Innst. 186 S – 2013–2014

Innst. 186 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Dokument 12:30 (2011–2012) unntatt romertallene X og XXIV

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter om grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Mar- grunnlovs rang. tin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Utvalget ble gitt følgende mandat: Anders Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine «Stortingets presidentskap oppnevner et utvalg Skei Grande om grunnlovfesting av sivile og poli- som skal utrede og fremme forslag til en begrenset tiske menneskerettigheter, med unntak av romer- revisjon av Grunnloven med det mål å styrke menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi sen- tall X og romertall XXIV trale menneskerettigheter Grunnlovs rang. Utvalgets arbeid inngår som en del av Stortingets forberedelser i anledning Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014. Til Stortinget Grunnloven regulerer enkelte grunnleggende menneskerettigheter. Dagens tradisjon med enkeltre- visjoner av bestemmelser gjør at både tema og inn- fallsvinkel kan virke nokså tilfeldig. For behandling 1. Sammendrag i kommende periode foreligger det flere grunnlovsforslag blant annet om diskriminering, retten til bolig Ovennevnte forslag som er fremmet av represen- og rett til asyl. tantene Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Det er derfor nødvendig å se de ulike grunnlovs- Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Anundsen, bestemmelsene om menneskerettigheter i en sammenheng med tanke på en opprydding i og tilpassing Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir av Grunnloven til dagens forhold. Grunnloven Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande gjelder § 110 c lyder. 'Det paaligger Statens myndigheder at grunnlovfesting av sivile og politiske menneskeret- respektere og sikre menneskerettighederne. Nærmere tigheter. Innstillingen gjelder de fremsatte forslagene bestemmelser om gjennomførelsen af Traktater herom fastsættes ved lov.' med unntak av romertallene X og XXIV. Under hen- Norge har inkorporert en rekke internasjonale visning til Stortingets grunnlovsvedtak 6. mai 2014 menneskerettskonvensjoner i sin lovgivning som i fremmes samtlige forslag i innstillingen både på bok- dag har forrang i forhold til annen lovgivning, hvis mål og nynorsk. det er motsetning. Det er derfor viktig at det blir foretatt en prinsipiell og samlet vurdering av menneske- Forslagsstillerne bak grunnlovsforslag 30 frem- rettighetenes plass i Grunnloven, hvor også forholdet mer forslag om grunnlovfesting på bakgrunn av for- til menneskerettslovens forrangsregel og spørsmålet slaget i Dokument 16 (2011–2012). om rettighetene skal kunne påberopes for domstole- Forslaget er fremmet av en tverrpolitisk gruppe ne, trekkes inn. representanter for å gi Stortinget et bredest mulig Hensikten med gjennomgangen vil være å sikre de allmenngyldige menneskerettsprinsippene i vurderingsgrunnlag for behandlingen. Det er gitt at Grunnloven, og ikke få en opplisting av enkeltrettig- ikke alle forslagsstillerne stiller seg bak samtlige heter, som naturlig hører hjemme i ordinær lovgiv- paragrafer og/eller alternativer. ning. Stortingets presidentskap besluttet den 18. juni Utvalget vurderer på dette grunnlag hvordan Grunnlovens vern av menneskerettighetene bør ut- 2009 å nedsette et utvalg til å utrede og fremme for- formes. slag til en begrenset revisjon av Grunnloven med det Det forutsettes at den politiske avtalen som ble formål å styrke menneskerettighetenes stilling i inngått mellom de sju partiene på Stortinget 10. april 2 Innst. 186 S – 2013–2014

2008 om staten og Den norske kirke (jf. Innst. S. nr. – odels- og åsetesrett (§ 107) 287 (2007–2008)) ligger til grunn for utvalgets ar- – adelsforbud (§ 108) beid. Forslag til nye bestemmelser skal ta utgangs- – verneplikt (§ 109) punkt i norsk grunnlovstradisjon, og dagens grunnlov – regler om flagget (§ 111) skal være retningsgivende med hensyn til tekstens – endringer av Grunnloven (§ 112) omfang, utforming, struktur og inndeling. Utvalget kan foreslå nødvendige redigeringsmessige endringer som følge av de materielle endringer som fore- Menneskerettighetsutvalget har foreslått at disse slås. bestemmelsene oppheves og deretter vedtas med nytt Utvalgets rapport avgis til Stortingets president- paragrafnummer under en ny del F i Grunnloven. skap innen 1. januar 2012.» Et annet spørsmål er om noen av disse bestemmelsene bør oppheves med endelig virkning fordi de Som medlemmer i utvalget ble oppnevnt: mangler relevans i dagens samfunn. Utvalget har sett nærmere på om Grunnloven §§ 94, 107 og 108 over- – Inge Lønning (leder), professor emeritus i teologi hodet bør videreføres i en ny del F i Grunnloven. De ved Universitetet i Oslo og tidligere president i øvrige bestemmelsene har utvalget ikke vurdert nær- Lagtinget. mere, fordi disse bestemmelsene faller helt utenfor – Carl I. Hagen, rådgiver og tidligere visepresident utvalgets mandat. Dette er bestemmelser som i stedet i Stortinget. foreslås videreført i uendret form i ny del F. – Jan E. Helgesen, førsteamanuensis i rettsviten- Utvalget foreslår at Grunnloven § 94 oppheves, skap ved Universitetet i Oslo. og at Grunnloven §§ 92, 93, 106, 107, 108, 109, 111 – Hilde Indreberg, høyesterettsdommer. og 112 flyttes til ny del F. – Kari Nordheim-Larsen, fylkesmann i Telemark. Utvalget viser i sin begrunnelse for å oppheve – Pål W. Lorentzen, høyesterettsadvokat, Bergen. Grunnloven § 94 til at det er en overgangsbestem- – Janne Haaland Matlary, professor i statsviten- melse som først og fremst gir uttrykk for at lov- og skap ved Universitetet i Oslo. skattevedtak truffet forut for 17. mai 1814 fortsatt er gyldige i og med vedtakelsen av Grunnloven. Kari Nordheim-Larsen erstattet tidligere utvalgs- Bestemmelsen har stått uendret siden 1814, og lyder medlem Grete Faremo etter at Faremo ble utnevnt til som følger: forsvarsminister høsten 2009. Utvalget avga 19. desember 2011 sin rapport til «En ny almindelig civil og kriminal Lovbog skal Stortingets presidentskap. Rapporten er trykt som foranstaltes udgivet paa første eller, om dette ikke er Dokument 16 (2011–2012). muligt, paa andet ordentlige Storthing. Imidlertid bli- Utvalget har foreslått at det opprettes en ny del F ve Statens nu gjældende Love i Kraft, forsaavidt de i Grunnloven som får tittelen Almindelige Bestem- ei stride imod denne Grundlov eller de provisoriske Anordninger, som imidlertid maatte udgives. melser, samtidig som del E videreføres under tittelen De nuværende permanente Skatter vedblive lige- Menneskerettighederne. De bestemmelser som ikke ledes til næste Storthing.» omhandler menneskerettigheter, og som nå står i del E, bør derfor flyttes til ny del F. Dette vil gjøre det Bestemmelsens første ledd første punktum tar mulig å samle både nye og eldre menneskerettighets- sikte på at det skal utarbeides en ny lovbok så snart bestemmelser i en ny del E. som mulig etter 1814. I første ledd annet punktum For å gjennomføre en ny del E om Menneskeret- fastslås at lovgivning gitt forut for 17. mai 1814 er tighederne og en ny del F med Almindelige Bestem- gyldig, med mindre lovene strider mot Grunnloven melser må de bestemmelsene som ikke omhandler eller mot provisoriske anordninger. I annet ledd menneskerettigheter i den nåværende del E, flyttes til understrekes det at skattebeslutninger truffet forut for ny del F. Bestemmelsene som skal flyttes til del F, må 17. mai 1814 er gyldige frem til det neste storting trer først oppheves og deretter vedtas med nytt paragraf- sammen etter 17. mai 1814. nummer. Dette vil ikke endre det materielle innholdet I dag må første ledd første punktum og annet ledd i de bestemmelsene som flyttes. utvilsomt kunne sies å ha utelukkende historisk inter- Det er heller ikke mange bestemmelser det vil esse. I disse setningene er det bare situasjonen like være tale om å flytte. De grunnlovsbestemmelser etter vedtakelsen av Grunnloven som reguleres. En som ikke hører naturlig hjemme i en oppdatert frem- egen «kriminallovbok» kom først med kriminalloven stilling av menneskerettighetene i del E, er følgende: av 1848, siden erstattet av straffeloven av 1902. Tan- ken om å få vedtatt en egen «sivillovbok» til regule- – embeter i staten (§ 92) ring av den sivile retten synes nå å være oppgitt. Det – tiltredelse til internasjonale organisasjoner (§ 93) vil derfor ikke medføre noen realitetsendring, verken – sivillovbok (§ 94) symbolsk, politisk eller rettslig, om disse delene av – geistlighetens gods (§ 106) Grunnloven § 94 oppheves. Innst. 186 S – 2013–2014 3

Første ledd annet punktum kan til dels sies å ha I forlengelsen av dette har utvalget lagt vekt på at en viss betydning utover den historiske interesse. Grunnloven har hatt stor symbolverdi for det norske Dette har sammenheng med at det fortsatt er spredte folk og for nasjonen Norge, samtidig som den til tider enkeltbestemmelser fra tiden forut for 1814 som har har spilt en sentral rolle rettslig og politisk. Utvalgets gyldighet i Norge i dag. flertall ser det som viktig å forsøke å bevare Grunn- Utvalget viser til at det foreligger en snart to hun- lovens rolle som symbol for nasjonen, men samtidig dre år lang praksis for at lovene forut for 1814 er gyl- videreføre Grunnloven som et rettslig og politisk dige inntil de oppheves, og at ingen lovgivning kan verktøy. stride mot Grunnloven. Det ligger i vårt konstitusjo- Utvalget finner videre at norsk grunnlovstradi- nelle system at Grunnloven er den høyeste rettskilde, sjon, der Grunnloven stadfester noen grunnleggende og det er innlysende at det ikke kan gjøres unntak for og prinsipielle utgangspunkter, bør videreføres. Det lover gitt før 1814. vil neppe være vellykket å forsøke å detaljregulere Grunnloven § 94 har vært foreslått opphevet flere rettigheter i Grunnloven. Dette ville gi liten grad av ganger tidligere, men dette har ikke fått gjennomslag. fleksibilitet til bestemmelser som ofte blir stående i Begrunnelsen har vært at dette ville skape «uklarhet lang tid. Av rettspraksis på området, både nasjonalt i rettskildesystemet». Med presiseringen i § 17 med og i EMD, fremgår det tydelig at anvendelsen av virkning fra 1. oktober 2009 skulle det være mindre menneskerettighetsbestemmelser ofte vil måtte grunn til at slik uklarhet vil oppstå. Gjennom dagens avgjøres etter en nærmere vurdering av en lang rekke § 17 skulle det være en sikker forståelse, både basert konkrete forhold, der også hensynet til samfunnsut- på ordlyd og praksis i årene etter 1814, at lover gitt viklingen trekkes inn. Detaljreguleringer i Grunnlo- forut for 1814 ikke vil ha gjennomslag overfor provi- ven vil i for stor utstrekning kunne binde opp fremti- soriske anordninger dersom det foreligger motstrid. dige generasjoner, og dermed bidra til å svekke Det vil derfor ikke ha noen rettslig betydning om hele Grunnlovens symbolske og politiske funksjon. Grunnloven § 94 oppheves. Om den nærmere begrunnelsen for Menneskeret- Utvalget har derfor foreslått at § 94 oppheves. tighetsutvalgets inndeling vises det til Dokument 16 (2011–2012), s. 59 flg. Om den nærmere begrunnelsen for Menneskeret- tighetsutvalgets forslag vises det til Dokument 16 Nærmere om forslagene (2011–2012), s. 98 flg. Ved vurderingen av hvilke rettigheter som står Grunnloven § 92 sentralt, har utvalget tatt utgangspunkt i Verdenser- Menneskerettighetsutvalget har foreslått en vide- klæringen og de rettigheter som fremkommer av reføring av Grunnloven § 110 c i en ny § 92. Denne denne. bestemmelsen skal etter forslaget innlede Grunnlo- Det er samtidig tatt hensyn til de verdier og ret- vens nye menneskerettighetskapittel. tigheter som har stått sentralt i Norge etter annen ver- § 110 c ble inntatt i Grunnloven i 1994. Bestem- denskrig, selv om ikke alle disse er grunnlovfestet i melsen pålegger statens myndigheter å respektere og dag. Menneskerettighetsutvalget viser til at det er et sikre menneskerettighetene generelt. Bestemmelsen nærliggende behov for å ajourføre Grunnloven i for- kom inn i forbindelse med forberedelsene til men- hold til det samfunn vi lever i. Dette innebærer ikke neskerettsloven av 1999, der Den europeiske men- at Grunnloven skal gi oss svarene på vanskelige og neskerettighetskonvensjonen (EMK), konvensjonen viktige samfunnsutfordringer, men den bør knesette om sivile og politiske rettigheter (SP) og konvensjo- noen sentrale prinsipper og grunnleggende verdier nen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som i dag utgjør fundamentet for de beslutninger som (ØSK) ble inkorporert i norsk rett. Senere er også treffes. På den måten vil man i større utstrekning barnekonvensjonen og kvinnediskrimineringskon- kunne sikre at individenes frihet, likhet og mennes- vensjonen inkorporert i menneskerettsloven. Grunn- keverd blir ivaretatt i beslutningsprosessene også i loven § 110 c lyder: fremtiden. I den forbindelse er det tatt hensyn til at dagens «Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne. Nærmere Norge ikke bare er et annet samfunn enn da Grunnlo- Bestemmelser om Gjennemførelsen af Traktater ven ble skrevet i 1814, men også et annet samfunn herom fastsættes ved Lov». enn den gang Verdenserklæringen ble utformet i 1948. Bestemmelsen er ment å gi et generelt uttrykk for De sivile og politiske rettighetene er nødvendige menneskerettighetenes sentrale plass i norsk rett. både for å opprettholde individenes likeverd og like Menneskerettighetsutvalget har foreslått at rett til deltakelse i samfunnet, og for å sikre gjennom- bestemmelsens første ledd videreføres som en ny føringen av et levedyktig demokrati. §92. 4 Innst. 186 S – 2013–2014

§ 110 c annet ledd fastslår at nærmere bestem- bestemmelsen i Grunnloven § 99 første punktum melser om menneskerettighetskonvensjoner fastset- bygges ut til også å omhandle andre former for fri- tes ved lov. Bestemmelsen har hatt sin ønskede effekt hetsberøvelse enn fengsling. Også frihetsberøvelse ved at menneskerettsloven trådte i kraft i 1999. Men- som følge av for eksempel psykisk helsevern må ha neskerettighetsutvalget viser til at den nå kanskje har lovhjemmel, og dette bør fremkomme av Grunnlo- oppfylt sin funksjon og at den dermed representerer ven. et overflødig pålegg overfor lovgiver. Utvalget fore- Om den nærmere begrunnelsen for Menneskeret- slår på denne bakgrunn å ikke videreføre annet ledd i tighetsutvalgets forslag vises det til Dokument 16 en ny § 92. (2011–2012) s. 113 flg. Som følge av stat-kirke-forliket mellom samtlige Forslagsstillerne fremmer Menneskerettighetsut- politiske partier representert på Stortinget, fikk valgets forslag til ny § 94. Grunnloven § 2 med virkning fra 21. mai 2012 føl- gende ordlyd: Grunnloven § 95 «Værdigrunnlaget forbliver vor kristne og huma- Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny nistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokra- § 95 i Grunnloven om rett til rettferdig rettergang og tiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.» uavhengige domstoler. Utvalget viser til at retten til en rettferdig retter- Menneskerettighetsutvalget har drøftet om det gang regnes som en helt grunnleggende rettssikker- fortsatt er behov for en generell bestemmelse om hetsgaranti i moderne rettsstater. Retten til rettferdig myndighetenes plikt til å respektere og sikre mennes- rettergang har kommet til uttrykk flere steder i lov- kerettighetene etter at det ble inntatt en ny formålsbe- givningen. Utvalget viser til at en grunnlovfesting av stemmelse i § 2 i Grunnloven. Utvalget viser til at prinsippet vil ha både en symbolsk og en politisk Grunnloven § 2 ikke gir et direkte uttrykk for at det betydning. Den rettslige betydningen vil først og er myndighetene som har plikter i relasjon til men- fremst være å vise at prinsippet skal benyttes som et neskerettighetene og at både lovtekniske og pedago- tolkningsmoment ved fortolkningen av annen lovgiv- giske hensyn tilsier at § 110 c første ledd videreføres ning. Prinsippet vil i tillegg fungere som en rettslig også etter vedtakelsen av ny § 2. skranke for lovgiver. Utvalget viser til at i sin ytterste Om den nærmere begrunnelsen for Menneskeret- konsekvens vil en grunnlovfesting av prinsippet også tighetsutvalgets forslag vises det til Dokument 16 fungere som en absolutt skranke for lovgiver og for (2011–2012) s. 63 flg. domstolene dersom statsmaktene en gang i fremtiden Forslagsstillerne fremmer fem alternative for- aktivt skulle forsøke å bygge ned rettsstaten. På slag. Alternativ 1 er i samsvar med Menneskerettig- denne bakgrunn finner utvalget at Grunnloven bør hetsutvalgets forslag til ny § 92 om at statens myn- inneholde en bestemmelse om at rettergangen skal digheter skal respektere og sikre menneskerettighe- være rettferdig. tene. I alternativ 2 er bestemmelsen gitt tilføyelsen «slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge Utvalget viser til at kravet om uavhengige dom- bindende traktater om menneskerettigheter». I alter- stoler kan innfortolkes i Grunnloven §§ 88, 90, 96 nativ 3 er det etter modell av innledningen til FNs første punktum og 98. Selv om domstolene i Norge verdenserklæring om menneskerettighetene inntatt et fungerer uavhengig av de øvrige statsmakter, vil første ledd om at alle mennesker har en iboende ver- grunnlovfesting av uavhengige domstoler etter utval- dighet og like og uavhendelige rettigheter. I alterna- gets syn etablere en mer balansert fremstilling i tiv 4 er det inntatt et første ledd med formuleringen Grunnloven av forholdet mellom de tre statsmakter. «alle mennesker er født frie og like», mens det i alter- Om den nærmere begrunnelsen for forslaget nativ 5 er tatt inn et annet ledd om at bestemmelser i vises det til Dokument 16 (2011–2012) s. 118 flg. internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som Forslagsstillerne fremmer to alternative forslag er bindende for Norge, ikke kan innskrenkes ved lov til ny § 95. Alternativ 1 er i samsvar med Menneske- eller annen myndighetsutøvelse. rettighetsutvalgets forslag. I alternativ 2 er det inntatt et annet ledd om at sta- Grunnloven § 94 tens myndigheter skal sikre domstolenes og dommernes uavhengighet og upartiskhet. Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny § 94 om frihetsberøvelse til erstatning for Grunnlo- ven § 99. Utvalget viser til at retten til å være fri, samt Grunnloven § 96 trygghet for at man ikke vil bli berøvet friheten vil- Menneskerettighetsutvalget har foreslått endrin- kårlig, er en grunnleggende menneskerettighet. Dette ger i Grunnloven § 96 om uskyldspresumsjonen, for- var også erkjent i 1814, og det er reflektert i Grunn- bud mot dobbeltstraff og vern mot full eiendomsav- loven § 99 første ledd. Etter utvalgets syn bør denne ståelse (jf. Grunnloven § 104). Innst. 186 S – 2013–2014 5

