Strid Om Oljeforsking Sterke Band Mellom Akademia Og Oljeindustrien Haustar Kritikk

DESEMBER 2013 | NUMMER 10 ÅRGANG 45 F

Strid om oljeforsking Sterke band mellom akademia og oljeindustrien haustar kritikk. Er oljeboikott eller samarbeid vegen å gå for universiteta? Side 14–19 ny suv fra fiat HØYT UTSTYRSNIVÅ HØY SITTESTILLING GOD FREMKOMMELIGHET KUN 239.900,-

LANSERINGSTILBUD PÅ FIAT 500L TREkkING SUV: TONEDE RUTER, TÅKELYS, MIDTARMLENE, ELEKTRISKE VINDUER BAK, TO-SONE KLIMAANLEGG, AUTOMATISKE KJØRELYS, DELSKINN INTERIØR, 17’’ LETTMETALLFELG, SUV-STYLING, TRACTION+. LANSERINGSPRIS KUN 239.900,-

500 500C 500L 5 års Norgesgaranti

VELG mELLom: FIAT 500 FRA 179.900,-/FIAT 500C mED SkINN FRA 209.900,-/FIAT 500L FRA 219.900,-/FIAT 500L TREkkING FRA 239.900,- Veil priser levert Drammen. Frakt kommer i tillegg. Co2 112. Forbruk blandet kjøring fra 0,43l www.fiat.no

AltA: RSA Bil & Caravan Alta AS 78 44 36 92 ARendAl: RSA BIl Arendal 37 00 51 00 ASKeR/BÆRUM: Autovia AS 47 91 09 10 ASKeR/BÆRUM: Berg Auto 67 13 07 27 BeRGen: Bilsalg Kokstad 55 52 60 70(varebil) BeRGen: Oddvar Bjelde & Co AS 55 53 55 20 BOdø: Bilsalg nord AS75 56 61 50 dRAMMen: RSA BIl drammen 32 21 88 00 eGeRSUnd: Fardal Bil 51 46 10 00 evje: Autoservice evje AS 37 93 15 55 FAGeRneS: Autohuset 61 36 04 77 FInnSneS: Abil 77 85 10 21 FRedRIKStAd: RSA BIl Fredrikstad 69 39 22 60 FøRde: Autoservice AS 57 83 38 80 GjøvIK: øyhus Motor 61 13 36 04 GROnG: Grong Bilservice 74 33 01 00 HAMAR: din Bil 62552020 HARStAd: Auto nord 77 00 07 80 HAUGe I dAlAne: Bil og Mekaniske AS 51 47 70 18 HAUGeSUnd: Magnus Hope 52 70 78 11 HAUGeSUnd: nord-Motor AS 52 81 40 80 HOlMeStRAnd: Autocenteret Fjeldstad AS33 06 67 77 HøneFOSS: Hønefoss Bil 32 14 01 70 KIRKeneS: Sør varanger Bilteknikk AS78 99 33 58 KOnGSBeRG: MC & Fritidssenteret 32 76 34 00 KONGSVINGER: Kongsbil 46413891 KRIStIAnSAnd: RSA BIl Kristiansand 38 17 70 40 KRIStIAnSUnd: Kristiansund Bil- og Caravan71 57 21 50 KvIneSdAl: Kvinesdal Motor tlf: 38 35 89 00 KvInnHeRAd: Kvinnherad Bil og teknikk AS 53 48 46 50 lAKSelv: lakselv Motor AS 78 46 47 77 lARvIK: larvik Motor 33 14 18 50 leKneS: joh vian 76 05 42 00 MOlde: Bilsalg Krokstad 71 20 30 80 nARvIK: Sentralverksted 76963600 OddA: esso Servicesenter 53 64 13 04 OSlO: RSA BIl Oslo 23 24 20 40 PORSGRUnn: e18 trucksenter (varebil) 40 43 62 44 ROMeRIKe: RSA BIl Romerike 64 83 12 00 SAndneS: RSA BIl Forus 51 96 49 00 SAndneS: Rovik Auto AS 51 60 55 80 SARPSBORG: RSA BIl Sarpsborg 69 13 68 70 SARPSBORG: Bergheim Autosalg østfold AS 69 12 88 00 SeljORd laustad bil 35064100 SKI: RSA BIl Ski 64 87 88 80 SKIen: telemark Bil 35 59 91 90 SORtlAnd: vesterålen Bil AS 76 11 07 00 SPydeBeRG: essen Bil AS 69 83 34 80 StAtHelle: Myrlands Auto AS35 96 86 00 SteInKjeR: Bragstad Bil AS 74 16 28 88 StjøRdAl: Kristoffersen Bil AS 74 82 24 22StORd: Heiane Bil AS 53 40 23 00 Sør-AudnedAl: vigeland Bil AS38 25 66 62 tROMSø: nilsen Bil AS 77 60 84 20 tROndHeIM: Bilmax trondheim72 88 20 00 tynSet Holmen motorservice 62480980 tønSBeRG: tønsberg Auto AS 33 34 97 97 vIKeRSUnd: Hæhre Auto AS 32 78 00 84 ÅleSUnd: ødegårds Bil AS 70 17 33 50

500 Trekking ForskerForum nr 10.indd 1 22.11.13 10:01 INNHOLD 4: Instituttsektor i det blå Mange departementer holder seg med egne forskningsinstitutter. Blå politikere taler for fristilling og konkurranse om oppdragene. 5: – Konkurrer om grunnbevilgningen NHO foreslår fri konkurranse om halvparten av dagens grunnbevilgning. Da må alle professorer belage seg på å bli universitetslektorer, sier Forskerforbundets leder. 14: Omstridt oljeforskning Universitetet i Bergen signerte nylig en ny 7: – Ingen grunn til proteksjonisme femårig samarbeidsavtale med Statoil. Men En sinnssykt dårlig idé! Det er medisinprofessor Johanne Sundbys reaksjon til at regjeringen krefter i akademia jobber for å kutte båndene vurderer studieavgift for studenter fra utenfor EØS-området. til oljeindustrien. 8: Engelsk tilpasser seg nye brukere De har det ikke som førstespråk, det store flertallet av de som bruker engelsk i faglige sammenhenger. Dermed taper Oxford-engelsk prestisje, mener forsker. 10: – Mangler MOOC-kompetanse Åpne nettforelesninger, såkalte MOOC-kurs, er i vinden: – Dette legger et veldig press på vanlige forelesere som bruker kritt og tavle, sier spesialist på IKT i høyere utdanning.

22: – En god konservativ er 11: Sverige: motstand mot stiftelser ofte skeptisk Den svenske regjeringen ville gjøre lærestedene om til stiftelser. Men et samlet akademia sablet ned forslaget. «Epistemologisk beskjedenhet.» Det hadde vært Høyres slagord om kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fikk bestemme. FASTE SIDER 29: Historiske bilder 31: Leder 32: Kronikk 34: Bøker 36: Debatt 37: Gjest 26: Øyeblikkets musikk 42: Informasjon fra Samtidig som tilgangen til innspilt musikk blir Forskerforbundet stadig større, blir liveopplevelser stadig viktigere for oss. Forskerne bak Sky- og scene-prosjektet undersøker dagens musikkultur.

Nr. 10/2013 – 45. årgang Fagblad om forskning og høyere utdanning. Forskerforum blir redigert etter redaktørplakaten og er medlem i Fagpressen. utgiver: Forskerforbundet, Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo, Telefon: 21 02 34 00 / Telefaks: 21 02 34 01 ansvarlig redaktør: KJETIL A. BROTTVEIT, [email protected] redaksjonssekretær: ELIN HAVELIN REKDAL, [email protected] journalister: SIRI LINDSTAD, [email protected], AKSEL KJÆR VIDNES, [email protected] KJERSTIN GJENGEDAL, [email protected], JOHANNE LANDSVERK, [email protected] (perm.) kontakt redaksjonen: [email protected] redaksjonsråd: Martin Eide, professor UiB, Helge Salvesen, bibliotekdirektør UiT, Reidun Høydal, Møreforsking/Høgskulen i Volda annonser: Arne Aardalsbakke, Telefon: 64 87 67 90, Telefaks: 64 87 67 91, E-post: [email protected] Design: Concorde Design. Forsidefoto: NTB Scanpix. Trykk: Askim Grafiske Senter avd. Prinfo Unique.

ISSN 0800-1715. Opplag: 18 270 OPPLAGSKONTROLLERT

forskerforum 10 • 2013 • side 3 Instituttsektoren: Borgerlig åpning for fritt marked Friere konkurranse om forskning for staten kan bli resultatet hvis regjeringspartiene gjør som de har sagt i opposisjon. FOTO: KJETIL REE Dette mener Forskningsinstituttenes fellesarena FOTO: FRPMEDIA (FFA), som organiserer 50 institutter med basisbevilgning fra staten, men hovedinntekt fra konkurranseutsatte oppdrag. De frie instituttene har lenge klaget over urimelige konkurransefor- hold i statlig finansiert forskning. – Det uholdbare med dagens konkurranse situasjon er at mange av de statlige instituttene får betydelige direkteoverføringer via statsbudsjettet samtidig som de konkurrerer med oss fristilte institutter på anbudsarenaen, sier Norunn S. Mykle- bust, administrerende direktør i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Hun tar til orde for at rene forvaltningsoppgaver holdes utenfor anbud, mens forskningen fristilles og konkurranseutsettes. – En del av de statlige instituttene er så tett koblet til departementene at kunnskapen lett kan oppfattes som politisert. Det er viktig at kunnskap framskaffet med statlige midler har tillit på tvers av sektorene, og en fristilling vil styrke uavhengigheten, sier Myklebust.

– Ikke lagt vekk Under sin behandling av forskningsmeldingen mente Høyre, FrP, Venstre og KrF i opposi- Bente Thorsen (FrP) (t. v.) og Kristin Vinje (H) i KUF-komiteen vurderer å sjon at «dagens praksis med direktetildeling av konkurranseutsette forvaltningsforskningen. oppdrag fra departementer til institutter skaper sektorisering av kunnskapsgrunnlaget og debatt om kunnskapens uavhengighet …». – Å sammenligne disse instituttene blir som gi regjeringen en anledning til å ta opp ramme- – Konkurranseforholdene er en veldig in- å sammenligne epler og bananer, for Havfors- betingelsene i instituttpolitikken, ifølge Gunnar teressant og viktig problemstilling som vi nå kningsinstituttet har en helt annen rolle enn Jordfald, daglig leder i FFA. kommer til å ta videre. Organiseringen av opp- NINA og SINTEF, sier direktør Tore Nepstad i – Næringsdepartementet har ingen tradi- dragsforskningen er en sak vi ikke har lagt vekk, HI. Han framholder at konkurransevilkårene er sjon for egne forvaltningsinstitutter. De teknisk- sier Bente Thorsen (FrP) i Kirke-, utdannings rimelig like, fordi bevilgningen over statsbud- industrielle instituttene under departementet og forskningskomiteen. sjettet ikke finansierer andre oppgaver enn dem har så langt vært fristilte. Det nye departementet Kristin Vinje (H) i samme komité sier at som ligger i tildelingsbrevet fra eierdepartemen- kan vurdere om de vil konkurranseutsette all Høyre i regjering vil se kritisk gjennom konkur- tet. Tilsvarende ordninger finnes for Meteoro- forskningen de finansierer, og hva som i så ranseforholdene mellom forvaltningsinstitut- logisk institutt, Folkehelseinstituttet, Forsvarets fall vil skje med Havforskningsinstituttet, sier tene og de fristilte instituttene. forskningsinstitutt og Polarinstituttet. Jordfald. – Det er ikke gitt at forvaltningsinstitutter Kilder i Fiskeri- og kystdepartementet for- er den mest optimale måten å organisere god Nytt departement venter at organiseringen av forvaltningsfors- forskning på, sier Vinje. Hun viser til at Olje- Fra 2014 overtar det nye Nærings- og fiskeride- kningen vil komme på dagsordenen under den og energidepartementet har valgt å utsette sine partementet Havforskningsinstituttet. Dette vil nye regjeringen, og man er spent på utfallet. forskningsmidler for nasjonal konkurranse for Den offisielle kommentaren er at det er lite å sikre best mulig kvalitet. hensiktsmessig å konkurranseutsette rådene – Det samme har Nærings- og handelsde- fra forvaltningsinstituttene. partementet gjort, sier Vinje. Dette er saken: Dersom regjeringen og det nye departementet velger en ny modell, kan denne brukes også – Epler og bananer ▪▪ Det frittstående forskningsinstituttet av andre departementer, ifølge FFA. Havforskningsinstituttet (HI) er ett av forvalt- NINA har krevd fri konkurranse om – Hvis den nye regjeringen gjør det partiene ningsinstituttene som debatteres. Forskerforum offentlige forskningsoppdrag. har sagt om å unngå sektorisering av institutt- ▪▪ Forvaltningsinstitutter i sektordeparte- skrev før i høst om manglende samsvar mel- forskningen, har de nå en mulighet til å fristille mentene utfører forskning som de frie all forskningen fra staten og lage en felles poli- lom finansieringsordningene til HI, NINA og instituttene ønsker å konkurrere om. SINTEF Fiskeri og havbruk AS. Mens HI får 50 ▪▪ H, FrP, V og KrF krevde i opposisjon like tikk for instituttsektoren, sier Jordfald. prosent av sitt budsjett gjennom tildelingsbrev konkurransevilkår om offentlig FoU, fra Fiskeri- og kystdepartementet, er de to andre uavhengig av organisasjonsform hos av Andreas Høy Knudsen instituttene fristilte og mottar en basisbevilgning instituttene. på rundt ti prosent.

forskerforum 10 • 2013 • side 4 Forskningsfinansiering: Vil konkurranseutsette grunnbevilgningen NHO hisser på seg forskere og utdanningsinstitusjoner med nytt forslag om hvordan forskningsmidlene skal fordeles.

En kald vinter kan snus til et varmt debattklima på feil spor: del. Det er rett og rimelig at skattebetalernes for Forsknings-Norge. Etter ti år med nåværende – Hvis bedrifter skulle innta den holdningen penger er underlagt politiske vedtak. Vi er full- finansieringsmodell for forskning og høyere – at vi allerede har vunnet en kontrakt, så nå stendig klar over at UH-sektoren har et bredere utdanning skulle et regjeringsnedsatt utvalg trenger vi ikke å konkurrere mer – hadde ikke samfunnsmandat enn bare å sørve nærings- vurdere fremtidens finansieringsstruktur. Den de bedriftene levd lenge. Jeg tror det ville vært livet. Men det er ikke bare næringslivet som nye regjeringen var raskt ute med å legge ned veldig stimulerende for en professor å skjerpe har behov for naturvitenskaplig og teknologisk utvalget. Torbjørn Røe Isaksen vil etter alt å seg videre. forskning, sier Li. dømme nedsette et utvalg med nytt mandat Li peker på at det er bred enighet om at det over nyttår. I mellomtiden har NHO kommet må forskes mer innenfor områdene som NHO Fører til økt midlertidighet med et radikalt forslag om omfordeling av forsk prioriterer, men at det i dag skorter på virkemid- Rektor ved Universitetet i Oslo Ole Petter Ot- ningsmidler. lene. Han håper modellen kan gi politikerne tersen gir honnør til NHO for å skape debatt om mer innflytelse over forskningsprioriteringene, finansiering av forskning, men mener at det er – Professor redusert til lektor i stedet for at de bestemmes av hvilke fag som lite realisme i forslaget. Han tror ikke regjerin- På NHOs forskningspolitiske konferanse er populære blant studentene. gen vil nærme seg NHOs modell, til tross for i november la Kristin Skogen Lund frem en – Dette forslaget gir politikerne et virkemid- at Høyre har vist interesse for konkurranse- og modell som tar sikte på forskyve store deler av resultatbasert finansiering. forskningsinnsatsen i universitets- og høysko- – Med den størrelsesorden de snakker om, lesektoren (UH) over til naturvitenskapelig og mener jeg at det ikke vil være realistisk å gjen- teknologisk forskning. I tillegg ønsker NHO at Dette foreslår NHO: nomføre. Regjeringserklæringen er veldig klar pengene skal fordeles gjennom konkurranse på at grunnfinansieringen må styrkes, og på mellom forskerne. ▪▪ Opprette en «Vitenskapelig konkurran- at vi skal ha en kobling mellom forskning og – Slik det fremstår for meg, må alle profes- searena» som skal fordele midler til utdanning. Denne modellen kan bidra til å løs- fagområder som er politisk prioritert. sorer belage seg på å bli universitetslektorer rive forskning fra utdanning. Videre er det jo et ▪▪ Foreslåtte områder er matematikk, med NHOs forslag. naturvitenskap og teknologi, medisin, politisk ønske om at våre høyere utdannings- Som professor og leder i Forskerforbundet helse og biologi, samfunnsvitenskap, institusjoner skal være strategisk aktive. Det ser Petter Aaslestad ikke særlig lyst på NHOs humanistiske fag, og en tverrfaglig fri er vanskelig å være strategiske aktører dersom forslag om å endre pengestrømmen til norsk klasse. grunnfinansieringen kuttes slik NHO-modellen forskning. Under NHOs konferanse stilte han ▪▪ Midlene skal utgjøre «4–5 milliarder legger opp til. Og det er vel stor sannsynlighet seg kritisk til at pengene skal tas fra universi- kroner» av dagens statlige grunnbevilg- for at NHO-modellen vil gi økt midlertidighet i tetenes og høyskolenes grunnbevilgning. Av ning på 9,5 milliarder kroner til universi- sektoren, sier Ottersen. de 9,5 milliardene som staten årlig bevilger tetene og høyskolene. til forskningsformål i UH-sektoren, foreslår av Aksel Kjær Vidnes NHO at rundt halvparten skal kunne plasseres i en konkurransepott. Hvilke områder som skal FOTO: PAUL SIGVE AMUNDSEN prioriteres, blir opp til politikerne å bestemme, men mer skal gå til naturvitenskap og teknologi.

– Lite gjennomtenkt – NHO foreslår å ta ut en del av grunnbevilgningen til institusjonene og omfordele den til fagfelt som politikerne syns er relevante. For meg fremstår det lite gjennomtenkt. Forslaget tar lite hensyn til at undervisningen er forskningsbasert. Og hvis så mye av forskningsandelen trekkes ut av grunnbevilgningen, må det være en konsekvens at vitenskapelig ansatte ikke får forskningstid, innvender Aaslestad. – Men innebærer ikke et slikt forslag at man gir forskningstid til dem som er best kvalifisert, og gjennom det fremmer kvalitet i forskningen? – Den konkurransen har man allerede vært igjennom for å bli tilsatt som professor på et forskningsfelt.

Bra at professorer skjerper seg NHOs forskningspolitiske rådgiver Tore Li, som Naturvitenskaplig og teknisk forskning kan få mer penger med NHOs forslag. har jobbet med forslaget, sier NHO er villig til Men konkurransen om midlene vil øke. å nyansere modellen, men mener Aaslestad er

forskerforum 10 • 2013 • side 5 Statsbudsjettet: – Forskningssektoren en budsjettvinner Selv opposisjonen er fornøyd med Solberg-regjeringens første forskningsbudsjett.

– Overordnet syns jeg dette budsjettet represen- FOTO: ERIK NORRUD Forsterket rødgrønt budsjett terer et taktskifte i forsknings- og høyere utdan- Marianne Aasen i Arbeiderpartiet har som oppo ningspolitikken, sier Torbjørn Røe Isaksen til sisjonspolitiker overraskende mange godord om Forskerforum på dagen regjeringen legger frem budsjettet som er lagt frem. tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2014. – I sum er denne sektoren en budsjettvin- – Vi har sittet i tre uker, så vi får ikke gjort alt ner, både med det forrige budsjettet og med med dette budsjettet, men på forskningsområ- dette, sier Aasen, som tidligere ledet og nå er det, hvor vi øker budsjettene med 320 millioner medlem av Stortingets kirke-, utdannings- og fra det som forrige regjering la frem, er det et forskningskomité. tydelig taktskifte, sier han. – Jeg syns den rødgrønne regjeringen la frem et godt budsjett som ble forsterket av den Solid realvekst nye regjeringen på områder som næringsfors- – Det rødgrønne budsjettet ble forsterket, Ifølge Nordisk institutt for studier av forskning, kning og fri prosjektstøtte. De har gjort en del sier opposisjonspolitiker Marianne Aasen. innovasjon og utdanning (NIFU) ville Stoltenberg- påplussinger som er bra, sier hun. regjeringens budsjettforslag medført en økning Forskerforbundets leder Petter Aaslestad på 1,5 milliarder til forskning og utvikling (FoU) til frem i budsjettforliket mellom regjeringsparti- er fornøyd med økningen, men skulle gjerne 27,4 milliarder kroner. I Solberg-regjeringens til- ene og Venstre og Kristelig Folkeparti. Kunn- sett en økning i de frie forskningsmidlene før leggsproposisjon til statsbudsjettet legges det opp skapsdepartementet har ennå ikke fått oversikt taktskiftet er et faktum. til ytterligere en økning til totalt 27,7 milliarder. over hva det vil ha å si for totalsummen, men – Dette er et skritt i riktig retning, men det Ifølge Kunnskapsdepartementet medfører det en ifølge avtalen dreier det seg om ca. 31 millioner kreves mer før vi kan kalle det et taktskifte, sier realvekst på 3,4 prosent, men NIFUs beregninger ekstra til landbruksforskningen, som opprin- han. antyder at det vil gi en realvekst på 4,1 prosent. nelig ble kuttet fra det rødgrønne budsjettfor- I tillegg kommer veksten som ble forhandlet slaget, og 31 millioner til 100 nye stipendiater. av Aksel Kjær Vidnes

Teater: Tre kvinner, tre forestillinger Stockholm: Teknikk og kunst blandes når tre kvinnelige forskere løftes fram i et nyskapende teaterprosjekt.

