DOCSLIB.ORG

Sydøstgrønland, Jan Mayen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Sydøstgrønland, Jan Mayen FZSKERIDIREKTORATIETS SKRIFTER Serie Havt~ndersokeiser 'Report on Norwegian Fishery and Mari~rrInvestigtrtions Vol. i' No. I) Pubiished bv the Director of Fisheries SYDØSTGRØNLAND JAN MAYEN Av THOR IVERSEN Fiskeridirektoratets undersøkelser foretatt med bevilgning av Fiskeribedriftens Forskningsfond A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen INNHOLD Sydøstgrønland ...................................... 7 DybdeEorhold ..................................... 10 Strømforhold ..................................... 17 Isen ..............................................19 Været i 1933 ..................................... 27 Fiskeforsøkene .................................... 29 Fra land og strand ............................... 40 De hydrografislre forhold ved Sydøstgrønland og i Dailmarkstredet ................................. 61 Fangstjournal .................................... 80 Addendum .......................................... 99 Jan Mayen .......................................... ior Jan Mayenbailken ................................. 109 Fiskeforsøkene ................................. 112 Fra laild og strand ............................. 121 Isforholdene ................................... 134 Oversikt over værforholdene på Jan Mayen ......... 147 Hydrografiske stasjoner ........................... 157 Failgstjouri~al.................................. 161 Rettelse: Side 50. 8 . linje ovenfra stRr ..Veslekari" skal være ..Veslen~ari". Fig. l n. S.S ,,Sotra". Spitsbergen 1930. Fot. lorf. FORORD I eri relclie ;\v år fra c2 med 1923 er ilorslie fislieriu~idersakelser blitt drevet i cle ~iorcllige,polare farvann, hovedsalielig i Bareiitshavel og I Svalbardområdet, men t l030 besoktes også Jan Maye~ifarvannetog i 1931 og senere farvantret ~iileilein Island og Gronlarids sydrrstre del. Disse undersølielser soi~ihar omfattet fislieforsnli I forbindelse mecl irtr-isairnling av matenale av liyclrografisli og biologisk art, har vzr! ledet av fi~sker~konsrtlei~tThor I.uerseri merl magister Einar IZoeioed sotx zoolog. Fra tldl~gorn våren ixl liingt utpå liosten blev ttiidersokelse~ie i 1030 drevet med cleri leietle fiskedamper »Sotra« au IZristrat~szii~cl,fort av Peter Myrseth. Toklei li1 Jan i2iiaye1-1 blev foretatt I ticlen 28 juli fil 14. atrgrrsl med avgang ila Sroticihein~sf~ordenFt fttllstericlig hydro- graflsk snitt blev tatt tvcrs over 'iorsliehavet til jan Mayen, og på 111- baketureri til Norge blev et hydrografisli snitt {att rnellern Jan Mnyeri og Andenes. f 1031 blev 2 leiede sliib benyttet, nesnlig SIS »Sotra« fra tlcllip, om våren .li1 juli for unclersnlielser i Barerltshavel og Svalbarclområdel. Sen-re blev utldersalielser drevei I Dc~~imarkstredetog vecl Jail Mayen Fig. i b. S.S ,,Veidinga utfor Hopstickbukta, Jan Mayen 1931. Fot iorf med fangstskuten SIS ,>Veiding(<av Hammerfest, ført av Johinnec An tonsen. Avgikk med »Veiding.( 9. juli fra Hammerfest og stakk til sjøs ved Rost i Lofoten med kurs for Isliand. Hydrografiske stasjoner og håvtrekk blev tatt på 7 steder fra Røst til 2" øsl. På den videre overfart hindret stormfullt vzr ytterligere undersøkelsesarbeider. Opholdet i farvannet Darimarkstredet og Sydøstgrønland varte til 10. august, Jan Mayenbanken blev besøkt 12. til 19. august. Fra fan Mayen blev kurseri satt nordover langs isen tit 77O 40' V 6" 30 med et par hydrografiske stasjoner på denne strekning. På sistnevnte sted blev lineforsøk drevet like ved iskanten den 25. august," og derfra blev det tatt et fullstendig hydrografisk snitt østover til Isfjorden på Spitsbergen. Undersøkelsene blev senere drevet i Svalbardområdet med tilbakekomst til Hammerfest 28. september. l[ 1932 medfulgte Thor Iversen fangstskuten SIS »Polaris<<av Bran- dal, ført av Peter Brandal jr. Dette skib haldide deltagerne i Peter Brandals fangstekspedisjori ombord, og ekspedisjonens for?mål var å utbygge forskjellige stasjoner på land i Sydøstgrønland for å mulig- gjøre vinterfangst. Hensikten med Iversens idelfagelse var å drive fiskeriundersøkelser i del utstrekriirig som tiid og leillighet tillot. Ekspedi- sjonen avgikk fra Norge 11. juli og besøkte en rekke fjorder på den 1) Dyp 155-167 fv. brun Iere. Teriip. 