Mobilitetsplan Detaljregulering for Forus Næringspark, Felt C1

MOBILITETSPLAN DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1

Plan 2549P, Stavanger kommune Plan 0548, Sola kommune

Datert: 15.06.2015, sist revidert 02.02.16 DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1, HINNA BYDEL MOBILITETSPLAN

DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1, HINNA BYDEL MOBILITETSPLAN

1 Innledning ...... 4 1.1 Bakgrunn ...... 4 1.2 Planforslaget ...... 4 1.3 Mål ...... 4 2 Mobilitetsplan ...... 5 3 Reisemiddelbruk i regionen ...... 6 4 Grunnlagsinformasjon ...... 7 4.1 Kunder ...... 8 4.2 Økonomitransport ...... 12 4.3 Medarbeidere ...... 12 4.4 Bilturproduksjon ...... 13 5 Tilgjengelighet ...... 15 5.1 Generelt ...... 15 5.2 Biltilgjengelighet ...... 15 5.3 Kollektiv-tilgjengelighet ...... 16 5.4 Sykkel- og gange ...... 19 6 Beregninger ...... 22 6.1 Turproduksjon ...... 22 6.2 Reisemiddelfordeling ...... 23 6.3 Ønsket reisemiddelfordeling ...... 24 7 Transporttilbud ...... 29 7.1 Vareleveranse ...... 29 7.2 Universell utforming ...... 30 8 Tiltak ...... 30 8.1 Planrelevante tiltak ...... 31 9 Organisatoriske tiltak ...... 32 10 Kilder ...... 33

DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1, HINNA BYDEL MOBILITETSPLAN

1 Innledning 1.1 Bakgrunn Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Forus-Nord AS og IKEA Eiendom Holding AS, privat reguleringsforslag til nytt næringsområde – felt C1, som ligger mellom dagens næringsområde og Solasplitten. Planområdet ligger for det meste i Stavanger kommune, men en mindre del ligger i Sola kommune. Planen er utarbeidet som én plan, men vil bli behandlet separat i hver kommune. Storparten av Forus Næringsområde er i dag bebygd. I den siste reviderte reguleringsplanen for Forusområdet ble det åpnet for en bedre utnyttelse av eksisterende områder. Selv om fortetting av Forusområdet allerede er i gang, har Forus Næringspark behov for å kunne tilby nye, ubebygde tomter til næringslivet, og denne planen er et ledd i videreutvikling av Forusområdet i tråd med Disposisjonsplan for Forusområdet. Planen er bygd på de fleste av forutsetningene fra Forusplanen, men er tilpasset de faktiske forhold som kjennetegner området. På tomten er det intensjon om at IKEA skal etablere et nytt anlegg til erstatning for dagens anlegg ved Løwenstrasse og eksternt lager i Svanholmen. Anlegget vil ha en størrelsesorden på ca. 40 000 m² brutto med mulighet til utvidelse til ca. 43 000m². Brutto arealene er uten parkeringsareal og uten imaginære plan. Bebygget areal ("fotavtrykk") vil være ca. 25 100m², med mulighet for utvidelse til ca. 28 300 m2. Anlegget er imidlertid ikke ferdig prosjektert. Mobilitetsplanen bygger på tall hentet fra trafikkvurdering utført av Asplan Viak, vedlegg 8. 1.2 Planforslaget Planområdet omfatter et samlet areal på ca. 75 daa. Av disse arealene ligger ca. 67 daa i Stavanger kommune, og ca. 8 daa i Sola kommune. I gjeldende kommuneplan for Stavanger er planområdet vist som nåværende næringsvirksomhet og i kommuneplan for Sola, vist med formål LNFR-areal. Formålet med planen er å tilrettelegge for et nytt IKEA varehus. I planforslaget er området utnyttet med følgende formål og arealer:

Områder Formål Areal i dekar Bebyggelse og anlegg Forretning/kontor 47,17 Veg 6,52 Gangveg 0,09 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Parkering/grøntanlegg 7,86 Annen veggrunn – grøntareal 12,60

TOTALT 74,24

1.3 Mål x Øke bruken av kollektive reiser x Øke bruken av sykkel- og gange til og fra området

DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1, HINNA BYDEL MOBILITETSPLAN

2 Mobilitetsplan I kommuneplan for Stavanger 2014-2029, er det i bestemmelsene fastsatt krav om utarbeidelse av mobilitetsplan ved etableringer og bruksendringer med mer enn 50 ansatte eller BRA større enn 1000 m². I reguleringsplaner skal det utarbeides overordnet mobilitetsplan tilpasset tilgjengelig kunnskap om utbyggingen. Mobilitetsplanen skal inneholde mål for ønsket reisemiddelfordeling i tråd med kommunens overordnete mål om nullvekst i personbiltransport, beskrive tilbudet for gående, sykkel og kollektivtransport og bil, samt dokumentere følgende: x Antall ansatte x Besøksintensitet x Omfang av vareleveranser og eventuelt godstransport x Transport inn og ut av virksomheten: personreiser til/fra jobb, reiser i arbeid, besøksreiser, varelevering, godstransport x Fordeling av transporten gjennom døgnet x Fordeling av virksomhetens samlede transport per transportmiddel x Tilrettelegging for ønsket reisemiddelfordeling Mobilitetsplan er i dette tilfellet en analyse av reisemønster som viser transportomfanget ved etablering av nytt IKEA varehus på Forus, felt C1. Den vil også ta for seg tiltak som kan iverksettes for å stimulere til at reiser til og fra planområdet skjer på en miljøvennlig måte. Det samme gjelder mulighetene som ansatte og besøkende har for valg av reisemiddel. I veileder om mobilitetsplanlegging (FutureBuilt) anbefales det at det allerede på et tidlig planstadium tas hensyn til hva slags transport og reisepolicy som det skal planlegges for. Følgende elementer bør inngå i mobilitetsplanlegging:

Lokalisering Hvis en tomt skal utvikles, må det vurderes hva slags virksomhet som passer akkurat her, i forhold til transportbehov (arbeidsintensive bedrifter sentralt, transportbedrifter ved hovedveinettet). For bedrifter på leting etter tomt, må ulike tomter vurderes etter de samme prinsipper. Lokalisering av en virksomhet har svært stor betydning for reisemønsteret til og fra bedriften. En sentral beliggenhet gir som regel kortere avstander for de fleste ansatte og fordi kollektivtilbudet er best til sentrale deler av en by eller tettsted.

