DOCSLIB.ORG

1832.Pdf (7.328Mb)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Befolkningsutvikling Flytting Befolkning og Arbeidsplassutvikling Kap 1: Sektorer arbeidsplasser Bransjer Pendling Nyetableringer Nærings-NM Lønnsomhet Kap 2: Vekst Næringstetthet NæringsNM Attraktivitet som bosted Attraktivitets- Kommuner Kap 3: Regioner barometeret Hva skaper attraktivitet? Besøk, bedrift og bosted Attraktivitets- Profiler Kap 4: Utvikling pyramiden Samlet attraktivitet 2,0 7 500 Årlig vekst 1,5 Befolkningsutviklingen i Folketall 7 000 Vågsøy 1,0 0,5 6 500 0,0 6 000 -0,5 -1,0 5 500 -1,5 -2,0 5 000 1984 2000 1964 1968 1972 1976 1980 1988 1992 1996 2004 2008 Befolkningsutvikling i Vågs- øy og nabokommuner 104,0 102,0 100,0 Flora 98,0 Eid 96,0 Herøy Bremanger 94,0 Vågsøy 92,0 Selje 90,0 2007 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2008 2009 2010 Befolkningsendringer, de- komponert for Vågsøy 100 Fødselsoverskudd 80 Netto innenlands flytting 60 Netto innvandring 40 57 10 72 43 50 20 27 29 14 19 14 0 4 4 12 8 -10 -4 -20 -57 -69 -61 -40 -74 -62 -80 -92 -89 -94 -96 -60 -9 -8 -80 -25 -100 -120 2000 2003 2001 2002 2004 2005 2006 2007 2008 2009 0,0 Nettoflytting i Vågsøy og na- -0,2 bokommuner -0,4 -0,6 -0,8 Herøy -1,0 Eid -1,2 Vågsøy Selje -1,4 Flora Bremanger -1,6 -1,8 2009 1999 2001 2003 2005 2007 115,0 Arbeidsplasser Vågsøy 111,6 109,8 110,4 Norge 110,0 Sogn og Fjordane 105,6 105,0 100,6 102,0 100,2 100,5 100 99,9 100,0 101,4 101,3 100,0 98,9 101,0 98,2 98,8 95,0 97,297,7 97,196,3 94,3 Arbeidsplassutvikling i 90,0 90,5 90,1 90,6 Vågsøy 89,3 85,0 87,987,6 80,0 2004 2007 2000 2001 2002 2003 2005 2006 2008 2009 110,0 105,0 Flora 100,0 Eid Arbeidsplassutvikling sam- 95,0 Herøy menliknet med nabokommu- 90,0 Vågsøy Selje ner 85,0 Bremanger 80,0 2007 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2008 2009 120 Offentlig Vågsøy Privat og offentlig sektor 115 Offentlig Norge Privat Vågsøy 110 Privat Norge 105 100 95 90 85 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2000 Endring 2000-2009 O Undervisning 215 4 O Offentlig adm -29 125 O Helse og omsorg 357 28 O Anna offentlig -28 102 P Transport 192 71 P Priv tj.yting 188 37 Endringer i privat og offentlig P Primær -98 267 sektor P Industri -289 968 P Hotell og rest -30 83 P Handel -20 443 P Forr tj.yting 12669 P Bygg og anlegg -15 207 -500 0 500 1000 Utvikling bransjer 170 160 Forr tj.yting 150 Transport 140 Priv tj.yting 130 Helse og 120 omsorg Undervisning 110 Handel 100 Bygg og anlegg 90 Industri 80 Hotell og rest 70 60 Primær 50 2001 2000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Næringsstruktur UndervisniBygg og Offentligng; 219 anlegg; 192 Forr adm; 96 tj.yting; 195 Helse og omsorg; 385 Handel; 423 Anna offentlig; 74 Hotell og Transport; rest; 53 263 Priv tj.yting; 225 Industri; Primær; 679 169 81 Utpendling Eid 46 75 Bergen 62 48 Selje 52 43 Flora 18 36 2009 Oslo 2008 58 2006 27 Sokkelen 2004 15 2002 22 2000 Ålesund 32 0 20 40 60 80 100 Innpendling 130 Selje 105 89 Eid 86 35 Bremanger 46 27 Vanylven 42 14 2009 Bergen 2008 31 2006 13 Ålesund 2004 6 2002 10 2000 Stryn 8 0 50 100 150 Nettopendling Herøy 179 Eid 150 2009 Selje 2008 268 2006 Vågsøy 79 2004 Bremanger 2002 218 2000 Flora 110 -25 -20 -15 -10 -5 0 Gaular 76 86,4 Arbeidsmarkedsintegrasjon