– Vitenskapskvinnene Ada Byron Lovelace, Lise FOTO: DRAMATEN mennene dominerer. Meitner og Maryam Al-Ijliya levde i ulike århun- – Maryam utviklet et astrologisk instrument, drer, i ulike kulturer. Men det som forener alle Astrolabe, som kunne måle tid, plass og posi- tre, er at de våget å være visjonære i sin tid, og at sjon, ikke helt ulikt dagens GPS. Hennes livs- de så saker i en større sammenheng. Det er en historie forteller vi gjennom å bevege oss uten- evne som i høyeste grad etterspørres innen da- dørs, sammen med en app på mobiltelefonen gens forskning, der man snakker om hvor viktig som er koblet til GPS. Dermed kan publikum det tverrdisiplinære er, sier Rebecca Forsberg. følge et kart som trigges underveis av at man passerer de riktige plassene. Vitenskapsteater Og så har vi Ada Byron Lovelace, født i 1815, Hun driver vitenskapsteatret RATS Teater – Re- vår første programmerer. I denne forestillingen search in Artistic Technologies. I et samarbeid kan publikum være med og påvirke scenogra- med Dramaten i Stockholm setter hun nå opp fien via SMS, Twitter og nettet. prosjektet Women in Science. Tre kvinnelige Ada Byron Lovelace, her i skuespiller Linda – Ada opplevde at hun var veldig innelåst i forskere får hver sin forestilling. Måten histo- Lönnerfeldts skikkelse, forutså de forventningene som var til henne både som rien fortelles på, gjenspeiler de vitenskapelige betydningen av verdens første datamaskin. en del av overklassen, og som kvinne. Ved at vi oppdagelsene kvinnene gjorde. lar henne og publikum kunne kommunisere – Sammen med Otto Hahn klarte den øst- med hverandre, sprenger hun seg ut av sin tid erriksk-svenske kjernefysikeren Lise Meitner lerne inn i samme miljø, ser det nemlig ut som og de trange rammene som var rundt henne, i 1938 å splitte tunge atomkjerner. På samme de befinner seg på samme sted rent fysisk. forteller Forsberg. vis splitter vi publikum og skuespillere og lar Hun sier hun kunne ha fortsatt med å lage historien utspille seg på to ulike teaterscener i Visdommens hus teater om kvinnelige forskere resten av livet. Stockholm samtidig, men i samspill takket være Syriske Maryam Al-Ijliya levde på 900-tallet. – Det er jo så mange spennende historier teknikk, forteller Forsberg. Fortellingen om henne er et mobildrama om å fortelle! Ved hjelp av en såkalt green screen, der man stjernenes vandring, og om kampen for å ta filmer mot en grønn vegg og kan sette skuespil- plass i Bayt al-Hikma, Visdommens hus, der av Siri Lindstad

forskerforum 10 • 2013 • side 6 Statsbudsjettet: Sjokkert over forslag om studieavgift Regjeringen vurderer avgift for internasjonale studenter. Medisinprofessor frykter konsekvensene for sine studenter.

– Det er en sinnssykt dårlig idé, sier medisin- FOTO: OLA SÆTHER professor Johanne Sundby ved Universitetet i Oslo til forslaget. Da Forskerforum ringer henne, står hun midt i undervisningen av medisinstudenter fra land utenfor EØS. Dette er studentene som den blåblå regjeringen varsler at kan komme til å måtte betale studieavgift for å studere i Norge. I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet kommer det frem at det skal tas sikte på å innføre studieavgift for utenlandsstudenter fra 2015. Studieavgiften skal gjelde for studenter som er borgere i land utenfor EØS-området og Sveits. – Veldig mange av våre studenter kommer fra svært fattige land. De kommer seg knapt ut av hjemlandene for å studere. Hvis de blir ilagt studieavgift, betyr det at de ikke kan studere i Norge, sier Sundby.

Isaksen: – Forsvarlig I Sverige ble ordningen med studieavgift for utenlandsstudenter fra land utenfor EØS innført i 2011. Studieavgifter er også innført i Danmark i 2006. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier til Forskerforum at tiden nå er inne for at Norge vurderer dette. – Det er ingen grunn til å gjøre høyere utdanning til en nasjonal, proteksjonistisk sak, – Prinsipielt mener vi det er forsvarlig når sier professor Johanne Sundby. mange av våre naboland har gjort det, og når norske studenter må betale studieavgifter i utlandet, sier Isaksen. Han presiserer at forslaget gratis å studere i Norge. Det å tiltrekke seg Professor Johanne Sundby mener også ut- ikke innebærer en innføring, men at det skal mennesker fra hele verden som kan bidra til redningen er meningsløs. På studiet Globale utredes. internasjonalisering, er vi helt avhengig av om helseutfordringer har Universitetet i Oslo ca. – Grunnen til at vi vil ha en utredning, er at vi skal få til utdanningsmiljøer i verdensklasse, 20 studenter fra utviklingsland hvert år. vi må se hva som er konsekvensene, og om vi sier Aasen. – Det er ingen grunn til å gjøre høyere ut- må innføre noen stipendordninger for de mest – Utenlandsstudenter som har studert her og danning til en nasjonal, proteksjonistisk sak. lovende studentene fra utenfor EØS-området. lært å leve med både klima og kultur, og kanskje På vårt studium har det meget stor betydning å Det er på ingen måte noen åpning for en gene- til og med fått et miljø som gjør at de har lyst til ha studenter med ulik bakgrunn. Det gir tilfang rell studieavgift, men vi har sett at det er gjort å bosette seg her, kan også være vår inngang til på erfaring og kunnskap om verden som er helt av våre naboland. Norske studenter betaler sko- å skape internasjonale forskningsmiljøer. Vi vil unik, sier hun. lepenger i USA, men amerikanske betaler ikke aldri ha det navnet som tunge forskningsmiljøer i Norge. Det er en urimelighet, sier Isaksen til på østkysten av USA har, vi har ikke engang Forskerforum. engelsk som vårt språk. Dermed er det dumt å av Aksel Kjær Vidnes gjøre seg enda mindre attraktive enn vi er i dag. Nedgang i Sverige Da Sverige innførte studieavgift, sank antallet Hva er vitsen? utenlandsstudenter fra 16 600 til 1280 studenter – Torbjørn Røe Isaksen nevner at det skal kom- Dette foreslår regjeringen: fra det ene året til det andre. Motstandere ved penseres med å innføre stipendordninger for institusjonene pekte på at reformen gikk kraftig utenlandsstudentene, er ikke det en løsning? «Danmark innførte studieavgift i høyere ut over internasjonaliseringen ved universite- – Hva er vitsen da? Skal man opprette et by- utdanning for borgere fra land utenfor tene og høyskolene. Fortsatt sliter lærestedene råkratisk system for å ta inn penger og dele det EØS-området og Sveits i 2006. Sverige innførte slik studieavgift i 2011. Kunn- med å øke den internasjonale rekrutteringen. En ut igjen? Jeg skjønner ikke hva man skal spare skapsdepartementet vil utrede en tilsva- undersøkelse fra Högskoleverket konkluderte på det. Et sånt grep bygger barrierer og gjør det rende ordning for studieavgift for med at reformen også førte til mye merarbeid mindre attraktivt å studere i Norge. Andre land utenlandsstudenter med sikte på innfø- for institusjonene. har gjort dette fordi de har kunnet ta inn mye ring fra høsten 2015 ved statlige universi- Medlem av Kirke-, utdannings- og fors- penger på det og har vært i en presset økono- teter og høyskoler. Regjeringen vil komme kningskomiteen, Marianne Aasen (Ap), syns misk situasjon, men det er ikke tilfellet i Norge. tilbake til Stortinget om saken etter at forslaget er en dårlig idé. Regjeringen har lovet å kutte byråkrati, og da utredningen er ferdigstilt.» – Det er et konkurransefortrinn at det er har jeg et forslag: De kan la være å utrede dette.

forskerforum 10 • 2013 • side 7 Språk i akademia: Oxford-engelsk på vikande front Det er ikkje lenger noko fortrinn for akademikarar å ha engelsk som morsmål, hevdar forskarar.

Engelsk blir stadig viktigare som arbeids- og un- Vitskapsspråk i endring råd. Men på førelesingar er det førelesaren som dervisingsspråk i høgare utdanning og forsking. – Kina er no på andreplass i å publisere vitskap- tek ansvar for språket, same kvar vedkomande Men det er ikkje lenger eit mål for brukarane å lege tekstar på engelsk. USA er på topp, men kjem frå. snakke engelsk som ein innfødd, hevdar språk- fleirtalet av forskarane der har ikkje engelsk forskarar Forskerforum har vore i kontakt med. som morsmål. Denne utviklinga vil endre på Frå «feil» til normalt – Eg høyrer av og til akademikarar be om forventingane til akademiske tekstar, trur ho. Dei siste ti åra har studiet av engelsk som lin- orsaking for engelsken sin når dei held presen- Det kjem til uttrykk både i eit ønske om å gua franca (ofte kalla ELF) skote fart. Forskinga tasjonar, men elles er dei ikkje spesielt opptekne skrive enkelt og eksplisitt, og i korleis ein struk- møtte motstand i byrjinga, fordi ELF vart opp- av «korrekt» engelsk språkbruk, og dei kor- turerer teksten. Ho har ikkje inntrykk av at aka- fatta som «feil» engelsk, og det måtte vel vere rigerer ikkje kvarandre, seier professor Anna demikarar lenger legg nokon særskilt prestisje i betre å bruker ressursane på å studere korrekt Mauranen ved Universitetet i Helsinki. å snakke og skrive idiomatisk engelsk. morsmålsengelsk? Ho leier prosjektet «English as a Lingua – Materialet vårt viser noko eg tykkjer er – I starten handla fagfeltet mest om korleis Franca in Academic Settings» (ELFA). Ei inn- interessant, nemleg at fagleg prestisje har større menneske frå ulike bakgrunnar lærer engelsk, samling av munnleg engelsk i akademiske autoritet enn språkleg perfeksjon. Etablerte aka- og kva feil dei oftast gjorde. Dette har endra seg. samanhengar er avslutta, og no er forskarane demikarar korrigerer gjerne språket til studen- No kan ein ikkje lenger bruke morsmålsengelsk i gang med å samle skriftleg materiale, både tane sine, men dei korrigerer utifrå kva som er som norm, seier Mauranen. vitskaplege artiklar, eksamensvurderingar og den internasjonalt aksepterte måten å uttrykkje – Faktum er at morsmålsbrukarane av en- forskarbloggar. Mauranen meiner vi vil sjå store noko på. Dei spør ikkje studentane som har gelsk ikkje lenger eig språket sitt, og det trur eg endringar i den vitskaplege retorikken som føl- engelsk som morsmål, til råds om språk. Når ikkje har gått opp for dei enno, seier professor gje av at det store fleirtalet av dei som kommuni- studentar arbeider i grupper, spør dei interna- og leiar for Centre for Global Englishes ved serer på engelsk, ikkje har det som førstespråk. sjonale studentane morsmålsbrukarane om University of Southampton, Jennifer Jenkins. FOTO: ERIK NORRUD

Med auka bruk av engelsk i akademia blir brukarane meir opptekne av å gjere seg forstått, ikkje av å snakke «korrekt».

forskerforum 10 • 2013 • side 8 FOTO: Eit vanleg estimat er at 80 prosent av dei som kommuniserer på engelsk, ikkje har det som morsmål, og dermed er det det internasjonale samfunnet som driv språkutviklinga.

Akademia driv språkutvikling – Høgare utdanning og forsking er den arenaen der ELF er mest brukt, med næringslivet tett bak. Bruken av ELF aukar spesielt sterkt i Asia, der ein no arbeider med å tiltrekkje seg internasjonale studentar ved å tilby undervising på engelsk, seier Jenkins. Ho trur det er dei engelsktalande landa som kjem til å kome tapande ut av utviklinga. – I tillegg til visumreglane og dei høge av- giftene på utdanning her i Storbritannia, har eg inntrykk av at dei internasjonale studentane har byrja å kjenne seg meir heime med å snakke engelsk utanfor Storbritannia. Der vil dei ikkje heile tida måtte samanlikne seg med morsmåls- brukarar. Eg trur det kan føre til at Storbritannia vil tape i konkurransen om studentane, seier ho. Ho meiner utviklinga lyt få konsekvensar – Internasjonale studentar har ikkje tid til å lære seg morsmålsengelsk, for språkopplæringa ved universiteta. Istaden- og forstår heller ikkje kvifor dei skal gjere det, seier Jennifer Jenkins. for at internasjonale studentar skal få kurs i morsmålsengelsk, slik dei no gjer, bør kursa ta utgangspunkt i den engelsken som faktisk blir (advices, informations), og nokre slike former praktisert, og lære folk å tilpasse seg og forstå har funne vegen tilbake til morsmålsbrukarane. English as a Lingua ulike aksentar. Det er også vanleg å ordleggje seg ekstra eksplisitt (ved å leggje inn ekstra peikeord, som i these Franca (ELF) Funksjon over form countries, they are…, eller ekstra presiseringar, Engelsk er det første verkeleg globale språket, som i blue colour istadenfor berre blue), slik at og endringane i språkbruken går raskt. det ikkje skal vere rom for misforståingar. ▪▪ ELF er engelsk som kommunikasjons- middel mellom menneske med ulike – No må vi definere engelsk gjennom funk- – Det er absolutt ikkje slik at alt er lov. Det førstespråk (som også kan vere sjonaliteten det har, ikkje gjennom forma, hev- handlar om å finne dei orda alle har felles, og engelsk). dar lingvistikkprofessor Barbara Seidlhofer ved som gjer at du blir forstått, seier Jennifer Jen- ▪▪ ELF er blitt eit stort forskingsfelt de siste Universität Wien. kins. Ho meiner undervising i engelsk bør gå ti åra. Eit internasjonalt tidsskrift vart For ti års tid sidan tok ho initiativ til å bort frå det uoppnåelege idealet om perfekt lansert I 2012. bygge opp det første korpuset av ELF slik det morsmålsuttale, sidan det uansett ikkje er målet ▪▪ ELF er kjenneteikna ved at det er vikti- blir snakka. Den gongen var folk usikre på om for dei alle fleste som nyttar engelsk som kom- gare for brukarane å gjere seg forstått framlegget var radikalt eller berre bortkasta. munikasjonsmiddel. enn å snakke eller skrive korrekt mors- Kvifor forske på internasjonalt engelsk når det målsengelsk. uansett var mormålsengelsk eller amerikansk Isolert med morsmål som var gullstandarden? – Internasjonale brukarar verkar å vere svært – Eg tykte det var påfallande at medan en- flinke til å tilpasse seg situasjonen. Morsmåls- gelsk var i ferd med å bli eit globalt språk, så brukarar er svært lite flinke til det. Istadenfor å forska lingvistikarane framleis på frasar og ord lære internasjonale studentar standard engelsk, frå morsmålsbrukarar. For alle andre språk er burde vi lære dei britiske studentane å unngå idi- det framleis slik at når ein lærer det, er målet omatiske uttrykk. Dei internasjonale studentane å liggje så nært morsmålsbrukarane som råd, eg har snakka med her i England, fortel meg at men det er ikkje lenger nødvendigvis slik når mytane om at internasjonale studentar klumpar det gjeld engelsk, seier Seidlhofer. seg saman med landsmenn, ikkje stemmer. Det er dei britiske studentane som blir isolerte. Dei Tilpassar seg lyttaren internasjonale kommuniserer med kvarandre Gjennom korpusprosjektet i Wien, og liknande på tvers av nasjonalitet og fagfelt. prosjekt, har forskarane byrja kartleggje ulike Jenkins ser heller ikkje nokon grunn til at kjenneteikn ved ELF. Det viktigaste er at bru- morsmålsengelsk skal vere norma i skriftlege karane er opptekne av å gjere seg forstått. Dei arbeid. kuttar ut vanskelege ord og idiomatiske uttrykk, – Kvifor skulle det vere det? Det er ingen- dei tek opp att, og dei reformulerer det dei vil ha ting ved morsmålsengelsk som gjer det betre fram. Nokre trekk skil seg ut på tvers av kulturell enn andre former. Målet bør vere at skriftlege og språkleg bakgrunn hjå brukarane. Det er arbeid skal vere forståelege for internasjonale vanleg å forenkle verbbøyingar (I like, she like), lesarar, seier ho. å bruke which og who om einannan, og det er Forskerforum tek i ein serie artiklar opp vanleg å kutte ut artiklane a og the, eller å leggje av Kjerstin Gjengedal språksituasjonen i forsking og høgare dei til der dei ikkje høyrer heime. Ofte lagar folk utdanning. (Faksimile av nr. 8/2013) fleirtalsformer av ord som eigentleg ikkje har det

forskerforum 10 • 2013 • side 9 Høyere utdanning: – MOOC kan ikke erstatte gradsstudier MOOC-kurs er et dårlig alternativ til bachelor- og masterutdanninger, ifølge Forskerforbundet.

– I utgangspunktet utgjør ikke MOOC-strukturen FOTO: NTNU stiller krav til institusjonene om kompetansehe- med mange enkeltstående kurstilbud noen god ving og strategisk prioritering av store ressurser. læring som kan konkurrere mot bachelor- og mastergradsutdanninger i Norge, sier Bjørn T. – Forbedret læring Berg. Han er sjef for fagpolitisk avdeling i Forsker- NTNU-professor Arne Krokan lanserte i høst forbundet, som nøye følger utviklingen av Massive det første MOOC-kurset i Norge, om teknologi Open Online Courses. Som Forskerforum omtalte og samfunnsendring. Kurset har fått 900 del- i forrige nummer: Det siste året har MOOC inn- takere, mens det opprinnelig hadde 30 studen- tatt høyere utdanning globalt med en bølge av ter. Krokan erkjenner at det ikke finnes noen kurs. De leveres gratis på internett og gir enten god norsk infrastruktur til å utvikle fullverdige kursbevis i form av såkalte badges eller rett til å MOOC-kurs. Han mener allikevel at MOOC ta eksamen mot en avgift ved vertsinstitusjonen representerer en teknologisk forbedring av læ- – ofte et amerikansk eller britisk toppuniversitet. ringen sammenlignet med tradisjonelle under- visningsmetoder, inkludert e-læring. Vanskelig å utvikle – MOOC vil gjøre det mulig å endre selve læ- Ett av problemene med MOOC er at kurs som reprosessene ved at smarte systemer tester hva skal baseres ved en norsk institusjon og tilpasses den enkelte kan, før den skreddersyr innhold en norsk utdanning, er vanskelige å utvikle til basert på dette og på data fra andre som har et fullverdig nivå for studentene. – Mange gir opp fra starten hvis de prøver gjennomført kurs. MOOC åpner for diskusjon, – Du kan ikke bare lage en digital kopi av et å lage en skikkelig MOOC, sier Katja Hakel videobasert kommunikasjon og interaktivitet i undervisningsopplegg; du må gå steg for steg og ved NTNU. større grad enn nettundervisning, som er basert sikre både samhandling og fleksibilitet – kvalite- på å sende inn oppgaver og følge forelesninger ter som ikke ligger inne i typiske MOOC-kurs i på video, sier Krokan. dag, sier universitetslektor Katja Hakel. Hun er – Alt konvergerer til smartere måter å de- spesialist på IKT i høyere utdanning og veileder MOOC signe læreprosesser på, hvor de beste elemen- forelesere ved NTNU om digitale læremidler og tene fra campus-tradisjonen tas i bruk sammen pedagogisk bruk av IKT. ▪▪ Massive Open Online Courses (MOOC) med nye digitale tjenester, sier professoren. – Vanlige forelesere har slett ikke kompe- er gratis kurs på nett, levert fra utdan- Han tror MOOC-bølgen vil føre til fundamen- tanse eller ressurser til å etablere skikkelige ningsinstitusjoner tale endringer i vår måte drive læring på: ▪▪ kan tilpasse læringsopplegg individuelt MOOC-kurs, sier Hakel. Hun mener det er et – Noen av mine kollegaer må gjerne mene at ▪▪ utvidet elektronisk samhandling mellom stort sprang fra vanlige undervisningsformer til studenter og lærere det som skjer nå, ikke vil få så stor betydning, å etablere MOOC. ▪▪ første MOOC i Norge ved NTNU i høst: men jeg styrer ikke etter det. 900 deltakere Press på foreleserne Bør være kritisk – Vi får hele tiden høre at MOOC er det store, Ved flere universiteter i USA har det vært demon- og dette legger et veldig press på vanlige forele- – I mange tilfeller hadde det vært mer aktuelt strasjoner og konflikter knyttet til innføringen sere som bruker kritt og tavle, sier Hakel. Hun å ta i bruk enklere IKT-verktøy eller lage en video- av MOOC. De beste universitetene ønsker å mener presset kan føre til at faglærere gir opp forelesning, men dette blir ikke prioritert av nor- profilere sine «beste» professorer, mens det store fra starten eller bruker for mye tid og ressurser ske utdanningsinstitusjoner, hevder Hakel. Hun flertallet av forelesere risikerer å falle utenfor. på noe som egentlig burde gått mye lettere. konstaterer at en seriøs satsing på MOOC i Norge – Utviklingen kan sammenlignes med overgangen fra skrankebank til nettbank. Det skjedde over noen år, og mange ble sykmeldte fordi de ikke mestret overgangen. Etter hvert har denne gruppen sluttet i bankene, sier Krokan. Han tror studentene vil presse på for moderne teknologiske innretninger av undervisningen, på samme måte som bankkunder ønsker en fullt brukbar nettbank. Katja Hakel mener det er i studentenes interesse at faglærerne er kritiske til MOOC. – Ingen teknologi har noen gang erstattet behovet for undervisningsinstitusjoner hvor det samtidig forskes fram kunnskap. Dessuten skal studentene lære ferdigheter for arbeidslivet – samhandling og å ta og gi kritikk. Det kan ikke læres hjemmefra, sier Hakel. Den eneste norske MOOC-en er laget av professor Arne Krokan ved NTNU. av Andreas Høy Knudsen

forskerforum 10 • 2013 • side 10 Eierform: Svensk retrett Brått dro den svenske regjeringen i gang diskusjonen om å gjøre læresteder om til stiftelser. Like brått av- lyste de debatten. Og neste år er det valg.

– Regjeringen har formelt sett ikke kalt tilbake FOTO: CAMILLA SVENSK høringsforslaget, men de har utsatt utredningen. Det synes vi var en klok avgjørelse, sier Karin Åmossa. Hun er sjefsutreder ved Sveriges uni- versitetslärarförbund (SULF), Forskerforbun- dets svenske søster.