Gjeldende § 96 lyder: for kriminelle handlinger. Grunnloven § 104 i sin nåværende gammelmodige form foreslås opphevet. «Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes Om den nærmere begrunnelsen for forslagene uden efter Dom. Pinligt Forhør maa ikke finde Sted.» vises det til Dokument 16 (2011–2012) s. 125 flg. Forslagsstillerne fremmer ett forslag til nytt Utvalget viser til at uskyldspresumsjonen er nært annet og fjerde ledd, i samsvar med Menneskerettig- knyttet til lovskravet på strafferettens område og hetsutvalgets forslag. foreslår at uskyldspresumsjonen bør grunnlovfestes Det fremmes tre alternative forslag til tredje ledd. og inntas som et nytt annet ledd til Grunnloven § 96. Det første alternativet samsvarer med Menneskeret- Utvalget viser til at forslaget ikke vil medføre noen tighetsutvalgets forslag, mens øvrige alternativer endring i rettstilstanden, og at den nærmere grensen samsvarer med alternative formuleringer skissert av for når uskyldspresumsjonen er overtrådt, fortsatt må utvalget. I alternativ 3 er det inntatt en presisering av trekkes opp på bakgrunn av nasjonal og internasjonal at ingen kan straffes mer enn én gang for samme praksis på området. handling «med mindre saken gjenåpnes etter nærme- Utvalget viser videre til at i likhet med uskylds- re bestemmelser fastsatt i lov». presumsjonen er forbudet mot dobbeltstraff en viktig forutsetning for et effektivt lovskrav på strafferettens Grunnloven § 98 område. Uten et forbud mot dobbeltstraff i strafferettspleien vil påtalemyndigheten og domstolene i Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny prinsippet kunne forfølge og domfelle den enkelte en § 98 i Grunnloven om grunnlovfesting av likhets- rekke ganger under henvisning til den samme lov- prinsippet og ikke-diskrimineringsprinsippet. Utval- overtredelsen. Dette vil etablere en usikkerhet i get går ikke inn for å liste opp de ulike diskrimine- befolkningen som på sikt vil undergrave tilliten både ringsgrunnlag, men peker på at fordelen med en åpen til strafferettspleien og rettsstaten. kategori er at den vil sikre at diskriminering som Forbudet mot dobbeltstraff er samtidig av grunn- åpenbart er usaklig og har sammenheng med vesent- leggende betydning for den enkeltes forutsigbarhet. lige forhold ved en person, blir omfattet. Man unngår Dette gjelder både behovet for å kunne forutse kon- dermed å skille skarpt mellom de forhold som listes sekvensene av sine handlinger, behovet for å legge opp og de forhold som ikke listes opp. forhold bak seg, og mulighetene til å starte på nytt Utvalget viser til at det at alle skal være like for eller gå videre med livet sitt. Gjentatt straff for loven, utgjør et grunnleggende krav om likhet, rett- samme forhold vil i tillegg oppleves som grunnleg- ferdighet og respekt for menneskeverdet. Grunnlov- gende urettferdig, kanskje også som vilkårlig, både festing av likhetsprinsippet vil ikke endre dagens for den som rammes og for de som er vitne til at det rettstilstand, men synliggjøre og fremheve at det nor- skjer. Forbudet mot dobbeltstraff må på denne bak- ske rettssystemet er bygget på prinsippet om at alle er grunn forstås som en av de helt sentrale rettssikker- like for loven. hetsgarantiene i samfunnet. Om den nærmere begrunnelsen for forslaget På dette grunnlag finner utvalget at forbudet mot vises det til Dokument 16 (2011–2012) s. 139 flg. dobbeltstraff bør grunnlovfestes, og da i sammen- Forslagsstillerne fremmer Menneskerettighetsut- heng med lovskravet og uskyldspresumsjonen i en valgets forslag til første ledd om at «alle er like for utvidet § 96. Utvalget viser til at når man skal ta stil- loven». ling til slike problemstillinger etter en eventuell ny Det fremmes 5 alternative forslag til annet ledd. grunnlovsbestemmelse om forbud mot dobbeltstraff, Alternativ 1 baserer seg på Menneskerettighetsutval- må dette skje i lys av tidligere praksis fra Høyesterett gets forslag og alternativ 2 bygger på en alternativ og EMD, samt i lys av formålet med forbudet mot formulering skissert av utvalget. dobbeltstraff. En grunnlovfesting av forbudet mot Alternativ 3 og 4 baserer seg på forslag fremsatt dobbeltstraff vil således ikke endre dagens rettstil- av Karin Andersen, Hallgeir H. Langeland, May stand. Utvalget foreslår at formuleringen «ingen kan Hansen, Lars Peder Brekk og André N. Skjelstad i straffes mer enn én gang for samme handling» inntas Dokument nr. 12:5 (2007–2008). Alternativ 5 er en som et nytt tredje ledd til § 96. mer kortfattet bestemmelse om at ingen mennesker Utvalget har videre foreslått å videreføre prinsip- må utsettes for diskriminering og at nærmere bestem- pet i gjeldende § 104 i et nytt fjerde ledd i Grunnlo- melser fastsettes i lov. ven § 96. Grunnloven § 104 lyder: Forslagene varierer med hensyn til hvorvidt de inneholder diskrimeringsgrunnlag. Videre varierer «Jord og Boslod kan i intet Tilfælde forbrydes.» forslagene med hensyn til om statens forpliktelser er presisert. Bestemmelsen knesetter et forbud mot å inndra Forslaget til tredje ledd baserer seg på et forslag fast eiendom og hele den samlede formue som straff fra Norsk Kvinnesaksforening. Hensikten er å grunn- 6 Innst. 186 S – 2013–2014 lovfeste en formulering som på en bedre måte fanger Grunnloven § 102 opp statens omfattende forpliktelser etter Kvinne- Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny konvensjonen. § 102 i Grunnloven om personvern og personopplysningsvern. I dagens grunnlov finnes ikke en generell Grunnloven § 99 bestemmelse om respekt for privatlivets fred, person- Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny vern eller personopplysningsvern. Gjeldende § 102, § 99 i Grunnloven om frihet for tanke, samvittighet, som forbyr husinkvisisjoner unntatt i kriminelle til- religion og livsanskuelse. Bestemmelsen skal erstatte feller, må imidlertid forstås som et begrenset utslag bestemmelsen i Grunnloven § 16 første punktum, av retten til privatliv. I tillegg utgjør Grunnloven som ble vedtatt 21. mai 2012 på grunnlag av stat- § 100 fjerde ledd et begrenset vern om privatlivets kirke-forliket, jf. Innst. 233 S (2011–2012). Det fred, ved at bestemmelsen blant annet forbyr brev- fulgte av utvalgets mandat at den politiske avtalen sensur utenfor såkalte «Anstalter», dvs. utenfor som ble inngått mellom de sju partiene på Stortinget fengsler eller psykiatriske institusjoner. 10. april 2008 om staten og Den norske kirke, skulle Utvalget viser til at privatlivets fred er godt for- ligge til grunn for utvalgets arbeid. ankret i internasjonale menneskerettighetskonven- Utvalget finner at retten til fri religionsutøvelse sjoner og er uttrykkelig slått fast i Verdenserklæ- bør moderniseres og dermed utvides til å gjelde også ringen artikkel 12. Utvalget viser videre til at grunn- tanke- og samvittighetsfrihet, samt annet livssyn enn lovfesting av privatlivets fred, personvern og person- det religiøse, og viser til at prinsippet om tanke-, opplysningsvern kan sies å ha fått økt aktualitet i de samvittighets- og religionsfriheten har en sentral seneste årene, noe som dels har sammenheng med plass i de internasjonale menneskerettighetskonven- den teknologiske utvikling, dels med den rettslige sjoner. utvikling. Personvernkommisjonen konkluderte i sin Om den nærmere begrunnelsen for forslaget innstilling (NOU 2009:1 Individ og integritet) vises det til Dokument 16 (2011–2012) s. 152 flg. enstemmig med en anbefaling om grunnlovfesting av Forslagsstillerne fremmer Menneskerettighetsut- retten til personvern og privatlivets fred. valgets forslag til ny § 99. Menneskerettighetsutvalget viser til at en grunnlovfesting av retten til personvern og privatlivets fred Grunnloven § 101 i første rekke vil ha den konsekvens at disse prinsip- Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny pene får en generell forankring i Grunnloven. Grunn- § 101 i Grunnloven om forenings- og forsamlingsfri- lovfestingen vil videre bidra til å løfte de internasjo- het. nale menneskerettighetsprinsipper om «right to pri- Utvalget viser til at verken foreningsfrihet eller vacy» inn i en norsk kontekst. forsamlingsfrihet er vernet i gjeldende Grunnlov. Om den nærmere begrunnelsen for Menneskeret- Grunnloven § 99 annet ledd om bruk av militærmakt tighetsutvalgets forslag vises det til Dokument 16 mot forsamlinger forutsetter imidlertid at forsamlin- (2011–2012) s. 168 flg. ger normalt vil være tillatt. Også Grunnloven § 100 Forslagsstillerne fremmer 4 alternative forslag. siste ledd om at det påligger statens myndigheter å Alternativ 1 er i samsvar med Menneskerettighetsut- legge forholdene til rette for en åpen og offentlig valgets forslag. samtale, kan tas til inntekt for at foreninger og for- I alternativ 2 er det byttet om på rekkefølgen av samlinger må være tillatt. Den generelle retten til for- leddene. I Alternativ 3 er det inntatt et annet punktum enings- og forsamlingsfrihet følger i dag av de inter- i første ledd om at husransakelser ikke må finne sted, nasjonale konvensjonene, hvorav flere er gjort til unntatt i kriminelle tilfeller. norsk rett gjennom menneskerettsloven av 1999. Utvalget viser til at grunnlovfesting av forenings- Alternativ 4 bygger på tidligere fremsatt grunn- og forsamlingsfriheten ikke vil endre dagens rettstil- lovsforslag fra Vera Lysklætt og Odd Einar Dørum, stand og at det må antas at en slik grunnlovsbestem- jf. Dokument nr. 12:18 (2007–2008). melse vil få liten praktisk betydning. Om den nærmere begrunnelsen for Menneskeret- Grunnloven § 104 tighetsutvalgets forslag vises det til Dokument 16 Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny (2011–2012) s. 163 flg. § 104 i Grunnloven om barns rettigheter. Carl I. Forslagsstillerne fremmer Menneskerettighetsut- Hagen har ikke sluttet seg til dette forslaget, jf. sær- valgets forslag til ny § 101 i Grunnloven. merknad gjengitt i Dokument 16 (2011–2012) punkt 11.4.2. I dagens grunnlov er barn kun direkte omtalt i den nye ytringsfrihetsbestemmelsen i § 100 fjerde ledd. Innst. 186 S – 2013–2014 7

Som et utgangspunkt gjelder menneskerettig- Grunnloven § 106 hetsbestemmelsene i de internasjonale konvensjo- Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny nene også barn. I tillegg er barns rettigheter særlig § 106 i Grunnloven om bevegelsesfrihet. Utvalget regulert i FNs barnekonvensjon av 1989. viser til at bevegelsesfrihet innebærer en rett for alle Utvalget har funnet at en grunnlovsbestemmelse med lovlig opphold i et land til å bevege seg fritt om barns rettigheter bør inneholde en bestemmelse innenfor landets grenser og til fritt å velge hvor i lan- om vern om barnets personlige integritet. Barnets rett det de vil bosette seg. Dernest innebærer bevegelses- til vern om sin personlige integritet gjelder uavhen- frihet en rett for statsborgere til å forlate landet og til gig av hvor barnet bor, eller hvor barnet har sitt opp- å reise inn igjen. I forlengelsen av retten til fri beve- hold. Dette innebærer at barnets personlige integritet gelse finnes en århundrelang tradisjon for at personer skal ivaretas enten barnet bor med sin familie eller som forfølges i sitt hjemland, skal gis beskyttelse i et oppholder seg i for eksempel fosterhjem, barnehjem annet. Dette omtales gjerne som asyl. eller fengsel. Uttrykket «rett til vern» peker på at sta- Bevegelsesfrihet er ikke grunnlovfestet. Friheten tens myndigheter har en plikt til å sørge for et regel- er heller ikke lovfestet på annen måte enn gjennom verk og for håndhevelse av et regelverk som på best inkorporeringen av internasjonale menneskerettig- mulig måte kan verne barnet fra utnyttelse, vold og hetskonvensjoner i menneskerettsloven av 1999. mishandling. Grunnloven har heller ingen bestemmelser om Om den nærmere begrunnelsen for Menneskeret- beskyttelse av flyktninger. Utvalget viser til at det er tighetsutvalgets forslag vises det til Dokument 16 få konstitusjoner som omtaler asylrett, og ingen av de (2011–2012) s. 186 flg. nordiske land berører denne problemstillingen i sine Forslagsstillerne fremmer to alternative forslag konstitusjoner. Utvalget viser til at asyl ikke er et til bestemmelsens første ledd. Alternativ 1 er i sam- entydig juridisk begrep, men en samlebetegnelse på svar med Menneskerettighetsutvalgets forslag. I ulike grader av den beskyttelse som utlendinger kan alternativ 2 er spørsmål som «gjelder» barn byttet ut få i et annet land. Utvalget har kommet til at det ikke med spørsmål som «berører» barn. vil foreslå grunnlovfesting av rett til asyl eller retten Det fremmes tre alternative forslag til bestem- til å søke asyl. melsens annet ledd. Alternativ 1 har formuleringen Om den nærmere begrunnelsen for forslaget «avgjørelser som berører barn», alternativ 2 har for- vises det til Dokument 16 (2011–2012) s. 197 flg. muleringen «beslutninger som gjelder barn», mens Forslagsstillerne fremmer to alternative forslag alternativ 3 har formuleringen «handlinger og avgjø- til første ledd i bestemmelsen. Alternativ 1 er i sam- relser som berører barn». svar med forslaget fra Menneskerettighetsutvalget Det fremmes fem alternative forslag til tredje om at enhver som oppholder seg lovlig i riket, fritt ledd. Alternativ 1 er i samsvar med Menneskerettig- kan bevege seg innenfor rikets grenser og velge sitt hetsutvalgets forslag om at barn har rett til vern om bosted der. Alternativ 2 gjelder norske borgere og sin personlige integritet og at statens myndigheter andre med lovlig opphold i riket. skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, Det fremmes tre alternative forslag til annet ledd herunder sikre at barnet får den nødvendige økono- om retten til fritt å forlate riket. Alternativ 1 er i sam- miske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis svar med Menneskerettighetsutvalgets forslag om at i egen familie. I alternativ 2 er formuleringen «for- ingen kan nektes å forlate riket med mindre det er trinnsvis i egen familie» tatt ut. Det følger av alterna- nødvendig av hensyn til en effektiv rettsforfølgelse tiv 3 at statens myndigheter skal iverksette tiltak for eller for avtjening av verneplikt. Etter alternativ 2 å beskytte barnets personlige integritet, herunder kan ingen nektes å forlate riket. I alternativ 3 er det i beskyttelse mot vold, mishandling, seksuell utnyt- annet punktum tatt inn en bestemmelse om at norske telse og andre liknende forhold som kan skade bar- statsborgere ikke kan landsforvises eller på annen net. Etter alternativ 4 skal statens myndigheter iverk- måte nektes adgang til riket. sette tiltak for å beskytte barnets personlige integritet, samt legge forholdene til rette for barnets utvik- Grunnloven § 113 ling og kontakt med egne foreldre. Alternativ 5 inne- bærer at nærmere bestemmelser om at barnets Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny særlige behov for beskyttelse mot vold, mishandling, § 113 i Grunnloven om legalitetsprinsippet. seksuell utnyttelse og andre liknende forhold som Utvalget viser til at Grunnloven i dag ikke inne- kan skade barnet eller barnets fysiske og mentale holder et generelt krav om at myndighetenes inngrep utvikling, fastsettes ved lov. overfor den enkelte trenger hjemmel i lov eller annet rettsgrunnlag, men Grunnloven § 96 inneholder et spesifikt lovskrav på strafferettens område. Utenfor strafferettens område har det over tid utviklet seg en ulovfestet lære der inngrep i borgernes rettssfære 8 Innst. 186 S – 2013–2014 trenger hjemmel i lov. Dette legalitetsprinsippet er Alternativ 2 har fått en tilføyelse om «denne antatt å være konstitusjonell sedvanerett, og det grunnlovs prinsipper om demokratiet, den lovgi- omfatter både myndighetenes beslutninger og myn- vende makt, rettsstaten og menneskerettighetene». dighetenes faktiske handlinger. Som alternativ plassering av bestemmelsen fore- Utvalget viser videre til at en generell grunnlov- slås den ledige § 89 i Grunnlovens kapittel D om Den festing av legalitetsprinsippet i utgangspunktet ikke dømmende Magt. vil endre dagens rettstilstand. Prinsippet gjelder i norsk rett og har like stor gjennomslagskraft som Grunnloven §§ 49, 50 og 52 Grunnloven. Prinsippets sentrale plass for forståelsen Menneskerettighetsutvalget viser til at vårt av rettsstaten tilsier etter utvalgets syn at det kommer moderne demokrati er bygget opp omkring den direkte til uttrykk i Grunnloven. enkeltes deltakelse i beslutningsprosessene. Valg til Om den nærmere begrunnelsen for forslaget Stortinget reguleres i dag av Grunnloven §§ 49 flg. vises det til Dokument 16 (2011–2012) s. 246 flg. og valgloven. I Grunnloven § 59 er det nærmere Forslagsstillerne fremmer fire alternative forslag bestemmelser om fordeling av mandater etter distrikt til ny § 113 i Grunnloven. Alternativ 1 er i samsvar mellom de politiske partiene. I henhold til de interna- med Menneskerettighetsutvalgets forslag om at myn- sjonale konvensjonene er det særlig retten til å delta i dighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunn- beslutningsprosesser, samt hemmelige og frie valg, lag i lov. De øvrige alternativene er basert på alterna- som står sentralt. tive formuleringer skissert av utvalget. Utvalget finner at retten til frie og hemmelige valg bør grunnlovfestes som nytt annet punktum i Grunnloven § 114 Grunnloven § 49. Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny Om den nærmere begrunnelsen for forslagene § 114 i Grunnloven om domstolenes prøvingsrett. vises det til Dokument 16 (2011–2012) s. 250 flg. Utvalget viser til at det er på det rene at domsto- Forslagsstillerne fremmer Menneskerettighetsut- lene kan prøve både om forvaltningens beslutninger valgets forslag til nytt annet punktum i § 49. er i overensstemmelse med norsk lovgivning og om Basert på forslag skissert av utvalget fremmes det lovgivning og forvaltningsvedtak er i overensstem- også forslag til nytt første punktum i Grunnloven melse med Grunnloven. Det er imidlertid omstridt § 50 første ledd om at det skal holdes frie og hemme- hvor langt prøvingsretten går og hvor omfattende den lige stortingsvalg og til § 52 om at folket velger sine bør være. representanter til Stortinget gjennom frie og hemme- Utvalget viser til at domstolenes kompetanse til å lige valg. prøve om lover og forvaltningsvedtak strider mot Grunnloven er en viktig garanti for at menneskeret- Språkform tighetene etterleves. Dersom menneskerettighetsver- net i Grunnloven utvides i tråd med utvalgets forslag, Forslagsstillerne fremmer forslagene både i gjel- vil domstolene også kunne utøve kontroll med de nye dende grunnlovsspråk og på tidsmessig bokmål og rettighetsbestemmelsene i Grunnloven. Utvalget nynorsk. Stortinget fattet 21. mai 2012 vedtak om å viser til at Stortinget de senere år har grunnlovfestet be presidentskapet legge til rette for å få utarbeidet tidligere konstitusjonell sedvanerett som parlamenta- nye versjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål risme og regjeringens opplysningsplikt. Utvalget fin- og nynorsk. Det ble 31. mai 2012 oppnevnt et utvalg ner det naturlig at også domstolenes prøvingsrett med som fikk i mandat å «utarbeide nye, språklig oppda- lovers grunnlovsmessighet grunnlovfestes. Dette vil terte versjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål ikke endre dagens rettstilstand, men synliggjøre at og nynorsk». Utvalget skulle også «omsette grunn- domstolene har rett til å foreta prøving både på lovsforslagene utarbeidet av Menneskrettighetsut- grunnlag av eldre og nye rettighetsbestemmelser i valget i Dokument 16 (2011–2012) til nynorsk, og Grunnloven. språklig kvalitetssikre Menneskerettighetsutvalgets forslag utformet på tidsmessig bokmål». Om den nærmere begrunnelsen for forslagene vises det til Dokument 16 (2011–2012) s. 78 flg. Forslaget i dette dokumentet bygger på forslaget i Dokument 19 (2011–2012) Rapport fra Grunnlovs- Forslagsstillerne fremmer to alternative forslag til ny § 114. språkutvalget om utarbeidelse av språklig oppdaterte tekstversjoner av Grunnloven på bokmål og nynorsk. Alternativ 1 er i samsvar med Menneskerettig- hetsutvalgets forslag om at i saker som reises for I dokumentet fremmes følgende forslag: domstolene, har domstolene rett og plikt til å prøve om lover og andre beslutninger truffet av statens «I myndigheter strider mot Grunnloven. § 16 første punktum oppheves. Innst. 186 S – 2013–2014 9

