Sydøstgrønland, Jan Mayen
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
FZSKERIDIREKTORATIETS SKRIFTER Serie Havt~ndersokeiser 'Report on Norwegian Fishery and Mari~rrInvestigtrtions Vol. i' No. I) Pubiished bv the Director of Fisheries SYDØSTGRØNLAND JAN MAYEN Av THOR IVERSEN Fiskeridirektoratets undersøkelser foretatt med bevilgning av Fiskeribedriftens Forskningsfond A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen INNHOLD Sydøstgrønland ...................................... 7 DybdeEorhold ..................................... 10 Strømforhold ..................................... 17 Isen ..............................................19 Været i 1933 ..................................... 27 Fiskeforsøkene .................................... 29 Fra land og strand ............................... 40 De hydrografislre forhold ved Sydøstgrønland og i Dailmarkstredet ................................. 61 Fangstjournal .................................... 80 Addendum .......................................... 99 Jan Mayen .......................................... ior Jan Mayenbailken ................................. 109 Fiskeforsøkene ................................. 112 Fra laild og strand ............................. 121 Isforholdene ................................... 134 Oversikt over værforholdene på Jan Mayen ......... 147 Hydrografiske stasjoner ........................... 157 Failgstjouri~al.................................. 161 Rettelse: Side 50. 8 . linje ovenfra stRr ..Veslekari" skal være ..Veslen~ari". Fig. l n. S.S ,,Sotra". Spitsbergen 1930. Fot. lorf. FORORD I eri relclie ;\v år fra c2 med 1923 er ilorslie fislieriu~idersakelser blitt drevet i cle ~iorcllige,polare farvann, hovedsalielig i Bareiitshavel og I Svalbardområdet, men t l030 besoktes også Jan Maye~ifarvannetog i 1931 og senere farvantret ~iileilein Island og Gronlarids sydrrstre del. Disse undersølielser soi~ihar omfattet fislieforsnli I forbindelse mecl irtr-isairnling av matenale av liyclrografisli og biologisk art, har vzr! ledet av fi~sker~konsrtlei~tThor I.uerseri merl magister Einar IZoeioed sotx zoolog. Fra tldl~gorn våren ixl liingt utpå liosten blev ttiidersokelse~ie i 1030 drevet med cleri leietle fiskedamper »Sotra« au IZristrat~szii~cl,fort av Peter Myrseth. Toklei li1 Jan i2iiaye1-1 blev foretatt I ticlen 28 juli fil 14. atrgrrsl med avgang ila Sroticihein~sf~ordenFt fttllstericlig hydro- graflsk snitt blev tatt tvcrs over 'iorsliehavet til jan Mayen, og på 111- baketureri til Norge blev et hydrografisli snitt {att rnellern Jan Mnyeri og Andenes. f 1031 blev 2 leiede sliib benyttet, nesnlig SIS »Sotra« fra tlcllip, om våren .li1 juli for unclersnlielser i Barerltshavel og Svalbarclområdel. Sen-re blev utldersalielser drevei I Dc~~imarkstredetog vecl Jail Mayen Fig. i b. S.S ,,Veidinga utfor Hopstickbukta, Jan Mayen 1931. Fot iorf med fangstskuten SIS ,>Veiding(<av Hammerfest, ført av Johinnec An tonsen. Avgikk med »Veiding.( 9. juli fra Hammerfest og stakk til sjøs ved Rost i Lofoten med kurs for Isliand. Hydrografiske stasjoner og håvtrekk blev tatt på 7 steder fra Røst til 2" øsl. På den videre overfart hindret stormfullt vzr ytterligere undersøkelsesarbeider. Opholdet i farvannet Darimarkstredet og Sydøstgrønland varte til 10. august, Jan Mayenbanken blev besøkt 12. til 19. august. Fra fan Mayen blev kurseri satt nordover langs isen tit 77O 40' V 6" 30 med et par hydrografiske stasjoner på denne strekning. På sistnevnte sted blev lineforsøk drevet like ved iskanten den 25. august," og derfra blev det tatt et fullstendig hydrografisk snitt østover til Isfjorden på Spitsbergen. Undersøkelsene blev senere drevet i Svalbardområdet med tilbakekomst til Hammerfest 28. september. l[ 1932 medfulgte Thor Iversen fangstskuten SIS »Polaris<<av Bran- dal, ført av Peter Brandal jr. Dette skib haldide deltagerne i Peter Brandals fangstekspedisjori ombord, og ekspedisjonens for?mål var å utbygge forskjellige stasjoner på land i Sydøstgrønland for å mulig- gjøre vinterfangst. Hensikten med Iversens idelfagelse var å drive fiskeriundersøkelser i del utstrekriirig som tiid og leillighet tillot. Ekspedi- sjonen avgikk fra Norge 11. juli og besøkte en rekke fjorder på den 1) Dyp 155-167 fv. brun Iere. Teriip. 290 ni 1.23O C. Bunn MO ni. 303 krok, Sotraline. Ingen fangst. Fig. l c. S.S .Heimland i". I Hesteyraijord, Island. 