Masteroppgave I Historie. Andre Garborg Rustand
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Allierte på kollisjonskurs? Norge og den amerikanske skipsfartspolitikken 1948-60 André Garborg Rustand Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo Våren 2009 2 Allierte på kollisjonskurs? Norge og den amerikanske skipsfartspolitikken 1948-60 André Garborg Rustand Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo Våren 2009 3 4 Forord Å skrive denne oppgaven har vært en lang og tålmodig prøvelse. Samtidig er maritim historie og norsk skipsfartshistorie et veldig spennende felt innenfor historieforskningen. Prosessen med å lete etter svar på spørsmål i bøker og kildemateriale for å se sammenhenger har vært fascinerende, og bidratt til at oppgaveskrivingen har vært veldig spennende. Det er også mange som har bidratt til å gjøre tiden jeg har arbeidet med denne oppgaven til en innholdsrik periode. Først og fremst vil jeg rette en takk til min veileder Even Lange, for konstruktive tilbakemeldinger underveis i arbeidet med oppgaven. Jeg vil også benytte anledningen til å takke Paul Håvard Skotte og Margrethe Rosenkilde ved Norges Rederiforbunds arkiv for god service, og for å ha stilt kontorplass til disposisjon. Til slutt en spesiell takk til Signe Lovise for oppmuntring og støtte underveis i oppgaveskrivingen, og for hjelp til korrekturlesing. Oslo, mai 2009 André Garborg Rustand 5 6 Innhold Forord…………………………………………………………………………………...…...5 Innhold……………………………………………………………………………………….7-8 Kapittel 1. Innledning 10-26 1.1 Tema og problemstilling ………………………………………………...……. 10 1.2 Teoretiske perspektiver …………………………………………………...……12 1.3 Litteratur og kilder ………………………………………………………....….. 17 1.4 Avgrensning ………………………………………………………………....….21 1.5 Aktører ……………………………………………………………………...…..22 1.6 Metode ………………………...………………………………………….….…24 1.7 Oppbygging og struktur .......................................................................................25 Kapittel 2. Skipsfartens plass i den økonomiske politikken 1948-60 27-41 2.1 Norsk skipsfart mot strømmen på 1930-tallet …………………………………... 27 2.2 Skipsfartens fortrinn som viktig inntektskilde for staten. …………………….….28 2.3 Forholdet mellom regjeringen og rederinæringen ……………………...….…....31 2.4 Modernisering av handelsflåten på 1950-tallet ………………………...….…... 34 2.5 Skipsfartens plass i utformingen av norsk utenriksøkonomisk politikk ...…….….36 2.6 Marshallhjelpen ………………………………………………………...…….…39 2.7 Sammendrag ……………………………………………………………..….…..41 Kapittel 3. Norge i det internasjonale skipsfartssamarbeidet 42-62 3.1 Marshallplanen, grunnlaget for det internasjonale skipsfartssamarbeidet på 1950-tallet …………………………………………………………………….….42 3.2 Sjøtransportkomiteens tiltak mot proteksjonistiske hindre innenfor Skipsfarten ………………………………………………………………………..…45 3.2.1. Samarbeidet mellom Norge og de andre landene i Sjøtransport- Komiteen ……………………………………………………………….….. 48 3.3 Reorganiseringen av OEEC til OECD – Norsk krav om at MTC skulle bestå ………………………………………………………………...…..........50 3.4 Den norske nasjonalkomité ved The International Chamber of Commerce………………………………………………………………...…….......52 3.5 Den lange veien mot opprettelsen av en verdensomspennende skipsfartsorganisasjon ……………………………………………………..……..... 53 3.5.1. Norsk og skandinavisk motstand til den nye organisasjonens hovedformål ……………………………………………………………....55 3.5.2 Stortinget gir fullmakt til regjeringen for ratifikasjon av IMCO …....58 7 3.5.3 Ratifiseringen av IMCO ………………………………………..……61 3.6 Sammendrag ………………………………………………………………….…62 Kapittel 4. Amerikanske utfordringer mot en fri internasjonal skipsfart 63-90 4.1 Grunnlaget for den amerikanske skipsfartspolitikken etter 1945 ……….......…..63 4.1.1 Merchant Ship Sales Act of 1946 ………………………………...….66 4.1.2 The Cargo Preference Laws 1954 ………………………………..…68 4.2 Handelsflåtens betydning som ledd i forsvar og etterretningsvirksomhet ........... 69 4.3 Den amerikanske flåtens problemer med omstilling fra krig til fredstid ........................................................................................................................ 71 4.4 Subsidiering av den amerikanske skipsfarten …………………………..…….....73 4.4.1 Ulike typer subsidiering av den amerikanske skipsfarten …..........….75 4.5 Amerikansk flaggdiskriminering og 50 prosent klausulen…………..………..... 78 4.5.1 Amerikansk kritikk mot innstrammingen av 50 prosent klausulen.…81 4.6 Tiltakende utflagging på 1950- tallet ................................................................... 86 4.6.1 Norske og amerikanske sjømannsorganisasjoner i felles front mot problemet ……………………………………………………………….…89 4.7 Sammendrag ……………………………………………………………..……..90 Kapittel 5. Mot en liberalisering av skipsfarten? Skipsfartsdrøftelser mellom Vest-Europa og USA i 1959………………….. 