II E. Menneskerettane Alternativ 2 A (originalspråk): § 49 nytt annet punktum skal lyde: E. Menneskerettigheder Storthingets Representanter vælges gjennem frie og hemmelige Valg. Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): Alternativ B (bokmål og nynorsk): E. Menneskerettigheter Stortingets representanter velges gjennom frie og hemmelige valg. E. Menneskerettar

Stortingsrepresentantane blir valde gjennom frie VI og hemmelege val. Nåværende § 92 flyttes til nytt kapittel F og får nytt paragrafnummer. III § 50 første ledd nytt første punktum skal lyde: Nåværende § 110 c oppheves. Alternativ A (originalspråk): Ny § 92 skal lyde: Det skal holdes frie og hemmelige Storthings- valg. Alternativ 1 A (originalspråk): §92 Alternativ B (bokmål og nynorsk): Det paaligger Statens Myndigheder at respektere Det skal holdes frie og hemmelige stortingsvalg. og sikre Menneskerettighederne.

Det skal haldast frie og hemmelege stortingsval. Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): Nåværende § 50 første ledd første punktum blir før- §92 ste ledd nytt annet punktum. Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene. IV §52 skal lyde: §92 Alternativ A (originalspråk): Dei statlege styresmaktene skal respektere og §52 tryggje menneskerettane. Folket vælger sine Ræpresentanter til Storthinget Alternativ 2 A (originalspråk): gjennem frie og hemmelige Valg. §92 Alternativ B (bokmål og nynorsk): Det paaligger Statens Myndigheder at respektere §52 og sikre Menneskerettighederne, saaledes som de ere nedfældte i denne Grundlov og i for Norge bindende Folket velger sine representanter til Stortinget Traktater herom. gjennom frie og hemmelige valg.

§52 Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): Folket vel representantar til Stortinget gjennom §92 frie og hemmelege val. Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne V grunnlov og i for Norge bindende traktater om men- Overskriften til kapittel E skal lyde: neskerettigheter. Alternativ 1 A (originalspråk): §92 E. Menneskerettighederne Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): Dei statlege styresmaktene skal respektere og tryggje menneskerettane slik dei er fastsette i denne E. Menneskerettighetene grunnlova og i traktatar om menneskerettar som er bindande for Noreg. 10 Innst. 186 S – 2013–2014

Alternativ 3 A (originalspråk): Alternativ 5 B (bokmål og nynorsk): §92 §92 Alle Mennesker har iboende Værdighed og lige Statens myndigheter skal respektere og sikre og uafhændelige Rettigheder. menneskerettighetene. Det paaligger Statens Myndigheder at respektere Bestemmelser i internasjonale menneskerettig- og sikre Menneskerettighederne, saaledes som de ere hetskonvensjoner som er bindende for Norge, kan nedfældte i denne Grundlov og i for Norge bindende ikke innskrenkes ved lov eller annen myndighetsutø- Traktater herom. velse.

Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk): §92 §92 Dei statlege styresmaktene skal respektere og tryggje menneskerettane. Alle mennesker har iboende verdighet og like og Føresegner i traktatar om menneskerettar som er uavhendelige rettigheter. bindande for Noreg, kan ikkje avgrensast ved lov Statens myndigheter skal respektere og sikre eller anna utøving av myndigheit. menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om men- VII neskerettigheter. § 94 endres som følger: §92 Alternativ 1: Alle menneske har ibuande verdigheit og like og § 94 oppheves. uavhendelege rettar. Dei statlege styresmaktene skal respektere og Alternativ 2: tryggje menneskerettane slik dei er fastsette i denne grunnlova og i traktatar om menneskerettar som er Nåværende § 94 flyttes til nytt kapittel F og får nytt bindande for Noreg. paragrafnummer.

Alternativ 4 A (originalspråk): § 99 første ledd oppheves. §92 Ny § 94 skal lyde: Alle Mennesker ere fødte frie og lige. Alternativ A (originalspråk): Det paaligger Statens Myndigheder at respektere §94 og sikre Menneskerettighederne. Ingen maa fængslig anholdes eller paa anden Alternativ 4 B (bokmål og nynorsk): Maade berøves Friheden, uden i lovbestemt Tilfælde og paa den ved Lovene foreskrevne Maade. Friheds- §92 berøvelsen maa være nødvendig og ikke udgjøre et Alle mennesker er født frie og like. uforholdsmæssigt Indgreb. Statens myndigheter skal respektere og sikre Anholdte skulle snarest mulig fremstilles for en menneskerettighetene. Domstol. Andre som ere berøvede deres Frihed, kunne faa Frihedsberøvelsen prøvet for Domstoler §92 uden ugrundet Ophold. For ubeføiet Arrest eller ulovligt Ophold staa Alle menneske er født frie og like. Vedkommende den Fængslede til Ansvar. Dei statlege styresmaktene skal respektere og tryggje menneskerettane. Alternativ B (bokmål og nynorsk): §94 Alternativ 5 A (originalspråk): Ingen må fengsles eller berøves friheten på annen §92 måte uten i lovbestemte tilfeller og på den måte som Det paaligger Statens Myndigheder at respektere lovene foreskriver. Frihetsberøvelsen må være nød- og sikre Menneskerettighederne. vendig og ikke utgjøre et uforholdsmessig inngrep. Bestemmelser i internationale Traktater om Men- Den pågrepne skal snarest mulig fremstilles for neskerettigheder, som ere bindende for Norge, kunne en domstol. Andre som er berøvet sin frihet, kan få ikke indskrænkes ved Lov eller anden Myndigheds- frihetsberøvelsen prøvet for domstolene uten ugrun- udøvelse. net opphold. Innst. 186 S – 2013–2014 11

De som uberettiget har arrestert noen eller ulov- likevel lukke rettsmøtet dersom hensynet til partenes lig holdt noen fengslet, står til ansvar for vedkom- privatliv eller tungtveiende allmenne interesser gjør mende. det nødvendig.

§94 §95 Ingen må fengslast eller bli fråteken fridommen Alle har rett til å få saka si avgjord av ein uavhen- på anna vis utan i dei tilfella og på den måten som gig og upartisk domstol innan rimeleg tid. Rettargan- lovene fastset. Fridomstapet må vere naudsynt og gen skal vere rettvis og offentleg. Retten kan likevel ikkje utgjere eit mishøveleg inngrep. stengje rettsmøtet dersom omsynet til privatlivet til Den pågripne skal snarast råd framstillast for ein partane eller tungtvegande allmenne interesser krev domstol. Andre som er fråtekne fridommen, kan få det. fridomstapet prøvd for domstolane utan grunnlaus dryging. Alternativ 2 A (originalspråk): Dei som utan rett har arrestert nokon eller halde §95 nokon ulovleg fengsla, står til ansvar for vedkom- mande. Enhver har Ret til at faa sin Sag afgjort af en uaf- hængig og upartisk Domstol inden rimelig Tid. Ret- VIII tergangen skal være retfærdig og offentlig. Retten kan imidlertid lukke Retsmødet dersom Hensynet til § 95 endres som følger: Parternes Privatliv eller tungtveiende almene Interes- ser gjøre det nødvendigt. Alternativ 1: Det paaligger Statens Myndigheder at sikre § 95 oppheves. Domstolernes og Dommernes Uafhængighed og Upartiskhed. Alternativ 2: Nåværende § 95 flyttes til nytt kapittel F og får nytt Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): paragrafnummer. §95 Enhver har rett til å få sin sak avgjort av en uav- § 98 endres som følger: hengig og upartisk domstol innen rimelig tid. Retter- Alternativ 1: gangen skal være rettferdig og offentlig. Retten kan § 98 oppheves. likevel lukke rettsmøtet dersom hensynet til partenes privatliv eller tungtveiende allmenne interesser gjør Alternativ 2: det nødvendig. Statens myndigheter skal sikre domstolenes og Nåværende § 98 flyttes til nytt kapittel F og får nytt dommernes uavhengighet og upartiskhet. paragrafnummer.

Ny § 95 skal lyde: §95 Alternativ 1 A (originalspråk): Alle har rett til å få saka si avgjord av ein uavhengig og upartisk domstol innan rimeleg tid. Rettargan- §95 gen skal vere rettvis og offentleg. Retten kan likevel Enhver har Ret til at faa sin Sag afgjort af en uaf- stengje rettsmøtet dersom omsynet til privatlivet til hængig og upartisk Domstol inden rimelig Tid. Ret- partane eller tungtvegande allmenne interesser krev tergangen skal være retfærdig og offentlig. Retten det. kan imidlertid lukke Retsmødet dersom Hensynet til Dei statlege styresmaktene skal sikre at domsto- Parternes Privatliv eller tungtveiende almene Interes- lane og dommarane er uavhengige og upartiske. ser gjøre det nødvendigt. IX Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): §95 § 96 nytt annet ledd skal lyde: Enhver har rett til å få sin sak avgjort av en uav- Alternativ A (originalspråk): hengig og upartisk domstol innen rimelig tid. Retter- Enhver har Ret til at blive anset som uskyldig, gangen skal være rettferdig og offentlig. Retten kan indtil Skyld er bevist efter Loven. 12 Innst. 186 S – 2013–2014

Alternativ B (bokmål og nynorsk): § 96 nytt fjerde ledd skal lyde: Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil Alternativ A (originalspråk): skyld er bevist etter loven. Ingen kan dømmes til at afstaa fast Eiendom eller samlet Formue, medmindre Værdierne ere benyttede Alle har rett til å bli rekna som uskuldige til skuld til eller ere Udbytte fra en strafbar Handling. er prova etter lova. Alternativ B (bokmål og nynorsk): X Ingen kan dømmes til å avstå fast eiendom eller § 96 nytt tredje ledd skal lyde: samlet formue, med mindre verdiene er benyttet til eller er utbytte fra en straffbar handling. Alternativ 1 A (originalspråk): Ingen kan straffes mere end een Gang for samme Ingen kan dømmast til å avstå fast eigedom eller Handling. heile eiga si om ikkje verdiane er nytta til eller er utbyte frå ei strafflagd handling. Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): Ingen kan straffes mer enn én gang for samme XII handling. § 95 oppheves.

Ingen kan straffast meir enn éin gong for same § 98 oppheves. handling. § 101 oppheves. Alternativ 2 A (originalspråk): Ingen kan straffeforfølges mere end een Gang for § 103 oppheves. samme Handling. Ny § 98 første ledd skal lyde: Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): Alternativ A (originaltekst): Ingen kan straffeforfølges mer enn én gang for Alle ere lige for Loven. samme handling. Alternativ B (bokmål og nynorsk): Ingen kan straffeforfølgjast meir enn éin gong for same handling. Alle er like for loven.

Alternativ 3 A (originalspråk): Alle er like for lova. Ingen kan straffes mere end een Gang for samme Handling, medmindre Sagen gjenaabnes efter nær- XIII mere Bestemmelser som fastsættes ved Lov. Ny § 98 annet ledd skal lyde: Alternativ 1 A (originaltekst): Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk): Intet Menneske maa udsættes for usaglig eller Ingen kan straffes mer enn én gang for samme uforholdsmæssig Forskelsbehandling. handling, med mindre saken gjenåpnes etter nærmere bestemmelser fastsatt i lov. Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): Ingen kan straffast meir enn éin gong for same Intet menneske må utsettes for usaklig eller ufor- handling, med mindre saka blir gjenopna etter nærare holdsmessig forskjellsbehandling. føresegner fastsette i lov. Ikkje noko menneske må utsetjast for usakleg eller mishøveleg forskjellsbehandling. XI § 104 oppheves. Alternativ 2 A (originaltekst): Ingen maa udsættes for Diskriminering paa Grundlag af Kjøn, Etnicitet, Sprog, Funktionsevne, sexuell Orientering, Kjønsudtryk, Religion, Livssyn, politisk Syn, Helse, Alder eller andre lignende væsentlige Forhold ved en Person. Innst. 186 S – 2013–2014 13

Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): Alternativ 5 A (originaltekst): Ingen må utsettes for diskriminering på grunnlag Ingen Mennesker maa udsættes for Diskrimine- av kjønn, etnisitet, språk, funksjonsevne, seksuell ring. Nærmere Bestemmelser fastsættes ved Lov. orientering, kjønnsuttrykk, religion, livssyn, politisk syn, helse, alder eller andre lignende vesentlige for- Alternativ 5 B (bokmål og nynorsk): hold ved en person. Ingen mennesker må utsettes for diskriminering. Nærmere bestemmelser fastsettes i lov. Ingen må diskriminerast på grunnlag av kjønn, etnisitet, språk, funksjonsevne, seksuell orientering, Ikkje noko menneske må diskriminerast. Nærare kjønnsuttrykk, religion, livssyn, politisk syn, helse, føresegner blir fastsette i lov. alder eller andre liknande vesentlege sider ved ein person. XIV Ny § 98 tredje ledd skal lyde: Alternativ 3 A (originaltekst): Alternativ A (originaltekst): Ingen maa udsættes for Diskriminering paa Kvinder og Mænd have samme Rettigheder og Grund af Kjøn, Hudfarve, national eller etnisk Oprin- Pligter. Statens myndigheder skulle lægge Forhol- delse, sproglig eller religiøs Tilhørighed, Funktions- dene til Rette for at særlig Kvinder kunne udøve hemning, sexuel Orientering, Kjønsidentitet, Alder deres Rettigheder. eller Status forøvrig. Alternativ B (bokmål og nynorsk): Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk): Kvinner og menn har samme rettigheter og plik- Ingen må utsettes for diskriminering på grunnlag ter. Statens myndigheter skal legge forholdene til av kjønn, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, rette for at særlig kvinner kan utøve sine rettigheter. språklig eller religiøs tilhørighet, funksjonshemning, seksuell orientering, kjønnsidentitet, alder eller status Kvinner og menn har same rettar og plikter. Dei for øvrig. statlege styresmaktene skal leggje til rette for at sær- leg kvinner kan utøve sine rettar. Ingen må diskriminerast på grunnlag av kjønn, hudfarge, nasjonal eller etnisk opphav, språkleg eller XV religiøs tilknyting, funksjonshemming, seksuell orientering, kjønnsidentitet, alder eller status elles. Nåværende § 99 oppheves. Ny § 99 skal lyde: Alternativ 4 A (originaltekst): Alternativ A (originalspråk): Det paaligger Statens Myndigheder at sikre at ingen udsættes for Diskriminering paa Grund af §99 Kjøn, Hudfarve, national eller etnisk Oprindelse, Enhver har Frihed for Tanke, Samvittighed, Reli- sproglig eller religiøs Tilhørighed, Funktionshem- gion og Livsanskuelse. Denne Frihed omfatter Ret til ning, sexuel Orientering, Kjønsidentitet, Alder eller at ændre Religion eller Livssyn efter eget Valg og til Status forøvrig. at praktisere sin Religion eller sit Livssyn alene eller i Fællesskab med Andre. Alternativ 4 B (bokmål og nynorsk): Alternativ B (bokmål og nynorsk): Statens myndigheter skal sikre at ingen utsettes for diskriminering på grunnlag av kjønn, hudfarge, §99 nasjonal eller etnisk opprinnelse, språklig eller reli- Enhver har frihet for tanke, samvittighet, religion giøs tilhørighet, funksjonshemning, seksuell oriente- og livsanskuelse. Denne friheten omfatter rett til å ring, kjønnsidentitet, alder eller status for øvrig. endre religion eller livssyn etter eget valg, og til å praktisere sin religion eller sitt livssyn alene eller i Dei statlege styresmaktene skal sikre at ingen blir fellesskap med andre. diskriminert på grunnlag av kjønn, hudfarge, nasjonalt eller etnisk opphav, språkleg eller religiøs tilkny- §99 ting, funksjonshemming, seksuell orientering, Alle har fridom for tanke, samvit, religion og kjønnsidentitet, alder eller status elles. livssyn. Denne fridommen femner om retten til å 14 Innst. 186 S – 2013–2014 skifte religion eller livssyn etter eige val, og til å Ny § 102 skal lyde: praktisere religionen eller livssynet åleine eller i lag Alternativ 1 A (originalspråk): med andre. § 102 XVI Enhver har Ret til Respekt for sit Privatliv og Familieliv, sit Hjem og sin Kommunikation. § 99 annet ledd oppheves. Det paaligger Statens Myndigheder at sikre et Værn om den personlige Integritet og om personlige § 101 oppheves. Oplysninger. Systematisk Indhentning, Opbevaring og Brug af Oplysninger om Andres personlige For- Ny § 101 skal lyde: hold kan kun finde Sted i Henhold til Lov. Alternativ A (originalspråk): §101 Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): Enhver har Ret til at danne, slutte sig til og melde § 102 sig ud af Foreninger, herunder Fagforeninger og poli- Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og tiske Partier. familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Alle kunne mødes i fredelige Forsamlinger og Statens myndigheter skal sikre et vern om den Demonstrationer. personlige integritet og om personlige opplysninger. Regjeringen er ikke berettiget til militær Magts Systematisk innhenting, oppbevaring og bruk av Anvendelse mod Statens Medlemmer, uden efter de i opplysninger om andres personlige forhold kan bare Lovgivningen bestemte Former, medmindre nogen finne sted i henhold til lov. Forsamling maatte forstyrre den offentlige Rolighed og den ikke øieblikkelig adskilles, efterat de Artikler § 102 i Landsloven, som angaa Oprør, ere den trende Gange lydelig forelæste af den civile Øvrighed. Alle har rett til respekt for privatlivet og familie- livet sitt, for heimen sin og kommunikasjonen sin. Alternativ B (bokmål og nynorsk): Dei statlege styresmaktene skal sikre eit vern om §101 den personlege integriteten og om personlege opplysningar. Systematisk innsamling, lagring og bruk Enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde av opplysningar om andres personlege tilhøve kan seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og poli- berre skje i samsvar med lov. tiske partier. Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og Alternativ 2 A (originalspråk): demonstrasjoner. Regjeringen har ikke rett til å bruke militær makt § 102 mot innbyggerne uten etter lov, med mindre en for- Det paaligger Statens Myndigheder at sikre et samling forstyrrer den offentlige ro og ikke øyeblik- Værn om den personlige Integritet og om personlige kelig oppløses etter at de lovbestemmelser som angår Oplysninger. opprør, tre ganger høyt og tydelig er opplest for for- Enhver har Ret til Respekt for sit Privatliv og samlingen av den sivile øvrighet. Familieliv, sit Hjem og sin Kommunikation. Systematisk Indhentning, Opbevaring og Brug af §101 Oplysninger om Andres personlige Forhold kan kun Alle har rett til å skipe, melde seg inn i og melde finde Sted i Henhold til Lov. seg ut av foreiningar, medrekna fagforeiningar og politiske parti. Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): Alle kan møtast i fredelege forsamlingar og demonstrasjonar. § 102 Regjeringa har ikkje rett til å nytte militær makt Statens myndigheter skal sikre et vern om den mot innbyggjarane utan etter lov, med mindre ei for- personlige integritet og om personlige opplysninger. samling skiplar den offentlege roa og ikkje skilst åt så Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og snart den sivile styresmakta tre gonger har lese lovfø- familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. resegnene om opprør høgt og tydeleg for henne. Systematisk innhenting, oppbevaring og bruk av opplysninger om andres personlige forhold kan bare XVII finne sted i henhold til lov. § 102 oppheves. Innst. 186 S – 2013–2014 15