– Finnes rom allerede Det var i juni i år at det svenske utdannings- departementet sendte ut et forslag om nye eierformer på høring. Regjeringen ønsket å åpne for mulighetene til at svenske høyskoler og universiteter kunne få status som en egen juridisk enhet. – I dag styres de statlige lærestedene av re- gler myntet på svenske forhold, uttalte Andreas Arvidsson, politisk rådgiver i Utbildningsde- partementet. Regjeringen mente at en endring i eierform ville kunne skape et større handlingsrom for institusjonene og gjøre dem mer fleksible og handlingskraftige i møtet med internasjonal konkurranse. SULF etterlyser på sin side en En ugjennomtenkt reform kan svekke institusjonenes tillit utenlands, ideologisk debatt. frykter Karolinska Institutet. – Det å gjøre om på eierformene slik at institusjonene blir selvstendige juridiske enheter, er i bunn og grunn et ideologisk spørsmål om økt Eller som Anders Hamsten, rektor ved KI, klund sier i en uttalelse at regjeringen tar all privatisering. Men i høringsforslaget framstilles selv sier i et intervju med instituttets egen avis: kritikken til etterretning og vil derfor utrede det hele som om det bare er snakk om praktiske – Ettersom Karolinska Institutet har en saken bedre. endringer, sier Åmossa. sentral rolle som Sveriges eneste medisinske – Spørsmålet blir hvilken regjering vi har fra – Det er relevant å spørre hva de svenske in- universitet, er det viktig at vi har en organisa- høsten, og hvem som skal ta opp igjen saken, stitusjonene behøver for at de i større grad enn i sjonsform der vi har hele samfunnet i ryggen. Vi sier Åmossa. dag skal kunne inngå avtaler og konkurrere på vil ikke at en endring i organisasjonen påvirker SULF ser gjerne at spørsmålene om økt egne vilkår. Og det er godt mulig at svaret er økt vår sterke stilling og tilliten til oss. handlingsrom for institusjonene utredes, men selvstendighet for høyskolene og institusjonene. da på en grundigere måte. Det er det flere som Men det man gjør i dette forslaget, er å slenge I fanget på ny regjering støtter opp om. barnet ut med badevannet. Det er jo bare å vedta Nå er altså høringsforslaget utsatt med seks til – Det beste er om man i stedet setter ned et at institusjonene skal kunne inngå selvstendige tolv måneder. Utdanningsminister Jan Björ- regjeringsoppnevnt utvalg. Dette haster ikke, avtaler innenfor det systemet som allerede fin- og det er viktig at en endring er demokratisk nes, og som faktisk fungerer ganske bra. FOTO: MARTIN HAUFMANN forankret. Man bør også se på ulike alternativer og være fleksible for å løse det som er proble- – Redde for ryktet utenlands matisk, sier Margot Wallström, styreleder ved Svensk akademia er enig i at forslaget fra re- Lunds universitet i et intervju med universite- gjeringen er for lite gjennomtenkt og grundig, tets eget nettmagasin. ifølge Åmossa. – Man foreslår en type stiftelse som ikke skal Ingen norsk diskusjon ha noen egenkapital. Stiftelsene blir derfor av- Her til lands har diskusjonen om eierform vært hengige av tilskudd på samme måte som andre stille siden daværende utdanningsminister Kris- institusjoner, med den forskjell at det garanteres tin Clemet i 2004 skrinla forslaget fra flertallet mindre penger. i det såkalte Ryssdal-utvalget om å åpne opp Hun sier at hun ble mest overrasket over for stiftelsesformen. Og noen ny diskusjon om høringsuttalelsen som kom inn fra Karolinska eierform er ikke på trappene, skal vi tro vår nye Institutet (KI). kunnskapsminister. – Dette er Sveriges flaggskip innen forskning, – Det står ikke noe om dette i plattformen, og og ideologisk sett er de for en stiftelsesform. De dette er ikke noe vi jobber med nå, sier Torbjørn – Selv de mest ivrige talspersonene for er likevel mot dette forslaget fordi denne formen Røe Isaksen. reformer syntes høringsforslaget var for for stiftelse skulle være så tannløs at de er redde dårlig, sier Karin Åmossa. for at deres rykte utenlands skulle bli dårligere. av Siri Lindstad

forskerforum 10 • 2013 • side 11 INNLAND

Utdanningstilbud: Sykehusforskning: Instituttsektoren: Studere i Flekkefjord? Millioner til Nina feirer 25 år ■■ Bør Flekkefjord tilby høyere utdanning? Rita Log (SV) har luftet infrastruktur ■■ I høst har det gått 25 år spørsmålet i bystyret, og får støtte på lederplass i Avisen Agder: «I ■■ Forskningsrådet har til- siden NINA (Norsk insti- Flekkefjord – som i svært mange andre mindre byer og distrikter delt 28 millioner kroner til tutt for naturforskning) ble – forsvinner det hele årskull når ungdom er ferdig med videregå- «Fremtidens operasjons- etablert, opplyser NINAs ende skole. Vi eksporterer ungdom fra distriktet til de store byene rom» ved St. Olavs Hospital hjemmeside. I 1988 skilte – og får dem kanskje aldri tilbake.» Avisen mener beliggenheten i Trondheim. Pengene skal naturforskning og natur- mellom universitetsbyene Kristiansand og Stavanger er et godt ut- gå til å bygge opp en ster- forvaltning lag. Forsknings gangspunkt for å skaffe desentralisert høyere utdanning. kere infrastruktur slik at St. avdelingen i direktoratet Olav kan ta imot forskere fra for naturforvaltning og re- hele landet, skriver St. Olavs guleringsundersøkelsene hjemmeside. Forsknings- ble slått sammen med Øko- sjef Siv Mørkved mener til forsk, og NINA så dagens delingen gir gode mulig- lys. Den omfattende proses- heter for å videreutvikle sen endte med Stortingets forskningssamarbeidet med beslutning om å etablere en blant andre NTNU. Tildelin- stiftelse fristilt fra staten. På gen er gitt i en pott sammen de 25 årene står NINA bak

FLICKR/CC med Oslo universitetssyke- 150 doktorgrader og 4500 hus, og totalsummen er på publikasjoner. NINA har i 54 millioner kroner. dag 230 ansatte.

Museum: Maritim nedbemanning? Næringslivssamarbeid: ■■ «Maritimt Museum: Entreprenørskap Strupes til 100-årsjubileet!» Dette er tittelen på en pres- og lærerkrefter semelding som Norsk Ma- ■■ Høgskolen i Telemark ritimt Museum (tidligere og Statens vegvesen har Norsk sjøfartsmuseum) fornyet en samarbeids- sendte ut i november. Muse- avtale fra 2005. De to in- et er sterkt misfornøyd med stitusjonene skal jobbe statsbudsjettet fra den blå sammen om entreprenør- regjeringen: «Uten en snar- Fra forskning til næringsliv: skap, lærekrefter og under- lig, vesentlig og vedvaren- visning. Vegvesenet skal – Mangler et ledd de økning i den offentlige driftsstøtten er vår eksistens også finansiere en lektor ■■ – Når vi har utviklet utstyr som vi ser at næringa trenger, så er i fare. Sesongstengning og 2-stilling ved Fakultet for det vanskelig å få det derifra og ut i industrien, sier forskningssjef ytterligere nedbemanning teknologiske fag, opplyser ved SINTEF Gunvor Øie, ifølge Naturviternes hjemmeside. – Jeg kan bli realiteten fra 2014.» dekan Morten C. Melaaen føler det mangler et ledd for å greie å kommersialisere den fors- Ifølge pressemeldingen har til hit.no. Vegvesenet har kningen vi driver med, sier Øie. Mer spesifikt sikter Øie til fors- både de rødgrønne og blå 16 avtaler med universite- kning innenfor akvakultur og lakseoppdrett. Hun uttaler seg i sviktet og skapt en meget ter og høgskoler rundt om forbindelse med Naturviterforum i Trondheim der hun holdt fore- kritisk situasjon for museet. i landet, og selskapet har drag om tang og tare som industriprodukt. god nytte av samarbeidet, ifølge regionvegsjef Kjell Inge Davik. Likestilling: – UiB diskriminerte mann ■■ Leiv Marsteintredet ble forbigått da han søkte jobb som førsteamanuensis ved Institutt for sammen- liknende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB). En dårligere kvalifisert kvinne fikk jobben. Slik kon- kluderer Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), skriver På Høyden. Ifølge LDO var det ikke

grunnlag for moderat kjønnskvotering. Kvoteringen FLICKR/CC var radikal, noe som er forbudt. UiB vil ikke anke ut- talelsen, men tilby Marsteintredet stilling som før- steamanuensis.

forskerforum 10 • 2013 • side 12 Likestilling: Media: Kvinneframgang Unio vil ha ved UiT pressestøtte ■■ Universitetet i Tromsø – ■■ Regjeringen la opp til kutt Norges arktiske universitet i pressestøtten i statsbud- har nådd målet om 30 pro- sjettet. Venstre og KrF stop- sent kvinnelige professorer, pet kuttet, og blir roset av melder hjemmesiden til UiT. Unio-leder Anders Folkestad I 2001 var tilsvarende andel i et oppslag i Klassekampen. ni prosent – lavest blant Ifølge artikkelen finner Unio breddeuniversitetene. I dag tiden inne for å gi en prin- Rekruttering: har UiT høyest andel kvinne- sipiell tilslutning til presse- HiOA trenger førstekompetanse lige professorer. UiO følger støtte, selv om det ikke faller tett bak med en kvinnean- innenfor primæroppgavene ■■ Før Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) skal sende inn uni- del på 29 prosent. Ifølge UiT til organisasjonen. Folkestad versitetssøknaden i 2015, må det ansettes over hundre med før- ligger målbevisst arbeid bak vektlegger at avisene er vik- stekompetanse. Ifølge Nokut har 48,3 prosent av de vitenskape- utviklingen. – Vi vil arbeide tige for å styrke demokratiet lig tilsatte ved HiOA førstekompetanse. Innen søknaden sendes for å heve kvinneandelen på og ivareta et bredt menings- inn, må andelen økes til nivået ved nye universitetene, som er toppnivå ytterligere, sier pro- spekter. Unio er hovedor- mellom 60 og 70 prosent, skriver høyskoleavisen Khrono. Før- FLICKR/CC rektor for forskning og ut- ganisasjonen til Forskerfor- stekompetanse inkluderer stillingene professor, førsteamanuen- vikling, Kenneth Ruud. bundet. sis, førstelektor og dosent.

Utdanningstilbud: Utdanningskvalitet: Samarbeid om fotballmaster Pris til NHH ■■ Norges Fotballforbund (NFF) og Høgskolen ■ i Molde har inngått et samarbeid om videreut- ■ Norges Handelshøgskole (NHH) er tildelt en million kroner vikling av masterstudiet i Sport Management som vinner av Kunnskapsdepartementets utdanningskvalitetspris. med første opptak høsten 2014, skriver fotball. NHH vant med prosjektet Økonomi og psykologi, et emne på no, hjemmesiden til NFF. Høgskolen i Molde har bachelornivå. Ifølge begrunnelsen viser prosjektet hvordan NHH siden 2002 tilbudt studier på feltet. – Dette er et vik- «på fremragende vis arbeider med forskningsbasert utdanning på tig skritt for kompetanseutviklingen i norsk fotball, og vi er bachelorgradsnivå». Prisen ble delt ut for 13. gang, og Åsne Ø. Hø- glad for at vi nå får et så vel tilpasset utdanningstilbud på master- getveit fra Norsk studentorganisasjon ledet priskomiteen. nivå for fotballen, sier generalsekretær Kjetil Siem i NFF. FLICKR/CC

Fremragende utdanning: Tre nye sentre ■■ Nokut har tildelt status som sentre for fremragende utdanning (SFU) til utdanningsmiljøer ved Norges Musikkhøyskole, Uni- versitetet i Agder og til et samarbeidsprosjekt mellom Universi- tetet i Bergen, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og Hav- forskningsinstituttet. De tre SFU-ene får tre millioner kroner årlig i fem år, med mulighet til forlengelse i ytterligere fem år. Nokut mottok 24 søknader om SFU-status.

Stortinget: Giske leder KUF-komiteen ■■ Trond Giske (Ap) har blitt leder for den nye Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Dermed har han returnert til politikkfeltet han ledet som

statsråd i Kirke-, utdannings- og fors- FLICKR/CC kningsdepartementet i 2000–2001. Ko- miteen har i alt fem representanter fra Ap, fire fra Høyre og to fra Frp. KrF, Sen- terpartiet, Venstre og SV har én represen- tant hver. Marianne Aasen ledet komiteen i forrige stortingsperiode. Hun fortsetter som medlem og forskningspolitisk talsperson for Ap.

forskerforum 10 • 2013 • side 13 OLJEFORSKING

FOTO: ELISABETH TØNNESEN Oljeuniversiteta Norske universitet forskar mykje på oljeutvinning. Feil prioritering, meiner kritikarane.

av Kjerstin Gjengedal OLJEFORSKING

– Den enorme økonomiske makta til oljeselskapa er ein viktig grunn til at det skjer så lite i klimapolitikken, seier Bill McKibben. (Foto: Steve Liptay).

forskerforum 10 • 2013 • side 16 den amerikanske journalisten Bill McKib- ben sit på kateteret i eit auditorium på Blindern («Eg vonar det er greitt at eg pratar sitjande, det er ei strevsam veke»). Dagen før har han teke imot den aller siste Sofie-prisen for miljø og be- rekraftig utvikling. I dag snakkar han for univer- sitetsfolk og politikarar om kvifor organisasjonen hans, 350, vil at universitet, kyrkjesamfunn og pensjonsfond skal trekke investeringane sine ut av selskap som driv med fossil energi. Slagordet er at dersom det er gale å øydeleggje klimaet, så er det også gale å tene pengar på øydelegginga. – I 2011 talde vi opp dei oppdaga fossile reservane til energiselskapa. Dei utgjorde fem gonger så mykje som vi kan brenne dersom vi vil halde oss under to graders global oppvarming. Sidan har Verdsbanken, Det internasjonale energiby- rået og FNs klimapanel kome til same konklu- sjon. Det vil seie at dersom fossilindustrien får lov til å følgje forretningsplanen sin, går det gale for oss alle saman. Og industrien er fast bestemt på å brenne alle reservane sine. Det gjer fossilindustrien til ein skadeleg industri. Vi meinte at det var på tide å gå til det uvanlege steget å prøve å svekke ein industri for å gjere politisk endring mogleg, seier han.

Problematisk Statoil-avtale Kampanjen som organisasjonen 350 har sett i gang, følgjer ein tradisjon frå tidlegare kampanjar mot mellom anna tobakksindustri og mot apartheidregimet i Sør-Afrika. Men kampanjen mot fossilindustrien har vakse mykje raskare – Det er ikkje mange tiår sidan vi etablerte god petroleumsforsking. Vi må kunne enn tidlegare kampanjar. Høgdepunktet så langt handtere at æraen no tek slutt, meiner Peter M. Haugan. (Foto: Paul Sigve Amundsen) kom då Arbeidarpartiet nyleg foreslo å trekkje det norske oljefondet ut av kol-investeringar. Nyhendet gjekk verda rundt på ein augneblink. Samanlikna med amerikanske universitet dis- – Eg har to grunnar til det. Den eine er reint fossilalderen. Etter mi oppfatting må forsking ponerer ikkje dei norske universiteta store fonds- forskingsstrategisk: Når vi har høve til å styre med det føremålet å auke oljeutvinninga vere midlar. Til gjengjeld er fleire av dei nært knytte strategiske midlar, bør vi styre dei mot dei store svært vanskeleg å sameine med føre-var-prin- til oljeindustrien i form av samarbeidsavtalar og måla som er viktige ti år fram i tid, ikkje mot sippet. Om prinsippa våre ikkje skal brukast i forskingsstøtte. I slutten av oktober signerte til optimalisering av industrielle problem som dette tilfellet, kva tid skal dei då brukast? Er dei dømes Universitetet i Bergen ein fornya femårig kanskje heller høyrer heime i industrien si eiga berre til pynt? samarbeidsavtale med Statoil til ein verdi av 55 forsking, seier han. millionar kroner. Avtalen er ein rammeavtale der Den andre grunnen er forskingsetisk. Hau- Då studentane sa nei pengane skal gå til prosjekt som er relevante for gan legg ikkje skjul på at han er blitt meir og Lat oss gå attende til august i fjor. Då samla Statoil sine aktivitetar på norsk sokkel, til dette meir oppteken av at etikk ikkje berre skal gjelde Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo seg høyrer både auka oljeutvinning, gasshydratutvin- pasientopplysingar og forsøksdyr, men at det for å meisle ut den politiske plattforma for det ning og geotermisk energi. Det førte til debatt i må inn i dei heilt grunnleggjande forskings- neste året. Der vedtok dei mellom anna å arbeide lesarbrevspalta til universitetsavisa På Høyden. diskusjonane. for at UiO ikkje skal «drive med forskning som – Ofte blir det formulert forskingsetiske øker eller forlenger petroleumsutvinning». Pyntar seg med prinsipp? prinsipp som alle kan slutte seg til. Føre-var- – Det var viktig for oss å få fram studentane Professor ved Geofysisk institutt og universitets- prinsippet er til dømes allment akseptert. Skal si oppleving av kor farlege klimaendringane er. styremedlem Peter M. Haugan er mellom dei ein peike ut eitt forskingsområde som ikkje Vi trur at universitetet tek dei på alvor, men dei som kritiserer avtalen. medverkar til berekraft, må det vere å forlengje er likevel ikkje klare til å sette seg ned og gjere beinharde prioriteringar. Forskingsverksemda har ingen klar retning, ein skal ha litt av alt, seier Solveig Figenschou, som var nestleiar i arbeidsutvalet då vedtaket vart gjort. – Dersom fossilindustrien får lov til å Studentparlamentet sitt vedtak vart grundig låtteleggjort både av politikarar og media. følgje forretningsplanen sin, går det «Trolig driver de bare og øver seg på politikk», kommenterte Astrid Meland i VG. Figenschou gale for oss alle saman. meiner snarare at det faktum at studentane skal overta samfunnet, gjev dei større legitimitet i Bill McKibben denne saka. – Vi tenkte at dersom vi greier å setje temaet

forskerforum 10 • 2013 • side 17 OLJEFORSKING på dagsordenen, spesielt i fagmiljøa, så kjem vi men fekk aldri nokon respons. UiS driv utstrekt sjon rundt forskingsprioriteringane ved UiS. Å kanskje eit steg vidare. Universiteta har eit spe- forskings- og utdanningssamarbeid med oljesel- ikkje diskutere etikken er ikkje det same som å sielt ansvar. Mange er opptekne av at forsking skap, og fagmiljøa held svært høgt nivå. I august vere nøytral, meiner han. skal vere nøytralt, men vi har kunnskap i det i år vart UiS tildelt det nye nasjonale forskings- – Forskingspraksisen vår er jo allereie politi- vide og breie om kva klimaendringane vil føre senteret for auka oljeutvinning, i konkurranse sert, fordi det å medverke til auka oljeutvinning med seg, og difor meinte vi det er vitskapleg med forskingsmiljø i Trondheim og i Bergen. er kontroversielt i Noreg og internasjonalt. Å sunt å gå inn for å stogge dei, seier Figenschou. – Mitt inntrykk er at korkje på leiingsplan ikkje ta debatten vil berre seie å leggje lokk på eller mellom studentane er spørsmålet om sam- den praksisen som er der. Eitt problem her er – Forskinga ikkje nøytral arbeid med oljebransjen oppe til diskusjon. Eg at når eg snakkar om mangel på kritisk reflek- Det var rett nok ikkje alle som lo. På Universi- vil påstå at UiS med sin forskingspolitikk ikkje sjon, så kan eg seie det same om det politiske tetet i Stavanger sat førsteamanuensis i filosofi tek klimaproblemet alvorleg. Eg skulle gjerne Noreg. Det er eit massivt fleirtal på Stortinget og tidlegare styremedlem Morten Tønnessen og sett det etiske forsvaret for denne forskings for å hente opp mest mogleg fossile ressursar, las om initiativet. Han kontakta studentorganet politikken, seier Tønnessen. og slik sett er praksisen til UiS heilt i tråd med ved UiS for å foreslå at dei tok opp stafettpinnen, Han etterlyser først og fremst kritisk reflek- gjeldande norsk politikk. Men eg meiner eit universitet har eit spesielt samfunnsansvar når det gjeld effektane av forskinga dei driv med.

Stigma får følgjer Nettopp dette spesielle samfunnsansvaret er det – Eg vil påstå at UiS med sin forskings Sofiepris-vinnar Bill McKibben viser til når han ber universiteta gå i bresjen for å svekke olje politikk ikkje tek klimaproblemet alvorleg. industrien. Sjølv om kampanjen først og fremst rettar seg mot investeringar, er forskingssam- Morten Tønnessen arbeid også ein del av biletet. I vår protesterte studentar og tilsette ved University of Oxford mot opninga av eit nytt forskingslaboratorium sponsa av Shell. Frå det same universitetet kom det nyleg ein rapport som viste at det er stigmatiseringa som er det viktigaste resultatet av de-investerings- kampanjar. Forskarane samanlikna utviklinga av nokre slike kampanjar og slo fast at sjølv om dei direkte økonomiske konsekvensane for industrien er små, kan kampanjane ofte leie til krav om endra åtferd, utestenging frå konkurranse om kontrakter, eller vanskar med å finne samarbeidspartnerar. I nesten alle tilfella forskarane i Oxford studerte, hadde kampanjane ført til meir restriktiv lovgjeving. Ein ting er å trekkje ut investeringsmidlar. Fleire og fleire finansaktørar peikar no på at å sitje med aksjar i fossil industri uansett er økonomisk risikabelt, fordi ein dermed gamblar på at verda ikkje kjem til å gjere noko for å ta målet om maks to graders oppvarming alvorleg. Gjer verda det, så vil dei fossile energiselskapa synke kraftig i verdi fordi dei store reservane, som no er oppførte som aktiva i rekneskapen, brått blir ubrukelege. Men kan ein dermed seie at eit universitet ikkje bør samarbeide med, eller ta imot for- skingsmidlar frå, fossilindustrien? Svaret på det er ikkje opplagt.