Naustdal 83 83,5 Leikanger 118 73,4 Jølster 135 68,0 Sogndal 189 57,3 Hyllestad 200 55,4 Førde 206 54,6 Hornindal 215 53,2 Gulen 222 51,4 Lærdal 242 48,6 Luster 266 46,1 Balestrand 278 44,1 Fjaler 286 43,3 Eid 293 42,6 Høyanger 305 41,1 Askvoll 313 39,0 Selje 321 37,9 Aurland 323 37,7 Flora 339 35,6 Gloppen 358 33,5 Solund 2000 361 33,2 Vågsøy 378 30,4 2009 Bremanger 386 27,7 Stryn 390 27,4 Vik 406 24,2 Årdal 410 23,2 0 20 40 60 80 100 NæringsNM Nyetableringer 9,0 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 Vågsøy 4,5 Median kommuner 4,0 2002 2004 2001 2003 2005 2006 2007 2008 2009 Etableringsfrekvens i Vågsøy Lærdal 6,4 325 Førde 84 6,3 Flora 5,9 159 Eid 5,6 250 Vågsøy 5,4 125 Balestrand 5,3 337 Sogndal 5,0 134 Stryn 4,7 360 Årdal 89 4,6 Askvoll 4,5 297 Luster 4,4 334 Fjaler 4,3 336 Leikanger 4,1 158 Høyanger 4,0 234 Gaular 4,0 386 Etableringsfrekvens i kom- Bremanger 4,0 354 Aurland 4,0 munene i Sogn og Fjordane 295 Solund 3,9 320 Vik 3,7 299 Gloppen 3,6 356 Gulen 3,5 217 Selje 3,4 362 Jølster 3,3 311 Naustdal 3,1 330 Hyllestad 2,9 378 Hornindal 1,1 430 Vekst i antall foretak 6 Vågsøy 5 Middels av kommunene i Norge 4 3 2 1 0 2007 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2008 2009 Vekst i antall foretak i kom- Sogndal 2,9 Eid 2,2 munene i Sogn og Fjordane Flora 2,2 Askvoll 2,2 Luster 1,9 Vik 1,9 Balestrand 1,9 Stryn 1,9 Fjaler 1,9 Hyllestad 1,8 Gaular 1,7 Naustdal 1,3 Lærdal 1,0 Førde 1,0 Solund 0,9 Jølster 0,8 Vågsøy 0,6 Gloppen 0,3 Aurland 0,3 Bremanger 0,2 Gulen 0,0 Selje -0,4 Høyanger -0,6 Hornindal -0,8 Årdal -1,0 Leikanger -1,7 -2 0 2 4 Bransjejustert etableringsfre- LÆRDAL 1,5 kvens EID 0,5 BALESTRAND 0,3 FLORA 0,1 ASKVOLL 0,0 STRYN -0,1 GAULAR -0,1 FØRDE -0,1 LUSTER -0,2 BREMANGER -0,4 VÅGSØY -0,4 FJALER -0,5 VIK -0,7 GULEN -0,8 JØLSTER -0,8 SOLUND -0,8 SOGNDAL -0,8 GLOPPEN -1,1 HØYANGER -1,1 HYLLESTAD -1,3 AURLAND -1,4 SELJE -1,5 NAUSTDAL -1,5 LEIKANGER -1,6 ÅRDAL -2,2 HORNINDAL -3,1 -4,0 -2,0 0,0 2,0 Frekvens Bransjejustert Vekst 74 Etableringsindeksen EID 156 140 104 LÆRDAL 9227280 119 FLORA 134135146 123 BALESTRAND 18393184 145 FØRDE 107163 282 182 ASKVOLL 271 139147 183 SOGNDAL 220 281 71 186 STRYN 251 147 185 192 LUSTER 275 171 176 209 GAULAR 314 151 202 226 FJALER 282 222 188 233 VÅGSØY 169 216 324 241 VIK 350 251 177 270 BREMANGER 315 212 349 305 SOLUND 325 278 302 319 HYLLESTAD 401 360 193 334 JØLSTER 376 277 306 336 GULEN 363 272 356 350 NAUSTDAL 395 372 252 358 AURLAND 317 362 343 359 GLOPPEN 356 331 338 360 HØYANGER 313 334 388 363 ÅRDAL 254 406 398 374 LEIKANGER 303 377 415 383 SELJE 371 369 382 391 HORNINDAL 427 421 391 418 0 400 800 1200 Lønnsomhet 75 70,1 69,6 69,6 69,8 70 68,9 68,5 66,5 69,6 66,7 65,5 64,1 65 63,2 62,9 63,1 62,7 64,5 65,9 65,1 62,7 64,3 61,1 60 61,8 59,8 55 Vågsøy 53,7 Median kommuner 50 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Andel lønnsomme foretak Førde 23 77,5 Naustdal 55 73,7 Sogndal 49 73,4 Gloppen 42 72,4 Flora 49 71,9 Gaular 71,2 247 Stryn 70,4 178 Jølster 68,9 280 Bremanger 68,2 346 Eid 67,9 136 Vågsøy 66,7 278 Aurland 66,7 376 Selje 65,9 375 Leikanger 65,6 182 Lønnsomhet i kommunene Gulen 65,3 103 Årdal 64,5 224 Lærdal 64,3 291 Fjaler 64,1 196 Høyanger 63,4 337 Hyllestad 63,3 257 Luster 60,3 220 Hornindal 59,3 316 Vik 59,2 327 Solund 55,8 