§102 til om nødvendig å kunne korrigere innholdet. Slike Dei statlege styresmaktene skal sikre eit vern om opplysninger kan bare benyttes i samsvar med uttryk- den personlege integriteten og om personlege opp- kelig angitte formål og på grunnlag av lov eller infor- lysningar. mert samtykke fra den opplysningen gjelder. De skal Alle har rett til respekt for privatlivet og familie- slettes når formålet ikke lenger er til stede. livet sitt, for heimen sin og kommunikasjonen sin. Systematisk innsamling, lagring og bruk av opp- §102 lysningar om andres personlege tilhøve kan berre Alle har rett til respekt for privatliv og heim. skje i samsvar med lov. Alle har rett til tryggleik for personopplysningar om seg sjølve, til innsyn i slike opplysningar og til å Alternativ 3 A (originalspråk): kunne rette innhaldet om det trengst. Slike opplys- §102 ningar kan berre nyttast i samsvar med uttrykkeleg namngjevne føremål og på grunnlag av lov eller Enhver har Ret til Respekt for sit Privatliv og informert samtykke frå den opplysninga gjeld. Opp- Familieliv, sit Hjem og sin Kommunikation. Hus- lysningane skal slettast når føremålet ikkje lenger er Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle til stades. Tilfælde. Det paaligger Statens Myndigheder at sikre et XVIII Værn om den personlige Integritet. § 104 oppheves. Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk): Ny § 104 første ledd skal lyde: §102 Alternativ 1 A (originaltekst): Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husran- Børn have Krav paa Respekt for deres Mennes- sakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfel- keværd. De have Ret til at blive hørte i Spørgsmaal ler. som gjælde dem selv, og deres Mening skal tillægges Statens myndigheter skal sikre et vern om den Vægt i Overensstemmelse med deres Alder og personlige integritet. Udvikling.

§102 Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): Alle har rett til respekt for privatlivet og familie- Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. livet sitt, for heimen sin og kommunikasjonen sin. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem Det må ikkje utførast husransakingar, så nær som i selv, og deres mening skal tillegges vekt i overens- kriminelle tilfelle. stemmelse med deres alder og utvikling. Dei statlege styresmaktene skal sikre eit vern om den personlege integriteten. Born har krav på respekt for menneskeverdet sitt. Dei har rett til å bli høyrde i spørsmål som gjeld dei Alternativ 4 A (originalspråk): sjølve, og det skal leggjast vekt på meininga deira i samsvar med alderen og utviklingssteget. §102 Enhver har Ret til Respekt for Privatliv og Hjem. Alternativ 2 A (originaltekst): Enhver har Ret til Beskyttelse af Personoplysnin- Børn have Krav paa Respekt for deres Mennes- ger om sig selv, til Indsyn i saadanne Oplysninger og keværd. De have Ret til at blive hørte i Spørgsmål til om nødvendig å kunne korrigere Indholdet. Saa- som berøre dem selv, og deres Mening skal tillægges danne Oplysninger kunne bare benyttes i Overens- Vægt i Overensstemmelse med deres Alder og stemmelse med udtrykkelig angivne Formaal og paa Udvikling. Grundlag af Lov eller informert Samtykke fra den, Oplysningerne gjælde. De skulle slettes, naar For- Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): maalet ikke længer er tilstede. Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. Alternativ 4 B (bokmål og nynorsk): De har rett til å bli hørt i spørsmål som berører dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overens- §102 stemmelse med deres alder og utvikling. Enhver har rett til respekt for privatliv og hjem. Enhver har rett til beskyttelse av personopplys- Born har krav på respekt for menneskeverdet sitt. ninger om seg selv, til innsyn i slike opplysninger og Dei har rett til å bli høyrde i spørsmål som gjeld dei 16 Innst. 186 S – 2013–2014 sjølve, og det skal leggjast vekt på meininga deira i for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den samsvar med alderen og utviklingssteget. nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie. XIX Born har rett til vern om den personlege integri- Ny § 104 annet ledd skal lyde: teten sin. Dei statlege styresmaktene skal leggje til Alternativ 1 A (originaltekst): rette for utviklinga til barnet og mellom anna sjå til at det får den økonomiske, sosiale og helsemessige Ved Afgjørelser som berøre Børn, skal Barnets tryggleiken som det treng, helst i sin eigen familie. Bedste være et grundlæggende Hensyn. Alternativ 2 A (originaltekst): Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): Ved avgjørelser som berører barn, skal barnets Børn have Ret til Værn om deres personlige Inte- beste være et grunnleggende hensyn. gritet. Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for Barnets Udvikling, herunder I avgjerder som vedkjem born, skal kva som er at sikre at Barnet faar den nødvendige økonomiske, best for barnet, vere eit grunnleggjande omsyn. sociale og sundhedsmæssige Tryghed.

Alternativ 2 A (originaltekst): Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): Beslutninger som gjælde Børn skal ivaretage Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Hensynet til Barnets Bedste. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet. Beslutninger som gjelder barn skal ivareta hensynet til barnets beste. Born har rett til vern om den personlege integriteten sin. Dei statlege styresmaktene skal leggje til Avgjerder som gjeld born skal ta omsyn til kva rette for utviklinga til barnet og mellom anna sjå til at som er best for barnet. det får den økonomiske, sosiale og helsemessige tryggleiken som det treng. Alternativ 3 A (originaltekst): Ved Handlinger og Afgjørelser som berøre Børn, Alternativ 3 A (originaltekst): skal Barnets Bedste være et grundlæggende Hensyn. Det paaligger Statens Myndigheder at iverksætte Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk): Tiltak for at beskytte Børns personlige Integritet, herunder Beskyttelse imod Vold, Mishandling, sexuel Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, Udnyttelse og andre lignende Forhold som kan skade skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barnet.

Ved handlingar og i avgjerder som vedkjem born, Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk): skal kva som er best for barnet, vere eit grunnleggjande omsyn. Statens myndigheter skal iverksette tiltak for å beskytte barnets personlige integritet, herunder XX beskyttelse mot vold, mishandling, seksuell utnyttelse og andre liknende forhold som kan skade bar- Ny § 104 tredje ledd skal lyde: net. Alternativ 1 A (originaltekst): Børn have Ret til Værn om deres personlige Inte- Dei statlege styresmaktene skal setje i verk tiltak gritet. Det paaligger Statens Myndigheder at lægge for å verne den personlege integriteten til born, med- Forholdene til Rette for Barnets Udvikling, herunder rekna vern mot vald, mishandling, seksuell utnytting at sikre at Barnet faar den nødvendige økonomiske, og andre liknande tilhøve som kan skade barnet. sociale og sundhedsmæssige Tryghed, fortrinsvis i egen Familie. Alternativ 4 A (originaltekst): Det paaligger Statens Myndigheder at iverksette Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): Tiltak for at beskytte Børns personlige Integritet, Barn har rett til vern om sin personlige integritet. samt legge Forholdene til rette for Barnets Udvikling Statens myndigheter skal legge forholdene til rette og kontakt med egne Forældre. Innst. 186 S – 2013–2014 17

Alternativ 4 B (bokmål og nynorsk): Alternativ 2 A (originalspråk): Statens myndigheter skal iverksette tiltak for å Norske Borgere og andre med lovlig Ophold i beskytte barnets personlige integritet, samt legge for- Riget kunne frit bevæge sig indenfor Rigets Grænser holdene til rette for barnets utvikling og kontakt med og vælge sit Bosted der. egne foreldre. Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): Dei statlege styresmaktene skal setje i verk tiltak Norske borgere og andre med lovlig opphold i for å verne den personlege integriteten til born, og riket kan fritt bevege seg innenfor rikets grenser og leggje til rette for barnets utvikling og kontakt med velge sitt bosted der. eigne foreldre. Norske borgarar og andre som har lovleg opphald Alternativ 5 A (originaltekst): i riket kan fritt ferdast innanfor grensene og velje Nærmere Bestemmelser om Barnets særlige bustad der. Behov for Beskyttelse mod Vold, Mishandling, sexuel Udnyttelse og andre lignende Forhold, som XXII kan skade Barnet eller Barnets fysiske og mentale Ny § 106 annet ledd skal lyde: Udvikling, fastsættes ved Lov. Alternativ 1 A (originalspråk): Alternativ 5 B (bokmål og nynorsk): Ingen kan negtes at forlade Riget, medmindre det er nødvendigt af Hensyn til en effektiv Retsforfølgel- Nærmere bestemmelser om barnets særlige se eller for Aftjening af Værnepligt. Norske Statsbor- behov for beskyttelse mot vold, mishandling, sek- gere kunne ikke negtes Adgang til Riget. suell utnyttelse og andre lignende forhold som kan skade barnet eller barnets fysiske og mentale utvik- Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): ling, fastsettes ved lov. Ingen kan nektes å forlate riket med mindre det er nødvendig av hensyn til en effektiv rettsforfølgelse Nærare føresegner om borns særlege behov for eller for avtjening av verneplikt. Norske statsborgere vern mot vald, mishandling, seksuell utnytting og kan ikke nektes adgang til riket. andre liknande forhold som kan skade borna eller deira fysiske eller mentale utvikling, blir fastsette i Ingen kan nektast å forlate riket om det ikkje lov. trengst av omsyn til effektiv rettsforfølging eller fordi dei skal gjere verneplikt. Norske statsborgarar Alternativ 1 (A eller B) til 5 (A eller B) kan even- kan ikkje nektast tilgjenge til riket. tuelt vedtas som ny § 104 fjerde ledd, med et annet av alternativene som tredje ledd. Alternativ 2 A (originalspråk): XXI Ingen kan negtes at forlade Riget. § 106 flyttes til nytt kapittel F og får nytt paragraf- Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): nummer. Ingen kan nektes å forlate riket. Ny § 106 første ledd skal lyde: Ingen kan nektast å forlate riket. Alternativ 1 A (originalspråk): Enhver, som opholder sig lovlig i Riget, kan frit Alternativ 3 A (originalspråk): bevæge sig indenfor Rigets Grænser og vælge sit Ingen kan negtes at forlade Riget, medmindre det Bosted der. er nødvendigt af Hensyn til en effektiv Retsforfølgel- se eller for Aftjening af Værnepligt. Norske Statsbor- Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): gere kunne ikke landsforvises eller paa anden Maade Enhver som oppholder seg lovlig i riket, kan fritt negtes Adgang til Riget. bevege seg innenfor rikets grenser og velge sitt bosted der. Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk): Ingen kan nektes å forlate riket, med mindre det Alle som oppheld seg lovleg i riket, kan fritt fer- er nødvendig av hensyn til en effektiv rettsforfølgelse dast innanfor grensene og velje bustad der. eller for avtjening av verneplikt. Norske statsborgere 18 Innst. 186 S – 2013–2014 kan ikke landsforvises eller på annen måte nektes §113 adgang til riket. Inngrep i handlefridomen til den einskilde må ha grunnlag i lov. Ingen kan nektast å forlate riket om det ikkje trengst av omsyn til effektiv rettsforfølging eller Alternativ 4 A (originalspråk): fordi dei skal gjere verneplikt. Norske statsborgarar kan ikkje landsforvisast eller på anna måte nektast §113 tilgjenge til riket. Ethvert offentlig Indgrep i den Enkeltes Handle- frihed maa være forankret i Lov. XXIII Ny § 113 skal lyde: Alternativ 4 B (bokmål og nynorsk): Alternativ 1 A (originalspråk): §113 §113 Ethvert offentlig inngrep i den enkeltes handlefri- Myndighedernes Indgrep overfor den Enkelte het må være forankret i lov. maa have Grundlag i Lov. §113 Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): Alle offentlege inngrep i handlefridomen til den §113 einskilde må ha grunnlag i lov. Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov. XXIV Alternativ 1 A (originalspråk): §113 Ny § 114 skal lyde: Styresmaktene må ha grunnlag i lov for å gripe §114 inn overfor einskildmennesket. I Sager som reises for Domstolerne, have Dom- Alternativ 2 A (originalspråk): stolerne Ret og Pligt til at prøve hvorvidt Love og andre Beslutninger trufne af Statens Myndigheder §113 stride mod Grundloven. Ethvert Indgrep overfor den Enkelte maa have Hjemmel i Lov. Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): §114 §113 I saker som reises for domstolene, har domstolene rett og plikt til å prøve om lover og andre beslut- Ethvert inngrep overfor den enkelte må ha hjem- ninger truffet av statens myndigheter strider mot mel i lov. Grunnloven.

§113 §114 Alle inngrep overfor den einskilde må ha heimel I saker som blir reiste for domstolane, har dom- i lov. stolane rett og plikt til å prøve om lover og andre avgjerder tekne av dei statlege styresmaktene strir Alternativ 3 A (originalspråk): mot Grunnlova. §113 Indgrep overfor den Enkelte maa skje på Grund- Alternativ 2 A (originalspråk): lag af Lov. §114 Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk): I Sager som reises for Domstolerne, have Dom- stolerne Ret og Pligt til at prøve hvorvidt Love og §113 andre Beslutninger trufne af Statens Myndigheder Inngrep i den enkeltes handlefrihet må skje på stride mod Grundloven, etter denne Grundlovs Prin- grunnlag av lov. ciper om Demokratiet, den lovgivende Magt, Rets- staten og Menneskerettighederne. Innst. 186 S – 2013–2014 19

Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): Grunnloven, etter denne grunnlovs prinsipper om §114 demokratiet, den lovgivende makt, rettsstaten og menneskerettighetene. I saker som reises for domstolene, har domstolene rett og plikt til å prøve om lover og andre beslut- §89 ninger truffet av statens myndigheter strider mot Grunnloven, etter denne grunnlovs prinsipper om I saker som blir reiste for domstolane, har dom- demokratiet, den lovgivende makt, rettsstaten og stolane rett og plikt til å prøve om lover og andre menneskerettighetene. avgjerder tekne av dei statlege styresmaktene strir mot Grunnlova, etter prinsippane i denne grunnlova §114 om demokratiet, den lovgjevande makta, rettsstaten og menneskerettane. I saker som blir reiste for domstolane, har domstolane rett og plikt til å prøve om lover og andre XXV avgjerder tekne av dei statlege styresmaktene strir mot Grunnlova, etter prinsippane i denne grunnlova Overskriften til nytt kapittel F skal lyde: om demokratiet, den lovgjevande makta, rettsstaten Alternativ A (originalspråk): og menneskerettane. F. Almindelige Bestemmelser

