Innst. 186 S – 2013–2014

Innst. 186 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:30 (2011–2012) unntatt romertallene X og XXIV Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter om grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Mar- grunnlovs rang. tin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Utvalget ble gitt følgende mandat: Anders Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine «Stortingets presidentskap oppnevner et utvalg Skei Grande om grunnlovfesting av sivile og poli- som skal utrede og fremme forslag til en begrenset tiske menneskerettigheter, med unntak av romer- revisjon av Grunnloven med det mål å styrke menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi sen- tall X og romertall XXIV trale menneskerettigheter Grunnlovs rang. Utvalgets arbeid inngår som en del av Stortingets forberedelser i anledning Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014. Til Stortinget Grunnloven regulerer enkelte grunnleggende menneskerettigheter. Dagens tradisjon med enkeltre- visjoner av bestemmelser gjør at både tema og inn- fallsvinkel kan virke nokså tilfeldig. For behandling 1. Sammendrag i kommende periode foreligger det flere grunnlovsforslag blant annet om diskriminering, retten til bolig Ovennevnte forslag som er fremmet av represen- og rett til asyl. tantene Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Det er derfor nødvendig å se de ulike grunnlovs- Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Anundsen, bestemmelsene om menneskerettigheter i en sammenheng med tanke på en opprydding i og tilpassing Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir av Grunnloven til dagens forhold. Grunnloven Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande gjelder § 110 c lyder. 'Det paaligger Statens myndigheder at grunnlovfesting av sivile og politiske menneskeret- respektere og sikre menneskerettighederne. Nærmere tigheter. Innstillingen gjelder de fremsatte forslagene bestemmelser om gjennomførelsen af Traktater her- om fastsættes ved lov.' med unntak av romertallene X og XXIV. Under hen- Norge har inkorporert en rekke internasjonale visning til Stortingets grunnlovsvedtak 6. mai 2014 menneskerettskonvensjoner i sin lovgivning som i fremmes samtlige forslag i innstillingen både på bok- dag har forrang i forhold til annen lovgivning, hvis mål og nynorsk. det er motsetning. Det er derfor viktig at det blir fore- tatt en prinsipiell og samlet vurdering av menneske- Forslagsstillerne bak grunnlovsforslag 30 frem- rettighetenes plass i Grunnloven, hvor også forholdet mer forslag om grunnlovfesting på bakgrunn av for- til menneskerettslovens forrangsregel og spørsmålet slaget i Dokument 16 (2011–2012). om rettighetene skal kunne påberopes for domstole- Forslaget er fremmet av en tverrpolitisk gruppe ne, trekkes inn. representanter for å gi Stortinget et bredest mulig Hensikten med gjennomgangen vil være å sikre de allmenngyldige menneskerettsprinsippene i vurderingsgrunnlag for behandlingen. Det er gitt at Grunnloven, og ikke få en opplisting av enkeltrettig- ikke alle forslagsstillerne stiller seg bak samtlige heter, som naturlig hører hjemme i ordinær lovgiv- paragrafer og/eller alternativer. ning. Stortingets presidentskap besluttet den 18. juni Utvalget vurderer på dette grunnlag hvordan Grunnlovens vern av menneskerettighetene bør ut- 2009 å nedsette et utvalg til å utrede og fremme for- formes. slag til en begrenset revisjon av Grunnloven med det Det forutsettes at den politiske avtalen som ble formål å styrke menneskerettighetenes stilling i inngått mellom de sju partiene på Stortinget 10. april 2 Innst. 186 S – 2013–2014 2008 om staten og Den norske kirke (jf. Innst. S. nr. – odels- og åsetesrett (§ 107) 287 (2007–2008)) ligger til grunn for utvalgets ar- – adelsforbud (§ 108) beid. Forslag til nye bestemmelser skal ta utgangs- – verneplikt (§ 109) punkt i norsk grunnlovstradisjon, og dagens grunnlov – regler om flagget (§ 111) skal være retningsgivende med hensyn til tekstens – endringer av Grunnloven (§ 112) omfang, utforming, struktur og inndeling. Utvalget kan foreslå nødvendige redigeringsmessige endringer som følge av de materielle endringer som fore- Menneskerettighetsutvalget har foreslått at disse slås. bestemmelsene oppheves og deretter vedtas med nytt Utvalgets rapport avgis til Stortingets president- paragrafnummer under en ny del F i Grunnloven. skap innen 1. januar 2012.» Et annet spørsmål er om noen av disse bestemmelsene bør oppheves med endelig virkning fordi de Som medlemmer i utvalget ble oppnevnt: mangler relevans i dagens samfunn. Utvalget har sett nærmere på om Grunnloven §§ 94, 107 og 108 over- – Inge Lønning (leder), professor emeritus i teologi hodet bør videreføres i en ny del F i Grunnloven. De ved Universitetet i Oslo