290 ni 1.23O C. Bunn MO ni. 303 krok, Sotraline. Ingen fangst. Fig. l c. S.S .Heimland i". I Hesteyraijord, Island. 1933. Fot. iorf. sydl~geidel samt Kangerdlugsuali stor fjord ei^) på den nordlige dei av Sydwstgrwnlands kyst. »Polaris« returnerte t11 Norge 12. september. I 1933 blev undersøkelsene drevet i Danmarkstredet og ved Syd- oslgrønland rned el kort ophold på Jari Allayenbanken under hjemturen t11 Norge. Sii eksped~isjonen blev benyttet den leiede fangstskute SIS »Heimiand I« av Trornsn, fort av Karl Jakobsen. Skibet blev for znledninge11 utstyrt tned radlo-ekkolodd. »Heimland i« avgikk iira Tromsw 9. juni og vendte tilbake 13. september. I det folgeiide skal der bli gitt en oversikt over forholdene i diss? farvann. Professor Bjwrn Helland-Hanseri har utarbeidet snitt og liar- .Ler over temperatur og saitgehalisforclelingen utfor Sydostgronlarid. D? v~ktlgsteav snittene blrr gjengitt i denne oversikt. Navnet »Sydostgronland., er ~kkenoget tidligere fastslått begrep, men betegner i denile forbindelse Grnillancls ostside ira syclspissen, Kapp Farvel, nordover til Scoresby Surid. Når vi seiler ut på havet langs Sycløstgronlands kyst, vil vi finne at nogen strekninger av kysten er \)svart land< og andre strekninger er »livitt laild«. Det svarte land er brattlendt fjell hvor sneen ikke SAr feste. Del er først når 111 kom~n~ernærmere at snefleliker i revner og små snebreer gjør s~ggjeldende for synet. Det hvite laild er lavere. Her er det iilnlandlsisen som uten avbrytelse går helt ut til havkanten og som dominerer, seivo~in der finnes lavere flelltopper eller snefrie gier i forgrunnen. Det svarte land består 1 det hele tatt av høie, kvasse fjell. Meget helt og forrevet er iszr landet mellem Storfjorden og Blossevillekysten og Ianldet i Angmagssal~kd~striktet.Jeg kjenner ingen kyst som kan lignes med kysten her, hvor et utall av spisse fjelltinnes på henimot Galdhøpiggens høide raker sp. Selv den hoieste fjellkyst i Norge visker nokså ubetyidelig I salmmenlignlng. Fjellene på disse steder kan i sikt- bart vzr sees nzsten dobbelt så langt til havs som kysifjellene i Norge. Kysten er ophakket av fjorder, hvorav de fleste er remmelig små. De lengste fjorder er Sermrlikfjor~deri i Angmagssalikdistriktet og Kan- gerdlugsuak, som av norske fangstfolk blir benevnt »Storfjorden«, hvil- ket navn jeg vil benytte i det følgende. Lindenowfjorden langt sydpå er også blandt de lengste. På enkelte strekninger av kyster1 finnes en skjzrgård, således i Angimagssalikdistriktet og utfor små ideler av kysten sønnenfor, meg i det hele tatt må seilasen langs Iand foregå på selve havet utenfor kysten. Angrnagssalikdistriktet har en fastboende eskimobefolkning. Tid- lmigere var også kysten sønnenfor Angmagssalik beboel av eskimoer, men disse har efterhvert utvandret eller gått til grunne på grunn av dårlige fangstforhold. Bebyggelsen her kan regnes å vzre ophort ved år- hundreskiftet. Fig. 2. Cifor Blossevillekysten Fot. iorf. Dybdeforhold. På vestsiden av Island ligger kystbanken langt til havs og dennz er grundig oploddet likesom kystbanken runidl Island forøvrig, men i det farvann som ligger utenfor kystbanken på vestsiden av Island er ciybdeforholdene minidre kjent, da den grundige oplodning fra Islands kyst ilske omfatter stnrre dyp enn 200 m. Den viden vi har om dybdene mellem Islands kystbarilier og Sydøsigrø~lland skyldes vidensliapelige elsspedisjoner