Transportomfang Uten aktuelle leietakere er det ikke mulig å fastlegge dette, men et generelt mål i tråd med FutureBuilts krav om 50 % reduksjon av utslipp, vil ha betydning for planlegging og prosjektering. Dersom man ønsker å halvere bilbruken, må det i en tidlig fase planlegges for dette, der lav parkeringsdekning er et avgjørende virkemiddel.

Parkeringsplasser Parkering er det viktigste elementet som styrer bruken av bil. Dekningen avgjøres i reguleringsplan, som må styres av de mål for transport som er aktuelle. Et lavt antall p-plasser

DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1, HINNA BYDEL MOBILITETSPLAN

4 Grunnlagsinformasjon Reguleringsplanens arealbruksformål er: Forretning/kontor, veg, blandet formål parkering/grøntareal, gangareal, annen veggrunn/ grøntareal. Innenfor formålet forretning/kontor er det forskjellig arealbruk som showroom, restaurant, markethall, selvbetjeningslager, betjent lager, godsmottak, kassalinje, inngang/utgang, kundeservice og IKEA sine ansattes arealer som kontorer, garderober etc. Tabell 1 gir en arealoversikt over eksisterende varehus og en stipulert arealfordeling av nytt varehus. Tallene er foreløpige da nytt varehus ikke er ferdig dimensjonert.

Tabell 1 Arealbruk, eksisterende og nytt varehus

IKEA Forus Eksisterende varehus Nytt varehus Differanse

Parkering 720 pl 840 pl +120 pl Inngang 651 m² 1 275 m² 624 m² Showroom 6 400 m² 6 680 m² 280 m² Restaurant og IKEA Food 2 499 m² 1 931 m² -568 m² Market Hall 4 764 m² 6 777 m² 2 013 m² Selvbetjeningslager 2 713 m² 6 472 m² 3 759 m² Betjent lager 0 m² 4 089 m² 4 089 m² Godsmottak 279 m² 1 711 m² 1 432 m² Kassalinje 581 m² 943 m² 362 m² Utgang 569 m² 1 258 m² 689 m² Kundeservice 672 m² 1 153 m² 481 m² Kontorer, garderober, etc. 579 m² 1 988 m² 1 409 m² Tekniske rom 1 295 m² 1 295 m² 0 m² Extraleker 1 596 m² 0 m² -1 596 m² Totalt varehus 22 598 m² 35 572 m² Eksternlager Svanholmen 10 750 m² Totalt 33 348 m² 35 572 m² 2 224 m² NB: Parkeringsantallet for eksisterende varehus er oppdatert i denne utgaven av mobilitetsplanen ved at det er foretatt ny opptelling og hensyntatt parkeringsplasser ved lageret i Svanholmen.

DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1, HINNA BYDEL MOBILITETSPLAN

Tabell 5 viser hvordan trafikken varierer over døgnet på hverdager.

Tabell 5 Døgnvariasjon, timetrafikk som andel av virkedøgntrafikk

DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1, HINNA BYDEL MOBILITETSPLAN

4.2 Økonomitransport Eksisterende situasjon Økonomitransport til og fra IKEA omfatter bl.a. innkjøring av varer til lager, varer til kjøkken, utkjøring av avfall, og besøkende til varehusets administrasjon. Innkjøring av varer foregår i hovedsak utenfor varehusets åpningstider (10–22). Dette utgjør 6 lastebiler pr. dag i gjennomsnitt, på enkelte dager i året opp til 12 lastebiler1. I tillegg kommer det 1–2 biler pr. dag med ferskvarer til kjøkkenet, og avfallscontainerne tømmes 3–4 ganger i uken. Videre vil det være noe besøk til IKEA sin administrasjon, anslagsvis 10 bilturer per dag. Ut fra dette utgjør samlet økonomitransport til IKEA sitt varehus (inkl. trafikk til dagens lager på Svanholmen) en ÅDT i størrelsesorden 20. Økonomitransporten er dermed svært liten i forhold til kundetrafikken. I tillegg foregår den i hovedsak utenfor varehusets åpningstider, og ikke i rushtiden. Denne trafikken påvirker dermed i minimal grad trafikkbildet på vegnettet og avviklingsforholdene.

Fremtidig situasjon Det er regnet med at den samlede økonomitransporten til IKEA vil bli omtrent som i dag. Dvs. i gjennomsnitt 6 lastebiler per dag, ca. 2 biler per dag til restauranten, renovasjonskjøretøy annenhver dag og det er antatt ca. 5 besøk til administrasjonen per dag. Det legges til grunn at all økonomitransport utføres ved lastebil eller bil, noe som tilsier ca. 25 bilturer hver dag unntatt søndag. Innkjøring av varer vil i all hovedsak foregå utenom senterets åpningstid.

