1 l) Kirsti født: Ugift 1 *** Torvastad side 361.
    [Show full text]