som fra 1870 år om annet har besøkt dette havområde. På de ntiva-rende sjnliarter vil vi finne de fleste lodidskudd avsatt i et belte mellem Island og Angmagssaliltdistri~litet. Sønnenfor Danmark- siredet i det dype Atlanterhav inellem Angniagssalik og Kapp Farvel på den ene side og Island på den arinen er sjøkartene også forholdsvis bra forsynt mecl loddskudd, likeledes det dype hav rrordenfor Island. Vi vil finne at dybdeforholdene vester-tfor Island er kjent i store trekk i cte områder hvor driv~isentillater fri seilas til visse tider. I de områider hvor drivisen i almindelighel stenger for den fri seilas finner vi derimot få eller ingen dybdeangivelser. Dette gjelder isa-r strekningen langs kysteis fra Angmagssalilidistrilitet riordover li1 Scoresby Sund i et 60- 100 nautiske mil bredt belte. Dybdeforholdene langs Syd~stgrønlands kyst fra Angi~lagssaliitd~istrilitetog sydover er angitt ved meget få lodd- skudd. Ganske nar kysten langs hele Sydøstgrønland mangler dybde- angivelser helt. Dette gjelder også fjordene. Det kan i denne forbin- delse også rtevnes at selve landets konturer på flere strekninger ikke er ~inialttigepå de nuv~reridesjokarter, mei1 kuil sliis~e~riiessiginritegnet, og noiaktig oplodning kan således ikke foretas før liystens landkonturer er riktig avsatt. I de seilere år er farvannet blitt hyppigere besnkt av ekspedisjoner. med videnskapelig formål, både norske og utenlanclslte. Fig. 3. Kapp Lovenorn. Litt nord for Umivik. Fot. forl. I 1929 deltok Trygve Braarud og Joh. T. Ruud i en fangstekspedi- sjon til Danmarlisstredet (som av norske fangstfolk benevnes »Stredet<O inecl selfangeren SIS »Ost«. De fikli under fangsten anledning til å samle planktonprover i forbindelse rned hydrografi inne i selve drivis- områ~det. Mecl ?>0st«blev »The Kangerdlugsuali Deep« påvist. Dette dyp laper ut fra Kangerdlugsuak eller Storfjorden og benevnes i clet følgende som »Storfjorddypet«. Den teo~isoin tidligere var fremholdt av Nansen og Ilelland-Hanssen, nemlig at der måtte vzre en
Load more

Recommended publications
  • Ships – and the Men Whose Names They Bear G.O
    Our ships – and the men whose names they bear G.O. Sars Contents The work of the Institute of Marine Research The Institute of Marine Research today 2 - 9 The Institute's four core areas of activity are marine resources, the marine environment, aqua- The men who gave their names to our ships 10 - 30 culture and coastal zone management. The Institute lies at the cutting edge of research in these fields, and it regularly provides professional and scientific advice to the authorities, industry and The fleet today 30 - 40 the general public. The aims of our core areas of research are: • to improve our basic knowledge of the most important species of marine animals in order to be able to offer more accurate stock assessments, prognoses and management advice • to improve our understanding of environmental effects on the ecosystem and their importance for environmental and resources management, and to develop methodologies for incorporating environmental parameters in stock assessments • to develop our knowledge of salmonids, marine species and crustaceans in order to improve aquaculture production, thus ensuring that the interests of both industry and society in general are taken into account in questions of health, the environment, food quality and ethics • to provide a knowledge base and management advice for a balanced and future oriented This text is based on utilization and protection of the coastal zone an earlier publication written by Per Solemdal and Sigmund Myklevoll. 2 3 The Institute of Marine Research today The Institute of Marine Research Our stations The Institute’s headquarters are at Nordnes Point in Bergen, where the Matre Aquaculture Station, on the shore of the Masfjord, was established in 1971.