Kan ikkje isolere oljeforskinga UiS-rektor Marit Boyesen er på Transatlantic Science Week i Washington DC i lag med alt som kan krype og gå av norske forskingspolitiske aktørar. I ein epost nemner ho at i underkant av 40 internasjonale oljeselskap har hovudkon- tor i regionen deira. «UiS har utdanna petrole- umsingeniørar sidan tidleg i 70-åra, og fleire fagområde har hatt sterk utvikling som følgje av petroleumsnæringa, både naturvitskaplege fag, teknologiutvikling og ikkje minst utvikling Det norske oljeeventyret er bygd på forsking. (Foto: Roger Hardy/Samfoto) innan miljøteknologi, risikostyring og trygg- leik. Mykje av den kunnskapen som er utvikla

forskerforum 10 • 2013 • side 18 – For UiS er det viktig å bidra med forskings- – Det er vanskeleg å diskutere etikken i Forskingssamarbeid mellom næringsliv og basert kunnskap til ei næring som er så vik- oljeproduksjonen fordi oljepengane kjem akademia har vore viktig for norske regjerin- tig for regionen vår og for Noreg, seier rektor alle til gode, seier Morten Tønnessen. gar av alle fargar, ifølgje Dag Rune Olsen. Marit Boyesen. (Foto: Morten Berentsen) (Foto: Privat) (Foto: Leif Skar)

i samband med oljeverksemda, kan overførast dei konkrete forskingsprosjekta. Dette er ein til andre område», skriv ho. diskusjon der eg ikkje føler eg har god støtte i Diskuterer de grunnleg- Ved UiB har rektor Dag Rune Olsen enga- eit overordna prinsipp som trumfar alle andre gjande forskingsetikk i sjert seg i debatten i universitetsavisa, mellom omsyn, seier han. anna ved å vise til at berekraftomgrepet ikkje ditt fagmiljø? berre omfattar miljø, men også økonomisk og Slepp ikkje unna debatten sosial utvikling, og at desse dimensjonane må Morten Tønnessen ved UiS meiner det er flott INGJERD SKOGSEID vegast mot kvarandre. Til Forskerforum peikar dersom eit oljeselskap vil gje pengar til univer- forskar, Vestlands han på at sjølv om petroleumsforsking er ein sitetet for at dei skal forske på fornybar energi, forsking viktig del av Statoil-avtalen, vil pengane gjere men det må ikkje få bli eit gissel. at UiB også i større grad kan satse på forsking – Eg meiner ein først må spørje kva type Sjeldan, men når det for fornybar energi og energiomstilling. Statoil forsking som er samfunnsgagnleg. Når det gjeld gjeld problemstillingane skal ikkje vere oppdragsgjevar for prosjekta. UiS, så er nok ein av grunnane til at det er kon- eg jobbar med, regional – Dessutan er det viktig med fagleg fridom, troversielt å diskutere petroleumsforskinga, at utvikling og IKT, så saknar eg det ikkje. også til å forske på område som vi meiner er dette er eitt av fagmiljøa vi er mest stolte av. Det hender vi forskar på dei som gjev oss interessante, sjølv om dei er kontroversielle. Forskinga blir mykje sitert, held høg kvalitet pengar, utan at det fører til problem. Likevel er Noreg si rolle som olje- og gassprodu- og trekkjer til seg mykje pengar. Eg trur den sent eit viktig etisk og politisk tema, og det ligg akademiske og kommersielle suksessen til pe- HILDE DANIELSEN i universitetet sine grunnverdiar at vi ønskjer troleumsforskinga medverkar til at den etiske forskar, Uni Rokkansen- slike debattar velkomne, seier han. diskusjonen blir kopla ut. teret I auditoriet på Blindern er Bill McKibben i Ja, vi driv oppdrags- Diplomati eller boikott? ferd med å avslutte. Han seier at Noreg står i forsking og har no og Peter M. Haugan har heller ikkje noko klart ein spesiell situasjon når det gjeld kampen mot då diskusjonar om forsvar på korleis UiB bør stille seg når det gjeld klimaendringar. skingsetikk. Det hender forskingssamarbeid generelt. – Då Noreg starta med å tene pengar på fos- at vi vel å ikkje gå inn i bestemte prosjekt – Om vi samarbeider med selskap som Sta- sil energi, verka det som ein god idé. Det var på bakgrunn av slike diskusjonar. toil, medverkar vi då til å gje dei betre ram- som å vinne i rulett. Men seinare har vi fått mevilkår gjennom positiv merkevarebygging? ny kunnskap. No kunne Noreg ta gevinsten og ODD-GUNNAR Det ser eg problem med. Men Statoil driv jo gå, og sette desse pengane i meir berekraftige WIKMARK også med fornybar energi. Skal vi late vere å ting, seier han. forskar, GenØk – senter samarbeide med dei om slike prosjekt også? I salen sit norske toppforskarar og politi- for biosikkerhet Det blir eit spørsmål på line med om det er karar. Få dagar seinare kjem framlegget om å Ja, vi diskuterer heile tida rett å boikotte eller gå i dialog med land som trekkje oljefondet ut av kol-investeringar. Debat- etikk og vegval. Arbeidet fører politikk vi ikkje kan akseptere. Forsking ten har berre så vidt starta. vårt for biotryggleik gjer er jo nettopp eit område der ein ønskjer sam- at vi kan kome i konflikt med økonomiske arbeid. Det finst døme på at land som står mot interesser hjå industrien. einannan politisk, har samarbeidd om forsking med positivt resultat også på andre område enn

forskerforum 10 • 2013 • side 19 UTLAND FLICKR/CC STORBRITANNIA HELLAS Omfattende Flest utenlandske universitetsstreik studenter ■■ Utenlandske studenter er i ■■ Da Forskerforum gikk overtall på masternivå ved britis- i trykken, har streiken ved ke universiteter, skriver The In- greske universiteter vart i ti dependent. Utenlandske studen- uker. Ansatte ved åtte gres- ter har vært i flertall de siste fem ke universiteter gikk inn i årene, og det kan få alvorlige streiken fordi regjeringen konsekvenser for Storbritannia, varslet oppsigelse av 1349 ifølge en ny rapport. Rapporten administrativt ansatte som advarer mot at britiske universi- følge av omfattende bud- teter utdanner befolkningen til sjettkutt. Ifølge University økonomiske rivaler, mens for få World News er Universite- britiske statsborgere skaffer seg tet i Athen og Det tekniske nødvendig utdanning. Antal- universitetet i Athen fort- let internasjonale studenter har satt stengt. Studenter fryk- steget med 90 prosent det siste ter nå at semesteret har gått tiåret, mens antallet britiske stu- tapt selv om streiken skulle denter har sunket med tolv pro- komme til en løsning. sent bare de siste tre årene.

RUSSLAND SVERIGE Protesterer Professor i Twitter-trøbbel mot kutt n Ansattes ytringsfrihet er gjenstand for debatt ved Universitetet ■■ Vitenskapelig ansatte ved Moskvas stat- i Lund, skriver fagbladet Universitetsläraren. En professor skrev i lige universitet har startet en underskrifts- sommer på Twitter at han ville spytte i ansiktet på redaktøren av kampanje mot masseoppsigelse ved uni- en islamfiendtlig avis. Professoren beklaget kort tid etter ordval- versitetet, skriver The Moscow Times. get, men debatten har fortsatt ved universitetet. Ledelsen kalte professoren inn på teppet Kampanjen oppfordrer president Vladimir med begrunnelsen at ytringen kunne skade universitetet. Det er imidlertid svensk lov, Putin (bildet) til å stanse beslutningen om ikke hva som er skadelig for universitetet, som avgjør hva en professor kan si, innven- at universitetet må øke lønningene ved uni- der professor Erik J. Olsson i Academic Rights Watch. versitetet. Putin har beordret lønnsøkning i sektoren, men ikke økt universitetenes budsjetter tilsvarende. Resultatet er at uni-

versitetet må gå til oppsigelse for å frigjøre FLICKR/CC midler til lønnsøkninger. Putin er også styremedlem ved universitetet. STORBRITANNIA Politisk press på forskere ■■ Forskere som jobber med oppdragsforskning for den britiske regjeringen, opplever press for å tilpasse resul- tatene til regjeringens politikk. Det kommer frem i en undersøkelse gjennomført STORBRITANNIA av London School of Econo- Mer undervisning mics, ifølge Times Higher Education. Over halvpar- ■■ Universitetene må bruke mer tid på å un- ten av de 205 forskerne som dervise, mener universitets- og forskningsmi- har deltatt i undersøkel- nister David Willetts. Ifølge Belfast Telegraph sen, har opplevd press for å tar statsråden til orde for at universitetene skal gjøre endringer. 33 prosent bruke mer av ressursene på å undervise stu- av respondentene forteller at dentene enn på å forske. Gitt studentveksten myndighetene har bedt dem mener han det er overraskende at tiden brukt om å gjøre noen få endrin- på undervisning har sunket.

FLICKR/CC ger i forskningsrapportene, – Pendelen har svingt for langt, sier Willetts og mens 19 prosent er blitt bedt peker på at de økonomiske insentivene går i om å gjøre større endringer. retning av forskning i stedet for undervisning.

forskerforum 10 • 2013 • side 20 BULGARIA KINA Okkuperte Frittalende professor sparket universitet ■■ En liberal professor blir kastet ut av Peking universitet i Beijing, skriver The Chronicle of Higher Education. Xia Yeliang er profes- ■■ Flere bulgarske universi- sor i økonomi og kjent for å forelese om ytringsfrihet og kommu- teter er blitt okkupert som nistpartiets overgrep. Han forteller selv til The Chronicle at kolle- ledd i omfattende demon- giet ved universitetets økonomiske institutt har stemt over hvorvidt strasjoner mot regjeringen. han skulle få fortsette eller ikke, og har bestemt at kontrakten hans Protestbevegelsen har på- blir avsluttet 31. januar. Forslaget ble vedtatt med 30 mot 3 stem- gått i et halvt år, men fikk mer. Universitetet forsvarer utkastelsen med at det lå rene akade- nylig støtte av studentene, miske vurderinger til grunn. som ifølge Euronews er opprørt over «systematiske brudd på landets grunnlov» av regjeringen som ledes av Plamen Oresharski (bildet). USA Demonstrasjonene ble i ut- FOTO: WIKIMEDIA COMMONS/DANIEL NG Eliteuniversitete- gangspunktet initiert som protest mot innsettelsen nes slavehistorie av mediemogul og parla- ■■ En rekke toppuniversite- mentsmedlem Delyan Pe- ter i USA har en mørk for- evski som leder av den tid innen slaveri. Det kom- nasjonale sikkerhetsmyn- mer frem i den nye boken digheten. Peevski har siden Ebony and Ivy av historie- trukket seg fra stillingen, professor Craig Steven Wil- men får fortsette i parla- der. Til New York Times mentet, noe som har skapt forteller Wilder, selv afroa- nye demonstrasjoner. merikaner, at USAs eldste universiteter, som Harvard, Emory, Princeton og Co- USA lumbia, er blant de mange Forskere organiserer seg som har en fortid med slaveri og rasisme. Flere uni- ■■ Tusenvis av deltidsansatte professorer har meldt seg inn i fagfore- versiteter skal ha holdt sla- ninger den siste tiden, skriver Boston.com. Avisen beskriver det som ver eller hatt inntekter fra en trend i høyere utdanning at vitenskapelig ansatte i deltidsstillin- slaveri. Boken skal være ger organiserer seg. Utviklingen skjer som følge av at universitetene

FLICKR/CC den første som helhetlig i større grad baserer seg på midlertidig og deltids arbeidskraft. Mens behandler universitetssek- 70 prosent av det vitenskapelige personalet var fast ansatt i 70-årene, torens fortid med slave- utgjør de midlertidig ansatte nå over 50 prosent av foreleserne. handel.

IRLAND STORBRITANNIA Til universitetenes Varsler streik forsvar ■■ Fagforeninger som orga- ■■ En ny politisk bevegelse er niserer ansatte innen høyere blitt lansert av det vitenskape- utdanning, varsler landsom- lige miljøet ved Dublin City fattende streik i Storbritannia University i protest mot om- 3. desember, melder Times fattende universitetsrefor- Higher Education. Årsaken er mer. Ifølge University Times et tilbud fra arbeidsgiver om vil gruppen «Defend the Irish en lønnsøkning på én prosent. University» ta et oppgjør med Streiken er den andre omfat- underfinansiering og kom- tende universitets- og høysko- mersialisering av universi- lestreiken etter streiken 31. tetssektoren. Protestbevegel- oktober. Ifølge fagforeningene sen kommer i kjølvannet av University and College Union, finanskrisen som har ført til Unite, Unison og Educational omfattende budsjettkutt, også Institute of Scotland har det FLICKR/NICK EFFORD for høyere utdanning. I bud- vært en realnedgang i lønnin- sjettet for 2014 kuttes utdan- gene i sektoren på 13 prosent ningssektoren med tilsvarende siden 2008. 258 millioner kroner.

forskerforum 10 • 2013 • side 21 SAMTALEN INGEN SNAKKAR KJAPPARE OM GRADVIS ENDRING ENN DEN NYE KUNNSKAPSMINISTEREN. ALT MED MÅTE

TORBJØRN RØE ISAKSEN I SAMTALE MED PER ANDERS TODAL FOTO: ERIK NORRUD

Han er ikkje så subtil av seg, Torbjørn Røe Isaksen 1. Bloggen hans har – Kva kan ideane til Hayek bidra med i norsk forskingspolitikk? adressa konservativ.no, Twitter-signaturen hans er @konservativ. Vi veit – Hayek la vekt på at kunnskap er desentralisert, og det er relevant for kor vi har han, sjølv om dette intervjuet går føre seg i rørsle. Statsråden sva- meg no. Det tyder ikkje at vi skal abdisere i styringa av samfunnet. Men rar per mobil, i fart mellom Gjøvik og Oslo ein sein fredags ettermiddag. om vi skal få opp kvaliteten ved universitet og høgskular, må prosessen – Du er ein underleg plante. Ein politikar som skriv og snakkar så mykje om vere forankra og styrt lokalt. Vi må bruke lokal kunnskap til å finne ut ideologi som du har gjort, er eit særsyn. Korleis vil det prege deg som statsråd? korleis ein skal nå måla. – Ideologi pregar alle politikarar, men ikkje alle er like eksplisitt opp – Eg har aldri heilt skjønt den konservative klisjeen med å «forandre for å tekne av det som eg. Ideologien viser att i innfallsvinkelen min til einskild- bevare». Kva kan det tyde i forskingssamanheng? saker òg: Eg vil at ting skal vekse nedanfrå om mogleg, og er skeptisk til – Det kan til dømes tyde at vi før hadde fem forskingsråd, no har vi sentralstyring, grandiose politiske planar og bastant skråsikkerheit. Eg eitt. Den endringa var naudsynt for å sikre ein sterk norsk forskings meiner at gradvis endring har ein eigen- politikk. Om du vil late alt vere som det verdi, og det handlar om ideologisk syn. er medan verda endrar seg, må du til slutt – Finst det eit konservativt syn på forsking – Eg er skeptisk til sentralstyring, gjere radikale grep eller misse det du har. som er brukande til noko i Noreg i 2013? – Men vitskapen er ein konstant revolusjon – Ja, det trur eg. Eg redigerte ein anto- grandiose politiske planar og av måtane vi lever og tenkjer på, frå Koper- logi om konservatisme saman med Henrik bastant skråsikkerheit. nikus til genteknologien. Vitskapen er ikkje Syse, og der nytta vi uttrykket «epistemo- konservativ av vesen? logisk beskjedenhet». Vi foreslo det tilmed – Det er eit interessant poeng, men eg som slagord for Høgre i valkampen, utan å få gjennomslag. Men det er ikkje utan vidare samd. Vitskapen som prosess byggjer jo på det viser til at ein god konservativ ofte er skeptisk. Det er vanskeleg å finne tidlegare generasjonar har gjort. Og vitskapen er veldig normstyrt og absolutte sanningar. Kunnskap er ein prosess over tid, kunnskap må institusjonsbasert. Det er mykje konservativt i forskingsverda, seier akkumulerast og byggje på arbeidet til tidlegare generasjonar, seier Røe Røe Isaksen. Isaksen. – Samtidig vil alltid vitskapen utfordre ein del grunnleggjande over- – Eg vil ikkje hevde at alle konservative har ein betre forskingspolitikk tydingar og ting vi tek for gjevne – på godt og vondt. I blant har vitska- enn alle andre politikarar. Men tenk på skilnaden mellom ein teknokra- pen teke feil. Ikkje alle retningar i psykologi, samfunnsvitskap eller tisk statsråd som Gudmund Hernes og Kristin Clemet: Ho meinte det pedagogikk har vore store suksessar. Den folkelege visdomen kan òg vart betre om institusjonar fekk styre seg meir sjølve. ha noko for seg. – Eg trur ikkje alle i Forskings-Noreg tykte at Clemet berre lét ting vekse – Inga historisk kraft har undergrave tradisjonelle, konservative verdiar organisk fram nedanfrå. så nådelaust som vitskapen. Ein verkeleg hardbarka konservativ vil vere ein – Nei da, ho var ingen anarkist som lét hundre blomar bløme. Men ubrukeleg kunnskapsminister? medan regjeringa kunne setje klare nasjonale mål, skulle det vere stor – Der er eg samd. Men mange av dei som vi i dag reknar som viktige fridom i måtane å nå måla på. liberalkonservative tenkjarar, som Edmund Burke, David Hume og Adam Smith, var slett ikkje antivitskaplege. Det dei var mot, var fransk Statsråden er danna nok til å kunne dekorere talane sine med namna rasjonalisme. til kjende tenkjarar på truverdig vis. Men kva kan kunnskapen brukast Det er sant at vitskapen framleis kan sprengje etablerte sanningar og til av ein kunnskapsminister? Til dømes Friedrich von Hayek, ei viktig utfordre haldningane til dei konservative, vedgår Røe Isaksen. inspirasjonskjelde for Røe Isaksen? Hayek er helst rekna som liberalist – Gen- og bioteknologien har til dømes ei enorm utvikling, og eit og insisterte sjølv på at han ikkje var konservativ 2, men Røe Isaksen stort potensial på godt og vondt. Men det er framleis slik at politikken skreiv masteroppgåve 3 om han like fullt. må kunne setje grenser for vitskapen.

– Forskingspolitikk er ikkje eit felt med klare politiske motsetnader. Kor går 1 Torbjørn Røe Isaksen er fødd i 1978, og voks opp i Porsgrunn. Han vart i eigentleg frontlinene? haust utnemnd som kunnskapsminister i Solberg-regjeringa. Røe Isaksen – Ingen på Stortinget vil seie at dei er mot forsking, alle seier dei vil ha har mastergrad i statsvitskap frå UiO i 2008. Han var leiar for Unge Høgre frå 2004 til 2008, og representerte Høgre på Stortinget frå 2009 til 2013. meir forsking. Men i vektlegginga av forsking er det ideologiske skilje. Og det er skilnad på kor opptekne dei ulike partia er av kommersialisering, 2 Friedrich von Hayek (1899–1992) var sentral i den såkalla austerrikske kontakt med næringslivet og innovasjonspolitikk. Mange på venstresida skulen i økonomifaget, liberalist og kritisk til Keynes. I essayet «Why I am vil vere meir skeptiske enn eg er til berøring med næringslivet. Kan hende not a conservative» skreiv han: «It has (...) invariably been the fate of con- servatism to be dragged along a path not of its own choosing.” oppdagar eg fleire konfliktliner etter kvart. Ideologi trumfar ikkje alt for kunnskapsministeren: Medan Høgre 3 Masteroppgåva til Røe Isaksen ved UiO heitte Endring og tradisjon hos elles vil liberalisere arbeidsmiljølova og opne for meir mellombels F.A. Hayek. Storparten av oppgåva vart skriven frå 1. til 20. mai 2008, røpa han seinare til Universitas. tilsetjing, er han tilbøyeleg til å vere samd i at det er for mykje av slikt i Forskings-Noreg. – Bruken av mellombelse stillingar er truleg meir omfattande enn

forskerforum 10 • 2013 • side 23 SAMTALEN det som kan forsvarast med at stillingane er knytte til prosjektmidlar. Samtidig må diskusjonen handle om meir enn berre mellombelse stillingar. Om vi vil ha meir norsk forsking i verdsklasse – er det mogleg å få det til innanfor dagens arbeidsmiljølov?

Partiet Høgre er nok mindre danna enn det var, men Røe Isaksen laga godlydar som dette i talen sin til Forskerforbundet 5. november: «Måler vi forsking kun i et smalt nyttebegrep, har vi mistet respekten for kunnskap.» – Den tankegangen er knapt synleg i regjeringserklæringa dykkar. Det er mykje nytte og lite danning, mykje instrumentalitet og lite idealisme der? – Det er vel fordi det er den delen av forskingspolitikken der verke- midla våre tydelegast skil seg frå dei raudgrøne. Men om ein seier at vi må forske meir for å løyse klimaproblema, er det òg eit instrumentelt syn på forsking – likevel er det få som vil meine det er feil. Og eg sa det eg sa i talen min fordi eg meiner det er rett. Det er viktig for meg som statsråd å seie det, fordi mange trur vi i Høgre berre er opptekne av næringsretta forsking. – Men det er svært mange ord om næringsretta forsking og kommersialisering av forskingsresultat i regjeringserklæringa, og ikkje eitt ord om grunnforsking. Kva kjem det av? – Det var litt rart, det har eg ikkje bite meg merke i. Men det er mykje som ikkje står i regjeringsplattforma. Der står først og fremst dei tinga som partia måtte diskutere for å bli samde. Eg er i alle fall oppteken av både fri forsking og grunnforsking. – Hadde du ikkje eit ord med i laget da forskingsdelen av regjeringserklæ- ringa vart skriven? – Nei, er det ærlege svaret. Teksten vart skriven før det var klart at eg skulle bli kunnskapsminister. Eg bidrog til formuleringane om arbeids- livspolitikk, men ikkje dei om forsking og utdanning.

Røe Isaksen er ein del av eit nytt fenomen i det norske intellektuelle ordskiftet: floraen av unge, skriveføre konservative i krinsen kring tenkjetanken Civita og det revitaliserte konservative tidsskriftet Minerva. Kunnskapsministeren er ikkje berre eit produkt av denne skulen, men òg ein av arkitektane, som tidlegare Minerva-redaktør. – Korleis har Civita og Minerva endra ordskiftet? Er denne krinsen i ferd med å bli stor og sterk nok til å forskyve tyngdepunktet i norsk debatt? – Kanskje – det står att å sjå. Det var nok lettare å vere synlege under Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ei raudgrøn regjering enn med den nye regjeringa. Men ting er endra. lovar ingen brå eller store endringar i For nokre år sidan skreiv eg ein artikkel i Morgenbladet der eg spurde: norsk forskingspolitikk. Tvert imot. «Finnes det intellektuelt liv på høyresiden?». No er det mange fleire debattantar, også akademikarar, som har ein ståstad på høgresida. Det har skjedd ei revitalisering av høgresida og dermed av den offentlege debatten, seier Røe Isaksen. – Eg er ikkje sikker på at skaden er så stor. Vi har mykje god sam- – Noko av styrken til Civita og Minerva – særleg Minerva – er at vi funnsforsking. Ein mann som Jon Elster er vel ein stad på venstresida, ikkje har hatt ein veldig klar agenda. Innfallsvinklane har vore ganske men vitskapssynet hans er viktigare enn politikken for den plassen han udogmatiske og nyfikne, med mykje debatt også internt. Minerva er har i debatten i dag. Det er eit stort framsteg at vi har kome bort frå den ein open arena for ideologidebatt. Der meiner eg at liknande miljø på destruktive polariseringa frå 70- og 80-åra. venstresida har bomma. Der ser eg dei same åtaka på høgresida igjen og igjen. Utfordringa for Minerva og Civita no er at dei ikkje må bli talerøyr Dette handlar om meir enn debattinnlegg: Tenkjetanken Civita tingar for regjeringa, men held seg vitale som debattarenaer. rapportar og analysar som liknar vitskaplege arbeid, og står fram som ein politisert kunnskapsprodusent, medan Minerva er ei ny deloffentlegheit. – Venstresida har vore ganske dominerande i det intellektuelle ordskiftet i – Ser vi ei amerikanisering av det danna ordskiftet, der nye, intellektuelle Noreg sidan sekstiåra, og det gjeld både akademikarane og forfattarane. Er miljø er argumentleverandørar for kvar sine politiske interesser? vi no ved eit vendepunkt i norsk åndsliv? – Nei, eg synest ikkje det. Civita er ein mykje opnare organisasjon – Ja, det trur eg. Det er heilt openbert om du ser på dei som er mellom enn dei reindyrka, ideologiske tenkjetankane i USA. Men det er eit viktig 20 og 40: Heller ikkje dei unge intellektuelle på venstresida er radikale skilje mellom ein meiningsartikkel og ein fagfellevurdert forskingsartik- på same vis som sekstiåttarane. Det er eit viktig skilje. For til dømes kel. Det er òg stor skilnad på Civita og til dømes FAFO, sjølv om ein del Cathrine Holst 4 er nok John Rawls 5 viktigare enn Marx. Eg meiner det av verksemda i FAFO glir mot det ein kallar tenkjetank, og sjølv om ein er eit veldig klart skifte vekk frå den radikale venstresida. Og mange av del aktivitetar i akademia er meir politiske enn mange vil vedgå. dei nye intellektuelle er vanskelegare å plassere politisk enn dei gamle. – Får vi ei sanning for Civita, ei anna for Manifest, and never the twain – Kva skade har sosialismen gjort på norsk samfunnsforsking siste 30–40 shall meet? Kan det blir fruktbar debatt av slikt? åra? – Eg synest Civita er eksemplariske slik sett. Det er ein grunn til at Jens Stoltenberg og SV-politikarar kjem på frukostmøte hos Civita: Det 4 Sosiologen Cathrine Holst er redaktør for Nytt Norsk Tidsskrift. skjer reelle debattar der. Temavalet er prega av høgresida, men det er ein 5 Den amerikanske filosofen John Rawls (1921–2002) er mest kjend for verkeleg debattarena. Om vi derimot får eit Fox News på norsk, da slit vi. hovudverket En teori om rettferdighet. – Du har mastergrad, har skrive og redigert bøker 6, og vore med å skape ein

forskerforum 10 • 2013 • side 24 ny intellektuell arena. Gjer dei erfaringane – Om vi vil ha meir norsk forsking i – Eg er for strengare straffer, ikkje deg meir audmjuk eller meir hardhendt fordi empirien viser at det reduserer som toppleiar for kunnskapsproduksjonen verdsklasse – er det mogleg å få det til kriminaliteten mest, men fordi eg mei- i Noreg? ner det er rettferdig. Det er ein grunn – Eg trur ikkje det gjer meg meir innanfor dagens arbeidsmiljølov? til at vi har demokrati og ikkje eit tek- hardhendt, men det kan jo hende eg nokratstyre: Verdiar har noko å seie. Eit var hardhendt frå før. Men arbeidet med bøkene mine har gjeve meg argument mot lengre skjenkjetider og friare alkoholsal er at det gjev fleire forståing av kor viktig det er å få samanhengande tid til å konsentrere helseskadar. Men eg meiner at det er noko vi bør akseptere. Verdien av seg om forsking – sjølv om bøkene var for ideologiproduksjon å rekne, fridom er viktigare enn leverskadane. ikkje forsking. – Ein liberalar har tillit til at individet forvaltar fridomen sin godt. Den siste – Du har vist mange teikn til akademisk sinnelag. Men ein ekte akademikar forskingsministeren frå Høgre gav Noreg kvalitetsreforma og teljekantregimet. må vere fleksibel i møtet med verda. Når var siste gongen ny kunnskap fekk Har du større tillit til norske forskarar enn Kristin Clemet hadde? deg til å endre syn på noko? – Eg skal svare på det sjølv om det er eit «har du slutta å slå kona – Da eg kom til Kunnskapsdepartementet, såg eg samanhengen di»-spørsmål: Svaret er nei. Kristin Clemet hadde stor tillit til norske mellom gode barnehagar og resultat langt ute i utdanningsløpet mykje forskarar, det har eg òg. Men kvalitetsreforma var naudsynt. Det var ikkje klarare. Eg skal ikkje seie at eg endra haldning over natta. Men eg vart ei perfekt reform, og eg er sjølv av dei som har stor affinitet for det gamle langt meir medviten om at barnehagar er bra, og at det er god grunn til universitetssystemet. Men det var ikkje lenger mogleg å oppretthalde det å vere oppteken av læringa i barnehagen, seier Røe Isaksen. når masseuniversitetet for lengst var blitt ein realitet. Like fullt meiner han at ideologi iblant må trumfe fagkunnskap i «Hovudpoenget med liberalismen er at han vil ein annan stad, ikkje stå prinsipielle spørsmål. stille», skreiv Hayek. Bilen til Røe Isaksen held fram på vegen mot Oslo. n 6 Røe Isaksen har skrive eller redigert ei rekkje bøker, mellom anna desse: Når fremtiden nekter å vente (2002), Velferd etter velferdsstaten (2004), Per Anders Todal er frilansar i Forskerforum Høyre om! For en ny konservatisme (2008), Konservatisme (2011) og Den og fast journalist i Dag og Tid. onde sirkelen – om å falle utenfor i verdens rikeste land (2013).

