DOCSLIB.ORG

Deres Om Banen Skal Være Dobbeltsporet Og Om Hastighetsstandarden Skal Være Høyere, for Eksempel 250 Km/T, Der Dette Er Hensiktsmessig

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Deres Om Banen Skal Være Dobbeltsporet Og Om Hastighetsstandarden Skal Være Høyere, for Eksempel 250 Km/T, Der Dette Er Hensiktsmessig Pressemelding Nr.: Dato: 12.04.2013 Kontaktperson: Fylkesvis oversikt – forslag og tiltak for veg, jernbane, luftfart og kollektivtransport Østfold Veg • E18 Den pågående utbyggingen av E18 mellom Melleby og Momarken vil bli fullført i 2014. Regjeringen prioriterer utbygging av møtefri E18 fra riksgrensen til E6 på Vinterbro. Det betyr tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt fram til Momarken og så firefelts veg vestover. Prosjektene fører til at hele E18 gjennom Østfold vil få sammenhengende god standard, noe som gir økt sikkerhet og framkommelighet. Prosjektene er en sluttføring av Østfoldpakka. I første fireårsperiode prioriterer regjeringen statlige midler på E18 til utbygging av firefelts veg på den 6,2 kilometer lange strekningen Knapstad – Redtvedt i Akershus og utbygging av tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt på den 6,2 kilometer lange strekningen Riksgrensen – Ørje i Marker kommune. Gjennom Ørje sentrum bygges vegen med bred midtdeler og nedsatt fartsgrense. Like øst for Ørje sentrum og fram til riksvegen legges vegen i ny trasé. Utbyggingen gir økt sikkerhet og framkommelighet. I tillegg er det lagt vekt på strekningen er en del av en viktig utenlandsforbindelse. Kontoradresse Kommunikasjonsavdelingen http://www.sd.dep.no/ Akersg. 59 Pressetelefon: 919 14 777 E-post: [email protected] De to prosjektene er anslått å koste i alt 1,8 milliarder kroner, som forutsettes finansiert ved nær 1,2 milliarder kroner i statlige midler og 680 millioner kroner i bompenger. Østfold fylkeskommune og berørte kommuner har sluttet seg til et opplegg med delvis bompengefinansiering som også omfatter disse to prosjektene. Det er aktuelt å legge bompengesaken fram for Stortinget våren 2013. I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til anleggsstart på utbygging av E18 til firefelts veg fra Retvedt til Vinterbro i Akershus. Det er lagt til grunn delvis bompengefinansiering av utbyggingen. • Riksveg 110 I første fireårsperiode prioriteres utbyggingen av riksveg 110 på strekningen Simo- Ørbekk som firefelts veg. Ett av feltene i hver retning reserveres for kollektivtrafikk, eventuelt som sambruksfelt. Prosjektet inngår som forslag til en bypakke for Nedre Glomma, en pakke som har som formål å redusere personbiltrafikken gjennom bedre tilbud til reisende med kollektivtransport og sykkel. Prioriteringen er avhengig av at det blir tilsutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av bypakken. • Hovedvegsystemet i Moss og Rygge Samferdselsdepartementet har gitt Statens vegvesen i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutredning, KVU, for hovedvegsystemet i Moss og Rygge. Utredningen er sendt til ekstern kvalitetssikring, KS1. Samferdselsdepartementet vil legge opp til videre planlegging når valg av konsept er avklart. Jernbane • Østfoldbanen Regjeringen legger opp til å utvikle InterCity strekningen Oslo-Halden/Gøteborg trinnvis, med sikte på forbedring i togtilbudet og tilrettelegging for økt godstransport. Regjeringen prioriterer utbygging av sammenhengende dobbeltspor til Seut/Fredrikstad innen utgangen av 2024. Dette gjør det mulig med et togtilbud med halvtimesavganger gjennom hele driftsdøgnet og med høyere frekvens i rushtiden. Med utbygging av dobbeltspor vil reisetiden fra Oslo til Fredrikstad, Sarpsborg og Halden reduseres med om lag 20 minutter sammenliknet med i dag. Neste etappe på Østfoldbanen er sammenhengende dobbeltspor til Sarpsborg innen utgangen av 2026. Dette gir ytterligere reduksjon med om lag 10 minutter i reisetiden (ned til 1 time og 16 minutter