    [Show full text]
  • A Fossil River Bed in East-Greenland
    A FOSSIL RIVER BED IN EAST-GREENLAND BY ANDERS K. ORVIN 3 TEXTFIGURES During the expedition to East-Greenland in 1930, sent out by Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser, I brought home amongst other fossil collections about 65 pieces of fossilized wood from a locality near Myggbukta in East-Greenland. OvE ARBOE HOEG, conservator at the Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trond­ heim, has been kind enough to examine this material and has in the paper: "The Fossil Wood from the Tertiary at· Myggbukta, East-Greenland" (published in this volume, pp. 363-390), given a detailed description of it. In connection with his paperJ I shall in the following give a short description of the finding point of the wood. The fossil-bearing layer was discovered in the following way: FINN DEVOLD, the leader of a hunting expedition, showed me some pieces of fossil wood, which he had found in the second river valley east of the wireless station at Myggbukta. The pieces brought down to the station by him were all rounded, and their appearance clearly indicated that they had been subject to water action either in a river bed or on a beach. He could not say from where they originated. It was most likely that the fossils were to be found in Tertiary sedi­ ments somewhere in the neighbourhood. The previous year, however, I had seen no such sediments in this tract, which only seemed to be made up of Tertiary basalts and other volcanic rocks. On july 31 I went up the valley, which I have named Wood Valley.
    [Show full text]
  • Catalogue of Place Names in Northern East Greenland
    Catalogue of place names in northern East Greenland In this section all officially approved, and many Greenlandic names are spelt according to the unapproved, names are listed, together with explana- modern Greenland orthography (spelling reform tions where known. Approved names are listed in 1973), with cross-references from the old-style normal type or bold type, whereas unapproved spelling still to be found on many published maps. names are always given in italics. Names of ships are Prospectors place names used only in confidential given in small CAPITALS. Individual name entries are company reports are not found in this volume. In listed in Danish alphabetical order, such that names general, only selected unapproved names introduced beginning with the Danish letters Æ, Ø and Å come by scientific or climbing expeditions are included. after Z. This means that Danish names beginning Incomplete documentation of climbing activities with Å or Aa (e.g. Aage Bertelsen Gletscher, Aage de by expeditions claiming ‘first ascents’ on Milne Land Lemos Dal, Åkerblom Ø, Ålborg Fjord etc) are found and in nunatak regions such as Dronning Louise towards the end of this catalogue. Å replaced aa in Land, has led to a decision to exclude them. Many Danish spelling for most purposes in 1948, but aa is recent expeditions to Dronning Louise Land, and commonly retained in personal names, and is option- other nunatak areas, have gained access to their al in some Danish town names (e.g. Ålborg or Aalborg region of interest using Twin Otter aircraft, such that are both correct). However, Greenlandic names be - the remaining ‘climb’ to the summits of some peaks ginning with aa following the spelling reform dating may be as little as a few hundred metres; this raises from 1973 (a long vowel sound rather than short) are the question of what constitutes an ‘ascent’? treated as two consecutive ‘a’s.