422 Askvoll 54,0 384 Balestrand 52,5 297 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 32 Lønnsomhetsindeksen 9 Naustdal 18 7 Førde 11 Lønnsomhet 17 6 88 Sogndal 30 Bransjejustert 23 23 80 Flora 44 Egenkapital 25 38 57 Gloppen 50 26 31 60 Stryn 30 75 59 33 Jølster 47 84 64 81 Eid 99 137 154 66 Bremanger 140 54 176 106 Leikanger 237 213 15 138 Gulen 212 159 117 153 Gaular 54 62 392 160 Selje 223 92 267 190 Vågsøy 197 171 280 212 Aurland 186 76 416 225 Lærdal 270 196 260 248 Fjaler 275 254 295 296 Askvoll 394 386 46 297 Luster 334 336 242 329 Hyllestad 288 276 374 334 Høyanger 296 281 366 338 Årdal 266 288 411 347 Solund 386 329 310 365 Vik 349 364 338 375 Hornindal 347 321 400 381 Balestrand 401 404 320 396 Vekst 75 Vågsøy 65,8 70 Median kommuner 65 70,4 60,4 58,4 56,7 60 55,0 55,6 52,2 52,7 55 51,3 58,1 46,6 50 52,7 53,5 48,3 53,152,3 45 45,7 46,4 40 44,1 43,2 35 36,5 30 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Andel vekstforetak 1999 8 Gulen 61,8 Aurland 36 60,7 15 Gaular 58,3 Flora 22 57,9 Høyanger 55,1 148 Askvoll 54,2 386 Solund 54,2 289 Førde 53,1 Andel vekstforetak i kommunene 308 76 Vik 53,0 Hornindal 52,0 399 Naustdal 44 51,4 Sogndal 51,3 379 82 Balestrand 50,0 Gloppen 49,0 298 Eid 48,4 174 Selje 48,1 224 Stryn 48,1 104 Vågsøy 46,4 186 Fjaler 28 45,7 Bremanger 45,7 136 Leikanger 45,6 358 Årdal 45,6 371 Lærdal 45,2 245 Luster 43,5 243 80 Jølster 38,2 55 Hyllestad 37,0 Vekstindeksen 13 6 Gaular 20 60 Vekst oms Vik 587231 17 Bransejustert Aurland 126152 20 Verdiskaping Flora 2126156 25 Førde 88 54 57 170 Solund 31 56 43 243 Askvoll 38 60 42 243 Gulen 69 7 8 330 Stryn 162 143 63 77 Høyanger 29 85 35 322 Eid 151 161 92 89 Selje 159 123 134 97 Sogndal 88 113 267 118 Balestrand 10659 324 130 Hornindal 74 49 383 136 Gloppen 137 136 241 139 Lærdal 257 263 22 151 Naustdal 84 79 403 171 Bremanger 249 217 167 210 Luster 315 295 42 221 Fjaler 248 247 174 229 Vågsøy 222 231 219 230 Årdal 254 306 234 297 Hyllestad 393 400 47 321 Jølster 383 395 89 338 Leikanger 253 278 390 365 0 200 400 600 800 Næringslivets størrelse Førde 45,0 13 Stryn 41,3 28 Årdal 40,2 30 Vågsøy 37,0 47 Sogndal 36,5 54 Flora 36,4 55 Gulen 34,7 80 Gloppen 34,2 88 Hyllestad 32,4 121 Vik 31,2 138 Aurland 31,2 139 Eid 30,1 162 Solund 28,4 197 Selje 28,3 198 c Gaular 27,9 210 Hornindal 27,2 231 Bremanger 27,1 233 Balestrand 26,6 248 Fjaler 26,5 250 Lærdal 25,8 269 Askvoll 25,3 282 Luster 24,9 289 Høyanger 24,6 294 Leikanger 21,5 341 Jølster 20,4 356 Naustdal 13,3 421 0 10 20 30 40 50 NæringsNM 2 Flora (9) 123 25 25 55 Etablering 5 Førde (23) 18217 5413 Lønnsomhet Stryn (91) 19230 77 28 10 Vekst Sogndal (57) 18623118 54 19 Størrelse Eid (110) 104 99 89 162 35 Gaular (228) 226 160 6 210 86 Gloppen (141) 360 26139 88 95 Gulen (54) 350 153 69 80 109 Vågsøy (90) 241 212 230 47 146 Aurland (288) 359 22520 139 155 Lærdal (299) 119 248 151 269 178 Vik (221) 270 375 17 138 186 Askvoll (383) 183 297 60 282 194 Bremanger (348) 305 106 210 233 216 Selje (366) 391 190 97 198 233 Balestrand (327) 145 396 130 248 247 Solund (372) 319 365 56 197 253 Naustdal (303) 358 9 171 421 268 Fjaler (239) 233 296 229 250 292 Luster (300) 209 329 221 289 316 Årdal (147) 374 347 297 30 316 Jølster
Recommended publications
  • 12/16D Let 'S Go 4 Fjords Scandinavia + Iceland