mellom Oslo og Halden) og muligheter for økt antall avganger til dette viktige markedet. Det skal også legges til rette for økt kapasitet for godstransporten på strekningen. Side 2 Regjeringen legger i utgangspunktet til grunn at videre planlegging av Intercity- strekningene til Halden, Lillehammer og Skien skal ta sikte på ferdigstilling i 2030. Endelig framdriftsplan for den videre utbyggingen vil bli sett i lys av de utredningene som regjeringen vil sette i gang om gods- og persontransport på det sentrale Østlandsområdet, blant annet om kapasiteten i jernbanesystemet inn mot og gjennom Oslo. • Sandbukta - Moss - Såstad Regjeringen prioriterer å starte utbygging av dobbeltspor på strekningen Sandbukta - Moss-Såstad og ny stasjon i Moss. Prosjektet er viktig for å utnytte fullt ut den økte kapasiteten som oppnås når den nye Follobanen åpner for trafikk. Det er satt av 5 milliarder kroner til prosjektet. Av dette beløpet skal 300 millioner kroner gå til videre planlegging og forberedende arbeider i første del av planperioden, slik at prosjektet blir ferdig tidligst mulig i siste seksårsperiode. Strekningen fra Sandbukta til Såstad er om lag 10 kilometer, med 2,5 kilometer nord for Moss stasjon og 6,5 kilometer sør for stasjonen. Moss stasjon bygges slik at det blir fire spor med plattform. Prosjektet vil gjøre det mulig å øke frekvensen på lokaltogene mellom Oslo og Moss når Follobanen står ferdig. Prosjektet er en forutsetning for økt frekvens på togene videre mot Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Utbyggingen fører til at jernbanetraseen legges i tunnel gjennom Moss sentrum, noe som vil gi grunnlag for fortetting ved trafikknutepunkt og øke framkommeligheten i transportsystemet i Moss. • Østfoldbanens Østre linje: Prøvestrekning for nytt signal- og sikringssystem Regjeringen har besluttet at den felleuropeiske signalteknologien ERTMS (European Rail Traffic Management System) skal innføres og tas i bruk i Norge. Teknologien skal fases inn gradvis. Østfoldbanens Østre linje er første strekning og blir en prøvestrekning hvor Jernbaneverket vil hente erfaringer i det videre arbeid med innføring av ERMTS. Ved inngangen av planperioden vil utbyggingen av ERMTS være i gang på Østre linje. Samtidig med denne utbyggingen skal flere stasjoner på strekningen moderniseres. Helhetlige bymiljøavtaler og belønningsordning for byområder Fredrikstad/Sarpsborg er, sammen med åtte andre byområder, omfattet av den kommende ordningen ”Helhetlige bymiljøavtaler” og ”Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene”. For perioden 2014 – 2023 har regjeringen satt av i alt 26,1 milliarder kroner til disse to ordningene. Av dette beløpet er 16,9 milliarder kroner satt av til en ufordelt pott til statlige forhandlingsbidrag i helhetlige bymiljøavtaler, mens 9,2 milliarder kroner går til belønningsordningen. Side 3 Akershus Veg • E6 Den pågående utbygging av E6 Minnesund i Akershus – Skaberud i Hedmark til firefelts veg vil bli fullført i 2014. Utbyggingen utgjør E6-delen av ”Fellesprosjektet E6 – Dovrebanen”. I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til anleggsstart på utbygging av E18 til firefelts veg fra Retvedt i Østfold til Vinterbro i Akershus. Det er lagt til grunn delvis bompengefinansiering av utbyggingen. • E16 Sandvika - Hønefoss Regjeringen følger opp den lokale prioriteringen i Oslopakke 3 om å bygge ut E16 Sandvika – Wøyen i Bærum. I statsbudsjettet for 2013 er det lagt til grunn bompenger fra Oslopakke 3 til prosjektering, kjøp av grunn og eventuelt forberedende arbeider med sikte på anleggsstart i 2014. Prosjektet er en videreføring av utbyggingen av den om lag 5 kilometer lange strekningen Wøyen – Bjørum som ble åpnet som firefelts veg i 2009. Strekningen E16 Sandvika – Wøyen er 3,6 km lang, og er planlagt utbygd som firefelts veg i tunnel under Sandvika fra Kjørbo til Bærumsveien og videre som veg i dagen til Vøyenenga. Prosjektet