    [Show full text]
  • The Fossil Wood from the Tertiary at Myggbukta, East Greenland
    THE FOSSIL WOOD FROM THE TERTIARY AT MYGGBUKTA, EAST GREENLAND BY OVE ARBO HØE G 6 TEJ;:TFIGS. AND 8 PLATES revious investigations. In many Arctic regions there is a P very striking abundance of fossil wood, usually silicified and of Tertiary age. We still Jack a critical summary on the subject, in ' connection with a detailed examination of all the collections available; but quite a number of contributions have already been published in the course of time, dealing with the occurrences in various parts. One may mention: From Spitsbergen (Tertiary and older): CRAMER 1868 p. 175, ScHROETER 1880, ScHENK 1890, GoTHAN 1910, WALTON 1927. From King Charles Land (U p per j urassic): ScHROETER 1880 p. 3, NATHORST 1901, GOTHAN 1907, EDWARDS 1925. From Franz Josef Land (U pper jurassic): NEWTON & TEA LL 1897 p. 508, KoETTLITZ 1898 p. 636, HoRN 1930 p. 10. From New Sibirian Islands (Tertiary): SCHMALHAUSEN 1890. From Iceland (Tertiary): WINDISCH 1886. From Greenland: CRAMER 1868, BEUST 1884, NATHORST 1-885 p. 279, SCHENK 1888 p. 19 (a short note), NEWTON & TEALL 1897 p. 510 (the same), WALTON 1927, MATHIESEN (in KOCH 1929). From the Arctic Canada (Tertiary), at Mackenzie River: ScHROE­ T ER 1880 p. 16 and 1881, and on Banks Land: CRAMER 1868 p. 170. It is very probable that the fossilization of all this wood has some causa! connection with the eruptions of basalt, at !east in many cases; this possibility has been mentioned by various authors previously. It is not, however, of the same age in all places. As will be seen from the short indications of the list above, most of the occurrences date from the Tertiary or from the end of the Cretaceous; but some of them probably even go back to the upper part of the jurassic.
    [Show full text]
  • Recent Norwegian Expeditions to South-East Greenland
    Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser Meddelelse nr. 45 Særtrykk av Norsk Geografisk Tidsskrift, Bind VII, Hefte 5-8, 1939, . p. 452-461. GUNNAR HORN RECENT NORWEGIAN EXPEDITIONS TO SOUTH-EAST GREENLAND A. W. BRØGGERS BOKTRYKKERI A/S - OSLO Særtrykk av Norsk Geografisk Tidsskrift, B. VII, H. 5-8, p. 452-461. Oslo 1939. RECENT NORWEGIAN EXPEDITIONS TO SOUTH-EAST GREENLAND BY GUNNAR HORN ntil recently the southern coast of East Greenland was one of the U least visited parts of that immense country. The reason is partly to find in the difficult ice conditions, at any rate in the spring and early summer, and also in the desolate and grim country behind the drift-ice which once had a small Eskimo population 1• In the drift-ice Norwegian sealers have for many years hunted the seaF and during their voyages many of them have been close to the shores of South­ east Greenland. Following the success of Norwegian trappers in North­ east Greenland, it was only natural that fax-trapping should be attempted also in South-east Greenland, which in that respect was utterly un­ known. Other possibilities might also be found here. To achieve these aims two Norwegian hunting expeditions sailed for South-east Greenland in the summer of 1931: one led by Finn Devold in the sealer M/S Heimen of Tromsø, commanded by Captain L. Jakobsen; and another headed by Ole Mortensen, in the sealer S/S Signalhorn of Ålesund, Skipper Peter Brandal. Devold's expedition was planned and fitted out by himself, and in the programme was also the erection of a wireless and meteorological station at a suit­ able point.