forskerforum 10 • 2013 • side 25 FELTRAPPORT

Hvem: Anne Danielsen, Yngvar Kjus, Arnt Maasø og Anja Nylund Hagen fra Universitetet i Oslo, samt forskere fra Telenor og Sintef Hva: studerer hvilken rolle livemusikk og strømming har i dagens musikkultur Hvordan: intervjuer og observerer deltakere på musikk festivaler, analyserer bruk av strømmetjenester

av Siri Lindstad Nesten til stede

Det er små skjermer hvor enn man snur seg på Øyafestivalen.Bildetekst (Foto: Olav Løvholm)

Prosjekt: Sky og scene. Mediering og mobilitet i samtidens musikkultur. Institusjoner: Institutt for musikkvitenskap og Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, i tillegg til Telenor og WiMP. Finansiering: Norges forskningsråd, Telenor, egne midler. Metoder: Fokusgruppeintervjuer, deltakende observasjon, analyse av datamateriale fra strømmetjenestene. Uunnværlige verktøy: God intervjuteknikk, evne til analyse og fortolkning, samt framstilling av klare og interessante tekster. Anonymiserte loggfiler fra WiMP med et tresifret antall millioner strømmer (+ metadata) fra alle brukerne i Norge et utvalg uker i 2010, 2011, 2012 og 2013. Publiseringsform: Vitenskapelige artikler, medieoppslag, konferansepapers, bok/bøker. Ny kunnskap: Det kan se ut som livemusikk blir enda viktigere, både kvalitativt og kvantitativt, etter hvert som tilgangen til innspilt musikk blir stadig større.

forskerforum 10 • 2013 • side 26 – Folk har et veldig sug etter å dokumentere de liveopplevelsene de er med på, sier Anne Danielsen. Her sammen kollega Yngvar Kjus. (Foto: Erik Norrud)

Du har for lenge siden kjøpt deg et festivalpass, muligens som følge av det, kan det virke som om sertlokaler som driver året rundt, en nedgang blinket deg ut akkurat denne artisten, denne liveopplevelser blir stadig viktigere for oss. Mange i besøkstallet. Live-opplevelsene konsentreres konserten, denne dagen. Du har hørt på den snakker om hvordan kvaliteten på opplevelsen er med andre ord i økende grad til evenementer siste plata, kanskje til og med lest et par anmel- knyttet til at ting skjer her og nå, en slags tvungen som går over flere dager. delser av noen tidligere konserter. mindfulness, det vil si oppmerksomt nærvær. Vi Som for eksempel Øya-festivalen som arran- Du gleder deg. Du er bare så klar. forsøker å sirkle inn hvordan denne kvaliteten geres hvert år i august. Den har vokst fra et lite, – Det er noe med liveopplevelser. I vår materialiserer seg, og hvordan mediebruk virker lokalt Oslo-arrangement med oppstart i 1999 til adspredte tilværelse er folk veldig på søken etter inn på muligheten til å erfare den, sier Danielsen. å bli en av landets største og ledende populærmu- de sterke, fortettede opplevelsene, de som gir en sikkfestivaler. NRK P3 er tungt til stede og sender tilstedeværelse man kanskje kan savne i andre Festivalisering festivalradio, mens strømmetjenesten Wimp deler av livet. Problemet er at disse øyeblik- For vi nordmenn går stadig oftere på konsert. lager ferdige Øya-spillelister i forkant for alle kene, som er nettopp bare øyeblikk, er noe man Og helst drar vi på festival. artistene som kommer, så du kan stille forberedt. gjerne vil skal vare lenge. Da oppstår det noen – Det finnes rundt tusen festivaler i Norge, For du møter ikke opp uforberedt på festival, dilemmaer, sier Anne Danielsen, professor i hvorav litt under halvparten er musikkfestivaler, gjør du vel …? musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. forteller medieviter Yngvar Kjus, som er post- – Det der ser vi er sjangeravhengig. Innenfor doktor på scene-prosjektet. noen sjangre, for eksempel såkalt indiemusikk – En tvungen mindfulness Festivalisering, kaller forskerne fenome- som dominerer på Øyafestivalen, bør du ha hørt Hun er leder for ett av de to delprosjektene net. Når vi først river proppene ut av øret og deg opp på forhånd, sier Danielsen. som sammen utgjør forskningsprosjektet Sky kommer oss ut av døra, vil vi visst helst fråtse i – Også heavy metal-publikummet er opptatt & scene. Sky-delen handler blant annet om be- mange ulike artister på en gang. Derfor opple- av å forberede seg godt. Bare slik får man med tydningen av såkalte strømmetjenester som ver mange musikklubber og enkeltstående kon- seg alle detaljene i låtene og kan virkelig nyte Wimp og Spotify, der du via en gitarriffene, mener de vi har nettjeneste kan abonnere på et nær intervjuet. Noe helt annet er sagt ubegrenset tilfang av musikk det med jazz. Der kan det se for en fast månedspris. Forskerne ut som det råder en slags pu- i prosjektet ser også på hvordan ritanisme. Flere av informan- publikum gjør bruk av mobiltele- tene i fokusgruppen med jazz- foner og lignende for å lytte, søke, fans var opptatt av ikke å høre finne og dele musikkfestival-opp- seg opp på artisten i forkant. levelser. De ville komme mest mulig Sky- og sceneprosjektene går blanke på konserten og hel- hånd i hånd. Denne saken skal ler konsentrere seg om å ta likevel først og fremst handle om inn mest mulig der og da, sier scene-delen, som Danielsen leder. Kjus. Han trekker fram alle Med den årlige Øyafestivalen som mulighetene som finnes til å hovedcase ser forskerne på betyd- manipulere live-opplevelsen. ningen av live-musikk og live-opp- – Muligheten for å møte levelser i musikkulturen vår i dag. opp veldig, veldig «preparert» – Tilgangen til innspilt musikk er omtrent ubegrenset, om blir stadig større. Samtidig, eller Fra rapporten Konsertopplevelser i den digitale alderen. man bare bruker tilstrekke-

forskerforum 10 • 2013 • side 27 FELTRAPPORT lig tid på å sjekke ut anmeldelser av tidligere informantene i prosjektet som opplever at det de Lytting til Øya-artistene, WiMP, juli–aug. 2012 konserter, forhåndslytte til musikken og slik. måtte ha fått med seg hjem etter konserten av Og underveis i konserten kan man følge med digitale minner, viser seg å være verdt å ta vare på. på for eksempel Twitter for å se hva andre blant – Men det er også mange som er veldig ambi- publikum synes. Alt dette bidrar til å moderere valente til denne aktiviteten, ettersom den tar dem live-opplevelsen du har, og du må selv ta en ut av tilstedeværelsen på konserten. Du vil så vel- rekke valg for å regulere disse mulighetene om dig gjerne være absorbert i opplevelsen. Samtidig du ønsker å skjerme din egen opplevelse. er det når det er som sterkest, at du tar opp mobilen og tar et bilde eller tvitrer eller hva du gjør. Fritt fram for mobilen Det handler om de øyeblikkene hvor du vil være Musikk- og medievitenskap går om hverandre i nået, samtidig som dette nået er noe du vil dele i sky- og sceneprosjektet. juli 7–12 august august med andre, med festivalfellesskapet eller med – Musikk er det kunstfeltet som har gått dem som ikke nødvendigvis er til stede. Minner lengst i å utnytte medieteknologien, både i det Terskelen senkes for å gå på konsert når blir sterkere om du deler dem med andre. Men å produsere, bruke og formidle. Med digitalise- man kan høre musikken på forhånd, slik den aktiviteten som skal til, skaper en risiko for ringen som finner sted, blir fagfeltene om mulig strømmetjenesten Wimp tilbyr. I dagene at du tar deg selv ut av øyeblikket, sier Danielsen. enda mer overlappende. Takket være alskens før festivalen går lyttertallene til værs. Men det er vel ikke bare for å være grei og duppeditter har det lenge vært enkelt å ta med Fra rapporten Konsertopplevelser i den ville dele at du knipser et bilde og legger det ut seg musikken rundt omkring, inn i stadig nye digitale alderen. på Facebook? Det er vel også for å forkynne at kontekster, sier Kjus. «jeg var der» …? Om du var en av de vel 80 000 som i 2013 Ooops, der trådte du brått ut i farefullt terreng. spaserte over broen til Middelalderparken for Hva er det så egentlig med musikk? Enkelte For du skal ikke skryte. å være med på Øya-festivalen, hadde du sann- av oss virker jo helt avhengige …? – Det er så subtile mekanismer som er i sving, synligvis en smarttelefon i hånden eller i buk- – Mange opplever at musikk er viktig for ens det at du skal vise at du har vært der på den riktige selomma. Folks bruk av sosiale medier har blitt indre liv, for å regulere følelser og holde seg selv måten. Å delta på Øyafestivalen gir deg en mulig- en viktig promotør for Øya-festivalen. sammen. Dessuten aktiverer musikk «dype» het til å fylle på den populærkulturelle kapitalen Men det skjer ikke uten forhandlinger blant deler av hodet vårt, det utløser emosjoner og din. Du samler deg ferske navn og hendelser som publikum, og i oss selv. For når er det greit at minner. Musikken har ikke nødvendigvis en kan droppes i egnete sosiale sammenhenger. du drar fram mobilen, og når er det veldig feil? bestemt mening, men den har en sterk mening, Men flashing blir helt feil. Da har du definert – Den utstrakte mobilbruken i dagens sam- og den meningen vris til det formålet man selv deg ut av ekspertfeltet, sier Danielsen. funn skaper nok en generell ambivalens. Men trenger den til, til enhver tid, sier Danielsen. – Blir det sosiale viktigere enn det musikal- dilemmaet er kanskje på sitt mest fortettede på ske, havner du på feil side. Da avslører du at du konserter, ettersom liveopplevelser av musikk Flashing er feil bare er på Øya for å høste kulturell kapital. Det fordrer en veldig tilstedeværelse. For mange blir Ønsket om å få det magiske øyeblikket til å vare interessante er at det alltid er «de andre» som det veldig sterkt, og dette sterke vil de kanskje får deg kanskje til å ta fram mobilen og ta et begår slike blemmer, ikke de vi intervjuer, sier ha med seg hjem, sier Kjus. bilde av scenen eller filme. Det er likevel få av Kjus med et smil.

Mens det er forbudt både å filme, ta bilder og gjøre opptak på de fleste innendørskonserter ellers, har Øya-festivalen gitt opp å legge restriksjoner på mobilbruken. (Foto: Olav Løvholm)

forskerforum 10 • 2013 • side 28 HISTORISKE BILDER

Et ungdomsbilde

«Professor Blytts stuepike og katt, Oslo. Kvinne Bildet er tatt i perioden 1893–1897. Størmer matiserte de forskjellige nordlysformer og utgav med stripet katt på armen i hage foran hus.» ble cand.real. i 1898, og fra 1903 til 1946 var han et fotografisk nordlysatlas. Størmer utviklet også Slik heter det i følgeteksten til dette fotografiet i professor i matematikk ved Universitetet i Oslo. en metode for å bestemme nordlysets høyde billedbasen oslobilder.no. Bildet er tatt av mate- Fotograferingen til den vordende profes- ut fra samtidige fotografier fra to forskjellige matiker og nordlysforsker Fredrik Carl Mülertz soren var omfangsrik: På oslobilder.no ligger stasjoner. Størmer (1874–1957). Samme kilde forteller: hundrevis av bilder tatt med det spesielle ka- Hans populærvitenskapelige bok Fra verdens- «Som student fikk han i 1893 tak i et detektiv- meraet. Fotograferingen ble viktig også i hans rummets dybder til atomernes indre er oversatt til kamera som kunne skjules under vesten med vitenskapelige karriere. Ifølge Store norske mange språk. objektivet ut gjennom et knapphull og med leksikon begynte han i 1909 systematiske for- Bildet tilhører Norsk Folkemuseum og er snor ned i en bukselomme. Slik fotograferte søk med fotografering av nordlys, og utviklet leid ut til bruk av Forskerforum. han folk han møtte på Karl Johan i 1890-årenes sammen med O. A. Krogness et spesielt kamera Christiania.» for nordlysfotografering. Han beskrev og syste-

forskerforum 10 • 2013 • side 29 20 nøtter 10 kjappe Tysk politikk etter tusenårsskiftet a. Kven er dette? Arne Kristian Henriksen medlem nr. 40003196 i Forskerforbundet tittel: FoU-leder og forsker ved Sykehuset Østfold HF utdanning: Doktorgrad i pedagogikk fra Universitetet i Oslo b. Kva var partiet til den mangeårige utanriksministeren Joschka første jobb etter endt Fischer? utdannelse: Jeg jobbet som c. Kva var kontroversielt med den storseljande boka som sosialde- pedagogisk-psykologisk rådgiver. mokraten og styremedlemmen i Deutsche Bundesbank Thilo Sar- karrieremål: Å publisere ar- razin ga ut i 2010? tikler om det jeg forsker på, og d. Kven var kanslarkandidat for sosialdemokratane (SPD) ved valet i dele kunnskapen med andre. september i år? e. Kva heiter partiet som vart stifta i 2007 og som ligg lengst til venstre av dei som per i dag er representerte i Bundestag? Doktorar i kulturen Faget uten tabuer a. Kva for engelsk tv-serie har gått sidan 1963, og vil snart få Peter Capaldi som den tolvte til å tolke hovudrolla som «time lord»? –– Hva jobber du med akkurat nå? b. Kven er det som i Ibsens Vildanden uttaler replikken «Tar De livs- –– Først og fremst et forskningsprosjekt om ungdom og bedringsproses- løgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar De lykken fra ham det ser. Hva vektlegger ungdommer og deres terapeuter som viktig hjelp med det samme»? i behandlinger som har gitt gode resultater? c. Kven er det som oppsøker Dr. Schiøtz i Dag Solstads Ellevte roman bok atten for å få hjelp til å fingere ein trafikkskade? –– Hvor tenker du best? d. I kva for tv-serie var Hugh Laurie i åtte år legen som også ga –– På arbeidskontoret hjemme, hvor det er få avbrytelser. Det er godt å namn til serien? sitte og tenke og filosofere der, på sene kvelder, helt i fred. e. Kva heiter romanen Boris Pasternak fekk smugla ut av Sovjetunio- nen og publisert i Milano 1957? –– Hva er den viktigste fagboken i ditt akademiske liv? Forsvaret –– Nå de siste årene har det vært The Heart and Soul of Change. Delivering a. Kor lang er ordinær førstegongsteneste i Hæren? What Works in Therapy av Duncan, Miller, Wampold og Hubble. b. Kven er forsvarssjef i Noreg? c. I kva for by låg Befalsskulen for Sjøforsvaret fram til 2010 (då han –– Hva skal til for å bli en god forsker innen pedagogisk psykologi? vart flytta til Bergen)? –– Engasjement. Jeg har jobbet lenge som rådgiver i PP-tjenesten og som d. Kven er den einaste utanom forsvarssjefen som kan bli admiral i terapeut/FoU leder i barne- og ungdomspsykiatrien. Mine erfaringer Sjøforsvaret? derfra motiverer meg i forskningen. e. Kva for norsk offiser vart drepen i Afghanistan i juni 2010 og sidan tildelt Krigskorset med sverd post mortem? –– Hva er tabu i ditt fag? Lånord frå engelsk –– Ingen, vil jeg si. Faget pedagogisk psykologi er så bredspektret, åpent a. Kva for industri gjer bruk av såkalla fracking? og variert, at folk kan velge ulike veier uten at det er et problem. b. Kva kallar vi dei to ytste spelarane i forsvarsrekka i fotball og hand- ball? –– Hva karakteriserer kontorplassen din? c. Kva inneber organiseringsprinsippet just-in-time? –– Det er et godt sted å tenke, med fin utsikt. Vi holder til ute på landet, d. Kva for tv-konsept vart introdusert i Noreg hausten 1999 og har i det som var Veum asyl i gamle dager. enno ikkje takka av? e. Kva ord blir brukt om det å få fjerna døde celler frå huda som del –– Ved hvilken institusjon i verden skulle du gjerne ha tilbrakt et ar-

av kosmetisk behandling? beidsår?

Dr. Zhivago Dr.

e. –– Jeg har hatt mye kontakt med forskningsmiljøer i USA. University

House d. Peeling

e. of Texas at Austin har et spennende og dyktig fagmiljø, og et år der

Bjørn Hansen Bjørn c.

Reality

d. hadde vært fint.

Doktor Relling Doktor b. bedrift

Doctor Who Doctor a.

i produksjonsprosessen i ei ei i produksjonsprosessen i –– Dersom du måtte velge deg et annet fagfelt, hva ville du ha falt ned på?

Doktorar i kulturen i Doktorar

rett tid og stad på kvart trinn trinn kvart på stad og tid rett –– Jeg ville ha jobbet med det samme, men kunne også ha valgt psykologi

At alle delar kjem på plass til til plass på kjem delar alle At

c. som en inngang til feltet.

Die Linke Die e. Back b.

Peer Steinbrück Peer d. (for å utvinne skifergass) utvinne å (for

politikken –– Om du var statsråd med ansvar for forskning og høyere utdanning, Oljeindustrien a.

den tyske innvandrings tyske den hvilket enkelttiltak ville du gjennomføre? Lånord frå engelsk frå Lånord

Dei harde utfalla hans mot mot hans utfalla harde Dei c. –– Mer penger til forskning. Vi burde i det minste være på nivå med

Bündnis 90/Die Grünen) 90/Die Bündnis Trond André Bolle André Trond e. våre nordiske naboland med den økonomiske situasjonen vi har i

Dei Grøne/Die Grünen (eller (eller Grünen Grøne/Die Dei b. Kongen d. Norge i dag.

bundskanslar 1998–2005 bundskanslar Horten c.

- for – Schröder Gerhard a.