omfatter også en betydelig ombygging av lokalvegsystemet i Hamangområdet i Sandvika, der dagens E16 fjernes og deler av ”Sandvikaringen” rustes opp. Nord for Hamang får dagens E16 funksjon som lokalveg og omkjøringsveg for den nye E16. Ny E16 legger til rette for en utvikling av Sandvika som byområde og reduserer lokale miljøproblemer. Utbyggingen er også i tråd med regjeringens prioritering av E16 som den viktigste vegforbindelsen mellom Østlandet og Hordaland/Sogn og Fjordane. Prosjektet er anslått til å koste vel tre milliarder kroner, og er forutsatt finansiert ved en kombinasjon av statlige midler og bompenger. Det arbeides nå med økonomiske beregninger, med sikte på at beregningene vil bli nærmere omtalt når prosjektet legges fram for Stortinget. I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til E16-prosjekter som er prioritert i første fireårsperiode. I tillegg prioriteres statlige midler til utbygging av E16 til firefelts veg på strekningen Bjørum i Akershus - Skaret i Buskerud. Utbyggingen fjerner og utbedrer en ulykkesbelastet del av den sterkt trafikkerte strekningen Sandvika – Hønefoss. Side 4 • E16 Kløfta – Kongsvinger Regjeringen prioriterer å videreføre den påbegynte utbyggingen av firefelts veg på E16 mellom E6 på Kløfta i Akershus og Kongsvinger i Hedmark i første fireårsperiode. E16 Herbergåsen-Nybakk er den nest siste delen i denne utbyggingen. Dette prosjektet omfatter bygging av 17,5 kilometer firefelts veg i kommunene Nes og Ullensaker i Akershus, omlegginger og utbedringer av sekundært og avlastet vegnett, og bygging av gang- og sykkelveger langs omlagte og eksisterende veger. Den nye vegen gir økt sikkerhet, bedre framkommelighet og vil styrke Kongsvinger som bo- og arbeidsmarkedsregion. E16 er også en viktig utenlands forbindelse for både person- og godstransport. Prosjektet, som vil bli åpnet for trafikk i siste seksårsperiode, er anslått å koste 2,5 milliarder kroner. Det er fattet lokale prinsippvedtak om delfinansiering av prosjektet med bompenger. I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til å starte utbyggingen av E16 Slomarka
Load more

Recommended publications
  • Last Ned Visjonsdokument for Forus
    Forus sør Sandnes havn Kvadrat Forus stasjon Fortetting steg1 Foruskanalen Foruskanalen Forus travbane Fortetting steg 2 Visjonen for Forus Delområde: Forus Sør er området fra Ikea i nord til Kvadrat i sør, og omfatter begge sider av hovedaksen RV 44 og bort mot Forus sør E39. I dette området ligger store institusjoner og viktige bygg, men Forus Sør inneholder også en del uunyttet Forus sør potensial og muligheter. Transformasjonen vil for det meste J skje langs FV 44 som vil få en mye mer bymessig form når kollektivfeltet er på plass og viktig næringsutvikling M følger med. Her blir det en spennende transformasjon med boliger og næringsområder som fortetter området i årene Om Forus: som kommer. Forus er en regional og nasjonal vekstmotor N Robustheten på Forus Sør og et viktig knutepunkt i regionen midt mellom Sola, Sandnes og Stavanger. Det er umiddelbar forsterkes av transformasjonen. De nye boligkvartalene, nærhet til flyplassen og Universitetet i Stavanger. næringslivet og tilbudene gjør området attraktivt å Store børsnoterte selskaper og underskogen av slå seg ned i. Bærekraftige bo- og transportløs- teknologibedrifter tiltrekker seg landets fremste ninger, innovasjon og nye tanker skal forme kompetanse- og kunnskapsmedarbeidere, og fremtiden i Forus Sør, til å bli kanskje det visjonen for Forus styrker dette. mest sentrale og viktige boområdet på Forus og i regionen, med det beste Fakta kollektivtilbudet og nærhet til alt. Forus er landet viktigste næringsområde, visjonsarbeidet O • Forus går over 3 kommuner, Sola, Sandnes og er laget av Forus Næringspark og arkitektfirmaet Juul A Stavanger. Frost i København. • Arealet som i dag går under navnet Forus R strekker seg over 6500 dekar.