    [Show full text]
  • Skrifter036.Pdf (5.394Mb)
    DET KONGELIGE DEPARTEMENT FOR HANDEL, SJØFART, INDUSTRI, HANDVERK OG FISKERI NORGES SVALBARD- OG ISHAVS-UNDERSØKELSER LEDER: ADOLF HOEL SKRIFTER OM SVALBARD OG ISHAVET Nr. 36 GUSTAV SMEDAL ACQUISITION OF SOVEREIGNTY OVER POLAR AREAS --(.-- OSLO I KOMMISJON HOS JACOB DYBWAD 1931 Translated from Norwegian by Ch r. Me yer, Commander Royal Norwegian Navy_ .\, \X'. BRO Ci Cl E H S B () K T H Y K K E I� I \,'S Contents. Page Introduction ........... .... 5 Occupation ............................................................... 13 A short historicaI review . ... ...... .............. .. 13 Who can occupy and what territories can be occupied? ............. 24 Effective possession ...... ....................................... 32 Notification ................................. ... .............. ... 40 Extent of an occupation ................................................ 42 Obligation of the occupying State to respect acquired rights and interests in occupied territory .................................................. 46 Discovery and fictitious occupation ....... .. ......................... ... 48 The Sector Principle ... .......... ....... .. ... ...... ...................... 54 General remarks on the sector principle .......... ................. ..... 54 Sector claims [Arctic Regions. Canada 64, The United States of America 67, The Soviet Union 69, Finland 73, Denmark and Norway 73. Antarctic Regions. The Falkland Sector 75, The Ross Sector 75] ...... .......... 64 East Greenland ........................ .... .... .. .. ..................
    [Show full text]
  • GEOLOGICAL SURVEY of DENMARK and GREENLAND BULLETIN 21 · 2010 Exploration History and Place Names of Northern East Greenland
    GEOLOGICAL SURVEY OF DENMARK AND GREENLAND BULLETIN 21 · 2010 Exploration history and place names of northern East Greenland Anthony K. Higgins GEOLOGICAL SURVEY OF DENMARK AND GREENLAND MINISTRY OF CLIMATE AND ENERGY Geological Survey of Denmark and Greenland Bulletin 21 Keywords Exploration history, northern East Greenland, place names, Lauge Koch’s geological expeditions, Caledonides. Cover illustration Ättestupan, the 1300 m high cliff on the north side of Kejser Franz Joseph Fjord discovered and so named by A.G. Nathorst in 1899. Frontispiece: facing page Map of Greenland by Egede (1818), illustrating the incorrect assumption that the Norse settlements of Greenland were located in South-West and South-East Greenland. Many of the localities named in the Icelandic Sagas are placed on this map at imaginary sites on the unknown east coast of Greenland. The map is from the second English edition of Hans Egede’s ‘Description of Greenland’, a slightly modified version of the first English edition published in 1741. Chief editor of this series: Adam A. Garde Editorial board of this series: John A. Korstgård, Department of Earth Sciences, University of Aarhus; Minik Rosing, Geological Museum, University of Copenhagen; Finn Surlyk, Department of Geography and Geology, University of Copenhagen Scientific editor of this volume: Adam A. Garde Editorial secretaries: Jane Holst and Esben W. Glendal Referees: Ian Stone (UK) and Christopher Jacob Ries (DK) Illustrations: Eva Melskens Maps: Margareta Christoffersen Digital photographic work: Benny M. Schark Layout and graphic production: Annabeth Andersen Geodetic advice: Willy Lehmann Weng Printers: Rosendahls · Schultz Grafisk a/s, Albertslund, Denmark Manuscript received: 22 April 2010 Final version approved: 1 July 2010 Printed: 21 December 2010.
    [Show full text]
  • Our Ships – and the Men Whose Names They Bear
    Our ships – and the men whose names they bear 1 G.O. Sars The work of the Institute of Marine Research The Institute's vision is "Knowledge and advice for rich and clean oceans and coastal areas". This means we will carry out scientific research to provide authorities, industry and the society in general with a broad and reliable basis for the management of our marine ecosystems. The aim of the management is to protect the marine environment and secure a high, but sustainable, yield of the fish stocks, other living marine resources and the aquaculture. The character of the ecosystems and the Contents environmental conditions require that such management must be based on extensive international cooperation, both among scientists and authorities. The Institute of Marine Research today 3 - 9 An important part of the research is directed towards fish stocks and other living The men who gave their names to our ships 10 - 30 resources which form the basis for the Norwegian fisheries. Monitoring stock The fleet today 30 - 39 fluctuations and continuously improve the knowledge will provide more reliable assessments of the marine production and hence better management. The environmental research is also extensive, both by monitoring climatic changes and chemical pollution, and by investigating how such factors may influence the conditions for the living resources. The Institute of Marine Research (IMR) contributes to the development of the marine aquaculture industry by providing new, basic biological knowledge related to salmonids, marine species, mussels and shellfish. This includes genetics, physiology, fish welfare and fish health. Other research topics cover the ecosystem in the coastal zone, bottom fauna populations on the continental shelf and fishing gear technology.