1933. Fot. iorf. sydl~geidel samt Kangerdlugsuali stor fjord ei^) på den nordlige dei av Sydwstgrwnlands kyst. »Polaris« returnerte t11 Norge 12. september. I 1933 blev undersøkelsene drevet i Danmarkstredet og ved Syd- oslgrønland rned el kort ophold på Jari Allayenbanken under hjemturen t11 Norge. Sii eksped~isjonen blev benyttet den leiede fangstskute SIS »Heimiand I« av Trornsn, fort av Karl Jakobsen. Skibet blev for znledninge11 utstyrt tned radlo-ekkolodd. »Heimland i« avgikk iira Tromsw 9. juni og vendte tilbake 13. september. I det folgeiide skal der bli gitt en oversikt over forholdene i diss? farvann. Professor Bjwrn Helland-Hanseri har utarbeidet snitt og liar- .Ler over temperatur og saitgehalisforclelingen utfor Sydostgronlarid. D? v~ktlgsteav snittene blrr gjengitt i denne oversikt. Navnet »Sydostgronland., er ~kkenoget tidligere fastslått begrep, men betegner i denile forbindelse Grnillancls ostside ira syclspissen, Kapp Farvel, nordover til Scoresby Surid. Når vi seiler ut på havet langs Sycløstgronlands kyst, vil vi finne at nogen strekninger av kysten er \)svart land< og andre strekninger er »livitt laild«. Det svarte land er brattlendt fjell hvor sneen ikke SAr feste. Del er først når 111 kom~n~ernærmere at snefleliker i revner og små snebreer gjør s~ggjeldende for synet. Det hvite laild er lavere. Her er det iilnlandlsisen som uten avbrytelse går helt ut til havkanten og som dominerer, seivo~in der finnes lavere flelltopper eller snefrie gier i forgrunnen. Det svarte land består 1 det hele tatt av høie, kvasse fjell. Meget helt og forrevet er iszr landet mellem Storfjorden og Blossevillekysten og Ianldet i Angmagssal~kd~striktet.Jeg kjenner ingen kyst som kan lignes med kysten her, hvor et utall av spisse fjelltinnes på henimot Galdhøpiggens høide raker sp. Selv den hoieste fjellkyst i Norge visker nokså ubetyidelig I salmmenlignlng. Fjellene på disse steder kan i sikt- bart vzr sees nzsten dobbelt så langt til havs som kysifjellene i Norge. Kysten er ophakket av fjorder, hvorav de fleste er remmelig små. De lengste fjorder er Sermrlikfjor~deri i Angmagssalikdistriktet og Kan- gerdlugsuak, som av norske fangstfolk blir benevnt »Storfjorden«, hvil- ket navn jeg vil benytte i det følgende. Lindenowfjorden langt sydpå er også blandt de lengste. På enkelte strekninger av kyster1 finnes en skjzrgård, således i Angimagssalikdistriktet og utfor små ideler av kysten sønnenfor, meg i det hele tatt må seilasen langs Iand foregå på selve havet utenfor kysten. Angrnagssalikdistriktet har en fastboende eskimobefolkning. Tid- lmigere var også kysten sønnenfor Angmagssalik beboel av eskimoer, men disse har efterhvert utvandret eller gått til grunne på grunn av dårlige fangstforhold. Bebyggelsen her kan regnes å vzre ophort ved år- hundreskiftet. Fig. 2. Cifor Blossevillekysten Fot. iorf. Dybdeforhold. På vestsiden av Island ligger kystbanken langt til havs og dennz er grundig oploddet likesom kystbanken runidl Island forøvrig, men i det farvann som ligger utenfor kystbanken på vestsiden av Island er ciybdeforholdene minidre kjent, da den grundige oplodning fra Islands kyst ilske omfatter stnrre dyp enn 200 m. Den viden vi har om dybdene mellem Islands kystbarilier og Sydøsigrø~lland skyldes vidensliapelige elsspedisjoner som fra 1870 år om annet har besøkt dette havområde. På de ntiva-rende sjnliarter vil vi finne de fleste lodidskudd avsatt i et belte mellem Island og Angmagssaliltdistri~litet. Sønnenfor Danmark- siredet i det dype Atlanterhav inellem Angniagssalik og Kapp Farvel på den ene side og Island på den arinen er sjøkartene også forholdsvis bra forsynt mecl loddskudd, likeledes det dype hav rrordenfor Island. Vi vil finne at dybdeforholdene vester-tfor Island er kjent i store trekk i cte områder hvor driv~isentillater fri seilas til visse tider. I de områider hvor drivisen i almindelighel stenger for den fri seilas finner vi derimot få eller ingen dybdeangivelser. Dette gjelder isa-r strekningen langs kysteis fra Angmagssalilidistrilitet riordover li1 Scoresby Sund i et 60- 100 nautiske mil bredt belte. Dybdeforholdene langs Syd~stgrønlands kyst fra Angi~lagssaliitd~istrilitetog sydover er angitt ved meget få lodd- skudd. Ganske nar kysten langs hele Sydøstgrønland mangler dybde- angivelser helt. Dette gjelder også fjordene. Det kan i denne forbin- delse også rtevnes at selve landets konturer på flere strekninger ikke er ~inialttigepå de nuv~reridesjokarter, mei1 kuil sliis~e~riiessiginritegnet, og noiaktig oplodning kan således ikke foretas før liystens landkonturer er riktig avsatt. I de seilere år er farvannet blitt hyppigere besnkt av ekspedisjoner. med videnskapelig formål, både norske og utenlanclslte. Fig. 3. Kapp Lovenorn. Litt nord for Umivik. Fot. forl. I 1929 deltok Trygve Braarud og Joh. T. Ruud i en fangstekspedi- sjon til Danmarlisstredet (som av norske fangstfolk benevnes »Stredet<O inecl selfangeren SIS »Ost«. De fikli under fangsten anledning til å samle planktonprover i forbindelse rned hydrografi inne i selve drivis- områ~det. Mecl ?>0st«blev »The Kangerdlugsuali Deep« påvist. Dette dyp laper ut fra Kangerdlugsuak eller Storfjorden og benevnes i clet følgende som »Storfjorddypet«. Den teo~isoin tidligere var fremholdt av Nansen og Ilelland-Hanssen, nemlig at der måtte vzre en