    [Show full text]
  • Urban Density in the Northern Jæren Region
    INCREASING URBAN DENSITY IN THE NORTHERN JÆREN REGION (The CSR Journal, 2017). Karianne S. Norland Ida Christine Riege 5080 5044 1 2 Acknowledgements The completion of this master thesis could not have been possible without the assistance and cooperation of several individuals. Their contribution is highly appreciated and gratefully acknowledged. We would personally like to thank the following: Our supervisor and professor Ragnar Tveterås: we sincerely thank you for all your support and contributions. You have given us the right advices at the right time, and you have been a source of motivation. Elin Schanche and Jarl Endre Egeland: we wish to express our gratitude to you for giving us the help in choosing our topic, and the guidance and encouragement in carrying out this master thesis. We would also like to thank Gareth Doolan, Kari Raustein, Stine Haave Åsland and Stein R. Grødem for providing necessary information regarding this thesis, and also their honest and cooperative response to all our questions solicited in this study. Further, we would like to express our gratitude towards our families for their encouragement throughout our education, and in the completion of this master thesis. Stavanger, June 15th 2018 Karianne S. Norland Ida Christine Riege 3 Abstract The purpose of this thesis is to explore the possible opportunities the Northern Jæren region has for future developments with regards to residential housings, and the location of industries. The compact city concept has become a symbol of sustainable urban development, and the concept is prevalent throughout the thesis. Firstly, the thesis will explore the background for choosing the theme, and how the concept of a compact city has grown in importance with regards to sustainability.
    [Show full text]
  • Finding the Optimal Seat Capacity for Train-Services Using Transport Models
    TECHNICAL UNIVERSITY OF DENMARK June 2014 FINDING THE OPTIMAL SEAT CAPACITY FOR TRAIN-SERVICES USING TRANSPORT MODELS DEPARTMENT OF TRANSPORT María Díez Gutiérrez – s121456 Finding the optimal seat capacity for train services using transport models MSc Thesis – Transport Engineering ACKNOWLEDGEMENTS It is with gratitude to my supervisor Kim Bang Salling for making possible this thesis project and encouraging me during the process. I would like to express my appreciation to Trude Tørset whose enthusiasm for transport models has been inspiring to focus my research on the field. I thank her for following up my thesis from the earlier stages, providing me support and guidance. My sincere thanks to Jernbaneverket, in particular Per Jorulf Overvik and Patrick Ranheim, who helped me to specify the topic and to obtain the required data. I thank them for the useful observations along the learning process of this master thesis. I would like to express my gratitude to Stefano Manzo for the worthwhile comments and remarks on this project. I want to thank Olav Kåre Malmin who has helped me to understand better the technical aspects of the model. Thanks to NSB for providing me with necessary data and resources for the Jæren line analyses. Last but not least, I would like to express my love and gratitude to my family for their understanding, encouragement and support. I Finding the optimal seat capacity for train services using transport models MSc Thesis – Transport Engineering ABSTRACT This master thesis project aims to estimate the optimal capacity for the rush period in the Jæren line, particularly in the service between Stavanger and Egersund.