Alternativ 3 A (originalspråk): Alternativ B (bokmål og nynorsk): §89 skal lyde: F. Alminnelige bestemmelser §89 I Sager som reises for Domstolerne, have Dom- F. Allmenne føresegner stolerne Ret og Pligt til at prøve hvorvidt Love og andre Beslutninger trufne af Statens Myndigheder XXVI stride mod Grundloven. Stortinget får fullmakt til ved alminnelig flertalls- vedtak å redigere paragraf- og leddnummer i og hen- Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk): visninger til bestemmelser som berøres av at det blir §89 vedtatt et nytt kapittel E i Grunnloven om menneskerettigheter eller som berøres av at alternativer i for- I saker som reises for domstolene, har domsto- slaget her blir vedtatt. lene rett og plikt til å prøve om lover og andre beslut- Grunnlovsforslag fremsatt i sesjonen 2011–2012 ninger truffet av statens myndigheter strider mot som angår bestemmelser som berøres av at det blir Grunnloven. vedtatt et nytt kapittel E i Grunnloven om menneskerettigheter eller av at alternativer i forslaget her blir §89 vedtatt, behandles ut fra bestemmelsenes nye ledd- I saker som blir reiste for domstolane, har dom- og paragrafnummerering.» stolane rett og plikt til å prøve om lover og andre avgjerder tekne av dei statlege styresmaktene strir mot Grunnlova. 2. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbei- Alternativ 4 A (originalspråk): derpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor §89 Eldegard og lederen Martin Kolberg, I Sager som reises for Domstolerne, have Dom- fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetz- stolerne Ret og Pligt til at prøve hvorvidt Love og schner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth andre Beslutninger trufne af Statens Myndigheder Svendsen og Helge Thorheim, fra Kris- stride mod Grundloven, efter denne Grundlovs Prin- telig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, ciper om Demokratiet, den lovgivende Magt, Rets- fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, staten og Menneskerettighederne. fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialis- tisk Venstreparti, Karin Andersen, og Alternativ 4 B (bokmål og nynorsk): fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus H a n s s o n , mener at Menneskerettighetsutvalget, §89 ledet av Inge Lønning, gjennom sitt grundige arbeid I saker som reises for domstolene, har domsto- nedfelt i Dokument 16 (2011–2012) har gitt Stortin- lene rett og plikt til å prøve om lover og andre beslut- get et godt grunnlag for å styrke menneskerettighe- ninger truffet av statens myndigheter strider mot tene i Norges grunnlov. K o m i t e e n kan i hovedsak 20 Innst. 186 S – 2013–2014 slutte seg til de av rapportens begrunnelser som te tilleggsprotokoller som det viktigste rammeverk underbygger de endringsforslag k o m i t e e n innstil- for menneskerettigheter i vår kulturkrets. ler på vedtakelse av. Endringene er ikke ment å for- andre det som allerede er gjeldende rett i Norge, men I sitt arbeid veide Menneskerettighetsutvalget å gi én del av denne retten – de mest sentrale mennes- ulike hensyn opp mot hverandre; herunder Grunnlo- kerettighetene – grunnlovs rang. K o m i t e e n mener vens ånd, dagens rettstilstand, forholdet mellom rett endringene som er foreslått er nødvendige for å jus- og politikk og utfordringene ved rettsliggjøring. tere Grunnloven til å bli det den er ment som, og har K o m i t e e n finner at utvalget gjennom disse avvei- utviklet seg til gjennom sine 200 år, et juridisk, poli- ningene på en samvittighetsfull måte har vurdert de tisk og symbolsk samlende dokument som verner hensyn som taler mot å endre Grunnloven som fore- borgerne mot overgrep, sikrer dem frihet og trygghet slått. K o m i t e e n slutter seg derfor til konklusjonen nå og i fremtiden, og som inneholder hovedtrekkene om at hensynene som taler imot de foreslåtte endrin- i vår statsskikk. ger, ikke kan sies å være viktige nok til å ikke oppda- Det er folket i frie valg som velger sine representere Grunnloven slik at den reflekterer det som fak- tanter. Det rådende flertall gir gjennom lov og vedtak tisk er rettstilstanden i Norge, og bringer den i pakt rettigheter og muligheter til innbyggerne i tråd med med resten av Europa. sine politiske prioriteringer. Blant Grunnlovens vik- Menneskerettighetsutvalget har hatt til hensikt å tigste oppgaver er å angi rammene for de politiske innlemme de verdier og rettigheter i Grunnloven som vurderinger, og skranker der individets rettigheter er har stått sentralt i Norge etter annen verdenskrig. ukrenkelige. Stortinget kan derfor nå benytte muligheten til å opp- datere Grunnloven slik at den speiler sin tid. En slik Komiteens flertall, alle unntatt medlem- oppdatering står etter k o m i t e e n s mening ikke i mene fra Høyre, viser til at FN degraderte Norge fra noen motstrid til vår grunnlovstradisjon. Den inne- såkalt «A-status» til «B-status» i 2012, på grunn av bærer en videreføring av Grunnloven som et tilpas- vår manglende sikring av en uavhengig nasjonal ningsdyktig og levende dokument: Konstitusjonen institusjon. Det medførte at Norge tapte sin talerett i har, om enn ulikt i ulike historiske perioder, beveget FNs menneskerettighetsråd og ble degradert til seg i takt med samtiden, blant annet gjennom sine observatør i FNs menneskerettighetsorganer. 315 formelle endringer. Norge er et av landene i Europa med svakest K o m i t e e n mener Grunnloven verken kan eller menneskerettighetsvern i sin konstitusjon. Samtidig skal gi oss svarene på vanskelige og viktige sam- står menneskerettighetene reelt sterkt i Norge. F l e r - funnsutfordringer. Slike utfordringer vil fortsette å t a l l e t mener det er viktig at Stortinget benytter være politikkens hovedansvar. Avveininger mellom muligheten til å styrke menneskerettighetene i individuelle rettigheter, eller av slike mot kollektive Grunnloven, slik at den speiler dagens praksis. Alle behov, kan ikke avgjøres en gang for alle, verken av utslag av rettigheter og statsskikker kan ikke rommes lovgivere eller domstoler. K o m i t e e n er derfor enig av en grunnlovs tekst. F l e r t a l l e t mener likevel det med Menneskerettsutvalget i at rettighetene bør ha en er et sentralt mål at Grunnloven skal synliggjøre det mest mulig generell utforming, slik at de kan utfylles den kan av hovedtrekkene i vår statsskikk, vår poli- politisk og rettslig. K o m i t e e n er videre enig i at tiske ordning og rammene for våre mest sentrale ret- noen endelig bestemmelse om hvordan Grunnlovens tigheter. F l e r t a l l e t mener samtidig at en grunnlov- ulike prinsipper skal tolkes, ikke kan lages. Det er festing av menneskerettighetene bidrar til at rettstil- grunnleggende rettighetsteori at prinsipper får sitt standen på menneskerettighetsområdet sikres også nærmere innhold klarlagt nettopp gjennom tolking i for kommende generasjoner. enkelttilfeller. Grunnloven inneholder også mange F l e r t a l l e t er enig i de vurderinger av mennes- ulike typer bestemmelser. K o m i t e e n mener likevel kerettighetenes sammenheng som Menneskerettig- at de refleksjoner som finnes i kapittel 15 i Dokument hetsutvalget har lagt til grunn for sitt arbeid i rappor- 16 (2011–2012) gir gode holdepunkter for tolking av tens kapittel 9. Grunnlovens rettighetsbestemmelser. Grunnloven Særlig vil f l e r t a l l e t fremheve påpekningen av bør imidlertid knesette noen sentrale prinsipper og Verdenserklæringen og Den europeiske menneske- grunnleggende verdier som i dag utgjør fundamentet rettskonvensjon (EMK) med tiltrådte tilleggsproto- for de beslutninger som treffes. På den måten vil man koller, som sentrale, historiske utgangspunkt både for prøve å sikre en balanse mellom den stabilitet en internasjonal og norsk menneskerettsforståelse. grunnlov skal representere, og den fleksibilitet den også må gi rom for, på en måte som i større utstrek- Komiteens medlemmer fra Høyre og ning sikrer at individenes frihet, likhet og menneske- Fremskrittspartiet vil fremheve Den euro- verd blir ivaretatt i beslutningsprosessene også i peiske menneskerettskonvensjon (EMK) med tiltråd- fremtiden. Innst. 186 S – 2013–2014 21

I den forbindelse er det tatt hensyn til at dagens enkeltbestemmelser fra tiden forut for 1814 som har Norge ikke bare er et annet samfunn enn da Grunnlo- gyldighet i Norge i dag. ven ble skrevet i 1814, men også et annet samfunn Utvalget viser til at det foreligger en snart to hun- enn den gang Verdenserklæringen ble utformet i dre år lang praksis for at lovene forut for 1814 er gyl- 1948. dige inntil de oppheves, og at ingen lovgivning kan Det er k o m i t e e n s oppfatning at adgang til stride mot Grunnloven. Det ligger i vårt konstitusjo- politisk og demokratisk deltagelse gjennom frie og nelle system at Grunnloven er den høyeste rettskilde, hemmelige valg, og en ubestridt rett til deltagelse i og det er innlysende at det ikke kan gjøres unntak for samfunnsdebatten, er avgjørende for en demokratisk lover gitt før 1814. stat. Vern mot vilkårlig fengsling, straff og tortur og K o m i t e e n viser til at Grunnloven § 94 har vært rett til å få sin sak prøvet for en uavhengig domstol, foreslått opphevet flere ganger tidligere, men at dette er på samme måte avgjørende for om en stat kan kal- ikke har fått gjennomslag. Begrunnelsen har vært at les demokratisk og om en demokratisk stat kan kalles dette ville skape «uklarhet i rettskildesystemet». Ved en rettsstat. K o m i t e e n mener det er riktig å sikre grunnlovsendringen av 20. februar 2007, med ikraft- disse rettighetene for fremtiden, og synliggjøre dem i tredelse 1. oktober 2009, der Lagtinget og Odelstin- vår grunnlov. Særlig viktig er det å understreke at det get ble opphevet, ble det samtidig foretatt en presise- påligger staten å sikre, verne og garantere for disse ring i § 17 der § 76 ble tilføyet. Dette gjør at det i dag menneskerettighetene. K o m i t e e n mener mennes- fremkommer ganske tydelig at det bare er lover som kerettighetenes synlighet forbedres ved å samle dem er gitt i henhold til §§ 76 flg., som vil gå foran provi- i et eget kapittel, kapittel E, og er enig i forslaget om å opprette kapittel E. soriske anordninger. Lover gitt forut for 1814 må dermed vike for de provisoriske anordningene. Med K o m i t e e n viser til at forslagsstillerne fremmer denne presiseringen skulle det være mindre grunn til to alternative forslag til overskrift til kapittel E, enten «Menneskerettighetene» (alternativ 1) eller «Men- at uklarhet vil oppstå, og det vil derfor ikke ha noen neskerettigheter» (alternativ 2). rettslig betydning om hele Grunnloven § 94 oppheves. K o m i t e e n bifaller alternativ 2 B. Komiteen bifaller på denne bakgrunn forslaget 2.1 Nærmere om forslagene om at § 94 oppheves. Menneskerettighetsutvalget har også foreslått 2.1.1 Forslag om opphevelse av gjeldende opphevelse av flere andre bestemmelser. grunnlovsbestemmelser På side 49 i Dokument 16 (2011–2012) uttaler K o m i t e e n viser til at Menneskerettighetsutval- utvalget at utviklingen i samfunnet de siste to hundre get foreslår at Grunnloven § 94 oppheves. årene har løpt fra flere av grunnlovsbestemmelsene Utvalget viser i sin begrunnelse for å oppheve fra 1814. Dette gjelder for eksempel § 98 (forbud mot Grunnloven § 94 til at det er en overgangsbestem- avgift av sportler), § 101 (næringsfrihet), § 103 (for- melse som først og fremst gir uttrykk for at lov- og bud mot fristeder) og § 104 (forbud mot å «forbryde» skattevedtak truffet forut for 17. mai 1814, fortsatt er jord og boslod). gyldige i og med vedtakelsen av Grunnloven. Gjeldende § 95 slår fast at ingen kan få innvilget Bestemmelsen har stått uendret siden 1814, og lyder særlige unntak etter at den alminnelige lov er trådt i som følger: kraft, og § 103 inneholder et forbud mot fristed for konkursskyldnere. K o m i t e e n viser til Menneske- «En ny almindelig civil og kriminal Lovbog skal rettighetsutvalgets begrunnelse og foreslår at gjel- foranstaltes udgivet paa første eller, om dette ikke er muligt, paa andet ordentlige Storthing. Imidlertid bli- dende § 95 og § 103 oppheves, og at det generelle ve Statens nu gjældende Love i Kraft, forsaavidt de likhetsprinsippet som bestemmelsene er et utslag av, ei stride imod denne Grundlov eller de provisoriske innarbeides i den nye Grunnloven § 98. Anordninger, som imidlertid maatte udgives. K o m i t e e n foreslår også at § 104 oppheves, og De nuværende permanente Skatter vedblive lige- ledes til næste Storthing.» at prinsippet i bestemmelsen videreføres i et nytt fjerde ledd til ny Grunnloven § 96, slik Menneskeret- I dag må første ledd første punktum og annet ledd tighetsutvalget har foreslått, se punkt 2.1.5 nedenfor. utvilsomt kunne sies å ha utelukkende historisk inter- Det generelle prinsippet om at domstolene skal esse. Det vil derfor ikke medføre noen realitetsend- være uavhengige av de øvrige statsmaktene, kan utle- ring, verken symbolsk, politisk eller rettslig, om des av gjeldende § 98 om «sportler». Bestemmelsen disse delene av Grunnloven § 94 oppheves. er ikke nødvendig for å sikre prinsippet om uavhen- Første ledd annet punktum kan til dels sies å ha gige domstoler i Grunnloven, ettersom prinsippet en viss betydning utover den historiske interesse. uansett er innfortolket i §§ 88, 90 og 96 første punk- Dette har sammenheng med at det fortsatt er spredte tum. 22 Innst. 186 S – 2013–2014