    12/16D Let 'S Go 4 Fjords Scandinavia + Iceland

    ESSC12 Travel period valid from 01 April - 31 October 2020 12/16D Let ’s Go 4 Fjords Scandinavia + Iceland eirangerfjord HIGHLIGHTS 1 Hornindal ombås 1 BY FLIGHT BY COACH • Flam railway Bøyabreen lacier BY FERRY • Nærøyfjord ferry ride 1 Leikanger illehammer BY TRAIN • Overnight cruise from Bergen to udvangen Aurland Tunnel OVERNIGHT Hirtshals 1 Bergen • Öbero Castle Oslo 1 • Meticulously planned logistics for NORWAY 1 Stockholm well-paced journey Örebro 12 Days: 1 9 Buffet Breakfast | 8 Lunch | 9 Dinner SN Hirtshals 16 Days: 13 Buffet Breakfast | 9 Lunch | 12 Dinner NMR 4 Star Aarhus Copenhagen 1 Fyn 1 EXCLUSIVELY IN SINGAPORE 4 FJORDS IN NORWAY Geirangerfjord Nærøyfjord Sognefjord Nordfjord 72 Day 01 Departure - Stockholm • Assemble at the airport for your long-haul flight to Stockholm, Sweden. Day 02 Stockholm Dinner • City Hall – Visit the Cathedral and Royal Palace. • Drottningholm Palace – Sweden’s best preserved royal palace constructed in the seventeenth century which is also the permanent resident of the royal family and one of Stockholm’s three World Heritage Sites. Stockholm Day 03 Stockholm - Örebro Castle - Oslo Buffet Breakfast | Lunch | Dinner • Örebro Castle – Photo stop at the castle that is surrounded by the river. • Transfer to Oslo via Karlstad. • Oslo City Tour – Visit the City Hall, Royal Palace and Oslo University with a photo stop at Vigeland Sculpture Park. Day 04 Oslo - Lillehammer - Dombås Buffet Breakfast | Lunch | Dinner • Lillehammer – Enjoy the breathtaking view along the way. • Lysgårdsbakkene – Photo stop at the Ski Jumping Arena. City Hall, Oslo Day 05 Dombås - Eagle Road - Geirangerfjord - Hornindal Buffet Breakfast | Lunch | Dinner • Eagle Road – Known for its name because at its highest point, it passed through terrain that had traditionally been the domain of a large number of eagles.
  • Saksframlegg Planprogram Sunnfjord

    Saksframlegg Planprogram Sunnfjord

    Sunnfjord kommune ArkivsakID: 20/3398 JournalpostID: 20/9553 Saksbehandlar: Liv Janne Bell Jonstad Dato: 10.03.2020 Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 052/20 Formannskapet 19.03.2020 Planprogram for Sunnfjord kommune sin samfunnsdel i kommuneplanen 2020 - 2032 - høyring og offentleg ettersyn Vedlegg i saka: 11.03.2020 Planprogram Kommuneplanen sin samfunnsdel 2020 - 1342088 2032 Kommunedirektøren sitt framlegg til vedtak: Med heimel i pbl § 11-13 vert framlegg til planprogram, dagsett 11.03.20, sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn i perioden 20.03 – 01.05.20. Planprogrammet omtalar arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel 2020 - 2032, samt planstrategi for perioden 2020 – 2024. Samstundes vert det, med heimel i pbl § 11-12, varsla oppstart av arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel 2020 – 2032 og planstrategi for perioden 2020 – 2024. Behandling i Formannskapet 19.03.2020: Avrøysting: Kommunedirektøren sitt framlegg vart samrøystes vedteke FORM-052/20 Vedtak: Med heimel i pbl § 11-13 vert framlegg til planprogram, dagsett 11.03.20, sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn i perioden 20.03 – 01.05.20. Planprogrammet omtalar arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel 2020 - 2032, samt planstrategi for perioden 2020 – 2024. Samstundes vert det, med heimel i pbl § 11-12, varsla oppstart av arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel 2020 – 2032 og planstrategi for perioden 2020 – 2024. Bakgrunn for saka: Kommuneplanen sin samfunnsdel er kommunen sin overordna plan for utvikling av samfunnet og organisasjonen. Det må no utarbeidast ein slik plan for Sunnfjord kommune. Sunnfjord kommune må også utarbeide ein planstrategi som er ei oversikt over kva planoppgåver som bør vidareførast eller starte opp for å legge til rette for ønska utvikling i kommunen dei komande 4 åra.
  • Konsekvensar Av Samanslåing Av Voss, Vik Og Aurland