4.3 Medarbeidere Eksisterende situasjon Det er ca. 370 medarbeidere ved IKEA på Forus. Dette utgjør ca. 190 årsverk. 15–18 medarbeidere har i dag fast tilhold på lageret ved Svanholmen. Medarbeiderne kommer i stor grad med bil, og det er regnet med at de genererer en ÅDT på 300–400 bilturer. Arbeidstidene varierer mye, men de kommer i hovedsak utenom rushtidsperiodene, dvs. at medarbeiderne i svært liten grad påvirker trafikkbildet i dimensjonerende time.

Fremtidig situasjon Det er regnet med at antall medarbeidere vil bli omtrent som i dag, dvs. 370 ansatte som utgjør til sammen ca. 190 årsverk, og at trafikken generert av disse vil bli på samme nivå, men med redusert bilbruk. Eksisterende IKEA har i dag åpnet mandag - fredag fra kl. 10-22 og på lørdag fra kl. 10-20. Restauranten har åpent fra kl. 09.30-21 på hverdager og fra kl. 09.30-19 på lørdager, i tillegg til Småland som er åpent fra kl. 10-19.45. Planlagt IKEA vil også ha lange og varierende åpningstider. Det vil være mellom 150-200 ansatte på jobb hver dag, men kun ca. 100 ansatte på jobb samtidig. Det vil være flest ansatte på jobb i tidsrommet fra ca. kl. 11-18, ettersom det er da det er flest kunder.

1 Utviklingen har generelt gått i retning av økt lastegrad, dvs. at hver lastebil frakter mer varer enn tidligere

DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1, HINNA BYDEL MOBILITETSPLAN

Tabell 7 gir en oversikt over til trafikk til/fra IKEAs varehus, fordelt på de tre hovedgruppene av trafikk: kunder, økonomitransport og medarbeidere.

Tabell 7 Samlet trafikk til/fra IKEA

Type trafikk ÅDT Bilturer, Bilturer, (eks. IKEA) hverdag (ny sit.) lørdag (ny sit.) Kunde 4310 4800 6140 Økonomitransport 20 25 25 Medarbeidere 350 180 180 Sum: 4680 5005 6345

Det er regnet med at det nye varehuset vil betjene tilnærmet samme marked som dagens varehus. Ut fra dette er det gjort en vurdering av hvordan trafikken til og fra IKEA vil fordele seg på veinettet, jf. tabell 8. Fordelingen er basert på kundenes bosted. Det antas at dette gir et relativt godt bilde av fordelingen, selv om kundene til dels vil reise innom IKEA som del av en reisekjede.

Tabell 8 Fordeling på vegnettet (kunder)

Vegvalg til IKEA E39 fra E39 fra Rv. 509 Fabrikk- Nærings- Sum: sør – nord – rv. fra vest veien fra veien fra rv. 509 509 sør sør Andel 42 % 48 % 6 % 2 % 2 % 100 % Gj.snittlig Kunder 1810 2070 260 85 85 4 310 antall bilturer Andre: 160 180 20 0 0 370 per døgn (ÅDT) Sum: 1970 2250 280 85 85 4 680

Gj.snittlig Kunder 2016 2304 288 96 96 4 800 antall bilturer Andre: 86 99 12 4 4 205 per hverdag Sum: 2173 2484 310 104 104 5005

Gj.snittlig Kunder 2579 2947 368 123 123 6 140 antall bilturer Andre: 86 99 12 4 4 205 per lørdag Sum: 2736 3127 390 131 131 6345

DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1, HINNA BYDEL MOBILITETSPLAN

X40 Stavanger – Fv44 – Sykehuset – E39 – Forus – Varatun – Sandved – Ganddal – Hove Ruten har 5 avganger fra Stavanger til Gand videregående i Hoveveien i Sandnes mellom kl. 14:35 til 16:35. Alle avgangene går via Forus. Fra Gand videregående i Hoveveien er det fem avganger til Stavanger mellom kl. 06:07 til 08:12. Alle går via Forus.

X44 Verdalen – Kleppekrossen – Jærvn – Fv44 – Kvadrat – Forus – E39 – Sykehuset – Fv44 – Stavanger Ruten har 6 avganger i døgnet fra Verdalen, der 3 av disse går via Forus; 06:25, 07:40 og 08:40. Fra Stavanger har ruten også 6 avganger i døgnet, der 5 av disse går via Forus. To om morgen og tre om ettermiddagen.

X60 Sandnes – Forus – Universitetet – Sykehuset – Fv44 – Stavanger – (Hundvåg) Ruten kjører fra Hundvåg 07:19, og har kun en avgang i timen fra 07:19 til 10:19. Fra Stavanger har ruten fire avganger i timen fra 07:50 til 17:50, og to ganger i timen fra 18:20 til 20:50, deretter en gang i timen fra 20:50 til 22:50. Alle avgangene går via Forus. Fra Sandnes har ruten fire avganger i timen fra kl.07:32 til 16:17. Fra 16:17 til 18:02 er det 8 avganger fra Sandnes. Fra kl. 18:02 til 20:02 er det to avganger i timen og fra 20:02 til 23:02 er det en avgang i timen.

X71 Grødem – Tasta – Vardeneset – E39 – Forus – Kvadrat Fra Grødem er det 7 avganger i døgnet. Avgangene går mellom 05:58 og 07:58. Fra Kvadrat er det 6 avganger i døgnet fra kl. 14:55 til 17:25.

X73 Stokka – Tjensvoll – Ullandhaug – E39 – Forus – Kvadrat Fra Stokka er det 5 avganger i døgnet fra kl. 06:22 til 08:22. Fra Kvadrat er det 6 avganger i døgnet fra kl. 14:55 til 17:25.