K o m i t e e n foreslår på denne bakgrunn at Menneskerettighetslovutvalget kom med sin utred- bestemmelsen oppheves og at prinsippet om uavhen- ning, hadde det vært behandlet ca. 60 saker i Høyes- gige domstoler tydeliggjøres i ny § 95, se punkt 2.1.4 terett der menneskerettighetskonvensjoner generelt nedenfor. hadde vært påberopt eller omhandlet». F l e r t a l l e t Videre foreslår k o m i t e e n at gjeldende § 99 mener dette viser at det har en selvstendig betydning oppheves. Bestemmelsens første ledd om frihetsbe- for domstolenes håndhevelse av menneskerettighe- røvelse flyttes til ny § 94, mens annet ledd om bruk tene at Grunnloven pålegger statsorganene å respek- av militærmakt mot sivilbefolkningen tas inn som tere disse rettighetene. Flertallet mener det vil nytt tredje ledd i ny § 101, se punktene 2.1.3 og 2.1.8 kunne oppstå misforståelser om hvilke internasjonale nedenfor. menneskerettigheter som har grunnlovs rang dersom Gjeldende § 101 inneholder en egen bestem- henvisningen til internasjonale konvensjoner tas ut. melse om næringsfrihet og er i første rekke forstått F l e r t a l l e t viser videre til at en henvisning til Nor- som et krav om likebehandling av næringer. Bestem- ges internasjonale forpliktelser ikke vil endre dagens melsen har stått uendret siden 1814 og har vært lite rettstilstand, all den tid dette står i dagens § 110c. anvendt. K o m i t e e n viser til at forslaget om en F l e r t a l l e t mener det er uheldig om grunnlovsver- bestemmelse om at alle er like for loven i en ny § 98, net for internasjonale menneskerettigheter svekkes vil gjøre bestemmelsen i gjeldende § 101 overflødig. gjennom en revisjon av Grunnloven som nettopp har K o m i t e e n viser samtidig til at ny § 110 fore- til hensikt å styrke menneskerettighetene. F l e r t a l - slås utvidet til også å omfatte retten til å skaffe seg l e t er enig i at menneskerettsloven har hatt en viktig utkomme ved næring. effekt, men mener det har en verdi å presisere i K o m i t e e n bifaller på denne bakgrunn forslaget Grunnloven at det pålegger staten å respektere men- om å oppheve gjeldende § 101. neskerettigheter som er nedfelt i dag i ratifiserte og Gjeldende § 102 forbyr husinkvisisjoner uten at bindende traktater for Norge. F l e r t a l l e t presiserer det foreligger en kriminell handling eller er mistanke at ingen fremtidige bindende ratifiserte traktater skal om en kriminell handling. Bestemmelsen må forstås få grunnlovs rang uten å ha blitt vedtatt etter prosedy- som en særlig regulering av privatlivets fred på et ren i Grunnloven § 112. begrenset område. På denne bakgrunn bifaller f l e r t a l l e t alterna- Menneskerettighetsutvalget har foreslått at gjel- tiv 2 B, slik at bestemmelsen kan lyde: dende § 102 oppheves og erstattes av en ny § 102 om personvern og personopplysningsvern og respekt for §92 privatlivets fred, se punkt 2.1.9 nedenfor. K o m i - Statens myndigheter skal respektere og sikre t e e n støtter dette. menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om men- 2.1.2 Grunnloven § 92 – Innledende neskerettigheter. bestemmelser K o m i t e e n er enig i Menneskerettighetsutval- §92 gets forslag om videreføring av Grunnloven § 110 c i Dei statlege styresmaktene skal respektere og en ny § 92, som innledning til Grunnlovens nye men- tryggje menneskerettane slik dei er fastsette i denne neskerettighetskapittel E. Grunnloven § 110 c lyder: grunnlova og i traktatar om menneskerettar som er bindande for Noreg. «Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen af Komiteens medlemmer fra Høyre og Traktater herom fastsættes ved Lov». M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e viser til at det foreligger fire alternative forslag til ny § 92, og at alternativ K o m i t e e n mener bestemmelsen oppfyller sin 2 og 3 har en generell henvisning som inkorporerer intensjon om å gi et generelt uttrykk for menneske- traktater om menneskerettigheter som er bindende rettighetenes sentrale plass i norsk rett. Menneskeret- for Norge. Disse medlemmer mener at en slik tighetsutvalget har foreslått at bestemmelsens første henvisning vil være uheldig fordi en slik bestem- ledd videreføres som en ny § 92. melse kan reise spørsmål om hvorvidt nye traktater, og endringer i traktater, umiddelbart vil ha grunnlovs Komiteens flertall, alle unntatt medlem- rang fra det tidspunktet de blir bindende for Norge. mene fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne, er enig D i s s e m e d l e m m e r mener at ingen skriftlige med Menneskerettighetsutvalget i at § 110 c har hatt regler skal få grunnlovs rang uten å ha blitt vedtatt ønsket effekt. F l e r t a l l e t viser til Menneskerettig- etter prosedyren i Grunnloven § 112. hetsutvalgets rapport der det fremkommer at: «Fra D i s s e m e d l e m m e r viser til at alternativ 4 til annen verdenskrig og frem til det tidspunkt hvor ny § 92 henviser generelt til menneskerettighetene, Innst. 186 S – 2013–2014 23 og ikke spesifikt til traktater om menneskerettigheter Den pågrepne skal snarest mulig fremstilles for som er bindende for Norge. Bestemmelsen må da for- en domstol. Andre som er berøvet sin frihet, kan få stås slik at de eneste reglene om menneskerettigheter frihetsberøvelsen prøvet for domstolene uten ugrun- som har grunnlovs rang, er de rettighetene som følger net opphold. av Grunnloven selv. Andre menneskerettigheter, og De som uberettiget har arrestert noen eller ulov- menneskerettigheter som blir bindende for Norge i lig holdt noen fengslet, står til ansvar for vedkom- fremtiden, må dermed gjennomføres i norsk rett på mende. vanlig måte for å gi rettigheter til personer i Norge. Disse medlemmer innstiller på § 92, alter- §94 nativ 4 B, slik at bestemmelsen kan lyde: Ingen må fengslast eller bli fråteken fridommen på anna vis utan i dei tilfella og på den måten som §92 lovene fastset. Fridomstapet må vere naudsynt og Alle mennesker er født frie og like. ikkje utgjere eit mishøveleg inngrep. Statens myndigheter skal respektere og sikre Den pågripne skal snarast råd framstillast for ein menneskerettighetene. domstol. Andre som er fråtekne fridommen, kan få fridomstapet prøvd for domstolane utan grunnlaus § 92 dryging. Dei som utan rett har arrestert nokon eller halde Alle menneske er født frie og like. nokon ulovleg fengsla, står til ansvar for vedkom- Dei statlege styresmaktene skal respektere og mande. tryggje menneskerettane. 2.1.4 Grunnloven § 95 – rettferdig rettergang Komiteens medlemmer fra Høyre vil subsidiært bifalle alternativ 2 B. Retten til en rettferdig rettergang regnes som en helt grunnleggende rettssikkerhetsgaranti i moderne 2.1.3 Grunnloven § 94 – frihetsvern rettsstater. K o m i t e e n viser til at denne retten både er en forutsetning for en reell rettsstat, og for borger- K o m i t e e n er enig med Menneskerettighetsut- nes trygghet for at myndighetene ikke kan straffefor- valget når det vises til at retten til å være fri, samt følge politiske motstandere vilkårlig. Opposisjons- trygghet for at man ikke vil bli berøvet friheten vil- vern må trygges av enhver makthaver som ønsker å kårlig, er grunnleggende menneskerettigheter. kalle seg demokratisk. K o m i t e e n mener den nor- K o m i t e e n mener Grunnloven klart bør beskrive at ske grunnlov som juridisk, politisk og verdikonsti- frihetsberøvelse også kan omhandle andre former tuerende dokument bør inneholde en grunnleggende enn fengsling, og at det påligger myndighetene å bekreftelse på at alle mennesker har samme rett til verne mot vilkårlighet også i andre tilfeller. Enhver frihet og like krav på rettigheter og muligheter. frihetsberøvelse må ha lovhjemmel. K o m i t e e n K o m i t e e n mener retten til å få prøvet sin straff for mener derfor Grunnloven § 99 første punktum bør en uavhengig domstol kan utledes ikke bare av fun- bygges ut til å omhandle andre former for frihetsbe- damentet for et konstitusjonelt demokrati, men også røvelse. Utenfor straffeprosessloven finnes bestem- av maktfordelingslæren. melser om frihetsberøvelse i utlendingsloven, psy- K o m i t e e n er derfor enig i Menneskerettighets- kisk helsevernloven, sosialtjenesteloven og utvalgets forslag til ny § 95 i Grunnloven om rett til barnevernloven. K o m i t e e n mener den foreslåtte rettferdig rettergang og uavhengige domstoler. § 94, som fastslår at all frihetsberøvelse må ha lov- K o m i t e e n mener at rettferdig rettergang vil hjemmel, være nødvendig og formålstjenlig, gir et arte seg ulikt i sivile saker og i straffesaker. Felles for sikrere frihetsvern enn det som reflekteres i gjelde ulike sakene må likevel være retten til å la seg dende § 99 første ledd. Denne formuleringen ivaretar representere av advokat, retten til å bli kjent med også flest rettssikkerhetsgarantier på en måte som anklagene mot seg, retten til kontradiksjon, retten til også hensyntar Grunnlovens knappe form. K o m i - tilstrekkelig tid å forberede sitt forsvar, retten til å t e e n innstiller derfor på forslagsstillernes forslag B føre og eksaminere vitner, retten til tolk, retten til til ny § 94 slik at bestemmelsen kan lyde: offentlig rettergang, retten til begrunnelse for avgjø- relsen, retten til anke og retten til å få saken prøvet for §94 en uavhengig domstol med habile dommere innen Ingen må fengsles eller berøves friheten på rimelig tid. annen måte uten i lovbestemte tilfeller og på den K o m i t e e n viser til at prinsippet om rett til rett- måte som lovene foreskriver. Frihetsberøvelsen må ferdig rettergang har kommet til uttrykk flere steder i være nødvendig og ikke utgjøre et uforholdsmessig lovgivningen. K o m i t e e n mener det er viktig å eta- inngrep. blere og synliggjøre dette prinsippet som overordnet 24 Innst. 186 S – 2013–2014 rettslig skranke gjennom Grunnloven. Den symbol- stengje rettsmøtet dersom omsynet til privatlivet til ske og politiske betydningen av dette kan også være partane eller tungtvegande allmenne interesser krev et vern mot fremtidige myndigheters eventuelle det. ønske om å bygge ned rettsstaten. På denne bakgrunn Dei statlege styresmaktene skal sikre at domsto- finner utvalget at Grunnloven bør inneholde en lane og dommarane er uavhengige og upartiske. bestemmelse om at rettergangen skal være rettferdig. K o m i t e e n mener at forholdet mellom de tre 2.1.5 Grunnloven § 96 – lovskravet, uskylds- statsmakter blir mer balansert fremstilt gjennom presumsjon m.v. Menneskerettighetsutvalgets forslag enn i gjeldende K o m i t e e n mener at et kjernepunkt i den euro- bestemmelser. Her utformes retten til rettferdig ret- peiske rettstradisjon og de universelle menneskeret- tergang som generelt prinsipp, ikke som en indivi- tigheter er at straff bare kan idømmes som følge av duell rettighet eller plikt for staten. K o m i t e e n lovovertredelse og på bakgrunn av rettferdig retter- mener at det er avgjørende å utforme bestemmelsen gang. Menneskerettighetsutvalget har foreslått end- slik at den sikrer at domstolene er reelt uavhengige av ringer i Grunnloven § 96 der uskyldspresumsjonen, de øvrige statsmakter. Rettergangen kan ikke anses forbud mot dobbeltstraff og vern mot full eiendoms- rettferdig dersom domstolene er underlagt de øvrige avståelse, supplerer lovs- og domskravet i første statsmakters instruksjonsmulighet. I dag fungerer ledd. domstolene uavhengig, men ettersom så ikke er til- fellet i totalitære og despotiske regimer, mener K o m i t e e n er enig med utvalget når det viser til k o m i t e e n at synliggjøringen av domstolens uav- at uskyldspresumsjonen er nært knyttet til lovskravet hengighet i Grunnloven er viktig for fremtiden. på strafferettens område. K o m i t e e n mener Denne bestemmelsen er én av flere bestemmelser uskyldspresumsjonen bør grunnlovfestes. K o m i - som synliggjør en side av den maktfordeling som for t e e n viser til at heller ikke dette forslaget vil medfø- lengst er norsk statsskikk. Hvordan domstolenes uav- re noen endring i rettstilstanden, og at den nærmere hengighet og upartiskhet skal sikres, må imidlertid grensen for når uskyldspresumsjonen er overtrådt, avgjøres av politiske myndigheter gjennom en mer fortsatt må trekkes opp på bakgrunn av nasjonal og detaljert regulering enn det grunnloven kan gi plass internasjonal praksis på området. til. Utvalget viser videre til at i likhet med uskylds- Forslagsstillerne fremmer to alternative forslag presumsjonen er forbudet mot dobbeltstraff en viktig til ny § 95. Alternativ 1 er i samsvar med Menneske- forutsetning for et effektivt lovskrav på strafferettens rettighetsutvalgets forslag. område. Uten et forbud mot dobbeltstraff i straffe- I alternativ 2 er det inntatt et annet ledd om at sta- rettspleien vil påtalemyndigheten og domstolene i tens myndigheter skal sikre domstolenes og dommer- prinsippet kunne forfølge og domfelle den enkelte en nes uavhengighet og upartiskhet. rekke ganger under henvisning til den samme lov- K o m i t e e n mener myndighetenes ansvar for å overtredelsen. Dette vil etablere en usikkerhet i sikre borgernes rett til uavhengige og upartiske dom- befolkningen som på sikt vil undergrave tilliten både stoler bør inngå i Grunnloven, og at det av hensyn til til strafferettspleien og rettsstaten. borgernes tilgjengelighet er naturlig å synliggjøre K o m i t e e n mener forbudet mot dobbeltstraff dette sammen med retten til rettferdig rettergang. samtidig er av grunnleggende betydning for den K o m i t e e n innstiller derfor på forslaget til ny § 95 enkeltes forutsigbarhet. Dette gjelder både behovet alternativ 2 B slik at paragrafen kan lyde: for å kunne forutse konsekvensene av ens handlinger, behovet for å legge forhold bak seg, og mulighetene §95 til å starte på nytt eller gå videre med livet sitt. Gjen- tatt straff for samme forhold vil i tillegg oppleves Enhver har rett til å få sin sak avgjort av en uav- som grunnleggende urettferdig, kanskje også som hengig og upartisk domstol innen rimelig tid. Retter- vilkårlig, både for den som rammes og for de som er gangen skal være rettferdig og offentlig. Retten kan vitne til at det skjer. Forbudet mot dobbeltstraff må på likevel lukke rettsmøtet dersom hensynet til partenes denne bakgrunn forstås som en av de helt sentrale privatliv eller tungtveiende allmenne interesser gjør rettssikkerhetsgarantiene i samfunnet. det nødvendig. K o m i t e e n er kjent med at det rår en usikkerhet Statens myndigheter skal sikre domstolenes og i juridiske fagmiljøer knyttet til tolkning av straffebe- dommernes uavhengighet og upartiskhet. grepet, slik dette er foreslått i tredje ledd, når man ser dette i sammenheng med tilsvarende begrep i første §95 ledd. K o m i t e e n har også mottatt henvendelser om Alle har rett til å få saka si avgjord av ein uavhen- dette. gig og upartisk domstol innan rimeleg tid. Rettargan- Straffebegrepet i Grunnloven § 96 første ledd er gen skal vere rettvis og offentleg. Retten kan likevel etter norsk rett tolket noe annerledes enn det tilsva- Innst. 186 S – 2013–2014 25 rende begrep i EMK artikkel 6 nr. 1. Menneskerettig- ment som tolkningsprinsipp for rettsanvendere mer hetsutvalget har imidlertid i sitt forslag til § 96 nytt enn som en skranke for lovgiver. tredje ledd bygget på en forutsetning om at EMK og K o m i t e e n mener tolkningen av likhetsprinsip- EMDs forståelse skal legges til grunn for dette led- pet gjøres mer tilgjengelig med forslaget om å dets vedkommende. beskrive ikke-diskrimineringsprinsippet i samme To ulike straffebegrep i samme bestemmelse kan bestemmelse. Slik understrekes at privilegier ikke skape usikkerhet, ikke minst hos domstolene. Det er skal leses på samme måte som kvotering eller positiv også uryddig å legge opp til at det skal skje to ulike forskjellsbehandling som har som mål å utjevne en tolkninger av samme begrep. eksisterende forskjell i mulighetsfordeling mellom K o m i t e e n har respekt for innspillene som har grupper eller personer på grunnlag av egenskaper hos kommet, og er opptatt av at Stortinget får en så grun- den enkelte. Medlemmene viser derimot til dig og opplyst behandling av hver enkelt paragraf og NOU:2009:14 Diskrimineringslovutvalget, hvor ledd i Grunnloven som mulig. Ved å bruke noe mer slike grunnlag blir drøftet for tolkning. tid på forslaget til § 96 tredje ledd vil man skape sik- Retten til ikke å bli diskriminert skal leses som en kerhet for at alle sider av tolkningsspørsmålet omtalt skranke for lovgiver og en individuell rettighet. ovenfor blir belyst. K o m i t e e n har derfor, med samtykke fra presi- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- dentskapet, besluttet å innstille på å utsette behand- mene fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener lingen av forslaget til § 96 tredje ledd i medhold av videre at en opplisting i Grunnloven av diskrimine- Stortingets forretningsorden § 31 fjerde ledd annet ringsgrunnlag ikke vil tjene formålet, all den tid det punktum. gjør bestemmelsen mer rigid, og dermed øker faren Når det gjelder forslaget til § 96 fjerde ledd, er for å utelate fremtidige grunnlag for diskriminering komiteen her enig med Menneskerettighetsutvalget. som nå er vanskelige å forutse. Det er prinsippene om K o m i t e e n innstiller derfor på at § 96 nytt likebehandling og ikke-diskriminering som bør ha annet ledd, skal lyde: grunnlovs rang. En fordel med å grunnlovfeste en åpen kategori fremfor å liste opp særlige forhold som Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil erfaringsmessig kan føre til diskriminering, er at den skyld er bevist etter loven. vil sikre at diskriminering som åpenbart er usaklig og har sammenheng med vesentlige forhold ved en per- Alle har rett til å bli rekna som uskuldige til skuld son, blir omfattet. F l e r t a l l e t ønsker å unngå de er prova etter lova. politiske og rettslige utfordringer som oppstår ved å skille skarpt mellom de forhold som listes opp og de K o m i t e e n innstiller videre på at § 96 nytt forhold som ikke listes opp. fjerde ledd, skal lyde: På dette grunnlag innstiller f l e r t a l l e t på § 98 Ingen kan dømmes til å avstå fast eiendom eller nytt første ledd alternativ B og nytt annet ledd alter- samlet formue, med mindre verdiene er benyttet til nativ 1 B slik at paragrafen lyder: eller er utbytte fra en straffbar handling. § 98 Ingen kan dømmast til å avstå fast eigedom eller Alle er like for loven. heile eiga si om ikkje verdiane er nytta til eller er Intet menneske må utsettes for usaklig eller ufor- utbyte frå ei strafflagd handling. holdsmessig forskjellsbehandling.

2.1.6 Grunnloven § 98 – likhetsprinsippet- og § 98 ikke-diskrimineringsprinsippet Alle er like for lova. K o m i t e e n mener likhetsprinsippet og ikke- Ikkje noko menneske må utsetjast for usakleg diskrimineringsprinsippet bør grunnlovfestes. Men- eller mishøveleg forskjellsbehandling. neskerettighetsutvalget har foreslått en ny § 98 i Grunnloven om dette. Den vil ikke endre dagens Komiteens medlemmer fra Venstre rettstilstand, men befeste et vesentlig prinsipp i det og Sosialistisk Venstreparti viser til at men- norske demokratiet. Likhet skal her leses som en neskerettighetskonvensjonene og diskrimineringsbe- beskrivelse av tanken om at alle er like for loven, stemmelsene i de nordiske lands grunnlover lister hvilket har vært praktisert av domstolene i lang tid, opp ulike diskrimineringsgrunnlag. D i s s e m e d - og skal ligge til grunn for all tolkning og anvendelse l e m m e r mener at en slik opplisting gir en lettere av statlig makt. Konsekvensen skal leses som at lov- forståelse for hvilke personlige kjennetegn man ikke giver ikke vil ha adgang til å gi privilegier til enkelte kan diskriminere på grunnlag av og vil gi ikke-diskri- personer eller grupper i samfunnet. Bestemmelsen er mineringsbestemmelsen en sterkere signaleffekt. 26 Innst. 186 S – 2013–2014

Disse medlemmer deler Likestillings- og diskri- tiet og Kristelig Folkeparti, mener kirkefor- mineringsombudets synspunkt i brev til Menneske- liket og dagens § 16 første punktum godt verner rettighetslovutvalget 28. oktober 2011 hvor det står: tanke-, religions- og samvittighetsfriheten. F l e r - t a l l e t ønsker ikke at det skal oppstå tolkningstvil «LDO mener at Grunnloven bør signalisere at om den nye foreslåtte paragraf og ønsker således å diskrimineringsvernet særlig er ment å beskytte mennesker som på grunn av vesentlige trekk ved deres opprettholde dagens bestemmelse. person eller gruppetilhørighet er spesielt utsatt for På denne bakgrunn foreslår f l e r t a l l e t at forsla- diskriminering. Et diskrimineringsforbud som ikke get om å oppheve § 16 første punktum og å vedta en nevner noen diskrimineringsgrunnlag vil ikke gi det ny § 99 ikke bifalles. ønskede signal om at nettopp særlig utsatte mennesker skal sikres rett til det likeverdige norske samfunnet.» Komiteens medlemmer fra Senter- partiet, Venstre, Sosialistisk Venstre- D i s s e m e d l e m m e r påpeker at ved å supplere parti og Miljøpartiet De Grønne går inn for diskrimineringsgrunnlagene med «andre lignende alternativ B. § 16 første punktum oppheves og ny vesentlige forhold ved en person» får man en fleksi- § 99 skal lyde: bel bestemmelse som kan fange opp nye former for diskriminering og aspekter ved de nevnte grunnla- §99 gene som ikke følger direkte av ordlyden. På denne bakgrunn innstiller d i s s e m e d l e m - Enhver har frihet for tanke, samvittighet, religion m e r på Grunnloven § 98 nytt første ledd alternativ B og livsanskuelse. Denne friheten omfatter rett til å og nytt annet ledd alternativ 2 B, slik at paragrafen endre religion eller livssyn etter eget valg, og til å lyder: praktisere sin religion eller sitt livssyn alene eller i fellesskap med andre. §98 Alle er like for loven. §99 Ingen må utsettes for diskriminering på grunnlag Alle har fridom for tanke, samvit, religion og livs- av kjønn, etnisitet, språk, funksjonsevne, seksuell ori- syn. Denne fridommen femner om retten til å skifte entering, kjønnsuttrykk, religion, livssyn, politisk syn, religion eller livssyn etter eige val, og til å praktisere helse, alder eller andre lignende vesentlige forhold religionen eller livssynet åleine eller i lag med andre. ved en person. 2.1.8 Grunnloven § 101 – forenings- og §98 forsamlingsfrihet Alle er like for lova. K o m i t e e n mener foreningsfrihet og forsam- Ingen må diskriminerast på grunnlag av kjønn, lingsfrihet bør ha grunnlovs vern. Forenings- og for- etnisitet, språk, funksjonsevne, seksuell orientering, samlingsfrihet var ikke en selvsagt rettighet da kjønnsuttrykk, religion, livssyn, politisk syn, helse, Grunnloven ble skrevet i 1814, men er det i dag. alder eller andre liknande vesentlege sider ved ein Dette er en rett k o m i t e e n mener bør sikres sam- person. funnsdeltakerne også for fremtiden. Spørsmålet om grunnlovfesting av disse rettighetene overfor mulige Dersom disse medlemmers forslag til nytt annet fremtidige totalitære statsmakter blir stadig aktuali- ledd ikke får flertall, vil d i s s e m e d l e m m e r sub- sert gjennom eksempler på forbud mot fagforeninger. sidiært støtte forslaget til annet ledd alternativ 1 B. Straffeloven, menneskerettsloven og klar sed- vane viser at forenings- og forsamlingsfrihet er en K o m i t e e n foreslår at forslaget til § 98 tredje etablert rettighet i Norge, som k o m i t e e n mener bør ledd ikke bifalles. formaliseres. Unntakene fra denne rettigheten finnes for ulovlige foreninger, dersom foreningen oppfor- 2.1.7 Grunnloven § 99 – religionsfrihet drer til straffbare handlinger og dersom foreningens Prinsippet om tanke-, samvittighets- og reli- «medlemmer forplikter sig til ubetinget Lydighed gionsfriheten har en sentral plass i de internasjonale mod nogen». Straffelovens bestemmelse om å forby menneskerettighetskonvensjoner og i Norge. Men- arrangementer hvor det er berettiget grunn til å frykte neskerettighetsutvalget foreslår en ny § 99 som skal alvorlige forstyrrelser av den offentlige orden, anses erstatte § 16 første punktum. også som et unntak. K o m i t e e n mener forenings- og forsamlingsfri- Komiteens flertall, medlemmene fra het er nært forbundet med utviklingen og ivaretagel- Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- sen av demokratiet. Gjennom foreningsliv og mulig- Innst. 186 S – 2013–2014 27 hetene til å møtes utvikles og styrkes både represen- innstilling (NOU 2009:1 Individ og integritet) tative og deliberative idealer i demokratiet. enstemmig med en anbefaling om grunnlovfesting av K o m i t e e n mener forenings- og forsamlingsfri- retten til personvern og privatlivets fred. het er naturlig å anse som en forlengelse av ytrings- Gjeldende § 102, som forbyr husinkvisisjoner friheten. K o m i t e e n mener bestemmelsen som er unntatt i kriminelle tilfeller, må forstås som et foreslått bekrefter norsk rett og praksis og verner den. begrenset utslag av retten til privatliv. I tillegg utgjør Den er ment som en grunnlovfesting, ingen endring Grunnloven § 100 fjerde ledd annet punktum et av de prinsipper som har gitt dagens rettstilstand. begrenset vern om privatlivets fred, ved at bestem- Grunnlovfesting av forenings- og forsamlingsfrihe- melsen blant annet forbyr brevsensur utenfor såkalte ten gir en rettslig skranke som vil sikre at de virke- «Anstalter», dvs. utenfor fengsler eller psykiatriske midler som bidrar til bevaring av vårt demokrati og institusjoner. Privatlivets fred er uttrykkelig slått fast rettsstat, blir vernet. i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og i K o m i t e e n innstiller på utvalgets forslag til at Verdenserklæringens artikkel 12. nåværende § 99 annet ledd og § 101 oppheves og at K o m i t e e n mener den teknologiske utviklingen ny Grunnloven § 101 skal lyde: gjør at behovet for å formulere kommunikasjon inn i Grunnloven er enda større nå enn tidligere. Teknolo- §101 giutvikling er et gode, men krever mer av oss i hen- Enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde hold til å sikre personvern. seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og poli- K o m i t e e n understreker at forslaget skal leses tiske partier. som at systematisk innhenting, oppbevaring og bruk Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og av opplysninger om andres personlige forhold bare demonstrasjoner. kan finne sted i henhold til lov, benyttes i henhold til Regjeringen har ikke rett til å bruke militær makt lov eller informert samtykke og slettes når formålet mot innbyggerne uten etter lov, med mindre en for- ikke lenger er til stede. samling forstyrrer den offentlige ro og ikke øyeblik- kelig oppløses etter at de lovbestemmelser som angår Komiteens flertall, medlemmene fra opprør, tre ganger høyt og tydelig er opplest for for- Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- samlingen av den sivile øvrighet. tiet, Kristelig Folkeparti og Sosialis- t i s k V e n s t r e p a r t i , viser til at samme GPS-sen- §101 dere som brukes til å redde liv, også ulovlig kan brukes til å overvåke andre. Med formuleringen i for- Alle har rett til å skipe, melde seg inn i og melde slaget uttrykkes at staten har ansvar for å utøve seg ut av foreiningar, medrekna fagforeiningar og respekt for den enkeltes kommunikasjon. Dette sees politiske parti. i sammenheng med personvern. I tillegg til å verne Alle kan møtast i fredelege forsamlingar og mot statlige inngrep, tilsier sammenhengen med øvri- demonstrasjonar. ge rettigheter at retten til personvern og privatliv nå Regjeringa har ikkje rett til å nytte militær makt grunnlovfestes. Slik synliggjøres at disse rettighete- mot innbyggjarane utan etter lov, med mindre ei for- nes finnes på samme nivå som andre rettigheter de samling skiplar den offentlege roa og ikkje skilst åt så må avveies mot, slik som ytringsfriheten og religi- snart den sivile styresmakta tre gonger har lese lov- onsfriheten. føresegnene om opprør høgt og tydeleg for henne. Det alternativ f l e r t a l l e t stiller seg bak, gjør retten til privatliv mv. i første ledd til en rettighet for 2.1.9 Grunnloven § 102 – personvern og person- den enkelte. Når retten er til «respekt for» privatlivet, opplysningsvern er det likevel for å synliggjøre at lovlig etterretning Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny ikke er utelukket, som også diskutert av Menneske- § 102 i Grunnloven om personvern og personopplys- rettighetsutvalget. ningsvern. I dagens grunnlov finnes ikke en generell Av de grunner som er fremhevet av utvalget, er bestemmelse om respekt for privatlivets fred, person- annet ledd utformet mer som en politisk retnings- vern eller personopplysningsvern. linje, som imidlertid også innebærer en ytterste skranke for lovgiver. Samme presisering som her er K o m i t e e n mener at spørsmåetl om grunnlov- foreslått, er gjennomført i samtlige menneskerettig- festing av privatlivets fred, personvern og person- hetskonvensjoner og i EUs Charter of Fundamental opplysningsvern kan sies å ha fått økt aktualitet i de Rights. seneste årene, noe som dels har sammenheng med den teknologiske utvikling, dels med den rettslige Med den begrunnelse innstiller e t a n n e t f l e r - utvikling. Personvernkommisjonen konkluderte i sin tall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, 28 Innst. 186 S – 2013–2014