    Konsekvensar Av Samanslåing Av Voss, Vik Og Aurland

    Konsekvensar av samanslåing av Voss, Vik og Aurland BENT ASLAK BRANDTZÆG, AUDUN THORSTENSEN, ANJA HJELSETH OG MARIT OWREN NYGÅRD TF-rapport nr. 370 2015 Tittel: Konsekvensar av samanslåing av Voss, Vik og Aurland TF -rapport nr: 370 Forfatta r( ar): Bent Aslak Brandtzæg, Au dun Thorstensen, Anja Hjelseth og Marit Owren Nygård Dato: 01 .05. 201 5 ISBN: 978 -82 -7401 -890 -7 ISSN: 1501 -9918 Pris: 260 (Kan last ast ned gratis fr å www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Telemarksforsking Prosjekt: Utgreiing om kommunereforma for Sogn regionråd Prosjektnr.: 20150950 Prosjektle ia r: Bent Aslak Brandtzæg Oppdragsgiv ar: Voss kommune Spørsmål om denne rapporten kan rettast til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: Utgreiinga av konsekvensar av ei samanslåing av Voss, Vik og Aurland kommunar utgjer eit supplement til ei utrei- ing som Telemarksforsking har gjennomført på oppdrag frå Sogn regionråd. Vik og Aurland er ein del av denne ut- greiinga, men ikkje Voss. Det har vore eit mål å gjennomføre utgreiinga for Voss, Vik og Aurland etter same mal som utgreiinga for Sogn regionråd. Dette for å få eit best mogleg samanlikningsgrunnlag. Bent Aslak Brandtzæg er utdanna geograf (Cand.polit.) frå Universitet i Bergen. Brandtzæg har vore tilsett som forskar ved Telemarksforsking sidan 1995, og er temaansvarleg for instituttets forsking knytt til interkommunalt samarbeid og kommunestruktur. Audun Thorstensen er utdanna statsvitar og har vore tilsett ved Telemarksforsking sidan 2007. Han arbeider spesielt med kommunal økonomi og KOSTRA-analyser. Anja Hjelseth er utdanna siviløkonom frå Noregs Handelshøgskule (NHH), og har vore tilsett som forskar ved Telemarksforsking sidan hausten 2013.
  • Dkulturminne I HØYANGER

    Dkulturminne I HØYANGER

    HISTORISK BAKGRUNN TIL LOKAL KULTURMINNEPLAN dKULTURMINNE I HØYANGER Høyanger kommune eld kraft vatn 2 Historiedel til lokal Kulturminneplan for Høyanger kommune FØREORD Kulturminna våre er viktige kunnskapsberarar som er med på å fortelje oss (pbl), samt utforme områdeplanlegging eller legge tematiske omsynssoner vår historie. Dei kan og vere identitetsberarar som fortel oss kven vi er og der ein ønskjer ei sikra utvikling m.o.t eigenart som arkitektur, bygningsmi - kvar vi kjem frå, og er med på å gi oss identitet og rotfeste. Dei viser utvik - ljø eller sentrumsstruktur. lingstrekk i vår historie, og kan fungere som eit kikhol inn i fortida. Fortidas kulturminne er med oss i notida og gir oss grunnlaget til å skape framtidas Den lokale kulturminneplan gir ikkje noko juridisk vern for kommunal og samfunn. eller privat eigedom. Men ved at Høyanger kommune vedtek den lokale kulturminneplanen vil dette kunne medføre auka midlar gjennom stønads - Kulturminneplanen skal vere eit verktøy i kulturminneforvaltninga. Den skal ordningar og tilgang på rettleiing i bruk og vedlikehald. 3 vere eit hjelpemiddel i ein strategi for å prioritere kulturminne. Ei anna vik - tig side er å kartlegge og formidle kunnskap om våre kulturminne. Dette er Høyanger kommune ønskjer ei god forvaltning av kulturminna i kommu - starten på ein prosess som på sikt vil gje god oversyn og kunnskap om nen. Difor må kulturminna settast inn i ein historisk samanheng. Utarbeida kulturminna i kommunen, både i forvaltninga og formidlinga av kultur - historisk bakgrunn er vedlegg til denne lokale kulturminneplan. minne. God lesing! Kulturminneplanen er i plansystemet til Høyanger kommune, underlagt kommuneplanen sin samfunnsdel, samt arealplanen der ein har bandlagt Arve Varden Anita Nordheim område etter kulturminnelova.
  • Industrial and Commercial Parks in Greater Bergen