X74 Hundvåg – Storhaug – Hillevåg – E39 – Forus – Kvadrat Fra Hundvåg er det 7 avganger i døgnet fra kl. 05:55 til 07:55. Fra Kvadrat er det 6 avganger i døgnet fra kl. 14:55 til 17:25.

X76 Randaberg – Viste Hageby – Kvenevik – Sunde – E39 – Forus – Kvadrat Fra Randaberg er det 7 avganger i døgnet fra kl. 05:55 til 07:55. Fra kvadrat har ruten 6 avganger i døgnet fra kl. 14:55 til 17:25.

DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1, HINNA BYDEL MOBILITETSPLAN

X79 Skaarlia – Varatun – Kvadrat – Forus Fra Skaarlia har ruten 5 avganger i døgnet fra kl. 06:21 til 08:21. Fra Forus har ruten 6 avganger i døgnet fra kl. 14:55 til 17:25.

5.3.3 E-ruter E90 Hauge – Egersund – Bjerkreim – Vikeså – Ålgård – Sandnes – Kvadrat – Forus – Universitetet – Sykehuset – Stavanger Ruten har 7 avganger fra Hauge i Dalane, der 5 av disse går via Forus fra kl. 05:30 til 11:30. Avgangene er fremme ved Forus fra kl. 07:13 til 09:28. Fra Forus er det tre avganger som går til Hauge fra kl. 14:15 til 16:15.

5.3.4 Oppsummering kollektivtilgjengelighet Tabellen nedenfor oppsummerer tidspunktene for når på dagen de forskjellige bussrutene kjører. Av til sammen 12 bussruter er det kun to ruter som kjører forbi planområdet hele dagen. Ingen av bussrutene kjører via Forus og planområdet i helger.

Kjører kun i rushtidene Kjører hele dagen Kjører lørdager og søndager 21 X30 Ingen X39 X60 X40 X44 X71 X73 X74 X76 X79 E90

IKEAs åpningstider er på hverdager fra 10:00 til 22:00, og på lørdager fra 10:00 til 20:00. Det vil si at kollektivtilbudet ansatte på varehuset og kunder har, kan se bedre ut enn det i realiteten er. Ifølge ny informasjon fra fylkeskommunens samferdselsavdeling vil det fra sommeren 2016 gå rutebuss også om kvelder og lørdager til buss-stoppet ved IKEA-tomten.

DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1, HINNA BYDEL MOBILITETSPLAN

Planområdet er tilknyttet sykkelstamvegen, hovedsykkelruten og bydelsruten. På kart til venstre vises sykkelforbindelsene fra hovednettet og inn på selve planområdet. Forbindelsen lengst vest sikter seg inn mot IKEAs hovedinngang. Forbindelsene vil også være for gående.

Sykkel- og gangforbindelser inn til planområdet

DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1, HINNA BYDEL MOBILITETSPLAN flere uker har et langt høyere besøkstall. Dette gjelder spesielt for ferier og langhelger der besøkstallet er svært mye høyere enn gjennomsnittet. Det er også store variasjoner i besøkstall per dag. Det er en besøkspeak i kunder ca. kl. 14:00 og ca. kl. 17:00, i tillegg varierer besøkstallet mye fra virkedager til lørdager. På virkedager er gjennomsnittlig antall betalende kunder 2 530, på lørdager 3 230. IKEA sine undersøkelser viser at besøksgruppestørrelsen ligger på 2,2, hvilket innebærer 5566 besøkende på virkedager og 7106 på lørdager.

6.2 Reisemiddelfordeling 6.2.1 Parkeringsdekning for kunder IKEA gjennomfører reisevaneundersøkelse for varehusene for å finne ut hvilke transportmidler kundene bruker for å komme seg til varehuset. For eksisterende varehus på Forus, benytter ca. 95 % seg av privatbil for å komme seg til varehuset. Antallet kunder som kommer med bil er ca. 2 400 på en gjennomsnittlig virkedag, og 3 070 på en gjennomsnittlig lørdag. En har tatt utgangspunkt i antall kunder gjennom kassen i det tertial med høyest besøk, nemlig høsten, med en gjennomsnittlig besøkslengde på 83 minutter. Virkedagene har to besøkspeaker hvor det i disse besøkspeaktimene er besøk av ca. 10,2 % av virkedagens kunder. Lørdager har en besøkspeak der ca. 14,4 % av lørdagens kundebesøk er innom hver time av peaken.

Ved 95% andel kunder med bil: Kunder Kunder 2 530 3 230 virkedag: lørdag:

Utregning av p-behov under er som følger: antall kunder per dag, delt på prosentandel fra peak, delt på 60 minutter, ganget med antall minutters opphold, ganget med andel med bil.

VIRKEDAG: andel Tid % peak bil P-behov 15 min 10,2 % 65 95 % 61 83 min 10,2 % 357 95 % 339 30 min 10,2 % 129 95 % 123 Parkeringsbehov kunder totalt: 523

LØRDAG: andel Tid % peak bil P-behov 15 min 14,4 % 116 95 % 110 83 min 14,4 % 643 95 % 611 30 min 14,4 % 233 95 % 221 Parkeringsbehov kunder totalt: 943 % peak = gjennomsnitt prosentandel kunder per time i peaken

DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1, HINNA BYDEL MOBILITETSPLAN

Med tanke på den store variasjonen i antall kundebesøk på virkedager og lørdager, kan en da operere med en lav parkeringsdekning på 523 parkeringsplasser, og en høy dekning på 943 parkeringsplasser.