91-114 5.1 De europeiske motivene for skipsfartsdrøftelser med USA ……………........…91 5.2 Forspillet til forhandlingene i 1959 ……………………………………..….…95 5.3 Temaer som ble tatt opp under drøftelsene og utfallet av drøftelsen ……....…. 99 5.4 Britene truer med å bryte forhandlingene ……………………………….........102 5.5 Resultatet av drøftelsene ………………………………………………….…... 103 5.6 Førte drøftelsene til noen endringer i USAs skipsfartspolitikk? …………..…... 104 5.7 På hvilket nivå skulle fremtidige drøftelser finne sted? ...................................... 105 5.8 USAs initiativ til opprettelsen av IMCO.. ……………………………….…….. 108 5.9 Amerikansk initiativ til et skipsfartspolitisk samarbeid innenfor NATO.. …….. 109 5.10 Bekvemmelighetsflåten som en del av den amerikanske sikkerhetspolitikken …………………………………………………………..……112 5.11 Sammendrag …………………………………………………………..……..114 Kapittel 6. Konklusjon 116-124 8 7. Vedlegg 126-128 7.1 Forkortelser .....................................................................................................................126 7.2Begrepsforklaringer ……………………………………………………….………….….128 8. Bibliografi 129-134 8.1 Litteratur ………………………………………………………………….…………….129 8.2 Undersøkte arkiver ………………………………………………………..…………….131 9 Kapittel 1 Innledning 1.1 Tema og Problemstilling Med bare 0,07 prosent av verdens befolkning, men med 7,6 prosent av den totale verdenstonnasjen i norsk eie, var Norge ved årtusenskiftet en av verdens største skipsfartsnasjoner målt i tonnasje. 1 Den norske flåten som gikk i utenriksfart, besto i 2008 av over 1800 skip, og den totale tonnasjen i 2008 var på 40,9 millioner dødvekttonn (dvt)2. Norsk skipsfart har helt siden midten av 1800-tallet hatt stor betydning for Norge og for norsk økonomi. Tidlig på 1900-tallet spilte den maritime industrien en avgjørende rolle i moderniseringen av den norske økonomien. Den maritime industrien og skipsfarten var i tillegg den ledende eksportsektoren for Norge frem til den norske oljeutvinningen skjøt fart på slutten av 1970-tallet. 3 På bakgrunn av den store rollen som norsk skipsfart spilte for norsk økonomi, ble skipsfarten viktig i gjenreisningen av landet etter andre verdenskrig. Det kom godt med at den norske handelsflåten under krigen hadde seilt inn store valutareserver. Etter krigen var behovet for transport via sjøveien stor. Selv om den norske handelsflåten var blitt redusert på grunn av forlis, nådde den i tonnasje førkrigsnivå allerede i 1948. 4 Arbeiderpartiets hovedmål på 1950- tallet var å generere økt økonomisk og industriell vekst og utvikling for å få til økt levestandard og velstand for befolkningen. En slik modernisering forutsatte tilgang på utenlandsk kapital og tilgang til de internasjonale markedene for norske produkter som skulle finansiere kapitalimporten. 5 Arbeiderpartiet så derfor også betydningen av økt internasjonal samhandel med andre stater som gunstig for det norske næringslivet. Spesielt var skipsfarten 1 “Stig Tenold. Norwegian Shipping in the Twentieth Century” i Lewis R. Fisher & Even Lange 2008. Research in Maritime History No.37 International Merchant Shipping in the Nineteenth and Twentieth Centuries, the Comparative Dimension. Marquis book printing inc. Canada. s 62-63 2 Tony Samstag & Rajesh Jopshi. 2008. Norwegian Shipping, the past, the present and the future. Oslo: Horn Forlag As. s. 11 3 “Stig Tenold. Norwegian Shipping in the Twentieth Century” i Lewis R. Fisher & Even Lange 2008. Research in Maritime History No.37 International Merchant Shipping in the Nineteenth and Twentieth Centuries, the Comparative Dimension. Marquis book printing inc. Canada. s 59 4 Berge Furre 2000. Norsk Historie 1914-2000 . Oslo: Det Norske Samlaget s.119 5 Knut E. Eriksen & Helge Ø. Pharo 1997. Norsk utenrikspolitisk historie. Bind V. Kald krig og internasjonalisering 1949-65 . Oslo: Universitetsforlaget. s. 109 10 en viktig og tung del av den norske utenriksøkonomien. 6 I perioden fra 1940-70 sto denne næringen for ca 10 prosent av bruttonasjonal produkt (BNP), og mer enn 1/3 av valutainntektene. 7 En viktig årsak til at Norge valgte å gå sterkere inn i internasjonale samarbeidsorganer etter krigen var hensynet til industriens vekstmuligheter og handelsflåtens konkurranseforhold. 8 På mange måter skjedde det en nyorientering for Norges del i forhold til internasjonalt samarbeid etter 1945. Norge ble fra starten av medlemmer av FN, og samtidig takket Norge i 1948 ja til Marshallhjelp fra USA. Dette skulle få stor betydning for Norges internasjonale forpliktelser gjennom deltakelse i organisasjoner som Organisation for European Economic Co-operation (OEEC). Dette var en organisasjon som hadde som oppgave og liberalisere handelen og økonomien mellom medlemslandene, med fri markedstilpassning over landegrensene. 9 Siden skipsfarten var en så