    [Show full text]
  • Jernbaneverket Norwegian High Speed R Assessment Project
    Jernbaneverket Norwegian High Speed Railway Assessment Project Contract 5: Market Analysis : Location and Services of Stations / Terminals Final Report 17/02/2011 /Final Report Contract5 Subject 4 Location of Stations_170211_lkm_ISSUED.docx Contract 5, Subject 4: Location and Services of Stations /Terminals 2 Notice This document and its contents have been prepared and are intended solely for Jernbaneverket’s information and use in relation to The Norwegian High Speed Railway Assessment Project. WS Atkins International Ltd assumes no responsibility to any other party in respect of or arising out of or in connection with this document and/or its contents. Document History DOCUMENT REF: Final Report Contract5 Subject 4 JOB NUMBER: 5096833 Location of Stations_170211_lkm_ISSUED.docx Revision Purpose Description Originated Checked Reviewed Authorised Date 4 Final Report LM AB MH WL 15/02/11 3 Draft Final Report LM TH JT WL 01/02/11 2 Interim Report LM JD MH WL 23/12/10 1 Skeleton Report MH LM JD WL 28/10/10 5096833\Final Report Contract5 Subject 4 Location of Stations_170211_lkm_ISSUED.docx Contract 5, Subject 4: Location and Services of Stations /Terminals 3 Contract 5: Market Analysis Location and Services of Stations /Terminals Final Report 5096833\Final Report Contract5 Subject 4 Location of Stations_170211_lkm_ISSUED.docx Contract 5, Subject 4: Location and services of stations/terminals 4 Table of contents Executive Summary 9 1 Introduction 12 1.1 Background 12 1.2 Overall Context of the Market Analysis Contract 13 1.3 Purpose of Subject
    [Show full text]
  • 62242 Regionsvg Its Waterful ENG RGB.Indd
    Sandnes A Forus B C D Vinmonopol Forus Stavanger 4 Granveien Porsholen Smarthotel Forus Stavanger Lufthavn, Sola Kvadrat Lurahammaren veien Quality vei Lifjell Hotel Pond veien Lurastø Eikeveien Gamle Forussletta Lura skole Stokka Lerke Luravika badeplass Dalsnuten 1 Linde veien Seljeveien Holmavika HOLEN Gamle LURA Lurabekken Lurabyen Luravika Stavangerveien Håholen Gandsfjorden Kobberveien 314 E 39 Lura kirke VI HÅHOLEN Sandvika Gamle Somavei Somaneset Bedriftsveien Rossalands- Dyre Vaas vei Thon Hotel Steinstemmyråen tunet Larsamyrå Somavei Sandnes 5 Sandvika Nikkelveien Sandvikbakken Ståle Kyllingstads vei VIBEMYR R. Amundsens gate Aspervika Varatunparken Strandgata A. Grimdalens vei Fløyrliveien Norestraen ASPERHOLEN Røyskattveien A Kolheim . Eggebøs vei Skjeneholen Sandnes sykkel- og aktivitetsgård Varatun gård Asperholen 2 Maudalsgata Nordre Markvei VARATUN Hana kirke Aspervika skole Brattholen Frafjordgata Prestholsteigen G. Vigelands gate Postveien Varatunhagen Kjærholen Luragata Maurholen Smeaheia skole Varatunveien Ulvanutane Solaveien Kjærholen SMEAHEIA Åsveien 44 ØsterHus 317 M. Skadsems vei Lauvmeisveien Tulipanveien Arena Giske Lupinveien Smeaheiveien Laberget usk. Prof. Dahls gate Granmeisveien Orma- Roviksveien F. Tronesveien Stangs gate Strandgata Heiasvingen skogen E. Munchs gate Solaveien Sandnes stadion Vølstadskogen TRONES 509 Giskehallen Ullandhauggata hytter og camping Rygjaveien Toppmeisveien GisketjørnAustre Tjørnvei Rovika Åsveien Bakken 327 - Sandnes Jadarveien vgs. Stadionveien Chr. Krohgs gate Frøyerveien Sandnes legevakt Sleireveien Trones HANA Jønnings heiveien Daleveien Skoleveien Hanabanen skole Åsveien 3 Stangeland Vemorkveien skole Langgata Grinigata Parkveien Hanatrappene Einer Solaveien 332 Welhavens vei A Oalsgat Øvreveien Kirkegata . Garborgs vei veien Fjellveien n bane- Fogdahuset Idrettsveien a n Jer Øygard usk. Olav V’s plassveien 332 Skippergata 509 Postveien Eidsvollgata Folkvordveien Gangeren gata Losveien Ryfylke “De sju ulvungane” STANGELAND Sola Stor Emanuel veien (hiking trail) H.