6.2.2 Parkeringsdekning for ansatte Eksisterende IKEA varehus på Forus har ca. 370 ansatte. Dette utgjør ca. 190 årsverk. Ihht. beregninger utført i kapittel 4 er det antatt at ansatte vil generere 180 bilturer hver dag unntatt søndag. Det er ca. 100 ansatte på jobb på en gang. Nytt IKEA varehus vil ha tilsvarende antall ansatte. En har tatt utgangspunkt i at 50 % av de ansatte kommer med bil.

Ansatte på jobb på en gang Andel som reiser med bil Parkeringsbehov 100 50 % 50

6.3 Ønsket reisemiddelfordeling IKEA har et ønske å øke andelen kunder som reiser kollektivt, sykler og går til 15 %. For å få til dette må det ses på om det er mulig å redusere antall parkeringsplasser, og legge opp til mange sykkelparkeringsplasser, med god kvalitet, og god tilgjengelighet for kollektivreisende. Ønsket reisemiddelfordeling for kunder og ansatte ved ny IKEA er vist i tabell under.

Reisemiddel Ønsket Ønsket reisemiddelfordeling reisemiddelfordeling (kunder) (ansatte) Bil 85,00 % 50,00 % Kollektiv 11,25 % 25,00 % (hovedsakelig buss) Sykkel 3,00 % 25,00 % Andre 0,75 % 0,00 %

Den ønskede reisemiddelfordelingen for kunder og ansatte er ulik for kunder og ansatte. Årsaken til dette er bl.a. at en anser det som mer sannsynlig at kunder bruker kollektivtransport, hovedsakelig buss, som transportmiddel enn sykkel ettersom IKEA er et møbelvarehus. Bruk av buss vil være mest aktuelt ved kjøp av mindre varer som interiørartikler, mens det er mindre aktuelt ved større varer som møbler. Det legges i stedet opp til at en høyere andel ansatte sykler. Med hensyn til svært varierende arbeidstider, samt at de aller fleste bussrutene kun kjøres i rushtidene og det ikke er bussruter på lørdagene anser man sykkel som et relevant transportmiddel for de ansatte. IKEA vurderer å etablere egen transportordning for ansatte for å øke kollektivandelen.

6.3.1 Forslag til parkeringsdekning for kunder En tar utgangspunkt i samme kundeantall, men reduserer antallet som reiser med bil fra 95 % til 85 %. En får da 2 150 betalende kunder på virkedager, og 2 750 betalende kunder på lørdager.

DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1, HINNA BYDEL MOBILITETSPLAN

Ved 85% andel kunder med bil: Kunder Kunder 2 530 3 230 virkedag: lørdag:

Utregning av p-behov under er som følger: antall kunder per dag, delt på prosentandel fra peak, delt på 60 minutter, ganget med antall minutters opphold, ganget med andel med bil.

VIRKEDAG: andel Tid % peak bil P-behov 15 min 10,2 % 65 85 % 55 83 min 10,2 % 357 85 % 303 30 min 10,2 % 129 85 % 110 Parkeringsbehov kunder totalt: 468

LØRDAG: andel Tid % peak bil P-behov 15 min 14,4 % 116 85 % 99 83 min 14,4 % 643 85 % 547 30 min 14,4 % 233 85 % 198 Parkeringsbehov kunder totalt: 843

% peak = gjennomsnitt prosentandel kunder per time i peaken

Ut i fra IKEA sin ønskede reisemiddelfordeling blir en lav parkeringsdekning på 468 parkeringsplasser, og høy parkeringsdekning på 843 parkeringsplasser. Differansen mellom lav og høy parkeringsdekning er på 375 parkeringsplasser. Utregningene for parkeringsdekning tar utgangspunkt i en vilkårlig uke. På grunn av store variasjoner på antall besøkende i løpet av året, med spesielt stort besøk i langhelger, anbefales det å legge opp til høy, men ikke maksimal parkeringsdekning, dvs. 790 p-plasser. Det er viktig å unngå feilparkeringer, og sikre at kunder som kommer langveisfra på peakdagene finner ledig parkeringsplass. Ved å dimensjonere for en lav parkeringsdekning kan en risikere at trafikken hoper seg opp på omkringliggende vegnett, og at omkringliggende virksomheter får problemer med feilparkeringer. Kravet om at 5 % av alle biloppstillingsplasser skal være HC-plasser tilsvarer i dette tilfellet 40 plasser. Det er ikke behov for så mange. Antallet splittes, slik at 2,5 % gjøres om til familieparkeringsplasser. Familieparkeringsplassene er større enn vanlige plasser (5m x 3,5m) og vil i likhet med plassene for bevegelseshemmede plasseres nær inngangen til varehuset. En slik fordeling gir en mer fleksibel og brukervennlig parkeringsdekning enn 5 % HC-plasser. Figuren under viser hvordan de forskjellige parkeringsplassene blir dimensjonert etter IKEAs standard dimensjoner for parkering. En legger opp til en gangveg på 3,0 meter i bakkant.

DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1, HINNA BYDEL MOBILITETSPLAN

Det samme gjelder for kravet om at minimum 5 % av alle biloppstillingsplassene skal tilrettelegges for ladestasjoner for EL-bil. I dette tilfellet blir det også 40 plasser. Det er ikke behov for å legge til rette for så mange ladestasjoner, så en har valgt å redusere dette til 2,5 %.

Type parkeringsplass % av 840 parkeringsplasser Parkeringsbehov EL-bil 2,5 % 20 HC 2,5 % 20 Familie 2,5 % 20

En legger opp til at 15 % av kundene reiser til varehuset ved hjelp av andre transportmidler enn bil. Som f. eks. kollektiv, sykkel, gående, eller handler via internett.