Haakon Bruun-Hanssen Haakon

b. –– Hva vil du lese mer om i Forskerforum?

tusenårsskiftet Tolv månader Tolv

a. –– Jeg synes selv det er en utfordring å skulle presentere og kommunisere

Tysk politikk etter etter politikk Tysk

Forsvaret forskningen min til andre enn forskere, så gjerne mer om det. Svar: av Siri Lindstad

forskerforum 10 • 2013 • side 30 LEDER Dei eldste knivane i skuffen «Klorer seg fast» var den noko tendensiøse titte- arbeidsgjevar avtale med arbeidstakar å halde blant vitskapleg tilsette aukar. 20,5 prosent av len på framsida, men vi skal då skape interesse. fram i opptil to år, seinare eitt år om gongen, alle professorane i Noreg er 65 år eller eldre. For i nr. 1/2010 trykte Forskerforum ei større men i alt ikkje utover fem år. Arbeidsgjevarar Heile 46 prosent av professorane ved Univer- sak om professorar som gjerne ville halde fram er oftast restriktive med dette. I 2010 fekk Iver sitetet i Oslo er 60 år eller meir. Leiar Petter i stillinga etter fylte 70 år. Anders Gustavsson, Håkon Brevik avslag på søknaden om å halde Aaslestad i Forskerforbundet kommenterer professor i kulturhistorie ved Universitetet i fram som professor ved NTNU etter fylte 70. undersøkinga slik: «Disse tallene viser oss at Oslo, var sentral: – Det er aldersdiskriminering Avgjerda var i tråd med sektoren står overfor bety- om vi må gå av berre fordi vi er 70 år. Forsking eit prinsippvedtak ved delige rekrutteringsutfor- er ikkje berre ein jobb, det er ein livsstil. Eg fakultetet, og då hjelpte dringer og er altfor sene synest det er frykteleg om denne livsstilen skal det ikkje at Brevik hadde med å tilsette i ordinære bli avbroten gjennom tvang, berre fordi ein har støtte frå eige institutt. Det finst professorar som vitenskapelige stillinger.» passert ei bestemt aldersgrense. Det hjelpte heller ikkje vil pensjonere seg tidleg òg. Eitt aspekt i denne No er eit par eldre forskarar frampå i same at saka vart sendt inn til samansette saka er den ærend. Dei har nyslipt argumenta for å halde Likestillings- og diskri- skeive alderssamanset- fram i arbeidslivet lengre enn dei får lov til. mineringsnemnda, for ninga i akademia. På den Medisinprofessor Johan Moan er i desse dagar nemnda kom til at avsla- eine sida kan ho tale for frontfigur for Hjernekraft-kampanjen til For- get ikkje var i strid med forbodet mot alders- at dei eldre i raskare tempo bør erstattast av dei skerforbundet. Han har òg skrive innlegg til diskriminering. yngre. På den andre sida må mange nok kunne dette bladet, sjå side 38. Der bruker han både I staden for enten-eller, tilbyr ein del arbeids- stå i stillingane sine lenge nok til at kunnskap samfunnsøkonomiske og faglege argument for gjevarar mellomordningar. Pensjonerte profes- og røynsle ikkje går tapt i generasjonsskiftet. å mjuke opp reglane om aldersavgang: «En økt sorar kan verte emeritus/emerita – med meir Ei tredje og kompliserande side ligg i at det pensjonsfleksibilitet vil spare landet for store eller mindre gunstig kontorplass og høve til å langt frå er noko ein-til-ein-tilhøve mellom at summer og gjøre at alle kan nyte forske. Pensjonerte arbeidstakarar ein eldre forskar går av og at ein yngre vert til- godt av den umistelige ekspertisen kan òg arbeide for universitetet på sett. Mange av dei som går av, vert ikkje erstatta. de eldre utgjør. Jeg vil heller opere- timebasis. Denne politikken kan sjå Eit anna aspekt er demografien i heile landet. res av en gammel, erfaren kirurg ad hoc og flekkvis ut. Kva er svara på Den venta levealderen aukar fort grunna blant enn av en fersking.» Moan skriv òg: dei vanskelege spørsmåla som Moan anna høgare levestandard og betre helsetenes- «Norges, ja, Europas beste patolog og Lærum reiser? ter. Dersom ein skal auke aldersgrensa i tråd ble kastet ut av sin stilling ved 70. Ein stor del av forskarane vil ar- med dette – kva grupper skal det gjelde? Som Han tok seg da jobb som professor beide lengst mogeleg og skil seg slik det ganske klart går fram av den nemnde Unio- i København, og har nå, etter få år, frå store delar av arbeidslivet med til- undersøkinga skil interessene til majoriteten i bygd opp en slagkraftig og produktiv høyrande organisasjonar. LO ynskjer Forskerforbundet sterkt frå dei andre Unio-fo- forskergruppe. Alle land vi kan sam- Redaktør ikkje å auke 70-årsgrensa, og NHO reiningane – til dømes lærarar, sjukepleiarar og menlikne oss med, har for lengst gått Kjetil A. Brottveit er meir opptekne av å få fleire til å politifolk. Korleis navigere mellom omsyna til bort fra tvungen pensjonering.» Han arbeide til dei er 67 år enn etter 70. ulike grupper, og ikkje minst minoritetar innan- siktar til Ole Didrik Lærum, som òg har vore Skilnaden kom klart til uttrykk gjennom ei spør- for eigne grupper? Det finst professorar som vil rektor ved Universitetet i Bergen. Lærum står jeundersøking som Unio, hovudorganisasjonen pensjonere seg tidleg òg. Moan og Lærum har sjølv bak eit innlegg til NRK.no med liknande til Forskerforbundet, gjorde i medlemsmassen i gode argument, men om saka kryssar andre vik- argumentasjon. Han skriv at pensjonsalderen i fjor. Berre 21 prosent av medlemmene i Forsker- tige omsyn, kan ho få status som kvitsnippsak: staten vart fastsett for nær hundre år sidan, og forbundet svarte at dei ynskte å pensjonere seg Kva med oss då, som vaskar og slit, år ut og år at han er i utakt med levealdersutviklinga. Han før 65 år, medan 64 prosent av medlemmene inn? Saka krev fleksibilitet utan oppsmuldring, meiner at vi går glipp av viktig arbeidskraft ved i Unio totalt ynskte det same. Heile 36 prosent og det er ein kunst å få til. å halde på aldersgrensene, og viser samtidig til av medlemmene i Forskerforbundet ville helst Før denne kunsten er materialisert, sjekka høvet til å spare pensjonskostnader. vente med å pensjonere seg til dei var 68 år eller eg på heimesidene til UiO. Korleis gjekk det Tilsette i staten kan pen- eldre, medan 8 prosent av med Anders Gustavsson, mannen som ikkje sjonere seg når dei er 62 år, Unio-medlemene totalt – ville slutte som professor? men vanleg pensjonsalder openbert mange av de ifrå Han er no emeritus. Eg skriv dette medan er 67, og aldersgrensa er Forskerforbundet! svarte Magnus Carlsen vinn sjakk-VM, så eg vil kalle 70. Lov om aldersgrenser Saka krev fleksibilitet utan det same. det remis. for offentlege tenestemenn oppsmuldring, og det er Vi har no ei eldrebylgje God jol! gjev ei lita opning for unn- ein kunst å få til. i akademia. NIFU har gjort tak: Dersom «tjenesteman- ei undersøking for For- nen fyller de krav som stil- skerforbundet som viser lingen forutsetter», kan at gjennomsnittsalderen

LEDER KRONIKK DEBATT BØKER Send kronikkforslag til [email protected]. Kronikkens lengde må ikke overstige 10 000 tegn, inkludert mellomrom. Bidrag som trykkes honoreres med kr. 2000,–. Innlegg må være maksimum 2000 tegn. De blir ikke honorert. Kronikker og debattinnlegg legges også ut på Forskerforum.no.

forskerforum 10 • 2013 • side 31 KRONIKK

Den subtile hersinga Trakassering treng ikkje vere lovstridig for å vere plagsam. Kronikkforfattaren har studert «utilbørleg sosial dominans» i det moderne arbeidslivet.

I arbeidsmiljølova har det psykoso- maet var verdt å undersøke nærare. dominansepisodar som dei opplevde som util- siale arbeidsmiljøet fått ein nokså Eg gjennomførte derfor ein studie børlege. Desse episodane genererte ei brei vifte brei plass. Her heiter det mellom av det eg etter kvart kom til å om- av ulike opplevingar. Eg har drøfta dei inngå- anna at arbeidstakarens integritet tale som utilbørleg sosial dominans i ande i boka Å bli hersa med. Utilbørleg sosial og verdigheit skal ivaretakast, og jobben. 13 arbeidstakarar i eit kvin- dominans på jobben, som kom ut i oktober. Her det blir lagt ned forbod mot trakas- nedominert miljø ved helse- og syner eg eit utdrag av studien, og det var fem sering og anna utilbørleg framferd. sosialfaglege utdanningar ved ein grunnkategoriar som skilde seg klårt ut. Å bli Arbeidsmiljølova er eit særs sen- norsk høgskule blei intervjua. Det irettesett – irettesetjingsdominans – vil seie å bli tralt verkty når det gjeld å hindre var tale om lange djupneintervju klandra eller kritisert for noko, å bli tilsnakka. psykososiale arbeidsmiljøproblem, Kjell Underlid, av personar som hadde kjent seg Det kan variere frå høglydt utskjelling til mil- men det kan vere at ulike former professor ved utsette for og eksponerte for ein dare former for refs eller kritikk. «Irettesetjing» for trakassering ikkje blir fanga opp Høgskulen i Bergen, sosial dominans som dei opplevde høyrest nokså tilforlateleg ut, og som noko av den juridiske «radaren», trass i psykologspesialist som urimeleg, unødvendig, uønskt som er pårekneleg i arbeidslivet. Men måten at dei likevel kan påføre arbeidsta- og plagsam, og som kjendest per- irettesetjinga blei formidla på, intensiteten og karen uboteleg skade når det gjeld sonleg viktig. Målet var ikkje å kart- konteksten, gjorde at ho blei opplevd som util- helse, livskvalitet, velvære og jobbtrivsel. leggje førekomst og fordeling av slik dominans, børleg. Vanvørdnadsdominans dreiar seg om å Også forskarar har retta søkelyset mot psy- men å identifisere ulike former for eller typar av trykkje ein annan ned ved å syne ei åtferd som kososiale arbeidsmiljøproblem, og særleg når utilbørleg sosial dominans, og korleis den blei formidlar at ein ser ned på vedkommande, til det gjeld jobbmobbing. Det kan likevel setjast opplevd. Ein kan kalle det ei djupneboring i den dømes ved spott, hån, låtteleggjering, vanære, spørjeteikn ved om denne forskinga fangar utilbørlege sosiale dominansens fenomenologi. disrespekt, nedvurdering eller sosial devalu- opp dei ulike aspekta ved utilbørleg åtferd i Deltakarane i studien fortalde om 36 ulike ering, eller at ein ikkje viser vedkommande arbeidslivet. Ordet «mobbing» har elles blitt vørdnad når det ville ha vore naturleg. Denne noko slite, det har ofte blitt misbrukt og vekkjer forma for dominans kan implisere at ein syner språkleg ein del misvisande assosiasjonar. Kan at ein misliker den andre, og kan ytre seg som hende fangar heller ikkje mobbedefinisjonar og fordømming, kritikk, ignorering, at ein har fått mobbeforskinga opp mange særs uheldige og «Det handlar om den andre i vrangstrupen, at ein vender han helseskadelege former for åtferd i arbeidslivet, ryggen, tek avstand frå han, fordømmer, vra- til dømes svakt negativ åtferd som strekkjer arbeidsmiljøet og kar eller at ein nærer avsky for vedkommande. seg over lengre tid, og som er av ein særs subtil Negativ evaluering av den andre qua person, karakter. om arbeidstakarars og at denne evalueringa blei kommunisert, er Desse tankane, som har sin bakgrunn i eigne det sentrale elementet. Integritetskrenkjande do- kvardagslege observasjonar frå arbeidslivet og i ve og vel.» minans dreiar seg om å trakke på den andre og ei saumfaring av aktuell faglitteratur om emnet, halde vedkommande nede på ein slik måte at hadde planta ei uro i sinnet, og eg meinte at te- det rammar heile mennesket som person på

forskerforum 10 • 2013 • side 32 ein meir djuptgripande og breispektra måte, og slik dominans rører såleis ved identiteten og integriteten til den som blir utsett for den. «Kanskje vil forskinga på mobbing i arbeidslivet Då blir den dominerte ekstra sårbar. Ved sosial marginaliseringsdominans blir den dominerte tene på at det kjem til nye omgrep i verktykassa?» skyvd ut på sidelina i forhold til eiga gruppe eller eigen organisasjon, eller til og med støytt ut eller halden utanfor. Ved arbeidsrolledomi- nans kan den faktiske arbeidsbøra til den dominerte bli underkjend, og autonomien blir menneskelege og ved relasjonane til medarbeida- i framtidige versjonar av arbeidsmiljølova? Og svekt i vedkommandes eigen arbeidssituasjon. rar og overordna. Sosial dominans er vel eit nor- kanskje vil forskinga på mobbing i arbeidslivet Det kan til dømes skje på ein autoritær, udemo- malfenomen som ein vanskeleg kjem utanom tene på at det kjem til nye omgrep i verktykassa? kratisk og byråkratisk måte, eller som ei utidig i samfunn der menneske må samhandle og Utilbørleg sosial dominans kan nettopp vere ei og grunnlaus innblanding i den dominerte si samarbeide over tid om felles oppgåver. Men slik nyvinning, av di omgrepet fangar opp nye arbeidsrolle. når det gjeld utilbørleg sosial dominans, stiller sider ved denne problematikken, og av di ein Den utilbørlege sosiale dominansen blei det seg annleis. Det er eit normativt omgrep då kan støtte seg til ein breiare teoribakgrunn. kommunisert med ord, kroppsspråk eller hand- som gjeld ein praksis som kan bryte med lov Det er i alle fall relevant frå ein praktisk og etisk lingar og formidla i samhandlingsprosessar. og rett, som kan vurderast som uetisk av di den synsvinkel. Det handlar om arbeidsmiljøet og Felles for røynslene var at eksponering for påfører den dominerte skadar, og/eller som kan om arbeidstakarars ve og vel. Når skadeverk- slik dominans skapte aggressive, depressive og/ innebere mangel på folkeskikk. Det rører ved nadene for dei som blir utsette for utilbørleg eller engstelege kjensler hos dei dominerte, og makt og avmakt og ved undertrykking i små sosial dominans, er så omfattande og alvorlege, verka øydeleggjande på helse, livskvalitet, vel- sosiale mikrokosmos. Det handlar om formelle fortener emnet større merksemd. være og jobbtrivsel. Det kunne vere tale om éin eller uformelle hierarki i sosialt liv, eit herre– enkeltståande episode eller om plaging over år og knekt-forhold. Kjell Underlid er forfattar av boka Å bli hersa jamvel tiår, og dominansen kunne komme både Kan hende er slike former for utilbørleg med. Utilbørleg sosial dominans på jobben frå overordna og formelt likestilte kollegaer. Det sosial dominans på frammarsj i det moderne (Gyldendal Akademisk, 2013) som skjedde, kasta lange skuggar over livet til arbeidslivet? I eit arbeidsliv merkt av eit ak- dei som blei ramma av det, og kunne jamvel in- tivt HMS-apparat underlagt arbeidsmiljølova, vadere fritida. Eit fellestrekk for mykje av denne der open og tydeleg trakassering vil bli møtt dominansen var at den gjerne var av tvitydig og med strenge sanksjonar, og der mobbing er subtil karakter, og dermed noko som det ikkje blitt eit fyord, kan det vere at plaginga får nye var lett å verje seg mot og å rapportere til andre. former som er meir fordekte, kamuflerte og Den utilbørlege sosiale dominansen kan best subtile, og som det er vanskelegare å komme forståast som noko som rører ved det mellom- til livs. Kanskje skulle ei slik innsikt bli nedfelt

forskerforum 10 • 2013 • side 33 BØKER

En av de 70 000

Thomas Chr. Wyller Religiøs ateisme En dements dagbok Vidarforlaget, 2013 Denne vesle boka vert ståande som sluttsatsen i eit stort intellektuelt livsverk. 160 sider Veil. pris: kr 249

Ronald Dworkin si siste bok, ut- Men ei slik gudstru føreset, slik slik grunnhaldning, kan kjenne Antallet demensrammede i Norge gjeven posthumt, er særmerkt for Dworkin ser det, at ein allereie att meiningshorisonten til teistane er 70 000, så demens er blitt en det beste blant amerikanske intel- kjenner seg forplikta overfor det – som djupast sett si eiga. Dette folkesykdom; og med erkjennel- lektuelle. Han rettar merksemda verdifulle som ein realitet som står etablerer dermed også konflikt- sen av det er den blitt løftet frem mot eit vitalt samfunnsspørsmål i utanfor den einskilde. Ateistar kan lina mellom dei som har ei religiøs i dagslyset. I det siste har vi hatt samtida, med moderne religions- dele denne grunnhaldninga, og grunnhaldning, og dei som ikkje flere bokutgivelser konfliktar og konfliktar mellom det er i denne tydinga ein kan tale deler henne; som dei som har ei og innsamlings truande og ateistar som bakteppe. om religiøs ateisme. Det er denne naturalistisk verdsåskoding, og dei aksjon på NRK. Han tilbyr ein ny tenkemåte som trua på det verdifulle som samei- som har eit nihilistisk verdisyn. Så kommer den kan medverke til å endre forståinga Kapitlet om religionsfridom utenkelige boka, av konfliktane, og dermed – der- viser at det som står på spel for den som er skre- som det vinn sosialt og politisk Dworkin, ikkje berre er å opne rom- vet av en dement. gehør – også endre sjølve kon- met for kommunikasjon mellom Tidligere profes- fliktlinene. Og argumentasjonen ateistar og teistar. Han argumen- sor i statsvitenskap, forfatter og er transparent, ein kan følgje og terer for at (også) religiøs ateisme debattant Thomas Chr. Wyller ble ta kritisk standpunkt til kvart steg (som er ein bestemt moderne ver- sent i livet rammet av demens. i argumentasjonsrekka. sjon av religiøs verdsåskoding) kan Han bestemmer seg for å skrive Prosjektet hans er å grunngje ha ukrenkelege rettar i møtet med en dagbok der han søker å uttrykke ei felles verdsåskoding og skape andre trusretningar. Alle som har refleksjoner og reaksjoner som han eit felles vokabular for (mange) djupe overtydingar om føremålet finner demensrelevante. Gjennom ateistar og teistar med ulike gudar. med og ansvaret for liva sine, har halvannet år kan vi følge ham, og Denne verdsåskodinga er eit in- i utgangspunktet rett til etisk sjølv- noen få måneder etter at dagboka tellektuelt uttrykk for ei grunn- stende: Styresmaktene kan ikkje avsluttes, dør han. Det er altså en kjensle mange menneske vil dele: innskrenke retten dei har til å leve bok både om demens og om å følge Dei trur livet har eit føremål, ei fullverdige liv, med grunngjeving et menneske på vei mot døden. meining, slik at dei til dømes kan Ronald Dworkin i at eit anna livssyn er overlegent Wyllers ønske var at hans er- tenkje at dei ikkje har fått gjort det Religion without God deira – til dømes å nekte homofile faringer innlemmes i forståelsen dei skulle eller burde. Dei trur at Harvard University Press, retten til å gifte seg, kvinner retten av demens. Wyller var mildt ram- det finst grunnleggande verdiar 2013 til abort og lidande døyande retten met (språket var intakt, derav bokas (som rettvise og kjærleik) som er 192 sider til assistert dødshjelp. innimellom veldig fine formulerin- like verkelege som eit tre, ei gate- Rettl. pris: ca kr 140 Boka er velskriven, lettlesen ger og til dels avanserte setninger), lykt. Dei synest stjernehimmelen og skarp i argumentasjonen, også men nettopp derfor kan han kan- utstrålar venleik, og at han fyller nar religiøs ateisme og teisme, mot meiningsmotstandarar. Ho er skje være behjelpelig med å sor- dei med age, ein age som ikkje vert meiner han, i undrande avstand prega av ein intellektuell respekt tere ut en del forhold. Han går til redusert når dei – som Einstein – frå militant ateisme med kommer- som ofte manglar i norske debattar, lærebokas kjennetegn på demens, vert kjende med lovene i universet. siell suksess à la Richard Dawkins. der også akademikarar går etter og herfra måler han egne evner og Dei skjelv av undring overfor ein Drøftinga vert ført vidare i ka- mannen heller enn argumenta, atferd. Skyldes atferden demens? barnefødsel, av undrande redsle pitlet om universet, der tesen er og forsøker å «vinne» diskusjonar Alderdom, kanskje? Eller …? overfor eit dødsfall. at ideen om venleik også spelar ei gjennom kritikk mot randsona i Han forteller om glemsel og Meir analytisk spesifiserer rolle i naturvitskapen. Ein einskap- ein posisjon heller enn å gå til kjer- om gamle ting som forunderlig Dworkin ei religiøs grunnhald- leg teori om universet som over- nen av usemja og nytte diskusjo- dukker opp i hukommelsen. Hva ning slik: Ho inneber aksept av skrid motsetnaden mellom stan- nen som grunnlag for kritisk vur- er hukommelse, og hva er glem- at det verdifulle er ein fullstendig dardmodellen i partikkelfysikken dering av veikskapar i eiga tenking. sel? spør han, og vi skjønner at uavhengig røyndom. Ho held to av- og relativitetsteorien, ville knytte Denne vesle boka vert ståande evne til observasjon og vilje til ana- gjerande verdidommar for sanne: saman forskarane si antaking om som sluttsatsen i eit stort intel- lyse fortsatt er der. Han forteller 1) menneskelivet har objektiv mei- at universet er forståeleg med lektuelt livsverk, men siste ord er om passivitet og orienteringssvikt, ning: kvar person har eit medfødt opplevinga (mange av dei har) av ikkje dermed sagt. Det ambisiøse to forhold som han vet påvirker og uunngåeleg ansvar for eit godt, at universet er vakkert. «Kosmisk prosjektet og argumenta hans vil hans pårørende. Han drømmer ansvarleg liv overfor seg sjølv og venleik» ville gje både estetisk og respektfullt bli rivne i sunder på annerledes, drømmene er mer andre, 2) universet og skapningane epistemisk meining. mange akademiske seminar. Men groteske, men de virker også som held til her er ikkje berre fakta, Dersom dette lèt som store ord, han har opna for ein tenkemåte viktigere enn tidligere. Og så får men noko sublimt; vedunderleg og er det nok dels fordi kortversjo- om religion som vil kunne bygge han kraftige gråteanfall. Til tross med eigenverdi. nen min ikkje yter rettferd overfor bruer mellom ateistar og gudstru- for at de virker så umotiverte, så Ei bestemt gudstru (som kris- Dworkin sin intellektuelle presi- ande. Eller er det for mykje å håpe forsøker han å forstå. Kan det ha tendom eller islam) er berre ei sjon, men også fordi han ikkje på? Probably, svara Dworkin lako- noe med erfaringene fra krigens mogleg ovring av ei slik grunn- er redd for å ta fram eit religiøst nisk på det spørsmålet. dager å gjøre, holocausts ondskap? haldning. Ho fyller menneskeliva vokabular i vår tid. Med omgre- Er det en ikke helt ferdig bearbei- med mål og meining, med idear pet religiøs ateisme skapar han det sorg han nå får anledning til og bod om kva som er verdifylt. eit rom der ateistar som deler ei av Oddgeir Osland å gråte ut? Eller skal vi bare godta