    [Show full text]
  • Our Ships – and the Men Whose Names They Bear
    Our ships – and the men whose names they bear 1 G.O. Sars Contents The Institute of Marine Research today 3 - 9 The men who gave their names to our ships 10 - 30 The fleet today 30 - 39 This text is based on an earlier publication written by Per Solemdal and Sigmund Myklevoll. Revised 2009 by Erling Bakken and Ingunn E. Bakketeig. 2 The Institute of Marine Research today The work of the Institute of Marine Research The Institute's vision is "Knowledge and advice for rich and clean oceans and coastal areas". This means we will carry out scientific research to provide authorities, industry and the society in general with a broad and reliable basis for the management of our marine ecosystems. The aim of the management is to protect the marine environment and secure a high, but sustainable, yield of the fish stocks, other living marine resources and the aquaculture. The character of the ecosystems and the environmental conditions require that such management must be based on extensive international cooperation, both among scientists and authorities. An important part of the research is directed towards fish stocks and other living resources which form the basis for the Norwegian fisheries. Monitoring stock fluctuations and continuously improve the knowledge will provide more reliable assessments of the marine production and hence better management. The environmental research is also extensive, both by monitoring climatic changes and chemical pollution, and by investigating how such factors may influence the conditions for the living resources. The Institute of Marine Research (IMR) contributes to the development of the marine aquaculture industry by providing new, basic biological knowledge related to salmonids, marine species, mussels and shellfish.
    [Show full text]
  • Busko Case FBI Files
    JOHN oOGAR HOOVER D1R,CTOR JTrhtral 1lurt1111 ot' Jmrrsttgattnu lhtUrh &tatra il.rpartment of Jwdttt ••alJmgton. il. a!. October 23, 1941 PERSONAL A!ID •r BY SPECIAL !liESSEtKn.:. Major General 'Edwin 1!. Watson Secretary to the President The White !louse . ashinr-ton, n. c. Dear General i,atson: With reference to my letter of October 17, 1941, to you, I am tra.'lsmi tting a supplemental memorondum regarding our additional investigation of the liorwegian Steam.ship Buske and its crew and expeditionary party which were located in the vicinity of Northeast Greenland last r.1onth by a United States Coast Guard cutter. With this memorandul'l I run transmitting various photographs, all oi' which I thought would be of interest to the President and you. Our :Investigation is continuing, and in the event any further info:nnation of importance is developed regarding this situation, you may be assured the same will be pranptly brought to your attention. With assurances of my highest esteem and best regards, Sincerely yours, ~nclosure E,O, 116,", • - Jus tice . l By DBS, 1975 ss 11BiJSKQ1l October 23, 1941 lfilMO!IDJDUU Re: ss 11BUSKQ11 The foll<Nting inforIOation, supplemental to that set ou.t in a memorandum of October 17, 1941, is submitted 'I'd.th reference to the investigation of the above-named Horwegian stea.'11.Ship which was located on September 12, 1941, by a United States Coast Guard cutter near Greenland. As previously stated, the boat, toiether vdth the members of the crew and expeditionary party, T1as escorted to the harbor at Boston,.