Kunder Kollektiv/sykkel/gange Andel Virkedager 2 530 15 % 380 Lørdager 3 230 15 % 485

Middelverdien av kunder som ikke benytter seg av bil til varehuset vil være ca. 440 stk. Det er vanskelig å regne på hvor mange av disse som benytter seg av kollektivtrafikk, sykkel eller går. Andelen som sykler i dag til varehuset er lav, men med økt bruk av EL-sykkel og gode forbindelser med sykkelstamvegen til nytt varehus bør en legge til rette for en del sykkelparkering. En tar utgangspunkt i at 15 % av kundene, 440 stk, benytter seg av alternative reisemåter. Av disse vil en anta at 75 % reiser kollektivt, 20 % sykler og 5 % bruker alternative reisemidler.

Type transportmiddel % andel Behov Kollektivt 75 % 330 Sykkel 20 % 88 Andre transportmidler 5 % 22

Ihht. reisemiddelfordelingen bør det legges opp til minimium 88 oppstillingsplasser for sykkel.

DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1, HINNA BYDEL MOBILITETSPLAN

IKEA er et varehus som selger store, plasskrevende varer som kan være vanskelige å frakte på sykkel. Som tidligere beskrevet anser man kollektivtransport ved buss som det mest relevante transportmiddelet for kunder dersom en ser bort fra bil. Men en har valgt å legge til rette for min. 90 sykkelplasser med tanke på at det er en høy andel som sykler til og fra Forus i dag. Av disse bør minimum 5 % tilrettelegges for EL-sykkel, 5 stk. Varehuset har også gode leveringsordninger, og en kan da benytte seg av sykkel til/fra varehuset uten å være avhengig av å frakte varene på sykkel eller ta de med på bussen. Ved hjemlevering plukker en selv ut varene på varehuset, og så blir varene transportert hjem av IKEAs sjåfører. Pris på tjeneste varierer med hensyn til avstand fra varehus, og om varer leveres «på fortau» eller «innenfor døra». En kan også bestille plukk og levering, dvs. at ansatte på IKEA plukker ut varene dine og leverer dem. Det tilbys hjemlevering via netthandel, slik at en f.eks. kan besøke varehuset for se/velge ut varer for så å bestille varene på et senere tidspunkt hjemme. Ved netthandel kan mindre varer leveres ved post, og større varer ved hjemlevering. Ved kjøp av transport fra varehuset kan gamle møbler i form av hvitevarer, TV’er og madrasser tas i retur. Foruten hjemlevering tilbys det lån av tilhenger og leiebil. Andelen som benytter seg av andre transportmidler, som f.eks. gående, er lav da det i utgangspunktet ikke er en stor andel som går til Forus. Fortau og gang- og sykkelveger er godt tilrettelagt for de som ønsker å gå til varehuset, men det er relativt store avstander mellom bebyggelsen på Forus slik at gangtiden blir lang.

6.3.2 Forslag til parkeringsdekning for ansatte En tar utgangspunkt i samme antall ansatte men reduserer antallet som reiser med bil fra 95 % til 50 %.

Ansatte på jobb på en gang Andel som reiser med bil Parkeringsbehov 100 50 % 50

Av disse 50 parkeringsplassene skal 5 % tilrettelegges for EL-bil, og 5 % tilrettelegges for HC- parkering. Ihht. ønsket reisemiddelfordeling for ansatte hvor sykkelandel er satt til 25 % bør det legges opp til 25 sykkeloppstillingsplasser. En har valgt å ha et høyere antall sykkelparkeringsplasser med tanke på variasjon i sykkelbruk ved ulike årstider. Dermed vil det være ekstra sykkelplasser som kan brukes på vår- og sommertid hvor flest sykler, og bilbruk kan da reduseres tilsvarende. En har valgt å tilrettelegge for 50 sykkeloppstillingsplasser hvorav 5 skal ha ladestasjon for EL-sykkel. Det legges dermed til rette for en sykkelparkeringsdekning på 50 % for ansatte som er på jobb samtidig, hvor 10 % av sykkelparkeringene er tilrettelagt for EL-sykkel.

Ansattparkering Antall 5 HC-parkering Bil 50 5 EL-bil 5 ladestasjon for Sykkel 50 EL-sykkel

6.3.3 Forslag til parkeringsbestemmelser IKEA varehuset har en BRA på 113 000 m², hvori inngår all utendørs parkering.

DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1, HINNA BYDEL MOBILITETSPLAN

Type parkering Ansatte Kunder

20 HC-parkering 5 HC-parkering 20 EL-bil Bil 50 790 5 EL-bil 20 Familieparkering

TOTALT parkeringsplasser 840

Sykkel 50 5 EL-sykkel 90 5 EL-sykkel

TOTALT sykkeloppstillingsplasser 140

Når areal til parkering holdes utenfor, får vi BRA = 84300 m2, inkludert imaginære plan. Det gir en parkeringsdekning på 1,0 pr 100 m2 BRA. Det må presiseres at på peak dager vil det være en underdekning av parkeringsplasser = 843 (kunder peak) + 50 (ansatte) – 840 (planlagt antall plasser) = 53. For kundeparkeringsplassene skal 2,5 % tilrettelegges for HC-parkering, 2,5 % for familieparkeringsplasser og 2,5 % tilrettelegges for EL-bil. For ansattparkering skal 5 % tilrettelegges for HC-parkering, og 5 % tilrettelegges for EL-bil. For sykkelparkering blir parkeringsdekningen 0,17 pr 100 m² BRA (ekskludert parkeringsareal, inkludert imaginære plan).