Høyre og Fremskrittspartiet, på ny §102 samles inn på stadig flere områder av folks liv. Like- alternativ 3 B slik at paragrafen vil lyde: ledes blir det stadig lettere å kombinere informasjon om en person knyttet til ulike deler av ens liv, enten §102 det er privatliv eller arbeidsliv. Dette er den største Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og utfordringen vi står overfor for å sikre personvern og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husran- personopplysningsvern i fremtiden. Erfaring har vist sakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfel- at formuleringene i dagens grunnlovsmessige vern av ler. disse forhold er for svakt. Statens myndigheter skal sikre et vern om den Vern om en privat sfære er grunnleggende i et personlige integritet. liberalt demokrati. Frihet forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlige inngrep i privatlivet, og §102 mot registrering og overvåking som ikke fremtrer som strengt nødvendig. Demokrati forutsetter at det i Alle har rett til respekt for privatlivet og familie- siste instans er borgerne som kontrollerer staten, ikke livet sitt, for heimen sin og kommunikasjonen sin. Det staten som kontrollerer borgerne. må ikkje utførast husransakingar, så nær som i kriminelle tilfelle. Personvernbegrepet er sammensatt og rommer Dei statlege styresmaktene skal sikre eit vern om mange ulike interesser og verdier. Personvern inne- den personlege integriteten.» bærer først og fremst beskyttelse av hjem og pri- vatsfære. Men personvern gjelder også i stor grad Komiteens medlemmer fra Kristelig beskyttelse mot utilbørlig elektronisk behandling og Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og bruk av personopplysninger. Forslagsstillerne mener Miljøpartiet De Grønne foreslår at §102 at det i vår tid er sterkt behov for omsider å etablere alternativ 1 B bifalles, slik at bestemmelsen vil lyde: grunnlovsbeskyttelse for begge disse sidene av personvernet. §102 Både medieutviklingen og utviklingen i det offentliges virksomhet, herunder i forbindelse med Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og bekjempelsen av terror, har gjort vernebehovet for familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. privatsfæren stadig mer prekært. Statens myndigheter skal sikre et vern om den I de siste 25 årene har det vært et vedvarende, personlige integritet og om personlige opplysninger. økende press for å gjøre det enklere å samle, bruke og Systematisk innhenting, oppbevaring og bruk av opp- oppbevare personopplysninger. Den teknologiske lysninger om andres personlige forhold kan bare utviklingen gjør personopplysninger både mer til- finne sted i henhold til lov. gjengelig og mer utsatt for misbruk. Vi legger stadig fra oss elektroniske spor og personlige kjennetegn §102 blant annet via telekommunikasjon, betalingsformid- Alle har rett til respekt for privatlivet og familie- ling og ved å bruke personnummeret vårt. Det store livet sitt, for heimen sin og kommunikasjonen sin. tilfanget av nye nettmedier gjør også at vi i mye stør- Dei statlege styresmaktene skal sikre eit vern om re grad enn tidligere legger fra oss elektroniske spor. den personlege integriteten og om personlege opp- Mengden av disse enkeltsporene kan danne et lysningar. Systematisk innsamling, lagring og bruk mønster, og dagens teknologi gjør det svært enkelt å av opplysningar om andres personlege tilhøve kan finne og misbruke informasjon om andre. I de fleste berre skje i samsvar med lov. moderne konstitusjoner finner vi bestemmelser om vern om privatsfæren, og bestemmelser om beskyt- Dersom dette forslaget ikke får flertall, vil telse av personopplysninger er på vei inn. Det er vik- komiteens medlem fra Sosialistisk Ven- tig at disse verdier også i Norge bringes opp på s t r e p a r t i subsidiært støtte alternativ 4 B og atter samme nivå i hierarkiet av rettsregler som bl.a. subsidiært støtte alternativ 3 B. bestemmelsene om ytrings- og informasjonsfrihet. Dette kan bare skje gjennom grunnlovfesting. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne vil Komiteens medlemmer fra Senter- subsidiært støtte alternativ 3 B. p a r t i e t o g V e n s t r e foreslår at alternativ 4 B bifalles, slik at bestemmelsen vil lyde: Komiteens medlemmer fra Senter- p a r t i e t o g V e n s t r e vil primært foreslå at alternativ 4 B bifalles. Bakgrunnen for dette er at den tek- § 102 nologiske utviklingen gjør at personopplysninger Enhver har rett til respekt for privatliv og hjem. Innst. 186 S – 2013–2014 29

Enhver har rett til beskyttelse av personopplys- K o m i t e e n mener en grunnlovfesting både vil ninger om seg selv, til innsyn i slike opplysninger og ha politisk og symbolsk betydning. Barns tilstedevæ- til om nødvendig å kunne korrigere innholdet. Slike relse i samfunnet vil bli tydelig verdsatt og deres opplysninger kan bare benyttes i samsvar med uttryk- barndom vernet om. Politisk vil det ha betydning at kelig angitte formål og på grunnlag av lov eller infor- beslutningstakerne har dette mål for politikkutfor- mert samtykke fra den opplysningen gjelder. De skal mingen. Ved utforming av lover kan man ikke se bort slettes når formålet ikke lenger er til stede. fra barns behov for gode oppvekstsvilkår og beskyttelse mot overgrep. §102 Motsatt vil det å la være å grunnlovfeste barns Alle har rett til respekt for privatliv og heim. rettigheter nå være et sterkt signal om at vi ikke Alle har rett til tryggleik for personopplysningar ønsker å sikre barns rettigheter best mulig også for om seg sjølve, til innsyn i slike opplysningar og til å fremtiden. Tross Norges status som foregangsland kunne rette innhaldet om det trengst. Slike opplysnin- nettopp for barns rettigheter har Norge ikke villet gar kan berre nyttast i samsvar med uttrykkeleg anerkjenne individuell klageadgang under Barnekon- namngjevne føremål og på grunnlag av lov eller vensjonen, blant annet med den begrunnelse at vi iva- informert samtykke frå den opplysninga gjeld. Opp- retar barns rettigheter godt nok her hjemme. Dette lysningane skal slettast når føremålet ikkje lenger er resonnementet vil fremstå inkonsekvent dersom til stades. Norge ikke nå beskytter barns rettigheter i Grunnlo- ven. Dersom alternativ 4 B ikke bifalles, stemmer K o m i t e e n viser til at i dagens grunnlov er barn disse medlemmer subsidiært for alternativ 1B, kun direkte omtalt i den nye ytringsfrihetsbestem- og atter subsidiært for alternativ 3 B, slik at det melsen i § 100 fjerde ledd. Menneskerettighetsutval- grunnlovfestede personvernet blir tydeligere og ster- get har foreslått en ny § 104 i Grunnloven om barns kere enn slik det er i dagens grunnlovsparagrafer. rettigheter. Menneskerettighetsutvalgets forslag til paragra- 2.1.10 Grunnloven § 104 – barns rettigheter fens første ledd er å lese som en overbygning for K o m i t e e n mener det er en svakhet ved den bestemmelsen og oppfattelse av barn i statsstyrelsen. norske grunnloven at den ikke speiler det særlige Formuleringen «barn har krav på respekt for sitt men- vern barn har i norsk og europeisk rett. Alle sårbare neskeverd» signaliserer at barn ikke har mindre verdi grupper kan ikke ha særvern i en grunnlov. Barn er enn voksne. Den illustrerer rettslig at de øvrige men- imidlertid i en særstilling. Ikke bare er de sårbare og neskerettighetsbestemmelsene også gjelder barn. har særlige behov for vern for å kunne leve frie, K o m i t e e n mener barns rett til medbestem- trygge og verdige liv; de er også i en spesiell avhen- melse ikke lar seg utlede av de andre menneskerettig- gighetsstilling, og det i en særlig formativ fase av det hetene. En slik bestemmelse vil være i tråd med liv de skal kunne bruke til å utøve de friheter og ret- Innst. O. nr. 92 (2002–2003), punkt 5.1, justiskomi- tigheter som tilkommer alle. Barndommens særlige teens uttalelse om barns medbestemmelsesrett. Med- avhengige stilling angår oss alle. bestemmelsen må følge alder og modenhet når den K o m i t e e n mener et sentralt trekk ved alle tillegges vekt. menneskerettigheter er at de gjelder alle mennesker, Forslagsstillerne har fremmet to alternative for- også barn. Barn har i likhet med voksne rett til liv, rett slag til bestemmelsens første ledd, tre alternative for- til ytringsfrihet og rett til beskyttelse mot slaveri og slag til bestemmelsens annet ledd, og fem alternative tortur. I dagens grunnlov er barn kun direkte omtalt i forslag til tredje ledd. Det fremgår av forslaget at § 100 fjerde ledd (innskrenkninger i ytringsfriheten tredje ledd alternativ 1 B til 5 B eventuelt kan vedtas dersom det er nødvendig for å beskytte barn). Samti- som nytt § 104 fjerde ledd, med et annet av alternati- dig er barns rettigheter regulert i Barnekonvensjonen vene som tredje ledd. av 1989, og i flere artikler i SP-, ØSK-, ILO-konvensjonene. Våre nordiske naboland og en rekke øvrige FØRSTE LEDD europeiske land omtaler barn i sine konstitusjoner. Også EUs charter har sett behovet for og betydningen Komiteens flertall, medlemmene fra av å verne om barn i særdeleshet. K o m i t e e n viser Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- til at den økende bevissthet omkring barn i mennes- t i e t o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at bruken av kerettighetsbildet kan ha en sammenheng med økt «gjelder» i bestemmelsen skal leses som «angår». kunnskap om overgrep mot barn og om langvarige Med dette understreker komiteen at barn har rett til å skadevirkninger som kan ramme barn i fattigdom bli hørt, som individ og ikke som gruppe, i saker som eller barn som er utsatt for omsorgssvikt. Bestemmel- angår dem direkte, til forskjell fra i saker hvor de kan sene skal leses som et vern mot dette. være berørt. F l e r t a l l e t viser til Menneskerettig- 30 Innst. 186 S – 2013–2014 hetsutvalgets drøfting av dette på s. 191 i Dokument Komiteens medlemmer fra Høyre, 16 (2011–2012). Fremskrittspartiet og Kristelig Folke- F l e r t a l l e t innstiller med dette på § 104 første p a r t i viser til forskjell mellom bruken av «et grunn- ledd alternativ 1 B som vil lyde: leggende hensyn» og «det grunnleggende hensyn». «Et grunnleggende» tolkes som et tillegg til andre Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. hensyn og gir ikke forrang for andre hensyn. Prinsip- De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem pet om barns beste er av stor, men ikke avgjørende selv, og deres mening skal tillegges vekt i overens- betydning. stemmelse med deres alder og utvikling. K o m i t e e n mener både handlinger og avgjørel- Born har krav på respekt for menneskeverdet sitt. ser som berører barn skal ta opp i seg dette hensyn, Dei har rett til å bli høyrde i spørsmål som gjeld dei og innstiller med dette på § 104 andre ledd alternativ sjølve, og det skal leggjast vekt på meininga deira i 3 B, slik at bestemmelsen vil lyde: samsvar med alderen og utviklingssteget. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, Komiteens medlemmer fra Kristelig skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Ven- streparti og Miljøpartiet De Grønne Ved handlingar og i avgjerder som vedkjem born, understreker at barns rett til deltakelse og medbe- skal kva som er best for barnet, vere eit grunnleg- stemmelse er et av de grunnleggende prinsippene i gjande omsyn.» barnekonvensjonen. Disse medlemmer viser til at blant annet Barneombudet og Unicef anbefaler at TREDJE LEDD komiteen velger alternativ 2 B hvor «berører» erstat- K o m i t e e n mener en grunnlovsbestemmelse ter «gjelder», for at bestemmelsen best skal være i om barns rettigheter også bør inneholde en bestem- samsvar med barnekonvensjonen artikkel 12. På melse om vern av barnets personlige integritet. Bar- denne bakgrunn innstiller d i sse medlemmer på nets rett til vern om sin personlige integritet gjelder § 104 første ledd alternativ 2 B, slik at bestemmelsen uavhengig av hvor barnet bor, eller hvor barnet har vil lyde: sitt opphold. Dette innebærer at barnets personlige integritet skal ivaretas enten barnet bor med sin fami- Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. lie eller oppholder seg i for eksempel fosterhjem, bar- De har rett til å bli hørt i spørsmål som berører dem nehjem eller fengsel. Uttrykket «rett til vern» peker selv, og deres mening skal tillegges vekt i overens- på at statens myndigheter har en plikt til å sørge for stemmelse med deres alder og utvikling. et regelverk og for håndhevelse av et regelverk som på best mulig måte kan verne barnet mot utnyttelse, Born har krav på respekt for menneskeverdet sitt. vold og mishandling. Dei har rett til å bli høyrde i spørsmål som gjeld dei sjølve, og det skal leggjast vekt på meininga deira i Komiteens flertall, medlemmene fra samsvar med alderen og utviklingssteget. Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grøn- Dersom dette forslaget ikke får flertall, vil d i s s e n e , innstiller på § 104 tredje ledd alternativ 2 B, slik m e d l e m m e r subsidiært støtte alternativ 1 B. at bestemmelsen vil lyde: Barn har rett til vern om sin personlige integritet. ANDRE LEDD Statens myndigheter skal legge forholdene til rette K o m i t e e n mener prinsippet om at beslutninger for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den som angår barn skal ta hensyn til barns beste, strekker nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige seg utover foreldreansvar, bosted og samvær. I norsk trygghet. rett finner man prinsippet blant annet i barnevernloven, utlendingsloven og i Barnekonvensjonen Born har rett til vern om den personlege integri- artikkel 3. K o m i t e e n viser til Menneskerettighets- teten sin. Dei statlege styresmaktene skal leggje til utvalgets understrekning av at dette bør og kan fast- rette for utviklinga til barnet og mellom anna sjå til settes i Grunnloven uten at det endrer dagens rettstil- at det får den økonomiske, sosiale og helsemessige stand. tryggleiken som det treng. Vekten barns beste skal gis, må sees ut fra hvor sterkt berørt barnet er og hvor alvorlig beslutningen Komiteens medlemmer fra Høyre, er for barnet. Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti Innst. 186 S – 2013–2014 31 o g S e n t e r p a r t i e t foreslår at tredje ledd alternativ rekna vern mot vald, mishandling, seksuell utnytting 1 B bifalles, slik at bestemmelsen vil lyde: og andre liknande tilhøve som kan skade barnet. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. 2.1.11 Grunnloven § 106 – bevegelsesfrihet Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den K o m i t e e n mener bevegelsesfrihet bør gis nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige grunnlovs vern. Menneskerettighetsutvalget har fore- trygghet, fortrinnsvis i egen familie. slått en ny § 106 i Grunnloven om bevegelsesfrihet. Utvalget viser til at bevegelsesfrihet innebærer en rett Born har rett til vern om den personlege integri- for alle med lovlig opphold i et land til å bevege seg teten sin. Dei statlege styresmaktene skal leggje til fritt innenfor landets grenser og til fritt å velge hvor i rette for utviklinga til barnet og mellom anna sjå til landet de vil bosette seg. Dernest innebærer bevegel- at det får den økonomiske, sosiale og helsemessige sesfrihet en rett for statsborgere til å forlate landet og tryggleiken som det treng, helst i sin eigen familie. til å reise inn igjen. I forlengelsen av retten til fri bevegelse finnes en århundrelang tradisjon for at personer som forfølges i sitt hjemland, skal gis beskyt- Komiteens flertall, medlemmene fra telse i et annet. Dette omtales gjerne som asyl. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Forslagsstillerne fremmer to alternative forslag Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, til første ledd i bestemmelsen. Alternativ 1 er i sam- Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser svar med forslaget fra Menneskerettighetsutvalget til forslaget til ny Grunnloven § 103, jf. Innst. S nr. om at enhver som oppholder seg lovlig i riket, fritt 183 (2013–2014) og definisjonen av familie, der det kan bevege seg innenfor rikets grenser og velge sitt blant annet står at storsamfunnet ikke kan ta valg om bosted der. Alternativ 2 gjelder norske borgere og samlivsform for voksne mennesker. Videre viser andre med lovlig opphold i riket. f l e r t a l l e t til at tilføyelsen «fortrinnsvis i egen K o m i t e e n innstiller på § 106 første ledd alter- familie» ikke skal leses som at foreldrenes rett går nativ 1 B og andre ledd alternativ 1 B, slik at paragra- foran barnets beste. fen vil lyde:

Komiteens medlemmer fra Arbeider- §106 p a r t i e t o g V e n s t r e stemmer subsidiært for tredje ledd alternativ 1 B. K o m i t e e n s m e d l e m - Enhver som oppholder seg lovlig i riket, kan fritt m e r f r a H ø y r e viser til at familien kan defineres bevege seg innenfor rikets grenser og velge sitt som et normdannende fellesskap mellom barn og en bosted der. eller flere voksne omsorgspersoner. Ingen kan nektes å forlate riket med mindre det er nødvendig av hensyn til en effektiv rettsforfølgelse eller for avtjening av verneplikt. Norske statsborgere FJERDE LEDD kan ikke nektes adgang til riket. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk §106 Venstreparti og Miljøpartiet De Grøn- Alle som oppheld seg lovleg i riket, kan fritt fer- n e , viser til at barns sårbarhet og avhengighet av dast innanfor grensene og velje bustad der. voksenpersoner gjør dem særlig utsatt for blant annet Ingen kan nektast å forlate riket om det ikkje utnyttelse, vold, mishandling og omsorgssvikt. trengst av omsyn til effektiv rettsforfølging eller fordi F l e r t a l l e t mener derfor det bør fremgå spesifikt i dei skal gjere verneplikt. Norske statsborgarar kan Grunnloven at staten plikter å iverksette tiltak for å ikkje nektast tilgjenge til riket. beskytte barn mot vold, mishandling, seksuell utnyttelse og andre lignende forhold som kan skade bar- 2.1.12 Grunnloven § 113 – legalitetsprinsippet net. På denne bakgrunn innstiller f l e r t a l l e t også K o m i t e e n mener legalitetsprinsippet – at myn- på et nytt fjerde ledd (alternativ 3 B) som skal lyde: dighetenes inngrep overfor den enkelte må ha hjemmel i lov eller annet rettsgrunnlag – er grunnlaget for Statens myndigheter skal iverksette tiltak for å forståelsen av rettsstaten. Dette bør komme til beskytte barnets personlige integritet, herunder uttrykk i Grunnloven. Menneskerettighetsutvalget beskyttelse mot vold, mishandling, seksuell utnyttelse har foreslått en ny § 113 i Grunnloven om legalitets- og andre liknende forhold som kan skade barnet. prinsippet. I tråd med det generelle målet om å bidra til at Dei statlege styresmaktene skal setje i verk tiltak Grunnloven inneholder de sentrale deler av vår stats- for å verne den personlege integriteten til born, med- skikk, mener k o m i t e e n legalitetsprinsippets posi- 32 Innst. 186 S – 2013–2014 sjon som konstitusjonell sedvanerett bør formalise- leggende svekke vårt demokrati. Denne bestemmel- res. K o m i t e e n merker seg at Menneskerettighets- sen kan plasseres i nytt kapittel E, men for at retten til utvalget viser til at en generell grunnlovfesting av frie og hemmelige valg skal kunne leses i sammen- legalitetsprinsippet i utgangspunktet ikke vil endre heng med andre demokratiske rettigheter (§ 50 stem- dagens rettstilstand. Prinsippet gjelder uansett i norsk meretten), er det naturlig å plassere disse sammen i rett og har like stor gjennomslagskraft som om det kapittel C. skulle stått skriftlig i Grunnloven. Menneskerettighetsutvalget har fremmet forslag K o m i t e e n innstiller med dette på § 113 Alter- til flere alternative plasseringer av bestemmelsen, nativ 1 B, slik at paragrafen vil lyde: enten som § 49 nytt annet punktum, som § 50 første ledd nytt første punktum eller som ny § 52. §113 K o m i t e e n mener at retten til frie og hemme- Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må lige valg bør grunnlovfestes som § 49 nytt annet ha grunnlag i lov. punktum i Grunnloven, slik at punktumet vil lyde:

§113 Stortingets representanter velges gjennom frie og hemmelige valg. Styresmaktene må ha grunnlag i lov for å gripe inn overfor einskildmennesket. Stortingsrepresentantane blir valde gjennom frie og hemmelege val. 2.1.13 Grunnloven § 114 – domstolenes prøvingsrett K o m i t e e n har respekt for innspillene som har 3. Forslag fra mindretall fremkommet i den offentlige debatt når det gjelder forslaget til ny Grunnloven § 114 om domstolenes Forslag fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne: prøvingsrett. K o m i t e e n er opptatt av at Stortinget Forslag 1 skal få en så grundig og opplyst behandling av hver VI enkelt paragraf i Grunnloven som mulig. Ved å bruke noe mer tid på forslaget vil det skapes større sikker- Nåværende § 92 flyttes til nytt kapittel F og får nytt het for at alle sider av tolkningsspørsmålet knyttet til paragrafnummer. bestemmelsen blir belyst. K o m i t e e n har derfor, med samtykke fra presi- Nåværende § 110 c oppheves. dentskapet, besluttet å innstille på å utsette behandlingen av romertall XXIV i forslaget i medhold av Ny § 92 skal lyde: Stortingets forretningsorden § 31 fjerde ledd annet Alternativ 4 B (bokmål og nynorsk): punktum. K o m i t e e n vil fremme innstilling til bestemmelsen på et senere tidspunkt. §92 2.1.14 Grunnloven §§ 49, 50 og 52 – frie og Alle mennesker er født frie og like. hemmelige valg Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene. Vårt moderne demokrati er bygget opp omkring den enkeltes deltagelse i beslutningsprosessene. Når §92 folket samles til valg i valgtinget utgjør de den viktigste grunnsteinen i det demokratiske Norge. Alle menneske er født frie og like. K o m i t e e n mener paragrafene som omhandler del- Dei statlege styresmaktene skal respektere og takelse i demokratiske prosesser er grunnleggende i tryggje menneskerettane. vårt moderne demokrati, og en del av de sivile og politiske menneskerettighetene. I dag er disse regu- Forslag fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti: lert i valgloven. Forslag 2 K o m i t e e n mener at det å løfte prinsippet om frie og hemmelige valg inn i Grunnloven vil synlig- XIII gjøre den grunnleggende betydning frie og hemme- Ny § 98 annet ledd skal lyde: lige valg har for det norske statsstyret. Den symbolske, politiske og rettslige betydningen vil være at det Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): blir vanskeligere for fremtidige politiske regimer å Ingen må utsettes for diskriminering på grunnlag sette disse prinsippene til side, og en garanti for at et av kjønn, etnisitet, språk, funksjonsevne, seksuell simpelt stortingsflertall ikke kan rive ned eller grunn- orientering, kjønnsuttrykk, religion, livssyn, politisk Innst. 186 S – 2013–2014 33 syn, helse, alder eller andre lignende vesentlige for- Dei statlege styresmaktene skal sikre eit vern om hold ved en person. den personlege integriteten og om personlege opplysningar. Systematisk innsamling, lagring og bruk Ingen må diskriminerast på grunnlag av kjønn, av opplysningar om andres personlege tilhøve kan etnisitet, språk, funksjonsevne, seksuell orientering, berre skje i samsvar med lov. kjønnsuttrykk, religion, livssyn, politisk syn, helse, alder eller andre liknande vesentlege sider ved ein Forslag fra Senterpartiet og Venstre: person. Forslag 5 Forslag fra Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk XVII Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne: § 102 oppheves. Forslag 3 XV Ny § 102 skal lyde: § 16 første punktum oppheves. Alternativ 4 B (bokmål og nynorsk): §102 Nåværende § 99 oppheves. Enhver har rett til respekt for privatliv og hjem. Ny § 99 skal lyde: Enhver har rett til beskyttelse av personopplys- Alternativ B (bokmål og nynorsk): ninger om seg selv, til innsyn i slike opplysninger og til om nødvendig å kunne korrigere innholdet. Slike §99 opplysninger kan bare benyttes i samsvar med uttryk- Enhver har frihet for tanke, samvittighet, religion kelig angitte formål og på grunnlag av lov eller infor- og livsanskuelse. Denne friheten omfatter rett til å mert samtykke fra den opplysningen gjelder. De skal endre religion eller livssyn etter eget valg, og til å slettes når formålet ikke lenger er til stede. praktisere sin religion eller sitt livssyn alene eller i fellesskap med andre. §102 §99 Alle har rett til respekt for privatliv og heim. Alle har fridom for tanke, samvit, religion og Alle har rett til tryggleik for personopplysningar livssyn. Denne fridommen femner om retten til å om seg sjølve, til innsyn i slike opplysningar og til å skifte religion eller livssyn etter eige val, og til å kunne rette innhaldet om det trengst. Slike opplys- praktisere religionen eller livssynet åleine eller i lag ningar kan berre nyttast i samsvar med uttrykkeleg med andre. namngjevne føremål og på grunnlag av lov eller informert samtykke frå den opplysninga gjeld. Opp- Forslag fra Kristelig Folkeparti, Sosialistisk lysningane skal slettast når føremålet ikkje lenger er Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne: til stades. Forslag 4 Forslag fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialis- XVII tisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne: § 102 oppheves. Forslag 6 Ny § 102 skal lyde: XVIII Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): § 104 oppheves. §102 Ny § 104 første ledd skal lyde: Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): Statens myndigheter skal sikre et vern om den Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. personlige integritet og om personlige opplysninger. De har rett til å bli hørt i spørsmål som berører dem Systematisk innhenting, oppbevaring og bruk av selv, og deres mening skal tillegges vekt i overens- opplysninger om andres personlige forhold kan bare stemmelse med deres alder og utvikling. finne sted i henhold til lov. Born har krav på respekt for menneskeverdet sitt. §102 Dei har rett til å bli høyrde i spørsmål som gjeld dei Alle har rett til respekt for privatlivet og familie- sjølve, og det skal leggjast vekt på meininga deira i livet sitt, for heimen sin og kommunikasjonen sin. samsvar med alderen og utviklingssteget. 34 Innst. 186 S – 2013–2014

Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig E. Folkeparti og Senterpartiet: V Forslag 7 Overskriften til kapittel E skal lyde: XX Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): Ny § 104 tredje ledd skal lyde: E. Menneskerettigheter Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette E. Menneskerettar for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige F. trygghet, fortrinnsvis i egen familie. VI Born har rett til vern om den personlege integri- Nåværende § 92 flyttes til nytt kapittel F og får nytt teten sin. Dei statlege styresmaktene skal leggje til paragrafnummer. rette for utviklinga til barnet og mellom anna sjå til at det får den økonomiske, sosiale og helsemessige Nåværende § 110 c oppheves. tryggleiken som det treng, helst i sin eigen familie. Ny § 92 skal lyde: Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): 4. Komiteens tilråding §92 K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser Statens myndigheter skal respektere og sikre til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om men- vedtak: neskerettigheter.

A. §92 I Dei statlege styresmaktene skal respektere og Forslag til opphevelse av § 16 første punktum – tryggje menneskerettane slik dei er fastsette i denne bifalles ikke. grunnlova og i traktatar om menneskerettar som er bindande for Noreg. B. G. II VII § 49 nytt annet punktum skal lyde: § 94 oppheves. Alternativ B (bokmål og nynorsk): Stortingets representanter velges gjennom frie og § 99 første ledd oppheves. hemmelige valg. Ny § 94 skal lyde: Stortingsrepresentantane blir valde gjennom frie og hemmelege val. Alternativ B (bokmål og nynorsk): §94 C. Ingen må fengsles eller berøves friheten på annen III måte uten i lovbestemte tilfeller og på den måte som lovene foreskriver. Frihetsberøvelsen må være nød- Forslag til endringer i § 50 – bifalles ikke. vendig og ikke utgjøre et uforholdsmessig inngrep. Den pågrepne skal snarest mulig fremstilles for D. en domstol. Andre som er berøvet sin frihet, kan få IV frihetsberøvelsen prøvet for domstolene uten ugrun- net opphold. Forslag til endringer i § 52 – bifalles ikke. De som uberettiget har arrestert noen eller ulovlig holdt noen fengslet, står til ansvar for vedkommende. Innst. 186 S – 2013–2014 35

§94 J. Ingen må fengslast eller bli fråteken fridommen XI på anna vis utan i dei tilfella og på den måten som lovene fastset. Fridomstapet må vere naudsynt og ikkje § 104 oppheves. utgjere eit mishøveleg inngrep. Den pågripne skal snarast råd framstillast for ein § 96 nytt fjerde ledd skal lyde: domstol. Andre som er fråtekne fridommen, kan få fridomstapet prøvd for domstolane utan grunnlaus Alternativ B (bokmål og nynorsk): dryging. Ingen kan dømmes til å avstå fast eiendom eller Dei som utan rett har arrestert nokon eller halde samlet formue, med mindre verdiene er benyttet til nokon ulovleg fengsla, står til ansvar for vedkom- eller er utbytte fra en straffbar handling. mande. Ingen kan dømmast til å avstå fast eigedom eller H. heile eiga si om ikkje verdiane er nytta til eller er utbyte frå ei strafflagd handling. VIII § 95 oppheves. K.

§ 98 oppheves. XII § 95 oppheves.

Ny § 95 skal lyde: § 98 oppheves. Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): §95 § 101 oppheves. Enhver har rett til å få sin sak avgjort av en uav- § 103 oppheves. hengig og upartisk domstol innen rimelig tid. Retter- gangen skal være rettferdig og offentlig. Retten kan Ny § 98 første ledd skal lyde: likevel lukke rettsmøtet dersom hensynet til partenes privatliv eller tungtveiende allmenne interesser gjør Alternativ B (bokmål og nynorsk): det nødvendig. Alle er like for loven. Statens myndigheter skal sikre domstolenes og dommernes uavhengighet og upartiskhet. Alle er like for lova.

§95 L. Alle har rett til å få saka si avgjord av ein uavhengig og upartisk domstol innan rimeleg tid. Rettargan- XIII gen skal vere rettvis og offentleg. Retten kan likevel Ny § 98 annet ledd skal lyde: stengje rettsmøtet dersom omsynet til privatlivet til Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): partane eller tungtvegande allmenne interesser krev det. Intet menneske må utsettes for usaklig eller ufor- Dei statlege styresmaktene skal sikre at domsto- holdsmessig forskjellsbehandling. lane og dommarane er uavhengige og upartiske. Ikkje noko menneske må utsetjast for usakleg el- I. ler mishøveleg forskjellsbehandling.

IX M. § 96 nytt annet ledd skal lyde: XIV Alternativ B (bokmål og nynorsk): Forslag til § 98 nytt tredje ledd – bifalles ikke. Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven. N.

Alle har rett til å bli rekna som uskuldige til skuld XV er prova etter lova. Forslag til ny § 99 – bifalles ikke. 36 Innst. 186 S – 2013–2014

O. Dei statlege styresmaktene skal sikre eit vern om den personlege integriteten. XVI § 99 annet ledd oppheves. Q.

§ 101 oppheves. XVIII § 104 oppheves. Ny § 101 skal lyde: Ny § 104 første ledd skal lyde: Alternativ B (bokmål og nynorsk): Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): §101 Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. Enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og poli- selv, og deres mening skal tillegges vekt i overens- tiske partier. stemmelse med deres alder og utvikling. Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner. Born har krav på respekt for menneskeverdet sitt. Regjeringen har ikke rett til å bruke militær makt Dei har rett til å bli høyrde i spørsmål som gjeld dei mot innbyggerne uten etter lov, med mindre en for- sjølve, og det skal leggjast vekt på meininga deira i samling forstyrrer den offentlige ro og ikke øyeblik- samsvar med alderen og utviklingssteget. kelig oppløses etter at de lovbestemmelser som angår opprør, tre ganger høyt og tydelig er opplest for for- R. samlingen av den sivile øvrighet. XIX §101 Ny § 104 annet ledd skal lyde: Alle har rett til å skipe, melde seg inn i og melde Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk): seg ut av foreiningar, medrekna fagforeiningar og politiske parti. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, Alle kan møtast i fredelege forsamlingar og de- skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. monstrasjonar. Regjeringa har ikkje rett til å nytte militær makt Ved handlingar og i avgjerder som vedkjem mot innbyggjarane utan etter lov, med mindre ei for- born, skal kva som er best for barnet, vere eit grunn- samling skiplar den offentlege roa og ikkje skilst åt så leggjande omsyn. snart den sivile styresmakta tre gonger har lese lovfø- resegnene om opprør høgt og tydeleg for henne. S. XX P. Ny § 104 tredje ledd skal lyde: XVII Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): § 102 oppheves. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Ny § 102 skal lyde: Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk): nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige §102 trygghet. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransa- Born har rett til vern om den personlege integri- kelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. teten sin. Dei statlege styresmaktene skal leggje til Statens myndigheter skal sikre et vern om den rette for utviklinga til barnet og mellom anna sjå til at personlige integritet. det får den økonomiske, sosiale og helsemessige tryggleiken som det treng. §102 Ny § 104 fjerde ledd skal lyde: Alle har rett til respekt for privatlivet og familie- livet sitt, for heimen sin og kommunikasjonen sin. Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk): Det må ikkje utførast husransakingar, så nær som i Statens myndigheter skal iverksette tiltak for å kriminelle tilfelle. beskytte barnets personlige integritet, herunder be- Innst. 186 S – 2013–2014 37 skyttelse mot vold, mishandling, seksuell utnyttelse V. og andre liknende forhold som kan skade barnet. XXIII Dei statlege styresmaktene skal setje i verk tiltak Ny § 113 skal lyde: for å verne den personlege integriteten til born, med- Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): rekna vern mot vald, mishandling, seksuell utnytting og andre liknande tilhøve som kan skade barnet. §113 Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må T. ha grunnlag i lov.

XXI §113 § 106 flyttes til nytt kapittel F og får nytt paragraf- Styresmaktene må ha grunnlag i lov for å gripe nummer. inn overfor einskildmennesket.

Ny § 106 første ledd skal lyde: W. Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): XXV Enhver som oppholder seg lovlig i riket, kan fritt bevege seg innenfor rikets grenser og velge sitt bo- Alternativ B (bokmål og nynorsk): sted der. F. Alminnelige bestemmelser

Alle som oppheld seg lovleg i riket, kan fritt ferdast innanfor grensene og velje bustad der. F. Allmenne føresegner

U. X. XXII XXVI Ny § 106 annet ledd skal lyde: Stortinget får fullmakt til ved alminnelig fler- tallsvedtak å redigere paragraf- og leddnummer i og Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): henvisninger til bestemmelser som berøres av at det Ingen kan nektes å forlate riket med mindre det er blir vedtatt et nytt kapittel E i Grunnloven om men- nødvendig av hensyn til en effektiv rettsforfølgelse neskerettigheter eller som berøres av at alternativer i eller for avtjening av verneplikt. Norske statsborgere forslaget her blir vedtatt. kan ikke nektes adgang til riket. Grunnlovsforslag fremsatt i sesjonen 2011–2012 som angår bestemmelser som berøres av at det blir Ingen kan nektast å forlate riket om det ikkje vedtatt et nytt kapittel E i Grunnloven om menneske- trengst av omsyn til effektiv rettsforfølging eller for- rettigheter eller av at alternativer i forslaget her blir di dei skal gjere verneplikt. Norske statsborgarar kan vedtatt, behandles ut fra bestemmelsenes nye ledd- ikkje nektast tilgjenge til riket. og paragrafnummerering.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 7. mai 2014

Martin Kolberg Jette F. Christensen leder ordfører