forskerforum 10 • 2013 • side 34 svaret om at det skyldes demens? ta ting på alvor, glede seg og være dei andre partiklane som er Samset Naturkreftene gjer at stoffparti- Ja, leseren kan spørre med. takknemlig. At det finnes mulighet sitt hovudemne. klane kan klumpa seg saman og Boka gir et tankevekkende bilde av på ethvert stadium av livet, er boka Ein stad undervegs frå det store danna atom, molekyl og alt det demens og alderdom. Den er ofte derfor en bekreftelse på. til det små endrar reglane seg, og andre. Blant kraftpartiklane finst småpratete i henhold til dagbok- dette får Samset godt fram. Reglane fotonet, som formidlar elektrisitet sjangeren, men hovedsaken er at av Aasne Jordheim til elementærpartiklane er under- og magnetisme, og gluonet, som vi møter en mann som har fått en lege samanlikna med reglane frå formidlar den sterke kjernekrafta. ny rolle, som han forholder seg til. Enklare vert det ikkje Newton og den klassiske fysikken. Tyngekrafta er den slemme eleven Wyller er ikke lenger særlig interes- Partiklane er for eksempel både bøl- i klassen, for ho passar ikkje inn sert i det dagsaktuelle eller i disku- Bjørn Hallvard Samset ger og partiklar samstundes, og kan nokon stad. Det nyleg bekrefta terende samtale, og har ikke mye til De hemmelige partiklene. Hvordan skifta status mellom desse to. Når higgsbosonet har noko med gravi- virketrang mer, men noe kan skape verden er skrudd sammen ein partikkel får ladning, får anti- tasjonen å gjera, men dette forkla- gnister ennå: sang og musikk og et Universitetsforlaget, 2013 partikkelen straks motsett ladning, rer ikkje Samset skikkeleg. Kom- godt slag bridge. For ikke å snakke 223 sider sjølv om han er mange lysår borte. pleksiteten er for stor for oss alle. om den motiverende dagbokskri- Rettl. pris: kr 369 Samset har stor respekt for dei Samset får godt fram kor viktig vingen. Og så er han takknemlig underlege trekka ved naturen, og matematikken er. Han er eit verktøy for all omsorg. Det virker som om De hemmelige partiklene gjev ei god antropomorfiserer han gjennom for å leita seg innover i masse og dypere og mer allmenne problema- innføring i noko av det enklaste og vendingar som at han «plutseleg krefter, og peika ut kva ein skal leita tikker er det som berører ham, de mest kompliserte som finst. Bjørn bestemmer seg», eller forsøker å etter. Men likevel sjaltar Samset ut uten klare svar, de som leder videre, Hallvard Samset er fysikar ved CI- forvirra oss, og vil halda seg hem- matematikken heilt frå byrjinga. til spørsmål om hva dette livet er. CERO Senter for klimaforsking, og meleg lengst mogeleg. Ja, det følest Dette er for så vidt eit etablert sjan- Jeg vet ikke om En dements har vore knytt til CERN, Brookha- omtrent slik! gergrep, for biologane tek til dømes dagbok kan bidra noe i den fag- ven og andre store Eg vert fascinert av kor funda- heller ikkje med DNA-analysar i lige forståelsen av demens. Boka laboratorium. mentale Samset sine skildringar populærformidlinga. Men det er er en reise mot livets slutt, hvor Forfattaren er. Det er for så vidt innlysande at eit paradoks at det viktigaste vert demens-ingredienser også inngår. zoomar raskt inn masse er partiklar, men det krev utelate, og det gjer at eg føler meg Det er den siste observasjon, den på det minste meir å ta inn over seg at også lyset på utsida av stoffet heile tida. Det siste refleksjon, og kan hende har som finst. Bio- er partiklar, og mest slåande av alt: er verkeleg berre fysikarane sjølve disse noe særskilt ved seg, siden de logane studerer at naturkreftene er partiklar. «Stan- som kan forstå partiklane skikkeleg. er blitt formet på tvers av det som menneske og dyr, dardmodellen» forklarer korleis De hemmelige partiklene er eit er tildekket gjennom for eksempel kjemikarane studerer væsker, gas- masse og krefter samverkar, men entusiastisk forsøk på å forklara sa- manglende engasjement og delvis sar og molekyl. Fyrst når me kjem Samset noterer lakonisk at han manhengane mellom dei enklaste tapt minne. Boka kan i hvert fall til atomet, byrjar partikkelfysikkens berre er empirisk bevist for fem byggesteinane i naturen. Dersom få oss til å tenke. Også på at det domene. Atoma består av proton prosent av universet. 95 prosent av du er nysgjerrig på dei uløyste går an å leve et godt liv med en og nøytron i ulike bindingar, med universet er uforklart, og vert kalla gåtene i partikkelfysikken, bør du demenssykdom, slik Wyllers sønn elektron kretsande rundt seg i ei mørk materie og mørk energi. absolutt lesa denne boka. skriver i forordet. Man må ikke ha sky. På eit endå meir elementært Dei mest kjente stoffpartiklane alle kapasiteter intakt for å kunne nivå finn me kvarkane, fotona og er elektron, nøytrino og kvarkar. av Lars Nyre Nye bøker av forskere Erik Thorstensen Elisabeth S. Eide Stian Hårstad og Simen Andersen Øyen Ateismekritikk. Om reduksjonisme, Bøker i Norge. Boksamlinger, lese- Toril Opsahl og Birger Solheim religion og samfunn selskap og bibliotek på 1800-tallet Språk i byen. Utviklingslinjer i Akademisk skriving. Akademika forlag, 2013 Pax, 2013 urbane språkmiljøer i Norge En skriveveiledning 217 sider 320 sider Fagbokforlaget, 2013 Cappelen Damm Akademisk, 2013 Veil. pris: kr 329 Veil. pris: kr 499 200 sider 112 sider Veil. pris: kr 329 Veil. pris: kr 249

Nye ateistiske stemmer har mar- Hva leste embetsfolk, bønder og Hva skjer med språkutviklinga i Boka gir pedagogiske råd til stu- kert seg sterkt de siste årene. byborgere på 1800-tallet? Forfat- våre mest komplekse språksam- denter om hvordan de bør jobbe Hvilke forestillinger om religion, teren fører oss til boksamlinger funn, storbyene? Får vi flere eller med en tekst, og hvordan de samfunn og metafysikk bygger de rundt om i landet – fra Kjos til færre dialekter eller nye typer kan forstå og gjøre bruk av den på, og er forestillingene troverdi- Kjerringøy og Hardanger. De vit- norsk? Med bakgrunn i studier akademiske sjangeren når de ge? Forfatteren vurderer kritisk ner om at bøker, leseselskap og fra Oslo og Trondheim diskuterer studerer. Rådene illustreres med blant andre Richard Dawkins og allmueboksamlinger sto sentralt i forfatterne hvordan språket blir teksteksempler fra bachelor- og Sam Harris. Ifølge forfatteren hvi- folks liv. Boksamlingene inneholdt brukt til å skape og opprettholde masteroppgaver. Andersen Øyen ler religionskritikken deres på et religiøse bøker, romaner, nytte- sosiale kategorier. Hårstad er før- er stipendiat ved Senter for viten- svakt fundament. Thorstensen er skrifter, Snorre og endog noen steamanuensis ved Høgskolen i skapsteori, og Solheim er førstea- religionshistoriker og forsker ved koraner. Eide er førsteamanuensis Sør-Trøndelag, mens Opsahl er manuensis ved Institutt for filosofi Høgskolen i Oslo og Akershus. og forsker ved Nasjonalbiblioteket forsker og redaktør for Norsk Ord- og førstesemesterstudier, begge i Oslo. bok 2014 (UiO). ved UiB.

forskerforum 10 • 2013 • side 35 DEBATT Tellingens tidsalder

UTDANNINGSKVALITET: Som per faglig ansatt, og hvor mange ar- ning som gir dem all den ballast vi kan få mer tid til å forske. Til og ansatt i høgskolesystemet erfarer tikler som er publisert på nivå 1 og de kan få for å møte et krevende med gjerne på betydningen av de jeg stadig følgende: Når kvalitet i nivå 2. Vi snakker nesten ikke om arbeidsfelt. I slike utdanninger menneskemøtene vi ikke har tid til utdanning er på dagsordenen, er forskningens kvalitet og innhold. lærer studentene at imøtekom- å være i, eller på den nødvendige det tall som er i fokus. Vi er opp- Vi er opptatt av antall ansatte som menhet, anerkjennelse, relasjon, anerkjennelsen vi ikke klarer å gi tatt av hvor mange studenter som må førstekvalifiseres, enten gjen- tilstedeværelse og tett oppfølging studentene, fordi de bare blir en i søker studiene våre, hvor mange nom førstelektorløp eller selvføl- er grunnleggende, og mestring mengden. Vi er opptatt av hvor lite som slutter, og hvor mange som gelig helst gjennom doktorgrader. og mulighetsjakt bærende, ele- undervisning vi kan klare oss med. fullfører til normert tid. Vi snak- Selvfølgelig er vi også opptatt av menter. Paradoksalt nok driver vi Vi lever fortsatt som om undervis- ker om studiepoengproduksjon forskningsbasert utdanning og av utdanninger der det blir vanske- ning og veiledning er en belast- og gjennomstrømmingsprosent. såkalt praksisnær forskning. Det er ligere og vanskeligere å leve som ning og forskning en frihet. Kan- Vi gjør deltid om til heltidsekvi- vi programforpliktet til. Men først vi lærer. I tallenes verden er det skje som et resultat av at det som valenter og er fornøyde når vi når og fremst er vi opptatt av tall og av mer interessant å vite hvor mange anerkjennes, telles og regnes med i måltallene og enda mer fornøyde å ha tellekantene i orden. og hvor mye enn hvor godt. Det vårt system, er det som publiseres. når vi produserer flere studiepoeng Jeg jobber på en høgskole som er mer interessant å produsere Eller at det som er meritterende for enn det vi har budsjettert med. Vi utdanner profesjonsutøvere. Vi det som kan telles, enn å være til de ansatte, er det som står på trykk snakker om utdanning i kvantite- skal bidra til kvalifiserings- og dan- stede i og investere i studentenes i de «riktige» tidsskriftene. tens språkdrakt og mye sjeldnere ningsprosesser for studenter som læringsprosesser. Danningen står Vi snakker med studentene om om kvalitet i utdanning. skal jobbe med barn og unge eller i fare for å forsvinne i all tellingen. hvor viktig det er at de som mottar Når vi snakker om forskning, voksne mennesker som trenger Menneskemøtene mellom ansatte velferdsstatens tjenester, er aktører snakker vi også ofte om tall. Vi hjelp og støtte av ulikt slag. Studen- og studenter trues i kvantitetens og ikke bare brikker. Samtidig er er opptatt av hvor mange publi- ter som i praksis har ansvar for å verden. Det blir stadig vanskeli- vi på mange måter selv brikker i kasjonspoeng vi har totalt, hvor realisere velferdsstatens ambisiøse gere å prioritere tett oppfølging av et system som er opptatt av å telle, mange publikasjonspoeng vi har prosjekt, og som trenger en utdan- studentene og tilrettelegging for måle og veie. Ikke sånn å forstå at læring slik at studenter får hjelp til det ikke er viktig med hvor mange å mestre de utfordringene studiene og hvor mye. Og ikke sånn å forstå «Vi snakker nesten ikke om og praksisfeltet byr på. Vi snakker at forskningspublisering er uvik- heller om hvordan vi kan drive tig. Det er viktig med forskning forskningens kvalitet og innhold.» mer effektiv undervisning slik at som skaper ny kunnskap og kan

Sensur og lærerutdanning

KARAKTERSETTING: I Forsker femårig lærerutdanning på mas- nisteren, ikke gjennomføres over følgende: Et femårig masterløp vil forum nr. 9/2013 uttrykker pro- ternivå. Her foreligger allerede i natten. Jeg ser for meg en lang ikke kunne ha de utsilingsmeka- fessor Noralv Veggeland uro over utgangspunktet to store såkalte natt; kravet er ikke realistisk, siden nismer man tradisjonelt har hatt ulikheter mellom institusjoner hva «utfordringer», som nok bør ha så få oppnår 4 i matte. forut for høyere grads studier ved angår sensur, blant annet med refe- status som problemer: For det annet: Høyskolene vil universitetene: 2,7 på mellomfa- ranse til en rapport om karakterer For det første: Mange av stu- trenge mange nye stillinger på før- get for å kunne ta hovedfag; C på på masternivå: høyskolene og de nye dentene vil i utgangspunktet være stestillingsnivå. Institusjonene har bachelor for å kunne begynne på universitetene gir bedre karakterer svake. Hvis lærermangelen ikke saktens etablert masterstudier og master. Dermed vil det oppstå et enn de «gamle» universitetene, der- skal bli svært stor, må man snarest tilbyr kurser på dette nivået, men massivt press på sensorer ved den for bør det legges opp til utstrakt justere opptaksgrensen nedover, det vil kreves bortimot 100 nye stil- femårige lærerutdanningen – helst utveksling av eksterne sensorer. den er nå på 3,5. Regjeringens for- linger på førstenivå for å ivareta må alle stå, også de som ville blitt Selv har jeg næret uro for hvor- slag om krav til 4 i norsk, matte og den individuelle veiledningen på silt ut dersom de hadde studert dan dette vil slå ut dersom vi får engelsk skal, ifølge kunnskapsmi- masteroppgaver. Den har et omfang realfag, samfunnsfag eller filologi på ca. ett ukesverk per student; en ved universitetene. førstestilling med forskningsplikt Det er mulig dette kan av- innebærer ressurser tilsvarende 25 hjelpes dersom man innfører en ukesverk, det kreves dermed 40 stillingskategori «lærer II» eller «Kanskje tiden er inne til å roe ned stillinger per 1000 studenter som «lærer sekunda» – de som aldri skal veiledes. kom gjennom masteroppgaven. trangen til å kopiere Finland.» Problemet angående sensur er Men det er jo ikke akkurat noen

forskerforum 10 • 2013 • side 36 GJESTESKRIBENTEN bidra til endring. Det er viktig at mange studenter gjennomfører studiene, men like viktig er det å diskutere hva i utdanningene som Museumsfotografane kan føre til at studentene slutter, hva som skal til i utdanningene for Fotografen Erik spring lett opp og ned av ein Budal- om vinkel, om bilete skal takast rett på eller frå at studentene skal mestre, lære og stol som har sett sine beste dagar. Ikkje at stolen sida. Og eg har kvite hanskar og legg fram gjen- dannes, og hva som skal til for at nokon gong var meint som trappestol for fotoavde- stand etter gjenstand. I trygg visse om at fotogra- de skal føle seg sett og møtt, slik at linga ved Hedmarksmuseet, men det har nå aldri fane kan handverket sitt, at lyset kjem jamt og rett, de får erfaring med den profesjo- vorte noko anna klatremøbel der. Plata på lysbordet at blendaropning og lukketid er som det skal vera. nelle imøtekommenheten de selv er knekt, og lyset fotografen set frå undersida, støt- Men nokre gongar blandar eg meg likevel inn. – skal praktisere. tar han opp på ei trekasse og Dette lyset er for mjukt eller I kvalitetsreformens tid er fort- ei pappøskje. Det er ikkje nett for daudt. Eg kan ikkje tal og satt ikke kvalitet det dominerende luksuriøse forhold museums- nemningar som høyrer deira i vår verden. Og når kvalitet er fotografen jobbar under! fag til, men eg er på jakt etter på dagsordenen, blir den trans- Like fullt tar Erik fotograf ein bodskap vi kan formidle formert til tall. Kanskje det er på så gode gjenstandsbilete at saman gjennom bileta. Og der tide at vi som erfarer tallveldet i kommentaren frå bokredaksjo- finst det ikkje ei sanning som hverdagen, i større grad begynner nen eg sist leverte forskings kan målast i ASA og ISO. å ta til motmæle, og at vi blir ak- artikkel til, var: «De er alle helt Det merkar eg så godt når tive aktører i diskusjonen om hva perfekte.» Og høg biletkvalitet eg brukar gjenstandsfotografi som fremmer og hemmer kvalitet er viktig når forskingsemnet i arbeidet mitt også. Når eg er i høyere utdanning. Svaret ligger er museumsgjenstandar og mest opptatt av glansen frå ein garantert ikke bare i ryddige tel- biletet er det næraste lesaren tekstil, er kanskje fotografen lekanter. kjem originalmaterialet. Ja, mest opptatt av å få fram møn- biletet lar lesaren komma litt steret i vevnaden. Og med det Hilde Larsen Damsgaard, nærare gjenstanden enn eg målet blir glansen borte frå dosent, Høgskolen i Telemark greier i teksten min, biletet av Bjørn Sverre biletet, og slike bilete vil ikkje gir litt lettare tilgang. Men det Hol Haugen, spele på lag med tekstane viktigaste er korleis bilete og konservator NMF mine, der eg skildrar glans tekst jobbar i lag for å bringe ved Hedmarksmuseet og tekstur inngåande. Så eg forskingsresultatet ut til publi- må ofte gå til gjenstanden på kum. Og for å få til det må eg nytt, og kople gjenstanden og som konservator og forskar også jobbe godt i lag fotografen saman på nytt. Da blir bileta alle heilt med fotografane. perfekte. Eg tykkjer det er stas å komma til fotoavdelinga Fotografane får ikkje namnet sitt på tittelbla- ved museet. Rett nok ønskjer eg dei betre arbeids- det til mange forskingspublikasjonar. Dei er ikkje forhold og utstyr, men på trass av manglane er rekna mellom forskarane, men innsatsen deira er det fint å komma dit. Eg trur det er den genuine heilt avgjerande for forskingsarbeidet, i alle fall i interessa for museums- musea. Det er ikkje som samlingane som bind oss «Biletet lar lesaren illustrasjonar til ein tekst i hop. Vi kan dele store dei tar bilete. Den este- tittel å strebe etter. gleder over alt som er komma litt nærare tiske verdien og pause Kanskje tiden er inne til å roe samla inn, og små gleder effekten av å sjå på eit fint ned trangen til å kopiere Finland. Vi over at delar av samlin- gjenstanden enn eg fotografi i ein framforska kan ikke gjenskape de historiske og gane blir aktiverte på nytt tekst er ikkje det vikti- kulturelle betingelser som i sin tid gjennom digitale registre- greier i teksten min» gaste ved slike bilete. Det lå til grunn for femårig finsk lærer- ringar eller publikasjonar. viktigaste er korleis bilete utdanning. På den tiden la vi her til Vi kan dele frustrasjon over at ikkje meir av sam- og tekst er heilt integrerte i kvarandre og glir i hop lands vekt på å få flinke jenter bort lingane blir aktiverte, at ikkje fleire er interesserte til ei samla eining som er meir enn kvar del åleine. fra læreryrket – de skulle velge min- i det grunnleggande arbeidet med gjenstandar Så det er godt å ha gode museumsfotografar. dre tradisjonelt. Slik bør det vel fort- og fotografi. Vi kan gjera formidlinga som tar så Som høyrer, prøver ut, forstår og vil mot same satt være. Men mengden av flinke mykje tid og ressursar, til felles fiendebilete. målet. Og som er spreke nok til å klatre mange jenter og gutter er begrenset – med Og så lagar vi fine bilete i lag. Eg meiner mykje gongar opp og ned frå ein vaklevoren pinnestol. mindre statsråden innfører gruppe- relatert vurdering, slik at halvparten får 4 eller bedre, i alle fag. For en tid Gjesteskribentene skriver sant og subjektivt om vil det kanskje gi inntrykk av at «nu forskning. De faste gjestene er Bjørn Sverre Hol Haugen, går alt så meget bedre». Norunn Askeland, Heidi Jensberg og John Peter Collett.

Karl Øyvind Jordell, professor, Universitetet i Oslo

forskerforum 10 • 2013 • side 37 DEBATT

Opphev Orientering fra 70-årsgrensen! valgkomiteen FORSKERFORBUNDET: På representantskapsmøtet i 2012 ble PENSJON: Politikerne i landet med, har for lengst gått bort fra det valgt ny valgkomite. Denne består av Brita Haugum, Egil ønsker at folk skal arbeide len- tvungen pensjonering. Børge Mikalsen, Aslak Wiig, Bjarne Hodne, Tove Bjørneset og ger og mer før de pensjoneres, Jeg foreslår at man i første Marit Eriksen (leder). Vi er godt i gang med arbeidet fram mot men samtidig opprettholder de omgang lar folk få bli i full eller valgene ved representantskapsmøtet i 2015. lover som medfører at en rekke halv stilling til de selv ønsker Komiteen ber med dette om forslag til kandidater fra lokallag av landets dyktigste arbeidsfolk å gå av eller redusere aktivite- og foreninger, men vil også ta initiativ til å finne egnete kan- blir kastet ut av stillingene og ten. Kanskje bør de fleste gå didater på egen hånd. Det vil bli tatt hensyn til representasjon kontorene sine ved fylte 70 år. ned fra lederposisjoner slik at av ulike sektorer og institusjonstyper, ved siden av geografiske Denne utkastelsespraksisen unge kan trenes opp i ledelse. forhold og kjønn. For medlemmene av sittende hovedstyre vil er skadelig både for landets Jeg har ennå til gode å se eldre synlighet, realisering av arbeidsprogrammet, nyttig nettverks- økonomi og for den enkelte som vil «sjefe» over yngre hvis bygging og evne til å få politikken til Forskerforbundet ut bli arbeiders velferd og trygghet. de kan slippe. Det må gjerne vektlagt i vurderingene. Erfaringene mine er fra univer- stilles kvalitetskrav og sjekkes Valgkomiteens representanter vil møte opp på arrangemen- siteter og sykehus, men jeg vet at de eldre holder mål på nivå ter i de store lokallagene og i foreningene i tida framover, vi at samme praksis følges i vide, med gjennomsnittet i sin stil- vil følge hovedstyrets arbeid i perioden, og vi tar i mot innspill statlige kretser. Levealderen lingskategori. Slitne folk bør få underveis fra hele organisasjonen. har økt med ti år siden 1950. pensjonere seg som nå. En økt En 65-årig kvinne har en for- pensjonsfleksibilitet vil spare På vegne av valgkomiteen, ventet levealder på 86 år, og har landet for store summer og Marit Eriksen hun høyere utdannelse, er den gjøre at alle kan nyte godt av den [email protected] forventede levealder nær 90 år. umistelige ekspertisen de eldre Det er meningsløst at hun skal utgjør. Jeg vil heller opereres gå 20 år av sitt liv uten å få jobbe av en gammel, erfaren kirurg med det hun kan. enn av en fersking. Jeg vil heller Mange 70-åringer, kvinner veiledes av en erfaren professor som menn, er i dag friske og enn av en nybegynner. “Fra tanke til tekst” sterke og fullt produktive. For Det virker som enkelte poli- mange av oss i denne katego- tikere kjemper de misunneliges —VNULYLQJDYIDJWHNVWHU rien er arbeidet noe som får oss sak: «Hvorfor skal han/hun få Skrivekurs på studiesenteret Metochi på Øya Lesvos til å føle oss nyttige. Det er en lov til å jobbe når jeg ikke orker mentalhygienisk faktor. Vi har det?» Men samfunnet tar seg jo lært oss å jobbe hardt for lan- av de som er slitne og syke, så det og trives med det. Vi fyller hvorfor skal man misunne de 6NULYHNXUVL+HOODVMXQL jobbene våre bedre enn mange friske, jevnaldrende som faktisk 0§OLQVSLUHUHWLOºNWVNULYHJOHGH9LWDUXWJDQJVSXQNWLGHOWDJHUQHV unge. Vi har lang erfaring og er bærebjelker i velferdsstaten? VNULYHSURVHVVHURJIRNXVHUHUS§VNULYLQJRJSXEOLVHULQJ mange viktige kontakter fjern Dessverre hersker likhetsidea- og nær. Eksempelvis kan jeg let in absurdum. Med så stor 0§OJUXSSH$QVDWWHRJSKGVWXGHQWHUYHGXQLYHUVLWHWRJ minne om at Norges, ja, Eu- arbeidsinnvandring som vi har, KºJVNROHULQQHQXOLNHIDJGLVLSOLQHUVDPWDQGUHVRPDUEHLGHUPHG ropas beste patolog ble kastet bør vi i anstendighetens navn IDJWHNVWHU ut av sin stilling ved 70. Han ikke mene og ikke si at eldre tok seg da jobb som professor i tar jobbene fra yngre. 6NULYHNXUVHWHUVSHVLHOWDNWXHOWIRUGHJVRPºQVNHU§ København, og har nå, etter få NYDOLILVHUHGHJYLGHUH år, bygd opp en slagkraftig og Johan Moan, professor IRUG\SHGHJVNULIWOLJL)R8DUEHLG XWYLNOHGLQVNULYHNRPSHWDQVHLQQHQIRUYLWHQVNDSHOLJVNULYLQJ produktiv forskergruppe. Alle ved Universitetet i Oslo land vi kan sammenlikne oss og Oslo universitetssykehus .XUVDQVYDUOLJH /\QQ1\JDDUG, spesialrådgiver ved PRIO og forfatter av ”Writing for scholars: A practical guide for Making Sense and Being Heard” ,QJDU3DUHOLXVVHQ, førsteamanuensis ved DMMH «Jeg foreslår at man i første om- 3ULVNULQNONRVWRJORVML gang lar folk få bli i full eller halv )O\ELOOHWWHUNRPPHULWLOOHJJ 3§PHOGLQJVIULVWPDL stilling til de selv ønsker å gå av eller redusere aktiviteten.» )RUPHULQIRUPDVMRQ ZZZGPPKQRIHL

forskerforum 10 • 2013 • side 38 16 000 mindre per måned – går det bra?