    [Show full text]
  • St.Prp. Nr. 1 (2000–2001)
    St.prp. nr. 1 (2000–2001) FOR BUDSJETTERMINEN 2001 Utgiftskapitler: 1300–1380, 2450 Inntektskapitler: 4300–4380, 5450, 5611–5612, 5618–5619 og 5623 Innhold Del I Kap. 1300 Samferdselsdepartementet Innledning og oversikt .................................... 7 (jf. kap. 4300)..................................................... 31 Kap. 4300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 1300)..................................................... 33 1 Overordnede utfordringer og Kap. 1301 Forskning og utvikling mv............. 33 hovedmål ........................................ 9 Programkategori 21.20 Luftfartsformål........... 37 Kap. 1310 Flytransport..................................... 41 2 Oversikt over Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser.... 43 budsjettforslaget 2001................ 11 Kap. 1313 Luftfartstilsynet (jf. kap. 4313) ...... 44 Kap. 4313 Luftfartstilsynet (jf. kap. 1313) ...... 45 Kap. 1314 Havarikommisjonen for 3 Viktige oppfølgingsområder....... 14 sivil luftfart ........................................................ 45 3.1 Innledning ........................................ 14 Kap. 2450 Luftfartsverket 3.2 Utbygging av infrastruktur............. 15 (jf. kap. 5450, 5491 og 5603) ............................ 46 3.3 Alternativ finansiering av Kap. 5450 Luftfartsverket (jf. kap. 2450)........ 54 infrastruktur..................................... 16 Kap. 5619 Renter av lån til 3.4 Styring av store Oslo Lufthavn AS.............................................. 59 investeringsprosjekter ................... 16 Kap. 5623 Aksjer
    [Show full text]
  • Sandnes Benchmarking PT Issues: Key Facts, Numbers, Approaches
    Sandnes Benchmarking Axel Kuehn Sandnes Benchmarking PT issues: key facts, numbers, approaches Final report 14th April 2016 Client: Sandnes Kommune Contractor: Axel Kuehn Independent Consultant Kantstrasse 12 76137 Karlsruhe Germany Tel: +49-721-3525267 Mobil: +49-170-2003385 Mail: [email protected] Sandnes Benchmarking Axel Kuehn Contents Pictures .................................................................................................................... 2 Glossary ................................................................................................................... 5 Sources .................................................................................................................... 6 A Background and understanding of study request ..................................... 7 B Benchmarking ............................................................................................... 9 B.1 Data issues ................................................................................................. 9 B.1.1 Data sources .............................................................................................. 9 B.1.2 Data quality .............................................................................................. 10 B.2 Selection of parameters 2008 and 2016 ................................................... 10 B.3 Benchmarking on agglomeration level ...................................................... 11 B.3.1 Selection of cities 2008 and 2016 .....................................................
    [Show full text]
  • Forus Næringspark AS
    Forsidefoto: Stock Exchng galand Revisjon IKS Innhold .................................................................................................................. 3 Sammendrag ........................................................................................................ 4 Rådmannens kommentar ................................................................................ 12 Rapporten ........................................................................................................... 15 1 Innledning ........................................................................................... 17 1.1 Formål og problemstillinger ............................................................. 17 1.2 Revisjonskriterier og metode ............................................................ 17 2 Faktabeskrivelse .................................................................................. 19 2.1 Forus Næringspark AS ...................................................................... 19 2.2 Utviklingen på Forus ......................................................................... 22 2.3 Regulering av Forus ........................................................................... 33 2.4 Felles reguleringsplan for Forus Næringspark fra 2005 ............... 34 2.5 Innsigelser fra Fylkesmannen ........................................................... 47 2.6 Legger FNP press på administrasjonene i planprosessene? ......... 54 2.7 Forusvisjonen .....................................................................................