    Industrial and Commercial Parks in Greater Bergen

    INDUSTRIAL AND COMMERCIAL PARKS IN GREATER BERGEN 1 Greater Bergen Home of the ocean industries Bergen and the surrounding munic- companies have shifted towards new ipalities are strategically located on green and sustainable solutions. Tone Hartvedt the west coast of Norway. Being that Vestland County, being the biggest Invest in Bergen close to the North Sea and its natural producer of hydropower in Norway, +47 917 29 055 resources has put the city and the makes the region an attractive place for [email protected] region in a unique position to take a establishing companies with business leading role in developing the ocean models based on hydropower. industries. The region is playing a significant role Vidar Totland Vestland County is the biggest county in developing new electric ferries and Invest in Bergen in Norway for exporting goods. is now leading in the construction of +47 959 12 970 Greater Bergen is home to the ocean boats fuelled by hydrogen. The new [email protected] industries, which are mainly based carbon capture and storage centre, on export. Shipping, new clean Northern Lights, is located here and maritime technology solutions, oil, will attract several other businesses gas, renewable energy, fishery, and to be part of the supply chain for this aquaculture are the leading ocean huge development. A green hydrogen industries in the region. production plant is also being planned for in the region. The green shift The region offers several possibilities Greater Bergen has the competence, for industries that want to transform sites, and spirit to be part of the green their businesses in a sustainable revolution we see coming.
  • 414 Buss Rutetabell & Linjerutekart

    414 Buss Rutetabell & Linjerutekart

    414 buss rutetabell & linjekart 414 Askvoll Vis I Nettsidemodus 414 buss Linjen Askvoll har 4 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Askvoll 07:15 - 15:30 2 Askvoll Kai 14:30 3 Dale 07:15 - 15:50 4 Dale 14:25 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 414 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 414 buss ankommer. Retning: Askvoll 414 buss Rutetabell 28 stopp Askvoll Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:15 - 15:30 tirsdag 07:15 - 15:30 Dale onsdag 07:15 - 15:30 Eikenes Dalen torsdag 07:15 - 15:30 Rivedal Indre fredag 07:15 - 15:30 Rivedal lørdag Opererer Ikke Rivedal Ytre søndag Opererer Ikke Liset Rivedal Lisetvollen 414 buss Info Bogevika Retning: Askvoll Stopp: 28 Reisevarighet: 48 min Boge Linjeoppsummering: Dale, Eikenes Dalen, Rivedal Indre, Rivedal, Rivedal Ytre, Liset Rivedal, Lisetvollen, Bakkeneset Bogevika, Boge, Bakkeneset, Holmedal Skule, Holmedal, Vik, Vårdal Indre, Vårdal Midtre, Vårdal, Holmedal Skule Vårdal Ytre, Hellegjerdet, Helle, Hellestrand, Olset Kryss, Loftheim, Straumen, Askvoll Skule, Askvoll Holmedal Helsehus, Askvoll Kyrkje, Askvoll Sentrum, Askvoll Kai Haugane 16, Norway Vik Vårdal Indre Vårdal Midtre Vårdal Vårdal Ytre Hellegjerdet Hellegjerdet 2, Norway Helle Hellestrand Olset Kryss Loftheim Straumen Askvoll Skule Askvoll Helsehus Askvoll Kyrkje Askvoll Sentrum Askvoll Kai Retning: Askvoll Kai 414 buss Rutetabell 2 stopp Askvoll Kai Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 14:30 tirsdag 14:30 Askvoll Skule onsdag 14:30 Askvoll Kai torsdag 14:30 fredag 14:30 lørdag Opererer Ikke
  • International Newsletter 02/16 Contents