Blir du arbeidsufør får du ca 66 % av ordinær inntekt – dersom du er offentlig ansatt og medlem i Statens Pensjonskasse. Jobber du privat kan det være betydelig mindre.

Gjennomsnittslønn for alle medlemmene i statlig sektor er kr 560 000. Det gir kr 370 000 i uførepensjon. Dette innebærer en årlig inntektsreduksjon på kr 190 000, nesten 16 000 per mnd.

De faste kostnadene blir ikke redusert om du blir ufør; husleie og lån og alle andre utgifter skal betales som før. Kanskje du bør regne over om inntekter og utgifter balanserer, om uførhet skulle ramme deg?

Uføreforsikring Forskerforbundets obligatoriske forsikring inneholder bl.a en uføreforsikring på maksimalt kr 409 000 hvis du blir mer enn 50 % varig ufør. Erstatningen reduseres med 2 % årlig etter fylte 25 år. De fleste vil ha behov for å utvide uføredekningen.

Du kan i tillegg kjøpe vår billige uføreforsikring for å sikre deg og familien økonomisk. Prisen for tilsvarende forsikringer direkte i forsikringsselskapene er 3-5 ganger høyere enn gjennom Forskerforbundets kollektive avtale.

Priseksempler for medlem 30 år 40 år 50 år

Ufør 12 G / 24 G / 36 G 430 / 860 / 1 290 1 075 / 2 150 / 3 225 2 455 / 4 910 / 7 365

24 G = 2 045 880 kroner.

Viktig melding til deg som er ung! Det er lurt å kjøpe uføreforsikring mens man er ung og frisk. Prisen er veldig lav for yngre personer, samt at konsekvensen ved å bli ufør i ung alder er ofte mye større enn når man blir eldre og har romsligere økonomi. Som ung og ufør mister du også flere år med arbeidsinntekt enn når du er eldre. I tillegg er det viktig å kjøpe uføreforsikring før man får noen lidelser, som f.eks vond rygg. Har du problemer med ryggen når du vil kjøpe forsikringen, får du fort en reservasjon i forsikringen for uførhet oppstått pga av rygglidelser.

Ta kontakt! Forskerforbundets forsikringskontor gir deg råd om hva slags forsikringer du bør ha.

Forskerforbundets forsikringskontor [email protected] Tlf: 21 02 34 30 www.forskerforbundet.no/forsikring HiST - Kunnskapen du trenger I framtida må viktige samfunnsoppgaver løses smartere. Høgskolen i Sør-Trøndelag har kunnskapen som trengs på de fleste samfunns områder. Vi har kompetanse innen for teknologi, informatikk, lærer og tolk, økonomi og ledelse og helse og sosialfag. Våre studenter har yrkesnær praksis i samarbeid med offentlige og private arbeidsgivere. HiST er landets nest største høgskole, og er et spennende studie- og arbeidssted. Førsteamanuensis/ førstelektor/høgskolelektor pedagogikk

Ved avdeling for lærer- og tolkeutdanning ved HiST er det ledig inntil 4 stillinger som førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i pedagogikk. Søkere med tilgrensende fagbakgrunn vil også kunne komme i betraktning. Til deg som er: CENSORATER • Genuint engasjert i studentene • Initiativrik i forhold til kunnskapsutvikling I CENSORKORPSET FOR IDRÆTS- • Glad i å samarbeide også på tvers av fag tilbyr vi: UDDANNELSERNE I DANMARK • Tolvhundre entusiastiske studenter som har tatt et studievalg det står respekt av • Etthundreogtjue gnistrende kolleger, friske diskusjoner og høy kulturell kapital. Herlig fritt for selvhøytidelighet I overensstemmelse med Bekendtgørelse om eksamen • En ledelse som gir det de har og litt til og censur ved universitetsuddannelser (eksamens- Se www.hist.no/stillinger for mer informasjon om bekendtgørelsen) af 24. juni 2012 (BEK nr. 666) opslås stillingen, samt å søke elektronisk censorater for perioden 1. april 2014 - 31. marts 2018. Søknadsfrist: 15.12.2013 Beskikkelsen foretages af Ministeriet for Forskning, Høgskolen i Sør-Trøndelag Innovation og Videregående Uddannelser efter N-7004 Trondheim - Tlf.: 73 55 90 00 indstilling fra Censorformandskabet. Kunnskapen du trenger

På www.au.dk/om/stillinger/sun/vip/ ses • En oversigt over de fagområder, der opslås censorater i • En beskrivelse af censorernes opgaver • Krav til censorernes kvalifikationer • Honorar • Links til Studieordning for bachelor- og kandidat- EKSPERTER søkes til uddannelse i Idræt på hhv. Aalborg Universitet, Vitenskapskomiteen Aarhus Universitet, Københavns Universitet og Syddansk Universitet. for mattrygghet Helse- og omsorgsdepartementet søker eksperter med Spørgsmål af idrætsfaglig karakter rettes til Censor- vitenskapelig kompetanse til å delta i Vitenskapskomiteen formand Verner Møller på e-mail [email protected]. for mattrygghet (VKM) i perioden 2014 til 2018. Evt. yderligere oplysninger fås ved henvendelse til Søknadsfrist: 10. januar 2014 Aarhus Universitet, AU Studier, Jeppe Norskov Stokholm, tlf. 8716 7574 eller e-mail [email protected]. Les mer og send søknad via VKMs nettsider: www.vkm.no

Ansøgning Ansøgningsskemaet til censorbeskikkelse skal anvendes og findes på www.au.dk/om/stillinger/sun/vip/

Ansøgningsfrist: 5. januar 2014.

Aarhus Universitet tilbyder et inspirerende uddannelses- og forskningsmiljø for 44.500 studerende og 12.000 med- arbejdere, der sikrer resultater af høj international standard. Den budgetterede omsætning i 2013 udgør 6.3 mia. kr. Universitetets strategi og udviklingskontrakt kan ses på www.au.dk

forskerforum 10 • 2013 • side 40 Hjernekraftverk er en kampanje fra KIKKUT Foto: Rune Bendiksen

SUPERSTJERNEN JOHAN MOAN

Johan Moan, seniorforsker ved Radiumhospitalet og professor ved Universitetet i Oslo, er den i Norge som vet mest om hvordan lyset påvirker oss mennesker. Moan var den første til å fokusere på at solen er kroppens viktigste D-vitaminkilde, og i syv år var han alene om å tro på at lys kan helbrede kreft. Han fikk svært lite støtte til forskningen sin og møtte nedlatende smil og hoderisting overalt.

På bakgrunn av Johan Moans forskning ble fotodynamisk behandling, PDT, omsider etablert i Norge. Veien frem til Moans mirakelmedisin var lenge en ensom kamp, men i dag er den eid av en verdensomspennende norsk farmasibedrift med en årlig omsetning på 50-60 millioner kroner. Johan Moan blir regnet som en av verdens fremste autoriteter på sine fagområder, og langt over en million hudkreftpasienter har fått hjelp uten kirurgiske kniver.

Det er på tide å anerkjenne Norges virkelige superstjerner. De er helter i vår tid - de menneskene som gjennom sitt samvittighetsfulle, harde og vanskelige arbeid har løst noen av verdens største mysterier, forebygget og kurert sykdom og økt vår forståelse av naturen og universet. De har holdt liv i undringen i vår kultur og gjort den matnyttig.

MED HJERNEKRAFT SKAL FREMTIDEN SKAPES www.hjernekraftverk.no INFORMASJON FRA FORSKERFORBUNDET

Følg opp postdoktoren! LEDEREN HAR ORDET

Styret i Forskerforbundet har vedtatt ny post- doktorpolitikk: Postdoktor skal vera ein reell rekrutteringsstiling, ha konkurransedyktig løn, få oppfølging for Om å bli hørt å kunna komma i mål med kvalifiseringsperio- I uke 46 var det høringer i Stortingets ulike temaer for oss – og som komitemedlemmene den, karriereoppfølging komiteer om forslaget til statsbudsjett. For- nok også dro kjensel på, og ikke bare fra det med meir. Dette er ein skerforbundet møtte til høringene i fami- skriftlige innspillet de satt med foran seg. I god sjanse for å sikra lie- og kulturkomiteen og i KUF-komiteen. I disse første ukene av den nye stortingsperio- enda betre rekruttering forkant hadde vi levert skriftlige kommentarer den har Forskerforbundet også hatt særmøter til vitskaplege toppstil- også til næringskomiteen med de fleste partienes Av Ågot Aakra, lingar: Postdoktorar og til energi- og miljø fraksjoner i komiteen, varamedlem i er forskarar med høge komiteen. På alle disse både for å bli kjent med Forskerforbundets ambisjonar, og mange hovudstyre komiteenes ansvarsom- nye representanter og for av dei har potensial til råder har Forskerforbun- å presentere vår politikk å bli svært sterke akade- det interesser som det er og for å få tak i hva de mikarar. Postdoktorperioden er ei innretting viktig å få frem. Til neste ulike partiene er særlig som, om han blir nytta riktig, er eit svært godt år tar vi sikte på å møte opptatt av for tiden. høve: Etter fullført ph.d. på tre år er det nok, i flere komiteer – der vi Det vi tok opp i hø- innanfor dei fleste fag, trong for meir erfaring har tro på at vi kan bidra ringene, er vel kjent også før ph.d.-ar fullt kan fylla alle rollene i ei før- med viktige synspunkter for våre medlemmer som stestilling ved eit av dagens norske universitet. av betydning for Stortin- følger med hvordan For- Åremål på to–fire år som postdoktor er eit gets videre arbeid – og for skerforbundet profilerer opplagt steg på karrierevegen. Postdoktorstil- det beste for våre med- sin politikk. Men det kan lingar er etter kvart, sjølv om dei er relativt få, lemmer, eksisterende og være særlig grunn til å blitt innarbeidde, men overraskande få – både potensielle. minne om følgende: I postdoktorar sjølve og andre – synest å ha tatt Vi var langt fra de Av Petter Aaslestad, leder i ulike sammenhenger har innover seg dei tydelege vilkåra som faktisk eneste som benyttet Forskerforbundet vi vektlagt den vanskelige ligg til postdoktoren: «Ansettelse i stilling som denne sjansen til dialog situasjonen vi kan havne postdoktor har som hovedmål å kvalifisere for med politikerne: I KUF- i på grunn av den store arbeid i vitenskapelige toppstillinger… post- komiteen møtte ikke mindre enn cirka 60 forventede aldersavgangen i vår sektor. Hver doktor er begrenset til institusjoner som har ulike organisasjoner i de to dagene høringene femte professor er nå over 65 år. Antallet rett til å tildele doktorgrad». Vidare heiter det at varte. All honnør til de folkevalgte som i to studenter vil øke fremover, og samtidig skal prosjektforslag med framdriftsplan, avtale om fulle dager pepres med informasjon fra folk forskningsvolumet trappes opp mot 2030. oppfølging, og om eventuelt pliktarbeid skal som hele tiden mener deres anskuelser er Hvordan skal vi få de kloke hodene inn i ligga til grunn for tilsetjinga. Eg har forsøkt av særlig betydning og viktighet for landets akademia? Konkurransedyktig lønn, bukt å få litt hjelp frå Google, og etter det Google fremtid. Fem minutter til innledning er hva med den ulovlige bruken av midlertidig kan opplysa, er det vanskeleg å finna tydeleg hver av oss får – deretter diskusjon med komi- ansettelser samt sammenhengende tid til teikn på at postdoktorar blir tilsette og følgde temedlemmene forskning innen- opp i tråd med tilsetjingsvilkåra. Ved Det hu- i noen minutter for normalar- manistiske fakultetet på NTNU er nettsida om sammen med de beidsdagen er «postdoktor» «under utvikling», men der finst andre som var «Hvordan skal vi få de kloke virkemidler vi iallfall skjemaet «plan for postdoktorperiode». inne i samme ser som svar. Og Her «heime» på Universitetet i Ås har Institutt bolk. Vi møtte hodene inn i akademia?» ikke minst tren- for husdyr- og akvakulturvitskap etablert tilsva- sammen med ger institusjoner rande opplegg for oppfølging av postdoktorar. Forskningsrådet og myndigheter Det verkar som mange institusjonar i liten og Teknologirådet. Dette er ikke en setting en tydelig rekrutteringsplan. Kunnskapsmi- grad skil mellom postdoktor og forskar. Dei få som muliggjør lange resonnementer; til dem nister Røe Isaksen varslet på vårt forsknings- som får privilegiet det er å bli tilsett i stilling har man andre arenaer, som for eksempel politiske seminar at regjeringen går inn for som skal kvalifisera til akademisk toppstilling innlegg på Forskerforbundets forskningspo- å etablere en langtidsplan for forskning, slik (professor, reknar eg med), fortener jammen litiske seminar og på NHOs seminar om kon- det var bred politisk enighet om i Stortinget å få dei vilkåra som dei er tilsette på grunnlag kurranseutsetting av forskningsmidler, for å under behandlingen av forskningsmeldingen av. Lat meg presisera at eg ikkje har tungt vit- nevne et par eksempler fra de siste uker, der i vår. Vi håper at langtidsplanen også blir skapleg grunnlag for å seia at postdoktorar i vi har deltatt. Selv synes jeg det kommer mye et verktøy under det videre arbeidet med å liten grad blir følgde opp slik intensjonen med ut av å kunne møte politikerne utenfor de rekruttere til akademia. Jeg tror vi fikk frem stillinga er, men kanskje nokre linjer i bladet, faste arenaer, for å prøve ut resonnementer, – under våre fem minutter på Stortinget – at i tillegg til nemnde nye politikk, kan auka mulige posisjoner og endatil «den vanskelige vi innenfor enkelte fagområder allerede har merksemda kring postdoktoren litt. Andre samtalen». et rekrutteringsproblem. Men vi er ikke frem- nærliggjande tema som utvatning av postdok- Jeg brukte våre fem minutter til å snakke mede for at budskapet kan måtte gjentas i toromgrepet som for eksempel Forskingsrådet om «rekruttering» og «kvalitet». Velkjente andre sammenhenger. yter sitt til ved å opna for postdoktortilsetjingar ved andre enn gradsgivande institusjonar, får venta til ein annan gong.

forskerforum 10 • 2013 • side 42 Ny regjering – nye takter? For kontinuerlig oppdatering, besøk våre hjemmesider www.forskerforbundet.no

Solberg-regjeringen la den 8. på innsamlet forskningsmate- kurs og seminarer november frem sitt tilleggsbud- riale. Likeledes vil ansatte ved Forskerforbundet arrangerer følgende kurs og seminarer for tillits- sjett. I tilleggsbudsjettet legger universiteter og høyskoler få re- valgte i januar 2014: regjeringen opp til dusert sine muligheter en ambisiøs satsing til forskning innenfor • Sektorseminar for tillitsvalgte ved høgskolene 28.–29. januar i på forskning, alt fra normalarbeidsdagen. Bergen. Program og påmeldingsinformasjon blir lagt ut her: 2014. Det er realvekst Det er heller ingen forskerforbundet.no/kurs i bevilgningene til satsing på studiekvali- forskning, og spesielt tet. De ansatte er den I den næringsrettede viktigste ressursen Innspurt vervekampanje 2013 den beste og billigste forsikring du forskningen er styrket for å kunne tilby god Alle medlemmer som verver ett kan ha i forhold til jobbsikkerhet. i forslaget. Likeledes Av Sigrid Lem, forskningsbasert ut- eller flere nye medlemmer fram Dersom medlemskap i Forsker- er den resultatbaserte generalsekretær i danning ved univer- til 31. desember 2013 får vervepre- forbundet sikrer deg 10 000 mer forskningsfinansierin- Forskerforbundet siteter og høyskoler, mie. Velg mellom en Music Angel i årslønn enn det du ville fått som gen til universiteter og men nødvendigheten minihøyttaler, alvekrus fra Wik uorganisert, dekker dette tillegget høyskoler økt med 100 av konkurransedyktig & Walsøe, overfallsalarm eller en mer enn medlemskontingenten for millioner kroner, men dessverre lønn og arbeidsvilkår for å re- mini Maglite. I tillegg får den som resten av ditt yrkesliv. fortsatt innenfor en gitt ramme. kruttere dyktige fagfolk er ikke verver flest nye medlemmer i løpet Forslaget om en langtidsplan tatt opp. Sammen med stor al- av perioden en Tivoli Audio PAL V for forskning er kanskje det vik- dersavgang, økende studenttil- DAB-radio. Les mer her: Møt superstjernene! tigste forslaget i tilleggsbudsjet- strømming og ambisjoner om forskerforbundet.no/verving De er forskere i verdensklasse. De tet på området forskning og høy- økt forskningsinnsats blir dette har på hver sin måte brukt sin hjer- ere utdanning. Langtidsplanen en stor utfordring. Situasjonen II nekraft til å forbedre samfunnet. De bør inneholde en opptrappings- blir ikke bedre av at forslaget Forhandle lønn nyter stor respekt og blir lyttet til i plan for investering i forskning om elleve måneders studiefi- ved jobbskifte utlandet. Møt Johan Moan og flere som fører til at tre prosent-målet nansiering fra den rødgrønne Lønna du starter med i et arbeids- av forskningens superstjerner på for forskningsinnsats nås innen regjeringen ikke er fulgt opp i forhold danner grunnlaget for din hjernekraftverk.no/superstjerner 2030. Dette er et ambisiøst til- tilleggsbudsjettet. Dette reduse- senere lønnsutvikling. Derfor er tak, men likevel nødvendig for rer studentenes muligheter for det viktig at du at du benytter deg VI å sikre fremtidig verdiskaping å være heltidsstudenter, svekker av den muligheten du har til å for- Opprop: Hjernekraften for- og velferd og gjøre Norge til et kvaliteten og øker frafallet i høy- handle lønna di ved tilsetting. Det tjener bedre vilkår kunnskapssamfunn. ere utdanning. er du selv som forhandler lønn ved Norge er dårligst i Norden når det Det er imidlertid flere svak- Samlet sett gir regjeringens tilsetting, og utlysningsteksten er gjelder investeringer i forskning. Fi- heter ved tilleggsbudsjettet. Det tilleggsbudsjett med langtids- utgangspunktet for forhandlinge- nansieringen av høyere utdanning er ingen satsing på langsiktig plan for forskning løfter om en ne. Ta kontakt med sekretariatet står ikke i stil med samfunnets behov grunnleggende forskning, og betydelig og gledelig satsing på dersom du er usikker på hva du for kompetent arbeidskraft. Dette spesielt grunnbevilgningene forskning. Løftene om satsing på kan og bør kreve. må forandres. For det er hjernekraft til forskningsinstitusjonene undervisning og studiekvalitet er og innovasjon som skal sikre Norge og bevilgningene til FRIPRO- foreløpig langt svakere. Kan vi III inntektene og arbeidsplassene. programmet i Forskningsrådet håpe på positive endringer etter Generasjonsskifte også i Derfor må regjeringen og Stor- burde vært styrket. De foreslåtte Stortingets endelige behandling Forskerforbundet tinget styrke hjernekraften ved å: kuttene i grunnbevilgningene av budsjettet? Sektoren står midt i et stort genera- • Øke forskningsinnsatsen slik til instituttene vil gå ut over de sjonsskifte hvor mange ansatte går at den kommer opp på samme ansattes tid til faglig utvikling og av med pensjon, noe som gjenspei- nivå som våre naboland deres mulighet til å forske videre les i Forskerforbundet. Med mindre • Styrke utdanningsinstitusjo- pensjonistene erstattes av nye med- nene slik at kvaliteten opprett- lemmer, vil vår posisjon og gjennom- holdes og samfunnet får den slagskraft svekkes. De fleste velger kompetansen det trenger sin fagforening enten i studietiden Signer oppropet på: eller i sitt første arbeidsforhold, så ta hjernekraftverk.no/opprop. en prat med din nye kollega og hør om medlemskap hos oss kan være VII noe for ham eller henne. Vedkom- Lokale kurs FAKTA OM FORSKERFORBUNDET mende får sektorens største fagfore- I tillegg til de sentrale tillitsvalgt- Forskerforbundet er landets største og ning i ryggen, gode forsikringsord- kursene, arrangeres det årlig nær- ledende fag- og interesseorganisasjon for ninger og et sosialt/faglig felleskap mere 200 lokale seminar og kurs i ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling. – og du får en vervepremie. regi av Forskerforbundets lokallag Forskerforbundet har over 18 000 medlemmer og er tilslut- og foreninger. Disse har tema fra tet Unio – hovedorganisasjonen for universitets- og høyskole- IV lønn og lønnspolitikk til lover, re- utdannede. Medlemskap lønner seg! gler, tilsetting, styrearbeid og FoU- Forskerforbundet arbeider for høyere lønn og bedre arbeids- Årlig medlemskontingent koster politikk, og er forankret i lokale vilkår for medlemmene. mindre enn det en arbeidsrettadvo- forhold. På sitt møte i desember, vil kat vil fakturere for to timers jobb. hovedstyret behandle nærmere 80 Medlemskap i Forskerforbundet er søknader om lokale kurs for 2014.

forskerforum 10 • 2013 • side 43 Returadresse: Forskerforbundet Postboks 1025 Sentrum 0104 Oslo

(UiB) er eit internasjonalt anerkjent forskingsuniversitet med over 14 000 studentar og vel 3500 tilsette ved seks fakultet og Universitetsmuseet. Universitetet er lokalisert midt i hjartet av Bergen. Det viktigaste bidraget universitetet gjev til samfunnet er framifrå grunnforsking og utdanning med ei stor fagleg breidd.

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet Tre stillingar som instituttleiar på åremål Tre åremålsstillingar som instituttleiar er ledige ved Institutt for fysikk og teknologi, (www.uib.no/ift), Institutt for informatikk (www.uib.no/ii) og Matematisk institutt (www.uib.no/math). Åremålsperioden for kvar av stillingane er re år. Instituttleiar skal leggje til rette for gode forskingsmiljø og høg kvalitet i utdanningane, og inspirere og motivere tilsette og studentar til fagleg utvikling. Til stillingane ligg personalansvar, HMS-ansvar og resultatansvar for forsking, utdanning og formidling. Den som vert tilsett, må vere ein internasjonalt anerkjent forskar med professorkompetanse innan eit av fagområda ved instituttet, med gode resultat frå forskingsleiing. Det vert lagt vekt på god forståing for kva det vil seie å leie utdanningsverksemda ved instituttet. Utfyllande opplysningar om stillingane kan ein få ved å vende seg til dekan Helge K. Dahle, telefon +47 55 58 48 56 / e-post [email protected] eller fakultetsdirektør Bjørn Åge Tømmerås, telefon +47 55 58 31 78 / 975 57 111 / e-post [email protected] Alle spørsmål vert behandla kon densielt. Sjå fullstendig tekst og send søknad, CV, attestar og vitnemål elektronisk via www.jobbnorge.no (ID 98335, 98337 og 98338) Søknadsfrist: 10. januar 2014 Jobbnorge.no

Flere stillingsannonser på www.forskerforum.no