    [Show full text]
  • På Sporet Av Den Tapte Sild
    På sporet av den tapte sild Finn Devold og sildekollapsen Åsmund Lund Olsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 I II På sporet av den tapte sild Finn Devold og sildekollapsen Finn Devold ombord i F/F "G. O. Sars". Foto: Bjarne Skarbøvik, Sunnmørsposten. Masteroppgave i historie av Åsmund Lund Olsen ved: Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, vår 2019 III IV Copyright Åsmund Lund Olsen 2019 På sporet av den tapte sild – Finn Devold og sildekollapsen Åsmund Lund Olsen http://www.duo.uio.no Trykk: Grafisk senter V VI Sammendrag Denne oppgaven omhandler havforskeren Finn Devold og kollapsen i bestanden av norsk vårgytende sild på slutten av 1960-årene. Devold var en av datidens fremste sildeeksperter, men klarte hverken å forutse eller varsle om at det var i ferd med å gå helt galt med denne enorme sildebestanden, noe mange i etterkant av hendelsen synes å ha vanskelig for å forstå. Norske fiskerihistoriske fremstillinger av sildekollapsen bærer òg preg av slike oppfatninger, og det rettes gjerne et kritisk søkelys mot Finn Devold, blant annet fordi han tilsynelatende ikke forsto hva som var i ferd med å hende. Denne oppgaven stiller spørsmålet om Devold kunne forstå hva som var i ferd med å hende. Er det noe hold i den kritikken som rettes mot ham i forbindelse med sildekollapsen i norsk fiskerihistorieskrivning? For å svare på dette ser denne oppgaven på hvilke vitenskapelige forutsetninger Finn Devold hadde for å kunne se sildekollapsen komme. Det viser seg at han – og alle andre samtidige havforskere – befant seg i et vitenskapelig paradigme som gjorde at de tenkte annerledes enn dagens havforskere rundt beskatning av fiskebestander.
    [Show full text]
  • Fiskeridirektoratets Arkiv 1900 (1864)
    FISKERIDIREKTORATETS ARKIV 1900 (1864) - 1992 i Statsarkivet i Bergen OVERSIKT OVER INNHOLDET I KATALOGEN: OM ARKIVET OG KATALOGEN I INNHOLDSLISTE (Detaljert) II INNLEDNING XI 0 FISKERIRÅDET/ FISKERIDIREKTORATETS LEDELSE 1900-1977 1 1 DEN ADMINISTRATIVE AVDELING 1864-1992 27 2 FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGS- INSTITUTT 1900-1975 396 3 FISKERIDIREKTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT 1891-1976 435 4 BYGNINGS- OG MASKINTEKNISK AVDELING 1937-1988 458 5 AVSLUTTETE AVDELINGER/ KONTORER 1918-1949 487 8 AVDELINGER/ KONTORER AVVIKLET AV FISKERIDIREKTORATET 1935-1953 498 STIKKORDREGISTER 529 I OM ARKIVET OG KATALOGEN: Fiskeridirektoratets arkiv ved Statsarkivet i Bergen utgjør nå drøyt 640 hyllemeter. Materialet er ordnet i to omganger. Første etappe (303 hm) - med John Ragnar Myking som faglig ansvarlig - var ferdig i 1985, mens undertegnede har ferdigstilt resterende i 1999. Et betydelig arbeid er nedlagt for å få ordnet og tilgjengeliggjort arkivet for publikum. Flere forhold har komplisert ordningsarbeidet og likeså bidratt til denne katalogens tykkelse. For det første har direktoratet gjennomgått utallige omorganiseringer - noen nesten "usynlige" mens andre har vært mer gjennomgripende. Et stadig større ansvarsfelt har gitt flere arbeidsoppgaver, tilsvarende med antall ansatte. Vi snakker altså om en voksende institusjon i stadig forandring. At direktoratets ansatte lenge betraktet sine papirer og arbeidsdokumenter som nærmest private, er tydelig. En av konsekvensene av dette, er en rekke saksarkiv som er ordnet etter høyst forskjellige prinsipper eller "nøkler". Tålmodighet er absolutt ingen ulempe når en skal finne frem i en del av disse! Felles arkivnøkkel for hele direktoratet etter siste krig, har naturligvis bidratt til en langt bedre struktur og oversiktlighet over arkivmaterialet fra denne tid av. Undertegnede har hatt gleden av å ordne en del svært interessante arkivserier fra direktoratet.
    [Show full text]