    International Newsletter 02/16 Contents

    International Newsletter 02/16 Contents 1. OUR PARTNER REGIONS .............................................................................................................. 3 2. COOPERATION THROUGH EUROPEAN AND INTERNATIONAL ORGANISATIONS......... 7 3. PROJECTS .....................................................................................................................................10 4. YOUTH AND INTERNATIONALISATION ..................................................................................14 5. WEST NORWAY OFFICE IN BRUSSELS ...................................................................................26 6. OTHER INTERNATIONAL ACTIVITIES ....................................................................... 27 Hordaland County Council is responsible for county policies within the following fields: Higher secondary education, cultural affairs, public transport, dental health, economic development and regional planning, including the development of the road system. Hordaland County Council is involved in many international projects and activities. Our region has signed coop- eration agreements with several partner regions abroad. The «Hordaland class» programme gives an oppor- tunity for Upper secondary school students in Hordaland, to study in several of these partner regions for one school year. We also cooperate with other countries through membership in European organisations. Hordaland has been an active member of the North Sea Commission. We are also a member of the West Norway Office, one of six Norwegian
  • Høyringsuttale Aurland Kommune.Pdf

    Høyringsuttale Aurland Kommune.Pdf

    Aurland kommune Helse og førebygging Aurland, 01.06.2018 Helse Førde Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 2018000533-3 Guri Olsen, K2 - G00 Høyringsuttale frå Aurland kommune - Prosjekt prehospitale tenester - fase 1 Vedlagt følgjer høyringsuttale frå Aurland kommune, kommunestyret 31.05.18. KS- vedtak sak 037/18: Gode prehospitale tenester er viktigfor at våre innbyggjarar skal kjenne seg trygge. Slik det er no, so er responstida på ambulansen i Aurland altfor dårleg. Det tek 43,7 minutt å nå 90% av innbyggjarane, og i 64% av akuttilfella nådde ikkje ambulansen fram innan 25 min. Dette er hhv. tredje dårlegast og nest dårlegast i fylket. Aurland er ein liten kommune i folketal med sine knappe 1800 innbyggjarar, men det er store mengder besøkjande og gjennomgangstrafikk her. Flåmsbana åleine har 1 million reisande pr år, me har E16 og FV50 med stor gjennomgangstrafikk, ca 150 cruiseskip i sommarhalvåret i tillegg til mange andre rute- og turistbåtar, fullbooka campingplassar og hotell, mange fotturistar og syklande i Aurlandsdalen, Flåmsdalen, Rallarvegen osv.. Me har mange tunnelar som gir ekstra utfordringar i høve tryggleik og ulukker. Bl.a. so vil ei stenging i Lærdalstunnelen kunne føre til at ambulanse frå Lærdal ikkje kjem seg til oppdrag i Aurland, og næraste ambulanse er då Voss som er 1 time unna. Det er ikkje forsvarleg å ikkje ha ambulanse stasjonert i Aurland, og i samband med "Prosjekt prehospitale tenester" krev Aurland at det vert lagt opp til ambulanse fast stasjonert i Aurland. Det er ikkje forsvarleg å erstatta ambulansetenester med akutthjelparordning. Akutthjelparordninga må ikkje organiserast slik at kostnaden vert flytta frå Helse Førde til kommunane.
  • WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage

    WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage

    GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology.
  • UTKAST – Arbeidsdokument Til Møte 07.12.15 Intensjonsavtale – Kommunesamanslåing Mellom Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden

    UTKAST – Arbeidsdokument Til Møte 07.12.15 Intensjonsavtale – Kommunesamanslåing Mellom Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden

    UTKAST – arbeidsdokument til møte 07.12.15 Intensjonsavtale – kommunesamanslåing mellom Fedje, Gule n, Lindås, Masfjorden, Modalen og Solund Innleiing Dette er eit notat som oppdaterast fortløpande med omsyn til kva forhandlingsutvalet har vorte einige om i høve til kommunesamanslåing. Bakgrunn og kvifor ein ny kommune Nordhor dland er i stor grad ein felles bustad - og arbeidsregion. R eisetida innan regionen og til Bergen har vorte betydeleg redusert på grunn av betre kommunikasjon . Dette har gitt grunnlag for vekst i folketalet og næringslivet i regionen. Veksten har vore spesi elt stor etter at olje og gass kom til Mongstad og Nordhordlandsbrua vart realisert . For å få til vekst i heile regionen framover må det betre vegar og infrastruktur til. Nordhordlandspakken vil ver a med å bidra, men der må også bli betre kommunikasjon frå ytre delar av Gulen og Masfjorden mot Knarvik. Det vil gi grunnlag for vekst i heile regionen. Vekst og utvikling av nye arbeidsplassar i regionsenteret vil også ver a viktig for auka folketal i resten av Nordhordland. Ved å få ein kommune i Nordhordland får vi eit naturleg areal - og samfunnsutviklingsområde som vil legge til rette for vekst og ein god samhandling med andre aktørar som fylke, Bergen og næringslivet. Næringslivet i regionen synes å stå framfor store endringar. Halvering av oljeprisen i løp et av kort tid har redusert aktiviteten innafor den næringa. Kommunane i Nordhordland samarbeider i dag på mange område. Kravet til meir spesialiserte tenester vil auk a . Vi får ein eldre befolkning som vil krevj a auka tenester. Andelen av befolkninga som er i yrkesaktiv alder vil reduserast .
  • Utviklingsprosjekt Ved Nordfjord Sjukehus