    [Show full text]
  • TUR- OG BYDELSKART Vannet Som Drev Mølla Og Ned
    Kulturminner i Lura bydel etter siste krig (1945). bratte bakkene opp TUR- OG BYDELSKART Vannet som drev mølla og ned. Postveien SANDNES KOMMUNE Området tilhører det flate Jærlandskapet. Stokka er et høyde- ble regulert med 3 store ble påbegynt 1789 drag hvor gardene ligger. Nord og øst for dette lå Stokkavatnet, stemmer. Disse ga i og nådde Sandnes som ble tappet mellom 1905-1920, i skillet mellom Sandnes, tillegg kraft til minst 4 ca. 1800. Den fulgte Sola og Stavanger. små kverner og 2 treske- omtrent samme trasé løer. som dagens gate. 1. Det tørrlagte Stokkavatnet 3. Håholen Formålet var å gjen- Håholen kalles populært vinne jordbruks- Rundeskogen og ligger Turveien langs Gands- jord. Senking/ ved Lura kirke. Skogen ble fjorden sør for Rissebær- straen. tørrlegging av tilplantet i perioden 1888 Stokkavatnet ca – 1900. Fra den koselige turveien gjennom Håholen 6. Turvei langs Gands- 1906 resulterte eller “Rundeskogen” som den kalles lokalt. Lokale stedsnavn med fjorden i innvunnet areal “hol” ending Fra Luravika og videre på ca. 4500 da. Stokkavatnet lå i det flate området ved E-39 og Hol= en tørr og jevn forhøyning i en myr eller lavtliggende flate. inn i Stavanger Tidligere holmer i nordover mot Statoils adm. bygg. Til venstre Porsholen: kommer av planten pors. Håholen: av Hå= høg. kommune er det Stokkavatnet har noen av gårdene på Stokka. anlagt ny turvei som 4. Rossalandsgården i hovedtrekk følger Fra Rissebærstraen. på Lura sjøkanten. LURA Arkeologisk Museum 7. Rissebærstraen hadde utgravinger på Liten badestrand nord i bydelen. gården vinteren 2003 Er nå tilknyttet den nye turveien og inn i 2004.
    [Show full text]
  • STAVANGER Ble Stedet - Ordføreren Var LEIF LARSEN
    Leif Larsen var ordfører fra 1968-1971. 66 Foto: Byarkivet i Stavanger STAVANGER ble stedet - ordføreren var LEIF LARSEN ARVE ANDERSEN I år er det 50 år siden den første prøveboringen etter olje startet En annen som vokste opp i Haugesund, var Kjølv Egeland. Han i Nordsjøen. Med det startet et økonomisk eventyr som har var jevngammel med Leif Larsen, og de to haugesunderne fulgte gjort Stavanger til en av de rikeste byene i verden. For po- hverandre gjennom et langt liv, både privat og i politikken. litikerne i den gamle hermetikkbyen ble det viktig å legge til Begge var skoleflinke og gikk i alle år sammen på skole. Da rette for oljetilknyttet virksomhet. Da Phillips’ gigantfunn på grunnskolen var fullført, reiste de til Oslo for å studere. I hoved- Ekofisk ble kjent lille julaften 1969, hadde siddisbyen allerede et staden bodde de sammen på hybel, men der Kjølv studerte forsprang i kampen om å bli Norges oljeby. Med lokaliseringen filologi ble det matematikkstudier for Leif. av Oljedirektoratet og Statoil i Stavanger ble grunnlaget enda bedre for en videre satsing på olje- og gassvirksomhet. Dette I 1940 ble imidlertid Leifs far Osvald syk av tuberkulose, og skjedde imidlertid ikke av seg selv. Sentralt i prosessen med å sønnen måtte skaffe seg en raskere utdannelse av økonomiske gjøre Stavanger til oljeby stod Leif Larsen. Arbeiderparti- grunner. Han fullførte den treårige Telegrafskolen i Oslo, mens mannen var ordfører i den viktige perioden fra 1968 til 1971. kompisen fortsatte sine filologistudier. For å begrense smittefaren ved tuberkulose ble Osvald Larsen Leif Larsen og Kjølv Egeland lagt inn på Haukeland i 1941 for å opereres, men noe gikk galt, Leif Larsen ble født 29.