og tidligere president i øvrige bestemmelsene har utvalget ikke vurdert nær- Lagtinget. mere, fordi disse bestemmelsene faller helt utenfor – Carl I. Hagen, rådgiver og tidligere visepresident utvalgets mandat. Dette er bestemmelser som i stedet i Stortinget. foreslås videreført i uendret form i ny del F. – Jan E. Helgesen, førsteamanuensis i rettsviten- Utvalget foreslår at Grunnloven § 94 oppheves, skap ved Universitetet i Oslo. og at Grunnloven §§ 92, 93, 106, 107, 108, 109, 111 – Hilde Indreberg, høyesterettsdommer. og 112 flyttes til ny del F. – Kari Nordheim-Larsen, fylkesmann i Telemark. Utvalget viser i sin begrunnelse for å oppheve – Pål W. Lorentzen, høyesterettsadvokat, Bergen. Grunnloven § 94 til at det er en overgangsbestem- – Janne Haaland Matlary, professor i statsviten- melse som først og fremst gir uttrykk for at lov- og skap ved Universitetet i Oslo. skattevedtak truffet forut for 17. mai 1814 fortsatt er gyldige i og med vedtakelsen av Grunnloven. Kari Nordheim-Larsen erstattet tidligere utvalgs- Bestemmelsen har stått uendret siden 1814, og lyder medlem Grete Faremo etter at Faremo ble utnevnt til som følger: forsvarsminister høsten 2009. Utvalget avga 19. desember 2011 sin rapport til «En ny almindelig civil og kriminal Lovbog skal Stortingets presidentskap. Rapporten er trykt som foranstaltes udgivet paa første eller, om dette ikke er Dokument 16 (2011–2012). muligt, paa andet ordentlige Storthing. Imidlertid bli- Utvalget har foreslått at det opprettes en ny del F ve Statens nu gjældende Love i Kraft, forsaavidt de i Grunnloven som får tittelen Almindelige Bestem- ei stride imod denne Grundlov eller de provisoriske Anordninger, som imidlertid maatte udgives. melser, samtidig som del E videreføres under tittelen De nuværende permanente Skatter vedblive lige- Menneskerettighederne. De bestemmelser som ikke ledes til næste Storthing.» omhandler menneskerettigheter, og som nå står i del E, bør derfor flyttes til ny del F. Dette vil gjøre det Bestemmelsens første ledd første punktum tar mulig å samle både nye og eldre menneskerettighets- sikte på at det skal utarbeides en ny lovbok så snart bestemmelser i en ny del E. som mulig etter 1814. I første ledd annet punktum For å gjennomføre en ny del E om Menneskeret- fastslås at lovgivning gitt forut for 17. mai 1814 er tighederne og en ny del F med Almindelige Bestem- gyldig, med mindre lovene strider mot Grunnloven melser må de bestemmelsene som ikke omhandler eller mot provisoriske anordninger. I annet ledd menneskerettigheter i den nåværende del E, flyttes til understrekes det at skattebeslutninger truffet forut for ny del F. Bestemmelsene som skal flyttes til del F, må 17. mai 1814 er gyldige frem til det neste storting trer først oppheves og deretter vedtas med nytt paragraf- sammen etter 17. mai 1814. nummer. Dette vil ikke endre det materielle innholdet I dag må første ledd første punktum og annet ledd i de bestemmelsene som flyttes. utvilsomt kunne sies å ha utelukkende historisk inter- Det er heller ikke mange bestemmelser det vil esse. I disse setningene er det bare situasjonen like være tale om å flytte. De grunnlovsbestemmelser etter vedtakelsen av Grunnloven som reguleres. En som ikke hører naturlig hjemme i en oppdatert frem- egen «kriminallovbok» kom først med kriminalloven stilling av menneskerettighetene i del E, er følgende: av 1848, siden erstattet av straffeloven av 1902. Tan- ken om å få vedtatt en egen «sivillovbok» til regule- – embeter i staten (§ 92) ring av den sivile retten synes nå å være oppgitt. Det – tiltredelse til internasjonale organisasjoner (§ 93) vil derfor ikke medføre noen realitetsendring, verken – sivillovbok (§ 94) symbolsk, politisk eller rettslig, om disse delene av – geistlighetens gods (§ 106) Grunnloven § 94 oppheves. Innst. 186 S – 2013–2014 3 Første ledd annet punktum kan til dels sies å ha I forlengelsen av dette har utvalget lagt vekt på at en viss betydning utover den historiske interesse. Grunnloven har hatt stor symbolverdi for det norske Dette har sammenheng med at det fortsatt er spredte folk og for nasjonen Norge, samtidig som den til tider enkeltbestemmelser fra tiden forut for 1814 som har har spilt en sentral rolle rettslig og politisk. Utvalgets gyldighet i Norge i dag. flertall ser det som viktig å forsøke å bevare Grunn- Utvalget viser til at det foreligger en snart to hun- lovens rolle som symbol for nasjonen, men samtidig dre år lang praksis for at lovene forut for 1814 er gyl- videreføre Grunnloven som et rettslig og politisk dige inntil de oppheves, og at ingen lovgivning kan verktøy. stride mot Grunnloven. Det ligger i vårt konstitusjo- Utvalget finner videre at norsk grunnlovstradi- nelle system at Grunnloven er den høyeste rettskilde, sjon, der Grunnloven stadfester noen

Load more