    Utviklingsprosjekt Ved Nordfjord Sjukehus

    Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av pasientstraumar og forbruksrater i Nordfjordregionen Bruk av somatiske spesialisthelsetenester i kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i pasientstraumanalysen Analysane for 2010 er basert på 3 ulike datauttrekk. 1. DRG-gruppert NPR-melding (fra NPR) for alle pasientar i Helse Vest RHF, på HF-nivå pr kommune 2. DRG-gruppert uttrekk innhenta frå Helse Førde HF, dette for å få data på sjukehusnivå i føretaket 3. DRG gruppert uttrekk innhenta frå Helse Møre og Romsdal HF, over aktivitet på Volda og Mork for pasienter fra Nordfjord-regionen Det er et marginalt avvik mellom datagrunnlag for Helse Vest RHF og datagrunnlaget vi har motteke direkte frå Helse Førde HF. Helse Førde HF rapporterar 41 (+1,4 %) flere dagopphald og 49 (-0,9 %), færre døgnopphald og 4 (-0,01 %) færre polikliniske konsultasjonar enn dei «lukka» filane for Helse Vest RHF. Datagrunnlag for 2011 er basert på grupperte NPR-meldingar innhenta fra Helse Førde HF, samt Volda sjukehus og Mork rehabiliteringssenter Tellar-eininga i datagrunnlaget, er sjukehusopphald/konsultasjonar som inngår i ISF-ordninga. Aktivitet som inngår i ISF-grunnlaget er noko lavare enn den totale aktiviteten. For pasientar frå Nordfjord- regionene og ved sjukehusa Førde sentralsjukehus, Nordfjord sjukehus, Volda sjukehus og Mork rehabiliteringssenter, er avvika som følgjer: Døgnopphald 0,2% lavare, Dagopphold 1,3 % lavare og Polikliniske konsultasjoner 9,9%
  • Aurland - Sogndal Samfunnsøkonomisk Analyse

    Aurland - Sogndal Samfunnsøkonomisk Analyse

    April 2018 Aurland - Sogndal Samfunnsøkonomisk analyse i Notat Dokumentet sendes til: Saksbehandler/Adm. enhet: Offentlig Eivind A. Fossland /UPØ Karin Løvebrant Væstermark /UPM Tilhørende prosjektnummer: 10167 Ansvarlig/Adm. enhet: Tilhørende prosjektnavn: Aurland–Sogndal Anders Kringstad /UPM Oppgradering 420 kV Carl-Petter Haugland /UPØ Underlag til: Konsesjonssøknad Dokument ID: 2770414 Dato: 02.05.2018 i Sammendrag Vi anbefaler en ny 420 kV forbindelse på Aurland-Sogndal Denne analysen viser at det er lønnsomt å øke kapasiteten på forbindelsen Aurland-Sogndal i vårt forventningsscenario. Anbefalt løsningsvalg er en ny 420 kV luftledning. Økt utbygging av ny fornybar kraftproduksjon nord for Sognefjorden og de nye mellomlandsforbindelsene til Storbritannia og Tyskland vil øke flaskehalsen på dagens forbindelse. Vi forventer at dette vil gi større prisforskjeller nord og sør for fjorden og økt antall timer med nullpris og vanntap i våte år. Det er også behov for reinvesteringer på forbindelsen de neste tiår. Lønnsomheten av tiltaket er avhengig av fremtidig kraftpris og mengde ny vannkraft nord for Sognefjorden. Det er en begrenset flaskehals over Sognefjorden i dag Perioder med mye nedbør gir et stort kraftoverskudd i området nord for Sognefjorden, hovedsakelig mellom Ørskog stasjon i nord og Sogndal stasjon i sør. Kraften flyter oftest sørover fra Sogn og Fjordane, over Sognefjorden og videre henholdsvis vestover mot BKK-området og østover gjennom Hallingdal mot Østlandet. Det er i hovedsak variasjoner i tilsiget som styrer størrelsen på flyten, der våte perioder gir høyere flyt. I slike perioder kan de to 300 kV-ledningene Aurland-Sogndal og Hove-Sogndal som inngår i snittet over Sognefjorden være en flaskehals.