    [Show full text]
  • Mobilitetsplan Detaljregulering for Forus Næringspark, Felt C1
    MOBILITETSPLAN DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1 Plan 2549P, Stavanger kommune Plan 0548, Sola kommune Datert: 15.06.2015, sist revidert 02.02.16 DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1, HINNA BYDEL MOBILITETSPLAN 2 DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1, HINNA BYDEL MOBILITETSPLAN 1 Innledning ....................................................................................................................................... 4 1.1 Bakgrunn ..................................................................................................................................... 4 1.2 Planforslaget ................................................................................................................................ 4 1.3 Mål ............................................................................................................................................... 4 2 Mobilitetsplan ................................................................................................................................. 5 3 Reisemiddelbruk i regionen ......................................................................................................... 6 4 Grunnlagsinformasjon .................................................................................................................. 7 4.1 Kunder ......................................................................................................................................... 8 4.2 Økonomitransport .....................................................................................................................
    [Show full text]
  • Forus Avfallssorteringsanlegg
    Deres ref.: Vår dato: 08.01.2016 Vår ref.: 2015/13113 Arkivnr.: 471 Postadresse: Postboks 59 Sentrum, Sandnes kommune 4001 Stavanger Bymiljø Besøksadresse: Postboks 583 Lagårdsveien 44, Stavanger 4305 Sandnes T: 51 56 87 00 F: 51 52 03 00 E: [email protected] www.fylkesmannen.no/rogaland Forus Avfallssorteringsanlegg - Søknad om tillatelse etter forurensningsloven - Utlegging til offentlig ettersyn ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Fylkesmannen ber om opplysninger om spesielle lokale forhold m.v. som det bør tas hensyn til ved behandlingen av søknaden. Kommunen sin uttalelse må sendes Fylkesmannen innen 8 uker. Vi ber om at saksdokumentene og kunngjøringen blir lagt ut til offentlig ettersyn i kommunen. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ Fylkesmannen i Rogaland har mottatt søknad fra IVAR IKS (IVAR) om tillatelse etter forurens- ningsloven for etablering av avfallssorteringsanlegg på Forus / Stokka gnr 67 bnr 280 m. fl. i Sand- nes kommune. Vi viser til søknad av 20.11.2015. Kort om virksomheten: Type virksomhet: Mottak, sortering og behandling av avfall Plassering: Gnr 67, bnr 280 m.fl., Miljøparken på Stokka, Sandnes kommune Mottakskapasitet: Restavfall: opptil 130 000 tonn Papp/papir: opptil 35 000 tonn Virksomheten omfatter: Anlegget består av tre integrerte deler: Et automatisk sorteringsanlegg for restavfall, et sorteringsanlegg for papir og et vaskeanlegg for den plasten som sorteres ut av restavfallet. I tillegg skal det sortere ut metaller fra restavfallet. Driftstid 16 timer pr. døgn / 261 dager pr. år Fylkesmannens merknader IVAR planlegger å etablere et avfallssorteringsanlegg på Stokka i Sandnes kommune. Anlegget er lokalisert på et område som er regulert til avfallsvirksomhet og er nabo til avfallsforbrenningsan- legget og gjenvinningsstasjon. Sorteringsanlegget skal ta imot og sortere husholdningsavfall som i dag går til forbrenning.
    [Show full text]