6.3.4 Parkeringsbestemmelsene i forhold til kommunedelplan for parkering for næringsområder på Forus og Lura Det jobbes med en egen kommunedelplan for parkering for næringsområder på Forus og Lura. Parkeringsbestemmelsene tillater maksimalt 1,2 p-plasser pr. 100 m² BRA. Det vil si at en har lagt seg lavere enn det som tillates for området. For sykkelparkeringsplasser krever kommunedelplanens bestemmelser at det skal være plass for minimum 2,0 sykkelparkeringsplasser pr. 100 m². Dette tilsvarer 1680 sykkelplasser for varehuset når imaginære plan medregnes. Foreslått parkeringsdekning for sykkel har tatt hensyn til reelle tall innhentet fra eksisterende varehus, sammenligninger med tilsvarende varehus i landet, og tall fra reisevaneundersøkelser. For IKEA blir dette et mer reelt tall som kan benyttes ved etablering av nytt varehus på Forus. Her må det presiseres at dersom det skulle skje en dreining fra bilbruk over til bruk av sykkel, vil det være kurant å omdisponere bilparkering til sykkelparkering.

DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1, HINNA BYDEL MOBILITETSPLAN

7.2 Universell utforming Varehuset har universelt utformete adkomster og heis som betjener alle nivå i bygget. Fra det øvrige omkringliggende gatenett er nivåene tilgjengelig innenfor stigningskravene til universell utforming. 8 Tiltak Når en utarbeider en detaljreguleringsplan er det viktig å tenke på tiltak som kan gjennomføres for å oppnå bedre tilbud til syklister, kollektivreisende, bilbrukere, tilrettelegge for økt gange, bevisst bruk av parkeringsplasser og redusering av reisebehov. Tiltak bedrifter kan benytte seg av for å øke andelen syklister, kollektivreisende og bilpassasjerer er:

Sykkel x Parkeringsplasser for sykkel under tak, og x Garderobe med dusj og tørkerom nærmest mulig inngang x Gratis eller subsidierte sykler x Mekkerom/enkelt verksted x Kjøregodtgjørelse pr. km for bruk av sykkel til jobb x Gratis sykkelutstyr med reklame for bedriften og i tjeneste x Vedlikeholdsavtale med sykkelreparatør x Informasjon om sykkelvegnettet x Bruk av bysykler, for eksempel fra en banestasjon til arbeidsplassen Kollektivreisende x Gratis eller subsidierte månedskort x Informasjon om rutetider for kollektivtransport x I samarbeid med kollektivselskapet gis de ansatte x Egen bedriftsbuss til viktige reisemål et introduksjonstilbud, der de kan oppleve at x Kjøregodtgjørelse for arbeidsreise uten bil tilbudet er bedre enn sitt rykte x Lokalisering av holdeplass nær bedriften x Del av reisetiden brukes til arbeid og godtgjøres som arbeidstid Kameratkjøring x Kontaktside på bedriftens intranett for organisering x Kartlegging av bosted og reisevaner er et grunnlag av samkjøring for kopling av ansatte x Prioriterte parkeringsplasser for samkjørere x Kjøregodtgjørelse for arbeidsreise uten bil Økt gange x Kampanjer for helse og mosjon x Snarveier i bedriftens nærområder Bruk av parkeringsplasser x Reduksjon i antall parkeringsplasser x Avgift ved bruk av parkeringsplasser x Bruk av parkeringsplasser prioriteres til x De som ikke prioriteres med parkeringsplass får en handikappede, småbarnsforeldre, kameratkjøring økonomisk kompensasjon til å bruke på alternativ og tjenestebiler transport x Alle ansatte får en kvote på antall p-billetter pr år x De som har arbeidsreise mindre enn 45 minutter med kollektivtransport, får p-kort bare noen dager i året Redusering av reisebehov x Fleksibel arbeidstid og mulighet for hjemmekontor x Arbeid ved lokale bibliotek eller telecom-sentra x Økt bruk av videomøter og telefonmøter x Redusere gunstige firmabilordninger og x Samordning og effektivisering av tjenestereiser kjøregodtgjørelser x Sentral lokalisering av bedriften

DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1, HINNA BYDEL MOBILITETSPLAN

Tjenestereiser x Redusere antall eksterne møter x Innkjøp av bedriftssykler til bruk i tjenesten x Bruk av bysykler x Innkjøp av elbiler til tjenestereiser x Kollektivbilletter i resepsjonen eller annet lett x Redusere gunstige firmabilordninger og tilgjengelig sted kjøregodtgjørelser x Medlemskap i bilkollektiv for tjenestereiser x Økt bruk av videomøter og telefon møter x Koordinering av tjenestereiser ved bruk av intern x Oppmuntre til bruk av tog eller ekspressbuss nettside for planlegging av tjenestereiser framfor fly på lengre reiser x Økt bruk av taxi som alternativ til privatbil Kundereiser x Samordnet utkjøring av varer x Informasjon om kollektivtilbudet på egen nettside x Restriksjoner i parkeringstilbudet x Hensiktsmessig lokalisering

8.1 Planrelevante tiltak Ut ifra de nevnte tiltakene, og generelle tiltak for bedre mobilitet av planområdet er det gjort følgende tiltak som er relevante for detaljreguleringsplanen:

Sykkel, gange- og kollektivreiser Planområdet ligger svært sentralt til i forhold til dagens hovedsykkelrute og bydelsrute. Sykkelstamvegen langs E39 som planlegges å være etablert i løpet av få år, får direkte tilgang til planområdet, og vil gi et attraktivt tilbud for transportsyklister fra Sandnes og Stavanger. Eksisterende gang- og sykkelveg som grenser til planområdet i sør har kopling fra bussholdeplassen med gangveg til varehuset. Stavanger kommune har utført en sykkelstrategi med handlingsplan 2011-2015 som ble vedtatt i bystyret i 2012. Denne skal sørge for ekstra investeringsmidler til sykkelformål for å utbedre sykkelveinettet, trygge sykkelparkeringsplasser som igjen fører til bedre trafikksikkerhet, mindre bilkøer, mindre trafikk på vegene, mindre støy og bedre luftkvalitet. Markedsføringshuset har på vegne av Stavanger kommune gjennomført en markedsanalyse for å kartlegge holdning, vaner og intensjoner i forhold til sykkel som transportmiddel. Undersøkelsen viser at det er mange som har et ønske om å sykle for å få trening på vei til og fra jobb. Sykling til og fra jobb kan være den aktiviteten som gir en halvtimes daglig mosjon. For mange vil også sykling være raskere enn både bil og kollektivtransport. I planforslaget legges opp til mange sykkeloppstillingsplasser for ansatte, og det er gode garderobeforhold i nær tilknytning til sykkelparkeringen. 5 % av sykkelparkeringsplassene vil være tilrettelagt for el-sykler. Sykkelparkeringene for ansatte vil være separert fra kundenes sykkelparkering, samt være lukket og låsbar. Ved å ha en god kvalitet på sykkelparkeringen og tilby gode garderobefasiliteter, samt begrenset parkeringsdekning for bil, ønsker en å oppnå en sykkelandel hos ansatte på minst 25 %. Det planlegges ekstra sykkelparkeringer i forhold til ønsket reisemiddelfordeling for å kunne oppnå en høyere andel syklende vår og sommer. Det legges også opp til gode sykkelparkeringsplasser under tak for besøkende og kunder nær inngangspartiet. IKEA har også EL-sykkel til utlån for kunder. Det planlegges 90 sykkelparkeringsplasser som vil tilsi en sykkelparkeringsdekning hvor 3 % av kunder sykler.

DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1, HINNA BYDEL MOBILITETSPLAN

Minimum 50 % av sykkelparkeringsplassene skal være under tak, dvs. min 70 sykkelparkeringer. Det legges opp til at alle sykkelparkeringene for ansatte er under tak. Sykkelparkeringsplassene skal etableres med trygg adkomst til tilliggende gang- og sykkelveg eller fortau. Plassene skal være sentralt plassert i forhold til sykkelvegnettet og hovedinnganger for kunder og ansatte. Med tanke på IKEAs drift anser man det som mer sannsynlig at en får kunder til å reise kollektivt enn å sykle, og en ønsker å oppnå kollektivandel på ca. 11 %. Varehuset har gode kollektivtilbud, med flere busser som stopper rett utenfor varehuset flere ganger daglig både fra Sandnes og Stavanger. Det er derfor ønskelig fra IKEA sin side å få til et sanntidssystem fra Kolumbus inne i varehuset, slik at en hele tiden er oppdatert på bussene i området. Gode løsninger for hjemlevering av varer (beskrevet i kapittel 6.3.1), samt beskrevet løsning for sykkelparkering og kollektiv skal være med på å øke andelen kollektiv, syklende og andre alternative transportmidler fra dagens 5 % til 15 %.

Bruk av parkeringsplasser Antall og bevisst bruk av parkeringsplasser er det mest effektive virkemiddel for å redusere bilbruk. Men hvis det gjøres vanskelig å parkere må det finnes alternative transportløsninger som kollektivtransport, sykkel og kameratkjøring. Det finnes mange muligheter for å stimulere ansatte til å bruke disse. Økonomisk kompensasjon, som eksempelvis støtte til sykling eller bruk av kollektivtransport. Dette gjelder for de ansatte til varehuset. For kunder og besøkende er det viktig å legge til rette med nok parkering for å unngå kødannelser og feilparkeringer. Det er derfor lagt til rette for en parkeringsdekning på 50 % for ansatte, og en middels til høy parkeringsdekning for kunder.

9 Organisatoriske tiltak Planområdet har i dag god biltilgjengelighet, kollektivtilgjengelighet og god sykkeltilgjengelighet. Sykkel- og kollektivtilgjengelighet fremstår som like attraktivt, om ikke mer attraktivt, enn bil for å komme seg til planområdet. For å oppnå målene om å redusere andelen som benytter seg av bil bør disse tiltakene bli brukt: legge til rette for økt sykkelbruk og forbinde internt gang- og sykkelvegnett med overordnet gang- og sykkelvegnett. Det er foreslått å legge til rette for 1,0 parkeringsplasser pr. 100 m² BRA. IKEA er et varehus som selger plasskrevende varer som er vanskelige å frakte med seg på sykkel og buss. Det er derfor fokusert på tiltak som gjelder for de ansatte ved varehuset for å redusere bilbruken. Ved eksisterende IKEA varehus på Forus er det i dag tilrettelagt med ca. 120 parkeringsplasser til ansatte. Det er foreslått et totalt antall på 50 parkeringsplasser til ansatte innenfor planområdet. Ettersom man regner med at det vil være like mange ansatte ved nytt varehus har en dermed mer enn halvert antallet parkeringsplasser for ansatte fra eksisterende situasjon. Det er også lagt til rette for flere sykkelparkeringsplasser i forhold til ønsket reisemiddelfordeling for å muliggjøre en enda høyere sykkelandel. Dette er høyere enn det antallet sykkelparkeringsplasser som tilrettelegges for et standard IKEA varehus.

DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1, HINNA BYDEL MOBILITETSPLAN

10 Kilder FutureBuilt, 2011. Mobilitetsplanlegging Smarte reisevalg for bedrifter og virksomheter FutureBuilt/Framtidens bygg, 2014. Veileder for grønn mobilitet i byområder Asplan Viak, 2015. Trafikkvurdering for IKEA Forus Næringspark